Aktivitøren 4/2015

– for alle som jobber med målrettet aktivitet

04/15

Nytt navnog ny logo!

Fagblad for alle som jobber med målrettet aktivitet. Kommer ut fire ganger i året.

Utgiver:Aktivitørforbundet i DeltaKrakeliveien 237, 6490 [email protected]

Redaktør: Tove [email protected]

Journalist/redigerer:Hege Helø[email protected]

Forsidebilde: Shutterstock.com

Opplag: 1.000

Alle som jobber med aktivitørfaglige oppgaver kan bli medlem av

ISSN 1891-3156

Layout og trykk: Merkur Grafisk AS

Merkur Grafisk er godkjent som svane merket bedrift.

MILJØMERKET

2041 Merkur Grafisk AS

067

2

Lik oss på facebook!Aktivitørforbundet har en egen facebookside. Her får du informasjon om stort og smått. Et møtested for aktivitører.

side 8 side 16side 12Innhold

Livsglede for eldre – yrkesglede for aktivitører s 4

Lærling gløder for aktivtøryrket s 8

MOTION COMPOSER – med kroppen som musikkinstrument s 12

Nytt navn og ny logo s 15

Ungdommelig energi på sykehjemmet s 16

Aktivitørene tilbake til kommunene! s 19

Blogger om livet med et annerledes barn s 20

Nettverk og styret i aktivitørforbundet i Delta s 23

Redaktørens hjørne

Hei alle medlemmer og abonnenter! Håper det står bra til med dere alle. Dette er aller siste utgave du vil motta av bladet Aktivitøren.

Fra 2016 kommer alle våre fagartikler og relevant informasjon til å ligge GRATIS på www.delta.no, og bli sendt ut via nyhetsbrev fra Delta til våre medlemmer.

Det er med litt tungt hjerte jeg sitter å skriver siste innlegg til redaktør-ens hjørne - til papir bladet. Teknologien har kommet for å bli, og vi i Aktivitørforbundet følger den trenden. Samtidig sparer vi miljøet. Det ligger også mange timer med jobb bak hvert blad.

På sosiale medier treffer vi mange flere, og vi tror dette blir positivt for oss og dere. Pengene vil bli mer fornuftig brukt.

Nyheter på nettetVi kan gå inn og lese de nyeste nyheter angående faget vårt, akkurat når det måtte passe oss. Mobiler med internett-tilgang har de fleste, vi har den i lommen eller vesken. Vi kan gå inn og lese siste nytt på bussen eller toget, eller hjemme. Dette fører til at flere når oss, og får vite hva aktivitørene er opptatt av. Nyhetsbrevene fra Delta er allerede i gang.

Har dere noe på hjertet kan dere sende det inn til meg på min e-post: [email protected]

Vi blir veldig glade for henvendelser. Vi skal fortsatt være aktiv og publisere aktuelt fagstoff, selv om det blir på en annen måte.

Nytt navn – ny logoSom dere også har sett har Aktivitørenes Landsforbund byttet navn til Aktivørforbundet i Delta. Med ny og fin logo går vi framtiden lyst i møte. I det aller siste nummeret av Aktivitøren kan dere blant annet lese om lærlingen Frida Jensen som har funnet seg godt til rette på Bypro. Motion Composer handler om å lage musikk, med hjelp av sin egen kropp og uten bruk av instrument. Spennende løsning som selv de minst funksjonsfrsiske kan delta i. Unik Mamma er en blogg av en mor med tre barn. Den ene har Prader Willy syndrom. Dette handler om utfordringer, gleder, motivasjon og inspirasjon. Vi har også sett hvordan det gikk med ungdommene fra Rygge som i valgfaget innsats for andre hadde jobb på sykehjemmet.

God lesning og riktig GOD JUL!

Tove Giske, redaktø[email protected]

DELTA MENER: AKTIVITØRENE BØR VÆRE EN SELVFØLGELIGDEL AV KOMMUNALE TJENESTETILBUD

Behovet for tilrettelegging og forebygging er økende. Aktivitører har kompetanse til å tilrettelegge og planlegge målrettet aktivitet for flere brukergrupper. Denne kompetanse blir stadig viktigere i det forebyggende helsearbeidet.

Delta er sterkt bekymret for at det er for få aktivitør-stillinger i kommunene og at det satses for lite på å rekruttere flere. Konsekvensen blir at stadig færre elever søker seg til yrket og at flere aktivitørlinjer legges ned.

Delta vil ha en sterkere satsing på aktivitører for å fremme livskvalitet for flere pasienter og brukergrupper.

Siste utgave av Aktivitøren

Delta vil: • Ha flere aktivitørstillinger i kommunene. Ikke minst bør Aktivitøren få en sterkere

og tydeligere funksjon i både i eldreomsorgen og i arbeidstreningsbedrifter som tilrettelegger for at unge med nedsatt funksjonsevne får arbeid. Aktivitørene bør også involveres i arbeidet med å aktivisere flyktninger i mottak.

• Ha en styrking av rådgivningstjenesten i grunnskolen slik at flere unge får kjennskap til og søker seg til aktivitøryrket.

• At dagens aktivitørutdanning skal få ett løft i lys av nye arbeidsoppgaver for yrkesgruppen.

• At det etableres flere aktivitørlinjer og flere læreplasser i omsorgstjenesten.Resolusjonen ble vedtatt av Deltas representantskap 2015.

4

aktivitøren

Frivolltun Bo- og omsorgssenter i Grimstad ble sertifisert som Livsgledesykehjem i 2013 og resertifisert i fjor og i år. Aktivitør Kristin Sigmond var med i prosessen fra første stund – det vil si fra et par år før den første sertifiseringen. Så lang tid tar det å for - berede en institusjon og dens ansatte på en ny hverdag med livsgledekonseptet i fokus. Sigmond jobber både som frivillighetskoor-dinator i Grimstad kommune, som leder av lokalforeningen til Stiftelsen Livsglede for Eldre i Grimstad kommune og som konsulent for sertifisering av livsgledesykehjem. Hun mener at jobben er som skapt for henne som aktivitør. Likevel ville hun neppe fått den i dag fordi det nå er krav om at livsgledekon-sulenter skal ha har høyere utdanning med en bachelor-grad som minimum.

Aktivitører anerkjent innenfor livsgledekonseptetSelv kom Sigmond så tidlig med i prosessen med utviklingen av livsgledekonseptet at hun fikk være med å påvirke hva det skulle inneholde.

– I forhold til aktivitørgjerningen passer det veldig bra, fordi vi er opptatt av aktivitet og å ta vare på det friske i mennesket. I mot-setning til en pleiesituasjon for eksempel, der man ser på det syke, ser vi på det friske. Vi spør heller: «Hva kan du?» enn: «Hva kan du ikke?» Hele stiftelsen Livsglede for Eldre er svært opptatt av aktivitører og den viktige rollen vi har på sykehjem. Aktivitørene er en veldig anerkjent yrkesgruppe innenfor livs - gledesykehjem, sier hun.

Etter å ha jobbet i eldreomsorgen i Grimstad kommune i mer enn 20 år, opp-

lever hun at aktivitørene får et løft innenfor dette konseptet.

– Aktivitørstillingene har vært nedlegg-ingstruet i svært mange år. År etter år har vi spurt oss: «Får vi ett år til?» Noen aktivitør-stillinger har også blitt lagt ned fordi vi ikke utfører lovpålagte oppgaver. Så vi aktivitører har hatt det ganske vanskelig i mange kommuner, men heldigvis er vi ikke helt utradert i Grimstad kommune. Blant annet har vi nå tre dagsenter for eldre som har ansatt aktivitører, sier Sigmond. For hennes egen del, utgjorde stillingen som livsglede-konsulent 20 prosent gjennom selve sertifiseringsprosessen. Etter det har den vært cirka fem til ti prosent.

– Vi er også resertifisert to ganger – noe vi må hvert år, iallefall de første årene. For hver gang får vi oppgaver vi må jobbe med, og så kommer det representanter fra stiftelsen og sjekker om vi har gjort det vi skal, sier hun.

