Arbeidsmarkedet og innvandring

Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse:

1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ?

2) Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt

3) Integrering av innvandrere i mottakerlandenes arbeidsmarkeder

Utenlandsfødte som prosent av totalbefolkningen – i noen OECD land

1 9 9 5 1 9 9 6 1 9 9 7 1 9 9 8 1 9 9 9 2 0 0 0 2 0 0 1 2 0 0 2 2 0 0 3 2 0 0 4 2 0 0 5 2 0 0 6

Norge 5 .5 5 .6 5 .8 6 ..1 6 .5 6 .8 6 .9 7 .3 7 .6 7 .8 8 .2 8 .7 Danmark 4 .8 5 .1 5 .2 5 .4 5 .6 5 8 6 .0 6 2 6 .3 6 .3 6 .5 6 .6 Sverige 1 0 .5 1 0 .7 1 0 .8 11 .0 11 .8 11 .3 11 .5 11 .8 1 2 .0 1 2 .2 1 2 .4 1 2 .9 Finland 2.0 2 .1 2 .3 2 .4 2 .5 2 .6 2 .7 2 .8 2 .9 3 .2 3 .4 3 .6

Vest Europa ellers

Belgia 9 .7 9 .8 9 .9 10.0 10.2 1 0 .3 1 0 .8 11 .1 11 .4 11.7 12.1 12.5

Tyskland 11 .5 11 .9 1 2 .1 1 2 .2 1 2 .4 1 2 .5 1 2 .6 1 2 .8 1 2 .9 Irland 6 .9 7 .4 7 .8 8 .2 8 .7 9 .3 1 0 .0 10.5 11 .0 1 2 .7 1 4 .4 Nederland 9 .1 9 .2 9 .4 9 .6 9 .8 1 0 .1 1 0 .4 1 0 .6 1 0 .7 1 0 .6 1 0 .6 1 0 .6 Portugal 5 .4 5 .4 5 .3 5 .1 5 .1 5 .1 6 .3 6 .7 6 .7 6 .7 6 .3 6 .1 Sveits 2 1 .4 2 1 .3 2 1 .3 2 1 .4 2 1 6 2 1 .9 2 2 3 2 2 .8 2 3 .1 2 3 .5 2 3 .8 2 4 .1 Østerrike 11 .2 1 0 .9 1 0 .5 11 .1 1 0 .8 11 .4 1 3 .0 1 3 .5 1 4 .1 UK 6 .9 7 .1 7 .2 7 .4 7 .6 7 .9 8 .2 8 .6 8 .9 9 .3 9 .7 1 0 .1

OECD ellers USA 9 .3 10.3 10.7 10.8 106 11.0 11 .3 1 2 .3 1 2 .6 1 2 .8 1 2 .9 1 3 .0

Australia 2 3 .0 2 3 .3 2 3 .3 2 3 .2 2 3 .1 2 3 .0 2 3 .1 2 3 .2 2 2 .8 2 3 .6 2 3 .8 2 4 .1

Forskjellige typer innvandring

Det skilles mellom ulike grupper av innvandrere ut i fra hovedmotivet for migrasjonen:

Arbeidsinnvandrere: hovedmotivet - å bedre arbeidsmarkedssituasjonen, øke sysselsettingssannsyneligheten og/ eller lønnsnivået

Flyktninger/asyl innvandring: hovedmotivet - beskyttelseFamilieinnvandring: hovedmotivet – giftemål eller annen gjenforening med familie

Sett med arbeidsmarkedsøkonomens briller? - er innvandrere først og fremst produksjonsfaktorer – innvandring øker

tilbudet av arbeidskraft

Men motivasjon kan påvirke sammensetningen av innvandrergruppene med hensyn til egenskaper av betydning for deres produktivitet og tilpasning i arbeidsmarkedet.

Tema 1:

Hva påvirker flyttestrømmene m.h.t. retning,

nivå og sammensetning

Arbeidsmarkedsøkonomer har fokus på økonomisk motivert migrasjon

Flyttebeslutningen

r1nadFlyttekost

hjemlandinntektForventetedmotagerlaninntektForventeta

Den enkle økonomiske modellen for arbeidsmigrasjon:

Flytting er en investering.

Invester når avkastningen av flytteprosjektet er positiv, altså når,

Forventete inntekt: P(Jobb)∙W, P(jobb)= sannsynligheten for å få jobb, W= lønn hvis jobb

Flyttekostnader Reise- og etableringsutgifter

a er avkastning av flytteprosjektet og r er avkastningen av å investere i andre typer prosjekter - produksjonskapital

Flyttebeslutningen – kompliserende/utfyllende momenter

- Store institusjonelle hindringer for bevegelser av arbeidskraft mellom land: ønsket om å flytte må kombineres med mulighet

- Velferdsmagneter - andre økonomiske gevinster enn høyere lønn

- Sterke hjemlandspreferanser – store psykiske og sosiale kostnadder

- Beslutningstakerne har store informasjonsproblemer

- Kjedemigrasjon

- Beslutningstakerne har risikoaversjon

- Ofte ikke individuelle aktører som beslutter, men grupper/familier

Norsk arbeidsinnvandringspolitikk – i etterkrigstiden

-Felles arbeidsmarked med de andre nordiske landene fra 1954

-Fram til 1975 relativt svake restriksjoner på arbeidsgiveres mulighet for å rekkerutere arbeidskraft fra land utenfor Norden.

-I 1975 ”innvandringsstopp”: Krav at arbeidskraften ikke skulle være tilgjengelig i det norske arbeidsmarkedet. Dette medførte slutt på arbeidsmotivert innvandring av lavt kvalifiserte fra land utenfor Norden.

