6 -D #6 #? -0 GD H 3-...DN WX HOOH HQHU JLVS ¡U VPn ORP O¡VQ LQJ HU YH NV W RJ E UH NU DI W ,QWHU QH RJ HN VWHU QH IR UH GU DJ VK ROGH UH IUD ÁH UH ODQG ELG UD U 6W DW NU DI W YD

Et magasin for dEg i statkraft I nr. 4 2012

Nederlandske Dennis van Veelen tokmed seg familien til ny jobb i Norge.Møt ham og andre Statkraft-ansatte

som har flyttet på seg i TEMA

NyTT liVi NorgE

190nyevindmøller imidt-sverige

Statkraft byggersju vindparker

kraftverksjefpå hjul

ole Christian Poveniusjobber i bobil.

ungdommenhar talt

Ungt energiutvalghar konkludert

ENDEligI MÅLi lAoS

2— STATkrAfT

leder& innhold

Det er en fantastisk erfaring å tamed seg, og noe jeg ikke ville vært

foruten. Jeg møter andre mennesker, fårny innsikt og utvider både min fagligeog personlige horisont.Trond Einar KirKhaug har flyTTET Til TyrKia ogjobbEr som hms-sjEf på sTaTKrafTs anlEgg i Kargi.lEs mEr om mobiliTET i sTaTKrafT på sidE 22–33

PEoPlE & PowEr — 3

innhold

Ansvarlig redaktør: bente E. Engesland

Redaktør: Tone [email protected]

I redaksjonen: birger baug, irenemacCallum, Tone dahle, lars magnusgünther, gunilla lundén, judith Tranninger,Kathy Korte, Torbjørn steen.

Design og produksjon:redink / birger baug, ingunn solli,rolf-arne sand

Forside: dennis og yara van Veelen

Forsidefoto: hans fredrik asbjørnsen

Trykk: rK grafisk as

Opplag: 5000

Kom gjerne med innspill til:[email protected]

04 Hektisk bygge-virksomhetSju vindparker skal byggesi Midt-Sverige

07 Berta er hjemmePeltonhjul smykker nytt boligstrøk

08 Dyrekjøpt erfaringSvartisen kraftverk varforfulgt av uhell

10 Skal varme studenteneStatkraft Varme bygger fjernvarme-anlegg på universitetet i Ås

14 kraftverk i jungelenEtter fire år med arbeider åpner detgigantiske Theun-Hinboun-prosjekteti Laos 11. januar.

22 På flyttefot i StatkraftRotasjon i konsernet gir økt læring

36 Med bobilen somarbeidsplassOle Christian Povenius er ikke heltsom andre kraftverksjefer

fotohansfrEdriKasbjørnsEn

Vi var en spent forsamling på over 1000 tilhø-rere som ventet på ham. Den tidligere FN-sjefenog fredsprisvinneren, Kofi Annan, skulle entrescenen på Zero-konferansen 2012 i Oslo. KofiAnnan, legendarisk for sin suverene diplomatis-ke stil og elegante, men alltid tydelige tale. Medmild stemme sier han: «Overgangen til en grøn-nere økonomi blir like sterk og viktig som denindustrielle revolusjon. Og den vil skje raskere.»

Han tegner med bred pensel fordi det haster:«Ingen vil slippe unna klimaendringene, hver-ken rike eller fattige. «Klimaendringene truerlivsgrunnlag, sikkerhet, og forårsaker storenaturødeleggelser». Like viktig mener Kofi Annanderfor det er at næringslivet investerer i fornybarenergi, mer miljøvennlig jordbruk og transport.

Det må være lov å nevne Laos-prosjektet Theun-Hinboun på listen over viktige prosjekter. Etterover sju års planlegging og fire år med bygging erdet klart for offisiell åpning i januar 2013. Gjen-nom vår internasjonale virksomhet påvirker Stat-kraft og SN Power samfunnsutvikling, velferdog økonomi. På Zero-konferansen i novembervalgte konsernsjef Christian Rynning-Tønnesenderfor å fortelle denne delen av vår historie.

Rynning-Tønnesen viste også til at produksjonav fornybar energi blir stadig mer lønnsom ogkostnadseffektiv. Vannkraften er selvsagt i ensærstilling, fordi den er vår kjernevirksomhet,ren og svært konkurransedyktig. Landbasertvindkraft beveger seg også stadig i riktigretning med hensyn til kostnadseffektivitet. Off-shore vind er i dag avhengig av solide støttere-gimer, men vi kan regne med at kostnadene gårned med en tredjedel i løpet av åtte år.

Selv med et mer nøkternt perspektiv enn KofiAnnans, er vi utvilsomt inne i en periode medstore endringer – en transformasjon. Og det vivet med sikkerhet er at energi fortsatt vil væreselve livsnerven i det moderne samfunn.

Bente e. engeslandkommunikasjonsdirektør

I det store bildet

GJennom vårinternasJonalevirksomhet på-virker statkraftoG sn powersamfunnsut-viklinG, velferDoG økonomi.

når de fire vindparkene stårferdige, vil de til sammen ha hele190 vindmøller med en installerteffekt på drøyt 500 MW.Det er Statkraft SCA Vind AB

(SSVAB) som står for byggingen, og inves-teringen bare i de fire påbegynte vindpar-kene er beregnet til 7,2 milliarder kroner.Byggingen av de sju vindparkene er en av destørste industriinvesteringene i Sverige.

KjempekranerArbeidet har kommet lengst i parken vedStamåsen, som snart er ferdig. I første om-gang skal det her bygges 26 vindmøller meden totalt installert effekt på 60 MW.Ifølge prosjektleder Urban Blom har bygge-

og elarbeidene i Stamåsen gått bra, mendet har vært problemer med produksjon ogleveranse av deler til vindmøllene.– Dette har resultert i at installasjonsar-

beidet er forskjøvet, noe som skaper storeutfordringer i og med at det blåser mer ivinterhalvåret. For å kompensere har vi lettetter muligheter for å effektivisere arbeidetuten at det går ut over sikkerheten. Blant an-net bruker vi nå to kjempekraner i stedet foren, for å få på plass tårnene og rotorene.

Maskin i veienKranene det er snakk om er 150 meterhøye, og krever en ekstra motvekt på300 tonn. Når den brukes til høye løft børvindstyrken ikke være mer enn 8-10 meter/sekund, så disse operasjonene er sværtværavhengige.

Vi besøker en annen park under bygging –Mörttjärnberget øst i Jämtland. Her er 37 vind-møller i ferd med å reise seg. Utbyggingenstartet sommeren 2011, med omfattendearbeider med veier og annen infrastruktur.Selve installasjonen av vindmøllene skjerneste sommer.Vi drar ut på byggefeltet sammen med

plassjef Göran Tängdén for å se på støpin-gen av vindmøllefundament nummer 32.Ifølge Tängdén kan det meste av arbeidetoppsummeres med ett ord; logistikk.

– Det handler om å få logistikken til å fun-gere slik at arbeidet flyter og de forskjelligeunderentreprenørene er klare til rett tid. Vimå ikke bli stående stille.På vei tilbake til kontoret får vi et konkret

eksempel på hva logistikken betyr. Plutseliger den smale veien sperret av en maskin, ogvi kommer ikke forbi.– I slike tilfeller skal det finnes en alternativ

rute slik at man ikke blir stående, sier Tängdén.Det gjør det da også, og vi unngår dermed

stillstand.

4— STATkrAfT

aktueltNye vindparker

Nå er fire av i alt sju planlagte vindparker i Midt-Sverigeunder bygging. Til sammen vil de fire første parkene kunne

dekke én prosent av det totale svenske forbruket.TeksT björn lundbECK FoTo björn lundbECK og Torbjörn bErgKVisT

sVErigE saTsErsTorT på Vind

Prosjektlederen for Stamåsen og Mörttjärnberget, Urban Blom, og kvalitetskoordinator Gustaf Nissen. Bakdem ser man krateret som skapes ved steinbruddet i Mörttjärnberget. Her har man brutt 110000 kubikk-meter fjell til veibygging og betongproduksjon.


Det kommer tilå bli behov for

18 vindkraftteknikerefor å drive og vedlike-holde de fire vind-parkene som nå erunder byggingurban blom

6— STATkrAfT

aktueltNye vindparker

Kvalitetskoordinator Gustaf Nissen har ensentral oppgave. Han sjekker at kvalitetenpå underentreprenørenes arbeid er i henholdtil kravene – her er det ikke rom for kompro-misser. God dialog med lokalbefolkningener også svært viktig, og SSVABs viktigsteverktøy i den sammenheng er hjemmesidenvindkraftnorr.se. Den har vært oppe siden2008, og antallet som besøker siden liggerjevnt på mellom 1200 og 1500 i måneden.Der publiseres månedsbrev med beskrivelseav hva som gjøres og hva som skal skjevidere. Hvis du ønsker det, kan du også fåmånedsbrevet tilsendt i vanlig post.

Mange spørsmålI tillegg har SSVAB selvfølgelig vært i dialogmed forskjellige lokale interessenter underhele søknadsprosessen.– I begynnelsen kom det flest spørsmål om

infrastrukturen, forteller Urban Blom. Mangesetter pris på at det bygges nye veier og ateksisterende veier utbedres. Samtidig er detbekymring blant de nærmeste naboene forden høyere trafikkbelastningen som følge avprosjektene.– Vi får også en del spørsmål om hvor

mange arbeidsplasser prosjektet vil gi. Vårtsvar er at det kommer til å bli behov for 18vindkraftteknikere for å drive og vedlikeholdede fire vindparkene som nå er under bygging.Får dere spørsmål om lydnivået fra vind-

kraftverket?– I begynnelsen, ja. Men ikke nå lenger. Det

er nemlig svært få eiendommer hvor man idet hele tatt kan høre lyd fra vindmøllene.Et betydelig større problem, for både SSVAB

og lokalbefolkningen, er lysmarkeringeneloven krever på alle høye bygg på grunn avlufttrafikken. Mange er urolige for hva det vilmedføre når nattehimmelen alltid er opplyst.– Loven krever at lyset må stå på hele

døgnet. Vi har likevel søkt om dispensasjonfor et system som innebærer at lyset tennesnår et fly er nær. Vi har allerede kjøpt inn etslikt system som vi vil installere hvis vi får lov.Når det er sagt, er det svært lite flytrafikk overområdet hvor vindmøllene skal stå, sier Blom.

