SINTEF Teknologi og samfunn 

Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim 

Sentralbord: 73593000 Telefaks: 93270500 

ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948 007 029 MVA 

 

Rapport 

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kvinners arbeidshelse En gjennomgang av forskningen 

EMNEORD:   Kjønn  Kvinner  Arbeidshelse  Arbeidsmarked  Horisontal og 

vertikal kjønnssegregering 

Sykefravær  Sosial ulikhet  Familieliv  Arbeidsmiljø  Arbeidsbelastning  

  

DATO 2014‐04‐03 

FORFATTERE Solveig Ose, Lin Jiang og Brita Bungum 

OPPDRAGSGIVER Unio 

OPPDRAGSGIVERS REF. Jon Olav Bjergene 

PROSJEKTNR 102005678 

ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 146 

Sammendrag I denne  rapporten har  vi  samlet  forskningsfunn om det  kjønnsdelte  arbeidsmarkedet og  kvinners arbeidshelse.  Rapporten  inneholder  mange  referanser  til  publiserte  forskningsartikler  fra internasjonal  litteratur og  fra Norge. Rapporten  inneholder også en del statistikk og  faktagrunnlag om  det  norske  arbeidsmarkedet.  Vi  har  sortert  litteraturen  etter  hvilken  arena  eller  nivå  som studeres: individ, familie, arbeidsplass, arbeidsmarked og samfunn.  Vi  konkluderer med  at  årsaken  til  at  kvinner har høyere  sykefravær enn menn  kan  finnes på  alle nivåene.  Kvinner  har  annen  helse  og  får  andre  sykdommer  enn  menn.  Kvinner  mestrer  stress, smerter og sykdom på en annen måte enn menn. Kvinner gjør fortsatt mest husarbeid, og har i stor grad hovedoppgaven  rundt barna. Menn har  i større grad kommet på banen når det gjelder barn, men det har ikke skjedd så mye med fordelingen av husarbeid. Kvinner med høy utdannelse og lang arbeidstid gjør mindre husarbeid, både  fordi da bidrar mannen med mer, og  fordi  familien  i større grad kan kjøpe hjelp i hjemmet. I arbeidsmarkedet er hovedstrukturen helt tydelig, kvinner jobber i omsorgsarbeid og menn jobber med teknologi – kvinneyrkene verdsettes lavere enn mannsyrkene.   Kvinner  har  sterke  insentiver  til  å  bevege  seg  over  i mannsdominerte  yrker, mens menn  har  få insentiver til å gå inn i typiske kvinneyrker. Kvinnedominerte yrker gir generelt større belastning enn i mannsdominerte yrker, både fysisk og psykisk.  Bak kjønnsforskjellene i de enkle sykefraværstallene som jevnlig presenteres, ligger det et komplekst bilde  av  biologiske  kjønnsforskjeller,  stereotype  rollemodeller,  samfunnsstrukturer  og  et  sterkt kjønnssegregert arbeidsmarkedet.  

PROSJEKTLEDER Solveig Osborg Ose, seniorforsker 

SIGNATUR 

KONTROLLERT AV Marian Ådnanes, forskningsleder 

SIGNATUR 

GODKJENT AV Randi E. Reinertsen, forskningssjef 

SIGNATUR 

RAPPORTNR SINTEF A26056 

ISBN 978‐82‐14‐05678‐5 

GRADERING Åpen 

GRADERING DENNE SIDE Åpen 

ForordBakkjønnsforskjelleneideenklesykefraværstallenesomjevnligpresenteres,liggerdetet komplekst bilde av biologiske kjønnsforskjeller, stereotype kjønnsroller, sosialestrukturerogetsterktkjønnssegregertarbeidsmarkedet.Kunnskapen som er nødvendig for å forstå kvinners arbeidshelse og dermed noe avkjønnsforskjellenisykefraværet,kommerfraenrekkefagfeltogforskningstradisjoner.Idennerapportenharvisamletkunnskapfraulikefagfeltoggruppertlitteraturenetterhvilken dimensjon vi studerer (individ, familie, arbeidsplass, arbeidsmarked og sam‐funn).Pådennemåtenharvioppdagetnyesammenhengerogkonstruksjoner.Viharhåpomatrapportenblirnyttigividereforskningforåforståsykefraværogtil‐knytningtilarbeidslivetbådeforkvinnerogmenn.Vihåperogsåatrapportenkanbidratilatdebattenrundtkvinnersarbeidstilbudogsykefraværblirmerkunnskapsbasertoglittmindrepregetavsynsing.Uniohartattinitiativtilprosjektet,ogskaffetmidlerfraNAVFarve.Vitakkerforetgodtsamarbeidmed de involverte i Unio. Fagsjef/advokat Jon Olav Bjergene har vært vårkontaktperson.Visomharskrevetrapportenharkompetanseinnenfysiologi,sosiologiogsamfunns‐økonomi.ViharogsåfåttgodhjelpavseniorforskeriSintef,SisselSteihaugsomerall‐mennlegemeddoktorgradirehabilitering.SolveigOsborgOseSeniorforsker,samfunnsøkonomTrondheim7.april2014

 

3

Sammendragogkonklusjoner

I dag er 47 prosent av de sysselsatte i Norge kvinner. Den sterke økningen i kvinnesyssel-settingen fra 1970-tallet til i dag, er et av de viktigste sosiale endringene i nyere tid. Bare de siste ti årene, tilsvarer dette en økning i antall kvinnelige sysselsatte på flere hundre millioner personer på verdensbasis. I Norge har sysselsettingsandelen blant menn gått ned med nesten 6 prosentpoeng siden begynnelsen av 1970-tallet, mens sysselsettingsandelen blant kvinner samme periode økte med 22 prosentpoeng. Dette er formidable endringer over relativt kort tid, og politikere og forskere har hatt problemer med å følge med på ut-viklingen.

Forskning på arbeidsliv i Norge, både fra arbeidsmedisin og andre forskningstradisjoner har i stor grad vært konsentrert rundt industriarbeidsplasser. Hele arbeidsmiljøloven er basert på forskning på industriarbeidsplasser på 60-og 70-tallet. Foreløpig er det gjort lite for å undersøke om loven gir tilstrekkelig vern for kvinnedominerte yrkesgrupper som barne- og ungdomsarbeidere (86 prosent kvinner), hjelpepleiere og omsorgsarbeidere (90 prosent kvinner), sykepleiere (92 prosent kvinner) og førskolelærere (93 prosent kvinner). Nesten hver fjerde sysselsatte kvinne i Norge arbeider i ett av disse yrkene.

At vi ikke har gode forklaringsmodeller for å forstå årsaken til at kvinner har høyere syke-fravær enn menn, handler delvis om manglende forskning på typiske kvinnearbeidsplasser og kvinneyrker. Det handler også om evnen til å forstå ulike mekanismer ut fra et flerfag-lig perspektiv. Kunnskap om kvinners arbeidshelse og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er nødvendig for å forstå hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det finnes ikke enkle forklaringsmodeller på slike komplekse problemstillinger, og jakten på enkelthypo-teser som kan forklare kjønnsforskjeller i sykefraværet blir ofte preget av synsing.

Vi har samlet forskning fra et bredt forskningsgrunnlag både fra medisin, sosiologi, biolo-gi, fysiologi og arbeidsmarkedsøkonomi. For å systematisere litteraturen har vi studert følgende nivå eller arenaer; individ, familie, arbeidsplass, arbeidsmarked og samfunn. Vi har beveget oss fra mikro til makro og gjort systematiske litteratursøk. I det følgende gjengis oppsummeringen fra de ulike kapitlene, før vi avslutter med en konklusjon.

4

Forhold på individnivå Kvinnerharbetydeligmeryrkesrelatertehelseplagerennmenn.Noekanforklaresmedstørrebelastningavarbeidet,mendeterogsåbetydeligekjønnsforskjeller ihelseuav‐hengigavarbeidsbetingelser.Kvinneropplevergenereltmersmerteimusklerogkropp,ogkvinnerrammesavandresykdommerogplagerennmenn.Itilleggtilstørrerisikoforåutviklemuskel‐ogskjel‐ettsykdommer og smerter, har kvinner mer hodepine og migrene. Kvinner oppleverogså i størregradåblikroniskutmattetogutbrent.Kvinnekroppengjennomgårstoreendringerover relativtkort tidvedsvangerskapog fødsel,ogsmerter, sykdommerogplagerknyttettilreproduksjonssystemetrammermangekvinner.Fleremennennkvinnerfårsykdomsdiagnoser;detmedisinskediagnosesystemetsynesåpassebedreformennsplagerennforkvinners.Plagerlegenikkefinnernoenforkla‐ringpå,betegnesgjernesom”subjektive”,”ubestemte”eller”uforklarte”ogdetteindike‐reratdettradisjonellemedisinskesykdomsbegrepetikkeutgjørettilfredsstillendefor‐klaringsgrunnlagveddisseplagene.Slikeplagergisenrekkeulikemedisinskebetegnel‐ser som for eksempel fibromyalgi, kroniske muskelsmerter, kronisk utmattelsessyn‐drom etc. og kvinners helseproblemer gis oftere slike medisinske betegnelser ennmenns.Detteerdiagnosersomsiermeromsymptomeneennomsykdomsårsakene,ogblirmerkelapperfortilstandermedlavmedisinskstatus.Hosmangeerplageneknyttettilbelastningsforholdpåjobbenellerhjemme,ogtåleev‐nener svært forskjellig. Individuelle forskjeller erhelt naturlig fordi sykdomoghelseutformes spesifikt hos hvert individ innen deres sosiokulturelle sammenheng. Når de”ubestemte” tilstandeneskalutforskesog forstås, erdetnødvendigå sepåbiologiske,psykologiskeogsosiokulturuelleaspektersomdeleravenhelhet.De siste 10‐20 årene har det vært stor forskningsaktivitet i berøringsflatene mellompsykologi, immunologi, endokrinologi, mikrobiologi og nevrovitenskap. Nye modellerutviklesoghargjortdetmuligåforståsammensattebilderavfeilogmanglersomtidli‐gereharværtoppfattetsomulikesykdommer.Gradenavhelseskadeligstress,somtapavkontroll ogmanglende innflytelse over egen tilværelse anses å økemedavtagenderangietsosialthierarki.Denyemodellenekantroligbidratilåforstådesosialegradien‐teneisykelighetogdødelighet.Forskningenviserogsåatkvinnerogmennharulikemestringsstrategierbådeiforholdtilstressoghelse.Kvinnerbrukertroligfleremestringsstrategierennmenn,ogdeseruttilåværemerfølelsesmessigorientertennmennsmestringsstrategier.Dettekanføretilatkvinnertrenger lengerfraværfra jobb.Mennsmestringsstrategiergårmer iretningavavkoblingmedalkohologgjenopptakelseavarbeidsårasktsommulig.Hvorvidtuli‐kemestringsstrategierhandlerombiologiskeforskjeller,elleromviinntarsosialtlærteroller,kanforeløpigikkeforskningensvarepå.

5

Forhold i familien Belastningen ihjemmeterklart større forkvinnerennmenn.Kvinnermedhøyereut‐danning,harrelativt laverearbeidsinnsatshjemme.Årsakenerbådeatmannenbidrarmer om kvinnen har høy utdanning, og fordi høyere inntektmuliggjør kjøp av privathjelpihjemmet.Dobbeltrollehypotesen sier at kvinner har høyere sykefravær ennmenn fordi de harstørrebelastningpåhjemmebane.Sannsynligvisermenneskersåtilpasningsdyktig,ogharmulighettilåværedetienvelferdsstat,atbelastningenhjemmeikkepåvirkerkvin‐nerssykefraværdirekte.Desomfårproblemermedåmestrebådearbeidoghjemmear‐beid,gårhellernedistillingsandeldersomøkonomienogandreforholdtillaterdet.Det er likevel en gruppe arbeidstakere som ikkehar de sammemulighetene.Dette ertroligkvinnermedrelativlavlønnsomikkeharrådtilågånedideltidsstillingselvombelastningenblir forstor.Nårvi i tilleggvetatarbeidsdelingenihjemihusholdningermed lavere sosioøkonomisk statusklart tilsier størrebelastningpåkvinnen,da erdetikkesåvanskeligåforståstatistikkensomviseratlavtløntekvinneripleieogomsorgs‐yrkerogirenholderblantyrkesgruppenemedhøyestsykefravær.Enmotsatttanke,somharstørrestøtteiempirienenndobbeltrollehypotesen,erentypeekspansjonsteoriavkjønn,arbeidogfamilie.Denneteorienbyggerhellerpåatflererol‐ler er en fordel heller enn en ulempe. Det er sannsynligvis en myte at rollene mor‐hustru‐sysselsatt er en belastning, også når det tas hensyn til at det typisk er friskekvinnersommestreråhaflereroller(healthyworkereffect).Forhold på arbeidsplassen Vikonkluderermedat arbeidsmiljøetharbetydning for sykefraværet.Det trengs ikkeflerestudierforåpåviseensliksammenheng,mendeterbehovforåfinneuthvadetermer spesifikt i arbeidsmiljøet sompåvirker helsen til ansatte.Dette vil variere fra ar‐beidsplasstilarbeidsplass,menogsåmellomulikeyrkesgrupper.Deterbehovformerforskning som eksplisitt kartlegger utfordringene og som utforskermulighetene for åreduserenegativeksponeringensærligikvinneyrkene.Dentradisjonelleforskningentarilitengradhensyntildeulikeutfordringenekvinnermøterisineyrker.Foreksempelerikkevoldogtrusler,sterktlyspåarbeidsplassenogøyebelastning,myestemmebrukogstemmeproblematikk,medidestandardisertemålingenesomgjøres,selvomdetteerendelavhverdagentilmangeansatteidestorenæringeneinnenhelse,omsorgogsosialetjenester.Mobbebegrepet iNorgeer for snevert til ådekkeviktige elementer i detpsykososialearbeidsmiljøetpåarbeidsplassene.Nyebegrepsomdetåblihersamed,ellerutilbørligsosialdominans(professorKjellUnderlid)ersannsynligvismyemerdekkende,ogdettebørutforskes videre. Særlig viktig erdet å fåmerkunnskapomkvinnearbeidsplassersomtilnåharfåttliteplassiforskningslitteraturenomarbeidsmiljøoghelse.