Ønsker mer tverrfaglighet i eldreomsorgenEtter at eldreomsorgen nok en gang var en «het potet» under kommunevalget i høst, blir det spennende å se om det resulterer i forbedringer og hva det i tilfelle betyr – for aktivitørenes rolle.

– Det er jo ikke bare det å ha aktivitører på dagsentrene som er bra. Vi skulle gjerne hatt flere aktivitører ute i avdelingene også og mer tverrfaglig sammensatte grupper av ansatte. Vi må ikke ha en situasjon der for eksempel yrkesgrupper som helsefagarbeid-ere, sykepleiere og aktivitører mer eller mindre konkurrerer mot hverandre. Jeg mener at tverrfaglighet er svært positivt ute på avdelingene. Vi ser det også når vi jobber med livsgledekonseptet, at det er svært nyttig med tverrfaglige yrkesgrupper og tverrfaglig tenkning for å få til en best mulig livssituasjon for de eldre. Vi aktivitører er jo vant til å tenke aktivitet. Vi passer derfor

Livsglede for eldre – yrkesglede for aktivitørerSiden 2006 har «livsgledebegrepet» vokst frem og bredd om seg.

Det passer som hånd i hanske for aktivitører og deres yrkesutøvelse. Å skape livsglede for andre,

gir også stor livsglede i egen yrkesutøvelse.Tekst og foto: Merete Vonen

Aktivitør og livsgledekonsulent Kristin Sigmond. Foto: Privat

5

aktivitøren

som hånd i hanske inn i livsgledekonseptet, sier Sigmond.

Individuell kartlegging viktigLivsgledesykehjemmene lager månedlige planer med aktiviteter for hver dag. I tillegg har hver enkelt beboer også en individuell plan som er utarbeidet etter en kartlegging av beboeren når denne flyttet til sykehjemmet. Alle skal ha minst to individuelle aktiviteter i uken på sin plan, og alle skal ha tilbud om å komme ut i frisk luft minst én gang i uken.

– Av respekt for hver enkelt person er det viktig å ha en kartlegging for å vite hvem de er. Ikke minst gjelder dette de har en demenssyk-dom. For dem gjennomføres en kartlegging ved hjelp av de pårørende. Vi må kjenne til noe av personenes livshistorie for å kunne sette opp en god aktivitetskalender for hver enkelt. Vi har jo hørt om tilfeller der ansatte har gått i begravelsen til personer som de

har jobbet med på sykehjem i flere år. Først der har de fått høre om personens tidligere liv og hva han eller hun har vært glad i å gjøre. Så har de tenkt: «Hadde jeg bare visst det tidligere.» Det er jo tragisk. Det å vite hva slags musikk en person har likt for eksempel, er også svært viktig. Mange som kanskje ikke lenger har språk, kan likevel være med å nynne og synge på sanger de har kjent godt. Det gjør også at de får aktivert deler av hjernen som trenger trening, sier livsgledekonsulenten.

Hverdagslige gjøremål er kjente og kjære aktiviteterI dag er mange av de som kommer på sykehjem, såpass dårlige at de ikke kan være med på så mange aktiviteter. En del kan imidlertid være fysisk aktive selv om de har forholdsvis langtkommen demens.

– På et sykehjem er det ikke så mye som skjer eller mulig å få til så mye aktivitet. Da

er det supert å kunne bruke måltidssituasjon - ene som aktivitet. De eldre kan være med å dekke på bordene og gjøre det hyggelig – kanskje pynte med noe som er typisk for årstiden. Det er med på å realitetsorientere dem i forhold til årstiden. Det å ta beboerne med ut på tur nå som det er høst for eksempel, kan innebære å plukke med kvister fra trærne og pynte bordene med dem senere. Det er en kjent sak at mange eldre mister matlyst, og noen blir også underer-nærte, men gode måltidssituasjoner kan være med på å forebygge dette. Her på Frivolltun opplever vi faktisk ofte at de som flytter inn, legger på seg, forteller Sigmond.

Statsstøttet verktøykasse for lovpålagte oppgaverOgså dagsenteret på sykehjemmet jobber mye med aktivitet innenfor livgledekonseptet.

I Dønnesmoen botaniske hage for både unge og gamle lukte og smake

på forskjellige urteplanter. Mange har møtt hverandre før og trives i hverandres selskap.

6

aktivitøren

– Den daglige driften skal være preget av filosofien som ligger bak, og som egentlig er en verktøykasse. Å skape et godt miljø med meningsfylte aktiviteter for eldre og demente er ikke noe stiftelsen har funnet på. Det er lovverket vi har å forholde oss til. Så å følge livsgledekonseptet er egentlig bare en hjelp til å sette i system og gjennomføre de lovpålagte oppgavene et sykehjem har innenfor eldreomsorgen, sier Sigmond. Derfor er det også gitt penger til sertifiser-ingsordningen over statsbudsjettet.

Givende arbeidsplasserKonsulenten mener arbeidsplassene som virker innenfor livsgledekonseptet, blir mer givende og interessante for de ansatte.

– Når institusjonsansatte får høre at de skal begynne å jobbe innenfor et nytt konsept, kan de lett bli skeptiske og tenke: «Å, nei – nå kommer enda noe nytt – noe som innebærer enda flere oppgaver innenfor samme ressurser». Når det går en stund, og de blir mer vant til tankegangen og får inn rutinene, tror jeg at mange opplever at de får en mer spennende arbeidssituasjon. De får et annet fokus enn tidligere, og de får gjøre andre oppgaver. Det blir greit å si at «Nå lar vi skyllerommet være, og så gjør vi

heller noe sammen med de eldre på stua», sier Sigmond.

De ansatte får «spille på mange strenger»Det er også slik at de ansatte blir oppmuntret og oppfordret til aktivt å bruke de evnene og interessene de selv har, i større grad i jobben sin.

– Dette gjelder også ferdigheter utover å være aktivitør eller pleier. Det kan være at noen er flinke til å sy eller bake eller spille et instrument eller synge. Det kan de gjerne bruke i arbeidssituasjonen. Dette gjør at de ansatte også får spille på mange flere strenger, og vi ser at beboerne opplever glede gjennom disse aktivitetene. Det at det er hunder og katter til stede gjør også noe med hele arbeidsmiljøet på avdelingen. Det virker som om brukerne blir roligere, sier Sigmond.

Økt faglighet tiltrekker kompetente jobbsøkereHun mener at de ansatte også ser bedre det faglige i det de holder på med og at det har en effekt i det daglige.

– Det å ha fokus på ro, trygget og miljø- og trivselstiltak, gjør at vi får gjort en bedre jobb faglig også. Det har også virket positivt med hensyn til jobbsøkere. Mange som har

hørt om livsgledekonseptet, søker seg bevisst til arbeidsplasser som er sertifisert innenfor dette. Derfor snakker vi også om det under intervjuer. Vi forteller om konseptet og at jobbsøkerne forplikter seg til å jobbe innenfor det ved en eventuell ansettelse. Det er nok med på å løfte både bevisstheten rundt og kvaliteten på det arbeidet vi gjør, sier livsgledekonsulenten.

Pårørende er også mer fornøydeHun får mange tilbakemeldinger fra pårørende som merker at det har blitt en forskjell på sykehjemmet nå.

– Det er annerledes å komme hit, det skjer mer og er mye større aktivitet. Vi har jo en tavle der vi henger ut plakater med oversikt over aktiviteter, sier Sigmond.

– Har dette resultert i redusert medikamentbruk også?– Hos oss har vi ikke gode nok tall på dette, men oppfatningen er at det har en positiv innvirkning på medikamentbruken. Det er jo mange ting som spiller inn, og det er i det hele tatt et mye større fokus på medika-mentbruk nå enn det har vært tidligere. Det ser imidlertid ut som om det har en positiv effekt, og man prøver også å se om det kan ha noe å si i forhold til sykefravær, sier hun.