I konflikt med reinEn annen viktig kontaktflate mot lokalbefolk-ningen, er de regelmessige informasjons-møtene som holdes på berørte steder. Detpleier å komme mellom 80 og 100 personertil disse møtene, men på det siste infor-masjonsmøtet møtte hele 140 engasjertemennesker opp.– De kraftigste innvendingene mot vind-

kraftplanene har kommet fra samiskesamfunn som bruker de aktuelle områdenetil vinterbeite. Det er klart at reinnæringen vilforstyrres av vindparken, men hvor mye, erdet uenighet om.Sammenlignet med de opprinnelige

planene har SSVAB blitt tvunget til å kutteantallet vindmøller med 20 prosent i løpetav søknadsprosessen, noe som tilsvareromtrent 100 møller.

Faktavindparker i midt-sverige

statkraft sCa Vind ab planlegger bygging avsju vindparker i midt-sverige. fire av disse erallerede under oppføring: mörttjärnberget,stamåsen, ögonfägnaden og björkhöjden.

ssVab eies 60% av statkraft og 40% av sCa.

i disse fire parkene bygges til sammen 190vindmøller, en samlet installert effekt pådrøyt 500 mW.

Tilsammen kan disse produsere 1,5 TWh iåret cirka en prosent av det totale svenskeelforbruket.

dersom alle de syv planlagte vindparkenebygges ut kan vindkraftpoduksjonen doblestil 3 TWh. Til sammenlikning var den totalevindkraftproduksjonen i sverige 6,1 TWh vedutgangen av 2011.

For å få fortgang i arbeidet brukes nå kjempe-kraner for å få på plass rotorer og tårn.

Å få logistikken til å fungere så manunngår stillstand, er det viktigsteav alt, påpeker Göran Tängden.

Det er svært fåeiendommer

hvor man i det heletatt kan høre lyd fravindmølleneurban blom


Berta er et løpehjul av typen Pelton, oghar vært i bruk i Skjomen kraftverk i Narvikfram til 2000.– Nå står hjulet rett ved siden av stedet

der det ble produsert, nemlig platehallenpå Kværner, forteller Øivind Broen. Han erdriftsleder i Kværnerbyen, en av Oslos nyebydeler som reises der den tradisjonsrikeindustrivirksomheten Kværner Brug en ganglå. I dag jobber Broen hos OBOS, som haransvar for byggeledelsen i Kværnerbyen.Men han startet sin karriere på Kværner.– Jeg begynte som læregutt på Kværner i

august 1974, og samme år ble dette hjuletsendt ut av huset. Når du ser på det nå, erdet jo en skulptur, sier Broen.Peltonhjulet Berta skal lyssettes, og vil

etter hvert få fast plass på det nye torgetSmeltedigelen mellom boligblokkene,Det er spesialistingeniør Jens R. Davidsen i

Statkraft (tidligere Kværner-ansatt) som skal hamye aværen for at Berta nå har kommet hjem.– Øyvind Broen tok kontakt medmeg fordi devar på jakt etter et Peltonhjul til utsmykning iKværnerbyen. Jeg tok noen telefoner – og fikknapp i Skjomen, forteller Davidsen.Men OBOS fikk ikke Berta helt betingelses-

løst.– Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige

universitet i Trondheim står et peltonhjul,men det er ikke av norsk design. Derfor varbetingelsen for at OBOS skulle få hjulet, atde betalte for frakt av et annet peltonhjultil Trondheim. NTNU har dermed fått Calle,Bertas «bror» fra Skjomen kraftverk, sierDavidsen med et smil.

Hun er 38 år gammel, veier ti tonn og gikk av med pensjoni 2000. i oktober ble Berta fraktet tilbake til kværnerbyen,stedet der Pelton-hjulet ble laget i 1974.TeksT Tyra T. TronsTad og ingunn solli FoTo arash nEjad

bErTa VEndEr hjEm

Peltonhjulet Berta skal pryde torget iden nye bydelen Kværnerbyen

Jens R. Davidsen i Statkraft og Øyvind Broen.

8— STATkrAfT

aktueltSvartisen

installeringen og igangsettelsen av det nye aggregatet iSvartisen kraftverk gikk ikke som planlagt. Prosessen hargitt Statkraft en dyrekjøpt, men svært nyttig lærdom.TeksT CaTo gjErTsEn FoTo EriK dahl johansEn

sTillE ETTEr sTormEn

stormen Narve ante neppe konse-kvensene av egne handlinger daden feide inn over Midt- og Nord-Norge i januar 2006. Ingen bleskånt, men få fikk kjenne lang-

tidsvirkningene mer enn Svartisen kraftverk.Kraftverkets daværende eneste aggregatble slått helt ut av ekstremværet, og veienvidere til et fullt funksjonelt kraftverk skullevise seg å preges av mange skuffelser.

Unormal lydSvartisen kraftverk stod ferdig i 1993 medplass og konsesjon til to aggregater. Øko-nomiske analyser gjorde imidlertid at manvalgte å installere kun ett på 350 MW. Enny vurdering ble tatt i 2004, men heller ikkeda viste tallene at det var lønnsomt med etaggregat nummer to.– Så kom stormen i 2006. Enda en

økonomisk analyse ble gjennomført. Denne

gangen var forutsetningene i markedetvesentlig endret. I tillegg så man et behovfor i større grad å vektlegge sårbarheten forpotensielt vanntap. I 2007 satte man i ganget forprosjekt med tanke på å installere etnytt aggregat på 250 MW, sier prosjektlederRoald Nilsen.Bygningsarbeidene begynte høsten 2008.

Ifølge planen skulle det nye aggregatet ståferdig 1. desember 2010. Men da den nyegeneratoren skulle startes hørte man enunormal lyd, og maskinen ble stanset umid-delbart. En montasjefeil gjorde at en bolt ogvinkel kom inn i luftrommet mellom statorog rotor. Dette medførte en reparasjonspe-riode på to måneder.– Leverandøren ønsket å gjøre en mer

nøyaktig inspeksjon. Det ble da avdekketdesignfeil, spesielt i rotor. Den måtte byggespå nytt. Ny idriftsettelse ble satt til sensom-meren 2011, sier Nilsen.

DesignfeilMen en ulykke kommer sjelden alene. Et-ter ett døgn i drift i august, ble aggregatetstoppet i henhold til forskriftene for en nøyeinspeksjon. Denne gangen fant man sprek-ker i skovlene på turbinhjulet. Etter grundiggransking konkluderte Statkraft og leveran-døren med at det skyldtes en designfeil.– Løpehjulet måtte modifiseres. Det vil si

den delen av turbinen som går rundt og somer koblet til generatorens rotor. Sprekkeneble sveist igjen og det ble gjort tiltak for åredusere spenningene i materialet. Arbeidettok tre måneder. I mars var alle delenereinstallert, og siden har det fungert somdet skal, sier Nilsen.Det modifiserte hjulet er imidlertid ikke

fullt ut i henhold til kontraktens spesifika-sjoner og det er derfor inngått en avtalemed leverandøren om et nytt hjul. Det blirlevert i 2014.


Både generator- og turbinkontrak-ten er EPC- kontrakter. Den typenkontrakt gir leverandøren det hele ogfulle ansvar for design, fabrikasjonog montasje. Statkrafts oppgave er åpåse at leverandøren følger de prose-dyrer som leverandøren selv har lagttil grunn, gjennomføre designrevisjon,samt å foreta kvalitetskontroll bådehos leverandør og underleverandører.– Ekstern verifikasjon av design

ble vurdert som en mulig løsning,men det er store utfordringer knyttettil dette. Leverandørene aksepterernemlig ikke at konkurrenter ellerfor dem eksterne miljøer får tilgangtil det de oppfatter er forretnings-hemmeligheter, sier Roald Nilsen,og legger til at internrevisjon ogsåkom med nyttige anbefalinger omprosjektorganisering og ulike miljøersinnvirkning i prosjektene.På Svartisen-prosjektet var det én

turbin- og én generatorprodusent.Begge leveransene var mangelfulle,og merkostnadene for innstallerin-gene har kostet leverandørene dyrt.Statkraft har på sin side forsikret segmot vanntap, men selskapet har ogsålidd økonomiske tap, da forsikringenikke dekker tap grunnet forskjøvetproduksjon.Begge leverandørene bestod av

team med erfarne produsenterog designere. Felles for begge var

likevel at de opererte i nye selskaps-strukturer. Nilsen er varsom med åsi noe sikkert om dette kan ha hattbetydning. Men det kan ha vært enmedvirkende faktor, og Statkraft harderfor innført strengere rutiner i entidligfase av slike prosjekter.– Dette har vært et krevende pro-

sjekt og vi er selvsagt ikke fornøydemed at anlegget først er i drift hal-vannet år etter planen. Vi er klok avskade og forhåpentligvis vil et bedreregelverk og en enda tettere opp-følging av leverandørene bidra til athistorien ikke gjentar seg, sier Nilsen.– I tillegg til alle de andre utfordrin-

gene Svartisen møtte, fikk vi et trans-formatorhavari, og det i en situasjonmed rekordlave magasiner. Det øktepresset rundt Svartisen og prosjek-tet betraktelig, sier konserndirektørSteinar Bysveen.– Svartisen har dessuten vært

sårbar helt siden den ble bygd på90-tallet, fordi den bare har hattett aggregat. Det har gjort det værtsvært krevende for driftsorganisasjo-nen. Når vi nå får rettet opp design-feilene og installert et aggregat til, vildet gi en mye bedre situasjon. Bådedriftsorganisasjonen og prosjektor-ganisasjonen har gjort et formidabeltarbeid i å rette opp i Svartisensutfordringer, jeg tar av meg hattenfor dem alle, sier Bysveen.

– klok av skade

MilEPælEr

2 |mai 2009Tromma klar foroppretting

3 | november 2009Generatorfundamentferdig støpt

4 | januar 2010Turbindeler fra Kinaankommer anlegget

5 | januar 2010Støping av dekke imaskinsalen

6 | januar 2010Støping av fundamenter inytt utendørsanlegg

7 | Februar 2010Heising av turbindeler framaskinsal til turbinetasje

8 | Februar 2010Heising av turbindeler framaskinsal til turbinetasje

1 |mai 2009Tromma heises på plass

9 | Februar 2010Montasje turbinaksling

internrevisjonens evaluering av svartisen-prosjektet konkluderte atstatkraft har god kompetanse på både turbiner og generatorer, menat man ikke hadde forutsetninger for å avdekke designfeilene.

veien frem til et fullt funksjonelt kraftverkhadde mange trinn – og mange tilbakeslag.

– Et bedre regelverk og enenda tettere oppfølgingav leverandørene vil bidratil at historien ikke gjen-tar seg, sier prosjektlederRoald Nilsen.

10 | oktober 2012Åpning og feiring!