6

Påtrossavhøytsykefravær,hardetværtlitesatsningpåmerkunnskapomarbeidsmiljøogtiltakpåkvinnearbeidsplassene.Fortsatterdetstortpotensialforforebyggingavsy‐kefravær på typiske kvinnearbeidsplasser. Det er godtmulig at det er behov for heltandretiltakder,enndetforeksempelarbeidsmiljølovenleggervektpå.Kvinnerrappor‐terer om betydelig større fysisk og psykisk belastninger av yrkeslivet, enn det menngjør.Forskningentyderogsåpåatdetpsykososialearbeidsmiljøetharendastørrebe‐tydningforkvinnershelseennformennshelse,menhvilkepsykososialeelementersomerviktigst,erforeløpiguklart.Forhold i arbeidsmarkedet 47prosentavallesysselsatteiNorgeerkvinner.Kvinnerarbeideriyrkerknyttettilom‐sorgogmennarbeideriyrkerknyttettilteknologi.Omsorgsyrkeneervesentligdårlige‐rebetaltennteknologiyrkene.Etkjønnssegregerthorisontaltarbeidsmarkedervedva‐rende,ogtilogmedøkendevedatutdanningsvalgfortsetteråværesværttradisjonelleforstoredeleravbefolkningen.Bådekvinnerogmennmedlavutdanningharbetydelighøyeresykefraværenndemedhøyereutdanning.Dettekanbådeskyldesseleksjonseffekter inn iutdanningen(laveresosioøkonomiskklassevelgermertradisjonelt,ogdehardårligerehelse),ogatyrkenesombådekvinnerogmennmed lavutdanning får tilgangpå,ermer fysiskogpsykiskkrevende.At kvinner jobber deltid, særlig i offentlig sektor, handler både om atmange kvinnerønskeråjobbedeltid,menogsåatdetinoenyrkesgruppererfordårligtilrettelagtforheltidsstillinger (hjelpepleiere,omsorgsarbeidere,assistenter, renholdereetc).Detkanogsåværeatmangeavkvinneyrkeneer for tunge tilatalleklarerå jobbeheltid,mendetteerdetliteforsketpå.Hvormyehverenkeltønskeråarbeide,handleromenrekkeforholdbådepåindividni‐vå (evne,motivasjon,helse),på familienivåog iarbeidsmarkedet.SannsynligviserdetriktigatdeterliklønnforliktarbeidiNorgeidag,mendeterikkeliklønnforlikelangutdanning.Dettehandleromhvamarkedetervilligtilåbetalefor.Omdetblirmangelpåarbeidskraft i for eksempel omsorgstjenestene, kommer arbeidsinnvandrere og tilbyrarbeidskraftogdermedholdeslønningenenede.Slikemekanismeridennedredelenavarbeidsmarkedet (renhold, omsorgsoppgaver utenbehov for fagutdanning, assistenteretc),vedatinngangenerrelativtåpengjørtilbudssidenerfleksibel.Atkvinneribetyde‐liggraderplassertidennedelenavarbeidsmarkedet,gjøratlønnsforskjellenemellomkvinnerogmennvedvarer.Detgjørdeogsåfordikvinnerogmennvelgerjobberogut‐danningderarbeidsmarkedettilsieratdeterbehovfordem.Kvinnerharsterkeinsentivertilåvelgeågåinnimannsdominerteyrker,menmennharfåinsentivertilågåinnikvinnedominerteutdanningerogyrker,oggjørdethellerikkeivesentliggrad.

7

Samfunnets strukturer og rammer Institusjonalisering av omsorgsoppgaver knyttet til barn og eldre, gjorde at kvinnerkunnegåut i arbeidslivet. Samtidigvardetderkvinner i storgradbegynteåarbeide,fordidetvarderdetvaretterspørseletterderesarbeidskraft.Detteharforsterketsegmedøktsysselsettingipleie,omsorgogsosialetjenesterforkvinner.ArbeidsmarkedetiNorgeerblantdeallermestkjønnssegregerteiverden,dermennjobberiteknologiskeyrkerogenstorandelkvinnerjobberiomsorgsyrker.Dettemønstereterogsåvanligiandreland,menvelferdsstatenkanhabidratttilenendasterkeresegregeringideskan‐dinaviske landene. Da er det den høye andelen yrkesaktive kvinner som skaper detkjønnssegregertearbeidsmarkedet.Kvinnerskaptemedsittøktearbeidstilbud,høyet‐terspørselettertypiskekvinnearbeidsplasser–somdeselvmåttedekke.Kvinnermed lang utdanning arbeider ofte ikke selv i typiske kvinnedominerte yrker,meneravhengigavrimeligeomsorgstjenesterforselvåkunnefåhøyavkastningavut‐danningensin.Dettekanbidratilatkvinnersomharplassertsegienannendelavar‐beidsmarkedet, vil gi lite støtte til økte lønninger forkvinner i offentligehelseogvel‐ferdstjenester.Dettekanbidratiløktsosialulikhetblantkvinnerogtilåopprettholderelativelavelønningeriomsorgsyrkerogtypiskekvinneyrker.Fedrekvotenharvistsegåværeeffektiv forat farskal tastørredel iomsorgsarbeidetmedbarna,menforstorfleksibilitetkanbetymakttilarbeidsgiverehellerennvalgfrihetforfamilien.Kjønnskvoteringibedriftsstyrerogdesterkesanksjonenesomliggerbaklovendringenfra2006,harhattintenderteffekt.Måletom40prosentkvinneristyreriAllmennaksje‐selskap(ASA)blenåddtoåretterlovenkom.OgsåiprivateAksjeselskap(AS),erdetenøkendetrendmedstørreandelkvinneristyrene,menutviklingenermyesvakereennforASA‐styrer.Hvordandagensungevilvelgeåinnrettesineliv,kanværeendomoverfortidenogenerklæringomfremtiden.Valgenesomgjøresavdagensungeharspesieltviktigekonse‐kvenserfordidetteerbarnavdenstore"kjønnsrevolusjonen".ForskningfraUSAomdeungesplanerog forventningerstemmer ialle falldårligmeddetmedieskaptebildeav"cup‐cake bakende hjemmeværende mødre." De fleste kvinner vil sannsynligvis ogsåfremovervelgeåtautdannelseogværeyrkesaktive,foråkunnehaegeninntektogleveliviøkonomiskuavhengighet.Enkanlikeveltenkesegensituasjonderkvinneyrkeneblirsåbelastende,harlavstatusogbetaler seg sådårlig, atenda flerevelgerå jobbedeltidellerå trekke segut avar‐beidslivet og heller selv ta helansvar for omsorgsoppgavene i familien. Etterspørselenetteromsorgstjenestervildagåned,ogfærrekvinnerblirsysselsatt.Politikkensomførespådetteområdetoghvaparteneiarbeidslivetklareråfåtil,vilkanskjeværeavgjørendeforåopprettholdedagensvelferdsstatogdenhøyekvinnesys‐selsettingen.

8

Konklusjoner De vanligste årsakene til sykefravær blant både kvinner og menn er muskel‐skjelettlidelser og psykiske lidelser. Kvinner har større risiko for å utvikle muskel‐skjelettplager, sykdommerog smerter ennmenn.Angst, depresjonerog andre relativtvanlige psykiske lidelser er også konsistent funnet å ramme kvinner hyppigere ennmenn.Ulikhelseogulikrisikoforåutviklesykdommerogplager,forklarersannsynlig‐vis detmeste av kjønnsforskjellene i sykefraværet.Det er generelt godt samsvarmedrisikoforulikehelsetilstanderogdetkvinnerogmennersykemeldtfor.Kjønnsforskjeller i sykefraværet som ikke forklares av ulik helse mellom kvinner ogmenn, forklares med at kvinner og menn arbeider i ulike deler av arbeidsmarkedet.Kvinner jobber istørregradiyrkersomgir fysiskogpsykiskbelastningennmenn.Atkvinnerogmennmestrersykdom,smerteogdårligarbeidsmiljøulikt,bidrarogsåtilåforklareatkvinnertrengerlengertidforåblifriskettersykdom.Dårlige holdninger, lav arbeidsmoral, dobbeltroller eller formange krav eller forvent‐ningertilkvinner‐serilitengraduttilåværedetsomforklarerkjønnsforskjellerisy‐kefraværet.

9

Innhold

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER  3 

1  INNLEDNING  13 

1.1  FORMÅL  13 1.2  METODE FOR LITTERATURSØK  13 1.3  FORSKNING FRA NORGE  14 1.4  KVALITATIV VERSUS KVANTITATIV FORSKNING  15 1.5  RAPPORTENS STRUKTUR  15 

2  FRA KVINNEFORSKNING TIL KJØNNSFORSKNING – KJØNN SOM VARIABEL OG KJØNN SOM PERSPEKTIV  17 

2.1  INNLEDNING  17 2.2  UTVIKLING I FORSTÅELSER AV KJØNN  17 2.3  DET KJØNNSDELTE ARBEIDSLIVET  19 2.4  BARN OG UNGES FORSTÅELSE AV DET KJØNNA ARBEIDSLIVET  20 2.5  ET "MØDREVENNLIG" ARBEIDSLIV  21 2.6  FEMINISME OG MASKULISME  22 

3  FORHOLD PÅ INDIVIDNIVÅ  23 

3.1  INNLEDNING  23 3.2  YRKESRELATERTE HELSEPLAGER  23 3.1  KVINNERS HELSE  25 3.2.1  BIOLOGISKE OG FYSIOLOGISKE FORSKJELLER  25 3.2  SYKDOMMER SOM HYPPIGST RAMMER KVINNER  26 3.2.2  INNLEDNING  26 3.2.3  MUSKEL‐ OG SKJELETTPLAGER OG LIDELSER  27 3.2.4  REPRODUKSJONSSYSTEMET  29 3.2.5  PSYKISKE LIDELSER  32 3.2.6  HODEPINE  35 3.2.7  LUFTVEISSYKDOMMER  36 3.2.8  HÅNDEKSEM  37 3.2.9  KREFT  37 3.2.10  KRONISK UTMATTELSESSYNDROM (CFS)  38 3.2.11  UTBRENTHET  39 3.2.12  ANNET  40 3.3  SUBJEKTIVE SYMPTOMER UTEN OBJEKTIVE FUNN  45 

10

3.4  MESTRINGSSTRATEGIER  47 3.4.1  MESTRING AV STRESS  47 3.4.2  MESTRING AV SYKDOMMER  48 3.4.3  MESTRING AV SMERTER  50 3.5  KJØNNSFORSKJELLER I BRUK AV HELSETJENESTER  51 3.6  KVINNER OG MENNS KOMMUNIKASJON MED HELSEVESENET  51 3.7  OPPSUMMERING  52 

4  FORHOLD I FAMILIEN  55 

4.1  INNLEDNING  55 4.2  ARBEIDSDELING I FAMILIEN  55 4.3  FORELDREROLLEN  58 4.4  ARBEIDSTID  58 4.5  DOBBELTROLLEHYPOTESEN  59 4.6  BETYDNING AV SOSIALT NETTVERK  61 4.7  VOLD I NÆRE RELASJONER  61 4.8  OPPSUMMERING  62 

5  FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN  63 

5.1  INNLEDNING  63 5.2  HAR ARBEIDSMILJØ BETYDNING FOR SYKEFRAVÆRET?  63 5.3  KJØNN ELLER YRKE?  66 5.4  FORSKNING PÅ KVINNEDOMINERTE YRKESGRUPPER  68 5.4.1  HELSEPERSONELL  70 5.4.2  FØRSKOLELÆRERE/BARNEHAGELÆRERE  73 5.4.3  BARNE‐ OG UNGDOMSARBEIDERE, BARNEVERNSPEDAGOGER OG ANDRE  74 5.4.4  FRISØRER  75 5.4.5  LÆRERE  76 5.5  KVINNER I MANNSDOMINERTE YRKER  77 5.5.1  INDUSTRI  77 5.5.2  POLITIET  78 5.5.3  KVINNER SOM LEDERE  79 5.6  MOBBING OG UTILBØRLIG SOSIAL DOMINANS PÅ ARBEIDSPLASSEN  79 5.6.1  MOBBING  79 5.6.2  SEKSUELL TRAKASSERING  81 5.7  FOREBYGGING  82 5.7.1  FOREBYGGING AV STRESS  84 5.7.2  FOREBYGGING AV MOBBING OG TRAKASSERING  86 5.7.3  REHABILITERING OG INTERVENSJONER PÅ ARBEIDSPLASSEN  86 5.8  OPPSUMMERING  88 

