Embed Size (px)
Citation preview
KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR 1 • 2016
ALLERGI: Bedre med sprøyterFRAVÆR: Unge mest sykeBARN: Leker på flere språk
Jakten på belønning
Innhold
kunnskapsmagasin utgitt av
UiT Norges arktiske universitet
Nummer 1/2016, 9. årganguit.no/labyrint – 77 64 40 00
ansvarlig redaktør:Asbjørn Bartnes
redaktør: Randi M. [email protected]: 77 64 49 81
Karine Nigar [email protected]: 77 64 41 66
bidragsytere:Stig BrøndboInger Elin UtsiJohanne Røe MathisenElisabeth ØvrebergOmslag: Tom Tietz, Shutterstock
adresse:Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø
design: Concorde Designombrekking: Tove Midtuntrykk: Lundblad Media ASissn: 1890-565Xopplag: 12 000
abonnere?Det er gratis å abonnere på LabyrintSend e-post til [email protected], ring 77 64 49 82, eller skriv til Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontaktUiT Norges arktiske universitet9037 TromsøLabyrint trykkes på miljøvennlig papir
viktig signalstoff (transmittersubstans) ved signaloverføring av impulser mellom nervecellene i hjernen. Dopamin har betyd-ning for kontroll av viljestyrte bevegelser, men er også viktig som «belønningssystem» i hjernen. Både lystbetonte aktiviteter og bruk av rusmidler fører til økt frigjøring av dopamin i visse deler av hjernen. Ved Parkinsons sykdom er det mangel på dopamin fordi nervecellene
som inneholder dette stoffet går til grunne.Kilde: Store norske leksikon
eller tospråklighet, er en betegnelse som brukes der en person i sitt daglige liv behersker og bruker to eller flere språk som vedkommende normalt har lært som barn. Ofte vil de to språkene brukes i ulike sammenhenger. Før var det antatt at bilingvisme var skadelig for barnets
intellektuelle utvikling, men nyere forskning tyder på det motsatte. Kilde: Store norske leksikon
2
KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR 1 • 2016
ALLERGI: Bedre med sprøyterFRAVÆR: Unge mest sykeBARN: Leker på flere språk
Jakten på belønning
08
Illus
tras
jon:
Col
ourb
ox
Illus
tras
jon:
Col
ourb
ox
26
Dopamin, Bilingvisme,
TEMA
08 Belønning – vår jakt på det
som føles godt
AKTUELT
24 Sykefraværet blant de unge øker mest
26 Utvikler unik kommunikasjon
gjennom lek
30 Frykter en verden der vi dør av
skrubbsår
32 Sprøyter inn allergener for å bli kvitt
allergi
FASTE SIDER
04 bildet: Tromsøpalmen
06 verdt å vite
20 fra museumssamlinga: Ukjente og
navnløse lav
36 forskning pågår: En verdifull følgesvenn
40 er det sant? Bør vi ta omega-3?
42 hvorfor valgte du: Læstadianismen?
44 spørsmål | svar: Er e-sigaretter farlig?
49 rektors side
50 nytt frå uit
51 fakta om rusmiddel
I hjernen befinner det seg et belønningssystem. Men hva skal vi med det, og hvordan virker det?Illustrasjon: Colourbox 08
også kjent som grønn turisme, vektlegger den reisendes økolo-giske, sosiale og kulturelle ansvar. Økoturismen ønsker å framstå som et alternativ til kommersiell masseturisme, eller såkalt charterturisme. FN har definert føl-gende rammer for økoturismen: naturbaserte opplevelser, bidrar aktivt til natur- og kultur-vern, tar hensyn til lokal kultur, gir noe tilbake til lokalsamfunnet, formidler miljøbevissthet
og følger miljøprinsipper i driften av virksomheten.Kilde: Store norske leksikon
fettsyrer som det finnes to av i kos-ten: den korte kal-les plante-omega-3 og finnes både i dyr og planter fra land-bruket. De høyeste nivåene finnes i en del planteoljer. De tre lange omega-3-fettsyr-
ene kaller vi marint omega-3, og disse finnes utelukkende i fisk og annen sjømat. Tran har høyt innhold av marint omega-3. Slike fettsyrer
er viktige for at cellene i kroppen vår skal fungere optimalt.
Kilde: NIFES
innebærer at kroppens immun-forsvar reagerer på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer. Disse stoffene kalles allergener, og kroppen reagerer på disse ved å produsere antistoffer. Vanlige allergener kommer fra husstøvmidd, muggsopper, pelsdyr, nærings-middel og pollen fra gress og trær. Over 40 prosent av befolkningen får allergiske reak-sjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Ved overfølsomhetsreaksjoner er ikke immunsys-
temet involvert, men symptomene er ofte de samme.Kilde: Astma- og allergiforbundet
3
32
Allergi,
36
Økoturisme,
Illus
tras
jon:
Col
ourb
ox
40
Omega-3,
Illus
tras
jon:
Col
ourb
ox
Illus
tras
jon:
Col
ourb
ox
Tromsø
Tromsøpalmen (Heracleum tromsoensis) er et flott skue i midnattssol. Men den gigantiske planten har en svært negativ effekt på naturmangfoldet, og må kontrolleres bedre. Det mener forsker Dilli Prisda Rijal ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet, som nylig disputerte med en doktorgrads-avhandling om tromsøpalmen. Den er på Artsdatabanken sin svarteliste over fremmede arter som utgjør en svært høy risiko for våre stedegne arter og naturtyper. Opprinnelig kommer den fra Iran og ble først intro-dusert som prydplante til Kåfjord ved Alta i Finnmark, deretter til Tromsø på 1950-tallet. Tromsøpalmen liker seg bedre i Nord-Norge enn i våre naboland, og i de områdene den vokser fortrenger den andre plantearter.
Foto: Truls Mellbye Tiller
Tromsøpalmen kan bli inntil 50 år gammel.
VERDT Å VITE
«Jeg forsket døgnet rundt, om så det gjaldt. Vel vet jeg meget, men jeg vil vite alt».
Johann Wolfgang von goethe
Nordlyset forstyrrer oljeletinga. Det kan høres merkelig ut, men oljeboring og nordlyset påvirkes av samme feno-
men. Flere selskaper som borer oljebrønner i Nordsjøen og Barentshavet har erfaring med at instrumentene kan bli forstyrret, og at man dermed må peile dem inn på rett kurs igjen. Nå vet man også hva det er som forstyrrer dem: De samme partiklene som lager nordlys, lager også strømmer i atmosfæren. Da lages det også magnetfelt, og det er dette som påvirker oljeboringa. Det viser en doktor-gradsavhandling ved UiT.
Kilde: UiT.no
6
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
Månesyke i Arktis. Fullmånen er knyt-tet til mystikk, myter og månesyke. Nå har forskere ved UiT og The Scottish
Association for Marine Science funnet ut at den også påvirker dyreplankton i polhavet. Som små varulver endrer organismene adferd når det er fullmåne og trekker mellom 30 og 50 meter lenger ned i dypet. Årsaken er at månen lyser opp de øverste delene av vannmassene, og dermed blir dyreplanktonet synlig for sine jegere, og må trekke ned i dypet for å gjemme seg. Funnene er publisert i Current Biology.
Kilde: Forskning.no
Foto: Ingunn Bendiksen
Nyreskader starter tidligere enn antatt. Forskning fra UiT og Univer-sitetssykehuset Nord-Norge (UNN) viser at nyreskader ved forhøyet blodsukker oppstår mye tidligere enn antatt. Lett forhøyet blodsukker,
altså forstadiet til diabetes, påvirker og skader nyrene.
– Så vidt vi vet, har ingen tidligere befolkningsstudier funnet denne
sammenhengen, sier Toralf Melsom som er førsteamanuensis ved UiT og overlege ved UNN. Rundt halvparten av de med prediabetes utvikler diabetes i løpet av ti år.
Kilde: UiT.no
Foto: Geir Johnsen, NTNU/Unis
VERDT Å VITE
En fordel å være kvinne. Det er slett ikke noen ulempe å være kvinne i langdistanse hundekjøring. I løpet av de fem siste årene har en kvinne stått på toppen av seierspallen i det 1000 kilometer lange Finnmarksløpet tre ganger. Nå viser forskning fra Idrettshøgskolen ved UiT at kvinner har
en sterkere motivasjon for hundekjøring enn menn. Selv om begge kjønn legger ned like stor innsats i idretten, finner kvinner en større glede og har en høyere grad av harmonisk lidenskap til hundekjøring enn mennene.
Kilder: UiT.no
Reker kan kurere sopp i underlivet. De fleste tror at reker bare kan spises, men forskning ved UiT viser at rekeskall også
kan brukes i behandling mot vaginale infeksjo-ner, som soppinfeksjon og bakteriell vaginose. Forskere ved Institutt for farmasi har funnet ut at stoffet chitosan kan utvinnes fra rekeskall, og at dette er et naturlig antibakterielt stoff. Stoffet kan hemme veksten av, og til og med drepe, bakteriene eller soppen som gjør at kvinner får vaginale infeksjoner.
Kilde: UiT.no
Hvem er best til å montere IKEA- møbler? Å montere flatpakkede IKEA- møbler kan være et sant mareritt, og i 2008 påstod
daværende IKEA-sjef i Tyskland, Petra Hesser, at kvinner mestrer oppgaven best. Nå har for-skere ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT motbevist denne påstanden, og funnet ut at menn både er raskere og mer nøyaktige enn kvinner. 40 kvinner og 40 menn fikk i oppgave å bygge en kjøkkentralle, hvorav halvparten fikk bruke instruksjon. Resultatet viser at menn brukte i gjennomsnitt 22,48 minutter med instruksjon og 23,65 minutter uten. Kvinnene brukte i gjennomsnitt 23,65 minutter med instruksjon og 28,44 minutter uten.
Kilde: UiT.no
7
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Foto: Colourbox
Lurer kreftcellene hos barn. Et forsker-team fra UiT, Karolinska Institutet og Har-vard University har funnet ut hvordan de
kan lure kreftceller til å bli drept av kreftmedi-sin. Rundt 40 norske barn rammes hvert år av hjernekreft, men kreftcellene er ofte resistente mot kreftmedisinen og klarer å reparere seg selv. Det er dette forskerne har klart å forhin-dre, ved å bruke kreftceller fra mennesker og finne ut hvordan de kan senke aktiviteten til reparasjonsenzymene i cellene. Forsknings-artikkelen er nylig publisert i Nature Commu-nications, og resultatene vekker internasjonal oppsikt.
Kilde: UiT.no
«Alt for å finne det sannes mysterium, – det er den ekte
forskers kriterium». henrik ibsen
Foto: Mads Suhr Pettersen
Vårt behov for belønning
8
Vi lever i en verden som er i stadig forandring, men i hjernen vår finnes urgamle instinkter som fremdeles påvirker oss.
Om du drar på jakt eller har logget deg inn på sosiale medier og det føles godt, ja så trigges du til å fortsette. For når du gjør noe du liker, så belønner hjernen din deg med å frigjøre stoffer som gir velvære.
Det kalles belønningssystemet, og det har mer å si enn man kanskje tror.
9
Foto: Shutterstock
Hele året kan jeg glede meg til dette, fortel-ler Thomas Johansen entusiastisk.
For når høsten endelig kommer og tida er inne, da skjer det noe med ham:
– Jeg kjenner det allerede når jeg går ut av bilen og beveger meg oppover i skogen. Den friske duften, de behagelige lydene i naturen. Jeg føler meg skjerpet, klar til å lese terrenget og begynner å lete etter spor. Jeg ser etter bjørke-
kratt den kan gjemme seg i, eller steder der den kan finne mat. Erfaringsmessig vet jeg også at rypa er vár for vind, så jeg passer på å tilpasse meg vindretningen.
Når Thomas er på jakt, tenker han strategisk og bruker alle sansene aktivt for å finne byttet. Han jakter småvilt som rype, hare og and, og føler seg privilegert som får lov til å gjøre det han liker.
– Dette er en fritidsaktivitet jeg har stor glede av. For meg handler det også litt om å ivareta gamle tradisjoner. Jeg har onkler og besteforeldre som også drev med dette, så sansen for jakt har jeg nok fått inn med barnegrøten, mener han.
BELØNNINGSSYSTEMVi har det alle som Thomas, enten vi driver med jakt eller ikke. Vi har aktiviteter vi liker å holde på med, og når vi gjør det, så aktiveres et område midt i hjernens kjerne. Dette området kalles det limbiske system. Det styrer lystene og følelsene våre, enten det dreier seg om spen-ning, opplevel ser eller velvære.
Det limbiske system sørger for at vi kjen-ner en følelse av velvære når vi får oppfylt våre grunnleggende behov, som det å spise, drikke, ha sex eller å være sosial. Den gode følelsen blir som en belønning. Derfor kalles den delen av det limbiske system som sender ut beløn-ning for hjernens «belønningssenter» (nucelus accumbens). Belønningssenteret kan aktiveres av både naturlige og kunstige belønninger. Sist-nevnte omfatter rusmidler, som alkohol og nar-kotika. Naturlig belønning omfatter mat og sex, men også det å gjøre andre aktiviteter man liker. Som å gå på jakt, drive idrett, spille PlayStation og være sammen med venner.
Belønningssystemet er sterkt knyttet til det limbiske system, men også til hjernebarken. Det gjør at selv om vi har lyst til å gjøre noe, så kan vi også vurdere om det vi gjør er bra for oss eller ikke. Å underkaste seg alle sine lyster, er sjelden er et smart trekk.
FOR Å OVERLEVEMen hvorfor sørger hjernen vår for å belønne oss når vi holder på med enkelte aktiviteter?
Svaret er at belønninga er hjernens geni-ale strategi for å holde oss i live. Belønninga trigger oss til å utføre visse handlinger som er viktig for vår overlevelse. Og når vi gjør noe som føles godt, så øker sjansen for at vi gjentar denne handlingen. Hadde for eksempel ikke våre forfedre jaktet på mat og fått barn, så hadde ingen av oss vært her i dag.
10
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
TEMA: BELØNNING
Hjernen vår er designet for forelskelse, mat og jakt. På den måten hjelper den oss til å overleve.
Tekst: Randi Solhaug
– Hjernen vår er urgammel, og den følger instinkter vi har hatt i mange tusen år. Hjernen vår er designet for forelskelse, mat og jakt, og den aktiverer belønningssenteret fordi den vil hjelpe oss til å overleve: uten mat vil vi som individer dø, og uten formering vil vi som art dø ut. Behovet for belønning ligger derfor i oss fra fødselen av, og vi bærer det med oss hele livet. Det er ikke noe vi har lært, forteller professor i farmakologi, Aina Westrheim Ravna, ved Insti-tutt for medisinsk biologi, UiT.
Hvis mor eller far ikke følte belønning ved å ta seg av sitt nyfødte barn, ville de neppe sett noe poeng i å ta best mulig vare på det. Og hvis bar-net ikke ble tatt godt vare på av sine foreldre, så ville sjansen for å overleve blitt kraftig redusert. Da ville heller ikke akkurat de genene blitt ført videre til en ny generasjon. Derfor vil barnet
søke etter belønning i form av mat og nærhet. Det er altså i både foreldre og barns interesse at det ytes god omsorg.
DOPAMIN – KROPPENS RUSMIDDELNår Thomas Johansen har jaktbyttet på skudd-hold og treffer blink, kjenner han et rush av glede i kroppen.
– Når jeg ser at jeg treffer, så gir det en utro-lig god følelse! Ikke rent sjelden må jeg slippe ut et jubelbrøl rett etterpå. Mange ganger er det flere timers arbeid som har gitt uttelling. Da kjenner jeg virkelig på lykkefølelsen, og den gir meg lyst til å fortsette med det jeg holder på med, sier han.
Dette er en naturlig rusfølelse, og nøkkel-molekylet som er involvert heter dopamin. Det skilles ut fra «belønningssenteret» når hjernen
Professor Aina Westrheim Ravna forsker på legemid-lers virkestoff i kroppen. Foto: Bjørn-Kåre Iversen
11
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Thomas Johansen er en av mange som elsker å dra på jakt. – Sansen for jakt har jeg nok fått inn med barnegrøten, mener han. Foto: privat
12
har registrert en behagelig opplevelse. Produse-res det mye dopamin, opplever vi et rush, og vi får lyst på mer.
– Når man er forelsket øker for eksempel konsentrasjonen av dopamin kraftig, noe som gjør at det føles godt å være nær den man er for-elsket i, forteller Aina Westrheim Ravna.
Dopamin er et molekyl som lages av amino-syrer i hjernen din. Molekylet fungerer som en nevrotransmitter, noe som vil si at det er med på å overføre impulser fra én nervecelle til en annen. Det finnes mange nevrotransmittere, og de har ulike oppgaver: noradrenalin, serotonin og anandamid, for å nevne noen. Dopamin sty-rer motivasjonen og får individer til å ta initia-tiv, og hjelper oss til å opprettholde innsatsen for å oppnå noe – uansett om det er negativt eller positivt. Mengden dopamin som skilles ut avhenger av hvem vi er og hva vi gjør.
