�Nr. 42014

Nr 4, desember 20�4 Årgang 33

– dyrker kunnskap og inspirasjon

6-23Tema:foredling

Gjødseltilkorn Side 30

Plantevern Side 24

Påmelding innen 18. desember www.matnavet.eventweb.no

Hovedtema dag 1: Protein i grovfôr og grovfôrkvalitet

Hovedtema dag 2: ku-kalv prosjektet, klauvhelse og økonomi

For fullt program og pris se

www.nlr.no Kontaktperson Eva Pauline Hedegart, +47 417 89 890

Velkommen til nasjonalt økomelk—seminar og avslutning for forskningsprosjektet FORUT

3Nr. 42014

Andre artikler24 ........................ Plantevern tillatt i økologisk landbruk28 ............................................Kontroll over kjølmarken30 .................................................Gjødselmidler til korn34 ........................Knerevehale likar ikkje god agronomi35 ..........................................Åkerbønner prøves i nord36 ........................................... Skjødsel av kystlynghei

Leder ............................................................ 5Tema foredlingPresser epler på Frosta .............................. 6Ost ga jobb til to.............................................9Bymejeriet som reddet bygda .....................�0Grønt, økologisk og ekte .............................�2Vikja - der dyrevelferd tel mest .......................... �5Den “rette prisen”.........................................�8Norges ledende økologiske meieri ..............20Bidrar med hjelp og kompetanse .................22

Innhold

3Nr. 42014

Medlemsblad:Lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving med økologisk rådgivingstilbud.

Utgiveradresse: Økologisk Landbruk SA, Århusveien 191, 3721 SkienTlf: 952 08 633hege.sundet@nlr.no

Ansvarlig redaktør: Hege SundetRedaksjon: Rådgivere i medeiende lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR)

Utgivelser og pris:Bladet kommer ut med 4 nummer i året. Medlemmer i medeiende enheter i NLR kan abonnere gjennom lokal enhet. Andre kan abonnere direkte via redaksjonen for 390 kr/år.

Layout: Rønnaug MonaTrykkeri: Synkron Media AS , miljøfyrtårn.

Stoffrist nr 1-2015: 19. januar 2015. Opplag: 2.100

Annonsepriser (kr): Farge 1/1 side: 60001/2 side: 40801/4 side: 24001/8 side: 1500Adresseside kr/år 1500

Beitetrykk - ei kontinuerleg vurdering ..........40Smånytt og Nytt fra Oikos............................43Ny planteskole med flerårige nyttevekster.. 44Brenn for at økobonden skal lykkast ...........47Nytt frå Bioforsk ...........................................48Viktige adresser ...........................................50Redaksjonen................................................47

Framsidebilde: Øyvind Lerenhttp://okologisklandbruk.nlr.no

4 Nr. 42014

Bli med på en økologisk

satsing i Norge!

Oikos – Økologisk Norge er organisasjonen for alle som ønsker å få fart på den økologiske satsingen i Norge. Nå trenger vi alle de medlemmer vi kan få. Den nye politiske situasjonen i Norge krever en sterk organisasjon, skal vi klare å dreie utviklingen i en økologisk retning.

I tiden som kommer vil Oikos fronte produsentenes sak overfor politikere og myndigheter, gjennom jordbruksforhandlinger og i næringa. Det er bare Oikos – Økologisk Norge som utelukkende taler øko-produsentenes sak overfor dem som bestemmer her i landet. Vi gjør også mye mer for den økologiske utviklingen, les om det på www.oikos.no. Bli medlem selv, og verv dine venner og kjente som medlemmer!

Som medlem får du Ren Mat fire ganger i året. Vi tilbyr også nyhetsbrev på e-post: Du kan abonnere på Økonytt, om du vil følge med på hva som skjer på området; på Oikosnytt om du vil vite hva som skjer i organisasjonen; og på Landbruksnytt om du vil vite hva vi gjør for næringen. I nyhetsbrevene blir du invitert til å gi inspill og delta på arrangementer. Og aller viktigst: Du støtter arbeidet for en økologisk framtid i Norge!

Er du abonnent på Økologisk Landbruk, tilbyr vi deg medlemskap i Oikos ut 2013 og hele 2014 til kun 270,- inkl. Ren Mat (ordinært medlemskap 365,-/år).

Studenter, pensjonister og lavtlønnede 250,-/år medlemskap (inkl. Ren Mat)Husstandsmedlemmer 150,-/år medlemskap (uten Ren Mat)Støttemedlemskap for institusjoner 1.000,-/år medlemskap (inkl. Ren Mat)

MeLd deg iNN på www.oikos.no, eller send en e-post til info@oikos.no.Du kan også ringe 24 12 41 03, eller skrive til Oikos – Økologisk Norge,Engebretsvei 3, 0275 Oslo.

Oikos – Økologisk NorgeEngebrets vei 3, 0275 Oslo

Tlf. 24 12 41 00, Fax 24 12 41 01info@oikos.no, www.oikos.noVELKOMMEN SOM MEDLEM i OIKOS – ØKOLOGISK NORGE!

KAMPANJETILBUDBIL MEDLEM I OIKOS

5Nr. 42014

leder

Mer lokal verdiskapingDette nummer har tema foredling av lokalmat og lokal verdiskaping. Flere av oss som jobber med kompetanse rettet mot lokalmatprodusenter har sett den positive utviklingen som har skjedd de siste årene på nært hold. Det skjer mye rundt omkring i landet, og som vi ser i dette nummeret satser mange på videreforedling av frukt og bær, korn, melk og kjøtt.

Foredling krever mye av den enkelte produsent, og det er et stort behov for ulik kompetanse. Vi som jobber i de fem ulike matnavene i Norge kan bidra med kurs og kompetansetiltak med midler fra Lokalmatprogrammet. I tillegg sitter Innovasjon Norge lokalt på midler som skal støtte enkeltprodusenter og sammenslutninger av produsenter som vil i gang med videreforedling av lokalmat.

Det er en stor jobb som gjøres av de lokalmatprodusentene som satser. De skal både være produsenter av trygg mat, de skal være produktutviklere, markedsførere, selgere, de skal sørge for god logistikk ut til de som selger varene og være leveringsdyktige. Mange roller skal fylles som bønder vanligvis ikke har hatt ansvar for tidligere.

Hva kreves for å satse videre på lokalmat og lokal verdiskaping? Hvordan kan vi bygge dette sterkt framover? Jeg mener det er helt avgjørende å satse på kompetanseheving både mot de etablerte produsentene, i tillegg bør dette inn i landbruksutdanningen. Dette tilbudet har mange av landbruksskoler i Sveits, Østerrike, Frankrike og Tyskland. De ser det som viktig at unge lærer mer om både foredling og entreprenørskap knyttet til mat og matproduksjon.

Et annet området det er viktig å satse på er kompetanse på ulike samarbeidsløsninger. For å bli sterke må vi samarbeide. Her er det mange muligheter både når det gjelder markedsføring med samarbeid om felles brosjyrer og felles profilering. Vi finner også ulike typer samarbeid mellom produsenter og foredlingsbedrifter noe som er

vanlig sørover i Europa der osteprodusenter produserer ost på setrene eller gårdene sine, men selger dem gjennom fellesmeieriet nede i bygda. Det samme skjer på kjøtt der samarbeid med lokale slaktere er viktig. Nysamvirke er en spennende ting der flere bønder går sammen og både driver produktutvikling og produserer, markedsfører og selger sammen.

Satsing på lokal verdiskaping knyttet til matproduksjon, servering og utvikling av spesialiteter er målet med Lokalmatprogrammet. Her finnes mange muligheter - men en ting er sikkert- og det er at vi som økologiske bønder må sørge for at mer av verdiskapingen skjer lokalt.

Da kan bøndene også i framtida sitte igjen med en inntekt de kan leve med.

Foredling krever mye av den enkelte produsent, og det er et stort behov for ulik kompetanse.

Rita Backer Natvigstyremedlem

6 Nr. 42014

tema

Presserepler

Frosta er jo kjent som «Trondhjæms hage» med lange tradisjoner innen produksjon av frukt, bær, grønnsaker og veksthus. På et lite småbruk bakenfor de flate grønnsaksområdene, er det stor aktivitet om dagen med eplepressing, og flere planer er i gjære.

Toril Skogaker Holm | Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag

Småbruket til Anne Grete og Per Arne Myraunet ligger nesten i sjøkanten med nesa vendt mot nord, men det er gode vekstbetingelser for hagebruk i dette området. Det er en fornøyelse å dra langs sjøkanten en fin sommerdag og se på de flotte åkrene og vekstene. Årsaken til at jeg tok en tur dit på denne tiden av året, var å se hva de gjør med alle eplene. Per

Arne Myraunet har nettopp kommet i gang med en økologisk fruktproduksjon hvor både epler, pærer, plommer og kirsebær er representert. Fra før har han produksjon av jordbær og bringebær som foreløpig er konvensjonelle.

Inspirert av TV Ideen til å etablere en fruktproduksjon kom etter flere program på TV og at andre produsenter i området begynte å snakke. Både Per Arne og kona Anne Grete var

påFrosta

Anne Grete og Per Arne Myraunet har etablert presseri for frukt. På sikt har de planer om å lage en rekke produkter av frukt og bær. Alle foto: Toril Skogaker Holm.

7Nr. 42014

interessert i å starte foredling av fruktene, og det ble søkt råd hos produsenter i området. I 2011 bestemte de seg for å satse, og søkte om oppstartmidler gjennom et lokalt næringsfond. Svaret var positivt og det ble etablert et fruktareal i løpet av 2012. Mer kompetanse fikk de gjennom kurs og markdager.

Leiepressing i oppstartenSamtidig var det viktig å komme i gang med foredling, og det ble kjøpt inn diverse utstyr. Ettersom frukttrærne på gården var såpass unge med lite frukt, startet de med leiepressing. Og det har vært meget vellykket, spesielt etter et godt fruktår i Trøndelag. I fjor ble det bare halv sesong ettersom alt var nytt og de manglet noe nødvendig utstyr.

Er i utviklingsfasen I dag begynner de å bli mer kjent med produksjonen og ser hvilke behov som er der. Lagerrom for emballasje, kjølerom for fruktene, eget knuse-, raspe- og presserom og eget mottaksrom hvor alle opplysninger om leietaker skal være lett å finne i en mottaksprotokoll. Ferdige produkt trenger ikke kjøling og vil bli satt inn i et avkjølingsrom hvor også utleveringa skal gå effektivt etter hvert. Utstyret for å knuse eller raspe opp frukta har forholdsvis stor kapasitet, men det mangler innmatingsopplegg for frukta. Det blir slitsomt å løfte og tømme eplene opp i matingskoppen. Likeså må eplene være vasket på forhånd, noe som tar ekstra tid. Det er kjøpt inn et nytt og større utstyr med egen vaske- og løftelinje som vil bidra til en effektiv mating og knusing av frukta, uten tunge løft. Man må fjerne litt av taket for å få den inn i presserommet, så den blir ikke aktuell før neste år.

Planlegger å utvide Hele bygningen skal bygges om for å få plass til produksjonene. Alle behov og ønsker blir skrevet ned, og nye planer

er på vei. Det skal bli mulighet for å øke produksjonen og samtidig utvikle nye produkter innen frukt. Det kan også bli snakk om bær og grønnsaker. Både Aroniabær og rabarbra er med i planene.

En god start I år har det vært ekstra travelt på grunn av en flott sommer med masse sol og masse frukt. Alle presseri har hatt mer enn nok av råvarer, så da ble det mange henvendelser fra folk langt sør i fylket, i tillegg til de nærmeste bygdene på Innherred. De regner med at de har presset ca ti tonn i høst. Rutinene er på plass. De presser tre dager i uka, og pakker og leverer ut produkt to dager. I tillegg er det masse utstyr som må kontrolleres og vaskes. Det må bestilles mer emballasje og nytt utstyr etter hvert som det slites. Alt dette blir registret i en egen bok, slik at det er lettere å ha oversikt over alle gjøremål.

Flere produkt etterhvertEplene står høyt i kurs i markedet og hos Per Arne og Anne Grete. 90 prosent av fruktene som har blitt presset er epler. I tillegg til foredlinga skal gårdens areal også tas vare på. Det skal plantes flere frukttre, blant annet sjølpodede tre av både epler, pærer og plommer. Etter hvert blir det også produkt av pære, kirsebær og plomme. Syltetøy, marmelader, geleer og hermetisering er med i planen. De har også prøvd å tørke epleskiver som selges som eplesnacks. Anne Grete har også tenkt på konfektproduksjon, og har alt deltatt på kurs for å lære mer. I tillegg til frukt vil det også utvikles produkt på rabarbra, Aronia og de andre bærslagene.

GårdsbutikkI forbindelse med frukt- og bærhagen er det kjøpt inn noen bikuber. Honning vil etter hvert bli et viktig produkt. Dessuten er restene etter pressinga av fruktmassen et interessant produkt. I dag er det masse ting å ta tak i og masse spørsmål som skal besvares. De fikk etablert en liten gårdsbutikk for noen år siden i forbindelse med bær- og fruktproduksjonen på gården. I fjor ble den utvidet med litt juice og syltetøy, og i år blir det i tillegg honning. Det blir spennende å se de neste årene. Kreativiteten er stor og to hoder jobber bedre enn ett. Det har Anne Grete og Per Arne Myraunet bevist. Lykke til videre!

Fakta► 25 dekar fulldyrka areal og

noen dekar innmarksbeite.► Leier to dekar inntil gården.► Ett dekar med bringebær

«Glen Ample», ett dekar med «Veten» og andre forsøksbærsorter.

► Fire dekar jordbær, resten av arealet er til frukttrærne.

► Gjødsel fra kylling- og grisbønder i området.

► Leier ut hytter.

8 Nr. 42014

tema

Eplepressing – trinn for trinnmengder fra de som kommer med lite frukt. Undertegnede fikk en smak av «James Grive»- eplejuicen og den smakte veldig godt og søtt, uten noen form for tilsetningsstoffer.

Tapping Etter pasteurisering blir juicen tappet på flasker eller i bag. Mange vil ha flasker, mens andre foretrekker Bag in Box. Det er ønskelig med et samarbeid mellom flere ved bestilling av emballasje. Etter tappinga blir flaskene og bagene lagt i kasser og satt til avkjøling på lageret. Det er behov for et eget rom for avkjøling, men foreløpig har det gått bra ettersom mengdene er små. Leietakerne kontaktes fortløpende etter hvert som juicen er klar og de fleste er raske med hentinga.

Arbeidsrutinen er slik at leietakeren tar kontakt, enten via mail, telefon eller direkte på gården. Eplene blir samlet i IFCO-kasser, grønne plastkasser, for lett å kunne stables inn på kjølelager. Alle opplysninger om leietaker blir notert, og det blir notert hvor mye frukt hver enkelt har med. Plasseringa av kassene viser rekkefølgen etter bestilling. Antall flasker eller bager som ønskes, blir også notert.

Vask og avskjær Før knusing blir alle fruktene kontrollert. Stygge partier blir skjært bort og frukta blir overført til et vaskebad. Deretter går den over i knuseverket, som kan klare inntil 800 kilo per time. Men så fort går det ikke, da det vanligvis knuses mellom 800-1000 kilo per dag. Denne kapasiteten bør økes med det nye utstyret. Det som tar mest tid er kontrollen og skjæretida for å fjerne dårlige partier, noe som oftest er på nedfallsfrukt. Per Arne ønsker at mesteparten av fruktene blir høstet på treet. Det tar også masse tid hvis det er små mengder. Noen har bare 15-20 kilo frukt med seg, mens andre har opptil 300 kilo. Det bør være minimum 40 kilo frukt, men mest ønskelig med 100-300 kilo.

Massen presses Etter knusing og rasping går massen over i pressa. Hvis det er rikelig med saft i massen, vil det også bli bra med juice. Gammel frukt og overmoden frukt inneholder mindre saft enn nylig høstet moden frukt. Massen blir lagt på et klede, som er plassert i en firkantet form, og dekkes til. Det er fem til syv cm tykt lag med masse før neste form blir plassert oppå. Samme prosedyre gjentas og pressa kan ta opptil ti lag. Det er meget viktig å være nøye ved denne arbeidsoperasjonen, ellers kan det bli feil i trykket. Når alt er klart, kan man gå ut eller ta en kopp økologisk kaffe, da pressinga tar fra 15- 30 minutt.

Pasteurisering Safta blir samlet i et kar under pressa. Derfra blir safta pumpa gjennom en slange direkte til pastaurisøren som holder ca 72 0 C. Per Arne har anskaffet to pastaurer for å imøtekomme markedet. Den store er på 125 liter, mens den minste er på 25 liter og beregnet på små

Først renses og vaskes eplene. Så løftes de over i maskinen som knuser og rasper. Så flyttes massen over i pressa. Eplesafta pasteuriseres på ca 72 grader før den tappes på flasker eller poser.

Nr. 42014

toril.skogaker.holm@nlr.no

9Nr. 42014

OstgajobbtiltoPå Derinngarden i Eide kommune har Othild og Asbjørn Tjugen nå 12 års erfaring med å foredle melk fra egne kyr. Nå fungerer det godt i forhold til både økonomi og fritid. De yster av upasteurisert melk og lager hvitmuggoster og kittmodnet ost.

Maud Grøtta | Landbruk Nordvest SA

De deltok på en studietur til Tsjekkia for å få ideer, men aha-opplevelsen kom ved et besøk hos Gangstad gårdsysteri på Inderøy i 1999.

Kurs og eksperimenteringOthild deltok på flere ystekurs og begynte å eksperimentere i melkerommet. Spesielt viktig var ystekurset ved Åsbygdens naturbruksgymnasium i Sverige og kurs i melkeforedling arrangert av Matnavet ved Sogn jord- og hagebruksskole. Hun gikk også en etablererskole som ble arrangert i Møre og Romsdal.

Startet i vaskekjellerenI 2003 startet den første salgsproduksjonen. Vaskekjelleren ble gjort om til ysteri og fikk godkjenning fra Mattilsynet. Ystingen foregikk her i tre år parallelt med planlegging og bygging av eget ysteri. Fjøset ble samtidig utvidet slik at de nå har 12-13 kyr. Ysteriet som stod ferdig i 2006 er bygget helt inntil fjøset og inneholder også butikk og et mindre møte- og selskapslokale. Jordvarme sørger for oppvarming og avkjøling av lokaler, samt forvarming av varmtvann til ysteri og fjøs.

Flere bein å stå påDet var nødvendig å ha flere inntektskilder for å bygge opp ysteribedriften; fortsatt melkesalg til TINE, sommerturisme med seng & frokost, gårdsbutikk og servering ga sammen med ostesalget et utkomme til å leve av. Etter hvert som ystingen ga mer overskudd ble de mindre avhengige av turisme og servering og trappet ned dette til fordel for mer fritid.

