Embed Size (px)
Citation preview
Arkeologiske undersøkelser på Mongstad, Lindås k., Hordaland - 2004
Tor Arne WaraasUnivesitetet i Bergen
Bergen MuseumSFYK
2006
i
Innhold Bakgrunn og omfang.................................................................................................................. 1 Områdebeskrivelse ..................................................................................................................... 2 Beliggenhet................................................................................................................................. 2 Strandforskyvningsforløp........................................................................................................... 2 Målsetning.................................................................................................................................. 6 Metode........................................................................................................................................ 7 Sålding........................................................................................................................................ 7 Graving - undersøkelsens forløp ................................................................................................ 8 Stratigrafi.................................................................................................................................. 11 Funnspredning. ......................................................................................................................... 11 Funnmateriale........................................................................................................................... 12 Resultater og oppsummering.................................................................................................... 13 Litteratur:.................................................................................................................................. 14 Vedlegg 1-10 Funnspredningskart ........................................................................................... 15 Vedlegg 11. Fotolister .............................................................................................................. 24 Vedlegg 13. Kodeforklaringer til funnliste .............................................................................. 29 Vedlegg 14. Funnliste .............................................................................................................. 30 Figurer Figur 1 Lokalisering av Mongstad lokalitet 1, oversikt.................................................................................2 Figur 2 Mikrotopografisk beliggenhet til lok. 1 i ved dagens strandlinje ...................................................3 Figur 3 Strandforskyvingskurve for Mongstad...............................................................................................3 Figur 4 Mongstad lokalitet 1 i relasjon til dagens strandlinje.......................................................................4 Figur 5 Mongstad lokalitet 1 i relasjon til strandlinje ved 9500 BP ............................................................4 Figur 6 Mongstad lokalitet 1 i relasjon til strandlinje ved 9000 BP ............................................................5 Figur 7 Mongstad lokalitet 1 i relasjon til strandlinje ved 7000 BP ............................................................5 Figur 8 Sørlige del av utgravingsfelt etter avtorving i retning vest og parallelt med tverrprofil .............7 Figur 9 Profil langs 96y. Lagsignaturene er vist i tabell 2 og 3....................................................................8 Figur 10 Tolkning av profil langs 96y .............................................................................................................9 Figur 11 Profil plassering og overflate etter avtorving............................................................................... 10
Tabeller Tabell 1. Oversikt over deltakere og tidsbruk på undersøkelsen av lok 1 Mongstad. ............... 1 Tabell 2. Lagbeskrivelser. .......................................................................................................... 9 Tabell 3. Lagbeskrivelse og fortolkning. ................................................................................... 9 Tabell 4. Oversikt over funnmaterialet fra Mongstad lok 1. .................................................... 12
ii
1
Arkeologiske undersøkelser på Mongstad, (Mongstad gnr 127 bruk 1), Lindås k., Hordaland 2004 (B16110) Bakgrunn og omfang I forbindelse med reguleringsplan for deler av Mongstad Industriområde foretok Hordaland fylkeskommune en arkeologisk registrering i perioden 16-25 september 2002. Målsettingen med registreringen var å kartlegge eventuelle konflikter mellom kulturminner og utbyggingsplanene innefor planområdet. Det ble totalt registrert 2 lokaliteter, lok 1 fra mesolittisk tid og lok 2 fra steinbrukende tid (Hanisch 2002). Da funnene representerte automatisk fredede kulturminner ble rapporten og funnene oversendt Bergen Museum (02.09.03). Reguleringsplanen ble opprinnelig vedtatt høsten 2002, med de registrerte fornminner lagt inn i areal regulert til spesialområde vern. Det senere viste seg at en slik arealbruk vanskelig lar seg forene med planen for havbrukspark i området. Det ble fremmet forslag til endring av reguleringsplanen (15.07.03) basert på at det søkes om dispensasjon for kulturminnene (ny planprosess). Hordaland fylkeskommune oversendt sin tilrådning til Bergen Museum (02.09.03), og Bergen Museum oversendte deretter sin vurdering av saken med prosjektplan og budsjett til Riksantikvaren (09.03.04). Det ble gitt løyve til inngrep i automatisk fredet kulturminne, jfr. kulturminnelovens §8.4. ledd, for lok. 1, og det ble bestilt utgravning for lokaliteten 17.08.04 (Lindås tomteselskap AS for Mongstad Vekst AS). Dispensasjon ble gitt på vilkår av det ble foretatt en arkeologisk undersøkelse av steinalderlokaliteten bekostet av tiltakshaver. Hovedundersøkelsen ble foretatt fra 10 oktober til 2 november høsten 2004. Deltakere og tidsrom er spesifisert under i tabell 1. Live Johannessen, Ørjan Engedal, Berit Vik, Øystein Skår og Sigrid Alræk Dugstad besøkte undersøkelsesområdet og var behjelpelig ved såldebordet.
navn stilling periode dagsverk Birgitte Bjørkli Feltassistent 11.10.04-29.10.04 15 Torbjørn Melle Feltassistent 11.10.04-02.11.04 17
Ole Tveiten Feltassistent 22.10.04-28.10.04 5 Tor Arne Waraas Feltleder 11.10.04-29.10.04 og 15.11.04 15,5 David N. Simpson Prosjektleder 11-13, 19, 27-29.10.04 og 01, 02, 15.11.04 9
Sum dagsverk 61,5
Tabell 1. Oversikt over deltakere og tidsbruk på undersøkelsen av lok 1 Mongstad.
2
Mongstad
Figur 1 Lokalisering av Mongstad lokalitet 1, oversikt (bearbeiding av digitalkart: DNS).
Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger i utmark mellom de to etablerte industriområdene på Mongstad (Mongstad Sør og selve Mongstadterminalen). Foruten spredte plantefelt er dette et treløst, små kupert landskap, hovedsakelig bestående av myrområder og av partier med nakne bergrygger. I svaktskrånende partier med tilfredstillende drenering, består overflatevegetasjonen av myrtorv, einer og lyng. Lokaliteten ligger 100 meter i luftlinje fra dagens strand (figur 2). Det må påpekes at de topografiske forutsetningene har endret seg drastisk over det lange tidsspennet fra lokaliteten var i bruk til undersøkelsestidspunktet. Den mest dramatiske endringen i dette henseendet er variasjoner i havnivået. Beliggenhet Lokalitet 1 ligger mellom 13,5 og 14,5 meter over havet. Øverst og sørvest i et daldrag som ender opp i en hesteskoformet bergrygg (figur 2). Den sentrale lokalitetsflaten er dermed godt skjermet for vind i tre himmelretninger, men ligger noe eksponert til for nord og nordøstig vind. Overflatetopografien er stedvis kupert og består av lyng, bergknauser og spredte myrsøkk. Terrenget er svakt skrånende i nordlig retning. Daldraget er topografisk avgrenset av bergrygger både i vestlig og østlig retning Strandforskyvningsforløp Det er utarbeidet en lokal strandforskyvingskurve (figur 3) ut fra en modifisering av Fonneskurven til Peter Emil Kaland (1984). Ut fra denne kurven er det mulig å lese at havnivået omkring 10.000 BP (ukalibrerte c14 år før nåtid) stod over 30 meter høyere enn dagens. Det impliserer at lokaliteten vi har undersøkt, som ligger på 14 meter over havet, ikke var tilgjengelig for bosetning på dette tidlige tidspunktet. På grunn av trykkavlastning etter iskappen fra forrige istid (isostasi), hever landet seg hurtigere enn havstigningen (eustasi). Disse to effektene har lokalt ulik reaksjonstid. På dette tidspunktet er landhevningen en relativt hurtig prosess og arealet langs dagens 14 meterskote blir eksponert av synkende havnivå omkring 9500 BP. Landarealets utstrekning på dette tidspunktet er vist på figur 5.