Fenyletylamin er et annet viktig molekyl i hjernen. Det ligner på dopamin og virker på lystsenteret ved å gi eufori og ved å øke våken-heten og tilfredsheten, og på hjertet ved å øke blodtrykk og puls. Dette molekylet kalles også «the love drug» fordi det frigjøres i hjernen ved forelskelse.
FIKK IKKE NOKMen hvordan fant man ut at vi har et eget sted i hjernen som trigger belønning?
I 1954 jobbet forskerne James Olds og Peter Milner ved McGill University i Montreal, Canada. De var opptatt av å finne ut hvordan man kunne lære rotter å løse problemer og løpe i labyrinter, da de oppdaget noe helt annet.
De hadde koplet elektroder til forskjellige deler av rottenes hjerner, og disse elektrodene var igjen koplet til en bryter. Rottene kunne selv trykke på bryteren for å få små elektriske impulser.
Da elektrodene var koplet til et bestemt sted i hjernen, gjorde rottene noe uventet. De begynte å trykke på bryteren gjentatte ganger, akkurat som om de ikke kunne få nok. Det vir-ket som om at stimuleringen ga rottene velvære, for de hadde ikke reagert slik da elektrodene var koplet til andre steder av hjernen. Ved å fortsette å trykke på samme sted, belønnet de seg selv, var konklusjonen til Olds og Milner. De hadde oppdaget belønningssystemet.
– I senere tid har videre forskning vist at rotter som får tilgang til kokain intravenøst, har nøyaktig samme oppførsel. De trykker gjentatte ganger på bryteren, og forsyner på den måten seg selv med kokain. Kroppen reagerer nesten like-dan på kokain som dopamin, og det er ikke så rart fordi det er samme område i hjernen som er aktivt. Belønningssenteret er altså drivkraften for vår velvære og eufori, forklarer Ravna.
12
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
TEMA: BELØNNING
Førsteamanuensis Eelke Snoeren forsker på naturlig belønning, og seksuell motivasjon og atferd hos rotter. Resultatene kan faktisk også si noe om hva som motiverer oss mennesker seksuelt.
Foto: Randi Solhaug
14
SEKSUELL MOTIVASJONKledt i rene, grønne klær og tettsittende ansikts-maske, løfter nevrobiolog Eelke Snoeren opp en liten snøhvit hannrotte med knallrøde øyne.
– Jeg må bruke tid på å la rottene bli vant til meg og til å bli håndtert, slik at de ikke føler noe stress, forteller hun.
Rotta snuser nysgjerrig ut i lufta i det lille rommet.
Snoeren forsker på seksuell motivasjon og atferd hos rottene for å finne ut hva som trigger dem, og for å identifisere hvilke nevrobiolo-giske mekanismer i hjernen som er involvert i prosessen. For hvor rart det enn kan høres ut – resultat ene av hennes forskning kan faktisk også si noe om hva som motiverer oss mennes-ker seksuelt:
– Rottenes hjerne er ganske lik menneskers, blant annet når det gjelder reseptorer og kom-munikasjonsmåter, forklarer hun, og putter rotta i en åpen kasse av metall.
I denne kassen kommer hannen etter hvert til å bli introdusert til en hunnrotte. De kan både høre og lukte hverandre, men de er atskilt av en vegg som bare hunnrotta har mulighet til å forsere. Derfor blir det kun sex dersom hun tar initiativ til det. Hvis hannrottene hadde fått bestemme, hadde det nok vært langt mer aktivi-tet. Men Eelke Snoeren er interessert i hva som motiverer begge partene, og ikke bare den ene.
– Om lag 30 prosent av hunnrottene velger å ikke ha sex, noe som kan komme av manglende sexlyst (libido), opplevelse av smerte i forbin-delse med akten, eller manglende nytelse. Dette er problemer vi kjenner igjen fra kvinner også. Men også hannrottene kan oppleve manglende motivasjon og lav libido. Vi ser for eksempel at det er lite sex ved lavt dopaminnivå, forteller hun.
– Vi vet mye om seksuell motivasjon, men vi vet ikke hvilke deler av hjernen som kommuni-serer med hverandre. Vi vet heller ikke hvilke nøkkelelementer i de ulike delene av hjernen
som er aktivert. Hvis man hadde funnet ut det, så hadde man kanskje vært nærmere å kunne hjelpe mennesker med seksuelle problemer.
Eelke Snoeren fikk nylig en bevilgning fra Norges forskningsråd for å forske videre på belønningssystemet de tre neste årene.
– Målet er å finne ut hvilke mekanismer som ligger bak den naturlige belønningen, smiler hun.
RUSMIDLERNoen ganger føles ikke den naturlige belønnin-gen nok. Vi får lyst på mer. Belønningssystemet kan da også aktiveres av kunstige belønninger, som når vi inntar rusmidler. Når du går ut på byen og tar en øl og det føles godt, så øker sjan-sen for at du kjøper en øl til, og kanskje en til. Du fortsetter å belønne deg selv, og dopaminet pumpes ut.
Paradoksalt nok er det belønningssystemet – som vi er helt avhengige av for å overleve – som også kan gjøre oss avhengige av rusmidler.
13
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Dette er noen av de stoffene hjernen produserer selv, og som brukes til å sende signaler som påvirker og aktiverer belønningssystemet. Molekylene til disse stoffene er tegnet inni hjernen, men ikke nødvendigvis på det lokale området hvor de befinner seg i virkeligheten. Illustrasjon: Roy A. Lyså og Aina Westrheim Ravna. Laget for utstillinga imPuls.
Og som til slutt kan føre til skader og tidlig død (se statistikk side 51).
Årsaken er at de kjemiske strukturene til rusmidler ligner på flere av de molekylene som allerede finnes naturlig i hjernen vår, og som overfører impulser mellom nerveceller. De fleste rusmidler, med unntak av de som fram-kaller hallusinasjoner, øker dopaminnivået i hjernen enten direkte eller indirekte. Dette gir oss en rusfølelse, og ikke minst et sug etter mer.
Noen rusmidler, som kokain og amfetamin, virker også direkte inn på belønningssenteret. De er derfor lette å bli avhengig av. Kokain og amfetamin har mange likhetstrekk med dopa-min og fenyletylamin.
Andre stoffer virker også inn på belønnings-systemet og øker utskillelsen av dopamin, men har en langt svakere effekt enn rusmidler. Det gjelder blant annet kaffe, te, kakao og sukker. Nikotin har heller ikke like stor effekt på beløn-ningssystemet, men er til gjengjeld langt mer avhengighetsskapende.
Heldigvis er det ikke slik at alle utvikler avhengig het til rusmidler. Man vet at sosiale faktorer spiller inn, men forskere har ennå ikke klarlagt hele bildet når det gjelder utvikling av rusavhengighet.
Uansett er det en belastning på kropp og hjerne når man tilfører kunstige belønninger over tid.
– Vi er ikke laget for å oppleve eufori og kon-stant velvære hele tiden. Vi trenger å hente oss inn.
Hjernen blir «lei» hvis den har et konstant rush. Når vi får kunstig høyt dopaminnivå, så medfører det også at vi trenger mer stimuli neste gang for å oppnå følelse av rus, sier Aina Westrheim Ravna.
Hennes forskningsfelt er nettopp legemid-lers virkestoff i kroppen.
Forskning har også vist at effekten av smerte-
lindring også kan svekkes ved at personer ube-visst lærer å forvente den:
– Hvis du for eksempel får satt en sprøyte med morfin flere ganger, og sprøyten settes på soverommet hver gang, vil man begynne å forvente effekten allerede før sprøyten er satt, hver gang man kommer inn i dette rommet.
Det er en lært motreaksjon som er med på å svekke den smerte lindrende effekten. Man har observert at om man heller endrer stedet man setter sprøyten, så vil man ikke oppleve denne forventningen og dermed også få bedre smerte-
lindringseffekt, forteller professor i psykologi, Frode Svartdal.
Han har forsket på forsterkning og lærings-psykologi siden 1970-tallet.
POSITIV FORSTERKNINGInnenfor fagområdet psykologi brukes ikke ordet belønning særlig mye.
– Vi bruker det, men det er litt upresist. På fagspråket bruker vi heller ordet «forsterkning». Vi skiller dessuten mellom positiv og negativ forsterkning. Når det er snakk om positiv for-sterkning, så tilføres gjerne noe behagelig som igjen gjør at atferden øker. Er man flittig å lese til eksamen, så belønnes man med gode karakterer. Ved en negativ forsterkning, så fjernes noe ube-hagelig slik at atferden øker i frekvens, forklarer Svartdal.
Å bli sett av andre og å få deres oppmerk-somhet, er veldig forsterkende. Når noen tryk-ker «liker» på bildet du la ut på sosiale medier som Instagram eller Facebook, så virker likerknappen som en forsterker. Man blir lagt merke til av andre, noe som føles bra og øker sjansen for at man legger ut flere bilder.
Men det er ikke alltid en belønning vir-ker som en positiv forsterker. Et eksperiment
14
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
TEMA: BELØNNING
16
Sosiale medier. Illustrasjon: Colourbox
Neocortex /
hjernebark
Paleomammalsk /
limbisk hjerne
Reptilhjernen
Illustrasjon: Roy A. Lyså
HJERNENS TRE LAGSvært forenklet kan man dele hjernen i tre lag: reptilhjernen, det limbiske system og hjerne-barken (neocortex). Reptilhjernen ligger nederst og er den eldste delen av hjernen. Den styrer kroppens vitale funksjoner som hjerterytme, pustesystem og balanse. Det limbiske system ligger i midten, er noe som alle pattedyr har og styrer følelser og lyster. Navnet kommer av det latinske ordet Limbus som betyr grense; grensen mellom reptilhjernen og hjernebarken. Det siste laget, hjernebarken, er viktig for våre kognitive evner – altså evnen til tenkning, men også språk og fantasi.
Belønninga for å ha seksuell omgang med andre er følelsen av velvære, og den ultimate belønninga kan sies å
være orgasmen. Belønningssystemet i hjer-nen settes i sving når man har lyst på sex, og aktiveres også ved orgasme.
Dette er det ikke alle som opplever like sterkt, og kanskje særlig mange kvinner rapporterer manglende sexlyst, nytelse og/eller orgasme.
For menn har det lenge vært et preparat på markedet som hjelper mot manglende ereksjon: Viagra. For kvinner har det deri-mot ikke vært noen pille mot det vanligst rapporterte seksualproblemet: manglende sexlyst.
«ROSA VIAGRA»I fjor sommer kom imidlertid nyheten om at amerikanske myndigheter har gitt grønt lys for en pille som skal øke kvinners sexlyst. Den rosa pillen, som allerede har fått kalle-navnet «rosa Viagra», kom i salg på høsten.
Avgjørelsen om å tillate salg av pillen var kontroversiell. Ikke alle mener den er godt nok testet ut, og andre påpeker at man sykeliggjør noe som må anses som natur-lige svingninger.
Preparatet har heller ikke solgt like bra som Viagra, og man regner med at blant annet høy pris og flere negative bivirknin-ger er årsaken til at den ikke slår an blant kvinner.
TESTET PÅ ROTTERFørsteamanuensis ved Institutt for psy-kologi, Eelke Snoeren, har vært med på å
teste ut et annet lyst-preparat på rotter i sitt laboratorium da hun jobbet i Nederland.
– Pillene er ment for kvinner, men er ikke i salg ennå. For også i Nederland er dette kontroversielt. En bekymring har blant annet vært om noen kunne utnytte slike piller på samme måte som «date-
rape-drugs». Det vil si at man putter pillen i drinken til intetanende kvinner. Men det vil ikke fungere med de preparatene det her er snakk om, fordi du enten må ta pillene over tid for at de skal virke, eller to ulike piller må tas på ulike tidspunkt.
Pillene som testes ut, kan heller ikke sies å hjelpe på manglende orgasme.
– Men det er jo viktig å påpeke at selv om man ikke får orgasme, så kan man jo likevel nyte den seksuelle aktiviteten. Og så lenge det ikke plager vedkommende at han eller hun ikke oppnår orgasme, så er det jo heller ikke noe problem, sier Snoeren.
Kilder: U.S Food and Drug Administration (www.fda.gov)
Psychology Today
Time.com
15
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Tester ut lystpille
for kvinnerFlere forskningsmiljøer jobber aktivt med å finne en pille som skal øke kvinners sexlyst. En pille er alle-
rede på markedet, men kvinner ser ikke ut til å ha lyst på den.
Tekst: Randi Solhaug
Piller som skal øke sexlysten hos kvinner har fått kallenavnet «rosa viagra». llustrasjonsfoto: Colourbox
(Lepper et al., 1973) sammenlignet flere grup-per med barn i aldersgruppen tre til fem år som fikk i oppgave å gjøre noe de likte: å tegne. Den ene gruppen fikk i oppdrag å bare tegne, den andre gruppen fikk beskjed om at de skulle få en belønning i form av en sløyfe for god innsats etter at de hadde tegnet ferdig, mens den tredje gruppen fikk belønning etter tegneoppgaven, uten forventning om dette. Etterpå observerte forskerne at barna som hadde fått belønning første gang, var mindre interessert i å tegne andre gang – når de ikke fikk belønning. Så i stedet for å få barna til å tegne enda mer, altså forsterke tegneaktiviteten, så tegnet barna min-dre når belønninga uteble.
– Når du allerede liker en oppgave, så kjen-ner du på behaget ved å gjøre noe lystbetont. Da kommer belønninga innenfra – fra deg selv. Og da kan ekstern belønning fra andre virke mot sin hensikt. For folk ser da ut til å bli mer opptatt av den eksterne belønninga enn den indre belønninga. Hvis barnet ditt for eksempel liker å løse matematikkoppgaver, så er det bare å la barnet holde på. La det erfare mestring, følelsen av behag og at ting stemmer. Foreldrene føler kanskje at barnet er så flink at det fortjener en belønning, men det er ingen god idé. Den indre motivasjonen til barnet er allerede der, og det er nok. Vi må ikke rote det til når det alle-rede fungerer, forteller Frode Svartdal.
Samtidig påpeker han at det er viktig å vite at «belønning» er ulike ting med ulike effekter. Penger vil i en sammenheng som dette virke negativt, mens ros og oppmerksomhet er bra:
– Ros koster ingenting, og det betyr mye mer for oss at andre også liker det vi holder på med. Anerkjennelse fra andre mennesker betyr ofte mye mer enn 10 000 kroner på konto, påpeker Svartdal.
Thomas Johansen tror heller ikke at det hadde vært like stas med jaktinga hvis han visste at han fikk betalt for det:
– Da hadde jeg nok følt «et jag» etter å tjene penger. Det hadde føltes som et press, og ikke som noe lystbetont. Og det til tross for at jeg
16
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
TEMA: BELØNNING
Å kose med et kjæledyr fungerer som antistresser, og er en fin og enkel måte å belønne seg selv på. Foto: Colourbox
kanskje kunne hatt behov for pengene – for det er ikke er noen billig hobby akkurat, ler han.
Å UNNSLIPPE DET UBEHAGELIGEInnen psykologi forskes det i dag mye på det motsatte av direkte belønning, altså hvordan man kan unngå det som er ubehagelig.
– Det er det som på psykologifagspråket kal-les «avoidance and escape», altså unngåelse og flukt. Og det handler om hvordan du unngår eller slipper unna en negativ tilstand. Belønninga blir da fraværet av det negative. For eksempel hvis du har vondt i ryggen, så utvikler du en måte å gå på som gir deg minst mulig fysisk ubehag. Da belønnes du med mindre vondt. Nevrotikere er jo et godt eksempel, for mange har jo utviklet spesielle atferdsmønstre nettopp for å unngå det de ser på som negativt. Noen er kanskje redde for bakterier og går til ekstreme skritt for å unngå dem, sier Frode Svartdal.
Det å ønske positiv forsterkning av andre, mener noen forskere henger sammen med hvor-dan vi har utviklet oss. Å stå alene som enkelt-
individ var rene dødsdommen den gang men-nesker levde i små flokker. Man var avhengig av flokken for beskyttelse og hjelp, og følelsen av å bli avvist var en advarsel om at man var på vei til å sprenge grensen for hva flokken som helhet kunne akseptere. Derfor kjenner vi på ubehaget når vi blir avvist i stedet for å få belønning av andre. Blir vi tatt inn i varmen igjen, føler vi oss gjerne bedre.
Når dopaminnivået i hjernen er lavt, vil man også lett kunne føle seg nedstemt. Den gode nyheten er at man ikke behøver å ta medisiner for å få det opp. Du kan for eksem-pel motarbeide det vanskelige med noe som er koselig. Føler man seg stresset før eksamen, kan det å kose med hunder eller andre kjæledyr være en fin måte å belønne seg selv på.