6  FORHOLD I ARBEIDSMARKEDET  89 

11

6.1  INNLEDNING  89 6.2  KVINNERS YRKESDELTAKELSE  89 6.3  DET KJØNNSSEGREGERTE ARBEIDSMARKEDET  89 6.3.1  HORISONTAL KJØNNSSEGREGERING  90 6.3.2  VERTIKAL KJØNNSSEGREGERING  91 6.4  SYKEFRAVÆR OG UTDANNING  92 6.5  UTDANNING‐ OG YRKESVALG SKAPER DET KJØNNSSEGREGERTE ARBEIDSLIVET  96 6.6  SYSSELSETTING, UTDANNING OG KJØNN  98 6.7  KVINNER OG MENNS ARBEIDSTID  100 6.7.1  DELTIDSARBEID  100 6.7.2  SKIFTARBEID OG TURNUSARBEID  102 6.8  LØNNSFORSKJELLER MELLOM KVINNER OG MENN  104 6.9  OPPSUMMERING  104 

7  SAMFUNNETS STRUKTURER OG RAMMER  107 

7.1  INNLEDNING  107 7.2  LOVGIVNING  107 7.2.1  LIKESTILLINGSLOVEN  107 7.2.2  KVOTERINGSREGLER I OFFENTLIGE STYRER  107 7.2.3  KJØNNSBALANSE I BEDRIFTSSTYRENE I NORGE  108 7.2.4  FEDREKVOTEN  110 7.3  KJØNN OG SOSIAL ULIKHET  111 7.4  HVA SIER NESTE GENERASJON?  112 7.5  MENN SIN DOMINANS HINDRER UTVIKLING FOR KVINNER?  114 7.6  OPPSUMMERING  114 

12

13

1 Innledning

1.1 FormålProsjektets formål er å samle all vitalkunnskap om det kjønnssegregerte ar‐beidsmarkedet og kvinners arbeidshelsegjennomensystematiskgjennomgangavforskningslitteraturen.Vi starter med et mikroperspektiv ogender opp med et makroperspektiv. Påveienmøterviforskningfrabiologi,fysi‐ologi, medisin, sosiologi, psykologi ogøkonomi.Temasomdekkeservistifeltettilhøyre.Rapportensikterikkeinnmotenforenk‐let forklaringsmodell for kjønnsforskjel‐ler isykefravær,menvibelyserulikete‐ma som kan bidra til å forstå mer ommekanismenebakdeobserverteforskjel‐lene. Utgangspunktet vårt er at kvinnerogmennbådeerbiologiskforskjellig,harulikehelseproblemogjobberistorgradiulike yrker. Med dette utgangspunktetgjennomførervietbredtlitteratursøkpåjakt etter ny nasjonal og internasjonalforskningsomkangiossnyinnsiktihvasom ligger bak kjønnsforskjellene somobserveres i det norske arbeidsmarke‐det.1.2 MetodeforlitteratursøkForåfinneframtilrelevantinternasjonalforskning, har vi søkt i ulike internasjo‐nale litteraturdatabaser. Hoveddelen avlitteraturen er fremskaffet gjennom sys‐tematiske søk i "ISIWeb of Science" ogPubMed.

Mangeulikesøkeord,imangeulikekom‐binasjonererbenyttet.Søkingenergjortiflererundergjennomprosjektperioden.Vi startetmed å søke etter artikler somsystematisk hadde gått gjennom littera‐turpåulikeområdenevistihøyrespaltepåforrigeside(systematicreviews).Rapportendekkerfølgendetema:Forholdpåindividnivå

Biologiske og fysiologiske forskjellermellomkvinnerogmenn

Sykdommer Diagnosesystemogdiffuselidelser Mestringsstrategier (smerte, sykdom,

dårligarbeidsmiljø)Forholdifamilien

Arbeidsdelingmellommennogkvinner Foreldrerollen Dobbeltrollehypotesen Voldinærerelasjoner

Forholdpåarbeidsplassen

Arbeidsmiljøoghelse Kvinneyrker og kvinner i mannsdomi‐

nerteyrker Mobbingogutilbørligsosialdominans Forebygging

Forholdiarbeidsmarkedet

Kvinnersyrkesdeltakelse Horisontalogvertikalsegregering Arbeidstilbudogarbeidstid Lønnsforskjeller

Samfunnetsstrukturerogrammer

Lovgivning (likestillingslovverk, fedre‐kvoteogkvoteringistyrer)

Velferdsstatenogkjønnssegregering Mennsdominansoverkvinner? Hvasiernestegenerasjon?

14

Om vi ikke fant systematiske gjennom‐ganger eller andre artikler som samletforskningpåetområde,gikkvivideretilsøk av enkeltartikler. Rapporten byggerderfor i utgangspunktet på systematiskelitteratursøk, men vi har supplert medusystematiskesøkunderveis.1.3 ForskningfraNorgeNårforskereiNorgepublisereriinterna‐sjonale tidsskrift, fanges de opp i de in‐ternasjonale litteraturdatabasene.Vi fin‐nerdedermed i søkeprosessenogdeermed i rapporten. I tillegg produseres endelrapporterfraulikeforskningsmiljø.Vihar gått gjennom nettsidene til de rele‐vanteforskningsmiljøene,ogtattmeddetviharfunnetsomviharvurdertsomre‐levant.Rapportersomikkeertilgjengeligfornedlastning,erikketattmed.Deterogsånoentidsskriftsomerfinan‐siert av Norges forskningsråd,men somvi likevelmåbetale for tilgangtil.Viharikke tatt med litteratur som ikke SintefellerNTNUharhatttilgangtil.Utvikling‐enmotfritilgangtilforskningsresultatervil kunne øke tverrfagligheten på noentema,mensforandretemakandetværebehov for syntetisering og integrasjoninnenfordet enkelte fagfeltet (Raasch etal. 2013). Kvinners arbeidshelse og detkjønnsdeltearbeidslivetseruttilåværeet forskningsområde som krever beggedeler,menproblemstillingeneblirlettsåstoreatdeerumuligåsvaregodtpåkunvedbrukavkunnskapfraettfagfelt.Vi finner ingen forskning fraNorge somhar forsøkt å forstå de observertekjønnsforskjeller i arbeidslivet, gjennombredeogtverrfagligeforskningsprosjekt.

Detfinneslikevelnoensentraleenkeltar‐tiklerogsåfraNorge,menstortsett inn‐gårkjønnkunsomenforklaringsvariabeli analysene, uten at interaksjonseffekterstuderes.Sykefraværsprogrammet i Norges for‐skningsrådfinansierernåflerepågåendeprosjekter som ser på kvinners sykefra‐vær, så ny kunnskap kan etter hvert blitilgjengelig.Inoen tilfeller fungereroffentligeutred‐ninger som gode kunnskapsoppsumme‐ringeravforskningogfaktafrastatistikk.Almlid‐utvalget1 samlet for eksempel endel statistikk, men tok ikke med særligmye funn fra forskningen og kunne gåttbetydelig dypere til verks for å finnebedre forklaringsmodeller for hvorfordet er høyt sykefravær i pleie‐ og om‐sorgstjenester. De konkluderte enkeltmed at det er høyt sykefravær i dennedelen av det norske arbeidsmarkedet,fordi en så stor andel av de ansatte varkvinner.Kvinnehelseutvalget fra 1999 gjorde engrundig jobb, og har gitt oss et godt ut‐gangspunktforåforståkjønnsforskjellerihelse.Deviserblantannet:Kvinnen er forskjellig fra mannen, helt ned påcellenivå. Kvinner er gjennomgåendemindre ennmenn,harmindremuskelmasse,brederebekkenogstørrebryst.Kjønnsorganene,bådeinniogutenpå,erulike.Kvinnerharensykliskhormonproduksjonsom er ganske forskjellig framannens. Ikke bareprodusererhunandrehormoner,menmønstereterforskjellig.Kvinnensbiologiharetnoeannerledesoppbygd forsvars‐ (immun‐) system.Man tror atkvinnen alt i alt har et bedre immunsystem ennmannen, og et bedre smitteforsvar.Men det gjør1NOU2010:13Arbeid forhelse: Sykefraværogutstøtingihelse‐ogomsorgssektoren.

15

henneogsåmersårbar forsykdommerder immu‐nologi er en del av sykdomsmekanismen, for ek‐sempel giktsykdommene. Dessuten kan kvinnersimmunsystem endre seg, noe som er viktig for åkunne gjennomgå et svangerskap uten å avstøtefosteret.Likevel er ikkebiologien så forskjelligatman ikke kan transplantere etmannshjerte inn ienkvinnekropp,elleratdet ikke finneskortvokstemennoghøyreistekvinnerblantoss.

FrarapportfraKvinnehelseutvalget,1999.

Vi kommer tilbake til denne rapporten ikapittel3.Hvorvidtforskningenpublisertiinterna‐sjonal litteratur er overførbar til detnorskearbeidslivet,ervanskeligåvurde‐regenerelt.Vidiskutererdetteunderveisirapporten.1.4 Kvalitativversuskvantitativ

forskningMangemeneratkvantitativforskninggirsikrereresultaterennresultaterfrakva‐litativ forskning. Dette kommer til ut‐trykk på mange måter, både gjennomfinansiering av forskning, medieoppslagav forskningsresultat osv. Jo større ut‐valg, jo mer robuste resultater er lett åtenke.Innenarbeidslivsforskningharrenkvan‐titativforskninggenereltstoresvakheter.Standardiserte målinger av arbeidsbe‐tingelser,foreksempelfrakrav‐kontroll‐støtte teorien, gir generelle forsknings‐funnsomviserat storekravog lavkon‐troll over eget arbeid, gir større belast‐ningfordeansatteoghøyeresykefravær.Utenåvitedetaljerthvilkebestemtekravogkontrollelementerdetersnakkompåulike arbeidsplasser og i ulike yrker, erdet vanskelig for arbeidsgivere og ar‐beidstakereånyttiggjøresegdisseforsk‐ningsfunnene.

Enkvalitativstudieavengruppeansattesom logger situasjoner der de oppleverforstorbelastningiarbeidshverdagenpåen bestemt arbeidsplass, vil sannsynlig‐vishastørrepotensialforfraværsreduk‐sjon enn å vite at høyekravog lav kon‐trollgirmyesykefravær.Omfattende registerdataanalyser forkla‐rerofteen litendelavvariasjonen idenavhengige variabelen. Resultatene avanalysenebrukeslikevelganskeukritisk,utenataltdetsomikkekanforklaresavmodellene diskuteres. Dette kan ogsåhandle om at slike analyser er impone‐rende, men uforståelige for mange avmottakerne.Registerdataanalyser kan blant annetbrukes til å testeuthypoteser somopp‐står i den kvalitative delen av forsk‐ningen.Forå fremskaffegodehypotesersomkantestesmedkvantitativedata,måogså den kvalitative forskningen priori‐teres.1.5 RapportensstrukturI neste kapittel ser vi på utviklingen iforståelse av kjønn i et arbeidslivsper‐spektiv. Hvorvidt observerte kjønnsfor‐skjeller skyldes sosiale eller biologiskeforhold, er et tilbakevendende temagjennomhelerapporten.Vi har strukturert rapporten etter inn‐holdet i boksen på side 10, slik at hvertnivå eller arenahar fåtthvert sitt kapit‐tel.Kapittel 3, der vi tar for oss forhold påindividnivå, harblitt det største kapitte‐let. Hovedårsaken er at helse ligger påindividnivå og at vi har gått grundiggjennomkjønnsforskjellene ihelse, fordihelse antas å være den viktigste forkla‐

16

ringsvariabelen for sykefravær, både forkvinnerogmenn.Deterforenkeltåsiatdet ikkeerkjønnsforskjeller ihelse somforklarer sykefraværsforskjellen uten ågå grundig inn i forskningen som kanfortelleossnoeomdette.Inestekapittelservipåforholdrundtfamilien,ogderet‐terpåforholdpåarbeidsplassen(kapittel5). Deretter beveger vi oss over til ar‐beidsmarkedet (kapittel 6) og avsluttermednoensentraleforholdpåsamfunns‐nivå (kapittel7).Dermedbevegerviossfrakvinnersarbeidshelse,viadetkjønns‐segregertearbeidslivetogoverisamfun‐netsstruktureroghvordanvikanforven‐te at kjønnsstrukturene i arbeidslivetendresfremover.

