Aktivitøren 3/2015

– for alle som jobber med målrettet aktivitet

03/15

Innsats for andre – gir ungdom fin erfaring

s 4-7

Aktivitet og kognitive vansker

s 12

Uforglemmelig tur til Solgården

s 14-15

Fargelegging for voksne

s 16-17

Fagblad for alle som jobber med målrettet aktivitet. Kommer ut fire ganger i året.

Utgiver:Aktivitørenes Landsforbund (ALF)Krakeliveien 237, 6490 [email protected]

Redaktør: Tove [email protected]

Journalist/redigerer:Hege Helø[email protected]

Forsidebilde: Shutterstock.com

Opplag: 1.000

Alle som jobber med aktivitørfaglige oppgaver kan bli medlem av ALF. Abonnement på fagbladet Aktivitøren koster kr. 200 for medlemmer pr. år. Kr. 300 kr for ikke medlemmer pr. år. Bestilles på e-post: [email protected] [email protected]

ISSN 1891-3156

Layout og trykk: Merkur Grafisk AS

Frister for innsendt materiale til Aktivitøren 2015:

Nr 4: 16. november

Merkur Grafisk er godkjent som svane merket bedrift.

MILJØMERKET

2041 Merkur Grafisk AS

067

2

Lik oss på facebook!ALF har en egen facebookside. Her får du informasjon om stort og smått. Et møtested for aktivitører.

Innhold

Valgfag gir unge innblikk i omsorgsyrker s 4

Vold er utbredt i helsesektoren s 8

Leder Karina s 11

Aktivitet og kognitive vansker s 12

Uforglemmelig tur til Solgården s 14

Fargelegging for voksne s 16

Kommunikasjon – jeg ser hva du sier s 19

Bokomtaler s 20

Nettverk og styret i ALF s 23

side 4 side 14side 12

Redaktørens hjørne

Hei alle aktivitører og dere andre

Håper alle har hatt en fin ferie. Høsten er godt i gang. Været var ikke av beste sort denne sommeren, men det har i det minste vært likt over landet.

I dette bladet kan dere blant annet lese om «Livsglede for eldre» i Grimstad. Dere får også innsikt i et prosjekt i Tromsø som handler om hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse for personer med kognitive vansker.

Bruvoll aktivitetssenter har vært på Solgården i Spania. Spennende å se hvordan brukerne opplevde det.

«Innsats for andre» er et valgfag som gir ungdomsskoleelever innblikk i omsorgsyrkene. Vi ble med da fire jenter besøkte sykehjemmet de skal gjøre en innsats på framover.

Det har vært Delta-uke i skrivende stund, i den forbindelse en liten reportasje av et foredrag i Ålesund av Per Anders Nordengen. Fagbokforlaget har nå klar med to nye bøker for elever på aktivitørlinja. Aktivitørens fagbok Vg2 er om aktivisering og administrasjon. Aktivitørens Helsefag Vg2 om Brukergrupper og sykdomslære.Dere finner dem hos Fagbokforlaget. Vi presenterer bøkene i bladet.

God lesning, håper bladet faller i smak.

Nyt høsten! Tove Giske, redaktø[email protected]

ÅRSHJUL FOR 2015 - AKTIVITØRENES LANDSFORBUND

OKTOBER1. Komitehøring på Stortinget. Primærhelsemeldingen, Nærhet og helhet

20.-21 ALF landsstyremøteNettverk i Regionene

NOVEMBER9. Møte i FRDH, Utdanningsdirektoratet24.-26 Deltas Representantskap

4

aktivitøren

Vi er ved Ryggeheimen sykehjem i Rygge kommune i Østfold. Fire jenter fra Øreåsen skole sitter som tente lys og får instrukser fra frivillighetskoordinator Vigdis Danielsen. 14-åringene Hannah Østling, Madelen C. Heløe, Pernille L. Jenssen og Nora Skauge har sitt første møte med sykehjemmet gjennom valgfaget «Innsats for andre». Valgfaget innsats for andre tar sikte på å gi elevene en innføring i frivillig arbeid og holdningsskapende arbeid. De skal i de neste fem ukene tilbringe en ettermiddag her i uka. De er tydelig spente og forvent-ningsfulle. For de fleste er dette et første møte med arbeidslivet.

– Vi gleder oss til å komme hit, sier de samstemt.

– Det blir gøy å snakke med dem og høre historier fra gamle dager, sier Madelen.

– Det blir fint å gå tur, prate og spille spill med de, tilføyer Pernille.

Taushetsplikt og mobilforbudVigdis Danielsen har i samarbeid med skolene laget noen føringer for elevene på Ryggeheimen. Det nikkes bekreftende etter

hvert som hun jobber seg gjennom instruksene.

– Det er viktig å sette seg ned når man prater med beboerne. Slå mobiltelefonen av eller på lydløs, da noen forstyrres av lyder, sier Danielsen.

Hun forklarer at det er best at de kommer i firetiden. Da er beboerne våkne og klar for ettermiddagskaffe og litt aktivitet.

– Ja, det er lurt. Det skal vi gjøre, er setninger som elevene skyter inn mellom informasjonen som gis.

– Det er mye å passe på og elevene får et hefte som de skal lese. Det er det samme heftet som gis til alle som skal jobbe som frivillig ved sykehjemmet. Jentene skriver til slutt under en taushetserklæring. Danielsen minner om at de ikke må ta bilder av beboerne, og at de ikke skal navngi eller legge ut informasjon og bilder på sosiale medier og lignende. Til sist går de gjennom avdelingene og hilser på personalet og beboere.

– Vi prøver ut litt ulike måter å ha ungdommene her på. De som bor her er ganske dårlige, og de fleste har en

demensdiagnose. Derfor er det viktig at elevene vet hva det innebærer. Det er ikke alle som har gamle besteforeldre, og de har kanskje aldri vært på et sykehjem tidligere. Et sykehjem er på mange måter en helt lukket og fremmed verden, utdyper Danielsen.

– De er ganske unge. Hva kan de gjøre for de eldre?

– De kan prate med dem, servere ettermiddagskaffe og ha små aktiviteter. Det er veldig populært at ungdommene tar beboerne her med på tur, enten til fots eller i rullestol, sier hun, og tilføyer at hver

Valgfag gir unge innblikk i omsorgsyrker– Det er viktig å snakke tydelig og sakte når man prater med de eldre på sykehjemmet. Flere av dem har en demenssykdom som gjør at de ikke oppfatter alt vi sier om vi snakker fort eller om vi snur oss bort når vi prater, sier frivillighetskoordinator Vigdis Danielsen.

Tekst og foto: Hege Heløe

5

aktivitøren

Innsats for andreI valgfaget skal elevene kartlegge behov i lokalsamfunnet. På bakgrunn av funnene skal elevene være med på å finne tiltak som bidrar til å dekke behovene, og deretter gjennomføre og vurdere tiltakene. I arbeidet skal elevene samhandle og kommunisere med ulike aktører på læringsarenaer i lokalsamfunnet og delta der aktiviteten skjer.

Hovedområdene er planlegging og gjennomføring.Valgfaget henter hovedelementer fra fagene samfunnsfag og RLE, men kan også hente elementer fra naturfag, mat og helse og kroppsøving.

