– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 2Juni 200911. årgang

Vi setter fokus på nærings- og kulturlivVi setter fokus på nærings- og kulturlivi Gjerstad kommunei Gjerstad kommuneSe side 28Se side 28––4545

2

VELKOMMEN!

BILTEMA KRISTIANSAND RETAIL-PARKEN 4636 KRISTIANSAND ÅPNINGSTIDER 8-20 (9-18)

Vi har nesten alt du mangler

- mye mer enn bare bil

BEDRIFTSKONTO

Vi har svært mange kunder fra både næringslivet og offentlige virksomheter,som handler hos Biltema Kristiansand.

Våre priser og kvalitet er resultat av hardt arbeide med stadig gjennomgangav vårt sortiment. Vi har en sterk intern drivkraft som går ut på å BLI BEDRE.Gjennomtenkte og anvendelige produkter av god kvalitet til lav pris er denrøde tråden vi følger.Varespekteret er bredt – Vi har nesten alt du trenger.

Lave marginer i alle ledd, store volum, effektiv logistikk og ikke minst bruk avkun egne varemerker (kvaliteten blir jo ikke bedre selv om noen ledd tjenermer penger eller at en varemerkeeier får en stor margin).

varehus i Sørlandsparken.

Du kan også sende en forespørsel til: manager.kristiansand@biltema.com

815 32 815 - www.biltema.no

REDAKTØRER:BEINT FOSS - beint@gpartner.no

ogGUNNAR SKARPODDE

gunnar@gpartner.no

Adresse:H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384

4664 Kristiansand STlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12Stoff og annonser: post@gpartner.no

ISSN 1501-9705– det lokale næringslivs-bladet for AgderfylkeneNR. 2 - JUNI 2009 - 11. ÅRG.

OPPLAG: 7.300

* * *Utgiver, redaksjon, annonser,

utforming og produksjon:

Annonsepriser:Prisene inkl. fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 12.000.- � 1/2 side kr. 6.500.-

1/4 side kr. 3.500.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Forsidefoto:Brokelandsheia industriområde.

FOTO: ROLF PHILSTRØMNÆRINGSSJEF, GJERSTAD KOMMUNE

3

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Trykk:

Nyttekjøretøy

Crafter varebil fra kr 283.651,- eks mva. Prisene er veiledende levert Oslo inkl. leveringskostnader. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. CO2utslipp fra 253-275 g/km.

Drivstofforbruk fra 0,98 - 1,11 l/mil. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr utover standard. Alle Volkswagen Nytte-kjøretøy leveres med mobilitetsgaranti og 3 års Norgesgaranti. Tilbudet gjelder kun lagerbiler.

Priskupp på Crafter!Du får nå utstyr til en verdi av inntil kr 30.424,- eks. mva. I tillegg har vi svært gunstige priser på et begrenset antall2009 Crafter lagerbiler, slik at din totale besparelse kan bli inntil kr 66.860,- + mva.

Du får følgende utstyr til kr 0,-: Komfortpakke (radio/CD RCD 2001, multifunksjonsratt, kjørecomputer,utetemperaturmåler, komfort førersete med armlene og mulighet for justering av korsryggstøtte og vinkel påsittepute, cruise control , fjernstyrt parkeringsvarmer med tidsur), Climatic, Fastmontert Tilhengerfeste (gjelderkassevogn), Parkeringssensor foran og bak (gjelder kassevogn) og Hill holder (bakkestartassistent) .

www.volkswagen.no/nytte

Spar inntil 66.860,- eks mva!

Leverings-

klare biler

Gromstad AutoVesterveien 56, 4839 Arendal

Tlf. 37 40 10 00

www.gromstad-auto.no

Gumpens Auto Vest ASSetesddalsvien 90, 4617 Kristiansand

Tlf. 24 03 48 00

www.gavinfo.no

Godsommer!

Etter en lang vinter og vår med motgangfor Agders næringsliv, står vi igjen foranen ny ferie som skal gi oss en pust ibakken. Sommerværet har fram til nåikke vært mye å skryte av, men vi håperpå flott ferievær, tid til avslapping, familieog venner, og selvsagt også ny fram-gang og bedre økonomiske tider for detsørlandske næringsliv.

Vi ønsker alle våre hyggelige for-bindelser og lesere en god og glad som-mer som gir påfyll av pågangsmot ogkrefter for nye tak.

4

Eiendomskonferansen ble arrangert av Spare-banken Pluss og Næringsmegleren Sædberg ogHodne AS på Quality Hotel i Sørlandsparken.− Jeg har tro på Sørlandet, var Thons klare

budskap. Han satser selv stort i Sørlandsparken;nye Sørlandssenteret utvikler Thon-Gruppensammen med Vital Eiendom. Det nye senteretblir Norges største kjøpesenter på 107.000 kva-dratmeter, mer enn tre ganger større enn dagensSørlandssenter.− Dette blir stort, og jeg gjør det fordi jeg har

tro på store varehus og handel innendørs, ogfordi jeg liker og har tro på Sørlandet, sa 86-åringen.Han fortalte om sin karriere fra 1942 og frem

til i dag – ikke ett av disse årene har han drevetmed underskudd. Thon er vant med å høre øko-nomenes dystre spådommer om vanskelige tiderog blir vist grafer om dystre fremtidsutsikter.− Fra alle mine fjellvandringer har jeg lært

en ting: Når kart og landskap ikke stemmeroverens, er det landskapet som er riktig.− Jeg nekter å tro at vi er inne i eller nå går

ned i den dypeste dal. Den som har kompetanseog vilje vil får det til, sa Thon.

DYSTRE TIDERDet var befriende å lytte til den livsglade man-nens erfaringer og optimisme – spesielt etter atHarald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i FirstSecurities, hadde fortalt om USA i krise, omfallende eiendomspriser, industriproduksjon ifall og stigende arbeidsledighet. Andreassen ar-beider med makroøkonomiske spørsmål og mednæringsøkonomiske problemstillinger.Temaet hans for konferansen var «Nedtur i

norsk og internasjonal økonomi og er det håpfor eiendomsbransjen på Sørlandet?»− Sørlandet går ikke klar – de blir også ram-

Med kompetanse og engasjement, er det muligfor små og store eiendomsinvestorer å lykkesmed videreutvikling på Sørlandet – også i finans-krisetider.

Dette var hovedkonklusjon under Eiendoms-konferansen -09 hvor sjeføkonom HaraldMagnus Andreassen, eiendomsutvikler ChristianJoys og Norges ukronede eiendomskonge OlavThon, holdt innsiktsfulle foredrag for mer enn160 næringsdrivende.

Dette erNæringsmeglerenSædberg & Hodne AS

NæringsmeglerenSædberg & Hodneble etablert i 2001 avMeglerhuset Sædberg ASog Hodne Eiendom AS.

Sørlandets enesteeiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom-heter.

Deres visjon er å bidra tilverdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt syv an-satte; fire eiendomsmeglere,en advokat, en oppgjørsan-svarlig og en sekretær.

Kontoradressen ertoppetasjen i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

Eiendoms-konferansenen suksess

John G. Bernander var konferansier.

Jens Helge Hodne hos NæringsmeglerenSædberg & Hodne AS gav forsamlingen enkort markedsrapport.

met. Jeg forventer blant annet kraftig øk-ning i arbeidsledigheten fremover. Menrentefallet varer ikke evig, og prisene vilutjevne seg. Dersom du skal investere, mådu vite hva du kjøper, rådet Andreassen.− Vi økonomer aner ikke hva som nå

skjer, men nedturer pleier ikke vare evig,sa Andreassen.

SØRLANDET – ET U-LAND?Christian Joys, administrerende direktør iAventor, Norges ledende eiendomsselskapsom er heleid av Rasmussengruppen iKristiansand, sier at for han er Sørlandet etU-land.− For meg betyr u-land et ukjent land,

og derfor er Sørlandet et u-land. Jeg kjen-ner byene på Agder for dårlig. Slik jeg serdet tror jeg det er viktig for Sørlandet åholde kontakten med sjøen. Områder måreguleres mer fleksibelt med både bolig,næring og service, rådet Joys.Han roste også Kristiansands bussme-

troen, og han mente den burde utvikles vi-dere Og Joys understreket viktigheten av etsamarbeid mellom private aktører og detoffentlige for å få til videre byutvikling.

FORNØYDEAlle foredrag ble svært godt mottatt av for-samlingen. Arrangørene selv var megetgodt fornøyd.− Veldig bra. Vi er fornøyde med at over

160 deltakere kom, sier megler hosNæringsmegleren Sædberg & Hodne AS,Jens Helge Hodne. Han gav konferansedel-takerne en statusrapport fra Agder.− Det er ingen tvil om at bedriftene er

mer forsiktige nå. Vi ser også at priser påkontorer og butikker har falt siden som-meren 2008. På kort sikt er dette drama-tisk, men på lang sikt betyr det større bred-de av både virksomheter og butikker, saHodne.Administrerende direktør i PlussBank,

Stein Hannevik, understreket at det er vik-tig for næringsdrivende på Sørlandet meden slik møteplass som denne konferansen.− Oppmøtet viser hvor stor interessen

er. Det er duket for gjentakelse, sa Hanne-vik som i sin innledning fortalte at medglimt i øyet og kompetanse er det mulig ådrive gode virksomheter også i vanskeligetider.

Det var Næringsmegleren Sædberg & Hodne og Sparebanken Pluss som arrangerte Eiendomskonferansen, her (fra ven-stre) eiendomsmegler Jens Helge Hodne, viseadministrerende direktør i Sparebanken Pluss, Lasse Kvinlaug, direktør per-sonmarked Sparebanken Pluss, Kjell Omland og administrerende direktør i Sparebanken Pluss, Stein Hannevik.

Eiendomskonge Olav Thon har stor tro på Sørlandet. Det fikk forsamlingen klarbeskjed om. Det handler om kompetanse og engasjementet, det var de tre fore-dragsholderne under Eiendomskonferansen 09 enige om. Fra venstre: ChristianJoys, administrerende direktør i eiendomsselskapet Avantor, Olav Thon ogHarald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i First Securities.

6

toyota.no

Nye Urban Cruiser 4WD fra kr 275.000. 2WD fra kr 238.400. Forbruk blandet kjøring: Fra 0,49l/mil. Utslipp CO2: Fra 118 g/km.Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostninger samt 3år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i

prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med

ROMMELIG KUPÈ

FLEKSIBLE SETELØSNINGER

Den helt Nye Toyota Urban Cruiser har det beste fra flere verdener. Kompaktog tøft ytre, stor plass innvendig, kraftige motorer og lavt utslipp. UrbanCruiser med firehjulstrekk har et utslipp på kun 130 g CO2, og det er verdenslaveste for denne type bil! God kupèbredde og høy sitteposisjon betyr et godtførermiljø, og fleksible seteløsninger gir god benplass. Med avansertfirehjulstrekk fra storebror RAV4 er fremkommelighet sikret.I tillegg har Urban Cruiser det aller siste innen sikkerhetssystemer!

• Det siste innen sikkerhetssystemer og sju kollisjonsputer

• Fra KUN 118g CO2 pr km

• Leveres med AWD (All Wheel Drive)

• Toyota Optimal Drive-motorer som gir økt eff ekt og mindre utslipp

• Leveres med VVT-i bensinmotor på 100 hk og en D-4D dieselmotor på 90 hk

• 6-trinns manuell girkasse

Nye Toyota Urban Cruiser- en helt ny firehjulstrekker

Toyota Urban Cruiser har blant annet:

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

4560 VanseTlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansandTlf. 38 05 60 00

www.smithsauto.no

TTOOYYOOTTAA FFLLEEKKKKEEFFJJOORRDD AASSTTOOYYOOTTAA AARREENNDDAALL AASSSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

7

Norsk Metallretur Kristian sandAS er Sørlandets største retur-metallbedrift med en årsproduk-sjon på ca. 30.000 tonn.Selskapet tok i bruk et nytt an-legg på ca. 11.500 m2 påAndøya Industripark i 2001, oganlegget har adgang til kai forutskiping av returmetall. I 2001mottok NMR Kristian sand bran-sjens pris som årets bedrift, ikkeminst på grunn av høy miljøtek-nisk standard og effektiv logis-tikk.

Bedriften disponerer moderne utstyr forbehandling og sortering av returmetallerfor salg til metallurgisk industri over heleverden. NMR Kristiansand er ISO-sertifi-sert både på kvalitet og miljø og har be-handlingsavtale med RENAS.Arve Bjerke, daglig leder i NMR

Kristiansand, forteller om forretnings -ideéen, som er innsamling, industriell be-arbeiding og salg av returmetaller. – Vår oppgave er å kjøpe, samle inn,

sortere og bearbeide returmetaller ettermyndighetenes og kundenes krav, samttransportere de smelteklare produktene tilmetallurgisk industri i Norge og verdenfor øvrig. Direkte avsetning til sluttbru-kere sikrer våre leverandører de beste pri-

ser og betingelser, forteller han til Agder -næring.NMR Kristiansand er en del av konser-

net Norsk Metallretur AS med ti hel eideselskaper i nærheten av store befolknings-sentra. Blant en rekke mobile og faste sak-ser og kraner, nevner han noen eksemplerpå større investeringer i konsernet de se-neste årene: Et nytt shredderanlegg på3.000 Hk, som er det mest moderne iEuropa. En ny produksjonslinje for kabel-granulering, verdens første anlegg forgjenvinning av den svært klimaskadeligegassen SF6, og ikke minst en helt ny ogtopp moderne presse på Andøya iKristiansand.I følge Bjerke oppfatter nok kanskje

mange fremdeles bedrifter som NMRKristiansand som tradisjonelle skrap -handlere. Få vet imidlertid at bedriften ogbransjen som helhet med moderne tekno-logi sparer samfunnet vårt for utslipp avrundt 1,5 millioner tonn CO2 i året. – Når metaller gjenvinnes, går ingen-

ting til spille, fortsetter Bjerke. – Ett kiloskrapmetall blir til ett kilo gjenvunnet me-tall. Det brukes altså mindre ressurser ogenergi i gjenvinningsprosessen enn nårman utvinner nye metaller. Dette gir min-dre forurensning i form av at vi sparersamfunnet for CO2-utslipp.De siste årene har bransjen fjernet seg

fra skraphandlerimaget til å bli miljøbe-drifter som gjenvinner på høyt plan medmoderne teknologi. – Våre leverandører iAgderfylkene er bl.a. produksjons bedrif -ter, entreprenører, private og kommunale

sorteringsanlegg, kraftselskap, offshore -industri, materialselskaper, kollegaer iegen bransje og andre private og offentligeorganisasjoner, forteller Bjerke.– Kunden er smelteverk og metallurgisk

industri world wide, fra Norden og Europatil det Fjerne Østen. Men like viktig er denlokale forankringen og leveranser til enbedrift som for eksempel Vestas Casting iKristiansand.– I følge Bellona har vi de siste årene

fått en mer og mer profesjonalisert gjen-vinningsindustri, som gjennom ny tekno-logi sørger for at stadig flere ressurser re-sirkuleres. Gjenvinning av ressurser ergjenføding av ressursene. Ressursene skalikke lenger følge oss fra vugge til grav,men fra vugge til vugge. Ved å gjenvinnereduserer vi energiinnsatsen framfor åhente fram nye metaller i jordskorpa.Dette er et viktig steg i riktig retning for åta klimakrisen alvorlig.– I så måte er vi stolte over å kunne

fastslå, at NMR Kristian sand spiller enviktig rolle i dette kretsløpet, ved samtidigå være en kompetent og høyt kvalifisert le-verandør til våre kunder, og ikke minst enseriøs og forutsigbar aktør for alle våre lo-kale samarbeidspartnere på Sørlandet, for-teller BjerkeSett i en større sammenheng, vil den

virksomheten NMR Kristiansand driver idag, komme morgendagens generasjonertil gode i form av redusert miljøforurens-ning og mindre utnyttelse av knappe na-turressurser som for eksempel elektriskkraft og jernmalm.