Eldre og demente er også individerLivsgledekonsulenten understreker at det er lett å se på eldre og demente som en gruppe, men at alle har forskjellige interesser, og ikke alle har lyst til å være med på alt.

– I eldreomsorgen er det en liten tendens til at når det skjer noe på stua, så skal alle samles der enten det er trekkspill eller andakt som foregår. Men ikke alle har lyst til å høre på trekkspill, og ikke alle har lyst til å være med på andakt. Det må vi ta hensyn til. Derfor må vi også vite hva folk liker og ikke liker, så de får velge selv. Blant annet har vi en som har drevet mye med hest tidligere, og hest har vi jo ikke på sykehjemmet. Derfor har vi tatt ham med bort i stallen han var mye i før. Han kan ikke ri lenger, men han kan være i stallen og være i nærheten av hestene og treffe noen av dem han har vært sammen med der. Vi har også hatt tur til snekkerlinja på en videregående skole med eldre som har gått der tidligere og også med en som har vært lærer der tidligere. Selv om de eldre ikke kan drive med mange av aktivitetene

98 år gamle Toralf Tharaldsen liker trimapparatene svært godt og tar seg gjerne en økt med sin jevngamle og gode venn Selmer Kragebøl som publikum.

7

aktivitøren

lenger selv, kan vi ta dem med til et miljø de har vært i og er kjent med, og la dem få oppleve noe av stemningen og atmosfæren der. Det kan også være bøker og tv-pro-grammer som de har likt veldig godt, og som vi kan skaffe eller laste ned og la dem få se på på rommet sitt eller på stua, sier hun.

Hva man får til, handler mye om prioriteringSå kan man lure på hvordan de får tid til alt dette i en travel institusjonshverdag der bemanningen ikke er øket for å få til gjennomføringen av disse aktivitetene.

– Tid er jo et relativt begrep. Vi opplever ofte at vi snakker om at vi ikke har tid, men det handler mye om prioritering. Mye av dette sitter mellom ørene og har med holdninger å gjøre. Hva er viktig? Vi må prøve å trappe ned noen av de oppgavene vi tror er viktige, men som kanskje personalet er mer opptatt av enn beboerne.

– Som å droppe litt støvtørking og lignende gjøremål?– Ja, nettopp! Jeg vet jo at hvis min far hadde kommet på sykehjem, så hadde ikke

han vært så opptatt av hvor mye støv det var i vinduskarmen. Han hadde syntes at det var mye hyggeligere om noen kunne lese avisen for ham hvis han ikke kunne lese selv. Ved å tenke slik, får vi frigjort noe tid. Vi flytter fokus fra noe til noe annet, og da har vi tid til ganske mye. De eldre kan jo også være med og tørke støv. Vi er ganske flinke til å gjøre dem hjelpeløse. Det er altfor mange eksempler på personer som kommer på sykehjem og som blir helt pasifisert i løpet av fjorten dager.

Visjon: Livsglede for alle eldreSlagord: Lev livet – livet ut!

«Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet i 2006 av sykepleierstudenter som ville gjøre mer mulig i eldreomsorgen. Siden den gang har LFE utviklet seg til å bli en nasjonal organisasjon som jobber med både eldreomsorg, utvikling, utdanning og innovasjon innenfor tre hovedområder; frivillighet, utdanning og tjenesteutvikling. Stiftelsen eier og driver den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, og er trosmessig og partipolitisk nøytral.»

Formål«Stiftelsen Livsglede for Eldre er en sosial velferdsorganisasjon som arbeider for at alle eldre skal ha en god og meningsfull hverdag. Gjennom gode opplevelser skal vi stimulere sosiale, åndelige og kulturelle behov for den enkelte. Vårt arbeid skal utløse frivillighet og engasjement.»

Stiftelsens tre hovedområder1. Lokalforeninger som drives gjennom

frivillig arbeid2. Tjeneste-/livsgledeutvikling gjennom

samarbeid med sykehjem3. Involvering av videregående skoler der

svært mange nå har livsgledeaktivitet som et fag for elever innenfor helsefag-arbeid

Kontakt med dyr er en viktig del av livsgledekonseptet. Mange eldre har hatt dyr tidligere, og livet på institusjon skal ikke være til hinder for at gleden ved å ha dyr tett innpå livet, videreføres.

8

aktivitøren

– Jeg liker å jobbe med mennesker og kan ikke tenke meg et yrke som er mer givende. Jeg er på rett plass, sier Frida Jensen.

Hun er lærling ved Bypro i Oslo hvor hun har hatt læreplass siden mars 2014. Bypro står for Bydelenes Produksjonstjeneste og er en varig tilrettelagt arbeidsbedrift (VTA). 52 arbeidstakere med ulik grad av funksjons- nedsettelser har sitt virke her sammen med ni ansatte og en lærling. De lager produkter i glass, keramikk, tekstil og garn. De sender pakker og brev for bedrifter.

– Her har jeg lært mer om aktivitøryrket og om meg selv. Jeg har vokst som person og er nok blitt mer omsorgsfull og også mer sikker på meg selv, sier hun.

Lærlingene er en berikelse Linda Fjellstad er fagansvarlig for lærlinger ved Bypros avdeling på Skullerud i Oslo synes det er spennende å ha lærlinger.

– Jeg blir ekstra skjerpet og bevisstgjort. Det er bare positivt å få nye krefter inn på arbeidsplassen. Lærlinger er med på å holde faget oppe, sier Fjellstad. Hun er en av to aktivitører som arbeider her.

Hun setter pris på å ha en ekstra person på jobb som kan veilede brukerne/arbeidstakerne på Bypro.

– Vi får gjort mye mer ved å ha henne her. Ikke minst er det kjempeviktig for brukerne å ha Frida her, sier hun.

Frida Jensen synes hun har vært heldig som fikk praksis ved Bypro.

– Jeg får utfordret meg selv her. Det er en fin praksisplass med mange snille mennesker. Jeg kan ikke tenke med et bedre sted å jobbe. Her har jeg fått utfordre meg selv og jeg får mer og mer ansvar. De har hele tiden gitt meg oppgaver jeg kan mestre, sier Frida.

Frida begynte i mars 2014 og skal vær her til mars 2016. Tiden går fort, og hun tror det blir trist å slutte her.

– Jeg er blitt glad i brukerne og tror de er blitt glade i meg, sier Frida.

Aktivitøryrket er truetBypro er en godkjent lærebedrift. Daglig leder Daglig leder Jan Petter Hegg er positiv til å ta imot lærlinger.

– Å ha Frida her er gull verdt for oss. Aktivitørene har en kompetanse om er godt egnet for vår arbeidsplass, sier han.

Han snakker varmt om aktivitøryrket. – Det skulle vært så mange flere av

denne viktige gruppen. Aktivitørene får ikke den oppmerksomheten de fortjener. Jeg er

sterkt redd for at yrkesgruppen blir utvannet, sier han, og ser for seg at vi om 15 år vil se hva som er tapt.

– Da vil det vel komme noen som sier at vi kunne hatt behov for aktivitører, bemerker Hegg.

Han skryter av sine to aktivitører som er ansatt i Bypro.

– De er dyktige. De har yrkesidentitet og er stolt av å være aktivitører. De har også et godt samspill seg imellom. De har ansvaret for lærlingen og følger henne opp på en god måte, sier han.

Lærling som gløder for aktivtøryrket- Aktivitøryrket er mitt drømmeyrke. Å skape mestringsfølelse hos andre er så hyggelig.

Det gjør at jeg også føler mestring, sier aktivitørlærling Frida Jensen.Tekst og foto: Hege Heløe

Hilde Langli har arbeidet ved Bypro i fem år. Hun arbeider fire ganger i uka fra ni til tre. Sammen med lærlingen Frida. Her viser de fram glassprodukter.- Frida og jeg er blitt godt kjent. Vi har også

vært på tur sammen. Jeg vil ikke at hun skal slutte i mars. Da kommer jeg til å streike, sier Hilde.