– Å få unge mennesker inn på sykehjemmet skaper mye godt. Det gjør noe med stemninga, sier frivillighetskoordinator Vigdis Danielsen, som gleder seg til å bli bedre kjent med elevene fra 9. trinn ved Øreåsen skole. De har «Innsats for andre» som valgfag på skolen og skal tilbringe noen ettermiddager framover ved Ryggeheimen sykehjem. Nora Skauge, Madelen C. Heløe, Pernille L. Jenssen og Hannah Østling gleder seg til å gjøre en innsats for de eldre.

6

aktivitøren

avdeling har en aktivitetstralle med kortspill, lotto og annet utstyr som elevene kan benytte for å aktivisere de eldre.

– Det er likevel ikke alle som orker å være med på aktiviteter. Da finner de på noe annet. Vi har hatt elever som har gitt manikyr til damene her. Det var veldig stas, sier Danielsen, og forteller at andre vil trille ball eller bare prate.

– Og går samtalen i stå, har vi erindrings-kort med spørsmål som de kan stille til de eldre. Hvor gikk du på skole? Hvordan var moren din? Hvor vokste du opp? Dette er spørsmål som gir de eldre muligheten til å fortelle, til glede både for dem selv og for ungdommen, sier Danielsen.

Får livserfaringDet er andre året at frivillighetskoordinator-en har ansvar for å følge opp elevene. Hun synes det er bra at ungdom får et innblikk i hva eldreomsorg er.

Lars Erik Rolstad ved Øreåsen ungdomsskole har fulgt elever i valgfaget «Innsats for andre» siden det ble startet opp for tre år siden. Han forteller at tilbakemeldingene fra stedene hvor elevene har vært er svært gode.

Hanna og Madelen skriver ned sine kontaktopplysninger og på taushetserklærin

gen. De har forstått at når man jobber med mennesker skal man ikke går ut med

opplysninger som kan identifisere brukerne.

7

aktivitøren

– De får se hvordan eldre kan ha det på slutten av livet. De lærer å kommunisere med mennesker i en annen alder. De får verdifull livskunnskap å ta med seg senere i livet, sier Danielsen.

– Hvordan blir ungdommene tatt imot av de ansatte?

– Det er elever på 8.-9. og 10. trinn som har dette som valgfag, men vi har også mange andre studenter og elever innom. De fleste ansatte synes det er allright å dem her, men det er min oppgave å veilede dem.

– Kan valgfaget være en rekrutteringsarena til helsefag og evt videre til aktivitør?

– Ja, det vil jeg tro. Her får de prøve om det kan være noe å gå videre med, sier Vigdis Danielsen.

Et populært valgfagElevene ved Øreåsen skole har valgfag en og en halv time i uken. I år gjør åtte elever fra 9. trinn en innsats på sykehjemmene i

kommunen. I alt er det 20 elever som har valgt «Innsats for andre» i år.

Lærer Lars-Erik Rolstad forteller at det er tredje året faget tilbys. I år er det flest jenter, men i fjor var det like mange gutter som jenter som valgte «Innsats for andre».

– Hva lærer elevene når de har «Innsats for andre» som valgfag?

– I henhold til læreplanen så skal de identifisere behov i lokalsamfunnet for frivillig arbeid. Ikke minst lærer de å bli selvstendige og mer selvgående. De må selv ta kontakt med arbeidsplassene de skal være utplassert på, sier han, og forteller at elevene lærer seg både å planlegge og å kartlegge. De må også være seg bevisst etiske problemstillinger som å ikke legge ut bilder av barn eller beboere på sykehjem.

Når elevene har vært fem uker et sted, skal de velge et annet sted å gjøre en innsats. Noen velger å arrangere klassefest for barneskoleelever. Inntekter går da til et

veldedig formål. I forkant må de gjerne få tak i sponsorer. De lærer mye underveis i prosessen. Andre gir leksehjelp på SFO, lufter hunder eller jobber i en barnehage. Mulighetene for å gjøre en frivillig innsats i lokalmiljøet er mange.

Kan valgfaget være en rekrutteringsarena til helsefag?

- Kanskje. De som velger dette valgfaget vil jo gjerne gjøre en innsats for andre, sier han, og mener det er et bra utgangspunkt for å jobbe med mennesker.

Tilbakemeldingene fra stedene hvor vi har hatt elever har vært veldig gode. Ikke minst synes elevene det er veldig gøy, så vi tror at faget vil fortsette en stund til, sier Lars Erik Rolstad.

Frivillighetskordinator Vigdis Danielsen gir elevene en innføring i hva som forventes av dem ved sykehjemmet.

8

aktivitøren

«Hendelsene kan sette sitt preg på hverdagen i en institusjon, og noen ganger kan det være godt å bare ha noen å prate med for å få det ut av

systemet. En god kollega er gull verdt. En optimal hverdag er uten vold, men slik virkeligheten er så

kommer vi ikke utenom at vi må takle det.»

Rita Helme

9

aktivitøren

Rita Helme er sykepleier og har en master i klinisk sykepleie fra Universitetet i Nordland. Hun har skrevet

fagartikkel sammen med sykepleier og Phd Johanne Alteren: «Aksepterer vold på jobben», publisert i Syke

pleien. Hun råder personalet til å kjenne etter hvor egne grenser går. Kollegastøtte og god veiledning fra ledelsen er

også viktig. Vold må også inn som en del av pensum.

– Vold og trusler er et utbredt fenomen i helsesektoren. Det er en arbeidsmiljøutfordring og en terapeutisk utfordring. Vi ønsker å hjelpe uten at pasienten tyr til vold, sier førstelektor

ved Høyskolen i Narvik, Ole Greger Lillevik.

Tekst: Hege Heløe

Lillevik har også en bistilling ved Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging ved Universitetssyke-huset i Nord-Norge. Han har også forsket på vold og trusler i klientarbeid og miljøterapeu-tisk arbeid.

- I arbeidslivet må man lære seg noen grunnleggende prinsipper og må vite hvorfor noen blir så sint at de tyr til vold. Det kan være at personen er redd, at han/hun ikke mestrer

en situasjon eller har ressurser. Vold handler mer om avmakt enn om ondskap. Jeg har en oppfatning av at all vold kan forstås som avmakt – det at personen ikke har ressurser til å mestre situasjonen, sier Lillevik.

Lillevik har skrevet boken «Tiltak mot vold i helsetjenesten» sammen med Lisa Øien. Den er skrevet for alle ansatte i helsesektoren. Han forteller at tilbakemeldingene fra helsepersonell har vært gode.

Være bevisst egen væremåte Hva med leders rolle?- Arbeidsmiljøloven gir vern mot vold og trusler. Leder har et helt klart ansvar for å gi opplæring og instruksjon, øve med de ansatte og gi informasjon om risiko ved arbeidet. Det er leders ansvar å gi opplæring på arbeidsplassen. Jeg mener at all helsefaglig utdanning bør inn i pensum forståelse av vold og aggresjon som

Vold er utbredt i helsesektoren

Førstelektor ved Høyskolen i Narvik,Ole Greger Lillevik, mener at den ansatte selv må forsøke å ta fram sine dempende egenskaper i møte med brukerne. (Foto:Wikipedia)

10

aktivitøren

fenomen og om forebygging. Det er viktig å spørre seg selv hvem er jeg i møte med den andre, sier Lillevik.

