Andre lønnsomhetsmetoder - fag.hiof.nojohn-era/FinansInv2005/Forelesninger/JEAFinInv020205-IB6[1].pdf · Payback metoden • Payback perioden er tiden det tar før investeringsutgiften

John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold

Andre lønnsomhetsmetoder

• Alternative metoder• Pay back - metoden• Diskontert pay back• Avkastning på investert kapital (ARR)

– Kapitalrasjonering• Hvordan velge ut investeringsprosjekter når det

er begrenset tilgang på kapital?


Andre lønnsomhetskalkyler

• Nåverdimetoden og internrentemetodenblir i praksis ofte supplert med enklere metoder– Pay back - metoden– Diskontert pay back– Avkastning på investert kapital (ARR)


Payback metoden

• Payback perioden er tiden det tar før investeringsutgiften er tilbakebetalt

• Ofte forutsettes at innbetalings-overskuddene mottas i slutten av en periode, og tilbakebetalingstiden må uttrykkes i hele år, men dette gjennomføres ikke i pensumboka


Eksempel: Prosjekt A og B

År Prosjekt A Prosjekt B0 -260 000 -300 0001 60 000 75 0002 100 000 75 0003 100 000 75 0004 60 000 75 0005 60 000 160 000


Tilbakebetalt kapital - A

-300 000-250 000-200 000-150 000-100 000-50 000

050 000

100 000150 000

0 1 2 3 4 5


Tilbakebetalt kapital - B

-300 000-250 000-200 000-150 000-100 000-50 000

050 000

100 000150 000200 000

0 1 2 3 4 5


Konklusjon - Prosjekt A og B

• Prosjekt A er tilbakebetalt på 3 år, og prosjekt B på 4 år

• Hvis maksimal tilbakebetalingstid er 3 år, er kun prosjekt A lønnsomt

• Hvilket prosjekt bidrar mest til å øke aksjonærenes formue?

• Hva hvis prosjektene er gjensidig utelukkende?


Nåverdi - prosjekt A og B

558301,1

000 601,1

000 601,1

000 1001,1

000 1001,1000 60 000 260NPV 5432A

=

+++++−=

087371,1

000 1601,1

000 751,1

000 751,1

000 751,1000 75 000 300NPV 5432B

=

+++++−=

Prosjekt B er mest lønnsomt, og bør gjennomføres


Diskontert payback

• Diskontert payback periode er tiden det tar før diskonterte kontantstrømmer har tilbakebetalt investeringsutgiften

• Tar hensyn til problemet at regulær payback ignorerer pengenes tidsverdi


Payback metoden

• Fordeler– enkel å beregne– enkel å forstå– et grovt mål på

likviditet

• Ulemper– ignorerer pengenes

tidsverdi (TVM)– ignorerer

kontantstrømmer etter tilbake-betalingsperioden

– ingen objektive kriterier

– maksimerer ikke aksjonærformue


ARR-metoden

• Bruker data fra resultatregnskapet for å beregne avkastning på investert kapital

• Kan sammenlignes med begrepet totalrentabilitet fra regnskapsanalysen

• Lite taler for å bruke metoden i praksis


Eksempel: ARR

År 1 2 3Resultat før avskrivninger 800 000 800 000 800 000Avskrivninger 500 000 500 000 500 000Resultat etter avskrivninger 300 000 300 000 300 000Bøkført verdi anleggsmiddel Årets begynnelse 1 500 000 1 000 000 500 000 Årets slutt 1 000 000 500 000 0

ARR 1 (gjennomsnitt resultat) 20,00 %ARR 2 (gjennomsnitt kapital) 40,00 %ARR 3 (IB kapital) 20,00 % 30,00 % 60,00 %


Hvilken metode er best?

Metode: NPV IRR PB ARRMaksimerer aksjonærenes formue

Tar hensyn til pengenes tidsverdi

Tar hensyn til all relevant informasjon

Tar hensyn til risiko

Enkel å bruke, entydige signaler

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja, delvis

Ja

Ja

Ja

Ja, oftest

Nei

Nei

Nei

Ja, delvis

Ja

Nei

Nei

Ja, delvis

Ja, delvis

Ja


Hva brukes i praksis?

År 1975 1980 1986 1992Payback-metoden (PB) 73 % 81 % 92 % 94 %ARR-metoden (gjennomsnitt) 51 % 49 % 56 % 50 %Internrentemetoden (IRR) 44 % 57 % 75 % 81 %Nåverdimetoden (NPV) 32 % 39 % 68 % 74 %


Kapitalrasjonering

• Det er ikke alltid kapital tilgjengelig for å gjennomføre prosjekter:– Selvpålagt: Man ønsker ikke å hente inn

mer kapital, for eksempel på grunn av kontrollhensyn

– Markedet deler ikke bedriftens syn på lønnsomhet, og vil ikke finansiere prosjektet


Kapitalrasjonering, forts

• Spørsmål ved kapitalrasjonering:– Gjelder begrensningen bare en, eller flere

perioder– Kan prosjektene deles?

• NPV-metoden gir ikke uten videre korrekte signaler, fordi avkastningskravet ikke fanger opp alternativkost i form av tapt avkastning på ikke gjennomførte prosjekter


Eksempel - kapitalrasjoneringInvesteringsbudsjett = 3 000 000

Vi må rangere prosjektene etter deres nåverdiindeks

NVI = Nåverdi/Investeringsutgift, viser oppnåddnåverdi pr. investert krone

Prosjekt Investeringsutgift NåverdiA 1 000 000 450 000B 2 000 000 430 000C 750 000 380 000D 1 500 000 210 000E 500 000 300 000


Nåverdiindeks, delbare prosjekt

Rangering E, C, A, B og DVi velger E, C og A, som gir investering på 2 250 000og nåverdi på 1 130 000. Overskytende 750 000 brukes på 37,5 % av B, som øker NPV med 161 250

Prosjekt NåverdiindeksA 450 000/1 000 000 0,450B 430 000/2 000 000 0,215C 380 000/750 000 0,507D 210 000/1 500 000 0,140E 300 000/500 000 0,600


Flerperiodes kapitalrasjonering

Hvilke prosjekter bør gjennomføres, hvis det ikke eranledning til å investere for mer enn 125 i år 1 og 2?

Prosjekt/År 0 1 2 3 NåverdiProsjekt A -80 000 -25 000 70 000 80 000 3 792Prosjekt B -95 000 60 000 79 000 14 704Prosjekt C -70 000 10 000 52 000 40 000 4 316Prosjekt D -60 000 45 000 45 000 11 441


Løsning - flerperiodes kapital-rasjonering


LitteraturlisteBredesen, I.: Investering og finansiering. Oslo: Gyldendal akademisk, 2001, Kap 6Øyvind Bøhren & Per Ivar Gjærum: Prosjektanalyse, 1999, Skarvet ForlagBrealey, Myers and Marcus: Fundamentals of Corporate Finance, McGraw-Hill,

2004. 4.edition. (BMM)


Oppgaver nå

• Oppgave 1,2,3 KAP 6 (IB)

Documents

Andre lønnsomhetsmetoder - fag.hiof.nojohn-era/FinansInv2005/Forelesninger/JEAFinInv020205-IB6[1].pdf · Payback metoden • Payback perioden er tiden det tar før investeringsutgiften