Arbeid med høringsnotat om krav til georeferering av ... · seniorrådgiver Magnar Danielsen Møte med NIS-leverandørene m.fl. 3.4.2013, Oslo ... Høringsnotat georeferering infrastruktur

Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet

Arbeid med høringsnotat om krav til georeferering av infrastruktur i grunnen

seniorrådgiver Magnar Danielsen Møte med NIS-leverandørene m.fl. 3.4.2013, Oslo

1 Høringsnotat georeferering infrastruktur i grunnen

Miljøverndepartementet

Bakgrunn

• Vi har mye graveskader på ledninger i grunnen som skyldes manglende eller dårlige georeferering

• Det brukes mye ressurser på å fremskaffe relevant informasjon om det som ligger i grunnen når man skal planlegge nye tiltak, reparere eller renovere infrastrukturen

• Utviklingen går i retning av at flere og flere tekniske installasjoner ønskes plassert i grunnen

• Samtidig stilles det strengere krav til tilgjengelighet for å kunne ivareta løpende drift og utbedringsbehov

• Det er en økende grad av gjensidig avhengighet mellom myndighetene og aktørene som vil kreve en annen type og et tettere tverrsektorielt samarbeid enn det som har vært vanlig frem til i dag

• Det mangler et koordinert og standardisert nasjonalt opplegg for registrering, forvaltning, samordning og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen som kan effektivisere informasjonstilgangen

• Det mangler også geodata om andre typer tiltak (konstruksjoner) i grunnen

2 3.4.2013 Høringsnotat georeferering infrastruktur i grunnen


Hva skjer? 1. Ny standard for ledninger i grunnen er i ferd med å bli ferdig

(Utvikles i SOSI/GML av Kartverket i samarbeid med bransjene)

– Strategigruppen for ledninger i grunnen arrangerte i den forbindelse en workshop om ledningssikkerhet 19.6.2012

2. Oppstart standardisering i regi av Standard Norge om:

– Avstandskrav infrastruktur

– Kostnadsfordeling vei og ledninger

3. Miljøverndepartementet vurderer å innføre nye regler etter plan- og bygningsloven om krav til georeferering, dokumentasjon, forvaltning og utveksling av geodata for ledninger og andre anlegg i grunnen (høring våren 2013)

– Nødvendig å avklare forholdet til informasjonssikkerhet for ledninger i grunnen

4. Ny forskrift om informasjonssikkerhet med hjemmel i energiloven § 9-3 trådte i kraft 1.1.2013

– Ny veileder til forskriften kommer 1.6.2013

– Har gitt grunnlag for nye vurderinger av hvilken informasjon om strømforsyningsnettet som skal være skjermet



Hva skjer?

5. Utvelgelse av skjermingsverdige objekter etter sikkerhetsloven § 17

• Utvelgelse skal skje på bakgrunn av en skadevurdering. Det skal tas hensyn til objektets;

– betydning for sikkerhetspolitisk krisehåndtering og forsvar av riket,

– betydning for kritiske funksjoner for det sivile samfunn,

– symbolverdi

– mulighet for å utgjøre en fare for miljøet eller befolkningens liv og helse

• I tillegg skal det tas hensyn til;

– akseptabel tidsperiode for funksjonssvikt

– mulighet til å gjenopprette funksjonalitet

– hensynet til objektets betydning for andre objekter



Hva skjer?

• Departementene skal innen 1. januar 2013 ha:

– utpekt og klassifisert skjermingsverdige objekter innen sine myndighetsområder

– føre register over skjermingsverdige objekter og melde objekter inn til NSM

– i samarbeid med NSM - ivareta nødvendig koordinering for å ivareta hensyn til tverrsektoriell avhengighet ved utvelgelse og klassifisering

• Objekteier:

– skal foreslå overfor departementet hvilke objekter som kan være skjermingsverdige

– skal beskytte objektene med sikkerhetstiltak, iht. klassifiseringsgrad

• Departementene har nå meldt inn til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. (2-3 departementer har ikke levert)

• Departementene er ansvarlige for å sikre objektene i løpet av 2013



Hva skjer?

6. Ny nasjonal strategi for informasjonssikkerhet i 2012 som skal bidra til bedre vern av infrastruktur, tjenester og informasjon.

– Strategien er utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet

– En handlingsplan ble også lagt fram sammen med strategien.