10— STATkrAfT

aktueltFjernvarme

universitetet for miljø- og biovi-tenskap (UMB) hadde tidligerekonsesjon til å etablere et nyttfjernvarmeanlegg som ogsåskulle forsyne både universi-

tetet og Ås sentrum med fjernvarme. Sidenverken bygging eller drifting av et sliktanlegg var UMBs kjernevirksomhet, ble pro-sjektet lagt ut på anbud våren 2011. Dennekonkurransen vant Statkraft Varme AS, ogplanen er at varmeleveransene fra det nyeanlegget skal starte i september 2013.

Tett samarbeid– Prosjektet passer perfekt for oss. Defleste byer og tettsteder i Norge er alleredeunder utbygging og det finnes få «ledige»fjernvarmekonsesjoner. Etter å ha bygd utfjernvarmeanlegg først i Trondheim og så iHarstad, blir Ås vårt tredje store prosjekt,sier May Toril Moen, leder for prosjekteringog utbygging i Statkraft Varme.Det unike med fjernvarmeprosjektet i Ås,

blir det nære samarbeidet mellom StatkraftVarme og UMBs forskningsmiljø. StatkraftVarme skal nemlig tilrettelegge det nye fjern-varmeanlegget for FoU innen områder somfornybar energi og miljø, klima, regulerings-teknologi, prosessanalyser og simulering,biobrensel, forbrennings- og driftsteknologi.– Vi har allerede gode erfaringer med å

samarbeide med lignende fagmiljøer vedSINTEF. Våre fasiliteter ved dette fjernvar-meanlegget vil tiltrekke seg studenter ogforskere som jobber med temaer som ernært beslektet med vår forretningsvirksom-het. Et enda tettere samarbeid med UMB vilderfor utvilsomt styrke Statkraft Varme pålang sikt, sier Moen.Konkret innebærer prosjektet at Statkraft

Varme bygger en varmesentral på UMBs

område. Brenselet vil være flis og såkaltGROT, som er grener og topper fra skogen.Fra den nye varmesentralen legges fjern-varmeledning til universitetsområdet og Åssentrum. Anlegget skal produsere cirka 40GWh per år, tilsvarende varmeforbruket til2000 eneboliger.

Ulike utfordringerDet har vært mange utfordringer knyttettil prosjektet. Den første kom da StatkraftVarme var godt i gang med å rydde tomtender varmesentralen skulle ligge. Det visteseg at den tilhørende skorsteinen ville endeopp i siktlinjen til Ås kirke. Kommunen påladerfor Statkraft Varme å flytte anlegget tilet annet sted på campus. Det ble gjort, ogtil tross for ekstrakostnader, anses den nyetomten som bedre egnet.– En annen utfordring er at kabelselskape-

ne har dårlige kunnskaper om hvor lednings-nettet i Ås sentrum ligger. Dermed må vivære svært forsiktige når vi graver. Samtidiger vi nøye med å informere publikum om alleinngrep som påvirker bevegelsesmønsteret iÅs sentrum. Noen opplever en større belast-ning enn andre, men vi prøver å være mestmulig smidige og mener vi har en god dialogmed innbyggerne, sier Moen.Men uavhengig av gode løsninger og

positiv dialog, visste alle involverte at denkanskje største utfordringen kom da Riksan-tikvaren fant fornminner i en prøvegravingpå campus, i form av flere smeltegroper.– Riksantikvarens representanter bestemte

seg for å følge gravearbeidene våre et stykkevidere. Hvis de hadde funnet noe de mentevar interessant, kunne det ha forsinketprosjektet. Men det skjedde ikke. Smelte-gropene ble frigitt og gravearbeidene kunnefortsette i henhold til planen.

VarmT samarbEidStatkraft Varme AS bygger for tiden ut og skal siden drifte det nyefjernvarmeanlegget ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Åssør for oslo. Prosjektet innebærer også et tettere og mer formalisertsamarbeid med universitetets foU-miljø.TeksT CaTo gjErTsEn FoTo EllEn johannE jarliE

Faktanytt Fjernvarmeanlegg

har en investeringsramme på 170 millionerkroner

ligger på umbs campus og skal dekkehele universitetet og ås sentrum.

skal i fremtiden levere over 40 gWh per år.

det tilhørende rørsystemet er femkilometer.

lokal flis er planlagt som hovedfyrings-kilde.

Vil tilrettelegge for forskning og under-visning innen en rekke tverrfagligeområder.


– Studentene gårog tripperi Fou-miljøet ved umB knytter det seg storeforventninger til det nye fjernvarmeanlegget ogden tilhørende pedagogiske tilretteleggingen.Avdelingsdirektør Stein Valsø er ikke i tvil om atanlegget vil brukes flittig og ha høy nytteverdifor både studenter og veiledere.– Mange går nærmest og tripper etter å få

komme i gang. En egen dialoggruppe med re-presentanter for de involverte har samarbeidetom den pedagogiske tilretteleggingen. Så langtvirker folk å være veldig fornøyde med denprosessen, sier Valsø.Han både tror og håper at UMB blir en arena

der man får en sammensmelting av StatkraftVarme og forskningsmiljøet, som igjen bidrar tilå skape nye spørsmålsstillinger innen temaetfornybar energi.– Jeg antar at det også blir spennende for

Statkraft Varme å få tilgang til studentersom ønsker å utdanne seg innen det som erselskapets kjernevirksomhet. Så langt har detvært svært god dialog mellom UMB og StatkraftVarme, og alt tyder på at båndene mellom ossbare vil styrkes i framtiden, sier Valsø.

fjernvarmeanlegget vil tiltrekke seg studenterog forskere som jobber med temaer som er nært

beslektet med vår forretningsvirksomhet.may Torill moEn, sTaTKrafT VarmE

Foto:UMB

Magne Vegel i Statkraft Varme (t.v.) ogavdelingsdirektør Stein Valsø ved UMB.

12— STATkrAfT12— STATkrAfT

Vil hasTaTKrafTpå banEn

aktueltUngt energiutvalg

Sats kun på fornybar energi – og bli en tydeligaktør i samfunnsdebatten. Det er noen av rådeneUngt energiutvalg gir Statkraft.TeksT ruTh asTrid l. sæTEr FoTo bjørnar johansEn

Ungt energiutvalg har hatt tresamlinger. Her er de Alta.

gir

statkraf

t

goderåd

PEoPlE & PowEr — 13PEoPlE & PowEr — 13

Faktaungt energiutvalg

statkraft inviterte i vår hver ungdoms-organisasjon tilknyttet norske politiskepartier samt miljøorganisasjonen naturog ungdom til å delta i ungt energiut-valg 2012, med formål om å skape enarena for gjensidig kunnskapsutvekslingog toveis dialog.

Energiutvalget har gjennom tre samlin-ger drøftet energipolitiske dilemmaer.

utvalgets innspill ble presentert understatkrafts nobelseminar 11. desember.

Vil du lese innspillene fra utvalget i sinhelhet, klikk deg inn på:www.ungtenergiforum.no

statkraFt har siden2002 vært en av denasjonale spon-sorene for Nobelsfredspriskonsert.Med dette samarbei-det ønsker Statkraft

å hylle fredsprisvinnerneog vise sitt samfunnsansvar. Statkraftleverer ren energi, som er viktig for sam-funnsutviklingen verden over.I forkant av fredspriskonserten arrangerer

Statkraft to seminarer – ett på norsk mednasjonalt og regionalt fokus, det andre påengelsk med et internasjonalt perspektiv.Tema for seminarene er knyttet til

aktuelle energispørsmål om løsninger,vekst og bærekraft. Interne og eksterneforedragsholdere fra flere land bidrar.Statkraft var også representert på

selve fredsprisutdelingen 10. desember.I tillegg kunne interesserte medarbeidereovervære CNNs intervju med prisvin-neren, som ble sendt direkte fra OsloRådhus samme ettermiddag.

Statkrafts Nobel-engasjementm

andag 10. desember tok EUimot Nobels fredspris. Dagenetter, under Statkrafts årligeårlige Nobelseminar, fikkkonsernledelsen overrakt

energipolitiske innspill fra Ungt energiutvalg.Gjennom tre samlinger og en nettside harrepresentanter for alle de norske politiskepartienes ungdomsorganisasjoner samt mil-jøorganisasjonen Natur og Ungdom drøftetnorsk energipolitikk generelt – og Statkraftsvirksomhet spesielt.– Diskusjonene om ulike tiltak for norsk

energipolitikk og innspill til Statkrafts strategihar vært spennende, men vel så viktig hararbeidet underveis vært. Gjennom foredrag,debatter og kraftverksbesøk har vi sett påflere dilemmaer knyttet til energipolitikken.Jeg er overbevist om at det har vært nyttig forungdomspolitikerne å lære om og få diskuteredisse dilemmaene, sier Ingeborg Gjærum, somhar bistått Statkraft i planleggingen og gjen-

nomføringen av Ungt energiutvalg.Tron Engebrethsen, Statkrafts produksjons-

sjef og initiativtaker til Ungt energiutvalg,syns det har vært interessant å følge utvalgs-samlingene. – Denne prosessen har værtnyttig for oss også, og vi er godt fornøyd medå ha fått til gjensidig kunnskapsutveksling.Så hva mener ungdomspolitikerne? Når det

gjelder Stakrafts fremtidige veivalg, stiller etflertall av medlemmene i utvalget seg bakblant annet følgende:

Statkraft bør rendyrke sitt fokus påfornybar energi.Statkraft bør se på muligheten for åruste opp og eventuelt utvide eksisteren-de vannkraftverk for å øke produksjonen,der dette ikke belaster økosystemeneytterligere.Statkraft bør ta en tydeligere rolle idebatten om virkemidler som skal sikreovergang fra fossil til fornybar energibruk.Statkraft bør bli mer synlig utad, meden tydelig medieprofil, og i større gradvise seg frem som et alternativ til produ-senter av fossil energi.

Energiutvalget har også meninger om den nor-ske energipolitikken generelt.Blant annet foreslår de en egen energimelding– fordi Norge per i dag mangler en helhetligpolitikk som sørger for en mer effektiv energi-bruk og at et eventuelt kraftoverskudd blirbrukt på å sikre miljø, arbeidsplasser ogteknologiutvikling.Det var flere spørsmål som skapte debatt,

og der utvalget valgte å la uenigheten kommetil syne gjennom ulike innspill i sluttrapporten.Som spørsmålet om Statkraft bør få brukemerav overskuddet sitt til nye investeringer. Noenønsket å tillate det, andre ville beholde dagensfordeling.Det ble også diskusjon rundt spørsmålet om

å øke overføringskapasiteten. Vil flere kablerføre til mindre bruk av fossil energi i Europaog bedre forsyningssikkerhet for Norge, ellerbør norsk kraft kun brukes i Norge, til forut-sigbar leveranse og klimatiltak? Utvalgsmed-lemmene var uenige her, og landet derfor påto ulike anbefalinger.