Norsk Metallretur Kristiansand AS:

Sørlandets størstereturmetallbedrift

Norsk Metallretur AS’ gjenvinningsanlegg på Andøya i Kristiansand.

8

Ved feil disponering av av-fall kan utslipp av helse- ogmiljøfarlige stoffer true helevårt eksistensgrunnlag. Hersnakker vi om både lokale,regionale og globale effek-ter. SFT og fylkesmennenearbeider derfor kontinuerligfor at håndteringen av avfallskal skje på en kontrollertog forsvarlig måte, slik atskade på mennesker ogmiljø forhindres mest mulig.Det er bl. a. utarbeidet etomfattende regelverk påområdet for å sikre dette.

RegelverkDet meste av regelverket er samlet i enstør re forskrift som kalles «Avfalls for skrif -ten» (finnes på www.sft.no). Den gir klareføringer på hvordan ulike typer avfall skalhåndteres. Dette gjelder bla farlig avfall,EE-avfall etc. Alle bedrifter skal være kjentmed denne. Fylkesmannen forventer ogkre ver at alle bedrifter har et internkon-trollsystem som også omfatter ytre miljø.Sentralt her er oversikt over og kontrollmed alle avfallstrømmene i bedriften.Bedriftene skal kunne dokumentere skriftlighvordan alt avfall disponeres.

GjenvinningRene avfallsfraksjoner, som for eksempelvåtorganisk avfall, papir, plast, glass ogmetaller bør kildesorteres, materialgjenvin-nes og brukes som innsatsfaktor i ny indus-triell produksjon. Bruk av avfallsressursergir et positivt bidrag både miljømessig ogøkonomisk, og hindrer rovdrift på naturres-sursene våre.En ny oversikt fra SSB viser at gjenvin-

ning av avfall i Norge kan bidra med re-duksjoner av klimagassutslipp tilsvarende10 prosent av de norske klimagassutslip-pene.I 2008 hadde Norge en innsamlingsgrad

på 98 prosent av alt EE-avfall (kilde:Teknisk ukeblad). Elektriske produkterinneholder noen av de mest skadelige mil-jøgiftene vi omgir oss med. For eksempelkvikksølv, bly, kadmium, PCB og bromerteflammehemmere.

Fra tjenesteytende næringer kom det omlag 1,3 millioner tonn vanlig avfall i 2006.Om lag 40 prosent av avfallet kom fra vare-handel, verksteder og bensinstasjoner. (kil-de:SSB)

Det oppsto 3 millioner tonn vanlig avfallved norske industribedrifter i 2005.Mengden har økt med 6 prosent siden1993, mens produksjonen økte med 25 pro-sent. Beregninger viser at 74 prosent av av-fallet ble sendt til gjenvinning. (kilde: SSB)

Avfallsbehandling Det oppsto ca. 4,8 millioner tonn nedbryt-bart avfall i Norge i 2006. Foreløpige tallviser at mengden økte til ca. 5,1 millionertonn i 2007. Omlag 0,7 millioner tonn ned-brytbart avfall ble deponert i 2006. Nårnedbrytbart avfall deponeres fortsetter ut-slippene i opptil 100 år etter at avfallet bledeponert. Dermed overføres miljøproble-mene til kommende generasjoner.

Nytt regelverkFra 1. juli 2009 blir det forbudt å deponerebiologisk nedbrytbart avfall som papir/ -papp, trevirke og tekstiler. Avfalls for -skriften forbyr allerede deponering av våt -organisk avfall som slam og matavfall, selvom unntak har blitt innvilget. Krav til opp-samling av deponigass og forbudet mot de-ponering av nedbrytbart avfall vil gi redu-serte utslipp av klimagassen metan.For tiden bygges det et avfallsforbren-

ningsanlegg i Kristiansand. Det er menin -gen at dette anlegget skal ta i mot det mesteav vanlig avfall fra Agderregionen. For -bren ning av avfall regnes i dag som en rela-tivt miljøvennlig behandlingsmetode. For -ut setningen er at store deler av energiengjenvinnes og at avgassene renses tilstrek-kelig. Anlegget i Kristiansand har et kravom 50% energigjenvinning. Dette kravet viløkes etter hvert som muligheten for avset-ning av energien økes med f.eks økt fjern-varmeutbygging. Anlegget vil ikke være idrift før medio 2010. Det vil derfor bli gittdispensasjon fra ovennevnte forbud fram tiloppstarten av forbrenningsanlegget. Her erdet viktig å påpeke at avfallsprodusenten(bedrifter) skal påse at avfallet blir levertog håndtert av anlegg som har tillatelse tildette. Alle produsenter av næringsavfallbør/må derfor snarest ta kontakt med aktu-elle avfallsmottakere for å forsikre seg omat avfallet kan leveres også etter at «depo-niforbudet» er trådt i kraft. Det kan bli dyrtfor bedriftene å bli kvitt avfallet (nærings-avfallet*) på en lovlig måte dersom de måut av regionen for å få det levert til god-kjent mottaker. Når det gjelder avfall som etter avfalls-

forskriften er definert som farlig avfall såskal dette fortsatt behandles av egne anleggmed særskilt tillatelse (vanligvis fra SFT).Økonomisk vekst og globalisering har

ført til en verdensomfattende økning i gren-sekryssende transport av avfall. Det erstrenge internasjonale regler på dette områ-det. Bedrifter som ønsker å eksportere sittavfall må ha tillatelse fra SFT.

Avfallshåndtering i Agderegionen Nytt og utvidet regelverk på området kan få stor betydning for kostnadene ved håndtering av næringsavfall

*) Avfall som oppstår i forbindelse med en virk-somhet, enten privat eller offentlig, kallesnæringsavfall. Typisk for dette avfallet er atdet er ensartet, stammer fra få kilder og opp-står i store mengder. Næringsavfall omfatteravfall fra butikker, hoteller, kontorer, institu-sjoner, barnehager osv. Det kan også væretreflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverkeller annet avfall fra industrivirksomhet.Næringsavfall kan også inneholde farlig av-fall som må sorteres ut og håndteres for seg.

9

Hvem har ansvaret for at regelverket følges?I Norge er forurensningsmyndigheten påavfallsområdet delt mellom SFT, fylkes-mannen og kommunen. I grove trekk erfordelingen som følger:

1. SFT gir tillatelse til behand-ling/disponering av farlig avfall. SFTkan pålegge bedrifter å gjenvinne avfal-let sitt. Er forurensningsmyndighet forstore industribedrifter som f.eks Xstrata,Hunsfos fabrikker, Fiskaa verk, Lista A-verk, Øye-Smelteverk, Saint GobainCeramic Materials AS, Nymo etc.

2. Fylkesmannen gir tillatelse til behand-ling/disponering av vanlig avfall. F. eks.har alle deponiene for forbruksavfall iAgder tillatelse fra fylkesmannen. Erforurensningsmyndighet for de flestemindre bedrifter.

3. Kommunen har ansvaret for oppfølgingog kontroll med ulovlig avfallshåndte-ring(forsøpling).

Fylkesmannens kontrollvirksomhetFylkesmennene gjennomførte i 2008 tilsammen 1433 tilsynsbesøk på landsbasis,en økning på 40 % i forhold til 2007. Nyttav året er et at det er gjennomført flerekontroller av hvordan kommunene arbeidermed forsøplingssaker og ulovlig avfalls-håndtering. I tillegg til ordinær tilsynsvirk-somhet har Fylkesmennene sammen medSFT gjennomført 3 landsomfattende aksjo-ner i 2008. Disse omfattet:

•�EE-avfall. Kontrollaksjon rettet mot for-handlere av småelektronikk•�Kontroll av større kommunale avløpsan-legg•�Utfasing og innsamling av PCB-holdigeisolerglassruter og -kondensatorer i lysar-matur

I tillegg har Fylkesmannen og SFTgjennomført regionale kontrollaksjonerovenfor flyplasser og bygg- og anleggs-virksomheter. Blant annet ble Kjevik fly-plass i Vest-Agder kontrollert av fylkes-mannen sammen med SFT.

Fylkesmennene i Agderfylkene har til-synsansvar over flere tusen bedrifter. Pr idag brukes det ca 2 årsverk på tilsyn tilsammen i Agderfylkene. Anslagsvis 100 –150 bedrifter kontrolleres årlig Dette erikke tilstrekkelig. Det jobbes derfor med å

øke ressurstilgangen til tilsyn. Blant anneter det fra og med 2008 innført gebyrer forkontroll. Hvert tilsyn som gjennomføres avfylkesmannen på forurensningsområdetblir gebyrbelagt. De fleste gebyrene for en-kle tilsyn er i størrelsesorden 4.000 kr.Gebyrinntektene skal brukes til å øke til-synsaktiviteten hos fylkesmennene.Overtredelse av regelverket kan bli an-

meldt. Fylkesmennene og SFT har anmeldtflere forhold til politiet. Bl.a har Økokrimilagt fem aktører bot og inndragning på catre millioner kroner for ulovlig håndteringav næringsavfall. I tiden fra januar 2000 tilhøsten 2004 leverte en fabrikk på Østlandetved en rekke anledninger betydeligemengder næringsavfall til et transportfirma.Transportfirmaet leverte næringsavfallet,etter anvisning fra et annet selskap, på engård på Østlandet. I Lindesnes kommune fikk nylig en

bonde 35.000 kroner i bot for å ha brent ri-vingsvfall fra en låve. Brenning av avfall erfremdeles et problem.

Avfallshåndtering i Agderegionen Nytt og utvidet regelverk på området kan få stor betydning for kostnadene ved håndtering av næringsavfall

Fylkesmannen er ofte ute på kontroll.Her ved kontroll av et større kloakk-renseanlegg. FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Her er det brent større mengder avfallved en bedrift i agder. Også farlig av-fall. FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Næringsavfall?. FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Gjenvinning? FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Lovlig deponi? FOTO: MILJØVERNAVDELINGENForts neste side

Håndtering? FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

10

AvfallsaktørerNæringsliv og husholdninger kan i dag le-vere alt avfall til godkjente anlegg.Kildesortering er innført i samtlige kom-muner, men med lokale variasjoner på inn-samlingsmåte og avfallstyper. Alle kom-muner har innført kildesortering for hus-holdningene for eksempelvis papp, papir,plast, matavfall, farlig avfall. Innsamling foregår i hovedsak ved hen-

teordninger, men det er også innført ord-ninger hvor husholdningene selv kanbringe avfallet til godkjent avfallsanlegg.Plast, metaller, elektronisk avfall er ek-sempler på avfall som omfattes av bringe-ordninger.

Alle kommuner deltar i et av de inter-kommunale selskaper som er etablert i fyl-kene. Næringsavfall kan leveres til kommu-

nale mottak, men kommunene har ingenplikt til å ta imot dette. Næringsavfalletblir derfor ofte både hentet og behandletav private avfallsbedrifter.

Generelt om situasjonen i AgderGjenvinningsgraden for avfall fra hushold-ninger var i 2007 på 72% inklusiv energi-gjenvinning for hele landet. For Agder -fylkene var denne bare henholdsvis 52 og54%. (kilde: SSB) Dette er dårlig, menved oppstart av forbrenningsanlegget vildenne prosenten antagelig øke betydelig.Når det gjelder næringsavfall foreligger

det ikke noen god oversikt over dette foragderfylkene. På landsbasis er fordelingen

av de ulike disponeringsmåtene som vist iforanstående figur. ( Kilde: SSB.)Vi ser her at ca 75% gjenvinnes. Resten

går til deponi og til ukjent disponering.Det er grunn til å tro at forholdene er desamme i agderfylkene.

Kontrollaksjon juni 2009 Miljøvernavdelingene hos fylkesmennenei hele landet vil i samarbeid med SFTgjennomføre en kontrollaksjon i bygg- oganleggsbransjen. Denne bransjen er stor-forbruker av produkter, kjemikalier og rå-varer, og genererer store mengder «næ-ringsavfall». Aksjonen gjennomføres i lø-pet av juni dette året. En rekke bedrifter idenne bransjen vil da få besøk av miljø-vernavdelingen.

Tema for aksjonen er spisset til å være:• Oppfølging av regelverk på avfall/ farligavfall med hovedvekt på PCB-holdigematerialer og isolasjonsmateriale medbromerte flammehemmere(spesielt farli-ge miljøgifter)

• Rutiner for substitusjon av miljøskadeli-ge produkter og kjemikalier

Nyttige linkerwww.sft.nowww.regelhjelp.nohttp://vestagder.miljostatus.nowww.miljostatus/austagder.nowww.ssb.no

Lokalisering av avfallsanlegg i Aust-og Vest-Agder. Ansvarsområdet forhvert av de interkommunale avfallssel-skapene er også vist.

Tlf: 37 05 88 00 • Faks: 37 05 88 01Heftingsdalen, 4849 Arendalwww.agderrenovasjon.noe-post: postmaster@agderrenovasjon.no

Ring oss i dag!

Tlf: 37 05 88 04 37 09 77 5237 05 88 15

Vi tar hånd om av-fallet du sorterer hjemme i Arendal, Grimstad og Froland. La oss få bedrifts-avfallet også!Vi har innsamlingsordninger for følgende typer avfall:

Papp og papirPapir til makuleringMatavfallPlastemballasjeGlass og metallemballasjeFrityrfettRestavfallUtleie av containere

Vi tar gjerne et bedriftsbesøk.Ta kontakt og avtal et besøk på anlegget iHeftingsdalen eller på Østerhus, for å se hvordanvi behandler ditt avfall – og hvordan vi hentermiljøgevinst av det!

Agder Renovasjon – best for miljøet!