9

aktivitøren– Det betyr mye at vi er to aktivitører på jobben. Vi spiller godt på lag med alle og vi samarbeider godt om å tilrettelegge for fagprøven og følge opp lærlingen, sier Fjellstad.

Vi må markedsføre yrket– Hvordan ser du som er lærling på framtiden?– Jeg liker å jobbe med eldre mennesker, men etter å ha vært på Bypro og også hatt praksis i en omsorgsbolig, så er jeg åpen for å jobbe flere steder. Det er derimot ikke så mange ledige stillinger å søke på som aktivitør, og mange av de som utlyses er små stillingsbrøker.

– Hvordan tror du at aktivitøryrket kan overleve?– Vi må markedsføre oss. Vi må la de unge få vite om yrket. Unge er ikke klar over hva en aktivitør gjør, sier Frida Jensen.

Hun tok Design og håndverk i 2007/08. Aktivitøryrket var andrevalget på lista. Etter å ha lest mer om hva det var, så valgte hun aktivitørlinja. Det er hun glad for i dag. Selv mener hun at hun måtte modne litt før hun valgte å bli aktivitørlærling. Hun tok først studiepåbygging og siden et år på folkehøg-skole. I tillegg hadde hun ett år med småjobber.

– Jeg har mye igjen for å jobbe som aktivitør. Jeg har en god følelse når jeg går hjem etter endt arbeidsdag. Brukerne gir komplimenter og er rause. Det er ikke alle forunt å få så mange godord i løpet av en dag på jobb, sier Frida Jensen.

Nettsiden: http://bypro.no/Frida Jensen følger med når Heidi Andersen pakker post for kunder. Hun må konsentrere seg for å

få produktene ned i en pose og i konvolutten.

Daglig leder for Bypro, Jan Petter Hegg, skryter av aktivitørene og av aktivitørlærlingen.

- Det er høyt prioritert å ansette lærlinger. Aktivitørene har en kompetanse som er godt

egnet for vår virksomhet, sier han. - Fra venstre: Daglig leder Jan Petter Hegg,

aktivitør Ingrid Skøien, aktivitør Linda Fjellstad og lærling Frida Jensen.

Deltas rabattavtalerDeltas medlemmer kan benytte seg av en rekke fordeler både i YS og i Delta. Mange medlemmer sparer inn hele kontingenten ved å benytte seg av tilbudene.

www.delta.noTlf: 02125

YS medlemskort Medlemskort og betalingskort i ett! YS tilbyr deg medlemskort, med MasterCard, gratis.

Medlemsfordeler med MasterCard: Høy sparerente fra første krone Gunstig kredittreserve Kan brukes i hele verden Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

SAS EuroBonus Classic American Express® Card Hver gang du betaler med kortet får du EuroBonus Ekstrapoeng som kan ta deg dit du vil.

Kr 90,- i årsavgift 1 000 EuroBonus Ekstrapoeng ved

kontoopprettelse 10 EuroBonuspoeng per 100 kroner

belastet kortet Reiseforsikring, prisbeskyttelse og nettbank StopService+ kr 250,- per år

MEDLEMSKORT

Forsikring for medlemmer Innboforsikring Gruppelivsforsikring Familieulykke Skadeforsikringer med rabatt

Bank for medlemmer De beste vilkårene Gjensidige Bank kan tilby Sparing og pensjon – på konto og i fond

For unge medlemmerBilforsikring med 15 % tilleggsrabatt for deg under 30 år. Start-pakken, en gunstig forsikringspakke for unge voksne med BSU-konto med rentefordel i Gjensidige Bank.

Kontakt Gjensidige: Tlf: 03100 ellerwww.gjensidige.no/ys

BANK OG FORSIKRING

Fullstendig informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

Se mer på www.americanexpress.no/ysclassic/oversikt

rabattavtaler_A4_medlemsfordeler_delta-ys_nov15_calibri_utgF.indd 1 11.11.15 16.00

Fullstendig informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

YS tilbyr medlemmene ”grønn” strøm gjennom sin spotavtale med Gudbrandsdal Energi.

Strøm til innkjøpsprisAvtalen innebærer at YS- medlemmene får kjøpt strømmen til innkjøpspris pluss merverdiavgift. I tillegg kommer det et fastbeløp på kr 55 pr. mnd inklusive mva, pr. målepunkt.

STRØM

BENSINKORT

Som medlem i YS, får du fra første kilometer:

50 øre rabatt pr liter drivstoff – på pumpepris!

20 prosent rabatt på bilvask! 15 øre rabatt pr liter på

fyringsolje! Du kan velge din egen

PIN-kode! Når PIN-koden er valgt, sender vi deg kortet per post.

Søk om Esso-kort

Spørsmål vedrørende YS medlemsfordeler kan stilles til:

Heidi Briskodden E-post: [email protected] Tlf. 926 88 339

Tore Holme E-post: [email protected] Tlf. 911 23 413

KONTAKTSTRØM

LEIEBIL

Delta Direkte er et medlems-tilbud til medlemmer og tillitsvalgte. Få svar på yrkes-, lønns- og medlemsrelaterte spørsmål alle hverdager fra 08-20. Kontakt oss når det passer deg best. Ring 02125.

Delta Direkte svarer deg på: Spørsmål om lønn, tariff,

ferie og permisjon Spørsmål om yrkeskarriere

og utdanning/videre- utdanning

Spørsmål om medlemskap

48.2

10.F

.PDF

.151

1.w

eb.F

rozt

Få gode tilbud på hotellovernatting i Norge, Sverige, Danmark og Finland gjennom Delta/YS-avtalene med Scandic Hotels, Thon Hotels, Nordic Choice Hotels, Vestlia Resort og Highland Lodge.

Kontakt hotellet for tilbud. Det er varierende priser i løpet av året.

Rabattkoden som må oppgis til hotellet, finner du på lenken. NB! Du må være innlogget.

MEDLEMSFORDELER:

YS og Avis Bilutleie har inngått en avtale om leiebiltjenester. Avtalen gjelder i Norge.

Ring Avis på tlf. 815 33044. Oppgi YS sitt AWD nr. X199101 (rabattnummer) ved telefon-henvendelse.

BÅTREISER

YS tilbyr medlemmer rabatt etter avtale med DFDS Seaways. Du kan velge mange ulike ruter.

rabattavtaler_A4_medlemsfordeler_delta-ys_nov15_calibri_utgF.indd 2 11.11.15 16.00

12

aktivitøren

Andreas Bergsland er førsteamanuensis i musikkteknologi ved NTNU i Trondheim. Han har siden 2011 samarbeidet med Robert Wechsler som står bak prosjektet Motion Composer. Wechsler er opprinnelig fra USA men har bodd i Tyskland de siste 30 årene.

Bergsland forteller at han ble involvert i prosjektet etter at han ble kjent med Wechsler. Han ble forespurt om å delta som komponist/lyddesigner for å skape de lydmiljøer som man spiller på i programmet.

Registrerer all bevegelseMotion Composer er en innretning med kamera som registrerer bevegelsene fra personen som står foran det og lager lyd og musikk ut i fra hvordan brukeren beveger seg. Den er så sensitiv at selv en liten bevegelse med lillefingeren eller et blink med øyet registreres og gir en lyd. Motion Composer fungerer i dag ved å koble en sensor boks til en minidatamaskin som kjører egenutviklet programvare, men skal fra neste versjon komme i en integrert «boks», omtrent som spillmaskinene X-Box og Nitendo Wii.

Motion Composer virker gjennom å analysere data fra videobildene og så gjøre analysedataene om til lyd. Det første steget i prosessen er dataprogrammet vi kaller «tracker», som sammenlikner bilde for bilde i videostrømmen for å se hvor mye brukeren beveger seg. Den ser også på hvor brukeren befinner seg i rommet. Analyseprogrammet lager så et sett med datastrømmer som overføres til lydprogramvaren som er neste ledd i prosessen. I lydprogramvaren kan man for eksempel bestemme at store bevegelser skal spille mange toner, mens små bevegel-ser spiller få.