PhD-student Kari Leibowitz ved Stanford University i USA tilbrakte ett år i Tromsø for å finne ut hvordan vi nordlendinger takler mørke tiden uten å bli nedstemte. En del av sva-ret hennes er nettopp at vi vet å kose oss. Vi gjør mer av det vi liker og synes er hyggelig.
– Du kan også spise en banan, det øker serotonin-nivået i hjernen. Serotonin er et molekyl som kan stimulere humøret positivt.
Antidepressiva virker for eksempel ved å øke serotonin-nivået i hjernen. Eller du kan spise litt sjokolade, for det inneholder fenyletylamin, som er det samme molekylet som skilles ut når du er forelsket, sier Aina Westrheim Ravna.
Sjokolade inneholder dessuten anandamid, som øker dopaminnivået i kroppen vår og gir smertedemping og lykkefølelse og regulerer stress. Anandamid virker på samme reseptorer i hjernen som virkestoffet THC, som finnes i cannabis.
SØKER STØRRE SPENNINGFor noen vil verken sjokolade eller banan hjelpe. Ikke alle mennesker frigjør like mye dopamin når belønningssystemet deres aktiveres. Noen har et hypodopaminergisk karakter trekk, eller «Reward Deficiency Syndrome» (RDS), som det kalles på engelsk. Det fører til de har et lavere dopaminnivå, og at de ikke føler den samme spenningen eller får det samme «kicket» av opplevelser som andre gjør.
– Det kan være grunnen til at disse mennes-kene i større grad enn andre søker mer ekstreme opplevelser, fordi det er det som må til for at de skal få en tilstrekkelig økning i dopaminnivået. Mennesker med RDS kan derfor ha høyere risiko for rusmisbruk, impulsivitet, overspising, gambling, ADHD, samt sex-avhengighet for å nevne noe, sier Aina Westrheim Ravna.
Da belønningssystemet i hjernen vår utviklet seg for tusenvis av år siden, var det fordi dette var en hensiktsmessig måte å holde kroppen i live på.
Er det like hensiktsmessig i dag? Mat må vi selvfølgelig fremdeles ha, men i Norge i 2016 er ikke jakt noe vi er avhengig av å bedrive for å skaffe oss mat. Jakt er blitt noe man kan gjøre på fritiden. Tidligere var det en kamp å skaffe seg det man trengte for å overleve, og det var langt fra sikkert at man kom helskinnet hjem etter jakten. Godt hjulpet av dopaminrushet var risiko noe man var villig til å ta, fordi beløn-ninga var stor om man overlevde.
Vi trigges fremdeles til å gjenta visse aktivi-teter, men kanskje ikke nødvendigvis på samme måte som før. I stedet for å jakte med livet som innsats, kan man i dag få dopaminrush av å drive ekstremsport. Mange føler trangen til å
«Fun facts»:
DOPAMIN
• Skilles ut i hjernen når vi har det gøy
• Rask økning av dopamin, øker også impulsiviteten
• Har ikke noe med ordet «dop» å gjøre
FENYLETYLAMIN
• Topp ved orgasme• Gir amfetaminlignende opp-
førsel ved store doser• Lave konsentrasjoner hos
individer med depresjon og ADHD
ANANDAMID
• Finnes i morsmelk• Finnes i sjokolade• Man må spise cirka 12 kilo
sjokolade for å få en «hasjrus»
17
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
18
Føler du deg litt nedfor? Da kan du spise banan, for det øker serotonin-nivået i hjer-nen, noe som påvirker humøret ditt positivt. Spiser du sjokolade får du i deg fenyletyla-min, det samme molekylet som skilles ut når du er forelsket. Eller hvorfor ikke begge deler? Foto: Colourbox
utfordre og ta risiko for å kjenne på den gode følelsen etterpå. Og det er ikke så rart, ifølge Aina Westrheim Ravna:
– Jeg tror vi kan gjøre oss selv den tjenesten å bare innrømme det: vi er primitive fremdeles. Hjernen vår er designet for forelskelse, mat og jakt. Og det kan se ut til at urinstinktet vårt forteller oss å våge å ta en risiko for å oppnå dette. Vi vet at det tidligere var viktig for artens overlevelse at noen turte å ta sjanser. Men vi lever annerledes i dag, og kanskje får vi ikke de helt store «kickene» av å leve i dagens regulerte samfunn. Hvilket kan være en av grunnene til at mange føler seg rastløse og utilpasse. Hjernen
vår gjør ikke lenger det den er designet for i like stor grad som tidligere, sier Ravna.
RO OG AVKOBLING– Jeg finner ro og avkobling når jeg drar på jakt. Selve turen i seg selv er veldig fin og motiver-
ende. Jeg har ofte reflektert over hvor heldig jeg er som har anledning til å være ut i naturen på denne måten, sier Thomas Johansen.
I tillegg blir han fornøyd fordi han har klart å skaffe mat selv. Han tar aldri livet av dyr han ikke har til hensikt å spise, men er opptatt av en fornuftig beskatning av naturen.
– Å jakte er dessuten veldig sosialt. Noen
ganger er jeg riktignok ute alene, men flest jakt-turer har jeg sammen med samboeren min eller kamerater. Jeg har sju barndomskompiser som jeg årlig møter for en jakttur. Det føles bra å dele jaktopplevelser med andre, mener han.
Og nå er det bare å glede seg til årets mange jaktturer.
Kilder:Ottar nr. 4 2013: Dopamin – molekylet for lyst, last og
lidelse
Operant conditioning: Learning about consequences
Ted.com
The Atlantic
18
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
TEMA: BELØNNING
Thomas Johansen kjenner på lykkefølelsen når han har truffet blink, og det gjør han enda mer motivert til å fortsette jakten. Belønninga er også at han skaffer sin egen mat.
Foto: privat
Hjernen vår er programmert til å belønne oss når vi får oppfylt våre behov, og dermed trigges vi til å
fortsette å gjøre det samme. Spiller vi et spill som vi synes er gøy, er det vanskelig å avslutte og heller vaske huset. Selv om man allerede bestemte seg for å vaske huset før man begynte å spille, så er det ikke like lett å trigge seg selv til å faktisk gjøre det.
Så hvordan kan man få gjort de nød-vendige oppgavene, som kanskje ikke er så artige, i stedet for dem som frister mest?
VI TROR VI HAR KONTROLLFørsteamanuensis Torsten Martiny-Huen-ger ved Institutt for psykologi, forsker på selvregulering og hvordan man planlegger sine handlinger slik at man faktisk klarer å få gjennomført dem.
– Vi har nok alle opplevd situasjoner der vi har planlagt å gjøre noe – men endte opp med å gjøre noe helt annet. Vi har altså en intensjon, eller et mål om å gjøre noe, men vi klarer ikke å gjennomføre det. Kanskje har du bestemt deg for at du ikke skal kjøpe deg en vaffel i matpausen, men et eple. Likevel ender du opp med vaffelen. Årsaken er at vi har en tendens til å tro at vi har mer kontroll i hverdagen enn det som er tilfellet. Men veldig mange av våre handlinger er preget av rutiner og vaner. Og det er i utgangspunktet bra, for det ville være slitsomt for oss å hele tiden tenke ut nye måter å gjøre ting på. Samtidig blir det litt mer krevende å gjøre nye handlinger, sier Martiny-Huenger.
Han mener at hvis du skal lykkes i å velge
eplet, så må du planlegge dine handlinger allerede før du går inn i kantina. Du bør tenke igjennom hva du skal gjøre når du kommer dit. Se for deg at du går bort dit hvor eplene er og at du plukker ut et eple og betaler for det. Så bør du tenke over hvilke situasjoner som kan oppstå når du kommer i kantina, og deretter bestemme deg for hva du skal gjøre når situasjonen oppstår. Det kan være tomt for epler, men du kan velge en banan i stedet.
– På engelsk kalles det siste for «if then-planning», som er en idé oppfunnet av professor Peter M. Gollwitzer ved New York University i USA. Den går ut på å tenke at «hvis den-og-den situasjonen oppstår, så skal jeg gjøre sånn og sånn». Altså bør man stille seg spørsmålet «Hva kan stikke kjep-per i hjulet for mitt valg om å spise eple – og hva skal jeg gjøre hvis det skjer?», forteller Martiny-Huenger.
ØKER SJANSEN FOR Å LYKKESNyttårsforsetter er typiske mål man kan sette seg, men som mange bryter etter kort tid.
– Første steg for å klare å gjennomføre planlagte handlinger er å bli enig med seg selv om målet, og allerede der stopper de fleste. For det holder ikke bare å tenke «jeg skal leve sunnere». Man må finne ut hvor-dan man skal gjøre det, og det kan man gjøre med å planlegge sine handlinger. Hvis målet er å leve sunnere, bør du lenke dette til situasjoner der du faktisk kan gjøre sunne valg. Vil du trene, må du sette deg ned å finne ut hvilke tidspunkt det passer
for deg å trene. Deretter må du tenke ut hva som eventuelt kan komme i veien for å trene på dette tidspunktet, og hva du kan gjøre for å forsere denne og eventuelle andre hindringer.
– Det høres lett ut, men det involverer mye tankearbeid og planlegging?
– Ja, men over 20 års forskning viser at denne måten å planlegge på, øker sjansen for å lykkes med den handlingen man vil gjennomføre, svarer Torsten Mar-tiny-Huenger.
Hvordan gjennomføre det du har planlagt
Når fristelsen til å gjøre de behagelige tingene og dermed belønne seg selv er så stor,
hvordan kan man finne viljestyrken til å motstå?
Tekst og foto: Randi Solhaug
Førsteamanuensis Torsten Martiny-Huenger ved Institutt for psykologi, mener vi ikke har så mye kontroll over egne handlinger som vi selv tror. Foto: Randi Solhaug
19
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
FRA MUSEUMSAMLINGA
Gjennom tidens løp har forskere ved Tromsø Museum beskrevet mange arter og slekter som har vært nye for vitenskapen, blant annet innen lav. Her er aller siste skrik: nye arter fra filtlav- familien som er på venteliste – det vil si at de ennå ikke er beskrevet.
Ukjente og navnløse lav
I Telegrafbukta i Tromsø finnes denne laven. Den er i dag regnet som en varietet av en art fra Antarktis, men er så genetisk ulik at den skal løftes opp som en ny, separat art. Foto: Arve Elvebakk
Tekst: Arve Elvebakk, Tromsø Museum - Universitetsmuseet.
20
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
Det særprega treet apeskrekk (Araucaria araucana) hører til i verdens eldste bartrefamilie. Foto: Arve Elvebakk
I apeskrekk-skogene i Midt-Chile vokser en ubeskrevet Psoroma-art. I tillegg vokser det enda en ukjent, liten brunere art i overkant av det store individet. Foto: Arve Elvebakk
En annen ny art i filtlavslekta Psoroma. Den er fra Sør-Chile, har grove hår, og har en naboart i Alaska, også den ubeskrevet. Foto: Mari Karlstad
21
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
FRA MUSEUMSAMLINGA
En filtlav samla av Torstein Engelskjøn på verdens mest ensomme og forblåste øy, den norske Bouvetøya i Sørishavet, 1. nyttårsdag 1979. Den skal få navnet Psoroma antarcticum. Foto: Mari Karlstad
22
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
Eldre herbarie-eksemplar av en ubeskrevet Pannaria fra New Zealand. Biosys-tematikken har ingen landegrenser. Eksperter må følge organismene sine, om så over hele verden. Filtlavfamilien har cirka 25 kjente arter i Norge, og mange i og særlig rundt Antarktis. DNA-baserte slektskapstre som er globale, gir den beste oversikten over hvordan evolusjonen har gått for seg.
Foto: Mari Karlstad
En stor ubeskrevet art av filtlavslekta Pannaria fotografert i Australia. I fuktig vær blir laven grønn på grunn av laget med grønne encellete algeceller som har fotosyntese som planter. Men partneren rundt som bestemmer lavens form, er altså en sopp. Den stjeler sukker-lignende stoff fra algecellene, som ser på det som husleie siden de får en trygg plass å bo. Et kroneksempel på symbiose. Foto: Arve Elvebakk
Denne arten fra Ny-Kaledonia ble riktignok publisert som en ny art i en ny slekt i januar 2016: Gibbosporina amphorella. Her ser vi store skåler som produserer og sprer lavens sporer. Men vi ser også noen mindre knopper. Lignende finnes også på våre lav, og produserer lavens ørsmå sædceller som fyker omkring i lufta du puster inn en vakker dag i skogen. Foto: Mari Karlstad
Ubeskrevet art fra Robinson Crusoe-øya utenfor Chile. Det var her Alexander Selkirk (modell for Robinson Crusoe) ble kastet på land etter en krangel med skipperen i 1704. Paradoksalt nok var samme skipperen styrmann på båten som plukket opp «Robinson» fire år seinere. Slekta Erioderma har en ekstremt sjelden art i Norden, lenge bare kjent fra Trøndelag. Den har det norske navnet trønderlav. Foto: Arve Elvebakk
23
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Sykefraværet blant de unge øker mest
24
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
AKTUELT
Det er arbeidstakere mellom 20 og 29 år som har størst økning i sykefraværet. – De er ikke latere, sier PhD-stipendiat Line Krane.Tekst: Elisabeth Øvreberg
Hjelpepleiere blir utslitt på jobb. Forskning viser at de ønsker å stille opp for de eldre, men føler de blir løpende mellom arbeidsoppgaver. Foto: Colourbox
sykefravær Tallene er klare; økningen av syke-fravær på jobb er stadig stigende for den yngre aldersgruppen, altså dem mellom 20 og 29 år. Dette er en synlig trend i Norge, men også i resten av Europa.
– Det er i helse- og omsorgssektoren man har det største sykefraværet, forteller PhD-
stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Line Krane.
Hun har fordypet seg i sykefraværet i denne sektoren, og hennes forskning viser at sykefra-været blant 20-29-åringer økte fra 10,6 prosent i 2004 til 14,7 prosent i 2008. Dette er en stor økning, konstaterer Krane.
Hun så også på sykefraværet i Danmark, som i samme periode økte fra 6,7 prosent til 10,3 prosent for denne aldersgruppen.
– UNGE ER IKKE LATEMen hvorfor er det slik at det er den yngre garde som har den største økningen i fravær? De har ikke mest fravær totalt, men sykefraværet blant de unge øker mest.
– Jeg synes det er veldig moralistisk å si at de yngre har blitt latere, for jeg tror de yngre i dag har mer press på seg. Jeg synes man i ste-det for å være moralister, bør se på strukturelle endringer. For sykefravær blant unge er et fenomen som ikke bare gjelder Norge og Dan-mark, men også flere andre europeiske land, sier Krane, og utdyper:
– I min studie har jeg ikke hatt tilgang på diagnoser, kun tall på sykefravær, men vi vet at hovedårsaken til sykemeldinger er muskel- og skjelettlidelser. Disse står for 35 prosent av alle sykemeldinger, sier hun, og fastslår at det å jobbe med mennesker, og da særlig eldre, er et tungt yrke.
Hun vil også dra inn psykiske lidelser. – 15 prosent av alle sykemeldinger er grun-
net psykiske lidelser, og vi vet at unge sliter mer med depresjon nå enn tidligere. Hvis de føler at de ikke klarer å prestere på jobb, kan det virke inn på sykefraværet.
«ER DU PÅ JOBB, SÅ MÅ DU KUNNE JOBBE»I studien intervjuet også Krane hjelpepleiere på sykehjem. Da snakket hun med både norske og danske arbeidstakere, og hun mener de ikke viste dårlig arbeidsmoral.
«Er du på jobb, så må du kunne jobbe, ellers er det ingen vits å komme».
Sitatet er hentet fra en av intervjudeltakerne som poengterte at det ikke nytter å gå på jobb hvis man ikke kan ta de tunge løftene.
– Å jobbe på sykehjem er ikke som å jobbe på et kontor. Arbeidsoppgavene er tunge, og er man halvsyk, så kan man ikke bremse ned for å hente seg inn.
Krane forteller at tilbakemeldingene hun fikk i forhold til sykefravær, var at hjelpeplei-erne ønsket å yte, men at de ofte følte at de ble løpende mellom arbeidsoppgaver.
– De ønsket de kunne ha tid til å stelle håret til de eldre, lakke neglene deres eller trille tur med dem.
FØLER SEG UTBRENTEn annen doktorgrad ved UiT, gjort av Berit Mosseng Sjølie i 2008, viste interessante årsaker til høyt fravær hos yngre arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren. Sjølie fant at de med kort ansiennitet (mindre enn to år), hadde høyest skår når det gjaldt utbrenthet.
