– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 1Mars 200911. årgang

Vi setter fokus på nærings- og kulturlivVi setter fokus på nærings- og kulturlivi Marnardal kommunei Marnardal kommuneSe side 24Se side 24––3636

2

D-CAT

MULTIDRIVE S AUTOMATGIR

LES MER PÅ NYEAVENSIS.NO

Nye Toyota Avensis

Nye Avensis fra kr 288.100,- Forbruk, blandet kjøring: 2.0 l D-4D 0,54 l/mil. Utslipp CO2 2.0 l D-4D 141 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning samt 3år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services.Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om

Teknologi til et nytt nivå

I Nye Toyota Avensis er de nye motorene bygget

på filosofien “Toyota Optimal Drive”. Motorene

gjør at du påvirker miljøet minst mulig, samtidig

som de gir deg økt effekt og høyere dreiemoment.

Et av de beste eksemplene på den nye filosofien

er de nye Valvematic bensinmotorene, som

reduserer utslippet med opptil 26% avhengig av

motorstørrelse og type. Samtidig øker effekten

med opptil 20%. De rene dieselmotorene er også

endel av ”Toyota Optimal Drive”. Her har vi

satset enormt på å utvikle renseutstyr som fjerner

både NOx og partikler fra dieseleksosen.

Multidrive S er en trinnløs automatisk girkasse som

gir deg langt bedre drivstoffutnyttelse, jevnere

kjøring og bedre akselerasjon enn konvensjonelle

automatgirkasser.

KATALYSATORSYSTEM

Trøngsla 4, 4400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

4560 VanseTlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

Sørlandsparken - KristiansandTlf. 38 05 60 00

www.smithsauto.no

TTOOYYOOTTAA FFLLEEKKKKEEFFJJOORRDD AASSTTOOYYOOTTAA AARREENNDDAALL AASSSkarpnes, 4823 Nedenes

Tlf. 37 05 80 00http://arendal.toyota.no

REDAKTØRER:BEINT FOSSbeint@gpartner.no

ogGUNNAR SKARPODDE

gunnar@gpartner.no

Adresse:H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384

4664 Kristiansand STlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12

Stoff og annonser:post@gpartner.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivs-bladet for Agderfylkene

NR. 1 - MARS 2009 - 11. ÅRG.OPPLAG: 7.300

* * *Utgiver, redaksjon, annonser,

utforming og produksjon:

Annonsepriser:Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 12.000.- � 1/2 side kr. 6.500.-

1/4 side kr. 3.500.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Forsidefoto:Velkommen til Marnardal.

Side 24–26.FOTO: JOHN ERIK KRISTENSEN

KULTURSJEF, MARNARDAL KOMMUNE

3

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Trykk:

Redaksjonen i Agdernæring ser det ikke som sin viktigste oppgave å mene noe om alt og ett, men snarere å sørge for at andres meninger blir gjort kjent.

I den siste tida har vi imidlertid igjen lagt merke tilen mening som vi er så uenige i at vi tross dette øns ker å uttrykke vårt standpunkt.

Det dreier seg om navnet på et (forhåpentligvis)sammenslått agderfylke. For vår del har vi aldri vært itvil, og tenkter oss vel knapt mulig heten for at andrekunne være det heller: Navnet må bli AGDER.

Men så er det altså lokalpolitikere som både foreslår og begynner å bruke «Sørlandet» som et passende navn for et nytt sammenslått fylke. Vi serogså at journalister bruker betegnelsen Sørlandet

som geografisk område når de sannsynligvis menerAgder. Om dette er tilsikta og de har en agenda, ellerom det bare skyldes mangel på historisk og geogra-fisk kunnskap, vet vi ikke. Men det kunne væreinteres sant å få en nærmere beskrivelse av hva hvilkekommuner som omfattes av betegneslen dersom detførste er tilfelle.

Med all respekt for Wilhelm Krag; vi er takk nemligfor Sørlandet, for Sørlandsbanen, sørlandsdialektaosv. Men Sørlandet er betegnelsen på en del av lan-det vårt uten helt faste grenser. Fylket, derimot, måhete Agder, og ingen skal være i tvil om hvorgrensene går – heller ikke etter at Aust- og Vest-Agder er blitt ett fylke: AGDER.

... og navnet er Agder!... og navnet er Agder!

Med Manpower får du fleksibilitet og minimal risiko. Vi har flere gode medarbeidere enn noen gang, klare til å hjelpe deg.

Ta kontakt med Manpower i Kristiansand på tlf: 22 01 80 00. Hos oss møter du dyktige konsulenter som er eksperter på arbeidsmarkedet.www.manpower.no/kristiansand

Usikre tider?Innleie fra Manpower er riktig medisin!

Man

pow

er C

omm

unic

atio

n 01

09

4

– I gode tider handles detraskt og ikke alltid like gjen -nomtenkt. I dårligere tidermerker vi at stadig flerestop per opp, tenker seg om,og gjerne vil ha råd før dehand ler, sier Jens HelgeHodne, megler hosNæringsmegleren Sædberg& Hodne.Det kan være eiendoms -

besittere som vil ha hjelp tilreforhandling av leiekontrak-ter, det er utleiere som slitermed leietakere som ikke har

finansieringen i orden, ogdet er eiendomsbesittere somønsker råd for hvordan dekan hjelpe leietakere i envanskelig situasjon.– Det kan også være

eiendomsinvestorer som vilha råd til å tenke fremtidigeinvester inger, det kan værespørsmål om planer for eien-domsbygg bør realiseres el-ler legges i skuffen. Vi harfått en rekke spørsmål i for-bindelse med konkurser. Vihar en advokat blant våre an-

satte som har styrket vårkompetanse på rådgivning,sier Hodne.– I smalere tider ønsker

mange arealeffektive kontor-landskaper. Vi hjelper gjernetil med å tenke nytt, sierHodne.

Krisetider i fjor høst– Finanskrise og urolige pe-rioder har utvilsomt påvirketnæringsmarkedet i Kristian -sand. Vi merker lavere akti-vitet og beslutningsproses-

Næringsmegleren Sædberg & Hodnemerker finanskrisen på flere måter; rekordstort utvalgav lokaler til leie,lengre beslutnings-prosesser og øktrådgivning.

Dette erNæringsmeglerenSædberg & Hodne AS

NæringsmeglerenSædberg & Hodne ble etablert i 2001 avMeglerhuset Sædberg ASog Hodne Eiendom AS.

Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom -heter.

Deres visjon er å bidra tilverdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt syv an-satte; fire eiendoms meglere,en advokat, en oppgjørs -ansvarlig og en sekretær.

Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

Grafene viser hvordan markedet har endret seg i Kristiansand de siste årene.

Rådgivningviktig i krisetider

– Også i Kvadraturen erdet ledige lokaler, forteller

Jens Helge Hodne, meglerhos Næringsmegleren

Sædberg & Hodne.

sene tar lengre tid. Når det ersagt, Kristian sand er ikke såhardt rammet som for eksem-pel Oslo og andre større byer,først og fremst takket værestore olje relaterte bedriftersom har fulle ordrebøker, leg-ger Hodne til.

Han har registrert at dethar blitt noe bedre enn detvar i fjor høst, mye takketvære lav rente. – Men det er fortsatt uro i

markedet, sier han.

Godt utvalgEt tegn på vanskelige tider erat antall kontorlokaler og bu-tikklokaler øker. Det sees ty-delig på veggen hosNæringsmegleren hvor dethenger utleieprospekter pårekke og rad. Flere forret-ningslokaler og butikklokalermidt i Kvadraturen er til leie.– Vi har aldri tidligere hatt

et så godt og bredt utvalg avlokaler til leie. Når i tilleggetterspørselen er redusert, fø-rer dette til lavere priser.

Prisfallet er størst på butikk-lokaler, men det er ogsåmange ledige kontorlokalertil fallende priser. For de somer på jakt etter næringslokalereller butikklokaler, er det engod tid nå, mener Hodne.

Lite salgUtvikling av nye eiendoms -prosjekt har bremset kraftigopp. Og på kjøp og salg avnæringseiendom har det vært

en nedgang det siste halveåret.– Omsetningen av næ-

ringseiendommer stoppet sågodt som opp da krisen satteinn i høst, men som følge avden kraftige rentereduksjonenhar omsetningen tatt seg noeopp igjen, det er igjen blittmer interessant å kjøpe næ-ringseiendommer, sierHodne.

Grafene viser hvordan markedet har endret seg i Kristiansand de siste årene.

Rådgivningviktig i krisetider

–Vi har et rekordstort utvalg av lokaler til leie, sier Jens HelgeHodne, megler hos Nærings megleren Sædberg & Hodne.

Vindkraft er verdens raskest voksende in-dustri. Norge har ikke startet den indu -strielle utviklingen innen vindkraft grun -net mangel på store norske utbyggingersom trigger en slik utvikling. Imidlertid vildet i år og neste år bli tatt investerings -beslutning på flere større utbygginger.Dette vil bety store muligheter for norskindustri.Leverandørnett Olje og Gass (LOG) i

samarbeid med Agder Energi og Vestas ar-rangerte et vindkraftseminar på UiA.Dette var det tredje av totalt seks regionalevindkraftseminarer som tar for seg de in-dustrielle mulighetene som ligger i dennebransjen for leverandørindustrien.Bakgrunnen for LOGs fokus på forny-

bar energi, og spesielt vindkraft, ligger i atLOG ble kontaktet av sentrale aktørerinnen vindkraftbransjen for å se på mulig-hetene for å overføre de erfaringer som harblitt gjort under oppbyggingen av et leve-randørnettverk innen olje- og gassbransjentil vindkraftutbygging. LOG har som kjent

siden 2003 formidlet leverandørrelevantinformasjon til markedet om olje- og gassprosjekter og har ca. 400 medlemsbedrif-ter. Konklusjonen fra LOG var at dettemed forholdsvis enkle grep lot seggjennomføre, og i oktober i fjor ble pro-sjektet igangsatt.Prosjektet er delt inn i tre faser; forstu-

die, forprosjekt og hovedprosjekt.Forstudiet skal avklare verdiskapnings -potensialet for norske leverandørbedrifter ivindkraftbransjen, og således beredegrunnlaget for etableringen av et perma-nent leverandørnettverk for vindkraft -utbygginger. Innovasjon Norge støtter pro-sjektet økonomisk sammen med sentralesamarbeidspartnere som Statoil Hydro,Vestavind Kraft, Agder Energi, Statkraft,Lyse Energi m. fl. I prosjektet er det dess-uten definert en styringsgruppe og referan-segruppe be stående av sentrale personer ilandets største energiselskaper, sentrale le-verandørbedrifter og fra olje og energide-partementet.

Potensialet for leverandørindustrien børså absolutt være tilstede. Enova har sommålsetting å bygge ut ca. 3 TWh vindkraftinnen 2010. Hittil har Enova støttet utbyg-ging av vindkraft med en forventet pro-duksjon på ca. 1,1 TWh. Dette innebærerat det gjenstår utbygginger med en forven-tet produksjon på ca. 1,9 TWh. Det er der-for naturlig å anta at det i de nærmesteårene vil komme flere større vindkraftut-bygginger i Norge, og det er derfor sværtviktig at norsk leverandør industri er forbe-redt. Vindkraft er verdens raskest vok-sende industri og norske selskaper med er-faring fra f.eks. leveranser til olje- oggassindustrien har store muligheter til åkapitalisere på sine er faringer og kompe-tanse innen vindkraft industrien. Denne er-faringen og kompetansen kan også gi nor-ske selskaper et konkurransefortrinn medtanke på leveranser til utenlandske vind-kraftutbygginger. Her ligger det også bety-delige muligheter for å skape nye arbeids-plasser.Danmark har vist at det er mulig å byg-

ge opp en internasjonalt konkurransedyk-tig vindkraftindustri. Denne eksporter idag for ca. 50 mrd. årlig og er Danmarksstørste eksportindustri. I denne sammen-hengen er det spennende å tenke på atNorge har Europas beste vindkraft -ressurser.Imidlertid er det svært få norske sel-

skap som pr. dags dato leverer varer ogtjenester til store norske eller utenlandskevindkraftutbygginger. Utviklingsmessigligger Norge langt bak andre land somDanmark og Tyskland, og det er derfor

Kjell Rune Nakkestad,KRNCoaching, som er prosjektleder

for forstudie LOGVindkraft ledet seminaret på UiA med nærmere 80 deltakere

og et omfattende program.FOTO: BEINT FOSS

f.v Øyvind Stakkeland, direktørVindkraft – Agder Energi, MortenBygland konst.leder LOG og TheisH.Pedersen, rådgiver Vestas CastingKristiansand

Hva er de faktiske mulighetene forleverandørindu strien i vindkraft- og vindmøllemarkedet? Dette var temaetnår «vindkraftentusiastene» inviterte tilseminar på UiA i Kristian sand!

Vindkraft– en spennende industri-utvikling med Agder i tet!

viktig å starte utviklingen nå. LOG ønsker derfor isamarbeid med sentrale aktører i vindkraft -bransjen å legge til rette for industriell utviklingog kompetanseheving, samt videreutvikle leveran-dørindustrien i Norge for på denne måten maksi-mere verdiskapningen.

På seminaret presenterte:- Alf Holmelid, forskningsdirektør på UiA ogmedlem i Teknologirådet NORCOWE – nasjo-nalt forskningssenter for offshore vindkraft,som nå er etablert på UiA i samarbeid med flerevirksomheter.

- Espen Birger Christophersen fra Enova mulighe-ter, investeringer, søknader og tildeling av mid-ler.

- Øyvind Stakkeland og Helge Larsen fra AgderEnergi – «gjør Kristiansand til Norges vind -hovedstad», og mulighetene som ligger der forleverandørene både under utbygging og i driftog vedlikeholdsfasen.

- Theis H. Pedersen og Torbjørn Skaland – Vestasaktiviteter i Kristiansand, - over 300 som harsitt virke på Vindkraft, - muligheter framover.

- Thor Helge Kjellby, Fred Olsen Renewables,Lista Vindpark, muligheter oo omfang.

- Ires Stempfle, Innovasjon Norge i Hamburg, -muligheter for Norsk leverandørindustri i dettyske markedet.

- Øystein Lauen – Enerquip/Eiken MekaniskeVerksted, - erfaringer med utvikling og leveran -ser av vindmøllefundamenter.

- Arnstein Moy – Otera, - erfaringer med oppdragi vindmøllemarkedet og muligheter Otera serframover.

- Torstein Lange Larssen – AF Gruppen, - erfarin -ger med utbygging av flere vindmølleparker

- Morten Bygland – LOG (leverandør nett olje- oggass) Mulighetene for leverandørindustrien i etvelfungerende leverandørnettverk.

For mer informasjon og gjennomgang av inn-leggende se www.oil-and-gas.net under fornybarenergi.