11

RESSURSER I OMLØP

Tlf kundesenter: 38 17 70 70E-post: rkr@rkr.no

www.rkr.no

• Restavfall (grå dunk)• Papir og papp (grønn dunk)• Bio / matavfall (brun dunk)• Glass- og metallemballasje

BEHOLDERRENOVASJON(KAN HENTES HVER UKE)

• Smittefarlig avfall• Farlig avfall• Papir til sikkerhetsmakulering

VI HAR FASTEHENTEORDNINGER FOR:

Følg med på leverte mengder avfall på vår webbaserte avfallsstatistikk, www.rkr.no

1. januar 2010 innfører vi Smart Sorterti Vennesla, Songdalen og Søgne.

RKR Næring AS tilbyr ”beholderrenovasjon” og

innsamling av farlig avfall fra næringslivet. Vi har

stort fokus på at bedrifter skal ha kunnskap om

håndtering av farlig avfall. Dette oppnås bla ved

å holde kurs ute hos kundene våre.

RKR Næring AS er eid av Renovasjonsselskapet

for Kristiansandsregionen som er kommunalt eid

selskap. Selskapet driver renovasjonstjenester for

sine eierkommuner i Kristiansand, Songdalen,

Søgne og Vennesla.

AVFALLSANLEGG:MJÅVANN, STØLEHEIA OG SØRLANDSPARKEN

Tømved

behov

12

06

3 O

sig

raf

I 6 år gav Staten rundt 6mill. kroner i året som om-stillingsmidlar i sambandmed Forsvaret si nedtrap-ping på Evjemoen. Frå 1/1-

2008 var det slutt, og sel-skapet Evje Utvikling somtil då hadde hatt ansvaret foromstillingsarbeidet og for-valta desse pengane til beste

for heile distriktet, stod medeitt utan faste inntekter.– Det var ein ny kvardag

for selskapet, vedgår daglegleiar Knut Kjetil Møen.

Evje Utvikling i ein ny fase

LevervidereEvje og Hornnes kom munevalde likevel å oppretthalde selska-pet som lokal næringsutviklar. Dethar gjort at kommunen tilfører sel-skapet 750.000 kroner i året sombetaling for lokal etablerarhjelp,rådgjeving, arbeid med forretnings-planar, kompetansetiltak, kurs, se-minar og tradisjonelt kommunaltnæringsarbeid. Resten av selskapetsine inntekter kjem ved å selje te-nester, m.a. til nabokommunar ogtil Setesdal regionråd, men bedrif-ter og aktørar innanfor Evje ogHornnes kommune får altså gratisråd og hjelp fordi kommunen beta-ler ein fast sum for dette kvart år.– Difor kan ein godt seie at me

tek på oss det næringsmessige an-svaret som kommunen har, seierMøen. Han understrekar likevel atEvje Utvikling AS framleis skalvere ein naturleg pådrivar i næ-ringsutvikling for heile det naturle-ge opplandet som Evje har.– Der må ein ikkje vere for fir-

kanta. Ofte er det slik at det som ertil fordel for andre, også kan vereei god løysing for oss, seier Møen.

12

ENERGIFLIS TIL BRENSEL

Agder Miljø AS:� leverer flis til flere nær- og fjernvarmeanlegg på Agder

� utfører tilsyn og vedlikeholdav fyringsanlegg

� har i flere år levert flis tilforskjellige fyringsanlegg fra

bedriftens flisterminaler

Agder Miljø AS sikrer lønnsommeløsninger for sine kunder!

Avfallsbehandling

Handle hos fagfolk så får du råd!

Gjennom 30 år har Magne Gitmark & Co AS vært en avnorges ledende importører av maskiner til avfallsbransjen.

Vi har fulgt utviklingen fra den gang alt avfall ble deponert,til dagens gjenvinning og resirkulering på høyt

teknologisk nivå.

Langvarig samarbeid med anerkjente produsenter, og ansatte med lang erfaring og høy fagkunnskap gjør oss

til en seriøs og stabil samarbeidspartner.

Magne Gitmark & Co AS – Tingsaker – 4790 LillesandTlf. 37 26 89 00 – E-post m@gitmark.no

www.gitmark.no

Avfallskverner - Sikteverk - Kompostmaskiner - FlishoggereKompaktorer - Ballepresser - Slamsugere - Spylevogner

Kverning av rivningstrevirke med 600 hk fliskvern.

Hensynet til miljø,kvalitet og kostnads-effektive systemerkrever aktører som vet hva de driver med

Andøya IndustriparkAndøyveien 27, 4623 Kristiansand

Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 KristiansandTelefon 38 00 03 80

www.metallretur.noNS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

13

Næringsbed blirnæringshageEvje Utvikling AS har i dessedagar medverka til å få utvidadet som i dag blir kalla EvjeNæringsbed, til å bli ein næ-ringshage. Dette er selskapetsom Knut Olav Frøysnes tok ini-tiativet til.– Målet er å byggje vidare på

det og skape eit nytt innova-

sjonsmiljø på Evjemoen med po-tensiale for knoppskyting. I dettetilfellet dreiar det seg altså omeit IT-miljø for gründerar, seierdagleg leoiar i Evje Utvikling,Knut Kjetil Møen. Planen er atdette nyskapande miljøet i nesteomgang skal skaffe seg avleg-gjarar i heile Setesdal.

Knut Olav Frøysnes framfor den tidlegare militærbrakkasom i dag er fylt opp med IT-arbeidsplassar.

AvfallshåndteringContainerutleie

Tel: 09700www.veoliamiljo.no

Grims torv 2Pb. 4644 Grim, 4673 Kristiansand

Tlf. 38 10 44 50 - Fax 38 10 44 51E-post: post@ithuset.as

wwwwww..iitthhuusseett..aass

IITT--SSIIKKKKEERRHHEETTSSttaaddiigg fflleerree bbeeddrriifftteerr vveellggeerr ååoovveerrllaattee ddrriifftt oogg vveeddlliikkee hhoollddaavv ssiinn iitt--iinnffrraassttrruukkttuurr ttiill IITT--HHuusseett..

BBllaanntt vvåårree kkuunnddeerr eerr bbååddeessmmåå oogg ssttoorree bbeeddrriifftteerr ssoommøønnsskkeerr åå eerrssttaattttee eelllleerr ssuupppp--lleerree eeggeenn iitt--ssttaabb mmeedd vvåårrssppiissss--kkoommppeettaannssee ppåå eetttt eelllleerrfflleerree oommrrååddeerr..

IITT--HHuusseett lleevveerreerr ttjjeenneesstteerr mmeeddssvvæærrtt hhøøyy ddrriiffttss--ssiikkkkeerrhheett ooggiikkkkee mmiinnsstt ssuuppppoorrtt ssoomm eerr ttiill--ggjjeennggeelliigg nnåårr ooppppddrraaggssggiivvee--rreenn ttrreennggeerr ddeett!!

AAlltt ddeettttee ttiill ffaassttee oogg ffoorruuttssiigg--bbaarree kkoossttnnaaddeerr..

TTaa kkoonnttaakktt mmeedd oossss,, ssåå ffiinnnneerr vvii ssaammmmeenn ffrraammttiill lløøssnniinnggeenn ddiinn bbeeddrriifftthhaarr bbeehhoovv ffoorr..

RRiinngg oossss ppåå::

TTllff.. 3388 1100 4444 5500

AAllllttiidd hhjjeellpp åå ffåå........Alle bedrifter med it-systemer kan ha behov for vikar når bedrif tensegen it-medarbeidere har ferie eller ved sykdom. Andre kan være av-hengig av at visse driftsmessige rutiner ivaretas.

IITT--HHuusseett ttiillbbyyrr vviikkaarrttjjeenneessttee ttiillppaasssseett bbeeddrriifftteennss bbeehhoovv..Med SSuuppppoorrttaavvttaallee FFeerriieevviikkaarr garanterer vi mindre enn fire timers re-sponstid mellom kl. 08 og 16 alle virkedager ved driftsstans eller bety-delige feil. Vårt supportsystem gjør at vi med oppdragsgiverens tilla-telse kan «fjernstyre» all maskin vare med internettilkobling, og gi rasksupport når som helst.På denne måten unngår brukeren lange telefonsamtaler med utførligeforklaringer for en «blind» it-konsulent i den andre enden av røret.

TA KONTAKT PÅ TELEFON 38 10 44 50VViissssttee dduu aatt:: IT-Huset er en Cisco Select Partner. I den forbindelse vil visommer lansere et nytt og nyttig produkt for alle bedrifter.

CCiissccoo SSppaamm && VViirruuss BBlloocckkeerr.. Dette er det enesteproduktet du trenger for å sikre bedriften mot

spam, virus og andre e-mail trusler samtidig som dine ansatte kanøke sin egen produktivitet ved at bortimot samtlige spam mailer eli-mineres. Ring oss for tilbud og demo.

Drifts- og it-supporttjenester–– lleevveerrtt aavv IITT--HHuusseett ppåå GGrriimm

14

Om Innovasjon NorgeInnovasjon Norge fremmer bedrifts-og samfunns økonomisk lønnsomnærings utvikling i hele landet, ogutløser ulike distrik ter og regionersnærings messige mulighetergjennom å bidra til inno vasjon,inter nasjonali sering og profilering.

Våre produkt og tjenester:Innovasjon Norge tilbyr produkterog tjenester som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjoneni næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norgesom reisemål.

En global organisasjonInnovasjon Norge er en global organisasjon. I tillegg til å være representert i alle fylker i landet harvi kontor i over tretti land. I landsom Innovasjon Norge ikke er representert med kontor, er det større internasjonale nettverkgjennom Norges ambassader.

Eierforhold og forvaltningNærings- og handelsdepartementeter hovedeier av Innovasjon Norge.Selskapet forvalter også midler forKommunal- og regional -departementet, Fiskeri- og kystde-parte mentet og Landbruks- og mat-departementet.

Historie1. januar 2004 overtok InnovasjonNorge oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond(SND), Norges Eksportråd, StatensVeiledningskontor for Oppfinnere(SVO) og Norges Turistråd.

Mer informasjonØnsker du mer informasjon omInnovasjon Norges satsingsområder,samarbeidspartnere og finansie-ringsmuligheter, ta kontakt medInnovasjon Norge Agder som harkontorer både i Arendal (fylkes huset) ogKristiansand (Tordenskiolds gate 9).

Telefon 37 00 53 30

Etablererstipend gis normalt tilpersoner i idé- eller etable-ringsfasen, men kan i 2009også gis til oppstart av nyeforretningsområder i eksister -en de bedrifter inntil fem år et-ter etablering. Den nye lands-dekkende stipendordninga for2009 gjelder alle næringer ialle deler av landet, også sen-trale strøk. – Idéen må være nyska-

pende, enten i form av nyttprodukt, ny tjeneste, ny tekno-logi eller ny anvendelse avteknologi, ny produksjonsmå-te eller ny organisering. Vivektlegger høyt kunnskaps-og kompetansenivå samt ek-sportpotensial, sier seniorråd-giver i Inn ovasjon Norge, CarlErik Qvist. Det forutsettessom tidligere at gründerenselv kan bidra med 50% egen-andel i form av egeninnsatseller egenkapital.Etablererstipend fra Inn -

ovasjon Norge var i snitt på180.000 kroner i 2008. Medde nye midlene som er bevil-get, vil det for innovative og

gode prosjekter med betydelig potensi-al kunne innvilges inntil 1,75 millionerkroner.Innovasjon Norge Agder ønsker å

komme i kontakt med etablerere og be-drifter i målgruppa. Carl Erik Qvist kankontaktes på direkte

telefon 3812 9976 eller mailcarl.erik.qvist@innovasjonnorge.no

Jakter på gode idéerInnovasjon Norge ønsker å stimulere flere til å starteegen bedrift. 150 millioner er satt av til ny landsdekkendeetablererstipendordning som i 2009 er utvidet til også ågjelde tyngre og større etableringer. Ved Inn ova sjonNorge Agder er seniorrådgiver Carl Erik Qvist ansatt forå arbeide med den nye landsdekkende etablererstipend-ordningen.

Carl Erik Qvist, Innovasjon Norge.

MER TIL INNOVASJONS-OG RISIKOLÅN

Innovasjon Norge har også fått økte rammer innenen rekke andre produkter. Nasjonale rammer forlavrisikolån er utvidet til 3,5 milliarder mens na-sjonale rammer for innovasjonslån er utvidet til 1,4milliarder kroner. Dette er gjort for å styrke norsknæringslivs konkurransekraft i tøffe tider, sier di-rektør i Innovasjon Norge Agder, Erling Hellum.Det var helt nødvendig med mer midler til næ-ringslivet. Vi opplever en kraftig økning i etter-spørselsen etter både lavrisikolån og innovasjons-lån, målt mot samme tid i fjor.

Mer informasjon om Innovasjon Norge sine ordninger kan man også finne påwww.innovasjonnorge.no

Jakter på gode idéer

Carl Erik Qvist, Innovasjon Norge.

Erling Hellum,Innovasjon Norge.

16

Inventum Sør AS er for tida i gang med en storsatsing på leveranser av møteroms løsninger.Avdelingsleder Rune Pedersen forteller at moderne kontor- og møteromsutstyr kan gi bedriftenestore økonomiske besparelser og vil i tillegg gi en miljøgevinst ved mindre forbruk av materiellog reduserte reisekostnader.

Bedriften har innredet både store og små møterom i Kartheia 3 i Kristiansand og Åsbieveien 5på Stoa i Arendal. Interesserte kunder kan ta utstyret i bruk og se hvilke muligheter de nyutvik -lede systemene kan by på. Inventum Sør AS har 23 ansatte som står til tjeneste med råd og veiledning om utstyr til møterommet og annet kontorutstyr. Bedriften bruker 3D tegneprogramnår møterom og kontor skal planlegges. Alt utstyret leveres ferdig montert og installert – klart tilbruk! Du finner referanse fra større prosjekter på vår hjemmseide www.inventumsor.no

Inventum Sør AS leverer alt til kontoret: Kontormøbler, møteromsinnredning, AV-utstyr, kontormaskiner og serveice og rekvisita.

Sats på møterommetRune Pedersen er ny avdelingsleder i Inventum Sør AS, avdeling Kristiansand, og leder bedriftens satsing på møte-romsutstyr

Avd. KristiansandBesøksadresse: Kartheia 3, 4626 KristiansandTelefon 38 01 93 00Telefax 38 01 93 01

www.inventumsor.no www.kontorborsen.no

17

A Brand of Scandinavian Business Seating

www.hag.no

Komplett møteromfor datavisning, video (tv) og dvd med lyd. Fleksi-

bel projektor med lave driftkostnader. Lerret med

Masterfunksjon for lang levetid og DVD/VHS med

lyd og bilde for filmvisning.

Enkelt og sikkert for deg - vi gir deg en ferdig

og komplett løsning til avtalt pris.