17

2 Frakvinneforskningtilkjønns‐forskning–kjønnsomvariabelogkjønnsomperspektiv

2.1 InnledningForå fåenbedre forståelseavproblem‐stillingene i forhold til det kjønnsdeltearbeidslivet og kvinners arbeidshelse,startervimedengjennomgangomhvor‐dan kjønn forstås betydning av kjønn iulikeperspektiver.2.2 Utvikling i forståelser av

kjønnInnenforkvinne‐ogkjønnsforskninghardetforegåttengradvisutviklingiforstå‐elsenavkjønn.Fraåopereremedkjønnsomnoeentydigogklart,envariabelpålik linje med alder eller bosted, til ogsåinkludere forståelser av kjønn som noekomplisertogflertydig.I den tidlige fasen i den norske og nor‐diske kvinneforskningen, var det å syn‐liggjøre kvinners liv og erfaringer detmest sentrale prosjektet. Den tidlige fa‐sen var preget av sosialfilosofisk tenk‐ning som fokuserte på kvinners rettig‐hetskravogpålikestilling,ogpååmode‐rere forestillingerom forskjellermellomkvinnerogmenn(Holter1977).Motslut‐tenav1970talletbleetmerkritiskkvin‐neperspektiv utviklet. Denne fasen varogså mer empirisk orientert. Kvinnersegenart var ikke noe som skulle nedto‐nes,tvertimot.Likeverdmellomkvinnerog menn måtte ta utgangspunkt i kvin‐nerserfaringer.Etsentraltinternasjonalt

bidrag var boka "In a different voice"(1982)avCarolGilligan,derhunidentifi‐serer to forskjellige system for moralsktenkning, en rettighetstankegang sompregerguttene,ogenomsorgstankegang,sompregerjentene(Gilligan1982).Gjennomdetkritiskekvinneperspektivet,kom flere sentrale bidrag som har hattstor betydning for kunnskapsutviklingomkvinnersarbeidslivoghelse.Sosiolo‐gen Kari Værness gjorde pionerarbeidved å kartlegge kvinners ulønna om‐sorgsarbeid, og utviklet begrepet om‐sorgsrasjonalitet, et begrep som fangeropp vesentlige sider ved omsorgsarbeid(Værness1987).Arbeidslivsforskeren Bjørg Aase Søren‐senvar,ilikhetmedVærness,opptattavaten ikkebareskullebelyse"elendighe‐ten" i kvinners liv og erfaringer. Hunoppfordrettilågjøreforskningbasertpåkvinners verdighet (Sørensen 1977). Utfra dette verdighetsperspektivet utviklethun begrepet ansvarsrasjonalitet(Sørensen 1982). Ansvarsrasjonalitet(kvinner) betyr at man tenker over hvaslags konsekvenser ulike virkemidler vilkunneskapeforomgivelsene.Motsatsen,tekniskbegrensenderasjonalitet(menn),er at man blir så teknisk målrettet, atman velger å ikke ta hensyn til hvilkekonsekvenser virkemidlene skaper for

18

andre. Oghvis virkemidleneviser seg åfånegative konsekvenser for andre,me‐ner man seg uskyldig, så lenge kon‐sekvenseneikkevarintendert(ibid).Den feministiske kvinneforskningen haralltid vært opptatt av å fokuserepå for‐skjellermellommenn og kvinner, og avhvordan kjønn kan forstås. Dette harsamtidigbetyddatenharutvikletbegrepfor å analysere akkurat dette forholdet.Kvinnerer forskjellige framenn,de ten‐ker annerledes, har andre verdier og enannen typerasjonalitet. Idensamfunns‐vitenskapelige forskningstradisjonenharderfor ikke kjønnsforskjellene blitt for‐ståttbiologisk,menenharlagtvektpåatkjønn er sosialt konstruert. Derfor harbegrepet "sosialt kjønn" blitt brukt, ogdenneforståelsenvarogsåkarakteristiskfordetkritiskekvinneperspektivet.Fra midten av 1980‐tallet og fremover,tok flere feministisk orienterte forskeretil orde for enmer kompleks ogmindrestatisk forståelse av hva kjønn betyr(Wideberg 1992, Kvande og Rasmussen1992,Haavind1992,Lundgren1993).Bakgrunnen for dette, var at man så athvadetbetyråværekvinneogmann,ernoesomendrersegkontinuerlig.Kvinnerkunneikkeforståssomenensartetgrup‐pe,ogenblemeropptattavatforskjelle‐nemellomkvinnerøkte.Det kritiskekvinneperspektivet ogdet åensidigforståkjønnsomenvariabel,somforskjell mellom kvinner og menn, bleproblematisert. Herunder kom det somgjerneblirkalt"essensialismekritikken",som pekte på farene ved at "sosialtkjønn" kunne bli like determinert som"biologiskkjønn".Hvisdetmannligeblir

noeallemennharogdetkvinneligeblirnoeallekvinnerhar,kandettelettføretiletessensialistisksynpåkvinnerogmenn(KvandeogRasmussen1992).Dersomenikkebareskullestuderekjønnsom en entydig dikotomi, var det behovfornyebegreper,ogbegrepenekvinneligog mannlig ble tatt i bruk for å forståkjønnsomnoemerdifferensiertenntid‐ligere.Hellerennåkunstudereforskjel‐lermellomkvinnerogmenn,kunneendaogsåstuderebetydningenavkjønniulikesammenhenger. Da ble kjønn forståttsom et perspektiv, og dette gamulighetfor problematisering av tilsynelatendekjønnsnøytraleområder(Bungum1994).JoanAcker viste hvordan "Skill has gen‐dered meanings" gjennom sin studie avlønnssystemerbygdpåarbeidsvurdering(Acker 1993, 1990) og Cockburn vistehvordan teknologiogsåblir forstått somkjønnet(Cockburn1985).Idenneforstå‐elsenvar ikkekjønnnoestatisksomvargitt en gang for alle, men som noe somstadigskapesogomdannes.West og Zimmerman så på kjønn somikkenoevibareer,mennoesomskapeshver dag, vi "gjør" kjønn gjennom vårdaglige interaksjon og posisjonering isamfunnet(WestogZimmerman1987)Gjennom disse perspektivene, om atkjønnbådeernoevihar,noevierognoevigjørogathvasomerkvinneligoghvasom er mannlig i stor grad er en sosialkonstruksjon, kan den sterke kjønns‐segregeringen i det norske arbeidslivetogmekanismene rundt dette settes i enkontekst.Dakvinneneinntokarbeidsmarkedet,vardetistorgradiyrkersomvarenforleng‐

19

elseavderesarbeidihjemmet,somom‐sorgs‐ og servicearbeid (Forseth 2002).Slik ble "kvinnearbeid" tett forbundetmed ferdigheter som ble betraktet somnoe kvinner har, i egenskap av å værekvinner.Sentraleemosjonelleogrelasjo‐nellejobbkravbledermedtettknyttettilstereotypetrekkvedkvinner.Slikehisto‐riske forhold bidrar til å "kjønnskode"yrker og posisjoner, og bidrar til repro‐duksjonen av den eksisterende kjønns‐segregeringen av arbeidsmarkedet (For‐seth2002:336).Videre har det i nyere perspektiver påkjønnværtfokuspåhvordanvirksomhe‐ter bidrar til å definere jobber på kjøn‐nedemåter slikatansatte,uavhengigavkjønn,spillerutdissekjønnsstereotypie‐ne(Forseth2002).Kjønnsettsommøns‐ter av ulikheter innebærer vanligviskvinners underordning, enten konkreteller symbolsk, og kjønn blir dermed etmaktsymbol (Forseth 2002:336). Kjønnogmakt knyttes sammengjennomkjøn‐nede prosesser som gjør at ”fordeler ogulemper,handlingogfølelse,betydningogidentitet danner mønstre som opptrergjennomog vedhjelpav et skillemellommannlig og kvinnelig,maskulint og femi‐nint” (Acker1993).Disseprosessene fo‐regår på flere nivå: symbolske, struktu‐relle, interaksjonelle og individuelle, ogtil sammenutgjørdesentralestrukturersom opprettholder og reproduserer detkjønnssegregertearbeidslivet.Deterenfarevedatenforensidigvekt‐leggingavdifferensiering,førertil forsk‐ningsomblirufarligiforholdtildemakt‐forholdenesomfinnesogstadigvedlike‐holdes.

Kjønnsperspektivetåpnetformerkomp‐lekse og differensierte forståelser avkjønn, men vi må hele tiden være opp‐merksompåat i iverenetterånyansereog differensiere betydninger av kjønn,kanmønstre og sammenhenger forsvin‐ner. Manglende oppmerksomhet ogforskning på det kjønnssegregerte ar‐beidslivetdeseinereårene,kanværeenmuligkonsekvensavdette.2.3 DetkjønnsdeltearbeidslivetIenartikkel iTidsskrift forkjønnsforsk‐ning diskuteres det kjønnssegregertearbeidslivet i Skandinavia kombinertmed den høye yrkesdeltakelsen blantkvinner(SolheimogTeigen2006).Dettehar blitt fremstilt som et likestillingspa‐radoks, men forfatterne mener at heledettespørsmåletkansnus,vedatenkanforstå det kjønnsdelte arbeidsmarkedetsom et resultat av kvinners høye yrkes‐deltakelse.Fordet førstegjennomdelta‐kelse i arbeid som tidligere ble gjortulønnetiprivatsfærenogsomnåutføressom lønnsarbeid som følge av oppbyg‐gingen av velferdsstaten og behovet forarbeidskraft til dette. Solheim og Teigesier også at det kan tenkes at arbeids‐markedene i andre land med mindrekjønnssegregeringharensterkeremann‐lig norm som holder kvinner borte fraarbeidslivet, og da i særlig grad mødre.Dersomen forstårdetkjønnsdeltenors‐ke arbeidsmarkedet på denne måten,fremstårikkedenhøyeandelenyrkesak‐tivekvinnersomet likestillingsparadoksmen snarere som et resultat av at kvin‐ners tidligere ulønna omsorgsarbeid erblittenoffentligoppgaveivelferdsstaten(SolheimogTeige2006:8).Det er også slik at de nordiske landeneutmerker seg i forhold til velferdsord‐

20

ninger for arbeidstakere med små barnogatdenordiskearbeidsmarkedeneder‐forharenhøyereandelyrkesaktivemød‐reennhvasomer tilfelle imangeandresammenliknbareland(Brandth,Bungum,ogKvande2005).Godevelferdsordning‐erforyrkesaktivemødrekombinertmedhøykvalitetpåtilsynsordningerforbarn,stimulerer mødre til lønnet arbeid ogdette også kanmotvirke barnefattigdom(Andersen‐Espingetal.2002).Densent‐rale kjønnssegregeringsdimensjoneninnen det norske arbeidslivet har ogsåhandletomdenkjønnsbestemtearbeids‐delingen innen familien – og at dette"familiepremisset" har strukturert kvin‐ners yrkestilpasning (Solheim og Teigen2006).Vikommertilbaketildetteinestekapittel.Selv om de nordiske landene har nåddlangt i forhold til kvinnersutdanningogyrkesaktivitet, så gjenstår problemetmed det kjønnssegregerte arbeidsmar‐kedet som nærmest uløst. Kjønnssegre‐geringen i det norske arbeidslivet førertil store ulikheter i arbeidsvilkår og ar‐beidshelsemellomkvinnerogmennsomvi skal se videre i rapporten. Det para‐doksaleifølgeSolheimogTeige,erateninorsk likestillingspolitikk, samfunnsde‐battogforskningikkeharværtmeropp‐tatt av det kjønnsdelte arbeidslivet somsamfunnsmessig problemområde de se‐nere år. De mener at dette må sees isammenhengmed at norsk likestillings‐politikk stadig tydeligere er blitt pregetav ad‐hoc løsningerogmangelpå syste‐matisk prioritering (Skjeie og Teigen2003). Kjønnssegregeringen fremstårlangtpåveisometgittfenomen–sometfaktum så velkjent at det ikke påkallersærligoppmerksomhet,ognettoppdette

at det er så velkjent og gitt, ser ut til åstenge for en dypere forståelse av hvadettehandlerom,sierSolheimogTeigen(2006:7).KjønnsdelingiutdanningogyrkeriNor‐geerimidlertidblittdokumentertogtall‐festet av norsk samfunnsforskning desiste årene (Teigen 2006, Jensberg,Mandal, og Solheim 2012, Mathiesen,Buland, og Bungum 2010, Vagle ogMøller 2013) og gjennom likestillingsut‐valgets utredning (NOU 2011: 18 , NOU2012:15).En av hovedutfordringene handler omungdoms kjønnsdelte utdanningsvalg,mendethandlerogsåomkjønnstradisjo‐nelle kulturer på arbeidsplassene(Mathiesen, Buland, og Bungum 2010).Teigen (2006) peker på at det er behovfor "ågåbak" tallene ideneksisterendestatistikkenmed kvalitative studier somkan gi mer innsikt i kvinner og mennsutdanningsvalg. Det er også behov forforskning på organisasjonsnivå, for å fåkunnskapomhvordanrekrutteringspro‐sesser og andre seleksjonsprosesserfungerer.Spørsmåletomrekrutteringmåværesentralt,menvivilpresisereatlikeviktig i arbeidslivet er spørsmålet omhvordanenskalklareåbeholdearbeids‐takeresomharvalgtutradisjonelt.2.4 Barnogunges forståelseav

detkjønnaarbeidslivetMyetyderpåatrelativtsmåbarnfangeropp dimensjonene som ligger i detkjønnsdelte arbeidsmarkedet og somrydder ulike arbeidsoppgaver i noksårigide feminineogmaskulinekategorier.I en undersøkelse der barn og unge bleintervjuet om sine foreldres jobber ogarbeidsliv,komdettydeligfremhvordan

