f. 130279 Side 215 av 243

7. SAMMENDRAG

Observanden er en na 32 ar gammel mann. Han er f121dt i Oslo, men flyttet som

spedbarn til Londoll, hvor hans far var stasjonert gjennom Utenriksdepartementet.

Hans foreldre var gift, og hadde begge barn fra lidligere forllold. Observandens

foreldre er begge i live. Far er gift med sin fjerde kone, og er bosatt i Frankrike. Mor

lever alene, og er bosatt i Oslo. Observanden har Ire halvs0sken, den seks ar eldre

Soksr". 11· 120905ENS-OTIRI08

ReUspsyltiatiiSk. erklauing Breivik, Anders Behring f. 130279_ ._ __ _::s~;d~•..:2c,:1::.6::.•v:..::;24;.:3:__

- pa morssiden, og- · og- som er mellom atte og tolv ar eldre enn

observanden pS farssiden.

Observandens far er sivll0konom. hans mor har jobbet sam hjelpepleier. og aile hans

fire halvsesken er utdannet ut over videregilende skote. Oet forefigger 1kke

opplysninger om atvorlige 0konomiske vansker eller rusmiddelproblemer hos noen i

observandens familie.

Observandens foreldre skllle lag da observanden var halvannel ar. og han flyttet

ti!bake til Frogner i Oslo sammen med sin mar og halvs~steren-

Observanden har etter skilsmissen aldri bodd fast sammen med sin far. Faren flyttet

vkfere til Paris. og observanden besekte ham der i perioden rra han var seks til14 ar. Kontakten med far ble etter dette noe sjek:lnere, og i perioden fra observanden var 16

var det Hte konlakt mellom dem. Observanden har ikka hatt kontakt med sin rar etter

at han fylta 22 ar.

Da observanden var tre i1r tok hans mor kontakt med del lokale sosialkontoret for a sake om opphold I weekendhjem for observanden. Begruni'Etlsen for dette var at

mor opplevde o~ervanden som krevende. Dette ble fors0kl. men fungerte 1kke, og

ordningen ble avslultet.

I 1983, da O:bservanden var fire ar gammel, tok mor kontal<t med lokalt

familievemkontor, og familien ble deretter henvist til daveerende Statens Senter for

Barna- og Ungdomspsykialn !"O•t>U

1983.

Forholdet mellom obsarvanden 09 hans mer ble i epikrisen Ira SSBU beskrevet sam

vanskel~. og observanden ble funnet a vrere ooe passiv og engslelig

Far begjre:rte 3 ra overf0rt foreldreansvar og daglig omsorg for ob:servanden samme

ar. Saken ble fert for retten, og del ble bestemt at mar fortsatl slwlle ha omsorgen

for observanden, mens yttertigere utredning ble gjOrt. Far frafall i mellomtiden sill

krav om foreldreretten, 09 saken kom til fortik.

Del ble i 1994. pa bakgrunn av SSBUs bekymringsmelding, apnet unders0kelsessak

i hjemmel. Etter unders0kefser fanl man ikke grunnlag for fosterhjemsplassering.

Saken var oppe i barnevernsoemnda, eg ble vedtatl henlag\.

Obse!Vanden begynte Ire eller fire ar gammel i bamehage. Han tilpasset seg godl,

ha<lde venner, og del rapporteres derfra inlet plifallende vee! hans meteriske,

psykologiske eller pedagoglske utvikling.

Obse!Vanden, hans mer og halvsaster flyttet i 1982 til ny, fem roms leilighel pa Skeyen i Oslo. ObseNanden begynte pa Skeyen skole til vanlig tid . Han ru t~0rte

bamelrinnel uten at det finnes opplysninger om sosiale vansker, adferdsvanskEM' eller

loorevansker Han greide seg godt faglig, og det var i tkke pA noe tidspunkt diskutert

el!er effektuert lilpasset oppla3ring, utredning eller spesielle hjelpetiltak for ham.

Observanden gjennomferte deretter l ii\Qdemsskole ved Ris Ungd omsskote. Heller

ikke fra denne periode!l fhlnes opplysninger om at observandens i unksjon p~ skolen

skat ha vrert patallende. verken hva gjelder la3reevner, sosiale forhold eller adferd .

Familien ftyttet i 1994 til en mindre leilighet. 09sil pa Skeyen i Oslo .

S~tl!~m. t 1-120?115E'NF..OTIRA18

Si<ie 218 av 243

Barnevernet mottok ultimo 1994 melding om at observanden Ire ganger var pagrepet

av politi, og anmeldt for tagging. Det ble reist undersrakelsessak, og det ble avholdt

samtaler med familren. Saken ble avslu1tel uten hjelpetiltak etter noen mtmeder.

Observanden gikk deretter ved Hartvig Nissen videregaende skole. Han fullflil rte og

bestod del f0rste aret. Han byttet deretter skole til Oslo Handelsgymnasium, der han

tullf0rte og bestod annen klasse. Del foreligger ingen opplysninger om svil<tende

sosial eller adferdsmessig funksjon fra denne perioden. Han sluttet ved skolen til jul i

tredje klasse, og har senere ikke pabegynt eller fullf0rt noen formell utdannelse.

Etter at han sluttet skolen startet observanden eget firma som skulle forhandle

telefonabonnementer. Han fors0kte seg i aksjemarkedet, men tapte en shme sum pa opsjoner. Han had!de i tillegg kortere og lengre ansettelser i flere firmaer som drev

med telefonsalg og brukerst0tte.

Observanden flyttet i 2001 hjemmefra. Han bodde ett ar i et kollektiv I Mariesgate pa Frogner i Oslo. Fra 2002 til 2006 bodde han alene i en leid 1e1lighet i

Tidemannsgate, ogsa pii Frogner. Observanden fra 1999 engasjert i ulik

forretnlngsvirksomhel som selvstendig naeringsdrivende. Del finnes opplysninger om

at forretnlngsdriften for ett av firmaene var basert pa produksj on av falske diplorner.

Han drev ogsa med salg av plass for utend0rs reklameplaka!er. so!!lkalte boards. og

solgte ulike tjenester innenfor IT - bransjen. Observandens ulike flrmaer ble etter

lwert tagt ned, og det siste ble slatt konkurs i 2006 I 2007.

Observandens mor tilb0d observanden i 2006 ii flytte hjem til sin mor i Hoffsveien pa Sk0yen, hvilket han gjorde. Han har senere ikke halt engasjementer verken som

selvstandig nreringsdrivende eller gjennom ansettelser. Han har ikke halt inntekt

eller mottatt st0tte fra offentlige instanser. Observanden trakk seg tilbake fra sosial

kontakt med venner, og har frem til del aktuelle vaert mest inne pa sitl eget rom.

Hans mor s<llrget for vask av hus og klaer, og hand let og laget mat for ham.

Soksnt. 11-1209w.IENE.OnRiOS

Observanden bodde sammen med sin mer frem til han i mai 2011 flytlel til el leid

gardsbruk i 0sterdalen.

Observanden har inlet kjent overforbruk av alkohol, vanedannende medikamenter

eller lllegale rusmidler. Han bekrefter a ha nakt marihuana ved noen fa anledninger.

Han har i tre perioder av noen maneders varighet benyttet anabole steroider. Siste

perlode varte frem til de paklagede handlinger.

Observanden er na siktet slik del fremkommer i erklceringens innledende kapittel.

Observanden har frembudt psykotiske symptomer under unders0kelsen.

