WITH ARTICLES IN ENGLISHTEMA: GUDHIMMELSK VENSTREVIND / ATEISTEN VS. GUDTHE GODDAMN PARTICLE / ROMNEY IN JERUSALEM INTERVJU: BEN GOLDACRE / KÅT PÅ VINYL / UIO: HEKTA PÅ MARKERINGER

Nummer fire - 2012Av studenter i Oslo

2 3

04. BLÅBÆR OG PEANØTTER

07. SAMFUNN

17. TEMA: GUD

31. KULTUR

37. NATURVITENSKAP

48. BAKSIDEANNONSE

08. SKURKENE SMØRER MILJØFESTEN Hanna Bjørgås10. NY FORSKNING: MELLOM KRIG OG FRED Reidar Jessen12. RELIGION IS BESIDE THE POINT IN PALESTINE Shahd Arafat14. INTERNASJONALI- SERINGSÅRET Christina Teige Apuzzo15. HELTIDSSTUDENTEN MÅ GJENREISES Morten Bakke Kristoffersen16. EURO CRISIS SEEN FROM GREECE Ilias Kyriakopoulos

18. VALG I VENEZUELA: DERFOR TRENGER CHAVEZ GUD Ole Jacob Løland20. HVA SIER CERN OM GUD? Marit Simonsen22. FOTBALL OG ANDRE GUDER Peter Daatland24. ATEISTEN OG GUD Tore Wig25. HVORFOR SIER VI DET? Gunhild Aamodt26. VI FLYKTER FRA ONDSKAPEN Torkild Hvidsten28. KUNSTSTUDENTEN Tine Eide30. MUSIKKLISTE Anne Nordheim

32. INGEN HUSKER SIN FØRSTE NEDLASTNING Eileen Danielsen34. INTERVJU: JØRN SVÆREN Kristian Wikborg35. BOKANMELDELSE: HUN ER DER HELE TIDEN Kristian Wikborg Wiese36. GRÅTENDE MADONNAER Betol Hansen

38. BEN GOLDACRE Marit Simonsen40. SCIENCE OF NOSTALGIA Lalah Rukh42. VESTIGIALITETER - MENNESKEKROPPENS RESTEFAT Ola Tobias Hafslund44. SVALBARD - DYR OG LEVEN Mari Løseth

For lenge, lenge siden sa det bang. Big bang. Og uni-verset – tiden og rommet, kausalitet, opp, ned, høyre og venstre – ble skapt. Da universet sakte kjølet seg ned, fikk partikler masse fra det som i dag er kjent som Higgs-feltet. De begynte å klumpe seg sammen og ble atomer. Fortsatt utvider universet seg fra dette smellet, det kan man se i avanserte teleskoper. Det er mulig å fastslå at universets alder er 13,7 milliarder år. Alt dette ble sikrere denne sommeren, da en manglende brikke i fysikkens standardmodell – det såkalte Higgs-bosonet – ble dokumentert i verdens største partikkelfysiske laboratorium, CERN (se s. 20-21).

Om ikke saken var klar fra før, skulle alt nå tyde på at mannen i skyene var tvunget til å ta sitt skjegg og gå. Eller?

Gud finnes fortsatt over alt i vår opplyste verden, fra sorgarbeidet etter 22. juli til presidentvalget i USA. Noen mener dette både er galt og farlig. Kompromis-sløse ateister som biolog Richard Dawkins, essayist Christopher Hitchens og hjerneforsker Sam Harris har fått gjennomslag for dette, også i den norske debat-ten. Den såkalte «ny-atismen» vil ikke bare avsløre religion som irrasjonelt, uvitenskapelig og galt, men som totalitært og beint ut skadelig for menneskeheten i sin helhet.

Men når formidlingsguden Dawkins hevder at religion er kjernen i de fleste konflikter på jorda, og derfor at «å fylle en verden med religion (…) er som å forsøple gatene med ladde pistoler» – da er det grunn

til å spørre: Er det vitenskapelig hold i dette? Eller når Harris postulerer at «vi er i krig med islam» fordi reli-gionens blotte eksistens produserer selvmordsbombere – må vi undersøke: Hva er egentlig forholdet mellom hvilken gud folk tror på og hvordan de oppfører seg i verden?

Dette er empiriske spørsmål. Et vell av natur- og sam-funnsvitere forsøker å svare på dem. Som Alan Axelrod og Charles Phillips. I verdens kanskje mest omfattende krigsoversikt, Encyclopedia of Wars, dokumenterer de 1763 kriger. Rundt syv prosent av dem var religiøst motivert, hevder de. En annen er professor i statsvi-tenskap Robert Pape Jr., som har studert alle kjente selvmordsaksjoner fra 1980 til 2009. Han konkluderer

med at den gjennomgående målsetningen for selv-mordsbombere er politisk. Det har med okkuperte landområder å gjøre, ikke religion.

I hastverket som noen ateister har med å redde men-neskeheten fra gudstro ser det ut til at vitenskapen har blitt kastet ut med badevannet. Det er ironisk, men også synd. De som ønsker å danse på religionens grav

bør først vite hva det er de vil gravlegge.

Men å ta Gud på alvor betyr ikke å slå ring om fenomenet. De troende fortjener ingen særegen plass i debatten som alle ikke-troende må tåle. For det første kan hypotesen om Guds eksistens selv være gjenstand for vitenskapelig vurdering (se s. 24), på lik linje med religionskritikeres egne utsagn om hvordan verden henger sammen. Dessuten er kritikk av religionsutø-velse nødvendig. Vi skal aldri akseptere den skammen som prester og imamer fortsetter å bringe over mennes-ker på grunn av deres legning – eller andre overtramp i Guds navn.

Denne kritiske tradisjonen bærer ny-ateismen videre. Men for å nå deres mål om et sekulært samfunn, der vi tar avgjørelser basert på kunnskap om virkeligheten og ikke religiøs overbevisning, er det viktig å forstå hvilke krefter man står opp mot. Første skritt er å anerkjenne at religion ikke er et enkelt produkt av ignoranse, men en sammensatt og trolig genetisk nedfelt del av men-neskenes virkelighet. Vi må tilnærme oss gudstro med den samme grad av nøkternhet som CERN-forskerne tilnærmer seg partiklene.

For i siste instans tilhører vi alle den samme, magiske virkeligheten – Higgs-partikkelen og paven, stjernene og salmene.

REDAKTØR:Ståle Wig

REDAKSJONSLEDER:Sandra Mileo

SAMFUNN:Julie Kalveland (redaktør), Reidar Jessen, Emil Stoltenberg og Anniken Sørlie

TEMA:Hanna Hagen Bjørgaas (redaktør), Oda Tømte (assiterende tema-redaktør) Lise Marie Lunaas Holt, Margrethe Løøv, Johan Skog Jensen, Caroline Syverstad

KULTUR:Sandra Mileo (redaktør), Kristian Wikborg Wiese, Eileen Danielsen, Betol Hansen og Isabella Ambrosio

NATURVITENSKAP:Marit Simonsen (redaktør), Anders Krabberød, Mari Løseth, Pål Magnusson, Christiane Brandvoll, Kjetil Lysne Voje, Lalah Rukh, Tore Magnussen, Betol Hansen, Erlend Pedersen, Line Karlsøen

BILDEREDAKSJON:Sarah Yasin (redaktør), Marion Priebe, Angelica Tatalas og Klaudia Lech

NYNORSK OVERSETTING:Eirik Wixøe Svela, Sara Niday, Ulrikke Sægrov

UTFORMING:Ørjan Laxaa

OMSLAGSILLUSTRASJON:Marion Priebe

SEKSJONSSIDEFOTO:Samfunn: Wikimedia Commons , Tema: Marion Priebe Kultur: Eileen Danielsen, Natur: Wikimedia Commons

ABONNERE:Et år: 250 kroner Støtteabonnement: 500 kroner

MOTARGUMENTER:Innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomromKronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom

SKRIVE FOR OSS?Dødlinje: 15. septemberTema: Rus (for bidrag til temaseksjonen) Vi tar imot bidrag fra studenter og unge forskere på alle nivåer og fra alle felt Enhver som skriver til oss er garantert grundig tilbakemelding

Redaksjonen ble avsluttet 8. august

Send ditt utkast på maks 8000 tegn til argument-redaksjon@studorg.uio.no

ANNONSESALG:Space Media AS Telefon: 982 86 993Mail: annonsesalg@spacemedia.no

KONTAKT:Argument, Slemdalsv. 15, 0369 OsloMail: argument.tidsskrift@gmail.comHjemmeside: argument.uio.no

OM ARGUMENT:Argument er en tverrfaglig og tverrpolitisk tidsskrift der studenter og unge forskere kan formidle sin kompetanse utenfor eget fagmiljø, og utfordre og utvikle seg skrivemessig. Som Norges største studenttids-skrift blir Argument distribuert gratis på studiesteder over hele Oslo. Publikasjonen er finansiert av Kulturstyret ved Studentsamskipna-den i Oslo og Akershus (SiO) og annonsesalg.

Innhold

Leder

Av Ståle Wig

Ta Gud seriøstDe som ønsker å danse på religionens grav bør først vite hva det er de vil gravlegge.

I hastverket som noen ateister har med å redde menneske-heten fra gudstro har viten-skapen blitt kastet ut med badevannet.

Foto: Wikimedia Commons

Ståle Wig ( f. 1988) studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er redaktør i Argument

4 5

Saksøkte skaperen

I det Herrens år 2007 saksøkte den amerikanske senatoren Ernie Chambers Gud. Senatoren fra Nebraska hevded at Gud hadde kommet med terror-trusler mot senatoren og innbyg-gerne i fylket, hadde brakt frykt og skapt «omfattend død, ødeleggelse og terrorisering av millioner på millioner av

jordas innbyggere». Staten hadde full domsmyndig-het på grunn av Guds allstedsnærværende karakter.

Saksmålet ble reist for å kritisere den amerikanske rettspraksisen hvor hvilken som helst rettssak kan bringes for domtolen på nesten hvilket som helst grunnlag. Og på denne måten binde oppenorme ressurser rettsvesenet.

Ernie Chambers vant ikke søksmålet.

SW

Gud på hjernenForskere har forsøkt å fremkalle religiøse opplevelser ved å stimulere hjernen med milde elektromagnetiske signaler, levert av en hjelm - populært kalt The God Helmet. Ifølge hovedfor-skeren Michael Persinger oppga 80 prosent å ha følt en tilste-deværelse ved siden av seg i rommet under forsøket, og mange av dem mente det var Gud. En svensk gruppe som forsøkte å re-plikere forsøket hevder hjelmen er uten effekt og at det kun var folks personlighet og mottakelighet for suggesjon som avgjorde om de hadde opplevelser eller ei.