21

barn snakker ut fra erfaringsbasertkunnskap om kjønnsulikhet (Bungum2008a).Barnfangertidligoppforskjelle‐ne i det kjønnsdelte arbeidslivet og for‐står hvordan ulikt arbeid verdsettes iform av penger og status. I intervjuenemed barn som hadde mødre i typiskekvinneyrker og fedre i typiske manns‐yrker, kom det eksempelvis fram hvor‐danlønn‐ogstatusforskjellermellomfarogmorsyrkegabarnaenklarvurderingavatfarhaddeenbedreogviktigerejobbennmor(Bungum2008b).Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet bådeivaretar og reproduserer tradisjonelleforestillinger om kjønn, om hva som ermannlig og hva som er kvinnelig. Disseforestillingene formes gjerne i tidligbarndom og er basert på de kjønnedestrukturene som finnes i samfunnetrundtoss.INorgeoppdrasgjernebarntillikestilling på et slags ideologisk plansomhandleromrettferdighetoglikemu‐ligheterforjenteroggutter.Mensenkel‐te foreldregrupperingermedambisjonerometkjønnsrettferdigsamfunnpå70og80tallet iherdigforsøkteåfåguttertilålekemeddukkerogjentertilålekemedbiler, kandet synes somomdagens for‐eldre har resignert i forhold til dette.Samtidig kan det synes som om denkommersielle delen av barnekulturentilbyr stadig mer kjønnssegregerte pro‐dukter.Nårenung jenteellerguttskalvelgeut‐danningogyrkeidag,sågjøresikkedis‐se valgene i et vakuum, men de foretasinnenfor utdanningssystemet og ar‐beidsmarkedets segregerte kjønnsstruk‐turer.Desterkekjønnedestruktureneviseriarbeidogutdanningermønstresomikke bare kan forstås som resultater av

individuelle og personlige valg. Dersommålsettingen er å endrede kjønnsstruk‐turenesomfinnes,erdetbehovforåvitemeromhvasomstrukturerervalgene.Vikommertilbaketildetteinestekapittel.2.5 Et "mødrevennlig" arbeids‐

livMedenaldrendebefolkningogetstigen‐debehov for "flerehender iarbeid",harvi flere utfordringer for utformingen avfremtidensvelferdsstat.Etmer"inklude‐rende arbeidsliv" har lenge vært en delav svaret. I boka ”Why we need a NewWelfare State” peker Gøsta Esping‐Andersen på at den mest forebyggendestrategien mot sosial ekskludering ifremtideneråinvestereibarnshverdagidag (Andersen‐Esping et al. 2002). Re‐produksjonavsosialulikhetskjer forenstor del gjennom familien. Barn i fattigeogressurssvakefamilierhardedårligsteforutsetningeneforåklaresegienfrem‐tidig kunnskapsbasert økonomi. Gjen‐nomenstatistiskanalyseavbarnefattig‐dom i europeiske land, konkluderer hanbl.a.medat;”Firstandforemost,itallbe‐gins in early childhood” (Esping‐Andersen,2002:49).Vedsidenavderentgrunnleggende materielle behov vilbarnsmulighetertilkognitivutviklingogsosiale ferdigheter være avgjørende forhvordan de vil kunne klare seg i detfremtidige kunnskapssamfunnet, hevderEsping‐Andersen.Nånårdenmannligeforsørgermodelleniall hovedsak er forlatt, avhenger barnsvelferdforenstørredelavmødrenesmu‐lighetertilenjobbsomkantryggebarnasoppvekst.Esping‐Andersenargumentererfordetsomkanbetegnessom"etmødre‐vennlig arbeidsliv". Et mødrevennlig

22

arbeidsliv som en del av en barneorien‐tertog fremtidsrettet strategimotennyvelferdsstat. Dersom både mødrene ogfedrene skal jobbe, krever dette også atdet finnestilsynsløsningermedhøykva‐litetforbarna.Åsørgeforatforeldrefårtidnoktilomsorgforbarnkanogsåværeen fremtidsrettet strategi. Samtidig sierEsping‐Andersenat,hviskognitivstimu‐leringernøkkelen,måvitenkenyttifor‐holdtilpolitikken;”Wecannotpasslawsthat force parents to read to their child‐ren, but we can compensate” (Esping‐Andersen, 2002:49). Ut fra dette argu‐menterer han også for at barnehager ogskolermåhahøykvalitettilminstmuligkostnad for foreldrene, slik at alle barnfår de utviklingsmulighetene de trengerforåbli inkludert idet fremtidigekunn‐skapssamfunnet.2.6 FeminismeogmaskulismeFeminismen/maskulinismens ulike poli‐tiske/ideologiske retninger. Kvinne‐ ogkjønnsforskningen som vi har gått gjen‐nom over, er selvsagt tett knyttet til fe‐minismenoghvasomharskjeddpolitiskpå området. Det er vanlig å snakke omfeministisk forskning og feministiskeperspektiver, tilsvarende er det blitt enøkende interesse formannsforskning ogmaskulinitet innenfor samfunnsforsk‐ningen.

Selv om vi ikke dekker endringer imannsrollen i særlig grad i denne rapp‐orten,finnervilitteratursomviseratdetåvokseoppsommannidagnaturlignokikke er det samme som å vokse opp for30årsiden.Gutterkanoppleveåfådobleforventningermot seg på grunn avmerlikestilling mellom kjønnene. Selv omkvinnene forventer at menn skal forståhennes følelser, forventer de også atmennskalkunnerepareretingihusetogtalikestortansvarforbarnasgarderobe.Warren Farrell, som er sentral imasku‐lismenstankegang,sieratmennharblittdiskriminert av nyere tids feminismeogtartilordeforfrigjøringavmenn.INorgebledeti2007sattnedetmanns‐panel for å skape offentlig debatt ommannensrettigheteroglikestilling.Pane‐let kommedmange forslag, blant annetfiredeling av svangerskapspermisjon,regelmessig kontroll av menns helse oglandsdekkende kampanje for å endremannsidealer.Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet hand‐ler også om hvilke valg menn gjør, oghvordanmennvelgeråfordelearbeidogfritid.Dahandlerdetogsåomhvilkefor‐ventningerarbeidslivethartilbådemennog kvinner og hvilke stereotyper ogkjønnsroller som ligger i beslutnings‐grunnlagetpåulikenivå.

23

3 Forholdpåindividnivå

3.1 InnledningLevekårsundersøkelsen til SSB, viser atkvinnerogmennharulikeyrkesrelatertehelseplager.Deterogsåtydeligeforskjel‐ler på hva kvinner og menn typisk blirsykmeldt for, jf. NAVs sykefraværssta‐tistikk. I dette kapittelet undersøker viom mønstrene som observeres i disseindikatorene, kan forklares av helsefor‐skjellermellomkvinnerogmenn(kapit‐tel3.2).På slutten av kapittelet har vi gått gjen‐nom forskning på mestringsstrategier,foråfinneutomkvinnerogmennmest‐rersykdomogsmertepåulikemåter.3.2 YrkesrelatertehelseplagerFra levekårsundersøkelsen med ar‐beidsmiljøsomtema,vetviatbådekvin‐nerogmennharyrkesrelatertehelsepla‐ger.Frafigurentilhøyreserviatkvinneri større grad oppgir å være plaget ennmenninnenforalledekartlagtekategori‐ene.Enstørreandelavkvinneligesysselsatteennmannligesysselsatte,følersegfysiskogpsykiskutmattetnårdekommerhjemfrajobb,sefigur.Enstørreandelkvinnerenn menn har smerter i nakke, skuldreeller øvre del av ryggen som skyldesjobb,ogogsåofterevanskermedå sovefordi de tenker på jobb. De er betydeligvanligere forkvinnerenn formennåhahodepineellermigrenesomskyldesjobb.

Figur 3.1. Prosent av sysselsatte som oppleverulike yrkesrelaterte helseplager. Kilde: Arbeids‐miljø,levekårsundersøkelsen,SSB.

0 10 20 30 40

Føler seg fysisk utmattetnår de kommer hjem fra

arbeid, ukentlig

Føler seg psykiskutmattet når de kommerhjem fra arbeid, ukentlig

Smerter i nakke, skuldreeller øvre del av ryggen

som skyldes jobb

Har vansker med å sovefordi de tenker på jobb,

ukentlig

Smerter i nedre del avryggen som skyldes jobb

Smerter i armer,handledd eller hender

som skyldes jobb

Smerter i hofter, bein,kne eller føter som

skyldes jobb

Hodepine eller migrenesom skyldes jobb

Plaget av angst somskyldes jobb

Øyeplager med kløe,rødhet, rennende øyne

som skyldes jobb

Plaget av depresjon ellerkjenner seg nedtryktsom skyldes jobb

Tetthet i brystet, piping ibrystet som skyldes jobb

Eksem eller allergiskeutslett som skyldes jobb

Nedsatt hørsel ellerøresus, som skyldes jobb

Kvinner Menn

24

Deteringenavdekartlagteyrkesrelater‐te helseplagene som menn rapportererhyppigere om enn kvinner. Forskjellenehandleromatkvinnerogmennarbeideriulikeyrker,menogsåatdeharulikrisi‐koforåutvikleulikesykdommerogpla‐ger.

Figur3.2.Sykefraværsprosent,egenmeldtog lege‐meldt, kvinner ogmenn (2001‐2013). Kilde: SSB,nasjonalsykefraværsstatistikk.

Sykefraværet blant kvinner er stabilthøyereennformenn,sefigur3.2.Detertendenser til økte kjønnsforskjeller i sy‐kefraværet,ogdettekommervitilbaketilikapittel6.Her er vi opptatt av hvorfor kvinner ogmennersykmeldte,ogfigur3visesantalltapte dagsverk for kvinner ogmenn i 3.kvartal 2013 fordelt på diagnoser. Bådeblant menn og kvinner er muskel‐ ogskjelettlidelser den klart største diagno‐segruppen og psykiske lidelser er klartdenneststørste.Figur 3.3 undervurderer kjønnsforskjel‐len, fordi selv om kvinner nå utgjør 47prosentavallesysselsatte,erdetmangekvinner som jobber deltid. Dermed harkvinner færre dager de kan være syk‐meldt på. Kjønnsforskjellene i sykefra‐væretkommervitilbaketilikapittel5og6.Hererviopptattavrenehelseforskjel‐lerogrisikoforsykdommer.

Figur3.3.Antallsykefraværsdagsverketterdiagnose,kvinnerogmenn.3.kvartal2012.

0123456789

10

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Egenmeldt menn Egenmeldt kvinner

Legemeldt menn Legemeldt kvinner

0 500 000 1 000 000 1 500 000

Hjertekar sykdommer

Sykdommer i luftveiene

Sykdom nervesystemet

Svangerskaps‐sykdommer

Sykdom i fordøyelsesorganene

Allment og uspesifisert

Andre lidelser

Psykiske lidelser

Muskel/skjelett‐lidelser

Menn

Kvinner

25

3.1 KvinnershelseRegjeringen oppnevnte 19. september1997etutvalgforåutredekvinnershel‐seiNorge.Utgangspunktetvarenerkjentmangel på kjønnsspesifikk kunnskap imedisinsk, sosialfaglig og trygdefagligpraksis.Kvinnehelseutvalget2konkluder‐temedatkvinnerharenannenanatomiog biologi enn menn, opplever andresymptomer og snakker annerledes omsykdom enn menn. Kvinner har noenandre sykdommer ennmenn, ogmangesykdommer arter seg ulikt hos kvinnerogmenn. Kvinner bruker helsetjenestenpåenannenmåteennmennoggiroftereuttrykk forathelsevesenet ikke tardempå alvor.Kvinner, også fordi det er flestavdemblantdegamleiNorge,levermedflerekroniskesykdommer.Utvalgetkonkludertemedat i forholdtilarbeidshelse, er det behov for en rekkehelse‐,miljø‐ogsikkerhetstiltaksomtarutgangspunkt i kvinners arbeidssitua‐sjon.DeanbefalteatdaværendeTrygde‐etatmåtteskoleres ikjønnsforståelseoggenerelt at det var nødvendig å bedreoffentlige og private etaters kunnskapomkjønnsulikheterihelseI St.meld.nr.16 (2002‐2003)Resept foret sunnere Norge, kom oppfølging avkvinnehelseutvalget, ogmeldingen inne‐holdt en egen kvinnestrategi. Basert påkunnskapsmanglenesombleavdekketavKvinnehelseutvalget la meldingen vektpå en satsning for å styrke forskningenpåenrekkeområder.Regjeringenønsketspesielt å satse på kunnskapsutviklingom sykdommer som særlig rammerkvinner.2NOU1999:13KvinnershelseiNorge

I 2005 utarbeidet Forskningsrådet enoversiktoverforskningsaktivitetenrundtkvinnehelse.De fant svakdekning avdehelsespørsmålenesomtradisjonellmedi‐sin har dårligst kunnskap om, og denevntedamuskelsmertesyndrom/fibro‐myalgi oghelseblantminoritetskvinner.Dekonkludertemedatlitevarskjeddpåtross avKvinnehelseutvalget og St.meld.nr.16(2002‐2003).Dette kapitlet har tatt utgangspunkt irelevante funn fra Kvinnehelseutvalgetsrapport,ogitilleggerdetgjortnyelitte‐ratursøk.Fordi rapporten handler om kvinnersarbeidshelse,fokuserervipåsykdommersomer vanlig blant kvinner i yrkesaktivalderogsomkanværemedpååforklarekjønnsforskjellerisykefraværet.Vi har tatt med muskel‐skjelettlidelser,helsemessigeforholdknyttettilkvinnersreproduksjonssystem, psykiske lidelser,hodepine, luftveissykdommer, eksem,noen krefttyper, utmattelse og utbrent‐het. Vi starter med å vise noen viktigebiologiske forskjellermellomkvinnerogmenn.3.2.1 Biologiske og fysiologiske for‐

skjellerDen største biologiske forskjellen erknyttet til reproduksjonssystemet. Kvin‐ner har menstruasjon, kan bli gravide,føde barn og kommer i menopause.Hormonproduksjonen er forskjellig hoskvinnerogmenn.Kvinnerharensykliskhormonproduksjon, og de produsererandre hormoner enn menn (Steiner,Dunn,ogBorn2003,NOU1999). I løpetav menstruasjon, svangerskap ogmenopause endres kvinners hormon‐