S<lksnr. 11· 12C0!15EN!!-OTIR/03

Retlspsykiatrisk erkloeri;ng Breivik, Anders Behring f. 130279-- ·----·---····--- - - ·· ·· ""' ....... ., .... ___ . ......:::..._"---'-==-=-

Side 220 av 243

8. DISKUSJON/VURDERING

8.1 INNLEDNING:

De sakkyndiges vurdering bygger pa sakens dokumenter inklusive et st0rre antall

DVD/CD·avlle~r, komparentopplysninger, innhentede helseopplysninger, psykometri

og de sakkyndiges egne samtaler med observanden.

For a forsta premissene for vurderingen, ma man se hen til de deskriptive

(beskrivende} deler av erkl~ringen. Dette gjelder bade dokumentuldrag (inklusive

vurdering av observandens kompendium), og de sakkyndiges samtaler med

observanden.

Etter referat fra hver samtale i erkl~ringens ls.ru?.itt~L~. finnes en psykiatrisk status

presens som er de sakkyndiges oppsummering og vurdering av det symptombilde

sam beskrives gjennom den aktuefle samtale. I det f0lgende, diagnostiske

vurderingskapiltelet foretas en oppsumrnering av de sakkyndiges funn i en endelig,

diagnostisk konklusjon.

Vurderingen fremstilles kronologisk, med gjennomgang av observandens liv bade

med hensyn pa symptomutvikling og funksjonsniva.

8.2 DIAGNOSTISK VURDERING

Det foreligger gjennom sal<ens dokumenter og samtale med hans mor opplysninger

svarende til at observanden utviklet seg upiifallende med hensyn til motoriske og

verbale ferdigheter gjennom sine f0rste levear.

Observanden og hans familie var fra 1981 i kontakt med lokalt barnevern.

Observanden ble den gang beskrevet av mor som l<revende Del finnes ingen

opplysninger om spesifikk psykopatologi hos observanden gjennom denne

kontakten.

S3ks r.r. 11-120995ENE·Ol iRI08

ReltspsykialrisK erklaeting Breivik. Anders Behring I. 130279-- ·-.. _.._.._ .. ............ ~. .. .-........ ..--... , . .,..._,. Side 221 av 243 _ ......... .., __

I brev til barnevernet beskrives observanden som et

konlaktavvergende, /itt engstelig, passlvt bam, med et manisk preget forsvar med

rasl/~s aktivitet og et patatt, avvergende smil. Det foreligger I brevet til lokalt

bamevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen

spesifikk beskrivelse av 0vrig psykopatologi.

De sakkyndige har, gjennom samlaler med observanden, hans mor, og de

innhentede opplysninger ikke funnel holdepunkter for at del gjennom observandens

oppvekst har va=rt salt i verk tiltak knyttet til hans adferd, intellektuelle utvikling eller

hans psykiske fungering. Del finnes heller ikke opplysninger som tilsier at det har

vaart knyttet bekymr.ing til hans utvikling frem til puberteten.

Da observanden var 15 ar, I 1994 - 1995, ble det pa ny opprettet barnevernssak

vedr0rende observanden og hans familie hos lokalt barnevern. Bakgrunn var at

observanden i l0pet av 1994 ved flare anledninger var anmeldt for

tagging/skadeverk. Etter samtaler med observanden og mar ble saken ikke funnel a vare alvorlig nok til a ga inn med hjelpetlltak. Det fremkommer i saksdokumentene

fra barnevemet ingen bekymring knyttet til observandens psykiske fungering.

Observanden har, gjennom grunnskole og to og et halvt ar videregaende skole klart

seg noe over gjennomsnittet godl. Han avsluttet imidle1iid videregiiande skole f0r

bestatt eksamen. Han ble. sa langt de sakkyndige kjenner til , i forbindelse med dette

ikke henvist til opp flZ!Iging eller utredning ved noen instans.

De sakkyndige finner f0lgelig ikke holdepunkter for noen form for sikker skjevutvikling

gjennom observandens barndom og oppvekst og derfor heller ikke holdepunkter for

at observanden i fyller kriteriene for noen form for adferds- eller utviklingsforstyrre!se

henllold til diagnosemanualen ICD-10 .

Observanden har aldri erfart depressive faser med varighet pa to uker eller mer. Han

fremstar gjennom de sakkyndiges unders0kelser helt uten depressivt lankegods i

&ll<$nr. 11·120!XI5ENE·OTIRi<l8

form av skyld-, skarn- eller hapl121shetsf0lelse. Han benekter opplevd tristhet.

gledesl0shet, redusert initiativ eller tiltaks10shet.

Observanden har aldri erfartl0ftet stemningsleie med varighet ut over en uke. Han

frembyr gjennom de sakkyndiges unders0kelser ikke med 0kt psykomotorisk tempo,

eller subjektivt opplevd, 10ftet stemningsleie. Observandens tale er

sammenhengende og med normal syntaks. Han har ikke tanke- eller talepress.

Han er affektstabil. Det foreligger lngen holdepunkter for sviktende lmpulskontroll,

verken I forhold til verbal eller fysisk utagerlng.

Del foreligger f0lgelig ingen holdepunkter for verken depressivt eller l0ftet

stemningsleie. verken pa unders0kelsestidspunktet eller tidligere. Del fremkommer

gjennom komparentopplysninger og vitneavh0r heller ikke holdepunkter for slike

symptomer, verken tidligere el ler i tilknytning til det aktuelle. De sakkyndige finner

med dette ikke holdepunktor for at observanden tilfredsstiller ICD-10-krite•·iene for

noen affektiv lidelse.

Observanden arbeidet i perioden 1998 til 2002 som selvstandig nceringsdrivende, og

bodde fra 2001 sammen med venner i et bofellesskap. Det beskrives vanlig

tilknytning til venner og familie Det beskrives ogsa refasjoner til jevnaldrende

kvinner. dog ikke av veldig lang varighel. De sakkyndige finner gjennom samtaler

med observanden, hans mor og gjennomgang av vitneavhe~r ingen holdepunkter for

Sil<l<er psyl<opatologi hos obsorvanden i denne perioden.

Fra 2002 beskrives noe minkende k011lakt med jevnaldrende. Observanden bodde

alene i leid leiligllet. Del beskrives lngen relasjoner til kvinner. Observandens ulike

engasjementer i ulik forretningsdrift beskrives av ham sefv a vcere suksessfylt, med

mange ansatte og stor inntjening. Disse opplysningene kan, i f0lge observandens

egne opplysninger, ikke veriflseres verken gjennom hans lignlngsattest eller i

foretaksregister.

Det er de sakkyndiges vurdering at observanden i perioden 2002 til 2006 hadde en

tiltagende lsolasjonstendens med gradvis sviktende funksjonsevne. De sakkyndige

har ikke sikre holdepunkter som kan sl nar observandens psykotiske symptomer

Sll~snr. I H20995ENE-OTIRIOO

-~~~~spsykialrisk erkl~rin'l_Br~i::~k. Anders Behring f. 130:<79---··--~~~_E-~~-~-43"'-----

debuterte, men del kan ikke utelukkes at symptomdebut var allerede i denne

period en.

Fra 2006 beskrives gjennom sakens samlede dokumentasjon en sikker endring i

observandens funksjon. Vitneavh0r av venner beskriver fra dette tidspunktet at

observanden trakk seg fra sosial kontakt, ble mer stille, flyttet hjem til sin mor, og

sluttet a arbeide. Fenomenene vurderes av de sakkyndige a vrere tilbaketrekning,

lsolasjon og manglende evne til a m0te arbeidslivets krav.