GJennom foreDraG,Debatter oG kraft-verksbesøk harvi sett på flereDilemmaer knyttettil enerGipolitikken

Ingeborg Gjærum og seniorrådgiverTone Knudsen i Statkraft.

14— STATkrAfT

fotoreportasjenGigantprosjekt i Laos

Khamsi er rammet av polio og var fullstendigavhengig av slektninger. Nå har hun fått tilrette-lagt bolig og hjelp til å skaffe seg egen inntekt.

skaper

utvikling

i laos


i mål!Dypt inne i laos bidrar Statkraft til barnehager,

helsestasjoner og skogplanting. Årsaken er det store ogkompliserte Theun-Hinboun-prosjektet som nå er i mål.

TeksT sTEphEn sparKEs FoTo jim holmEs

Nam Gnouang-demningen er en 70 meter høy demning i valset betong.

16— STATkrAfT


1. Kraftlinjene som fører strømtil Thailand følger lokale veier påbegge sider. Deretter krysser deMekong-elva før de kobles til detthailandske nettet.

2. En nyslått butikkeier i en avde nye landsbyene viser fremvarene sine. Mange av landsbybo-erne har startet små butikker ogspisesteder.

3. Lokalbefolkningen som harmåttet flytte har blant annet fåttstøtte til nye grønnsakshager.Avlingene gir både inntekter ogmat på bordet.

1

2


3

18— STATkrAfT

etter mer enn sju års planleggingog fire år med byggearbeider, erutvidelsen av Theun-Hinboun pro-sjektet i Laos endelig i kommer-siell drift. Dette er trolig det mest

kompliserte vannkraftanlegget i Statkraftsportefølje. Magasinet er hele 105 kvadratki-lometer stort, og prosjektet har blant annetmedført omlegging av vassdrag og flytting av13 000 mennesker.Statkraft eier 20 prosent av kraftselskapet

Theun-Hinboun Power Company og driverogså anlegget. Rent praktisk har prosjektetøkt vannlagringskapasiteten i Theun-elva isentrale Laos. Kraftproduksjonen er mer enndoblet. Nytt inntak har blitt har blitt byggetved den opprinnelige demningen, og manhar bygget en ny tilløpstunnel. Rørgaten erknyttet opp mot en ny 240MW turbin. En nyavløpstunnel leder vann til Hinboun-elva ogen ny parallell overføringslinje eksportererkraften til Thailand.

Et prosjekt av slike dimensjoner har naturlignok også konsekvenser for miljøet og men-neskene i området. Derfor er det viktig å sikreat prosjektet er bærekraftig både sosialtog for miljøet. Et av hovedmålene har værtå sørge for at de som har blitt påvirket avprosjektet også skal kunne nyte godene i etlangsiktig perspektiv. Elleve lokalsamfunn framagasinområdet er flyttet til nye, flomsikreområder der det er bygget nye hus, skoler,veier og helsestasjoner, med mer.Prosjektet har hatt miljøoppfølgingspro-

gram for å minske de negative konsekven-sene av byggingen. Det er utviklet omfat-tende programmer som skal gi bærekraftigfiskeri, og det er plantet enorme mengderskog. Prosjektet vil restaurere et områdesom er rundt tre ganger større enn det somer lagt under vann. I samarbeid med lokalemyndigheter er det dessuten opprettet etskogbeskyttelsesområde i magasinetstilsigsområde.

1. Opplæring i tradisjonellveving ved Keosenkhamhar gitt nytt liv til en ut-døende håndverkstradi-sjon. Lokale lærere viserkvinner ulike teknikkerog hvordan de kan lageskjerf og skjørt som girinntekter for familien.

2. Nylig ordinerte noviserjobber sammen medlandsbyboerne for åbygge et nytt buddhist-tempel ved Phoumak-neng. Selskapet harbidratt med materialer.

3. Installasjon av dennye generatoren i dennye kraftstasjonen

4. I samarbeid medRedd Barna er det startetbarnehager i alle de nyelandsbyene. Målet er åfremme tidlig læring ogsosial bevissthet. Barne-hagene sørger også for atbarna får bedre ernæringog helse.

elleve lokalsamfunn fra magasinområdet er flyttettil nye, flomsikre områder der det er bygget nye

hus, skoler, veier og helsestasjoner.


1 2

Sosialantropolog StephenSparkes, tidligere sosial- ogmiljøansvarlig i Theun-Hinboun-prosjektet, har bodd i Laos i tilsammen ti år. Her forteller hanom det store og kompliserteprosjektet som er klart til offisiellåpning 11. januar 2013.


3

4

20— STATkrAfT

aktueltNotiser

statoil og statkraFt har overtatt detbritiske havvindprosjektet Dudgeon gjen-nom kjøp av alle aksjene i Dudgeon OffshoreWind Limited.– Oppkjøpet er et viktig skritt i Statkrafts

plan om å bygge opp selskapets industrielleposisjon innen havvindkraft, sier direktør foroffshore vindkraft i Statkraft, Olav Hetland.Dudgeon-prosjektet har nylig fått konsesjon forutbygging av inntil 560 MW. Utbyggingsfeltetligger i Nordsjøen, 20 kilometer nordøst forhavvindparken Sheringham Shoal. Statkraftkommer inn i Dudgeon-prosjektet på et langt

Milepæl for offshorevindkraft i Statkraft

1586000000

bloTTlagTingeniørkunsTnorges største kraFtverk har run-det 30 år og må bytte kritiske kompo-nenter. Dermed er Kvilldal kraftstasjontømt for vann, og strømproduksjonen erstanset for et halvt år.Det ga en unik mulighet til å komme

inn i fjellet og se på anleggets dimen-sjoner. Statkraft, ved regiondirektør JanAlne og Kraftverksjef Bjørn Sandvik,inviterte derfor til pressevisningtorsdag 6. september, og et imponertpressekorps kunne beundre ingeni-ørkunsten fra 1970- og 80-tallet. Deter de kritiske komponentene i Kvilldalkraftstasjon som nå får sårt tiltrengtvedlikehold, og Statkraft har satt av70 millioner kroner til arbeidet.

1586millioner kroner var Statkrafts resultat før skatt i tredje kvartal 2012.Det er et akseptabelt resultat i et marked preget av lave kraftpriser i Norden.


Nytt møtested for Statkraft

da sheringham shoal ble offisielt åpnet 27.september var det H.K.H. kronprins Haakonsom stod for den offisielle åpningen. Havvind-parken er bygd av Statoil og Statkraft utenforkysten av Norfolk i Storbritannia.Til stede ved seremonien ved det historis-

ke godset Holkham Hall i North Norfolk, varogså blant andre olje- og energiminister OlaBorten Moe og næringsminister Trond Giske.

– Fullføringen av Sheringham Shoal er en mi-lepæl som bygger på Statoils offshore-erfaringog Statkrafts kompetanse som Europas stør-ste produsent av fornybar energi. Elektrisitetensom produseres bidrar i betydelig grad til denambisiøse britiske planen om å øke bruken avfornybar energi, og skape lokale arbeidsplas-ser og vekstmuligheter, sa Statkrafts konsern-sjef Christian Rynning-Tønnesen.

For Femti år siden var kraftverketRobert Frank i Landesbergen et pioner-anlegg, ja faktisk det første storekraftverket i Tyskland som var basert pånaturgass. Den 7. september i år haddekollegene i Landesbergen invitert forret-ningsforbindelser og gjester fra politikkog myndigheter for å feire anleggets jubi-leum. Arrangementet ble avsluttet mednorske kulinariske spesialiteter. Nestedag åpnet kraftverket sine porter for«familiedagen». Medarbeiderne vedanlegget kom sammen med familie ogvenner og fikk nyte et variert program.

Torsdag 27 september startet arbeidetmed å bygge Statkrafts nye konferanse- ogmøtesenter på Jevnaker i oppland, en timeskjøretur fra oslo. Statkraft kjøpte for ett årsiden driftsbygningene på Nedre Vang gård,og hensikten med kjøpet var å skape et stedfor mindre seminarer og konferanser.

Hovedhuset skal bygges om og gjøres endel større. Den gamle låven er revet og blirerstattet med en ny. Bygningen blir på treetasjer og skal romme konferanserom, 23overnattingsrom og treningssenter med utsiktog utgang mot vakre randsfjorden. Planen erat det hele skal stå ferdig høsten 2013.

kongelig åpning

robert frankfyller 50

tidligere tidspunkt enn i Sheringham Shoal.– Vi kom først inn i Sheringham Shoal-pro-

sjektet da utbyggingskonseptet var besluttetog de store kontraktene allerede forhandlet,sier Hetland.Statoil og Statkraft vil nå optimalisere

prosjektet, sørge for endelige godkjenningerog etablere samarbeid med leverandørerog lokale interessenter for å lede prosjektetfram til en endelig investeringsbeslutning.Prosjektet vil bli utviklet av en felles pro-sjektgruppe. Statoils eierandel vil være 70prosent og Statkraft vil ha en andel på 30

Olav Hetlandprosent i Dudgeon Offshore Wind Limited. Etviktig punkt er at prosjektet blir en arena forlæring for Statkraft. Målet er å bygge kompe-tanse og kapasitet for å kunne ta ansvaretfor ett av prosjektene på Doggerbank.– En endelig investeringsbeslutning vil

være avhengig av gode rammebetingelser ogat britiske myndigheter fortsatt satser på åøke andelen fornybar energi, sier Hetland.Prosjektet skaper nye arbeidsplasser i

regionen, og når vindparken kommer i pro-duksjon, vil den levere fornybar energi til detbritiske markedet.

22— STATkrAfT

temaMobilitet i Statkraft

uTviderhorisonTenEn hel verden ligger åpen for rastløse sjeler i Statkraft.De som tar spranget, får både utfordringer, muligheter

og sjansen til å bruke nye sider av seg selv.TeksT ruTh asTrid l. sæTEr FoTo hans frEdriK asbjørnsEn (oslo) og EiVor EriKsEn (TyrKia)


24— STATkrAfT


skøyen, oslo. Mykt morgenlysfinner veien gjennom florlettegardiner og høye stuevinduer.Utenfor verandadøren står famili-ens katt på to ben og vil inn. Ett

år gamle Romée krabber rundt på stuegulvetog smiler til mamma Krista, mens Yara påfire får hjelp av pappa Dennis til å ta på segparkdressen.En ny dag er i gang hos den nederlandske

familien van Veelen, som har bodd i Norge inesten to år. Siden januar 2011 har Dennisvan Veelen jobbet som Head of GovernanceIT & Support på Statkrafts hovedkontor påLysaker. Både familien og katten ble med påflyttelasset fra Nederland.

