Forskingsprioriteringar i ei krisetid

Agnar Hegrenes,

forskar NILF

Naturviterforum 11.11.09

Disposisjon

• Kriser, definisjon og kjenneteikn

• Omtale av enkelte kriser

• Grunnlag for å prioritere

• Enkelte viktige tema

Mykje eg ikkje er innom t.d. fiske og havbruk

Krise

• krise frå gresk krisis 'avgjerd')

• 1 avgjerande vendepunkt i ein sjukdom; sterk svinging i sinnstilstanden kome seg over krisa / sjelestrid ei religiøs k-

• 2 akutt vanske i (det økonomiske livet); • 2 akutt vanske i (det økonomiske livet); nedgangsperiode energik- / oljek- / verdsk- / økok-

• 3 akutt politiske vanske k- i regjeringssamarbeidet

Kjelde: Nynorskordboka (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek_nynorsk.html

Kriser

• Finanskrise

• Realøkonomisk krise

• Klimakrise

• Miljøkrise /Økokrise

• Matkrise

• Fattigdom og helse

• Energikrise

• Befolkningskrise

• m.m.

Matkrise

• Enkelte hovudresultat frå rapporten ”The State of the Food Insecurity in the World” http://www.wfp.org/content/state-food-insecurity-world-2009

– Ca 1 milliard menneske er underernærte

• Reduksjon i andelen underernærte i u-land frå ca 1970 til ca 2005, auke siste åra2005, auke siste åra

– Avtakande vekst i avlingane for viktige matvarer

– Fleire underernærte også før finanskrisa

• Matvareprisane har vore ustabile dei siste åra

• Mat nok, spørsmål om fordeling?

– Lite hjelp for dei som svelt om det teoretisk er nok mat til alle

Befolkningsutvikling

• Folketal 09.11.09 ca kl 10.00– Noreg 4 844 245 + ca 7 per time (1,3 % per år,

2008)

– Verda 6 795 973 000 + ca 9 660 per time (1,4 % per år)

– Innflyttingsoverskotet meir enn dobbelt så stort – Innflyttingsoverskotet meir enn dobbelt så stort som fødselsoverskotet i Noreg i 2008

– Kjelde: SSB (og US Census) (http://www.ssb.no/befolkning/)

• Folketal rundt 2050– 6,5 millionar i Norge

Kjelde: http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/

– 9,0 milliardar (+) i verda?

Samanhengen mellom krisene?

• Finanskrise og realøkonomisk krise

• Finanskrise og miljøkrise

• Finanskrise og matkrise

• Klimakrise og matkrise

• Matkrise, klimakrise og realøkonomisk krise

Prognose for klima og matproduksjon

• IFPRI rapport:

Climate Change – Impacts on Agriculture and Costs of Adaptation (September 2009)

http://www.ifpri.org/publication/climate-change-impact-agriculture-and-costs-adaptation

– Estimerer effekt av klimaendring, to klimascenario– Estimerer effekt av klimaendring, to klimascenario

• Effekt av klimaendring

– Effekt på avlingar (ris, kveite, mais, soya, jordnøtter)

– Effekt på prisar, produksjon og matvareforbruk

– Per capita kaloriforbruk og feilernæring av barn

Effekt på avling

• Samanlikning med ingen klimaendring fram til 2050

• Avhengig av scenario, og om ein tek omsyn til CO2-”gjødsling” eller ikkje, men

• Meir negativ eller mindre positiv i u-land enn i • Meir negativ eller mindre positiv i u-land enn i i-land

• Spesielt avlingane på vatna areal med kveite og ris kan bli negativt påverka

Effekt på pris, produksjon og matvareforbruk

• Venta prisauke utan klimaendring – 39 % for kveite, og

– 62-73 % for ris, mais og soya

• Ytterlegare prisauke ved klimaendring utan CO2-gjødslingCO2-gjødsling– 32-37 % for ris,

– 52-55 % for mais,

– 94-111 % for kveite og

– 11-14 % for soya

• CO2-gjødsling kan redusere auken med 10 %

• Prisauke på husdyrprodukt pga. dyrare korn

Effekt på forbruk, per kapita

• Utan klimaendring:

– Redusert nedgang i forbruk av korn

– Auka forbruk av husdyrprodukt

– Totalt auke kaloriopptak per person i u-land

• Med klimaendring• Med klimaendring

– Litt mindre auke i kjøtforbruk

– Større reduksjon i kornforbruk

– Omtrent same effekt i begge klimascenario

Per capita kaloriopptak og feilernæring av barn

• Utan klimaendring aukar tilgjengeleg kalorimengde per person

• Med klimaendring minkar tilgjengeleg kalorimengde både i høve til 2050-situasjonen utan klimaendring og i høve til situasjonen utan klimaendring og i høve til 2000-nivå