AV KJELL RUNE NAKKESTAD

Fakta om LOGStragegirevisjon i LOG - 2008Iht strategirevisjon i LOGs styre i løpet av 2008 besluttet styret at LOGskal ta utbyggingsprosjekter innen fornybar energi inn i LOG sin porteføl-je, og i første omgang vil dette gjelde vindkraftutbygging. Dette innebærerat LOG umiddelbart vil starte arbeidet med å bygge opp et leverandør nettverk rettet mot utbyggingsprosjekter innen vindkraft.Formålet med dette er å legge til rette for en industriell utvikling og kom-petanseheving innen vindkraftutbygging.

Bakgrunn LOL - Leverandørnett Ormen Lange 2003LOG - Leverandørnett Olje og Gass er en videreføring av LeverandørnettOrmen Lange (LOL) som ble etablert 26. mars 2003 etter initiativ fraGassROR - bestående av kommunene Aukra, Eide, Fræna, Misund,Molde og Sandøy - Møre og Romsdal Fylkeskommune, NHO Møre ogRomsdal samt Molde Næringsforum. LOL var det første landsdekkendeleverandørnettverk innen olje- og gassbransjen.LOL utførte nybrottsarbeid på felter som nettverksbygging, kommunika-sjons form, arbeidsmetodikk, databasefunksjonalitet og møteplass -organisering. Tilbakemeldinger fra så vel medlemsbedrifter som involverteoljeselskaper var positive og LOL bygget opp et salgbart produkt somogså kunne brukes i andre/flere prosjekter utenom Ormen Lange.

Utvidelse til LOG - Leverandørnett Olje og Gass 2005På årsmøtet i mars 2005 fikk styret og ledelse i LOL mandat til å iverkset-te en prosess med mål om å utvide LOL til et varig leverandørnettverk,som skulle arbeide med flere olje- og gassprosjekter i parallell til OrmenLange. Det utvidede nettverket endret navn til LOG - Leverandørnett Olje ogGass. Navneendring og justerte vedtekter ble vedtatt på ekstraordinærtårsmøte den 15.11.2005. De styrende organer (valgkomité, representant -skap og styre) skal representere medlemsmassen såvel geografisk sombransjemessig.Det utvidede nettverket skal fortsatt være en interesseorganisasjon hvormedlemsbedriftene utgjør LOG sin generalforsamling. Uavhengig av sam-arbeids-/tilknytningsform med andre mer avgrensede nettverk, vil en fellesmedlemsdatabase stå sentralt.

Strategirevisjon i LOG - 2007Iht strategirevisjon i LOGs styre i løpet av 2007 besluttet styret at LOG i til-legg til å arbeide med store utbyggingsprosjekter også skal søke å inngåmer type rammeavtaler med operatørselskapene og utvide tjeneste -innholdet til også å dekke områder innen drift, vedlikehold og modifikasjo-ner i tillegg til utbyggingsprosjekter. Dette vil gi LOG mer kontinuitet, styr-ke finansieringen og gi muligheter for organisasjon og kompetanse -utvikling.

Se gjerne www.oil-and-gas.net for mer informasjon

Vindkraft– en spennende industri-utvikling med Agder i tet!

8

dyreparken.no

SY

ST

EM

INN

RE

DN

ING

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no

Sys

tem

him

ling

SiA

Gim

lem

oen

Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

systemhimling.no

systemgulv.no

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -veggover hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fl eksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser.GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening.

Medlem av:Bre

ivik

Gla

ssve

gg K

jevi

k

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

glasstak.no

systemvegg.no

glassvegg.no

foldevegg.no

Nytt kontor på dagen!

9

Nordiske Sommernetterskal i år feire sin tiende sesong og har bestemt seg for å skifte navn tilSørlandske Sommernetter!

– Hvorfor skifte navn til SørlandskeSommer netter? spør vi styreleder iSørlandske Sommernetter Bernard UdalOlsen.– Lauget vil markere med et navneskif-

te at vi ønsker å skape gode opp levelser påSørlandet i spennende arenaer med entusi-astiske utøvere. I tillegg ønsker vi å bidratil å løfte fram talenter fra hele Sørlandet,gjerne i samarbeid med flere, alt basert påvårt fundament «Kultur i næring, Næring ikultur», sier Olsen, som representererTelenor i styret.

Løfte fram talenter!– I samarbeid med Fakultet for kunstfagpå Universitetet i Agder utvikler vi en UiAFestkonsert. Her skal de beste på klas-sisk- og rytmisk musikk konkurrere omførstepris fra lauget. Dramastudenteneskal bidra med presentasjon av utøverneog gi oss spennende opplevelser.

Samarbeid!– Vi har klokketro på at samarbeid gir ossunike muligheter og spesielle opplevelser.I årets sesong har vi valgt å skape opple-velsene sammen med; Universitetet iAgder, Frihavnsdagene, Nordsjøfestivalen,Kristiansand Symfoniorkester, Christians -sand String Swing Circus med flere.

Kunnskap og unik kompetansei inkluderende team!– Sørlandske Sommernetter har ambisjonom å skape opplevelser i forskjellige mu-sikkarter. Vi ser derfor styrken i å få medoss spisskompetanse innenfor de respekti-ve arrangementene. Nytt i år er at vi har etteam for hvert arrangement der vi for medoss topp kompetanse og entusiastiske del-

takere, og en teamleder med topp kompe-tanse på området, tilføyer Kjell RuneNakkestad.

Konsertarrangementene!• UIA Festkonsert 6.juni kl 19.00 påCaldonien i Kristiansand, er starten påsesongen vår. Her vil spennende talenterfra fakultet fra Kunstfag på UiA konkur-rere om første prisen, i en spennendesammensatt konsert.• Sommernatt 19.juni kl 23:00 iGravane/Fiskebrygga i Kristiansand,med Fullringeren Sørlandet som scene.Her vil vi skape en spennende sommer-natt konsert med kjente utøvere fra innog utland i samarbeid medFrihavnsdagene.• Solist konsert 14.august kl 20:00 iKjuttavika, Kristiansand Dyrepark. Våranerkjente solist konsert i Kjuttavika ar-rangerer vi i år i samarbeid med

Kristiansand Symfoniorkester ogChristianssand String Swing Circus.Dette blir en strålende konsert sammen-satt av kjente utøvere og regionale talen-ter.• Flere arrangementer er under utvikling,følg med på våre nettsider:www.SørlandskeSommernnetter.no

Sørlandske Sommernetters ledelse, fra venstre Bernard Udal Olsen, styreleder,og Kjell Rune Nakkestad, daglig leder.

Bernard Udal Olsen, styrleder, Telenor, Agnes Bernt -sen, Strand Hotel Fevik, Olav Breen, UiA, HegeFiskaadal, Hennig Olsen Is, Per Arnstein Aamot,Kristiansand Dyrepark, Nils Olav Larsen, varam., YITBuilding System. Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad, tlf.90 09 66 09

Følg også med på: www.SørlandskeSommernetter.no

Teamlederne:UIA Festkonsert: Erik Gunvald -sen, produsent og teamleder fraUiASommernattkonserten: ØysteinTønnessen, produsent og teamle-der fra ProgressSolistkonserten: Gisle Sand -vand produsent og teamleder.

Styret i Sørlandske Sommernetter:

10-årsjubilantenSørlandske Sommernetter

Lauget som eier Sørlandske Sommernetterbestår av følgende:

TelenorNordeaKristiansand DyreparkYIT Building SystemsKvestorStrand Hotel FevikHennig Olsen IsArtpilotCaledonien hotelBarlind SolutionsCoventure

Sabra Fokus reiserUniversitetet i AgderKristiansand KommuneLillesand KommuneSetesdal Regionråd (Evje og Hornnes,Bygland, Valle og Bykle)

10

Bygger for fellesskapWenaasbygget i Sørlandsparken. FOTO: BEINT FOSS

PK Entreprenør har flere jern i il-den for tida, og Sørlands parken eren arena for mye aktivitet. Nå harde blant annet satt opp et bygg forflere bedrifter som har bestemt segfor å gi sine felles kunder lettere til-gang til varer og tjenester.

Det er Wenaasbygget som er satt opp iSkibåsen 40 i Sør lands parken. PaulGunnar Svi land, som er daglig leder forPK Entreprenør samt prosjektleder forbygget, har fortalt litt om det byggtekniskeog om byggets hensikt og funksjon. – Deter et industrilager- og kontorbygg på 5000m2, og det er utformet i tråd med bruker-

nes ønsker og behov. Brukerne er industri-rettede bedrifter som har en felles kunde-gruppe. Denne kundegruppen får det myeenklere når det gjelder kjøp av varer ogtjenester, fordi det kan i veldig stor gradskje fra den samme adressen, og bedrif-tene som holder hus i Wenaasbygget utfyl-ler hverandre godt når det gjelder bredde ihva de leverer, forteller Paul Gunnar.PK Entreprenør ble trukket inn i plan-

leggingsprosessen ganske tidlig, og de del-tok i samarbeidet med rådgivere og arki-tekt for å kunne utforme bygget i tråd medbyggherrenes behov. Det har fordret ulikeløsninger, og i dette arbeidet har PKEntreprenør valgt spesifikke metoder for åsette opp bygget slik at de ble mest mulig

hensiktsmessig for dem skulle ta det ibruk. – Selve bygget er oppført av betong-elementer i bæresystemer, og fasaden erbelagt med såkalte sandwichelementersamt stendervegger kledd med stålplatermed sinusprofil, forklarer Paul Gunnar. – Sandwichplater er doble stålplater

med isolasjon imellom, der den innvendi-ge flaten utgjør interiørets vegger. Dennemåten å sette opp bygninger på sparer myetid. Det er et stort bygg med mye grunn-flate, men i tillegg til tiden vi brukte påprosjektering, klarte vi å få det ferdig i lø-pet av bare et drøyt halvårs byggetid. Deter en utfordring å få lov til å delta så tidligi prosessen, og ikke bare få en ferdig teg-ning å bygge etter, sier han.

PRODUSENT AV PREFABRIKKERTE BETONGELEMENTER

� SØYLER� BJELKER� BALKONGER� TRAPPER� HULLDEKKER� BRUELEMENTER

Nor Element ASPb. 1444 Skinsnes4505 MandalTlf. 38 27 26 20Fax. 38 27 26 29www.norelement.no

NOR ELEMENT AS er en ledende produsent av betong -elementer på Sørlandet og Norges største produsent av betong trapper. Vi tilbyr et bredt spekter av prefabrikerte betongelementer og ønsker å være Deres totalleverandør av betongelementer. Vi har produksjon ved tre fabrikker i Vest-Agder

E-post: firmapost@norelement.no

Wernaas-bygget

Nor Element AS har levert søyler, bjelker,brystninger og hulldekker til Wenaas-bygget

11

Vi er Totalentreprenør for Wenaasbygget

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 SøgneTlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no

Vi har levert luftbehandlings-anlegget,

og gratulerer med nye lokaler

Rigetjønnveien 3, 4626 Kristiansand Telefon 40 00 33 36 - Fax 92 97 63 68

E-post: post@agdervent.no

RÅDGIVENDE TJENESTER INNEN BYGGETEKNIKK VED OPPFØRING AV WENAASBYGGET

Rambøll i Grimstad takker for oppdraget

www.ramboll.no

12

Jørgen Moes gt. 1Pb. 4530 Grim, 4673 Kristiansand S

Telefon 38 17 88 88 - Fax 38 17 88 89E-post: post@nilsens-elektriske.no

www.nilsens-elektriske.no

Sterk- og svakstrømsavdeling

Vi har prosjektert og utført elektrotekniske

installasjonerpå Wenaasbygget

Wenaasbygget

Din

amo

Ret

ail

Møbler skapt for å gi inspirasjon!

Menneskene lever ikke av funk-sjonalitet alene. Selv om vi legger masse arbeid, testing og forskning for å oppnå best mulig funksjonalitet, er vi alltid opptatt av at designen skal gi møblene stil og et tidsmessig preg. Vi vet nemlig at det visu-elle uttrykket har mye å si når det gjelder trivsel på arbeids-plassen. Uansett om det gjelderet kontor, et sentralbord, en helseinstitusjon, en skole eller en barnehage. Derfor utfordrer vi hele tiden våre designere til å komme opp med den optimale kombinasjonen av design og funksjon. Resultatet vil komme til å glede mange.

www.kinnarps.no

Rådgivende ingeniører:

ElnettEnergi

ElsikkerhetElektroTelekomSpesialisten på

energi- og nettvirksomhet

13

Lokalavisa Setesdølen er eit pus -sig fenomen. Mens folketalet i avi-sa sitt naturlege nedslagsfelt harvist tilbakegang år for år, får lokal-avisa i Setesdal stadig nye lesarar.I eit år med tilbakegang for mangeav avisene også i vår lands del,hadde Setesdølen den størsteframgangen på mange år, og aukanettopplaget med 124 til det histo-riske opplagstalet 4.724.

I omtalane av avisene sine opplagstal bleidet fokusert mest på dei relativt nye lokal-avisene som gjer det svært bra og som kannotere seg for solid vekst i opp slutninga frålesarane. Fleire av dei er like vel aviser somennå ikkje er skikkeleg innarbeidde, og somdet difor er naturleg å vente ein viss fram-gang for i åra som kjem. Setesdølen derimot er inne i sin 35. år-

gang og har opplevd å «stange i taket» iSetesdal nokså lenge. Avisa sin husstands-dekning i dalføret er tilnærma 100%, så au-ken må kome andre stader.

HyttefolketRedaktør Sigurd Haugsgjerd meiner avisasitt nye løft det siste året berre kan forklarastmed god oppslutning frå hyttefolket.– Folk har fått meir fritid enn før, og

mange blir pensjonistar tidlegare enn berrefor nokre år sidan. Det er ofte friske og spen-stige folk som likar å følgje med i det somskjer. Det gjer også at straumen av bilar opp-

over Setesdal torsdags kveldane no er likestor som køen var om fredagskveldane for20 år sidan, seier han til Agdernæring.

Folk har meir fritidHaugsgjerd meiner det betyr at folk brukermeir av tida si på hyttene. Dermed har deiogså meir interesse for det som skjer i lokal-samfunnet.– Hyttefolket har betre tid enn før når dei

er til fjells, og dei vil gjerne delta både påkonsertar, messer og utstillingar, kultur -kveldar og misjonsbasarar. Då likar dei ogsåå følgje med i det som skjer i dalen, seierhan.