– For dem som som de siste fire uker hadde hatt fravær, framkom en tendens til at de hadde brukt fravær for å unngå langtidsfravær, for-klarer Mosseng Sjølie og konkluderer med at belastninger i arbeidssituasjonen, i form av manglende egenkontroll og medbestemmelse, samt høye krav, gjør at arbeidstakeren opplever stress og føler at de står i fare for å bli utbrent.
– Resultatene kan tyde på at korttids fraværet tas ut for å minske belastningene i arbeids-
situasjonen.
STOR FORSKJELL MELLOM KVINNER OG MENNIfølge Statistisk sentralbyrå er det stor variasjon i sykefraværet i de enkelte næringer, og det er
store kjønnsforskjeller. I næringer som syssel-setter en stor andel kvinner, som omsorgstje-nesten, er det et klart høyere sykefravær.
Krane tror ikke at kvinner er latere enn menn.
– Her må man se på hva slags jobb man er i. Omsorgsyrket, som er et tungt yrke med belast-ninger både fysisk og psykisk, har mest kvinner. Jeg prøvde å sammenligne menn med kvinner i studien min, men det var rett og slett for få menn, og ofte har menn i omsorgsyrket mer administrative stillinger.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i siste kvartal for 2015 var sykefraværet i Norge på 5,4 prosent. Menns sykefravær utgjør 60 pro-sent av kvinners, ifølge NAV.
– Det var mye skyldfølelse for at de ikke hadde tid til å ta ordentlig vare på den enkelte pasient
25
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Line Krane, PhD-stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Foto: Elisabeth Øvreberg
26
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
AKTUELT
Mens den blå roboten herjer på havet, snakker ungene både samisk og norsk, ofte i samme setning. I rollelek bytter de tospråklige samiske barna mellom en blanding av norsk/samisk og søring..
Utvikler unik kommunikasjon gjennom lek
kommunikasJon Mens Grusomme Gabriel kla-trer opp på pulten og gjør seg klar til å rope ut sine kommandoer til de andre ungene som er med i den høyst alternative versjonen av Kaptein Sabeltann, følger språkforsker Carola Kleemann spent med. Det store rommet i den samiske barnehagen i Alta er ikke lenger et lekerom, bordene er ikke bare bord på fire bein. Ungene befinner seg i et univers med skip og øyer, og på havet vandrer en ekte, blå robot. Grusomme Gabriel retter seg opp, ser mot roboten og roper ut sine kommandoer.
KOMPLEKS SPRÅKVERDENUngene veksler på å ta på seg robot-pappeskene, og de snakker altadialekt og nordsamisk om en annen. Nå roper Grusomme Gabriel til robot-
inntrengeren på østlandsdialekt, eller søring som Oslo Vest-dialekten kalles i Nord-Norge. Carola Kleeman ser bort på sjørøveren og ven-ter på fortsettelsen.
I sin nylig avlagte doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet, skriver hun om en kompleks språkverden som tospråklige samiske barn forsvinner inn i når de går inn i rollelekens verden, en språkverden hvor ungene veksler mellom å snakke nordnorsk, nord-
samisk og søring.
FULLSTENDIG BOMHovedmålet med prosjektet har vært å finne ut hvordan tospråklige, samiske barn bruker språk for å organisere rolleleken.
– Men det er slett ikke sikkert vi slipper inn i deres lekeverden i dag, at de lever seg inn i rollene og blir rollefigurene. I så fall vil vi ikke se noe spesielt i måten de snakker på, sier Kleemann på vei til den samiske barnehagen Alta Siida.
Da hun gjennomførte feltarbeidet t i l forskningen sin i en samisk barnehage, opp-levde hun at ungene spesielt i begynnelsen
endret sitt språkmønster da de ble opptatt av at hun var tilstede.
– Av og til ble det fullstendig bom. Ungene var mest opptatt av meg og videokameraet mitt, men etter hvert glemte de ofte at både jeg og videokameraet var til stede, sier Carola Kleemann.
Da opptakene var ferdig satt hun igjen med nesten åtte timer opptak av rollelek.
TYPISK NORSKI begynnelsen av forskningsprosjektet trodde språkforskeren at hun ville finne et lekemønster hvor de tospråklige, samiske ungene snakket samisk i rolleleker som omhandlet samiske for-hold, og norsk når de holdt på med typisk norsk rollelek.
– Jeg oppdaget fort at slik var det ikke. Ut fra hva jeg observerte der og da, kunne jeg egentlig ikke se noe spesielt med måten ungene kommu-niserte på. De vekslet mellom å snakke norsk og samisk, og det var det, sier Kleemann.
Men da hun begynte å analysere hvert enkelt videoopptak ned på setningsnivå, fant hun et språkmønster som forbløffet henne, og som kan vise noe nytt om tospråklig praksis.
– Det har vært vanlig å tenke at alle i utgangspunktet ønsker å uttrykke seg på ett språk, og at de så bruker et annet språk i tillegg når de mangler ord eller skal uttrykke noe helt spesielt om språk, sier Kleemann.
– Men de tospråklige samiske ungene har ikke nødvendigvis et første- og et andrespråk, de lærer seg ikke norsk eller samisk i tillegg til sitt hovedspråk. De er tospråklige, med to språk som hverdagsspråk, mener språkforskeren.
Og når de er sammen med en gruppe som har samme språkbakgrunn som dem selv, får de en egen måte å bruke språkene sine på tilpasset det formålet de velger.
Tospråklige samiske barn har gjennom flere generasjoner utviklet en helt egen måte å kommunisere på gjennom rollelek.Tekst og foto: Stig Brøndbo
27
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
28
Utvikler unik kommunikasjon gjennom lek
SPRÅKFORVIRRETMens ungene bytter på å være papp-robot, og Grusomme Gabriel ikke lenger står på et skips-dekk – bare et bord – går praten dem imellom livlig på nordnorsk og samisk, ofte med flere språkvekslinger i en og samme setning.
– I enkelte barnehager har nok denne vekslin-gen mellom samisk og norsk blitt sett på som en språklig svakhet – at ungene er så språkforvirret at de må lete blant ordene i begge språkene for å kunne gjøre seg forstått. Jeg mener at ungene er så språksterke at de kan veksle mellom det vi oppfatter som to språk. For dem er det ett språk-
univers, som de vet å utnytte. Ett språk med to måter å snakke det på, sier Kleemann.
LEKEN STYRERI rolleleken fant Kleemann at ungene endret på måten de snakket på, avhengig av hvor de var i leken.
– De veksler ikke mellom språk, men mel-lom lekekoder, mener Kleemann. Ungene bru-ker språkene sine på en måte som signaliserer til de andre at «nå er dette på lek». Når de plan-legger leken, har de det hun kaller regiytringer.
– Da veksler de kun mellom sine to dialekter, den norske og den samiske, sier Kleemann.
Men når ungene snakker som rollefigurene, eller det Kleemann kaller rolleytringer, begyn-ner de å snakke i nåtid – presens – og slår over til søring, slik mange andre barn utenfor Østlandet gjør når de er i rollelek.
– Ved å velge en annen dialekt enn sin egen, markerer de at de er inne i rollen, at nå er jeg ikke meg, men rollefiguren min, sier Kleemann.
BARNE-TVByttet fra nordnorsk til søring, er ikke så uvanlig.
– Det har unger utenfor Oslo-gryta gjort i mange tiår, også før Vibeke Sæther laget Lekestue,
og Rorri racerbil snakket søring i barne-tv på NRK, sier Kleemann.
Det spesielle er vekslingen mellom samisk og norsk, og hvordan det er leken som ofte sty-rer språkbyttene – og ikke språkvekslingen som styrer leken. Tidligere har det vært vanlig å tro at ungene skifter språk for å understreke et poeng eller for å være ekstra tydelige. Men blant de tospråklige samiske ungene, stemmer ikke alltid dette. I løpet av feltarbeidet spurte Kleemann flere av barna hvilket språk de snakket i barne-hagen. Svaret var: «I barnehagen snakker vi bare samisk» – selv om de også snakket norsk.
– De ser kanskje på nordsamisk og norsk som ett språk i enkelte situasjoner, som i rolle-
leken, sier Kleemann.
TEIT MED NORSK– Ungene sier at det er så teit når jeg snakker norsk, sier barnehagepedagog Berit-Inger Hætta
Før dinosaurene flytter inn i dukkehuset, snakker de samisk. I dukkehuset skifter de plutselig språk. Tospråklige samiske barn har gjennom flere generasjoner utviklet en helt unik måte å kommunisere på i rollelek. Ungene veksler mellom norsk, nordsamisk og søringenorsk.
28
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
AKTUELT
i den samiske barnehagen i Alta, Alta Siida. Grusomme Gabriel og de andre ungene på
avdelingen for de eldste bruker hennes samiske navn, Biret-Inga, og de forventer at hun skal snakke samisk hele tiden, selv om de selv av og til snakker norsk til henne. Hætta nikker aner-kjennende til Kleemann når hun forteller om språkfunnene i sin forskning.
– Hos oss bytter ungene mellom norsk og samisk i lek hele tiden. De kan planlegge på samisk, for så å leke på norsk. De leker på samisk og snakker norsk – også når de ikke er i rollelek. Eller de blander. Men er det i rollelek, så snakker de søring, sier Hætta.
FORUNDRER–Rollelek er språkutviklende, og det er ofte de barna som har godt språk som leker rollelek i størst grad, sier Carola Kleemann.
Men at den tospråklige rolleleken i det hele
tatt har fått utvikle seg, forundrer henne. Da hun for fire år siden holdt et foredrag om de tidligste funnene i forskningen, fortalte en av tilhørerne at de lekte akkurat på samme måte for 70 år siden.
– Det er bare ett sted barn kan lære den tospråklige rolleleken, og det er i tospråklige sammenhenger med andre tospråklige barn, sier Kleemann.
Med en nær historie preget av knallhard fornorskingspolitikk, har ikke det norske stor-samfunnet lagt til rette for utviklingen av denne typen språk- og rollelek. Ei heller de samiske språkforkjemperne.
– Og da er det bare én mulig forklaring igjen, sier Kleemann. Ungene har selv ivaretatt denne språkkulturen gjennom flere generasjoner, uten at språkforkjemperne på begge sidene har opp-daget det.
DINOSAUR-SPRÅKMens Hætta og Kleemann diskuterer språk, flyt-ter to dinosaurer inn i et dukkehus noen meter unna. Ungene styrer plastlekene, og praten går fort på samisk. Helt til de forhistoriske dyrene begynner å trampe rundt på taket og inne i andreetasjen på den rosa bygningen. Da begyn-ner plastfigurene å snakke til hverandre. På Oslo Vest-dialekt. Søring.
– Flytt dei, her bor jei.
Tospråklige samiske barn har gjennom flere generasjoner utviklet en helt unik måte å kommunisere på i rollelek. Ungene veksler mellom norsk, nordsamisk og søringenorsk.
Ingen av barna som går i den samiske barnehagen i Alta var med i feltarbeidet til Carola Kleemann, men når hun besøker den får hun bekreftet sin forskning om språk i lek.
29
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Overforbruk av antibiotika i matproduksjonen kan få dramatiske konsekvenser, mener professor Ørjan Olsvik.Tekst: Johanne Røe Mathisen
Frykter en verden der vi dør av skrubbsår
30
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
AKTUELT
Skrubbsår er som regel ufarlige, og skulle det oppstå en infeksjon, så finnes det en antibiotikakur. Men får antibiotikaresistensen bre om seg, så kan skrubbsår bli dødelige. Illustrasjonsfoto: Colourbox
– Årlig dør 30 000 mennesker i Europa, og like mange i USA på grunn av antibiotikaresistens
antibiotika I løpet av 1700-tallet døde mel-lom 45 og 60 millioner mennesker i Europa av sykdommen kopper. Dette ble det slutt på etter 1776, da Edward Jenner utviklet verdens første vaksine.
«Vask hendene deres!» Det oppfordret Ignaz Semmelweis helsepersonell til å gjøre i 1850. Siden den gang har hygiene i forbindelse med medisinske inngrep reddet utallige liv.
Flere av de store medisinske framskrittene har hatt enorm betydning for menneskeheten. Men den viktigste oppdagelsen av alle kom trolig i 1928, da Alexander Fleming oppdaget penicillin nærmest ved et uhell. Mange allierte soldater under andre verdenskrig overlevde tak-ket være denne nye behandlingen, og i 1945 ble penicillin frigitt til allmuen. Samme år mottok Fleming nobelprisen i medisin, og allerede da spådde han at feil bruk kunne gjøre bakteriene som skulle bekjempes resistente.
SLUTTEN PÅ MODERNE MEDISINDødeligheten av infeksjonssykdommer sank dramatisk etter at antibiotika ble tilgjengelig. Tidligere kunne et enkelt kutt i fingeren med-føre døden, ved at en infeksjon spredde seg. I dag trenger vi bare en rask pillekur for å bli friske. Men kan det likevel være at vi beveger oss tilbake mot en verden der antibiotika ikke kan hjelpe oss?
Dette er i alle fall noe som bekymrer Dr. Margareth Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO):
– Den post-antibiotiske fremtiden betyr i praksis slutten på den moderne medisin som vi kjenner den. Noe så vanlig som en halsbeten-nelse eller et barns skrubbsår på kneet vil da igjen kunne være dødelig, var advarselen hun kom med på en konferanse for eksperter på smittsomme sykdommer.
30 000 MENNESKER DØR HVERT ÅRNår bakterier blir resistente mot antibiotika, kan de fortsette å formere seg. Verst er det hvis
bakterier blir multiresistente, det vil si motstands-dyktige mot to eller flere typer antibiotika.
– Årlig dør 30 000 mennesker i Europa, og like mange i USA på grunn av antibiotika-
resistens. Antibiotikumet som burde reddet livet deres hadde ingen virkning, forteller Ørjan Olsvik, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT.
Fra Asia har vi ingen tall, men det er sann-synlig at dødstallene der er enda høyere. Olsvik mener at disse menneskene dør helt unødvendig.
LURTE SEG UNNA FORBUDET Den største trusselen vi står overfor når det gjel-der antibiotikaresistens, er antibiotikabruken i matproduksjon. 60-80 prosent av all antibiotika i verden i dag går nettopp til matproduserende dyr. Norge er imidlertid ikke blant de slemmeste landene i klassen.
– Det er strenge regler for matproduserende dyr, og Norge er et av de landene som bruker minst, sier Yngvild Wateson, leder for faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomi-teen for mattrygghet (VKL).
Én næring har imidlertid klart å lure seg unna: nemlig kyllingnæringa. Da EU i 1998 inn-førte et generelt forbud mot bruk av antibiotika til dyr, klarte produsenter for antibiotikumet narasin å lure seg unna forbudet ved å søke om godkjenning for en av de andre effektene stoffet hadde. Søknaden ble innvilget, og forbruket skjøt i været. Nå bruker kyllingnæringa mer antibio-tika enn alle andre dyrenæringer til sammen.
RESISTENS ER PÅVIST– Resistens mot narasin er påvist i kyllingbeset-ninger i både Norge og Sverige, men siden nara-sin ikke skal brukes på mennesker, utgjør ikke dette så stor fare i seg selv. Det man er redd for er at narasinresistens kan gi resistens mot andre viktige antibiotika som er viktig for å bekjempe infeksjoner i mennesker og dyr, mener Olsvik.
Han forteller at det ikke er farlig å spise kyl-ling – vanlige hygieniske kjøkkenregler er nok
til at du ikke risikerer å spise narasinrester. Pro-blemet er derimot faren for at multiresistente bakterier skal oppstå.
Det var nemlig akkurat det som skjedde med et lignende antibiotikum som tidligere ble brukt i kyllingfôr, nemlig avoparcin. Bruken av dette antibiotikumet førte til at både kyllinger og bønder utviklet resistens mot vankomycin – et usedvanlig viktig antibiotikum som hovedsake-lig bare brukes på sykehus.
SKAL FASES UTNå skal narasin fases ut av kyllingproduksjonen i Norge.
– Med introduksjonen av en ny og helt ufarlig vaksine, som synes å gi god beskyttelse mot tarmparasitter og tarminfeksjon på kylling, skulle det absolutt være mulig å fjerne narasin og eventuelle andre antibiotika fra kyllingfôr her i landet, mener Olsvik.
31
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Professor Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT. Han er bekymret over antallet mennesker som dør hvert år på grunn av antibiotika resistens. Foto: Bjørn-Kåre Iversen
allergi – Hei, føler du deg vel i dag? spør syke-pleier Merethe Erga idet jeg kommer inn på skiftestua på Sentrum legepraksis i Alta.
– Ja da, svarer jeg – slik jeg bør. Hvis ikke må sprøytene ligge der ubrukte.
For frisk må man være for å bli syk. Sprøy-tene inneholder allergener som undertegnede reagerer kraftig på.
