Alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK)

• En pragmatisk utforming og bruk av dynamiskekommunikasjonssystemer (PODD)

• Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002• Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger• Erfaringer fra Vestfold, Norge

• Tone Mjøen, 2008

Gayle Porter 2006

• Pragmatisk Organisering av DynamiskeDisplay (PODD)

– Pragmatisk organisering kan føre barna til riktigside før de forstår kategorisering

(letter kravet til operasjonell kompetanse)

Gayle Porter med nordiske fans

Forventninger til forelesningen?

• Nysgjerrighet• Ønske om å finne mer ut av dette• Finne fram til mer informasjon seinere, for

eksempel;– Isaac Norge, organisasjon for fremme av alternativ

og supplerende kommunikasjon (ASK)www.isaac.no

– http://www.lburkhart.com/handouts.htm

Språk• ”Mange tror at språk er det som kommer ut av munnen,

men tale er bare ett av språkets mange uttrykksformer” rådgiver Monica M. Fjelldal, Torshov

Alternativ kommunikasjon (ASK)Uttrykksmiddelgruppen• Personer som har gode muligheter til

å lære å forstå tale, men ikke selvkan snakke.

Støttespråkgruppen• Opplæringen i en alternativ

kommunikasjonsform som en støttepå veien til en utviklet tale.

Språkalternativ gruppen• De har liten eller ingen forståelse

eller bruk av tale. ASK som brukes,skal bli deres morsmål.

Normal/lettutydelig

Utydelig-ingentale

Mangler info

Barn med CP og behov for ASK

N=294

61%37%

ASK i bruk i Norge i 2002

• 37% av alle barn og unge medCP har behov for ASK

• 16 % av barn med CP brukerASK i Norge (CP registeret)

ICF og ASKICF og ASK

Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelseog kroppsstrukturer

Helsetilstand

Miljø faktorer Person faktorer

Kognitive kravStrategierVisuelle kravAuditive kravMotoriske kravOrdforrådASK hj.midler

Se, lytte, væreoppmerksom, tenke,

ta kontakt,interagere,

Kommunisere

Samspill i familien,nærmiljø ogfremmede. Deltakelsei aktuellsituasjon/oppgave

Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte,holdninger og kunnskap i omgivelsene Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av

ASK løsning, motivasjon

FN konvensjonen – vedtatt des-06

• DRAFT CONVENTION ON THE RIGHTS OF PERSONSWITH DISABILITIES

• ARTICLE 2 – DEFINITIONS• “Communication” includes spoken and signed languages,

display of text, and Braille, and tactile communication, largeprint, written, audio, accessible multimedia, plain language,human reader and augmentative and alternative modes,means and formats of communication, including accessibleinformation and communication technology;

• “Language” includes spoken and signed languages and otherforms of non-spoken languages;

Even more basic than the freedom ofspeech, is the freedom to speak.

Professor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford

Utforming og bruk av dynamiskekommunikasjonssystemer

• Hva skal barnet si?– Til hvem?– Når?– Hvor?– Hvordan?

Kommunikative funksjoner• Påkalle oppmerksomhet

• Be om ting, aktivitet, nærhet• Delta i turtaking

• Spørre om noe

• Sette sammen informasjon

• Fortelle noe• Late som

• Hilse• Krangle

• Beskrive• Kommentere

• Gi uttrykk for en mening

• Mase• Diskutere

• Velge• Ta sosial kontakt

• Fortelle en historie

• Fortelle en vits• Delta i rollelek

• Protestere• Uttrykke følelser

• Instruere andre• Svare

• K reve

Det er et mål at kommunikasjonen er:

• Forståelig– Forstå andre og bli forstått

• Spesifikk (- nok, til å få presisert tema)• Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo)• Uavhengig (med minst mulig hjelp)• Sosialt akseptabel

Deltakelsesmål

• Kan formuleres på ulike nivå• For dagen i dag – og framtid• Kan formuleres for alle situasjoner;

– Rutinesituasjoner– Lek og samværssituasjoner– I improviserte øyeblikkssituasjoner

Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd

• For at andre skal bruke symboleneImpressivt; - hjulpet språk stimulering

- støtte forståelse

• For at barnet skal bruke symboleneekspressivt: -barnets aktive uttrykk

Kommunikasjon - muligheter

• Språket må være tilgjengelig dersom barnet skalkunne utvikle et språk.

• Når man skal benytte grafiskekommunikasjonsformer, stiller det store krav tilomgivelsenes evne til å legge praktisk til rette forkommunikasjon.

• Barnet kan bare kommunisere grafisk nårkommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig.