Distribueres av

www.wiktors.com

� Tekstredaksjon � Scanning � Bildebehandling � Layout

� Orginalarbeid � Digitalprint

Trykksaker og fargekopiering

Henrik Wergelands gt. 50BPb. 384, 4664 KristiansandTelefon 38 02 19 12Fax 38 02 16 12post@gpartner.no

Brukervennlig og ultraportabel – den ulitmate reisekameraten!NEC NP41 er verdens mest brukervennlige projektor, og den har en rekke automatiske funksjoner, som f. eks.auto-fokus, automatisk kildevalg, keystone innstilling,auto power on! Dette gjør at du alltid - svært enkelt og raskt - får et perfekt bilde. Med hele 3500 timerlevetid på lampen i eco-modus, er NEC NP41 også et godt økonomisk alternativ.� 2300 ANSI Lumens � XGA Oppløsning� DLP Teknologi � 1,6 kg

NEC NP41

Avd. Kristiansand: Kartheia 3, 4626 KristiansandTelefon 38 01 93 00 / Telefax 38 01 93 01

www.inventumsor.no www.kontorborsen.no

18

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, KristiansandTlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplassernæringsseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

Kultur

19

Hijab – selv-følgelig ikke!

Nå må det være nok hijab-innlegg vil mange si. Det er jeguenig i. Jeg mener derimot atvi må ta denne debatten ogalle som ønsker det må få sisin mening. Det er selvfølgeliglov å mene forskjellige ting,men jeg håper vi kommer til åholde på å debattere så lengekvinner bruker dette hode -plagget.

Det var ei muslimsk jente somutløste den store debatten. Hunspurte om det er, eller vil væremulig, å bære hijab som kvin -nelig polititjenesteperson. Jegtror debatten ville ha kommet ialle fall. Uansett, så var vi vitnetil en eksplosiv debatt i februar!Behovet for å «lufte ut» var tyde-lig fra mange sider.Jeg har lenge sagt at det ligger

mange interessante kvinne poli -tiske diskusjoner foran oss fordivi i Norge er en stor majoritetsom er meget godt fornøyd medden frihet, medbestemmelse,like stilling og det demokrati vihar oppnådd i Norge gjennom desiste 30–40 årene, samtidig somvi vet at befolkningen i økendegrad består av innvandrere fraulike land med helt annen er far -ings bakgrunn. Mange inn -vandrere, kvinner og menn, harikke fått delta i denne gradviseutviklingen. Flere har vokst opp istater med diktatur, kjenner ikkede demokratiske spillereglene oghar en helt annen definisjon avfrihet enn mange av oss som erfødt og oppvokst i Norge. Vi tarmye for gitt, mens våre nyelands kvinner må lære de mestgrunnleggende reglene fra be-gynnelsen av. Jeg viser bl.a. tilden svenske boka «Tett inntilldagarne» av Mustafa Can.De fleste av oss som er født

og oppvokst i Norge, forholdeross til lover og forskrifter somdet norske stortinget og den nor-ske regjeringen har innført ogstadig innfører. Så lenge jeg kanhuske har det også alltid vært uli-ke personer og grupper i nær mil -jøet som i tillegg forholder segstrengt til en religion og de gren-sene noen mener denne setter forderes livsutfoldelse. Men vi harsett at også her forandrer praksisseg i takt med tiden og utvikling-en. Slik er det bare. Heldigvis!Men det kommer ikke av seg

selv. Det er noen som må kjempede kampene, ofte om og omigjen! Og jeg mener at nå må vi

få med innvandrerkvinnene, uan-sett bakgrunn, til å være med åkjempe for å opprettholde ogvidereutvikle et likestilt og de-mokratisk samfunn for alle. Jeglegger til grunn at alle ønsker åkunne velge fritt, ta sin utdan-nelse, kunne bruke sine evner ijobb og samfunn og samtidigkunne praktisere sin religiøse tro.Men hvorfor i all verden skal

noen kvinner tåle å bli kalt«hore» bare fordi de ønsker å be-stemme over seg selv og harvalgt å arbeide sammen med an-dre kvinner og menn uten å bru-ke hijab?Jeg mener det er mer det det

er snakk om, enn at noen blir dis-kriminert pga sin frivillige brukav hijab. Skal vi tåle at fedre,brødre og onkler pålegger ungejenter å ta på hijab selv om deikke ønsker det? Vi vet at detskjer. Jenter blir ofte pålagt å gåmed hijab, for eksempel på sko-len. Men hva slags frihet har dis-se dersom de ikke selv skal kun-ne bestemme hva de skal ha påseg? Er det ikke et maktovergrepfra en far når han for eksempelpålegger sin datter et hodeplagg(iflg. Lene Larsen et «tøystyk-ke»), hun slett ikke ønsket å gåmed? Skolen skal oppdra elevenetil «frie og selvstendige mennes-ker», men hva med foreldrene?Og hva med frykten med -

elever kan oppleve når ei av jen-tene i klassen for eksempel harreist på ferie til et asiatisk ellerafrikansk land og ikke kommertilbake til skolestart? Mange blirengstelige for at hun er giftet bortog redde for at hun kanskje aldrimer kommer til bake. For mangehar hørt om at det skjer. Vi vetheldigvis at lokal samfunn bryrseg og at mange har åpne øyneog stor omsorg for denne typejenter i risikosonen. Og selvføl-gelig skal det ikke være slik i etfritt, likestilt og demokratiskland.Vi kan rett og slett ikke finne

oss i det.Vi er født frie med en kropp

som er ulik for hver enkelt avoss. Den må vi leve med, mendet må være lov å selv kunnefinne ut hvordan en vil kle seg,hvem en vil dele livet med ogikke minst forlange at det skapestrygghet rund alle jenter ogkvinner i Norge!

RANDI ØVERLAND

www.kinnarps.no

Møbler med helsegevinst!

Vår visjon i arbeidet med møbler til sykehus og helseinstitusjonerer å gjøre sykehus til friske hus. Med det mener vi å bidra til omgivelser som sprer trivsel og glede. Både for personalet som vi vet har en slitsom jobb og til pasienter som vi vet ofte har en vanskelig situasjon. Dette betyr at vi må designe løsninger som gjør jobbene lettere og gjen-nom det skaper mer overskudd hos den enkelte medarbeider. Samtidig må vi tenke design og uttrykk som gir pasientene en bedre tid mens de er innlagt. I tillegg til dette har vi skapt spesialløsninger for pårørende og andre besøkende. Vi ønsker at det samlet skal uttrykke: Riktig god bedring!

Tenk å samarbeide med...engasjerte, kompetente ogansvarlige mennesker

MULTICONSULT er et ledende, lands-dekkende og internasjonalt selskap innenrådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfagligkompetanse. MULTICONSULT håndtererkomplekse oppdrag for krevende kunder.

www.multiconsult.no

design walm

ann · Foto: Jo Michael

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstadtlf 37 40 20 00

20

Agdernæring starta i 2005 en pre-sentasjon av kvinner som har gjortseg synlige i nær ings - og sam-funnsliv. I dag er turen kommet tilGrete Fossen. Hun er nr. 16 i rek-ka av Agders profilerte kvinner.

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005TorhildBrandsdal

Nr. 3 - 2005Tine

Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla

Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild Rolstad Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 3 - 2006Anne Gro

Smith

Nr. 3 - 2006Eli Løite

Utgavens kvinneportrett er henta fraet av Norges vakreste dalfører, oghun er en solid representant for este -tikk, tradisjon og godt håndverk. Hunhar utpreget forretningssans og er engod merkevarebygger. Vi snakker omkvinna som leder Hasla AS i Valle, ogsom er i ferd med å tilby sine pro -dukter til flere enn de som bor ellerreiser opp Setesdalen.

Grete Fossen heter hun, og hun er eier ogdaglig leder for Hasla AS, en veldig spe -siell sølvsmedbedrift i Valle. Det var man -nen hennes, Ørnulf Hasla, som etablertebedriften i 1982. Han var egentlig utdannabilmekaniker, men likte bedre pirkearbeid,og dermed satsa han på gullsmedyrket istedet. Grete er utdanna sykepleier, og hunforsøkte en stund å kombinere rollen sommedarbeider i sin manns bedrift med syke-pleieryrket, men det ble litt i overkant myearbeid, så hun satsa for fullt på smykker i1988. – Vi er flinkest til å lage bunadsølv,men vi har arbeider mye med nye og mo-derne uttrykk innen smykkedesign også,forteller Grete. – Men vi er nøye med å be-vare det tradisjonelle uttrykket som jo eren del av identiteten og historien vår. Da vistarta dette i 82, var vi bare to stykker oget verksted hjemme. Vi flytta butikken tilValle sentrum i 1984, og siden den gangenhar det bare vokst. Nå er vi 15 medarbei-dere totalt, og vi åpna butikk påGrünerløkka i Oslo i september 2008.Grete tenker internasjonalt, og hun bru-

ker gjerne fremmede kulturer og mennes-ker derfra til inspirasjon for utviklinga avnye design. Hun mener det er viktig å væreåpen for nye ting, å unngå å låse seg fast igamle spor, men likevel beholde sitt egetuttrykk i tingene de lager. – Vi har gåttnoen nye veier når det gjelder smykkede-sign og produksjon, og vi har fått en delpepper for det, sier hun. – Men verden gårjo framover, og vi må forsøke å henge medi utviklinga. Setesdal har jo i utgangspunk-tet et internasjonalt uttrykk på det de harskapt gjennom tidene. Det er henta myeinspirasjon fra hele verden i så måte. Nårdet er sagt, vil jeg gjerne understreke at vier stramme tilhengere av tradisjoner, og altvi gjør av nye ting, har en bunn i det gamleog opprinnelige. Det er jo veldig spen-

nende å prøve noe nytt, og vi har testa utnye metoder for produksjon som har vistseg å være svært vellykka. Men vi jobbervidere med tradisjonelle ting, og filigrans-arbeid er en vesentlig del av våre produk-ter. Filigran betyr tråd (fili) og kule (gran),og det var bunadsølvet som var grunnlagetfor å etablere videre arbeid med nyere ut-trykk innen filigran. Vi leverer blant annettil den norske paviljongen i Epcot-sentereti Florida, og det har vi gjort siden 1988. Det skal målbevissthet og en stor dose

arbeidsinnsats til for å utvikle en merke-vare, slik Grete har vært med på, og hunarbeider også lange dager for å rekke altsom må gjøres. – Vi holder på å etablere etsamarbeid med Setesdalsmuséet, og i for -bindelse med det har vi fått kopiert de ori-ginale delene til vrinsladet, som er en typebrudekrone, fra Norsk folkemuseum, ogden skal vi lage vår egen modell av og stil-le ut og for å låne ut til folk som gjerne vilgifte seg i det tradisjonelle utstyret. Grete har vært med på å utvikle en be-

drift som har utmerka seg i det offentligerom, og Hasla har fått flere priser, blantannet Merket for god design i 2004 og be-driften ble Årets Håndverkbedrift i mars iår. – Vi har fått til å skape en hel het lig pro-fil som både en tradisjonell og en modernebedrift, og vi har opparbeida en stab somvirkelig setter breisida til på alle bauger ogkanter når det kreves. Nå for tida er detsvært travelt, vi skal lansere to nye kollek-sjoner i året – en i august og en i januar,og det tar tid å få alt på plass. I tillegg tilarbeidet med etablering av butikken iOslo, jobber vi med å hente ekstern kom-petanse andre steder, med tanke på kom-munikasjon og selve merkevarebyggingen.Vi satser stort, og vi synes jo det er moro åfå det til, slår Grete fast. – Det har vært en lang vei og mye knall

og fall underveis, men det du ikke dør av,blir du sterkere av!Når det står engasjerte kvinner bak, kan

mye gå an, og fra sykepleie til smykke -produksjon var ikke veien for lang forGrete Fossen. Kanskje blir det ikke barefra Setesdal til Grünerløkka, men fraSetesdal til New York?

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin

Olsen

Nr. 2 - 2008Mette

Gundersen

Nr. 4 - 2008Tone

Foss By

Fra Setesdal tilGrünerløkka Fra Setesdal tilGrünerløkka

21

Fra Setesdal tilGrünerløkka Fra Setesdal tilGrünerløkka

22

Hasla er ei sylvsmie i Setesdal som produ serer modernesmykke og bun adsylvtufta på norsk hand verkog inspir asjon frå heile verda.

– Våre smykke blir til i brytinga mellomny skaping og stolte tradisjonar. Med va-kre linjer frå fortid og spennande idearfrå samtid skaper vi smykke med sær-preg, fortel Grete Fossen til Agder -næring.– Hasla set kvalitet i høgsetet. Anten

om smykket er ei sølje på bunaden ellereit anheng til sommarantrekket; vi leggæra vår i både formgjeving og handverk.Draumen vår er å skape ein varig verdifor eigaren av eit Hasla-smykke.Sylvsmedfaget lever i beste velgåande.

Unge menneske lærer det tradisjonellehandverket samstundes som dei får nytteeigne talent og kan kome med friske idé-ar. Hasla har mange lærlingar og ungemed arbeidarar, og dei er bedriftens stør-ste ressurs. Saman med nokre av landetsleiande designarar pregar dei arbeids -plassen sin med driv og ny skaping.Setesdølen har gjennom hundreår ar-

beidd hardt og trufast med å foredle lo-kale ressursar. Det levande bondesam-funnet var prega av ferdsla over fjella ogned til kystbyane. Møtet mellom lokaletradisjonar og impulsar frå verda rundtstimulerte folkekunsten i den vakre dalenpå Sørlandet.– Hasla står midt i den ne tra d isjonen.

Vi fører vidare element frå lokale kultur -uttrykk, samstundes som vi skaper oghandlar saman med menneske på fleirekontinent. Vi sam arbeider med ei trad -isjons rik sylvverk semd i Thailand, vi hareigne merkebutikkar i Valle og påGrünerløkka og smykka våre er profiler-te mellom anna i gull smed butikkar overheile landet, på Hurtigruta og ved Epcot-

HASLA – ei historiefor framtida

Ørnulf Hasla i smia.

23

senteret i Florida, seiere ØrnulfHasla.– Vi blir inspirert av natu-

ren, men naturen blir også på-verka av oss. Hasla ynskjer åvere miljøvenleg, så vi fekktidleg merke som miljøfyr-tårn, fortel han vidare.Hasla er engasjert i samfun-

net rundt seg, anten det er i ei-gen bransje eller i Setesdal.Bedrifta arbeider aktivt med åvekke interesse for bruk av ungeressursar, miljøansvar, tradisjonog nyskaping for å skape positi-ve ringverknader.Eit nyskapande miljø må òg

vere tolerant og inkluderande.Dette er verdiar dei set høgt iHasla.Bedrifta legg stor vekt på at

når ein kjøper eit Hasla-smykke,så skal kjøparen vere trygg på atdet er tilverka av yrkesstoltefagfolk som er opptekne av kva-litet og varige verdiar.