MOTION COMPOSER– med kroppen som musikkinstrument

Ved hjelp av programvare med kamera som registrerer bevegelse, kan selv de minst funksjonsfriske lage musikk – ved hjelp av kroppen.

Tekst: Hege Heløe

Robert Wechsler (foran). Bildet er fra en workshop i Montréal,

Canada ved The C.A.R.E Centre. (Foto: Andreas Bergsland)

13

aktivitøren

– Min rolle i prosjektet har vært å ut - vikle en del av denne lydprogramvaren, sier Bergsland.

Han er en av seks komponister som har bidratt til å skape ett av seks såkalte «lyd- miljøer» som er integrert i Motion Composer.

– Hvilken lyd du lager avhenger av hvor du står i rommet. Beveger du deg så forandres lydene, sier han.

Tatt godt imotMotion Composer har til nå blitt solgt i Spania, Tyskland, Tsjekkia, Italia og Frankrike. I Norge er det ikke kommet helt i gang, men han har vært med på å demonstrere det sammen med Robert Wechsler. Det var i Trondheim i oktober. Han forteller at responsen var svært god.

– Det ble tatt godt imot. Det er fint at vi har ulike lydmiljøer fordi folk har ulik preferanse. Noen likte lydmiljøet med mer tonalitet og harmonier, mens andre likte det med moderne technorytmer. Det som er spennende for noen kan være litt skummelt for andre. Programmet gir brukeren mulighet til å utforske et rom eller landskap gjennom lyd og musikk. Man må lytte og se hva man liker, sier Bergsland.

– Kan alle delta?– Ja, dette er et lavterskeltilbud. Det er både artig, interessant og rørende at folk med store funksjonshemminger kan være med å spille. Ansikt, øyne, munn – alt registreres og brukeren forstår at det er de som lager lydene. De komponerer selv med kroppen, sier Bergsland.

– Det er egentlig vanskelig å forklare om man ikke har sett det i praksis. Går man inn på hjemmesiden til Motion Composer, så ligger videoer man kan se på, tipser han.

Brukes i institusjoner og skolerMotion Composer selges stort sett til institusjoner og skoler i Europa. I Norge er det helt nytt. Brukergrupper er psykiske utviklingshemmede, personer med ervervede skader og personer med autisme.

– Vi demonstrerte det på Ringve museum i høst for brukere ved Ladesletta helse og velferdssenter i Trondheim. Det var vellykket. Vi testet det også på en ny gruppe, eldre personer med demens. Det viste seg at de ikke hadde krefter til å jobbe med dette i mer enn en drøy times tid.

Mannen vendt mot kamera heter Sven og bildet er tatt på en workshop Bauhaus Universität, Weimar, Tyskland i mars i år. Han med ryggen til er Giacomo Lepri, en av de øvrige

seks komponistene/lyddesignerne. (Foto: Delphine Laveau)

KOMMENTARER FRA BRUKERNE ETTER WORKSHOP:

- Artig- Akkurat noe for meg- Eneste måten jeg kan lage musikk

med bare meg- Vi vil gjøre dette mer- Jeg lagde musikk bare med en hånd

www.motioncomposer.com

14

aktivitøren

Denne gruppen med eldre viser det seg, trenger kortere økter.

Bergsland forteller at de arbeider med en ny versjon av programmet som skal tilbys det norske markedet. Hjelpemiddelsentralen har blant annet vist interesse.

Musikk som «stemme»– Det er en menneskerett å få uttrykke seg – muntlig, fysisk og i kombinasjon. Motion composer gjør det mulig å uttrykke seg med musikk som «stemme», sier Ann Helen Hay Rødlien. Hun arbeider ved Ladesletta aktivitetstilbud, som hadde besøk av Robert Wechsler og Andreas Bergsland og som introduserte dem for Motion Composer.

– Hvordan opplevde brukerne å prøve ut programmet som gjør dem til komponister?– Musikk oppleves vakkert for øret, men musikk lager også vibrasjoner som kan oppleves for de som ikke hører. Mennesker uten verbalt språk kan lære å bruke bevegelse omgjort til musikk, som kommuni-kasjon. Programmet tillater mennesker å lage musikk, å være musikk, å snakke musikk og å kommunisere med musikk. Man kan spille instrumenter selv om man ikke kan håndtere et ordinært musikkinstrument, sier Ann Helen Hay Rødlien.

– Skal dere ta dette i bruk?– Jeg håper selvfølgelig at dette kan bli et tilgjengelig hjelpemiddel i fremtiden. Ikke bare hos oss, men for alle som jobber

med og for mennesker med funksjons-nedsettelse.

De seks brukerne fra Ladesletta aktivitetstilbud som fikk være med på workshopen på Ringve, var veldig begeistret, og kan godt tenke seg å lage musikk flere ganger. Dette er et hjelpemiddel som alle våre brukere kunne ha benyttet seg av, i større eller mindre grad.

– Hvilke muligheter gir dette programmet?– Man kan lære å bruke Motion Composer for å uttrykke glede, sinne, oppspilthet, frustrasjon osv. Det kan gjøre Motion Composer til et hjelpemiddel i aktivisering, for eksempel til å lage teaterstykker/sketsjer for denne gruppen. Det hadde vært artig å se hva funksjonshemmede barn kunne gjøre med den type hjelpemiddel, sier Hay Rødlien.

Robert Wechsler og Suzanne ved Bauhaus Universität, Weimar, Tyskland. (Foto: Delphine Laveau)Fra workshopen på Ringve museum nå i oktober. (Foto: Andreas Bergsland)

Deltas forbundsleder Erik Kollerud synes både det nye navnet og den nye logoen er flott.

– Helt siden Delta selv fikk nytt navn og logo i 2007 har svært mange av våre yrkesorganisasjoner valgt å knytte både navn og logo tettere opp mot Deltas navn og fargepalett. Den tydelige samhørigheten styrker vår posisjon i det offentlige rom fordi den viser at vi er mange og at vi har medlemmer innenfor mange bransjer og yrkesgrupper. Totalt favner våre medlem-mers kompetanse svært vidt, sier han.

Tegnet av eget landsstyremedlemTanja Stensland Håskjold i Aktivitørfor-bundets landsstyre, hadde både idéen til logoen og tegnet det første utkastet til den.

– Jeg fikk idéen mens jeg satt og skriblet ned noen tanker rundt ny logo sammen med aktivitør Liv Fjeld under Landskonferansen. Målet var å finne et ikon eller symbol som kunne si noe om hva vår yrkesgruppe står for. I tillegg skulle den være i samme stil som de andre nye Delta-logoene. Jobben vår består i å tilrettelegge for målretta aktivitet som fører til blant annet mestringsfølelse, livsglede og forebygging. Jeg så da for meg hvor passende det kunne være med en dråpe og ringer i vann, fordi vårt arbeid gir så gode ringvirkninger. Vanndråpen symboli-serer viktigheten av aktivitet, som på lik linje med vann, er livsviktig, forklarer Stensland Håskjold.

Moderne og lett å oppfatte– Vi er også svært stolte av å få en logo som viser tydeligere at vi er en del av Delta familien. Den har riktige Delta-farger og et

godt, visuelt budskap som er lett å oppfatte, sier Karina Sandnes.

Hun er også opptatt av at forbundet som helhet må følge trender i tiden og at dets visuelle uttrykk må understøtte dette.

– Samfunnet og arbeidsmarkedet er i stadig endring. Det gjør at vi som forbund også må endre oss for å være aktuelle og tilpasset den tiden vi lever i. Nå fremstår vi som et mer moderne, fremtidsrettet og nytenkende forbund, sier hun.

Bare navnet – Aktivitørforbundet i Delta – er enklere å uttale og mer beskrivende enn Aktivitørenes Landsforbund – eller ALF som navnet svært ofte har blitt forkortet til, ble stiftet i 1974. Det har vært og logoen har også vært dominert av forkortelsen.