Den paranormale forskeren Susan Blackmore hevdet å ha utrolige opplevelser med hjelmen. Den velkjente ateisten Richard Dawkins reagerte knapt på den.

MS

Gud på månenAstronaut Edgar Mitchell opplevde dypt åndelige ting da han var på vei fra månen og har siden viet sitt liv til å kombinere vitenskap og åndelighet.

«What I experienced during that three-day trip home was nothing short of an overwhelming sense of connectedness. I actually felt what is described as ’the ecstasy of unity.’ It occur-red to me that the molecules of my body and the molecules of the spacecraft itself were manufactured long ago in the furnace of one of the ancient stars that burned in the heavens about me. And there was a sense that our presence as space travelers, and the existence of the universe itself, was not accidental, but that there was an intelligent process at work. I perceived the universe as in some way conscious».

Les mer i hans selvbiografi The Way of the Explorer.

MS

Avslørte sludder – måtte flykteEn dag bestemte indiske Sanal Edamaruku seg for å undersøke et mirakel han hadde hørt snakk om i Mumbai. En krike hevdet at vannet som dryppet fra føttene av Jesus-statuen deres var et tegn fra Gud. Hundrevis samlet seg jevnlig for å samle opp dråpene, og brukte det i forsøk på å kurere alskens plager.

Da Sanal ankom, undersøkte han kloakksystemet i kirkens vaskerom. Der oppdaget han et rør som var lekk. Lekkasjen gjorde at vannet sev ut av røret og inn ved en skrue i den hellige statuen. Inderen knipset noen bilder og forklarte mirakelet for kirkens ledere. Slikt blir det bråk av. Lederne for to katolske organisasjoner har nå anmeldt rasjonalisten for å «såre religiøse følelser med vilje». En arrestordre har i sommer tvunget ham til å søke tilflukt i Finland.

Sanal Edamaruku er ventet å komme til Norge i september. (Les mer om gråtende statuer på side 36.)

SW

Hurtigkokt religionDet Flyvende Spagettimonsterets Kirke kan virke som en vits. Men det er det slettes ikke, om man skal tro nettsiden ven-ganza.org. Religionen ble viden kjent i 2005 etter at en pastafa-rianer sendte brev til en skole i Kansas og krevde like mye tid til sin opprinnelseshistorie som kreasjonister krevde i evolusjons-undervisningen.

Kirken påstår verden ble skapt omtrent som den er i dag, men at spagettimonsteret med vilje gjorde det slik at verden ved vitenskapelig undersøkelse ser ut til å være milliarder av år gammel.

Korte fakta: • Hellig plagg: Dørslag, brukes på hodet. (En østerriker fikk

nylig ta bilde til førerkortet med dørslag på hodet, da han hevdet det var et religiøst hodeplagg)

• Hellig klesdrakt: Piratklær (Antallet gammeldagse pirater i verden er omvendt proporsjonalt med temperaturen. Fler pirater, kaldere klode.)

• Hellig utsagn: RAmen (det opprinnelige Japanske ordet for nudler)

• Hellig måltid/ofring: Spaghetti med kjøttboller• Velsignelse: May you be touched by his noodly appendage.

MS

Blåbær og peanøtter Blåbær og peanøtter

Illustrasjoner av Marion Priebe

6 7

SAMFUNNMØRKE SKYER FRA RIO / I SKYGGEN AV FREDEN / RELIGIOUS CLOUDS OVER PALESTINE / DEBATT: NÅR ALT SKAL MARKERES / STUDIER PÅ HELTID / EUROKRISEN SETT FRA HELLAS

Argument er et frivillig drevet, tverrfaglig tidsskrift med fem årlige utgaver. Som temaredaktør har du ansvar for din egen seksjon. Du leder en redaksjon, skaffer tekster fra eksterne skribenter og skriver egne tekster.

Som seksjonsredaktør er du en del av selve ryggraden i Norges største studenttidsskrift. Du leder og motiverer dine skri-benter og redaksjonsmedlemmer, som alle jobber frivillig. Du innhenter eksterne bidrag, rekrutterer nye skribenter, og redigerer andres og skriver egne tekster.

Vi ser etter en person som: - Har en skriveglede og skriveerfaring - Kan lede en redaksjon og drive rekruttering - Tar initiativ, jobber selvstendig og håndterer tidspress - Brenner for Argument og vil være med å utvikle tidsskriftet

Som temaredaktør får du: - Ledererfaring - Omfattende redaksjonell erfaring - Fleksibel arbeidstid som fint kan kombineres med studier - Deltakelse i et lærerikt miljø i Norges største studenttidsskrift - Tilbud om kurs - Honorar (etter avtale, og avhengig av tidsskriftets økonomi)

Har du spørsmål? Skriv til teamaredaktør Hanna Bjørgaas på tema.argument@gmail.com.

Send søknad, CV og referanser elektronisk til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 16.september 2012.

Argument søker ny temaredaktør

8 9

De skiller seg brutalt ut fra mengden. De to eldre kvinnene med nesten nakne bryst og bare føtter lager en kork i strømmen av dresskledte mennesker som siver inn fra sikkerhetskontrollen. Mange av de dresskledte tar opp iPhonen og knipser et bilde uten at kvinnene fortrekker en mine. De er ikke i Rio de Janeiro for å havne på feriebilder. De er her for å sloss mot det brasilianske selskapet Vale, hovedsponsor for FN-konferansen om bærekraftig utvik-ling og nylig kåret til verdens verste selskap.

Blankpolert vertskapKvinnene var blant de få demonstrantene som fikk komme inn på selve konferansen Rio+20, FNs konferanse om bærekraftig utvikling, som ble avholdt 15. - 22. juni i Rio de Janeiro. En konferanse arrangert for å følge opp FNs tusenårsmål med nye og ambisiøse bærekraftige mål. Vertslandet Brasil satset nemlig stort på å avholde en velpolert og problemfri tilstelning. Alle delegater ble møtt av et skinnende nytt lokale, stramme rekker med militærpoliti og små gaver fra vertsnasjonen. En mann Argument møtte i et slumområde like ved sentrum kunne fortelle at området var blitt trygt å bevege seg i, etter årtier med vold, på grunn av innrykning fra politiet. Kort sagt: Vertslandet var ivrig etter å vise seg fram som fremadstormende nasjon og voksende stormakt for de over 50. 000 som besøkte toppmøtet.

Korrupt FN?En pen fasade og sikkerhet koster penger. Det brasilianske gruveselskapet Vale stilte opp som hovedsponsor for konferansen. På spørsmål fra The New York Times om hvorfor selskapet ønsket å sponse Rio+20, sa de at «temaene som diskuteres er av stor in-teresse for ’the business’». Vale sørget for at delegatene drakk av nedbrytbare plastkop-per og fikk gratis transport i busser drevet på biodiesel under konferansen. Alt i tråd med toppmøtets bærekraftige profil.

Det er ikke noe galt i å donere penger

til miljøtiltak. Men sponsorer bør ikke ha noen fingre på rattet, især ikke når de har interesser i hvilken kurs som skal holdes. At storindustrien har fått større innflytelse på FN-kursen er en selvfølge blant mange representanter fra sør. Talspersoner fra den

globale bondeorganisasjonen Via Campe-sina fortalte at de anser FN-systemet som korrupt. Takket være tungt lobbyarbeid og smøring får bestemte sektorer og bedrifter sterk innflytelse når miljøpolitikken skal utformes. Den norske klokkertroen på et gjennomsiktig FN var sjelden vare, både på utsiden og innsiden av konferansen i Rio. Og Vales sjarmoffensiv er et eksempel på at selskap får bruke FN til å kjøpe seg et bedre rykte. Man skal nemlig ikke gå Vale særlig nært etter i sømmene før gruveselskapets klimavennlige profil begynner å rakne.

Verstingen drar kortetSelskapet er en hovedaktør i arbeidet med å bygge ut dammen Belo Monte i Amazonas. På grunn av sin rolle i denne utbyggingen, samt grove brudd på arbeiderrettigheter i blant annet Mosambik, fikk Vale under Verdens økonomiske forum i januar i år den tvilsomme æren å bli kåret til verdens verste selskap, i en avstemning med 88.000 delta-kere arrangert av the Berne declaration og Friends of the Earth. Belo Monte-dammen er en av flere kontroversielle vannkraftpro-sjekter i Amazonas, og prosjektet har høstet

krass kritikk fra menneskerettighetsaktivis-ter og miljøorganisasjoner fra hele verden i tjue år. Vannføringen i Xingu, en av de største sideelvene til Amazonas, vil bli kraf-tig redusert, og ifølge Regnskogfondet skal

rundt 20.000 mennesker tvangsflyttes. De lettkledde kvinnene tilhører denne gruppen. Deres fortellinger lager dype rifter i lakken på et selskap som bruker store summer på å pusse opp sitt rustne rykte.

GrønnvaskingDet er ikke så rart at Vale ønsker seg positiv publisitet. I tillegg til kåringa av selskapet som verdens verste, har selskapets PR-rådgi-vere andre ting å stri med. 24. juni, to dager etter at konferansen var overstått, lanserte selskapet en ny plan om å bygge verdens største palmeoljeplantasje i Amazonas. Selskapet har kjøpt opp et område større enn London by for å produsere palmeolje for blant annet produksjon av biodrivstoff til eget bruk. Kritikere hevder at palmeolje-plantasjer historisk har ført til økt press på landområder, og dermed økte insentiver for å kutte regnskog.

Journalist nektet adgangDet er åpenbart at selskapet Vale med sin gav-mildhet ønsker å forbedre sitt frynsete rykte. Spørsmålet er om selskapet også har kjøpt seg noe mer enn godvilje i FN-systemet. 12. juni landet Jeremiah Vunjanhe, en mosambikansk

journalist og medlem av Friends of the Earth Mocambique, på den internasjonale flyplas-

sen i Rio. Han fikk aldri holdt sitt planlagte foredrag om skaden selskapet Vale gjør i hans hjemland. Ifølge en pressemelding fra Friends of the Earth International ble Vunjanhe tatt i bevaring og returnert til Mosambik, til tross for at han hadde gyldig visum og akkredi-tering som observatør under toppmøtet. Organisasjonen meldte at journalisten først komme tilbake til Rio 18. Juni. Kanskje ble det for sterkt for arrangørene å svelge beskyldningene om at hovedsponsoren av toppmøtet står bak tvangsflytting av familier

også i Mosambik.