26

produksjon i eggstokkene dramatisk.Disseendringeneutløserreguleringeravadrenalinhormoner i for eksempelstressrespons, og kan derfor bidra til atkvinner har høyere risiko for psykiskeproblemer ennmenn (Steiner, Dunn, ogBorn2003,Nolen‐Hoeksema2001).Kjønnshormoner påvirker kvinners ogmenns kropper ulikt, fra beinvev tilmuskler til nevralstruktur, og dette kanbidra til å forklare hvorfor kvinner harhøyere forekomst enn menn av noensmerte‐betingede sykdommer som mig‐rene og fibromyalgi etter puberteten(Fillingimetal.2009).Fra et genetisk perspektiv er menn ogkvinner forskjellige fordi de har ulikekromosomer. Hver celle er ulik mellomkvinnerogmennogf.eks.harkvinnerogmenn ulike hudceller og leverceller(Gesensway 2001). Hormonelle forskjel‐lermellomkvinnerogmennforklarerendel av ulikhetene i genuttrykk(Naganathan et al. 2002). En kombinertpåvirkning av hormoner og gener girkjønnsforskjeller i immunforsvar og in‐flammasjon, hjerte‐/karfunksjon, hjerne,nervesystem, lungefunksjon, og bentett‐het (Naganathan et al. 2002, Bouman,Heineman, og Faas 2005, Berkley,Zalcman,ogSimon2006,MendelsohnogKaras2005,Steiner,Dunn,ogBorn2003,Davies og Wilkinson 2006, Rossouw2002,Careyetal.2007).Inoenyrkerblirarbeidstakereeksponertfor ulike kjemiske stoffer i arbeidspro‐sessene.Kvinnerogmennharulikefysio‐logiske funksjoner for absorpsjon avkjemiske stoffer (Vahter et al. 2007,Arbuckle 2006, NOU 1999). Kvinnerslungekapasitet er mindre, og huden er

tynnere og lettere gjennomtrengelig forstoffdefårhudkontaktmed(NOU1999).Itilleggvariereropptakavkjemiskestof‐fer i blodet mellom kvinner og menn(ibid). Forskjeller i kroppsbygning, ve‐vets fordeling og egenskaper bidrar tilkjønnsforskjellene for opptak av kjemis‐ke stoffer mellom kvinner og menn(ibid).Mengdenavkjemiskestofferiblo‐detpåvirkesvedatslikestofferomforde‐les i underhudsfettet, som kvinner harrelativt større mengde av enn menn(ibid). Dessuten har kvinner mindreplasmavolum og lavere gjennomsnittligorganblodstrøm,ogdetteredusererhas‐tigheten og øker omfanget av distribu‐sjonavkjemiskestofferikvinnekroppen(Arbuckle2006).Disse kjønnsforskjellene i fysiologiskefunksjoner, kan bidra til høyere fore‐komstavsykdommersomastmaoghån‐deksem blant kvinner som er utsatt forkronisk kontakt med vann og kjemiskestoffer(Vahteretal.2007).3.2 Sykdommer som hyppigst

rammerkvinner

3.2.2 InnledningBiologiske kjønnsforskjeller er en av år‐sakene til at kvinner og menn utviklerforskjellige sykdommer. Noen sykdom‐mer rammer bare kvinner, noen fore‐kommer hyppigere hos kvinner ennmennognoen forløperog/ellerbehand‐lesulikthosmennogkvinner.Det er også noen sykdommer som harøktmerblantkvinnerennmenndesisteårene, og dette viser at biologiske for‐skjellerikkeforklarerallekjønnsforskjel‐ler i sykdommers forekomst, forløp ogbehandling (Bird og Rieker 1999,

27

Denton,Prus,ogWalters2004).Forskerepåpekeratsosiale,strukturelleogpsyko‐sosialefaktorerogsåspillerviktigerollerikvinnershelse,ogvimåsenærmerepåsammenheng mellom biologi, fysiologi,fysiskmiljøogsosialeforholdforbedreåforstå kvinners helse (Denton, Prus, ogWalters2004)3.2.3 Muskel‐ og skjelettplager og

lidelserI Norge er muskel‐ og skjelettplagersvært vanlig (se figur side 10), og detteomfatter et bredt spekter av tilstander ‐fravanlige”vondter”somfolkharfratidtilannen,tilulikelidelserogsykdommer.Muskel‐ogskjelettlidelsererdenstørstediagnosegruppen i sykmeldingsstatistik‐kenforbådekvinnerogmenn,ogmangeharlangtidssykefraværfrajobbpågrunnavsykdommerellerplagerimuskelskjel‐ettsystemet (Borg, Hensing, ogAlexanderson 2001). Ofte finner legeningen fysiologiske endringer eller vevs‐forandringersomkanforklaresmertene,og det antas at det finnesmange indivi‐duelle og komplekse årsakssammen‐henger(Ihlebæketal.2010).Kvinner rapporterer hyppigere smerterennmenn, og angir symptomer fra fleresteder på kroppen (Natvig et al. 1995,Sirnesetal.2003,Wijnhoven,DeVet,ogPicavet 2006). Antall smerteområder erassosiert med mer nedsatt funksjon,høyere sykefravær og større uføregrad(Ihlebæk et al. 2010). Flere kvinner ennmennbliruførenårdeeryngreenn50årpga.muskel‐ogskjelettetplager(Gjesdal,Bratberg,ogMæland2011).Lav inntekt,plager somhardårligprognoseog lang‐varigeplagersomharblittkroniskiungalder, gir høyere sannsynlighet for å bliarbeidsufør(ibid).Deteraltsåpersoneri

yrker somgir lav inntektogde somharstore helseproblemer som blir ufør. Fo‐rekomstavmuskel‐ogskjelettlidelsererfor eksempel funnet å være svært høyblant hjelpepleiere i Norge (Eriksen2003).Vi ser nærmere på de vanligstemuskel‐skjelettplagene, som er ryggplager, nak‐keproblemer ogmer utbredte smertetil‐stander,somistørregradrammerkvin‐nerennmenn.RyggplagerKorsryggsmerterersværtvanligiNorge;60‐80prosentavbefolkningenvilopple‐vekorsryggsmerterenellerfleregangeriløpetavlivet(Lærumetal.2007).Deteriinternasjonallitteraturomdisku‐tert om det er kjønnskjønnsforskjellermht. ryggplager (Hooftman et al. 2004,Wijnhoven,DeVet,ogPicavet2006).80‐90 prosent av akutte korsryggplager(varighetunder6uker) finnermanvan‐ligvis ikke årsaker til, og de går nestenalltidoveravsegselv.Prognosenerbestfor dem som kommer seg raskt i aktivi‐tet, selv om de fortsatt har ryggsmerter(Ihlebæk et al. 2010).Det er godt doku‐mentert at fysisk aktivitet er effektivtbåde forå redusereplageneog forå re‐dusererisikoenfortilbakefallogrisikoenfor å utvikle kroniske smerter (Nilsen,Holtermann,ogMork2011,NHI2013b).Risikofaktorer for økt sykefravær pågrunnavryggplagererspesifikke,utstrå‐lende smerter, større funksjonell be‐grensning,høyalder,åværekvinne,mersosial dysfunksjon og sosial isolasjon,tungarbeidoghøyerekompensasjonvedfravær(Steenstraetal.2005).

28

I den store epidemiologiske HUNT‐studien fra Nord‐Trøndelag fylke fra1990‐1997,bledet funnetat21prosentav kvinner og 26 prosent av mennenehaddekroniskekorsryggsmerter (Heuchetal.2010).Selvomdeterusikkertomprevalensavryggplager er høyere blant kvinner ennmenn, ser det ut til at sannsynlighetenforåblisykmeldtforryggplagererhøye‐reforkvinner.NakkesmerterSmertenekan stråleut i skulderoghelearmen i form av nerverotsmerter, oftestpågrunnavskiveprolapsellertrangner‐verotkanal og forekommer hos 30‐50prosentavdenvoksnebefolkningiløpetavettår(Nygaardetal.2010).Nakkesmertererenvanligårsaktilbådesykefravær og uføreytelser (Brage et al.2010).Kvinner plages mer med nakke‐skuldersmerter ennmenn (Hooftman etal. 2004, Treaster og Burr 2004,Paksaicholetal.2012)Nakkeplagerbetegnessombelastningsli‐delser, som belastninger i arbeidet (sta‐tisk arbeid, repeterende armbevegelser,tunge løft, liten mulighet til å påvirkeegenarbeidssituasjon, tidspress, lite iva‐retakende arbeidsmiljø, arbeidskonflik‐ter osv.) tungt omsorgsansvar, belasten‐de livssituasjon(vold inærerelasjoner),tidligeretraumer(overgrep,vanskjøtsel)erviktigeårsaker(Nygaardetal.2010).I noen kvinnedominerte yrker, som sy‐kepleie, er det ganske høy forekomst avnakkeplager, og 4‐5 prosent av de som

harnakkeplagerharopplevdbegrensingpåjobbpågrunnavnakkeplagerhvertår(Cote 2012). Cote gir en systematisk lit‐teraturgjennomgang og finner at mangemednakkeplager fortsetterå jobbe, selvomdeermyeplaget,ogdekanderforhahøyere risiko for å få kroniske plager(ibid).Kvinner har høyere risiko for nakkepla‐ger enn menn, og det kan bl.a. ha sam‐menhengmedatkvinner leverandre livenn menn (mer ufaglært arbeid medmindre frihet, mer omsorgsansvar etc.).Detteermedpåå forklarehvorforkvin‐ner i større grad enn menn blir uføre‐trygdet pga nakkeplager og har høyeresykefravær på grunn av nakkeplager(Gjesdal,Bratberg,ogMæland2011).Fibromyalgi (kronisk muskelsmertesyn‐drom)Mangeharkroniskesmerteristoredelerav muskel‐ og skjelettsystemet, og detkankarakteriseressomkroniskutbredtemuskelsmerter eller diagnostiseres somfibromyalgi (FS) (Wolfeetal.2010).Deter fortsattomdiskuterthvorvidtFSeretklart avgrenset syndrom eller generali‐serte muskelsmerter (Tore Gran 2003).Vanligvis er fibromyalgi definert somutbredtesmerteroguttalttretthet,dårligsøvnkvalitet, manglende uthvilthet ogstivhet i kroppen om morgenen, samt"tender‐points" (smertefulle punkter påsener og muskulatur) (Forseth 2008).Kjennetegnetvedfibromyalgiersmerteriminst3avkroppens4kvadrantermedvarighet iminst3måneder(NOU1999).Årsaken er omdiskutert og uavklart.Fibromyalgi var årsaken til 5,4 prosentavallenyeuføreytelser i2006og fleste‐partenerkvinner(Brageetal.2010).

29

Norgeerblantlandenemedhøyestfore‐komstmedFS,ogover90prosentavFS‐pasientene er kvinner (Forseth 2008).Deter isamsvarmedresultater imangeinternasjonale studier fra USA, Canada,JapanogItaliasomogsåvisermyehøye‐re risiko for FS blant kvinner (Hooten,Townsend, og Decker 2007). De flestepasientene er i 40‐50 årsalderen(Ihlebæketal.2010).De fleste som får diagnosen, harmerketenstadigforverringavtilstandenogopp‐lever at det er blitt tungt å leve medsmertene(Forseth2008).Overvekt, lav sosioøkonomisk status,langvarig psykisk og/eller fysisk stress,langtidssmerter, ryggsmerter, mangeuspesifikke symptomer og vekslendehardog løsmageerrapportertsomvik‐tigerisikofaktorerforFS(Forseth2008).Ennystudieviseratdetåværeiarbeid,hahøyutdanningoginntekterassosiertmed lavere symptom av FS (Rakovski,Zettel‐Watson,ogRutledge2012).Det er funnet en tydelig sammenhengmellom antall smerteområder i kroppenogsannsynlighet foruførepensjonering inyere forskning fra Norge (Kamaleri etal.2009).Blantfolksomfortsatterijobb,trenger mange tilrettelegging eller måskifte arbeid (Rakovski, Zettel‐Watson,ogRutledge2012).Å fortsette iarbeids‐livet gir reduserte symptom og bedrelivskvalitet for folk med fibromyalgi, ogbedre tilrettelegging på arbeidsplassenerderforviktig(ibid).3.2.4 ReproduksjonssystemetReproduktiv helse er en sentral del avkvinners helse og omfatter blant annetgraviditet, infertilitet, spontanabort, fød‐

sel(NOU1999).Viserførstpåsvangers‐kapsplagerogkonsekvenserforarbeids‐deltakelse.SvangerskapsplagerDet å være gravid er en normal fysiolo‐gisk tilstand for kvinner, men kvinnengjennomgår store endringer i løpet avrelativtkorttidmedforandringeriblod,hjerte‐kar, respirasjon, nyrer oggastrointestinalsystem (Bergsjø et al.2004).Detkanmedføreenrekkeplager,som økt blodtrykk, bekkenløsning, kval‐me,ryggsmerterogtretthet(ibid).Andreplager i svangerskapet er kløe, prikkingeller hevelse i bena, søvnløshet, sureoppstøt, hyppig vannlatning, treg mage,slitenhet og smerter i ben, rygg, hoftereller bekken. Endringer i svangerskapetkanogsåføretilattidligeresykdom,ska‐deellerlyteforverres,ellerblirvanskeli‐gere å kombinere med dagliglivets ogarbeidslivetskrav(NOU1999).Smerter i bekkenet og bekkenløsningskyldesathormoner i svangerskapetgirøktstrekkbarhetavmuskulatur,båndogsener i bekkene og fører til økt bevege‐lighet i bekkenleddene. Man finner kli‐niskhoventogsmertefulltvevibløtdele‐nerundtbekkenet,seteoglår.Smerteneerdyptsittende,tildelsbråttinnsettendeog stikkende, lokalisert til symfysen(kjønnsbeinet) og/eller begge sider avkorsbenet. Bekkensmerteropptrerhyp‐pig sammen med smerter i korsryggen(NOU1999).Symptomgivendebekkenløsningrammerca.15til50prosentavallegravidekvin‐ner i Norge, hvorav 20 prosent trengerhjelp i formavbehandling (Stuge,Hilde,og Vøllestad 2003, NOU 1999). For de