– Men har Setesdølen tatt konsekvensenav dette og lagt vekt på å skrive om det somhyttefolket kanskje er mest opptekne av?– Me prøver å yte ein viss service i vin-

terhalvåret med meldingar om snø fall ogoppkøyrte løyper, men ofte er det slik at fast-buande og hyttefolk har felles interesse-punkt. Mange sakar dreiar seg om tema ogsaksfelt som folk vil fordjupe seg litt i antendei er her nokre dagar i veka eller bur herfast. Både snøscooterproblematikken og denstore debatten om saltinga på riksveg 9 er ty-piske døme på ei sak som både hyttefolk ogfastbuande kan engasjere seg i, seier redak-tør Haugsgjerd. Han meiner også opplagsau-ken heng saman med at avisa har fått stadignye abonentar i indre bygder på Agder.

KulturprofilHaugsgjerd meiner Setesdølen som lokalavisprøver å ta vare på ein viss kulturprofil ved ågje brei omtale av arrangement og tiltak inn-anfor tradisjonsrike kulturformer, men avisaer også oppteken av å vere så dagsaktuell

som råd er.– Nyheter er viktige for oss, og det vil

seie lokale hyheter frå politikk og samfunns -liv i det heile. Då tenkjer eg også pånærings livet. Nytt frå lokale bedrifter gir memeir enn gjerne god plass i avisa. Me likar atdet skjer noko, og anten du trur det ellerikkje, så skjer det faktisk stadig noko iSetes dal og dei indre bygder på Agder, seierredaktør Sigurd Haugsgjerd.

Hyttefolket gav Setes -dølen rekordopplag

Hyttefolket har gitt oss opplagsauke, fordei har fått meir fritid, og vil difør følgjemed i det som skjer i Setesdal, seier re-daktør Sigurd Haugsgjerd i avisaSetesdølen.

Setesdølen med eige avishus like ved riksveg 9 på Bygland er inne i sin 35. årgang som lokalavis I Setesdal.

14

Deloitte er en av Norges le-den de multidisiplinære tje-neste ytende virksomhetermed ca 900 ansatte. Deloitteer organisert i to selvsten -dige enheter: Deloitte AS ogDeloitte Advokatfirma DA. Våre klienter finnes såvelblant store internasjonalebransjeledende foretak somblant små bedrifter som er ty-pisk e for det norske nærings -livet. Internasjonalt utgjør vien del av Deloitte ToucheTohmatsu med mer enn165.000 ansatte i 140 land.

Deloitte Advokatfirma DADeloitte Advokatfirma yterforretningsjuridiske tjenestermed hovedvekt på skatt,merverdiavgift og selskaps-rett. Totalt er vi ca. 100 advo-kater og advokatfullmekti-ger/rettshjelpere på landsba-sis, og for tiden 5 advokaterved Kristiansandskontoret.

Kontaktpersoner:Advokat Oddleif Olsen,oolsen@deloitte.no

AdvokatJens-Petter Pedersen,jenspedersen@deloitte.no

Advokat Ingrid Tjessem,itjessem@deloitte.no

Adv.flm. Ingeborg R. Denyeridenyer@deloitte.no

Adv.flm. Svein Aage Larsensvlarsen@deloitte.no

Forretningsadresse: Sør Arena,Stadionveien 21, inngang 74632 Kristiansand

Tlf. 38 12 27 22Fax 38 07 00 62

www.deloitte-legal.no

Min kollega advokat Oddleif Olsen skrev iAgdernæring nr. 1, mars 2008 en artikkel medoverskriften «ULV, ULV…». Artikkelen tok forseg hvilke forventninger en hadde tilRegjeringens forslag til endringer i arveavgiftenifm fremleggelsen av Statsbudsjettet for 2009 ogdet at rådgiver i alle bransjer har ropt «ULV,ULV…» og advart mot skjerpelser i arveavgiftenhvert år siden regjeringen Stolten berg overtokstyringen i 2005. Han avslutter artikkelen medfølgende spørsmål: «Tør du gamble på at detikke er en ordentlig ulv denne gangen?».

Regjeringen la fram sitt budsjett oktober2008, «endelig» slo rådgivernes advarsler til. Desom hadde overført aksjer til neste generasjon førbudsjettframleggelsen, kunne se seg fornøyd.Bildet er dog som alltid noe mer nyansert enndette utgangspunktet. I det følgende vil jeg ta formeg de viktigste endringene i arveavgiften somnå er vedtatt av flertallet på Stortinget. Derettervil jeg se litt nærmere på hvilke muligheter enfortsatt har til å planlegge overføring av verdiertil neste generasjon, uten å fylle opp penge -bingen til fru Halvorsen mer en nødvendig.

Reduksjon for mangeJeg starter med det hyggelige. De nye regleneinnebærer at de maksimale avgiftssatsene halve-res fra 20% til 10% for arv og gave fra foreldretil barn og fra barn til foreldre. For andre omfat-tet av avgiftsplikten reduseres satsen fra 30% til15%. Samtidig økes det såkalte fribeløpet fra250.000 kroner til 470.000 kroner, og det foretasen mindre reduksjon i prosentsatsen i trinn 1.Trinn 1-satsen, for arv og gave mellom 470.000kroner og 800.000 kroner, vil for 2009 være 6%mellom barn og foreldre og 8% for andre. For demange som «bare» etterlates bolig eiendom, fri-tidseiendom og kontante midler innebærer disseendringen en stor avgifts reduksjon.

Skjerpelse for familiebedrifterMotstykket til de overnevnte endringer er en ve-sentlig innskjerping av særreglene som tid ligerehar sikret mulighetene for generasjonsskifte i fa-milie bedrifter, og annen overføring av større eier-

posisjoner i ikke-børsnoterte aksje selskaper, ansvar lige selskaper og kommandittselskaper.Fram til nå har arveavgiftsgrunnlaget for slikeselskapsandeler blitt beregnet med grunnlag i selskapets ligningsmessige formuesverdi per 1.januar det året arv/gave ytes. I den liknings -messige formuesverdien har det i tillegg blitt gitten rabatt på 70%.Rabatten er nå redusert til 40%. I tillegg settes

et maksimums beløp for rabatt. Mak si -mumsbeløpet, det såkalte rabatt-taket, er satt til10 millioner kroner. Rabatt-taket er ment å gjeldesom et totalbeløp for hver mottaker, uavhengigav om arven eller gaven kommer fra ulike per so -ner og gjelder ulike selskaper. For arv og gave ut-over rabatt-taket skal avgiften beregnes ut fra100% av likningsmessig formuesverdi.Reduksjonen i avgiftssatser vil avhjelpe virk-ningen av rabatt-taket og rabatt reduksjonen formange, men effekten vil redu seres i takt medstørrelsen på arven eller gaven. For å komme desom rammes hardest av regelendringene til unn-setning er den rentefrie nedbetalings ordningenfor arveavgift økt fra 7 til 12 år.

Ytterligere innskjerping– endringer i formuesverdsettelse

av næringseiendomI tillegg til endringene i arveavgiftsreglene inne-bærer de nye reglene om formuesverdsettelse avnæringseiendom en ytterligere økning av avgifts-trykket. Bruken av likningsmessig formuesverdi iarveavgiftsgrunnlaget har til nå medført en særliggunstig ordning for overføring av selskaper someier fast eiendom. Likningsmessig formuesverdifor næringseiendom, slik som kontorlokaler, fa-brik ker, tomter, parkeringshus, butikker, verkstedog bolig/fritidseiendom som leies ut i nærings-virksomhet, har tradisjonelt vært fastsatt lavt iforhold til faktisk verdi.Endringene innebærer at næringseiendom som

ikke har vært utleid skal oppjusteres med 60% avlikningsmessig formuesverdi i tillegg til den ge-nerelle oppjusteringen med 10% for all eiendom.For nær ings eiendom som leies ut fastsettes be-regningsgrunnlaget til 40% av den kapitaliserteutleieverdien for eiendommen, basert på brutto

«ULV, ULV...» DEL 2Nye arveavgiftsregler. Reduksjon for mange,skjerpelse for familiebedrifter og eiendoms -selskaper. Fort satt er det mye å spare på godplanlegging av generasjonsskifte.

leieinntekter fratrukket et standardfradrag forutleiekostnader. Det vil bli fastsatt nærmereforskrifter for beregnings måten.Endringene vil for de fleste innebære en

vesentlig økning i forhold til dagens lik-ningsmessige formuesverdi. For å hindreeventuelle utilsiktede utslag av endringene ermaksimumsgrensen for likningsverdi redu -sert fra 80% til 60% av markedsverdi. Det erskatteyter selv som vil måtte dokumentere at60% taket er overskredet. Ord ningen vil kun-ne skape mange tvister om hva som reelt setter eiendommens markedsverdi, særlig i etsynkende marked som nå.

Tidspunktet for regelendringene

Rabatt-taket gjelder for arv og gave som blemottatt etter budsjettframleggelsen 7. oktober2008, mens regelen om redusert rabatt vedberegning av arveavgiftsgrunnlaget trådte ikraft gjennom Stortingets vedtak om endringav arveavgiftsvedtaket for 2008 den 14. okto-ber 2008. Endringene i fribeløpet og avgifts-satsene gjelder fra 1. januar 2009. Det sam-me gjelder reglene om fastsettelse av formu-esverdi for næringseiendom.

Generasjonsskifte nå?Ingen vet hva framtiden bringer. Norge ersnart det eneste landet i Europa som fortsatthar arveavgift. Flere av opposisjonspartienepå Stortinget har programfestet at de vil av-vikle arveavgiften, men dette er ikke gjortover natten. I motsatt retning er det neppegrunn til å tro at sittende Regjer ing vil lempepå arveavgiftsreglene i uover skuelig fream-tid. I verste fall er de endringen vi nå fikkkun en smakebit på hva vi har i vente mht be-regningen av arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer og andeler. Isolert sett vilmange si at det ikke er noen grunn til at den-ne type formuesgoder skal behandles for-skjellig fra hus, hytter og bankkontoer til folkflest. Det er da lett å slutte at det ikke nød-vendigvis vil være helt fremmed for en sosia-listisk regjering å fjerne dagens rabatt på40% og gjeldende begrensninger i for mues -verdsettelsen helt, på litt sikt. Det er, tross i endringene som kom i den-

ne omgang, fortsatt store beløp å spare på ågjennomføre overføringer av verdier til nestegenerasjon på «riktig» måte.Et annet argument for å foreta en over -

føring av verdier til neste generasjon i dissedager kan være at mange formuesgoder nåhar en lavere verdi enn for ett år siden, grun-net finanskrisen. Samtidig er det vel å anta atfinanskrisen på ett eller annet tidspunkt gårover og verdien av aksjer, eiendom og råva-rer mv igjen vil stige.

Overføring av verdier– ikke nødvendigvis av kontrollEt generasjonsskifte innebærer ikke nød -vendigvis at giveren må oppgi styringen avselskapet. I den grad en ønsker å gjennomfø-re generasjonsskiftet nå for å komme eventu-elle nye innstramningene i forkjøpet eller avandre grunner kan dette være verdt å merkeseg. Gjennom bruk av profesjonelle rådgi-vere er det flere løsinger som kan anvendesfor at den avtroppende generasjon fortsatt sit-

ter med kontrollen i selskapet,selv om de unge kommer innpå eiersiden.

GavesalgSalg av aksjer mv til underprisutløser ikke arveavgift såfremtvederlaget minst tilsvarer av-giftsmessig verdi av aksjen et-ter reduksjon til 60%. En beta-ler kun arveavgift for gaveele-mentet. Salgselementet utløserimidlertid skattepliktig ge-vinst/tap for giver. Med littplanlegging unngår man oftebåde gevinstbeskatning og ar-veavgift. Her er det mangemuligheter.

Avkall på arv/gavetil barnebarn mv

Poenget her er å fordele arvenpå flest mulig hoder for å nyt-tiggjøre seg fribeløpene somgjelder pr. person og pr. giver.Et eksempel kan illustrere po-tensielle besparelser:Far arver hytte verdsatt til

3.760.000 kroner etter sin mor,som satt i uskiftet bo. Han øn-sker å gi avkall på deler av ar-ven til sine tre barn. Han kanselv motta 470.000 kroner av-giftsfritt fra hver av sine forel-dre. De siste 2.820.000 krone-ne gir han avkall på til fordelbarna. Siden pengene kommerfra uskiftet bo, vurderes dette som 470.000kroner fra hver av besteforeldrene til hvert avbarna. Hele arven blir dermed fritatt for arve-avgift. Velger far å ta i mot hele arven selv,må han betale 255.600 kroner i arveavgift.Det er flere formaliakrav knyttet til et sliktavkall for at avkallet skal ha virkning arve -avgiftsmessig, og det er viktig ikke å blandereglene om avkall på falt arv med reglene forgave i levende livet, spesielt dersom giver sit-ter i uskiftet bo.

Bruksfradrag ved overføringav hus og hytter

Ved forbehold om bruksrett, kan foreld renebruke eiendommen selv om selve eiendoms-retten er overdratt. Arveavgiften beregnes pågrunnlag av eiendommens markedsverdi påoverdragelsestidspunktet. Når en eiendom erbeheftet med bruksrett, reduseres markeds-verdien etter nærmere fastsatte regler, og der-med arveavgiften. Ved å overdra eiendom-men på et tidlig tidspunkt, unngår en videreat senere økning i eiendomspriser og påkost-ninger gir høyere arveavgift.

Avgiftsfrie midlerForeldre kan gi periodiske ytelser til opp -fostring eller utdannelse uten at det må beta-les arveavgift. Det er fastsatt nærmere reglerom hvor store beløp foreldrene kan yte.Det kan i tillegg gis en årlig gave til -

svarende ½ G tilsvarende per dato 35.128kroner fra hver giver til hver fysiske person.Mor og far kan altså overføre i overkant av70.000 kroner hvert år til hvert barn uten at

dette skal innberettes til arveavgifts -myndighetene. Det samme kan beste -foreldrene gjøre. Det er viktig å merke seg atdet her gjelder et unntak for ikke-børsnoterteaksjer og andeler mv, samt fast eiendom. Deter også viktig i denne sammenheng og setteseg inn i reglene som gjelder overfor -mynderiets rolle dersom barna er mindre -årige, samt medta i vurderingen reglene omredusert lån og stipend fra lånekassen, der-som studenten har for høy formue eller inn-tekt.Gave til ektefelle eller samboer som en

har bodd sammen med i minst to år eller harfelles barn med er også avgiftsfrie. Her gjel-der det imidlertid andre regler en må setteseg inn i, bl.a. reglene for ektepakt mv for atgaven skal få virkning i forhold til eventuelleframtidige kreditorer

PlanleggDet er som det framgår ovenfor fortsattmange muligheter til å innrette seg etter arve-avgiftsreglene ifm overføring av verdier tilneste generasjon. Vår erfaring er at det oftelønner seg å planlegge et generasjonsskifte igod tid og gjerne i dialog med en profesjo-nell rådgiver, for fallgruvene er mange.