-I 1994 innføres felles arbeidsmarked med de daværende EU og EØS landene

-I 2002 innføres det kvoter for innvandring fra land utenfor EØS området. Krav om fagutdanning eller høyere utdanning.

-I 2004 utvides EØS –arbeidsmarkedet (med visse begrensninger) til å omfatte 10 nye EU land – hvorav 8 er betydelig fattigere land i Øst og Sentral Europa.

- I 2007 blir Romania og Bulgaria med i EØS – arbeidsmarkedet (med begrensninger)

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Canada Storbritannia Frankrike Nederland

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

EU-8 Totalt

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Bulgaria Romania

Arbeidstillatelser innvilget av UDI etter søkerens statsborgerskap

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Russland Kina India Filippinene Brasil

Land A

Land B:Skandinavia

A

f(Inntekt)

Land C: USA

B A C Inntekt

Hvem flytter hvor ?

Inntektsfordeling og flyttestrømmer fra fattige til rike land

rnadFlyttekost

inntektinntekt ACellerB

1

Flytter hvis:

Tema 2:

Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager(sender) og sender land

- Hvem vinner og hvem taper?

Effekter av inn (ut) vandring

Innvandring betyr altså et positivt skift i tilbud av arbeid og (som oftest) endring i arbeidsstyrkens kompetansemessige – og geografiske sammensetning

Det er dette vi (økonomene) analyserer effektene av:

Hva ser vi effektene på ? Fokuserer på to hovedtemaer - Hvordan lønns- og sysselsettingsutviklingen i den opprinnelige befolkningen påvirkes via tilpasningsmekanismene i arbeidsmarkedet- Hvordan skattebyrden påvirkes

Kort oppsummert: Befolkningens økonomiske velferden før og etter skatt

Lønn

L

w1

E= pFfL

T1T2 T2T1

w2

E= pRhL

Flyttestrøm

w2

w1

Lønn, inntekt og sysselsetting - før og etter ut (inn) vandring -i sender og mottakerlandene

Modell I: En type arbeidskraft (L), et rikt (høy produktivt) og et fattig (lav produktivt) land

Makro produktfunksjoner i: Rikt land QR=h(L), Fattig land: QF=f(L)

Lønnsfastsettelse ved markedslikevekt til full sysselsetting. Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende, PK-ere. Dette gir 1.o.b: Rikt land: pRhL=wR, Fattig land: pFfL=wF , LT=LE i begge land

Resultat: Lønnsutjevning mellom land og høyere produktivitet i verdensøkonomien

Lønn

L

T1T2 T2T1

Hvem vinner og hvem taper på migrasjonen ?

Vinnere: Kapitaleiere i rike land får [fgjh], Arbeiderne i fattige land får [abdc], Emigrantene får [ijmn]-[dekl] Tapere: Kapitaleiere i fattige land mister [abec], arbeiderne i rike land mister [fgih]

Migrasjonsoverskuddet i innvandringslandet: gji

a b

c d e

f g

h i j

kl mn

Flyttestrøm

w2 w2

w1

w1

E= pFfL

E= pRhL

Migrasjonsoverskuddet (MO) i innvandringslandet

Produktfunksjon i innvandringslandet:Befolkningen i innvandringslandet eier kapitalenBedriftene er pm og pk i produkt -og arbeidsmarkedet

(1) Q=f(L) , fL , fLL <0, L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere,K (kapital) er gitt (kort sikt)

Bedriftenes tilpasning i to situasjoner: i) M=0: f’(N)=w1 og ii) M>0, f’(N+M)=w2

De lokale arbeidernes underskudd : [f’(N+M)- f’(N)]NDe lokale kapitalistenes overskudd: f(N+M)- f’(N+M)[N+M] –[ f(N)- f’(N)N]

MO= f(N+M)- f(N)- f’(N+M)M,

M)MN(fdM

dMO ''

EFFEKT AV INNVANDRING FOR DEN LOKALE BEFOLKNINGEN I INNVANDRINGSLANDET

Modell II: Skatt på arbeidsinntekt i innvandringslandet, en type arbeidskraft (L) og full sysselsetting

Produktfunksjon i innvandringslandet:(1) Q=h(K,L) , L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere, hK, hL, hKL>0, hKK ,hLL <0

Markedslikevekt:(2) r= hK(K,L), w= hL(K,L), r= markedsrenta, w=lønn, produktpris=1

Skattesystemet:(3) S=twL, b=S/T, S er totalt skattebeløp, T er antall trygdede i befolkningen.

Antar: Alle trygdede er innfødte, alle innvandrere jobber, b er gitt fra politikerne, lokale eier all kapital

Inntekten til den lokale befolkningen:(4) QB=rK+(1-t)wN+bT

Inntektsendring for de lokale ved innvandring på kort sikt, dK=0, dr>0

(5)

Inntektsendring for de lokale ved innvandring på lang sikt, dr=0, dK>0

(6)

L

NwtNhKhwN

dM

dtN

dM

dw)t1(K

dM

dr

dM

dQLLKL

B

L

NwtN

h

hh

h

hr

wNdM

dtN

dM

dw)t1(

dM

dKr

dM

dQ

KK

2LK

LLKK

KL

B

Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet før innvandring

E= hL(K,L),

Kapitaleiere: rK

Arbeidstakere: (1-t)wL

Trygdete: bT

Lønn

w1

T1

L

tw1

Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet etter innvandring – på kort og lang sikt

w1

w2

t1w1

t2w2 E= hL(K=K0,L),

K+, L-K+

L+

bT

E= hL(K1,L),

T1 T2