• Strategiens viktigste enkeltgrep

– samle ansvaret for den sivile delen av IKT-sikkerheten og koordineringen av denne til Justis- og beredskapsdepartementet

– Skal tydeliggjøre ansvaret og forenkle samarbeidet på tvers av sektorer



Hva skjer? • Både strategien og handlingsplanen er tuftet på regjeringens fire

overordnede mål:

- Styrket samordning og felles situasjonsforståelse - Robust og sikker IKT-infrastruktur - Sterk evne til å håndtere uønskete IKT-hendelser - Høy kompetanse og sikkerhetsbevissthet

Regjeringen prioriterer følgende områder:

– Ivareta informasjonssikkerheten på en mer helhetlig og systematisk måte

– Styrke IKT-infrastrukturen

– Sørge for en felles tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen

– Sikre samfunnets evne til å oppdage, varsle og håndtere alvorlige IKT-hendelser

– Sikre samfunnets evne til å forebygge, avdekke og etterforske datakriminalitet

– Kontinuerlig innsats for bevisstgjøring og kompetanseheving

– Høy kvalitet på nasjonal forskning og utvikling innenfor informasjons- og kommunikasjonssikkerhet



Planleggernes behov for ledningsinfo

• Digitalt kartgrunnlag som er kompatibelt med AutoCad slik at den prosjekterende kan importere grunnlaget inn i sine plantegninger/oversiktstegninger. Grunnlaget må vise

– ledningsdimensjoner på eksisterende ledninger,

– kummer og avvinklinger utenom kum med koordinater X, Y og Z,

– fysisk størrelse på kummer og kabelføringsanlegg for å kunne vurdere plassforhold i grunnen for fremføring av nye anlegg, dvs. byggemål på kummer for VA, fjernvarme og kabelanlegg,

– antall ledninger i løsmasser, størrelse på eventuelle ledningskanaler samt innmålingsdata X, Y og Z for endepunkter og avvinklinger. Behovet for innmålingsdata X, Y og Z gjelder også for ledninger som er lagt direkte i løsmasser,

– informasjon om type kabel på ulike steder for å kunne vurdere kostnadsforholdene for alternative ledningstraseer for nye anlegg for VA, fjernvarme eller kabelføring.

• Mer?



Dagens unntak fra søknadsplikten etter pbl. § 20-4

• Ledningsanlegg som er del av veganlegg etter vegloven, så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.

• Ledningsanlegg som er del av vannkraftanlegg eller andre tiltak i vassdrag som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven), lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulering (vassdragsreguleringsloven) og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).

• Ledningsanlegg som er del av anlegg for produksjon av elektrisk energi som er gitt anleggskonsesjon, anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges med hjemmel i områdekonsesjon samt fjernvarmeanlegg som er gitt fjernvarmekonsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).

• Nettanlegg, anlegg for fornybar energiproduksjon og andre anlegg som er gitt konsesjon etter bestemmelsene i eller i medhold av lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova).

• Ledningsanlegg som er del av jernbaneanlegg, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan.

• Ledningsanlegg som er del av oppføring, gjenoppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger, herunder tiltak i grunnen og sjøgrunnen ved slike innretninger, etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven 2009) og gjenoppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).



SAK 10 § 4-3 fjerde ledd • Tiltakshaver skal underrette kommunen når tiltak etter denne

bestemmelsen er godkjent etter andre lover, og angi tidspunktet for igangsetting. Alle opplysninger om tiltakets plassering som er nødvendige for ajourføring av det offentlige kartverket, herunder kommunenes og statens felles kartdatabaser, skal sendes kommunen sammen med underretningen, jf. plan- og bygningsloven kapittel 2 (Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv.). Slik underretning er ikke nødvendig når kommunen er godkjenningsmyndighet for tiltaket i henhold til annet lovverk.

• Tiltakshaver skal senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig, sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført.



Dagens FKB spesifikasjon for kartdata

• FKB består av flere datasett, og informasjonsmodellen for det enkelte datasett er spesifisert i de forskjellige kapitlene.

• Det finnes i dag egne datasett for FKB-Ledningsdata-VA og for FKB-Ledningsdata EL/TELE.

• Dagens informasjonsmodell for VA-ledning i FKB gjelder kun for kum, sluk og hydrant som er synlig i terrenget, dvs. det som ligger på bakkenivå.

• Andre geodata om ledninger blir ikke registrert i kommunens kartsystemer.