AV ADVOKATFULLMEKTIG SVEIN AAGE LARSENDELOITTE ADVOKATFIRMA DA

15

Forts. neste side

Artikkelforfatter Svein Aage Larsen, advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma DA

Deloitte - Forts. fra forrige side

Omfanget av avgiftspliktenEtter dagens regler skal det betalesdokument avgift på 2,5% ved tinglysning avdokument som overfører hjemmel til fasteiendom. Dette kan utgjøre betydelige beløpselv ved mindre eiendomstransaksjoner.Dokumentavgiften kan også innebære en ve-sentlig og ofte unødvendig kostnad ved gene-rasjonsskifte og selskapsmessig omstrukture-ring. En nærmere gjennomgang forut for

transaksjoner kan derfor bety store bespa-relser.

Unntak Ved slik avgiftsplanlegging vil det innled-ningsvis være sentralt å ta stilling til om det idet hele tatt vil finne sted en hjemmelsover-gang som utløser dokumentavgift.Dokumentavgiftsloven har flere viktige unn-tak for avgiftsberegningen. Det er ikke alle

overføringer som ansessom hjemmelsovergangetter regelverket. Lovenåpner også for en vissdispensasjonsadgang.For det tilfellet at trans-aksjonen er avgiftsplik-tig, må grunnlaget foravgiftsberegningen vur-deres.

Eiendommenssalgsverdi

Grunnlaget for doku-mentavgift skal etterdokumentavgiftsvedta-ket settes til den fasteeiendommens salgsver-di. Denne salgs verdiener imidlertid ikke nød-vendigvis ensbetydendemed kontraktssummenpartene har fram -forhandlet. Det viserseg ofte at for snarligevurderinger av avgifts-grunnlaget gir parteneuheldige overraskelser iettertid.

Høyesterettsdom Høyesterett avsa i høsten interessant dom avbetydning for bereg-ning av dokument -avgift. Etter praksis fra

Statens kartverk og det årlige dokumentav-giftsskriv har det vært antatt at det er verdienav eiendommen på tinglysingstidspunktet –og ikke den histor iske kjøpesummen på er-vervstidspunktet – som er avgjørende for be-regningen av størrelsen på dokumentavgiften.Prisstigning i eiendomsmarkedet de sisteårene har således medført at aktører som ut-setter slik ting lysing opplever et høyere av-giftsgrunnlag enn ved umiddelbar tinglysing.Tilsvarende vil avgiftsgrunnlaget kunne økedersom eiendommen etter ervervstidspunktetutvikles og tilføres nye verdier. Høyesterettstadfestet denne praksisen. I dagens eiendomsmarked kan det likevel

stilles spørsmål om ikke Høyesteretts av-gjørel se samtidig innebærer at eiendomsaktø-rer kan ha noe å hente på å utsette ting -lysingstidspunktet. Retten uttalte: «Jeg skyterinn at man under andre forhold kan tenke segden motsatte utviklingen, altså slik at verdienreduseres i perioden mellom avtalen omoverdragelse og tinglysing. Da vil erververense seg tjent med et senest mulig verdset -telsestidspunkt.»Vi kan ikke se at Høyesteretts uttalelse

kan tolkes på noen annen måte enn at eien-domsaktørene nå står fritt til å tinglyse på dettidspunkt der verdien på eiendommen er la-vest mulig. Dette kan være interes sant ikkebare ved et synkende eiendomsmarked, menogså ved prosjekter der eiendomsmassen er-verves for eksempel for riving eller reha -bilitering, omregulering eller andre verdi -forringende tiltak.

Overføring av hjemmeltil eiendom

Som overføring av hjemmel til eiendom reg-nes enhver transaksjon der eiendommenoverdras til nytt rettssubjekt. Rene navne -endringer skal ikke anses som hjemmelsover -føringer. Tilsvarende hvor det er aksjer ellerandeler i det selskap som eier eiendommensom overdras. Dette inne bærer at det kun ertransaksjoner hvor selve eiendommen som

Ved eiendomsprosjekter kan dokumentav-giften fortsatt utgjøre en vesentlig kostnad.Mangelfull kjennskap til regelverket og detilpasningsmulighetene som finnes, kaninnebære at kjøper betaler unødvendigdokumentavgift eller at avgiftsgrunnlaget

viser seg å bli betydelig høyere enn antatt.I det følgende vil jeg omtale noen av depraktisk viktigste reglene og tilpasnings -alternativene ved eiendomstransaksjoner,generasjonsskifte og selskapsmessigeomstruktureringer.

Artikkel-f orfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma DA.

Dokumentavgift– muligheter for storebesparelser ved tilpasning

17

sådan overdras som utgjør en reell hjemmels-overføring. Det er viktig å være klar over atselskapsmessig omstrukturering ogomorgani sering i stor grad ikke rammes avdokumentavgift.

Omstrukturering, fisjonog fusjon mv

Sentrale og praktiske tilpasningsmulig hetenemelder seg for aktører i eiendomsbransjenorganisert som aksjeselskap, allmenn -aksjeselskap, DA, KS eller ANS. Dette må sees i sammenheng med at

Justis- og politidepartementet i rundskrivallerede i 2005 fastslo at det ved selskaps-rettslige fisjoner, fusjoner og omdanninger tilselskapsmessig kontinuitet ikke påløper do-kumentavgift. Intensjonen for reglene berorpå et ønske om et enhetlig regelverk for slikeomstruktureringer.

Single purpose – forholdet til fritaksmetoden

Etter innføringen av fritaksmetoden (somnoe forenklet innebærer at aksjer/selskaps -andeler kan selges tilnærmet uten gevinst-skatt), overdras i dag det alt vesentlige avnæringseiendom som single purpose selska-per – hvis eneste eiendel er eiendommen.Denne framgangsmåten er også gunstig utfra dokumentavgiftsreglene. Vår erfaring erat aktørene har tilpasset seg, og i det alt ve-sentlige lagt eiendommer i singel purposeselskaper, typisk ved fisjon. Ak tør ene har pådenne måten unngått dokument avgift. Vedsenere overdragelser vil det ikke påløpe do-kumentavgift dersom det er selskapet, ogikke selve eiendommen som videreselges.Framtidig kjøper vil i utgangspunktet stå fritttil å fusjonere single purpose selskapet der-som det er ønskelig med direkte eierskap.Denne framgangsmåten er den klart viktigstetilpassningsformen til dokument -avgiftsregelverket. Spesielt ofte ser vi at det-te gjøres ved kjøp og salg av næringseien-dom til middels eller høy omsetningsverdi,der kostnadene ved utfisjonerings arbeidetblir uvesentlig sett i forhold til besparelsene.Slike transaksjoner har riktignok en side

til den såkalte «gjennomskjæringsnormen» iskatte- og avgiftsretten. Denne normen tilsierat transaksjoner/tilpasninger til skatte- og av-giftsreglene som ikke har annet fornuftig for-mål enn å unngå å betale skatt eller avgiftkan gjøres til gjenstand for såkalt gjennom-skjæring, dvs. at skatte- eller avgiftsmyndig-hetene ser bort i fra transaksjonen, og ileggerskatt/avgift som om transaksjonen ikke varskjedd. Det er derfor viktig å planlegge even-tuelle tilpasninger til dokumentavgiften skik-kelig og i god tid. Vi går ikke nærmere inn pågjennomskjæringsreglene i denne artikkelen.Andre praktiske tilpasninger ser vi når

hjemmel og reelt eierskap splittes mellom toeller flere rettsubjekter. Det er i Norge ingenplikt til å foreta tinglysning. Hjemmelshaverog reell eier av eiendommen kan således ipraksis være to uavhengige rettssubjekter.

Privateid eiendomFor overdragelser fra private eiendoms -

besittere ser man i liten grad tilpasninger tildokumentavgiften. Særlig gjelder dette rela-

tert til bolig – men det hender det gjøres.Kostnaden ved å etablere og drifte et aksje-selskap motsvarer normalt ikke fordelen veden slik strukturering.Det er dessuten skattemessig sjelden hel-

dig å eie egen boligeiendom gjennom et ak-sjeselskap. Gevinst ved salg av egen boligeid på personlig hånd er på nærmere vilkårunntatt fra beskatning. Gevinst ved salg avprivatbolig eid av et aksjeselskap vil derimotalltid være skattepliktig.

Overføring av eiendom– generasjonsskifte

Ved overdragelse av privat bolig – særlig vedgenerasjonsskifte – oppstiller loven en delpraktiske unntak. For eksempel påløper detaldri dokumentavgift på fast eiendom somoverføres mellom ektefeller. Loven oppstillerogså vesentlige unntak for regi strerte sambo-ere. Det påløper heller ikke dokumentavgiftpå ideell arveandel etter loven dersom fasteiendom overdras på skifte eller fra uskiftetbo. Her er det viktig å være oppmerksom påat det må skilles mellom arv og gave, fordigave før arvelater er gått bort ikke fritar fordokumentavgift. Ved planleggig av generasjonsskifte vil

forholdet til dokumentavgift være et vesent-lig moment. I de tilfeller der de øvrige bespa-relser er lave kan det i mange tilfeller værehensiktsmessig å utsette overføringen inntildenne kan skje ved arv, og dermed uten atdet påløper dokumentavgift. Forholdet til dokumentavgift ved genera-

sjonsskifte bør gjøres sammen med en grun-dig og samlet vurdering av boets aktiva. I enslik vurdering må avgiftsplanleggeren ikkebare ta stilling til dokumentavgift, men ogsåtil arve- og skattemessige spørsmål.

Nærmere om beregningav salgsverdi

Ved de ordinære transaksjoner der avgift skalberegnes settes avgiftsgrunnlaget til eien-dommens objektive salgsverdi. Salgs verdienforutsettes å være verdien av det samlede ve-derlag som selger ville kunne oppnå for eien-dommen, dersom den ble solgt på alminneli-ge forretningsmessige vilkår. Som vederlagregnes ytelser i form av penger, men også an-dre ytelser kan anses som en del av vederla-get for eiendommen. Dette innebærer ved or-dinære transaksjoner som oftest at salgsver-dien av eiendommen settes lik kontraktssum-men partene har fram forhandlet. Samtidig erdet en del tilfeller der kontraktssummen ikkerepresenterer beregnings grunnlaget.

Salgsverdi – tilleggfor ytelsesplikt

Det årlige dokumentavgiftsvedtaket fastslårat når salgsverdien skal beregnes må det sesbort i fra forhold i kjøpssituasjonen somskyldes at partene har gjensidige interesser iprisfastsettelsen. Dette inne bærer at ytelses-plikter som kjøperen overtar fra selgeren skalanses som en del av salgsverdien. Typiskeeksempler vil her være kjøper som overtarselgers lån, men det kan også være andre for-mer for ytelses plikter, for eksempel at kjøperovertar selgers plikt til å yte naboen tjenester,for eksempel ved å etablere et felles garasje-

anlegg. Særlig ved overdragelse av nærings-eiendom kan slike tilleggsytelser ha betyde-lig verdi.Det viser seg stadig at partene i eiendoms-

transaksjoner ikke har tatt høyde for slike til-legg. Dersom en eiendom overdras med enkjøpesum på 7 millioner kroner, og kjøpersom ledd i den samme avtalen påtar seg sel-gers forpliktelse om å restaurere nabo -eiendommen skal verdien av utbedrin genlegges til kjøpesummen ved beregning avsalgsverdien og avgiftsgrunnlaget. Dersomutbedringskostnaden er på 3 millioner kronerblir grunnlaget for dokumentavgift til -svarende forhøyet.Det er ikke av betydning for avgifts -

beregningen om restaureringskostnadenoverstiger kontraktssummen for den fasteeiendommen som overdras. Begrunnelsenligger i at selger rent faktisk har stilt restau -reringsarbeidet som motytelse til den opp-rinnelige eiendomstransaksjonen i tillegg tilkontraktsvederlaget. At vederlaget på dennemåten kan bli uforholdsmessig høyt og langtoverstige eiendommens objek tive kommersi-elle verdi er alene uten betydning.

Unntak forrådighetsbegrensninger

Praksis fra Toll- og avgiftsdirektoratet skillerimidlertid mellom de privatrettslige avtale-forpliktelser og forpliktelser det offentligehar pålagt som følge av eller med hjemmel ilov. Sistnevnte (såkalte «rådighetsbegrens-ninger»), skal etter avgifts prak sis ikke leggestil kjøpesummen. De r som restaureringspå-legget i eksempelet ovenfor følger av offent-lig vedtak som følge av, eller i medhold avlov, skal følgelig restaureringskostnaden ikkelegges til kjøpesummen ved beregningen avdokumentavgiftsgrunnlaget.Departementet skriver om dette at det skal

«tas hensyn til alminnelige ytre rammevilkårsom følger av prisregulering og rådighets -innskrenkninger som følger av eller er fast-satt med hjemmel i lov». Grensene her er så langt lite kjent, til tross

for at det foreligger flere saker ved Toll- ogavgiftsdirektoratet som gir en viss veiled-ning. Skillet mellom ytelsesplikter og rådig-hetsbegrensninger må uansett vurderes kon-kret i det enkelte tilfellet og det kan værenødvendig å innhente forhåndsuttalelser førslike transaksjoner gjennomføres.

Avsluttende kommentarerManglende avgiftsplanlegging forut for over-føring av fast eiendom kan bety store og ofteunødvendige kostnader med dokumentavgift.Alle aktører som planlegger overdragelse avfast eiendom, generasjonsskifter eller om-strukturering av eiendomsportefølje bør der-for foreta en gjennomgang av tran -saksjonsprosessen for å sikre en hensikts-messig framgangsmåte.

AV ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSENDELOITTE ADVOKATFIRMA DA

18

Evje Utvikling ASEvjemoen militærleirble lagt ned i 2002, ogEvje og Hornnes fikkda status som omstil-lingskommune. Detkommunale aksjesel-skapet Evje UtviklingAS arbeider med om-stilling og næringsut -vikling i samarbeid medde omkringliggendekommunene.

Telefon: 37 92 70 10www.evje-utvikling.no

EvjemoenNæringspark ASMed 880 dekar eien-dom og en bygnings-masse på omkring60.000 kvadratmeterhar tidligere Evjemoenmilitærleir bygg og tom-ter for mange ulike for-mål. Her er det godemuligheter for bespis-ning og overnatting,samt aktivitets- og opplevelsestilbud.Evjemoen er også etypperlig sted for størrearrangementer.

Telefon: 37 92 70 20

www.evjemoen.no

Næringspark leiger ut og byggjer nytt:

200 arbeidsplassar på EvjemoenEit førtitals selskap har etablert seg påEvjemoen i løpet av den 6 år langeomstillingsperioden som vart avsluttafor vel eit år sidan.Den tidlegare militærleiren har blitt einmyldrande næringspark med rundt 200arbeidsplassar.