Har nådd ønsket nivåDe har nå nådd ønsket nivå i produksjonen, 1/4-1/3 av melkeproduksjonen blir foredlet på egen gård. Dette gir en inntekt til å leve av og arbeidsmengden er overkommelig. Produktene er flere hvitmuggoster, kittmodnet ost, kremost og yoghurt. De største kundene er hoteller, restauranter og spesialbutikker. Noe selges også fra egen gårdsbutikk og dette salget er stigende.

Upasteurisert melkAsbjørn og Othild valgte å lage ostene

Othild og Asbjørn Tjugen ønsket å leve av gården og ha arbeidet sitt hjemme begge to, det fikk de til ved å foredle en del av melken selv.

Servering har vært et ekstra bein å stå på, men er nå trappet ned til fordel for mer fritid.

Utgangspunktet var en økologisk drevet gård med åtte kyr og en melkekvote på 40.000 liter. Asbjørn og Othild var på utkikk etter en måte å drive gården på slik at begge kunne ha jobben sin hjemme.

Ysteriet på Derinngarden sto ferdig i 2006. Første etasje rommer ysteri, lager, butikk og kontor. I andre etasje er det kjøkken og selskapslokale. Alle foto: Øyvind Leren.

�0 Nr. 42014

tema

sine av upasteurisert melk fordi de ønsket å ha et mest mulig naturlig produkt der melkens bestanddeler er inntakt. I tillegg er det energibesparende. De opplever i økende grad at en del kunder er opptatt av denne kvaliteten ved produktene.

SuksessfaktorOthild framhever Bondens Marked som den viktigste suksessfaktoren. Timingen var svært god, Bondens Marked kom i gang samme år som de begynte å yste. Dette var en svært viktig salgskanal i mange år. Det ga mulighet for å komme inn på markedet i oppstartfasen, og her fikk de kontakter og viktige tilbakemeldinger på produktene. Nå deltar Othild bare på noen få store markeder i året, slik som Matfestivalen i Ålesund og Matstreif i Oslo. Her er det godt salg og det er viktige arenaer for å møte innkjøpere og kokker.

UtfordringerFørst lå utfordringen i å utvikle produktene og å finne ut av marked og salgsmåter. Deretter kom alle de andre tingene; etiketter, merking, design, logo, hjemmeside, brosjyre, strekkoding, betalingsterminal og nye krav til internkontroll. Det tok noen år å få alt dette opp å gå. Det er veldig deilig nå når dette er på plass, sier Othild, vi er på en måte tilbake der vi startet med å fokusere mest på produktene.

maud.grotta@nlr.no

Bymejeriet som

I oktober dro produsenter og prosjektledere fra Trøndelag og Vestfold til Jämtland for å se hva som skjer med den økologiske melka på den andre siden av grensa. I en liten svensk bygd så vi at foredling og lokal verdiskaping kan bety være eller ikke være for både bonde og bygd.

Rita Backer Natvig | Prosjektleder «Videreforedling av økologisk melk i Trøndelag»

mye av melka ute i distriktene tidlig på 90-tallet. Selv Offerdalen som tidligere hadde den tetteste kubestanden i hele Sverige, har måttet gi etter og bøndene har blitt tvunget til å slutte.

Meieriet i ødelandet Etter milevis kjøring i landskap uten landbruk ble vi oppkvikket av synet av kyr på beite. Vi hadde nådd bygda Skjärången, første mål på turen. Her fikk vi høre historien om byråkratene i Østersund som hadde gitt opp landbruk og verdiskaping i distriktene, men der bygda Skjärången med to ivirige gårdsbrukere i spissen, nektet å gi opp.

Tøff start Tor og Roland Norrmann i Skjärången overtok en ku- og geitgård i bygda på 80-tallet og begynte å arbeide for å etablere et meieri i bygda, da Arla sluttet å hente geitemelka. Bymeieriet ble etablert i 1999. Tor forteller at det har vært tøft i perioder. Først i etableringsfasen for å få byråkratene i Østersund til å tro på prosjektet og senere med utvikling av både meieriet og kundemassen. De har hatt god støtte i Eldrimner, et nasjonalt senteret for lokalmat og håndverkmessig tilverket mat i Sverige. Her har de kunnet gå kurs og fått rådgivere fra inn- og utland som har bidratt med ny kunnskap og inspirasjon.

MiljøprofilBymeieriet var kravgodkjent i ti år. Men etterhvert ble det for kostbart å opprettholde kravgodkjenninga og meieriet har isteden satset på en klar miljøprofil. De bruker ikke sprøytemidler eller kunstgjødsel, og jobbet aktivt for å ta vare på kulturlandskapet.

Ost gir arbeidsplasser Tor og Roland har sammen med sine sambygdinger klart å skape 25 arbeidsplasser i bygda. 19 av disse er

reddetbygda

I 2013 ble Tor Norrmann kåret til årets mathelt. Alle foto: Hege Sundet

Fra Stjørdal gikk turen grensa til Sverige til Jämtland og et stadig mer gjengrodd landskap. Vi merket fort forskjellen fra Norge til et landbruk der sentrale områder er prioritert og hvor Arla sluttet å hente

Asbjørn har hovedansvar for grovfôrproduksjon og dyrehold.

��Nr. 42014

knyttet til meieriet. De lager 30 ulike typer kuost og geitost. Hvit- og blåmuggoster, kittoster, harde oster og getost som selges til 300 kroner per kilo i Jämtland og det dobbelte i Stockholm. I tillegg lager de tjukkmjølk og yoghurt. De ønsker nå å satse mer på salg av ferskmelk, som er et produkt som virkelig tar av i Sør-Europa.

Lokal verdiskaping Meieriet ble bygd stort for å kunne ta vare på melka som var i området og dermed ta vare på verdiskapingen lokalt. Dette ble en positivt utvikling for bygda og for Tor og Roland som satset mye i meieriet og med bygging av nytt kufjøs på gården.

Mer for melka Gårdene som leverer melk til meieriet i dag har til sammen 500 geiter og 60 kyr. Bymeieriet videreforedler ca 850 tonn med melk i året. Av dette er 400 tonn geitmelk og 450 tonn kumelk fra Jersey-kuer. Produksjonen i meieriet har vokst mye de siste årene. Melkeprisen har vært veldig dårlig i Sverige og meieriet betaler

en krone mer til bonden enn den prisen bonden får andre plasser.

Snudde trenden Fra å være en bygd med fraflytting har Tor og Roland sammen med bygda nå klart å snu trenden og de ser at ungdom kommer tilbake og vil satse og etablere seg i området. Utfordringen er å få banken til å tro på at bygda er noe å satse på. Vi kom hjem med ny inspirasjon og med en følelse av at det går an å få til ting hvis man virkelig vil, og får folk med på laget og tør å satse!

rita.natvig@ntfk.no

Tor og Roland har sammen med sine sambygdinger klart å skape 25 arbeidsplasser i bygda. 19 av disse er knyttet til meieriet.

Om prosjektetProsjektet «Videreforedling av økologisk melk i Trøndelag» er et delprosjekt under Foregangfylke for økologisk melk Trøndelag og har fått midler fra SLF Mål ► Å utvikle og øke kompetansen og interessen for foredling, produktutvikling og forbruk av lokal økologiske melk i Trøndelag ► Mobilisere og bygge nettverk ► Utvikle former for samarbeid mellom produsenter, meierier og gårdsysterier ► Bygge opp kompetanse på foredling, produktutvikling og samarbeid ► Samarbeide med kokkemiljø og storhusholdning om utvikling av produkter.

Få starthjelpMatnavet på Mære har ansvar for oppfølging og koordinering av fagkompetanse til lokalmatprodusenter i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.Mer info http://maeremat.noDet er fem Matnav i Norge: - Bioforsk i Tromsø - Sogn Jord- og hagebruksskole - Nofima i Stavanger - Nofima på Ås

På Skjärvången bymejeri produserer de minst 30 ulike ostetyper av ku- og geitemelk.

�2 Nr. 42014

tema

Grønt,økologiskog

Stina og Sigbjørn Lorås Hessaa har flytta heim til hans odelsgård på Agder for å drive økologisk. Stina, som er fra Trondhjem by, meldte seg raskt på næringsutviklingskurset som NLR Agder arrangerte i fjor. Med nyfødte Storm i bagasjen pendla ho trofast fra Trondheim til Agder i et år for å følge kurset Næringsutvikling på gården.

Inger Birkeland Slågedal | Norsk Landbruksrådgiving Agder

Målet med næringsutviklingskurset var å avklare og utvikle idéer for å drive gården Homme der Sigbjørn vokste opp, og forretningsplanen som ble presentert på slutten av kurset inneholdt mye spennende. De fikk også Økologisk førsteråd underveis, og gården var innmeldt i Debio før de flytta inn. I den lille bygda Hægeland holder nærmeste nabo på med økologisk melkeproduksjon, så helt revolusjonerende er det ikke, men paret har mange spenstige planer for drifta som så langt teller 62 vinterfôra spælsau, samt to dølahopper og et føll. I dette intervjuet med Stina får vi høre hvordan familien er i ferd med å realisere sine drømmer og planer.

- Hvordan står det til på Hægeland, Stina?Vi er en familie på seks - far Sigbjørn, mor Stina, Kaia (16), Tiril (13), Trym (4) og Storm (2). Døtrene ble med på flyttelasset i vår, men de har begge flytta tilbake til Trondheim da kulturforskjellene ble for overveldende. Eldstedattera sier

hun kommer tilbake med kjæresten til sommeren. Sigbjørn er vokst opp på gården som han nettopp har overtatt, og vi bor midt oppi oppussing av hovedhuset, mens foreldrene hans bor i kårdelen.

- Hva slags bakgrunn og utdannelse har dere?Sigbjørn har mastergrad i fysisk planlegging og jobber nå som byplanlegger i Kristiansand Kommune. Han har også utdanning innen arkeologi og landbruksmekanikk. Jeg er utdanna automasjonsingeniør, og har i tillegg utdanning innen ballett, teater og fysikk, og for tida tar jeg en mastergrad i kunstfag ved UiA. Jeg har også gjennomført deler av agronomstudiet på deltid, men har tatt en pause i dette, for en rekker jo ikke alt på ei gang.

- Hva er det som gjør at dere satser på økologisk gårdsdrift?Både Sigbjørn og jeg er opptatt av bærekraftig kultur og levesett. Vi har derfor et ideologisk grunnlag for å drive gården økologisk. Vi mener at å drive økologisk er en forutsetning for et bærekraftig landbruk som ivaretar jordas ressurser, og ikke minst for å sørge for

god dyrevelferd. I tillegg er vi opptatt av å unngå giftstoffer og opprettholde næringsinnholdet i maten. Vi er også begge interessert i norsk kulturhistorie og ønsker å formidle historisk og tradisjonelt levesett gjennom gårdsdrifta.

- Sauene kom på plass et år tidligere enn planlagt, hva med melkekyr og ysting?Vi flytta ned til Hægeland 1. mars, og allerede 10. mars, før flyttelasset var i hus, var sauene på plass. Det har vært en tøff sommer, og vi har satt opp kilometervis med gjerder. Vi har hatt ei heftig

ektepå forretnings-planen

Sigbjørn og Stina, her med sønnene Trym og Storm, har store planer for hvordan de skal utvikle gården i årene som kommer, blant annet blir det foredling av gårdens produkter i tråd med vikingenes livsstil. Foto: privat

Homme Gård► Gården ligger på Hægeland i

Vennesla kommune, i Vest-Agder, 230 m.o.h. og 35 km fra kysten

► Gården har 53 dekar fulldyrka jord► 15-20 dekar nokså gjengrodd

beite, og ca 3000 dekar skog og utmark

► Jordart er i hovedsak morenejord, men varierer fra moldholdig sand til myr

Homme Gård► Gården ligger på Hægeland i

Vennesla kommune, i Vest-Agder, 230 m.o.h. og 35 km fra kysten

► Gården har 53 dekar fulldyrka jord► 15-20 dekar nokså gjengrodd

beite, og ca 3000 dekar skog og utmark

► Jordart er i hovedsak morenejord, men varierer fra moldholdig sand til myr

�3Nr. 42014

læringskurve i forhold til saueholdet med snekring av fjøs, reparasjon av tak og så har vi satt i gang oppussing av huset. Planen på sikt er å bygge nytt sauefjøs og legge til rette for fem-seks melkekyr og ungdyr i det gamle fjøset, og starte eget ysteri, men vi kjenner at vi må gi oss selv litt tid så vi ikke jobber oss i hjel. I tillegg vil vi ha noen få høner, samt litt grønnsaker og bær.

- Hva slags planer har dere for utvidelse av gården?Vi planlegger å dyrke opp Storemyr som har vært dyrka før, samt nydyrke et

område nede ved elva, så da er vi oppe i omkring 80 dekar dyrka mark. Vi håper å få leid noe mer jord, for det er dyrt å kjøpe fôr. Målet er at jeg skal jobbe fulltid på gården mens Sigbjørn skal jobbe rundt 50 prosent. Litt hjelp vil vi nok få fra de store døtrene og svigerforeldrene i perioder. Sigbjørns far, Torkjell, la ned gårdsdrifta i 2001. Han hadde da 12 melkekyr og drev skogen i tillegg. Jorda ble brukt til grovfôr og korn, og alt ble drevet konvensjonelt. Før vi overtok var skogsdrifta satt bort og jorda utleid, og beitene har ikke vært i bruk på nesten 50 år, så her er en stor ryddejobb å gjøre.

- Interessen for historie, og spesielt vikingtida, er stor – hva skjer på denne fronten?Vår visjon er å etablere Himinborg Vikingtun, men navnet er ikke endelig bestemt. Drømmen er å bygge et vertshus i vikingtradisjon, og vi vil jobbe med oppstart av dette etter hvert som vi får drifta opp og gå. Det har i tidligere tider stått et vertshus på eiendommen for folk som kom vandrende langs fjellmannsvegen fra Setesdal mot kysten for å selge bufe og handle. Målet er å bygge et vertshus på samme sted og kombinere det med besøksgård, samt kunst- og håndverksaktivitet både tradisjonelt norsk slik de gjorde i vikingtida, og mer moderne med musikk, kunst og teater. Vi vil begynne i det små med kursaktivitet innen vikinghåndverk. I år har vi prøvd oss på salting og tørking av fenalår og pinnekjøtt. Hvis dette går bra, blir det mer produksjon neste år. Saueulla får vi spunnet for å selge garn, og vi har tatt tilbake mange skinn. Det blir spennende å se hvor mye vi kan få omsatt av dette, og etter hvert håper vi å få solgt en del ull gjennom kurs i spinning og plantefarging på gården.

NUG – fra idé til planNæringsutvikling på gården (NUG) er et program for landbruksbasert næringsutvikling som tilbys av NLR i samarbeid med Norges Vel. Målgruppa er gårdbrukere som vurderer å utvikle eksisterende drift og starte ny virksomhet i landbruket. Kursprogrammet skal gi en forståelse av hvordan en kan utvikle et bruk ut fra markeds- og bedriftsøkonomisk helhetstenkning, og målet er å lede deltakerne gjennom prosessen fra forretningsidé til forretningsplan. Dette innebærer kartlegging av ressursene på gården, både de menneskelige og de jordiske, drøm og visjon, kjerneverdier, idéer og mål, analyser av styrke og svakheter ved idéene, nettverk, marked, budsjett, framdriftsplan og risikoanalyse som grunnlag for driftsplan og tilskuddssøknader.

I sommer har de satt opp kilometervis med gjerder. Trym og Storm tar del i det som skjer. Foto: privat

�4 Nr. 42014

www.vestfold.norgesfor.no

- økologisk kraftfôr til alle husdyrgrupper

- kjedens produsent av økologisk kraftfôr

- mottak av økologisk korn hele året

sine kontaktpersoner på- økologisk fôr er Steinar Solum 905 64 211og Hilde Faaland Schøyen 913 71 736

eller din nærmeste Norgesfôr-bedrift for informasjon om vårøkologiske produksjon, produkter og levering

Se www.vestfold.norgesfor.no - eller ring 03158vedrørende produkter, priser og betingelser

Norgesfôr VestfoldmølleneVestfoldmøllene AS, 3158 ANDEBU - Telefon 03158 - post@vestfold.norgesfor.no

tema

- Dere har mange planer og har hatt en aktiv start, men dere har ikke blitt skremt?Det har vært et utrolig spennende og lærerikt år så langt, og fint å se at gården livner til, selv om det har vært enormt arbeidskrevende. Av og til har jeg vært så sliten at jeg ikke orker tanken på å gå ut, men når jeg først står i fjøset og hører lyden av fornøyde sauer som tygger, så er det fantastisk avslappende. Det nytter ikke å stresse i fjøset, en må bare senke skuldrene og ta den tid det tar. Vi har nok blitt litt mer realistiske også i løpet av dette halvåret. På NUG-kurset fikk vi høre at det er lurt å ikke gjøre alt på ei gang, og roe ned og ta en ting om ganga. Det var både inspirerende og lærerikt å delta på dette kurset sammen med andre i en liknende situasjon. Framdriftsplanen er vesentlig slakket ned på, selv om målene i hovedsak er de samme. Vi vil nok prioritere å leie inn litt ekstra arbeidskraft etter hvert for å begrense mengden «mannfolkarbeid» på Stina en smule, og gi rom for å kjøre noen

De har foreløpig 62 vinterfôra spælsau på gården. På sikt har de planer om kursaktivitet for å lære bort å foredle produktene fra dyra. Foto: privat

kunst- og teaterprosjekter parallelt med gårdsdrifta. inger.slagedal@nlr.no

�5Nr. 42014

Vikja

Vikja er eit lite slakteri i Vik i Sogn. Verksemda kom i gang takka engasjerte bønder som har tru på lokal og økologisk produksjon og som meinar at spesielt dyrevelferd må takast på alvor. Difor bør det satsast på fleire lokale småslakteri.

Christian Zurbuchen | Økoringen Vest

dei økologiske dyra inn i det industrielle systemet, noko som i mange høve inneber lang transport av dyra til rasjonelt drevne store slakterianlegg. Slakteriet skulle vere eit tilbod til både økologiske og konvensjonelle bønder i Vik. Utfordringane med tanke på dyreetik er jo dei same.

Opplæring og kurs Parallelt med etableringa av slakteriet måtte bøndene sette seg inn i dei praktiske sidene av slakteridrifta og det vart studieturar og kurs i både inn- og utland. Foredlinga av kjøtet, utvikling av produkt og marknadsføringa var ei stor utfordring og uvant for bøndene. Å få tak i fagleg dyktig arbeidskraft

–derdyrevelferdtelmest

Interesserte kundar kan følgje med i produksjonen gjennom ei glasrute. Alle foto: Christian Zurbuchen.