»Tone Mjøen -04

Symboler tilgjengelig i lekekroken

»Tone Mjøen -04

Benevne med barnets språkligeuttrykk

• Aktivitet og bilde

Enkle ordbøker

• Små bøker med ett ogett pictogram pr sidekan lages enkelt.

• Bøkene brukes somstøtte ved benevning avkroppsdeler, klær osv,men også som pekeboki samtale med barnet.

»Tone Mjøen -04

Bøker på PC

• Barnebøker kan skannes ogelektroniske bøker kan lagesenkelt i programmet power point.

• Symboler som Pictogram og Blisskan legges inn sammen medbilde fra boka.

• Elektroniske bøker kan barnet sepå datamaskinen og bla i vedhjelp av en bryter.

• Bøkene kan skrives ut og brukessom barnebøker med symboler.

Rim og regler med symboler

»Tone Mjøen -04

Kontaktbok

• Kontaktbok medborrelås, brukt mellombarnehagen oghjemmet.

• Aktiviteter i løpet avdagen ble gjenfortaltved hjelp avpictogrammer.

Kommunikasjonstavler tilgjengelig i aktivitet -tematavler

skifte bleie

fysioterapi

Laminerte tematavler kan tas med

• Aktivitetstavler ogtematavler med aktuellesymboler lages tilforskjellige aktiviteterbarnet deltar i jevnlig.

»Tone Mjøen -04

Temabok; snakke om opplevelser

• Temabok over temaer. Det kan være om manønsker å forberede barnet på tur, besøk, avlastingeller om man ønsker å snakke om en hendelse, herog nå, fortid eller fremtid.

»Tone Mjøen -04

Samle tematavler til enklekommunikasjonsbøker

• For å holde orden itematavler og annet grafiskkommunikasjons- materiellkan man lage enklebærbare løsninger;

• Symboltavler samles i enbok – mappe – ringperm

• Tematavler festes sammenmed nøkkelringer

• Fargede ark kan brukessom støtte for å finne fram i”boka”.

»Tone Mjøen -04

Barn trenger tilgang til et tilstekkeligordforråd for å:

• Møte deres nåværende kommunikative behov- funksjonelle kommunikative behov

OG• Stimulere til videre kommunikativ og språklig

utvikling– utviklingsmessige behov

Valg av ordforråd

A.K.U. Holten , 2001 En analyse av ordforrådet til barn som brukerkommunikasjonshjelpemidler, Hovedoppg. Psyk.Inst. UiO

Den proksimale utviklingssoneVygotsky (1962, 1978)

Den proksimale utviklingssone

Hva barnet kangjøre i

samarbeid meden kompetentannen person

Hva barnet kangjøre alene

Strukturert støtte og hjelp

(inkludert bruk av ASK strategier)

Den proksimale utviklingssone er gjensidig avhengig av barnets ferdigheter og formen på strukturert veiledning besørget av den kompetente partner

Økning i ordforråd relatert til alder

Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996)

53233032645017415496192Økning

207215401222896446272118223Antallord

5;04;03;63;02;62;01;91;61;0Alder

Kommunikative funksjoner• Påkalle oppmerksomhet

• Be om ting, aktivitet, nærhet• Delta i turtaking

• Spørre om noe

• Sette sammen informasjon

• Fortelle noe• Late som

• Hilse• Krangle

• Beskrive• Kommentere

• Gi uttrykk for en mening

• Mase• Diskutere

• Velge• Ta sosial kontakt

• Fortelle en historie

• Fortelle en vits• Delta i rollelek

• Protestere• Uttrykke følelser

• Instruere andre• Svare

• K reve

Kommunikativ intensjon iett-to ords ytringer

• ”selv om dette ikke er forsket på formelt, har mange fagfolkobservert vansker med å fastslå den kommunikativeintensjon i ett-to ords ytringer hos barn som brukergrafisk kommunikasjon.– Funksjonsfriske barn bruker ofte støtte i omgivelsene (holder opp en

lekebil, peker på hunden etc) og intonasjonsmønstre for å foreslåhvilken intensjon ytringen skal ha.

• Denne type støtte er sjelden tilgjengelig for barn med fysiskefunksjonshemninger. Konsekvensen er at disse tidligeytringene kan bli misforstått av samtalepartneren.”