– Det meste av bygningsmassen er nok tatt i bruktil fornuftige føremål nå, men me har framleistomteareal til salgs, seier Knut Kjetil Møen somer dagleg leiar i selskapet Evjemoen NæringsparkAS til Agdernæring. Dette er eit selskap som harsom si viktigaste oppgåve å forvalte eigedomenpå Evjemoen på ein kommersiell, men fornuftigmåte. Det vil seie gjennom utleige av bygnings-masse og tomtesalg.

EvjeklinikkenEvjeklinikken, eitt av lokomotiva i nærings -utviklinga på Evjemoen dei siste åra, represente-rer rundt 30 arbeidsplassar og er i stadig utvik-ling.Dette er den einaste spesialiserte medisinske

klinikken for behandling av overvekt her i landet.Evjeklinikken har eit team av spesialister medlang erfaring. Institusjonen har eit jamnt tilsig avpasientar frå heile landet takka vere samarbeids-avtalar med både Rikstrygde verket, NAV ogHelse Sør Øst. Dette sikrar driftsgrunnlaget forein institusjon i stadig ekspensjon.

Nybygg til 9 mill.I desse dagar er tomta utgraven for det som skalgje Evjeklinikken eit nybygg til rundt 9 mill. kro-ner i løpet av første halvår i år.Det skal auke kapasiteten frå dagens 58 pasient-plassar til 70.Selskapet Evjemoen Næringspark AS er aktiv

tilretteleggjar for at verksemder som har etablertseg på Evjemoen, skal utvikle seg vidare.Gjennom selskapet Evjeklinikken Eiendom AS

blir utbygginga gjennomført. Der erEvjeklinikken inne med 6% eigarskap, medanEvjemoen Næringspark står for 94%.– Også ved fengselsutbygginga på Evjemoen

siste året, vart det stifta eit eige selskap som stodfor sjølve utbygginga, fortel Knut Kjetil Møen.

Får spreidd risikoenHan meiner også at eit opplegg som det som noblir nytta ved Evjeklinikken, skal ha som siktemålat den aktuelle verksemda etter kvart overtar someigar. Det kan gje sterkare tilknytning til områdetsamstundes som ein i utgangspunktet slepp å ta såstor risiko som etablerar.Nyleg vedtok også Innovasjon Norge å vere medpå å lånefinansiere utbygginga ved Evjeklinikken.Institusjonen disponerer alt i dag både den tidle-gare soldatkantina med administrasjonskontor ogein del mindre bygningar som pasientplassar.

TEKST OG FOTO: SIGURD HAUGSGJERD

Det nye fengselet påEvjemoen stod ferdig på re-kordtid før jul, og er i dessedagar i full drift med inntil20 innsette.

19

Næringspark leiger ut og byggjer nytt:

200 arbeidsplassar på Evjemoen

Open soning på Evjemoen gir positive ringvirkningar i nærområdet:

Stormen rundt fengselet har stilna

Evjemoen Næringspark AS skal forvalte verdiane på Evjemoen. Her dagleg leiar Knut Kjetil Møen (t.v.) saman med eit par av dei andretilsette i selskapet, Svein Olav Ose og Tore Tveit.

Arbeidet med fengselsetableringadominerte fjoråret for EvjemoenNæringspark AS. Det var eit utbyg-gingsprosjekt til rundt 42 mill.kroner med eit eige eigedomssel-skap som vart oppretta for å stå forsjølve utbygginga.

– Fengselet leiger difor lokala av utbyggja-ren, seier Knut Kjetil Møen. Han er daglegleiar i Evjemoen Næringspark AS, selskapetsom forvaltar bygningsmassen og tomteare-ala i den tidlegare militærleiren påEvjemoen.Gjennom den 6 år lange omstillingsperio-

den som vart avslutta 1/1-2008, er det næ-ringspolitisk lagt stein på stein påEvjemoen.

Små, mellomstore og litt større verksem-der har etter kvart fått plass og fått det til åmyldre på dei romslege områda somForsvaret tidlegare disponerte.

Kort byggetidFengselsutbygginga kom til å prege arbeideti Evjemoen Næringspark AS i det meste avfjoråret. Gammal bygningsmasse skulle re-habiliterast, og det skulle reisast eit nybyggsom knytta to av dei gamle bygga saman.Fengselet hadde ein noko trong fødsel poli-tisk. Justisminister Knut Storberget sa fyrstnei, men gjekk tilbake på dette og gav klar-signal 7. mai i 2008 viss det kunne byggjastinnan årsskiftet.– Me tok utfordringa, og like før jul var

det innflyttingsklart. I tida etterpå har byg-ningsmassen blitt tatt i bruk litt etter litt, og

no er det snart i full drift med inntil 20 inn-sette, seier Møen.

Skepsisen er borteDebatten i forkant avslørte skepsis og inn-vendingar, men i dag er det ingen som leng-er ytrar seg om problem.– Me høyrer i alle fall ikkje at nokon kla-

gar over etableringa som også gir lokalsam-funnet mange positive ringverknader, seierMøen.Både daglege innkjøp, matlevering og

reingjeringsfunksjonar blir i stor grad ivare-tatt av lokale firma. Arbeidsplassar i nærom-rådet gjer seg også nytte av ein del av deiinnsette.

TEKST OG FOTO: SIGURD HAUGSGJERD

SMIA er namet på det nyenettverksamarbeidet som Evjeog Hornnes kommune no harsagt ja til å bli med i. Det op-nar for samarbeid medVennesla, Songdalen ogBirkenes om å ta i bruk lokaleressursar på ein ny måte.– Poenget er å mobilisere

bygder mellom fjell og fjord,lokalsamfunn som er i samebåt og som har dei same utfor-

dringane, men som represente-rer viktige ressursar. Gjennomeit tettare samarbeid kan godekrefter løysast ut, seier daglegleiar i Evje Utvikling AS, KnutKjetil Møen. Selskapet hanleiar, har engasjert seg i pro-sjektet som også har interna-sjonal svung.– Samarbeidet kan kome til

å omfatte tilsvarande lokal-samfunn i Sverige ogDanmark. Difor er det mei-ninga å søkje EU om midlartil dette gjennom EØS-avtalenog dei programma som EU harfor slikt utviklingsarbeid, seierMøen.Halvor Rismyhr i Vennesla

kommune er peika ut som pro-sjektleiar for SMIA.– Det er viktig å ha gode re-

lasjonar til kysten der det skjerså mykje. Det kan også komeSetesdal til gode, men altforofte viser fylkesgrensa seg åvere ein barriere, seier KnutKjetil Møen.

20

Tenk å samarbeide med...engasjerte, kompetente ogansvarlige mennesker

MULTICONSULT er et ledende, lands-dekkende og internasjonalt selskap innenrådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfagligkompetanse. MULTICONSULT håndtererkomplekse oppdrag for krevende kunder.

www.multiconsult.no

design walm

ann · Foto: Jo Michael

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstadtlf 37 40 20 00

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

SMIA - for distrikts-kommunar i same båt

Dagleg leiar i Evje UtviklingAS, Knut Kjetil Møen.

21

Strandgata 13Postboks 10104794 Lillesand

Telefon 40 00 44 30E-post: post@agderhms.no

www.agderhms.no

HELSEMILJØ

SIKKERHETBidrar til helsefremmendearbeids plasser og vekst

for person og bedrift

Agderfylkeneog de uutnyttede

muligheteneHvorfor mener jeg Agder -fylkene har uutnyttede mulig-heter? Jo, fordi vi er dårligst påmange områder og da erpoten sialet der. Det gjelder ikkeminst likestilling og skole -resultater. Det betyr ganskeenkelt at det er mye å gå på!

Kvinnene på Agder er en slik uut-nyttet ressurs. Vi vet gjennom heltsikre tall at kvinnene pr. dags datoikke bruker kompetansen sin fulltut i arbeidslivet. Mange inneharhøy fagkompetanse, men konklu-derer med at det er viktigere å bru-ke sine krefter i og rundt heimen.Det forventes visstnok av nær -miljøet de lever i!? Ja, den sistetida har jeg fått urovekkendemange historier om kvinner som itillegg til å velge bort lønna arbeid,harselerer med sine med søstre somprioriterer å ha et lønna arbeid i til-legg til å være mor og kone. Dethar ofte med lønn å gjøre. Påstan -der om at det ikke lønner seg å ar-beide dersom ektefelle eller sam-boer har høy lønn, går igjen. Fåstiller spørsmål om hva det betyr«å lønne seg».Vi lever, som alle andre, i en

landsdel som trenger all den kom-petanse det er mulig å skaffe. Dettefor å kunne beholde og videre -utvikle vår region og det velferds-samfunnet vi har.Dersom vi ikke klarer å få ak ti -

vi sere mer av den potensielle kom-petansen våre kvinner besitter, ta-per vi i forhold til andre regioner.Men aller viktigst er det faktum atsom et voksent menneske så lønnerdet seg alltid å være i stand til å taansvar for seg selv og sine barn,også inntektsmessig. Jeg bareminner om Vibeke Klemetsen somnylig uttalte at grunnen til at hungikk tilbake til sin samboer gangpå gang, var at hun var avhengig avhans inntekter. Unge på Agder er en annen uut-

nyttet ressurs. Alt for mange giropp allerede i grunnskolen. Etteren stund på videregående skole fø-ler flere seg totalt glemt og mislyk-ket og alt for mange velger å slutte.Alle vet de har rett til å få under-visning slik at de kan når fram tilfagbrev eller studiekompetanse,men for mange velger å gi opp.Men hvorfor klarer vi ikke å moti-vere flere til å ta sitt fagbrevog/eller sin studiekompetanse? Oghvorfor gjør Agderungdommen detgjennomsnittlig så mye dårligerepå de nasjonale prøvene enn eleverandre steder i landet?Jeg tror det er fordi vi er for tra-

disjonelle og for lite ambisiøse. Viklarer ikke å få mange nok unge tilå tenne på de mange mulighetenelivet og dagens samfunn byr på. Etter min mening har både like-

stillingsutfordringene og de ungeskunnskapsnivå fått for lite opp-merksomhet hos våre lokale og re-gionale politikere. Det har riktig-nok vært skrevet mye om proble-mene, men de ansvarlige har ettermin mening ikke tatt utfordringeneså alvorlig som situasjonen krever.Noen handlingsplaner har vi sett,men det går ofte i rykk og napp. Vi har nå gjennom forsknings-

miljøene på Universitetet i Agderog de største bedriftene på Agder,fått del i et nyopprettet senter somskal forske på mulighetene vind-møller til havs kan ha når det gjel-der energiproduksjon. Dette er etlangsiktig arbeid som i mange årvil kreve topp spesialister og for-skere med meget god kompetansebl. a. innenfor realfagene.Hvordan skal vi klare å rekrut-

tere de riktige fagfolkene slik at vikan fylle de viktige forskningsstil-lingene hvis landsdelen fortsetter åvære den dårligste innenfor alle ba-sisfagene i skolen, inkludert mate-matikk? Dette er bare ett prosjektog ett eksempel. Det vil kommemange andre som krever like mye. Senest 9. februar i år så jeg i

avisa at Lindesnes kommune vur-derer å kutte 10–11 stillinger igrunnskolen. Og da snakker vi omen kommune som har rekord iuføretrygdede, som er nr. 413 (av431) på likestillingsindeksen ogikke minst har nedgang i folketalletdet siste halve året. Hvordan i all verden tenker de

ansvarlige når de nedprioriterer deunge på denne måten? Jeg for mindel tror det er her nøkkelen til ut-vikling og framgang for kommune-ne ligger. En systematisk høy satsing på

de unge – ikke minst de unge kvin-nene – kan redde kommunene påsikt. Alvorlige grep, nitidig og mål-rettet arbeid må settes i gang fleresteder for å snu dårlige tall og sta-tistikker. Jeg tror utradisjonelle vir-kemidler må tas i bruk samtidigsom en tenker langsiktig.De uutnyttede ressursene må tas

i bruk og det må gjøres et systema-tisk og målrettet arbeid i alle kom-muner. Og resultatene må følgesog offentliggjøres, slik at hvereneste innbygger virkelig skjønnerhvor viktige de er for samfunnet debor i.

RANDI ØVERLAND

22

Agdernæring starta i 2005 enpresentasjon av kvinner somhar gjort seg synlige i nær ings -og samfunnsliv. I dag er turenkommet til Solveig VarnesSolbakken. Hun er nr. 15 i rek-ka av Agders profilerte kvinner.

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005TorhildBrandsdal

Nr. 3 - 2005Tine

Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla

Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild Rolstad Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 3 - 2006Anne Gro

Smith

Nr. 3 - 2006Eli Løite

Denne gangen har vitatt turen til regiondirek-tøren i Entra EiendomSørlandet, SolveigVarnes Solbakken, for åsnakke om kvinner,kvinneroller og noentanker omkring det te-maet. Det ble en inter-essant samtale om kom-munikasjon, forståelse,åpenhet og mot til å blisett.

– Først må jeg bare si at jeg sy-nes det er et godt initiativ åskrive disse kvinneportrettene.Som den landsdelen som range-rer lavest på likestillings ska -laen, er det tydelig at det ernødvendig å holde debatten omkjønnsroller levende, sierSolveig med et smil.

– Hva tror du er grunnen tilat agderkvinnene ikke er likeframpå i yrkeslivet som kvinnerandre steder i landet?– Det vet jeg ikke, og det er

sikkert sammensatt, men jegtror kanskje generelt at kvinnerer litt reddere enn menn for åbli sett, og for å håndtere møtermed for eksempel medier. Jeghar vært politisk aktiv i mangeår, og i den forbindelsen har jegblitt intervjuet i aviser, radio ogTV mange ganger. Jeg har hørtflere kvinner kommentere atdet må jo være skremmende åmåtte stikke seg fram, og at deter noe de selv aldri kunne tenkeseg å gjøre. Det å gjøre segsynlig er ofte nødvendig for ådelta på en samfunnsarena, ogdet bør man øve seg på. Jeg varheldig i så måte, fordi mittførst e møte med situasjoner derjeg var veldig synlig, var somdøvetolk. Da kunne jeg væresynlig uten å si noe høyt. Jeghar også hatt jobb i NRK fjern-synet, og var blant annet medpå å starte programmet Sosial -kanalen. I den sammenhengenfikk jeg den tøffeste og brattes-te læringskurven i mitt liv. Vible stadig evaluert som pro-gramledere, og jeg hadde ikkeet fnugg av medieutdanning.Det er klart at når garvede pro-gramledere kommenterte minadferd på skjermen uten nåde,så fikk jeg brynt meg på synlig-het, men jeg fikk også myekunnskap om nettopp det. Jeger glad for den erfaringen, oghar lært veldig mye av det.Både når det gjelder meg selv,mitt forhold til andre mennes-

ker og med tanke på kommuni-kasjon mellom mennesker.