Ideen om eit lokalt slakteri i Vik byrja å bli konkret når Sognekraft - det regionale elektrisitetsverket i Midtre og Indre Sogn - skulle selje ein trafostasjon

sentralt i bygda. I 2002 kjøpte fem bønder i fellesskap dette bygget og skipa eit selskap med namnet Trafokjøt DA. Trafostasjonen og tomta var ei relativ rimeleg investering, og mykje av oppussinga av bygget skjedde i form av dugnadsarbeid. Men da maskinar, kjølerom og anna teknisk utstyr skulle på plass, vart det straks større utgifter og det vart etablert eit AS med namnet Vikja AS.

Ideen bak Vikja Dyreetikk og -velferd står sentral i dette vesle slakteriet. Dei involverte bøndene reagerte på at ein skulle drive økologisk og skånsam med jorda og dyra på garden, men når det kom til slakting så skulle også

�6 Nr. 42014

tema

er også ei stor utfordring. Det er få som er interessert og opplært i småskalaslakting, på den andre sida er det dyrt å ha spesialarbeidskraft i arbeid i eit høgkostland som Norge. Første slaktinga skjedde i oktober 2006 og kassaapparatet var på plass første desember i 2006. Frå 2007 har det vore ordinær drift .

Krevjande Etter ein del driftsår kan ein konkludere at hovudutfordringa ved etableringa av dette slakteriet nok var at korkje bønder eller folk frå rettleiinga hadde greie på spørsmåla som kom opp i samband med ei slik satsing. Verksemder i denne storleiksorden vart rett og slett ikkje lenger etablert i Norge i denne perioden. At Vikja også skulle rette seg mot ein heilt anna marknad enn dei store aktørane gjer, var ei ekstra stor utfordring. I mellomtida har det skjedd mykje på dette området, og mellom anna har det vore utvikla nasjonale retningsliner for kjøtforedling. Dei er tilgjengelege ved å kontakte organisasjonen ”Hanen”.

Reine kjøtprodukt er Vikja sitt varemerke.

Å finne kundane At dei var pionerar merka eigarane også når det gjaldt å få tak i teknisk utstyr, men ikkje minst når dei skulle få tak i potensielle kundar. Mellom anna vart det kjøpt inn brukt utstyr frå firma som sjølve hadde lite greie på denne type verksemder. Og det tok si tid til å utvikla produkt som var interessante for både produsentane og potensielle konsumentar. Det kravde også ein god del arbeid og engasjement å finne fram til kundane som finn slike produkt interessante, og som er villige til å betale noko ekstra når marknaden elles vert oversvømt av billege og tildels simple varer.

Røynsler etter åtte år I dag står Vikja fram som ei interessant verksemd med særtrekk. 90 prosent av slaktet er i dag økologisk. Vikja har utvikla ei rekkje spesialprodukt. Dei kan stå fram på marknaden med unike produkt, samstundes som dei får omsett alt kjøt frå dyra. Det er eit viktigt økologisk prinsipp at heile dyret vert brukt, ikkje berre dei

finaste delane. Produktspekteret omfattar mellom anna kjøtdeig, pølser, spekepølser, pinnakjøt, pastrami til pålegg med meir.

Reine kjøtprodukt Vikja sel berre reine kjøtvarer av sau, storfe og geit, det vil seie reine kjøtprodukt utan kunstige tisettingar, men også utan mjølk, gluten, og utan svinekjøt eller -feitt. Vikja sin kjøtdeig inneheld heller ikkje vatn eller fosfat. Det viser seg at det er absolutt ein marknad for denne type produkt. Det kan jo vere ein motreaksjon mot den auka industrialiseringa av landbruket elles og mot den auka trenden mot industrimat generelt. Opne grenser, feilmerking, auka antibiotikaresistens, GMO, med meir bidreg til at fleire og fleire er på utkikk etter truverdige alternativ. Hovudmarknaden til Vikja ligg i Bergen, ca. 80 prosent, og det meste går til restaurantar og spesialbutikkar. Hjå nokre restaurantar er Vika eineleverandør.

Subsidiering hjelper industrien Per i dag vert transporten av dyr til storslakteria subsidiert. Det førar med

�7Nr. 42014

seg ei indirekte subsidiering av slaktinga på dei store slakteria, og dermed vert slaktinga i små lokale slakteri som Vikja, Mobilslakt AS, m.fl. relativt sett dyrare. Det som i utgangspunktet var meint som eit positivt tiltak, utjamning av transportkostnadane mellom dei ulike gardsbruka, sler no negativt ut med å gje ei dårlegare dyrevelferd.

Trur på framtida For å kunne tilby fleire kvalitetsprodukt til ein vaksende øko-marknad og for å utnytta slakterikapasiteten betre, har eigarane på Vikja planar om å utvida drifta . Dei er i desse dagar i gong med ein aksje-emisjon og vonar at mange vil vise sin interesse. Initiativtakarane til Vikja AS meiner at dei har vist at det er mogeleg å starte opp og drive eit lite slakteri. Føresetnaden er at ein stolar på seg sjølve og råvarene, og at ein produserar trygg mat etter dagens regelverk.

Kommunikasjon med potensielle kundar var viktig i starten for å utvikla eit produktspekteret som var etterspurt.

Korleis kome i gang med lokalmat?Det er blitt atskilleg enklare å kome i gong no enn da Vikja starta opp. Ei rekkje institusjonar, organisasjonar og prosjekt står klare for å hjelpe deg med tips og rettleiing. Her nokre linkar:► http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/Lokalmat/► http://www.gardsutvikleren.no/?aid=9073707► Regelverket er i dag slik at det er du som i stor grad avgjer korleis du

vil utforme og drive verksemda di så lenge du produserer trygg mat. Jfr. http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/Lokalmat/lokalmat_krav_i_regelverket.12906

► “Norsk Gardsost” har utarbeidd rettleiarar for mjølkeforedling ► “Hanen” har ein tilsvarande rettleiar for kjøtforedling: http://

norskgardsost.blogspot.no/2012/02/prosjekt.html

Våre tips► Lurt å byrja i det små. Før ein investerar i utstyr bør du prøve i liten skala

for å sjå om du trivst med denne type arbeid. Det er spesielt viktig er at ein trivst med salsarbeidet og kontakten med kundane.

► Hugs at før ei vare er seld, så er det berre arbeid og utgifter med ho!► For kjøtforedling vil vi tilrå at du spør slakteriet ditt om å få slaktet

ferdig oppdelt og pakka i retur slik at du kan prøve deg som seljar utan å måtte investere i foredlingsrom, m.m. Eller at du leigar eit godkjent foredlingsrom og foredlar kjøtet sjølv, men da treng du ein del kunnskap.

► Delta på kurs om småskalforedling. Høyr med din øko-rettleiar eller med kompetansenavet i nærområdet ditt, jfr. http://nofima.no/program/lokalmatprogrammet/

christian.zurbuchen@nlr.no Vikja satsar på reine kjøtvarer basert på ein dyreetisk produksjon.

�8 Nr. 42014

Den«retteprisen»Å finne fram til den «rette prisen» ser ut til å vera ei utfordring for dagens bonde. Marknadsføring og prissetting er ikkje ei kvardagsleg øving lengre. Det blir tydeleg når ein følgjer med på landbruksrelaterte sider i sosiale media og ser kor lite betaling enkelte tek for produkta sine.

Alexander Rügert-Raustein | bonde

Eg er ikkje noko økonom, men har gjennom ei årrekkje med sal av kjøt direkte frå gard gjort meg ein del tankar og samla erfaringar som eg ønskjer å dela her. Kva som er «rett pris» er det ikkje noko fasitsvar på. Men det finnast forskjellige måtar å rekna ut og kjenne seg fram til ein pris. Desse vil gje forskjellige resultat som samla sett gjev eit inntrykk av kor prisen kan ligge, og vere ein god peikepinn på kvar den burde ligge.

Dårlege nettråd Råd gitt på sosiale media baserer seg ofte på å gange produsentpris levert til grossist og slakteri med ein viss faktor. Min påstand er at det er eit dårleg utgangspunkt. Produsentprisane i Noreg er låge. Dermed må du gange dei med høge tall for å komme fram til «rett pris», og det kjennast gjerne som urimeleg. Medan den tyske bonden sit att med nær 50 prosent av utsalspris i butikk, har den norske bonden berre i overkant av 20 prosent på direktesal. Da er det openbart at ein norsk bonde må gange produsentpris med fem for å oppnå same resultat der den tyske bonden berre treng å gange med to, og det trass i at matvarer i Noreg er billege med omsyn til lønsnivå samanlikna med Tyskland.

Auke prisen forsiktigEi praktisk tilnærming eg praktiserte dei fyrste åra med grisekjøt frå våre frilandsgrisar, var å auke prisen frå gong til gong med fem kroner per kilo, tre til fire gonger i løpet av eit år i mitt tilfelle. Tanken var å finne punktet der folk reagerer på prisen og takkar nei på grunn

av det. Med Ola Nordmanns ekstreme fokus på billig mat, tok eg utganspunkt i at eg ligg rett viss ti prosent av kundane takkar nei på grunn av pris. Eg har ikkje kome til det punktet enno. Sjølv om eg har auka kiloprisen for ferdig partert vare frå 65 kroner i byrjinga til dagens 135 kroner. Utganspunktet denne gongen var

1,5 gonger vanleg oppgjerspris for vanleg gris pluss slaktekostnad.

Lam som eksempel Etter kvart har eg også prøvd å rekna ut kva prisen burde vere med utgangspunkt i faktiske kostnader. Sjå tabell 1 som er mitt oppsett for lam. Reknestykket kan lett

Det må vere ei målsetting å auke lønsamheita i drifta, derfor er det viktig å finne riktig pris. Foto: Hege Sundet.

tema

�9Nr. 42014

modifiserast til andre kjøtslag. Her har eg teke utgangspunkt i vanleg oppgjer frå slakteriet. Det er det eg som produsent sitt att med ved vanleg levering. Grunntilskot er ikkje med fordi det blir utbetalt via slakteriet også for returlam. Eg har lagt til kostnader for slakting, partering og returtransport til returlammet er på garden klar til utlevering, for å kome fram til kostpris per kilo på 97,50 kroner.

Arbeidstid Deretter legger eg til kostnaden for arbeidstida som går med til å få seld eit lam. Etter mine registreringar, brukar eg ca 45 minutt på kvart lam. Her er det medrekna tid til utsending av e-post og informasjon via sosiale media når me slaktar, vedlikehald av informasjon på websida, registrering av parteringsønskjer, kontakt med slakteriet, utlevering og fakturering. Timesatsen på 500 kroner er tilpassa min bustad på Randaberg, men likevel sett låg samanlikna med timepris i andre yrke. Til dømes kostar rådgjevaren 700 kroner per time, elektrikaren 750 og rekneskapsførar 850 kroner per time. Det gjev ein nettopris på kr 118,50 per kilo.

Utsalspris Sidan ei av målsettingane er å auke lønsamheita i drifta, legg eg til 15 kroner per kilo. Dette fordi utganspunktet med ein grunnpris på 50 kroner per kilo og eit økotillegg på tre kroner per kilo ikkje gjev akseptabel inntening korkje for konvensjonelle eller økologiske bønder. Slik rekna kjem utsalsprisen opp i 150 kroner per kilo, når

Kilopris netto kr

med mva kr

grunnpris 50,00

stjerne/elite tillegg 3,00

puljetillegg 1,50

økotillegg 3,00

Sum (1kg) 57,50 66,13

Kostnader

transport (stoppsats) 0,50

slakting 17,40

partering 17,00

transport (retur) 2,50

omsetting- og forskingsavgift 3,00

Sum (1kg) 97,90 112,58

Heilt lam på 18 kg 1 762,20 2 026,53

Sal 0,75timar/dyr* 500kr/time 375,00

Totalt pr dyr (18 kg) 2 137,20 2 457,78

kilopris 118,73 136,54

økotillegg real 15,00

Total 133,73 153,79

Tabell 1. I dette reknestykket har eg forsøkt å få med dei faktiske kostnadane for å finne riktig pris på kjøt selt direkte til kunden. Føresetnader: Utrekning av utsalspris på lam, 18 kg slaktevekt, kl R-, levert i pulje på 30.

me har lagt til meirverdiavgift. Dette er minstepris, for sal til lågare pris er ikkje lønsamt. Det kan godt tenkast at den burde vere høgare fordi timesatsen for salsarbeidet kunne aukast og «realitets»-tillegget kunne gjerne vere oppe i 25 kroner per kilo.

Vi sel oppleving Me lever i eit opplevingssamfunn, det vil seie at folk ønskjer seg unike opplevingar for å kunne utfolde seg. Me som sel direkte, gjev akkurat ei slik oppleving i særklasse. Me gjev kunden kontroll over kor maten kjem ifrå og korleis han blir til. Me slår ei bru tilbake til kunden, som er framandgjort frå maten gjennom ei industrialisering og rasjonalisering av matproduksjonen. Me gjev maten eit ansikt. Det er det også lov å ta nokre kroner for, sjølv om me bønder gjerne ikkje ser dette som «ærlig arbeid» som kan takast betalt for. Når eg her har levert mange gode grunner til å ta ein høg pris, er det sjølvsagt viktig å ikkje ta heilt av og kjenne når «smertegrensa» for kunden er nådd, slik eg prøvde med grisekjøtet. Men som sagt har eg ikkje funne grensa enno. Det er utroleg kor mykje det me leverer er verd for kunden. Lykke til med «rett» prissetting.

Når vi sel kjøt direkte, er oppleving noko kundane er villige til å betale litt ekstra for. Foto: Hege Sundet.

alexanderrugertraustein@gmail.com

20 Nr. 42014

tema

RørosmeierietNorgesledendeøkologiskemeieri

Da TINE AS besluttet å legge ned meieriet på Røros for tretten år siden ble det oppstarten på en suksesshistorie. Det har fra starten av vært et stort engasjement fra produsentene for meieriet, og fortsatt suksess vil være avhengig av det. Men med overskrifta som visjon, bør det gå bra.

Elin Thorbjørnsen | Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

var det fire ansatte, og i dag er det 22 personer som har sitt arbeid ved anlegget. I 2014 vil det bli foredlet ca. 5,5 millioner liter økologisk melk ved Rørosmeieriet. Det er en økning på ca. to millioner liter fra 2013. Omsetningen for 2014 forventes å nå 70 millioner kroner, en økning på 35 millioner kroner fra 2013. Allerede neste år forventes et behov for syv millioner liter økologisk melk. Det er et sterkt økomiljø i Rørosregionen. Omtrent ti prosent av melkeproduksjonen i regionen er økologisk. Det var derfor naturlig for meieriet å basere produksjonen på økologiske råvarer. De lager produkter basert på tradisjoner, gamle resepter og lokal tilknytning.

Sterk grasrot Suksessen bunner i et sterkt grasrot-

engasjement, og vilje til å lykkes blant gårdbrukere så vel som ansatte og kommune. En av ildsjelene fra oppstarten forteller at det kan oppsummeres enkelt;

Alle sa «dere har ingen sjans, så da måtte vi gripe den med begge hender!»

Tøft med finansiering Det er ikke til å stikke under en stol at den største utfordringen i oppstarten var finansiering. Innovasjon Norge var inne gjennom verdiskapningsprogrammet for mat, men flere bidro sterkt. Blant annet betalte Økomat Røros TINE det de hadde beregnet å spare på å legge ned, de fire første månedene Rørosmeieriet AS dreiv i lokalene deres. De ansatte brukte sluttpakken fra TINE til å jobbe gratis det første halve året for at det skulle lykkes, og Røros kommune bidro sterkt, blant annet gjennom at teknisk sjef jobbet mye

Rørosmeieriet AS ble stiftet i 2001 og videreførte driften i anlegget til TINE Midt-Norge på Røros. Alle foto: Rørosmeieriet

Rørosmeieriet AS ble stiftet i 2001 og videreførte driften i anlegget til TINE Midt-Norge på Røros. Selskapet er eid av lokale økologiske melkeprodusenter, ansatte, Tine og private investorer. Bedriften har hatt en rask utvikling fra starten og frem til i dag. Ved oppstarten

Alle sa «dere har ingen sjans», så da måtte vi gripe den med begge hender!

2�Nr. 42014

på anlegget det første halve året. Også TINE bidro gjennom å gi et rentefritt lån på utstyret. Det blei også gitt gaver fra sanitetsforeninger. Til slutt tok en av gårdbrukerne i området opp privatlån med pant i gården for at de siste pengene skulle komme på plass. Alt dette sier noe om hvor stor viljen til å lykkes var i hele distriktet. Allikevel ville de ikke ha klart det om ikke COOP Mega på Røros og Tynset hadde vært villige til å ta inn varene, og være en motor for lokalt salg.

Ni produkterI starten produserte meieriet Økologisk Tjukkmjølk fra Røros og Skjørost. I tillegg hadde de leieproduksjon av Tines økologiske lettmelk, noe som blei avgjørende for at de kunne få nok melk gjennom anlegget. Gjennom årene har mange nye produkter komme til og i dag har de totalt ni egne produkter på markedet. De har nå kuttet ut leieproduksjon for TINE og begynt leieproduksjon for Coop’s økologiske melk Änglamark isteden. Norges beste smør Alle produktene deres bygger på gamle oppskrifter fra Rørosregionen. Mest kjent er nok Tjukkmølk, men smøret som Rørosmeieriet nettopp har fått en pris for som Norges beste meieriprodukt er basert på en eldgammel oppskrift. Denne kommer fra en gårdbruker som leverte smør til TINE istedenfor melk i den tiden dette gikk an. Da de ansatte ved Rørosmeieriet skulle videreutvikle fettoverskuddet fra lettmelkproduksjonen

mente de at de måtte lage et smør som var like godt som hennes. De fikk derfor full

opplæring og dette gjør at smøret i dag også produseres uten altfor mye fabrikkpreg.

Rørosmeieriet AS jobber fortsatt hardt for å sitte i førersete i produksjonen sin, og lever etter mottoet «en må stå støtt før en kan strekke seg videre».

Trenger mer økomelk Rørosmeieriet kjøper all melka de bruker fra Tine Råvare. Lokal melk fra Røros-traktene prioriteres. Når de trenger mer, forsynes de av overskudd på økomelk fra Trøndelag og Ringsaker. Den største utfordringen framover for Rørosmeieriet er faktisk melkemangel. Siden meieriet bygger merkevaren sin på lokal tradisjon og lokale produkter, er det ikke bare å hente melk fra resten av landet. Det er alltid noe naturlig avskalling i melkeproduksjon. TINE tegner ikke nye leveranseavtaler med økomelk-produsenter til merpris. Dette gjør at arbeidet med å få nye produsenter på banen tynger.