3
Mongstad lok. 1
interval = 1 m
Figur 2. Mikrotopografisk beliggenhet til lok. 1 i ved dagens strandlinje (bearbeiding av digitalkart: DNS).
Mongstad lok. 1 (foreløpig resultat)
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
30,00
35,00
010002000300040005000600070008000900010000
14C år BP
HO
H
Figur 3. Strandforskyvingskurve for Mongstad (Aarseth og Mangerud 1974, Kaland 1984, Simpson 2005, Lohne, Bondevik, Mangerud og Svendsen nd).
4
Mongstad lok. 1
interval = 1 m
Figur 4 Mongstad lokalitet 1 i relasjon til dagens strandlinje (bearbeiding av digitalkart: DNS).
Mongstad lok. 1
interval = 1 m
Figur 5. Mongstad lokalitet 1 i relasjon til strandlinje ved 9500 BP (bearbeiding av digitalkart: DNS).
dagens strandlinje
9500 BP (14 m over dagens)
5
Mongstad lok. 1
interval = 1 m
Figur 6. Mongstad lokalitet 1 i relasjon til strandlinje ved 9000 BP (bearbeiding av digitalkart: DNS).
Mongstad lok. 1
interval = 1 m
Figur 7. Mongstad lokalitet 1 i relasjon til strandlinje ved 7000 BP (bearbeiding av digitalkart: DNS).
9000 BP (6 m over dagens)
7000 BP (11 m over dagens)
6
Landhevingsprosessen er fortsatt kraftig og ved 9000 BP ligger havnivået bare 6 meter over dagens (figur 6). Kurven flater noe ut når et bunnpunkt (regresjonsminimum) 4 meter over dagens havnivå omkring 8700 BP. På dette tidspunktet er det likevekt mellom landhevingsprosessen og havstigningen. Etter regresjonsminimum blir den globale havstigningen (pga avsmelting og oppvarming) større en den lokale landhevningen og havet stiger og oversvømmer strandarealet som er blitt eksponert mellom 9300 og 8700 BP. Denne hendelsen kalles tapestransgresjonen. Tapestransgresjonen er også mest markant (hurtig) i sin første del og flater gradvis ut mot et likevektsnivå (transgresjonsmaksimum) på omkring 11-12 meter over havet ved 7000 BP (figur 7). På dette tidspunktet er det igjen en balanse mellom havstigning og landhevning. Fra transgresjonsmaksimum blir landhevingen nok en gang sterkere enn havstigningen dog med et mer beskjedent tempo enn i perioden fra istiden til 8700 BP. Dette er synlig ved en flatere kurve og er et resultat både av at størstedelen av den lokale trykkavlastningen allerede er utlignet og at det globale havnivået etter istiden har stabilisert seg. Fra 7000 BP til i dag har landet hevet seg gradvis med en utflatende tendens som er synlig på kurven (figur 3). Det er en rekke implikasjoner av strandforskyvingsforløpet. Den mest dramatiske er at strandbundne lokaliteter mellom 9300 BP –7000 BP er underrepresentert pga tapestransgresjonen. Lokalitetene er innenfor dette tidsintervallet blitt oversvømt og i de aller fleste tilfellene ødelagt av stranderosjon. Da det er en stor sammenheng mellom samtidig strand og lokalisering av boplassaktivitet i steinalder gir nivået lokaliteten ligger på ofte en pekepinn hvilket strandlinjenivå den forholder seg til og dermed tidsrommet med de gunstigste lokaliseringsforholdene. Lok 1 ligger på 14 meter over havet og kan derfor ikke være deponert før 9500 BP. Et havnivå på 12-13 meter representerer en gunstig lokalisering. En slik situasjon er tilstede omkring 9400 BP (figur 3, 5). Ved 9000 BP er havnivået sunket dramatisk ned til 6 meter og stranden ligger 70 meter fra lokaliteten (figur 6). Dette representerer ikke lengre en strandbundet situasjon og er dermed også et mindre sannsynlig dateringsalternativ. Et alternativt dateringsintervall er ved tapesmaksimum (7000 BP, figur 7). På dette tidspunktet ligger lokaliteten 3 meter høyere enn havet og 30 meter fra samtidig strandlinje. Dateringsrammen for lokaliteten blir tatt opp til vurdering senere ut fra kombinasjonen mellom strandforskyvingskurven og en typologisk vurdering av funnmaterialet. Lokalitetsflaten på 14 meter er uansett ikke direkte berørt av tapestransgresjonen. Dersom lokaliteten ikke er strandbundet kan ikke dateringsrammen ut fra strandforskyvningskurven alene settes mer presist enn til tidsrommet etter 9500 BP. Målsetning Ut fra resultatene fra registreringsundersøkelsen, samt en vurdering av lokaltopografien ble en målsetning om totalgravning av lokaliteten vurdert både som hensiktsmessig og mulig innenfor eksisterende rammevilkår. Et komplett funnmateriale fra et relativ begrenset lokalitetsutstrekning har ved flere anledninger vist seg å gi mye informasjon mht boplass organisering på mikronivå (Nærøy 2000). I tillegg er disse lokalitetene med en begrenset utstrekning ofte resultat av en enkeltstående hendelse under helt spesielle og tidsavgrensede lokaliseringsforhold. Dermed er det også større sannsynlighet for at lokaliteten er enfaset med de fordelene dette har i den videre analysen av funnmaterialet. En mest mulig presis datering av utgravingsobjektet var også en naturlig målsetning for undersøkelsen.
7
Metode. Undersøkelsen startet opp ved å etablere et koordinatsystem parallelt med prøvestikking (50x50cm ruter i 5 cm tykke lag) i utkantene for å innsnevre området som skulle avtorves maskinelt. Det ble benyttet maskin til avtorving og til å omdirigere bekkeløpet mot øst for å minske vannsiget innover lokalitetsflaten. Etter avtorving ble det satt igjen en langsgående profil i retning NNØ-SSV og en tverrprofil i retning VNV-ØSØ. (figur 7). Koordinatsystemet har stigende x-akse mot nord (NNØ) og stigende y-akse mot øst (ØSØ). Hovedsakelig ble det foretatt mekanisk graving av 5 cm tykke lag med stratigrafisk kontroll dvs ulike stratigrafiske lag ble separert innenfor de mekaniske enhetene. Unntaksvis ble det gravd stratigrafisk, men da innenfor kvadrantenhetene slik at den totale spredningen av funnmaterialet har samme horisontale oppløsning.
Figur 8. Sørlige del av utgravingsfelt etter avtorving i retning vest og parallelt med tverrprofil. De tre
funnførende prøvestikkene som ble tatt av fylkeskommunen er alle synlige på bildet. Prøvestikk 1 er synlig over meterstokken i nedre høyre billedkant. Prøvestikk 2 ligger ved og inntil profilkrysset til høyre for tverrprofil og under den langsgående profilen. Prøvestikk 3 er synlig til høyre for tverrprofilen og sentralt i sektoren ovenfor
den langsgående profilen. Sålding. Gravemaskinen ble etter avtorvingen også benyttet til å lage en provisorisk såldekumme i bekkeløpet nedenfor lokaliteten. Området ble først prøvestukket for å fastslå at lokalitetsutstrekningen ikke innbefattet dette området. Det ble deretter gravd et basseng med omtrentlige mål 2x2 meter som ville gi om lag 8m3 vann. Da kummen var plassert i bekken ble vanntilførselen opprettholdt ved kontinuerlig tilstrømning fra bekken ovenfor, i tillegg ble såldestasjonen plassert slik at all avrenning gikk tilbake til såldekummen. Fra såldekummen ble vanntilførselen drevet ved en bensinpumpe av typen Honda WHX 20. Etter endt undersøkelse ble såldekummen delvis spadd igjen for å minske risikoen for ”uønskede hendelser”. Såldeopplegget fungerte tilfredstillende uten driftstopp på pumpen og uten tørrlegging av såldekummen. All utgravd masse ble såldet gjennom 4 mm netting.
8
Graving - undersøkelsens forløp Etter avtorving ble undergrunnstopografien tydelig eksponert og på undersøkelsesflatens sentrale del framkom det en grop samt en kraftig- og en mindre markert voll. En tidlig arbeidshypotese gikk ut på at dette var en mulig groptuft. I tillegg til overflatetopografien var dette også i harmoni med registreringsundersøkelsen hvor samtlige 3 positive prøvestikk befant seg innenfor det som latet til å være en tuftstruktur.(figur 8, 9, 10). For å vurdere denne hypotesen ble det valgt å grave en 0,5 x 2 meter sjakt gjennom den kraftigste vollen samt fortsette med prøvestikking i utkanten av denne mulige strukturen. Sjakten ble plassert inntil og vest for langsgående profil, og den ble gravd mekanisk i 5 cm sjikt med stratigrafisk kontroll -med separering av ulike masser innenfor mekaniske sjikt. Sjakten ble dokumentert ved nivellerte overflatetegninger og foto etter fjerning av hvert mekaniske lag. Det ble ikke benyttet graveskjema, men funnposer ble skrevet for alle mekaniske lag (og stratigrafiske sjikt innenfor) uavhengig om de var funnførende eller ei. Lagbetegnelser ble kumulativt definert etter undersøkelsens forløp og det ble tilstrebet å korrelere lagene (bokstaver A,B,C osv) i felt parallelt med gravingen. (tabell 2 og 3) Resultatene fra sjaktegravingen indikerte at vollen snarere var et resultat av naturprosesser i etterkant av en bosetningsfase enn en tuftestruktur. En meterute (52x 95y) innenfor det som kunne ha tilsvart et sentralt tuftegulv viste seg å være funntom og de stratigrafiske forholdene her (lag L) representerte sterile undergrunnsmasser (tabell 2 og 3). Det beste argumentet for en naturprosesstolkning var imidlertid profilen (figur 9) som framkom ved sjaktegravingen. Her var det synlige spor etter en rotvelt som hadde kollapset helt og lagt seg over en samtidig torvhorisont (figur 10). Et stykke av selve roten ble også påvist i profilen og tatt ut som prøvemateriale (vp4) for eventuell datering. Funnmaterialet som ble funnet under sjaktegravingen (53 og 54x, 95,5-96y) var av et veldig beskjedent omfang og var usystematisk deponert internt i vollen. Dette førte til en omlegging av strategien og fjerning av redeponert masse ble sett på som nødvendig for å avdekke mulige intakte funnhorisonter under rotveltene, og i uberørte områder utenfor rotveltene. Samtidig ble det et delmål å samle inn mest mulig av funnmaterialet i området. Den øst-vest orienterte vollen ble deretter gravd på begge sider av den nord-sør gående lengdeprofilen. De redeponerte massene ble skrellet av lagvis ved å grave 5 cm i de tykkeste sedimentene innerst ved profilen og gradvis nulle ut mot sidekantene. Konsekvensene ble at vollene ble planert og utgravingsarealet økte for hvert mekaniske lag. Gravingen ble dokumentert ved nivellerte plantegninger og foto etter kumulativ fjerning av mekaniske lag. Øst for lengdeprofilen (østvoll ) ble det avdekket en samtidig overflate (lag N) etter at redeponert masse og mellomliggende torvhorisont var fjernet.
Figur 9. Profil langs 96y. Lagsignaturene er vist i tabell 2 og 3.
9
Figur 10. Tolkning av profil langs 96y. Det gråskraverte feltet indikerer redeponerte masser etter rotveltaktivitet.
Den nedre vertikale avgrensningen av rotveltmasse i 53x er usikker. Et lagskille innenfor 51x er tolket som en bruddkant. Prøveuttak (vp4) av tregjenstand er markert innenfor grått felt i 53x. Prøveuttak (vp3) av overdekket
kullholdig torvhorisont er markert i lag F i 54x. Lagbetegnelse Beskrivelse Ensartethet
B Gulbrun grusholdig sand, noe organisk masse, "skogsbunnaktig" heterogen C Grå torvblandet og siltholdig sand, utvaskingslag homogen
"C" Grå torvblandet og siltholdig sand, utvaskingslag homogen D som B men grovere masser, stedvis jernutfelling, stedvis noe organisk heterogen E Grågrønn sand med grus og stein/singel, minerogen masse heterogen F Torv under østvoll/vestvoll homogen
"F" Torv under østvoll/vestvoll homogen G Gråbrun grus- og steinholdig sand, kullfragmenter heterogen H Brun siltholdig sand, minerogen, noe småstein/singel homogen I Grågrønn silt og stein/singel, minerogen masse homogen J som C men uten torv homogen K som H men lysere og tilnærmet steinfri homogen L Undergrunnsmasser, steinholdig, minerogen fra "indre tuft" heterogen M Sandholdig masse mellom to torvsjikt i vestvoll homogen N Masse under torvlag i østvoll og eksponert overflate rundt østvoll heterogen
Tabell 2. Lagbeskrivelser.
Lagbetegnelse Redeponert Funnførende Tolkning B ja ja rotveltmasser C nei ja utvaskingslag av "in situ" masser
"C" ja svakt utvaskingslag i rotvelt masser D ja ja rotveltmasser E ja nei redeponert undergrunnsmasse i voll F nei svakt overflatetorv under voll
"F" ja svakt redeponert torvlag, og selve roten i rotvelten G nei svakt undergrunnsmasse H nei nei undergrunnsmasse I nei nei undergrunnsmasse J stedvis svakt utvaskingslag/undergrunnsmasser K nei nei undergrunnsmasse L nei nei bunn av rotveltgrop M ja svakt rotveltmasser dekket av ny rotvelt N nei svakt overflate før rotveltaktivitet
Tabell 3. Lagbeskrivelse og fortolkning.
10
Figur 11. Profilplassering og overflate etter avtorving. Områdene hvor massen ble dratt opp av rotvelt er
avmerket med grå skravur. Pilene antyder hvor massen ble omplassert. De nummererte prøvestikkene med funnspredning fra fylkeskommunen sin undersøkelse er inntegnet. Heltrukket linje øverst på tegningen viser
avgrensning på finkornige løsmasser i området. Nord for denne linjen ligger torven rett på stein/blokker. På den vestlige siden av vollen (vestvoll) var forholdene betraktelig mer komplisert da det dreiet seg om minst 3 rotveltavsetninger. Etter graving av 3 mekaniske lag ble en torvlinse påvist i overflaten. Massen innenfor denne torvlinsen representerte en ny rotvelt. For å skille denne sekundære rotveltmassen fra resten av vestvollen ble den deretter formgravd stratigrafisk (film 3.15). Selv om det ble gravd stratigrafisk ble den horisontale kontrollen opprettholdt ved å grave kvadranter innenfor meterrutene. Det viste seg imidlertid at denne nye rotveltmassen i vestlig kant var vinkelrett overleiret av en tredje rotveltavsetning i retning nord-sør. Disse overleiringene i form av skråstilte torvlinser var synlig i profilen fra fylkeskommunens prøvestikk nr 3 (film 3. 30). Denne tredje rotveltmassen i den mindre markante nord-sør vollen måtte dermed fjernes helt før gravingen den sekundære rotveltmassen i vestvollen kunne fullføres. Resultatet av disse stratigrafiske gravingene var
11
en tilnærmet utplanert overflate hvorpå det ikke ble påvist intakte funnførende lag. Det beskjedne funntilfanget i rotveltmasse vollene viste en relativ usystematisk fordeling, men med en svak fortetting i overflaten langs sidekantene av vollene (vedlegg 2). Under utplanering av vollene ble det arbeidet parallelt med prøvestikking for å forsøke å lokalisere opprinnelsesområdet for det redeponerte funnmaterialet i vollene. Det ble påvist en funnkonsentrasjon ved profilkrysset og innover i feltets sørøstlige del. Da lokaliteten nå var betydelig geografisk avgrenset ble fokus rettet mot å totalgrave det intakte området i sørøst (49-51,5x, 96-98y). Dette innbefattet i tillegg til flategraving også riving og graving av profiler og profilkryss. Stratigrafi. Det stratigrafiske forholdene på lokaliteten er beskrevet sammenfattet og tolket i tabell 2 og 3. På grunn av de omfattende naturprosessene som har funnet sted etter lokaliteten var i bruk ble stratigrafien på utgravingsfeltet relativ komplisert. Da det ikke ble påvist intakte masser under eller i umiddelbar tilknytning til avsetningsvollene er de stratigrafiske forholdene her relativt lite interessante fra et arkeologisk perspektiv. De er mer interessant fra et naturhistorisk perspektiv og for å belyse hvilke postdeposisjonelle faktorer som rammet lokaliteten. Det dreier seg uansett om svakt funnførende masser som er redeponert en eller flere ganger. Stratigrafien i det intakte området (49-51,5x, 96-98y) bestod av en 5-15 cm tykk torvoverflate etterfulgt av et grått finkornet utvaskingslag (Lag C). Dette laget var avgrenset i nordlig retning av en bruddkant (figur 11). Funnmaterialet ligger i de øverste sjiktene (0-10 cm) av lag C. En mindre rotvelt i hovedkonsentrasjonen har flyttet noe av funnmaterialet mot øst. Dette var synlig (foto) både på overflaten som en forsenkning (50x 97y sø) med tilhørende voll (50x 98y sv), samt på funnspredningskartet (vedlegg 2). Funnspredning. Funnspredningen fra lokaliteten er vist på vedlegg 2-8. Det generelle bildet viser en funnfortetting i feltets sørøstlige del (vedlegg 2,3). Konsentrasjonen av funn som er påvist i fylkeskommunens prøvestikk nr 1 (12 funn) og i kvadranten 53x 98y sv (11 funn) må justeres pga at funnmaterialet her består av en mengde frostsprengte biter. Ved en eventuell vellykket sammensetning av materialet fra dette området kan en mer reel funnspredning oppstå. Dette skeive bildet er også vist på vedlegg 7 og 8 over spredning av høykvalitets flint. Funnmateriale fra lokaliteten er i tillegg til standardprosedyren for katalogisering også vurdert etter flintkvaliteten. Det er benyttet en skala av grov, middels og fin kvalitet som vurderer kornstørrelse og skarphetsgrad på materialet. Det er laget funnspredningskart over de ulike kvalitetsgruppene (vedlegg 4-8). Det er en sterk konsentrasjon av grovkvalitetsflint innenfor området i sørøst som er definert som funnfortettingsområdet, og bare ett funn av denne kvaliteten er funnet i de redeponerte vollmassene (vedlegg 4). Fordelingen av mellomkvalitetsflint viser en mer generell distribusjon både til sentralområdet og i vollene (vedlegg 5, 6). Spredningen av høykvalitetsflint (vedlegg 7, 8) derimot viser en interessant fordeling, da den viser et omtrent direkte negativt bilde av fordelingen av grov flint (vedlegg 9) Det er mulig å gjøre et tolkingsforslag basert på disse observasjonene. Feltets sørøstlige del er opprinnelig er en kortidslokalitet hvor det har foregått spesialisert aktivitet som har etterlatt seg et spredningsmønster av råstoffkvalitet. Aktivitet relatert til den groveste flintkvaliteten ligger i den sørlige delen og aktivitet relatert til høykvalitetsflint i den nordlige delen. Sentralområdet mellom disse konsentrasjonene består av aktivitet som kan knyttes til
12
mellomkvalitetsflinten. Rotveltaktiviteten har fjernet deler av sentralområdet og hele aktivitetsområdet i den nordlige konsentrasjonen av høykvalitetsflint i ettertid. Funnmateriale Det totale funnmaterialet fra Mongstad er vist i tabell 4. Av karakteristiske redskaper er det påvist en skiveøks fra lokaliteten. Eksemplaret er atypisk både ut fra sin beskjedne størrelse og spisse nakke. Øksen, som er avbildet på rapportens forside, er oppskjerpet og er også kraftig redusert i ettertid ved yterliggere kanthogging. Prosjektilmaterialet består av et mikrolittfragment og to ubestembare skadede oddfragment. En stikkel og 5 retusjerte artefakter utgjør resten av det beskjedene redskapsmaterialet. Det øvrige funnmaterialet er også beskjedent i volum, men er etter rådende typologisk og teknologisk rammeverk for perioden (Bjerck 1983, Olsen 1992, Waraas 2001) overbevisende rent og enfaset. Funnmaterialet indikerer at lokaliteten består av en kort episodisk hendelse med oppskjerping, bruk, og reparering av noen få redskaper som hovedaktivitet. Det beskjedne funnmaterialet tilsier at den primære redskapstilvirkningen har foregått på et annet sted. Fraværet av de karakteristiske coretexavslagene fra første fase av en tilhoggingsekvens peker også i denne retningen. Det er ikke uvanlig på de mest funnrike lokalitetene fra denne perioden å finne 40-50 000 funn (Høgestøl 1995, Kutschera & Waraas 2000, Bjerck et al. In prep). Det vitner om en helt annen aktivitet enn det som har skjedd på Mongstad lok 1. På den andre siden er det på de små enfasete lokalitetene med et beskjedent funnmateriale at potensialet er størst til å se ”hele bildet” av hva som har funnet sted
FL KS KT Sum Skiveøkser 1 1 Pilespisser 3 3 Avslagsstikler 1 1 Ubestembar kjernefragment 7 7 Ryggflekker 1 1 Plattformavslag 2 2 Andre/ubest. særlige kjernefragmenter 1 1 Flekkelignende avslag 4 4 Andre særlig avslag (eggoppskerpingsavslag) 2 2 Vanlige flekker m/ annen retusj 2 2 Avslag m/ annen retusj 3 3 Vanlige flekker > 12 mm 5 5 Smalflekker 8 >< 12 mm 6 6 Mikroflekker < 8mm 2 2 Avslag/biter/splint 163 4 1 168 Sum 203 4 1 208
Tabell 4. Oversikt over funnmaterialet fra Mongstad lok 1 (eksklusiv registrering). FL = flint, KS = kvarts, KT = kvartsitt
13
Resultater og oppsummering Det innsamlede funnmaterialet representerer et aktivitetsområde fra siste halvdel av preboreal tid (9500-9000 BP). Dette baseres på en kombinasjon av en strandlinjedatering av funnførende nivå og en typologisk analyse av funnmaterialet. Selv om materialet ikke er mer omfangsrikt enn 224 funn (inklusiv registrering) inneholder det flere typologiske karakteristika fra denne perioden. I tillegg er det ikke funn fra andre epoker av steinalderen i funnsammensetningen, noe som ville vært svært utfordrende å håndtere under de stratigrafiske forholdene som rådet på lokaliteten. På grunn av de massive forstyrrelsene på flaten blir det vanskelig å få detaljerte kulturhistoriske data ut fra aktivitetsundersøkelser basert på romlige analyser. Romlige analyser er likevel foretatt for både å synliggjøre naturprosessene på lokalitetsflaten og for å gi et grovkornet bilde av aktivitetsområdet. Ser en bort fra den noe kaotiske stratigrafien må kildegrunnlaget til lokaliteten likevel regnes som viktig. Den er totalgravd, enfaset og er dermed en viktig brikke for å få fram noe av helheten i det regionale bosetningsmønsteret i preboreal tid. Den representerer også det nordligste funnstedet fra pionerbosetningsepoken i Hordaland. Intakte lokaliteter fra denne perioden er ikke dokumentert i området mellom Mongstad og Helland i Haram på Sunnmøre
14
Litteratur: Aarseth, I. og Mangerud, J. 1974 Younger Dryas end moraines between Hardangerfjorden and Sognefjorden, Western Norway. Boreas 3:
3-22 Bjerck, H.B. 1983 Kronologisk og geografisk fordeling av mesolitiske element i vest-norge. Upublisert
magistergradsavhandling. Universitetet i Bergen. Bjerck, H.B., Meling, T.,og Åstveit, L.I. In prep. Rapport etter utgravningene på Ormen Lange prosjektet. Vitenskapsmuseet, NTNU Hanisch, M. 2002 Steinalderfunn på Mongstad gnr 127. Lindås Kommune
Kulturhistoriske Registreringar. Avdeling for regional utvikling. Kulturseksjonen. Rapport 18.
Høgestøl, M 1995 Arkeologiske undersøkelser i Rennesøy kommune, Rogaland, Sørvest-Norge AmS Varia 23.
Arkeologisk museum i Stavanger Kaland, P.E. 1984 Holocene shore displacement and shorelines in Hordaland, western Norway. Boreas 13:203-242 Lohne, Ø., Bondevik, S., Mangerud, J., og Svendsen, J.I. Nd High Precision sea-level history and the timing of the Younger Dryas ice sheet expansion in Hordaland,
western Norway. Manuscript. Kutschera, M & Waraas, T.A. 2000 Steinalderlokaliteten på ”Breiviksklubben”, Bratt-Helgaland i Karmøy kommune. I: Løken, T. (red.)
Åsgard - Natur og kulturhistoriske undersøkelser langs en gassrør-trasé i Karmøy og Tysvær, Rogaland. AmS-Rapport 14. Stavanger
Nærøy, A.J. 2000 Stone Age Living Spaces. BAR International Series 857 Oxford Olsen, A.B. 1992 Kotedalen - en boplass gjennom 5000 år. Fangstbosetning og tidlig jordbruk i vestnorsk steinalder. Nye
funn og nye perspektiver. Historisk Museum, Universitetet i Bergen Simpson, D.N. 2005 SeaLevelCurvesHordaland_beta.xls. Et Excel regneark som genererer strandforskyvningskurver for
deler av Hordaland. Tilgjengelig fra forfatteren. Waraas, T.A. 2001 Vestlandet i tidleg Preboreal tid. Fosna, Ahrensburg eller vestnorsk tidlegmesolitikum? Upublisert
hovedfagsoppgave. Universitetet i Bergen
15
Vedlegg 1-9 Funnspredningskart
Vedlegg 1. Undersøkelsesintensitet vist ved antall liter gravd innenfor respektive kvadranter. Undersøkelsesområdet er vist ved hel tykk strek.
16
Vedlegg 2. Den totale funnspredningen i forhold til plantegning etter avtorving.
17
Vedlegg 3. Funnspredning i forhold til feltkant og fylkeskommunale prøvestikk.
18
Vedlegg 4. Funndistribusjon av grov (danien) flint vist ved antall og kvadratisk symbol.
19
Vedlegg 5. Funndistribusjon av mellomkvalitet (opak) flint vist ved antall
20
Vedlegg 6. Funndistribusjon av mellomkvalitet (opak) flint vist ved trekantet symbol.
21
Vedlegg 7. Funndistribusjon av høykvalitetflint (senon) vist ved antall.
22
Vedlegg 8. Funndistribusjon av høykvalitetflint (senon) vist ved sirkulært symbol.
23
Vedlegg 9. Funndistribusjon av høykvalitetflint (senon) vist ved sirkulært symbol (vedlegg 8) i forhold til funndistribusjon av grov (danien) flint vist ved antall og kvadratisk symbol (vedlegg 4).
24
Vedlegg 10. Fotolister Film 1- Dias NR Motiv Sign Dato 1 Lok 1 Oversikt mot S TAW 11.10.2004 2 Lok 1 Oversikt mot S TAW 11.10.2004 3 Lok 1 Oversikt mot S TAW 11.10.2004 4 Lok 1 Oversikt mot NNØ TAW 11.10.2004 5 Lok 1 Oversikt mot NNØ TAW 11.10.2004 6 Lok 1 Oversikt mot V TAW 11.10.2004 7 Lok 1 Oversikt mot V TAW 11.10.2004 8 Lok 1 avdekking av mulig tuftstruktur mot N TAW 12.10.2004 9 Lok 1 avdekking av mulig tuftstruktur mot N TAW 12.10.2004 10 Lok 1 avdekking av mulig tuftstruktur mot N TAW 12.10.2004 11 Lok 1 avdekking av mulig tuftstruktur mot N TAW 12.10.2004 12 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot N TAW 12.10.2004 13 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot N TAW 12.10.2004 14 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot N TAW 12.10.2004 15 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot V TAW 12.10.2004 16 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot V TAW 12.10.2004 17 Lok 1 opprensing NV felt mot Ø TAW 13.10.2004 18 Lok 1 opprensing NV felt mot Ø TAW 13.10.2004 19 Lok 1 opprensing NV felt mot Ø TAW 13.10.2004 20 Lok 1 opprensing NV felt mot N TAW 13.10.2004 21 Lok 1 opprensing NV felt mot N TAW 13.10.2004 22 Lok 1 opprensing NV og NØ felt mot V TAW 13.10.2004 23 Lok 1 opprensing NV og NØ felt mot V TAW 13.10.2004 24 Lok 1 opprensing oversikt mot SV TAW 13.10.2004 25 Lok 1 opprensing oversikt alle felt mot NØ TAW 14.10.2004 26 Lok 1 opprensing oversikt alle felt mot NØ TAW 14.10.2004 27 Lok 1 oversikt voll i NØ felt mot Ø TAW 14.10.2004 28 Lok 1 oversikt voll i NØ felt mot Ø TAW 14.10.2004 29 Lok 1 oversikt voll i NØ felt mot N TAW 14.10.2004 30 Lok 1 oversikt voll i NV felt mot N TAW 14.10.2004 31 Lok 1 oversikt voll i SØ og SV felt mot Ø TAW 14.10.2004 32 Lok 1 oversikt voll i NV felt mot Ø TAW 14.10.2004 33 Lok 1 oversikt voll i NV felt mot N TAW 14.10.2004 34 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 1 mot N TAW 14.10.2004 35 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 2 mot N TAW 15.10.2004 36 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 3 mot N TAW 15.10.2004 37 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 4 mot N TAW 15.10.2004
25
Film 2- S/H NR Motiv Sign Dato 1 Lok 1 Oversikt mot S TAW 11.10.2004 2 Lok 1 Oversikt mot S TAW 11.10.2004 3 Lok 1 Oversikt mot S TAW 11.10.2004 4 Lok 1 Oversikt mot NNØ TAW 11.10.2004 5 Lok 1 Oversikt mot NNØ TAW 11.10.2004 6 Lok 1 Oversikt mot V TAW 11.10.2004 7 Lok 1 Oversikt mot N TAW 11.10.2004 8 Lok 1 avdekking av mulig tuftstruktur mot N TAW 12.10.2004 9 Lok 1 avdekking av mulig tuftstruktur mot N TAW 12.10.2004 10 Lok 1 avdekking av mulig tuftstruktur mot N TAW 12.10.2004 11 Lok 1 avdekking av mulig tuftstruktur mot N TAW 12.10.2004 12 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot N TAW 12.10.2004 13 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot N TAW 12.10.2004 14 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot V TAW 12.10.2004 15 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot V TAW 12.10.2004 16 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot V TAW 13.10.2004 17 Lok 1 mulig tuftstruktur etter avtorving mot V TAW 13.10.2004 18 Lok 1 opprensing NV felt mot Ø TAW 13.10.2004 19 Lok 1 opprensing NV felt mot N TAW 13.10.2004 20 Lok 1 opprensing NV felt mot N TAW 13.10.2004 21 Lok 1 opprensing NV og NØ felt mot V TAW 13.10.2004 22 Lok 1 opprensing NV og NØ felt mot V TAW 13.10.2004 23 Lok 1 opprensing oversikt mot SV TAW 13.10.2004 24 Lok 1 opprensing oversikt alle felt mot NNØ TAW 14.10.2004 25 Lok 1 opprensing oversikt alle felt mot NØ TAW 14.10.2004 26 Lok 1 oversikt voll i NØ felt mot Ø TAW 14.10.2004 27 Lok 1 oversikt voll i NØ felt mot Ø TAW 14.10.2004 28 Lok 1 oversikt voll i NØ felt mot N TAW 14.10.2004 29 Lok 1 oversikt voll i NV felt mot N TAW 14.10.2004 30 Lok 1 oversikt voll i SØ og SV felt mot Ø TAW 14.10.2004 31 Lok 1 oversikt voll i NV felt mot Ø TAW 14.10.2004 32 Lok 1 oversikt voll i NV felt mot N TAW 14.10.2004 33 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 1 mot N TAW 14.10.2004 34 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 2 mot N TAW 15.10.2004 35 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 3 mot N TAW 15.10.2004 36 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 4 mot N TAW 15.10.2004 37 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 6 mot N TAW 15.10.2004
26
Film 3- Dias NR Motiv Sign Dato 1 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 6 mot N TAW 18.10.2004 2 Lok 1 PS 5, topplag 3 etter fjerning av mek.lag 2 mot S BB 18.10.2004 3 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 7 mot N TAW 18.10.2004 4 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 8 mot N TAW 18.10.2004 5 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 9 mot N TAW 18.10.2004 6 Lok 1 PS 7, topplag 3 etter fjerning av mek.lag 2 mot V BB 19.10.2004 7 Lok 1 PS 7, topplag 7 etter fjerning av mek.lag 6 mot V BB 20.10.2004 8 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B1 mot Ø TM 20.10.2004 9 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B1 mot Ø TM 20.10.2004 10 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B2 mot Ø BB 21.10.2004 11 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B2 mot Ø BB 21.10.2004 12 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B2 mot V TAW 21.10.2004 13 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B3 mot S BB 21.10.2004 14 Lok 1 Nord-sør voll etter fjerning av B2 mot N TM 21.10.2004 15 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B3 mot S BB 22.10.2004 16 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B3 mot S BB 22.10.2004 17 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B3 mot V TAW 22.10.2004 18 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B4 mot V TAW 22.10.2004 19 Lok 1 torvlinser i vestvoll mot ØSØ BB 25.10.2004 20 Lok 1 torvlinser i vestvoll mot ØSØ BB 25.10.2004 21 Lok 1 torvlinser i vestvoll mot S BB 25.10.2004 22 Lok 1 torvlinser i vestvoll mot S BB 25.10.2004 23 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B4 mot Ø BB 25.10.2004 24 Lok 1 Nord-sør voll etter fjerning av B3 mot Ø BB 25.10.2004 25 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B4 mot S BB 25.10.2004 26 Lok 1 Nord-sør voll etter fjerning av B3 mot S BB 25.10.2004 27 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B5 mot V TAW 25.10.2004 28 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B5 mot V TAW 25.10.2004 29 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B5 mot N BB 25.10.2004 30 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B5 mot V BB 25.10.2004 31 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B5 mot V BB 25.10.2004 32 Lok 1 oversikt før riving av profilkryss mot N TAW 25.10.2004 33 Lok 1 oversikt etter riving av profilkryss mot NNV TAW 25.10.2004 34 Lok 1 oversikt etter riving av profilkryss mot NNV TAW 25.10.2004 35 Lok 1 oversikt etter riving av profilkryss mot NNV TAW 25.10.2004
27
Film 4- S/H NR Motiv Sign Dato 1 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 6 mot N TAW 18.10.2004 2 Lok 1 PS 5, topplag 3 etter fjerning av mek.lag 2 mot S BB 18.10.2004 3 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 7 mot N TAW 18.10.2004 4 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 8 mot N TAW 18.10.2004 5 Lok 1 Sjakt 1 etter fjerning av mekanisk lag 9 mot N TAW 18.10.2004 6 Lok 1 PS 7, topplag 3 etter fjerning av mek.lag 2 mot V BB 19.10.2004 7 Lok 1 PS 7, topplag 7 etter fjerning av mek.lag 6 mot V BB 20.10.2004 8 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B1 mot Ø TM 20.10.2004 9 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B1 mot Ø TM 20.10.2004 10 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B2 mot Ø BB 21.10.2004 11 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B2 mot Ø BB 21.10.2004 12 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B2 mot V TAW 21.10.2004 13 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B3 mot S BB 21.10.2004 14 Lok 1 Nord-sør voll etter fjerning av B2 mot N TM 21.10.2004 15 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B3 mot S BB 22.10.2004 16 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B3 mot S BB 22.10.2004 17 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B3 mot V TAW 22.10.2004 18 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B4 mot V TAW 22.10.2004 19 Lok 1 torvlinser i vestvoll mot ØSØ BB 25.10.2004 20 Lok 1 torvlinser i vestvoll mot ØSØ BB 25.10.2004 21 Lok 1 torvlinser i vestvoll mot S BB 25.10.2004 22 Lok 1 torvlinser i vestvoll mot S BB 25.10.2004 23 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B4 mot Ø BB 25.10.2004 24 Lok 1 Nord-sør voll etter fjerning av B3 mot Ø BB 25.10.2004 25 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B4 mot S BB 25.10.2004 26 Lok 1 Nord-sør voll etter fjerning av B3 mot S BB 25.10.2004 27 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B5 mot V TAW 25.10.2004 28 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B5 mot V TAW 25.10.2004 29 Lok 1 Vestvoll etter fjerning av B5 mot N BB 25.10.2004 30 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B5 mot V BB 25.10.2004 31 Lok 1 Østvoll etter fjerning av B5 mot V BB 25.10.2004 32 Lok 1 oversikt før riving av profilkryss mot N TAW 25.10.2004 33 Lok 1 oversikt etter riving av profilkryss mot NNV TAW 25.10.2004 34 Lok 1 oversikt etter riving av profilkryss mot NNV TAW 25.10.2004 35 Lok 1 oversikt etter riving av profilkryss mot NNV TAW 25.10.2004
28
Film 5- Dias NR Motiv Sign Dato 1 Lok 1 overflate N østfelt mot V TAW 26.10.2004 2 Lok 1 overflate N østfelt mot V TAW 26.10.2004 3 Lok 1 overflate N østfelt mot N TAW 26.10.2004 4 Lok 1 overflate N østfelt mot N TAW 26.10.2004 5 Lok 1 Avdekking av lag C1 i SV felt mot V TAW 27.10.2004 6 Lok 1 Avdekking av lag C1 i SV felt mot N TAW 27.10.2004 7 Lok 1 vestfelt hjelpeprofil uttak av F mot Ø TAW 27.10.2004 8 Lok 1 vestfelt hjelpeprofil uttak av F mot Ø TAW 27.10.2004 9 Lok 1 vestfelt hjelpeprofil punktuttak av F mot Ø TAW 27.10.2004 10 Lok 1 vestfelt hjelpeprofil punktuttak av F mot Ø TAW 27.10.2004 11 Profil sørlige del mot Ø TAW 27.10.2004 12 Profil sørlige del mot Ø TAW 27.10.2004 13 Lok 1 overflate N vestfelt mot N TAW 27.10.2004 14 Lok 1 overflate N vestfelt mot N TAW 27.10.2004 15 Utgår TAW 28.10.2004 16 Profil sørlige del mot Ø TAW 28.10.2004 17 Profil prøveuttak VP 3 mot Ø TAW 28.10.2004 Film 6 - S/H NR Motiv Sign Dato 1 Lok 1 Avdekking av lag C1 i SV felt mot V TAW 27.10.2004 2 Lok 1 Avdekking av lag C1 i SV felt mot N TAW 27.10.2004 3 Lok 1 vestfelt hjelpeprofil uttak av F mot Ø TAW 27.10.2004 4 Lok 1 vestfelt hjelpeprofil uttak av F mot Ø TAW 27.10.2004 5 Lok 1 vestfelt hjelpeprofil punktuttak av F mot Ø TAW 27.10.2004 6 Lok 1 vestfelt hjelpeprofil punktuttak av F mot Ø TAW 27.10.2004 7 Profil sørlige del mot Ø TAW 27.10.2004 8 Profil sørlige del mot Ø TAW 27.10.2004 9 Lok 1 overflate N vestfelt mot N TAW 27.10.2004 10 Lok 1 overflate N vestfelt mot N TAW 27.10.2004 11 Profil sørlige del mot Ø TAW 28.10.2004 12 Profil prøveuttak VP 3 mot Ø TAW 28.10.2004
29
Vedlegg 11. Kodeforklaringer til funnliste Funnliste heading forklaringer ruteX X koordinat ruteY Ykoordinat kvad kvadrant gravlag gravningslag feltID funnnummer/felt ID tilvtyp undernummer til B nummer i Tilvekstfortegnelse type gjenstandstype (se nede) del gjenstandsdel (se nede) mattyp materiale type (se nede) matkrn materiale korn størrelse (se nede) matUsik materiale bestemmelse usikker thermAlt antall brente (subtotal) kort antall med korteks (subtotal) vann antall vanrullete (subtotal) pat antall patinerte (subtotal) mul.nat mulige natur ant antall funn liter antall liter p/gravningsenhet kommentar evt. kommentar Gjenstandstype (type) 01.1.1 Vanlige flekker > 12 mm 01.1.2 Småflekker 8 >< 12 mm 01.1.3 Mikroflekker < 8mm 01.2.1 Ryggflekker 01.2.3 Plattformavslag 01.2.4 Andre/ubest. særlige kjernefragmenter 01.5.1 Avslag 01.5.2 Biter 01.5.3 Splint 01.6.3 Flekkelignende avslag 01.6.7 Andre særlig avslag 02.5.0 Ubestembar kjerne fragment 03.1.2 Skiveøkser 09.0.0 Pilespisser 12.1.7 Avslag m/ annen retusj 12.2.1.6 Vanlige flekker m/ annen retusj 13.1.0 Avslagsstikler Genstandsdel (del) Råstoff (mattyp) Råstoff kornstørrelse (matkrn) P proksimal fragment FL flint F fin M mid fragment KS kvarts M middels D distal fragment KT kvartsitt G grov F fragment H hel
Ved
legg
12,
Fun
nlis
te, M
ongs
tad
lok.
1, B
161
XY
kvad
grav
lag
feltI
Dtil
vty
pty
pede
lm
atty
pm
atkr
nm
atU
sik
ther
mA
ltko
rt.
ant.
liter
kom
men
tar
vann
r.pa
tin.
mul
.na
t.
4996
søc1
1016
01.5
.1FL
GR
148
4997
sv2j
/g11
1212
.1.7
FLM
120
bru
kssk
ader
, hak
kete
4997
nøc1
1216
01.5
.1FL
GR
224
4997
nvc2
1316
01.5
.1FL
M1
120
4997
nvc2
149
01.6
.3FL
M1
0H
engs
elfle
kke
4997
nvc3
1516
01.5
.1FL
M/G
12
18en
gro
v og
en
mid
dels
4997
nvc3
169
01.6
.3FL
M1
0
4998
nv17
1601
.5.1
FLG
R1
95
5096
søc1
186
02.5
.0FL
m1
124
Del
av
øks?
Opp
sjer
ping
sfor
m, t
o ne
gativ
e av
spal
tings
flate
r
5096
nø1c
1916
01.5
.1FL
m2
24
5096
nø1c
2016
01.5
.1FL
m2
50
5096
nø1c
2116
01.5
.1FL
m1
10
5096
nø1c
226
02.5
.0FL
f1
10
5096
nø1c
2314
01.1
.2h
FLm
10
Hen
gsle
t dis
tal
5096
søc2
2416
01.5
.1FL
m1
23
5096
nvc2
256
02.5
.0FL
g1
23to
neg
ativ
e av
spal
tngs
flate
r, de
l av
øks?
5096
nø2j
2616
01.5
.1FL
m1
122
Stor
t cor
etex
styk
ke
5096
nø2j
276
02.5
.0FL
m1
10
bren
t og
fros
t
5096
nø3j
2816
01.5
.1FL
m1
22
30
XY
kvad
grav
lag
feltI
Dtil
vty
pty
pede
lm
atty
pm
atkr
nm
atU
sik
ther
mA
ltko
rt.
ant.
liter
kom
men
tar
vann
r.pa
tin.
mul
.na
t.
5097
svc1
2916
01.5
.1FL
m2
418
5097
nvc1
3016
01.5
.1FL
m1
30
5097
svc2
3116
01.5
.1FL
m2
217
5097
søc2
3216
01.5
.1FL
m1
213
5097
søc2
3310
01.6
.7FL
m1
0m
ulig
egg
oppk
jerp
ings
avsl
ag
5097
nvc2
3416
01.5
.1FL
M/G
722
22en
gro
v
5097
nvc2
3510
01.6
.7FL
g1
0
5097
nvc2
364
09.0
.0FL
m1
0od
dfra
gmen
t
5097
nøc2
3716
01.5
.1FL
M/G
14
23en
gro
v
5097
svc3
3816
01.5
.1FL
m1
219
5097
søc3
3916
01.5
.1FL
m2
317
stor
pla
ttfor
mre
st, ø
ksem
ater
iale
5097
nvc3
4016
01.5
.1FL
m1
19
5097
nvc3
414
09.0
.0FL
m1
0m
ikro
litfr
agm
ent
5097
nøc3
4216
01.5
.1FL
m2
419
5097
svc4
4316
01.5
.1FL
m4
13
5097
søc4
4416
01.5
.1FL
m1
31
5098
sv3g
4516
01.5
.1FL
m1
2
5098
sv7g
4616
01.5
.1FL
m1
5098
sv47
1601
.5.1
FLm
423
84
5098
sv48
601
.2.1
pFL
m1
0pr
oksi
mal
5098
sv49
1212
.1.7
FLm
10
retu
sjer
t sid
ekan
t, fr
agm
ent
31
XY
kvad
grav
lag
feltI
Dtil
vty
pty
pede
lm
atty
pm
atkr
nm
atU
sik
ther
mA
ltko
rt.
ant.
liter
kom
men
tar
vann
r.pa
tin.
mul
.na
t.
5098
sv50
409
.0.0
FLm
10
basi
sfra
gmen
t hen
gsel
flekk
e
5098
nvc
5116
01.5
.1FL
m2
582
5193
nvb1
5216
01.5
.1K
Sg
112
mul
ig a
vsla
g1
5194
nød
5316
01.5
.1FL
m1
118
5196
nvd
5416
01.5
.1FL
m1
112
Ryg
gfle
kkel
igne
nde
5196
nøc1
5516
01.5
.1FL
m1
44
5196
nød
5616
01.5
.1FL
m1
18
5196
søn1
5716
01.5
.1FL
m1
325
5196
søn1
586
02.5
.0FL
g1
0Ø
ksef
ragm
ent ?
5197
svc1
5916
01.5
.1FL
m3
18
5197
svc1
609
01.6
.3FL
m1
10
5197
nvd
6116
01.5
.1FL
m1
8
5197
søc2
6216
01.5
.1FL
m1
124
5198
svc1
6316
01.5
.1FL
m1
196
5293
nøb2
6416
01.5
.1FL
m1
122
5293
nøb/
d65
1601
.5.1
FLm
11
30
5297
nød
6616
01.5
.1FL
m1
11
10br
ent
5297
nvd
6716
01.5
.1FL
m1
8
5297
nvd
686
02.5
.0FL
m1
10
5298
nøn1
6916
01.5
.1FL
m1
17
5393
nøb1
7016
01.5
.1FL
m5
25
20fr
ost,
rød
mis
farg
ing
32
XY
kvad
grav
lag
feltI
Dtil
vty
pty
pede
lm
atty
pm
atkr
nm
atU
sik
ther
mA
ltko
rt.
ant.
liter
kom
men
tar
vann
r.pa
tin.
mul
.na
t.
5393
nøb2
7116
01.5
.1FL
m1
2
5393
nøb2
7216
01.5
.1FL
g1
10
spis
snak
ket o
g sp
isse
gget
5393
søb3
736
03.1
.2FL
m1
10
5393
nøb3
7416
01.5
.1K
Sm
112
5393
søm
175
603
.1.2
FLm
11
24eg
g og
side
frag
men
t, br
ent?
, pas
ser
med
65
5394
nøb2
7616
01.5
.1FL
f1
24m
ulig
bru
kssk
ade
5394
nøb2
775
13.1
.0FL
f1
0fle
kkef
ront
/ove
rløpe
r, st
ikke
legg
på
brud
d
5394
nvb/
d378
1601
.5.1
FLm
1
5394
nøb/
d379
1212
.1.7
FLf
128
Cor
etex
flekk
e,sj
eftin
gsgl
oss,f
in re
tusj
i pr
oksi
mal
ende
5394
nøb/
d380
1301
.1.1
dFL
m1
0
5394
nøb/
d381
1301
.1.1
mFL
m1
0br
ukss
kade
r elle
r kne
kk la
ngs e
n si
deka
nt
5394
svb4
8216
01.5
.1K
Sm
19
1
5394
nvb4
8316
01.5
.1FL
f1
10
5394
svb5
8416
01.5
.1FL
m1
12pa
sser
med
75,
68,6
5
5394
søm
185
1601
.5.1
FLm
135
5394
søm
186
801
.2.3
FLf
11
0
5394
nøm
187
1601
.5.1
FLm
224
5394
nøm
188
1501
.1.3
hFL
f1
0
5394
nvf
8916
01.5
.1FL
f1
124
33
XY
kvad
grav
lag
feltI
Dtil
vty
pty
pede
lm
atty
pm
atkr
nm
atU
sik
ther
mA
ltko
rt.
ant.
liter
kom
men
tar
vann
r.pa
tin.
mul
.na
t.
5395
sø1d
9016
01.5
.1K
Tf
110
fin k
varts
itt, k
alse
don,
elle
r flin
t
5395
nø5b
/f91
1401
.1.2
dFL
f1
122
heng
sel
5395
nø5b
/f92
801
.2.3
FLm
18
topp
elle
r sid
eavs
palti
ng a
v pl
attfo
rmka
nt
5395
nvb6
9314
01.1
.2p
FLf
122
liten
hen
gsel
flekk
e
5395
nvb6
9411
12.2
.1.6
dFL
f1
0br
ei c
oret
exfle
kke,
med
retu
sj o
g br
ukss
kade
r
5396
nøb2
9516
01.5
.1FL
m2
22
5396
sød4
9614
01.1
.2FL
f1
112
bren
t, pl
attfo
rmre
st m
angl
er
5396
sød6
9716
01.5
.1FL
m2
12
5397
nøf7
9813
01.1
.1FL
m1
18de
l av
pros
jekt
il?, s
ekun
dært
slag
ar p
å av
spal
tings
flate
.
5397
søn2
9916
01.5
.2FL
f1
118
bren
t/ fr
ost.
5398
nvb1
100
1401
.1.2
FLm
116
5398
svd4
101
1601
.5.2
FLf
22
6
5398
svd5
102
1601
.5.2
FLf
51
58
5398
søf
103
1601
.5.2
FLf
11
8
5398
nvf
104
1601
.5.2
FLf
11
24
5398
svn1
105
1601
.5.2
FLf
22
15
5398
svn2
106
1601
.5.2
FLf
22
13
5398
nvn2
107
1601
.5.2
FLf
22
17
5493
søm
110
816
01.5
.1FL
m1
18fla
teho
ggin
g øk
s
34
XY
kvad
grav
lag
feltI
Dtil
vty
pty
pede
lm
atty
pm
atkr
nm
atU
sik
ther
mA
ltko
rt.
ant.
liter
kom
men
tar
vann
r.pa
tin.
mul
.na
t.
5493
nøm
110
99
01.6
.3FL
f1
12m
edia
lfrag
men
t 2 m
otst
åend
e pl
attfo
rmer
5493
nøm
111
014
01.1
.2FL
f1
10
flise
r av
i dis
tale
nde
5493
nøf
111
1501
.1.3
FLf
11
24
5495
svb/
d411
27
01.2
.4FL
f1
124
Ryg
gfle
kke,
pla
ttfor
mka
nt
5495
søf/g
711
311
12.2
.1.6
FLf
112
5497
nvn1
114
1601
.5.3
FLf
11
20
5498
svb1
115
1601
.5.2
FLf
11
8
5499
svn1
116
1601
.5.1
FLf
11
22
5597
nø1c
117
1601
.5.1
FLm
122
5597
nø1c
118
1601
.5.1
KS
m1
0
5597
nø3g
119
1601
.5.1
FLm
122
5597
svf7
120
1301
.1.1
FLf
11
8
5598
nvc1
121
1301
.1.1
FLf
11
23
122
1601
.5.1
FLm
1
123
1601
.5.1
FLg
1
35