Observandens mor har beskrevet at observanden snudde d0gnet. spllte mye

datasplll, og fra detle tidspunktet salt mest alene pa eget rom. Observanden deltok

lkke I vask og stell av leiligheten eller stell av egne klrer, og !agel ikke mat selv. Hans

mor stod for innkj0p av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter

patrykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller QJkonomisk

karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige a vrere omfsttende funksjonssvikt,

bade praktisk, sosialt, 0konomisk og med hensyn pa arbeidsevne.

Fra 2010 beskriver observandens mor en kvaiitativ endring I observandens

vreremale. Hun beskriver at observanden fra dette lidspunktet var opptatt av smitte,

eget utseende, og var ubehagelig intens. irrilabel og sint. Han ble 0kende opptatt av

a formidle politikk og hislorie, og mor f0lte seg presset av ham. Hun beskriver at hun

hadde vanskelig for a forsta hva han ville formidle. Hun beskriver observanden som

/u~lt hinsides, og trodde p(). aft tu/let hen sa. Fenomenene vurderes av de sakkyndige

a vrere utrykk for psykotiske vrangforestillinger.

Observandens mor beskriver at observanden ikke Ienger sa ut til a vile lwor stor

avstand han skulle holde til henne, i det han kunne skifte pa a sette seg alt for nrer

henne i sofaen, til ikke a ville ta i mot malen hun serverte. Adferden vurderes av de

sakkyndige a vrere reguleringsvansker som konsekvens av paranoide

vrangforestillinger.

Observanden har, frern til det aktuel le, ikke mollalt behandling fra psyklatrisk

spesialisthelsetjeneste. Gjenomgang av journal fra fastlege

inneholder ikke opplysninger om symptomer knyttet 111 alvorlig,

S<lkOIY. 11·1209\lSEN€-OTIR/08

Side 224 av 243

psykisk hdelse. I april 2011 finnes et notal der fastlegen beskriver at observanden i

lelefonkonsullasjon gir uttrykk for a benytte munnbind inne. Fenomenet vurderes a vcere forankret i en paranoid vrangforestilling.

Observanden fremstod l)jennom aile de sakkyndiges unders0kelser vaken, ved klar

bevlssthet, og orientert for tid og sted og situasjon. Observanden benyttet tallverdier

og presenter i st0rre grad enn det som er vanlig i tale. Han benytter i samtalen et

teknlsk, av-emosjonalisert og lite dynamisk sprak.

Observanden fremstod emosjonelt avflalet, med fullstendig emosjonell distanse til

egen situasjon, og til de sakkyndlge.

Observanden fastholder at det var rettferdlg at ofrene ble drept, angrer ikke, og f0ler

ingen skyld. Han mener at ofrene d0de som en konsekvens av hans kjcerlighet til det

norske folk. Bedt om en vurdering av egne handlinger, forblir hans betraktninger

empatil0se. Observanden vurderer hvilken betydning drapene har for hans egen

persons ry og fremtidig gjennomslagskraft, og videre hvordan drapene vii l<unne

pavirke og eventuelt fremskynde det politiske prosjekt med fremlidig maktovertagelse

I Europa. Observanden er ikke i stand til a ta ofreoe eller samfunnets perspektiv i

forhold til de paklagede handlinger.

Observanden gir heller ikke uttrykk for f0lelser i forhold til sine n~ermeste. Han

beskrlver aile temaer, fra egen barndom til de paklagede handlingers henretle/ser,

med et operasjonalisert sprak uten noen emosjonell komponent. Observanden

fremstar med markant affektavflatning og alvorlig empatisvikl.

Observanden har et lett stirrende blikk, og blunker en del. Han fremstar med noe

redusert mimikk, og et lett tilstivnet kroppssprak i del han beveger seg svoort lite pa stolen under unders0kelsene. De sakkyndige vurderer dette som en lett,

psykomotorisk retardasjon.

Observanden benytter uvanlige begreper, eksemplifisert ved lavin/enslv borgerkrig,

mllitEEr orden, milita:rdomsstol, avretter, og operasjon. Begrepsbruken er i sin helhet

Rettspsyl<iatris_k e~i~5J Breivik, Anders Behnng r. 130279- Side 225 av 243

knyttet til observandens forestilling om at det foregfu borgerkrig i landet, og vurderes

sam uttrykk for bakenfortiggende, altomfaUende paranoide vrangforestillinger.

Observanden benytter uvanlige begreper som hevd, suveren, definisjonsmakt,

ansvar, kj<erlighet (if folket (mitt), unik, pioner og ny regent knyttet til beskrivelser av

sin egen posisjon. Begrepsbruken vurderes som uttrykk for bakenfor1iggende,

grandiose vrangforest111inger.

Observanden presenterer selvlagede ord som nasjonaldarwinlst, sulcidalmarxist og

suicidalhumanisme, lidderjustiliaritiS, ridderjustitiariuslwmmander,

ridderjustitiariusmester og ridderjustitiariusstormester. Begrepene vurderes a vrere

neologismer.

Observanden mener at han gjennom hevd er ideologisk Ieder av organisasjonen

Knights Templar, som har sam mandai a veere bade militrer orden,

marlyrorganisasjon, mllitrerdomsstol, dommer. jury og avretter. Han mener han har

avsvar for a bestemme hvem som skal leve og dl?l i Norge. Ansvaret oppleves reelt,

men tyngende. Fenomenene vurderes sam en bisarre, grandiose vrangforestillinger.

Han mener en betydelig ande! av befolkningen (flere hundre tusen) st0tter de

paklagede handlinger. Han mener hans kjazrlighet er overutviklet. Han mener han er

en pioner i en europeisk borgerkrig. Han sammenligner sin situasjon med historiske

krigshelter som Tsar Nicholas og Dronnlng Isabella. Fenomenena vurderes som

grandiose vrangforestillinger.

Observanden mener <let er sannsynlig, dog med noe varierende anslag av

sannsynligl1et i present, at han at han kan bll ny regent i Norge etter statskupp og

maktovertagelse. Om han blir ny regent, vii han ta navnel Sigurd Korsfareren den II.

Han mener han har gilt fern millioner kroner til kampen. Han maner han kan ta

ansvar for deportasjon av flere hundre tusen muslimer til havner i Nord-Afrika.

Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger.

Observanden mener det foregar etnisk renslng I Norge, og at han lever I frykt for a bli

drept Han mener at del vii kunne ut10ses en kjernefysisk tredje verdenskrig sam

Re~~P.:.Y.kialrisk erkleering Breivik, Anders Behri~ Siele 226 av 24_:.:;3:__

f0lge av begivenhetene han ser seg selv scm en del av. Han mener det er en

pagaende borgerkrlg I Iande!. Observanden arbeider med 10sningsforslag scm skal

forbedre var norsk-etniske, genetiske pool. utrydde sykdom, og redusere

skilsmisseraten. Han ser for seg reservater (for "urfolket nordmenn'J, DNA-testing,

og massefabrikker for f0dsler. ldeene vurderes scm del av et bisart, paranoid

vrangforestillingssystem.