Betaler merpris til nye Rørosmeieriet forsøker å rekruttere nye produsenter i Røros-traktene. De betaler nå økotillegget på 60 øre til nye produsenter i området som legger om. Ettersom det tar minimum to år fra en

Rørosmeieriet AS► Etablert i 2001► Kjøper melk av Tine► Eies av lokale bønder, ansatte,

Tine og private investorer. ► 22 ansatte► Ni produkter► Forventa omsetting på 70 mill. kr

i 2014► Leietapping for Coop’s økologiske

melk Änglamark► Kjøper lokal melk fra Tine Råvare

Meieriet lever etter mottoet «en må stå støtt før en kan strekke seg videre».

Meieriet trenger mer økomelk.

starter omlegging av jorda til en kan levere økologisk melk, er det viktig at flere kommer i gang med omlegginga.

Øke kvotefyllingsgraden En raskere vei til mer melk er om alle som leverer økologisk melk i området i dag, ser på om de kan gjøre noe med kvotefyllingsgraden. Har du ubrukt kvote, kan du få hjelp til å vurdere om det er mulig å fylle den. I mange tilfeller vil en lande på at dette ikke er aktuelt, men da kan det være aktuelt å leie bort deler av kvoten til andre i området som har produksjonsmuligheter for mer. Rørosmeieriet ser på grovfôrrådgiving til melkebøndene som en viktig nøkkel for å produsere mer melk. Hjelp til å se på dette kan en få både fra TINE rådgiver og fra NLR rådgivere.

elin.thorbjornsen@nlr.no

Meieriet går så det suser, og det er nok å gjøre for de ansatte på Rørosmeieriet.

22 Nr. 42014

tema

BidrarmedhjelpogkompetanseDet er langt igjen før forbrukerne har et bredt utvalg av økologiske produkter å velge i. Det kan derfor være interessant for flere bønder å bearbeide mer av sine råvarer selv. Det er gode muligheter for finansiering og hjelp til å komme i gang og til å utvikle nye produkter.

Isabell Lien , Gunhild A. Dalen, Åshild Longva | Nofima

Hans Arild Grøndahl fra Grøndalen Gårdsmeieri fikk i oppstarten hjelp av Nofima til utvikling av produktet Nyr – meieriets ferskost, og til å kvalitetssikre produksjonen for å oppnå riktig konsistens, smak og mattrygghet. Han fikk senere bistand til en kulinarisk beskrivelse av Nyr, den forteller hva som er de viktigste egenskapene for den sensoriske oppfattelsen av produktet. Sammen med en vurdering av produktets kulinariske potensiale gjort av anerkjente kokker, fikk han blant annet forslag til oppskrifter og velegnede bruksområder.

Proff smaksbeskrivelseVurderingen fortalte Hans Arild noe han visste fra før, som at Nyr er syrlig og har god konsistens. Men i tillegg ble han oppmerksom på en annen smaksegenskap: astringent; som kan beskrives som den stikkende smaken du får innerst på tunga som når du drikker god rødvin. Disse tre egenskapene: syrlig, astringent og konsistens, bruker Hans Arild når han beskriver Nyr. For som han sier, jeg er blitt sikrere på beskrivelsene av smak etter at jeg fikk den sensoriske vurderingen.

Å kjenne råvaren Mats Carlehøg er sensoriker i Nofima. Han understreker smakens betydning for suksess, smakfulle produkter med særpreg er et viktig salgsargument. En annen fordel er å kjenne produktene

Nyr fra Grøndalen gårdsmeieri er tilgjengelig både for storhusholdning og dagligvaremarkedet. Alle foto: Nofima

Nofima har gjennom en årrekke opparbeidet seg mye kompetanse innenfor økologisk matproduksjon og har en viktig rolle som en nasjonal kompetanse- og ressursaktør innen foredling, produktutvikling og servering av økologisk mat. Vi samarbeider tett med andre nasjonale aktører som

Bioforsk Økologisk, Oikos, Matmerk, Foregangsfylkene og Debio. Gjennom finansiering fra Landbruksdirektoratet kan vi gi eksperthjelp til norske bedrifter som ønsker å produsere økologiske matvarer, enten det er småskalaprodusenter eller større næringsmiddelbedrifter.

Her følger noen eksempler på hvordan vi har hjulpet bedrifter som ønsker å satse på økologiske varer.

Nyr – ferskost med mye smak

sine, og historien bak. Å kunne fortelle at for eksempel osten kommer fra melken til kua Agda som har beitet på frodige enger, gir en merverdi for produktet og kunden. Men hvis smaken ikke lever opp til forventningene, vil ikke forbrukeren kjøpe produktet igjen. For å skape gode

matvarer trengs råvarer av god kvalitet. Dårlig råstoff i starten gir et dårlig sluttprodukt. Det at produsenter kjenner sine råvarer og har kontroll gjennom hele prosessen, gir de beste mulighetene til å skape nettopp smakfulle særegne produkter, påpeker sensorikeren.

23Nr. 42014

Pølsemakermesterens råd

det skal være lett å kjenne igjen uthevede ingredienser. Står det at lammesadelen er kryddermarinert med hvitløk, skal du kunne kjenne hvitløksmaken. Er det spekepølse med einerbær, skal einerbærsmaken være tydelig. Jeg, og mange med meg, blir skuffet når vi ikke gjenkjenner angitte smaker, sier Tom. Han legger til at det samtidig er viktig at smakene er balanserte, ikke overdrevne. Og, hvis et produkt har en uvanlig ingrediens og smak, bør dette komme tydelig frem på emballasjen. – Julepølse, for eksempel, er tradisjonelt uten løk de fleste steder i landet vårt. Er det løk i julepølsa bør det angis tydelig på forpakningen, ellers blir det krasj mellom smaksforventning og smaksopplevelse, og det er sjelden positivt, forklarer pølsemakermesteren.

Gode råvarer og håndtverk God råvarekvalitet er viktig, og for mer enn bare smaken. Råvarekvaliteten påvirker også utseende, konsistens og saftighet. Det er viktig at produsentene kan håndverket sitt og gjør en god jobb med produktet. – For eksempel, må råvaren være tilskåret på en god måte for å unngå brusk i pølser. Og komposisjonen er viktig: Ribbestykker bør ha en balansert fordeling av svor, fettrand, kjøtt og bein, avslutter Tom Chr. Johannessen.

NofimaBesøkBedrifter og produsenter får tilbud om gratis besøk av en fagperson og oppfølging i egen bedrift tilsvarende to dagsverk.

ProduktutviklingNofima kan tilby finansiering og bistand til produktutvikling med egne fagpersoner som baker, pølsemaker, vegetabileksperter og andre fagpersoner i Nofimas kontaktnett. ► Utvikling av produkter ,

prøveproduksjon og testing► Hjelp til planlegging av

produksjonslokale og produksjonsrutiner

► Bistand til igangsetting av produksjon i egne lokaler

► Bistand til å få produkter ut i markedet

Ivrige pølsestappere får gode råd fra Nofimas pølsemaker Tom Chr. Johannessen (nr 3 fra venstre) i Nofimas kjøtt-/prosesshall.

Nofimas pølsemakermester Tom Chr. Johannessen har hjulpet atskillige matprodusenter med så vel produkt- som kompetanseutvikling. Han sitter dessuten i juryen i mange matkonkurranser, deriblant NM i Kjøttprodukter, og har følgende råd:

isabell.lien@nofima.no

Forventninger og smakSmak er et særdeles viktig kriterium for å velge mat, og alle matkonkurranser med respekt for seg selv legger større vekt på smaken enn på noen andre kriterier. – Smaken skal gjenspeile produktet, være ærlig og balansert. Med ærlig mener jeg at

► Analyser og testing av ferdig produkt (kjemisk innhold, smak, hygiene)

► Markedsundersøkelser► Bistand til valg av riktig emballasje

FagkursNofima holder fagkurs for foredlingsbedrifter der tema og kursinnhold tilrettelegges basert på ønsker og behov. Våre kurs i økologisk baking er svært populære, og det er årlig kurs i økologisk kjøttforedling og bær/grønt-foredling.

PrøveproduksjonNofima har bakeri, kjøtthall, vegetabilhall, fiskehall og pakkehall til disposisjon for produktutvikling, der bedrifter kan prøveprodusere produkter i tett samarbeid med fagpersoner på huset, blant dem baker, pølsemaker

og fagpersoner innen foredling av bær, frukt og grønt. Nofima har godkjenning fra Mattilsynet og Debio for produksjon i våre forsøkshaller.

I Nofimas prosesshall for bær, frukt og grønt kan bedriftene få testet ut nye produkter og prosesser i liten skala, og komme frem til skånsom foredling som bevarer mest mulig av de positive innholdsstoffene.

24 Nr. 42014

regelverk

Planteverntillattiøkologisklandbruk

Godkjenning av naturlige plantevernmidler for økologisk drift er underlagt norsk og internasjonalt regelverk. Krav om redusert kjemikaliebruk generelt i landbruket aktualiserer utvikling av flere slike midler.

Grete Lene Serikstad | Bioforsk Økologisk

I økologisk drift skal direkte planteverntiltak alltid ses i sammenheng med forebyggende tiltak. I veileder B for økologisk landbruksproduksjon (pkt 3.5) er bruk av egnede arter og sorter, vekstskifte, bruk av mekaniske og termiske metoder for ugraskontroll og tilrettelegging for skadegjørernes naturlige fiender nevnt som forebyggende tiltak. Dessuten vil alt som kan styrke kulturplantene og gi dem god vekst og motstandskraft mot angrep av ulike skadegjørere redusere behovet for direkte tiltak. Noen ganger vil direkte tiltak likevel være nødvendig, som bruk av

ulike preparater og nytteorganismer. Slike midler bør alltid brukes i samråd med landbruksrådgiver.

Begrepsforvirring? Midler som er fremstilt kjemisk og syntetisk er ikke tillatt i økologisk produksjon. Men betegnelser på økologisk produksjon som «uten sprøytemidler» og «sprøytefri» er likevel upresise. Noen sprøytemidler med naturlig opphav og som har basis i naturlig forekommende stoffer som for eksempel grunnstoffene svovel og kobber, organismer eller planter kan nemlig være tillatt. Begrepet «alternative plantevernmiddel» omfatter vanligvis de stoffene som ikke er fremstilt syntetisk. Internasjonalt brukes betegnelsen «biocider» om ulike typer alternative plantevernmidler. Av de midlene som brukes i økologisk drift er noen plantestyrkende, men flere har giftvirkning. De fleste midlene brytes lett ned, unntaket er de grunnstoff-baserte midlene som isteden kan akkumuleres i jordsmonnet. Disse grunnstoffene kan imidlertid også være viktige plantenæringsstoffer.

Flere lovverk Eventuell godkjenning av et middel for bruk i økologisk drift omfattes av både nasjonale og internasjonale lover. Et minimumskrav for godkjenning til bruk i økologisk drift i Norge er en generell godkjenning av preparatet eller organismen hos Mattilsynet, i henhold til lov og forskrift om plantevernmidler. Dette krever blant annet at et firma eller en importør har søkt om godkjenning. Norsk jordbruk er et lite marked, det økologiske jordbruket enda mindre, så det kan være tilfeller hvor ingen ser nytten av å søke om slik godkjenning. I tillegg må midlet stå på positivlista for plantebeskyttelsesmidler i EU-forordningen for økologisk produksjon. Denne lista er delt inn i ulike stoffgrupper. Godkjenning bygger på vurderinger av en ekspertgruppe, som vurderer hvert enkelt stoff ut fra prinsipper og mål for økologisk landbruk. Norske myndigheter er generelt restriktive med å godkjenne midler. Dette kan bety at midler som er godkjent brukt i økologisk drift i EU, ikke er godkjent for landbruk generelt i Norge, og dermed

Hvis skadedyrene har inntatt åkeren, er det bare direkte tiltak som hjelper. Foto: Kari Bysveen.

25Nr. 42014

heller ikke i økologisk drift. EU-forordningen for økologisk produksjon er under revidering. Det arbeides blant annet med å forenkle reglene gjennom å redusere regionale forskjeller og midlertidige unntak. Det betyr at det vil bli vanskeligere å ha andre regler i Norge enn det EU-forordningen omfatter.

Nye tillatte midler Positivlista i EU-forordningen har blitt endret flere ganger, blant annet i år. Noen nye midler har blitt tillatt: laminarin, som er ekstrakt fra brunalge, mot sopp, aluminiumsilikat (kaolin) mot skadeinsekter og sauefett mot vilt. Slike oppdateringer gjelder ikke generelt i Norge før den nye forordningen implementeres i norsk regelverk, men vil i enkelttilfeller kunne benyttes etter søknad og forhåndsgodkjenning. Dette forutsetter imidlertid generell godkjenning av middelet. I noen tilfeller gis det slik godkjenning også for

preparater uten generell godkjenning, men da bare med begrenset bruksområde og gyldighetsperiode, såkalt «Off label»-godkjenning. «Off label»-godkjenning kan også være aktuelt i tilfeller hvor generell godkjenning har et annet bruksområde.

Hjemmelagde uttrekk og preparater Liste 2 i Veileder B omfatter blant annet et avsnitt om plantestyrkende midler, som en kan lage sjøl. Disse midlene er gradert ut fra egen helserisiko knyttet til tilberedning og bruk, som allergi eller etsende effekt. Både grønnsåpe og vegetabilsk olje er oppført i denne lista, i gruppa av preparater uten særlige merknader. En kombinasjon av disse har vist seg å ha god effekt mot angrep av lus og midd, blant annet på bringebær, ved at de kveler skadegjørerne. Effekten er så god at midlet har blitt tatt i bruk også av konvensjonelle bærdyrkere. Bakepulver, bikarbonat, er også oppført

i lista. Bruk av dette har vist seg å ha effekt mot epleskurv, men det må sprøytes på nytt etter nedbør for å videreføre effekten. Danske forsøk viser nå at en blanding av svovel og bakepulver, påført gjennom vanningssystemet, gir langt færre kasserte epler på grunn av skurv enn antall kasserte epler fra ubehandlete trær. Det svovelbaserte middelet Thiovit er tillatt brukt i økologisk produksjon.

Kobberbaserte midler Kobberbaserte midler står på positivlista i EU-forordningen og er tillatt brukt mot sopp i økologisk dyrking i de fleste EU-land. Midlene brukes særlig i frukt- og bærproduksjonen, men også mot tørråte i potet hvis angrepene er store. Det er et uttalt mål å redusere bruken og til slutt forby slike midler i økologisk produksjon i EU. Kobbermidler var ikke tillatt i norsk økodyrking da regelverket for økologisk produksjon var nasjonalt, og forbudet ble videreført da EU-forordningen ble implementert i norsk lovgivning. Det

I prosjektet Softpest Multitrap forskes det på kontroll av håret engtege, bingebærbille og jordbærsnutebille ved hjelp av duftfeller. Foto: Atle Wibe.

26 Nr. 42014

regelverk

har vært et ønske om å kunne bruke kobbermidler hos flere norske dyrkere, ikke minst for å få like vilkår som tilsvarende produksjon ellers i Europa, som selges under det samme Ø-merket her i Norge. Norsk Landbruksrådgivning har fått innvilget dispensasjon fra forbudet for sine medlemmer. Dispensasjonen ble gitt blant annet fordi midlet er tillatt brukt i følge EU-forordningen. Med implementering av ny forordning vil antakelig kobberpreparater bli tillatt også i Norge.

Nytteorganismer Preparater med nytteorganismer omfatter både makro- og mikroorganismer. Godkjenning av nytteorganismer tilsvarer godkjenningen for kjemiske og mikrobiologiske plantevernmidler. Per i dag er det godkjent 4 mikro-organismearter og 20 makro-organismearter som rovmidd, nematoder og rovteger for bruk i Norge. Antall godkjente mikro- og makroorganismer i EU er 36 og 100. I 2014 er også insektmiddelet Conserve tatt i bruk i kålvekster, etter «Off label»-godkjenning av Mattilsynet. Middelet er basert på stoffet spinosad, som er bakteriebasert. Makroorganismer er kun tillatt å bruke i veksthus og plasttuneller. Effekten av slike organismer blir bedre ved kontrollerte vekstforhold, og det er lettere å kontrollere utbredelsen. Bruk av nytteorganismer betyr at en griper aktivt inn i det biologiske mangfoldet.

En eventuell godkjenning krever nøye forundersøkelser av hvordan organismene opptrer i miljøet for å kjenne de økologiske konsekvensene av slik bruk. Det fins mange eksempler på hvor mye skade fremmede arter kan forårsake når mennesker introduserer dem til nye leveområder uten å kjenne til konsekvensene på forhånd. Alle nytteorganismer som er tillatt i brukt i vanlig landbruk i Norge er også

tillatt i økologisk drift. Insektmidler med bakterien Bascillus thuringiensis som utgangspunkt, er tillatt i økologisk drift i mange land. Siden middelet ikke har noen generell godkjenning i Norge, kan det heller ikke brukes i økologisk drift her til lands. Dette året publiserer Bioforsk Plantehelse en artikkelserie om nytteorganismer i Gartneryrket(GY), bygd på prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere». Målet med prosjektet er å få flere preparater med nytteorganismer godkjent på det norske markedet. En av flaskehalsene for å få utvidet lista kan være at importørene vegrer seg for å søke om godkjenning av midler som allerede er godkjent i andre land fordi de synes det er for komplisert, kostbart og tidkrevende.

Midler med dobbel virkning Lovverket opererer med ulike kategorier av driftsmidler, for eksempel «gjødsel og jordforbedringsmidler» og «plantevernpreparater». Noen midler kan være kategorisert som gjødsel eller jordforbedring, men ha effekt også som plantevernmiddel. Det gjelder for eksempel kobber. Som mikronæringsstoff er det tillatt brukt som bladgjødsling i økologisk drift, forutsatt dokumentert behov. Som nevnt virker kobberbaserte

Uttrekk av brennesle kan brukes som plantestyrkende middel. Foto: Erling Fløistad.

Ei næringsrik, godt drenert jord, med god struktur og rett pH, styrker kulturplantene og gir dem motstandskraft mot angrep av ulike skadegjørere. Foto: Kirsty McKinnon.

27Nr. 42014

midler mot sopp. Tillatelse for bruk som bladgjødsling kan dermed åpne for bruk som soppmiddel samtidig. Et annet eksempel er nyttesoppen Trichoderma Harzianum, som er godkjent som jordforbedringsmiddel i konvensjonell produksjon ved at den styrker rotveksten. Etter søknad fra Vekshusringen i Norsk Landbruksrådgivning har nyttesoppen blitt godkjent som jordforbedringsmiddel i økologisk veksthusproduksjon. Midlet virker også som plantevernmiddel, ved å gjøre plantene mer motstandsdyktige mot soppangrep.