– Du er opptatt av kommu-nikasjon?– Glødende! Det er et kjem-

peviktig verktøy for at vi skalforstå hverandre, og det er sør-gelig når en diskusjon handlerom å ha rett eller om å «vinne».Det som best fremmer sam -arbeid og forståelse mellommennesker er å ha et genuintønske om å forstå hverandre.Jeg har jobbet mye med kom-munikasjon, og jeg har lært atdet visuelle aspektet i språketer vel så viktig å få med segsom ordene. I forbindelse medat jeg har vært døvetolk, har jegopplevd å treffe kjente på gata,som er døve, og som jeg selv-følgelig bruker tegnspråk med.Det kan ikke nytte å fortelledem at jeg har det bra hvis jegikke har det. De ser det med engang. Vi hørende er nok ikkelike flinke til å «lytte med blik-ket» når vi snakker sammen.Jeg har lært mye av det, og erblitt flinkere til å bruke synet ikommunikasjon med andre.Dessuten er vi ikke alltid såflinke til å gå aktivt inn for åforstå andre. Min mann og jeger ikke sørlendinger, og da viflyttet til Lillesand i 1993, for-sto vi ganske raskt at ikke allesørlendinger er like direkte somi Oslo der vi kom fra. Det inne-bar at når jeg skulle forstå folk,så måtte jeg i begynnelsen stillekontrollspørsmål for å skjønnehva de egentlig mente. Noenganger opplevde jeg at det jegtrodde de mente, var helt feil,og slike misforståelser kanfremdeles skje dersom jeg ikkeer observant. Vi har etter minmening altfor lett for å forlateen samtale med ulike oppfat-ninger om hva som faktisk erment. Det kan få leie konse-kvenser, både i privatlivet, påjobben og i politisk arbeid.

– Du har selv vært politiskaktiv og opplevd å være i min-dretall hva kjønn angår?– Det har jeg, men jeg må få

sagt med en gang at jeg person-lig aldri har følt meg diskrimi-nert på den arenaen fordi jeg erkvinne. Imidlertid har jeg bådeblitt motarbeidet og nedvurdert,og jeg har sett at det er vanske-ligere for kvinner å komme segopp og fram innenfor politik-ken. Når verv skulle fordeles,har jeg hørt ting som: «Du vilvel ikke ha det vervet, du somhar familie og alt. Du har detvel for travelt til det?» Kvinnerhar latt seg overkjøre av sånne

uttalelser. Det er greit hvis enkvinne faktisk ikke vil ha detvervet det er snakk om, menhvis hun ønsker det, så må hunta til motmæle når andre tar detsom en selvfølge at hun ikke vilha det. Jeg har også sett at verv,særlig de som er betalte, forde-les på bakrommet, til menn,med argumenter som «han harjo så lang erfaring, han har joalltid hatt det vervet» og så vi-dere. Hvis det er flere som erkvalifiserte til den samme opp-gaven, skal alle vurderes, uan-sett kjønn. Vi har en vei å gåder, og det er mulig at denveien er lengre å gå på Sør lan -det enn ellers i landet. Nettoppderfor er jeg tilhenger avkjønns kvotering. Ikke forståttsånn at en mindre kvalifisertkvinne skal få en jobb foran enbedre kvalifisert mann, men atkvinnen kan velges når beggeer like godt kvalifiserte. Mennog kvinner er jo forskjellige, ogjeg tror på en bedre dynamikk iet styrerom som er kjønnsba-lansert. Samfunnet drar nytte aven dialog i ledelsen, både nårdet gjelder politisk arbeid og inæringslivet, som innebærer atvi ser og hører hverandre pålike premisser, og at beggekjønn kan bidra med sine egen-skaper.

– Hvordan opplever du job-ben din som direktør?– Det er utrolig deilig å ar-

beide sammen med så mangeflinke og hyggelige mennesker.Jeg har jobbet frilans og hatthjemmekontor i mange år, ogdet var fint å kunne bestemmesin egen arbeidstid. Men jeg erveldig glad i folk, og derfor erdet flott å kunne være i en jobbder jeg får anledning til å værei et kollegialt fellesskap. Dess -uten er det fint å være leder. Jeghar ofte vært nummer to; nest-leder, varaordfører og stats -sekretær. Som leder får jegbrukt mye av min tidligereerfar ing og jeg liker både an-svar et og utfordringene somfølger med. For eksempel kom-mer min erfaring og glede vedkommunikasjon godt med idenne stillingen, og jeg opple-ver å få til mye gjennom fysis-ke møter og åpen dialog, fortel-ler Solveig entusiastisk.

- - - Vi tviler ikke på det, og går frakontoret hennes med en følelseav å ha sett litt mer enn før.Tegn språk er kanskje noe vialle burde lære oss?

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann

Kristin Olsen

Nr. 2 - 2008Mette

Gundersen

Nr. 4 - 2008Tone

Foss By

God kommunikasjon kan gimye dynamikk

23

God kommunikasjon kan gimye dynamikk

24

Agdernæring har i flere år presen tertbåde fylkene og kommunene påAgder. Vi supplerer stoffet med etportrett intervju med fylkes -ordfører/ordfører. Hensikten er at le-serne skal bli bedre kjent med kommunenes politiske ledelse.

MarnardalFlatvidde: 378,5 km2

Innbyggertall: 2223 (pr. 1.1.2009)Folketilvekst 2008: 45 (2,02 %, nest mest iVest-Agder)Befolkning pr. km2: 5,7

Beliggenhet: I Vest-Agder fylke, grensermot Audnedal og Lindesnes i vest, Åseralog Evje og Hornnes i nord, Mandal ogSøgne i sør og Songdalen og Vennesla iøst. Marnardal ligger 17 km fra Mandal og45 km fra Kristiansand. Kommunen harikke noe entydig sentrum, men tettstederi Øyslebø, Marnardal, Laudal og Bjelland.Kommuneadministrasjonen er lagt tilHeddeland. Sørlandsbanen går gjennomkommunen og det er togstopp påMarnardal stasjon. Det er over 400 gårds-og småbruk i Marnardal. Mandalselvaslynger seg gjennom kommunen.

Først ute blant ordførerne i 2009 er Helge Sandåker,ordfører i Marnardal kom-mune. Han har vært bondei 25 år, og den erfaringen kommer godtmed når han skal styre enkommune med jord- ogskogbruk som en av de vik-tige næringene.

–Marnardal er den største skogkommunen ifylket, og vi er også blant de største når detgjelder jordbruk, forteller Helge. – Det ergrunnen til at vi kan kalle oss den grønnekommunen, vi har mye natur å by på, oginnbyggerne kan leve godt på den. Som enfølge av at vi er en stor skogkommune, harlandsdelens største anleggsfirma vokstfram her, Terrengtransport AS. De har ca.170 ansatte og mer enn 40 års erfaring, oger selvfølgelig en stor del av næringen ikommunen. TT er dessverre i ferd med åflytte til Mandal, noe jeg jo som ordfører erlei meg for, men jeg forstår jo at det er vik-tig å posisjonere seg for fremtiden. Jeg serMarnardal som en del av Lindesnes -regionen, som består av fem kommuner, ogsånn sett forblir bedriften i regionen. Vi haret felles arbeidsmarked i regionen, og vibor og jobber på tvers av kommune -grensene. Avstandene er ikke så store, ogdet gjør at pendling fungerer greit. Dermedkan de som jobber i bedrifter som flytter,forbli i jobben sin og samtidig fortsett å boi kommunen. Mange som bor i Marnardal,har også Kristiansand som arbeidssted, ogdet tar ikke lenger tid å kjøre til Kristian -sand herfra enn det gjør for en som bor påAndøya i Vågsbygd og må gjennom rushetom morgenen. Det tar bare 15–30 minuttermed toget fra Marnardal til Kristiansand.

– Det er med andre ord lite fraflytting?– Ja, folk trives med å bo i Marnardal,

og vi jobber også mye for at det skal væreen god bokommune. Vi har i det siste satsetveldig hardt på de unge, med ungdomssko-le, moderne idrettsanlegg og kulturhus. Herhar også de unge egne lokaler med ung-domsklubb. Hadde Kristiansand brukt likemye penger per innbygger som vi har gjorti det nye skole-/kulturhuset, ville beløpettilsvart mer enn fire milliarder kroner! Vi er

rundt 2.200 innbyggere pr. i dag, og det erstadig stigende. Det er vi selvfølgelig vel-dig glade for, smiler han. – Vi har mangetomter for framtidig tilflytting og utbyg-ging her, og vi håper og tror at det kommertil å bli mer og mer aktuelt for folk å flytteut av de sentraliserte områdene og nærmerenaturen. Med de arbeidsmulighetene somfinnes i dag, med hjemmekontor, Internettog telefon, går det fint an å jobbe fra derman bor. Nå kan alle i kom munen få bred-bånd, og vi jobber for bedre mobildekningog ikke minst bedre veier.

– Hva gjør man når man kommer på be-søk til Marnardal?–Man besøker Høgetveit Naturcamp,

Marnardal Laksesenter og Art Café, blantannet. Disse er spesielle steder med sær-preg og muligheter for avslapning og opp-levelse på en annen måte enn det man får iurbane miljøer. Jeg er litt stolt over å kunnefortelle at Marnardal kommune har mottattbygdeutviklingsprisen hele fem ganger, ogden er det bare delt ut tolv av totalt i helefylket! Det finnes kreative folk her i kom-munen, og det gjør det spennende både åbo i og besøke den.

– Bonde i 25 år, sier du – men det er Apsom er ditt parti?–Vel, det med partipolitikk kommer

egentlig litt i andre rekke når man har jobbsom kommunes øverste leder. Jeg represen-terer jo alle i kommunen, og det mener jeger viktig å signalisere. Det er nok enkeltesom har kommentert at jeg ikke gjorde mertradisjonelle partivalg, men min politiskeinteresse springer ut fra en generell interes -se for samfunnet. Jeg har hatt mange ulikeverv på flere nivå i min organisasjons -messige og politiske karriere, ved siden avbondeyrket. Men nå er det bare politikk, ogjobben som ordfører får meg til å føle megprivilegert. I tillegg til å være ordfører erjeg også medlem av fylkestinget i Vest-Agder. Jeg strekker meg veldig langt for åkomme folks ønsker og behov i møte, ogdet går også an når vi har så godt politiskklima som vi har i denne kommunen. Vi erstort sett enige når det gjelder kommunalevedtak, og vi jobber for kommunen og ikkeinnenfor skarpe, partipolitiske grenser. Deter jeg veldig glad for, sier Helge.Og vi kan dermed sette punktum med et

smil!

AV ELISABETH SMITHFOTO BEINT FOSS

Marnardal – den grønnekommunen

Nr. 3 - 2007Harald VestølOrdfører i Birkenes kommune

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenOrdfører i Grimstad kommune

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidOrdfører i Bykle kommune

Nr. 2 - 2008Jan DukeneOrdfører iTvedestrandkommune

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlOrdfører i Farsundkommune

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenFylkesord-fører i Aust/Agder

25

Marnardal – den grønnekommunen

26

Solid bedrift med framtidstroDaglig leder i Sørlaminering ser lyst på framtida til bedriften, tross pågående finanskrise. Her i produksjonshallen påHeddeland. FOTO: JAN-ERIK STILAND

Oliver Aragone stortrives i produksjonen av limtre ved Sørlaminering.FOTO: JAN-ERIK STILAND

Sørlaminering påHedde land virker åvære like solid som lim-treproduk sjonen de dri-ver med. Til tross for fi-nanskrise har bedriftengod tro på framtida.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE

Kjerneved – en grønn trendArne Høye har brukt millioner på åbygge opp Høye Sag for å produ-sere miljøvennlige og tradisjonellematerialer av kjerneved. – Det er jo mer eller mindre en

spesialbedrift, som følger den mil-jøvennlige grønne trenden. Jeghar tro på at stadig flere vil finnegleden og nytten i å bruke ube-handlede materialer til sine bygg-verk, mener Høye. Han påpeker at erfarin gene vi-

ser at maling av ymse slag barehar gjort vondt verre. Med leveringover hele landet har han nok å ståpå med på sagbruket som erplassert på hjemgården. – Vi satser på en jevn produk-

sjon på årlige 250.000 lengdeme-ter kjerneved, noe som utgjørkledning til rundt 170 ene boliger.Dette er framtidas byggevarer, tiltross for at den har vært kjent iårevis, mener Høye.

27

– Det er klart vi merkernedgangen som følge av fi-nanskrisen verden over.Samtidig har vi bygdt oppbedriften stein for stein, ogsamtidig ikke inve stert overevne. Selv om markedet ertøft, mener jeg vi er godtrusta for framtida, forklarerdaglig leder Sverre Larsen. Han har selv vært ansatt

i bedriften i 26 år, de første20 årene som salgssjef, førhan overtok som daglig le-der. Larsen mener belig-genheten i Marnardal ergunstig for bedriften. – Vi leverer limtrevarer

til store deler av landet.Herfra er det bare to milmed bra nok vei til Mandalog europa veien. I tillegg erdet kort vei til ferjeleiet iKristiansand i den grad vieksporterer varer til utlan-det, påpeker han. Likevel var det kommu-

nens positive mottakelsetidlig på 70-tallet som varutslagsgivende for at be-driften slo seg ned akkuratpå Heddeland.

– Bedriften var først eta-blert i Kristiansand, menkommunens varme motta-kelse og midler fraDistriktenes utviklingsfondgjorde det mulig å etablereseg i Marnar dal. Siden harvi vært her, oppsummererdaglig leder. På spørsmål om bedrif-

ten betyr noe for Marnardalkommune, mener han kom-munen selv er best egnet tilå svare på det. Med sinerundt 34 årsverk, og omset-ning på rundt 75 millioner,er det ingen tvil om at deter en viktig arbeidsplass forbygda. Selv om de ansatteer fra flere steder i regionenenn bare Marnardal. Til tross for at de holder

til i en skogkommune, erdet lite og ingenting av densom havner i produksjonenpå Hedde land. Til det er rå-varene ikke egnet. – Det er ikke så lett å

forklare uten å bli veldigteknisk detaljert på vekstra-te på trærne og for utenfor-stående ganske uinteressan-

te fakta. Skogen påHedmark er overlegen ikvali tet, og det er her sag-brukene som er store noktil å håndtere råvarer vitrenger, holder til. Rent lo-gistikkmessig er dette heltypperlig. Vi kan i stor gradlevere ferdig limtre i områ-det, for så å nytte sammetransportmiddel tilbakemed råvarer, fortsetterLarsen.Selv om den daglige le-

deren styrer en bedrift somalene er stor nok til å levereall etterspørsel av limtre iNorge, har det aldri værtaktuelt å prøve å bli enerå-dende. – Vi er fornøyd med ut-

nyttelsen av kapasiteten vihar per i dag. Markedet erså tøft at vi ikke ønsker åinvestere det som krevesfor å øke produksjonen yt-terligere, avslutter han.