Han mener at den enkelte ansatte selv å opptre på en dempende måte i møte med bruker.

– Vi har alle både dempende egenskaper og egenskaper som kan virke triggende. Typiske egenskaper som kan være med på å trigge brukerne kan være å gå i forsvar, selv bli sint, mangel på forståelse og respekt. Det viktigste man kan gjøre for å dempe en situasjon er å vise forståelse og anerkjenne den enkelte. Det å vise oppriktig interesse virker dempende. Det er veldig enkelt, og likevel så vanskelig, sier Lillevik.

Han er klar på at vold og håndtering av dette må inn i pensum i alle helsefagutdan-ningene, ikke bare på bachelornivå.

Aksepterer vold fra eldre personer med demenssykdommer– Helsepersonell aksepterer i mange tilfeller vold fra eldre personer med demenssykdom som en del av jobben, sier Rita Helme, som har en master i klinisk sykepleie fra Universi-tetet i Nordland.

Helmes forskning er på eldre. Hun sier at pleiepersonellet forteller at de vet de har med eldre og syke personer å gjøre og at demenssykdommer forandrer folk. Noen slår og spytter, og helsepersonellet tar hensyn til

dette. Mange uttrykker at de tror dette er noe jeg må stå i som fagperson.

– Mangel på måter å kommunisere på, eller en følelse av avmakt, gjør at noen pasienter blir frustrerte og sinte, og reagerer med aggresjon. Det er ofte en stilltiende aksept blant helsepersonell for at dette er noe man må kunne tåle, forteller Helme.

– Jeg mener ikke at vi skal godta slag og spark men vi må tenke lenger enn det vi ser. Volden er en form for kommunikasjon, og helsepersonell må lete etter betydningen. I tillegg må hver enkelt ansatt kjenne etter hva de takler å stå i. Det er også lurt å se på hva en selv gjør som kan være med på å trigge situasjonen, samt finne frem til de egenskaper i en selv som roer ned situasjonen. Hvilke situasjoner utløser volden? Er det et mønster? Føler pasienten hjelpen som et overgrep? Pasientene trenger omsorg og de behøver individuell tilpasning, sier Helme, og utdyper at pasientene i noen tilfeller ikke husker hva de ble sinte for ti minutter etter episoden, ofte husker de heller ikke aggresjonen de har utvist. Det nytter derfor ikke å bli sint. Her må man heller finne løsninger for at pasienten ikke skal føle en slik avmakt og mangel på kontroll at vold blir en nødvendig kommunika-sjons metode. Løsningen ligger hos helseper-sonellet som gjennom deres opplæring og mellommenneskelige kompetanse kan roe ned situasjonen.

– Noen pasienter føler seg krenket ved intimvask. I slike tilfeller kan de reagere med vold som spytting, lugging eller slag. Det gjør de ikke for de er ondskapsfulle, men fordi de ikke får til å si fra om det de opplever som en krenkelse, utdyper Helme.

Tydelig ledelse Helme mener hver og en må være bevisste egne grenser. God veiledning fra kolleger og ledere er veldig viktig. Ledelsen må også bli mer tydelig på hva de forventer av de ansatte.

– I en spørreundersøkelse jeg foretok blant ansatte, sier de at de ikke vet hva ledelsen vil de skal gjøre i slike situasjoner. Dette må belyses i større grad, både på arbeidsplassen men også i pensum. Ulike grader av vold er noe alle i helsesektoren vil komme ut for i større eller mindre grad, sier Helme, og mener at dette ikke er nok belyst i pensum.

– Hendelsene kan sette sitt preg på hverdagen i en institusjon, og noen ganger kan det være godt å bare ha noen å prate med for å få det ut av systemet. En god kollega er gull verdt. En optimal hverdag er uten vold, men slik virkeligheten er så kommer vi ikke utenom at vi må takle det, sier Rita Helme.

Hele 80 prosent av eldre på sykehjem har demens, og de blir som regel stillesittende, inaktive og preget av apati og søvn. Løsningen er intensiv styrke-trening.

Styrketrening gjør beboerne mindre apatiske, ifølge forskning-en til Elisabeth Wiken Telenius, forsker og fysioterapeut ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– Kommunene burde derfor få flere fysioterapeuter inn i eldreomsorgen, slik at beboere på sykehjem får daglig fysisk aktivitet, og aller helst individuelt

tilpasset trening, mener hun.– Tilbud om trening burde

være et minstekrav på alle sykehjem. Det fortjener de eldre, sier Wiken Telenius til Forskning.no.

Bedre balanse og styrke – mindre uroHun har studert 170 beboere med demens på 18 sykehjem. Halvparten trente intensiv styrke- og balansetrening to ganger i uken, mens den andre halvparten i kontrollgruppen deltok i sosiale aktiviteter. Sistnevnte gruppe var med på blant annet spill,

samtalegrupper, korte gåturer til sansehagen og musikkaktiviteter.

Den intensive treningen ble ledet av fysioterapeuter og varte i 12 uker.

Resultatene viser at trenings-opplegget ga deltak erne mye bedre balanse og styrke. Studien tyder også på at trening også ga en effekt på apatien. Beboerne som trente ble mindre apatiske enn beboerne i kontrollgruppen som ikke hadde trent.

Resultatene viste også at treningen hadde positiv effekt på uroligheten som mange med demens opplever.

Styrketrening gir effekt hos personer med demens

Elisabeth Wiken Telenius er selv fysioterapeut. (Foto: Benjamin A. Ward / HiOA)

11

aktivitøren

Dette er et sitat fra foreleserne på årets Nasjonale Opplæringskonferanse. Avis Glaze snakket om viktigheten av å satse på grunnskolen. Fokus på tidlig innsats og tilrettelegging for elever som sliter.

Hvorfor er det så vanskelig å handle når vi har kunnskap om hva som faktisk er lønnsomt å gjøre i det lange løp? Er det fordi at en fireårsperiode ikke er nok til å selv høste resultatene?

Tidlig innsats og forebyggingGlazes sitat er like aktuelt i helsepolitikken som i skolepolitikken. Tidlig innsats og forebygging lønner seg, men det koster der og da. Resultatene vil ikke vise seg i inneværende periode. Det ligger føringer for hvordan tjenestetilbudene skal være og hvilket innhold de skal ha. Men de økono-miske overføringene for at dette skal være mulig å gjennomføre, lar vente på seg.

Primærhelsemeldingen påpeker at det vil bli mangel på en rekke profesjoner fremover, deriblant Aktivitørene. Sannheten er at det ikke vil finnes aktivitører i framtiden om det ikke utøves en vilje til å satse på yrket. Aktivitørenes Landsforbund mener at det kreves sentrale øremerkede føringer for at det skal kunne skje.

Aktivitørenes Landsforbund har taletid på komitehøring første oktober. Vi ønsker å påpeke vår plass i tjenestetilbudene – og vår lønnsomhet.