Veien videreKrav om redusert kjemikaliebruk i landbruket generelt og behov for effektive planteverntiltak i økologisk landbruk spesielt gir mulighet til forskning på flere alternative tiltak. Et eksempel på slik forskning er det internasjonale prosjektet Softpest Multitrap. Målet med prosjektet er å utvikle insektfeller med en kombinasjon av duftstoffer som virker tiltrekkende på jordbærsnutebille og håret engtege i jordbær og jordbærsnutebille og bringebærbille i bringebær. Forsker Atle Wibe ved Bioforsk Økologisk leder prosjektet, som avsluttes i løpet av året. Bioforsk Plantehelse, Norsk Landbruksrådgivning og Foregangsfylket for frukt og bær har dannet ei gruppe som vil arbeide for å få flere plantevernprodukter godkjent for bruk i økologisk frukt- og bærdyrking.

Les mer► Bilag II i EU-forordning nr. 354/2014. http://eur-lex.europa.eu/legal-

content/DA/TXT/PDF/?uri=CELEX:32014R0354&from=EN► Preparater som kan tillates brukt i økologisk landbruk ; www.mattilsynet.

no/plantevernmidler/oko.asp ► Godkjente nytteorganismer; www.mattilsynet.no/plantevernmidler/bio.asp ► Godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater; www.mattilsynet.no/

plantevernmidler/godk.asp?sortering=preparat&preparat=Alle&sprak= norsk ► Bladmidd i økologisk bringebærdyrking. Bioforsk TEMA nr 13, 2011 www.bioforsk.no► Nytteorganismer. A. Sundbye, N.S. Johansen & I. Klingen. Gartneryrket nr.

5/2014, s. 38-41► Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1: Bakgrunn, biologi

og tiltak. Kap. 4.1 Biologisk kontroll & 4.3. Alternative plantevernmidler. L. O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow & T. Ruissen. Bioforsk og Gan Forlag, 2006. Se www.agropub.no/id/7682.0

3158 Andebu - Tlf. 33 44 00 76 - Mobil: 957 24 006

Vi stiller gjerne opp med demonstrasjonpå fagdager o.l.!

Se også demovideo på våre hjemmesiderwww.myhresmaskin.no

Spør oss om finansiering!

- Den økologiske kvekefjerneren!KVIK-UP HARVENKVIK-UP HARVEN

Takk til Lene Nilssen, Debio, for nyttige kommentarer og innspill til artikkelen.

grete.lene.serikstad@bioforsk.no

28 Nr. 42014

grønnsaker

KontrolloverkjølmarkenMed gras i vekstskifte får mange dyrkere av potet og gulrot problemer med kjølmark, som er larven til smellerbillene. Vi har identifisert metall- og kornsmellere som skadegjørere, og får stadig mer kunnskap om hvordan vi kan regulere kjølmarken i Norge.

Georg Smedsland | Norsk Landbruksrådgiving Agder

Skade forårsaka av kjølmark er et økende problem nasjonalt og internasjonalt. Det finnes i dag ingen effektive tiltak for raskt å redusere populasjonen av kjølmark. Kjølmark eller Aurmakk er larvestadiet til smellerbillene, Elateridae. Det er larvestadiet som forårsaker skade. Larvene ernærer seg med å ete ganger innover i produktet, og dette er en alvorlig kvalitetsfeil. I Norge er det ca 60 ulike arter av smellere, men bare noen få er registrert som skadegjørere. Problemer med kjølmark oppstår hovedsakelig der gras inngår i vekstskiftet. Det er gjort svært lite forskning på kjølmark i Norge. På Agder har vi mye gras i vekstskiftet og flere produsenter av potet og gulrot lider til dels store tap på grunn av kvalitetsfeil forårsaka kjølmark.

Livssyklus Smellerbilla legger egg i jordoverflata i juni. I grasmark ligger eggene spesielt godt beskytta mot uttørking. Eggene klekker omlag en måned seinere og da er larvene avhengige av fukt og friskt plantemateriale. Etter dette lever larvene et svært beskytta liv under jorda og ernærer seg på planterøtter og knoller. Det er de eldste larvene som forårsaker størst skade. Skadene på potet sees som sylindriske ganger innover i potetknollen der kjølmarken har ernært seg. Spesielt til skrelleindustrien er dette en svært alvorlig kvalitetsfeil. Kjølmarken lever fra

to til seks år nede i jorda, avhengig av art, før den igjen forpupper seg og forvandles til smellerbille.

Våre funn Etter innsamling av kjølmark i 2011 fikk vi slått fast at det var kornsmellere, Agriotes spp. og metallsmeller, Selatosomus aeneus som forårsaket skade på Agder. 103 av de innsamlede kjølmarkene var en art av kornsmeller og kun en metallsmeller. Kornsmellerne består av to underarter, Agriotes obscurus og Agriotes lineatus. Disse er svært vanskelig å skille på larvestadiet slik at vi satte ut feromonfeller for å fange inn biller sommeren 2013. Resultatene viser at det er Agriotes obscurus som er den totalt dominerende arten i Agderfylkene. Av de fanga smellerbillene var 291 A. obscurus og kun to av A. lineatus.

SkadeterskeltesterInternasjonalt er det gjort mere på kjølmark. Der er det utvikla metoder for å anslå hvor mye kjølmark det er i jorda ved

hjelp av tester. Vi har prøvd ut lokkefeller og s p a d e p r ø v e r . L o k k e f e l l e n e består av at en

graver ned små poser med attraktiv åte ti steder per ti dekar. Åtene graves opp ti dager senere. For potet er det utarbeida skadeterskel på bakgrunn av lokkefeller, finner en mere enn fire kjølmark per ti feller kan en forvente skade over økonomisk skadeterskel. Dette er den sikreste metoden. Spademetoden er en enklere metode, der tar en ganske enkelt og graver ut en spadeprøve på 20 steder per ti dekar. Jordsøylen skal være 20-25 cm dyp og 10-15 tykk. Finner en fire eller flere kjølmark kan en forvente skade over økonomisk skadeterskel. Skadeterskselen er utarbeida for potet.

Overførbart til gulrot Vi ønska å se om skadeterskelen for potet lot seg overføre til gulrot. Ut fra spadeprøvene og lokkefellene fra en gulrotseng skulle en ikke vente skade over økonomisk skadeterskel om det hadde vært potet. Etter sortering av

- Kort omløp, tidlige høstinger og jordarbeiding i august kan redusere smellerpopulasjonen.

Feromonfeller lokket smellerbillene frem fra jorda, og da kunne de artsbestemmes. Det viste seg at det er kornsmellerarten Agriotes obscurus som er den dominerende arten i Agderfylkene. Begge foto: Astrid Gissinger.

29Nr. 42014

gulrøttene fant vi skade på under en prosent. Ut fra disse enkle utprøvingene kan det se ut som at skadeterskelen for potet kan brukes som et utgangspunkt for gulrotdyrking også.

Kort engomløpHar en mye kjølmark i dag er det stort sett kort engomløp, tidlige høstinger og jordarbeiding i august en kan gjøre for å redusere kjølmarkpopulasjonen. Gjennom prosjektet har vi komme over interessante strakstiltak som bør prøves ut i et hovedprosjekt. Det gjelder det økologisk godkjente middelet Conserve (Spinosad) og noen plantepatogene

sopper og nematoder som har gitt lovende resultater i forsøk utenlands.

georg.smedsland@nlr.no

Kilder- Andrews N., Ambrosino M., Fisher

G., og Rondon S.I. (2008) Wireworm, biology and nonchemical management in potatoes in the pacific Northwest. EXT PNW 607 http://extension.oregonstate.edu/catalog/pdf/pnw/pnw607.pdf

- Bechinski, E.J., L.E. Sandvol, G.P.

Gulrot er utsatt for skade av smellerlarver. Det kan se ut til at testen for skadeterskel for potet kan overføres til gulrot.

Carpenter, and H.W. Homan (1994). Integrated Pest Management Guide to Wireworm in potatoes. Publication EXT 760, university of Idaho Cooperative Extension System.

- leksikon.bioforsk.no Smellere 2009. lokalisert 23.09.2014

- Møller Lars. Kartoffel nytt 48, 2003 www.kartoffelafgiftsfonden.dk/kartoffelnyt/2003Nr1/smaelder.pdf

- Vernon, B. (2009) Preparing for wireworms in potato in 2009.Fruit and vegetable magazine march 2009. http://www.bluetoad.com/publication/index.php?i=13593&m=&l=&p=6&pre=&ver=swf

30 Nr. 42014

korn

Gjødselmidlertilkorn

Det er stort behov for økologisk korn, av både mat- og fórkvalitet. Nok gjødsel sikrer god vekst, og kulturplanter som konkurrerer sterkere med ugraset. Innkjøpt gjødsel gir i de fleste tilfeller bra økonomi, uansett om det er husdyrgjødsel fra naboen eller innkjøpt organisk handelsgjødsel.

Silja Valand | Norsk Landbruksrådgiving Østafjells

Fra og med i sommer er prisene på økologisk korn hevet betraktelig. Økotilleggene ligger nå på 0,85-1,35 kroner per kilo, avhengig av kornart og kornmottaker. Det betyr kornpriser mellom 3,50-4,20 kroner per kilo. Avling

i økologisk kornproduksjon avhenger mye av gjødselnivået, og det finnes flere alternativer for å tilføre næringsstoffer.

Ta ut gjødselprøve Næringsinnholdet i husdyrgjødsel varierer mye, selv innen samme dyreart. Alder, ytelse, strø, fôr og annet påvirker det som kommer ut av dyret. Nitrogenmengden varierer mest fordi næringsstoffet raskt tapes som ammoniakk ved lagring og/eller kompostering. Nitrogen foreligger i husdyrgjødsla i organisk og mineralsk form. For å få en fornuftig og optimal utnyttelse av husdyrgjødsla anbefales det å ta ut en prøve for analyse. Da får du svar på hvor mye nitrogen du har totalt, samt hvor mye som foreligger i de to fraksjonene, se bilde av gjødselanalyse.

Nitrogen i ulik form Det er hovedsakelig det mineralske

nitrogenet, ammonium, som plantene kan ta opp. I fersk husdyrgjødsel foreligger også en stor del av nitrogenet i organisk form, som restprotein fra ufullstendig fordøyelse eller som proteiner syntetisert i bakterier. Disse proteinene må da brytes ned før plantene kan bruke nitrogenet. Hvor lang tid dette tar varierer. Bruk av mye halm som strø gjør at bakteriene bruker halmen som energi og nitrogenet som byggesteiner til oppbygging av sin egen biomasse. Nitrogenet immobiliseres derfor i bakteriebiomassen en stund. Det er først når disse bakteriene dør at nitrogenet blir tilgjengelig som ammonium for planta. Det er derfor talle som regel har en lav umiddelbar gjødselverdi, men jorda og plantene nyter godt av talle på sikt.

Unngå jordpakking Når man vurderer å kjøpe inn husdyrgjødsel fra naboer er det viktig

Her er et eksempel på analyseresultat av husdyrgjødselprøve av vannblandet storfegjødsel. Her er innholdet av total-nitrogen (Kjeldahl-N) på 1,9 kg/t, mens det som er umiddelbart plantetilgjengelig er på 1,2 kg/t. Alle foto: Silja Valand.

3�Nr. 42014

å ta hensyn til spredemetode. Dersom alternativet er å spre blautmøkk med en 30-35 tonns ekvipasje bør man helst finne på noe annet, da dette fører til uopprettelig pakking i dypere jordlag. Eventuelt kan man høre om det er mulig å kjøre halve tanker, og heller betale noe mer for transport. Det er også viktig at det er lagelige forhold under spredning, og at spredeentreprenør forstår det. En tommelfingerregel sier at maks akseltrykk bør være fem til seks tonn, og selvsagt må man ha brede dekk med lavt lufttrykk samtidig. Det aller viktigste er å kun kjøre under lagelige forhold! Det er ikke lett å ta hensyn til alle disse kriteriene ved bruk av entreprenør, men gjør så godt du kan.

God økonomi i gjødslingSiden økonomien i økologisk kornproduksjon er meget god er det rom for å betale ganske mye for gjødsel. Den største flaskehalsen er å få kjøpt gjødsel, samt egnet spredeutstyr. Hvor stor avlingsresponsen blir vil variere veldig fra sted til sted, så akkurat hvor mye man bør betale vil også variere. Forutsatt god spredning, til riktig tid, kan de fleste økokornprodusenter for eksempel betale 50-100 kroner per tonn blaut storfe- eller svinegjødsel. Med en kornpris på pluss eller minus fire kroner per kilo korn er det lite avlingsutslag som skal til før det lønner seg å kjøpe husdyrgjødsel.

Forskjell på gjødseltypeneSom tabell 1 viser, varierer næringsinnholdet i husdyrgjødsel mye, også innenfor de ulike kategoriene, og spesielt med hensyn til nitrogen. Fosfor- og kaliuminnhold er mer stabilt, da det ikke tapes i gassform, slik nitrogen gjør.

Bildet på side 30 viser et eksempel på analysebevis av husdyrgjødselprøve.

Blaut storfegjødsel Blaut storfegjødsel er en meget bra gjødsel til økokornproduksjon. Det viktigste med denne typen gjødsel er at den blir spredd med utstyr som ikke gir stor jordpakking, samt rask nedmolding. Blaut storfegjødsel inneholder en stor andel ammonium av total-N, og kan derfor være hurtigvirkende, men dette gir også økt risiko for tap via gass. Gjødsel fra drøvtyggere inneholder generelt mye kalium i forhold til nitrogen.

StorfetalleStorfetalle har et høyt tørrstoffinnhold, og inneholder mye strø. Halm er godt

egnet til formålet. Dersom det benyttes treflis som strø kreves det mer nitrogen i omdanninga av flisa. Talla bør derfor komposteres lenger, gjerne sammen med nitrogenrikt, grønt materiale. Torv er et mye mer lettomsettelig strømateriale enn både halm og flis, og man kan regne med en viss gjødselvirkning av torvtalle allerede første året. Langtidsvirkningen av fast storfegjødsel kan i sum bli to til tre ganger større enn virkningen første året. Talle har en god jordforbedrende effekt, og har god virkning på jordas struktur og innhold av organisk materiale.

Bløt svinegjødselSvinegjødsel har som regel et lavere tørrstoffinnhold enn storfegjødsel. I tillegg har den høyt fosforinnhold. Det

Tabell 1. Gjennomsnittlig næringsinnhold ulike ferske husdyrgjødselslag i kg/t gjødsel1. Det er i praksis stor variasjon, spesielt knyttet til vanninnblanding/tørrstoffprodent.

Gjødselslag Tørrstoff % Total-N Ammonium-N Fosfor KaliumMelkeku, blaut 6 3,1 1,8 0,48 3,4Ammeku, talle 6 1,3 0,2 0,27 1,5Sau, blaut 12 5,5 3,2 1,13 6,3Sau, talle 12 3 0,8 0,95 5,8Svin, blaut 5,2 3,3 2,4 0,98 1,9Høns 50 18,8 7,2 8,1 10,3Kylling 50 27,9 8,3 6,7 13,5Kalkun 50 26,2 13,8 11,5 12,0

1 Daugstad, K., Kristoffersen, A. Ø., Nesheim, L. Næringsinnhald i husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport Vol7 Nr 24 2012.

Pelletert fjørfegjødsel går fint i kombimaskin, opp til ca 50-60 kg/daa.

I et forsøk hos en husdyrløs økologisk korndyrker ga 6 kg N i pelletert fjørfegjødsel en avlingsrespons på 116 kg bygg, og 270 kr høyere dekningsbidrag.

32 Nr. 42014

korn

lave tørrstoffinnholdet gjør at gjødsla trenger lettere ned i jorda, noe som gir lavere ammoniakktap. Svinegjødsel gir derfor ofte en rask og god effekt. Vær imidlertid obs på pakkeskader ved bruk av slik gjødsel.

SauegjødselI likhet med storfetalle avhenger effekten av sauetallen mye av strømilder og strømengder. Fersk, blaut sauegjødsel er næringsrik, men gjødsla har en høyere tørrstoffprosent enn storfegjødsel. Tilsats av vann allerede ved innsett om høsten hjelper på oppløsning av gjødsla, og slik blaut sauegjødsel kan gi god effekt til korn.

Fersk fjørfegjødselFersk fjørfegjødsel inneholder alltid mye fosfor, og som regel mye nitrogen. Gjennomgående har fjørfegjødsel opp til tre ganger så mye fosfor per kilo nitrogen, som vanlig blautgjødsel fra ku. For høye nivåer av fosfor i jorda fører til høye tap ved avrenning og erosjon, noe som er lite ønskelig fra et miljøsynspunkt. Man bør derfor være flink til å spre fjørfegjødsel på de arealene med lavest P-AL-tall. Dette

vil også være den klart mest økonomiske måten å fordele gjødsla på. Fjørfegjødsel er som regel svært konsentrert og setter store krav til spredeutstyr og operatør. Her bør man uansett sørge for dobbel overlapping, for å redusere effektene av ujamn spredning.

Pelletert fjørfegjødsel Pelletert fjørfegjødsel finnes i flere ulike merker og sammensetninger. Den finnes i både økologisk versjon, med gjødsel fra økologiske høns, samt i konvensjonell versjon, med gjødsel fra frittgående, konvensjonell fjørfeproduksjon. I tillegg har man tilsatt ulike andre organiske tilsetninger, for å øke innholdet av nitrogen og kalium. Disse tilsetningene er gjerne kjøttbeinmel, fjærmel, grisebustmel og vinasse, et avfallsprodukt fra gjærindustrien. Disse er selvsagt også lovlige å benytte i følge regelverket. Gjødselinnholdet i pelletert gjødsel blir oppgitt på samme måte som mineralgjødsel, som N-P-K, kg/100 kg vare. Erfaring tilsier at man får ca 15-20 kilo avlingssøkning per kilo tilført nitrogen i form av pelletert fjørfegjødsel, inntil ca

Leverandører av organisk handelsgjødsel ► Grønn Gjødsel – selges

gjennom Felleskjøpet Agri på Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, selges også direkte fra Grønn Gjødsel, post@gronngjodsel.no

► Norsk naturgjødsel (Marihøne) – selges gjennom Felleskjøpet Agri på Vestlandet, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal samt Felleskjøpet Rogaland Agder, info@naturgjodsel.no

► Binadan – Jan Vidar Haug, Skotselv, janvidar.haug@hotmail.com

► Asbjørn Gjelsås – leverer fersk kyllinggjødsel, ferdig spredd med godt egnet utstyr, hovedsakelig i Vestfold, agjelsas@yahoo.no

► Lindumkomost – selges direkte fra Lindum AS i Drammen, post@lindum.no

Ved spredning av fastgjødsel, og særlig fjørfegjødsel er det viktig at gjødsla blir spredd jevnt.

33Nr. 42014

Tabell 2. Oversikt over ulike typer pelletert gjødsel, med innholde av N, P og K i kg/100 kg vare.