Fra kosmetikk til retorikkVale var ikke var det eneste profittorienterte organisasjonen som var sterkt til stede på toppmøtet. I en av de såkalte bærekrafts-dialogene, hvor ledere fra organisasjoner og politikere skulle enes om anbefalinger til topplederne, var brasilianeren Guilherme Leal en av de ti deltakerne. Han er grunnleggeren av et av Brasils største kosmetikkselskap, Natura Cosméticos og deltok på lik linje med de andre paneldeltakerne fra blant annet miljøorgani-sasjoner som World Wildlife Fund (WWF) og International Union for the Conservation of Nature. Bedre egenreklame enn å få tjue minutters taletid fra en FN-talerstol skal et selskap med en grønn profil lete lenge etter. Kanskje er svaret på hvordan han kom seg til dette panelet å finne i posene alle deltakerne fikk utlevert ved starten av møtet: Her fantes gratis produkter fra Natura.

Pengene snakkerDet er ikke noe nytt at demonstranter med eller uten kroppsmaling og fjær ikke er enige i beslutningene som tas på FN-møter, eller at selskaper krangler med lokalbe-folkning om landrettigheter i Amazonas. At FN-systemet får kritikk for å være udemokratisk er heller ingen kioskvelter. Det som er nytt, er at selskap som krenker urfolks rettigheter blir hedret for sin gavmildhet på en konferanse om miljø og bærekraft, mens indianerne står på utsiden og roper seg hese. Det gir et inntrykk av at industriene drar kortet og får innpass i FN-kahytten, uansett hva slags rykte de har.

Da er det kanskje ikke så rart at konfe-ransen knapt fører til noen kursendring.

SamfunnSamfunn

Industriene drar kor-tet og får innpass i FN-kahytten, uansett hva slags rykte de har.

Den norske klokker-troen på et gjennom-siktig FN var sjelden vare.

Tilbakeblikk på Rio: Skitne fingre på FN-rattetDe som tjener mest på en skeiv miljøkurs er de samme som betaler gildet når en ny kurs skal stakes ut. Da er det ikke rart at endringen blir minimal.

Klar beskjed: «Stopp Belo Monte» var budskapet de dresskledte på Rio-møtet mottok fra urfolk og aktivister. Kritikerne hevder det er for tette bånd mellom arrangørene og miljøverstingene.

Fjær vs. slips: Kontrastene er like store som alvoret under aksjonen i hjertet av toppmøtet i juni.

Tekst og foto: Hanna Bjørgaas

• FN-toppmøte hvor ledere skulle følge opp Brundtland-kommisjonens arbeid fra Rio-toppmøtet i 1992.

• Her skulle tusenårsmålene følges opp av nye og ambisiøse bærekraftsmål. Det skulle stakes ut en ny kurs, som ikke ville føre planeten mot økolo-gisk og økonomisk kollaps.

• Resultatet har fått kritikk fra sivilsamfunnsorganisasjoner for å være vag. Guardian-journalist George Monbiot betegnet avtalen som «283 paragraphs of fluff».

• Av totalkostnadene på 250 millioner dollar kom 10 mil-lioner fra et fond der gruve-selskapet Vale bidro med den største summen.

• Utenrikdepartementet i Brasil sier at alle selskap som presen-terte seg som «villige part-nere» til Rio+20 ble akseptert, ifølge New York Times.

Kilder: United Press International, Latin America News Dispatch, Friends of the Earth International, Norwegian Latin American Research Network, Global Witness, Regnskog-fondet, the Guardian, the New York Times.

RIO-KONFERANSEN

• Belo Monte-prosjektet er det største blant flere kontrover-sielle vannkraftprosjekter som er under planlegging i Brasils del av Amazonas. Dammen vil bli den tredje største vann-kraftdammen i verden.

• Et 120 kilometer langt strekk av elva Xingu vil få langt lavere vannføring. Dammen vil dekke 500 kvadratkilometer av Amazonas og minst 20.000 mennesker, deriblant urfolk, vil måtte forlate hjemmene sine.

• Miljøvernsaktivister og urfolksorganisasjoner har protestert, og sier at dette vil tørke ut elva og frata tusenvis av mennesker levebrødet. 600.000 mennesker har signet et opprop for å stoppe byg-gingen.

• Byggingen er erklært ulovlig av en nasjonal domstol, men dommen ble satt til side ved hjelp av en lovparagraf fra diktaturets dager, som sier at domsavgjørelser kan overprø-ves dersom nasjonens sikker-het er truet.

• Den interamerikanske kom-misjonen for menneskeret-tigheter har bedt Brasil om å stoppe prosjektet, fordi urfolks rettigheter ikke ble respektert. Brasil avviste kommisjonens forslag.

• Konflikter om landrettighe-ter har ført til talløse drap i området. Ifølge en rapport fra Global Witness er 365 miljøak-tivister drept som et resultat av landkonflikter mellom 2002 og 2011.

STRID OM AMAZONAS-VANNET

Hanna Hagen Bjørgaas ( f. 1985) har en mastergrad i evolusjon og biodiversitet fra Universitetet i Oslo (UiO).

I sommer deltok Hanna på Rio+20, og til daglig jobber hun med maisvarianter i Brasil. Hun

er avtroppende temaredaktør i Argument.

10 11

SamfunnSamfunn

men det kan også være praktisk umulig å fjerne store deler av statsapparatet. Et mid-del for å gjenopprette tilliten til offentlige institusjoner hos ofre og andre sivile, er å iverksette en gjennomgang av grunnloven. I Rwanda har utdanningssystemet blitt reformert, slik at det gjenspeiler statens nye rolle som en demokratisk aktør. En forut-setning er at sentrale organer i en rettsstat – som domstoler, parlament og regjering – fungerer uavhengig av hverandre. Folket må ha tillit til staten for at samfunnet kan gjenoppbygges.

Vi drikker i krigNår man jobber med overgangsoppgjør er det viktig å se på hva som skjer på det individuelle plan i tillegg til samfunnet som

helhet. Det innebærer at alle tiltak har som mål å gjenopprette følelsen av trygghet og

forutsigbarhet. Mye tyder på at familievol-den øker og alkoholbruken stiger i samfunn i krig. Disse trendene stopper ikke etter at konflikten er slutt. I Sør-Afrika og andre et-terkrigssamfunn har man startet holdnings-kampanjer for å forebygge alkoholbruk og vold i familien.

Argument har tidligere skrevet om PRIO-forsker Inger Skjelsbæk, som har for-sket på voldtatte kvinner under krigen i Bos-nia. Resultatene viser at det ikke hjelper om gjerningspersonene blir stilt til ansvar hvis ikke kvinnene også får det bedre økonomisk,

eller hvis de sliter med skam i lokalsamfun-net. Derfor må kvinnene få hjelp hvis de har psykiske problemer. Og politikere og media har et ansvar for å forebygge diskriminering og stigma etter at våpnene har stilnet.

Å stole på statenFor å sikre en bedre hverdag etter langvarig konflikt er det avgjørende at folkevalgte sty-rer staten. Med norske øyne er det kanskje åpenbart, men andre steder er det ingen selvfølge at den jevne borger føler tilhørig-het til samfunnsutviklingen. For å oppnå dette må man gjennomføre alle reformer i tråd med demokratiske idealer.

Forskningen viser også at det er viktig å fokusere spesielt på utsatte grupper i over-gangsoppgjør. Alle i samfunnet må med i utviklingen. Dette innebærer at minoriteter som tidligere er blitt diskriminert mottar oppreisning. Rettssystemet må verne om deres rettigheter.

Fremtidige utfordringerVed Universitetet i Oslo har Senter for men-neskerettigheter og Senter for miljø og ut-vikling (SUM) startet en egen forskergruppe som studerer overgangsrettferdighet, og psykologiske og mellommenneskelige kon-sekvenser av krig. En grunnleggende innsikt de tar med seg er at rettsoppgjør og politiske reformer ikke har noen verdi i seg selv. De må organiseres med hensyn til hva som faktisk fungerer på lokalt nivå, for å legge til rette for bedre forhold mellom naboer og kolleger. Rettsprosesser må skape kon-struktiv debatt og virke helende for de som er rammet. Med innsikt fra den voksende tverrfaglige forskningen på overgangsrett-ferdighet forsøker styresmakter og vanlige borgere å sørge for at den lange veien fra krig til fred skal gå så smertefritt som overhodet mulig. Slik kan befolkningen ta hverdagen tilbake etter at våpnene er lagt ned.

Juridiske prosesser har ikke en verdi i seg selv, de må tjene samfunnet.

Når våpnene legges ned etter langvarig konflikt er det ikke gitt at framtiden blir en dans på roser. I etterkant av alvorlige brudd på menneskerettighetene vil et samfunn være rammet materielt og mellommen-neskelig. Kjennskap til sannheten og kom-pensasjon til ofrene er anerkjente tiltak, men har i senere tid blitt ansett for å være utilstrekkelig. En ny generasjon forskere mener at det som trengs er et mer helhetlig tankesett.

Tiltak for rettferdighetForskningsfeltet «transitional justice», eller overgangsrettferdighet, er studiet av hvordan samfunn kan gjenoppbygges etter konflikt. Den nye forskningstradisjonen samler forskere fra ulike fagfelt med utgangspunkt i tanken om samfunnet som en helhet. Uttryk-ket viser til en rekke former for juridiske og ikke-juridiske tiltak for å oppnå rettferdighet i overgangen fra konflikt til fred.

Men selve ideen om krigens etterarbeid er ikke ny. Rettsoppgjør etter krig ble for alvor brakt på banen etter andre verdens-krig. Nürnberg-prosessen hadde som mål å dokumentere sentrale menneskerettighets-brudd, og legge til rette for gjenreising av de krigsrammede lokalsamfunnene. På 90-tallet gikk overgangsoppgjørene fra å handle om juss til også å inkludere perspektiver fra andre fag. I dag tar fagpersoner som psykologer, statsvitere og sosiologer også del i prosessen.

Rwanda etter folkemordet For hva er det som egentlig virker legende etter en konflikt? Forskning har vist hvor viktig det er for ofrene å se at lederne stilles til ansvar. I Rwanda skjedde dette gjennom Den internasjonale strafferettsdomstolen (ICC). Men å straffe de store fiskene leger ikke alle sår. Selv om menneskerettighets-brudd i de fleste tilfeller er politisk initiert, blir volden i siste instans utført av lokalt tjenestepersonell. Under folkemordet i Rwanda var det den lokale presten, politisje-fen eller skomakeren som utførte draps-handlingene. Hvordan straffer man disse? I Rwanda ble lokale overgripere dømt i møter i den lokale «gacaca», en tradisjonell form for ansvarliggjøring av overgriperen. Landets jurister konsentrerte seg om rettssaker mot sentrale personer i statsapparatet, i tillegg til lokale prosesser mot tjenestepersonell. Dette er et eksempel på et kombinert juridisk og psykososialt tiltak, som har direkte innvirk-ning på folks hverdagsliv.