• Utan klimaendring minkar talet på underernærte barn med 24 %, med klimaendring minkar det med ca 7 % (utan CO2-gjødsling)

Kostnader ved klimatilpassing

• Kalkulert at det trengst årlege investeringar på 7,1-7,3 milliardar USD for å redusere talet på feilernærte barn til 2050-tilstand utan klimaendring

– Mest i Afrika sør for Sahara– Mest i Afrika sør for Sahara

– Ca 19 % på forsking

– Ca 12 % på vatning (større areal)

– Ca 29 % på meir effektiv vatning

– ca 40 % på fleire og betre vegar

Kriser og prioritering av forsking

• Skal kriser påverke forskingsprioritering?– Bør ha kunnskap før krise oppstår

– Kunnskap for å hindre at kriser oppstår seinare

– Forsking som motkonjunkturpolitikk?• Tvilsamt

• Bedrifter kan måtte nedprioritere forsking i økonomisk vanskeleg tidervanskeleg tider

• Bør staten finansiere meir i økonomiske krisetider?

• Krise eller kroniske problem?– Fleire av krisene er kronisk tilstand og fare for å bli verre,

eks. klimakrise

– Bør neppe handterast som krise, men som kronisk problem

– Bekjemping og tilpassing samtidig

Kriterium for å prioritere

• Kva er det vi ikkje veit?– Sjølvsagt vanskeleg å vite

• Kvar vil forskingsinnsatsen gje størst utbyte?– Grunnforsking – anvendt forsking– Forsking om produksjon– Forsking om fordeling av inntekt– Forsking om helse– Forsking om helse– Infrastruktur– M.m.

• Perspektiv– Lokalt, nasjonalt, internasjonalt– Tid

• Kroniske problem• Akutte problem – problem som kan oppstå i framtida

Prioriterte felt (1) - Fattigdom

• Stort og aukande (?) problem

– Stor del av dei fattige i verda bur på bygdene i India og Kina

• Korleis redusere både fattigdomen og klima- og miljøkrise?

• Korleis få til balansert utbygging av

– jordbruk

– anna næringsliv

– helsevesen og

– transportnett (infrastruktur i vid meining)

Prioriterte felt (2) - Energi

Energi går til• Oppvarming/kjøling, vareproduksjon, lys og transport• CO2-fri energi i staden for fossil energi

– Vindkraft– Solenergi– Vasskraft– Atomkraft– Atomkraft– Bioenergi

– Transportsektoren• Redusert transport• Meir ”energisnål” transport• Fornybar energi

• Energiøkonomisering

Prioriterte felt (3) – Landbruk og mat

• Korleis skaffe nok mat og redusere klima- og miljøproblem?

– Avlingsauke (Større areal og avling per arealeining)

– Kosthald (meir ressurs- og ”klimavenleg” kosthald)

– Mat og energi

• Energiøkonomisering• Energiøkonomisering

• Bioenergi

• Tilpassing til klimaendringar

– Nye vekstar

– Nye dyrkingsområde

– Vatningsteknikk

Prioritert felt (4) - Landbruk og klima

• Landbruk ca. 9 % av klimagassutslepp– Mest metan og lystgass

• Må produsere mat til fleire menneske• Klimaeffekt av produksjonssystem

– Økologisk – ”konvensjonelt” jordbruk– System innafor begge grupper

• Karbonbinding (og –frigjering) i jord og skog• Karbonbinding (og –frigjering) i jord og skog• Bioenergi, energiøkonomisering• El-kraft (småkraftverk?)

• Matvareforbruk og klima– Redusere svinn og kasting av mat– Effekt av endra forbruk – Klimamerking av mat

• Når veit vi nok til at klimamerking er opplysande?

Prioriterte tema (5) - Verkemiddel

• Kva verkemiddel er effektive når i klimasamanheng

– Avgift

– Tilskot

– Kvotar og kvotehandel (Cap and trade)– Kvotar og kvotehandel (Cap and trade)

– Regulering

Avslutning

• Mange kriser og langvarige problem

• Mykje kunnskap om krisene

• Truleg mykje vi ikkje veit, men kva?

• Forsking er langsiktig så forskinga bør ikkje ”springe” etter kriser

• Forsking over eit vidt spekter av tema