TospråkligSnart er far og datter på vei til barnehagen.De to småprater mens de rusler de knappe200 meterne fra leiligheten til barnehagen.Der sjonglerer Yara lett mellom norsk pratmed de andre i barnehagen og nederlandsktil pappa Dennis.– Yara lærte seg raskt norsk, særlig etter

at hun begynte i barnehagen i fjor høst. Jeger ikke kommet like langt, forteller van Ve-elen – og innrømmer at språkkurs-forsøkethans tidligere i år strandet etter 14 timer.– Men jeg leser og forstår en god del

norsk. Dessuten er dere så flinke til åsnakke engelsk her at det er lett å bli littlat, språklig sett, smiler han. Han vinker hadet til Yara i barnehagen og går opp til trik-keholdeplassen 100 meter opp i gata. Firetrikkestopp og fem minutters rask gangesenere er han på plass i kontorlandskapeti første etasje på Lysaker. Med laptopen idockingstasjonen kan arbeidsdagen starte.Første post på agendaen er et møte.

HMS i fremmed landkargi, tyrkia. En bred dam i betong reiserseg over et nygravd flomløp. Like bortenforrenner Tyrkias lengste elv, den 1350 kilo-meter mil lange Kizilirmak-elven. Betongenglinser i det jevnt dalende, grå ettermid-dagsregnet. Store plastpresenninger dekker

tospråklig: Dennis og Yara på vei til barnehagen. Yara snakker både norsk og nederlandsk flytende.Foreldrene ønsket at hun skulle integreres best mulig, og hun går derfor i en kommunal barnehagei stedet for i en internasjonal barnehage.


Jeg hadde lyst på utfordringen med å implementerestatkrafts hms-system fra bunnen av.

Trond Einar KirKhaug

Flyttet: Trond Einar Kirkhaug er HMS-sjef på Statkrafts anlegg i Kargi i Tyrkia.

26— STATkrAfT26— STATkrAfT


nymalte luker og andre bygningselementer.Svarte kveiler av ledninger bukter seg langsdet provisoriske rekkverket laget av oransjehullplast og armeringsjern. En håndfull mennmed hvite hjelmer og gule refleksvester job-ber i små grupper.En høy, røslig kar i femtiårene stiger ut av

en hvit Statkraft-bil med ferske sølestriper,iført hjelm, vernesko og arbeidsantrekk isignalgult og svart. Borrelåsskiltet avslø-rer at det er Trond Einar Kirkhaug som erunderveis. Han er HMS-sjef på Statkraftsanlegg i Kargi, og skal inspisere arbei-det med det nye flomløpet. På vei over tilarbeidskarene oppdager han en strømkabelsom er tapet sammen. I tillegg er det en storrift i isolasjonen, slik at ledningene inni ergodt synlige. Kirkhaug peker på det til enav arbeiderne, som straks nikker og viserat han har forstått. Det er ikke god HMS-rutine å tape sammen gummikabel eller laledningene ligge åpent. Litt lenger bort pådammen oppdager Kirkhaug nok et brudd påHMS-reglene. Et rekkverk som skal hindrefolk i å bevege seg ut på den 15 meter høyekanten, er blitt flyttet på. Nå er det blitt enåpen glipe mellom rekkverket og betongen.HMS-sjefen påpeker dette også – og får etnytt nikk til svar.

Store kontraster– En viktig del av jobben min er å gå rundtpå anleggsstedene og se hvordan HMS-reglene ivaretas, og korrigere uregelmessig-heter, forteller Trond Einar Kirkhaug.– Da vi begynte arbeidet vårt her i Kargi,

Kargi, var bruken av verneutstyr mangelfullblant vanlige arbeidere. Vi har brukt mye tidpå opplæring. Som å forklare at vernebrillerbidrar til at de slipper synsskader og kan sebarna sine vokse opp. Eller at det å parkerebilen med fronten ut betyr at de kan kjørerett ut hvis alarmen går. Folkene våre herhar hatt en bratt læringskurve, og jeg synsde er kommet langt i HMS-forståelsen, sierKirkhaug. Han har vært i Tyrkia i snart treår nå, de to siste i Kargi – og han kom frajobben som HMS-rådgiver for Statkraft i

Midt-Norge. Kontrastene mellom Norge ogTyrkia er store.

Balansegang– De planlegger på en annen måte enn oss.De lever mer i nuet, og tar utfordringene nårde kommer. Hierarkiet står også sterkt her.Som leder skal du ikke irettesette arbeider-ne, det er formannens jobb. Så hvis jeg skalpåpeke noe, må jeg ta det med formannen,forteller HMS-sjefen. 53-åringen er kommetseg inn på kontoret igjen etter dagens rundepå de ulike anleggsstedene.– En viktig oppgave jeg har, er å overføre

Statkrafts kultur og verdier til de ansatteher. Men jeg ser jo at vi ikke kan tre heleden norske kulturen ned over hodene påtyrkerne. Derfor handler det i stor grad omå finne en god balansegang mellom detnorske og det tyrkiske. Så jeg har valgt minekamper med omhu. Og jeg har lært at jegkommer lengst med ydmykhet og toleranse.Vi har gjensidig respekt for hverandre, fortel-ler Kirkhaug.

Kan lære av hverandreTilbake i Oslo er Dennis van Veelen ferdigmed dagens første møte. Han leder en avde-ling med 15 ansatte, der flere er prosjektle-dere. En viktig oppgave han har som leder,er å sørge for at prosjekter blir korrekt gjen-nomført og til avtalt tid. Selv om han somnederlender i Norge ikke opplever de sammekontrastene kulturelt, sosialt og faglig somKirkhaug i Tyrkia, ser også van Veelen tingsom er annerledes.– Det jeg merker best, er forskjellen på

den norske og den kontinentale Statkraft-kulturen. Statkraft forventer generelt mye avmedarbeiderne sine, og det er positivt. Menher kan det lett føre til at beslutninger utset-tes unødig fordi man vil være helt sikkerpå at man har gjort alt rett først. Dessutener den norske organisasjonen større, deter flere ansatte og mer planlegging. Jegtenker at man i Norge med fordel kan blimer fleksible, og bedre til å ta eierskap ogansvar for beslutninger og prosesser. Mensman på kontinentet kan lære av den norske

gode rutiner: Vernebriller, refleksvest og hjelmer blitt en naturlig del av arbeidsantrekket i Kargi.

vi har brukt mye tid på opplæring. som åforklare at vernebriller bidrar til at de slipper

synsskader og kan se barna sine vokse opp.Trond Einar KirKhaug


vennskap: – Trond er min sjef, og han erden beste, sier HMS-inspektør Demirhan Celikog gir sjefen sin en god klem. Celik fremheverStatkraft som en profesjonell arbeidsgiver.

Jeg har lært at jegkommer lengst med

ydmykhet og toleranse.vi har gjensidig respekt

for hverandre.Trond Einar KirKhaug

utBygging: Statkrafts nye kraftanlegg i Kargi skal hentevann fra Tyrkias lengste elv, den 1350 kilometer mil langeKizilirmak-elven. Kizilirmak betyr den røde elven.

28— STATkrAfT


tilnærmingen til ledelse, med god strukturog planlegging. Dessuten besitter StatkraftNorge mye kunnskap som kontinentet kannyttiggjøre seg, mener van Veelen.Han opplever også det norske samfunnet

som godt organisert – særlig for barnefami-lier.– Det er svært familievennlig her. Barneha-

gene er ikke så dyre, man kan være hjemmemed sykt barn uten å bli trukket i lønn, fedrefår permisjon – slike ordninger har vi ikke iNederland. Norge som land har mye å by på,dere burde være enda mer stolte av landetderes, sier 39-åringen.

Var spenteDa ekteparet van Veelen for noen år sidenbegynte å snakke om å flytte utenlands foren periode, sto ikke Norge på ønskelisten.Den inneholdt primært land med mye sol ogvarme.– Men så dukket denne muligheten i Osloopp, og vi måtte bestemme oss raskt. Dethar i grunnen vært den største utfordringenknyttet til norgesoppholdet – å ta selve be-slutningen om å flytte. Vi hadde bare to ukerpå oss, og var spent på hvordan ting ville bli,særlig for Yara, som da var to år gammel.Men det har gått veldig greit så langt, siervan Veelen.

Unik erfaringTrond Einar Kirkhaug trengte ikke lang betenk-ningstid da han ble spurt om å ta jobbensom HMS-ansvarlig, først ved Cakit-anleggetsom åpnet i 2010, deretter i Kargi.– Kona mi og jeg har vært sammen så lengeat vi tåler avstanden. Barna våre er voksneog lever sitt eget liv. Og jeg hadde lyst påutfordringen med å implementere Stat-krafts HMS-system fra bunnen av. Det er enfantastisk erfaring å ta med seg, og noe jegikke ville vært foruten. Jeg møter andre men-nesker, får ny innsikt og utvider både minfaglige og personlige horisont. At jeg får mernettolønn, er selvfølgelig en annen fordel,sier han med glimt i øyet.Men utenlandslivet har også sine ulemper:

Fristelser: Etter tre år i Tyrkia snakker Trond Einar Kirkhaug bra nok tyrkisk til å kunne handle,spørre om veien (og forstå svaret) og føre enkle samtaler. Arbeidsspråket er imidlertid engelsk.

utFordring: En ny kraftstasjon i Statkraft-regi reiser seg i Kargi. HMS-ansvarlig Trond Einar Kirkhaugfølger opp rundt 500 arbeidere i anleggsperioden.


lederstilling: Dennis van Veelen kom til Norge fra Amsterdam-kontoret.Nå leder han en avdeling på 15 personer – og møtevirksomhet er en naturligdel av arbeidsdagen. Her med sin overordnede, Ivar Arne Børset.

barnehagene er ikke så dyre, man kan være hjemmemed sykt barn uten å bli trukket i lønn, fedre får

permisjon – slike ordninger har vi ikke i nederland.dEnnis Van VEElEn

bredo erichsen

nasjonalitet: Norsk

fra: Seksjonsleder Marked(hydrologi), Lilleaker

til: Leder for Statkraft i Albania

år i statkraft: 11, pluss 5 år iStatkraft Engineering

hvorfor valgte du å flytte på deg? Jeg likernye utfordringer. Jeg trenger vel det hvert femteår omtrent.

hvordan trives du? Jeg trives veldig godt.

hovedutfordringer: Hovedutfordringene er åtakle en fremmed kultur og en annen arbeids-moral.

hovedfordeler: Det er spennende å lære enannen kultur og nye mennesker å kjenne.

nils lødemel

nasjonalitet: Norsk

fra: Innleid konsulent fra SwecoGrøner (Tidligere Statkraft En-gineering) i Prosam-prosjektet,Lilleaker

til: Fra 2005 MaintenanceManager, senere Plant Manager

ved THPC i Laos.

fra: 2010 Plant Manager for Çakıt Power Planti Adana, Tyrkia og ansvarlig for oppbygging avfremtidig drift og vedlikeholdsorganisasjon forprosjekter under oppføring i Tyrkia.