En kompostvender er til god hjelp for å få luft i talla under komposteringsprosessen.

åtte kilo nitrogen. Det er sjelden behov for å tilføre mer enn åtte kilo nitrogen til kornet, også fordi det øker legdefaren vesentlig. De mest aktuelle typene pelletert hønsegjødsel koster mellom 30-36 kroner per kilo nitrogen. Prisen på gjødsla varierer i løpet av året og med transport.

Spredning av pellets I praksis er det mulig å spre pelletert fjørfegjødsel med kombimaskin, men i begrensede mengder. Inntil 50-60 kilo per dekar er i de fleste tilfeller mulig. Dersom man må opp i større mengder bør det spres med sentrifugalspreder. Effekten av slik tørr, pelletert gjødsel avhenger mye av jordfuktighet, for å få løst opp gjødsla. Gjødsla er også relativt hurtigvirkende, slik at det er fullt mulig å benytte slik gjødsel som «proteingjødsel» ved å spre to til fire kilo nitrogen like før aksskyting. To kilo nitrogen gir i underkant av en prosent økning av protein ved gode forhold.

Lindumkompost Lindum AS er en avfallsbedrift i Drammen, som har fokus på å produsere god kompost av organisk avfall av ulikt opphav. For tiden har de to ulike komposter som er i samsvar med regelverket for økologisk produksjon. En kompost er basert på hage- og parkavfall med total-N på tre til fem kilo per tonn, og en kompost er basert på matavfall med total-N på mellom syv og ni kilo nitrogen per tonn. Prisen ligger på 100 kroner per tonn. Transport kommer i tillegg, og vil normalt ligge på ca. åtte til ti kroner per time og kilometer, og nedover. Vi har ikke prøvd ut denne komposten i kornforsøk, men antar at det er rimelig god effekt, og raskest effekt av matavfallskomposten.

Biorest Biorest er et avfallsprodukt fra produksjon

Produsent Produkt N P K InnholdGrønn Gjødsel Grønn Øko 5 3 2 Ren hønsegjødsel

Grønn 8 8 4 2 Hønsegjødsel og kjøttbeinmelGrønn 8K 8 3 5 Hønegjødsel, kjøttbeinmel og vinasse

Norsk Naturgjødsel Marihøne 4 1 2 Ren hønsegjødselMarihøne Pluss 8 4 5 Hønsegjødsel, kjøttbeinmel og vinasse

Binadan 5-2-4 5 2 4 Ren hønsegjødsel8-2-5 8 2 5 Hønsegjødsel og kjøttbeinmel og vinasse9-1-4 9 1,5 4 Ren kjøttbeinmel

av biogass. Avhengig av hva slags substrat som er brukt i produksjonen, vil bioresten kunne bli godkjent for bruk i økologisk produksjon. Biorest har generelt en god effekt, da den inneholder en stor andel ammonium. Biorest omtales ikke mer her, da dette feltet er under utvikling. Det er endringer på gang i regelverket for økologisk produksjon når det gjelder bruk av biorest.

Konvensjonell gjødsel I følge Forskrift om økologisk produksjon kan man benytte konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk produksjon. Kravet er imidlertid at man skal benytte økologiske metoder først, i form av vekstskifte med belgvekster og nedmolding av planterester samt annet

organisk materiale. Det er et krav at den konvensjonelle husdyrgjødsla ikke kommer fra burhøns eller pelsdyr.

Ingen gjødsel tilgjengelig?De fleste kornslag setter pris på litt gjødsel og kvitterer med høyere avling og kvalitet. Dersom du dyrker eldre kornslag, som emmer, enkorn og landhvete bør du imidlertid være restriktiv med gjødslingen. Høstspelt tåler noe gjødsling, mens vårformen ser ut til å være mer stråsvak, og bør bare gjødsles med forsiktighet. Slike kornslag kan derfor egne seg godt i områder der husdyrgjødsel er vanskelig å få tak i eller å spre.

silja.valand@nlr.no

34 Nr. 42014

ugras

Knerevehale

Knerevehale trivst best på næringsrik og våt jord. Arten veks i heile landet og formeirar seg hovudsakleg med frø, i gjennomsnitt 150 frø per strå. Grøfting og redusert jordpakking er gode tiltak mot knerevehale.

Gunnlaug Røthe | Norsk Landbruksrådgiving Hordaland

UtbreiingKnerevehale er truleg innført frå Europa og førekjem mest i grasmark, men også i åker. Arten veks i heile landet, men spreitt i Finnmark. Funne opp til 1250 meter over havet i Hordaland. Eit anna namn på knerevehale er knereverumpe og knebøygd revehale.

reinske opp i grøfter; eventuelt grøfta på nytt. Unngå jordpakkingJordpakking kan oppstå ved bruk av tung reiskap, særleg når jorda er fuktig. Leire, silt og finsand kan vere svært utsett for jordpakking, medan grovare sandjord toler meir køyring. Steinrik jord som morene tåler også ein del køyring på grunn av ei heldig kornsamansetjing. Med aukande innhald av humus i jorda aukar evna til å tole køyring. Myrjord, utan mineralpartikler, er derimot utsett for køyreskader. Jordpakking øydelegg jordstrukturen og tettar dei store porene som er viktige for vatn- og lufttransport. Rotutviklinga vert hemma og omdanning og frigjeringa av næringsstoff går saktare. Jord som er pakka, turkar seinare opp om våren og etter nedbør, og er vanskelig å drenere. Knerevehale klarar seg betre enn kulturplantene på pakka jord. PløyingEi djup og fin pløgsle reduserer ugraspresset. Rask etablering I attleggsåret er det viktig å hindre oppspiring av ugrasfrø. Bruk av frøblandingar som etablerer seg raskt, og som har god dekkevne, vil gi knerevehalen konkurranse. Bruk av dekkvekst er eit godt tiltak. Frøblandinga må vere tilpassa klimaet så ein ikkje risikerer utgang gjennom vinteren. Om enga er tynn vil knerevehalen få gode veksttilhøve. Auka såmengd og grunn såingAuka såmengd vil gi tettare bestand og dårlegare vekstvilkår for ugraset. Kryssåing kan vera aktuelt. Så grasfrøet på ein til to cm. Grunn såing gjer at frøet spirer raskare og vil konkurrere betre mot knerevehale.

Viktigaste tiltaket dersom du har problem med mykje knerevehale er å reinske opp i grøfter, og eventuelt grøfta på nytt. Foto: Ane Harestad

likarikkjegodagronomi

Knerevehale er to- eller fleirårig. Vaksen plante er 20-50 cm høg og har trevlerot. Strået ligg ned med oppoverretta knekk i ledda, «knebøygd». Blada er flate og glatte. Slirehinna er avrunda i toppen og 2-5 mm lang. Akset er ca. fire cm, kjevleforma, mørkegrønt til svartfiolett, og smalt. Knerevehale blomstrar frå juni til august. Dei veks i meir eller mindre tette tuer. Dersom tuene blir delt av jordarbeidingsreiskap, kan dei danne nye sjølvstendige plantar.

Krav til veksevilkårLiker best våt, næringsrik og leirete jord. Kan vekse heilt ute i vatnet. Opptrer som ugras i eng, beite og åker. Knerevehale er i seinare tid blitt brysam ved dyrking av grasfrø, særlig engrapp. Formeiring og spreiingKnerevehale formeirar seg i hovudsak med frø, men kan også danne nye planter frå stenglane, ved at det dannast røter ved leddknutane. I gjennomsnitt er det 150 frø per strå. Frøa spirer godt frå 2,5 cm djupn. I grasfrøavlen kan det vera vanskeleg å skilja knerevehalefrøa frå, spesielt i blanding med engrapp og engsvingel, fordi frø frå knerevehale har ein «hale» som hektar seg fast på frøa. Etter som det kan vera inntil ein prosent av andre arter i frøparti, av til dømes engsvingel, kan knerevehale spreiast med såfrøet.

Grøfting av våte areal!Knerevehale er oftast problem der jorda er vassjuk. Viktigaste tiltaket dersom du har problem med mykje knerevehale er å gunnlaug.rothe@nlr.no

35Nr. 42014

ÅkerbønnerprøvesinordVåren 2014 ble et lite areal i Vesterålen sådd til med åkerbønner, Vicia faba, av sorten Columbo. Med varmere klima har det blitt mer aktuelt å prøve ut varmekrevende vekster i vår region.

Ragnhild Renna | Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland

Åkerbønnene ble sådd på friland sist i mai på Gjerstad i Hadsel. Det ble på samme tid sådd åkerbønner på friland på Myklebostad i Tjeldsund kommune i Ofoten og på Hadseløya i Vesterålen. På de to siste stedene ble åkerbønnene ikke særlig vellykka, da de enten fikk for lite vatn eller at frøene trolig ble spist av fugl på grunn av for dårlig nedmolding av frøene. På Gjerstad spirte frøene godt og utvikla seg til planter på over en meter i løpet av vekstsesongen, og det ble godt utvikla belger med store frø. Plantene sto med god avstand, så hver plante fikk relativt mye lys og dermed utvikla de nok mer belger enn normalt i en tettere

bestand, informerer rådgiver John Ingar Øverland i NLR Viken.

Aktuelt fôrÅkerbønner er interessant i vårt område, som fôr til alle typer drøvtyggere. Proteininnholdet er over 30 prosent, og bør kunne bidra positivt på fôrseddelen sammen med grassurfôr, som generelt har lågt proteininnhold. Vi mener at hos oss kan dette egne seg i samkultur med havre eller bygg og eventuelt raigras. Da må det høstes som grønnfôr som ensileres, og deretter får raigraset vokse videre utover høsten og benyttes til beite.

Mer neste vårSommeren 2014 var det varmt, men noe tørt. Varmen var nok gunstig for åkerbønnene. Men siden vi hadde en kald vår med sein telegang, var det ikke en god start på vekstsesongen. Vi har, i hagesammenheng, tidligere dyrket andre åkerbønnesorter med større frø fram til modning. Andre navn på disse er; bondebønne, hestebønne eller favabønne. Det er mulig å få kjøpt frø av åkerbønne i større kvanta og dette gjør det mer aktuelt

å prøve dette i større skala i jordbruket her nord. Sorten Columbo som har lågt tannininnhold (bitterstoff) er interessant. Våren 2015 vil flere gårdbrukere så noe areal med åkerbønner, og vi får også prøvd maskinell høsting og ensilering og lagring i rundball eller silo.

Forkultur Vi vil også prøve ut åkerbønner som forkultur til eng på noe skrinn jord med lågt humusinnhold. Vi antar at nitrogenfikseringa og rotmassen til planten vil være gunstig for å bygge opp humusinnhold og mikroliv i jorda. Det er viktig at plantemassen moldes ned tidlig på høsten, slik at det nitrogenet som er lagret i plantemassen ikke tapes med avrenning.

ragnhild.renna@nlr.no

Les mer - Belgvekster til modning http://www.

agropub.no/id/7468.1- Øverland, John Ingar. 2014: Dyrking

av åkerbønner http://www.kornforum.no/fagartikler/23613/

fôr

Åkerbønnene fikk store belger i løpet av vekstsesongen. Begge foto: Ragnhild Renna.

På Gjerstad i Vesterålen måler utvekslings-student Simone Gianola bønneplanter som vokste til over en meter i løpet av vekstsesongen.

36 Nr. 42014

kulturlandskap

Skjøtselav

Kystlynghei er en kulturbetinget naturtype, det vil si at den er et resultat av menneskenes bruk av landskapet gjennom lang tid. Hovedelementene i skjøtsel av denne naturtypen er beiting og brenning.

Maud Grøtta | Landbruk Nordvest SA

dyrene sine her, og på grunn av det milde klimaet på kysten kunne dyrene finne mat ute hele året. Skogen ble hogget og resten av vegetasjonen brent bort. Dette ga gode beiter. Hovedelementene i skjøtsel av kystlynghei er akkurat det samme i dag: hogge vekk trær, brenne lyng og einer, og sette på beitedyr i passe antall. Tradisjonelt ble det også slått lyng med ljå for å ha til vinterfôr for dyr som sto i fjøs. Uten skjøtsel vil kystlynghei gro igjen med einer og skog. Dette er til forskjell fra klimabetinget lynghei som man finner i fjellet.

Røsslyng Røsslyngen har tilnærmet samme næringsverdi hele året. Gras og urter er

svært næringsrike på våren og når de vokser opp på ny etter å ha vært beitet på, men utover høsten og vinteren har disse plantene svært lite næring å by på. Da vil dyrene hente mye av næringen sin fra røsslyng og andre vintergrønne planter. Det er derfor viktig at vinterbeitene har store arealer av ung og frisk røsslyng som har stor produksjon av nye skudd. Gamle røsslyngplanter er ikke så fristende mat, de produserer mye ved i stedet for blader og har lavt innhold av protein. Etter brenning vil røsslyngen komme opp igjen som rotskudd eller fra frø. Rotskudd, som bare er funnet sør for Stadt, vil gi godt beite etter få år. Hvis røsslyngen bare fornyer seg med frø vil det ta litt lengre tid før plantene har etablert

kystlynghei

Kystlynghei representerer en viktig del av vår kulturhistorie, den er en viktig ressurs for produksjon av kjøtt og honning, som rekreasjonsområde og som levested for mange arter. I forgrunnen ser vi et område som er lite attraktivt for sauene, det er dominert av gammel og til dels død røsslyng og vi ser en begynnende gjengroing med einer, vier og bjørk. Midt i bildet er et stort området som ble brent for sju år siden. Dette er nå godt beiteland med gras, halvgras, urter og frisk røsslyng. Brannflatene kunne med fordel vært mindre og bedre fordelt i beiteområdet for å få sauene til å bruke mer av arealet. I bakgrunnen er det en skog av plantet sitkagran. Skogen sprer seg inn i beiteområdet med frø. Bildet er fra Radøy i Hordaland. Foto: Maud Grøtta.

I Vest-Europa finner vi åpne lyngheier langs Atlanterhavskysten fra det nordlige Portugal til Lofoten. Irland og Storbritannia har også store lyngheiområder. For omkring 5000 år siden begynte menneskene å lage beite for

37Nr. 42014

seg godt og kommet over i en fase med stor produksjon. Gras – lyng – trær Den naturlige suksesjonen etter brenning er gras – lyng – trær. De første årene etter brenning vil vegetasjonen være dominert av gras og urter. Dette er godt sommerbeite. Lyng vokser sakte slik at plantene vil være svært små de første årene. Etter hvert vil lyngen overta mer og mer. Hvis arealet ikke blir beitet, vil det etter hvert vokse til med lauvskog.

Riktig brenningVed brenning av lyngen skal det lages en mosaikk av vegetasjon i ulik alder for å få sauene til å bruke hele arealet de har til rådighet. For å få til dette har det vært tradisjon å fornye beitene ved å brenne ca. en 15.-del av arealet hvert år. I en restaureringsfase kan det være riktig å brenne større areal enn dette de første årene. Hver brannflate bør helst ikke være større enn 10 daa med hensyn til de artene som skal reetableres i brannflatene. Det må brennes passe hardt slik at mose og strølag blir borte, mens selve jorda ligger igjen.

Riktig beitetrykk Både sau og storfe kan gjøre seg nytte av lyngheiene som vinterbeite, i begge tilfeller må det brukes hardføre raser som er tilpasset dette livet. I Norge er det mest Gammelnorsk sau som brukes i kystlyngheiene. Hvor mange dyr det skal være per arealenhet er noe som

må erfares på hvert sted. Mye bart berg og mye skog og einer gir mindre beite. Gammel røsslyng gir mindre mat enn ung røsslyng. Erfaringer fra Lyngheisenteret på Lygra viser at 15 dekar lynghei i god hevd per vinterbeitene sau kan være passe beitetrykk der. Dette er nettoareal der bart fjell og annet er trukket fra. I en restaureringsfase må det være mer areal per sau.

Dyras hold og slaktevekt Beitedyrenes hold om våren vil fortelle oss om de har fått nok mat eller om det har vært for mange dyr på beitet om vinteren. Slaktevekter vil fortelle oss om beitepresset om sommeren har vært passe. Om sommeren bør man vurdere tilstanden på de grasdominerte arealene fordi det er der dyrene henter mesteparten av næringen da. Det bør være godt nedbeitet slik at kvaliteten holder seg, men ikke så hardt beitet at det blir mangel på mat. Erosjon i brannflater, på strandenger eller andre utsatte steder er tydelige tegn på at det er for mange dyr. Hvis dyrene ikke har tatt lauvet på selje, vierarter og bjørk kan det tyde på at det er for få dyr på beitet, de holder da ikke lauvskogen unna.

Studer plantene Man kan også studere unge planter av røsslyng og se om de er beitet på. Er disse sterkt beitet vil de være lave og sterkt forgreinede, de får et” bonsai-aktig” utseende. Røsslyngplantene tåler ikke å bli beitet for hardt, hvis mer enn

ca halve årsproduksjonen beites bort vil plantene kunne dø av det og vinterbeitet blir ødelagt. Røsslyngplanter som ikke er beitet blir høye og slanke, de blir fort grove og får lav fôrverdi. Så hverken for lite eller for mye duger. Et område med mye grasareal og lite røsslyng vil kunne fø mange dyr om sommeren, men få dyr om vinteren. Et område med lite grasareal vil bli for magert til sommerbeite når sauene skal produsere melk og lammene skal legge på seg. I veieforsøk er det vist at voksne sauer legger på seg utover høsten når lyng utgjør en stor del av fôret.

Tilleggsfôring Ved fôring hele vinteren gjennom mister man litt av poenget, nemlig å utnytte kystlyngheia og røsslyngen som vinterbeite. Fôring fører til at lyngen blir mindre beitet, tidligere forvedet og mister fôrverdien. Fôring før lamming kan være nødvendig hvis vinteren har vært hard, våren er sein eller om man finner ut at man har for mange dyr på vinterbeite. Når man får til en balansert drift med riktig antall dyr og god fordeling mellom vinterbeite og sommerbeite skal tilleggsfôring ikke være nødvendig annet enn ved spesielle værforhold. Dyreeier er pliktig til å ha tilleggsfôr i beredskap.

Uønska gjødseleffekt Ved fôring av dyrene i utmarka flytter man næringsstoffer fra innmark til utmark. Det tradisjonelle jordbruket var bygd på det motsatte prinsippet, nemlig

Uten skjøtsel vil beiteområdene gro igjen. Her er det einer som har tatt over for gras og lyng. Foto: Maud Grøtta.

Kontrollert brenning av lyng gir gode beiter og er dessuten viktig for å hindre ukontrollerte branner. Her brennes det mot vinden på Ognaheia i Rogaland. Foto: Ane Harestad.

38 Nr. 42014

kulturlandskap

å sikre tilgang på nok kobolt og andre mineraler.