Observanden mener at Gliicksburgeme (Det norske og europeisk kongehuset, sakk

anm.) vii bli revolusjoncert fjemet i 2020. Som alternativ til at ny regent rekrutteres

fra Vokterradet, vii det bli foretatt DNA-testing av levningene etter Olav den hellige

eller Harald Hardrade. Dernest vii del norske folk DNA-testes for a finne den med

st0rst genetisk likhel, scm sa kan innsettes som ny regent i Iande!. ldeene vurderes

ogsa som del av et b1sart, paranoid vrangforestillingssystem.

H0rselshallusinose og eventuelle influensfenomener Jar seg ikke bekrefte, i del

observanden fastholder at hans kommunikasjonsformer med meningsfeller er

hemmelig. De sakkyndiges mistenker at h0rselshallusinose og/eller

influensfenomener har vrert eller er Lilslede, men har ikke sikre holdepunkter for

dette.

Observanden sl<ifter pa a omtale seg setv som jeg og vi, de\ vii si I entail og flertatl .

De sakkyndige vurderer symptomet til a representere uklar idantitetsopplevelse og

depersonalisasjon.

Observanden er tidvis vanskelig a fl1!1ge fordi han raskt skitter tema og ma bringes

tilbake ved spe~rsmal. Han assosierer rikt, og hans assosiasjoner bringer !lam stort

sell alltid, og uansett innfallsvinkel, tllbake til silt politiske budskap, sin opplevde

misjon og posisjon. Fenomenet vurderes som moderat assosiasjonsforstyrrelse.

Niir han gis anledning til a fortelle fritt, oppholder observanden seg uavbrutt

kretsende rundt de samme temaer. Han forteller om og om igjen de samme detaljer

i<nyttet til eget ridderskap, radikaliseringsprosessen, organlsasjonen KnigiJCs

Templa.r, I<Ommende statskupp og maktovertagefse i Norge og Europa. Fenornenet

Rettspsykiatri:k erk~ring Breivik, Anders Behring f 130279_ .___ Side 227 av 243

vurderes av de sakkyndige som perseverasjon. Det forekommer ikke latenstid eller

tankeblokk under samtalen. Observanden frembyr ikke desorganlsert adferd.

Observanden tillegger egne, private, og personlige erfaringer overordnet betydning

for samfunnsmessige forhold og beslutninger. Som eksempel pa dette nevnes at

observanden mener at hans bruk av snus, nikotin og godteri er krigsstrategier.

Videre beskriver han private bevegelser og gj0remfll som retnlngslinjer for fremtidige

revolusjonrere riddere i silt kompendium.

Observandens kognitive funksjoner er upafallende hva gjelder begrensede.

intellektuelle funksjoner. Haner fokusert i samtale, har usedvanlig god hukommelse

bade for detaljer og situasjoner, og hans kompendium vitner om stor evne til

detaljrikdom og handtering av store saksmengder. Han har ogsa klart a planlegge

og utf0re en uhyre kompleks handling.

Observandens evne til overordnet, sammensatt kognitiv forstaelse av seg selv og sitt

forhold til omverden er sviktende. Observanden evner ikke a se seg selv anne! enn

fra egel perspekliv. Dette gir seg spesielt ultrykk i at han ikke forslilr. eller kan sette

seg inn i, omverdens reaksjon pa de pakiagede handlinger Observan<ien

presenterer sine forventninger til omverdenens reaksjoner i tn3d med egne

vrangforestillinger. Han beskriver sprengning og drapshandlingene som brutale men

geniale. Hans omtaler av handlingene er aparte og til de!s bisarre. i det han omtaler

seg selv som helt. ridder og med for mye kjcerlighet.

De beskrevne, psykotlske symptomer ser ut til a ha kommet gradvis. Det er

holdepunkter for kontlnuerlig forverring fra 2006, kanskje ogs~ med prodromi (For­

symptomer, de sakk.anm.) langt tid ligere. Debuttidspunktet faller sammen med en

total funksjonssvikt, bade sosialt. praktisk og yrkesmessig. Fra 2009 har

observanden beskrevet tanker om avlytting og overvakning. Fra 2010 beskrives at

observanden i tillegg, gjennom vapenanskaffelse og rekognosering har handlet i trad

med sine psykotiske symptomer.

I sin forklaring gitt til pofiti klokken 20.1 5 den 22.07.11 sier observanden at han er

kommand0rog sler videre: Vier korsfarere og nasjonalister. Observanden sier at de

Saksrr. 11·120~·0T!R.IIl8

paklagende handlinger samme dag er uttrykk for starten pel en svrert blodig

borgerkrig. Han hevder i samme forklaring at Knights Temp/ar Norge har gitt ham

myndighet til a !1enrette A- B- og C- fortredere, og at organisasjonen er den 0verste

mllitrere. politi- og politiske myndighet I Norge. Symptomene vurderes scm

grandiose og paranoide vrangforestillinger.

Dlagnosemanualen ICD-10 oppstiller scm genere/le krav for at diagnosen schizofreni

skal kunne settes at minst ett meget rydelig, (alternativt to eller flare dersom

symptomene er uklare) symptom i symptomgruppene a) til d) mll ha vrert tilstede i

minst en maned eller mer.

De sakkyndige finner kravet oppfylt i det observanden i en periode pa en maned eller

mer har halt klare symptomer fra symplomgruppe:

(b): Vrangforestillinger nar del gjelder persepsjon og kontro/1, eksemplifisert ved

f0lelse av at observanden vet hva andre Ienker.

(d): Vedvarende, blsarre vrangforestillinger, eksemplifisert ved ldeen om at han er

deltager i en borgerkrlg der han har ansvar for a avgj0re hvem som skat leve og d0,

samt forventer maktoverlagelse i Europa.

Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller at dlagnosen ogsa kan settes dersom

symptomer fra mlnst to av symptomgruppe e) til h) har vrert til stede i en vesentlig del

av tiden i en mi111ed eller mer. De sakkyndige finner ogsa dette, alternative kravet

oppfylt i det observanden i en periode pa en maned eller mer har halt klare

symptomer fra syrnptomgruppe:

(f): Tankeavbrudd eller -innskytelser, eksemplifisert ved perlodevis perseverasjon,

assosiativ tale og neologisrner.

(h): Negative symptomer, eksemplifisert ved markant f1211elsesavflatning.

De sakkyndige tlllegger at ogsa syrnptomer fra ICD-10's symptomgruppe i) har vrert

tilstede med varighet pa over seks rnaneder;

{i): En betydelig og vedvarende kvafitetsendring av enkelte sider ved personlig

adferd, beskrevet ved markant funksjonsfall med sosial, praktisk og 0konomisk

l<ellaps.

-~~!::psykiatrisk erkirering __ !Jrei~i<. Anders Behring f. 1 ~0.~!~-- swe 229 av 243

Etter at de generelle kravene til schizofreni er funnel oppfylt, klassifiseres tilstanden i

henhold til diagnosemanualen ICD-10 undergrupper avhengig av

symptomutformingens profit

Observanden frembyr et bilde av stabile, detaljerte og altomfattende, paranoide og

grandiose vrangforestillinger. Symptomene har bisarr karakter. Observandens

frembyr ikke fremtredende forstyrrelser i viljesliv, talen er ikke forstyrret, og han har

il<ke katatone symptomer.

F0lgetig finner de sakkyndige at observanden tilfredsstiller kriteriene for ICD-10

dlagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. De sakkyndige viser til utredning av

observanden med Q.momelriske tester i kapittel §. De beskrevne unders0kelser

st0tter diagnosen.