Faglig rådAktivitørenes Landsforbund jobber strategisk for å sikre at den kompetansen vi har også blir med inn i fremtiden. Men for å klare å jobbe trenger vi at flere er samlet for saken. Vi har posisjonene som kreves, men vi må ha flere på lag. Pr. i dag er ALF/Delta den eneste yrkesorganisasjonen som strategisk jobber for å bevare faget. Vårt verv i Utdanningsdirektoratets Faglig råd for Design og håndverk, gir oss muligheten til innflytelse i morgendagens utdanningspoli-tikk. Og dette er veldig viktig når alle yrkesfag skal gjennomgås, både på faglig innhold og struktur.

Sammen er vi sterkeOppfordrer alle til å bruke Yrkesprofilen vår. Du som aktivitør kan «framsnakke» yrket i

hver anledning, verve en kollega, og gi oss sentralt tilbakemeldinger. Det er du der ute som er den beste ambassadøren for faget. Sentralt jobber vi først og fremst for at vi i framtiden skal ha skoler som tilbyr utdanningen vår, over hele landet.

ALF trenger flere medlemmer. Jo flere vi er, desto sterkere blir vi. ALF organiserer per i dag 1694 medlemmer som innehar viktig kompetanse for fremtidens omsorgs-tjenester.

Jeg ønsker at dere alle og enhver tar tak og verver en kollega. ALF organiserer aktivitører og alle andre som jobber aktivitørfaglig. Så våg å spørre: Vil du bli medlem i Delta og ALF. Det er fint å kunne friste med to måneders gratis medlemskap. Tilbudet varer ut året.

Ønsker dere alle en riktig så fin høst!

Vennlig hilsenKarina Sandnes, leder i Aktivitørenes Landsforbund

«We pay now, or we pay more later»

Avis Glaze

12

aktivitøren

Aktivitet og kognitive vanskerProsjektet «Kognitive vansker- Hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltakelse?» tar sikte på å bedre

hverdagen for personer som har opplevd kognitive endringer som følge av sykdom eller skade. Tekst: Hege Heløe

Prosjektet, som er i regi av Utviklingssen-ter for hjemmetjenester i Troms og Tromsø kommune, har gått over tre år og avslutter til nyttår. Aktivitør Siv Hilde Nygård har vært med i prosjektgruppa, som også har bestått av vernepleier og to ergoterapeu-ter. Nygård arbeider som aktivitør ved Tromsø Dagsenter, et dagtilbud for personer med funksjonsnedsettelser i kommunen mellom 19 og 67 år. Nygård er også fylkeskontakt for Troms Aktivitørlag.

Systematisk trening og tilrettelegging Hjernen har stor grad av plastisitet, det vil si at det til en viss grad er mulig å trene opp bedre funksjon. Dette er det for liten kunnskap om i den kommunale hverdag. Kognisjon er evnen til å tenke, lære, huske, forstå, planlegge og handle. Fokuset i kognitiv rehabilitering er at brukeren skal ha kjennskap til de dysfunksjoner skaden har medført og hvordan forholde seg til det. Målet med behandlingen er å prøve sammen med brukeren, å skape bedre rammer for personens personlige, sosiale og faglige utvikling. Kognitive vansker kan føre til store utfordringer med å fungere i dagliglivet og sosialt. Systematisk trening og tilrettelegging fører gjerne til bedret funksjon, men dette krever spesialkunn-skap om kognitiv rehabilitering hos de ansatte. Denne kunnskapen er mangel-vare i kommunehelsetjenesten.

– I hele Norge opplever omsorgstjenes-tene en økt pågang av tjenestemottakere under 67 år som har opplevd en kognitiv endring som følge av sykdom eller skade, sier Nygård, og forklarer at disse tidligere fikk sitt tilbud fra spesialisthelsetjenesten eller hjelp fra familien.

Multippel Sklerose, Parkinson, hjerneslag, hjertestans og mange flere nevrologiske sykdommer eller skader kan gi kognitive vansker.

– Prosjektet «kognitive vansker» ser på hvordan man best kan legge til rette for økt aktivitet og deltakelse i samfunnet, forklarer Nygård, og sier at hensikten med prosjektet har vært å utvikle en struktur for hvordan jobbe målrettet i forhold til personer med kognitive vansker.

– Et delmål for prosjektet har vært å etablere en kompetanseplattform på nett. Nettstedet ligger åpent og kan benyttes av interesserte alle. Det er også for å øke kompetansen til personer som er rundt de med kognitive vansker, forklarer Nygård.

– Prosjektgruppa arrangerte i vår en fagdag for kommunens ansatte, der nevropsykolog Roar Glefjell hadde foredrag om «Kognitive

vansker etter hjernesykdom». Glefjell kommer tilbake på fagdagen som vi skal ha i oktober der temaet vil være «Utfordringer og strategier for mestring ved hjernesyk-dom». Glefjells foredrag fra i vår ligger på kompetanseplattformen, sier Nygård.

God responsSiv Hilde Nygård har selv vært med å holde foredrag om prosjektarbeidet på eldresen-tra. Responsen var god.

– Jeg har også snakket med flere som har vært på fagdagen og møter/foredrag som vi har holdt, både ansatte i hjemmetje-nestene, aktivitører, fysioterapeuter og ergoterapeuter. De synes resultatet av prosjektet er flott og det gjelder både

«Målet med behandlingen

er å prøve sammen med brukeren, å skape

bedre rammer for personens personlige,

sosiale og faglige utvikling.»

Aktivitør Siv Hilde Nygård er glad hun fikk være med i prosjekt «Kognitive vansker». Hun har lært masse underveis og har bidratt med sine fagkunnskaper.

13

aktivitøren

teori, aktiviteter og metoder som er brukt. Flere ønsker å prøve ut aktiviteter som vi bruker. Dessuten lærte vi mye selv av å jobbe med prosjektet, sier Nygård.

– Hva har du bidratt med i prosjektet?– Som aktivitør har jeg hatt ansvar for aktivitetene som er beskrevet. Vi beskriver aktivitetene og vi presenterer de på kompetanseplattformen. Aktivitet-ene skal være en inspirasjon for andre. Vi har satset mye på aktiviteter som stimulerer til sosiale samhandling, hjerneaktivitet og fysisk aktivitet. Målet er å øke kunnskapen om aktiviteter, tilrettelegging av disse og vise hva man skal ta hensyn til.

Nyttig erfaringNygård forteller at hun selv sammen med de andre ansatte har fått inn nye rutiner på jobb etter prosjektdeltakelsen.

– Hver morgen er det 10 minutters morgenmøte, der ansatte og brukerne er samlet rundt langbordet. Da går vi gjennom dagens aktiviteter som står på dagstavlen, og informerer om det er noe spesielt som skjer senere i uka/neste uke. Brukerne kommer med ønsker om aktiviteter og andre innspill. Dette er en ny aktivitet, og vi har erfart at dette er fin måte å starte dagen på dagsenteret, sier Nygård, og forteller at det har vært spennende å være med i prosjekt «Kognitive vansker».

– Jeg har lært masse. Blant annet har jeg, som følge av prosjektet, fått delta på studiet «Aktiv omsorg» ved Høyskolen i Telemark. Dette studiet er høyst aktuelt for oss aktivitører og jeg vil anbefale det som påbygging for vår yrkesgruppe. Det har også vært nyttig for meg å skrive og dokumentere underveis når vi jobber. Dette er noe jeg og andre aktivitører bør bli flinkere til. Vi har blant annet brukt arbeidsmetoden: gjort- lært- lurt. Evalueringsmetode utarbeidet av Tom Tiller.