AV JAN-ERIK STILAND

Solid bedrift med framtidstroArne Høye satser på miljøvennlige bygningsmaterialer gjennom sin kjernevedproduksjon ved sitt sagbruk på hjemgårdenpå Høye. FOTO: JAN-ERIK STILAND

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE

28

Tore Vatle fra Bjelland hardrevet stort med skogsdrift i20 år, og sett en enorm ut-vikling i faget.

– Nå er det omtrent bare store hogstmaski-ner som gjør jobben, og mindre manueltarbeid enn før, sier Vatle til Agdernæring.Vi treffer ham etter enda en lang arbeids -dag i skogen, på gården Øvre Homme iBjelland. Med lang erfaring, og daglig leder i fir-

maene Skogsentrepenørene AS og Skau -tynning AS, regner han seg nærmest for engründer i hjembygda.

– Til sammen har vi ti ansatte, og driverførst og fremst med skogsavvikling. Detvil si maskinell hogst av modent tømmer.Men vi driver også med rydding av skog i

forbindelse med veier og tomter, samt ge-nerell skogsrydding, tynning og en delskogspleie, fortsetter Vatle. Interessen for skog gjennom både ar-

beid, og fritidssysler som jakt og frilufts liv,har drevet ham hele livet. Også gjen nomutdanning ved skogskolen, samt flerfoldigekurs i samme retning. – Nå har vi en jobb like ved Øyslebø

sentrum. I Marnardal er det veldig variertkvalitet på skogen, på grunn av kom -munens varierte beliggenhet. Her finnerman både dårlig kystskog og veldig fininnlandsskog, forklarer han. Vatle mener grunneiernes gode pleie av

skogen gjennom generasjoner, preger dengjennomsnittlige gode kvaliteten på tøm-meret fra hjemkommunen.

I løpet av året omsetter firmaene hansfor flere millioner, hovedsakelig gjennomAT Skog. Til tross for mye å gjøre, og mye

hogstmoden skog på Agder, ser ikke Vatlespesielt lyst på framtida. – Prisene på tømmer har omtrent ikke

rørt seg de siste årene, mens både lønn,bygninger og de aller fleste typer varer harhatt kraftig prisstigning. Om ti år må dethogges ti ganger så mye granskog i regio-nen som i dag. Når vi sliter med å få solgtunna i dagens marked, sier det seg selv atvi kan få et kjempeproblem, mener Vatle.Den største grunnen er at granskog ikke

kan stå over flere år på rot, men må hoggesnår den er moden for det. – Vi driver en sårbar næring, hvor skog-

brukerne tydeligvis er den svake parent.Dersom skogen hadde hengt med i pris-stigninga, ville den hatt fire ganger størreverdi enn i dag. Nå blir forskjellene størreog større. Det kan bli svært vanskelig å dri-ve med skogsdrift dersom det ikke skjerstore forandringer på dette, avslutter han.

AV JAN-ERIK STILAND

Medfødt interessefor skogbruk

Skogsentrepenørene er et av Tore Vatles to skogsdriftsselskap. Her tar de ut tømmer like ved Øyslebø sentrum. FOTO: JAN-ERIK STILAND

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE29

Den grønne klima-kommunenMarnardal kommune profilerer seg som dengrønne kommunen. Dette måtte vi høre merom og spurte derfor skogbrukssjef i kommu-nen, Øyvind Jorstad. Og som man roper i sko-gen får man svar…– At vi er en grønn kommune, kan man en-

kelt se på kartet. Vi har verken fjell eller sjø,men desto mer skog. Faktisk så mye som 130dekar skog til hver innbygger i kommunen,forklarer Jorstad. Han legger til at Marnardal topper de aller

fleste statistikker innen skogbruk, både innenavvirkning, aktivitet innen skogkultur og plan-ting. Dessuten er interessen blant innbygger-ne stor for bruk av utmarka gjennom både jaktog øvrig friluftsliv. – Rent klimamessig kan man si at vi bidrar

positivt. Vi har en tilvekst på 92.000 kubikkskog hvert år, og en avvirkning på rundt25.000 kubikk. Klimautregningen tilsier at na-turen vår bruker mer CO2 enn innbyggerneslipper ut, og det er jo bra i disse klimatider,mener Jorstad.

Tore Vatle er oppvokst med skogen, og stortrives i skogbruket.FOTO: JAN-ERIK STILAND

Hvis terrenget ikke stemmer med kartet ,påtar vi oss å forandre terrenget.

– Til å begynne med var det littmurring fra enkelte fiskere sommente det var unødvendig åskulle reise helt til Laudal for åfå seg fiskekort i sonen. Nå erdet tvert i mot blitt et positivtmøtested for like sinnede, menerBjørn Ivar Birkeland som bru-ker mye tid bak skranken i løpetav fiskesesongen. Han tror det er utelukket po-

sitivt at kommunens laksefis-keinteresser er samlet undersamme tak. Og mener laksemo-nitoren som viser live-bilder fraelva like ved, gjør at mangestikker innom.– Både det sosiale og video-

over føringen fra elva har auto-matisk gjort senteret til et popu-lært møtested, fortsetterBirkeland. Og fra sitt ståsted bak skran-

ken dukker det stadig opp godehistorier og situasjoner. Ikkerent få er så ivrige etter å kom-

me seg til elva, at fiskekorteneblir liggende igjen på disken.Men lite slår en heller glemsomsvenske som var på besøk sistsesong. – De fleste som kommer her,

er jo veldig opptatt av fisket.Denne svensken skulle ha fiske-kort, og vi begynte å skrive opppersonalia vi trengte for å lagrepå pc-en. Jeg kommer aldri til åglemme uttrykket hans da vispurte om adressen hans, hvor-på han bare ble stående å stam-me, før han til slutt måtte inn-rømme at den kunne han ikkehuske. Jeg måtte sette meg nedog bare tørke tårer, mimrer enlattermild Birkeland. Det viste seg at den svenske

fiskeren jobbet for et svensk fri-luftsmagasin og stort sett var påreisefot hele tiden. Der med bledet altså for vanskelig å huskesin egen bostedsadresse. Fangstmessig har de to siste

Samler laksefiskerneMarnar Laksesenter gir hele kommunens fiskestrekning et felles sosialt møtested

Jarl Jensen prøver fiskelykken ved Jøtulfossen. En laks på tre kg vitner om at dagen så langt var vellykket denne sommer-dagen. FOTO: PRIVAT

Andy Nielsen med den største laksen tatt i sone tre i 2006. Hele 13,65 veide denne ruggen. FOTO: PRIVAT

Etter år med spredt fiskekortsalg, samlet grunnei-erne i sone 3 seg rundt å danne et laksesentersom kunne ta seg av alle typer forespørsler knyt-tet til fisket i Mandalselva i 2006.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE 31

sesongene vært en liten nedturi forhold til toppen i 2006. Dahavnet Mandalselva på sjette-plass blant landets lakseelver. – Da ble det tatt i overkant

av tolv tonn fisk, mens det åretetter ble en kraftig nedgang. Ifjor gikk det oppover igjen, ogtotalen endte på over åtte tonn,forklarer Birkeland. Som samtidig legger til at

de beste lakseelvene i Norgehar mye lenger fiskestrekningenn Mandalselva. Uansett, desiste års fangst har gitt bådeelva og kommunen god rekla-me. Det er ingen grunn til åtro at årets sesong vil bli annetenn vellykket. Vi ønsker skittfiske!

Gir elva nytt livHelt siden før kalkingseventy-ret i Mandalselva startet i1997, har Finså Klekkeri bi-dratt til at laksen har kommet

tilbake til elva. – Vi mener det var av stor

betydning at vi hadde yngelklar til utsetting i det kalking-en startet. Klekkeriet har værtav stor betydning for det flottelaksefisket vi har fått tilbake,mener en av de ansatte,Kristian Hestvåg. Med kommunen som ho-

vedaksjonær, ogElveeigarlaget med de reste-rende eierinteressene, harFinså klekkeri tre årsverk deltpå fire ansatte. En helårsjobbfor å holde fiskebestandenoppe. – Over en tiårsperiode har

vi satt ut rundt 100.000 yngelårlig, og 10.000 smolt. I til-legg leverer vi årlig rundt200.000 rogn til Tovdals elvaog Nidelva i Aust-Agder, av-slutter Hestvåg.

AV JAN-ERIK STILAND

Samler laksefiskerneMarnar Laksesenter gir hele kommunens fiskestrekning et felles sosialt møtested

Kristian Hestvåg i aksjon ved klekkeriet på Finsådal.FOTO: KLEKKERIETS NETTSIDE.

Laudal - 4534 MarnardalTlf. 90 07 57 28

BYGGMONTASJE ISTÅL OG BETONG

En spesiellbedrift iMarnardal!

Korte leveringstider - Konkurransedyktige priserDimensjonering av limtre - Moderne produksjon

4534 Marnardal - Tlf. 38 28 83 40

www.sorlaminering.no

LIMTRE

Sørlaminering leverer limtre til en rekke byggeprosjekter. Bedriftenhar lang erfaring, solid kompetanse og er en sterk aktør i markedet.Helt fra anbudsfasen er vi behjelpelig med å finne optimale løsning-er med hensyn til kostnader og estetik. Ta kontakt for ytterligereopplysninger om våre produkter.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE

Som tatt ut av «Deringen skulle tru at no-kon kunne bu», harInga Lise og KjellHøgetveit skapt et tu-risteventyr på gårdenmed samme navn.

– Det begynte med at jeg var leiav alt graset, sier Inga Lise ogsmiler. Derfor tok hun gladelig i mot

tilbud om å gå Etablererskolen,gjennom organisasjonen Kvinner ilandbruket. Siden oppstarten av

Høgetveit Naturcamp i 1994, harbedriften utvikla seg fra 0,2 til fireårsverk. – Vi hadde aldri trodd dette da

vi starta. Det har vært et eventyr,legger husbonden Kjell til. Fra den spede starten i OL-året,

har familien Høgetveit bygd ut tilrundt 50 sengeplasser. Alt fra eilafta hytte på kun seks kvadratme-ter til brudesuite på toppen av bu-tikken Bør Børson jr. For nøydeturister fra inn- og utland er denbeste reklamen, og de aller flestekommer tilbake til det flotte ste-det. – Til helga venter vi rundt 45

nordmenn og dansker, med fellesinteresse for Land Rover. Da blirdet «Snøkjettingsafari» med do-ningene deres, forklarer Kjell smi-lende. Han legger ikke skjul på at han

er fornøyd med hvordan gården erforvandla fra tradisjonelt gårds-bruk til et populært turiststed. Ved

Avsides turistmagnetDet er historisk sus over selskapslokalene ekteparet Høgetveit kan invitere til. Bygningene er helt tilbake fra 1700-tallet.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

Det er lite Kjell Høgetveittrenger å markedsføre natur-campen. En tegning av denflotte husmannsplassen pågården har han likevel funnetplass til på bilen.FOTO: JAN-ERIK STILAND

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE 33

å legge stein på stein, og ta engradvis utvikling, har ekteparetskapt sitt eget levebrød. – Nå har vi utvida ytterligere

med catering, i tillegg til sel ska -per fra bryllup til minnestunderetter begravelse. Det er en styrkeå ha flere bein å stå på. I tilleggkjører vi aviser for Sør Distri bu -sjon, forklarer Kjell. På spørsmål om hvordan man

kan klare å skape et turiststed sålangt fra et sent rum, sju kilome-ter fra Bjelland, mener han detbare er fordeler å holde til så av-sides. – Vi har noe ingen andre har;

en særegenhet. Skal man lykkesi et så tøft marked som turisme,må man satse utradisjonelt. Dermener jeg vi har truffet blink,fortsetter Høgetveit. I tillegg til turistene, setter

paret stor pris på hvordan kom -munen og dens innbyggere harstøtta opp om flere sider av drif-

ta. Ikke minst gjennom å brukeselskapslokalene hyppig. – Da vi starta opp i 1994, var

det nok ikke så mange som had-de tro på planene våre. Det gjor-de at vi fikk holde på i fred heroppe, uten at noen blanda seginn så mye. Nå er det gøy å setilbake på hva vi har skapt, sierKjell Høgetveit.

– Har dere flere utviklings-planer framover?– Ja, det har vi, svarer Kjell

kjapt. – Hva om jeg sier nei, da, sier

Inga Lise og smiler. – Da blir det, ingen kommen-

tar, svarer Kjell og gliser hem-melighetsfullt.

Vi har nok ikke sett det sisteav påfunn og utvikling vedHøgetveit Naturcamp enda.

AV JAN-ERIK STILAND

Gir sansenepåfyllMed de beste råvarer og i kunstneriske om -givelser, er det en spesiell opplevelse å kommetil ArtCafé ved Birkelandsvannet i Marnardal. For det er slett ikke en delikat restaurant man

forventer å se langs den humpete veien fra bruapå Øyslebø. I eventyrlige og landlige omgivelserhar ekteparet Kraus, opprinnelig fra Tyskland,funnet seg vel til rette. Med spisested og kunst-nerisk utfoldelse under samme tak. – Vår spesialitet er en seksretters middag,

hvor maten virkelig nytes over lang tid. Her skalman virkelig ta seg tid til å bli ordentlig god ogmett, samtidig som sansene skal få sitt, sierBarbara Kraus og smiler. Hun har selv laget omtrent alt av inventar ved

spisestedet i glass. – Det er spesielt bedrifter som kommer hit

med større grupper, gjerne når de har partnerbe-søk fra for eksempel utlandet. Vi har opp arbeidetet godt rykte, mener hun. ArtCafé har alle rettigheter, og satser mye på

europeisk mat fra både franske, spanske og tys-ke kjøkken. I tillegg driver de med egen import avvin til sine retter.

Avsides turistmagnetBarbara Kraus serverer de flotteste retter i fasjonable lokaler isin ArtCafé. FOTO: JAN-ERIK STILAND

34

Det relativt unge idrettslaget ble dannet idesember 1966, som en følge av sammen-slåingen av Laudølen IL og Øyslebø IL.Siden den gang har de aller fleste av byg-das barn og unge vært innom en eller flereav de varierte aktivitetene som tilbys.– For noen år siden ble det gjort en

undersøkelse blant de yngre i kommunen,der veldig mange nevnte at idrettslaget harstor betydning for identiteten knyttet tilkommunen. Slik tror jeg det er i dag også,mener Håland.