11

6.20 Informasjonsmodell Ledning-VA (Vann og avløp)

325

6.20.1 Kort beskrivelse av datasettet 325

6.20.2 Beskrivelse av objekter med egenskaper og

relasjoner 325

6.20.2.1 Hydrant 325

6.20.2.2 Kum 326

6.20.2.3 Sluk 327

6.21 Informasjonsmodell Ledning-EL/TELE 329

6.21.1 Kort beskrivelse av datasettet 329

6.21.2 Beskrivelse av objekter med egenskaper og relasjoner 330

6.21.2.1 Fordelingsskap 330

6.21.2.2 Luftledning_HSP 331

6.21.2.3 Mast_EL_fagverk 332

6.21.2.4 Mast_EL_gr 333

6.21.2.5 Mast_TELE 334

6.21.2.6 Mast_TELE_gr 335

6.21.2.7 Mast_veilys 336

6.21.2.8 Nettstasjon_gr 337

6.21.2.9 Nettstasjon_kiosk 338

6.21.2.10 Nettstasjon_mast 339

6.21.2.11 Stolpe_enkel 340

6.21.2.12 Stolpe_stor 341

6.21.2.13 Vindkraftverk 342

6.21.2.14 Vindkraftverk_gr 343

3.4.2013 Høringsnotat georeferering infrastruktur i grunnen


Plikten til georeferering bør omfatte følgene installasjoner og mer?

Infrastruktur og frittstående (1) konstruksjoner og anlegg i grunnen, så som

• ledninger i grunnen som inngår i et nett (rør og kabler m/fundamenter, forstøtninger og kulverter)

• energi- og grunnvannsbrønner

• spuntvegger av en viss dybde

• betongfundamenter til ulike formål (eks. kranfundamenter o.a.)

• fundamenter og anretninger ned i sjøen i havneområder

• fundamenter for trikk

• lysmastfundamenter

• tunneler for vann, avløp og ledninger

• underjordiske "magasiner" for fordrøyning av overvann/avløpsvann (fordrøyningsbasseng)

• separate avløpsanlegg for husstander (infiltrasjonsanlegg, nedgravde minirenseanlegg mv. - normalt kun innen egen eiendom)

• nedgravde oljetanker og andre oppbevaringstanker

• (1) Med frittstående menes objekter som ikke er en integrert del av et større tiltak, for eksempel bygning eller vei- eller jernbaneanlegg.



Avløpsrør

• Ikke nasjonale krav i sektorlovgivning om skjerming av ledningsinformasjon

13

Vannledninger

• Informasjon om stedfesting av vannkilder og uttakssteder er skjermet (Mattilsynet)

• Ikke nasjonale krav i sektorlovgivning om skjerming av ledningsinformasjon

Informasjonssikkerhet i sektorlovgivning

(dvs. utenfor pbl.)



eKom

• PTS har en egen database med ekom-opplysninger om nettet

• Koblingsobjekter er skjermingsverdige

• Informasjon om plasseringen av mobilmaster er tilgjengelig på Internett

• Det eksisterer ikke nasjonale krav i sektorlovgivning om skjerming av ledningsinformasjon (men sikkerhetsloven gjelder)



Strømforsyning og fjernvarme Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

• § 6-2. Sensitiv informasjon

• Kraftsensitiv informasjon er underlagt taushetsplikt etter § 9-3 i energiloven.

• Med sensitiv informasjon menes spesifikk og inngående opplysninger om energiforsyningen som kan brukes til å skade anlegg eller påvirke funksjoner som har betydning for energiforsyningen, herunder:

• a. Alle system som ivaretar viktige driftskontrollfunksjoner, herunder også nødvendig hjelpeutstyr som samband.

• b. Detaljert informasjon om energisystemet, herunder enlinjeskjema, med unntak av enlinjeskjema for mindre viktige produksjonsanlegg.

• c. Detaljert informasjon om klassifiserte transformatorstasjoner med tilhørende koblingsanlegg, herunder anleggets oppbygning og drift.

• d. Oversikt over fordelingsnett til samfunnskritiske funksjoner.

• e. Nøyaktig kartfesting av jordkabler.

• f. Forebyggende sikkerhetstiltak mot bevisst skadeverk.

• g. Lokalisering av reserve driftssentraler og andre særskilte beredskapsanlegg for ledelse og drift.

• h. Detaljerte analyser av sårbarhet som kan brukes til bevisst skadeverk.

• i. Beredskapsplaner for å håndtere bevisst skadeverk.

• j. Samlet oversikt over reservemateriell, reserveløsninger eller reparasjonsberedskap av betydning for håndtering av bevisst skadeverk.