Observanden fremstar i samtalene med omfattende ideer om drap av navngille

personer, eksempelvis kongefamilien, statsministeren og utenriksministeren. Hans

liste over nordmenn som ma d0 om de ikke endrer politisk kurs favner flere hundre

tusen, herunder ogsa journalister, partipolilikere, markante samfunnsdebattanter,

inlellektuelle og de sakkyn<Jige. !deane vurcieres som omfattende, homicidate

tanker.

Observanden benekter l<onkrete suicidale tanker eller planer. Han uttaler imidlerlid

at egen d0d ved martyrium er 0nskelig og et ideal. Han llar vurdert selv/ermincring,

som han mener er knyttet til kapitulasjon under stridshandtinger. De sal<i<yndige

flnner at bade observandens begrep mertyrium og hans begrep se/vtermlnering ma

forstas som selvmord. Observanden har hatt konkrete tanker og planer om dette, og

utelukker ikke at det kan bli aktuelt pa et senere tidspunkt, for eksempel etter

rettssaken.

De sakkyndige vurderer at del er betydelig fare for at observanden kan fors0ke a ende silt liv gjennom en handling rettet mot seg selv og/eller de han truer pa livet.

Observanden fremstar f0lgelig bade suicidal og som en reell fare for andre.

Soko11r. 11· 120996ENE-0TIRI08

De sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan vcere forenlig med

diagnosemanualen ICD-10's kriterier for diagnosen F 22.0 Paranoid psykose. I f0lge

ICD-10 er dette er en tilstand som karakteriseres av enten en enkeltstaende, eller

flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens

bisarre vrangforestillinger dekker hele 11ans tilvcerelse og tankeverden.

Tydelig f01elsesavflatning, end ret tale og adferdsendring er i f0lge lCD-1 0 heller ikke

forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i

form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motlvert av

hans psykotiske symptomer De sakkyndige finner f01gelig at ICD-10 kriteriene for

diagnosen ikke er oppfylt.

De sakkyndige har dn2lftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for

ulike personfighetsforstyrrelser. For at det skulle vcere meningsfullt med slik

diagnostikk, ma observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, f0rst vcere

velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske

syrnptomer, vii del Ia seg evaluere om observandens manglende empati og hans

overordnede, kognitive svikt ogsa er personlighetsforankrede egenskaper

Det har gjennom sakens dokumenter og de sakkyndiges unders0kelser ikke

fremkommet holdepunkter for at observanden har 11att. eller har noe overforbruk av

alkohol. Han bekrefter a ha inntatt marihuana ved to anledninger, med siste inntak

mange maneder f0r del aktuelle. lnntaket kvalifiserer ikke til noen

rusmisbruksdiagnose. Han har for 0vrig ikke benyttet illegale rusmidler.

Observanden bekrefler at han ved i alt tre perioder har benyttet anabole steroider.

Den f0rste perioden var fra februar til mai 2010. Den andre perioden var fra

desember til februar 2011 . Han benyttet stoffet som markedsf0res som Winstrof.

Den tredje perioden varte fra 27. april til 15. Juni 2011, hvor observanden benyttet

stoffet som markedsf0res som Dianabol. Denne perioden gikk direkte over i en

periode som varte frem til de paklagede handlinger, og lwor observanden opplyser a ha inntatt Winstrof.

Saksr::. 11 -120995ENI:.-OT~R/C8

Observanden har videre beskrevet at han brukte del oppkvikkende medikamentet

ECA-stack (Efedrin, koffein og acety1salisy1syre, de sakk. anm.) forut for

handlingstiden. Han opplyser at han benyttet tre kapsler i lepet av uken f0r det

aktuelle. Siste inntak beskrives a ha Va':lrt klokken 14.30 den 22.07.11

Han beskriver ikke symptomer pa avhengighet, eller opplevd, psykisk endring som

f0 lge av bruken. Han beskriver heller lkke akutte intoksikasjonssymptomer, verken

knyttet til bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og

acety1salisylsyre.

Observanden har, i de periodene han har benyttet anabole steroider og I eller EGA­

stack halt psykotiske symptomer. De sakkyndige finner ikke holdepunkter for at

steroidene eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre har ut1121st

symptomene, som beskrives sikkert til stede f0r den f0rste kuren med steroider ble

pabegynt i 2010, og ogsa var tilstede uavhengig av inntak av EGA-stack.

De sakkyndige finner f0lgelig ikke holdepunkter for at bruken av steroider eller

kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre berettiger noen diagnose i lCD

-10-kapittelet Psykiske lidelser og adferdsfors/yrrelser som sky/des bnlk av

psykoaktive stoffer, F 10 - F 19, verken f0r, etter eller pa handlingstiden 22.07 11

De sakkyndige finner at observanden pa handlingstidspunktet 22.07.11 hadde inntatt

steroider, efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Bruken var ikke forankret i

medisinske behov, og vurderes derved medisinsk ubegrunnet. Observanden

oppfyller med dette kriteriene for ICD-10-diagnosen F 55 misbruk av ikke­

avhengighetsskapende staffer pa handlings Iiden 22.07.11.

Observanden har etter at han ble varetektsfengslet ikke inntatl rusmidler, steroider

eller noen kombinasjon av efedrin, koffein og acetytsalisy1syre. Han oppfy11er defier

ikke kriteriene for d iagnosen pa undersekelsestiden.

Samlet flnner de sakkyndige at observanden pa handlingstiden fylte ICD-10-

kriteriene for diagnosene

F 20.0 Paranoid schizofreni og

S&katv. 11 · 12099!1ENE.OTIRJQ8

F 55 misbruk av ikke-avhengighelssl<apende sloffer (steroider, koffein, efedrin og

acetylsa/isy/syre.)

Pa undersGkelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnosen

F 20,0 Paranoid schizofreni

8.3 DETALJERT BESVARELSE AV MANDAT

Vedr0rende det rettspsykiatriske begrepet "psykotisk'', jfr. straffeloven § 44,

farste ledd, uttaler de sakkyndige felgende:

Generell kommentar:

En psykose vii innebcere en alvorlig realitetsbrist form av sansebedrag,

tankeforslyrrelser eller klare vrangforestillinger.

• Et sansebedraq vii besta av hiZirsels-, syns-, lukt-, smaks- eller

kroppshallusinasjoner. Hallusinasjonen llar samme tydelighet og klarhet som

f.eks. vanlig syns- eller h0rselsinntrykk, men uten at det finnes noen reel! ytre

arsak til opplevelsen.

• Tanl<eforstvrrelser er endrin9frl.iank§.!ls fgrm (ikke innhold)

Eksempler kan vcere stopp i tanken, nydannelser av begreper, eller manglende

samment1eng i Uanke og tale.

• _t;;n vranqforesti/'linq er endringer i tankens innh.QlQ (ikke form) og vii vcere a ha en

falsk oppfatning av nee, en underlig ide, sam a fl!lle seg overvaket og systematisk

forfulgt, pavirket og som ikke bygger pa fornuft eller iakttakelse, og scm vii vcere

vanskelig a korrigere. Vrangforestillingen(e) kan vrere enkeltstaende, isolerte,

fragmenterte eller mer omfattende og samlet inntil det altomfattende.

• Depersonalisasion er en fora.[ldrinq i ooplevelsen av seq selv. Vedkommende kan

f0le at han I hun er en fremmed, endrer identitet, er uvirkelig eller at han/hun ser

seg selv pa avstand.