Årets håndverksbedrift Juryen har vurdert verksemdeneut frå eit heilhetsperspektiv medstor vekt på løn semd, at bedrif-ta må ha vist seg levedyktig, haein god profil og vere vel ansetti marknaden, holde høg hand-verksmessig kvalitet, vere fram-

tidsretta og nyskapan de og vereførebilete for unge utøvarar.Juryens utttala bl. a. dette om

vinnaren: «Be drif ten har godenettsider som både presentererbedriften og produktene på enfin måte. Har en god grafiskprofil, et tidsriktig uttrykk for enlokalt basert bedrift som tar varepå kultur og tradisjon. Profilener tiltalende for nye kjøpegrup-per og bringer tradisjonen vi-dere til nye generasjoner. Bedriften er opptatt av å for-

ene det tradisjonelle med detmoderne, og søker gjerne eks-tern ekspertise for å realiseresine mål. Tar vare på håndver-ket, men tar også i bruk ny tek-nologi for å kunne bevare ar-beidsplassene i Norge.Produktene spenner også fra dettradisjonelle til det moderne, dergamle teknikker brukes i nyesammenhenger. Dette gir etbredt spekter i produktutvalget.Solid økonomi gjennom en

årrekke.Bedriften har lærlinger, og vilsøke om å bli godkjent lærebe-drift for enda et håndverk.»Prisen er eit fotografi av Jens

Eldøy og ein pengepremie på kr.30.000 frå Gjen sidige forsik-ring.

Ørnulf Hasla og Grete Fossen

Strandgata 13Postboks 10104794 Lillesand

Telefon 40 00 44 30E-post: post@agderhms.no

www.agderhms.no

HELSEMILJØ

SIKKERHETBidrar til helsefremmendearbeids plasser og vekstfor person og bedrift

24

FIBER FRA LOSInternett, Digital-TV og Telefoni

- Alt i én kabel

Les mer på los.no eller ring 02021

Fiber fra LOS er en fremtidsrettet løsning for din digitale hverdag.

LOS Bynett leverer fiberoptisk høyhastighetsnett til Bedrifts- og Privatmarked i Agderog Vestfold. Optisk fiber er nå en like naturlig del av infrastrukturen som vei, vann,strøm, varme og avløp, og kapasiteten er nærmest ubegrenset.

Med fiber fra LOS er din bolig tilrettelagt for alle tjenester som kan tilbys via nettet nåog i fremtiden...

25

IKT-næringen og anvendelse avIKT-kunnskap er et av tre sat-singsområder i VRI. I 2008 bledet igangsatt 19 ulike prosjek-ter/ aktiviteter innen dette inn-satsområdet, noe som fortellerat det er stor interesse bådeblant bedrifter og forsknings -institusjoner for å delta i fellesFoU prosjekter.

– Agder har en betydelig andel bedrifterinnen IKT næringen. Vi har to nettverksom henvender seg til ulike deler av IKT-næringen. Det er Digin og Trådløs Fram -tid, som henvender seg til aktører inn hen-holdsvis digital innholdsproduksjon ogtrådløs teknologi. VRI samarbeider tettmed begge disse nettverkene og vi har enfelles målsetning om å skape økt konkur-ransekraft for bedriftene, sier AslePedersen til Agdernæring.

– Vi har rettet oss særlig inn mot be-drifter som fra før ikke har mye erfaringmed samhandling og samarbeidsprosjek-ter med andre bedrifter og universitetet.Målet er at VRI skal tilby en treningsare-na der det kan vinnes erfaring medgjennomføring av FoU-prosjekter slik atdet kan søkes om videre finansiering fraandre kilder slik som regionale kompetan-

sefond, EU programmer og NFR pro-grammer (Norges forskningsråd).VRI skal være ubyråkratisk og uten et

formelt søknadsregime. Prosessene våreer preget av dialog og koblinger på kryssog tvers mellom bedrifter, prosjekter ogforsk ningsressurser. Vi som jobber medVRI-prosjektet bidrar som sparringpartneri prosjektutviklingen, og ikke minst; vistiller med finansiering av forprosjekter.Når det gjelder tematikk i prosjektene

så har dette en stor bredde og kan likegjerne dreie seg om forretningsmodeller,brukerperspektiv og organisatoriske sidersom det å utvikle eller prøve ut ny tekno-logi og forskningsresultater.Et VRI-forprosjekt som startet opp

høsten 2008 handler nettopp om utprø-ving av ny teknologi innen helse- og om-sorg. Bakgrunnen og motivasjonen for ut-prøvin gen var ulike regionale initiativ i2008 rundt eldre og teknologi. Blant annethadde Teknologirådet et seminar iLyngdal, Kompetansesenter foreForvaltning hadde seminar i Kristiansandog KS Agder hadde seminar i Arendal.Fokus for alle semi narene var tiltak for åmøte utfordringene i eldrebølgen medsærlig vekt på bruk av IKT. VRI bidro idenne sammenheng med å koble IKT be-driften Devoteam Telecom og Grimstadkommune mot Senter for Aldring ogHelse og et eksternt FoU-prosjekt somallerede har utviklet spennende løsninger.Som et ledd i forprosjektet startet

hjemmetjenesten i Grimstad kommunevåren 2009 utprøvingen av en ny kommu-nikasjonsløsning spesielt tilpasset eldreog demente. Det er EU prosjektet«mPower – Middleware platform foreMPOWERing cognitively disabled andelderly» – som har tatt fram kommunika-sjonsløsningen. Løsningen inneholderbl.a. kalender, meldingsutveksling, ogkontaktlister, og det er dette som nå testesut i VRI prosjektet. Grimstad kommunebidrar med en utprøvningsarena ogDevoteam Telecom står for prosjektopp-følging, teknisk tilrettelegging og tilrette-legging for bruk av mobilt bredbånd.Senter for Aldring og Helse er sentral i ut-prøvingen og resultatene fra Grim stad vilogså brukes inn i EU-prosjektet.Prosjektet mPower har Sintef og Senter

for Aldring og Helse som norske delta-kere, og er en del av EUs 6. rammepro-gram om Information Society Techno lo -gies, IST og eInclusion. I VRI-prosjekteter det også samarbeid med øvrige part-nere fra EU-prosjektet, blant annetEricsson Nikola Tesla i Zagreb som harvært sentral i utviklingen av løsningen.Den internasjonale dimensjonen er noe vilegger vekt på i VRI forprosjekter og detteer godt ivaretatt i dette tilfellet.

Kontaktperson for IKT satsingen i VRIer Asle Pedersen, tlf. 98 43 83 53, e-post: asle.pedersen@coventure.no http://vri-ikt.blogspot.com.

IKT-satsingen i VRIDemonstrasjon av løsningen som er basert på en trykkfølsom skjerm. På bildet fra venstre: Ivar Lyngstad (Kommunalsjef),Line Bakkeby (Devoteam Telecom), Åse Ribe Johnsen (Grimstad kommune). Torhild Holthe (Senter for aldring og helse),Hilde Knutsen (Devoteam Telecom). FOTO: BAARD LARSEN/GRIMSTAD ADRESSETIDENDE

26

Om RambøllRambøll er Nordensstørste leverandør avkunnskapsbaserte tjenester innen plan,design og teknikk.

Rambøll er i dag cirka 9.000 medarbeidere lokalisert i 20 land. I Norge er vi ca. 1.000,mens vi i RambøllAgder/Rogaland er ca. 200 medarbeidere.

Rambøll med sine 200medarbeidere erSørlandets størsterådgivermiljø.

Rambøll Mapping består av 20 medarbeidere.

Adresse:Henrik Wergelands gt. 294662 Kristiansand

Telefon 99 42 81 00

www.ramboll-mapping.no

Rambøll Mapping, som er en del avRambøll-konsernet, har arbeidet med3D-visualisering i over åtte år og harhøy kompetanse i å visualisere pro sjek -ter. Rambøll arbeider med svært avan-sert teknikk og kan tilby alt fra fotorea-lis tiske 3D-bilder og 3D-filmer. I tilleggkan vi levere Virtual Reality (VR) derman på egen PC på en enkel måte kannavigere fritt rundt i en 3D-modell.

Rambøll bruker programvarenRambøll VR som er basert på «opensource». Dette er en gratis programvaresom leveres vederlagsfritt til vårekunder. Alle våre modeller er basert på kart-

data, og vi kan garantere at 3D-model-lene er matematisk korrekte med sammenøyaktighet som kartdata. Verden rundt oss er i 3D. Alt vi ser i

Rambøll Mapping tar deg med inni fremtiden

Rambøll Mapping tar deg med inni fremtidenHar du behov for å vise noe somikke finnes? Det kan være et fremtidig boligområde, en planlagtvei eller en vindkraftpark. 3D-visualisering åpner for å forklare kompliserte prosjekter på en enkel måte.

Skanska Bolig er utbygger av et nytt

boligområde på Dvergsnestangen.

Ikea kommer til Sørlandsparken øst og området er under utbygging.Slik vil kundene bli møtt ved innfarten til det nye senteret.

det daglige er i 3D, og med et blikkforstår vi hva vi ser. Dersom vi kla-rer å presentere nye prosjekter i 3D,vil vi med et blikk forstå hva pro-sjektet går ut på. Nytteverdien av3D er utrolig stor. I forhold til«gammeldagse» 2D-tegninger for-står man umiddelbart hvordan kom-pliserte prosjekter kommer til å seut dersom disse presenteres i 3D.

Det er gjennom samarbeid vioppnår de beste resultatene.Rambøll ønsker å bidra til at 3D-teknikken brukes i hele plan -leggingsprosessen. Når man plan-legger i 3D, kan vi vurdere hvordanutsikten eller sol/skygge for eksi -sterende naboer blir dersom nybyg-get på nabotomta bygges med tre,fire eller fem etasjer.

Gjennom kreativitet og ny tek-nikk klarer man å komme frem tilbedre løsninger på utbyggingspro-sjekter. 3D-visualisering bør brukes først

i utviklingsfasen av prosjekter ogderetter over i godkjenningsfasenoverfor politiske myndigheter. Tilslutt kan prosjektet forfines ytter -ligere og brukes i salgsfasen.

Rambøll Mapping tar deg med inni fremtiden

Rambøll Mapping tar deg med inni fremtiden

Slaktehustomta i Bergen. Her planlegges det nye boliger.Saken er under politisk behandling.

28

Agdernæring har i flere år presen tertbåde fylkene og kommunene påAgder. Vi supplerer stoffet med etportrett intervju med fylkes -ordfører/ordfører. Hensikten er at le-serne skal bli bedre kjent med kommunenes politiske ledelse.

GjerstadFlatvidde: 323 km2

Innbyggertall: 2.496 Gjerstad kommune ligger heltøst i Aust-Agder og grenser tilRisør, Kragerø, Drange dal,Nissedal og Vegårshei. Kom -

munen har mye spredt bebyggelse, men de fles-te bor likevel langs Gjerstad vass draget.Kommune administrasjonen ligger i øvre del avGjerstad, andra sentra er Fiane, Sunde ogBrokelandsheia. Ved Fiane ligger Egeland gam-le jernverk, som var i drift fra 1706 til 1885. Flereav bolig ene knyttet til driften er restaurerte. Hol -men gård i øvre Gjer stad er kurssted med vektpå husflid. Gjer stad kirke er fra 1848 og ble nyligrestaurert. Matematikeren Niels Henrik Aabelvokste opp på den vakre prestegården iGjerstad. Gjerstad kalles knivbygda og har ogsåtre kniver i kommunevåpenet. Flere av de tradi-sjonsrike Gjerstad-knivene er utstilt på Holmengård.Gjerstad stasjon på Sørlands banen er etviktig trafikknutepunkt i østre del av Aust-Agder.E-18 går igjennom nedre del av kommunen ogmange veifarende tar en stopp på Broke -landsheia eller Østerholtheia. Gjerstad har envakker natur med skogkledde åser. Høyestepunkt er Marishei, 572 meter over havet. Det erbygget ut store hytteområder på Havrefjell, somligger i Nissedal kommune i Telemark, helt inntilgrensa mot Gjerstad og Aust-Agder.

Vårens ordførersamtale erlagt til Gjerstad, og RuneHagestrand er en mannmed hjertet sitt i hjembygda,mye arbeidsiver og mangejern i ilden. Han er opptattav lokalmiljøet, både somordfører og privatperson, oghan gjør sitt for å utviklekommunen til beste for alleparter. Det ser ut til at hanlykkes godt med det!

Med sine 2.500 innbyggere er Gjerstad enrelativt liten kommune, men det skjer myeder for tida. Gjerstad har i utgangspunktetvært en landbrukskommune med mange småaktører. Videre finner vi to hjørnesteinbedrif-ter, Tellefsdal AS og Gjerstad Mek.Industrier, som til sammen har godt og vel200 ansatte, og som har brødfødd mangegjersdølinger opp gjennom tiden. – Det ermange fordeler med slike bedrifter som kantilby jobb til mange, men ulempen har muli-gens vært at det har i noen grad forhindret atfolk har reist ut for å utdanne seg og skaffemer kompetanse. Før i tida var det gjernesånn at man kunne gå rett fra grunnskolenog ut i jobb. Det har for øvrig endret segmye, forteller Rune. – I dag er disse bedriftene utvikla så langt

at de krever mye kunnskap hos sine ansatte,og det innbærer at kompetansenivået stiger ibygda. Flere drar ut for å ta en utdannelse,og mange kommer gjerne tilbake for å ytesitt i hjembygda. Rune har også vært en av dem som dro ut

en periode, og han har lenge vært tilknyttasalgsbransjen i Oslo. Det sies gjerne at detstår alltid en kvinne bak, og da han traff sintilkommende, som var fra samme kom munesom han selv, og som gjerne ville bo der, varhan ikke vanskelig å be. Han fulgte med til-bake og bestemte seg for å gjøre noe forhjemplassen. – Jeg synes det er fint å reise utfor å lære, for så å komme hjem og la noenav erfaringene gagne den plassen jeg hørerhjemme på. I 2004 tok jeg initiativet til åstarte opp et handelsmarked som er blittnokså stort i Gjerstad, Brokelands heia -dagene. Det er det sjette arrangementet i rek -ka i år, og det har stor tilslutning av ut stil lereog besøkende. Dette markedet er nok hjerte-

barnet mitt, og krever en stor del av min fri-tid. Som politiker er jeg først og fremst opp-tatt av å bety noe for bygda. Partipolitikkkommer ikke i første rekke, det er utviklingai Gjerstad som er viktig. Det politiske miljø-et her er svært godt. Vi er gode venner, og vidrar i samme retning for å fremme bygdasbeste, selv om diskusjonene kan gå høytunder marsjen, sier han.Og det skjer mye i Gjerstad. Utbyg ginga

av Broklandsheia er i gang, og det kommertil å bli en stor næringspark med tilknyttaboligområde. Brokelandsheia ligger ved E18mellom Risør og Kragerø, og kan dermedsies å bli den nye inngangsporten til Sør -landet. Dessuten skal jernbanen knytte sam-men Vestfold- og Sørlandsbanen. Selve knu-tepunktet med ny jernbanestasjon kommertil å ligge på Brokelandsheia. Det kommerdermed til å bli et samlingspunkt for ganskemange folk. 400.000 mennesker bor innen-for en times kjøring til Broke lands heia, ogdet kan komme til å bli stor aktivitet og myedynamikk. I forbindelse med denne utbyg-ginga har kommunen gjennomført en såkaltplansmie – et grundig planarbeid forBrokelandsheia i et 20-årsperspektiv. I plan-prosessen har både fagpersoner og kommu-nens innbyggere fått uttale seg, og sammenbidratt til en framsynt og spennende utvik-lingsplan. Ved siden av å være ordfører, arrangere

markedsdager og delta i plansmie, startaRune i 1999 www.gjerstad.org<https://epost.ddo.no/exchweb/bin/redir.asp?URL=http://www.gjerstad.org/>,en nettavis for Gjerstad, med fokus på lokal-nyheter og diverse stoff av interesse for sam-bygdingene. – Jeg har blant anna en fødselsdagskalen-

der der, og der kan man holde seg opp datertpå hvem som feirer bursdag i kom munen.Jeg er overbevist om at denne bidrar til atfolk blir litt snillere med hverandre. Det erlettere å sende en hilsen, kanskje kjøpe enblomst eller noe til hverandre fordi man fåren påminnelse om andres merkedager.Utflyttede gjersdølinger kan følge med påhva som skjer hjemme, og kanskje kan dettil og med bidra til at noen ønsker seg tilba-ke, smiler Rune.