– Mange har lest ALF på samme måte

som navnet «Alf», og det sier ikke noe om hvem vi er eller hva vi gjør, sier Sandnes.

Symbol på yrkesstolthet og kvalitetDen nye logoen skal heretter prege nettsidene og alt informasjonsmateriell fra forbundet. Det er også laget en ny forbundspin som vil bli sendt ut til alle de yrkesaktive medlemmene.

– Den vil jeg oppfordre alle til å bruke i sitt daglige virke. Det er viktig å synliggjøre hvem vi er, og jeg håper logoen vil bli et symbol som viser aktivitørenes betydning i omsorgstjenestene. Hvis de som bærer forbundsnålen, gjør det med stolthet og yrkesbevissthet, vil den også bli et symbol som står for kvalitet i aktivitørtjenesten, sier Karina Sandnes fornøyd.

Nytt navn og ny logo– Vi i landsstyret er kjempestolte av logoen. Den er så beskrivende for vår yrkesutøvelse fordi aktivitet skaper ringvirkninger, sier leder Karina Sandnes. Tekst: Merete Vonen Foto: Hege Heløe 15

aktivitøren

16

aktivitøren

I forrige nummer av Aktivitøren kunne du lese om spente ungdommer som gjennom valgfaget «Innsats for andre» hadde sitt første møte med sykehjemmet hvor de skulle tilbringe en og en halv time i uka. Fem uker senere er vi på plass ved Rygge-heimen sykehjem for å se hvordan det har fungert.

BowlingJentene fra Øreåsen skole trives så bra ved sykehjemmet at de likegodt valgte å ta en ny periode på fem uker ved samme sted.

– Vi er fornøyde med innsatsen de gjør. Det er tydelig at de trives med å være her og at de har god kontakt med beboerne, sier frivillighetskoordinator ved Ryggeheimen sykehjem, Vigdis Danielsen, og forteller at jentene blir tryggere for hver gang de er her.

– De har blitt kjent med beboerne og viser en rørende omsorg for dem. Det er derfor veldig hyggelig at de vil være her noen uker til, sier Danielsen.

Hun har hatt ansvaret for jentene den tiden de har tilbragt her og skryter av jobben de har gjort.

– Du ser hun damen der. Det er ikke ofte hun søker kontakt og hun er veldig styrt av vaner, men nå ser du at hun går bort til jentene som har satt i gang bowling. Hun vil ha med seg hva som skjer. Det er positivt, sier Danielsen.

Hun forteller at beboerne ved denne avdelingen er veldig syke og at de fleste har langtkommen demens. Enkelte har ikke språk. Det er derfor veldig krevende og ikke enkelt å aktivisere dem. Likevel greier disse unge jentene på 14 år å få kontakt. De eldre

Ungdommelig energipå sykehjemmet

Tre jenter fra ungdomsskolen er på besøk ved sykehjemmet for å aktivisere de eldre. I dag er det tid for bowling og ballaktivitet. Til stor glede for beboerne.

Tekst og foto: Hege Heløe

Ungdommene gir beboere gode øyeblikk. Selv om de ikke husker alt som har skjedd i dag i morgen.

Ballspill og bowling får dem i aktivitet.

17

aktivitøren

humrer og nyter øyeblikket med aktivitet og oppmerksomhet fra blide jenter.

Hjelpepleier Marianne Hansen jobber ved en av avdelingene som får besøk at ungdomsskoleelevene en gang i uka. Hun ser på at jentene går i gang med bowling sammen med beboerne.

– Brukerundersøkelser viser at det pårørende ønsker det er mer av er aktivitet for beboerne. Det er derfor veldig bra med tilskudd på dette fra elevene. Det har vært veldig vellykket, sier Hansen, og forteller at ungdommene foruten ballspill også spiller Yatzy, driver med ordspill, synger, lakker negler og går tur med brukerne.

– Det er fint å ha noen her som gjør det lille ekstra, sier hun.

BallspillSå er det tid for å dra opp i neste avdeling. Her skal jentene benytte ball til aktivisering. Den røde ballen skal trilles på bordet mellom beboerne og jentene. Vigdis forteller at første gang de forsøkte denne aktiviteten så var mange nesten ikke nær ballen. Nå er de med. Det høres spontan latter rundt bordet.

– Dette er moro, sier Else. – Hun triller ballen over bordet til Magne,

som raskt fanger den og drister seg til å kaste ballen over bordet til en av ungdom-

– Jentene smiler og gir av seg selv. Det merker beboerne, sier Vigdis Danielsen. Hun ser på at

Else og Magne spiller ball over bordet.

- Brukerundersøkelser viser at det pårørende ønsker det er mer av er aktivitet for beboerne. Det er derfor veldig bra med tilskudd på dette

fra elevene, sier hjelpepleier Marianne Hansen.

18

aktivitøren

mene. Magne er tidligere fotballspiller og har fremdeles god ballfølelse.

– Det er det samme om det er fotball eller håndball. Du følger med ballen, sier Magne og fanger ballen på ny. Det er tydelig at han både konsentrerer seg og at han koser seg med aktiviteten rundt bordet.

– En kan ikke bare sitte her. En må være med, sier Else.

Hun triller ballen til oppmuntrende heiarop fra jentene.

– Er det hyggelig med ungdommer på avdelingen?

– Ja, de finner på mye moro, sier hun.

En erfaring rikere– Hva har dere lært av å jobbe på sykehjem?

– Vi lærer hvordan man omgås med eldre mennesker og vi får også verdifull arbeidser-faring, sier Pernille.

– Det har vært en utrolig koselig og lærerik arbeidserfaring. Vi har blant annet lært at vi ikke skal snakke til beboerne som om de er barn, sier Nora.

– Vi møter mange nye mennesker, sier Madelen.

– Er det et sted dere kan tenke dere å arbeide ved i framtiden?

– Det virker som det er krevende å jobbe på sykehjem. Det er nok ikke så lett å for

eksempel skulle bade en person som synes det er veldig ubehagelig, sier Pernille.

– Det var en som ble litt skeptisk over at jeg visste navnet hans, sier Nora.

– De fleste synes likevel det er fint å ha oss der, sier Madelen, og alle tre legger til at de vil anbefale andre elever å velge «Innsats for andre».

Nora Skauge, Madelen C. Heløe og Pernille L. Jenssen hjelper til å servere kveldsmaten. De følger listen over hva hver enkelt foretrekker av pålegg på brødskiva.

«INNSATS FOR ANDRE»

Valgfaget «Innsats for andre» tar sikte på å gi elevene en innføring i frivillig arbeid og holdningsskapende arbeid. I valgfaget skal elevene kartlegge behov i lokalsamfunnet. På bakgrunn av funnene skal elevene være med på å finne tiltak som bidrar til å dekke behovene, og deretter gjennomføre og vurdere tiltakene. I arbeidet skal elevene sam-handle og kommunisere med ulike aktører på læringsarenaer i lokalsamfunnet og delta der aktiviteten skjer. Hovedområdene er planlegging og gjennomføring.

19

aktivitøren

Verdensbildet er for tiden ganske håpløst ut, terrorhandlinger og mennesker på flukt fra krig og nød. Historiene i nyhetsbildet er fryktinngytende og hjerteskjærende.

Det en jobber med kan virke noe smått og meningsløst i det store bildet. Jeg synes det er utfordrende å være leder for en yrkesor-ganisasjon i disse tider. Hvordan kan vi gjøre en forskjell? En ting er sikkert, en kan i alle fall ikke gi opp. Derfor tenker jeg at hvert lille bidrag til at folk skal ha det bedre, er ett stort bidrag mot den ondskap vi nå bevitner.

Aktivitet gir utviklingDet handler om menneskene. Som aktivitør bidrar du til trivsel og helse gjennom aktivitet. Aktivitet er verktøyet for å realisere oss selv og nå våre mål. Gjennom aktivitet utvikler vi oss selv og våre omgivelser. Alt vi gjør, innebærer en eller annen form for aktivitet. Fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden er du i en eller annen form for aktivitet.