Merethe og jeg har begynt å bli vant til å treffes på arbeidsplassen hennes. Annenhver måned setter hun to sprøyter i meg. Vaksine heter det. Ikke akkurat engangsvaksine, for dette er en vaksinasjonsprosess som kan vare opptil fem år. Riktig betegnelse er spesifikk immun-
terapi, men oftest kalt allergivaksinering, som er en metode for å kontrollere allergi når vanlig allergimedisin ikke fungerer. Metoden går ut på å få kroppen til tåle allergenet.
– Har du husket å ta antihistamin en halv time før? spør Merethe.
– Ja. – Vi må måle pef, sier hun og rekker meg
apparatet som måler luftstyrken min. Tre blås
og hun har skrevet opp dagens lungekapasitet.
SJELDEN BEHANDLING I FINNMARKOverlege ved barneavdelingen ved Universitets-sykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Roald Bolle, er allergolog og en av landets fremste eksperter på allergi og denne typen behandling. Også han til-byr behandlingen i Finnmark, henholdsvis i Alta og i Kirkenes, samt i Tromsø. Nylig startet han opp behandlingen av fire nye pasienter i Alta.
– Spesifikk immunterapi er en behandling som startet for over 100 år siden. I 1911 kom en artikkel i et anerkjent tidsskrift om dette. En doktor som var veldig allergisk mot gresspollen, begynte å sprøyte inn allergener. Det gjorde at han ble bedre, og han skrev om dette, forteller allergologen, som får flere og flere pasienter med årene.
Og det ikke uten grunn. Ifølge Folkehelse-
rapporten fra 2014 fins det ingen landsdek-kende undersøkelse i Norge på antall personer med astma og allergi. Men basert på ulike
32
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
AKTUELT
De to hetteglassene er fylt opp med væske av bjørk og timotei. Akkurat det vi allergikere blir veldig syke av. Men det skal være mulig å bli helt frisk av å bruke det.Tekst og foto: Inger Elin Utsi
Sprøyter inn allergener for å bli kvitt allergi
Professor ved UiT Norges arktiske universitet og overlege Roald Bolle pendler til Alta og Kirkenes for å tilby Finnmarks befolkning denne behandlingen. Han ser at interessen er økende. Men det er også allergiplagene. Han mener flere burde valgt allergi-
vaksinering som behandling.
undersøkelser ser det ut til å være en høy fore-komst av astma og allergiske sykdommer i befolkningen, og antallet tilfeller ser ut til å ha økt de siste 20-30 årene. Flere norske studier fin-ner at livstidsforekomsten av høysnue (rhinitt) ligger på omtrent 25 prosent av barn i skole-
alder, og 30 prosent i puberteten. – Mange reagerer ikke bare i direkte kontakt,
men også indirekte – slik som dyrehår i andres klær. Da blir det så ille at det kan være aktuelt å vaksinere. Det som er hyppigst å vaksinere seg mot er pollenallergi, delvis dyrehårallergi, og de som får alvorlige reaksjoner mot veps- og bie-stikk. De skal vaksineres. Så det er den harde kjernen man vaksinerer. Og det går stort sett på sprøyter, selv om det finnes tabletter mot gresspollenallergi. I utlandet fins det dråper og tabletter mot andre allergier, forteller overlegen som ukentlig besøker Alta for å behandle pasi-enter ved Spesialistpoliklinikken.
NÅR ALLERGITABLETT IKKE HJELPERPå skiftestua i Alta har Merethe Erga og fastlege Tone Leinan 12 pasienter de følger opp i dette vaksinasjonsprogrammet. Ved Klinikk Ham-merfest er det 20 pasienter. Jeg er en av de som gjerne vil bli friskere. Pollenallergi er en tilstand der immunforsvaret overreagerer på pollen, det vil si støv fra blomster, planter og trær. Disse partiklene ser vi som oftest ikke i lufta.
Personlig husker jeg tilbake til alle sommer-månedene som har forsvunnet fordi jeg har følt meg i elendig form. En følelse av å være forkjølet og ha feber hele sommeren. Og hvis jeg skulle ønske å trene litt eller ta en tur i skog og mark, er jeg utslitt og utslått etter turen. Den beste sommeren må ha vært på Nordkapp mens jeg var ung og hadde sommerjobb der. Det var ikke akkurat så mye pollen der. Kanskje fordi det nesten ikke er trær eller store gressenger på Magerøya.
Som allergiker opplever jeg at folk tror det bare er å ta en tablett så blir man bedre. Men sånn er det ikke.
– Mekanismen er ganske kompleks. Én gruppe allergikere kan klare seg med allergi-
tabletter. Så har du en gruppe som klarer seg med både allergitabletter og dråper for øyne og nese, og så har du en enda mindre gruppe som ikke klarer seg med noe. Den gruppen bør få allergi- vaksinasjon, mener Roald Bolle.
Merethe fyller sprøyten med væske. Alutard – bjørk står det skrevet på ampullen. Nøyaktig én milliliter fyller hun. Sprøyten setter hun i min høyre arm. Så er det bare å vente en halv-time før neste sprøyte, for å se hvordan kroppen min reagerer.
Den andre sprøyten er for timotei. Den kunne jeg for så vidt ha fått i tablettform, men siden jeg må få bjørkeallergenet via sprøyte var
33
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Dette er behandlingen som skal gjøre livet til en allergiker bedre: Immuno-terapi, også kalt allergivaksinering. Behandlingen går ut på å sprøyte inn allergener for gjøre deg i bedre stand til å takle allergien. Sykepleier Merethe Erga tilbyr vedlikeholdsbehandling i Alta.
34
det like greit å gjøre det samme med timotei, altså gresspollen.
– ER HAGE BRA FOR ALLERGIKERE? Og det er nettopp gress og trær som avgir mest pollen, forteller professor ved UiT Norges ark-tiske universitet, Arve Elvebakk. Han er leder for Botanisk hage tilknyttet Universitetsmuseet. Men anbefaler han egentlig hage til allergikere?
– Jeg vil tro man er mer utsatt for pollen ved å være ute i naturen enn i en hage. I en hage er det lavtvoksende gress, mens i naturen får det stå i fred i enger og dyrker dermed større mengder pollen, forklarer han. En positiv ting er det i alle fall i Nord-Norge: burot-allergi er ikke utbredt.
– Det er mange som er allergiske mot burot. Sørpå er det et ugress, men her nord er det veldig sjeldent å se. Og det er heller ingen som dyrker det, sier han.
Et problem mindre i nord kontra sør, tenker jeg. Hva med sommerferie i utlandet? Slik som ved Middelhavet. Er pollen da et problem?
– Nei, i ferieområder er det ofte ikke så mye vegetasjon. Mye er nedvisnet. Kun hvis man drar i hageanlegg vil man oppleve pollen. Så drar man til de tradisjonelle reisemålene, er man ikke utsatt for pollen, forteller han.
Så sand og strand hele sommeren er kanskje ikke så dumt likevel.
KREVENDE OPPSTART I FINNMARK30. januar 2015 gikk startskuddet. Da måtte jeg starte tidlig på morgenen fra Alta for å rekke timen klokka ti på Klinikk Hammerfest. Tid-ligere hadde jeg vært i konsultasjon med over-lege Pal Ivan. Jeg husker jeg tenkte om det var verdt bryet. Kunne denne behandlingen gi meg bedre livskvalitet, bedre helse og et bedre liv? I sju uker, på en fast dag, måtte jeg kjøre frem og tilbake til Hammerfest fra Alta, 13 mil én vei, for å få sprøyter.
Jeg startet min behandling ved syke-huset i Hammerfest. Denne oppstarten kalles oppdoser ingsfase. Det er en fase der pasienten får ukentlige injeksjoner med økende allergen-mengder.
Første gang var det seks sprøyter, tre sprøy-ter for timotei og tre for bjørk. Hver sprøyte med 0,1 milliliter. Uken etter totalt fire sprøyter med 0,2 milliliter. Uken deretter 0,5 milliliter og da kun to sprøyter. Så en opptrapping til 1 milliliter per sprøyte.
– Det er den dosen du skal ha helt til du er ferdig, sier Merethe som tilrettelegger for den nesten fasen – vedlikeholdsfasen.
– Vi begynte med sprøyter i Alta for fire år siden. Det var så mange pasienter fra Alta som syntes det var slitsomt å måtte dra til Hammer-fest for å få sprøyte. Tone hadde jobbet på UNN i Tromsø med dette, så hun ble forespurt om å gjøre det, forteller Merethe, som selv tok både kurs og fikk hospitering på UNN for å kunne sette sprøyter.
For det er en grunn til at man må ha kunn-skap om og ikke minst medisinsk beredskap for denne behandlingen. Allergi kan som kjent gi et anafylaktisk sjokk som kan være livstruende, siden blodsirkulasjonen kollapser og det blir tungt å puste.
STARTER SOM OFTEST OPP PÅ SYKEHUSOverlege Roald Bolle pendler også til Alta og Kirkenes for å gi sprøyter og sette i gang slike behandlinger. Han forteller at oppstarten er mest kritisk.
– Problemet er at det kan bli alvorlige reak-sjoner dersom man ikke gjør det riktig, eller dersom pasienten er særlig ømfintlig. Derfor vil man først og fremst utføre dette på sykehus. Og hvis det er noen utenfor sykehus som skal gjøre det, så må de ha spesialopplæring. Men de på sykehuset må jo også læres opp. I Finnmark er det slik at de har blitt lært opp i Hammerfest, Kirkenes og Alta. Men når det gjelder de aller første sprøytene i oppdoseringsfasen, er det vik-tig å ha mye erfaring. Da er det begrenset hvor man kan gjøre det. I Kirkenes ønsker de at man skal gjøre det første eller andre gangen en annen plass. Så overtar de der. Her i Alta har de gjort det lenge fordi allergi lege reiser dit og du har en allmenn praktiserende lege som tilbyr det. Sist jeg var i Alta så startet jeg opp med fire nye pasienter, slik at de slapp å dra helt til Tromsø. Og da slipper man i Alta å reise til Hammerfest alle de gangene, sier legen.
Det var i løpet av 2015 at Roald Bolle begynte med begge fasene i Alta. Da han flyttet til Tromsø i 1978 fantes allerede tilbudet på Uni-versitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Selv om han er kjent med behandlingsmetoden og har hjulpet mange pasienter, så mener han at det er et underforbruk.
– Dette er pasienter som har så store pla-ger med sin allergi, at de burde fått vaksine. Likevel får de det ikke. Jeg mener det er mange med pollen allergi som har unødvendige plager, fordi de ikke bruker andre medikamenter skik-kelig. Det er så mange pollenallergikere. 20 til 30 prosent av befolkningen har noe plager. Og for mange av disse vil det hjelpe å bruke allergi-
tablett. Er ikke det nok, så kan man supplere med lokalbehandling i nese og øyne. De som heller ikke har effekt av dette, kan ha hjelp av kortison. Men har de så mye besvær at de er nødt til å bruke kortison for å komme igjennom
34
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
AKTUELT
Professor Arve Elvebakken sier man er mer utsatt for pollen i naturen enn i hagen. Pollen fra trær og gress er mest utbredt. Pollen kan spres over store områder med vinden. Foto: Botanisk Hage, Tromsø Museum – Universitetsmuseet
sommeren, da bør de få allergivaksinasjon. Cirka 30 prosent av de som får plager i øyne og nese av pollenallergi, får astma. Og da viser undersøkel-ser at allergi- vaksinasjon forhindrer astma. Så derfor kan det være veldig klokt, råder han.
ØKT ALLERGIHalvtimen mellom de to sprøytene er over. Så var det å måle lungekapasiteten igjen før neste sprøytestikk.
Men hvorfor får man egentlig allergi og astma? I min familie er vi mange med allergi. Men det trenger ikke bare å være arvelig. Miljø kan også føre til sykdomsutvikling og forver-ring. Ifølge Folkehelserapporten kan overvekt og inaktivitet være andre risikofaktorer.
– Årsaken er det mange som lurer på, og man har ikke noe fullgodt svar. Bare mange teorier. Biologisk sett så handler det om arv og miljø. Vi vet at arv spiller en rolle, men allergiene har økt så mye og de arvelige faktorene kan ikke endres på like kort tid. Det betyr at miljø må spille en rolle. Så hvis du har en arvelig tendens for allergi og er utsatt for uheldige miljøfaktorer, da vil det lettere komme, sier Bolle.
Overlegen sier livsstilsfaktorer også har noe å si.
– Lever vi for rent, slik at immunforsvaret ikke får nok å jobbe med? Har det med stress å gjøre? Måten vi spiser på? Én ting er i alle fall ganske sikkert; også endring i tannfloraen spiller en rolle for utviklingen av økt allergi. Immun-
apparatet starter allerede i fosterlivet, men det skjer en sterk utvikling den første tiden etter fødselen. Det ser ut som at det den lille babyen er i kontakt med de første levemånedene, spiller en stor rolle for den forebyggende effekten. Det man gjør nå er derfor å tilføre allergener tidlig, slik som gjennom matvarer. Da får man se om immunapparatet går i en beskyttende retning og ikke i en allergisk retning.
GODE UTSIKTER FOR PASIENTERMerethe er i ferd med å stikke den siste av dagens to sprøyter i armen min.
– Vi har behandlet ferdig flere pasienter i Alta, sier hun.
– Hvor mange års behandling var det man måtte ha? spør jeg.
– Det er en vurdering mellom deg og legen. Men alt fra tre til fem år, sier hun.
Jeg håper det blir kun tre, men det orker jeg ikke å tenke på nå. Dette er en altfor kostbar behandling til at jeg engang tenker på å slutte. Måtte den bare ha effekt.
– Passer 31. mars for deg? spør sykepleieren. – Ja, det gjør det, sier jeg. Merethe og jeg får nok anledninger til å
prate om livet i årene fremover. For hvem vet, kanskje er jeg bra nok om noen år, eller om fire
år. I verste fall fem. Men det er vel verdt det. Håpet er jo å leve til man blir veldig gammel, og hvis jeg kan få 40 år med mindre allergiplager, så er hvert sprøytestikk verdt det. Professoren og overlegen har i alle fall gitt meg håp med sine avsluttende ord:
– De fleste blir kvitt sin allergi med behand-lingen. Ikke alle, men de fleste. De som ikke blir kvitt allergien, vil klare seg med enkle medisiner. Det fins en enda mindre gruppe som behandlingen ikke har effekt på i det hele tatt. Den gruppen kan du ikke plukke ut i dag, men om noen få år kan man nok det. Med andre ord, har man plagene så er det bare å sette i gang og håpe at det går bra, sier Roald Bolle.
Kilder: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Store medisinske leksikon
Nhi.no/pasienthandboka
www.legemiddelhandboka.no
www.felleskatalogen.no
www.helsenorge.no
Norsk Folkehelseinstitutt
35
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
FAKTA om allergi
• Allergi er en overreaksjon i immun-
systemet.
• Allergen er en fellesbetegnelse på stoffer som kan framkalle allergi. Når kroppen, enten gjennom hud eller slimhinner, kjenner igjen allergenet starter en beten-nelsesreaksjon.
• Det fins flere typer allergi; pollen, hus-støvmidd, pelsdyr, nikkel, samt allergi mot medisin.
• De vanligste allergiske lidelsene er høy-
snue, eksem, astma og matvareallergi.
• Allergi oppdages ved at man får reaksjoner av ting og stoffer som andre ikke merker noe av. Man kan også gjøre prikktest for å fastslå allergi. Hudtest, blodprøver og pustemålinger benyttes til å diagnostisere.
• Beste medisin er å unngå allergenene. Antihistaminer og kortikosteroider er medisiner som benyttes. Medisinene kan kun lindre plagene dine.
• Allergivaksinasjon tilbys dem som ikke får god nok effekt av tradisjonell allergibe-handling.
• Undersøkelser viser at allergivaksinasjon med injeksjoner (sprøyter) reduserer symp-tomer i hud, øyne, nese og luftveier i minst seks år etter at behandlingen er avsluttet.
Dette er hva som trengs til behandlingen. Sprøyter, pef-måler og ikke minst ekstrakt. Hver vedlikeholdsdose inneholder 100 000 enheter. Noe høyere vedlikeholdsdose anbefales ikke. Dosene logges på minuttet i pasientens journal.
36
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
FORSKNING PÅGÅR
En verdifull følgesvenn
Hvaler er blitt en stor turistattraksjon i Nord-Norge. Spørsmålet er hvordan turistnæringen skal håndtere de interessante dyrene. Foto: Britt Kramvig
Det var som om fjordene utenfor Tromsø plutselig bare begynte å koke, da knølhvaler og spekkhoggere dukket opp i stort monn ved Kvaløya i 2012.
– Så mange har det ikke vært på nesten 80 år. Dette kan bli et nytt eventyr, sa UiT-forsker og naturfotograf Audun Rikardsen til avisa Nord-lys da hvalene var tilbake i november året etter.