Sak.S{IL 11.-120995ENE..OT;Ri08

Side 233 av 243

• Oerealisasjon er nik noen O!,lQiever verden som end ret, <:~nnerledes eller uvirkelig.

Spesiell kommentar:

Del vises til den diagnostiske vurdering over, hvor observanden pa handlingstiden

22.07.11 finnes a fylle kriteriene for lCD -10 diagnosen F 20.0 Paranoid scl?izofreni.

Observandens alvorlige sinnslidelse var pa dette tidspunktet ubehandlet. Han har

heller ikke f0r eller etter de paklagede handlinger mottatt adekvat behandling for sin

sykdom.

De sakkyndige har gjennomfmt omfattende unders0kelser av observanden, og

samtalene og de psykotisl<e symptomer sam fremkom gjennom disse er utf<llrlig

referert i erklceringens kapittel 5, Observandens bakgrunn og forklaring.

Observandens symptomer og diagnostiserte lidelse er innenfor den symptom- og

diagnosekrets sam tilfredsstiller kriteriene til del juridiske begrepet psykose slik dette

er ment brukt i Straffeloven §44 om utilregnelighet.

Observanden har i hvert fall siden 2006 ar halt klar sykdomsutvikling med bade

positive symptomer, (vrangforestil linger, tankeforstyrrelser, depersonalisasjon. og

derealisasjon), og negative symptomer (total empatil0shet, alvorlig affektavflating

med inadekvat affektbilde). I tillegg frembyr han sviktende evne til overordnede og

sammensatte l<ognitive funksjoner slik de sakkyndige har anf0rt foran.

Observa ndens funksjonsta p starlet m Lll igens a llerede i 15-16 ars alder med tagging,

anmeldelser og dernest opph0r av skolegang f0r videregaende skole var fullfmt. De

sakkyndige har ikke sikre holdepunkter for progresjon av lidetsen med aktive

symptomer i perioden 1998 til 2006. Observandens funksjon ser derimot ut til aha

blitt gradvis svel<ket i perioden, i del han gravis trakk seg tilbake fra sosial kontakt, og

etter hvert fatt hell ut av yrkeslivet.

Eller at observanden flytter hjem til sin mar i 2006 btir hans funksjonstap totalt, med

svikt bade av praktisk, 0konomisk, sosial og yrkesmessig karakter. Fra samme

tidspunkt beskrives en progressiv utvikling av symptomer, med et gradvis utbygget

Saksnr. 11-120905ENE-OiiR108

system av bisarre paranoide og grandiose vrangforeslillinger, hvor observanden har

trodd seg a vrere deltager i en pagaende borgerkrig, sam etter statskupp og

maktovertagelse skat delta i utformingen av et nytt Europa.

Observanden begynner a handle i tn3d med sine vrangforestillinger fra starten av

2010, med innkj0p og planlegging av vrepnede aksjoner. Han har gjennom siste

halvannet ar f0r de paklagede handlinger egnet all sin oppmerksomhet og tid til sitt

vrangforestillingsunivers, og hans mor bekrefter omfattende symptomer, patallende

adferd og sviktende kommunikasjonsferdiglleter hell frem til det aktuelle.

Observanden erkjenner a ha ut0rt de paklagede handlinger. Handlingene anses a

sta i direkte sammenheng med den vrangforestillingsverden han opplever a vrere i

med borgerkrig, trussel om utryddelse av egen rase. og frykt for void og drap pa det

han beskriver som mitt folk. Han mener a ha ansvar for a bestemme hvem som skat

leve og d0 i landet. Hans ekstremt egosentriske univers med nrermest altomfattende

storhetsideer preger aile hans vurderinger og hele hans fremtoning uavhengig av

kontekst, og blir deretter drivkraften bak hans handlinger 22.07 .11.

Det foreligger ingen opplysninger om bra eller periodevis endring av observandens

psykotiske symptomer i l0pet av perioden f0r del aktuelle. Det foreligger f0lgelig ikke

holdepunkter for at observandens symptomutforming ble endret som en fiZllge av

inntak av steroider eller det oppkvikkende medikamentet EGA-stack forut for de

paklagede handlinger.

De sakkyndige finner hele hans symptomutforrning uforandret fra beskrivelsene f0r

og under de paklagede hand linger til under hele unders0kelsen.

Konk/usjonen blir fVJ/gelig at observanden antas a ha vtmt psykotisk pa tiden for de

pak/agede handlinger og at han var psyl<otisk under obse1vasjonen.

Vedr0rende de rettspsykiatriske begrepene "bevisstl!as", jfr. straffeloven § 44

f0rste ledd, og "bandlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en

f0/ge av selvforskyldt rus", jfr. straffeloven § 56 c vii de sakkyndige uttale

f0lgende:

Saksnr. 11-12099~£NE-OT1R!08

Generell kommentar:

Med bevisst!ros/1et menes at en person av organiske eller psykologiske grunner ikke

er i stand til a innta eller bearbeide sanseinntrykk (utf121re kognitive funksjoner), og av

den grunn heller ikke er i stand til a gjenkalle del som har hendt.

Delle i motsetning til en psykologisk fortrengning, Jwor en episode er innprentet og

lagret i hukommelsen, men vanskelig a gjenkalle fordi den oppleves som sterkt

truende, pinlig eller u0nsket.

Eksempel pa en organisk arsak kan vcere hjernerystelse, skade pa hjernen etter a ha

vcert utsatt for l0semidler eller utl0st ved rus. En psykogen innprentingssvikt kan

oppsta etter f.eks. ekstreme sjokkartede f0lelsesmessige opplevelser.

Spesiefl kommentar:

Observanden rapporterer ingen epileptiske anfall, blackouts, hodeskader med tap av

bevisstheten, alvorlige s0vnforstyrrelser som s0vndeprivasjon eller s0vnambulisme

(s0vngjengeri).

Observanden har bade i omfattende avh0r og i mange og lange samtaler med de

sakkyndige beskrevet sine hand linger den 22.07:i 1 ned til minste delaij. Ogsa under

rekonstruksjon av hendelsene pa Ut0ya har han gill en detaljert forklaring som ikke

utelater noe tidsrom. Han angir dog en viss hukommelsessvikt for de mest detaljerte

beskrivelser der og mener selv at han ikke husker dette ford i han pa del tidspunkt var

under et enormt press og stress. Han ken imidlertid gj121 re sammenhengende rede for

sine bevegelser og delvis for sine tanker ogsa fra de nne delen av handlingsfor!0pet.

De sakkyndige har ingen grunn til a anta at hans inntak av steroider og ECA-stacl<

skal ha llatt noen annen effekt enn at han gjennom disse inntak har kunnet stimulere

seg til a overkomme fysiske barrierer med tung! utstyr eller psykiske mindre barrierer

uten at inntaket har bemrt hans realitetsorientering nevneverdig. Observandens

opplysninger fra handlingstidsperioden er altsa detaljerte, og han beskriver a ha

gjennomfm1 komplekse og sammensatte prosesser rett forut for, under og rett etter

de paklagede hand linger.

~-ia!<.snr. 11 · 1JW995ENE·CTIRI08

Bevissl/0shet forutsetter komplett erindringsutfall for tidsrornmet, og kan derfor ikke

hevdes a ha vcert til stede. Del vises i denne forbindelse til NOU 1990 5 samt

rundskriv fra Riksadvokaten 03.12 2001.