– – –Det kan kanskje være en idé for flere kom-muner å opprette en tilsvarende nettside somkan bidra til mer oppmerksomhet for hveran-dre og for stedet man hører hjemme?

AV ELISABETH SMITHFOTO BEINT FOSS

Lokalpatriotisk ordførermed stort engasjement

Nr. 3 - 2007Harald VestølOrdfører i Birkenes kommune

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenOrdfører i Grimstad kommune

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidOrdfører i Bykle kommune

Nr. 2 - 2008Jan DukeneOrdfører iTvedestrandkommune

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlOrdfører i Farsundkommune

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenFylkesord-fører i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerOrdfører i Marnar -dal kommune

29

Lokalpatriotisk ordførermed stort engasjement

30

Gjerstad har det meste;et næringsliv fullt av på-gangsmot og innova-sjonsvilje, jernbane -stasjon og E-18, natur-opp levelser både som-mer og vinter og en kom-mune som bygger påsamarbeid og medvirk-ning. Men det viktigste erkanskje gjersdølingeneselv. Et romslig og raustfolkeferd med sans formuligheter mer enn be-grensninger.

Gjerstad kommune er Aust-Agders øst -ligste og nyter godt av forbindelse bådemed Telemark og østlandsområdet ogAgder og sørlandskysten. Kommunen harhatt, og har fortsatt, nære forbindelser medTelemark. Men er utvilsomt trygt plassertpå Agder.

Passe store– Som en relativt liten kommune erGjerstad opptatt av godt samarbeid mednabokommunene. Vi deltar i flere samar-beidsprosjekter, men er selvsagt opptatt avvår egen identitet og våre egne interesser,sier rådmann Lars Lauvhjell i Gjerstadkommune. Han har tidligere vært ordføreri nabokommunen Risør i flere perioder,men arbeider nå helhjertet og målbevisstfor Gjerstads interesser.– Jeg er imponert over evnen og viljen

til samarbeid i Gjerstad. Det gjelder bådeinternt i kommunen og i forhold til andrekommuner, sier Lauvhjell.

– Er ikke Gjerstad egentlig en for litenkommune?– Hvordan kommune-Norge ser ut i

framtida er det opp til sentrale politikere åavgjøre. Med de rammer og de oppgaver

en kommune som Gjerstad har i dag, harvi en god størrelse. Ikke minst er det etgodt og effektivt samarbeid mellom admi-nistrasjon og politikere i kommunene. Deter også lett for innbyggerne i kommunen åpåvirke den lokale utviklingen. Selv omvi, i likhet med nesten alle kommuner iNorge, sliter med økonomien, har vi evnetil å satse offensivt. Vi åpner en ny ung-domsskole på Sunde i 2010, har full bar-

Gjerstad – den mangfoldige kommunen Det gode liv finnes overalt i Gjerstad. Her fra vakre Holmen gård.

Gjerstad er en tradisjonsrik stasjonlangs Sørlandsbane. Nå legges planerfor en ny knutepunktstasjon på Broke -landsheia for sammenkobling avSørlands- og Vestfoldbanen.

Den solide mekaniske industrien i Gjerstad preges av vil-je og evne til innovasjon og dyp fagkunnskap.

31AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE

nehagedekning og et omsorgstilbud vi kanvære stolte av, sier rådmann LarsLauvhjell.

Mange muligheterFolketallet i Gjerstad har de siste åra værtrimelig stabilt rundt 2500. Mange ungeflytter ut av kommunen etter å ha unna-gjort videregående skole.– Det er naturlig at ungdom vil ut for å

skaffe seg utdanning på universitet oghøyskoler og også skaffe seg arbeids -erfaring fra større bedrifter. Vår utfordringer å få unge mennesker tilbake igjen etternoen år. Mange som har etablert seg medfamilie ser fordelene ved å bo i Gjerstad.Boligprisene er her langt lavere enn ipressområdene og vi har et godt barneha-ge- og skoletilbud. Mange setter også prispå et aktivt foreningsliv og store aktivi-tetsmuligheter i naturen, sier kultur- ognæringskonsulent Rolf Pihlstrøm. Haninnrømmer at det er mer utfordrende åsikre interessante arbeidsplasser til desom vil flytte til bygda.– Ser vi på arbeidsmarkedet må vi ikke

vurdere Gjerstad isolert. Her er kort kjøre-vei til nabokommunene samt Arendal og

Grimstad. Kjøreveien til Pors grunn ogSkien er heller ikke mer enn en snau time,sier Rolf Pihlstrøm.Blant dem som har flyttet tilbake til

Gjerstad, med kone og unger på lasset, erÅnon Ausland (33). Han er aktiv som lo-kalpolitiker, idrettsleder og samler av lo-kale ord og uttrykk. Han er til daglig pro-duksjonsleder ved den mekaniske bedrif-ten Teamtecs avdeling i Gjerstad.– Gjerstad er en kommune med mange

muligheter, både i yrkesliv og fritid. Deter lett å trives her, sier Ånon Ausland.Han støttes av Rolf Pihlstrøm:– De fleste er opptatt av helheten i li-

vet, der arbeid og yrke er en viktig del,men der skole, omsorg og ikke minst fri-tidsaktiviteter har også stor betydning.Gjerstad er en kommune full av ildsjelerog det er veldig lett å bli kjent med folk,sier kultur- og næringskonsulent RolfPihlstrøm. Som kanskje begynner å nær-me seg en definisjon av det gode liv – iGjerstad.

Gjerstad – den mangfoldige kommunen Plansmia for Brokelandsheia har kommet med mange fine visjoner. Slik kan området ved E18 se ut om 20 år.Den nye jernbanestasjonen er selvsagt på plass.

Matematikeren Niels Henrik Abelvokste opp i Gjerstad.

32

Gjerstad har tradisjonersom litt av ei treskjæ-rer-bygd, og tradisjo-nene blir holdt ved like.Flere lokale små -bedrifter leverer skred-der sydde treinn red -ninger både til kjøkken,bad og stuer.

– Jeg er opprinnelig treskjærerog holder kurs på Holmengård. Jeg får også god bruk fortreskjærerferdighetene i arbei-det med skreddersydde dørerog vinduer på snekker verk -stedet mitt, sier Jonny Vind -fjell. Han overtok Valle Snek -ker verksted i fjor, og har hattmange bestillinger fra fjern ognær.

– Det har vært travelt, menveldig gildt, sier Jonny, sombåde restaurerer og snekrernytt.– Vi liker utfordringer, sier

Anders Christensen som driverStas Kjøkken og Interiør påSundebru sammen med SveinBirger Mortensen.

– Vi leverer mest kjøkkenog baderom, men tar alle inn-redningsoppdrag, sier AndersChristensen. Han synes baredet er bra at flere småbedrifteri Gjerstad driver med trebear-beiding. Det gir sunn konkur-ranse og faglig skjerping.

Gjerstad Trevare på Kveimer Gjerstads tredje kjente leve-randør av treinnredninger avhøyeste kvalitet. Daglig leder

Gjeruld Lunden lover stor kre-ativitet og fleksibilitet for å til-fredsstille selv de mest kre-vende kunder.

Anders Christensen på Stas kjøkken synes bare det er bra at det er flere trebearbeidende bedrifter i Gjerstad. Det girgrunnlag både for samarbeid og sunn konkurranse.

Jonny Vindfjell er opprinne-lig treskjærer, men har nåspesialisert seg på dører ogvinduer.

Stor trekompetanse

Den beste beliggenheten på Brokelandsheia er til leieBygget er 42 m langt og 16 m dypt, til sammen672 kvm (pluss to garasjer på endene av byg-get). Lokalet har vært brukt til dagligvarefor-retning, og er klart for overtakelse umiddel-bart. Innflyttingsdato er avhengig av hvor myesom må gjøres av tilpasning til ny bransje.

For prospekt og ytterligere opplysninger eller visning, ta kontakt med

Cato SolstadTelefon 90 96 62 92

Pb. 52 - 4971 Sundebru

E-post: cato-sol@online.no

De fleste finner roen påHolmen gård. Den stase -lige gården øverst i Gjer -stad tilbyr også mange akti-viteter på og rundt gården.

Freden senker seg over gårdstunet påHolmen gård i øvre Gjerstad. På den vakregården er det både mat, utstillinger, lokalkulturhistorie og overnattingsmuligheter.

Her er fine turløyper med gården som ut-gangspunkt.– Kaféen er åpen de fleste dager i uka,

forteller Halldis Landsverk, som er en avto drivere på Holmen. Kaféen har ikke såmange retter, men det som serveres er all-tid velsmakende. Holmen Gård-suppa medstekt kjøttdeig, løk, purre og bønner er enklassiker. På søndagene lar mange segogså friste av lokal tradisjonsmat.Søsterkake med kaffe hører med.I naborommet til kaféen bugner det av

håndlagde ting i tre og tekstil, strikket,vevd og sydd, blåst glass, keramikk,skinnklær, smykker og kurvfletting for ånevne noe. I det store rommet i låven har de dekket

langbord og tar i mot store selskaper.Veggene er fulle av treskurd og klær somto lokale kunstnere har laget. Oppe påhemsen eller galleriet over selskapsrom-met er en av Norges fineste knivsamlinger.– Vi regner med en travel sommer og

henviser til hjemmesidene våre for detal-jert program. Et høydepunkt blir nok«Birøktets dag» 2. august. Birøkt og hon-ning har solide tradisjoner i Gjerstad, sierHalldis Landsverk. Hun ser også fram tildet stole Abel-seminaret i september.– Ikke glem at det er flott å overnatte

her. Vi har 55 sengeplasser på 22 rom, sierHalldis.

Fred og ro på Holmen Gård

Holmen gård er et spise- og over-nattingssted utenom det vanlige.Den rolige gården er også ideell formøter, kurs og seminarer.

– Mange legger turen omHolmen sommerstid, sier Halldis

Landsverk ved Holmen gård.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE 33

Brokelandsheia har blitt beskre -vet som framtidas sentrums -område. Tettstedet ved E18 iGjer stad vokser stadig og inne-hol der produksjonsbedrifter, bu-tik ker, kon torer, boliger, kaféer,hotell og til og med en dyreha-ge.– Vårt mål er at Brokelands -

heia bygges ut etter lokale be -hov og forutsetninger. Vi vil ska -pe et forbilde for bærekraftigstedsutvikling i Norge, siersteds utvikler Tonje Berger Aus -land i Gjerstad kommune. Hunarbeider nå med Brokelands-heia på heltid.

Det er mange meninger om utviklinga påBrokelandsheia, og de aller fleste har kom-met til utløp i en plansmie som TonjeBerger Ausland og Gjerstad kommune ar-rangerte i mars. I løpet av fire travle dagerfikk befolkningen i Gjerstad og andre medinteresse for Gjerstad anledning til å si sinhjertens mening om Broke lands heias fram-tid. Profesjonelle planleggere, arkitekter,politikere og folk flest arbeidet side omside i grupper og i plenum. Forslag ble lan-sert, prøvd ut på tegnebrettet og ført videreeller forkastet. Til slutt med en rimeligkonkret plan vedtatt med tanke på trinnvisgjennomføring.– Jeg er veldig fornøyd med plansmia i

og med at så mange deltok med stor entu -siasme og et mangfold av idéer. Vi er nå ifull gang med å videreføre planene. Førstetrinn blir å rydde opp i veg- og trafikk -systemer slik det ligger på Brokelandsheiai dag, sier Tonje Berger Ausland.

JernbanestasjonBrokelandsheia har utviklet seg svært raskti løpet av de siste 20 åra. Fortsetter utvik-

Lyngrillen på Brokelands -heia er et populært stoppe-sted for de veifarende.

Tore Solstad regjerer over landets lengste ferskvaredisk på Brokelandsheia.

Stedsutviklinger Tonje Berger Auslandser store muligheter for Brokelands -heia. Nå videreutvikler hun innspill fraden store plansmia tidligere i år.

Brokelandsheia ligger like ved E18 og er planlagt for stasjonsområde for en sammenkoblet Sørlands- og Vestfoldbane. Her er god plass både til næringsliv, handel og boliger. Dessuten er det fine turområder omkring.

34

Brokelandsheia – trafikknutepunkt og vekstsentrum

lingen i samme takt er det nødvendig åsette klare prioriteringer og målsettinger.Brokelandsheia skårer høyt på nærhet tilE18, men det store ønsket er å få en fram-tidig jernbanestasjon for en sammenkobletSørlandsbane og Vestfoldbane. Når detskjer er foreløpig uvisst.

– Det er klart at en ny jernbanestasjonpå Brokelandsheia med høyhastighetsbanebåde øst- og vestover vil være helt fantas-tisk. Vi forsøker å påvirke der vi kan oghar også stor støtte fra Jernbaneforum Sørog andre. Vi må bare fortsette det lang -siktige arbeidet for å få dette til, sier TonjeBerger Ausland. Hun er ikke enig i atBrokelandsheia satser på for mye, men erute etter den gode balansen mellom tra-fikk, handel, næringsvirksomhet og boli-ger. Nå bygges det ut boligområdet i ut-middelbar nærhet av Brokelandsheia(Lindvollheia) og interessen for boligtom-ter er stor. Området er også et godt ut-gangspunkt for friluftsliv med et stort nettav turstier.Brokelandsheia er allerede et viktig tra-

fikknutepunkt med stopp for buss trafikkenmellom Oslo og Kristiansand og mangeservicetilbud for veifarende, enten dekommer i privatbil eller yrkesbil. Her er tokaféer og et nytt, moderne hotell.

– Hotelldriften på Brokelandsheia hargått over all forventning etter at vi startet ifjor. Mange legger også møter og konfe-ranser hit, forteller Terje Rødland, somdriver Cinderella på Brokelandsheia.