Fjerne uønskede arter Skjøtsel av kystlynghei innebærer også å ta bort uønskede planter. Dette kan være svartelistede arter. Altså fremmede arter som er en trussel for biologisk mangfold ved at de sprer seg og fortrenger stedegen vegetasjon. Eksempel på dette er sitkagran, buskfuru og rynkerose. Det kan også være stedegne arter som opptrer som ugras og ødelegger kvaliteten på beitet. Eksempler er einstape, vegtistel og einer.

Truet naturtype Kystlynghei er en av de mest truede naturtyper vi har. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet. I Norge regner man med at 90 prosent av kystlyngheiene er borte. Naturtypen er i fortsatt tilbakegang pga gjengroing, tilplanting, nedbygging og oppdyrking. Noen steder er lyngheia truet av luftforurensing, nedfall av nitrogen gir gjødselvirkning slik at lyngen forsvinner og blir erstattet av gras.

Mangfoldig økosystem Lyngheiene er et økosystem med et mangfold av dyr og planter. Mange insekter er avhengig av at lyngheiene

holdes i hevd. Insektene og det åpne lyngheilandskapet tiltrekker seg svært mange fuglearter, noen av disse er truede arter slik som åkerrikse, sanglerke og hubro, eller nær truede som stær, vipe, svartstrupe og bergirisk. I naturbeitemark som finnes i mosaikk med kystlynghei, finnes det mange sjeldne og truede arter av beitemarksopp. Kystlynghei er det viktigste habitatet for flere plantearter med vestlig utbredelse, eksempler er purpurlyng og klokkesøte.

Støtte til skjøtsel For å stimulere til at det lille vi har igjen av kystlynghei skal bli tatt vare på, er det bevilget penger både til utarbeiding av skjøtselsplaner og til skjøtsel. Det er noe forskjellig fra fylke til fylke hvordan tilskuddene fordeles. I tillegg til det vanlige produksjonstilskuddet for husdyr kan det være mulig å få tilskudd til rydding av skog og kratt, inngjerding og brenning. Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland fungerer som et nasjonalt kompetansesenter for kystlynghei. Dette er et sted der skjøtsel blir prøvd ut i praksis og hvor folk kan henvende seg med spørsmål. En kulturbetinget naturtype kan bare tas vare på gjennom tradisjonell bruk.

Purpurlyng har omtrent hele sin utbredelse i kystlyngheiene og i Norge finnes den bare i de ytterste, mest vintermilde strøkene fra Jæren til Sunnmøre. Foto: Maud Grøtta.

Brann stimulerer frøbanken i jorda til å spire. Her ser vi god spiring av gras, urter og røsslyng. Foto: Maud Grøtta.

å hente næringsstoffer i utmarka for å gjødsle innmarka og få gode avlinger av fôr- og matvekster der. Fôring i utmarka gir en gjødseleffekt slik at området som dyrene går i vil bli dominert av gras og kanskje også nitrofile arter som vi gjerne oppfatter som ugras.

God fôringsstrategi Fôring må gjøres på en slik måte at alle dyrene får tak i mat, og slik at de får nok mat. Når dyrene blir fôret slutter de kanskje å søke gjennom beitet etter mat fordi de holder seg i ro der maten er. Der det ligger til rette for det kan det være en god strategi å flytte sauene over til innmark i lammingsperioden både for at de skal ha god tilgang på næringsrikt beite og for lettere å holde tilsyn med de. Ved å legge ut saltstein kan man styre sauene og få de til å vandre bedre gjennom hele beiteområdet. Saltstein og annet mineraltilskudd kan være nødvendig for

39Nr. 42014

Røsslyngplantens livssyklus► Pionerfasen 0-5 år. Frøplanter

og rotskudd etter brenning har en pyramideformet fasong bestående av et langskudd og flere sideskudd. Planten har ikke forvedet stilk.

► Byggefasen 6-15 år. Planten har fått en avrundet form og nå er veksten på sitt sterkeste. Lyngen utvikler en så tett matte at lite lys slipper ned til bakken, og mindre vekster blir utkonkurrerte.

► Moden fase 15-25 år. Veksten avtar og skuddene blir kortere. Kraftig øking av vedproduksjonen fører til en tydelig forveding av stengler og grener. Fôrverdien av planten er mindre. Redusert fordampning fra bakken og et tett mosedekke utvikler seg.

► Degenerasjonsfasen 25-50+ år. Stenglene bøyer seg utover og de nederste grenene ligger langs bakken. De forvedete stenglene er blitt tykke som en tommeltott, og produksjonen av bladverk er sterkt redusert. Planten svekkes og blir mer sårbar for frost og insektsangrep. Til slutt dør den.

Beskrevet av Charles Gimmingham

Sauene trives godt i brannflatene. Her fra Småge i Møre og Romsdal. Foto: Maud Grøtta.

Takk til Ane Harestad, NLR Rogaland og Mons Kvamme, Universitetet i Bergen, for gjennomlesing og kommentarer.

maud.grotta@nlr.no

Kilder- Peter Emil Kaland og Mons Kvamme 2013. Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder. Universitetet i Bergen og Lyngheisenteret. Miljødirektoratet rapport M23-2013. 103 sider.- Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L., Kvamme, M. (1999). Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Oslo. Kan lastes gratis ned fra nettet: http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/Annet/Skjotselsboka/ - Buer, H. (2011). Villsauboka. Selja forlag. 192s.- Diverse foredrag og egne observasjoner.

Røsslyng er den viktigste planten i kystlyngheia. Den gir mat til beitedyrene om vinteren, og den er hovedråstoff for den velsmakende lynghonningen. Dette bildet er fra Hebridene. Foto: Ane Harestad

40 Nr. 42014

beite

Beitetrykk

Best tilpassing av dyretal får ein ved å følgje bruken av eige beiteområde, sjå på utviklinga i vegetasjonen og observere vektene på dyr frå beitet over tid.

Ane Harestad | Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

–eikontinuerlegvurdering

Storfe og sau beitar og held vegetasjonen nede på høgre side av gjerdet. På venstre side er det ubeita. Frå Time i Rogaland. Foto: A. Harestad.

Beitedyr sin bruk av vegetasjon og landskap er mangfaldig. Uansett kor mykje ein forskar i utmark, vil tilpassing av dyretal i stor grad vera avhengig av god lokal kunnskap og godt utvikla skjønn.

DyrevelferdI praksis vil ein i mange tilfelle måtte bruke tilveksten på dyra som eit mål på tilfredstillande dyrevelferd. Dersom

20 dekar per villsau har gitt god beiting av blåtopp. Frå Karmøy i Rogaland. Foto: Annlaug Fludal.

4�Nr. 42014

tilveksten syner seg tilfredstillande mens avbeitinga framleis er for dårleg, kan dyretalet aukast. Dersom tilveksten er for dårleg, må dyretalet reduserast eller ein må inn med tilleggsfôr. Det er ein føresetnad at dyra har tilgang til ei sikker og god vasskjelde, og at det vert følgd opp med snyltebehandling dersom dette syner seg naudsynt. Truleg bør beitetrykket liggje noko i overkant i ein restaureringsfase dei første åra.

Nyttbart beite Dyretal per kvadratkilometer nyttbart beite viser kva beitetrykk vegetasjonen i eit område blir utsett for. Med nyttbart beite meiner ein det arealet som ein kan rekne med at dyra tek beitegrøde i frå, og som er av betydning for tilveksten. Kor mykje av eit beiteområde som er nyttbart, vil variere mykje.

FôrnormerRase, yting og storleik på dyret er nokre av faktorane som vil påverke kor mykje fôr eit dyr eller ein buskap vil trenge. Gjennomsnittstal for fôrnormer står i tabell 1.

Avlingsnivå i lyngmarkBeiting er grunnlaget for all skjøtsel av kystlynghei. For høgt beitetrykk fører til at grashei tek over for lyngheia og at artar med utvikla beiteforsvar, som til dømes einer og ulike tistelartar, blir nedbeita. For lågt beitetrykk gir svak avbeiting og begynnande gjengroing med artar som normalt blir beita; til dømes bjørk, osp og rogn. I ei undersøking av beitetrykk og gjengroing som vart gjennomført i Nordhordaland, vart det funne at ein

Tabell 1 viser gjennomsnittstal for fôrnormer.

På venstre side av gjerdet er det beita med kvit norsk sau. Til høgre er det ubeita. Foto: Annlaug Fludal.

I vurdering av beitetrykk må ein ta omsyn til kor mykje som er nyttbart beite, om det er tilgang på gjødsla innmarksareal og eventuell tilleggsfôring. Frå Gjesdal kommune i Rogaland. Foto Ane Harestad.

bør ta ut minimum 30 fôreiningar per dekar per år for å hindra gjengroing av lyngmark.

Tal frå Haugalandet Det har vore eit aktivt villsaumiljø på Haugalandet i Rogaland dei siste ti-femten åra. Mange har funne eit beitetrykk som er passe for si drift der det blir teke omsyn til kor mykje som er nyttbart beite, eventuell tilleggsfôring og tilgang på gjødsla innmarksareal. Dekar utmarsbeite per sau kan på Haugalandet variere frå under ti dekar vinterbeite per sau til 30 dekar vinterbeite. Frå Lygra i Hordaland er det berekna 15 dekar lyngmark per villsau som passe vinterbeite.

Støtteordningar Miljødirektoratet har laga ein handlingsplan med støtteordningar for kystlynghei. I tillegg er det ordningar som favoriserer beiting og stell av utmark og kystlynghei gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Det er skilnader mellom både fylke og kommunar når det gjeld vilkår for desse ordningane.

Referansar- Beitetrykk i kystlynghei. Haugaland

landbruksrådgjeving, NLR Rogaland, NLR Dalane. 2014. http://haugaland.lr.no/fagartikler/21935/

- Rekdal, Y. 2010. Beitekapasitet i utmark. Sau og Geit 6-2010.

- Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. og Kvamme, M. 1999. Skjøtselsboka, Landbruksforlaget.

Dyr FEm/dagSau (inkl 1,7 lam) 3,5Sau 2Sau, villsau 1,5Storfe, ungdyr 4-5,5Storfe, ku 9-12

ane.harestad@nlr.no

42 Nr. 42014

Økologiskkraftfôr til drøvtyggararNatura Drøv 16Passar godt til grovfôr med middels til høgt proteininnhald (typisk andre slått). Inneheld ca. 16,5 % protein.

Natura Drøv 19Passer godt til grovfôr med middels til lågt proteininnhald (typisk første slått) og ibesetningar som ønskar høgareavdråttsnivå. Og egna til dyr i vekst. Inneheld ca. 19,5 % protein.

Natura Drøv 17 m/ 5 % melasse Denne blandinga inneheld 5 % melasse for å ha betre smakelegheit. Spesielt for kyr i robotfjøs.

Natura SauEige sauekraftfôr som inneheld ca. 17 % protein på hausten / vinteren, men aukast i februar for betre tilpassing til lamminga. Mineral-innhaldet er tilpassa bruk i heile landet.

Natura Drøv ProteinProteinkonsentrat som nyttast til alle drøvtyggarar som treng meir protein i rasjonen.

Besøk oss på www.felleskjopet.no

43Nr. 42014

smånytt

Nyttfra

Aina Bartmann til Oikos Aina Bartmann er ansatt som politisk rådgiver i Oikos – Økologisk Norge i en 40% stilling fra 1. februar 2015. Aina er en velkjent skikkelse i landbruks-Norge, blant annet som leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bondens Marked. Vi

2015 er FNs jordår

Regjeringen uklar om GMO

FolkehøgskolegårforgullFosen Folkehøgskole har fått Debio sitt gullmerke for økologiske serveringssteder. Dette innebærer at minst 90 prosent av alt som serveres er økologisk. Dette klarer de innenfor en kostnadsramme på 65 kroner døgnet per elev, så det er mulig å klare for flere.

Elin Thorbjørnsen | Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Bjørn Erik Vangen får prisen for sin kunnskap, allsidighet, kvalitetstenkning og nyskapning, samt evne til å skape nysgjerrighet hos ansatte, elever og lokalbefolkning. Han har gått i bresjen og stimulert til sunnere kosthold, ikke bare på Fosen folkehøgskole, men også på

folkehøgskoler generelt, het det i juryens uttalelse. Matomsorgsprisen, som er instituert av Kost- og ernæringsforbundet og fagbladet Horeca, er delt ut ni ganger, første gang i 2006.

Fosen Folkehøgskole har i flere år jobbet hardt for økt fokus på miljø og økologisk, og krones nå med gull for innsatsen. De høster aktivt av naturen, og fokuserer på et sunt kosthold med kortreist mat. For denne innsatsen har de fått tildelt årets matomsorgspris for sitt fokus på mattradisjoner og formidling av matglede. Kokken ved Fosen Folkehøgskole,

Etter at klima- og miljøminister Tine Sundtoft tok til orde for at to genmodifiserte maissorter er godkjent for import til Norge, vil hun nå vurdere dette. De to maissortene er modifisert for å tåle store mengder sprøytemidler, blant annet et middel som er forbudt i Norge, og under utfasing i EU. Det har nå

oppstått uklarhet om juridisk status for GMO i Norge og regjeringens tolkning av Genteknologiloven. Regine Andersen har som koordinator for Nettverk for GMO-fri mat og fôr bedt om et møte med ministeren for å avklare status for GMO i Norge og legge fram nettverkets syn i saken.

gleder oss over å få Aina til Oikos. Det vil styrke arbeidet vårt for økologisk landbruk. Aina vil ved siden av stillingen jobbe som koordinator for Nettverk for GMO-fri mat og fôr, etter at Regine Andersen trer tilbake fra dette vervet 1. februar.

På tillitsvalgtsamlingen til Oikos – Økologisk Norge 14.-15. november sto FNs jordår på agendaen. 2015 skal være det internasjonale året for jorda, og en enestående anledning til å formidle hva jorda betyr for jordbruk og matsikkerhet. Etter innledninger fra Øystein Haugerud og Berit Swensen kastet de tillitsvalgte seg over planleggingen fram mot aktiviteter som vil skape oppmerksomhet om jordåret og mulighetene dette gir til å formidle hva økologisk jordbruk handler om. Vi går et spennende år i møte.

elin.thorbjornsen@nlr.no

Kokkene ved Fosen Folkehøgskole Bjørn Erik Vangen, Ann Freidis Volden og Stig Bjørnar Mandal. Foto: Spesiellise

44 Nr. 42014

hagebruk

Nyplanteskolemedflerårige nyttevekster

Irja Frydenlund og Benjamin Bro-Jørgensen har startet sitt eget firma med navnet Permakulturplanter. De vil oppformere og selge planter av flerårige matvekster slik som flerårige grønnsaker, bærbusker og nøttetrær.

Maud Grøtta | Landbruk Nordvest SA

Allerede finnes det 27 sorter jordbærplanter og åtte sorter jordskokk i hagen, og et stort antall vekster som jeg aldri har hørt om før. Benjamin gir meg en omvisning i hagen som er etablert dette året på Rimstad gård i Tingvoll. Her finnes småplanter av evighetsspinat, asparges, kaneltre, tempeltre og kinesisk nøttetre.

Start med pipeløk – Hvis jeg skulle lage meg en liten og enkel hage med flerårige vekster, hva skulle jeg starte med da, spør jeg. Benjamin anbefaler da pipeløk og viser meg hvordan han høster tre purreløkliknende stengler fra en plante, og lar to stå igjen for å overvintre og gi avling neste år. – Muskatmalve blir en stor plante allerede første året, fortsetter han, den får flotte lilla blomster. Både blad og blomster kan brukes i salat, de har en nøytral smak. Mashua burde du også prøve, sier Benjamin og viser meg ei lita plante med oransje blomster. Den er i slekt med blomkarse, men har en sterk kryddersmak. Eksotiske og hardføreYacon er en av Benjamins favoritter. – Den likner på jordskokk, men smaker mye bedre og er mer produktiv. Knollene skal ligge i sollys før de spises for å få en god smak, og de må oppbevares inne om vinteren på samme måte som potet. – Men kan alle disse plantene overleve den norske vinteren, spør jeg. – Ja, det er mange planter som kan vokse godt i Norge som ikke er kjent her. For eksempel er stikkelsbærkiwi veldig

Benjamin Bro-Jørgensen og Irja Frydenlund med datteren Ainora. De flyttet til Rimstad gård i Tingvoll i juni i år og er i full gang med å etablere en planteskole for flerårige nyttevekster. Foto: Maud Grøtta.

45Nr. 42014

Frodig hage i første sesongen hos bedriften

Permakulturplanter. På et halvt dekar var

det plantet 19 arter av trær og busker og

200 arter av flerårige grønnsaker. I 2015 skal arealet utvides og det skal plantes

70 flere arter busker og trær. Foto: Irja

Frydenlund.

hardfør og hybridvalnøtt skal kunne tåle 35 kuldegrader. Vi planter nå flere sorter av hvert slag for å finne ut hva som kan trives her.

Robuste med mangfold De to unge gründerne er full av pågangsmot og har også planer om å etablere en plantasje med hassel og aronia. Her skal det vokse sibirsk ertebusk innimellom som skal sørge for nitrogenfiksering og dermed en gjødsling av plantasjen. De legger stor vekt på biologisk mangfold i dyrkingssystemene. Det gir god utnytting av arealet og gir større stabilitet enn om det vokser bare en art på hvert sted.

Økologisk skolering Benjamin og Irja møttes på en biodiversitetskonferanse i Belgia. Siden har de bodd sammen i Aurland hvor Irja gikk på Sogn Jord- og hagebruksskole. Irja ble kjent med permakultur ved Fosen Folkehøgskole. Benjamin har gått landbruksskole i Danmark, men har lært det meste av det han kan om flerårige planter hos Mira Illeris og Esben Schultz der han deltok i etableringen av Danmarks første skoghage.

Tar imot bestillinger Ambisjonen for det første salgsåret, 2015, er å selge 1720 trær og busker som barrotsplanter og 430 i potter. I tillegg kommer salg av 1050 knoller, stiklinger

Pipeløk anbefales for nybegynneren, den er enkel å dyrke. Den kan brukes på samme måte som purreløk eller gressløk. Foto: Maud Grøtta.

Lemonadesumak, Rhus aromatica, er vanlig i USA og den gir bær som brukes til saft. Denne planten er 15 cm høy, men skal bli en busk på 1 meter. Foto: Maud Grøtta.

Tempeltreet, Ginko biloba, er det eldste treet vi kjenner til. Det gir spiselige nøtter på størrelse med hasselnøtter og bladene brukes medisinsk til å stimulere blodsirkulasjonen. Foto: Maud Grøtta.