år i statkraft: Fra 1978 i Skagerak (TidligereVestfold Kraft), fra 1999 i Statkraft.

hvorfor valgte du å flytte på deg? Jeg trengtenye utfordringer etter 21 år på samme arbeids-plass, og har alltid hatt interesse av å lære merom fremmede kulturer og språk.

hvordan trives du? Jeg trives godt i et nytt landhvor Statkraft har bådemulighet og ønske om åvokse.

hovedutfordringer: Det sosiale nettverket iNorge krever en større egeninnsats når du job-ber ute. Etablering av lokalt sosialt nettverk kanvære krevende. På jobb er kommunikasjon denstørste utfordringen. Stor tålmodighet og vilje tilå lytte og lære, er essensielt.

hovedfordeler: Muligheten til å lære mer omspråk, kultur, religion og geografi. Du vil ofte fåen kontaktflate med en mye større spennviddepå den sosiale rangstigen enn du har mulighettil i Norge.

Kolleger på FlyTTeFoT

30— STATkrAfT


– Det å være lenge borte fra familie ogvenner er en stor ulempe. Selv om jeg erhjemme i snitt en uke i måneden, greier jegikke å pleie den daglige og tette kontakten.Kveldene i leiligheten i Osmancik kan blikjedelige. Det er ikke noe særlig å finne påetter arbeidstid. Dessuten jobber jeg mye –jeg starter klokken åtte hver morgen og job-ber til seks om ettermiddagen, seks dager iuken. Jeg blir mentalt sliten av å forklare tingpå engelsk til folk som ikke alltid forstår. Såfritiden min brukes på å slappe av, lage mat,se norsk tv via nett og skype med familien,forteller Kirkhaug.

Tøft av og tilSelv om Dennis van Veelen har familien sinmed seg, kjenner han seg igjen i Kirkhaugssavn etter familienettverket. – Storfamilien vårer jo igjen i Nederland, og vi går glipp av myenår vi ikke er sammen med dem. Vi fikk foreksempel nettopp en nevø – og det er i slikestunder at det er tøft å bo i et annet land.Likevel er ikke van Veelen i tvil om at det eren nyttig erfaring å bo og jobbe i utlandet ien periode:– Jeg utvikler meg faglig, som familie får vi

oppleve mye nytt og spennende sammen, ogStatkraft legger forholdene godt til rette foross. Hvor lenge vi blir, vet vi ikke ennå – fore-løpig har vi det fint her. Men vi vil nok tilbaketil Nederland en dag.Jeg vil absolutt anbefale andre statkraftere

å flytte på seg, prøve et nytt land. Særlig medtanke på at Statkraft ønsker å vokse interna-sjonalt. Da er det både bra og viktig å ha engjensidig forståelse av hva Statkraft er i deulike landene, bli kjent med hverandre og sehva de ulike utfordringene er. Særlig nyttig trorjeg det vil bli å få flere utenlandske ansatte innpå hovedkontoret i Oslo. Så min oppfordring tilkonsernledelsen er at de bør fokusere mer påmobilitet overfor de ansatte.

Jeg utvikler meg faglig, som familie får vi opplevemye nytt og spennende sammen, og statkraft

legger forholdene godt til rette for oss.dEnnis Van VEElEn

sosialt: Kveldens middag spises utendørs, under blikktak. Regnet har stoppet, temperaturen erpå behagelige 17 grader, sikadene synger i mørket – og replikkene sitter løst rundt bordet, der bådenorske og tyrkiske ansatte samles.

Familievennlig: Familien van Veelen har bodd i Norge i snart to år. Mamma Krista syns det er fint åbo i Norge. Hun opplever at Norge er et bra oppvekststed for barna Yara (4) og Romée (1).


lena halvari

nasjonalitet: Norsk

fra: Consolidation ManagerGroup Accounting, Lilleaker

til: Senior Financial Controller,Düsseldorf, nå tilbake i Oslo.

år i statkraft: 10

hvorfor valgte du å flytte på deg? Det varfristende å se andre deler av organisasjonen ogkomme nærmere businessen. Jeg fikk en fin ogfleksibel løsning der jeg kunne jobbe 50 prosent iNorge og 50 prosent i Tyskland. På denne måtenkunne være sammenmed familien og samtidigtakle jobbprosesser og rapporteringsfrister.

hvordan trives du? Jeg trivdes veldig bra. Jeghar hyggelige og åpne kollegaer og er blitt tattgodt imot.

hovedutfordringer: Jeg har ikke møtt noenstore utfordringer. Skal jeg trekke fram noe, mådet være det å få oversikt over hvilke papirersom skulle fylles ut og hvem som kunne hjelpemeg med det.

hovedfordeler: Økt forståelse for hvor viktigkommunikasjonen mellom hovedkontor og andredeler av organisasjonen faktisk er. Når mandriver utveksling av mennesker bryter man neden del murer som kan oppstå umerkelig.

emmanuel soeTaerT

nasjonalitet: Fransk og belgisk

fra: Senioranalytiker Oslo

til: Leder for Statkraft France iLyon siden 2009 og før det, toår i Amsterdam som direktør forforretningsutvikling

år i statkraft: 11

hvorfor valgte du å flytte på deg? Jeg trengerjevnlig nye utfordringer.

hvordan trives du? Veldig artig å utfordre posi-sjoner fra etablerte aktører på deres banehalv-del. Det gir deg et skikkelig adrenalinkick!

hovedutfordringer: Er man ikke synlig, glem-mes man. Dette gjelder både profesjonelt ogpersonlig.

hovedfordeler: Å utnytte styrkene dinegjennom en større eksponering enn det manvanligvis får. Du oppdager ressurser og talenterdu alltid har hatt men som kanskje var under-utviklet og underutnyttet. Alt i alt gjør dette degtil en tilpasningsdyktig «all-arounder».


Finnmarkingen lise hegvik angrer ikkepå at hun byttet ut en trygg og god tilvæ-relse i Statkraft Fjernvarme, med stillingensom HMS-leder ved Cetin-prosjektet sørøsti Tyrkia. Men hun gleder seg til å kunneflytte inn i campen på site, fremfor å boalene i leilighet i Siirt.Lise Hegvik hadde i mange år jobbet med

Helse, miljø og sikkerhet i Trondheim Ener-giverk og Trondheim Energi, da mulighetentil å bli HMS-leder ved Statkrafts desidertstørste, pågående vannkraftprosjekt, Cetini Tyrkia dukket opp.– I en alder av snart 50, med voksne

barn og ferdig med å vente på min mannsutdanning og karriere, var jeg klar for åsøke nye utfordringer.Fristet av muligheten til en skikkelig ut-

fordring, tok Lise kontakt med sin tidligerekollega fra Trondheim, Trond Kirkhaug. Hanhadde nylig tatt en tilsvarende utfordring

og reist til Osmanzik som HMS-leder forKargi-prosjektet.– Jeg ville selv se og oppleve hvordan

Trond hadde det, før jeg bestemte meg.Jeg likte det jeg så.Siden mars måned, har Lise jobbet på

anlegget i Cetin, men ettersom byggingenav anleggscampen er forsinket, bor hunfortsatt alene i en leilighet i Siirt, halvan-nen times kjøring fra anleggsområdet.– Det er ensomt, så du må virkelig like

ditt eget selskap, smiler Lise.– Internettilgang er ikke standard i leilig-

hetene i Siirt, men jeg har fått en avtalemed gårdeieren. Når han stenger butikkeni 1. etasje, overtar jeg internettilgangen,slik at jeg kan surfe og Skype med vennerog familie. Takket være internett er mye avavstanden mellom Norge og sørøst-Tyrkiakortet ned, sier Lise, som er en flittig bruk-er av Skype og Facetime.

Sikret seg stilling i Siirt

tok sjansen: – Jeg var klar for nye utfordringer, sier Lise Hegvik. Hun pakket snippesken ogflyttet til Tyrkia for å bli HMS-leder ved Statkrafts største, pågående vannkraftprosjekt.

32— STATkrAfT


de siste fem årene har cirka 2,5prosent av Statkrafts medarbei-dere flyttet til et annet land forå jobbe. De fleste er ute mellomto og fire år av gangen. Konsern-

ledelsen vil gjerne ha mer rotasjon blantStatkrafts ansatte. Ikke bare ved geografiskforflytning, men også ved at ansatte bevegerseg mellom ulike kompetanseområder.– Vi lærer best gjennom å bruke kompe-

tansen vår i nye sammenhenger. Rotasjonog mobilitet bidrar til slik utvikling – og deter en type kompetanseutvikling vi ønskeross mer av i Statkraft, sier Morten Müller-Nilssen, Head of Corporate HR. Han utdyper:– Statkraft består av ulike kulturer og ulike

type selskaper. Vi ønsker å tydeliggjøre ettStatkraft, én felles kultur som underbyg-ger vår styrke og våre særegenheter somkonsern. Da trenger vi mer rotasjon på tversav funksjoner og geografi slik at flere blir kjentmed flere sider av Statkraft. Vi ønsker dessu-ten som konsern å bli mer fleksible, dyna-miske og mulighetsorientert for bedre å værei stand til å møte endringer i våre markederog rammebetingelser. Da trenger vi folk somer villige til å rotere, sier Müller-Nilssen. Hanpåpeker samtidig at tallet på ansatte somflytter på seg er stigende – per i dag er 29Statkraft-ansatte på expat-kontrakter.

gir fleksibilitetSteinar Bjørnbet, leder for Statkraft i Tyrkia,leder både tyrkiske og norske medarbeiderefra sitt kontor i Istanbul. For ham handlermobilitet først og fremst om å plassere rettkompetanse på rett sted til rett tid.– Da vi etablerte oss i Tyrkia, skjedde ting

raskt. Vi overtok Cakit-anlegget i juni 2009,samtidig som sommerferien startet i Norge.40 prosent av anlegget var ferdig bygget, ogvi måtte agere raskt – byggingen kunne ikke

Man lærer best ved å bruke kompetansen sin i nyesammenhenger. Derfor ønsker Statkrafts ledelse at fleregjør som Dennis van Veelen og Trond Einar kirkhaug.TeksT ruTh asTrid l. sæTEr

uTViKlinggjEnnom roTasjon

stanse bare fordi vi hadde ferie hjemme. Datrengte vi fleksible og kompetente medarbei-dere som kunne handle med en gang, slikesom Trond Einar Kirkhaug, sier Bjørnbet.