Han kunne ikke vært nærmere sannheten. Hvalene følger silda og har de siste årene kom-met i store stimer inn i fjordene rundt Tromsø på senhøsten. Der boltrer de seg i matfatet i ukesvis, før de legger ut på nye vandringer i havet. I løpet av få år er de blitt en av de største turistattraksjon-
ene Tromsø kan tilby på vinterstid.
STOR TURISTNÆRINGMen hvor forberedt var egentlig turistnæringen på å ta imot disse skapningene? Ikke spesielt godt, mener Berit Kristoffersen, som er post-doc ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT.
– Vi så at denne formen for turisme var veldig uorganisert da den startet i Tromsø. Mange har vært bekymret for dyrevelferden, og mener hval-
ene blir forstyrret når de er her og skal gjøre viktige ting som å spise og parre seg, sier Kristoffersen.
Hun er med i det internasjonale forsknings-prosjektet Arctic Encounters, som forsker på turisme i det europeiske Arktis, og hvordan folks reisemønster forandrer seg med endringer i klima og samfunnet ellers. Sammen med blant andre UiT-professor Britt Kramvig har hun sammenlignet hvalsafari i Tromsø, på Andenes og Senja med den som foregår på Island.
– På Island solgte de i fjor 270 000 hval turer, mot til sammen 25 000 i Norge. På Island er hvalsafari den nest største turistattraksjonen, og sysselsetter 500 personer direkte. Bare «Den blå lagunen» selger flere billetter. Så her har vi noe å lære, sier Kramvig.
MÅ VÆRE BÆREKRAFTIGI tillegg har det oppstått nærmest kaotiske til-stander i Tromsøs fjorder, når alle vil oppleve nærkontakt med hvalene.
– Da vi gjorde feltarbeid vinteren 2013, opplevde vi at det var stor forskjell på kvaliteten
på produktene, etikken i forhold til hvalene og hvor nært operatørene gikk, sier Kristoffersen.
– Vi ser noen likhetstrekk med utviklingen av nordlysturismen, sier fungerende daglig leder i Visit Tromsø, Monica Lyngh og utdyper:
– Det har kommet mange aktører på banen i løpet av en kort tidsperiode, og det har gitt noen utfordringer at utviklingen har gått så fort.
Det er heller ikke bare turistnæringen som har skapt kaoset.
– Vi har sett konflikt mellom hval og privat-personer, forskere, sildesnurpere, nøter, kabler, kajakker og cabin cruisere, alt på samme tid, sier Kramvig.
Forskerne mener derfor at målet ikke bare må være å få så mange turister som mulig til Nord-Norge for at de skal delta på hvalsafari. Det må også utformes en god strategi for hvor-dan turismen skal organiseres.
– Vi ønsker å gå i dialog med næringslivet og politikere for å få en ansvarlig og bærekraftig utforming av reiselivet i Arktis. Det er en mål-setting for oss å gi gode eksempler, som de fra Island, sier Kristoffersen.
ETTERLYSER ET REGELVERKDet tok ti år å få på plass nasjonale retningslinjer innenfor hvalturismen på Island, og disse kom i februar i fjor. Nå følger alle operatørene det samme regelverket, og det råder en selvjustis for hvordan man skal tilnærme seg hvalen, hvor nært man kan gå og når man skal stoppe.
– Da unngår man at det blir et stort press og at båtene jager hvalen i flokk og ødelegger for både hvalen og turisten. I stedet kommer hvalen til båtene. For det gjør den, når den blir nysgjer-rig, sier Kristoffersen.
Hun forteller at turistnæringen i Norge selv har etterlyst gode retningslinjer.
– Et godt eksempel er hvalkonferansen som vi arrangerte i november 2014. Det vi trodde skulle bli et lite, internt seminar med noen få deltakere, ble en stor konferanse med 120 del-takere, hvorav over halvparten var fra næringa. Det viser at det er en stor interesse for skolering, sier Kristoffersen.
De fleste aktørene som tilbyr hvalsafari i Tromsø-regionen er medlem av Visit Tromsø.
– Vi har anbefalt dem å skjele til de gene-relle retningslinjene som finnes, men ser at det er behov for spesifikke retningslinjer for vår region, blant annet fordi forholdene varierer fra sted til sted. Her i Tromsø må man for eksempel ikke så langt fra land for å få sett hvalene, sier Lyngh.
Hun mener forskningen som Kristoffersen og Kramvig gjør er verdifull.
– Det er viktig å se på hva man gjør andre steder og hvilke utfordringer de har der. Skal vi få stedspesifikke retningslinjer hos oss, bør de lages i samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktørene selv, sier Lyngh.
USYNLIGE HVALERHvalen har alltid vært en viktig del av norsk kystkultur. En slags alliansepartner, eller følges-venn, for samfunnene langs kysten og fiskerne der. Og den har hatt et sterkt vern, selv om den også har vært en råvare som mennesker har fangstet.
– Fiskerne ved kysten har alltid hatt et veldig tett avhengighetsforhold til hvalen. I Gulatings-loven står det at man får bot for å jakte på hval
37
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
38
Hvalen har på kort tid gått fra å være råvare til turistmagnet. Det gjør den også til et yndet forskningsobjekt for forskere ved UiT.Tekst: Karine Nigar Aarskog
Berit Kristoffersen, postdoc ved UiT. Foto: privat
som jager sild til land. Dette er gammel, norsk lov, sier Kramvig,
Ifølge henne blir likevel ikke hvalene tatt med i konsekvensutredninger når det skal gjøres inn-grep i naturen. Hun mener det derfor ikke er nok å
lage gode retningslinjer bare for hvalturisme. – Vi må må ha en forvaltning som favner
hval ene også i sammenhenger der de nå er «usynlige», som når man tilrettelegger for olje-leting eller skyter seismikk. Vi kan ikke leve med en forvaltning som gjør dem usynlige, sier hun.
TURISTENE VIL LÆREBritt Kramvig mener hvalen også kan være en innfallsvinkel til å gi turister kunnskap om andre ting.
– Vi må lære oss hvordan vi opptrer i for-hold til hval og hvordan vi utnytter den fantas-tiske ressursen for å bygge gode produkter og arbeidsplasser. Men gjennom møtene med hval kan vi også lære de reisende noe om stedene og utfordringene her, og bruke anledningen til å fortelle om klima- og samfunnsendringer. Det er noe turistene selv ønsker, sier hun.
Arbeidet de to forskerne gjør på hval er også knyttet til prosjektet «Reason to return», der de ser på turismen i Nord-Norge i et større per-spektiv. Der er Hurtigruten med som partner, og også førsteamanuensis Anniken Førde fra Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning deltar. De tre forskerne har
snakket med til sammen 150 turister, og mye av feltarbeidet er gjort om bord på Hurtigruten.
– De fleste av turistene som kommer til Norge nå er høyt utdannet, kunnskapsrike og har gjort masse research selv. De stoler ikke på brosjyrer og reklame, de vil ha høy kvalitet og kunnskap og ønsker å opptre forsvarlig, sier Kramvig.
Hurtigruten satser nå på å tilby sine gjester både hval- og ørnesafari, i tillegg til å gi dem et innblikk i samisk kultur og historie. Det synes Berit Kristoffersen er positivt, så lenge det gjøres på en bevisst måte.
– Hvis man klarer å skape sensitivitet og presentere problemstillinger på en kunnskaps-basert og engasjerende måte, vil turistene også bli mer opptatt av slike spørsmål, sier hun.
NYE KONFLIKTOMRÅDERHvalturisme er ett av tre møter – encounters – som Arctic Encounters tar for seg. Et annet er strategier for et langsiktig, bærekraftig reiseliv på Lofotens egne premisser, og hvordan oljedebat-ten utvikler seg der, når fokuset på andre nærin-ger blir større. Det tredje møtet er hva slags turbulens som kan oppstå når samiske objekter
38
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
FORSKNING PÅGÅR
Forskerne i Arctic Encounters mener at flere av problemstillingene i Arktis, knyttet til miljø, næring og politikk er prekære. Derfor er det viktig å utforske hvordan forskningen kan gjøres mest mulig relevant her og nå. Foto: Britt Kramvig
Britt Kramvig forsker også på hvordan samiske objekter blir brukt i reiselivet i Nord-Norge og hvilken turbulens det kan skape. Foto: Britt Kramvig
Britt Kramvig, professor ved UiT. Foto: Per Sollerman
brukes i kommersiell virksomhet, som turisme.Det de tre har til felles er at de alle er nye
konfliktområder som har oppstått gjennom økt mobilitet og nye reisevaner, med klima-endringer og et Arktis som blir mer tilgjengelig.
– Vi ønsker å ha et fokus på utfordringene i de arktiske områdene, og på de samfunns-messige og politiske grepene som nå tas, sier Kramvig.
De to-tre siste årene har det vært en enorm vekst i reiselivet i nord. Det er positivt for næringa, men kan også gi lokale utfordringer.
– Økt turisme kan gi slitasje på naturen, og noen steder føler lokalbefolkningen at turistifi-seringen har gått for langt, og at det kan forringe både naturens og steders særpreg og kvaliteter. Det må derfor tenkes strategisk på denne utviklingen og hva slags turisme vi ønsker, sier Kristoffersen.
VIKTIG I NORD-NORGEDe to forskerne mener forskningsmiljøene kan bidra til at reiselivsnæringen bygges ut på en grønn, kunnskapsbasert, etisk og forsvarlig måte, både for samfunnene her i Nord-Norge og for de som kommer hit.
– Det er bra at det endelig kommer en
reiselivsmelding fra regjeringen nå, og vi regner med at det vil bli en debatt om bærekraftig reise-
liv i forbindelse med den, sier Kristoffersen.Direktør i NordNorsk Reiseliv, Trond Øverås,
mener turisme er en viktig næring for Nord-Norge og at betydningen bare kommer til å bli større i framtida.
– Nord-Norge har ressurser i verdensklasse, knyttet til natur og levende lokalsamfunn. Vi sitter med grunnleggende forutsetninger, men har noe å gå på når det gjelder å utnytte ressur-sene som næring og utvikle produktene så de blir kommersielt lønnsomme. Det er opp til oss å utvikle gode og bærekraftige opplevelseskon-septer, og her er det viktig med en kobling opp mot forskningsmiljøene, så vi vet mer om hva kundene vil ha, sier Øverås.
39
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
FAKTA Arctic Encounters
• Et internasjonalt forskningsprosjekt innenfor humaniora og samfunnsfag med til sammen 11 forskere fra Norge, Island, Danmark og England.
• En av ambisjonene er at forskningen skal være et bidrag i samfunnsutviklingen og i debatter mens prosjektet pågår.
• Forskerne samarbeider blant annet med naturvitere, reiselivsnæringa, som Visit Tromsø og Lofotrådet, og kunstnere. De jobber også med bok- og filmprosjekter.
• Den samiske kunstneren Margrethe Iren Pettersens fra Tromsø stilte i november i fjor ut en lydinstallasjon i Kirkenes. Publikum fikk høre samiske fortellinger om hellige steder utendørs, mens de gikk over en islagt innsjø. Kunstverket var koblet opp mot forskningen som Britt Kramvig gjør på turbulensen som oppstår når samiske objekter brukes i kommersiell virksomhet, som turisme.
• Den etablerte og anerkjente lydkunstneren Jana Vinderen skal lage et kunstverk enten på hval eller iskanten, som skal være klart i juni.
Les mer på www.arcticencounters.net og
www.darkecology.net
Britt Kramvig forsker også på hvordan samiske objekter blir brukt i reiselivet i Nord-Norge og hvilken turbulens det kan skape. Foto: Britt Kramvig
Spekkhoggeren er en av de mest kjente artene i havet, og er lett gjenkjennelig med sine karakteristiske farge-mønster og den markerte ryggfinnen. Foto: Berit Kristoffersen
folkehelse Hvor mye sjømat bør vi egentlig spise for å få en helseeffekt? Og er det noe poeng å ta omega-3-kapsler? Forsker og dekan ved Fakultetet for fiskeri, biovitenskap og økonomi ved UiT, Edel O. Elvevoll, har doktor-grad i produksjonsteknologi og har forsket på sjømat, foredling og helse i over 20 år. Konklusjo-nen hennes er klar:
– Man bør fortrinnsvis spise fisk i stedet for kapsler. Fiskens fettinnhold og fettsyresammen-setning er ikke de eneste ernær-
ingsmessige faktorene som spiller inn i en helsemessig vurdering. Sjømat er rik på proteiner, prak-tisk talt fri for karbohydrater og kan i tillegg gi bidrag av fett- og vannløselige vitaminer, antioksi-danter, mineraler og sporstoffer.
MÅ SE PÅ HELHETENElvevoll mener også at man bør vokte seg for å overfokusere på enkeltvise aspekter ved et næringsmiddel, og være klar over at det er hel-heten i kostholdet som gir betydning for helsen.
– Det er derfor vi hovedsakelig mener folk bør spise sjømat i sin naturlige form, i stedet for å ta kosttilskudd med omega-3-fettsyrer, sier forskeren.
Sjømat beskytter mot hjerte- og karsykdom-mer, det mener forskerne etter hvert er godt bevist. Risikoen for hjerte- og karsykdommer
reduseres når man spiser mer enn ett fiskemål-tid per uke, i forhold til å ikke spise fisk i det hele tatt. Og jo flere jo bedre.
– I tillegg til det sunne fettet som finnes i sjømat, er det også haugevis av spesielt lettfor-døyelige proteiner, som i det øyeblikket vi spi-ser maten, brytes ned til ulike biologisk aktive peptider og aminosyrer. Disse vet vi kan være blodtrykksregulerende, ha antioksidativ effekt og påvirke vekta. Men man blir ikke udødelig av å spise fisk, effekten flater ut ved fire fiskemål-tider i uka, sier Elvevoll.
HAR ENDRET KOSTHOLDDe første studiene knyttet til sjømat og helse ble gjort på 1970-tallet. Da reiste danske forskere til Grønland for å undersøke helsen blant eskimoene.
– Forskerne fant ut at eskimo-ene nesten ikke hadde hjerte- og karsykdommer, og de satte dette i sammenheng med omega-3, eller det marine fettet som de fikk gjennom kostholdet. Hos eskimoer som døde og ble obdusert, kunne man se at de nesten ikke hadde åreforkalkning, sier Elvevoll.
Hypotesen ble at det var omega-3 som beskyttet dem. Samtidig visste man at eskimoene spiste mye rå mat og innmat, i tillegg til at maten var lite prosessert. De spiste også mer innmat og sjøpattedyr enn fisk.
DRAKK HVALOLJEPå 1990-tallet gjennomførte forskningsgruppa rundt Elvevoll og professor Bjarne Østerud flere forsøk der de sammenlignet effekten av selolje, tran og hvalolje. Til tross for at personene som drakk hvalolje fikk i seg bare halvparten så mye omega-3 som de to andre gruppene, var det de som hadde den mest slående helseeffekten. De hadde mer av det gode kolesterolet i blodet og fikk redusert risiko for utvikling av åreforkalkning.
Elvevoll og hennes forskerkolleger er derfor opptatt av å synliggjøre at også andre stoffer i marin mat bidrar, ikke bare omega-3. Forskerne har blant annet sett på aminosyra taurin, som
40
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
ER DET SANT?
Bør vi ta omega-3?Ikke hvis du er frisk og spiser nok fisk, mener forsker Edel O. Elvevoll.Tekst: Karine Nigar Aarskog
Det lever mange artige skapninger i havet. Forskning viser at vi bør spise minst to-tre fiskemåltider i uka for å få en helseeffekt. Foto: Karine Nigar Aarskog
Hvorfor er det slik?Sist vinter hadde vi store mengder mus (jord-
rotter) på plenen. De var spesielt aktive om kvelden. Da fikk forskjellige plantevekster hard medfart. Plutselig – sist i mars – registreres stor aktivitet. Dagen etter er det helt «musestille». Ikke et individ å se. Hvor ble det av dem? Så plutselig? Ja, nær sagt på timen? Har dere svaret?