HandelssentrumBrokelandsheia har allerede mange butik-ker, og kan blant annet på Spar-butikkenskilte med landets lengste ferskvaredisk.Tore Solstad leder ferskvareavdelingen ogbutikken med glimt i øyet og en hyggeligreplikk til de fleste kundene – som det blirstadig flere av.

– Brokelandsheia er et bra sted å være,men vi må arbeide hardt for å sikre videreutvikling. Hver dag må vi satse for å til-trekke oss kunder gjennom markeds føring

og hver dag må vi vise en serviceinnstil-ling og ha et vareutvalg og en kvalitet somgjør at folk kommer igjen, sier ToreSolstad. Brokelandsheia er altså ingen ma-gisk formel for vekst og velstand, men enplattform å jobbe videre ut fra.

– Vi har mange kunder fra nabo -kommunene, ikke minst Risør og en delfra Kragerø. Jeg har stor tro på at vi kan fåflere kunder fra Telemark og større delerav Aust-Agder, sier Solstad før han igjendukker ned i den velfylte kjøttdisken.

– Ser vi 20 år fram er Brokelandsheiakanskje en stasjonsby med over 2000 inn-byggere og langt mer yrende handels- ognæringsliv enn i dag. Mens andre byer sli-ter med plassmangel og dårlig til knyt ningtil hovedferdselsårer har vi byggeklareområder for industrireising og store utvik-lingsarealer, sier stedsutvikler TonjeBerger Ausland.

Brokelandsheia har både nytt hotell og gode og populære spisesteder.Kjøkkensjef Bård Masdalen på Cinderella serverer både tradisjonsmat ogmoderne overraskelser.

Brokelandsheia ligger like ved E18 og er planlagt for stasjonsområde for en sammenkoblet Sørlands- og Vestfoldbane. Her er god plass både til næringsliv, handel og boliger. Dessuten er det fine turområder omkring.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE35

Brokelandsheia – trafikknutepunkt og vekstsentrum

Riktfriluftslivog plassfor alle

Naturopplevelsenestår i kø i Gjerstad,særlig i de øvre de-lene av kom munenmot Telemark. Det eret stort og variertnett av turløyper iGjer stad beståendeav mange mil medmerket løype i lett og fint hei- og fjellterreng.

Mye folk var samla da det restaurer-te branntårnet på toppet av

Solhomfjell ble gjenåpnet. Fra top-pen av tårnet kan man se over 25

kommuner i fire fylker.FOTO: OLE JAKOB BRÅTEN

36

En trofast kilde til fristende naturopplevelserer Havrefjell Turlag som har merket korte oglange turløyper i store deler av kommunen.Turlaget er et lokallag av Arendal og omegnTuristforening og har i løpet av vel seks åropparbeidet seg over 400 medlemmer. En po-pulær tur er å følge merket DNT- løype overfjellet til Gautefall.Det er fine turløyper i grenseområdene

mellom Gjerstad og Nissedal. De høyeste top-pene her er Havrefjell og Solhomfjell. Fra top-pen av tårnet på Solhomfjell kan man se til 25kommuner i fire fylker. Det er også utsyn overhavet. Ikke minst er utsikten god fra toppen avdet gamle branntårnet, som nå er restaurert,sikret og satt opp igjen.Gjerstad er i ferd med å utvikle seg til en

skikkelig tur-kommune, og det er også fine,merkede løyper med utgangspunkt i Holmengård og Brokelandsheia. Mange velger også åfølge der vakre Gjerstadvassdraget nedovermot Søndeled. Dette kulturminnelandskapetkan følges både på stier langs elver og vanneller i kano på vannet. Med noen få unntak(Preste foss, Brokelands dam men og Stifoss,der kanoen må bæres noen meter) er dette enrolig og vakker padletur.Vinterstid samler løypene ved Kleivvann og

Drivheia mye folk. Gode snøforhold og topppreparerte løyper frister både bedagelige tur-gåere og fartsglade konkurranseløpere.

Fra Kvennkjennene går det merket løype over til Gautefall iTelemark. Den Norske Turistforening åpnet løypa i 2006 etter stordugnadsinnsats fra turentusiastene i Havrefjell Turlag.

Turen opp mot Solhomfjell gir fantastisk utsikt og fin stigning i vakkert terreng. Turen er aktuell hele året, men spesielt påhøsten er det mange turgåere i terrenget.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE37

Fra USA og mange land iEuropa reiser hardrock-band til Mølla i Gjerstad forå spille inn nye plater. I detavanserte studioet i dengamle mølla dundrer mu-sikken. Utenfor er det stilleog vakkert. Det eneste somsvakt høres er fuglesangog sus fra Prestefossen.

Mølla har blitt et begrep innen musikkver-denen, og «mølleren» selv Knut Magne

Valle vendte for noen år siden tilbake tilhjembygda Gjerstad etter å ha arbeidetmed lydinnspilling ved flere studioer iOslo.– Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som i

år. Vi får stadig nye henvendelser fra band,samtidig som de som har spilt inn her tid-ligere vil komme tilbake, forteller KnutMagne Valle. Han er sikker på at musiker-ne ser fordelene ved å arbeide hardt ogkonsentrert på et vakkert og rolig sted. Detgir både inspirasjon og påfyll av krefter.– Ved plateinnspillinger i storbyene for-

svinner alle hver til sitt på kvelder og net-ter. Her bor alle sammen og kan konsen-trere seg hundre prosent om innspillingen.Det høres positivt på musikken, sier Knut

Magne. Han har nettopp hatt besøk av etgresk band som tok turen forbi mangekjente innspillingssteder i Europa for åkomme til Gjerstad.Knut Magne Valle har også lagt planer

for den årlige Mølla-festivalen, som i årarrangeres helgen 14.–15. august. Flerenavn på plakaten er allerede klare, ogKnut Magne lover både hardrock og merfølsomme toner.– Dette skal være en mangfoldig festi-

val og jeg vil ha med både voksne og ung-dom, med ulik musikksmak, sier KnutMagne. Han venter ca. 1000 besøkende tilMølla-festivalen og lover trolsk stemningmed fakler rundt det fine amfiet ved MøllaStudio.

Mølla Music – festival og studio:

Dundrende stillhet

Knut Magne Valle er erfaren lydtekniker både i studio og under konserter (bildet til venstre).

Møllafestivalen samler rundt 1000 mennesker hver seinsommer. Her mangler det verken på lyd- eller lyseffekter.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE39

TVEDESTRANDBokbyen ved Skagerrak

Mange varierte bokutsalg, bokkroker og antikvariatArrangement for store og små Koselige spisesteder

www.bokbyen-skagerrak.noTlf. 37 16 40 30

Nye bøker fra Bokbyen Forlag:

Brokelandsheia, 4993 SundebruTlf. 37 15 88 70 - Fax 37 15 88 71

post@bjordammen.no

Her får du altfra grunnmurtil flisfyrings-

anlegg!

www.tellefsdal.no4993 Sundebru Tel. 37 11 92 00 Faks 37 15 85 40

Disse produktenestår vi inne for!

TELLEFSDAL AS leverer utstyr forveivedlikehold til kunder somforlanger kvalitet og holdbarhet.

Tellefsdal Kjetting eies avGunnebo-Anja Industrier mensTellefsdal AS eies av Mähler-konsernet. Begge bedriftene ergjennom eierskap og solidetradisjoner forberedt på bådegode og dårlige tider. Og detkan trengs. Ikke minst kjetting-markedet er, i tillegg til sving-ende konjunkturer, også sterktpåvirket av klima og snøfall.Det samme gjelder brøyteskuf-fer.Industrieventyret Tellefsdal

har røtter tilbake til 1933. Dastartet Peder Tellefsdal indus-triell produksjon av kjettinger.

Noen tiår seinere ble industri-bedriften Stiansen & Øya eta-blert i Tellefsdals nabolag.Denne bedriften begynte pro-duksjon av en helt unik snø-plog. Begge bedriftene fortsat-te sine virksomheter, og fikkstadige ideer til nye produkterog forbedringer av det somallerede var laget.I 1983 ble selskapet

Tellefsdal & Øya etablert og i1990 gikk selskapene sammeni en produksjonsvirksomhetunder navnet Tellefsdal. Detble etablert en avdeling for me-kanisk produksjon og en avde-ling for kjettinger. I de siste årahar nye eiergrupper kommetinn, men det er ingen tvil om atbedriften på Fiane er trygtplantet i Gjerstad.– Jeg har kommet inn i be-

driften i nyere tid, men blir

slått av den evnen og viljen tilnyskapning som ligger i be-drifts kulturen, sier salgs- ogmarkedssjef Dag Thorvaldsen iTellefsdal Kjetting. Han er nåsvært spent på de nye kjetting-ene Quatro, som sikrer et solidfeste i snø og is ved hjelp av enfirkantet kjetting-pigg.– Om noen år tror jeg alle

kjettinger vil ha firkantpigger.De er mer aggressive og effek-tive på all slags vinterføre.Derfor har vi brukt mye ressur-ser på å få de nye kjettingenepatentbeskyttet, sier DagThorvaldsen. Han ser spesieltfram til at det store og viktigeamerikanske markedet, som nåer rammet hardt av finanskrise,skal komme til hektene igjen.– Jeg er også en tilhenger av

solide snø vintre. I alle fall nårjeg uttaler meg som bedriftsle-

der, ler Kenth Hausland Peder -sen. Han leder den mekaniskeproduksjonen ved TellefsdalAS, bare noen få hundre meterunna kjettingfabrikken.

– For oss er det viktig å haet produktspekter som bådedekker behovet for snøryddeut-styr i lange snøvintre og pro-dukter som ikke er så klimaav-hengige, sier HauslandPedersen, som blant annet harfått gode tilbakemeldinger påde store feiemaskinene somTellefsdal leverer for motorvei-er.

Tellefsdal AS og Tellefsdal Kjetting:

Nyskapningog godeidéer

Tellefsdal har tatt patent på firkantpiggene som gir kjetting-ene bedre grep og feste.

– Jeg har kommet inn ibedriften i nyere tid, men blir slått av den evnen og viljen til nyskapning som ligger i bedriftskulturen,

sier salgs- og markedssjefDag Thorvaldsen

i Tellefsdal Kjetting.

Kenth Hausland Pedersen i Tellefsdal AS liker snøvintre. Dablir det behov for de solide snøskuffene fra Tellefsdal.

Innovasjon og nye, gode idéer er typisk forall mekanisk industri i Gjerstad. Dette pre-ger mer enn noe annet den todelte hjørne-steinsbedriften Tellefsdal. Mest kjent er nokTellefs dals kjettinger, som holder kjøretøytrygt på vinterveiene over hele verden. Nyttav året er kjettinger med firkantpigger.

Kjettingproduksjoner går i bølgedaler etter som markedet svinger. Nå er det nedgangstider i USA,men solide snøvintre kan få fart i markedet igjen.

Den LilleDyrehage – stor nok

AGDERNÆRING MED FOKUSPÅ GJERSTAD KOMMUNE

41

Gjerstad har i sommer fått etopplevelsessted for hele famili-en etter at de unge dyre-entusi-astene Terje Jensen og NilsHarald Reiersen har åpnet DenLille Dyrehage i et helt nyttbygg like nedenfor Cinderella.– En drøm har gått i oppfyl-

lelse, sier de to gründerne somfrister med nærkontakt medslanger, krokodiller, aper, fis-ker og fugler fra verdens ekso-tiske hjørner. Alt i rommeligeog naturtro omgivelser i enfuktig og varm sommertempe-ratur.– Den Lille Dyrehage er en

helårs-attraksjon og vi harundervisningstilbud for skole-klasser, barnehager og institu-sjoner. Vi er veldig spente påden første sommersesongen,men tror vi kan friste både vei-farende og fastboende i Agderog Telemark, sier Terje og NilsHarald. De har forberedt åp-ningen i snart fem år og harhentet dyr, som alle kommerfra fangenskap, fra flere land.– Nå trives dyra etter å ha

roet seg og funnet seg til rette idyrehagen. Det samme gjør viog publikum, sier Terje Jensenog Nils Harald Reiersen.

Den LilleDyrehage – stor nok

Nils Harald Reiersener krokodillerøkter.

Den store dyrehagen ligger i Kristiansand.Men, den lille dyrehagen ligger på Broke -landsheia i Gjerstad. Den Lille Dyrehageer mer enn stor nok til at besøkende kan

glede seg over og skremmes av dyr ogreptiler i mange timer.

Terje Jensen viser framen kraftig, men giftfri tigerpyton. De som vil kan få legge den rundt halsen og får et diplomfor bragden.

Velkommen tilStatoil Brokelandsheia!

Åpningstider:Mandag–Fredag. . . . . 07.00–23.00Lørdag . . . . . . . . . . . . 08.00–23.00Søndag . . . . . . . . . . . 09.00–23.00

Telefon 37 15 83 93 - 4993 Sundebru

42

Det ser så enkelt ut og deer så enkle å bruke. Mendet ligger lang produkt -utvikling og avansert tekno-logi bak mange av løsning-ene som Picomed tilbyrbrukere over hele landet.

Picomed leverer først og fremst utstyr tillandets hjelpemiddelsentraler, som igjenbidrar til et bedre og lettere liv for tusenvisav mennesker med funksjonshemninger ognedsatt bevegelighet.Picomeds hovedprodukter finner vi

innen området omgivelseskontroll. Det erhjelpemidler, ofte i system, som gjør bru-kere i stand til å betjene elektriske maski-ner og installasjoner. Brukerne har begren-set bevegelighet, og kan for eksempel sittei rullestol. Da er det ikke så enkelt å slå avlysbryteren på veggen eller trekke for gar-dinene bak sofaen. Picomeds hjelpemidlerfører til at mange funksjonshemmede ogeldre får et mye lettere og bedre liv ihjemmet, og slipper å bry andre med små-oppgaver hele tiden.

Picomed leverer også dynamiske arm-støtter og bladvendere til hjelp for demmed svak styrke i armene og spisehjelpe-midler for dem som har vanskelig for åspise selv.– Vi utvikler idéer og står for salg, til-

pasning og service, men setter sammenprodukter der mange underleverandørerbidrar. Det vil si at vi ikke har en stor pro-duksjonsbedrift her på Brokelandsheia,men likevel en aktiv sentral for all virk-somheten vår over hele Norge, sier dagligleder Roger Pedersen. Han legger til atekspor ten av Picomeds produkter også erøkende.– Vi leverer ikke et stort spekter av hjel-

pemidler, men har satset på stadige nyvin-ninger og forbedringer innen omgivelses-kontroll. Her har vi høy kompetanse bådeinnen produktutvikling, produksjon ogsalg, sier Pedersen.Picomed har ni ansatte og holder til i

eget bygg litt i utkanten av Broke lands -heia.– Her trives vi bra, og gleder oss over

alle forbedringer av E18 både øst- og vest-over. Når jernbanestasjon og høyhastig-hetstog kommer på Brokelandsheia, blirdet interessant. Vi er mye på farten og alle

framskritt som gjør reisen til Oslo raskereog mer komfortabelt er et pluss, sier RogerPedersen.