Strømforsyning

• NVE vil utgi en veileder til beredskapsforskriften

• NVE arrangerer seminar med bransjen 12. og 13. februar

16

Fjernvarme

• Fjernvarme er viktig vinterstid. Kan lamme samfunnsviktig aktivitet, og tar lang tid å reparere

• NVE vil utgi en egen veileder til beredskapsforskriften for fjernvarme

• NVE arrangerer seminar med bransjen 6. mars



Gass

• Det finnes også andre ledninger med ildsfarlig stoff, som petroleumsrørledninger til flyplasser (ikke mye)

• DSB har ansvar fra strandlinjen, men unntak av de store gassrørledningen som går inn til anlegg på land

• DSB har etablert et eget fagsystem SAMBAS, for ledningsnett som brannvesen og andre kan hente data fra og som bl.a. inneholder gassledninger

• Skal stedfeste gassledninger, men skal også synliggjøres i terrenget. Det er påler og man skal kunne se neste påle

• Utvalgte aktører får tilgang til kartfiler som viser gassrørledninger

• Hensynet til beredskap tilsier at planleggingsmyndighet og beredskapsaktører bør få tilgang til opplysningene

• Det har vært fire tilfeller av graveskader på gassledning



Noen vurderinger • Alle ledningseierne opererer i dag under ulikt lovverk. Reglene for

bla. Informasjonssikkerhet bør bli mer like for alle.

• Det tenkes ikke likt i samme grøft. Behov for et mer felles tankesett knyttet til sikkerhet og koordinering av graveareider.

• Ulik sikkerhetskultur er en omdømmeutfordring, jf. problemene i Regjeringskvartalet

• Enighet blant myndighetene og ledningsaktørene om at en bør jobbe videre med å komme frem til felles grunnleggende prinsipper – Samarbeidsforumet for ledninger i grunnen tar dette videre.

• En workshop i 2012 om informasjonssikkerhet viste tydelig at det er behov for felles minimumsregler håndtering av skjermete geodata om ledningsanlegg.

– ”Dersom man overlater dette til hver enkelt bransje vil ingenting skje, eller så vil forskjellene i praksis blir så store at samordning blir umulig.

• GPS-teknologi og metodikk er nå kommet så langt at stedfesting og annen dokumentasjon av anlegg er langt enklere og mindre ressurskrevende å utføre enn tidligere.

• Man bør ha en nøyaktighet på desimeternivå for kabeltraseer.

• Risikabelt å samle all informasjon ett sted. Netteierne bør sitte på alle originalbase, og kopibaser bør ikke etableres.



Noen problemstillinger

• Skal vi ha reglene om georeferering ett sted eller spredt ut i sektorlovgivningen? Hvordan kan vi i tilfelle ordne dette?

• Kan vi samordne regelverkene slik at bestemmelsene om informasjonssikkerhet blir likelydende for alle sektorene?

• Netteierne må tilpasse sine IT-systemer. Hvor lang overgangsperiode er nødvendig før nye krav til georeferering kan tre i kraft?

• Bør det innføres generelle krav til fysisk merking nede i grøfta og legging av peiletråd for rask gjenfinning?

• Er det behov for at informasjon om ledninger i grunnen tilflyter det offentlig kartgrunnlaget på en ”grovmasket” måte, for å varsle om at det ligger ledninger i grunnen?

• Ansvaret for originalbasene bør fortsatt ligge hos netteier?



Dette må på plass i praksis

• Nye krav i kart- og planforskriften (pbl.) om stedfesting, dokumentasjon, forvaltning og utvekling av geodata om infrastruktur i grunnen

• Nye ensartede forskriftskrav med hjemmel i sektorlovgivningen om informasjonssikkerhet knyttet til infrastruktur i grunnen.

• Produktspesifikasjon om hvordan forskriftskravene i praksis skal håndteres (krav til nøyaktighet, definisjoner, dokumentasjon, forvaltning, web-service/tjenester, tilgangskontroll for geodata), nøkler for standardkall (jf. geoIntegrasjons-prosjektet)

• SOSI-ledningsstandard som gjenspeiler alle informasjonselementene som skal utveksles

• De regler og produktspesifikasjoner som fastsettes skal ikke omfatte mer enn det som man er pliktig til å utveksle til andre. Det kan være mer i standarden enn det som skal utveksles, men det er frivillig i bruk.

• Mer?



Dette må på plass i praksis

• Pilotering

• Ikrafttreden av nye regler

• Overgangsordninger

• Tilpasninger i eksisterende NIS-systemer – omfang og kompleksitet?



Magnar Danielsen

[email protected]

Documents

Arbeid med høringsnotat om krav til georeferering av ... · seniorrådgiver Magnar Danielsen Møte med NIS-leverandørene m.fl. 3.4.2013, Oslo ... Høringsnotat georeferering infrastruktur