(Kraat,1987,s.90)

Organisering av kommunikasjonsbok etterkommunikative funksjoner

• Stille spørsmål• Uttrykke følelser• Svare• Valg• Sette sammen

informasjon• Ta sosial kontakt• Be om

Pragmatisk bok 7 symboler

Pragmatiske 16 symboler

Pragmatiske 40 symboler

Pragmatiske (setnings-) ”startere”

• Jeg liker• Jeg liker ikke• Noe er galt• Jeg vil dra et sted• Jeg forteller deg noe• Jeg forteller en historie• Vil du høre en vits

• Jeg vil vise deg noe• Jeg tror det er• Jeg vil ha noe• La oss gjøre noe• Jeg spør et spørsmål• Jeg har en idè• Jeg later som• Jeg forteller deg

hvordan du skal

Det er ikke èn løsning

• Det er behov for forskjellige løsninger• Bruk av flere modaliteter;

-blikk-peking-peking, gester-lyd-mimikk, kroppsspråk-forskjellige kommunikasjonssystemer

Sentrale faktorer for overordnetplanlegging

• Antall symboler på ”åpningssiden”- syn- kognitive ferdigheter- fysiske ferdigheter

• Betjenings metode (peke, øyepeke, bryter mm)

• High tech/ low tech• Utviklingsmessige behov

Pekebok

Fargekodet kommunikasjonsbok

Enkel øyepekebok

Alternativ kommunikasjon (ASK)

• J. Lights (1989) modell for kommunikativeferdigheter.

• Kommunikativ kompetanse består av;– Lingvistisk kompetanse– Sosial kompetanse– Operasjonell kompetanse– Strategisk kompetanse

Alternativ kommunikasjon (ASK)

• Lingvistisk kompetanse som representererspråkutvikling og symbolforståelse.– Språkutviklingen knyttes til brukerens vokabular

og grammatikalske ferdigheter.– Hvilket utviklingsnivå er barnet på– Hva forstår barnet– Hva kan barnet uttrykke

Alternativ kommunikasjon (ASK)

• Sosial kompetanse innebærer evnen tilkontakt og samhandling med andremennesker.– Ferdigheter knyttet til

• øyekontakt• turtaking• signalisering av ja og nei• svare på henvendelser• spørre etter objekter eller handlinger• evne til å småprate med andre.

Alternativ kommunikasjon (ASK)

• Operasjonell kompetanse innebærer motoriskeferdigheter som er nødvendige for å formidle etbudskap.– Peke– Betjene en bryter – Finne fram i en kommunikasjonsbok

• nøyaktig• effektivt• passende

– For eksempel ferdigheter i å bruke en munnpinne ellerøyepeking for å indikere gjenstander eller symboler på enkommunikasjonstavle

Alternativ kommunikasjon (ASK)

• Strategisk kompetanse representererferdigheter i å bruke ulike dialogfunksjoneroverfor andre mennesker.– Ta initiativ– påkalle andres oppmerksomhet– markere egen vilje (protestere)– gi utfyllende kommentarer– si fra når man blir misforstått etc– Lede samtalepartneren på rett vei

Prinsipper for oppbygging av grafiskkommunikasjonsbok

1. organisering etter kategorier (klær, steder,personer)

2. organisert etter hendelser / aktiviteter3. organisering etter emne – f.eks hobby,

spesiell interesse; hunden min, bilmotorer4. organisering etter kommunikative

funksjoner

organisering etter kategorier

Eks:• Venner• Personale i

barnehagen• Kropp• Klær

Beskrive ” noe er galt”

Aktiviteter - TEMATAVLE

• Sørge for et ordforråd for åkunne snakke sammen iaktiviteten

• Inkludert ordforråd forvarierte kommunikativefunksjoner

• Inkluderer ikke ordforråd tilå snakke om andre temaunder aktiviteten eller endreaktivitet

Emne – ”vente på å få ri”

• Stille spørsmål• Protestere• Uttrykke følelser• Svare• Valg• Sette sammen

informasjon• Ta sosial kontakt• Be om

Utforming av boka – design strategier

1. Legge til rette for ”automatiske” sideskift(dynamiske)

2. Organisering av dynamiske display (sider)– plassering av ordforrådet (prediksjon)– navigasjon

Dynamiske funksjoner

Legge til rette for partner styrt sideskift

• Merke symbolenemed; ”gå til side ”instruksjoner

• Fargekoder på sider og”faner”

• Operasjonellekommandoer; ”blavidere”, ”gå tilbake til1.side” etc

Forutsigbare ordforråd

• Hvilke andre ordforråd vil være forutsigbartknyttet til dette vokabularet?- ordforrådet kan bli plassert på flere steder- effektivitet (redusere antall sideskift)- øke partnerens bruk av utvidelsesmuligheter(auditiv scanning)

Forutsigbare ordforråd

• Venstre side innenkategorien ”Steder”