30

fleste vil smertene gå over av seg selv iløpetav1‐3månederetterfødselen,menfor noen kan plagene bli langvarige ogalvorlige(Robinsonetal.2006).Bekken‐løsning gir flere depresjonssymptomerogharoftereharpasientenetegnpåkli‐niskdepresjon(VanDePoletal.2007).KonsekvenserforarbeidsdeltakelseSykefraværblantgravidehariNorgeøktbetydeligfrastartenav90‐talletogframtil i dag (Størdal 2012, Rieck og Telle2013). Kvalme, bekkenplager og rygg‐smerterertrevanligesvangerskaperpla‐ger som er knyttet til sykefravær blantgravidekvinner,ogsykefraværeterhøy‐ere i siste periode av svangerskapet(Kærlevetal.2004).Omtrent en tredjedel av alle sykefraværblantkvinner i alderen20‐39år skyldesplager i svangerskapet, hvorav rygg‐ ogbekkenleddplager klart dominerer(WergelandogSolvberg2004).Enstudie fraSverigevisteat37prosentav kvinnene som er sykmeldt pga. rygg‐smerter,vargravide(Sydsjöetal.2003).Biologi forklarer ikke alt av kvinnerssvangerskapsrelatertesykefravær.Andrefaktorer fraarbeidslivogsosiale forholdmå vurderes. Svangerskapskvalme fore‐kommerhyppigerehoskvinnersomharsamlivsproblemer eller har hatt psykisksykdom eller tidligere spiseforstyrrelser(NOU 1999). Blant de yngste kvinnenesomergravide, jobberdeflestesombu‐tikkmedarbeidere, pleie‐ og omsorgsar‐beidereogbarne‐ogungdomsarbeidere,derforkantyperyrkerungekvinnervel‐ger, forklare en del høyere sykefraværblantdem(Størdal2012).

Tungarbeid og psykososiale faktorer erfunnet å være to viktige risikofaktorerfor å få bekkenløsning og ryggsmerter(Albert,Korsholm,ogWestergaard2006,Wu et al. 2004, Steenstra et al. 2005).Kombinasjonavflerefysiskeogpsykoso‐siale faktorer er viktig i utviklingen avbekkenløsning (Albert, Korsholm, ogWestergaard2006).Itilleggvartidligereetnisitet antatt å være en risikofaktor,mennåantasdethelleråværeenkultu‐rell forskjell (Bjorklund og Bergstrom2000).Studierviserogsåatarbeidsgiverogkol‐legaerspilleravgjørenderoller forhvor‐dan gravide kvinner føler segmøtt, for‐stått og verdsatt på arbeidsplassen, ogdermedmotivert for å gå på jobb (Brun2011).Holdningsendringerhosdegravi‐de,arbeidsgiver,kollegaeroglegenekanforklare en del hvorfor flere gravidekvinner er sykemeldt enn før (Størdal,2012).Enannenforklaringpåatsykefra‐været har økt blant gravide, kan ogsåværeatarbeidslivetistørregradtarvarepå gravide kvinner nå enn tidligere, slikatfærreslutteråjobbenårdeblirgravi‐de.Deterbehovformerkvalitativkunnskapom hvorfor gravide kvinner blir syk‐meldt,oghvilkentilretteleggingsomgjø‐respåarbeidsplassenebørevalueres.SpontanabortoginfertilitetSpontanabortdefineressomsvangerskapsomspontantgår tilgrunne før fullgåtte22uker(WollenogVeddeng2009).Om‐trent 50 prosent av alle graviditeter og15 prosent av alle erkjente kliniske

31

svangerskap i Norge, ender i spontana‐bort(WollenogVeddeng2009).Selvommangekvinnerkanfåbarnsene‐re i livet, er spontanabort assosiertmedsorg,angst,fryktforframtidiginfertilitetogvanskeligheterimøtemedandregra‐videellervennermedbabyer (Robinson2011). Ved komplett abort kreves ingenbehandling,men detmå tas en utskrap‐ningavlivmorenvedufullstendigavstøt‐ning (Maltau 2010, Wollen og Veddeng2009,Kutteh2006).Det finnes en rekke risikofaktorer forspontanabort slik som genetiske, fakto‐rer relatert til morkaken, infeksjoner,livmormisdannelser, endokrinologiskefaktorer eller immunologiske årsaker(Maltau2010,WollenogVeddeng2009,Kutteh2006).Høyalder,assistertfertili‐sering, flere tidligere aborter, flerlings‐vangerskap, muskelknuter i livmor(myoma uteri), inneliggende spiral, kro‐mosomavvik hos foreldre eller sykdomhosmor,økerogsårisikoenforspontan‐abort (Wollen og Veddeng 2009,Maltau2010).Deflestesomspontanabortereropplevernormalgraviditetnestegangdeforsøker,men gjentatte spontanaborter kan ogsåøkerisikoenforinfertilitet(ibid).Inferti‐litet defineres som ett års regelmessigsamliv uten graviditet (NOU1999). Pre‐valens av infertilitet er 10‐15 prosentblant norske kvinner, og andelen somforblirbarnløseerca.femprosentiNor‐ge(DurinogHentemann2009).Både spontanabort og infertilitet kan hapsykososiale konsekvenser, som depre‐sjon og angst (Frost og Condon 1996,Khademietal.2005,Noble2005).

Mangeparsomopplever infertilitetøns‐ker å få egne barn, og andelen som fårbarnettergjennomgått InVitro fertilise‐ringsbehandlinger50prosent(DurinogHentemann 2009). I tillegg vil omtrenthalvparten av de ufrivillig infertile førellersenereadoptere(NOU1999).For ufrivillige barnløse kan dårlig sædhosmannenværeenårsak,dårligfunge‐rende eller manglende eggledere hoskvinner, manglende eggceller eller egg‐løsning,ellerproblemermedlivmorellerlivmorhalssekret (Durin og Hentemann2009).Noenavrisikofaktoreneforinfer‐tilitethengersammenmedkvinnerslivs‐stil, slik som røyking, alkohol, kaffedrik‐king, stress, yrkeseksponering som svei‐sing og arbeid med enkelte farmakolo‐giske produkter, seksuelt overførte syk‐dommer og ekstrem slanking (NOU1999).FunnfranyelitteratursøkeristorgradisamsvarmedfunneneiNOU‐en.Nyteknologikanhjelpeparsomikkekanfå egne barn til å få barn,men ikke allelykkes.Forskningviseratbådespontan‐abortog infertilitet er signifikant stress‐fremkallende hendelser for kvinner, ogdetkanværenødvendigmedpsykososialstøtte under utredning og behandling(Jordan og Revenson 1999, Frost ogCondon 1996). Hvordan arbeidsgivertilretteleggerforansattiensliksituasjon,kanderforhabetydningforomdeansat‐teblirsykemeldtellerikke.For yrkesaktive kvinner har arbeidsmil‐jøfaktorer som kjemiske eksponering,ergonomiske faktorer og psykososialtstress betydning for kvinners reproduk‐tive helse (Figà‐Talamanca 2006). Slikeksponering kan gi problemer i gravidi‐

32

teten,medfortidligfødsel,spontanabort,fosterdødogmedfødteskaderpåbarnet(ibid).MenstruasjonsplagerMenstruasjon er ingen sykdom, menkvinner har større eller mindre plagernår demenstruerer, slik sommenstrua‐sjonssmerter, sterk menstruasjonsblød‐ningellerhyppigmenstruasjon(Kjerulff,Erickson, og Langenberg 1996). Humør‐svingningermedøkt sårbarhet førmen‐struasjon, såkalt premenstruell tensjon,er også noe mange kvinner opplever(NOU1999).Det finnes ikke dokumentert forekomstavmenstruasjonsplageriNorge,selvommangeantasåværeplaget. Inoeninter‐nasjonalestudierantasdetatomtrent90prosent av kvinnene som er i fruktbaralder har menstruasjonsplager.(Kirkpatrick, Brewer, og Stocks 1990,Braverman2007).De fleste plagene forsvinner etter men‐struasjon, og legemidler kan dempe defleste plagene. Hormoner, blødningsstil‐lendemidler,hormonspiralogp‐pillerervanligebehandlingsmåter (Rapkin2003,NOU1999). Blant kvinnermedpremen‐struell tensjon, er det påvist at kognitivavslapningsterapi, aerobictrening samtinntakavkalsium,magnesiumogvitaminB6 tilskudd kan redusere symptomene(Rapkin2003).Det er dokumentert at genetiske fakto‐rer,røykingsamtarbeidsrelevantefakto‐rer slik som arbeidsstress, skiftarbeid,arbeidsbelastning, passiv tobakksekspo‐neringogkaldtarbeidsmiljø,erhovedri‐sikofaktorer for menstruasjonssmerter(Smith2008).

Menstruasjonsplager som kan forårsakesykefravær(DeanogBorenstein2004).Itillegg opplever mange kvinner rygg‐smerter mens de menstruerer (Smith2008).3.2.5 PsykiskelidelserKvinner har høyere forekomst av angst‐lidelserogdepressive lidelserennmenn(Kringlen, Torgersen, og Cramer 2001,Eaton et al. 2007). Rusrelaterte lidelserer imidlertid mer enn dobbelt så vanligblantmennsomblantkvinner(Kringlen,Torgersen, og Cramer 2001). Spisefor‐styrrelsene anoreksi og bulimi forekom‐mer hovedsakelig blant kvinner, og ernestenfraværendeblantmenn(Kringlen,Torgersen,ogCramer2006,2001).Det er også noen kjønnsforskjeller mel‐lom de ulike typene personlighetsfor‐styrrelser. Kvinner har oftere personlig‐hetsforstyrrelseravdenengsteligetypen,foreksempelunnvikendeelleravhengig,mensmennoftereharschizoidelleranti‐sosial personlighetsforstyrrelse(Torgersen, Kringlen, og Cramer 2001,Lenzenweger2008,Coidetal.2006).Det er omdiskutert om det eksistererkjønnsforskjeller i risiko for schizofreni.Noenfinneratdetikkeerkjønnsforskjel‐ler(Sahaetal.2005),mensandrefinneren overvekt blant menn (McGrath ogSasser2009).Detteer lidelsersomrela‐tivt få rammesav,ogdeutgjørensværtlitenandelavdettotalesykefraværet.Psykiske lidelser en viktig risikofaktorfor å bli ufør (Kivimäki, Ferrie, et al.2007).Angstogdepresjon

33

Angstogdepresjonrammerflerekvinnerennmenn og forekommer ofte samtidig(Cerdá, Sagdeo, og Galea 2008). Angstli‐delser er en samlebetegnelse for tilstan‐der hvor hovedsymptomet er angst, en‐ten forbundet med bestemte objektereller situasjoner (fobiske angstlidelser)eller i en mer ubestemt form preget avvedvarende bekymringer, motoriskespenninger og påvirkning av kroppsligefunksjoner (generalisert angst) (ibid).Depresjonerentilstandsomerkarakte‐risertavsenketstemningsleie,interesse‐og gledesløshet og energitap eller økttretthet. I tillegg kommer ofte svekketselvfølelse, selvbebreidelser og skyldfø‐lelser (Verdens Hesleorganisasjon 1999,Association1994).Svangerskapogfødselerviktigelivshen‐delser for kvinner, men dette kan ogsåvære årsaken til økende forekomst avangst og depresjon (Gavin et al. 2005,LeungogKaplan2009).Angstogdepresjonervanligdiagnosefori legemeldte sykmeldinger (Kivimäki,Ferrie, et al. 2007). Flere kvinner harlangvarigesykefraværpågrunnavangstogdepresjonmensfleremennfåruføre‐ytelser på grunn av psykiske problemer(Bratberg,Gjesdal,ogMæland2009).I Norge er omtrent en fjerdedel av be‐folkningen rammet av en angstlidelse iløpetavlivet,ogca,15prosentiløpetavet år (Mykletun, Knudsen, ogMathiesen2009a). Depresjon rammer en av fem idennorskebefolkning i løpetav livetogenavtiiløpetav12måneder(ibid).Stu‐dierviseringenklarøkningavforekomstav angst og depresjon i vestlige land desiste ti årene,mennoen studier rappor‐tertatdeterengenerelløkningidepre‐

sjon,spesieltblantmiddelaldrendekvin‐ner (Compton et al. 2006, Eaton et al.2007).Omdetteskyldesatflereidagfårende‐presjonsdiagnosesomikkevillefåttnoendiagnosefornoenårsiden,elleratdeterfordiflereblirundersøkt,elleromdeterflere tilfeller somblirkroniske, finnerviikkesvarpåiforskningslitteraturen.Både akutt stress og kronisk stress erviktige risikofaktor for angst og depre‐sjon (Hammen 2005). Kvinner oppleveroftere enn menn alvorlig og kroniskstress, men har også flere daglige små‐stressende situasjoner enn menn(Almeida og Kessler 1998, McDonoughogWalters 2001,Miller ogKirsch 1987,Matud 2004). I tillegg er det funnet atkvinner er mer sårbare for gjentattstresseksponering enn menn (Schmauset al. 2008, Penley, Tomaka, og Wiebe2002).Flere kvinner enn menn har langvarigsykefraværpå grunnav angst og depre‐sjon (Bratberg, Gjesdal, og Mæland2009). Iperioden fra1994 til2000øktesykefraværet grunnet psykiske lidelsermest blant middeladrende og kvinner,mensdetfra2001til2008varenkraftigøkning i sykefravær for lettere psykiskelidelser, spesielt blant menn (Hensing,Andersson, og Brage 2006, NAV 2009).Detantasatmeråpenhetisamfunnetompsykiskeproblemerharøktantallperso‐ner,særligmenn,somharsøkthelsehjelpde siste årene (Hensing, Andersson, ogBrage2006). I tilleggharmangepasien‐ter med langvarige muskel‐ og skjelett‐plager depresjon som tilleggesymptom(ibid).Determuligatflereidagfårpsy‐