Kunnskap og respektHan mener at det krever spesielle egenska-per å lykkes på en expat-kontrakt: – I tilleggtil god faglig kunnskap, bør du kjenne hoved-trekkene i kulturen du skal inn i. Du må ogsåha gode sosiale antenner. Du skal greie åbalansere mellom å overføre Statkraft-kul-turen der du er og samtidig respektere denlokale kulturen, tilføyer han.Ivar Arne Børset er Senior Vice President,

CIO for Market & IT, og har ansvaret for111 medarbeidere. Flesteparten av dissebefinner seg i Norge, mens en god del er iDüsseldorf. Mellom 25 og 30 medarbeidere

er ikke norske – og noen av dem har ogsåflyttet på seg internt i Statkraft, som Dennisvan Veelen. Børset mener også at mobiliteter et gode:– For en organisasjon er det viktig med

mobile medarbeidere, de bidrar til å sikremer samarbeid og en felles forståelse avbedriftens kultur og verdier. Og for individetgir det å flytte på seg, enten man flyttergeografisk eller til en annen funksjon, nyeerfaringer og utvikling, både personlig ogfaglig. Jeg tror at Statkraft vil tjene på å haflere mobile medarbeidere. For å komme dit,må forholdene legges godt til rette for demsom er villige til å flytte, samtidig som ledel-sen bør bli enda tydeligere på at de ønskermobilitet. Lederne må ofte gå foran – ogjeg tror det er nødvendig å starte der, slik atandre kan følge etter hvert.

Foto:EivorEriksen

kulturForskjell: Istanbul, byen der Steinar Bjørn-bet har sitt arbeidssted, knytter to kulturer og to verdens-deler sammen. Kulturforståelse er en viktig del av jobbennår man roterer internt i et konsern, mener han.

Foto:HansFredrik

Asbjørnsen

FleksiBilitet: Ivar Arne Børset mener mobile med-arbeidere er viktig for enhver bedrift eller konsern somønsker å utvikle seg.


ingrid buvarp aardal

nasjonalitet: Norsk

fra: Ingeniørgeolog i teknisk stabsentralt (PGTC), Lilleaker

til: Prosjektleiar bygg, RegionMidt-Norge

år i statkraft: 2,5

hvorfor valgte du å flytte på deg? For å kommenærmare fjell og fjord, og då var Sogn midt i blinken!

hvordan trives du? Eg trivst veldig godt! Eg harblitt godt motteke av avdelinga og regionen. Detat ein har vedlikehaldsgruppe, kraftverksgruppe,teknisk stab og regionsleiinga samla, skapar eitmangfald på arbeidsplassen.

hovedutfordringer:Det er ein stor regionmedhøgaktivitet, så den største utfordringa er å få detaljertkjennskap til det somgår føre seg og blir kjentmed alle.

hovedfordeler: At ein kjenner Statkraftsystemetfrå før, slik at det er mindre å sette seg inn i totaltsett. I tillegg er det bra at ein kan nytte seg av deikontaktane ein har fått sentralt og i andre regionarog forretningseiningar.

JudiTh Tranninger

nasjonalitet: Tysk

fra: KommunikasjonsrådgiverDüsseldorf, Tyskland

til: Kommunikasjonsrådgiver,Lilleaker

år i statkraft: 3

hvorfor valgte du å flytte på deg? Jeg liker tan-ken om å dele kunnskap og samarbeid på tvers avlandegrenser, forretningsområder og så videre.

hvordan trives du ved din nye arbeidsplass? Lil-leaker er et bra sted for å få en følelse for Statkraft.Man føler seg litt nærmere selskapets røtter.

hovedutfordringer? Å endre perspektiv: For-retningsområdets perspektiv kontra konsernetsperspektiver, som også er blant de største mulig-hetene.

hovedfordeler? Å endre perspektiver: Å bli kjentmed omfanget og utfordringene kommunikasjons-jobben har på konsernnivå og bedre forståelsen avde ulike stillingene i selskapet. Og selvsagt, å blikjent med landet og folket her.

andreas roksTad

nasjonalitet: Norsk

fra: Fagarbeider vedSmøla Vindpark

til: Vedlikeholdslederved Smøla Vindpark

år i statkraft: 5

hvorfor valgte du å flytte på deg? Jeg fikk tilbudom et års vikariat som vedlikeholdsleder. Etter etår ble jeg tilbudt jobben fast.

hvordan trives du? Jeg trives godt og opplever atjeg får brukt mine kunnskaper og egenskaper.

hovedutfordringer: Det er en del pionerarbeid iforbindelse med vindkraft i Statkraft. Montøreneer med på mye forskjellig, så det er en utfordringå få kabalen til å gå opp. Personalansvar kan ogsåvære utfordrende.

hovedfordeler: Jeg har mange flinke folk rundtmeg. Det er også spennende å delta i andre vind-prosjekter. Jeg har blant annet vært med på oppføl-gingen av vindparken SN Power har i Chile.

asTri leonore makiTa

nasjonalitet: Norsk

fra: Head of Personnel andAdministration, Düsseldorf

til: Senior Personalrådgiver, Oslo

år i statkraft: 10

hvorfor valgte du å flytte på deg?Det var ikke så lett å være småbarnsforelder iTyskland, der er samfunnet lagt opp til at en avforeldrene (moren) skal være hjemmeværende. Jegville også flytte nærmere familien min i Norge.

hvordan trives du? Nå har jeg vært fem år i Oslo,og trives godt med det. Jeg har en leder som er flinktil å gi meg utfordringer og tillit, og mine arbeids-oppgaver har endret seg en god del siden jeg kom.

hovedutfordringer: Mange tenkte at jeg var kom-met «tilbake» til Norge, men min første jobb etterendt utdanning var i Tyskland, så for meg var det åkomme til Oslo ikke å komme tilbake til noe som varkjent. Mange ting ble tatt for gitt at jeg visste, menvar nytt for meg.

hovedfordeler: Her er det mye lettere å kombinerejobb og familie.

Trude FJeldsTad

nasjonalitet:Norsk/amerikansk

fra: Commercial ProjectManager, Lyon

til: Company Secretary/Head of the CEO office, Lilleaker

år i statkraft: 5

hvorfor valgte du å flytte på deg? Det varrett og slett en spennende ny utfordring.

hvordan trives du? Jeg trives meget godt.

hovedutfordringer: Å koordinere saker til styret.

hovedfordeler: Jeg får god oversikt overhva som skjer i Statkraft.

heiko uphoFF

nasjonalitet: Tysk

fra: Opplæringsansvarlig for elek-trikere innenfor driftsteknikk vedkraftverket i Emden

til: Elektriker innenfor driftsteknikkved kraftverket i Knapsack utenforKöln

år i statkraft: 4 (før det, 6 år hos E.ON før Statkraftovertok kraftverket)

hvorfor valgte du å flytte på deg? Jeg mistetjobben da gasskraftverket i Emden ble stilt i kaldreserve I juli. På intranett fant jeg stillingsannonsenfor den jobben jeg har i dag.

hvordan trives du? Jeg trives kjempegodt. Jeg harhyggelige kolleger og arbeidet er veldig interessant

hovedutfordringer: Det er veldig spennende ådrive service og vedlikehold på et anlegg som dettei Knapsack, som har alt av den nyeste teknologien.På grunn av all teknikken går vi på skredderskyddekurs. Det er også utfordrende å koble og drive vedli-kehold på store komponenter som transformatorerog motorer.

hovedfordeler: Det å arbeide ved et nytt anlegginnebærer nye tekniske utfordringer og muligheter.Tidligere var jeg opplæringsansvarlig i en litendriftsavdeling i Emden. Nå er alt mye større, og jegfår muligheten til å samle nye erfaringer.

Jeg trives godt i et nytt land hvor statkrafthar både mulighet og ønske om å vokse.

nils lødEmæl


34— STATkrAfT

teknologi& miljø

Klimarådgivere på plassklimautfordringene i verden påvirker Statkrafts virksomhet på mangemåter. Det er derfor nedsatt et tverrdisiplinært panel som skal gi råd omklimasaker i bred forstand til Statkrafts konsernledelse, for eksempelhvordan klimasaker påvirker økonomi, politikk, teknologi og økologi.Panelet skal overvåke det som rører seg innenfor klimaspørsmål og bidratil en enhetlig håndtering av både effekter og muligheter for Statkraft.gruppen kan også gi råd om kommunikasjon og omdømmehåndtering.gruppen har representanter fra Samfunnskontakt (PA), Marked Norden ogkontinentet (MNH og MCA) og vannkraft Sørøst-Europa (SE), samt Pg.

blåser reineni vindkraFT?

kartlegging i flere områder over lang tid skal gisvar på om vindmølleparker forstyrrer reindrif-ten. De første resultatene i prosjekt VindReinsom startet i 2005, har nå kommet. Ogforskerne kan så langt ikke se at vindmøllene

påvirker reinens bevegelser. Men de lokale reindrifteiernehar innvendinger mot forskningen, blant annet fordi de et-terlyser bruk av lokal kunnskap, og fordi økt allmenn ferdselpå veien til vindkraftanlegget kan forstyrre reinen.– Reinsdyr lever under tøffe kår. Tiden og energien som

dyrene bruker for å unnvike mennesker istedenfor å spise,er tapt for alltid. Marginene er små. Hvis reinsdyrene blirforstyrret, kan det i verste fall stå om livet. Derfor er denneforskningen viktig, sier førsteamanuensis Jonathan Colman,som leder VindRein-prosjektet.I 2007 ble prosjektet slått sammen med prosjekt Kraft-

Rein, som ser på tilvarende virkninger av høyspentmasterog kraftlinjer. Forskningen finansieres av Norges vassdrags-og energidirektorat, Reindriftens utviklingsfond, Statkraft,Statnett og andre vindkraftutbyggere. (Kilde: forskning.no)


Utvider Nedre røssåganedre røssåga kraftverk i Hemnes kommune skal utvides med ca 100 Mw.Anlegget, satt i drift i 1955, består av seks aggregater hver på 45 Mw. rehabi-litering av tre av aggregatene er allerede i full gang. Til erstatning for de sistetre aggregatene skal det bygges en parallell stasjon med ett aggregat på 225Mw og parallelle vannveier. Utløpet fra kraftstasjonen blir plassert cirka 600meter lenger opp i vassdraget, hvilket vil gi bedre forholde for laks i røssåga.Utvidelsen medfører at produksjonen øker med om lag 200 gwh per år og atanlegget får større fleksibilitet. Utvidelsen koster om lag 1300 millioner kronerog skal ta om lag fire år.