• Besøke, reise, fly, gåkjøre, låne, høre ogbade

• Dynamiske knapper;spørsmål, rom,aktiviteter

Repetisjon av ordforråd

• Finne fram til felles plassering avnoen ord på flere sider for å økeeffektiviteten– Pronomen– Verb– Strategisymboler– tid

Repetisjon av kategorisiden

• I bøker med mer enn30 symboler prbokåpning;– Innen hvert tema i boka

gjentas kategorisiden– Inkludert spørreord

Inkludere mindre brukte ord og nye ord

• Lister – alle skriver opp nyeord uttrykk som man oppleverbehov for (f.eks på baksiden avaktivitetssiden)

• Klistrelapper – lime innnye symboler i boka (tilneste revisjon hvor de blirinkludert)

Nummerere sidene og kategoriene

• Innholdsfortegnelsen/ kategorier (nr og fargekoder)• Underkategorier

- aktiviteter; - sosiale aktiviteter- inne aktiviteter

- bordaktiviteter- konstruksjonslek

- ute aktiviteter- ute aktivitet sommer- ute aktivitet vinter

Vanlige tema med flere siderskommunikasjonsbøker

1. Lære barn og kommunikasjonspartnere hvordan deskal bevege seg mellom sidene (nivåene – high tech)

for å finne ønsket ordforråd2. Kommunikasjonshastighet (antall sideskift for ett

kommunikativt uttrykk)• Muliggjøre rask tilgang til forutsigbare beskjeder

(prediktive linker)• Muliggjøre tilgang til et vidt ordforråd spontant,

uten forutsigbarhet (navigasjon i boka)

Pragmatisk organisering• Organisert for utvikling og for å støtte

språkstimuleringen.• Inkluderer strategier for å lette forståelse for

samtalepartnere.• Inkluderer strategier for å kompensere for

begrensninger i alternativ og supplerendekommunikasjons-systemene.– Eks. gester og mimikk kan kompensere for monoton tale

på talemaskinen.• Utformes for individuelle behov (ferdigheter og

livsstil)

Pragmatisk organisering

• Bruker funksjoner og samtalebehov somutgangspunkt for plassering av ordforrådet.– Taksonomi, skjematisk, emne og historie

organisering kan brukes innen et pragmatisksystem.

• Effektivitet i kommunikasjonen er enoverordnet faktor i organiseringen.

Målsetninger• I Sosial- og helsedepartementets forskrift om habilitering

og rehabilitering, § 2, står det at– habiliteringsarbeid krever at en har klare mål og

virkemidler (2001).

• Målet må ha en funksjonell verdi for barnet• Selvbestemte mål er mer motiverende (Siegert & Taylor, 2004).

• Ofte kan ikke barnet svare direkte på hva det vil lære seg. Dablir det ekstra viktig å gjennomføre målformuleringsprosesseni samarbeid med nøkkelpersoner i barnets hverdag, slik at enfår prioritert hva som er viktig for barnet å lære akkurat nå(Eliassen, 2002)

GAS• Goal Attainment Scaling (GAS) er

et redskap for å sette individuelle,målbare mål som er realistiske ogoppnåelige og for å evalueredisse.

• Som retningslinje imålsettingsprosessen har flerebenyttet ”SMART” (Siegert & Taylor,2004).

• Det vil si at målet skal være– Specific (spesifikt)– Measurable (målbart)– Achieveable (oppnåelig)– Relevant (relevant) og– Timelimited (tidsavgrenset).

ASK – tar tidEffektivisering av dialogene

• Barnet brukte 10 min på å formidle at hungjerne vil leke i haugen med løv som er samleti skogkanten

• Assistenten viser henne hvordan hun kan sidette på en mer effektiv måte

”Kan vi leke i løvet”

• På 2 min. kan hun nå si;– ”spørsmål”– ”vi”– ”gjøre noe”– ”årstider”– ”nesten samme som”– ”september”

”Kan du fortelle hva du og pedagogenhar gjort i dag?”

• ”vi” (utsagn)

• ”gjøre noe” (pragmatisk funksjon)

• ”verktøy” (dynamisk funksjon)– ”hammer” (utsagn)

– ”fil” (utsagn)

– ”skrutrekker” (utsagn)

• ”jeg” (utsagn)

• ”tilbake til info.siden” (dynamiskfunksjon)

• ”skole” (dynamisk funksjon)• ”bla videre” (dynamisk funksjon)• ”undervisning” (dynamisk funksjon)• ”PC” (utsagn)

• Barnet ogpedagogenhadde jobbet pådata.