34

kisk diagnose som før ville ha fått enmuskel‐ogskjellettdiagnose(ibid).Sykemelding er ikke en god løsning forpersoner med psykiske problemer fordidet kan øke sosial isolasjon, forverresymptomer og gi mer alvorlige kompli‐kasjoner (Mykletun, Knudsen, ogMathiesen2009b).Inflasjonipsykiskediagnoser?I perioden 2000–2011 var det en sterkøkningisykefraværetpågrunnavletterepsykiske lidelser (NAV, 2012). Andrepsykiskelidelservariheleperiodensjel‐dentårsaktilsykefravær,ogvistenesteningenendring(ibid).Følgendediagnoser ermest brukt i syk‐meldinger:

P76Depressivlidelse(32%) P02 Psykisk ubalanse situasjonsbe‐

tinget(23%) P29Psykiskesymptomer/plagerIKA

(17%) P03Depresjonsfølelse(7%) P74Angstlidelse(5%)

Talletiparentesviserhvorstorandelavtapte dagsverk diagnosen utgjør av fra‐væretsomskyldes”psykiskelidelser".Rapporter fra Folkehelseinstituttet viserat det er ingenting som tyder på at denpsykiske helsen i befolkningen har blittforverret (FHI‐rapport 2011:2, FHI‐rapport2009:8).Deterderforgrunntilåspørreomøkningisykefraværoguføre‐trygdinggrunnetpsykiske lidelserhand‐leromnoeannetennpsykiskelidelser.SINTEF holder for tiden på med interv‐jueriNAVkontorerderviforsøkeråfin‐

neuthvordanNAVogandrejobbermedunge mennesker som har falt utenforskole og arbeidsliv. Vi hører hyppig atNAV veiledere sier "det er noe psykisk"når de snakker om utfordringene deungehar.Vi finneratskilletmellomhvasomersosialeproblemeroghvasomerpsykiske problemer kanskje har blittvanskeligere. Sosiale utfordringer sommistolkessompsykiskelidelser,kangjø‐reatsykdomsfokusetfårstørreplassenndet kanskje burde. Samtidig kan manutvikle en psykisk lidelse omman går ilang tid i dårlige sosiale forhold (penge‐problemer, boligproblemer, familie‐ ognettverksproblemeretc).En god del av de som er sykmeldt medpsykiske diagnoser, har ikke en psykisksykdomsdiagnosemenensymptomdiag‐nose(selistenover).Sannsynligvisliggerdet sosiale forhold bak mange av dissesykmeldingene,ogvimenerdetergrunntilåspørreomdeterriktigatsosialefor‐hold ikke gir rett til sykepenger slik atfolk "presses" inn i en diagnose hellerennatdefårhjelptilåløseproblemerdeståri.Deterhellerikkefullenighetblantpsykiatereog psykologer ombetydning‐en av en psykiatrisk diagnose, hvordanden kan forstås eller hvilken betydningden har som grunnlag for handling. Enmedisinsk modell for psykiske lidelserinnebærer at sykdommer oppfattes somuniverselleenhetermedspesifikkesymptomer, tegnogårsaker,atdetkanutvik‐les en spesifikk terapi for spesifikke en‐heter(diagnoser)ogatdiagnosenpredi‐kererbehandling.Mangevilmeneatenpsykiatriskdiagno‐seeravenannenkarakterennenmedi‐sinsk diagnose, som for eksempel lår‐halsbrudd. Ved lårhalsbrudd finnes det

35

en uttalt enighet om hva som er riktigoperasjonsteknikk gitt bruddets art ogpasientens alder, uavhengig av hva somvar årsaken til bruddet. Ved en psykia‐triskdiagnoseerbakenforliggendefakto‐rer avgjørende for behandlingstilnær‐ming. Man må kjenne pasientens unikesituasjon og historie ‐ vite hva som erproblemetog årsakene til problemet forå kunne tilby terapi. Derfor kan en psy‐kiatrisk diagnose alene ikke forutsi hvasomergodbehandling.En diagnose fremkommer som resultatav samhandling mellom den som dia‐gnostiserer og den som diagnostiseres.Legens diagnostikk baserer seg påhans/hennes fortolkning av hva pasien‐ten forteller og hvordan vedkommendefremstårogformidlersegisamhandling‐en.Ådiagnostisereeråbrukesanseneogskape klarhet gjennom kunnskap. Le‐gens/psykologens forståelse avhvapsy‐kiske lidelserer,vilværeavgjørendeforhans/hennesfortolkningogforomvans‐kene blir oppfattet som psykisk syk‐dom/vansker/lidelse eller som normale(ogtilogmedhensiktsmessigeogsunne)reaksjoner på spesielle utfordring‐er/problemer/belastningerilivet.3.2.6 HodepineHodepinerammer flestkvinnerogde tovanligste formene er migrene og spen‐ningshodepine (NHI 2013c). Migrene eranfallmedensidig, pulserendehodepinesom varer 4‐72 timer. Smertene er ofteledsaget av kvalme og brekninger, lys‐skyhet og lysfølsomhet (ibid). Kvinnersomharhyppigeanfall,kanværebetyde‐lig plaget. Mange kan ha plager mellomanfallene og bekymre segmye for nesteanfallogklarerikkeådeltaiarbeidellersosial aktiviteter (ibid). I tillegg vilmig‐

rene øke risikoen for slag, og mangekvinnersomharmigrene,harogsåhøye‐re risiko til å ha angst og depresjon(Etminan et al. 2005, Lipton et al. 2000,Oedegaardetal.2006).Spenningshodepine eller tensjonshode‐pineerepisodiskellerkroniskhodepinesom gjerne setter inn i forbindelsemedstress (NHI 2013d). 10 prosent av pasi‐entene som lider av spenningshodepine,harogsåmigrene(ibid).Somnavnetan‐tyder,antasdennehodepineformenåhasammenhengmedmuskulære spenning‐er(ibid).Hodepineforekommerdobbeltsåhyppighos kvinner som hosmenn, både ut franorske studier og internasjonale studier(Berry2007).Spenningshodepinen kan vare fra timertildager(MilleaogBrodie2002).Mangekvinner har flere anfall av migrene imenstruasjonstiden, og noen blir verreav p‐piller eller østrogenbehandling iovergangsalderen (NOU 1999). Undergraviditet blir de fleste bedre. I åreneframmot overgangsalderen blir hodepi‐nenofteverreforsååavtaetterpå(ibid).Spenningshodepine kan behandles medsmertestillende medisin (Millea ogBrodie2002).Desenereårharmanblittmer oppmerksom på medikamentav‐hengighet, og at det å behandle en kro‐nisk spenningshodepinemed smertestil‐lende medisin ikke nødvendigvis er engodløsning(Hagenetal.2012)Psykososiale faktorer er viktig for bådespenningshodepine og migrene (NOU1999). Kvinner med migrene har ofterepsykiske tilleggslidelser enn menn medmigrenehar(Berry2007).Hvitekvinner

36

og personer med lav sosioøkonomiskstatus har høyere risiko for migrene(ibid). Akutt overforbruk av medisiner,koffein overforbruk, stressende livshen‐delser, depresjon og søvnforstyrrelserkan også framprovosere migreneanfall(BigalogLipton2006).KonsekvenserforarbeidsdeltakelseFlerekvinnerennmennharhodepine,oghodepine er assosiert med sykefraværblantyrkesaktivekvinner (Stovneret al.2006, Fiane et al. 2006, Rasmussen,Jensen,ogOlesen1992)Kvinner somharhodepine,har redusertarbeids‐ogsosialkapasitet,oghodepineerenbelastningbådeforkvinnenselvogfor partneren (Stovner et al. 2006). Enstudie fra Norge viser at pasienter medmigrene i gjennomsnitt har 4,4 dagersykefraværfrajobbhvertår(Fianeetal.2006). En dansk studie viste at spen‐ningshodepine gir like høyt sykefraværfra jobb som migrene (Rasmussen,Jensen,ogOlesen1992).3.2.7 LuftveissykdommerAstma og kronisk obstruktiv lungesyke‐dom (KOLS) er to luftveissykdommersomrammermangeyrkesaktivekvinner.Medøkenderøykingblantkvinner,erdetøkende forekomst av disse to sykdom‐mene(NOU1999).Astmaantassomdenhyppigest arbeidsbetingete lungesyk‐dommenidenvestligeverdenogkanøkerisiko for KOLS (Leynaert et al. 2012).Både KOLS og astma er assosiert medsykefravær og gir stor belastning på in‐dividnivå og for samfunnsøkonomien(Kauppietal.2010,Bootetal.2005).

AstmaFør trodde man at fysisk aktivitet økerastma, men nå anbefales det moderatfysisk aktivitet som forebygging for ast‐ma(Strongetal.2005).Astmaantas somenviktig årsake til sy‐kefravær og blir underrapportert(Nathelletal.2000).Ansattemedastmahar10dagermersykefravær i året, ennfolkutenastma(Kauppietal.2010).Studier viser at psykososiale faktorerspiller en viktig rolle for om folk medastma blir sykemeldt (Boot et al. 2004).Kvinnerblir letterepåvirketavpsykoso‐siale faktorer ogharderfor større sann‐synlighet for sykefravær enn menn nårde plages med astma (ibid). I tillegg erkvinnermersensitiveforrøyking,kulde,støv og stress på arbeidsplassen(Leynaert et al. 2012). Det kan antas atkvinner får mer alvorlig astmasympto‐mer og høyere sykefravær enn menn(ibid).Ennorskstudieviseratyrkesrele‐vant eksponering er undervurdert forastma,særligforkvinner(Leira,Bratt,ogSlåstad2005,Sørheimetal.2010).Kroniskobstruktivlungesykdom(KOLS)KOLS er et samlebegrep for tilstandermedøktmotstand for luftstrømmingen ilungene (NHI 2013a). KOLS utvikler segovermangeår,ogdeflestesomfårKOLSer eldre enn40 år (ibid). Pasientermedastma har økt risiko for å utvikle KOLS(ibid).Røykingantas somdenviktigesterisikofaktoren(NOU1999).Flerekvinnerrøyker nå enn tidligere, derfor får flerekvinnerKOLS(ibid).En nyere, omfattende studie, hvor 12landdeltok,visteat forekomstavmode‐rattilalvorligKOLSvar11.8prosent for

37

mennog8.5prosentforkvinner(Buistetal. 2007). Mange pasientermed kroniskobstruktiv lungesykdom får astmadiag‐noseelleringendiagnoseoggårforlengeutenriktigetiltak(Hvidstenetal.2010).Deterogså funnetatkvinnermedKOLShar høyere risiko for angst og depresjo‐ner enn menn med sykdommen (DiMarcoetal.2006).Røykingoghøyalderertoviktigerisiko‐faktorer (Salvi og Barnes 2009). Menandrefaktorersominneklima,yrkesrele‐vant eksponering, behandling av tuber‐kulose, uteklima, lav sosialøkonomiskstatus, særlig lav utdanning er regnetsomviktigepåvirkningsfaktorer(ibid).3.2.8 Håndeksem Håndeksemerdenmestvanligehudsyk‐dommen med kløende betennelse påhendene(Thyssenetal.2010).Tørrhudogtidligereepisodermedatopiskeksemer to viktige risikofaktorer (Coenraads2007) Langtids eksponering i vått miljøog kontakt med hudirriterende stoffer,f.eks. desinfeksjonsmidler, kan irriterehudenogøkeforekomstenavhåndeksem(Skoet,Olsen,etal.2004).Flere kvinner rammes av håndeksem,særligkvinnersomjobberikvinnedomi‐nerte yrker, som frisører, helse og om‐sorgsarbeidere eller renholder (Diepgenet al. 2007). Håndeksem kan øke syke‐fraværog føre til jobbtapblantyrkesak‐tivekvinner(Cvetkovskietal.2005).En studie fra Sverige viser at mange avpasientenemedhåndeksemmåtte skiftearbeid eller arbeidsmiljø (Meding et al.2005).Itilleggkandetåhahåndeksemværeenstor psykisk belastning særlig for kvin‐

ner, fordi eksem på hendene er veldigsynligforandre(Cvetkovskietal.2005).Det begrenser kvinners sosiale aktivitet,ogmangeharpsykososialeproblemerogdårliglivskvalitet(ibid).3.2.9 KreftBrystkreft er den hyppigest forekom‐mende kreftformeren og har store kon‐sekvenser for kvinners yrkesaktivitet oglivskvalitet(Franco2012).Lungekrefterdenkreftformensomharøktmestblantkvinner de siste årene, og etter år 2000hardødeligh