En nyttig øvelse for meg, sier Siv Hilde Nygård.

Nettstedet for prosjektet: http://kurs.helsekompetanse.no/kognitivevansker

14

aktivitøren

– Hvordan har det vært på tur? - Bra! Det var helt greit å reise klokken fire på morgenen. Dette er det beste opplegget som jeg noen gang har vært med på. Jeg har vært i Syden flere ganger før, men denne gangen fikk jeg meg nye venner.

Tre på topp: 1. Jeg vant gull på Boccia turnering2. Sang Waterloo sammen med Magnus på

«åpen mikrofon» om kvelden3. Konserten med Jørn Hoel første kvelden.

Hvordan har det vært på tur? - Kjempebra var det! Rett og slett DEILIG, tenk da å komme fra seks varmegrader og dit hvor det er 41 grader i skyggen! Måtte nesten slå floke på Kvernberget, så STÆNGODT å lande i Alicante. Har vært på masse turer. Var i Albir og i Benidorm. Benidorm er en kjempestor by med fem ganger så mange innbyggere som Oslo. La Marina var vi også i. Liten plass men ett gedigent stort kjøpesenter.

Og så var det masse aktiviteter der vi bodde. Dansing i vann, minigolf og boccia. Sleit litt på minigolfen, men det gikk litt bedre på boccia.

Tre på topp:1. Benidorm var bra, den beste byen2. Så var det beste med turen varmegradene.3. Så var det masse flotte smårips der, det var

nå det aller beste!

Hvordan gikk reisen? - Reisa gikk bra. På turen hjem ble det litt

travelt å handle på taxfree, for at flyet var forsinka.

Kan du beskrive dagene? Vi var ute hele dagen. Vi var bare på leiligheta når vi dusja og når vi sov. Først spiste vi frokost, så smurte vi oss med krem og henta badetøy. Det var deilig lunsj og kaffe med dessert hver dag. Så gikk vi en tur å handla i kiosken. Vi var på byturer to dager. Vi var i Albir og i Benidorm. Der kjøpte jeg meg den svarte skinnsekken min. Begge byene var fine, men det var finest der vi bodde.

Topp 3: 1. Dansing og underholdning hver kveld. Jeg

sang Nidelven på scenen. Jeg dansa med sjefen der, det så ut som kjerringa hans ble litt sjalu. Det vet jeg egentlig ikke da, for jeg kjenner henne ikke.

2. Bading og gå i sommerklær3. Jørn Hoel var der og underholdt.

Tre fornøyde deltakere forteller om oppholdet sitt på Solgården i Spania. Solgården er et populært ferie- og helsesenter for nordmenn med behov for ekstra tilrettelegging.

Tekst: Carina Ellingvåg

Uforglemmelig tur til Solgården

LEIF JOHNNY 34 ÅR MAGNUS 29 ÅR LAILA 59ÅR

15

aktivitøren

Vernepleierne forteller at fordelene ved et tilrettelagt sted fremfor et «vanlig charter- sted» er mange.

- Brukerne kan være seg selv uten å bli stigmatiserte. Ingen reagerer på atferd, og her treffes likesinnede. Uansett hvilken funksjonshemming vil du finne dette stedet tilrettelagt. Her er en trygghet både for brukeren pårørende og personell du ikke finner på et ordinært feriested, forteller Ellingsvåg.

Blir mer selvstendigeDe ansatte på Solgården snakker norsk og dette er en trygghetsfaktor og bidrar til at brukerne kan være mer selvstendig i form av at de ikke må ha med seg ledsager for å for eksempel handle i kiosken eller på caféen.

- Det er lege og sykepleier på vakt hele døgnet, og dette fikk vi behov for. Det hele forløp veldig rolig og trygt for bruker i forhold til om vi måtte ha dratt inn til en by for å oppsøke en spansktalende lege og et lokalt sykehus, sier Nekstad.

Hun forteller at også fritidstilbudet var tilrettelagt og gjenkjennbare for brukerne, slik som boccia og minigolf turneringer.

Pleierne forteller at det er en veldig rolig atmosfære på hele området. Selv om det var masse mennesker, fikk alle gjøre sine aktiviteter i sitt tempo, og dette gjorde at det ble mindre utagerende adferd. Det å ha faste tidspunkt og faste plasser til alle måltid er og faste kveldsaktiviteter gjorde at brukerne raskt fikk oversikten over dagene, og dermed ble mer selvstendige.

Andre fordeler?Det å bli hentet med buss ute på

rullebanen på flyplassen når vi ankom Alicante og at de hentet bagasjen på Solgården ved av reise og sendte den direkte til Oslo var gull verdt for våre brukere som har utfordringer i forhold til store folkemengder, kø og situasjoner der de må vente. De ansatte på Solgården var veldig imøtekommende og sosial. Et stort pluss at det husket navnet på brukerne etter kort tid og kunne hilse på dem med navn hver dag. Og ikke minst klemmen alle fikk ved utgangen på flyplassen i Alicante før de gikk om bord i flyet. Dette var med å gjøre at hver enkelt ble sett og fikk en flott avslutning på ferien, forteller Ellingvåg.

Et sted å være seg selvReidun Nekstad og Carina Ellingvåg er to vernepleiere som var med brukere fra Averøy kommune på rekreasjonsferie til Spania. – Oppholdet på Solgården opplevde jeg som veldig sosialt for brukerne. De ble kjent med hverandre på en helt annen måte enn hjemme. De ble også kjent med andre, og fikk nye venner, sier Nekstad.

Tekst: Karina Sandnes

På Solgården er alt tilrettelagt for at både bruker, pårørende og personell kan føle seg godt ivaretatt. Fra venstre: Laila Bjørshol, sykepleier, Reidun Nekstad, vernepleier, Kurt Bjørgum, assistent, Siw Marita Sandberg, assistent og Carina Ellingvåg, vernepleier.

16

aktivitøren

Jeg jobber på Tromsø dagsenter, et dagtilbud for personer med funksjons-nedsettelse.

Fargelegging for voksne er blitt veldig populært det siste året. Det er kommet ut mange ulike fargeleggingsbøker dette året, så her er det masse å velge mellom.

MindfulnessMange liker fargelegging, fordi det er en kombinasjon av mindfulness, meditasjon, kreativitet og stillhet på én og samme tid. Ved fargelegging konsentrerer man seg om noe helt konkret, og dette kan gjøre det slik at en kobler ut fra alt annet rundt seg.

I sommer prøvde jeg dette på min familie, der vi alle satt rundt samme bord og fargela i forskjellige bøker. Der ble vi sittende alle fire noen kvelder, i 1-2 time hver gang. Det var stille ved bordet, bare bytting av blyanter og noen som ønsket tips/forslag om farge på noen små detaljer og alle konsentrerte seg om fargeleggingen. Min sønn på 11 år (yngstemann) synes det var mest motiv/bøker som passet for jenter/damer. Etter litt leting fant vi en del dyremotiv og fugler som passet for han. Det finnes

også en del symmetriske motiver i en sirkel, men dette var ikke motiv som passet han. Mandala bøkene har slike motiver som minner meg om de jeg så i «stjernekikkerten» når jeg var liten.