Picomed på Brokelandsheia:

De gode hjelperne– Vi utvikler idéer og står for salg, til-pasning og service, men setter sam-men produkter der mange under -leverandører bidrar, sier daglig lederRoger Pedersen ved Picomed.

Picomeds medarbeider Bjørnar Gjerde demonstrerer spisehjelpemiddelet som gjør at mange funksjonshemmedekan klare seg uten hjelp fra andre.

AGDERNÆRING MED FOKUSPÅ GJERSTAD KOMMUNE

43

– Vi bruker Gjerstad-navnet i all vår mar -kedsføring, og det klinger godt. Mange avkundene våre forbinder ingenting medstedsnavnet Gjerstson Moe, som er admi-nistrerende direktør i Gjerstad mek.– Vi har aldri vært etablert i noen annen

kommune enn Gjerstad, så sammenlig-ningsgrunnlaget er dårlig. Men vi har barepositivt å si om å holde til i Gjerstad, ogikke minst på Brokelandsheia. Den storeog positive markedsføringen av Broke -lands heia har også kommet oss til gode.Nå slipper vi i alle fall å forklare kundenevåre hvor vi holder til, sier Tor KjetilsonMoe.

Gjerstad Mek. produserer og levererstore og tunge produkter, og er avhengigeav god tilgang til hovedvei. Nå er de eta-blert 50 meter fra E18, og logistikken erdet ikke noe å klage på.Gjerstad Mek. ble etablert av Kjetil

Moe, som selv drev som maskinentrepre-nør. Han ville ha bedre skuffer enn de somda ble levert til anleggsmaskinene, og end-te til slutt opp med å designe og produserede nye skuffene selv. Bedriften har flyttettre ganger i Gjerstad. I1998 ble bedriftenetablert på Brokelandsheia.

– Vi er veldig utsatt for svingninger imarkedet, det gjelder også i år da hele vårtmarked er preget av den internasjonale fi-nanskrisen. Ved siden av de tradisjonelleGjerstad-produktene er vi derfor ute etterå utvikle nye produkter, ikke minst rettetmot offshore og marine. Målet er å kom-pensere for de store svingningene i pro-duksjonen av våre kjerneprodukter, sierKjetilson. Han vil fortsatt at bedriften,som har ca. 65 ansatte, skal være en hjør-nesteinsbedrift i Gjerstad.

– Vi kan vurdere å flytte ut deler avproduksjonen til andre europeiske land ogAsia for å kunne møte det internasjonalekonkurransen på en best mulig måte. Menvi vil gjerne utnytte kapasiteten i Gjerstadbedre og satser på sikt på at det blir noenflere ansatte hos oss på Brokelandsheia,sier Tor Kjetilson Moe. Han er en varm til-henger av fortsatt vekst på Broke lands -heia, men er foreløpig mer opptatt av veienn jernbane for bedriftens beste.

– NSB må få en annen tilnærming tilgodstransport og logistikk hvis tog skal bliaktuelt for oss. Men får vi høyhastighets -tog og stasjon på Brokelandsheia kan vihente dyktige medarbeidere i en mye stør-re nærområde. Det er bra, sier Kjetilson.

Gjerstad mek. verksted:

Detsolidevalget

– Vårt mål er utvikle nye produktersom gjør oss indre sårbare for sving-ninger i markedet, sier Tor KjetilsonMoe, administrerende direktør vedGjerstad mek. industrier.

Gjerstad mek. industrier er strategisk plassert påBrokelandsheia og produserer først og fremst skuffer ogannet utstyr for anleggsindustrien.

Gjerstad er navnet på et sted og enkommune, men også en serie pro duk -ter som inngir forventninger om solidi -tet og kraft. Ikke ulikt gjersdølingenesjøl. Gjerstad Mek. Industri på Broke -lands heia har i 45 år laget skuffer ogannet utstyr til anleggsmaskiner.Produktene skal være bunnsolide forå tåle hard bruk i år etter år.

TeamTec har hovedkontor iTvede strand, men en viktig delav produksjonen av forbrennings-ovner foregår i Gjerstad. Team -Tec disponerer lokaler i tilknyt-ning til Tellefsdals Kjetting -fabrikk. I Gjerstad har de ikkebare gode lokaler, men kan ogsånyte godt av den store kompetan-sen mange gjersdølinger harinnen mekanisk industri.– Det er riktig at vi har mange

dyktige fagfolk å velge i her iGjerstad. Her er en stor mekaniskindustri med solide tradisjoner,sier Ånon Ausland, som er pro-duksjonsleder ved TeamTec,Gjerstad. Han tar seg tid til enprat midt i et besøk fra en gruppefra Kina. Det er et eksempel påTeamTecs internasjonale markedog kontaktnett. TeamTec driverlisensproduksjon i Kina, men ar-beider langsiktig i Norge medover 100 ansatte i Tvedestrand ogGjerstad,TeamTec leverer forbrennings-

ovner og ejektorer for rask for-

flytning av væske og brannsikrevinduer til skip og borerigger, ogkan med rette kalle seg en miljø-bedrift. Forbrennings ovnene sik-rer forsvarlig hånd tering og for-brenning av ulike typer avfall oger et godt bidrag i kampen motøkt forurensning av verdensha-vene. Bedriftens slag ord er daogså «Save our Seas – bevar ha-vene». Hoved idéen er at skip ogborerigger i drift ved hjelp av for-brenningsovner selv kan forbren-ne avfall til ufarlig aske.– Vi er stolte av produktene

våre og det føles godt å bidra til åminske forurensningen i havene,sier Ånon Ausland.– NSB må få en annen tilnær-

ming til godstransport og logis-tikk hvis tog skal bli aktuelt foross. Men får vi høyhastighets togog stasjon på Brokelandsheia kanvi hente dyktige medarbeidere ien mye større nærområde. Det erbra, sier Kjetilson.

TeamTec, avdeling Gjerstad:

Fra Gjerstadtil de sju hav

– Vi er stolteover å jobbe i

en miljøbedrift,sier produk-

sjonsleder ÅnonAusland ved

TeamTec iGjerstad.

TeamTec, somhar hovedkontori Tvedestrand,nyter godt av den solide kom-petansen og innovasjons-viljen innen me-kanisk industri iGjerstad.

TeamTec er et eksempel både på regionalt sam-arbeid i Aust-Agder og de internasjonale mulig-hetene det lokale næringslivet har.

45

• Over 40 virksomheter• Nærmere 500.000 besøkende• Flere nyetableringer underveis• Ledig nærings- og serviceareal• Ledige industritomter• Skysstasjon• Fremtidig knutepunktstasjon for jernbane• Kort vei til hav og hei• Store befolkningssentra under 1 time unna

Med særlig fokus på byggeskikk, infrastrukturog myke trafikanter har næringsområdet tettinntil E18 blitt en åpenbar suksess. Nå harBrokelandsheia imidlertid nådd et veiskille derviktige strategiske beslutninger må fattes ogplaner legges for fremtiden. Det er utfordringer som har skapt et stort engasjement i Gjerstad kommune.

Sats på fremtiden – sats på Brokelandsheia!

Gjerstad kommuneTelefon 37 11 97 00

E.post: postmottak@gjerstad.kommune.no

Prosjektleder/stedsutviklerTonje Berger AuslandTelefon 37 11 97 74E-post: tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no

Stedsutvikling i 100 ved E18

SY

ST

EM

INN

RE

DN

ING

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no

Sys

tem

him

ling

SiA

Gim

lem

oen

Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

systemhimling.no

systemgulv.no

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -veggover hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fl eksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser.GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening.

Medlem av:Bre

ivik

Gla

ssve

gg K

jevi

k

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

glasstak.no

systemvegg.no

glassvegg.no

foldevegg.no

Nytt kontor på dagen!

46

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94E-brev: johan.pensgard@vaf.no

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Aaudnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond BendixenTlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune: Rådmann Eva RichterTlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 95 25 01 40E-brev: eirichter@bygland.kommune.no

Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS. Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no

Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil MøenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23E-brev: kkm@evjemoen.no

Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S:Almar FriestadTlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98E-brev: adm@fns.no

Flekkefjord kommune: Rådmann Svein HermansenTlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39E-brev: svein.hermansen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune: Næringsrådgiver Hans FløystadTlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50E-brev: hans@froland.kommune.no

Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55E-brev: arvid@grimstad-nr.no

Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune: Rådmann Bente S. UrdalTlf. 37 96 12 03 - Fax 37 96 12 01E-brev:

Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.noPlan- og næringsrådgiver Asbjørn GrøvanTlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no

Lillesand kommune: Ordfører Arne ThomassenTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune: Ordfører Ivar LindalTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08E-brev: ili@lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune: Lyngdal nærings og reiselivsråd A/L: Næringssjef Ståle J. OlsenTlf. 38 34 40 00 - Fax 38 34 55 44 - Mobil 91 68 94 84E-brev: lnr.al@online.no

Mandal kommune: Rådmann Erik HillesundTlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.noSjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no

Marnardal kommune: Rådmann Per StoretveitTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 17 66 76E-brev: per.storetvedt@marnardal.kommune.no

Risør kommune: Næringssjef Reidar GrøsleTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no

Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no

Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no

Songdalen kommune: Avd.sjef Thor SkjeverakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no

Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune: Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune: Næringskonsulent Paul SolbergTlf. 37 17 02 00 - Fax 37 17 02 01 - Mobil 95 08 32 30E-brev: paul.solberg@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS:Daglig leder Halvor RismyhrTlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 08 - Mobil 90 03 90 88E-brev: halvor@venneslavekst.no

Åmli kommune: Plan- og næringsleiar Torgeir NesetTlf. 37 18 52 53 - Fax 37 18 52 49E-brev: torgeir.neset@amli.kommune.no

Åseral kommune: Næringssjef Øyvin MoltemyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Næringsinstanser i AgderfylkeneNæringsinstanser i Agderfylkene

Vennligst

konta

kt Agdern

æring v

ed e

ndringer.

47

Det er ingen tvil om at næ-ringslivet i Agder har værtinne i en gullalder. Det vises blant annet vedat sysselsettingen i indus-trien har utviklet seg bedreenn landsgjennomsnittet si-den 2000. Deler av næ-ringsl ivet har også værtgode til å utvikle innovasjo-ner, som for eksempel nyeprodukter eller tjenester.

Mye av innovasjonene i Agder har skjedd iet tett samarbeid mellom bedrifter ogkunder, som for eksempel innen olje- oggassindustrien (NODE) eller innenforIKT-næringen. Denne måten å innovere påkalles på fagspråket for DUI (doing, usingand interacting). Oversatt til norsk betyrdet noe sånt som læring gjennom prøvingog feiling sammen med andre bedrifter. Etfellestrekk ved denne måten å innovere påer at bedriftenes viktigste kunnskap utvik -les gjennom erfaring og problemløsning.Et annet fellestrekk er at innovasjoneneskjer gjennom små skritt fra prosjekt tilprosjekt og fra kunde til kunde. Dennemåten å innovere på har hittil vært sværtvellykket for næringslivet i Agder. Spørs -målet er om det er en farbar strategi også iframtida. For å analysere det spørsmålet,vil vi bruke data fra en innovasjonsunder-søkelse utført av Agderforskning. Resultatene fra denne undersøkelsen vi-

ser at 65% av de spurte bedriftene hoved-sakelig har fokus på DUI-måten å inno-vere på. Bedriftene har ikke utført forsk-

ning og utvikling internt i bedriftene ellersammen med andre, og har heller ikke ut-pekt personer i bedriften til å arbeide storedeler av arbeidstida med innovativ akti-vitet. Mulige negative konsekvenser avdenne innovasjonsmåten er at bedriftene iliten grad får utviklet en generell teknolo-gisk plattform eller systematisert kjerne-kompetanse som kan brukes for å skapenye produkter. I høy konjunkturperioderkan dette være en lønnsom strategi.Bedriftene bruker res surser til å produseresine kjente produkter og tjenester så effek-tivt som mulig og tilpasse disse til bestem-te kunder og markeder. Ulempen med denne strategien kan vise

seg når etterspørselen reduseres eller mar-

kedet faller bort. Da kan bedriftene mang-le en plattform for å utvikle nye pro dukter,tjenester og løsninger. Inn ova sjons under -søkelsen viste at omtrent 12% av bedrif-tene innoverer etter den klassiske, forsk-ningsbaserte måten, der bedriftene har enegen FoU-avdeling og samarbeid med eks-terne forskningsmiljøer. Mange av de så-kalte Eyde-bedriftene er i denne gruppen.Videre var det omtrent 16% av bedriftenesom har intern forskning og utvikling utenå følge den klassiske forskningsbaserteinnovasjonsmodellen, men som har kunnetsystematisere sine erfarin ger og kunnska-per i en teknologisk plattform eller kjerne-kunnskap. En del NODE-bedrifter faller idenne gruppen, det sam me gjelder noenIKT-bedrifter. Disse to typene av bedriftervil ventelig være bedre i stand til å makteendringer i etterspørsel enn flertallet avDUI-bedriftene. Dette er bedrifter som erviktige for videre utvikling av næringslivetpå Agder og kan være sentrale samarbeid-spartnere for støtte systemet, som banker,Innovasjon Norge og UiA. Den største ut-fordringen på sikt er kanskje å få den storeandelen av DUI-bedrifter til å kunne arbei-de mer syste matisk med utvikling av sinkjerne kompetanse.

AV ARNE ISAKSEN OG JAMES KARLSEN,UIA OG AGDERFORSKNING

Næringslivet går så detsuser, men hvor lenge?

Kobling av forskningsbasert kunnskap med erfaring er sentralt for å utvikle enteknologisk plattform i bedrifter.

Returadresse:13608-314-211099

Grafisk PartnerPostboks 384, 4664 Kristiansand SKilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

BBLAD

Det er enkelte scenarier vi mennesker vil unngå. Skip og oljerigger uten styring. En mørklagt

by. Frustrerte bilister. Det er avgjørende at infrastrukturen fungerer som den skal. Og når den

skal.

I Otera har vi elektroteknisk spisskompetanse innen industri, marine, elkraft, tele og samferd-

sel, samt olje, bygg og anlegg. Vi spesialiserer oss på å utvikle, drifte og vedlikeholde smarte

og stabile løsninger som holder driften i gang.

Som en av landets største elektrotekniske entreprenører er det vår jobb å legge til rette for

at du kan gjøre din. Vi er over 800 dyktige medarbeidere som er forberedt på utfordringer og

tøffe tak, og vær sikker, vi gjør alt vi kan for at du rekker hjem til middag og alltid er på nett.

For vi vet at livet er enklere når alt fungerer.

www.otera.no

Dale+Bang

LIVET ER ENKLERE NÅR ALT FUNGERER

TENK DEG AT TRAFIKKLYSENE GÅR

BANANAS MIDT I RUSHTRAFIKKEN