Ny jusstrendI sommer møttes verdens ledende jurister innen internasjonal strafferett til et seminar om gjenintegrering av ofre for internasjo-nale forbrytelser, i regi av den Oslo-baserte tenketanken Forum for International Cri-minal and Humanitarian Law (FICHL). Samlingen viser hvilken endring som har skjedd i jussfaget de siste årene når det kommer til overgangsoppgjør. «Det nyt-ter ikke med juridisk korrekte rettssaker hvis ofrene ikke har et samfunn å vende tilbake til», fortalte en av verdens ledende

eksperter på internasjonal strafferett, Cherif Bassiouni, under møtet. Til stede var også Fatou Bensouda, sjefsanklager ved

Den internasjonale strafferettsdomstolen (ICC). «Juridiske prosesser har ikke en

verdi i seg selv, de må tjene samfunnet», poengterte hun.

Reform av grunnlovenEtter at et voldelig regime har falt vil i mange tilfeller de politiske institusjonene bestå. Domstolene dømmer lederne, mens embetspersoner som var med på planleggingen av overgrep fortsetter i sine posisjoner. Dette skjedde i blant annet Spania etter Fransisco Franco og i Chile etter Augusto Pinochet. Årsaken kan være manglende vilje til oppgjør med fortiden,

Det hjelper ikke at gjerningspersonene blir stilt til ansvar hvis ikke kvinnene får det bedre økonomisk.

Reidar Jessen ( f. 1991) studerer profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han er fast medlem av samfunnsredaksjonen i Argument.

• Senter for menneskerettig-heter ved juridisk fakultet og LEVE ved Senter for miljø og utvikling (SUM) har i flere år jobbet med temaer knyttet til overgangsrettferdighet. Til høsten starter de en egen forskningsgruppe. Les mer på UiO.no/leve.

• International Center for Transi-tional Justice (ICTJ) er blant de ledende institusjoner i overgangsrettferdighet. Siden opprettelsen har organisasjo-nen vært rådgiver for regje-ringer i etterkrigssamfunn over hele verden. ICTJ er også ledende innen forskning på og dokumentasjon av forsøk på gjenoppbygging. Les mer på ITCJ.org

FORSKER PÅ OVERGANGSOPPGJØR

Jonas Alexander Larsen ( f. 1991) er frilansillustratør, tegneserieskaper og tekstforfatter fra Larvik. Han jobber med illustrasjon og skriving, samt

tegneserier som fortellende sjanger.

Fredens mørke side

Av Reidar JessenIll.: Jonas A. Larsen

Hva trengs for å oppdra en hel befolkning etter krig? Ny forskning skal gi svar.

12 13

ritans relocated to Luza and in 1999, a checkpoint was set up at the entrance to the village. Though the Samaritans

still traveled to Nablus often as many of them worked or went to school in the city. Up until recently, no Arab Palestinians were allowed into the village. However, in early 2012, the checkpoint was removed allowing both Samaritans and Arab Palestinians to move freely between the village and the city.

Paid holidayIn addition to the 350 Jews, the Chris-tian minority in Nablus consists of 712 Christians who belong to four denomina-tions – Roman Catholic, Greek Catholic, Greek Orthodox and Anglican. Though these minorities are relatively small, they have a large impact on Palestinian culture. One indicator of the effect of the various religious groups in Nabulsi society, are the public holidays.

Both Orthodox and Western Christmas are public holidays for all Palestinians no matter which group they belong to. Though Jewish holidays are not public holidays, in the case of the Samaritans’ holidays they are given full paid days off of work.

Joined celebrationThere is a sense of community that goes along with the differing religious traditions. Before the checkpoint was established at the

entrance to Luza village, a large number of Muslim and Christian Palestinians would

take days off on Jewish holidays to join the Samaritans in their celebration of their holi-day. Hopefully they will do so again now that the checkpoint has been removed. Though

there are clashes between religions from time to time, there is a communal bond of a shared language and history that has allowed for general peace between the different faiths.

Common victimsThere are undoubtedly times when a Mus-lim curses a Samaritan or a Samaritan may fight with a Christian. But people of Nablus do not have the level religious of tension that many other countries around the world do. The Samaritans still live in Nablus, although they hold Israeli IDs and have

the opportunity to live with the rest of the Samaritan community in the city of Holon, outside of Tel Aviv.

Why? A beginning answer is that Samari-tans, Christians and Muslims of Nablus have all been victims of the Israeli occupation. All have had their lives changed by conflicts within the city and the region. They all have shared pain and they have experienced together. Not as Muslims, not as Christians, not as Samaritans. But as Palestinians.

Not a religious conflictSo what’s the lesson here? Not simply one about cultural diversity of a certain city within Palestine. It goes beyond that, to Pa-lestine in general and the conflict with Israel as a whole. Mitt Romney, of course, should learn that the reason for poor Palestinian economic performance is inseparable from a highly political occupation. He should also learn that not only have we lived peacefully side by side for centuries, but we can do so here in Nablus today. This is not simply a religious or cultural conflict as presidential nominees, many other politicians and media pundits would lead us to believe. It is a poli-tical one that uses religion as a guise.

SamfunnSamfunn

Israel and Palestine has always made a mark on the US campaign trail. No less so in this race. While both Barack Obama and Mitt Romney stand firmly as supporters of Israel, there is always the possibility of outbidding the other in order to win im-portant Jewish votes. When the Republi-can presidential nominee visited Jerusalem recently, he caused a stir by commenting that Israeli economy is more successful than the Palestinian due to the supreme Jewish culture.

Romney did not visit us here on the

West Bank. Had he done so, he might have learned a different lesson.

Palestinian JewsNablus, one of the largest cities in Pales-tine, like other Palestinian cities, has a Muslim majority. However the minority in Nablus does not only consist of Christians, as the rest of the Palestinian cities do, but also 350 Palestinian Jews. The Jews of Na-blus are called Samaritans and have lived in the modern day West Bank since the days of the British Mandate.

Locked entranceThe Samaritans live exclusively on Mount Ge-rizim, the mountain to the south of Nablus

in a village called Luza. The village marks the location of the Samaritan’s temple, located

as a holy site in the Samaritan’s version of Torah. Samaritans used to live in the old city of Nablus in Al-Yasmina quarter in the beginnings of 1900s, then after two decades they moved to Alghror quarter inside the

city. However due to security concerns during the Second Intifada, the Sama-

This is not a religious conflict, but rather a political one that uses religion as a guise.

Before the check-point (…) Muslim and Christian Palestinians would take days off on Jewish holidays to join the Samaritans in their celebration.

When US presidential candidates drape themselves in religion and head for Jerusalem, it’s time to be suspicious.

Shahd Arafat (b. 1991) studies law at Al-Najah University.

Let’s leave religion out

• In a series of articles, Argument presents the selected writings of young stu-dents from An-Najah National University.

• An-Najah is Palestine’s largest university, with more than 16.000 students. It is located in Nablus, in the northern part of the West Bank.

PALESTINE IN PEN: NEW VOICES OF THE WEST BANK

Trond Ivar Hansen ( f.1968) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke: Illustratør - se www.nemolom.com

Hos oss gjør vi store ting sammen!Capgemini søker nyutdannede

som vil bli med på vår ekspedisjon.

www.capgemini.no/careers

LAGÅND

PÅ KINO 24. AUGUST!

By Shahd ArafatIll.: Trond Ivar Hansen

PALESTINE IN PEN

Home and away: Mitt Romney recently visited Jerusalem in a bid to win votes back home. Photo: Wikimedia Commons

14 15

SamfunnSamfunn

rangementer eller utgivelser som hadde lidd noen nød om et år som dette hadde blitt utsatt, eller regelrett kansellert. Det lille som er kunne ha blitt sammenfattet til en seminardag midt i semesteret. Om man fortsetter med stadig nye sats-ningsår uten reell satsning vil jeg beskylde administrasjonen for ren forfengelighet. Slikt ser jo unektelig fint ut på papiret.

Bedre kommunikasjonNå ble også UiOs fokus på studiekvalitet i fjor underkommu-nisert, men det kan kanskje tilgis tatt i betraktning hvor stor feiringen av UiO200 var. Skal vi ha denne typen markering hvert år frem til 2020 så må det gjøres skikkelig. Første trinn må være at de ansvarlige tilegner seg grunnleggende kommu-nikasjonsevner. Selvrefleksjon og evaluering av effektiviteten til de valgte virkemidlene burde følge naturlig. Et par av de utenlandske institusjonene som vi ønsker å en dag kunne sammenligne oss med, stiller nok gjerne som gjesteforelesere

for administrasjonen. Dessuten vil forsøket på å bli flinkere til å formidle egne mål og virke korrespondere pent med universitetets Strategi 2020. Her heter det at «Universitetet i Oslo skal dele kunnskapen og styrke dialogen med samfun-net. Forskningsbasert kunnskap skal komme til anvendelse gjennom et tettere samarbeid med institutter, offentlige og private virksomheter.»

Nytt pensumTolker vi dette litt generøst, og erstatter samfunnet med studentene, passer det utmerket. Jeg bidrar gjerne med en utvidet pensumliste til universitets administrasjon og ledelse senere. Obligatoriske oppgaver evalueres ved hvert årsskifte. Eksamensdato? 01.01.2020.

Jeg stiller som sensor.

Universitetet i Oslo er et lærested med ambisjoner, og godt er det. Et lands første og største høyere utdanningsinstitusjon bør kunne hevde seg og sikte etter stjernene. Problemet oppstår i det man mister bakkekontakten og fortaper seg i verden der ute. I år har universitetet ønsket å øke oppmerksomheten rundt målet om internasjonalisering. Det har det vært bemer-kelsesverdig lett å overse.

Årets fokus på internasjonalisering er sannsynligvis en naturlig konsekvens av universitetets pamflett Strategi 2020, som ble utgitt i 2010. Det kan virke som om hovedmålene som presenteres i denne delvis skal oppnås gjennom årelange markeringer. Det er lite galt med ideen, men utførelsen er det mye å si på. Universitetet har mange problemer å bryne seg på før det kan bli ståkarakter.

InformasjonsmangelDet første, og kanskje største problemet er mangelen på synlighet. Informasjonen til studentene har vært tilnærmet ikke-eksisterende. Leter man finnes riktignok litt. Det er satt opp en nettside og en forelesningsrekke som i skrivende stund ennå ikke er presentert.Forelesningene er klemt inn den første fadderuken og rettet mot nye studenter. For øvrige studenter har ingenting skjedd hele våren, og i begynnelsen av august

virker det som som ingenting kommer til å skje i løpet av høsten, heller.