Det har aldri vært så viktig som nå å få opp aktivitørtjenestene i kommunene. Det er et gap mellom de føringene som ligger på hvordan omsorg tjenestetilbudene skal være og hvordan utdanningen tilbys. Det er viktig at en bygger utdanningsløpene i takt med hvordan en ønsker at tilbudene skal være. Aktivitørforbundet mener aktivitør-utdanningen behøver et løft i forhold til nye arbeidsoppgaver i framtiden. Det er viktig at yrkesfagutdanningene tilpasser ser be hovene i arbeidslivet. Skal vi ha aktivitører i framtiden blir det alt for tynt å skylde på få søkere og mangel på læreplasser. Aktivitør-

forbundet ser både elever og veiledere i dette landet, men de befinner seg ikke på samme kant. Det er på tide å stable på plass et utdanningssystem som ikke er så strømlinjeformet at det ekskluderer rekruttering på grunn av alder og bosted.

Aktivitører som arbeidsledereNorges åtte største arbeidslivsorganisa-sjoner har gått sammen og ber arbeids-giverne gi jobb til unge mennesker med nedsatt arbeidsevne. YS-leder Jorun Berland sier at vi må tenke på hva de som står utenfor arbeidslivet kan, og ikke hva de ikke kan. Vi har ikke råd til at mennesker ikke skal kunne få bidra med det de kan. Det gir mestringsfølelse og verdighet for den enkelte, samtidig som det er lønnsomt for samfunnet generelt.

Det vil være et økende behov for tilrette - legging på mange områder. Aktivitørene er ikke bare gode på å tilrettelegge for aktivitet. Vi tilrettelegge også for arbeid. Vi har flere aktivitører som jobber som arbeidsledere. Aktivitørene leter alltid etter det friske i mennesket og bygger på den enkeltes ressurser og muligheter til å være i aktivitet/arbeid.

Nye grupper med aktivitetsvanskerDet vil og kreve en god del tilrettelegging på individuelt nivå for å inkludere den massive strømmen av flyktninger som kommer. Det er viktig at kommunene er i stand til å ta vare på de som kommer. De er alle enkelt - individer og noen vil trenge mer tilrette-legging enn andre for å ta del i det norske

samfunnet. Det er viktig at flyktningene blir tatt ut av asylmottakene og stimulert til egenaktivitet i kommunene. Aktivisering vil være en viktig faktor for å motvirke psykiske problemer, isolasjon og stigmatisering. Det er for kostbart å ikke sette inn den innsatsen som trengs, for å inkludere flyktningene på en god og skikkelig måte. Og her kan aktivitør- ene bidra.

Det handler om å tilrettelegge for at den aktiviteten du skal bedrive fra du står opp om morgenen til du legger deg, fremmer trivsel og helse! Derfor er det viktig at kommunene opprettholder og oppretter nye aktivitør-stillinger i sine tjenestetilbud.

Ta vare på hverandre!

Karina SandnesLeder av Aktivitørforbundet i Delta

Aktivitørene tilbaketil kommunene!

20

aktivitøren

Slik presenterer Nesseth Otterlei seg i bloggen sin «Unik mamma».

– Hadde noen sagt til meg for noen år siden at jeg skulle begynne å blogge, hadde jeg ledd høyt! I fjor vår fikk jeg likevel for meg at jeg skulle opprette en blogg for å dele mine erfaringer som mor til et barn med spesielle behov og samtidig bidra med min kompetanse som helsesøster. Jeg har i tillegg sittet i landsstyret for dette syndro-met i mange år, og har også jobbet en rekke ganger ved Frambu kompetansenseter, forteller hun.

Nå er barna hennes 20, 17 og 14 år. De bor i Langevåg i Sula kommune på Sunnmøre. Det er det mellomste barnet som er født med Prader Willis syndrom. En diagnose hun fikk når hun var en måned gammel.

- Hva er Prader Willy syndrom?- Prader Willis syndrom er en medfødt kromsomfeil på kromosom nummer 15. Dette medfører nedsatt muskelspenning/hypotoni, ernæringsutfordringer og en lettere psykisk utviklingshemming. Datteren vår vil ha behov for tett oppfølging på flere områder gjennom hele livet, sier Nesseth Otterlei, og opplyser at det nå finnes omlag150 små og store i Norge med denne diagnosen, som regnes som sjelden.

Glad vi bor i Norge– Hvordan har det vært for dere å få et annerledes barn, med tanke på utfordringer for å kjempe for sitt barns rettigheter i samfunnet?– For det første vil jeg understreke at vi i Norge er utrolig heldige og står i særstilling, sammenlignet med de alle fleste land i verden. En skal ikke langt utenfor norske-

grensa, før de aller fleste foreldre bare kan drømme om å få slike rettigheter som vi har her. Vi har også i hovedsak blitt møtt på en god måte, med en ansvarsgruppe som har støtta oss og «vist vei» i systemet. Det har også vært godt for oss å ha kontakt med andre foreldre i samme situasjon, som har kunnet hjelpe til, sier hun.

Likevel er der utallige timer med søknader og klager som de har brukt mange timer på, og det med avlastning og støttekontakt har de i all hovedsak skaffet og ordnet selv.

– Ellers hadde vi stått uten. Rettigheten er der, men noen til å fylle oppgaven kommer ikke automatisk, forklarer Nesseth Otterlei.

Blogger om livet med etannerledes barn

«Hei – mitt navn er Berit Nesseth Otterlei. Jeg gift og har tre barn, der det midterste barnet er født med et sjeldent syndrom som heter Prader Willis syndrom.»

Tekst: Tove Giske

– Det går å ha det fint selv om livet er krevende, sier Berit Nesseth Otterlei som er mamma til en jente med Prader Willys syndrom.

21

aktivitøren

Et annet dilemma har vært at datteren deres ikke kan være hjemme alene. De årene datteren gikk på ungdomsskolen var hun på skolen fra klokken halv ni til to, uten noe opp- legg før og etter. Det mener kommunen at for- eldrene selv skal være ansvarlige for. Dagene er litt lengre på videregående, men bare noen av dagene. Nesseth Otterlei forteller at det ikke er å lett å kombinerer dette med arbeidslivet.

– Det er nærmest umulig å finne en jobb som passer de tidene der - i tillegg kommer åtte uker sommerferie, påske - og juleferie, vinter og høstferie. Jeg har derfor ikke kunnet jobbe fulltid og vi har vært avhengige av beste-

foreldre som er pensjonister, for å få kabalen til å gå noenlunde opp. Der er synd at det er slik, men jeg får ikke gjort noe med det, og velger derfor å ikke gå rundt å være sint og bitter. Det gjør bare livet vanskelig, sier hun.

Berit Nesseth Otterlei velger istedenfor å gjøre det beste ut av situasjonen. Hun er glad for den flotte jenta og alt hun lærer ved å være mammaen hennes.

– Jeg er også heldig å ha rause ledere og kollager på helsestasjonen der jeg jobber.

Jeg har nå en 50 prosent stilling som jeg fordeler på tre dager. Dette gjør at ting går i hop og jeg ønsker jo også selv å jobbe og å bidra.

Det er mulig å ha det fint– Det jeg ønsker å formidle meg bloggen min er at det går an å ha det fint, selv om livet er krevende. Livet er aldri bare tøft, eller bare fint. Dette er lett å glemme når ting er vanskelig. Vi har så lett for å fokusere på det som er utfordrende og krevende, og dermed gå glipp av det som er bra og fint, samtidig. Klarer en å balansere dette litt mere, blir utfordringene så mye lettere å bære. Jeg har selv i perioder sett på meg selv som et offer for en situasjon jeg ikke ønsket å være i - når jeg bestemte jeg meg for at slik ville jeg ikke ha det lenger, ble livet så mye enklere, finere og bedre, sier hun.