Dette var en aktivitet som vi gjorde sammen, men samtidig koblet av hver for oss i vår konsentrasjon om fargeleg-gingen.

Tusj eller fargeblyanterEn del av motivene er veldig tidkre-vende, og man bruker flere timer på enkelte av motivene.

Vi likte best å fargelegge med blyant, men jeg var innom noen butikker der de anbefalte tusj, så det er ulikt hva en enkelte liker å fargelegge med.

En av de mest populære er: «Den hemmelige hagen» som er utgitt i 36 land og har solgt over to millioner eksemplarer verden over, og illustrert av skotske Johanna Basford. Motivene består av romantiske svart/hvite blomstermønstre: Rosebusker, blomsterkranser og forskjønnede dyr og fugler i perfekt symmetri. Hun har laget flere fargeleggingsbøker.

På forsommeren kjøpte dagsenteret hvor jeg jobber inn en del fargeleggingsbøker for voksne, fargeblyanter og tynne tusjer. Dette er en aktivitet som jeg enda ikke har fått prøvd ut,

men jeg gleder meg til å prøve det nå når det er blitt høst og vi holder på med mer innendørsaktivitet.

Av Siv Hilde Nygård

AKTIVITET I TIDEN

Fargelegging for voksne16

aktivitøren

17

aktivitøren

Den norske moteskaperen Fam Irvoll har også laget fargeleggingsbok og postkort: «Hysj, jeg fargelegger».

Opprør mot den digitale verdenI en tid der vi er opptatt av den digitale verden, er dette en flott avkobling fra det digitale. Fargeleg-ging gir avkobling i en hektisk hverdag. Noen mener fargelegging er et opprør mot den digitale verden, det at vi skal være på nett, facebook, snapchat, instagram osv.

Mange «kobler av» ved strikking, hekling, løse kryssord, løse sudoku, og fargelegging er et fint suplement til disse avslappende og kreative aktivitetene.

SUKSESSILLUSTRATØR: Skotske Johanna Basford har gjort millionbutikk av sine fargeleggingsbøker for voksne. Foto: GYLDENDAL / LAURENCE KING PUBLISHING

«Jeg synes fargelegging er en fin aktivitet og i

denne aktiviteten koblet jeg av fra alt rundt meg.»

Siv Hilde Nygård

17

aktivitøren

18

aktivitøren

Opprop for bedre mathelse hos eldre

Kost- og ernæringsforbundet inngikk i våres et samarbeid med Forbrukerrådet om å undersøke matkvaliteten ved norske sykehjem.

Politisk ansvar- Vi har reist rundt i landet og sett på kjøkkendrift og matomsorg. Vi så mye bra, men helheten er ofte dårlig. Jeg har aldri møtt en kokk som ikke ønsker å lage god matomsorg for de eldre. Det som det skorter på er ressurser. Det er et politisk ansvar, sier Steffensen, og forteller at en fersk under-søkelse foretatt av Forbrukerrådet viser at kommunene bruker fra 42 kroner til 162 kroner på mat per sykehjemsbeboer per dag.

- Dette gir oss en pekepinn på at noe er galt. Man kan lage god mat for selv ganske små summer, men det må være gode rammer rundt måltidet. Det må være nok ansatte som har tid og ressurser til å yte god matomsorg. I tillegg til at maten skal være god og næringsrik må pleierne ha tid til å sette seg ned med beboerne når de spiser. Det må være en rolig og hyggelig atmos-fære rundt måltidet. Summen av dette kalles god matomsorg, sier Steffensen.

Oppropet:«Vi mener at:I Norge er inntil 60 prosent av eldre som mottar kommunale tjenester underernærte eller i ernæringsmessig risiko.

Riktig ernæring er avgjørende for god helse, for å helbrede og forebygge sykdom og for å opprettholde god funksjonsevne.

Men god matomsorg handler også om at maten er fristende og velsmakende, og om gode rammer for måltidene tilpasset den enkelte.

En verdig matomsorg skal gi våre eldre opplevelse av matglede og trivsel.

Eldre og syke som mottar pleie- og omsorgstjenester har rett til et mat- og måltidstilbud som fremmer trivsel og livskvalitet. Dette er et ansvar som hviler aller tyngst på kommunene.

• …alle kommuner skal ha en mat- og måltidspolitikk som sikrer eldre god matomsorg

• …alle mottakere av pleie- og om-sorgstjenester må sikres et trygt, velsmakende og ernæringsmessig godt mattilbud, der ferske råvarer vektlegges

• …det må legges vekt på å skape trivelige rammer rundt måltidene med fokus på sosialt fellesskap

• …det må legges til rette for individuelle ønsker og behov, innflytelse på matvalg og involvering av pårørende

• . ..det må gjennomføres regelmessige bruker- og pårørendeundersøkelser

• . ..viktigheten av det gode måltid må forankres hos ledelsen på sykehjemmet og i kommunen

• ...alle ansatte må ha god forståelse og betydningen av god matomsorg for eldres helse- og livskvalitet, og de må ha kompetanse på oppgavene som skal utføres»

De som står bak oppropet er følgende organisasjoner: Kost- og ernæringsforbundet, Delta, Forbrukerrådet, Pensjonistforbundet, Kreftforeningen, Seniorsaken, Nasjonalt råd for ernæring, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet, Norsk forening for ernæringsfysiologer, Diabetes-forbundet, Norsk Sykepleierforbund, Nansen Neuroscience Network, Norges Bondekvinne lag, Norges Bondelag, Livsglede for eldre, Norges Kvinne- og familieforbund, Norske Kvinners Sanitets-forening og Legeforeningen.

20 organisasjoner har gått sammen om et opprop for god matomsorg– Vi oppfordrer politikerne til å handle. Det er for mange underernærte eldre ved norske sykehjem,

sier leder for Kost- og ernæringsforbundet i Delta, Arnt Steffensen.

Tekst: Hege Heløe

19

aktivitøren

Unni Dvergsdal er til stor hjelp både under fellestrimmen, under aktiviteter og sosialt.

Tirsdag 1. september var det duket for en inspirasjons kveld om Kommunikasjon på Ålesund Råd-hus. «Kommunikasjon: jeg ser hva du sier. Ingen kan unngå å kommunisere. Det vanskeligste og viktigste vi gjør er å kommunisere» traff sitt publikum. Kommunikasjon er et evig aktuelt tema. En stor takk til Deltas ”gode hjelpere” som gjorde denne samlingen mulig.

Kommunikasjon er mer enn ordKommunikasjon er ikke bare ord Nordengen presiserte at vi har verbal og non-verbal kommunikasjon.

40% av all kommunikasjon, er kropps-språket vårt.

30 % er ordene vi sier.10 % av kommunikasjon er stemme-

leiet. 10 % er personen, slik vi er. 10% er rommet vi er i, atmosfæren. Det handler ikke bare om hva jeg sier,

men også om hvordan jeg sier det. Kommunikasjon handler om sender og

mottaker. Hvordan sender forholder seg, kroppsspråket, er nesten like viktig som ordene vi sier.