Hva er poenget med å arrangere et internasjonaliseringsår hvis all aktivitet skal skje på en knapp uke eller to? Og da med samme type krampeaktige skippertaksmentalitet som man finner hos en førsteårsstudent som har latt eksamen krype inn på seg umerket og uforbredt? Størstedelen av 2012 har passert uten det minste hint av internasjonal aktivitet.

Spekket med pynteordArrangementer og finansieringsordninger for ansatte er betrakte-lig lettere å finne. På den nevnte nettsiden presenteres dessuten målene for året. Der heter det at året skal forankre ambisjonene om internasjonal posisjonering «i hele universitetet og skape en felles forståelse av hvor UiO står internasjonalt».

Dette må arrangørene ha glemt like fort som de skrev det ned. Du skal lete lenge for å finne to studenter i samme rom som er klar over internasjonaliseringsåret 2012.

Studenter må medPå et universitet med et uttalt mål om større variasjon i studentmassen og mer internasjonal prestisje bør studentene gjøres klar over dette. Skal man arrangere fokusår bør i alle

fall en oversikt over tidligere og kommende arrangementer være lett tilgjengelig for allmennheten. Å sette opp en dato eller tre i universitetets arrangementskalender holder ikke.

Det bør være en forutsetning at også den jevne student får med seg et satsningsår. Er det stuerent å påberope seg mild forglemmelse når det gjelder studentdeltakelse og engasjement når man først velger å arbeide med sine mål på denne måten?

En markeringsinflasjonEt annet viktig spørsmål er om det virkelig er nødvendig å ha markeringsår hvert år. Hvis de ender opp med å være så ano-nyme og halvveis utførte som det nåværende er det vanskelig å finne argumenter for dem. Tok UiO200 all markeringslyst og ambisjon – for ikke å snakke om budsjett – fra adminis-trasjonen? I så fall hadde det vært mer logisk å sette et år som dette på vent. Det virker ikke som om det er noen større ar-

Internasjonaliserings-hvaforno? Det er ikke lett å få med seg Universitetet i Oslos satsninger.

Er det virkelig nødvendig å ha markeringsår hvert år?

Nye satsningsår ser unektelig fint ut på papiret.

• Argument åpner nye debattspalter i 2012. • Har du noe på hjertet? Skriv til: argument-

redaksjon@studorg.uio.no• Kort: Maks lengde 3000 tegn inkl.

mellomrom• Langt: Maks lengde 7000 tegn inkl.

mellomrom• Dødlinje #5/2012: 15. september

ÅPENT ARGUMENT

Christina Teige Apuzzo ( f. 1989) studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO).• Universitetets styre har utpekt internasjo-

nalisering som hovedsatsning i 2012. Ifølge UiOs nettsider har satsningen blant annet som mål å bidra til «å forankre UiOs høye ambisjoner og utvikle fellesforståelse av hvor UiO står internasjonalt».

• Å gi motivasjon i ulike ledd av universitetet basert på oppnådde resultater.

INTERNASJONALISERINGSÅRET

I årets tredje utgave av Argument gikk Gerhard Eriksen, nestleder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), hardt ut mot heltidsstudenten som et retorisk verktøy. Han har helt rett i at begrepet «heltids-student» er et klumsete mantra. Men heltidsstudenten som politisk prosjekt er like aktuelt i dag som det var da det var vanlig å studere på heltid.

Lære av egne feilStudenttillitsvalgte bør riktig nok ha lært av feilene vi gjorde for snart fire år siden. Ved valget ble «heltidsstudenten» gjort til en fanesak.Alle stortingspartiene tok tak i saken, men studentbevegelsen hadde glemt det viktigste: Hva krever heltidsstudenten helt konkret? I form av boligbygging, studi-estøtte og velferdstjenester? Vi lot det være opp til hvert enkelt partiprogram å bestemme hvilke tiltak som skulle støttes. Og uten noen felles definisjon ble det mange løse tråder og lite å slå i bordet med etter valget.

Ekstraarbeid tyngerIfølge regjeringen kan man være heltidsstudent i Norge i dag. Det hevder de fordi de har bygget 1000 nye studentboliger i hele landet, og fordi utbetalingen fra Lånekassen har blitt re-gulert etter prisveksten. Men med skyhøye leiepriser og altfor

få studentboliger, er vi studenter langt unna å leve – nøkternt eller ikke – på lån og stipend. Resultatene fra Universitetet i Oslos egen frafallsundersøkelse tyder på at det å jobbe over ti timer i uka påvirker studiene dine negativt. Jeg er helt for at man skal kunne velge å jobbe på sida, innenfor rammene satt av Lånekassen. Men du skal ha valget om å la være, fordi du selv skal kunne ta valget om det er sunt eller ikke å ha en ekstrajobb ved siden av studiene.

Må stille kravEriksen avslutter sin kronikk med å etterlyse kamplyst for å utjevne klasseskiller i høyere utdanning, og for studiekva-litet. Når du ikke lenger trenger en biinntekt for å kunne leve OK i studietida, mener jeg at vi har kommet langt i å realisere lik rett til utdanning. Og med flere fulltidsstu-denter kommer kanskje den felles kampånden som Eriksen etterlyser? Kanskje studenter kan forene seg på sine lærested og stille harde krav til tettere oppfølging fra vitenskapelige ansatte eller prosjektoppgaver?

Vi må ikke gi opp kampen, men heller fremholde våre krav om økt studiestøtte og massiv boligbygging. Kampen om heltidsstudenten er ikke tapt. Den har så vidt begynt.

Men med skyhøye leiepriser og altfor få studentboliger, er vi studenter langt unna å leve på lån og stipend.

Kampen om heltidsstudenten er ikke tapt. Den har så vidt begynt.

Heltidstudenten må gjenoppstå

Morten Bakke Kristoffersen ( f. 1989) er nyvalgt ledere for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Av Morten Bakke KristoffersenREPLIKK

Av Christina Teige ApuzzoIll.: Georg Pram Ekleund

INNLEGG

Markeringsmani

Georg Pram Ekelund ( f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på pramekelund.com

Argument #3/2012

16 17

The economic crisis in Greece has rapidly changed the society. The income of the middle class has gone down, the unemploy-ment rate is higher than ever and the social security system is collapsing. There is a real threat that our standard of life will return to the bad old days of 1950s.The general feeling here in Greece is rather pessimistic. The reasons why abound.

The real winnerThe majority of Greeks don’t think the current economic program that is approved by IMF, the European Commission and the European Central Bank – «the Troika» – is going to improve the economic situation. The two parties that have been governing the country the last decades, Conservatives and Socialists, enjoy little respect. They are regarded as bearing main responsibility for the tragic situation of the country.

While still not enough to form a govern-ment, the Coalition of the Radical Left (SYRIZA) got almost 27 percent of the votes in this summer’s election. That’s up from only four percent two years ago. They became the real winner of the elections in June.

No means for supportIt comes as a small surprise to many. It was the young who voted for SYRIZA, both the unemployed and employees in private and public sector who face a major attack on their labor rights. And so did the residents of big cities, where the results of the econo-mic crisis appear most dramatic.

Here in streets of Athens, homelessness is no longer the rarity it used to be. People across the board struggle to manage the expenses of everyday life. Klimaka, an orga-nization offering support to the homeless, reports that the number of the homeless people has increased by 25 percent since 2009. Assessments claim 20.000 are now homeless. Many of them 30-45 year olds, who lost their job and don’t have any means to support themselves. The unemployment benefit, for those who get it, is currently at 360 Euros. An average citizen needs 600 Euros just for rent, food and bills. At least. The unemployment rate is currently about 23 percent. And rising.

The conservative voterDespite all this, the Conservatives managed to win the elections by almost 30 percent of the votes. They were mostly voted to power by those of over 55, many who are afraid of

their pension. And others who fear the per-sonal consequences of a Greek Euro exit. If Greece goes bankrupt and don’t get econo-mic help, also the fairly wealthy – some large farmers and importers who benefit from today’s EU integration – would eventually suffer dramatically. Many elderly also voted

for the socialists. But two years after they won the elections with 44 percent backing, they stranded at a mere 12 percent this sum-mer. Thus they had to form a government with the Conservatives.

Radical left party SYRIZA, on the other hand, had made it clear that they would not maintain the conditions of austerity in the European agreement for economic help. This led the European moneylenders to warn of a total exodus of from the eurozone. The stark message in turn led a large portion of the electorate in favor of the now ruling Conservatives.

Rise in criminalityAs expected, the far right has also benefitted from the crisis. Extreme right Golden Dawn got nearly seven percent of the votes this summer. Members of the party bluntly abuse immigrants and stand for the use of violence and weapons in order to restore security.

Generally, criminality has soared. To the extent that many people feel insecure and

favor the idea of retaliating as a method to restore security.

Return to drachmaSince this summer’s elections, there has been intense negotiation to secure Greece more loans from the European troika. Whether the new government succeeds, it is difficult to avoid delay of payments, as the state’s debt is still huge. Tax evasion is still not tackled well, and capital is still not invested in the country. If Greece is not given more time to reform its infrastructure to avoid a total collapse of the social security system and the economy in general, the state will be unable to hold the terms of the agreement for economic help. In the end, the withdra-wal of the eurozone, as many economic experts support, might be the only solution to the Greek problem of competitiveness and reform of the economy.

The question of a Greek Euro exit is still up for debate. But beyond it are acute needs to be met here and now. European money-lenders must ensure that the debts are cut further, tax evasion must be rid of satisfac-torily and capital must be re-invested in the country in order to get back to development.

Only then can we start talking of a life after the Greek ground zero – be it with Drachma or Euros in our pockets.

SamfunnSamfunn

TEMA: GUDCHAVEZ TRENGER GUD / DET HIMMELSKE HIGGS-BOSON / Å TILBE EN BALL / MATRIX PÅ EKTE / HVORFOR «GUD»? / 22. JULI: FLUKTEN FRA ONDSKAPEN / KUNSTSTUDENTEN / SALMER FRA NÅTIDEN

• Over a series of articles Argument has looked at the euro crisis.

• What is going on in Europe’s economy? What are consequ-ences for life on the continent, today and tomorrow?

• Civil servant Ilias Kyriakopou-los concludes the series with an insider’s view from Greece.

HVA SKJER, EUROPA?

Argument #03/2012

By Ilias KyriakopoulosPhoto: Vasilis Germanis

EURO CRISIS

Euro exit? Let’s also talk debt cuts and tax evasion. An insider reports from the economic rubbles of Greece.

Ilias Kyriakopoulos (b. 1971) has studied law at the University of Thessaloniki and the University of

Hannover. He now works for the Ministry of Agriculture at the Department of Public Property Management in Greece.