I sakkyndige uttalelse datert 07.11.11 skriver professor i rettstoksikologi ved

avsnittet 6.tJg.!Jcser~.§l!llfl!§[:

( ... ) Pavirl<ningen i tidsrommet 1<1 1200 til 1530 vi/ etter den sakkyndiges vurdering

kunne beskrives som en lett til moderat pavirkning av et sentralnerv0st stimulerende

middel, noe avflenging av hvilken konsentrasjon man ligger til gnmn fore/a.

Pavirkningen er vansl<elig a sammenligne med alkoholpi!JVirkning pa gnmn av

fUndamentale forskjel/er i virkningsmekanismen for efedrin og a/koho/, men

pavirkningen kan etter den sakkyndiges sk}0t?nsmessige vurdering antagelio sidestilles

mhp den pbvirkning som kan oppnas etter et inntak av amfetamin (gjennom munnen)

av doser av stfllrrelsesorden 10 - 30 mg amfetamin til ikke tilvendte brukere. Den

sakkyndige legger da til grunn en viss forsterkning av efedrinvirkningene pga de

betydelige koffeinkonsentrasjonene som kan /Ja foreligget.

I sitt kapitlel Mulighet for tilleggsof.wirkning som f0lge av jevnliq bruk av efedrin oq

steroider i perioden f0r den 22.07.2011 skriver den sakkyndige -

Den rapporterte bruken av efedrin representerer il<ke langvarige hr?Jydosebruk

Analyseresultatene peker fleller ikl<e i reining av IJ0ydosebruk. Mu/ighetene for en

efedrinui/(1Jst psykose av noen varig/1et ma derfor anses som minima/e.

Den anf0rte bruk av anabole steroider vi/ etter den sakkyndiges vurdering neppe ha

f0rt til noen tilleggspavirlming, men en mulighel' for forsterket aggresjon og !Jypomani

I mani kan ikke ut/ukkes fullslendig.

Sterk bevissthetsforstyrre/se er et juridisk begrcp som ikke har no en klar, med isi nsk

fortolkning. Straffelovradet beskrev begrepet sterk bevisst11etsforstyrrelse i NOU

1974: 17 side 57 som en tilstand IJVor et individs oppfatlelse, orienteringsevne,

sansning og vurderingsevne er sterkt svekket eller alvorlig forstyrret. Ut fra de

herv<erende sakkyndiges beskrivelser, den sakkyndige vurdering ved professor

SAi:MI". 11 M120995Ef'I:"E-0TIRI08

Side 237 av 243

og betrak tninger ovenfor, ant as, rned forbehold om rettens vurdering av

opplysningene, slik tilstand ikke a ha vaert tilstede og gir ikke holdepunkter for at

begrepet sterk bevissthetsforstyrrelse skulle komme til anvendelse.

De sakkyndige vi/ delfor l<onkludere med at observanden ikke antas a /?a vrett

bevisst10s el/er ha handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse pa tiden for de

paklagede iJandlinger.

Vedrerende de re-ttspsykiatriske begrepene "psykisk utvik/ingshemmet i hey

grad", jfr. straffelovens § 44 annet ledd, og "lettere psykisk utviklingshemmet",

jfr. straffelovens § 56 c, uttaler de sakkyndige f0lgende:

Observanden ble i tidlige bamear observert i barne- og ungdomspsykiatrien.

Bakgrunnen for dette ble beskrevel a vcere en noe aktiv gull som slet ut sin mar. men

del ble ogsa beskrevet et samspillsproblem mellom mor og s0nn. Konklusjonen pa observasjonen var at man anbefalte fosterhjem for observanden slik at alvor1ig

psykopatologi ikke skulle utvikle seg. Del anf0res etter observasjonen intet om noen

utviklingsforstyrrelse og heller ikke noe om evnereduksjon i noen form.

Observanden fremstar i samtaler de sakkyndige og i avhlllr med politi med

intellektuelle ressurser over gjennomsnittet Han lladde gjennom grunnskolen lilt

over gjennomsnittlige prestasjoner, og clet samme var tilfellet i videregaende skole

frem til han avsluttel midt i tredje klasse Observanden hadde etter delle noen relativt

up8.fallende ar i det ordina=re arbeidsmarked. De sakkyndige firmer ikke grunn for a mistenke no en evnereduksjon av noen art eller grad.

De sakkyndige finner a konkludere med at observanden antas i/(ke a veere psykisk

utviklingshemmet i verken il~y ellor lettere grad.

Vedrerende det rettspsykiatriske begrepet "en a/vorlig psykisk lidelse med en

betydelig svekket evne til rea/istisk vurdering av sitt forhold til omverdenen,

men ikke var psykotisk", jfr. straffeloven § 56 c, uttaler de sakkyndige

fe~lgende:

Positiv konklusjon for det rettspsykiatriske begrep psykose , jfr. straffelovens § 44,

og positiv konklusjon for det rettspsykiatriske begrepet en a/vorlig psykisk lidelse

med en betyde/ig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen,

men ikke var psykotisk, jfr. straffeloven §56 c er gjensidig utelukkende. Pa grunn av

positiv konklusjon i mandatpunkt 1, over, blir mandatpunktet ikke besvart.

Dersom retten ikke skulle tiltre de sakkyndiges konklusjon vedr0rende straffelovens §

44 i mandatpunkt 1, kan de sakkyndige utferdige en tilleggsuttalelse pa dette punkt.

Scm en konsekvens av positiv konklusjon i mandatpunkt 1 besvares her

mandatpunkt:

Tillegg dersom srerreaksjon for utilregnelige er aktuelt

7. Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som beskrevet i straffeloven § 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilke andre tiltak som rna til for a fa en optimal prognose, hvilken bed ring man da kan oppna, og tidsperspektivet for dette. Det skal saerlig utredes hvilken oppf0Jging observanden fih fra helsevesenet ved unders0kelsen.

De sakkyndige bes ogsa utrede prognosen, herunder risiko for fremtidige voldshandlinger, dersom observanden ikke far slik behandling/oppf0lging.

Prognose for tilstanden

De sakkyndige har funnet at observanden tilfredsstiller diagnosemanualen ICD-10' s

kriterier for diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. Han l1ar hatt symptomer pa lidelsen i hvert fall siden 2006, med gradvis forverring. Han har ikke pa noe tidspunkt

opps0kl. eller mottatt psykiatrisk behandling for sin lid else.

Schizofreni er en livslang, psykisk lidelse med en total livstidsprevalens pa rundt 1%.

Symptomene oppstar vanligvis i ung voksen alder. Diagnosen er basert pa

pasientens selvrappo1iering av opplevelser og pa observer! atferd. Del finnes

forel0pig ingen laboratoriepmver som kan pavise schizofreni. Det finnes heller ingen

kurativ behandling for lidelsen.

Soksr.. '1 -12099oENE·OTIR108

Forskning har ikke kunnet isolere en enkeltstaende, organisk arsak til schizofreni,

men man vet at genetikk spiller en vesentlig rolle for utvikling av sykdommen. I

tillegg synes nevrobiologi, rusmisbruk, samt psykologiske og sosiale prosesser a spille inn.

Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er del

omdiskutert hvorvidt diagnosen beskriver en enkelt lidelse, eller om del er snakk om

flere, adskilte syndromer.

Del er funnel uvanlig h0y dopaminaktivitet i det mesolimbiske omradet av hjernen

hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er

antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primcert ved a underlrykke dopaminaktiviteten i hjernen.