Benjamin viser her hvordan et høybed med nøkkelhullsdesign gir mulighet for å nå hele bedet uten å trå i det. I den øverst delen skal det vokse høye planter, mellom nøkkelhullene skal det vokse lavere planter. Slik får alle plantene godt med lys fra sør. Foto: Maud Grøtta.

og flerårige grønnsaker. – Vi vil prøve å skaffe alt som kundene bestiller, sier Benjamin, fra egen produksjon eller fra import, men vi vil prioritere flerårige nyttevekster. Disse plantene ligger hjertet nærmest fordi de utnytter vekstsesongen godt og kan være svært produktive. De er robuste, trenger ikke jordbearbeiding og gjør det lettere å produsere mat uten å forbruke fossile brennstoffer.

maud.grotta@nlr.no

Kilde: www.permakulturplanter.no

46 Nr. 42014

NLR Økologisk

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tilbyr rådgiving i økologisk produksjon

NLR Økologisk Førsteråd Tilbud om gårdsbesøk med vurdering av muligheter for omlegging til økologisk drift

• Skriftlig tilbakemelding og tilbud om oppfølging • Gratis og uforpliktende

NLR Økologisk Rådgivingsavtale Tilbud om skreddersydd og tett faglig oppfølging

• Inntil ti timer rådgiving tilpasset dine behov • Ulike fagtema: grovfôr, beitebruk, byggteknikk,

maskinløsninger m.m. • Pris: 150 kroner per time

NLR Økologisk Grupperåd Tilbud om å delta i faglige samlinger, for eksempel markdager

• Rådgiving og erfaringsutveksling • Faglig og sosialt fellesskap

NLR Økologisk Økoplan Tilbud til deg som ønsker hjelp ved innmelding i Debios kontrollordning

• Utarbeiding av Økoplan • Gratis

Les mer på nlr.no eller kontakt din rådgivingsenhet!

Kompetanse for framtida

47Nr. 42014

Brennforatøkobondenskallykkast– Alt frå eg var lita var landbruksinteressa stor, fortel Inger Birkeland Slågedal. Og det er ingen tvil om at økorådgivaren gløder for faget sitt, og mykje anna.

Mette Feten Graneng | Norsk Landbruksrådgiving

Elskar utfordringarFør ho starta studiane på Ås på studieretninga allsidig landbruk, hadde ho vore på Færøyane og mjølka kyr. Den

vitebegjerlege ungjenta følte òg behov for eit lite avbrekk i studietida. Tida vart brukt til økofilosofistudier og reise til Sør-Amerika, i tillegg til sommarjobb på Forsøksstajonen på Landvik, Bioforsk avd. Landvik heter den i dag. På Landvik vart det seinare feltarbeid for hovudoppgåve.

Følger opp økobondenI yrkeslivet er det to ting som har vore viktigaste for Inger: økologisk landbruk og formidling. Frå ho starta i FØKO i 1989, via FAGRO til NLR Agder, har det heile tida vore rådgiving i økologisk landbruk som har lege hjarta hennar nærast. – Eg brenn for at dei som satsar på økologisk landbruk skal lykkast! Det er viktig at dei som ønskjer det får tilbod om tett oppfølging. Eg trur at vi på den måten kan vera både motivatorar og faglege sparringspartnarar, seier Inger.

Gode rådvingstilbod– Særleg vil eg trekke fram NLR Økologisk

Rådgivingsavtale. Dette er eit rådgivingstilbod som gjer det mogleg å skreddersy rådgivinga ut frå behova til det enkelte medlem. Fleire rådgivarar kan vera involvert. Gjennom dette tilbodet kan vi kanskje klare å sjå på løysingar for bonden slik at han fortsatt kan vera i stand til å drive økologisk produksjon, seier Inger. NLR Økologisk Førsteråd er eit anna rådgivingstilbod som Inger synes er spesielt godt. – Her får bonden vurdert om garden eignar seg til økologisk produksjon utan at det kostar noko. Det er absolutt ikkje alltid vi

Økologisk landbruk og formidling er viktige for Inger. Foto: Mette Feten Graneng

Inger Birkeland Slågedal► Født i 1961► Gift med ein felemaker og har

datter på 18 og tvillingdøtre på 21 år

► Bur på småbruk i Birkenes, Aust-Agder

► Utdanna frå NLH i 1989► Starta som ringleiar i FØKO i

1989► Dagleg leiar i NLR Agder frå 2013► Er med i fagutval for økologisk

produksjon i NLR► Var redaktør i Økologisk

Landbruk i 2005-2007► Fikk det Gylne grev i NLR i 2014

Inger voks opp på ein gard på Mollestad i Birkenes i Aust-Agder. På tross av stort press på faren for å få i gang litt drift på garden, var det skogen som fekk størst merksemd frå han. Jorda fekk naboen ta seg av. – Eg synest det var trist at vi ikkje dreiv garden sjølve, fortel Inger. Dette brennande engasjementet for landbruket fekk Inger likevel nytte av seinare i livet i utdanning, jobb og fritid.

tilrår omlegging. Eg meiner det er viktig å vera open og ærleg overfor bonden, seier Inger.

Allsidige interesser – Eg er så heldig å få bu på eit småbruk ved Topdalselva i Birkenes. Elva er viktig for meg! På bruket har eg urter, grønsaker og bær. Tidlegare dreiv eg litt salgsproduksjon av urter, men no er det rein hobby, fortel Inger. Utanom familien går mykje av fritida til dugnadsarbeid i Birkenes bygdemuseum og klarinettspeling i spillemannslaget Strøge. Det er òg sjeldan Inger er langt unna strikketøyet. Når vi får vite at ho sydde sin eigen bunad 17 år gammal, forstår vi at handarbeid alltid har vore viktig for ho. I tillegg går det i spinning, lokalpolitikk og lesing. Kort sagt: Inger er ei allsidig kvinne.

mette.feten.graneng@nlr.no

48 Nr. 42014

Avlingerigras-ogrødkløverengNår og hvor ofte bør enga høstes for å få størst mulig avling? Hvilke faktorer betyr mest for avlingsnivået – og hvordan oppnå best mulig grovfôrkvalitet? Data fra norske forsøksserier med økologisk engdyrking har blitt analysert for å kvantifisere avlingsmengde og avlingskvalitet.

mjølkeproduksjon. De siste åra har flere produsenter gått fra to til tre slåtter i sesongen, noe som øker fôrverdien. Mange andre faktorer har også betydning for grovfôrkvaliteten, ikke minst kløverinnholdet, tidspunkt for førsteslått og tidsrom mellom første- og andreslått.

Fem forsøksserier For å finne mer ut om hva som påvirker engavlingene, har data fra fem forsøksserier blitt brukt i en statistisk analyse. Feltforsøkene har vært utført i hele landet, og avlingstall fra 1993 til 2010 er med i analysen. Med grunnlag i disse tallene har avlingsnivå og avlingskvalitet for to tenkte slåttesystem for Midt-Norge blitt beregnet, med to og tre slåtter og med to ulike kløvernivå i avlinga. Foruten avlingsmengde har en rekke kvalitetsmål for engavlingene blitt beregnet.

Kløver, slått og avling Ikke uventet økte avlingen, både av tørrstoff og energi, med seinere førsteslått. Samtidig ble kvaliteten redusert. Tidlig 1.slått gav høyere avlingsnivå og dårligere avlingskvalitet i gjenveksten enn sein førsteslått. Økt kløverinnhold økte den samlede årsavlingen, i snitt gav eng med 40 % kløver høyere avling (+30 %) enn eng med bare 10 % kløver. Med høyt kløverinnhold var det liten forskjell mellom to og tre høstinger på samlet årsavling, både i tørrstoffmengde og energiverdi.

Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng – samla analyse av eldre forsøksdata. H. Steinshamn, S. Adler, R. B. Frøseth, T. Lunnan, T. Torp & A. K. Bakken. Bioforsk Fokus 9 (7) 2014 kan lastes ned fra www.bioforsk.no eller www.agropub.no

Les rapport Rapporten «Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng – samla analyse av eldre forsøksdata» gir en grundig gjennomgang av resultatene fra den statistiske analysen, og kan gi mange svar til landbruksrådgivere, bønder og andre som vil vite hva slags dyrkings- og høstesystem en bør velge for engdyrking i økologisk landbruk.

Arkivfoto

Nok grovfôr av god kvalitet er viktig for å oppnå høy avdrått i økologisk

49Nr. 42014

Bioforsk Økologisk er et forskingsinstitutt og nasjonalt kompetansesenter innen økologisk mat og landbruk.Ta gjerne kontakt med informasjonsleder Anita Land. Tlf.: 404 80 421, e-post: anita.land@bioforsk.no

Nettside: www.bioforsk.no. Tørst på økokunnskap? Besøk www.agropub.no

SprerkunnskapogomsorgformeitemarkeneMarken er mer populær enn du tror. – Siden vi ga ut heftet om meitemarken i 2007 har vi merket en jevn pågang, sier Reidun Pommeresche ved Bioforsk Økologisk. Derfor har Bioforsk nå med hjelp av Landbruksdirektoratet og foregangsfylket Levende matjord gitt ut heftet i nytt opplag.

Heftet brukes blant annet når vi holder kurs om jordliv, med det har vist seg å være stor interesse ellers også forteller Pommeresche. Heftet «Meitemark og jordforbedring» er på 24 sider. Det inneholder mange gode illustrasjoner. Forfatterne Reidun Pommeresche, Sissel Hansen, Anne- Kristin Løes og Tore Sveistrup tar for seg meitemarkene sin biologi og økologi.

Arter og habitat De beskriver også hvorfor meitemark er bra for jorda og leveområdene til de ulike markene. Etter å ha lest hefter bør man kunne kjenne igjen de fem mest vanlige artene i dyrka jord, mener Reidun Pommeresche.

Forbedrer jorda Heftet har også et kapittel om meitemark som jordforbedrer der forfatterne tar for seg gjødseleffekten fra meitemarkekskrementer, jordstruktur og samspille mellom mikroorganismer og meitemark. Heftet passer for alle, som er interessert i å lære mer om mark. Er

du bonde og interessert i god jordstruktur vil dette heftet være spesielt interessant.

Kunnskap gir omsorg Mark i jord er en hjelper som jobber gratis. Drivstoffet til denne medhjelperen er jord og planterester, som bearbeider jorda grundig, og som bedrer næringstilgangen til plantene. Men markene trenger omsorg. For å yte denne omsorgen må vi vite litt om hvordan de lever. - Vi håper at dette heftet har bidratt og igjen vil bidra med å øke omsorgen for meitemarkene, sier Reidun Pommeresche. Vi håper også på litt ekstra oppmerksomhet på jord og jordliv til neste år, for 2015 er av FAO in FN utnevnt til «International Year of Soils». Heftet kan lastes ned i pdf-format fra www.bioforsk.no eller fra www.agropub.

no. Det kan også bestilles direkte fra Bioforsk Økologisk.

50 Nr. 42014

Viktige adresser

Engebrets vei 30275 Oslo

Tel. 24 12 41 00www.oikos.no

www.facebook/okologisk

Tlf. 51 42 00 22 - info@naturgjodsel.nowww.naturgjodsel.no

Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås, Telefon: +47 902 03 317, E-post: lr@lr.no

BESØK OSS PÅ NETT: www.felleskjopet.no www.fkra.no www.fknr.no

www.agropub.no

Bioforsk Økologisk6630 Tingvoll

Tlf. 452 30 200www.bioforsk.no/okologisk

Ønsker du å annonsere?

Ta kontakt medAlexander Rügert-

RausteinTlf: 51 41 83 41

E-post: b-raust@online.no

BIOLOGISK-DYNAMISK FORENING

biodynamisk@biodynamisk.nowww.biodynamisk.no

Telefon 917 32 877

Sogn Jord- og Hagebruksskule - landsline for okologisk landbruk -/

vidaregåande opplæring i økologisk landbruk økologisk/kortreist mat på internatetspennande kurs innan landbruk, mat & foredlinggardsbarnehage på skulenøkologisk gardsbutikk

5745 Aurlandtlf 57632650

www.sjh.no

Maksimal utnytting av sau, geit, fjørfegjødselog talle! Direkte på eng - heile sesongen!

Kutter og spreier 3-20 meter! Også ut i terreng som Ikkje er kjørbart!

Sprei frå veg, opp og ned skråning og i terreng!

Galvanisert – sveitsisk kvalitet!

Gafnerimportør iNorge, 6856 SogndalTlf. 908 80 761

www.maskinsenteret.as

Tørrgjødselspreiar

”Gjødsla frå dei fem hønsehusa på Rovde krev effektivitet og rett utnytting! Med Gafner har vi sikra nettopp det. Ei av våre beste investeringar!”

Paul Sindre Vedeld – Rovde på Sunnmøre

VESTFOLDMØLLENE

Norgesfôr Vestfoldmøllene, avd. Sande,3185 Skoppum - Tlf. 03158e-post: produksjon.sande@vestfold.norgesfor.no

5�Nr. 42014

NLR Sør-Trøndelag avd. Leinstrand, 7083 LeinstrandTlf: 72 84 51 10 / 906 03 562E-post: anders.eggen@nlr.noelin.thorbjornsen@nlr.nohaavar.hanger@nlr.noLeiar i fagråd: Eivind Bakk, 7224 Melhus. Tlf: 72 87 17 65.

NLR ØstafjellsBuskerudveien, 3340 ÅmotSilja Valand, kornTlf: 900 89 399, silja.valand@nlr.noThomas Holz, grønnsakerTlf: 918 50 399, thomas.holz@nlr.noLeiar i styret: Hans Ellef Wettre, 907 35 771, hewettre@online.no

NLR Nord-TrøndelagStrandv. 22 B, 7713 SteinkjerTlf: 74 16 07 90Rådgivarar:toril.skogaker.holm@nlr.no, 905 36 018eva.hedegart@nlr.no417 89 890Leiar i styret: Jon Rannem, Rannem, 7711 Steinkjer. Mobil. 480 05 594

NLR Nord-Østerdalavd. økologisk landbrukLandbrukets Hus, 2500 Tynset Tlf: 62 47 14 00/911 74 127 E-post: rune.granas@nlr.noLeiar i fagråd: Embret Rønning, 2542 Vingelen. Tlf: 62 49 46 31

Redaksjonen i Økologisk Landbruk SA- rådgivarar i dei medeigande rådgivingseiningane i Norsk Landbruksrådgiving (NLR)

NLR Agder - hovedkontoretBrandsvoll, 4646 Finsland Tlf: 920 98 651E-post: georg.smedsland@nlr.no. Nettside: http://agder.nlr.noLeiar i fagråd: Brit Mjåland, Mjåland, 4534 Marnadal Tlf: 906 60 209

NLR Hordaland avd. økologisk landbruk5637 ØlveTlf: 53 48 93 66/982 45 839/982 45 833E-post: lta.berge@nlr.noRådgivar: Leif Trygve Berge Leiar i fagrådet: Vidar Rune Synnevåg, 5637 Ølve Tlf: 53 48 92 33/924 47 887

NLR SørØstTeam Økologisk Landbruk Huggenes, Vestre Huggenesvei 11, 1580 RyggeTlf: 481 63 093 E-post: hans.gaffke@nlr.no og einar.Leiar i styret: Tom Wetlesen, Sundbyødegården, Sundbyveien 149,

1407 Vinterbro, tlf. 414 76 969

Hedmark Landbruks-rådgiving avd FØKO Høyvangvegen 40, 2322 RidabuTlf: 62 55 02 50 Nettside: http://hedmark.nlr.noE-post: malin.teigen@nlr.no, 482 11 011stein.jorgensen@nlr.no, 99 16 05 03Leiar i fagråd: Halvor Midtsundstad, 2436 Våler. Tlf: 62 42 11 13

NLR RogalandPostvegen 211, 4353 Klepp St.E-post:ane.harestad@nlr.no, 941 64 528

Landbruk Nordvest Hovsveien 25, 6600 SunndalsøraTlf: 71 69 23 10/958 47 893E-post: maud.grotta@nlr.no Leiar i fagrådet: Sigmund Moen Trønsdal, 6657 Rindal. Tlf: 71 66 64 24/900 46 093

Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Kleiva, 8404 Sortlandragnhild.renna@nlr.no , 905 48 161

NLR NamdalBoks 43, 7864 Overhallahttp://namdal.nlr.no trond.petter.ristad@nlr.no, 977 04 500

NLR GudbrandsdalenSkjåkvegen 8, 2690 Skjåkhttp://gudbrandsdalen.nlr.no jan.erik.maehlum@nlr.no, 975 51 501

NLR HelgelandTrælnes, 8920 SømnaRådgivarar:kjell.arne.augustsen@nlr.no, 975 98 466wolfgang.dohrn@nlr.no, 941 63 601Leiar i styret: Reidun Sletten, Tlf: 750 25 887.

Økoprof NordNord-Norge nord for SaltfjelletStoreidøya 87, 8370 LeiknesRådgivar: Are Johansen, are.johansen@nlr.no, 76 06 42 08Leiar i styret: Eivind Kristoffersen, Kjerstad, 9444 Hol i TjeldsundE-post: asnvika@online.no

Økoringen VestSogn og FjordanePb. 477, 6853 Sogndal. Tlf: 57 67 26 41/975 21 402. E-post: okoringen.vest@nlr.noRådgivar: Christian Zurbuchen Leiar i styret: Olav Arnar Bø, 6893 Vik i Sogn. Tlf: 47 65 74 65 E-post: olav.bo@online.no

Styret i Økologisk LandbrukLeder: Alexander Rügert-Raustein, Raustein 15, 4070 Randaberg, 51 41 83 41, b-raust@online.noStyremedlemmer:Benedicte Aschjem, Holstadveien 101, 1430 Ås, 950 80 115, post@aschjemgard.noRita Backer Natvig, Nordvikvegen 85, 7650 Verdal, 994 10 987, rita.natvig@ntfk.noVara: Anders Braanaas, Florø og Harald Lie, Våle.

Fagutval for økologisk landbrukAnders Eggen, NLR Sør-Trøndelag (leder)Silja Valand, NLR ØstafjellsInger Birkeland Slågedal, NLR AgderSekretær: Kjersti Berge, Norsk Landbruksrådgiving

NLR ØkologiskProsjektleiing Norsk Landbruksrådgiving:Kjersti Berge, kjersti.berge@nlr.no, tlf 982 45 841Mette Feten Graneng, mette.feten.graneng@nlr.no, tlf 95 75 22 36

NLR VikenGjennestadtunet 83, 3160 StokkeTlf: 958 80 143john.ingar.overland@nlr.no

52 Nr. 42014

Returadresse: Økologisk Landbruk SA, Århusveien 191, 3721 Skien

B

PO

STEN NORG

E

P. P.

P O R TO BE T

ALT

- Marihøne og Marihøne pluss- Registrert  i Debio sitt register for dri� smidler til økologisk produksjon

Norsk og naturlig

økologisk landbruk

www.naturgjodsel.no