Greek ground zero

Vasilis Germanis is a greek freelance photographer with a studio in Athens. See www.VasilisGermanis.com

The state will be una-ble to hold the terms of the agreement for economic help.

Democracy’s dark side: The economic crisis in Greece is more than stats and numbers. Homelessness has soared by 25 percent, according to an NGO.

18 19

Tema: GudTema: Gud

korrupsjon. Med venstresidens motstands-kamp under diktaturene friskt i befolknin-gens minne, fosset venstresiden frem som historiens nye seierherrer i Latin-Amerika.

Moralsk hestehandelVenstresiden vant det politiske spillet. Men venstresiden kunne ikke unnvære teolo-gien når de skulle spille sine kort riktig. For knapt i noe latinamerikansk land ville en moderne ateist vært i stand til å vinne et presidentvalg. Venstrevinden var med andre ord avhengig av en religiøs legitimi-

tet i sin valgsuksess. Politikken kunne leve sitt sekulære liv, helt til journalistene satte

politikerne på prøve: Sto politikeren for en moralsk opprustning av den korrupte politikken? Hvordan kunne kandidaten

forene motsetningene sosialisme og kristen tro? Ville vedkommende legalisere abort og tillate kjønnsnøytrale ekteskap?

Her kom venstresidens mottrekk til sin rett. Frigjøringsteologien ble den gyldne vei fra kristendom til sosialisme og den nødvendige bro mellom Fidel Castros gudsfiendtlige Cuba og de nye venstre-kandidatenes troende Latin-Amerika. Samtidig ble den konservative individua-letikken, som frigjøringsteologien aldri øvde sterk motstand mot, holdt i hevd: Få venstrekandidater var rede til å fremstå

som europeiske liberalere i spørsmål som abort og homofili.

Mektig alliertTeologien ble tatt i de nye makthavernes tjeneste: Venezuelas president Hugo Chavez bedyrer at han er inspirert av frigjøringsteo-logien. Brasils president Lula profilerer seg sterkt som troende katolikk med tilknytning til frigjøringsteologien. Equadors president Rafael Correa forteller gjerne om sin politis-ke oppvåkning under frigjøringsteologiens fremvekst. Frigjøringsteologen Fernando Lugo forlot sitt bispeembete i den katolske kirke for å bli presidentkandidat i Paraguay. Teologen brøt det konservative partiets 60 år lange makthegemoni i paraguayansk politikk, før han i juni i år ble fjernet i det mange mener var et statskupp.

Fra å være en avmektig forsvarer av de fat-tiges interesser i den kalde krigens diktaturer, har frigjøringsteologien blitt makthavernes allierte i bemerkelsesverdig stor grad. Den hellige alliansen mellom verdslig marxisme og guddommelig messianisme er ikke lenger forfulgt og kneblet. Den har blitt mektig.

Når Venezuela går til urnene 9. oktober, kan alliansen sørge for at Hugo forblir boss.

Siden Chavez i 1998 innledet den politiske venstresidens valgskred i Latin-Amerika, har han sett verdien av å alliere seg med høyere makter. Chavez har benyttet enhver anledning til å betegne Jesus som revo-lusjonær sosialist. Det gode forholdet til Guds Sønn har imidlertid ikke imponert Venezuelas katolske kirke. Allerede da Chavez ville droppe ordet «Gud» i den nye konstitusjonen som skulle vedtas, star-tet angrepene fra biskoper. Chavez svarte på sitt sedvanlige vis at om Kristus hadde vandret på jorden ville han stemt for den «revolusjonære» konstitusjonen. Denne kampen om Kristus illustrerer hvordan religiøse temaer kan spille en avgjørende politisk rolle på et kontinent hvor kristen religion blomstrer som aldri før.

Vandring til venstreChavez’ politiske bruk av kristendommen kan virke populistisk ut fra et europeisk ståsted hvor idealet er en politikk frikoblet fra religion. At Chavez bruker den kristne gud for å forsvare venstresiden kan fremstå som useriøst all den tid venstresidens marxisme ønsker å frigjøre mennesket fra Gud. Karl Marx hadde jo allerede kategorisk avfeid religion som opium for folket. Konservativ

katolisisme har legitimert godseiervelde og diktatur i Latin-Amerika gjennom århundrer.

Likevel, på tvers av europeiske idealer og stikk i strid med Marx’ postulater og tidligere tiders konservatisme, vokste en annen kristendom frem. Den kristne frigjø-ringsteologien omfavnet marxismen på det latinamerikanske kontinentet, og beveget store deler av kirken til å legge ut på vand-ring fra den politiske høyresiden og til det radikale venstre. Kristen teologi og gudløs marxisme fant hverandre fra 1960-tallet av, og har siden gått hånd i hånd. Marxismen anser kanskje religion som folkets opium. Men med alliansen mellom kirke og radikal politikk Latin-Amerika skulle teologien renses for den sløvende effekten. Og bli en kraft for politisk frigjøring.

Politiske speiderjenterUnder de latinamerikanske diktaturer var det offentlige rom i preget av den katol-ske kirkens hegemoni i det sivile samfun-net. Dermed ble den et av de få stedene det var mulig å øve politisk motstand. Kombinert med frigjøringsteologiens fremvekst gjorde dette omformingen av katolske korgutter, speiderjenter og alminnelige kirkegjengere til bevisste politiske aktivister. Det var aldri snakk om noen folkebevegelse. Forskere har antatt at frigjøringsteologiske basismenigheter aldri utgjorde mer enn én prosent av kon-tinentets overveiende katolske befolkning. Likevel fikk frigjøringsteologiens barn merkbar innflytelse. Det har særlig vist seg det siste tiåret.

Fleksibel pinsetroDet er ikke bare den katolske kirka som har spilt en offentlig og politisk rolle på kontinentet. Deler av pinsevekkelsen hadde spilt på lag med katolske krefters legitimering av anti-kommunisme og dik-taturer. Men etter demokratiseringen av Latin-Amerika utover 1980-tallet ble også denne bevegelsen omformet i takt med sin utbredelse. Den viste seg tilpasningsdyk-tig overfor andre grupper, til og med de frigjøringsteologiske aktivistene.

Samtidig vokste pinsevekkelsens omfang drastisk. Pinsekirker vokste opp på hvert gatehjørne i storbyenes fat-tigkvarterer og mangfoldet gjorde det vanskeligere å snakke om én pinsevekkelse. Og pinsekirkene kunne ikke reduseres til apolitisk fundamentalisme. Den brasilian-

ske presidentkandidaten Marina Silva i Brasil er et godt eksempel. Hun repre-senterer det lille partiet De Grønne, etter at hun meldte seg ut av PT i protest mot manglende gjennomslag for miljøpolitikk. Hun tilhører den asketiske pinsebeve-gelsen Assambleia de Deus. Likevel er det få spor av kapitalismens ånd fra Max Webers modell i Marina Silvas pinsetro. Tvert imot ble Silva sett på som den mest – og kanskje eneste – kapitalismekritiske kandidaten under presidentvalget i Brasil i fjor, og oppnådde nesten tjue prosent.

Rød vind i seilenePå samme tid som 11. september dreide USAs geopolitiske interesse mot Midtøsten, feiret Latin-Amerika sin gradvise frigjøring fra imperialisten i nord gjennom valgskred etter valgskred for røde kandidater. To tiår med nyliberalisme foreskrevet fra Bret-ton Woods-institusjonene hadde revet vekk det som var igjen av troverdighet for Latin-Amerikas høyreside. På kontinentet hadde politikk lenge hadde vært en skitten business. Først under diktaturenes brutalitet, deretter under de nyfødte demokratienes

• Kirkelig bevegelse som vokste frem innenfor Den katolske kirke på 1960-tallet.

• Kombinerte marxisme med kristen teologi.

• Blant bevegelsen mest kjente representanter er den brasili-anske teologen Leonardo Boff (1938-)

• Boff ble et symbol på Va-tikanets motstand mot frigjøringsteologien da hans kirkelære i 1985 ble dømt som kjettersk og han fikk talefor-bud i Den katolske kirke.

• Boff har uttalt at «en av de verste formene for fundamen-talisme er neoliberalisme».

FRIGJØRINGSTEOLOGI

Knapt i noe latiname-rikansk land ville en moderne ateist vært i stand til å vinne et presidentvalg.

Venstresidens guddommelige flørtVenstrevinden i Latin-Amerika ville aldri lykkes uten en politisk teologi. I oktober den gir kanskje teologien Hugo Chavez seks nye år ved makten.

Ole Jakob Løland ( f. 1981) er doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultet og prest i Den norske kirke.

Han har studert latinamerikansk teologi fra universiteter i Bolivia, Costa Rica, El Salvador og Brasil,

og blant annet utgitt Lidio. En uvanlig historie og «I de siste tider. Kirken som miljøbevegelsens allierte?»

i Nytt Klima. Miljøkrisen i samfunnskritisk lys

Jonas Alexander Larsen ( f. 1991) er frilansillustratør, tegneserieskaper og tekstforfatter fra Larvik. Han jobber med illustrasjon og skriving, samt

tegneserier som fortellende sjanger.

Av Ole Jakob LølandIll.: Jonas A. Larsen • President i Venezuela, som

har vunnet alle presidentvalg i Venezuela siden 1998.

• Overlevde et forsøk på mili-tærkupp i 2002.

• Har vært i lang konflikt med konservative katolske biskoper.

• Profilerer seg som troende og ser på Kristus som revolusjo-nær sosialist.

• 9. oktober utfordres Hugo Chavez av den nær 20 år yngre guvernøren Henrique Capriles (39) i et nytt presidentvalg.

• Behandles jevnlig for kreft på Cuba.

HUGO CHAVEZ

Foto: Wikimedia Commons

Få venstrekandidater var rede til å fremsto som europeiske libe-ralere i spørsmål som abort og homofili.

20 21

sakte og raskt gjennom vann. Beveger du hånda sakte flytter vannet seg enkelt rundt hånda di, uten hindring. Er du rask, blir vannet tungt rundt hånda og bremser bevegelsen din.

Feite kjendiser Se nå for deg at Paris Hilton kommer inn døra til rommet. Umiddelbart blir hun oppdaget av journalistene, og de klumper seg rundt henne. Det blir vanskelig for henne å passere gjennom. Selv om hun i seg selv ikke er store jenta, har hun nå stor masse. Eksempelet viser hvordan et partik-kel får masse ikke bare ved å være seg selv, men ved å interagere med Higgs-feltet – i dette tilfellet journalistene. Tidligere har man ikke klart å vise at journalistene fak-tisk er der og gir masse til Paris Hilton.

For selve Higgs-bosonet, den spesielle partikkelen man nå har oppdaget, er ting litt annerledes. Higgs-bosonet er skapt av at feltet interagerer med seg selv på en slik måte at klumper av masse – partikler – oppstår.