I alvorlige tilfeller, der pasienten kan vcere en fare for seg selv og/eller andre. kan

sykehusinnleggelse vcere n0dvendig i korlere eller lengre perioder.

Lidelsen antas hovedsakelig a pavirke kognilive evner, men den bidrar ogsa vanligvis

til kroniske problemer med atferd og f0lelser. Gjennornsniltlig forventet levealder for

personer med schizofreni er 10 til 12 ar Iavere enn for personer uten lidelsen som

f0lge av flere fysiske helseproblemer og h0yere selvmordsrate (omlag 5 %).

Del finnes Ire behandlingsformer som i oversiktsartikler viser sikker effekl ved

bel1andling av paranoid schizofreni. Dette er psykoedukasjon\ assertive community

treatment (ACT)2 (pa norsk kall opps0kende behandlingsteam), og behandling med

antipsykolisk medikasjon3 Behandlingsformene er overlappende og ma sees i

sammenheng, da psykoedukasjon er en del av ACT, og en av ACT's fremste formal

era vedlikeholde den medikamentelle behandlingen.

Psykoedukasjon har som formal a 0ke pasientens kunnskap om og kjennskap til

egen sykdom Opplceringen skal vcere strukturert og systematisk, og har blanl annet

- ····-···· ··-......... ., .. ....... _ -----1 http:i:\V\VW ,(:(h,":hl'nnt.·.org/n.:vieo,.vs/enhlb002831. html : ~. hHp:/:\vww .cnchranc.nnun~vicv.:::/aninhOO f 089 .hrml ;;. Kane j . .i\dhel'tnre !s~;uc~ ~.u;d solutions \Vith antipsych-otic thcrnpy

Saksnr. 11··120905EN~..OnR,.ti8

Den klart viktigste utfordringen i forhold til observandens medikasjon vii vcere a fange opp om han selv skulle slurve med, eller hell Ia vcere a ta antipsykotisk

medisin. Med henvisning til Nancy Andreassen5 vii dette best kunne gje~res dersom

det regelmessig gj0res bruk av verkte~y som raskt fanger opp selv mindre end ringer i

observandens symptombilde. Slik hans symptomutforming har vcert, ville slik

monitorering kunne gj0res ved for eksempel bruk av PANSS, positiv og negativ

subskala.

De sakkyndige er videre bedt om en vurdering av risiko for fremtidige

vo/dshandlinger, dersom observanden ikke far slik behandling I oppfflJiging.

De sakl<yndige har vurdert hvorvidt strukturerte risikovurderingsinstrumenter, sam for

eksempel HCR 20 vii kunne bidra til a utrede observandens risiko for fremtidig void.

Premissgrunnlaget for slik. scoring er bred!, og de sakkyndige vurderer at en slik

scoring ville underestimere observandens faktiske risiko for fremtidig void, fordi hans

farlighet i sin helhet synes a vaere knyttet til hans aktive, psykotiske symptomer.

Del legges til grunn at observanden har uf121rt de paklagede handlinger, og ved dette

drept 77 personer med 0nske om a drepe flere hundrede. Bakgrunnen for drapene er

hans paranoid psykotiske vrangforestillinger om at llan er deltager i en borgerkrig,

der han har ansvar for a bestemme hvem som skal !eve og d0. Hans misjon er a

frelse hele den ves!lige verdens kultur og gener. Han mener at han gjennom

drapshandlingene oppviser ridderskap og grensel0s kjcerlighet, og ved delle gis hevd

til fremtidige maktposisjoner i Europa og Norge. Drapene var planlagt.

Observanden har vist evne til langsiktig planlegging og gjennomf121ring av sine

drapsforsett. Han laar, i samtale med de sakkyndige, fastholdt at en rekke personer

vii bli drept ogsa fremtiden. Antallel har varier! fra et par lusen til flere hundre tusen,

og observanden nevner forskjellige scenarioer som kan resultere i drap.

Observanden beskr.iver at drapene vii matte sl<je som hevn for handlinger de omtalte

personene allerede har utf12Hi. Observandens drapstanker knytter seg til offisielle

5 Nuncy l\ndr<:as..:.cn cr. al,. R<'.missjon jn Sdli:tophreni<J: Propos'-AI Criteria and R:Jtinnalc fhr ConseJ!S\tS. Am .I P,;ychiulry 2005; 162: 441.44'.>

Saksnr. 11 ·12099SENE··OTIRI08

Side 242 av 243

personer sam statsminister og medlemmer av kongefamilien, men ogsa mennesker

uten offisiell status som ansatte ved universitetet, ansatte i ulike mediebedrifter,

ansatte ved kjernereaktoren i Halden og demonstranter i demonstrasjonstog.

Observanden inkluderte o9sa de sakkyndige i sine drapstanker. T ankene dukket

opp etler at observanden over noen tid hadde hatt samtaler med de sakkyndige. De

sakkyndige finner grunn til a nevne dette fordi observandens drapstanker ved dette

apenbart er dynamiske, og pavirkes av den kontekst observanden til en hver tid

befinner seg i.

De sakkyndige antar at en lignende utvikling vii kunne skje i fremtiden, og vurderer

at de! er en betydelig risiko for at mennesker i observandens na:rhet, som ansatte i

fengsel eller sykehus, ogsa kan bli en del av hans paranoide vrangforestillingsverden

og inkluderes i hans drapstanker.

Kontinuerlig, antipsykotisk medikasjon i adekvat dosering, oppf0lging og monitorering

av tilstanden av kvalifisert personale og etter hvert oppla:ring i gjenkjenning av egne

symptomer vii vrere n0dvendig for a oppna symptomkontroll. Monitorering er ogsa

aktuell som maling av blodkonsentrasjon av antipsykotisk behandllng. Manglende

symptomkontroll kan veere en konsekvens av at observanden ikke mottar behandling,

eller et resultat av manglende effekt av antatt adekvat behandling.

De sakkyndige finner, av grunner som er nevnt overfor, at et mulig utfall er at

behandfingsresponsen kan vcere liten til fravrerende. Observanden har ingen

sykdomsinnsikt Deter derfor grunn til a anta det ogsa kan by pa problemer a oppna

behandlingsallianse og frivillig inntak av antipsykotiske rnedikasjon.

De saki<Yndige anser at observandens risiko for fremtidig void dersom man ikke

fykkes i a oppna symptomkontroll er meget h0y.

De sakkyndiges vurderinger i henllofd til mandate\ anses begrunnet i det

ovenstaende.

Deltas forbehold om rettens vurderinger av de foreliggende opplysninger.

Aile de ovenstaende vurderingene er basert pa et klinisk skj0nn som inneba:rer

usikkerhetsmomenter.

9 . KONKLUSJON

De sakkyndige finner etter utf0rt rettspsykiatrisk unders0kelse av Anders Behring

Breivik, f. 130279 f~lgende:

I. AD UTILREGNELIGHET (§ 44)

1. Observanden var psykotisk pa Iiden for de paklagede handlinger

2. Observanden var psykotisk under observasjonen

3. Observanden var ikke bevrsstl0s pa Iiden for de paklagede hand linger

4. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i h0y grad

1.1. AD STRAFFELOVEN § 56 C

1. Observanden hand let ikke under sterk bevissthetsforslyrrelse

2. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i lettere grad.

Oslo 29.11 2011

T orgeir Husby

Avdelingsoverlege/ Spesialisl i psykiatri

' ' ' ' '· ;

;'

Synne S0rheim

Spesialist i psykiatri