Lederen viser til at laget stadig jobbermed å bli bedre, og har i det siste jobbetfram en handlingsplan som er framtidsret-tet. – Vi bruker en del tid og ressurser på å

dele ut flyveblader og liknende med opp-datert informasjon. Samtidig jobber vimed en ny nettside som vi håper skal gjøredet enda enklere å finne tilbudene våre.Det er jo den måten mesteparten av infor-masjon spres i våre dager, og der skal viprøve å henge med, lover lederen. Marnardal IL betegner han som et ty-

pisk fleridrettslag, med mange aktiviteter åvelge i. Fotball og håndball er de to stør-ste, men klubben tilbyr også ski, ski -

skyting, friidrett, orientering, barnetrim ogbordtennis. – I tillegg til Marnardal IL, har man

også mange medlemmer i Bjelland IL isamme kommune. Svært mange av kom-munens innbyggere er dermed involvert iet idrettslag på en eller flere måter. Klartde er viktige for kommunen, avslutterMagne Håland, leder av Marnardal IL.

Idrettslagetskaper identitetLeder i Marnardal IL Magne Håland har hver femteinnbygger i kommunen som medlem av idrettslaget

Leder av Marnardal IL, Magne Håland, mener idrettslaget er en viktig del av byg-das identitet. Her omkranset av unge, treningsvillige innbyggere i Marnarhallen.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

- Fra mitt ståsted er et idrettslag kjempe-viktig for ei bygd ogen kommune somMarnardal. Derfor satser vi på et bredttilbud som skal fengeflest mulig interes -serte, sier Håland tilAgdernæring.

Imponertkultursjef

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE35

I løpet av det drøye åretJohn Erik Kristen senhar vært kultursjef iMarnar dal, har han lattseg imponere av mang-foldet i kulturlivet.

– Det er registrert hele 76 lag ogforeninger i kommunen. Riktignok med svært varierende med-lemsmengde, fra en håndfull ienkelte til idrettslaget med over

400 medlemmer. Innholdet eralt fra revy, musikk, idrett til etsvært aktivt historielag. Alt i altet yrende mangfold, beskriveren fornøyd kultursjef. Han mener kommunen prø-

ver å smøre hjulene i aktivitetenpå kulturfronten, gjennom ådele ut kulturmidler og kultur-pris, samt bygge anlegg. – Et godt eksempel er biblio-

teket som har fått et kraftig opp-sving i besøket etter å ha flyttetinn i nye lokaler ved ungdoms-skolen. Dessuten ser vi en flottutvikling av kulturtilbudet tilungdommen i bygda etter anset-telsen av Øyvind Liseth somkultur- og ungdomskonsulent,avslutter Kristensen.

Høgtun er det tradisjonelle kultursenteret i Marnardal. Det rommer blant annet et bygdemuseum og et kunstmuseum medskulpturer av kunstneren Sigurd Nome. Her holder også en rekke av bygdas frivillige lag- og foreningsliv til. FOTO: JOHN ERIK KRISTENSEN

Imponertkultursjef

Kultursjef John Erik Kristenseni Marnardals nye kulturellestorstue som rommer bibliotek,ungdomsklubb og stor aula forvisning av kino, konserter ogteater. FOTO: ØYVIND ADRIAN SKOGMO,LINDESNES AVIS

VRI-prosjektet samarbeidermed 3B på Birkeland medå innføre lean (slank) pro-duksjon som tenking ogmetodebruk i forbedrings-arbeid for å øke bedriftensog Agderregionens konkur-ranse evne og å trygge ar-beids plassene.

3B Birkeland er en prosessbedrift sombasert på flytende glass og ulike binde-midler døgnet rundt produserer spolermed glassfibertråd av forskjellig tyk-kelse med ulike egenskaper og oppbyg-ging. Kjerne kompetanse ligger i resep-ten på blandingen av råvarer og styringav smelteovnen og uttak av flytendeglass fra et stort antall digler av edelme-tall med mange tusen små hull. Via di-

glene og tilførsel av bindemidler er nes-te steg i verdikjeden å samle opp trådenetil garn på spoler. Deretter er det tørkingog pakking til kunder, hvorav kun noenfå holder til i Norge. Spolene fraBirkeland brukes av kundene som rå-stoff til å veve matter som brukes til enlang rekke produkter, herunder til vind-mølleblader i energisektoren. Produktetbrukes også til bildeler, tanker og rør.Bedriften har et avansert renseanlegg forprosessvann og resirkulerer mye av glas-set som ikke blir til prima vare i førsteomgang. Bedriften produserer ca. 40ktonn fiberglass i året, og har 170 ansat-te. Lean-produksjon er egentlig et sys-

tem som i hovedsak er utviklet hos bil-produsenten Toyota i Japan, og sombygger på å fjerne ulike former for slø-sing, blant annet unødvendig lager ogtungvinte arbeids metoder. Det er ogsåsentralt å arbeide kontinuerlig med for-bedringsarbeid for stadig å bli dyktigere.Tenkingen setter krav til involvering avde ansatte i forbedringsarbeidet, gjerneorganisert i selvstyrte arbeidsgrupper.Ledelsen må videre gjøre seg synligblant alle medarbeidere. Kundefokus erogså en del av tenkingen, og det er enlang rekke verktøy og teknikker somkan benyttes. Systemer og teknikker erviktig men det aller viktigste er å skapeaksept for forandring. Uten aksept ogengasjement skjer det ofte lite. Ulike va-rianter av lean tilnærmingen er myebrukt av industrien i Norge.– Status hos 3B er at vi nå er godt i

gang med konkret forbedringsarbeid.Basert på en bred kartlegging jobbes detmed ulike delprosjekter basert på grup-pearbeid. Det dreier seg om nye prose-dyrer og metoder for å redusere sløsing.Vi har også begynt å arbeide på noe somer tenkt å definere og standardisere 3BBirkelands produksjonssystem basert påen rekke leanprinsipper og verktøy ogmålemetoder for å arbeide med disseprinsippene. Det er heller ikke slik at vi

starter med blanke ark. Bedriften har til-egnet seg mye bra praksis som er bygdopp gjennom årene, og som må tas varepå i det nye. Bedriften har konkretisertsine forventninger til leanarbeidet for2009 i form av å kunne kutte kostnadertilsvarende en del million kroner, sier fa-brikkleder Alf Løvik ved 3B tilAgdernæring.–Lean er å arbeide smartere, lettere

og gjennom samarbeid med å finne for-bedringer i prosessene og til å elimineresløsing på alle nivåer. Vi i 3B har frigjorttid til en erfaren medarbeider ArveFinnøy til å konsentrere seg om lean ak-tiviter hos oss. Vi så samtidig mulighe-ten av å få faglig støtte via UIA ved BoTerje Kalsaas. Den første perioden harBo Terje brukt til å bli kjent med vårprosess og har etter årskiftet mer fungertsom en mentor for Arve. I tillegg er vårbedrift også blitt interessant for studen-ter og vi har knyttet en mastergrad stu-dent opp mot våre lean aktiviteter. Vi harforeløpig gjort en grundig analyse avprosesser hvor vi ser forbedrings poten-siale. Denne analysen gir grunnlag forflere ad hoc team som ledes av Arve.Teamene vil arbeide med forbedringersom er vedvarende. Vi ser allerede nå envoksende engasjement blant våre medar-beidere som gir muligheter for betydeli-ge innsparinger.– Som universitetsansatt og forsker er

det for meg helt sentralt å arbeidegjennom bedriftens ansatte uten å plas-sere meg selv i sentrum. Vi kaller detaksjonsforskning. Det var en forutset-ning for videreføring av prosjektet etterden innledende fasen høsten 2008 at be-driften satt av personalressurser til åkunne jobbe med konkret leanarbeid.Dette er noe som skiller oss fra konsu-lenter. Vi har ikke noe motiv for at be-driften skal bli avhengig av oss. Vi harsuksess om bedriften svømmer på egen-hånd når vår faglige støtte trappes ned.Første halvår 2009 gjør Salrina Christysin masteroppgave innen industriell øko-

Økt konkurranseevne ogtrygge arbeidsplasserVRI bistår med innføring av lean (slank) produksjon hos 3B Birkeland

Operatør holder på med digelarbeid idragsalen

nomi på leanarbeidet hos 3B,og hun bidrar bra og glir fintinn i arbeidet hos bedriften,sier Bo Terje Kalaas. 3Bs lean-koordinator og

assisterene produksjonssjefArve Finnøy forteller at haner er i en lærefase. – Det ermye upløyd mark. Noenganger synes jeg det er litt rar

måte å jobbe på. Jeg er spentpå hvordan ting blir etterhvert. Jeg ville nok vært mersmalsporet om dere (universi-tetsfolkene) ikke hadde værtinne.– Som universitetsansatt så

synes jeg denne type prosjek-ter er svært interesante. Detgir mulighet til å bringe

forskningen inn i undervis-ningen, tilby masteroppgaverog bedriftsbesøk, og ikkeminst å bistå regionens næ-ringsliv, som er en strategi forUiA. En bekymring har jegimidlertid og det er at bedrif-ten blir for utolmodig, ogikke tar inn over seg at det eren vei å gå for å bli lean. Det

er mange tenkemåter somskal forandres, vi må ha folkmed oss, tilpasse metodenetil bedriftens egenart og settelæring i system.

BO TERJE KALSAASUNIVERSITETET I AGDER

Økt konkurranseevne ogtrygge arbeidsplasserVRI bistår med innføring av lean (slank) produksjon hos 3B Birkeland

Spoler med fiberglass i spolsalen.

Fra høyre mas-terstudentSalrina Christy,3Bs lean-koordi-nator ArveFinnøy og VRIsprosjektleder ibedriften BoTerje Kalsaas.

38

Store tall og mengder– Vaskeriet vasker ca. 7,5 tonnpå dagtid og de dagene vieventuelt må arbeide ut overkvelden kan vi produsere opp imot 13,5 tonn pr. dag. Det er«litt» mer en hva den van ligemann og kvinne gjør hjemme,sier en entusiastisk Finn OlavÅs, men så har de da også storemaskiner: – Hoved -vaskemaskinen (vaskerøret) erti meter langt og i tillegg er detflere «småmaskiner» som vas-ker mellom 25 og 200 kg pr.vask. Bedriftens maskiner vas-ket tilnærmet 2.500.000 kg iløpet av fjoråret! – Maskiner og utstyr som et

industrielt vaskeri på vår stør-relse innehar, krever mye ener-gi, vann og kjemi – altså fakto-rer som har innvirkning på mil-jøet. Dette gjør at vår aktivitetpåvirker miljøet, men at vigjennom målrettet arbeid job-ber for å skåne og bevare om-givelsene. Svane-merk ingensetter strenge krav til hvor myeenergi, kjemi og vann vi kanbruke til vår produksjon. Sommarkedsleder ønsker vi nå åsette standard en på bransjen videltar i og vi ønsker å gå forani denne utviklingen.

– Hvordan skaffer bedriftenoppdrag til 30 personer i vas-keribransjen?– Vi tilbyr i dag et stort ut-

valg av produkter til vårekunder. Vi er en stor leverandørav matter, mopper og arbeids-tøy. Videre har vi helsevask og

hotellvask. Vi har et godt ognært samarbeid med vårekunder og ser en klar tendenstil at kundene våre, i likhetmed oss, tenker miljø. Nårbåde vi og kundene våre tenkermiljø, så er vi på rett kurs, po-engtere Ås. Bedriftens tøysammenset-

ning (portefølje) blir årliggjennomgått for å vurdere denmengden av innsatsfaktorenesom nyttes. Det blir månedligvurdert om man bruker for myevann, energi eller kjemi i for-hold til de produktene som vas-kes. Grenseverdiene man for-holder seg til, bygger grovtsagt på hvilken kategori (lett,middel eller vanskelig vask)tekstilene klassifiseres i ogmengden av matter, sengetøy,mopper, arbeidstøy etc.

LystFinn Olav Ås forteller videre atbedrift og konsern har et sla-gord; LYST. Dette represente-rer kjerneverdien hvor L stårfor lyst, Y for ydmykhet, S forService og T for tillit.

– Disse verdiene kan vi ogsåbruke nør det gjelder miljøar-beidet vårt. Vi har lyst til å gjø-re noe for å bedre miljøet og vier ydmyke overfor naturen ogomgivelsene våre. Som lederønsker jeg å styre etter disseverdiene overfor både kunderog ansatte, sier Finn Olav. Deansatte på vaskeriet har jegspesielt lyst (!) til å nevne for

Miljøvaskeri iKristiansand

Finn Olav Ås viser oss vaskerøret som produserte hele1.900.000 kg i 2008. FOTO: INGEBORG JØRGENSEN

– Miljøvaskeriet Nor Tekstil med sine 30ansatte på Bråvann driver med matte -utleie, helsevask, hotellvask og industri-vask og mer. Bedriften har siden høsten2008 arbeidet målretta for å bli ISO 14001:2004-sertifisert og skal i nær-meste framtid sende sin søknad om

Svane-godkjenning. Vaskeriet har langetradisjoner for å tenke miljø, men har nåtatt et langt skritt videre for å reduseresine utslipp og dermed bedre miljøet fordu og jeg, sier daglig leder Finn Olav Åstil Agder næring.

de fortjener absolutt en hyllest.Arbeids miljøet er bra og vi harmange arbeidstakere som hararbeidet her over 25 år. Detsier noe om arbeidsmiljøet. Itillegg til at vi har et godt miljøer det arbeidet vaskeriansattegjør av særs stor viktighet.Hver enkelt arbeidstager påvaskeriet bidrar til at syke, el-dre og gjester får rent sengetøyog håndklær til de sykehusene,

sykehjemmene og hotellene vibetjener og vi er stolt av det.

FramtidaVaskeriet på Bråvann har værti en kontinuerlig utvikling, og i2006 kjøpte Nor Tekstil gamleTinnheia Vaskeri. Oppkjøpet,sammen med bedriftens egetvolum, gjør at man har vokst utav dagens lokaler, maskiner ogutstyr. Nor Tekstil vil derfor i

de nærmeste årene stå overforbetydelige investering på byggog maskiner noe som vil ha endirekte konsekvens for miljøeti positiv forstand.

– Vi vurderer også om viskal flytte hele vaskeriet til ethelt nytt bygg i Kr. sands om-råde, men det vil tiden vise. Det har skjedd mye med

tanke på utviklingen av maski-

ner og utstyr siden dagens vas-keri ble tatt i bruk 1990. Nyttvaskerør, maskiner og alterna-tiv energikilde vil reduserevannforbruket og energiforbu-ket og samtidig effektivisereproduksjonen altså vi vil redu-sere miljøpåvirkningene, sierÅs til slutt, og ønsker ansatte,kunder og alle andre et godtmiljøår i 2009.

Budskapet er klart! FOTO: INGEBORG JØRGENSEN

40

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, KristiansandTlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplassernæringsseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

KulturReturadresse:13608-314-211099

Grafisk PartnerPostboks 384, 4664 Kristiansand SKilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

BBLAD