Paris Hilton kan hjelpe oss her også.

Hviske tiskeHvis en journalist sier til en annen at han har hørt at partikkelet Paris Hilton skal komme, kan ryktet raskt spre seg. Selv uten at hun dukker opp kan journalistene begynne å klumpe seg for å få høre og lage fortetnin-ger. Som om det var en kjendis med masse

der – uten at det er det. Higgs-bosonet skal være en slik fortetning av Higgs-feltet som oppstår som en klump av masse, uten at et faktisk partikkel interagerer med feltet. Det er dette partikkelet man nå mener å ha fun-net ved CERN – et partikkel som trolig er et tegn på at Higgs-feltet finnes.

Men hva har egentlig et slike partikler å si for oss mennesker hvis vi bare klarer å opp-dage dem i CERNs kilometerlange tuneller ved ekstremt spesielle forsøksoppsett?

Smått og viktigÅ undersøke universets bestanddeler kan gjøres på flere skalaer, inkludert ekstremt stort og ekstremt smått. Gud har vært foreslått å vise seg i begge størrelser.

Når kosmologer ser utover i verdens-rommet og bakover i tid, ser de i stor skala mot universets opprinnelse. De ser at lyspartikler fortsatt beveger seg bort fra oss, bort fra Big Bang. Og siden lys bruker

tid på å reise over slike enorme avstander, ser vi i dag lys som ble sendt ut for milliar-der av år siden når vi retter teleskoplinse-ne langt vekk. Med denne metoden kan vi se tilbake til omtrent 400.000 år etter Big

Bang. Før den tid kunne ikke lyspartikler bevege seg utover, så det er ingenting å se i kikkerten. For å forstå hva som skjedde før det punktet – på tiden da universet ble født – må vi gå fra den enorme til den veldig lille skalaen. Her kommer CERN inn. Large Hadron Collider ved CERN er i prinsippet et kjempemikroskop som gjør at vi kan undersøke bittesmå partikler som fantes veldig, veldig kort etter Big Bang. For å få sett så små objekter som disse par-tiklene er må vi ha veldig høy oppløsning i «mikroskopet», og det krever veldig høy energi. Med høy energi kan man skape nye partikler.

Bekrefter modellerFunnet av Higgs-partikkelen er et gjennom-brudd for fysikken fordi vi har lett etter den så lenge. De fleste andre partikler som har blitt foreslått de siste hundre årene har blitt funnet i løpet av omtrent ti år. Higgsbosonet bekrefter at våre tydeligste ideer om hvordan universet er bygget opp stemmer. Gud har ingen rolle i denne modellen, og plassen som er igjen for ham å oppta blir mindre og mindre. Oppdagelsen vil kanskje ikke gi oss bedre iPhones med en gang, men vi vet aldri hvor ny kunnskap vil bringe oss. Historien er full av eksempler på unyttig ny kunnskap som har endret verden.

I 1850 ble Michael Faraday, som la grunn-laget for vår bruk av elektrisitet, spurt om hva i huleste elektrisitet kunne brukes til. Han

svarte: «En dag, sir, kan vi kanskje beskatte det».

Gud eller ikkeOppdagelsen av Higgs-bosonet betyr at vi forstår verden litt bedre, og litt mindre er overlatt til magiske forklaringer eller igno-ranse. Enkelte vil hevde at arbeidet fysikerne gjør kun dokumenterer Guds skaperkraft og geniale design, andre vil si dette etterlater litt mindre plass til ham.

Oppdagelsen er uansett revolusjonerende.

Tema: GudTema: Gud

Gjennombrudd man har ventet på i 50 år fortjener fanfare, men snakk om gud-dommelige kvaliteter er å strekke det litt langt. Selv når det kommer til årethundrets fysikkfunn. Navnet The God Particle kom-mer fra en bok som egentlig skulle hete The Goddamn Particle på grunn av det trøblete søket etter partikkelet. Men det ble for sterk kost for forleggeren, og boka ble hetende The God Particle. Navnet festet seg. Partikkelet ble først foreslått i 1964 av Pe-ter Higgs og et par andre, og det krevdes en enorm innsats i form av mannskap, penger, ingeniørkunst og politikk for å finne det.

Hva er egentlig dette Higgs-bosonet? Og hva betyr det for menneskene, og mannen i skyene som de gjerne tror på?

Et felt og et partikkel Fysikere bruker foreliggende observasjoner og matematikk for å kunne forutsi hvordan verden arter seg på størrelsesskalaer vi ikke har tilgang til med øyne og ører. Higgs-bosonet, og det assosierte Higgs-feltet, ble foreslått som et mulig aspekt av en av teoriene for hvordan partiklene vi allerede kjenner får masse.

Forslaget går ut på at det finnes et eget usynlig felt som de andre partiklene i univer-set interagerer med for å kunne få de egenska-

pene vi kjenner, mer spesifikt masse. Abstrakt? Heng med, Paris Hilton skal

hjelpe oss.

Journalister klumper segSe for deg et selskap, et rom fullt av journalister. De er jevnt fordelt og står og småprater. Inn fra den ene siden kom-mer en student som ingen av dem har hørt om. De titter seg over skulderen, men reagerer ikke, og studenten kan lett

passere gjennom lokalet til buffeten i den andre enden.

På samme måte kan partikler med lav masse enkelt passere gjennom Higgs-feltet uten å bli bremset. Andre partikler har kanskje et trekk som gjør at feltet klumper seg og de blir bremset av hindringen. Mas-se er altså ikke bare vekt, men også fart. Har du null masse, kan du bevege deg i lysets hastighet. Men har du stor masse og beveger deg i økende tempo, blir du også tyngre. Hvis studenten hadde sprintet inn i rommet hadde hun kollidert med et par journalister som ikke rakk å flytte seg nok til at hun kunne passere enkelt. Det er som forskjellen mellom å flytte en hånd

• Foreslått i 1964 av Peter Higgs• Er en nødvendig del av fysik-

kens standardmodell for universet

• Skal være et boson, et partik-kel uten spinn eller ladning

• Er trolig dokumentert i ver-dens største partikkelfysiske laboratorium, CERN, i Sveits. Oppdagelsen 4. juli viser til et partikkel med trekk konsistent med Higgs-bosonet, men er enda ikke garantert å være nøyaktig slik Higgs-bosonet er beskrevet

HIGGS-BOSONET

Enkelte vil hevde at arbeidet fysikerne gjør kun dokumente-rer Guds skaperkraft.

«Gudepartikkelen» – slettes ikke

Kallenavnet på århundrets største vitenskapelige oppdagelse kunne ikke vært mer villedende. Higgs-bosonet er nærmere spikern i kista for mannen med skjegget.

Marit M. Simonsen ( f.1984) er biolog, altså ikke fysiker, og naturvitenskapsredaktør i Argument.

En journalist sier til en annen at han har hørt at partikke-let Paris Hilton skal komme.

Av Marit Simonsen

Gåte-knuseren: Med verdens største partikkelakselerator simulerer forskere tilstanden som oppstod etter Big Bang. Svarene har så vidt begynt. Foto: Image Editor/Flickr

Massivt: CERN-laboratoriet i Geneve kan regnes som Guds gave til vitenskapen. Her jobber 6500 forskere fra 500 universiteter i 80 land for å avdekke universets gåter. Foto: CERN

22 23

Tema: GudTema: Gud

På spørsmålet om fotball er en moderne religion, er ekspertene noe delte.

Einar Gelius har med medlemskap i Vålerengas supporterklubb Klanen og som tidligere sogneprest i Vålerengen menig-het populært blitt kalt «fotballpresten». Han ser utvilsomt likhetstrekkene mellom fotball og religion. I musikken og sangen, i fargene og symbolikken, i lover og bud, og i tilskuerne som en «menighet».

- For mange betyr nok fotballen så mye at det grenser opp mot en slags religiøsitet.

Ordet religion betyr enkelt sagt «å sette noe høyt».

Definisjonen Gelius kommer med gjelder i høyeste grad også fotballen. Han poengte-rer også den viktigste funksjonen for både fotballsupporteren og den religiøse: Å ha noe å tro på og å tilhøre et fellesskap.

Arne Scheie, mannen de aller fleste nordmenn trolig assosierer med tittelen fotballekspert, innrømmer også at han ser likheter mellom fotball og religion, spesielt med tanke på verdiene tro, lidenskap, håp

og smerte. Han stiller seg imidlertid skeptisk til å dra sammenligningen med religion for langt. Han mener svaret kommer an på hvordan en definerer religion, og at fanati-kerne er i fåtall.

- Enkelte forguder fotballen og kaller opp barna etter fotballidolet og maler huset i lagets farger. Men de ekstreme supporterne er ikke mange, sett i forhold til verdens befolkningstall.

Scheie mener mesteparten av de fotbal-linteresserte er mer øyeblikksengasjerte - at mange fanges av øyeblikket og roper mye

ugjennomtenkt på kamp, men at engasje-mentet roer seg etterpå.

Thomas Larsen Bergheim, oberstløytnant og styremedlem i Liverpools skandinaviske fanklubb, ser likhetene mellom fotball og religion. Dog med litt andre øyne: Både fotball og religion skaper rivalisering og konflikter.

- Ikke all supporterkultur er sunn, ergo har det en del til felles med religion.

Ståle Solbakken, trener for Wolverhampton, er mer skeptisk.

- Adjektivene passer, men Bondevik kan nok fortelle deg om forskjellene også.

Dette sier fotballekspertene

I den argentinske hovedstaden Buenos Aires står det en kirke. Innenfor disse veg-gene tilbes verken frelseren, Gud, jomfru Maria eller den hellige ånd. I Iglesia Ma-radoniana tilber de fotballspilleren Diego Armando Maradona Franco. Maradona, en gang nasjonens helt på banen, senere nasjonens helt på trenerbenken, og en av fotballhimmelens aller sterkest skinnende stjerner. Religionen ble stiftet i 2001 av li-denskapelige fans, med hensikt å spre hans navn og dyrke lidenskapen til fotball.

Jeg døper deg… DiegoVår Diego, du som er på banenHelliget vorde din venstre hånd, gi oss din magi. Gjør dine mål husket på jorda som i himmelen,Gi oss litt magi hver dag, tilgi engelskmen-nene, slik vi har tilgitt den napolitanske mafiaen,Ikke gå i offside og befri oss fra Havelange [omstridt FIFA-president, journ. anm.] og Pelé.Diego

Ikke bare folder trosfellene hendene til en egenkomponert versjon av Fader vår – de har også sine egne ti bud. De troende er alle døpt

Diego til mellomnavn, og de ti bud forplikter dem til å gi sine avkom samme navn. Menighetens krusifiks er Hånden, symbolet på argentinerens bragd fra 1986, da han sendte England ut av VM med en legenda-risk hands. Julaften feires 30. oktober, på ballkunstnerens bursdag, med salmesang, gudstjeneste og et tre prydet med bilder av Maradona. Og Bibelen? Den er byttet ut med argentinerens selvbiografi Jeg er Diego.