NedreRøssågakraftverk

skal få størrekapasitet,

og laksen fårbedre forhold.

Statkraft + miljøorganisasjoner = sant

statkraft har bestemt å videreføresamarbeidet med wwf-Norge, Bel-lona og Norges Naturvernforbund itre nye år. Avtalene er omfattende oggriper inn i Statkrafts kjernevirksom-het både nasjonalt og internasjonalt.

− Vi ønsker å samarbeide med miljøor-ganisasjonene for å møte klimautfor-dringene generelt, og konkret for åbidra til at den globale oppvarmingenbegrenses til en temperaturøkningpå under 2 °C. Samarbeidet om disse

overordnede målene krever gjensidigstøtte i enkeltsaker der partene harsammenfallende interesser, og kritiskdialog i saker der partene har uliktsyn, sier ansvarlig for partnerskapog sponsorater, Eivind A. Sørlie.

Det skal etableres ulike team medfagligavdelingen slik at samarbeidetlegger til rette for gjensidige nytte,kompetanseoverføring og enga-sjement hos oss i Statkraft og i deenkelte organisasjonene.

Vannkraft vinnervannkraft er den mest effektive av alle energiproduksjoner.Modernisering av gamle vannkraftverk gir aller mest energitilbake for innsatsen. Det viser en studie utført ved fors-kningssenteret CEDrEN.

Den såkalte Energy Payback ratio (EPr) for vannkraft viserat man får tilbake mellom 50 og 500 ganger mer energi av etvannkraftanlegg gjennom dets nominelle levetid, i forhold tilhvor mye energi som gikk med til å bygge anlegget, utvinneog transportere råstoffet og drifte anlegget.

Av alle typer elektrisitetsproduksjon er vannkraft den tekno-logien som gir aller mest energi tilbake i forhold til den ener-gien som går med til å bygge anlegget og produsere kraften.

36— STATkrAfT

stillingenOle Christian Povenius

En mann fordE langE turEnENår kraftverkssjef ole Christian Povenius starter bobilen,

er det ikke for å dra på ferie. Han er på jobb.TeksT: annE-lisE aaKErViK FoTo: EriK Thallhaug


Fritt liv: Ole Christian Povenius byttetut fly og hotell med bobil. Og stortrives!

blirkalt

«turisten»

38— STATkrAfT

hele Finmarksvidda ligger mellomham og de fleste av kollegene.Hvor mange kvadratkilome-ter det er snakk om har ikkePovenius klart for seg, men han

regner 100 mil mellom ytterpunktene.Det var i 1997 at Ole Christian Povenius

ble ansatt i Finnmark Energi AS (eid avStatkraft) som stasjonsleder. Med bakgrunnsom el-ingeniør og bedriftsøkonom var hanrett mann på rett sted. I 2009 fikk han utvi-det stillingen til kraftverkssjef i Statkraft forKraftverksgruppe Innset som består av firevedlikeholdsgrupper og ni kraftverk spredtutover et enormt område. Det var da de 100milene kom inni bildet.Men ifølge kraftverkssjefen er de store av-

standene her oppe mest en mental begrens-ning. Den barrieren har han brutt for lengesiden. Hele åtte ganger har han stått alenebak sleden med opptil fjorten ivrige Alaskanhuskies foran seg– som deltaker i detberømte Finnmarksløpet. Tre ganger heledistansen på 100 mil. Alene med naturen oghundene mil etter mil.

løsning på fire hjulIkke rart Povenius kjente litt på klaustro-

fobien da han det første året i jobben somkraftverksjef støtt og stadig fløy over viddafra Alta til Tromsø og videre til Narvik med flyog leiebil. Han bodde på hotell og levde påhotellmat og jobbet stort sett hele tiden.– Det ble mye venting på flyplasser og

hoteller. I løpet av ett år la jeg på meg tolvkilo og hverdagene bestod av jobb, reisingog venting, sier han.I løpet av denne første klaustrofobiske vin-

teren spiret det en tanke i Povenius’ hode.Og det rare er at den samme tanken ogsådukket opp i hodet på sjefen, Per Are Hel-lebust. Løsningen var rett og slett bobil! Fortre år siden ble Ole Christian Povenius derforeier av en bobil, merke Rimor, bygd på enFord Transit. – Avstandene blir ikke korteremed bobil, men det går likevel raskere ennmed fly. Og så er det definitivt mye triveli-gere, hevder Povenius med overbevisning.

godt forberedtDet er kun fem mil opp til Alta-kraftverketfra Povenius’ kontor. For tiden jobbes det påflomlukene i demningen.– Ja, skal vi ikke ut og kjøre en tur, sier

Povenius etter en innledende runde påkontoret. Bobilen er i Alta for sin halvårlige

service. Vinterdekk er på og eieren har bun-kret opp med sengetøy, håndklær og andreting som trengs. I garderobeskapet hengerarbeidstøy, treningstøy og findressen – haner godt forberedt og har antrekk til enhveranledning – ja og så fiskestang.Vi klatrer om bord. En gjenglemt hårbøyle

og et kosedyr ligger igjen etter barna. Påkjøleskapsdøra henger en tegning. – De erofte med på tur, sier han og forteller om densommeren de kjørte 800 mil i løpet av ferien.– Og ingen klaget et sekund, skryter han.Ole Christian Povenius søkte seg bevisst

til en lederstilling med et ønske om å jobbemed folk. – Jeg trives med folk, og synes atå jobbe med levende mennesker er langtmer interessant enn å jobbe med maskiner,sier han. Og utfordringer fikk han. Ikke baremåtte han håndtere store avstander, han måogså takle ulike kulturer.– Vi har jobbet mye med å samkjøre de

forskjellige arbeidskulturene rundt omkring.Vi har fokus på at alle jobber i Statkraft,samtidig har vi jobbet med å selvstendig-gjøre arbeidslagene, forteller Povenius fraførersetet.– Det er viktig at vi har selvstendige og

dyktige fagarbeidere ute på anleggene. Det

stillingenOle Christian Povenius

Dette er såperfekt at det

nesten er flaut å fåbetalt det.

vide vidder: – Jeg trives ieget selskap, sier Povenius.


er ikke alltid ferdigsnekra løsninger fra andreer det optimale. Folk blir lenge i jobbenesine, det tyder på trivsel og nok utfordringer.

BobilturistenEn liten time fra Alta, og vi er opp på høyfjel-let. Vi kjører Stillaveien hvor det foregikkheftige demonstrasjoner i 1981/82 førutbyggingen av Alta-vassdraget startet.– Den største fordelen med bobil er at jeg

bedre kan definere privattid og jobbetid. Nårjobben er ferdig setter jeg meg i bilen og fin-ner en perfekt overnattingsplass. Det er envanvittig frihet i dette, og for meg personliger det en glimrende løsning. Jeg trives i egetselskap. Det er ikke det verste selskapet åvære i, sier han og gliser. Så får han hellertåle at kollegene kaller ham «turisten».Men det har jo selvsagt sine minussider

også. Tiden borte fra barna, skaper mye

savn. En skilsmisse sørger for at Ole Chris-tian Povenius nå reiser annen hver uke. Påfritiden trener han blant annet de tre eldstebarna i taekwondo, mens den yngste glederseg til neste år, for da kan hun også bli med.Selv håper Povenius å finne tid til å gå tasvart belte i taekwondo før jul. Det spørs omtiden holder. Ifølge Ole Christian er døgnetallerede ti timer for kort.

Ikke stagnasjon– Statkraft er en fantastisk variert arbeids-plass, sier Povenius uoppfordret. – Jeg haralltid tenkt at å ha samme arbeidsgiver i ti årmåtte bli kjedelig. Nå har jeg vært her i 15 år –og har ikke kjedet meg et øyeblikk. I Statkraftfår du utfordringer hvis du selv vil. Han stanserog nyter utsikten – blir aldri lei av den.– Dette er så perfekt at det nesten er flaut

å få betalt det, smiler Povenius og tar enslurk kaffe.De tolv ekstra kiloene er for lengst borte og

han ligger i trening foran neste års Finnmarkoffroad – et sykkelløp på 70 mil. Tar vi medhans mange starter i Finmarksløpet, og deuendelige mange milene bak rattet, kan vigodt si at Ole Christian Povenius definitivt ermannen for de lange turene.

alder: 43oppvokst: alta, norgebor: altastilling: Kraftverkssjef (Kraftverksgruppeinnset) som består av vedlikeholdsgruppenei alta, strømsmo, Kobbelv og skjomen.utdanning: El-ingeniør og bedriftsøkonomsivilstand: skilt, fire barnutenom jobb: Trener for alta TaekwondoKlubb, aktiv turgåer, hundekjører og syklist.

avstander: Povenius er sjef for ni kraftverk spredtover et enormt område, blant annet Alta-kraftverket

Den største forDelenmeD bobil er at JeGbeDre kan DefinereprivattiD oG JobbtiD.

ole Christianpovenius

40— STATkrAfT

sinaimpo

nerte

verden

historienKraftutbygging i Troms

(Kilde:«Detemmetvannet»avSekneog

Thue)

(Kilde:«Detemmetvannet»avSekneog

Thue)

sørget

forstrø

m

til troms

rett etter krigen var strømforsyningene i Troms sværtdårlige, og det var stadige rasjoneringer og utkoblinger.Kraftutbygging var helt nødvendig. Ett sted pekte segnaturlig ut: Innsetfallene i Barduvassdraget, der det alle-rede fantes et lite kraftverk. Altevatnet øverst i vassdra-get egnet seg som magasin, og ble demmet opp.Bildet er tatt rett etter gjennomslaget ved sprengingen

av et 140 meter langt tverrslag i 1959/60.Da det dun-dret fra gjennomslaget i den mørke, fuktige og kjøligetunnelen, var stemningen blant tunnelarbeiderne ogingeniørene høy. Et vellykket gjennomslag fikk tradisjo-nen tro gutta fra begge sider til å møtes «on the rocks»,og kanskje ble det skålt i akevitt.

Nybrottsarbeid on the rocks

Documents

6 -D #6 #? -0 GD H 3-...DN WX HOOH HQHU JLVS ¡U VPn ORP O¡VQ LQJ HU YH NV W RJ E UH NU DI W ,QWHU QH RJ HN VWHU QH IR UH GU DJ VK ROGH UH IUD ÁH UH ODQG ELG UD U 6W DW NU DI W YD