Dette er avgjørende for hvordan budskapet blir mottatt.

Ingen er lik og vi kan tolke budskapet ulikt. Det handler hvordan vi tolker budskapet. Det er det som er avgjørende for om kommunikasjonen er god.

Viktig for oss som arbeider med menneskerDette er viktig å tenke på for oss alle som jobber med mennesker. Unge eller eldre tjenestemottakere.

-Talen har øyeblikkets energi, sier Nordengen.

Nordengen hadde en ring på fingeren. Den fikk han laget til seg selv. Inni ringen stod det sutring og på utsiden stod det begeistring. Han foretrakk selvfølgelig utsiden.

Dette var en kveld med mye refleksjon og tanker. For oss som jobber med mennesker er det veldig viktig å reflek-tere over dette med kommunikasjon. Vi må se og vite om tjenestemottaker har fått med seg og forstått budskapet vi fremlegger. Dette er viktig i alle situasjon er om det er hjelp til stell, mat, eller bare en samtale.

Takk til Delta Ålesund og omegn for en flott kveld.

Kommunikasjon – jeg ser hva du sier

Godt over 200 tilhørere fant veien til Ålesund Rådhus denne kvelden i Delta-uka. Ut fra kroppsspråk og applaus fra de frammøtte, traff foredragsholder

Per Anders Nordengen publikum med sitt budskap.

Av Tove Giske, nestleder Aktivitørenes Landsforbund

Noen av «De gode hjelperne», her representert ved Anne Marie, Hanne og Kristiane. Foredragsholder Per Anders Nordengen trakk 200 deltakere til foredraget om kommunikasjon i Deltauka.

20

aktivitøren

AktivitørenbokomtalerTittel: Aktivitørens helsefagForfatter: Eva Austad, Karin Holvik Kjørrefjord og Inger MelbyFagbokforlaget

For å få tilgang til nettressursen, ta kontakt med oss på [email protected].

Til boka er det en egen nettressurs med mer fagstoff, oppgaver, øvelser, oppskrifter og illustrasjoner og filmklipp: www.fagbokforlaget.no/aktivitør

Aktivitørens helsefag er et nytt læreverk i brukergrupper og sykdomslære Vg2!

Læreverket har samlet grunnleggende kunnskap som aktivitøren trenger om hvordan kroppen fungerer og utvikler seg. Til boka er det en egen nettressurs med oppgaver, lenkesamlinger, illustrasjoner og filmklipp.

Læreverket tar for seg• Sykdomslære• Barn og eldre • Fysiske funksjonsnedsettelser

og utviklingshemning• Førstehjelp i kritiske situasjoner• Råd og ideer til aktiviteter• Hensyn og tilrettelegging Forfattere av læreverket:Eva Austad er utdannet aktivitør med videreutdanning i rehabilitering, og er bachelor i pedagogikk fra NTNU. Hun har 25

års erfaring fra psykiatri, rehabilitering og eldreomsorg og underviser nå på Vg2 aktivitør ved Thora Storm videregående skole i Trondheim.

Karin Holvik Kjørrefjord Dagh er utdannet aktivitør og har lærerutdanning i Design og håndverk. I tillegg har hun videreutdanning som bibliotekar. Hun har 10 års erfaring som aktivitør i eldreomsorg og mange års erfaring som lærer på Vg2 aktivitør og Vg1 design og håndverk ved Lister videregående skole.

Inger Melby har yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Akershus, med videre-utdanning i yrkespedagogisk utviklingsar-beid. Hun har industrierfaring, 10 års erfaring med aktivitørarbeid i psykiatrien og har dessuten arbeidet som håndverksutøver. Hun har arbeidet som faglærer i aktivitør-utdanningen ved Romsdal videregående skole siden 2005.

Aktivitøren trenger et bredt spekter av egenskaper og kunnskaper for å utføre aktivitøryrket. Boka forteller om de grunn-leggende ferdighetene du må ha, og hvilke områder du må sette deg inn i for å bli en god aktivitør.

Forfatterne har fokus på det friske hos mennesket, og boka viser hvordan og hvorfor du må planlegge, sette mål for aktiviteter og ta hensyn til behov i tilretteleggingen av aktiviseringen. Du får gode tips om hvordan du skal organisere arbeidet, motivere til aktiviteter, og hva det vil si å respektere mennesker. Du får oversikt over mange aktiviteter i ulike kategorier og de material-ene aktivitøren kommer i kontakt med gjennom aktivisering.

Boka omtaler lover og regler, HMS og hjelpemidler du må forholde deg til i yrket. Du får vite hvordan du kan arbeide med Fordypningsfaget (Prosjekt til fordypning) og hvilke arbeidsplasser en aktivitør kan ha.

Tittel: Aktivitørens fagbokForfatter: Eva Austad, Karin Holvik Kjørrefjord Dagh og Inger MelbyFagbokforlaget

Deltas rabattavtalerDeltas medlemmer kan benytte seg av en rekke fordeler både i YS og i Delta. Mange medlemmer sparer inn hele kontingenten ved å benytte seg av tilbudene.

www.delta.noTlf: 02125

YS medlemskort Medlemskort og betalingskort i ett! YS tilbyr deg medlemskort, med MasterCard, gratis.

Medlemsfordeler med MasterCard: Høy sparerente fra første krone Gunstig kredittreserve Kan brukes i hele verden Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

American Express Tjen opp EuroBonus. Ekstrapoeng* på alt du kjøper.

Dra raskere på din drømmereise: Ingen medlemsavgift det første året,

deretter bare 90 kroner i året 1 000 EuroBonus Ekstrapoeng ved

kontoopprettelse 10 EuroBonuspoeng per 100 kroner

belastet kortet Reiseforsikring og kjøpsforsikring

MEDLEMSKORT

Forsikring for medlemmer Innboforsikring Gruppelivsforsikring Familieulykke Skadeforsikringer med rabatt

Bank for medlemmer De beste vilkårene Gjensidige Bank kan tilby Sparing og pensjon – på konto og i fond

For unge medlemmerBilforsikring med 15 % tilleggsrabatt for deg under 30 år. Start-pakken, en gunstig forsikringspakke for unge voksne med BSU-konto med rentefordel i Gjensidige Bank.

Kontakt Gjensidige: Tlf: 03100 ellerwww.gjensidige.no/ys

BANK OG FORSIKRING

Fullstendig informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

rabattavtaler_A4_medlemsfordeler_delta-ys_juni15_calibri_utgE_ny.indd 1 08.09.15 11.10

Jeg vil gjerne abonnere på Aktivitøren. 200,- medlem /300,- ikke medlem

Navn: ..................................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnr.: ...............................................................................................

Medlem Ikke medlem

Jeg vil gjerne gi bort et abonnement på Aktivitøren kr 300,-

Navn: ..................................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnr.: ...............................................................................................