Utfordringene er der fortsatt, men de kjennes annerledes. Hun forteller at hun er tydeligere på hva hun trenger for å ha det bra og henter fortere frem energien hun trenger for å stå i det.

I bloggene deler hun forskejllige tema som parforhold, søsken, håndtering av papirar-beid, ferier, fagpersoner, følelser med mer.

– Målet er hele tide å dele en utfordring som jeg har funnet en løsning på, noe som selvsagt ikke trenger å være eller bli leserens løsning. Likevel tror jeg at om vi deler slike erfaringer med hverandre, finner vi lettere vår egen vei ut av utfordringen.

Målet mitt med bloggen er at de som leser skal kjenne enda mer på eget potensiale i å kunne skape seg gode dager, uansett hva en står i. Lesertallene tyder på at jeg oppnår noe av dette.

– Hvor finner du motivasjon og stå på vilje?– Er en mamma, så er en mamma, uansett hvilken situasjon en står i. Jeg tar en dag om gangen, og jeg velger virkelig mine kamper. Om det ikke kan endre en situasjon, så legger jeg den fra meg. Og jeg har også klart å slite meg helt ut for å si det sånn. I dag tenker jeg at det var veldig bra, fordi jeg lærte utrolig mye av å bli liggende rett ut i nesten ett år: nå vet jeg hva jeg trenger for å klare det jeg må - det visste jeg ikke før! Livet har blitt kjekkere og finere og alt datteren min lærer meg har kommet tydeligere frem.

«Hun har ingen karakterer på papiret, men viser oss hver dag en verdi som ingen skolesystem i dag klarer å måle.»

http://www.unikmamma.noLes gjerne mer om diagnosen Prader Willys syndrom på www.frambu.no

22

aktivitøren

Rentenivået er rekordlavt, men det kan likevel være mye å spare på å bytte bank. Ole Marius Sætrevik fikk over ett prosentpoeng lavere rente gjennom YS-fordelene i Gjensidige.

Sparer flere tusen i året– Jeg ble mildt sagt overrasket, sier Ole Marius Sætrevik. Rørleggeren fra Bergen hadde vært kunde i den samme banken hele livet. Men da han skulle kjøpe ny leilighet, kom det fram at betingelsene i gammelbanken ikke hadde holdt tritt med utviklingen i markedet.

– Jeg er nok et klassisk eksempel på en kunde som ikke følger med - og som i tillegg hadde en bank som ikke spilte på lag, konstaterer 32-åringen med et skjevt smil.

Han bestemte seg umiddelbart for å bytte bank, og valget falt på Gjensidige.

– Vilkårene i Gjensidige Bank var svært gode i utgangspunktet. Derfor ble jeg gledelig overrasket da det viste seg at medlemskapet i YS ga meg enda lavere rente, sier Ole Marius. Han nølte ikke med å flytte boliglån, øvrige banktjenester og alt av forsikringer til Gjensidige.

– Til sammen sparer jeg flere tusen kroner hvert år. En del skal jeg putte i banken, resten går til hobbyen min, som er å reise, smiler Ole Marius.

Gode medlemsfordelerYS har forhandlet frem en svært god avtale med Gjensidige Bank. Den gir deg som er medlem i et YS-forbund meget fordelaktige renter på bolig-, billån og sparing. I tillegg får du rabatt og gode vilkår på skade- og personforsikringer. Les mer om YS-fordelene på gjensidige.no

KundeserviceOle Marius anbefaler andre YS-medlemmer å gjøre seg kjent med fordelene i Gjensidige.

– For min del er det viktig at Gjensidige fremstår som et fremoverlent selskap med hensyn til både priser, brukervennlige tjenester og kundeservice. Jeg setter pris på å ha en kunderådgiver som alltid er tilgjengelig og gir gode råd med utgangspunkt i min livssituasjon.

Foto: Linn Kristin Løvaas

– Jeg sparer flere tusen kroner årlig gjennom YS-fordelene i Gjensidige, sier Ole Marius Sætrevik (32) fra Bergen.

Priseksempel boliglån inntil 50 % av verdigrunnlag

Eff. rente 2,32 %, 2 mill.o/25 år, totalt: 2.631,824,-(Pris for nye lån per 04.09.2015. Vilkårene kan bli endret.)Gjelder for YS-medlemmer som bruker Gjensidige Bank aktivt.

YS-medlemskapet ga Ole Marius gullrente

210x217.indd 1 07/09/15 10:38

23

aktivitøren

FAGLIG NETTVERK FOR AKTIVITØRER

AKERSHUS AKTIVITØRLAGMarit SanderTynsåkvegen 28, 2080 EidsvollTlf. mobil 928 91 [email protected]

AUST-AGDER AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

NEDRE BUSKERUD AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

ØVRE BUSKERUD AKTIVITØRLAGTone SlettemoenHerad, 3550 GolTlf. jobb 32 08 52 71/70Tlf. privat 32 07 50 [email protected] NORD-MØRE OG ROMSDAL AKTIVITØRLAG Inger Lise Gautvik 6493 Lyngstad Tlf. jobb: 71 24 14 85 Tlf mobil: 915 96 737 [email protected]

Heidi Svenøy Skottheimsvik6444 FarstadTlf. mobil 905 63 [email protected]

FINNMARK AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd

HEDMARK AKTIVITØRLAG Heidi A. SivertsenEvenrudstykkjet 8, 2380 BrummundalTlf. mobil 994 [email protected] HORDALAND AKTIVITØRLAGSvanhild [email protected]. mobil 970 86 120

NORDLAND AKTIVITØRLAG Torild Mietinen Petter Dassvei 8, 8517 NarvikTlf. mobil 413 01 [email protected] NORD-TRØNDELAG AKTIVITØRLAG Toril Eggen Vådal Tlf. mobil 905 36 [email protected]

OPPLAND AKTIVITØRLAG Monica SkjellerudTlf. mobil [email protected]

OSLO AKTIVITØRLAGMangler lokalt ledd

ROGALAND AKTIVITØRLAG Line RavnTlf. mobil 924 87 069Line.ravn @stavanger.kommune.no

SOGN OG FJORDANE AKTIVITØRLAG Norunn Holmøy WangTlf. mobil 934 98 [email protected] SUNNMØRE AKTIVITØRLAGSonja Elise O’Brien [email protected] Telefon: 418 41 873

TELEMARK AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd TROMS AKTIVITØRLAG Siv Hilde Nygård Finnseterveien 59, 9100 Kvaløysletta Tlf. mobil: 924 42 335 [email protected]

VEST-AGDER AKTIVITØRLAG Siv Galdal Olsen Tlf. mobil: 977 33 [email protected]

VESTFOLD AKTIVITØRLAG Mangler lokalt ledd. ØSTFOLD AKTIVITØRLAG Liv [email protected]. mobil: 917 00 961

LEDER:Karina SandnesKrakeliveien 2376490 EideMobil: 941 75 [email protected]

NESTLEDER:Tove Giske Mobil:[email protected]

STYREMEDLEMMER:Tanja Stensland HåskjoldMobil: [email protected] Ann Helen Hay RødlienMobil: [email protected] Evelyn Marita HeggemMobil: 41285064evelyn-marita.melby@Trondheim

1. VARA:Svanhild [email protected]: 970 86 120 2.VARATrine Mari Thorsen [email protected]: 90667888

STYRET I AKTIVITØRFORBUNDET I DELTA 2015-2017

DELTA DIREKTE HJELPER DEG ALLE DAGER 08.00-20.00, RING 02 125.

Er du en av oss?Som aktivitør har du helt sikkert hørt om Aktivitørforbundet i Delta?

Test oss ut! Bruk innmeldingsblanketten på www.delta.no eller ring 02125, så vil du i fremtiden få en rekke spennende tilbud.

Vi som er aktivitører har våre egne utfordringer og muligheter. I Aktivitørforbundet i Delta møter vi dem sammen!




ReturadresseDELTAPostboks 9202, Grønland0134 Oslo




Documents

Aktivitøren 4/2015