Med vennlig hilsen
Asle Grønn-Vannbakken, Kåfjord
I Nord-Norge er det normalt store svingnin-ger i bestandene av smågnagere – det vil si musearter, lemen og jordrotter (vånd). Det er en viss regelmessighet, eller bestandssyklus, i disse svingningene ved at de har en topp hvert fjerde-femte år. Bestandstoppene etterfølges av en kollaps (også kalt krasj). Bestandskrasj-
ene kommer som regel om vintrene, men i nordområdene kan dette også skje på som-meren midt i vekstsesongen for matplantene til disse smågnagerne. Hvor bratt krasjfasen er (det vil si hvor raskt dyrene forsvinner fra et område) ser også ut til å variere i tid og rom.Krasjfasen – særlig når den skjer på vinteren – utløses av stor dødelighet i bestanden. Det er fortsatt diskusjon blant forskere om hva som er den viktigste dødelighetsfaktoren. Dette kan variere mellom sykdom, matmangel, klima og rovdyr. Hvilken faktor som er viktigst kan også bestemme hvor bratt krasjfasen er. Mat-mangel eller sykdom i seg selv slår neppe ut en bestand fra en dag til en annen. Uheldige kombinasjoner av faktorer kan imidlertid gi dramatiske utslag. For eksempel, kan dårlig vær om vinteren påvirke mattilgangen, sær-lig når regn eller smeltevann fryser til is som «låser» beitene. En smågnager lever kun i noen få timer i kaldt vær uten tilgang på mat. Når det gjelder rovdyr, er det ennå usikkert hvor stor dødelighet de kan forårsake. Noen rovdyrarter er imidlertid uhyre effektive. Røyskatt og snømus er i stand til å forfølge smågnagere i de minste kriker og kroker både under og over bakken. Så hvis det ikke var noe spesielt med været, er det ikke usannsynlig at du hadde besøk av en røyskatt som utraderte din lokale bestand av jordrotter en marsdag sist vinter. Ny forskning har faktisk indikert at disse små rovdyrene kan spille en svært viktig rolle i dannelsen av smågnagernes bestands-
svingninger.
Professor, Arktisk og marin biologi
Rolf Ims
Lurer du på noe? Hvorfor er det slik? Send spørsmål til: [email protected] eller Labyrint, UiT, 9037 Tromsø.
finnes i høyest konsentrasjon i skjell, reker og krepsdyr.
I en av studiene ble forsøkspersoner delt inn i én gruppe som fikk bare omega-3 og én som fikk både taurin og omega-3.
– Hos de som fikk både taurin og omega-3 gikk det farlige kolesterolet, LDL, ned, og det gode kolesterolet, HDL, opp. Effekten av taurin var like stor som av enkelte kolesterolreguler-
ende medisiner, sier Elvevoll.
FOR GODE TEKNIKKERDe som ikke har et variert kosthold med nok fisk vil likevel oppnå en viss effekt ved å ta kost-tilskudd med fiskeolje, men ikke på langt nær de samme helsegevinstene som ved å spise et helt
fiskemåltid. Elvevoll tror en av grunnene kan være de gode renseteknikkene man bruker i dagens produksjon; såkalt raffinering av marine oljer.
– Når man optimaliserer mattryggheten og smaksopplevelsen i de marine oljene fjerner man i tillegg til miljøgifter også mange nærings-stoffer, som vitaminer og mineraler, forklarer Elvevoll.
Man skal heller ikke se bort fra at noe av sjø-mateffekten rett og slett kommer av at man de dagene man spiser fisk til middag ikke spiser pøl-ser, taco eller annen usunn, ferdigprosessert mat.
20 gram
28 gram
167 gram
309 gram
472 gram
Villaks
Torsk
Kylling
Reinskjøtt
Oppdretts-laks
Kilder: European Food Safety Agency, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Mozaffarian & Rimm. JAMA 2006
Med et daglig inntak på 250 mg omega-3-fettsyrer reduseres risikoen for dødelig hjerte-infarkt med 36 %.
36%36%
Helsedirektoratet i Norge anbefaler minst to-tre fiskemåltider hver uke.Verdens Helseorganisa-sjon (WHO) anbefaler å spise minst 200 gram feit fisk i uka.
3 av 7
Omega-3Dette er mengden du trenger å spise hver dag for å få i deg nok omega-3-fettsyrer (250 mg).
En gjennomsnittlig nordmann spiser 2-3 fiskemåltider i uka. Av det er 40 % mager fisk og 60 % feit fisk.
40/60Med dagens innhold av miljøgifter er det beregnet at vi trygt kan spise 0,7 kilo feit fisk hver uke hele livet.
41
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
KONFLIKTER MELLOM LÆSTADIANERNE OG KIRKEN?
Når læstadianske menigheter havner i konflikt med Den norske kirken fordi den er for romslig, svarer kirken med større takhøyde som gir læstadianerne mer selvstendighet.
Nordens største vekkelsesbevegelse startet med en svensk sogneprest og hans syn på hva kirk-
ens budskap burde være. Lars Levi Læstadius kom fra en fattig prestefamilie og var sterkt pre-get av farens alkoholmisbruk. Da han selv ble sogneprest i Nord-Sverige i 1825 møtte han et samfunn med store sosiale problemer, ofte for-bundet med drikking. Han forbannet alkoholen og ble veldig radikal i sin teologi.
– Han var pietist, en vekkelsesprest som mente at kristendommen dreide seg om per-sonlig ansvar for livet og den kristne troen, sier seniorrådgiver i teologi ved Nord-Hålogaland bispedømme, Torgeir Nordvik.
NYSGJERRIGDa Nordvik var teologistudent på 1970-tallet ble han invitert med i en læstadiansk samling av gode venner som tilhører bevegelsen. Han kjente til bevegelsen fra før, ettersom en av hans oldeforeldre var aktiv i et læstadiansk miljø i Harstad. Etter å ha arbeidet som prest i flere år fattet han ny interesse for bevegelsen.
– Jeg fikk et studiestipend og gjorde en undersøkelse om religion og natursyn, der også læstadianismen ble tematisert, sier Nordvik.
En av informantene i undersøkelsen for-talte om en læstadiansk menighet i Ofoten som hadde begynt å døpe selv i stedet for i kirken.
– Jeg ble nysgjerrig på dette og på makt-
aspektet i relasjonen mellom læstadianerne og kirken, sier Nordvik.
Det ble opptakten til en doktorgrad i religions vitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, hvor Nordvik så på to læstadianske menigheter sine konflikter med Den norske kirke ved inngangen av 2000-tallet. Den ene av dem var menigheten i Ofoten, den andre holdt til i Lyngen.
Konfliktene han interesserte seg for føyer seg inn i en historisk rekke av spenninger, både i forhold til de nordiske statskirkene, og internt i bevegelsen. Den første store splittelsen innad kom i 1899. Mens Læstadius var kjent for å være kompromissløs, var hans nærmeste allierte Johan Raattamaa mildere. Raattamaa holdt bevegelsen samlet etter at Læstadius døde i 1861, men da Raattamaa døde, ble det som i dag går under fellesbetegnelsen læstadianere delt i ulike retninger. I dag er det tre retnin-ger i Norge; Ofoten-retningen (De førstefødte), Alta-retningen og Lyngen-retningen. Sistnevnte har siden 1990-tallet hatt to fraksjoner; den ene konservativ og den andre mer liberal.
EGNE SAKRAMENTERDe to retningene Nordvik har forsket på har hatt to forskjellige tilnærminger til hvordan de skal finne seg til rette i folkekirken. Begge mener at folke- kirken er for liberal, og Ofoten-
læstadianerne startet en praksis ved å lage sin egen versjon av sakramentene, grunnpilarene i den protestantiske tro: Dåpen og nattverden. Fra før hadde de egne lokaler og egne predikanter
Tekst: Stig Brøndbo
42
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
HVORFOR VALGTE DU
Torgeir Nordvik
Seniorrådgiver i teologi i Nord-Hålogaland bispedømme.
I 2015 forsvarte han doktorgraden i religions-vitenskap ved UiT: Læstadianerne og kirken. De førstefødtes og Lyngen-retningens forhold til Den norske kirke ved inngangen av 2000-tallet.
Konflikten hadde sin bakgrunn i at den læstadianske menigheten De førstefødte i 2000 vedtok å arrangere dåp og nattverd i bevegelsens egne forsamlingshus. Den andre konflikten mellom kirken og læstadian-
erne kom til syne mellom Lyngen-retningen og kirken da Kirkerådet i 2008 la fram forslag til nye ordninger for gudstjenestelivet i Den norske kirke, og læstadianerne truet med å bryte med folkekirken. Nordvik har i sin dok-torgrad tatt for seg den skriftlige korrespon-dansen mellom menighetene og kirken.
Foto: Stig Brøndbo
som utnevnes internt ved at de eldste plukker ut arvtakerne.
– Ved å få aksept for egne sakramenter har de skapt sin egen kirke innad i folkekirken. Ofoten-læstadianerne trenger ikke sette sin fot i et offisielt kirkebygg; de døpes, konfirmeres, har nattverd og begravelser i egne bygg med egen liturgi, sier Nordvik.
Han tror at årsaken til at de har fått aksept for dette, er kirkens ønske om å være samlende og frykten for å miste medlemmer.
– For De førstefødte har denne romsligheten gjort at de slipper å få utfordret sin egen orga-nisasjon og lederstruktur. De får styre med sitt, slik de ønsker det, sier Nordvik.
I Lyngen har ikke læstadianerne markert like stor avstand til folkekirken. Men da Kirke-rådet la fram forslag om nye ordninger for guds-tjenestelivet i 2008, ble det vanskelig også for dem å finne seg til rette. De antydet at de ville se etter andre samarbeidspartnere enn Den norske kirke, men ble værende. Kirken kom dem i møte og ga dem rom til å utvikle en lokalt tilpasset
gudstjenesteordning. Lyngen-retningen bruker fortsatt Konkordieboken fra 1580, boken som blir sett på som den Lutherske kirkes historiske og læremessige standard.
BLIR MER SELVSTENDIGDa Ann-Helen Fjeldstad Jusnes ble tilsatt som ny biskop i Sør-Hålogaland bispedømme, hvor Ofoten-læstadianerne holder til, skapte det ikke store bruduljer.
– De lever sitt eget liv og betrakter kirken på avstand. Utnevnelsen var nok bare en ytter-ligere bekreftelse på at kirken har sviktet, og at selvstendiggjøring er nødvendig, sier Nordvik.
Men han tror at det blir bråk om det blir det utnevnt en kvinnelig prest i Lyngen-området, fordi de der lever tettere på folkekirken.
Nordvik mener det er et interessant poeng at den læstadianske bevegelsen blir mer selvsten-dig innad i folkekirken, samtidig som kirken løses mer og mer fra staten.
– I et overordnet perspektiv er løsrivelsen fra staten en videreføring av prosesser med
røtter i vekkelsene og organisasjonsdannelsene fra midten av 1800-tallet, da den læstadianske bevegelsen oppstod, sier Nordvik.
43
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Læstadianerne
Vekkelsesbevegelse som har sitt utspring i virksomheten til den svenske presten Lars Levi Læstadius (1800–1861). Vekkelsene startet i 1846 i Karesuando og spredte seg raskt utover hele Nordkalotten. Læstadianismen har hatt stor betydning for det religiøse liv i Norden. Den læstadianske bevegelsen har gjennomgått flere splittelser, og har tre hovedretninger i Norge; De førstefødte, Lyngen-retningen og Alta-retningen.
Illustrasjon: Tor Edvin Strøm
Kilder: wikipedia.org
Nordvik T. (2015). Læstadianerne og kirken. De førstefødtes og Lyngen-retningens forhold til Den norske kirke ved inngangen av 2000- tallet. UiT Norges arktiske universitet
Professorene Inger Torhild Gram (t.v.) og Maja-Lisa Løchen ved Det helsevitenskape-lige fakultet, UiT, forteller at forskning på e-sigaretter er i begynnerstadiet, men at man allerede nå kan se at brukere utsetter seg for en helserisiko.
Foto: Bjørn-Kåre Iversen
Hva er e-sigaretter? Maja-Lisa Løchen: Det finnes over 400 merker, og de har til felles at sigaretten består av et bat-teridrevet varmeelement og en væske. Suging på munnstykket aktiverer varmeelementet, og væsken omdannes til damp som du trekker ned i lungene.
Inneholder væsken nikotin? Maja-Lisa Løchen: Den finnes både med og uten nikotin.
Hvordan kan damp få nikotinavhengige til å stumpe røyken? Maja-Lisa Løchen: E-sigaretter er ment å erstatte røyken. Imidlertid viser omfattende forskning at det er mindre sjanse for å slutte med røyken hvis man bruker e-sigaretter som hjelpemiddel, enn hvis man forsøker å slutte uten e-sigaretter.
Inneholder dampen noen skadelige stoffer?Maja-Lisa Løchen: Av kreftfremkallende stof-fer inneholder den acrolein, nitrosaminer og carbonyler, i tillegg til ultrasmå partikler,
skadelige metaller, flyktige organiske stoffer og polycycliske aromatiske hydrokarboner, som alle kan være skadelige.
Kan vi få kreft av å dampe e-sigaretter ? Inger Torhild Gram: Det vet vi ikke ennå. Husk at først 50 år etter at det var bevist at røyking fører til lungekreft, klarte vi å bevise at røyking også fører til tarmkreft, som er en av de hyppig-ste kreftsykdommene hos norske menn og kvin-ner. Tarmkrefteksempelet viser hvor vanskelig det er å bevise at noe er helseskadelig. Det at vi forskere ikke har bevist at det er helseskadelig, utelukker ikke at det er det.
Maja-Lisa Løchen: Man har funnet at damp fra e-sigaretter kan forsterke den kreftfremkal-lende effekten av radon i bolighus. E-sigaretter kan neppe kalles trygge, men de er mest sann-synlig mindre skadelige enn vanlige sigaretter.
Kan e-sigaretter skade lungene eller andre organer? Maja-Lisa Løchen: Lungene kan skades, som ved røyking, og e-sigaretter gir økt luftveismot-stand og tetthet, som ved kols og astma. De øker
Er e-sigaretter farlig?
Mange ser på e-sigaretter som en harmløs erstatning for vanlige sigaretter, men er e-sigaretter ufarlig for oss? Vi har spurt professorene Maja-Lisa Løchen og Inger Torhild Gram, begge eksperter på røyk, tobakk og nikotinavhengighet.
46
Tekst: Elisabeth Øvreberg
44
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
SPØRSMÅL | SVAR
Forskeren svarer
45
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Bruken av e-sigaretter øker over hele verden, men siden dette er et relativt nytt produkt mangler forskerne langtidsoppfølging av personer som damper. Hvilke helseskader vil damperne få? Dette vet vi ikke før om noen år. Foto: Colourbox
også hjertefrekvens og blodtrykk, samt tenden-sen til betennelser i kroppen. I dyreforsøk ser vi at e-sigaretter kan gi forstadier til kreftceller i luftveiene og de påvirker fosterveksten nega-tivt i mange organer. Stadig flere rapporter viser negative helseeffekter. Vi mangler langtidsstu-dier, for dette er jo helt nye produkter. En stor andel av forskningen er dessverre finansiert av Big Tobacco, og er derfor vanskelig å stole på. De har direkte interesser, så forskningen finner nesten aldri negative helseeffekter og det er liten diskusjon om studiens svakheter.
Har man sett at folk har fått bivirkninger?Maja-Lisa Løchen: Det er rapportert om bivirkninger fra alle organer, ofte flere organer samtidig. Eksempler fra små studier viser hud-problemer, pusteproblemer, atrieflimmer og tarmproblemer. En studie fra 2015 viser at mus som har blitt utsatt for damp får reaksjoner som astma og betennelse i luftveiene. Musene fikk også økt oksidativt stress og hadde fått redusert bakterielt forsvar i lungene. I tillegg hadde mus utsatt for damp høyere dødelighet når de ble utsatt for virusinfeksjon.
I en studie med rotter, som ble utsatt for kortvarig eksponering av damp fra e-sigaretter, var resultatet at dyrene fikk hyper- og metaplasi i strupehodet. Metaplasi er når en type vev skif-ter til en annen, for eksempel når slimproduser-
ende celler skifter til overhudlignende celler. Hyperplasi er en forstørrelse av et organ eller en organdel ved at det nydannes flere celler enn dem som forbrukes. Dette sees blant annet ved infeksjoner og i vanlige vorter.
Utsetter vi andre for passiv røyking med e-sigaretter? Inger Torhild Gram: Du utsetter andre for pas-siv damp. Foreløpig vet vi ikke hvilke helseska-der passiv damp kan gi.
Hvordan får man tak i e-sigaretter i Norge? Inger Torhild Gram: De bestilles på internett, men det er kun lovlig å bestille til eget bruk. E-sigaretter er ulovlig å selge i mange land, ikke bare i Norge.
Hvis du må velge mellom røykeplaster og e-sigaretter, hva velger du? Maja-Lisa Løchen: Røykeplaster har dokumen-tert effekt, i motsetning til e-sigaretter der ferske befolkningsstudier tyder på det motsatte.
Siden flere tyr til e-sigaretter, betyr det at vi har brukt opp hele verktøykassen av hjelpemidler for røykeslutt? Inger Torhild Gram: Nei, vi har ikke det. Blant annet så har vi et stort underforbruk av medi-
kamenter som hjelper til røykeslutt. Disse kan fastlegen skrive ut på resept. Det kommer stadig nye hjelpemidler – mobilapper og internett-
sider, for å nevne noe.