Kupongen sendes til Karina Sandnes, Krakeliveien 237, 6490 Eide



02/14

TURGRUPPE FOR DEMENSRAMMEDE I MOSS – SOSIALT OG HYGGELIG s 4

Læretiden i Italia ga minner for livet s 8

Stimulerer kroppen med lydbølger s 10

99454_aktivitøren_2_14.indd 1 02.06.14 12:44


01/14

Aktivitør i psykiAtrien s 4

Lene tok tak i angsten s 8

kryssløp - et løft for aktivitøryrket s 12



04/13

Ungdom sprer glede på sykehjem s 12

Karene ved Betanien prøvde fisKelyKKen s 8

Trivelig høsttreff i Østfold s 10


I Aktivitøren finner du aktuelle fagtemaer og forslag til aktiviteter, tilrettelagt for ulike brukergrupper. Aktivitøren tar også opp spørsmål knyttet til utdanning og faglig utvikling.

Abonnerer arbeidsplassen din på Aktivitøren? Årsabonnementet koster Kr 300,- for ikke medlemmer og kr 200,- for medlemmer.

Aktivitøren er også annonseforum for formingsmateriell, hobbybøker, spill, utstyr for fysisk aktivitet, tekniske hjelpemidler, kurs og konferanser.

For annonse, ta kontakt med Tove Giske [email protected]: 41616031

Utgivelsesplan 2015Nr 4: Frist 16. november

AnnonsepriserFormat 4-farge svart svart+1farge1/1 side 8000 4950 60001/2 side 6500 3500 47001/3 side 5900 2800 40001/4 side 5600 2300 37001/8 side 2900 1200 1900

Rubikkannonser 1000,-

aktivitøren_egenann.indd 1 02.06.15 18.30

23

aktivitøren

FAGLIG NETTVERK FOR AKTIVITØRER

AKERSHUS AKTIVITØRLAGMarit SanderTynsåkvegen 28, 2080 EidsvollTlf. mobil 928 91 [email protected]

AUST-AGDER AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

NEDRE BUSKERUD AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

ØVRE BUSKERUD AKTIVITØRLAGTone SlettemoenHerad, 3550 GolTlf. jobb 32 08 52 71/70Tlf. privat 32 07 50 [email protected] NORD-MØRE OG ROMSDAL AKTIVITØRLAG Inger Lise Gautvik 6493 Lyngstad Tlf. jobb: 71 24 14 85 Tlf mobil: 915 96 737 [email protected]

Heidi Svenøy Skottheimsvik6444 FarstadTlf. mobil 905 63 [email protected]

FINNMARK AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

HEDMARK AKTIVITØRLAG Heidi A. SivertsenEvenrudstykkjet 8, 2380 BrummundalTlf. mobil 994 [email protected] HORDALAND AKTIVITØRLAGSvanhild [email protected]. mobil 970 86 120

NORDLAND AKTIVITØRLAG Torild Mietinen Petter Dassvei 8, 8517 NarvikTlf. mobil 413 01 [email protected] NORD-TRØNDELAG AKTIVITØRLAG Toril Eggen Vådal Tlf. mobil 905 36 [email protected]

OPPLAND AKTIVITØRLAG Monica SkjellerudTlf. mobil [email protected]

OSLO AKTIVITØRLAGMangler lokalt ledd

ROGALAND AKTIVITØRLAG Line RavnTlf. mobil 924 87 069Line.ravn @stavanger.kommune.no

SOGN OG FJORDANE AKTIVITØRLAG Norunn Holmøy WangTlf. mobil 934 98 [email protected] SUNNMØRE AKTIVITØRLAGSonja Elise O’Brien [email protected] Telefon: 418 41 873

TELEMARK AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd TROMS AKTIVITØRLAG Siv Hilde Nygård Finnseterveien 59, 9100 Kvaløysletta Tlf. mobil: 924 42 335 [email protected]

VEST-AGDER AKTIVITØRLAG Siv Galdal Olsen Tlf. mobil: 977 33 [email protected]

VESTFOLD AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd. ØSTFOLD AKTIVITØRLAG Liv [email protected]. mobil: 917 00 961

LEDER:Karina SandnesKrakeliveien 2376490 EideMobil: 941 75 [email protected]

NESTLEDER:Tove Giske Mobil:[email protected]

STYREMEDLEMMER:Tanja Stensland HåskjoldMobil: [email protected] Ann Helen Hay RødlienMobil: [email protected] Evelyn Marita HeggemMobil: 41285064evelyn-marita.melby@Trondheim

1. VARA:Svanhild [email protected]: 970 86 120 2.VARATrine Mari Thorsen [email protected]: 90667888

STYRET I AKTIVITØRENENS LANDSFORBUND 2015-2017

DELTA DIREKTE HJELPER DEG ALLE DAGER 08.00-20.00, RING 02 125.

ReturadresseDELTAPostboks 9202, Grønland0134 Oslo

Rentenivået er rekordlavt, men det kan likevel være mye å spare på å bytte bank. Ole Marius Sætrevik fikk over ett prosentpoeng lavere rente gjennom YS-fordelene i Gjensidige.

Sparer flere tusen i året– Jeg ble mildt sagt overrasket, sier Ole Marius Sætrevik. Rørleggeren fra Bergen hadde vært kunde i den samme banken hele livet. Men da han skulle kjøpe ny leilighet, kom det fram at betingelsene i gammelbanken ikke hadde holdt tritt med utviklingen i markedet.

– Jeg er nok et klassisk eksempel på en kunde som ikke følger med - og som i tillegg hadde en bank som ikke spilte på lag, konstaterer 32-åringen med et skjevt smil.

Han bestemte seg umiddelbart for å bytte bank, og valget falt på Gjensidige.

– Vilkårene i Gjensidige Bank var svært gode i utgangspunktet. Derfor ble jeg gledelig overrasket da det viste seg at medlemskapet i YS ga meg enda lavere rente, sier Ole Marius. Han nølte ikke med å flytte boliglån, øvrige banktjenester og alt av forsikringer til Gjensidige.

– Til sammen sparer jeg flere tusen kroner hvert år. En del skal jeg putte i banken, resten går til hobbyen min, som er å reise, smiler Ole Marius.

Gode medlemsfordelerYS har forhandlet frem en svært god avtale med Gjensidige Bank. Den gir deg som er medlem i et YS-forbund meget fordelaktige renter på bolig-, billån og sparing. I tillegg får du rabatt og gode vilkår på skade- og personforsikringer. Les mer om YS-fordelene på gjensidige.no

KundeserviceOle Marius anbefaler andre YS-medlemmer å gjøre seg kjent med fordelene i Gjensidige.

– For min del er det viktig at Gjensidige fremstår som et fremoverlent selskap med hensyn til både priser, brukervennlige tjenester og kundeservice. Jeg setter pris på å ha en kunderådgiver som alltid er tilgjengelig og gir gode råd med utgangspunkt i min livssituasjon.

Foto: Linn Kristin Løvaas

– Jeg sparer flere tusen kroner årlig gjennom YS-fordelene i Gjensidige, sier Ole Marius Sætrevik (32) fra Bergen.

Priseksempel boliglån inntil 50 % av verdigrunnlag

Eff. rente 2,32 %, 2 mill.o/25 år, totalt: 2.631,824,-(Pris for nye lån per 04.09.2015. Vilkårene kan bli endret.)Gjelder for YS-medlemmer som bruker Gjensidige Bank aktivt.

YS-medlemskapet ga Ole Marius gullrente

210x217.indd 1 07/09/15 10:38

Documents

Aktivitøren 3/2015