• De hadde sortertverktøy i etdataprogram

Fra; CP bladet 2007

Utforming av ASK løsningen• En innholdsfortegnelse på baksiden av boka får man lett tilgang til og øker

hastigheten i manøvreringen i en ukjent bok.• Fargede faner med tall på fanene letter også manøvreringen i boka.• Det er også viktig at det skal være lett å bla i boka og finne fram i

ordforrådet.• Bruk av plastspiral i ryggen ved montering av boka har gjort det lett å bla,

men vi opplever at den tynne lamineringen ryker i hullene etter noenmåneder.

• Fast plassering av samtaleordene på venstresidene gjør at man raskt fåroversikt over sentrale ord for samtale.

• Fast plassering av dynamiske knapper som ”gå til første side” erinnarbeidet raskt.

• Hvis jobben med å velge ut prediktivt ordforråd har vært god, så er ogsåde viktigste ordene man tenger til tema tilgjengelig på samme bokåpning.

Kunnskap om bokas oppbygging oginnhold

• viktig for samtalepartnere å bli kjent medbokas innhold, for å kunne bruke den.

• Det er nesten vanskeligere å si noe vedhjelp av boka selv, enn å forstå barnetsutsagn fordi man ikke vet hvor symbolene er iboka.

(Samtalepartneren må ha operasjonell kompetanse for å kunne bruke boka)

Samtalepartnernes kompetanse

• Hva må man kunne for å snakke med barnet?– Kroppslige uttrykk, mimikk, gester– Lyder– Minnespenn– ASK løsningens oppbygging– Fysisk tilrettelegging– Lingvistisk, operasjonell, sosial og strategiske kompetanse

(J. Light 1989)– Kommunikative funksjoner– osv

Kompetente samtalepartnere• ”Jeg har også fått en aha opplevelse i det at jeg plutselig

forstod at vi må lære barnet dette språket ved å brukedet.

• Jeg tenkte tidligere; han forstår jo hva jeg sier, det jegikke forstod, var at han ikke hadde noen mulighet til åsnakke med meg fordi han ikke hadde redskapet.Skremmende opplevelse. Ingvild ergoterapeut

• Konklusjonen hennes var at det har vært utrolig lærerikt fordihun har forstått hvorfor det er nødvendig å arbeide slik oghvordan man skal gjøre det. ”Og under over alle under, det ertydelig å se at Jan mestrer det”.

Tilpasning av ASK-løsning

• Individuelle løsninger– Tilpasset, men det tar mye tid– Hvem har tid og kompetanse til å lage

kommunikasjonsløsning for barnet?

• Standardisert utforming– Generelle løsninger, raske å skaffe– Tilpasses etter bruk

1.Tilgang på tilpassede hjelpemidler

• Grunnpakke ASK (innspill til firma vår 2006)– ”Grunnpakke” for ASK lansert april 2007– Inneholder et generelt tilpasset vokabular med de første

400 ord for små barn– Formidlet over 80 pakker pr nov.2007

• Askeladden – high tech kommunikasjonsbok for barnmed utviklingshemming (høst 2007)

• AskePODD – kommunikasjonsbøker i flere nivå, 9,12, 16, 20, 32, 40 tegn pr side (vinter 2008?)

Respekt

”Hvis jeg sier ja til en annen persons språk,har jeg sagt ja til personen.Hvis jeg sier nei til et språk, har jeg sagt nei til personen,fordi språket er en del av oss selv”.

Terje Basilier

Vi må bruke boka

• Vi skal vise barnet at vi er interessert• Vi skal vise barnet at vi har respekt for barnets

språk• Vi skal være modeller for barnet• Vi skal utgjøre barnets språkmiljø• Vi skal være kompetente samtalepartnere• Avhengig og hjulpet kommunikasjon

forutsetter kompetente samtalepartnere

Språkets betydning

”For meg er ikke språket et redskap, et middel, etledd mellom meg og verden, nei, språket ervirkelighet.Det er det jeg er i verden med, gjennom, i”.

Hanne Ørstavik (norsk forfatter, VG 10.09.06)

Referanser:

• Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon.Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiskekommunikasjonsbøker? http://www.habbarn.com/ask/prosjekt%20pragmatisk.pdf

• Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kandu kommunisere med Per. http://www-lu.hive.no/videreutdanning/ask

• Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig påwww.isaac.no

• Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, http://www-lu.hive.no/videreutdanning/ask/

• Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon ”En innføring itegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- ogkommunikasjonsvansker”

• J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi – en bro til samhandling?Rapport fra prosjektet ”Kunnskapsutvikling om bruk av databasertekommunikasjonshjelpemidler”http://www2.skolenettet.no/skolenettet/data/f/1/39/66/1_802_0/ProsjektrappNett.pdf