Hvis man skal slutte å røyke, hva anbe-faler du at man gjør? Maja-Lisa Løchen: Lag en slutteplan, sett en dato og trapp ned gradvis. Bruk gjerne nikotin-
erstatningsprodukter, som plaster eller tygge-
gummi. Kontakt fastlegen for eventuelt andre medikamenter dersom du ikke klarer det ellers.
Inger Torhild Gram: Røykerne må være klar over at de fleste må prøve å slutte flere ganger
før de klarer det. Vit at hver gang du prøver, så har du større sjanse for å lykkes. Eller for å sitere dama som hadde røykt i 40 år og greide å slutte på sitt niende forsøk: «Ja, men de forrige gang-
ene mente jeg det ikke – det gjorde jeg denne gangen, og da gikk det greit».
Er det bare de hardbarka røykerne som ikke har sluttet å røyke nå ? Inger Torhild Gram: Nei. Studier fra Norge og Irland viser at de hardbarka røykerne har sluttet i like stor grad som de som er mindre nikotin-
avhengige. Maja-Lisa Løchen: Det viser seg at åtte av
ti dampere røyker også, det blir såkalt dobbelt-bruk. Røykere bruker e-sigaretter for å slutte å røyke, men så sprekker de – og resultatet er at de både røyker og damper.
Er det aldergrense for e-sigaretter?Maja-Lisa Løchen: Det er ikke lov å selge til dem under 18 år.
Blir man avhengig av e-sigaretter? I så fall, på hvilken måte? Maja-Lisa Løchen: Hvis de inneholder nikotin, så blir man oftest avhengig på lik linje med andre sigaretter.
Hvordan forsker man på e-sigaretter? Maja-Lisa Løchen: Det foregår mye forskning, både på mennesker, dyr og celler. Det vi mang-
ler er langtidsoppfølging av personer som røyker e-sigaretter med tanke på eventuelle helse skader. Det er fordi dette er et relativt nytt produkt.
Er det sant at noen begynner å røyke e-sigaretter, selv om de ikke røyker van-lige sigaretter? Maja-Lisa Løchen: Ja, det er mange, og det er særlig bekymringsfullt at ungdom gjør det. Man frykter dette er en introduksjon til vanlig tobakksbruk.
– Røykere bruker e-sigaretter for å slutte å røyke, men så sprekker de – og resultatet er at de både røyker og damper
46
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
SPØRSMÅL | SVAR
De som bruker e-sigaretter kalles dampere, ikke røykere.
E-sigarettene kommer i alle former og fasonger, fra små sigaretter til de som ser ut som tradisjonelle piper.
Er det dyrere å røyke e-sigaretten enn vanlige sigaretter? Maja-Lisa Løchen: Det varierer nok, men siden salg er forbudt i Norge, må man jo importere det selv. Jeg er ikke sikker på prisen.
Er e-sigaretter en manneting eller en dameting? Maja-Lisa Løchen: Det er ganske likt fordelt mellom kjønnene.
Vanlige sigaretter påvirker blant annet smak og luktesans, ser man slike sam-menhenger med e-sigaretter? Maja-Lisa Løchen: Ja, det gjør man.
Hva med gravide? De skal ikke røyke tobakk, men hvordan er det med e-siga-
retter? Maja-Lisa Løchen: Nikotin kan skade fosteret, uansett, så de gravide bør absolutt ikke røyke e-sigaretter de heller.
Omfatter e-sigaretter røykeloven? Maja-Lisa Løchen: Ja, det gjør de. I dag er det ikke lov å selge e-sigaretter i Norge, men det er ikke straffbart å importere eller bruke e-sigaret-ter. Det er viktig å legge merke til at regjeringen nå foreslår et begrenset salg av visse standard-
typer som har et mindre nikotininnhold.
Hvilke endringer er det regjeringen foreslår angående e-sigaretter?Inger Torhild Gram: De vil oppheve forbudet slik at e-sigaretter kan selges der det selges van-lige sigaretter. De foreslår videre at det ikke skal være lov å dampe på e-sigaretter på steder der det skal være røykfritt i henhold til Tobakks-
skadeloven.
Er dere enige i at forbudet bør opp-
heves? Inger Torhild Gram: Nei. Vi er sterkt uenige. UiT og Det helsevitenskapelige fakultet anbefaler et
fortsatt forbud. Vi var saksbehandlere på denne høringsuttalelsen. Den ligger offentlig tilgjenge-lig, så den kan alle lese.
Hvorfor lander dere på et annet alter-nativ enn det regjeringen gjør?Inger Torhild Gram: Vi baserer vårt svar på forskningsresultater om e-sigaretter per i dag.
Vil tobakksindustrien at det skal selges e-sigaretter i Norge? Inger Torhild Gram: Ja, de ønsker fritt salg.
Hva frykter dere mest hvis regjeringen opphever forbudet?Inger Torhild Gram: At vi får en generasjon av ungdom som blir avhengig av nikotin på grunn av at e-sigaretter selges overalt. Dette har alle-rede skjedd i USA. Der røyker svært få ungdom-mer vanlige sigaretter, men nå har tusenvis av tenåringer begynt med e-sigaretter fordi det er hipt og kult.
Har dere en siste oppfordring? Inger Torhild Gram: Det finnes effektive medi-
kamenter mot røykeslutt som fastlegen kan skrive ut.
Fakta om tobakksrøyk:
• Røyking er den viktigste enkeltårsak til kreft
• Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Om lag 85 prosent av tilfellene er forårsaket av røyking
• Tobakken, papiret og filteret i sigaretter inneholder til sammen cirka 4000 for-skjellige stoffer, blant annet ammoniakk, arsenikk, cyanid og bly
• Det er minst 40 ulike kreft-fremkallende stoffer i tobakksrøyk
• Tobakksrøyk inneholder det radioaktive stoffet polo-nium-210
• Selv små mengder tobakks-røyk kan skade arvestoffet
• Røyking dobler risikoen for hjerteinfarkt, og ser ut til å øke risikoen enda mer for kvinner enn for menn
• Selv med et forbruk på bare 1-4 sigaretter om dagen, er risikoen dobbelt så høy som hos en ikke-røyker
• Røyking dobler risikoen for hjerneslag. Dersom du slutter å røyke vil du etter 2-15 år ha samme risiko for slag som en ikke-røyker
• Røyking er vanligste årsak til kols (kronisk obstruktiv lungesykdom), og forklarer to av tre tilfeller
• Det er minst like farlig å røyke pipe og vannpipe som å røyke vanlige sigaretter
• Tobakksindustrien har skapt falske illusjoner om et trygg-
ere produkt ved å kalle siga-rettene «light» eller «mild»
Illus
tras
jon:
Col
ourb
ox
Kilder: Helsedirektoratet
Folkehelseinstituttet
Kreftforeningen
47
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
De mest avanserte dam-perne kan legge tusenvis av kroner i utstyret sitt.
uit.no
Studenter verden trenger
UiT Norges arktiske universitet gjør deg i stand til å skape det som vil forme framtida. Det er fordi vi gir utdanninger verden trenger. Studenter fra UiT er høyt verdsatt og får jobb raskt. Næringslivet i regionen er i vekst, og det er behov for all verdens mennesker med høyere utdanning – både i offentlig og privat sektor. 48
Det finnes om lag 9.000 universitet i verden. To av dem er i Nord-Norge. Det er det grunn til å være stolt av.
Universitetene har forandret Nord-Norge. Vi har lykkes med å øke kompetansen i arbeidsstyr-ken i nord og å styrke kunnskapen i landsdelen. Bare på 2000-tallet har andelen av arbeidsstyrken i Nord-Norge som har høyere utdanning, økt fra 17 prosent til mer enn 25 prosent. Kunnskapen fra universitetene og høgskolene har bidratt til forståelse av hvilke ressurser landsdelen har og hvordan landsdelen kan bidra til nasjonal vekst. Det har gitt identitet og stolthet, og på veien, utløst nye muligheter for næringslivet. For første gang er det større økonomisk vekst i nord enn sør.
Veksten i nord kommer til å fortsette. Stu-denter, kandidater og forskere ved våre institu-sjoner kommer fortsatt til å spille en avgjørende rolle i denne veksten.
For 2 år siden fikk vi et oppdrag fra kunn-skapsministeren om å vurdere fusjoner. Opp-draget ga oss anledning til å heve blikket og utforske hvilke grep vi i Nord-Norge burde ta for å svare på utfordringene sektoren står overfor.
De nordnorske universitetene og høgskolene har vist evne til å diskutere og finne løsninger som gjør at vi i nord blir gode partnere i kon-kurransen med andre nasjonale og internasjo-nale utdannings- og forskningsinstitusjoner om ressurser, forskningsmidler, studenter og ansatte. Arbeidet med strukturendringene i høyere utdanning og forskning viser at vi tar samfunnsoppdraget på alvor, og at vi strekker oss langt for å få til godt samarbeid til beste for regionen. Hvis vi skal utvikle potensialet i det nordlige Norge som en av de virkelig inter-essante regionene for investeringer, arbeid og kompetanseutvikling, må vi stå sammen.
Landsdelens utdanningsinstitusjoner har
vært en suksess. Mye av grunnlaget for at Nord-Norge er en region i vekst er at vi har utdannet høykompetent arbeidskraft til det nye lokale, kunnskapsbaserte næringslivet som nå drar utviklingen i nord.
UiT og Nord universitet har ambisjoner om å bidra enda sterkere til denne positive utvik-lingen. En videre utvikling i vår sektor vil måtte bygge på gode faglige premisser: Vi må få til den faglige integrasjonen innad i våre universi-tet som styrker fagmiljøene over tid og som gir større strategisk handlingsrom og økt konkur-ransekraft. Og vi må ha godt samarbeid mellom universitetene våre, og mellom universitetene og det arbeids- og næringslivet vi har rundt oss. Slik kan vi bygge Nord-Norge, sammen.
Rektors side
uit.no
Studenter verden trenger
UiT Norges arktiske universitet gjør deg i stand til å skape det som vil forme framtida. Det er fordi vi gir utdanninger verden trenger. Studenter fra UiT er høyt verdsatt og får jobb raskt. Næringslivet i regionen er i vekst, og det er behov for all verdens mennesker med høyere utdanning – både i offentlig og privat sektor. 49
lab
yr
int • k
un
nsk
ap
sma
ga
sinet fr
a uit n
or
ges a
rk
tiske u
niv
ersitet
Anne Husebekk, rektor
Om å bygge Nord-Norge, sammen.
Halvanna million til SimFish. Prosjektet SimFish ved Fakultet for biovitskap, fiskeri og økonomi vann fyrtårnprisen
til UiT for 2015. SimFish får halvanna million kroner på grunn av si nytenking innan under-visning. Ideen bak prosjektet er å lage eit spel der studentane blir utfordra av aktuelle problemstillingar i sjømatnæringa, noko som skal gje eit betre læringsmiljø. Instituttleiar Kathrine Tveiterås ved Noregs Fiskerihøgskule tok imot prisen av rektor Anne Husebekk (t.v.) og prorektor Wenche Jakobsen på rektor si juleavslutning.
Størst på polarforsking. UiT har mest polarforsking av alle universitet og høgskular i Noreg. Det viser ein fersk rapport frå Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU).
UiT har 130 årsverk knytta til polarforsking. Til samanlikning har Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) om lag 70 årsverk kvar innan polarforsking.
– Vi har fått eit nasjonalt oppdrag av regjeringa gjennom namnet vårt, og det er viktig at dette reflekteres av kva vi gjer. Undersøkinga stadfester at vi er Noregs arktiske universitet, seier prorektor for forsking og utdanning ved UiT, Kenneth Ruud.
Med på eksklusiv liste. UiT er rangert som eit av dei 200 mest internasjo-nale universiteta i verda, på ei liste
som Times Higher Education har laga. 800 universitet er vurdert, mellom anna utifrå kor studentane kjem frå og kor mykje dei vitskapleg tilsette samarbeider med interna-sjonale kollegaer. Også universiteta i Oslo og Bergen er inne på lista.
No er vi tredje størst i Noreg. UiT fusjonerte 1. januar med dei tidlegare høgskulane i Narvik og Harstad, og er
no det tredje største universitetet i Noreg. Etter fusjonen har vi 15 500 studentar og
3 300 tilsette. UiT tilbyr no utdanning i Alta, Bardufoss, Bodø, Hammerfest, Harstad, Kirke-nes, Mo i Rana, Narvik, Svalbard og Tromsø.
Finnmarksfakultetet har bytta namn. Det nye namnet er Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag (IRS-fak). Fakultetet
vert leia frå Alta og har aktivitet i Tromsø, Alta, Kirkenes, Harstad og på Svalbard. Det samiske namnet på fakultetet er Valáštal-lan, mátkkoštanealáhus ja sosiálafágaid fakultehta. På engelsk heiter det no Faculty of Sports, Tourism and Social Work.
Får eiga utdanning i landskapsarkitek-tur. UiT får 20 nye studieplassar til eit studieprogram i landskapsarkitektur.
Studiet er eit samarbeid med Arkitektur- og designhøgskulen i Oslo. Både regjeringspartia og dei to samarbeidspartia har i budsjettfor-
liket gått inn for at UiT skal få eit permanent studieprogram i landskapsarkitektur.
– Dette fell inn under nordområdesat-singa, der Tromsø er i førarsetet. Det er viktig å byggje opp denne kompetansen, for å kunne utnytte ressursane i nord best mogleg og fordi dei spesielle forholda i arktiske strøk krev ein annan kunnskap enn andre stader, seier stortingspolitikar Kent Gudmundsen (H) i Kyrkje,- utdannings- og forskingskomiteen.
Vert oppkalla etter Mohn. Det nye teleskopet i Planetariet på Vitensente-ret skal heite Mohn-teleskopet og vart
offisielt døypt rett før jul.
– Namnet Mohn-teleskopet er til ære for både Trond Mohn, som er kjend for sine generøse gåver til fotball og forsking i Tromsø, og for slektningen hans, Henrik Mohn, som dreiv med astronomi, seier professor ved UiT, Steinar Thorvaldsen.
Henrik Mohn levde frå 1836 til 1916 og var professor i Oslo, men hadde mykje kontakt med Nord-Noreg. Han skreiv det som truleg er den første norske læreboka i astronomi og var grunnleggjaren av meteorologi i Noreg.
Stavekontroll gir håp for trua språk. Det språkteknologiske miljøet ved Insti-tutt for språkvitskap ved UiT har lansert
ein ny og gratis stavekontroll til samiske språk. Programmet er tilgjengeleg på nett, inneheld om lag 150 000 ord og har stavekon-troll for nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Det er tilrettelagt for Libreoffice, Windows og Firefox, og det jobbast med å få programmet til å fungere også på mobiltelefonar.
– Den største nyvinninga er måten stave-kontrollen er laga på. Ved å bruke opne kilde-kodar har vi i prinsippet lagt vegen open for at dei aller fleste skriftspråka i verda nå kan få sin eigen stavekontroll, seier Sjur Moshagen, prosjektleiar ved Institutt for språkvitskap.
NYTT FRÅ UiT
50
lab
yr
int
• k
un
nsk
ap
sma
ga
sin
et f
ra
uit
no
rg
es a
rk
tisk
e u
niv
ersi
tet
Foto: Lars Åke Andersen
Foto: Karine Nigar Aarskog
Kjelder: Folkehelseinstituttet, Sirius
Dei fleste RUSMIDDEL har til felles at dei virkar inn på det systemet i hjernen som styrer kjensla av påskjønning. Nivået
av signalmolekylet dopamin aukar, noko som gir brukaren ei kjensle av velvære som han/ho får lyst til å gjenta.
2 av 1000) bilførarar køyrer under påverknad av alkohol
2‰250
420
8 liter
6064
+40%
8000
Årleg døyr så mange personar av narkotikabruk
NARKOTIKA
ALKOHOL
I 2014 vart det gjort beslag av cannabis i alle norske politidis-trikt.
er talet på sprøytenarkomane i Noreg
Er det nordmenn i gjennomsnitt drikk av
rein alkohol kvart år
Medverkar årleg til cirka 320-420 dødsfall
Så mange årlege sjukehus-innleggingar fører alkohol til
FAKTA
Cannabis (hasj, marihuana) er mest vanleg
Svekka konsentrasjon
Auka impulsivitet
Nedsett minne og innlæring
Svekka feilkontroll
3. største årsaka til sjukdom og tapte leveår
Så mykje har forbruket auka sidan tidleg på 1990-talet
t
51
abonnér gratis på labyrint!Neste nummer kommer i juni 2016.
Send e-post, ring eller skriv og du vil få magasinet gratis tilsendt tre ganger i året.
kunnskapsmagasinet labyrintAvdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt
Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø Telefon: 77 64 41 66 • 77 64 49 81
E-post: [email protected]: uit.no/labyrint
Avsender: Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt
UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø
