Årsrapport for Cultura Sparebank 2010

Cultura Sparebank » Årsrapport 2010 » Side 1

CulturaSparebankÅrsrapport 2010

Mottaker av Nordisk råds natur- og miljøpris 2010


Cultura Bank er en frittstående sparebank som ble startet i 1997. Cultura Bank er et banktilbud for den som ønsker en samfunnsutvikling med mer vekt på miljø, økologi, omsorg, sosialt felleskap og kultur.Banken arbeider med å bevisstgjøre holdninger til penger og økonomi og tilstreber at alle utlånsprosjekter skal gi et positivt bidrag til samfunnet. Banken tilbyr de fleste vanlige banktjenester, slik som betalingskort, nettbank og SMS-bank.

Cultura SparebankPostboks 6800 St. Olavs Plass, 0130 OsloKontoradresse: Holbergs plass 4 Oslo

Telefon: +47 22 99 51 99, Telefaks: +47 22 36 17 95E-post: [email protected]

Org.nr. 977 041 244

Layout: Martin Helbo, Pixels & paper, www.pixelpaper.dk

Forsidebildet: ‘Utsikt over Saupstad’. Foto: Marielle de Roos, Saupstad gardsysteri i Lofoten


Cultura Bank – Årsrapport 2010

2010 … og hva nå? 4

StyretS beretning for året 2010 5Den Økonomiske Utviklingen 5Hovedtrekk for Cultura Bank 5Resultatregnskapet 5Driftsresultat 6Balanseregnskapet 6Finansiell risiko og tap 8Informasjonsarbeidet 8Utviklingsarbeidet 9Interessenter og samarbeidspartnere 10Organisering, miljø og andre forhold 12

regnSkap 14Resultatregnskap 14Balanseregnskap 15

noter til regnSkapet 161. Generelle regnskapsprinsipper 162. Utlån og garantier 163. Obligasjoner, aksjer og eierinteresser 214. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 235. Ansvarlig kapital 246. Likviditetsforhold – finansiering – rentekostnader 267. Opplysninger vedrørerende ansatte og tillitspersoner 288. Skatter 299. Diverse andre tilleggsopplysninger 30

reviSorS beretning 31

kontrollkomiteenS melding 33

medarbeidere og tillitSvalgte 2010 34

vedlegg: ‘SoCial return on inveStment’ 35


Cultura Bank fikk i 2010 Nordisk Råds Natur- og Miljøpris. En stor og gledelig begivenhet i bankens 13-årige historie, og et bevis på at vår virksomhet blir lagt merke til og verdsatt langt ut over vår kundekrets. Prisen deles med Merkur Andelskasse (Danmark) og Ekobanken (Sverige). I juryens begrunnelse fremheves: „Bankene har på en forbilledlig måte investert i bæ-rekraftige prosjekter og har hatt dette som en kjerne i sin virk-somhet. Hele deres virksomhet bygger på grønne vurderinger, og de arbeider for et bærekraftig samfunn. Derfor fungerer de som et forbilde for andre aktører innen kapitalforvaltning“. Prisen ble utdelt under en festforestilling i Reykjavik den 3. november. Under oppholdet på Island fikk vi anledning til å møte lokale krefter som arbeider for å gjenoppbygge et sunnere bankvesen, etter en finanskrise som nesten fullstendig har destruert det gamle systemet. Det var også nyttig å få anledning til å pre-sentere bankene for parlamentarikere fra de nordiske landene. De tre bankene fremhevet her blant annet betydningen av å verne om og stimulere banker med nærhet til lokale miljøer og initiativer. Dette er spesielt viktig i en situasjon der strengere regulering av de store bankenes virksomhet kan gjøre tilværel-sen mer besværlig for små, lokale banker.

Cultura Bank står for et syn på det økonomiske liv der pengene ikke er et mål i seg selv, men et middel til å dekke mennes-kers reelle behov, både materielle og immaterielle. ‘Bærekraftig utvikling’, et nøkkelbegrep fra Brundtlandrapporten fra 1987, defineres slik: „en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.“ En slik grunnleggende holdning til miljøet ligger i bankens formålsparagraf og i den daglige praksis. Banken offentliggjør hvilke prosjekter som har fått lån, slik at innskytere og egenkapitalbe-viseiere kan forvisse seg om at virksomheten drives i tråd med formålsparagrafen. Den vei banken har valgt kan gå på bekostning av vekst og inntjening målt i kroner og øre, de vanligste måtene å bedømme en bedrift på. Det er gledelig at stadig flere mennesker leg-ger mer vekt på andre verdier. Nesten 700 nye kunder tok banken i bruk i løpet av 2010.

Vi kan se tilbake på det første tiåret i det nye millennium. „Måtte du få leve i interessante tider“, lyder en underfundig kinesisk forban-nelse. For i dette ligger jo at tidene fort kan bli for ‘interessante’, eller la oss heller si ut-fordrende. Klimatrusselen, med en mulig større matvarekrise som følge, er en av de store utfor-dringene. Det haster å ta fatt i de problemene

som må overvinnes for å sikre menneskehetens videre eksistens på kloden. Hvis vi ikke er villige til å redusere overforbruket av naturressurser, kutte utslipp og samtidig være villige til å dele med verdens fattige, er større kriser i vente. Det kan virke som om vi slett ikke vil tro på de dystre utsiktene og fortsatt håper at vi kan leve videre som før, i troen på at statsministerens ‘må-nelanding’ vil redde oss. Noe av problemet er at folk har litt rett i dette. Månelandingen, som symboliserer det tekniske fremskrit-tet, vil jo på sikt bidra til reduserte utslipp, blant annet gjennom mindre forurensning fra biler og fly. Men så lenge det totale forbruket øker, ikke minst etter hvert som store land som India og Kina nærmer seg vår levestandard, vil utslippene likevel ikke kunne minske raskt nok til å bremse den globale oppvarmingen.

Mange er på jakt etter et nytt økonomisk paradigme, som skal erstatte de vekstbaserte, markedsliberale ideene som råder grunnen i dag. Men det er som vanlig lettere å kritisere det gamle enn å beskrive et nytt, alternativt system. Og hvorfor skifte ut et system som beviselig har ført til høyere inntekt og mer velstand for så mange? Kritikere hevder at grådighe-ten og fristelsen til utbytting av mennesker og natur ligger innebygd i det eksisterende systemet, og at vi derfor trenger en radikal endring. Jeg tror at et alternativt og sunnere sys-tem uansett må bygges opp fra bunnen og være basert på en sterkere bevissthet om hvilke verdier vi ønsker å prioritere. Det nye systemet må, for å fortjene betegnelsen bærekraftig, ta utgangspunkt i menneskelige verdier og naturens tåleevne. Dette må vi selv finne ut av, helst uten å bli tvunget til det.

Lars HektoenBanksjef

2010 … og hva nå?


den ØkonomiSke utviklingenØkonomien i de fleste vestlige industriland er fortsatt i bedring, selv om langt de fleste av disse landene fortsatt har store pro-blemer med å redusere arbeidsløsheten. Norge hadde en mindre dyp krise og har også lavere ledighet enn de fleste land, men mange mennesker faller dessverre likevel ut av arbeidslivet og blir permanente trygdeklienter. I løpet av året har krisen i de offentlige finanser i mange av EU-landene skapt stor nervøsitet. Hellas og Irland har måttet få krisehjelp av EU og det Interna-sjonale Pengefondet, IMF. Også USA og Japan har skremmende høy offentlig gjeld, men er i motsetning til de europeiske lan-dene hovedsakelig finansiert fra innenlandske kilder og i egen valuta. Også her skiller Norge seg ut som en av verdens sterkes-te, med en stat som er netto fordringshaver. Prisen på råvarer og energi har vært stigende de siste månedene. Også matvare-prisene har steget, delvis som en følge av ekstremvær i store produsentland. Dette rammer særlig befolkningen i de fattigste landene og kan bidra til utløsning av politiske spenninger.

Fortsatt moderat prisvekst gir liten grunn til å forvente ren-teoppgang i Norge, og lave renter i utlandet gjør det i tillegg vanskelig for Norges Bank å øke renten, av hensyn til krone-kursen. Sentralbanken anslår selv at styringsrenten kan øke fra dagens nivå på 2 % til 3 % ved inngangen til 2012. Selv om den økonomiske utviklingen har vært bedre enn mange fryktet, er mye av usikkerheten som hersket ved inngangen til 2010 fortsatt til stede. Den offentlige gjeldskrisen for de sydeuro-peiske landene er langt fra løst. I lys av betydelige ubalanser i verdensøkonomien, samt klima- og miljørelaterte utfordringer, er det fortsatt mange som spør seg om oppgangen vi har sett så langt kan vedvare særlig lenge før en ny krise oppstår.

hovedtrekk for Cultura bank Etter en svakere utvikling i 2009 viser banken igjen en høyere vekst. Samlede driftsinntekter ligger over nivået fra toppåret 2008, men samtidig har kostnadene økt slik at nettoresulta-tet for året ble noe lavere. Kundetilstrømningen har vært god gjennom året og har ført med seg en tilfredsstillende vekst i innskudd. Banken har således en solid innskuddsdekning og li-kviditet som gir et godt utgangspunkt for å øke utlånsvolumet. I 4. kvartal gjennomførte banken en emisjon av nye egenkapi-talbevis og økte dermed kapitalgrunnlaget med vel 6 mill. kr. Tap på utlån var på samme nivå som i 2009.

HOVEDPRINSIPPER FOR VIRKSOMHETENCultura Bank ser finans og penger som et middel til å skape en sunn utvikling i økonomien og i samfunnet generelt. Maksime-ring av overskudd er derfor ikke noe mål i seg selv.

Banken følger følgende hovedprinsipper for sin virksomhet:• bærekraft: I utlånsvirksomheten legges stor vekt på pro-

sjektenes sosiale og miljømessige effekter, i tillegg til en ordinær vurdering av sikkerhet og prosjektøkonomi.

• transparens: Med samtykke fra låntakerne offentliggjør banken listen over utlånsprosjekter, slik at innskyterne skal kunne se hva pengene deres blir brukt til.

• bevisstgjøring: For å oppfylle formålsparagrafens intensjon om å arbeide for å bevisstgjøre holdninger til penger og økonomi, brukes det løpende ressurser på utviklingsarbeid.

Tradisjonelt fanges bare de rent økonomiske verdier opp i ban-kenes resultatregnskaper. For Cultura Bank er det imidlertid viktig å vise til den samfunnsmessige gevinsten av bankens virksomhet, det som kalles ‘Social Return on Investment’ (SROI). Dette har hittil vært gjort gjennom å beskrive utlåns-prosjektene verbalt, men det arbeides aktivt med å finne meto-der for å kvantifisere den samfunnsmessige avkastningen – se mer om dette i eget vedlegg.

Bankens øverste organ er forstanderskapet, som velges av kunder, eiere av egenkapitalbevis, det offentlige og bankens ansatte.

Utstedelse av egenkapitalbevis er den største og viktigste egenkapitalkilden for banken. I tillegg kommer grunnfondet, som utgjør den opprinnelige gavekapital ved etableringen, samt tilbakeholdt overskudd. Egenkapitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen (VPS), men er ikke notert på Oslo Børs.

Forretningskontoret ligger i Oslo. Banken har siden november 2008 hatt en stedlig representant i Trondheim.

Banken er fortsatt en av landets minste, men har årlig en jevn og god vekst. Forvaltningskapitalen nådde ved årsskiftet 424 mill. kr. Da Cultura startet sin virksomhet som bank 1. januar 1997 var forvaltningskapitalen 41 millioner kroner. I løpet av 14 års virksomhet kan banken vise til en gjennomsnittlig årlig vekstrate på vel 18,5 %.

Banken har kunder i de fleste fylker – se note nr. 2.

reSultatregnSkapet

INNTEKTERRentenettoen, bankens viktigste inntektskilde, utgjorde 15,5 mill. i 2010 mot 14,3 mill. i 2009. Hovedårsaken til oppgangen er høyere totalt utlånsvolum kombinert med lavere renter på

Styrets beretning for året 2010


innskudd. Banken hadde ved årsskiftet lånt ut 79 % av inn-skuddene mot ca. 82 % i fjor. Netto andre driftsinntekter, som hovedsakelig består av gebyr- og provisjonsinntekter, utgjorde ca. 3,6 mill. kr, uforandret fra året før. Totale driftsinntekter endte på 19,1 mill. kr, opp fra 17,8 mill. kr i 2009.

KOSTNADER Lønns- og generelle administrasjonskostnader økte fra 12,4 mill. kr til 14,2 mill. kr. Personalkostnader utgjør den største utgiftsposten, og direkte lønnskostnader økte fra kr 6,0mill. til kr 6,6mill. kr mens øvrige administrasjonskostnader økte fra 4,5 mill. til 5,6 mill. kr.

Økningen i øvrige administrasjonskostnader skyldes bl.a. en total omlegging av driftsløsning, som har forbedret katastro-feberedskapen og sikkerheten omkring banksystemet. I 2010 ble det tatt i bruk en ny produksjonsserver, plassert i Cultura Banks lokaler, med speiling til en backupserver, plassert hos IBM, med duplisering av kommunikasjonslinjer. Dette har gitt økte kostnader til linjer og drift av maskin hos IBM.

Noe av kostnadsøkningen skyldes også omlegging hos system-leverandøren Metatech, som fra 2010 organiserer en større del av videreutvikling og vedlikehold av banksystemet i fellespro-sjekter, som deles på alle Metatechs kunder. Den umiddelbare effekten er en kostnadsøkning. Til gjengjeld er det en nedgang i kundespesifikke utviklingsprosjekter, som over tid forventes å gi en nedgang i investeringer.

I forbindelse med omlegging av driftsløsningen i januar 2010 påløp en del kostnader av engangskarakter i forbindelse med konsulentbistand for å implementere løsningen.

TAP OG NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN.Periodens tapskostnad ble kr 743 707. Tapskostnadene er sam-mensatt av realiserte tap samt endring i avsetninger for å møte mulige, fremtidige tap. Dette er nærmere omtalt i note 2.

driftSreSultatResultat før skatt og tap på utlån ble et overskudd på kr 1 419 000. Netto resultat etter skatt og tapskostnader ut-gjorde kr 520 000.

STYRETS FORSLAG TIL DISPOSISJON AV ÅRETS RESULTATBankens har gjennom alle år delt ut en relativt høy andel av overskuddet som utbytte på eierandelskapitalen. Sett i lys av bankens resultat og behovet fremover for å styrke egenkapi-talen, anbefaler styret denne gang å legge hele overskuddet til bankens reserver. Kr 484 000 legges til utjevningsfondet, øremerket til senere utbytte dersom overskudd og egenkapital gir anledning til dette, mens kr 36 000 overføres til spareban-kens fond.

balanSeregnSkapet

UTLÅNI tråd med Cultura Banks formål prioriteres lån til prosjekter som kan tilføre samfunnet en kvalitativ verdiskapning i tillegg til den rent økonomiske. Det innebærer at banken i tillegg til den økonomiske vurderingen vektlegger prosjektenes økolo-giske og miljømessige profil, deres betydning for lokalsamfunn og arbeidsplasser, hvilke sosiale oppgaver som skal løses, m.m. Utlånsveksten ble i 2010 på ca 7 %.

Gården Alm Østre har vært drevet og eiet av Trygve Sund siden 1967, og den ble tidlig lagt om til biologisk dynamisk drift. I 2009 ble stiftelsen Alm Østre opprettet, med det formål å overta eierskapet til gården. Stiftelsen skal foruten å drive gården også drive forskning, opplysning og vei-ledning i biologisk dynamisk landbruk og spre kunnskap om ernæring og forvaltning av naturressurser i en helhetlig sammenheng. Det produseres hovedsakelig grønnsaker og melk, foruten noe korn, kjøtt og egg.


Fordelingen av utlån på ulike utlånsformål er vist i tabellen nedenfor. Det er fortsatt økologisk landbruk og pedagogiske formål som utgjør de største enkeltgruppene innen næring. Som en naturlig følge av at flere privatpersoner tar Cultura i bruk som hovedbank, har utlån til bolig økt betydelig over de siste par årene. I bankens policy ligger det at også boliglån i størst mulig grad skal gis til boligtyper som ivaretar miljøhen-syn og sosiale boformer, dessuten skal utlån til private generelt ikke skje på bekostning av bankens egentlige formål. I bankens reviderte strategi ligger en mer markert satsing på boliger med strenge miljøkrav. Cultura legger i sin utlånspolicy spesiell vekt på å videreutvikle den kvalitative profil i utlånene. Banken er ikke aktiv i pengemarkedet, og likvide reserver er plassert i Norges Bank, i norsk oppgjørsbank, i samarbeidende utenland-ske banker samt i boliglånsobligasjoner, som er deponert som sikkerhet for trekkrettigheter i Norges Bank.

2010 2009 2008

1000 kr % 1000 kr % 1000 kr %

Økologisk jordbruk 35 991 12,3 33 010 12,1 34 551 13,5

Miljøprosjekter 34 969 11,9 30 194 11,0 22 655 8,8

Annen forretningsvirksomhet 2 781 0,9 4 998 1,8 5 960 2,3

Mikrokreditter 3 789 1,3 4 324 1,6 2 346 0,9

Økosamfunn og samtun 5 515 1,9 5 759 2,1 5 957 2,3

Økobygg 4 715 1,6 2 021 0,7 2 139 0,8

Pedagogisk virksomhet 65 282 22,3 50 945 18,6 46 384 18,1

Sosialterapi, omsorg 4 713 1,6 17 075 6,2 13 499 5,3

Medisin, terapi 4 038 1,4 2 933 1,1 3 916 1,5

Kulturell virksomhet 12 169 4,2 15 025 5,5 17 725 6,9

Øvrige allmennyttige prosjekter 29 452 10,1 26 493 9,7 29 390 11,5

Sum allmennyttige formål 203 415 69,4 192 776 70,5 184 524 72,0

Boliglån 87 917 30,0 78 768 28,8 70 442 27,5

Andre lån til private 1 686 0,6 1 838 0,6 1 165 0,5

Sum utlån 293 018 100,0 273 382 100,0 256 130 100,0

Cirkus Xanti er et sirkuskompani som produserer forestillinger, undervisningsprosjekter og events. Deres mobile sirkuslandsby har vært på turné i Sør Norge sommeren 2010, med artister og forestillinger fra hele verden. På programmet sto også sirkus-skole, der både barn og voksne kunne få prøve seg.


INNLÅNBankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra kunder, som ved årets slutt beløp seg til kr 371 millioner, en økning på ca 11 % fra året før. Banken har siden oppstart fulgt en policy der alle utlån skal være dekket av kundeinnskudd. Innskudds-massen fordeler seg med ca 1/3 på brukskonti og resten på ulike typer sparekonti. Mange kunder velger en kontoform der de gir avkall på renter til fordel for bidrag til noen av bankens samarbeidende ideelle organisasjoner. Det er viktig for banken å gi innskyterne god informasjon om hva slags lån pengene investeres i.

FORVALTNINGSKAPITALTotal forvaltningskapital utgjorde ved årets utgang kr 424 mil-lioner, en økning på ca 12 % fra året før.

KAPITALDEKNING, EGENKAPITALEgenkapitalen utgjorde 11,9 % av forvaltningskapitalen. Be-nyttes risikovektet kapital, som tar hensyn til sikkerheten i våre plasseringer og utlån, var egenkapitaldekningen 17,41 %. Minimumskrav til risikovektet egenkapital for banker er 8 %. I forhold til bankens risikoprofil anses egenkapitaldekningen til-fredsstillende. En emisjon av egenkapitalbevis ble gjennomført i 4. kvartal med 6,35 mill. som resultat.

finanSiell riSiko og tap

RISIKOSTYRINGAv bankens formålsparagraf og styrets policy følger at utlånene skal ligge innenfor nærmere definerte utlånsformål og ha en forsvarlig spredning. Samlet lån til det enkelte utlånsformål/bransje bør ikke overstige 1/3 av de samlede utlån. Banken har imidlertid besluttet å kunne øke andel boliglån dersom disse gis til boliger som tilfredsstiller nærmere definerte miljøkrav. Banken har siden starten foretatt en risikoklassifisering av alle utlån basert på et sett kriterier for henholdsvis betalingsevne og sikkerhet. Alle låneavtaler følges løpende med hensyn til termininnbetalinger, og eventuelle avvik rapporteres til styret. Det er utarbeidet et regelverk for kredittvurderinger, og banken har en kredittkomité som arbeider innenfor en fullmaktsram-me. Sparebanken har egen policy om intern kontroll basert på Finanstilsynets forskrift, som følges opp av styret.

FINANSIELL RISIKOStyret har gjennom året fulgt bankens risikoeksponering på forskjellige områder.

kredittrisiko. Så vel erfaringstall for tap og mislighold som utviklingen av risikoklassifiseringen ligger til grunn for vurde-ring av bankens kredittrisiko. Etter hvert som banken vokser legges det opp til en skrittvis utvidelse av utlånsområdene. Årets tapskostnader er marginalt høyere enn i 2009. For en nærmere gjennomgang av dette henvises det til note 2)

likviditetsrisikoen vurderes som liten. Cultura Bank har som policy å ha en solid dekning av alle utlån gjennom kundeinn-skudd, og banken holder i tillegg en større reserve i likvide midler, som hovedsakelig er plassert i Norges Bank og obli-

gasjoner som er pantsatt for trekkrettigheter i Norges Bank. Beholdningen i daglig oppgjørsbank, DnB NOR, reguleres fort-løpende for å dekke løpende utbetalinger.

markedsrisikoen består av renterisiko, valutarisiko og kursri-siko på verdipapirer. Renterisikoen, som ved endringer i mar-kedsrenten kan føre til kurstap eller press på rentemarginen, vurderes som liten. Cultura Bank arbeider i liten grad med fast rente på utlån og har innenfor korte frister mulighet for å jus-tere rentenivået for så vel inn- som utlån. Banken har meget begrenset valutarisiko da utlån og innskudd over landegrense-ne er ført i norske kroner. Banken har en begrenset portefølje av rentebærende verdipapirer, alle med høy kredittverdighet og med 3 eller 6 måneders intervaller for renteregulering, og dermed relativt liten kursrisiko innen dette området.

MISLIGHOLD OG TAPBankens totale tapskostnad for 2010 utgjorde kr 743 707, i underkant av 0,26 % av totale utlån. Av dette utgjorde konsta-terte tap kr 1 306 000 og kr 563 000 (negativt tall) nedjuste-ring av spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. (note 2)

informaSJonSarbeidetInformasjonsarbeidet har som formål å øke publikums kunn-skap om bankens virksomhet. Arbeidet kan deles inn i hoved-områdene: egne publikasjoner, annonsering, nettside og so-siale medier, kontakt med media samt foredrag, artikler mv. om de mer grunnleggende aspekter av bankens virksomhet. Dette siste arbeidsfeltet er omtalt nærmere under ‘Utviklingsarbei-det’ nedenfor.

Tidsskriftet ‘Pengevirke’, som utgis sammen med Merkur Andelskasse i Danmark, er en viktig informasjonskanal mot kunder og andre inter-esserte. Bladet, behandler ulike temaer rundt banke-nes virke og generelle øko-nomiske spørsmål.

Bankens annonsering be-grenser seg til tidsskrif-ter som henvender seg direkte til aktuelle mål-grupper.

I forhold til tradisjonell annonsering har internett og bankens hjemmeside fått en økende betydning som informasjonskanal. Dette resulterer i mer målrettede forespørsler og mindre utsen-delser av papirbasert informasjon ved hver ekspedisjon. I løpet av de siste par årene har betydningen av sosiale medier, som Facebook og Twitter økt på en eksplosiv måte. Facebooksiden Cultura Bank har vist seg som en effektiv kommunikasjons-kanal og et godt medium for å opprettholde en levende og direkte kontakt med mennesker som er interessert i bankens utvikling.

Et godt liv uten oljeEndring gjennom dialogUnge verdensborgere under åpen himmel

PEngEvirkEnr. 4 · 2010

Tema:

Endringer

Tidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur


utviklingSarbeidet Cultura Bank arbeider for å øke bevisstheten rundt penger og økonomi og for å fremme en bedre grunnleggende forståelse av pengenes rolle i samfunnet, et arbeid som går helt inn i det daglige arbeid med kundene. I forbindelse med låneprosjekter som anses særlig verdifulle yter Cultura Bank ofte assistanse langt utover det som ligger i en normal kredittvurdering. Ved at banken bevisst gjør et arbeid på dette området, vil den også påta seg større lønnskostnader i forhold til utlånsvolum enn det som er vanlig i andre banker. I løpet av 2010 har banken ar-beidet videre med sin strategi og i den prosessen kommet frem til en klarere formulering av bankens oppgave i samfunnet.

Cultura har, som eneste norske bank, en avtale med Det Eu-ropeiske Investeringsfondet (EIF) om en garantiordning som dekker en del av tap som måtte oppstå på mikrokreditter. (EU-definisjonen av mikrokreditt er lån på under 200 000 kr, eller EUR 25 000, til bedrifter med mindre enn 10 ansatte.) Cultura Bank har siden 2003 gitt lån til innvandrere og andre grup-per som har problemer med å få lån i ordinære banker og fi-nansieringsselskaper. Bankens totale lån innen denne gruppen utgjorde ved årsskiftet kr 3 376 000.

Under utviklingsarbeidet hører også videre opplæring av med-arbeiderne i banken. Dette skjer internt i bankens regi eller

ved deltakelse i ulike kurs. Det holdes også møter med med-arbeidere og styre, der man tar opp problemstillinger knyttet til bankens virksomhet og videreutvikling. Banken er med som stifter av Institute for Social Banking (ISB), som blant annet tilbyr et internasjonalt mastergradstudium i samarbeid med universiteter i Tyskland og England. Cultura Bank har foreløpig hatt en deltaker på dette studiet, samt deltakere på ISB Sum-mer School og på seminar om bruk av sosiale medier.

Cultura Bank samarbeider med Universitetet i Nordland, som tilbyr et masterstudium i økologisk økonomi. Representanter for banken stiller også opp i debatter og med foredrag i ulike fora. I løpet av 2010 deltok banken med foredrag og i de-battpaneler på Attacs konferanse ‘En annen verden er mulig, men hvilken’, og på Globaliseringskonferansen sammen med Framtiden i Våre Hender i et debattmøte med tema ‘Vekstens pris’. Banken var en aktiv medspiller på den nyskapende kunst-utstillingen ‘Gentle Actions’, en kunst- og økologi ‘happening’ på Kunstnernes Hus i Oslo.

I tillegg omfatter utviklingsoppgavene et nært samarbeid med de idémessig beslektede skandinaviske bankene, Merkur Andelskasse og Ekobanken. I 2010 har det vært holdt møter mellom bankenes ledelse og et felles nordisk møte i Danmark, arrangert av Merkur, med bred deltakelse av medarbeidere.

BRO, Bygg Reis Opplev -Praktisk utdannelse, kulturell utveksling

og miljøvennlig bygging kombineres gjennom byg-geprosjekt i Russland.


intereSSenter og SamarbeidSpartnereFor å styrke og utvikle den sosiale bæreevne for banken, skal bankens sosiale omkrets pleies og inngå i bankens langsiktige planer. Det dreier seg særlig om følgende grupper:• Bankens kunder. Innskytere og låntakere.• Egenkapitalbeviseiere• Medarbeidere• Virksomheter innen det sivile samfunn (NGO’s = Non Go-

vernmental Organizations)• Utenlandske banker med samme verdigrunnlag som Cultura

Bank• Internasjonale bransjeorganisasjoner• Myndigheter og faglige kontakter.

KUNDERGjennom utstrakt informasjon om bankens utlån skapes en le-vende forbindelse mellom innskytere og låntakere. Som innsky-ter i Cultura Bank skal du vite hva pengene dine blir brukt til. Som låntaker vet du at pengene du får låne er skaffet til veie av mennesker som har gjort et bevisst valg om å arbeide for et bedre samfunn gjennom å bruke Cultura. Det arbeides kontinu-erlig med å forbedre tjenestetilbudet, slik at banken etter hvert som den vokser også kan tilfredsstille større bedrifters behov.

Bankvirksomheten er riksdekkende – se note 2, men har bare ett kontor, som ligger i Oslo, og det er derfor en utfordring å etablere en god kontakt med kunder som bor i andre deler av landet. For å bøte på dette har banken engasjert en stedlig re-presentant i Trondheim. Erfaringen med stedlig representasjon evalueres løpende, og det kan bli aktuelt å innføre lignende ordninger i andre områder med stor kundetetthet.

EGENKAPITALBEVISEIEREEgenkapitalbeviseierne er sentrale som bankens støttespillere, og det legges derfor stor vekt på å holde denne gruppen godt

informert om bankens utvikling. Tidligere skjedde dette ho-vedsakelig gjennom bladet ‘Pengevirke’, men bankens nettsider spiller nå en økende rolle som informasjonskanal.

MEDARBEIDEREPrinsippet transparent bank skal også gjelde i forhold til med-arbeiderne. Det avholdes månedlige møter med et fordypnings-tema for alle medarbeidere, utviklingsseminar felles med sty-ret og årlige konferanser med deltakere fra de samarbeidende banker i Sverige og Danmark. Flere medarbeidere er aktive i miljøorganisasjoner, eller i ulike kulturelle sammenhenger, noe som gir inspirasjon og styrker bankens nettverk.

VIRKSOMHETER INNEN DET SIVILE SAMFUNNSivilsamfunnet og den sosiale økonomien befinner seg i rom-met mellom stat og det private næringslivet. Sivile sammen-slutninger – foreninger, stiftelser, samvirke- og selvhjelpsor-ganisasjoner – dannes for å realisere kollektive mål. De drives både på frivillig basis og på forretningsmessig vis, men med mål som skiller seg fra ordinær forretningsdrift, og bygger so-sial kapital og samhold i lokalsamfunn og globale interesse-samfunn. De kanaliserer en betydelig frivillig innsats og løser samtidig viktige samfunnsoppgaver som det offentlige og mar-kedet ikke klarer å løse.

Cultura Bank deler verdigrunnlag og mål med mange av disse organisasjonene, og vi ønsker å være det naturlige valget av bank for flere av aktørene innenfor sivilsamfunnet og den sosi-ale økonomien. Vi har samarbeid med flere sentrale aktører her, både som bankforbindelse og gjennom vårt støttekontosam-arbeid med Redd Barna, WWF-Norge, Framtiden i våre Hender, Regnskogsfondet, Norges Kvinne- og Familieforbund og Norges Naturvernforbund. I 2010 ble det også inngått en avtale med Norges Miljøvernforbund. Til sammen ble det for 2010 gitt et bidrag på kr 243 669 gjennom disse støtteavtalene.

Aktivhus AS har spesialkompetanse på planlegging av økolandsbyer og miljøvennlige boligprosjekter. I samarbeid med Gaia arkitekter har de laget ferdighuskonsep-tet Shelter, som er bygget av sunne og miljøvennlige byggematerialer. Banken tilbyr egne miljøboliglån til bygging av Shelterhus.


BIDRAG TIL VÅRE SAMARBEIDSORGANISASJONER FOR 2010

Samarbeidet skjer til glede og nytte for begge parter. Som motytelse for bidraget markedsfører organisasjonene Cultura Bank overfor sine medlemmer.

har som overordnet mål å bidra til å forbedre livskvaliteten til alle jordens innbyggere, i erkjennelsen av at vi alle er økono-misk avhengige av hverandre og ansvarlige overfor nåværende og fremtidige generasjoner.

CULTURA GAVEFOND OG CULTURA GARANTIFONDCultura Gavefond ble opprettet høsten 2002 og kom i virksom-het i 2003. Det forvalter midler som kan gis til tiltak som bl.a. har å gjøre med utvikling, forskning og utprøvning av nye ideer. Tildelingene gis uavhengig av kundeforhold til banken. I tillegg forvalter gavefondet egenkapitalbevis i Cultura Bank.

Cultura Garantifond knytter seg nærmere opp til banken og kan stille garanti for enkelte låneprosjekter i Cultura, som typisk representerer et godt formål, men kan tilby for liten sikkerhet. Garantifondet forvalter også garantimidler som er øremerket til mikrolån. Selv om garantifondet har en relativt beskjeden kapital, har de garantier som stilles en stor virkning, og det arbeides kontinuerlig for å utvide kapitalen i garantifondet. I tillegg til Cultura Bank har kommuner og fylkeskommuner, Innovasjon Norge og Norsk Folkehjelp bidratt med stiftelseska-pital eller øremerkede garantimidler til Garantifondet.

Da disse to virksomhetene er selvstendige stiftelser, er regn-skapene ikke tatt med i bankens årsregnskap.

Støttebeløp (kr) Antall konti Sum innestående pr. 31.12.10

Redd Barna 78 774 197 5 991 208

WWF-Norge 27 924 120 2 629 607

Regnskogsfondet 83 063 161 5 062 913

Framtiden i våre hender (FIVH) 24 870 63 2 419 873

Naturvernforbundet 8 105 7 939 154

Kvinner på Sri Lanka (Kvinne- og familieforbundet)

20 933 27 2 101 608

MYNDIGHETER OG FAGLIGE KONTAKTERCultura sender månedlige og kvartalsvise rapporter til Norge Bank og Finanstilsynet. Representanter for banken har deltatt på faglige konferanser som er avholdt av Sparebankforeningen og Bankenes Sikringsfond. I tillegg deltar banken i prosjekter som tar sikte på å videreutvikle transaksjonssystemene mellom bankene.

Forholdet til offentlige myndigheter dreier seg i stor utstrek-ning om å avgi rapporter, regnskap og oppgaver, som i alt vesentlig er nedfelt i lover og regelverk for banker.

UTENLANDSKE BANKER MED SAMME VERDIGRUNNLAG Andelskassen Merkur i Danmark og Ekobanken i Sverige har i mange år hatt et tett samarbeid med Cultura Bank. I de siste årene er dette nettverket blitt utvidet gjennom medlemskap i FEBEA (Føderasjonen av Europeiske Etiske og Alternative Ban-ker) og INAISE, et verdensomspennende nettverk innen sosial finans, samt det europeiske mikrofinans-nettverket, EMN.

I 2010 ble Cultura Bank medlem av Global Alliance for Bank-ing on Values. GABV er en medlemsorganisasjon som består av tretten av verdens ledende bærekraftige banker, fra Asia og Latin-Amerika til USA og Europa. De knyttes sammen av en felles forpliktelse til å arbeide for å fremme et positivt og leve-dyktig alternativ til det rådende finansielle systemet. Bankene


organiSering, milJØ og andre forhold

ORGANISERINGAdministrasjonen utgjør 17 fast ansatte medarbeidere. I til-legg har banken en stedlig representant i Trondheim på deltids engasjement. Dette utgjorde i 2010 ca. 15 årsverk. Styret, som har bestått av 6 personer, har hatt 12 møter i 2010. De ansatte har 1 representant i styret. Forstanderskapet består av 12 per-soner hvorav 1 er valgt av Oslo Kommune. Forstanderskapet avholdt 3 møter i 2010. På siste side i årsrapporten finnes en oversikt over bankens tillitspersoner.

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETDet har ikke vært behandlet større arbeids- eller miljøsaker i løpet av året. Styret oppfatter arbeidsmiljøet som godt. Det har heller ikke vært registrert større uhell eller skader i 2010. Sykefraværet var totalt 188 dager, hvorav 42 dagers kortidsfra-vær. Sykefraværsprosenten var 6 % mot 7 % året før. Det ble i 2010 gjennomført en arbeidsplassvurdering av fysioterapeut, og de anbefalte forbedringene er gjennomført.

Det er utarbeidet en egen HMS håndbok for bedriften, og HMS-arbeidet følges opp jevnlig.

Banken har engasjert firmaet Servicemiljø med en egen mil-jømedarbeider til å ta seg av kantinedrift, renhold (uten vas-kemidler) og vedlikehold. Dette har forbedret inneklimaet og arbeidsmiljøet i bedriften.

Cultura Bank har ansvaret for natur og miljø som et grunnsyn for bankvirksomheten. Culturas fremste miljøarbeid gjør vi der-for indirekte gjennom bankens utlån. I tillegg vil banken også i sin egen virksomhet vise en miljøbevisst profil og banken har utarbeidet en egen miljøpolicy. Cultura forurenser i liten grad sine ytre omgivelser. Banken har ingen direkte utslipp og med utlån primært til ikke-forurensende og miljøorienterte virk-somheter, er den indirekte miljøforurensingen også beskjeden.

Cultura kildesorterer avfall, som betyr at man sorterer glass, plast og elektronisk avfall i tillegg til papir. Banken tilstreber å bruke leverandører som er miljøsertifiserte og kjøpe inn re-kvisita, kontormateriell og kantinevarer som er miljømerket/økologisk.

Ingen av bankens ansatte bruker daglig bil til jobb, og det er installert strømstyringssystem i kontorlokalene for å redusere strømbruken. Beregnet CO2 utslipp ved tjenestereiser og strøm-forbruk i 2010 var på 14,2 tonn mot 11,2 tonn året før. Det er

Medarbeiderne i Cultura Bank.


i Styret for Cultura Sparebank

Kari Schage styrets leder

Arne Øgaardstyrets nestleder

Steinar A. Gundersen

Jannike Østervoldansattes representant

Katharina Ringen Asting Maria Bjune

kjøpt klimakvoter for utslippene. For å foreta en systematisk kontroll av at banken på miljøområdet handler i samsvar med den beste praksis på området, har man valgt å la seg serti-fisere som ‘Miljøfyrtårn’. Miljøfyrtårn-sertifiseringen innebærer en årlig oppfølging av tiltak og resultater av disse. I 2010 ble banken re-sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift (gjøres hvert 3. år) og godkjenningsbrevet avsluttes med ‘Dette er helt klart en verdig Miljøfyrtårnbedrift.’

®

®

LIKESTILLINGBankens ansatte er fordelt på 8 menn og 9 kvinner. Banken føl-ger i sin ansettelsespolicy en likestillingslinje basert på faglige kriterier. Styret består av 4 kvinner og 2 menn.

ANDRE FORHOLD – FREMTIDSUTSIKTERÅrsregnskapet med opplysningene i årsberetningen gir en rett-visende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomhe-ten og bankens stilling. Styret kjenner ikke til forhold som er viktig for bedømmelsen av bankens stilling og som ikke frem-går av resultatregnskapet eller balansen. Styret kjenner heller ikke til hendelser som etter regnskapets avslutning har betyd-ning for bedømmelse av bankens stilling. Banken står godt rustet til å møte utfordringene i år 2011, Budsjettet for 2011 er lagt opp med sikte på et positivt driftsresultat. Regnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift.

TAKK FOR MEDVIRKNINGStyret er tilfreds med utviklingen av banken og vil uttrykke takknemlighet for det arbeid som medarbeiderne nedlegger. Videre rettes en takk til bankens kunder, egenkapitalbevisei-ere og tillitsvalgte i bankens kontrollkomité og forstanderskap.

OSLO, 8. FEBRUAR 2011


reSultatregnSkap

Tusen kroner noter 2010 2009

Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 252 2 966

Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 15 274 16 169

Renter og lignende inntekter av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 581 139

Sum renteinntekter og lignende inntekter 19 107 19 274

Rentekostnader og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 3 361 4 741

Andre rentekostnader og lignende kostnader 260 236

netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 15 486 14 297

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 102 14

Garantiprovisjonsinntekter 61 86

Andre gebyrer og provisjonsinntekter 5 234 4 988

Sum gebyrer og inntekter fra bankvirksomheten 9 5 295 5 074

Garantiprovisjonskostnader 0 0

Andre gebyrer og provisjonskostnader 1 848 1 885

Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 1 848 1 885

Netto gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater 71 34

Andre driftsinntekter 17 276

Sum driftsinntekter 19 123 17 810

Lønn mv. 8 578 7 921

Lønn 7 6 619 6 043

Pensjoner 350 429

Sosiale kostnader 1 609 1 449

Administrasjonskostnader 5 575 4 499

Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 14 153 12 420

Ordinære avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4 1 794 1 356

Andre driftskostnader 9 1 758 1 727

Sum driftskostnader 17 704 15 503

driftsresultat før tap 1 419 2 307

Tap på utlån, garantier mv. 2 744 701

ordinært resultat før skatt 675 1 606

Skatt på ordinært resultat 8 155 425

resultat for regnskapsåret 5 520 1 181

disposisjoner

Renter på egenkapitalbevis 0 0

Overført til utjevningsfond 484 1 107

Overført til gaver 0 50

Overført til sparebankens fond 5 36 24

Sum disposisjoner 520 1 181


balanSeregnSkap pr. 31. deSember

Tusen kroner noter 2010 2009

EIENDELER

kontanter og fordringer på norges bank 65 991 44 125

utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 33 872 33 024

Kasse-/drifts og brukskreditter 16 943 14 625

Byggelån 563 7 565

Nedbetalingslån 275 512 251 192

Sum utlån før nedskrivninger 293 018 273 382

– Nedskrivning på individuelle utlån 1 002 1 545

– Nedskrivning på grupper av utlån 1 334 1 354

Sum netto utlån og fordringer på kunder 2 290 682 270 483

Sertifikater og obligasjoner 3 20 766 20 766

aksjer, andeler og egenkapitalbevis 3 3 186 2 142

andre immaterielle eiendeler 4 383 522

varige driftsmidler, maskiner, inventar og transportmidler 4 8 465 8 091

andre eiendeler 62 30

Opptjente ikke mottatte inntekter 293 256

Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 620 55

Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 7 586 35

Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 34 20

Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 913 311

Sum eiendeler 6 424 320 379 494

gJeld og egenkapital

Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 356 896 318 359

Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 13 557 14 427

Sum innskudd og gjeld til kunder 6 370 453 332 786

annen gjeld 9 607 1 481

påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 1 532 973

avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser er utsatt skatt 8 881 725

Sum gJeld 373 473 335 965

Selskapskapital 5 46 210 39 319

Egenkapitalbevis 46 549 40 193

Egne egenkapitalbevis -339 -874

opptjent egenkapital 5 4 637 4 210

Sparebankens fond 3 044 3 103

Utjevningsfond 1 593 1 107

Sum egenkapital 50 847 43 529

Sum gJeld og egenkapital 6 424 320 379 494

Garantier 2 11 780 14 078

Oslo, 31.12 2010 / 8.02 2011

Kari Schage styrets leder

Arne Øgaardstyrets nestleder

Steinar A. Gundersen

Jannike Østervoldansattes representant

Katharina Ringen Asting Maria Bjune


Noter til regnskapet

1. generelle regnSkapSprinSipperBankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskaps-skikk. Under den enkelte note til regnskapet er det redegjort nærmere for prinsippene som er benyttet for de aktuelle regnskaps-poster med henvisning til de enkelte poster i regnskapet.

Periodisering av inntekter og kostnader: Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Etableringsgebyr på nye utlån til dekning av behandlingskostnader inntektsføres på utbetalingstidspunktet. Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til balansedagens kurs.

2. utlån og garantier

garantier fordelt etter art

Tusen kroner 2010 % 2009 %

Betalingsgarantier 11 601 98,5 13 714 97,4

Bankenes Sikringsfond 179 1,5 364 2,6

garantier fordelt på sektorer


Bankenes sikringsfond 179 1,5 364 2,6

Private selskaper med begrenset ansvar 7 241 61,5 7 427 56,8

Personlige foretak 403 3,4 463 3,3

Personlige næringsdrivende 2 323 19,7 2 414 17,1

Private organisasjoner uten profittformål 1 405 11,9 3 223 22,9

Lønnstakere, trygdede m. m 229 1,9 187 1,3

Sum garantier 11 780 100,0 14 078 100,0

garantier fordelt på næring


Jordbruk og tilknyttede tjenester 30 0,3 30 0,2

Pedagogiske formål 1 248 10,6 2 583 18,3

Landtransport 5 136 43,6 5 825 41,4

Lønnstakere 154 1,3 187 1,3

Andre næringer 5 212 44,2 5 453 38,7

Sum garantier 11 780 100,0 14 078 100,0


garantier fordelt etter geografiske områder


Østfold 250 2,1 250 1,8

Akershus 1 933 16,4 1 633 11,6

Oslo 6 723 57,1 8 829 62,7

Hedmark 0 0,0 0 -

Oppland 500 4,2 650 4,6

Buskerud 250 2,1 250 1,8

Vestfold 250 2,1 250 1,8

Telemark 500 4,2 500 3,6

Rogaland 325 2,8 367 2,6

Hordaland 167 1,4 217 1,5

Møre og Romsdal 0 0,0 250 1,8

Trøndelag 583 4,9 583 4,2

Troms 49 0,4 49 0,3

Finnmark 250 2,1 250 1,8

Sum garantier 11 780 100,0 14 078 100,0

utlån fordelt etter sektor


Private selskaper med begrenset ansvar 43 947 15,0 39 127 14,3

Private produsentorienterte organisasjoner 881 0,3 1 041 0,4

Personlige foretak 7 444 2,5 8 797 3,2

Private konsumorienterte organisasjoner 96 530 32,9 88 445 32,4

Personlige næringsdrivende 32 599 11,1 33 713 12,3

Lønnstakere, trygdede med mer 111 251 38,0 101 844 37,3

Utenlandsk sektor 366 0,1 415 0,2

Sum utlån 293 018 100,0 273 382 100,0

utlån fordelt etter næring


Jordbruk og tilknyttede tjenester 48 139 16,4 41 805 15,3

Pedagogiske formål 65 282 22,3 50 945 18,6

Private helse og omsorgtjenester 8 751 3,0 20 007 7,3

Lønnstakere 111 617 38,1 101 844 37,3

Andre næringer 59 228 20,2 58 781 21,5

Sum utlån 293 018 100,0 273 382 100,0

Suksess med alpakkaAlpaca Society designer og produserer klær som er helt el-

ler delvis laget av alpakkaull og pels fra alpakkadyrene. Klærne

blir designet i Norge og pro-duksjonen skjer i Peru. All pels kommer fra dødfødte dyr, så ingen dyr blir avlivet for å produsere pels.


utlån fordelt etter geografiske områder


Østfold 12 415 4,2 10 718 3,9

Akershus 61 288 20,9 59 249 21,7

Oslo 88 454 30,2 74 955 27,4

Hedmark 34 444 11,8 32 429 11,9

Oppland 9 065 3,1 12 075 4,4

Buskerud 16 491 5,6 10 723 3,9

Vestfold 16 792 5,7 17 968 6,6

Telemark 2 397 0,8 2 420 0,9

Agder 12 0,0 1 850 0,7

Rogaland 7 794 2,7 7 701 2,8

Hordaland 15 994 5,5 15 649 5,7

Sogn og Fjordane 1 315 0,4 1 397 0,5

Møre og Romsdal 169 0,1 194 0,1

Trøndelag 15 453 5,3 15 130 5,5

Nordland 4 337 1,5 3 991 1,5

Troms 6 113 2,1 6 354 2,3

Finnmark 149 0,1 164 0,1

Utlandet 336 0,1 415 0,2

Sum utlån 293 018 100,0 273 382 100,0

VERDSETTELSER, BESKRIVELSER OG DEFINISJONERUtlånsporteføljen blir fortløpende vurdert, og dersom det skulle foreligge objektive kriterier på at tap kan oppstå, vil det bli foretatt nedskrivninger på de enkelte lån eller grupper av lån. Nedskrivningene foretas på en slik måte at tap av fremtidige inn-tekter reflekteres i bokført verdi etter nedskrivningen. Neddiskonteringsmetoden kalles ‘effektiv rentemetoden’ og er definert i utlånsforskriften.

misligholdte lån er lån der kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at overtrekket fant sted.

Øvrige tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en overveiende sann-synlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt.

konstaterte tap. Tap ansees som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken.

nedskrivninger for verdifall på individuelle utlån er nedskrivning til dekning av påregnelig tap på engasjement som er iden-tifisert som tapsutsatte på balansedagen.

nedskrivninger for verdifall på grupper av utlån er nedskrivning til dekning på tap som må påregnes å inntreffe på grupper av engasjementer som ikke er misligholdt eller spesifikt identifisert som tapsutsatte.

misligholdte og tapsutsatte engasjementer

Tusen kroner 2010 2009 2008 2007 2006

Brutto misligholdte engasjementer over 90 dager 11 142 7 939 2 758 1 494 670

– Individuelle nedskrivninger 752 1 335 676 268 247

Netto misligholdte engasjementer 10 390 6 604 2 082 1 226 423

Brutto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjementer 278 2 409 0 0 0

– Individuelle nedskrivninger 250 210 0 0 0

Netto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjementer 28 2 199 0 0 0


nedskrivninger på utlån og fordringer på kunder

Tusen kroner 2010 2009

Periodens endring i nedskrivninger på individuelle utlån -543 869

+ Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån -20 -517

+ Periodens konstaterte tap mot tidligere nedskrivninger 1 242 49

+ Periodens tap uten tidligere nedskrivninger 201 300

- Periodens inngang på tidligere konstaterte tap 136 0

Periodens tapskostnader 744 701

Nedskrivninger på individuelle utlån pr 1/1 1 545 676

Årets nedskrivning -543 869

Nedskrivninger på individuelle utlån pr 31/12 1 002 1 545

Nedskrivninger på grupper av utlån pr. 1/1 1 354 1 871

Årets nedskrivning -20 -517

Nedskrivninger på grupper av utlån pr. 31/12 1 334 1 354

Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivninger er kr 41 975.-

utlån og garantier fordelt på risikogrupper med tilhørende nedskrivninger

klasser lån garantier trekkrettigheter Sum nedskrivninger beskrivelse

Tusen kroner 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009

Klasse 1 161 742 126 991 1 199 3 130 10 732 4 310 173 673 134 431

Klasse 2 121 385 120 201 9 144 9 716 6 732 9 537 137 261 139 454

Klasse 3 743 10 092 1 302 1 232 400 541 2 445 11 865

Klasse 4 5 407 3 388 0 0 24 0 5 431 3 388 541 575Gruppe ned-skriving

Klasse 5 2 404 2 362 135 0 63 461 2 602 2 823 793 779Gruppe ned-skriving

Klasse 6 1 337 10 348 0 0 1 0 1 338 10 348 1 002 1 545Individuelle nedskrivninger

Sum 293 018 273 382 11 780 14 078 17 952 14 849 322 750 302 309 2 336 2 899

Utlånene blir klassifisert i 6 risikoklasser vurdert etter verdien av de avgitte sikkerheter og kundens betalingsevne på det tidspunkt lånet eller garantien blir gitt. Senere re-klassifiseres lånene dersom verdier på sikkerheter blir endret vesentlig eller betalingsevnen endres. Klassifiseringen danner grunn-laget for de nedskrivninger som er gjennomført på gruppenivå. Bankens begrensede antall lån innenfor bestemte sektorer, næringer og geografiske områder gjør det nødvendig å se på utlånsmassen som en helhet.

Økofrukt på dørenKolonihagen driver abonnementssalg av økologisk mat, med distribusjon i Oslo-om-rådet. Kassene blir levert hjem på døren til en stadig større krets av abonnenter, som vil ha smak, kvalitet og sunne råvarer. Kolonihagen har også fått lån til eget bakeri og kafé på Frogner i Oslo.


Risikoklassene fremkommer i to operasjoner:

1. For hvert enkelt lån vurderes låntakers betalingsevne og de avgitte sikkerheter etter følgende skala:

Betalingsevne Sikkerhet

1 Trygg A Trygg

2 God B God

3 Tilfredsstillende C Tilfredsstillende

4 Usikker D Usikker

5 Svak E Svak / uten sikkerhet

2. Vurderingene ovenfor gir i alt 25 kombinasjonsmuligheter av betalingsevne og sikkerhet. Disse er deretter gruppert i risikoklassene 1–6, slik tabellen nedenfor viser:

Sikkerhet

a b C d e

Beta

lings

evne

1 1 1 1 1 1

2 1 1 2 2 2

3 1 2 2 3 3

4 1 2 4 5 5

5 1 2 4 5 6

For lån som faller inn under risikoklasse 4 og 5 foretas nedskrivning på gruppen, mens det for lån i risikoklasse 6 foretas indi-viduelle nedskrivninger.

UTVIKLINGEN FREMOVERSum utlån som faller inn under de to beste risikoklassene, klasse 1 og 2, utgjør i alt 96,6 % av utlånsmassen, hvilket er opp fra 91 % for ett år siden. Det har vært en mindre prosentvis nedgang i klasse 3 og 4 fra 2,23 % til 2,10 %. Den betydeligste nedgan-gen har skjedd i gruppe 5 og 6 fra 3,92 % til 1,28 % av utlånene. Totale gruppenedskrivninger er gått ned fra kr 1 354 000,- til kr 1 334 000.- I sum har dette gitt en stabil tapskostnad på 0,25 % mot 0,26 % for 2009. Ved vurderingen av fremtidig utvikling i bankens tap, må det som i fjor regnes med en fortsatt generell betydelig usikkerhet i samfunnsøkonomien. Banken merker frem-deles betalingsvanskeligheter hos enkelte kunder. Banken har i de senere år og også fra 2009 til 2010, registrert en betydelig øk-ning i formelt mislighold. Det er imidlertid fremdeles bankens vurdering at lån og kreditter er generelt godt sikret. Av det totale misligholdet utgjøres 53 % av ett enkelt engasjement som anses meget godt sikret i fast eiendom. Gjennom en tett oppfølging av realisasjoner av sikkerheter for misligholdte engasjementer og gjennom økt fokus på betjeningsevne i kredittarbeidet, arbeider banken målrettet for å oppnå redusert misligholdsandel i utlånsporteføljen. Bankens tapssituasjon vurderes totalt som litt forbe-dret ved inngangen til 2010 sammenliknet med forrige årsskifte.

Steinerskolen i Indre østfold. Banken har gitt lån til flere Steinerskoler og barnehager i Norge. Banken har også gitt lån til andre virksomheter innen alterna-tiv pedagogikk, slik som Nyskolen i Oslo og Hyggen Montesorribarnehage.


3. obligaSJoner, akSJer og eierintereSSer

VERDSETTELSE AV AKSJER OG EIERINTERESSERBankens andeler i andre selskaper er klassifisert som langsiktig plassering og vurdert til anskaffelseskost. Det reguleres ikke for fortløpende kursendringer. Eiendelene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og ver-dinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art.

garantier fordelt etter geografiske områder

I hele tusen 2010 2009

SelSkap valuta

eiendomskreditt aS NOK 1 000 1 000

Anskaffelseskost 1 040 1 040

Bokført verdi pr. 31.12 1 040 1 040

Cultura Banks eierandel i % i Eiendomskreditt AS 0,4 0,4

merkur, den almennyttige andelskasse, danmark DKK 944 378

Anskaffelseskost 1 480 397

Bokført verdi pr. 31.12 1 480 397

Cultura Banks eierandel i % i Merkur er 1,0 0,4

ekobanken, Sverige SEK 275 275

Anskaffelseskost 255 255

Bokført verdi pr. 31.12 255 255

Cultura Banks eierandel i % i Ekobanken er 0,9 1,0

triodos bank, nederland EUR 6 6



Cultura Banks eierandel i % i Triodos Bank - -

Sefea, italia EUR 15 15



Cultura Banks eierandel i % i SEFEA 0,5 0,5

la nef, frankrike EUR 20 20



Cultura Banks eierandel i % la Nef - -

visa inc. uSa USD - 20

Anskaffelseskost - 118

Bokført verdi pr. 31.12 - 118

Cultura Banks eierandel i Visa Inc. - -

banca etica EUR 9

Anskaffelseskost 78

Bokført verdi pr. 31.12 78

Cultura Banks eierandel i Banca Etica -

Sum bokført verdi 3 186 2 143


VERDSETTELSE AV OBLIGASJONER Bankens obligasjonsportefølje er bokført til anskaffelseskost og blir nedskrevet dersom markedsverdien samlet er lavere enn bokført verdi på balansedagen.

opplysninger om obligasjoner

I hele tusen 2010 2009

SelSkap valuta

Coop-est EUR 100 100



Markedsverdi 807 807

Rentebetingelsene er flytende rente 6 mnd Euribor + 0,60 %. Forfall 29. desember 2018

terra boligkreditt



Markedsverdi 4 992 4 982

Rentebetingelsene er flytende rente 3 mnd NIBOR + 0,20 % Forfall 14. mars 2014

dnbnor boligkreditt




Rentebetingelsene er flytende rente 3 mnd NIBOR + 0,40 % Forfall 1. september 2014

Sveriges bostadsfinansiering


Bokført verdi pr. 31.12 10 000 10 000


Rentebetingelsene er flytende rente 3 mnd NIBOR + 0,42 % Forfall 26. november 2014

Sum bokført verdi: 20 766 20 766

Sum markedsverdi: 20 789 20 815

Obligasjoner med en bokført verdi på 19 959 er stilt som sikkerhet for trekkrettighet i Norges Bank.


4. varige driftSmidler og immaterielle eiendeler

VERDSETTELSEVarige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskriv-ninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid.

Spesifikasjon av postene

Tusen kroner maskiner og inventar immaterielle eiendeler

Anskaffelseskost pr. 1.1 2010 15 238 2 365

Tilgang i året 2 029 0

Avgang i året 1 114 0

Anskaffelseskost pr. 31.12 2010 16 153 2 365

Samlede av- og nedskrivninger 1.1.2010 7 147 1 843

Ordinære av- og nedskrivninger i året 1 655 139

Avgang ordinære avskrivninger i året 1 114 0

Ordinære avskrivninger pr 31.12.2010 7 688 1 982

Bokført verdi pr 31.12.2010 8 465 383

Avskrivningssatser 3–10 år 10 år

investeringer i varige driftsmidler

Tusen kroner 2010 2009 2008 2007 2006

Kjøp av maskiner og inventar 2 029 2 875 1 493 1 962 2 212

Kjøp av immaterielle eiendeler 0 0 0 0 0

Det er ikke solgt varige driftsmidler i perioden 2006–2010.

Inngangsavgifter for adgangen til å knytte seg til bankenes fellessystemer, er ført opp i balansen som en immateriell eiendel. De avskrives over 10 år som er antatt minimum økonomisk levetid for bankenes felles avregningssystemer.

HUSLEIECultura har en leieavtale i Holbergs plass 4 som løper ut 01.09. 2015. Arealet utgjør brutto ca 600 m2, og den årlige leien er kr 738 852. Leien reguleres med 100 % av den årlige endringen av konsumprisindeksen.

geitost i lofotenPå Saupstad gård i Lofoten driver Hugo Vink og Marielle de Roos et allsidig økologisk gårdsbruk med geiter, griser, høns og grønnsaker. De produserer økologisk geitost fra eget gårdsysteri. Marielle er også

aktiv med å spre kunnskap om ystekun-sten og har blant annet holdt ystekurs for

russiske kvinnebønder i Arkhangelsk gjennom stiftelsen ØkoPomorka.


5. anSvarlig kapitalAnsvarlig kapital består av egenkapitalbevis og sparebankens fond. Ved valg av medlemmer til forstanderskapet teller hvert av egenkapitalbevisene en stemme.

endring i ansvarlig kapital

Tusen kroner 31.12 .10 31.12.09

egenkapitalbevis 1/1 40 193 40 193

Emisjon i 2010 6 356

Egenbeholdning av egenkapitalbevis -339 -874

Sum innskutt egenkapital 46 210 39 319

Sparebankens grunnfondskapital 1/1 3 103 3 079

Årets tilførsel 36 24

Emisjonskostnader -94 0

Sum opptjent grunnfondskapital 3 045 3 103

Utjevningsfond 1/1 1 107 0

Årets tilførsel 484 1 107

Sum opptjent utjevningsfond 1 591 1 107

Sum egenkapital 50 846 43 529

Fradrag for overfinansiering av pensjonsforpliktelser -422 -35

Sum kjernekapital 50 424 43 494

Fradrag for immaterielle aktiva -383 -522

Sum tellende ansvarlig kapital 50 041 42 972

beregningsgrunnlag fordelt på eksponeringskategorier

Tusen kroner 31.12 .10 31.12.09

Stater og sentralbanker 0 0

Institusjoner 10 763 8 625

Foretak 35 950 30 863

Massemarkedsengasjementer 4 075 4 213

Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 174 942 170 488

Forfalte engasjementer 14 250 9 125

Obligasjoner med fortrinnsrett 1 996 1 996

Øvrige engasjementer 9 238 10 363

Sum beregningsgrunnlag kredittrisiko 251 213 235 671

+ operasjonell risiko 34 675 31 725

+ valutarisiko 2 925 1 525

- fradrag for tapsavsetning -1 338 -1 350

Sum beregningsgrunnlag 287 476 267 571

ansvarlig kapital i % av forvaltningskapitalen 11,79 11,32

ansvarlig kapital over 8 % 27 043 21 516

kapitaldekningsprosent 17,41 16,04


KAPITALDEKNINGKravet til kapitaldekning for Cultura Bank er at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av et nærmere definert beregnings-grunnlag. Den ansvarlige kapital i Cultura Bank består av kjerne¬kapital i form av opptjent egenkapital samt egenkapitalbevis.

egenkapitalbevis eiet av tillitsvalgte personer og ledelse

Person medlem av antall

Svein Berglund Forstanderskapet 6

Ellen Dannevig Forstanderskapet 32

Åsa Jeppsson Forstanderskapet 3

Lise Bjerkeseth Keus Forstanderskapet 60

Kristian Ormset Forstanderskapet 21

Helle Rosenvinge Forstanderskapet 15

Stian Torstenson Forstanderskapet 3

Torstein Dyrnes Forstanderskapet 1

Turid Aas Forstanderskapet 41

Berit de Vries Kontrollkomiteen 13

Birgit Daatland Kontrollkomiteen 3

Camilla Gjetnes Styret 1

Arne Øgaard Styret 2

Lars Hektoen Banksjef 210

Arve Gjetnes Økonomisjef 4

Kjell Fredrik Løvold Kredittsjef 100

Jannike Østervold IT-sjef og styremedlem 110

* Egenkapitalbevisets pålydende verdi er kr 1 000,-.

de 20 største egenkapitalbeviseierne

Navn nasjonalitet antall

Landsbystiftelsens pensjonsfond NO 4 000

Crédit Coopératif FR 3 127

Gemeinnützige Treuhandstelle e.V. DE 1 855

Cultura Gavefond NO 1 706

Liv Bråten NO 1 500

Merkur, Den Almennyttige Andelskasse DK 1 294

Nesbukta eiendom AS NO 1 000

A/S Skarv NO 1 000

O Kavli og Knut Kavli almennyttige fond NO 1 000

APS bank Ltd. MT 800

Forsvarets Personellservice NO 750

SEFEA IT 700

Steinerskolen i Bærum NO 630

Triodos bank NL 625

GLS Gemeinschaftsbank DE 500

Granly stiftelse NO 500

Opplysningsvesenets fond NO 500

Godt Brød Norge AS NO 494

Ljabruskolen steinerskole NO 482

Tor Blekastad NO 400

Aruna – Akademiet NO 400

Sum 23 263

Egenbeholdning av egenkapitalbevis 339

Øvrige egenkapitalbeviseiere 22 947

Sum egenkapitalbevis 46 549


6. likviditetSforhold – finanSiering – rentekoStnader

hovedposter i balansen fordelt på restløpetid

Tusen Kronerinntil 1mnd

fra 1–3 mnd

fra 3 mndtil 1 år

fra 1 årtil 5 år

over5 år

utenrestløpetid totalt

Kontanter og fordringer på sentralbanker 65 991 65 991

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 33 872 33 872

Utlån til og fordringer på kunder 3 664 3 554 15 897 78 328 174 068 15 170 290 681

Obligasjoner og andre rentebærende papirer 19 959 807 20 766

Øvrige eiendeler 291 54 12 665 13 010

Sum eiendeler 103 818 3 608 15 897 98 287 174 875 27 835 424 320

Innskudd fra og gjeld til kunder 370 453 370 453

Øvrig gjeld 892 379 868 881 3 020

Egenkapital 50 847 50 847

Sum gjeld og egenkapital 371 345 379 868 51 728 424 320

Netto likviditetseksponering på balanseposter -267 527 3 229 15 029 98 287 174 875 -23 893 0

Kassekreditter er klassifisert som uten løpetid

hovedposter i balansen fordelt på tidsintervaller fram til avtalt tidspunkt for renteendring

Tusen Kronerinntil 1mnd

fra 1–3 mnd

fra 3 mndtil 1 år

fra 1 årtil 5 år

over5 år

uten renteeksponering totalt

Kontanter og fordringer på sentralbanker 65 633 358 65 991

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 33 872 33 872

Utlån til og fordringer på kunder 292 155 862 -2 336 290 681

Obligasjoner og andre rentebærende papirer 20 766 20 766

Ikke rentebærende eiendeler 13 010 13 010

Sum eiendeler 99 505 292 155 20 766 862 11 032 424 320

Innskudd fra og gjeld til kunder 370 453 370 453

Ikke rentebærende gjeld 3 020 3 020

Egenkapital 50 847 50 847

Sum gjeld og egenkapital 370 453 53 867 424 320

Netto renteeksponering på balansen -270 948 292 155 20 766 862 -42 835 0

Bankens renterisiko er lav sett i forhold til balansen. Ved årsskiftet var den totale rentefølsomheten slik at en renteendring på 1 % ville gi ca. kr 120 000,- i årlig resultateffekt. Alle poster i balansen er inkludert og banken har ingen renteposisjoner utenom balansen.

GJENNOMSNITTLIG RENTEKOSTNAD PÅ INNSKUDD Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid eller oppsigelse 0,88 %Innskudd fra kunder med avtalt løpetid eller oppsigelse 0,57 %

Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av gjennomsnittlig innskudd fra kunder.


kontantstrømsanalyse


Resultat av ordinær drift 675 1 606

- betalt skatt -355 -747

+ endringer nedskrivninger på utlån -563 352

+ ordinære avskrivninger 1 794 1 356

- utbetalte emisjonskostnader -94 0

- utbetalt utbytte og gaver -50 -1 300

Fra årets drift 1 407 1 267

Endring av egenkapitalbevis 6 891 -467

Tilført til årets virksomhet 8 298 800

Økning av utlån brutto 19 636 17 252

Nye lån til økologisk jordbruk 9 762 1 253

Nye lån til pedagogiske formål 6 562 10 780

Nye lån til boligformål 29 991 21 207

Nye lån til miljøformål 5 600 11 431

Nye lån til omsorgsformål 0 1 503

Nye lån til kulturformål 3 500 389

Nye mikrokreditter 892 285

Nye lån til øvrige formål 3 440 1 888

Årets innbetalinger på nedbetalingslån -35 427 -39 690

Økning / reduksjon av kreditter -4 684 8 206

Økning av innskudd 37 667 10 643

Reduksjon/økning av andre fordringer -634 985

Økning/reduksjon av annen gjeld 92 -657

Netto likviditet fra virksomheten 25 787 -5 481

Investeringer i aksjer, andeler -1 044 -118

Investeringer i anleggsmidler -2 029 -2 875

Økning av obligasjonsbeholdningen 0 -19 959

Netto likviditetsendring investeringer -3 073 -22 952

Netto endring likviditet 22 714 -28 433

Likviditetsbeholdning pr 1.1 77 149 105 582

Likviditetsbeholdning pr 31.12 99 863 77 149


7. opplySninger vedrØrende anSatte og tillitSperSonerAntall ansatte pr 31.12.2010: 17 Gjennomsnittlig årsverk 2010: 15

Det er utbetalt kr 267 000,- i honorar til styremedlemmer i banken i 2010. Til leder er utbetalt kr 147 000 og de øvrige eksterne medlemmene 30 000. Lønn til daglig leder er utbetalt med kr 630 738,-, og betalte pensjonspremier utgjør kr 83 977,-. Øvrige medlemmer av bankens ledergruppe har ordinære lønnsvilkår på linje med andre ansatte. Samlet lønn til de 3 personer som er innbefattet i denne gruppen utgjorde kr 1 499 250,-. Forstanderskapet og kontrollkomiteen har ikke mottatt godtgjørelse for sine tillitsverv.

Det er utbetalt til revisor kr 165 000,- (inklusiv mva) for revisjon i 2010, hvorav kr 121 250,- utgjør lovpålagt revisjon, mens skatteteknisk utarbeidelse av ligningspapirer utgjør kr 12 500,- og annet bekreftelsesarbeid, gjør kr 31 250,-.

Cultura Bank har ikke forpliktet seg overfor daglig leder eller styrets leder til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold eller verv.

Lån og garantier til ansatte pr 31.12.10: Det foreligger ingen lån eller garantier til daglig leder. Lån til øvrige ansatte utgjorde kr 8 020 436,- hvorav kr 565 054,- til IT-sjef, Jannike Østervold. Det er ikke avgitt garantier for bankens ansatte. Lån med tilhø-rende sikkerhetsstillelser til ansatte godkjennes av bankens kontrollkomité. Lån til ledende ansatte er gitt på samme vilkår som for øvrige ansatte. Lån til ansatte renteberegnes med den av skattedirektoratet fastsatte sats for beregning av fordelsbeskatning.

Lån og garantier til tillitsvalgte pr 31.12.10: Det foreligger ingen lån eller garantier til de respektive ledere i forstanderskap, styre eller kontrollkomité. Det er ikke avgitt lån eller garantier for resten av styret eller forstanderskapet.

Det er ikke gitt lån eller garantier til selskap hvor kontrollkomiteens medlemmer har ansvarlige posisjoner.

PENSJONSFORPLIKTELSER OVERFOR TJENESTE- OG TILLITSPERSONERCultura Bank har en kollektiv pensjonsordning for sine faste ansatte, som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon. Ordningen er dekket gjennom Vital Forsikring. Banken har ingen pensjonsforpliktelser utover den kollektive pensjonsordningen.

årets pensjonskostnad

Pensjonskostnad i kroner 2010 2009

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 362 415 376 593

Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 161 969 157 191

Avkastning på pensjonsmidler -194 671 -185 788

Administrasjonskostnader 80 902 65 217

netto pensjonskostnad 410 615 413 213

Finansiell status utgående balanse i kroner 31.12.10 31.12.09

Påløpt pensjonsforpliktelse PBO 4 596 300 3 016 812

- Verdi av pensjonsmidler 4 072 996 3 087 002

Faktisk netto påløpt pensjonsforpliktelse 523 304 -70 190

Arbeidsgiveravgift 73 786 - 9 879

Uamortisert estimatavvik -1 183 421 45 556

netto pensjonsmidler er overfinansiering av pensjonsforpliktelser -586 331 -34 531

Beregningsforutsetninger: 2010 2009

Diskonteringssats 4,60 % 5,40 %

Forventet avkastning av midlene 5,40 % 5,60 %

Lønnsregulering 3,75 % 4,25 %

G-regulering/inflasjon 3,75 % 4,00 %

Pensjonsregulering 1,30 % 1,30 %


8. SkatterUtsatt skatt og utsatt skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Dette innebærer at skattereduserende midlertidige forskjeller som forventes å reversere langt frem i tid, ikke kan utlignes mot skatteøkende forskjeller som forventes å reversere tidligere.Beregningen av utsatt skatt er basert på 28 % skatt.

Spesifikasjon av grunnlaget for utsatt skatt/utsatte skattefordeler midlertidige forskjeller

Tusen kroner 31.12.2010 31.12.2009 endring

Varige driftsmidler 3 083 2 556 527

Forskuddsbetalte kostnader - pensjoner 586 35 551

Underskudd til fremføring -524 0 -524

Sum midlertidige forskjeller 3 145 2 591 554

Utsatt skatt 28 % 881 725 156

årets skattekostnad fremkommer slik: 31.12 2010 31.12 2009

Ordinært resultat før skatt 675 1 607

Permanente forskjeller -121 -108

Endring midlertidige forskjeller -1 078 -246

Grunnlag betalbar skatt - 524 1 253

Betalbar skatt 28 % 0 351

Formuesskatt 10 14

Sum betalbar skatt 10 365

Endring utsatt skatt 156 68

For mye avsatt forrige år 10 8

Sum skattekostnad 156 425

Teater Grimsborken er en fri teatergruppe som spiller teater for barn, unge og voksne over hele landet. Teateret har fått lån av Cultura Bank.


9. diverSe andre tilleggSopplySninger

Spesifikasjon av gebyrinntekter mv.


Antall Beløp Antall Beløp

Garantiprovisjon 61 86

Betalingstjenester:

- Girotransaksjoner 310 122 293 714

- Kortbruk i Norge 785 007 713 063

- Visa bruk i utlandet 98 811 86 208

- Utenlandsbetalinger 2 670 2 086

Sum betalingstjenester 5 234 4 988

Sum provisjoner og inntekter fra bankvirksomheten 5 295 5 074

Spesifikasjon av annen gjeld


I avregning 250 348

Skyldig skattetrekk 321 308

Avsatt til renter på egenkapitalbevis 0 6

Avsatt til betalbar skatt 10 365

Annet 26 454

Sum annen gjeld 607 1 481

Spesifikasjon av andre driftskostnader


Husleie og husleierelaterte kostnader 1 101 1 022

Kostnader eksterne tjenester 197 208

Andre kostnader 460 497

Sum 1 758 1 727

BANKENES SIKRINGSFONDLov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 mill. kr som en innskyter har på innskudd i en sparebank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser eller innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. I 2010 har banken innbetalt kr 260 tusen til sikringsfondet.

NOEN SAMARBEIDENDE BANKER I EUROPAAndelskassen Merkur DanmarkEkobanken SverigeFreie Gemeinschaftsbank BCL SveitsGLS Gemeinschaftsbank e.G. TysklandLa NEF FrankrikeCrédit Coopératif FrankrikeBanca Etica ItaliaTriodos Bank Nederland

Cultura Bank deltar dessuten i internasjonalt samarbeid gjennom medlemskapet i organisasjonene Fédération Européenne des Banques Etiques et Alternatives (FEBEA), International Association of Investors in the Social Economy (INAISE), European Mi-crofinance Network (EMN) og Global Alliance for Banking on Values (GABV).





tillitSvalgte og medarbeidere i 2010

forStanderSkapetS SammenSetningnavn funksjon representant forHarald Kjerschow Leder Egenkapitalbeviseiere

Ellen Dannevig Medlem Egenkapitalbeviseiere

Morten Ingvaldsen Medlem Egenkapitalbeviseiere

Åsa Jeppsson Varamedlem Egenkapitalbeviseiere

Lise Bjerkeseth Keus Medlem Innskytere

Kristian Ormset Medlem Innskytere

Helle Rosenvinge Medlem Innskytere

Peter Normann Waage Medlem Innskytere

Turid H Aas Nestleder Innskytere

Svein Berglund Varamedlem Innskytere

Morten Blaauw Medlem Ansatte

Torstein Dyrnes Medlem Ansatte

Stian Torstenson Medlem Ansatte

Gro Sissel Taraldrud Varamedlem Ansatte

Anne Skranefjell Medlem Oslo kommune

David Hansen Varamedlem Oslo kommune

STYRETS SAMMENSETNINGKari Schage Leder

Arne Øgaard Nestleder

Katharina Ringen Asting Medlem

Maria Bjune Medlem

Steinar Gundersen Medlem

Jannike Østervold (ansatt) Medlem

Camilla Gjetnes (for ansatt) Varamedlem

Regine Andersen Varamedlem

Sverre Andenæs Varamedlem

KONTROLLKOMITEENS SAMMENSETNINGBjørn Brodwall Leder

Berit de Vries Medlem

Birgit Daatland Medlem

Børre Solberg Varamedlem

MEDARBEIDERE I CULTURA BANKLars Hektoen Banksjef

Arve Gjetnes Økonomisjef

Kjell Fredrik Løvold Kredittsjef

Jannike Østervold IT-sjef

Christina Andersson Bankjurist, styresekretær

Morten Blaauw Låneavdelingen

Torstein Dyrnes Regnskap og drift

Rebekka Walder Evensen Kundeavdelingen

Camilla Gjetnes Kundeavdelingen

Bjarne Hjertholm Låneavdelingen

Rune Horne Låneavdelingen

Christine Bakke Kiøsterud Kundeavdelingen

Alice Nyamogo Regnskap og drift

Heidi Stevens Kundeavdelingen

Gro Sissel Taraldrud Låneavdelingen

Stian Torstenson Kundeavdelingen

Diana Veidmane-Lampe Låneavdelingen


Sosial avkastning, ‘social return on investment’, SROI

Cultura Bank vurderer i sine utlånsprosjekter den avkastningen som kommer i tillegg til den rent økonomiske. Denne typen av-kastning omfatter ringvirkninger for mennesker og miljø, men så langt har vi ikke vært i stand til å måle denne på en konsistent måte. Siden investeringer i sosiale/miljø/kulturprosjekter gjøres i penger, vil en omregning av avkastningen i pengeenheter (mo-netarisering) gjøre det mulig å se hvor stor den sosiale avkastningen er relativt til investeringen. Hvilke indikatorer som gir en meningsfull måling av sosial avkastning vil variere fra prosjekt til prosjekt. For å kunne måle denne type avkastning på bankens utlån, trenger vi derfor å utvikle et indikatorsett og en måte å anvende disse på som fanger opp den vesentligste sosiale avkast-ningen. Cultura Bank har i 2010 gjennomført en studie som prøver ut mulige tilnærminger på et utvalg engasjementer innenfor ulike sektorer som omsorg, landbruk og mikrokreditt. Arbeidet vil bli videreført i inneværende år.

Skjematisk kan analysen framstilles slik:Input ➝ aktivitet ➝ output ➝ outcome ➝ impact

Det må korrigeres for at ikke all outcome kan tilskrives prosjektets innsats. For eksempel vil Culturas bidrag kun utgjøre deler av den totale investeringen, og vi kan derfor ikke ta æren for mer enn den andelen vi har bidratt til.

Resultatene vi kom fram til varierte sterkt, og demonstrerte først og fremst hvor vanskelig det er å skaffe relevante og pålitelige data.

Eksempel: Lån til innvandrerkvinne til etablering av systue

interessenter mål input aktivitet output outcome

Cultura Bankvirksomhet i tråd med verdier

61 900** administrasjon av lånet i løpetiden

Sosial bank-virksomhet

Utbetaling av lån Økonomisk aktivitet

innskytere Investere penger i sam-funnsnyttig virksomhet

2 487**** avkall på renter de kunne ha oppnådd

Lavere rente på innskudd

Økonomisk aktivitet

Nav Sosial sikkerhet Sparte midler

Nettverkskreditt Hjelpe folk til meningsfullt arbeid

12 380 opplæring En person opplært En person ut av ledighetskøen

Innehaver Oppfylle en drøm, forsørge seg selv

18 000****** avkall på inntekt ifm opplæring

Sy-verksted omsetning Frihet, uavhengighet, autonomi

Den totale investeringen er i følge denne beregningen 94 767

For å beregne verdien av ‘outcome’ legger vi sammen resultatet av verkstedvirksomheten, de sparte utgiftene Nav har og det beløpet etablereren er villig til å avstå fra for å kunne drive denne virksomheten:

Økonomisk aktivitet i verkstedet: 16 835Sparte offentlige utgifter: 593 000Beløpet innehaver har redusert sin inntekt med 160 000Totalt: 769 835

Alle tall over den femårsperioden lånet løperAttribusjonsraten (Culturas bidrag til den totale investering) er 67%

Netto total. 515 789

Social Return on Investment (515 798/94 767) = 5,44

det vil si at for hver krone som investeres i prosjektet skapes mer enn fem kroner i sosial avkastning.

VEDLEGG

Documents

Årsrapport for Cultura Sparebank 2010