Seriøst?

FotballtempeletGreit, Maradona-kirken skal visstnok være en religionsparodi, men likhetene mellom religion og fotball stopper ikke der. I Fotball i sol og skygge sammenligner den kjente uruguayanske forfatteren Eduardo Galeano fotballstadion med et tempel, fotballkam-

pen med en messe og fotballspilleren med en guddom. Når supporteren begir seg til stadion – selve tempelet – endrer verden seg, skriver Galeano. «På dette hellige området stiller den eneste religionen ut sine guddommer. (…) Her vifter supporteren med lommetørkleet, svelger spytt, tar gift,

spiser hatten sin, mumler bønner og forban-nelser og plutselig brøler han et jubelrop av full hals, mens han hopper som en loppe og kaster seg om halsen på den fremmede som skriker mååål ved siden av ham.»

Seier og frelseOg slik kan vi fortsette. Fellesskapet fotbal-len skaper kan sammenlignes med det en søker i kirken, og på samme måte som mellom tilbederne i kirken, er den sosiale tilhørigheten mellom fotballsupporterne svært viktig. På tribunen og i kirken forenes alle typer mennesker, uansett bakgrunn. Alle ser de opp til det samme, og alle har de et felles mål, en felles tro på noe som er større enn individet. Tilbedelsen utøves på ulike måter: På fotballstadion gjennom lidenskapelige heiarop, i kirken gjennom lidenskapelig bønn.

Og enten de kneler eller biter negler, har både den religiøse og fotballsupporteren et håp om seier, et håp om frelse. Begge kjen-ner de den påfølgende smerten når laget taper eller bønner ikke blir hørt. Ulike supporterklubber kan sammenlignes med ulike trosretninger, og enkelte supporter-klubber med en sekt. På samme måte som med religiøs ekstremisme, er hooliganisme sett som en avart og en feiltolkning av det opprinnelige.

Store forskjellerVi kan raskt gå oss vill i parallellene. Hva med forskjellene? Det første er religionens utenomjordiske element. Her blekner en fotballsupporters påstand om at Lionel Messi er en utenomjordisk spiller. Fotbal-len mangler dessuten hellige skrifter. Om ikke sportssidene i avisa teller, da. Og mens religionsøvelse er mer innadvendt, er få ting så utadvendte som en fotballsupporters brøl. Fotballsupporteren har kanskje bøn-nen og håpet, men tror ikke at Maradona, Messi eller Cristiano Ronaldo vil frelse dem, rense deres synder. Einar Gelius, «fot-ballpresten» fra Vålerenga, mener fotball kan nærme seg religion, men skiller likevel mellom de to.

- Fotballen kan aldri erstatte verdier som nestekjærlighet og barmhjertighet og hel-ler ikke gi svar på livsspørsmål som «hva er livets mening?», sier Gelius. Slike spørsmål mener han kun teologien og filosofien kan gi svar på.

Greit nok: Her strekker ikke fotballen til. Ifølge Einar Gelius’ er det viktigste å ha noe å tro på og støtte seg til i gode og onde dager. Og ikke minst å tilhøre et fellesskap, et miljø å føle tilhørighet i. Så da er det opp til deg hvor du trives best – på kirkebenken eller på fotballtribunen.

Ordet religion betyr enkelt sagt «å sette noe høyt».

Verdens største menighet tilber en ballLikhetene mellom en fotballsupporter og en kirkeg jenger er oppsiktsvekkende mange. Mens religiøsiteten svekkes i befolkningen, står fotball støtt. Er fotball en moderne religion?

Peter Daatland ( f. 1990) studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han er utmeldt

av statskirka, og tilber helst en ball. Peter biter jevnlig negler på Briskeby gressbane, og har skrevet årsoppgave

ved Steinerskolen med tittelen Det vakre spillet – fotballens vei fra uskyldig lek til global industri.

Trond Ivar Hansen ( f.1968) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke: Illustratør - se www.nemolom.com

Av Peter DaatlandIll.: Trond Ivar Hansen

Foto: FC KølnFoto: Wikimedia CommonsFoto: Wikimedia Commons

24 25

Gud som programmererSvenske Nick Bostrom, professor i filo-sofi ved Oxford og direktør for det smått ambisiøse Future of Humanity Institute ved samme universitet, har turnert både tv-kanaler og vitenskapelige tidsskrifter med det såkalte «simiulasjonsargumentet». Argumentet åpner for at det kan være en ikke-triviell sannsynlighet for at universet slik vi kjenner det er en datasimulering, drevet av en hyper-intelligent sivilisa-sjon, som har simulasjon av menneskelige forfedre som hobby. Galskap? Ikke ifølge Bostrom, hvis en tar i betraktning tre hypoteser.

1. At en fysisk mulig og tilstrekkelig avansert datamaskin kan ha større proses-sorkraft enn alle hjerner i verden.

2. At avanserte sivilisasjoner med en slik datamaskin vil kunne simulere sine forfedre ved å skape virtuelle verdener, befolket av virtuelle mennesker med fullt utviklede virtuelle nervesystemer.

3. Dersom en sivilisasjon utvikler seg len-ge nok til å nå dette stadiet – og hvis den da velger å kjøre slike «forfedre-simuleringer» – ville det være mange flere simulerte men-nesker enn faktiske mennesker (millioner milliarder flere), som ikke ville være i stand til å skjelne mellom virkelig og simulert eksistens. Hvis vi tilskriver hypotesene over en ikke-triviell sannsynlighet, må vi også anta at det er en ikke-triviell sannsynlighet for at vår egen «virkelighet» – ja, i sannhet vi – befinner oss i gruppen av simulerte individer. En slik simulert virkelighet ville også ha en skaper. Kall gjerne kvinnen, firmaet eller algoritmen som lager simule-ringen «Gud». Men ikke se for deg guden fra bronsealderens Midt-Østen, men heller noen med fremtidens laptop.

Gud som romvesenDen andre muligheten for en kosmisk intelligens vi kan strekke konseptet «gud» til å omfatte det som finnes i verdensrom-met. Denne har sitt opphav i debatten rundt det såkalte «Fermi-paradokset». Pa-radokset ble fremmet av den italienske Fy-sikeren Enrico Fermi, og går ut på følgende.

Gitt at de fleste vitenskapelig informerte sannsynlighetsestimater for utenomjordlig liv i universet – selv de mest konservative anslagene – tilsier at universet bør yre av liv, med en betydelig andel intelligent liv, og gitt at bare en av disse trenger å utvikle avansert romfart for å kolonisere universet, skriker spørsmålet mot oss: Hvor er de?

Later som ingentingEt av svarene i debatten, om enn et av de minst troverdige, har vært at universet kan inneholde en eller flere allmektige og ekstremt avanserte intelligenser som kjenner til vår eksistens. Men som ikke intervenerer på en merkbar måte i vår historie. Som i tilfellet for simuleringsargumentet, baserer

også denne hypotesen seg på en sammenlig-ning med andre konkurrerende forklaringer. Og vi må spørre: Hvorfor har vi ikke da hørt noe fra noen andre livsformer i universet?

Dette kan ha ulike forklaringer: 1. At vi er det eneste intelligente vesenet i universet. 2. At levende intelligente vesener aldri utvikler sofistikert nok teknologi til å utforske verdensrommet. 3. At de er så intelligente at de behandler oss som vi behandler primitive stammer i det dypeste amazonas: De vet om oss, men skjermer oss fra kontakt for å ikke forstyrre vår prekære lille eksistens. Disse vesenene ville for oss være på nivå med guder.

God science fictionAt ingen ideer er så dårlige at de ikke er gode for noe er kanskje å strekke det for langt. Uansett er teoriene og hypotesene over eksempler på at selv noe så riv ruskende som gudshypotesen kan gi opphav til beslektede hypoteser som bør fange interessen til et vitenskapelig informert publikum. Dette er hypoteser som i beste fall er interessante og radikale retninger for empirisk forskning en gang i fremtiden, dog kun for logisk filoso-fisk spekulasjon i 2012 a la Nick Bostrom. I verste fall er de god science fiction.

Leppestift på en sauEn kan kanskje hevde at dette er et forsøk på å smøre leppestift (simulasjonsargumentet og «romvesen-løsningen») på en sau (guds-hypotesen). Kanskje med rette. Teoriene over er knapt kandidater for stor oppmerk-somhet i vitenskapelige miljøer, og er således ikke mye å skryte av. At de til gjengjeld er to av de mest interessante «spin-off`ene» av gudshypotesen sier muligens mer om sauens utilstrekkelighet enn om kvaliteten på leppestiften. At sauen i 2012 fortsatt tas seriøst, mens dens kritikere ofte stemples som «intolerante», kan ikke skyldes noe annet enn den akk så skadelige ideen om at «sauer er ålreite dyr».

Tema: GudTema: Gud

Ordet gud er ei nemning vi no oftast knyter til guden i kristendomen. Dette ordet er reint germansk, og finst derfor ikkje i originalspråket i bibelen. Nokre vanlege namn på Gud i det hebraiske bibelspråket er Yahweh, El eller Elohim. Då bibelen vart omsett og spreidd utover kontinentet, valde omsetjarane å bruke ord som var lokalt kjende. Ei eksotisk nemning som Yahweh vart då bytta ut med det meir heimlege Gud, som var samleord for norrøne gudar, både æser og vaner. Slik gjorde dei den nye religionen mindre framand.

Gud vart ein mannStrategien med å nytte heidenske ord for gud på den nye, kristne guddomen ser ut til å ha vore vanleg i indoeuropeiske språk. Det unike i germansk er at han har fått ein eigen grammatikk. I norrønt og gotisk var ordet opphavleg eit nøytrumsord, nytta særleg i fleirtal om overnaturlege vesen. Et-

ter innføringa av kristendomen vart ordet meir personleg, det fekk maskulint genus og vart nytta som eigennamn.

Mindre etnosentriskDet er ei rot i sanskrit, hū- ’påkalle’, som gjerne vert sett i samband med den germanske forma gud. Denne finn vi i puru-hūtah ’mykje påkalla’ – sagt om guden Indra. Andre knyter ordet opp til ei offer-handling, det protoindoeuropeiske *g hu-, som betyr å helle (væske) ut. Ei utviding av rota kan vere *g hu-to-, som betyr ’som er ofra’ eller ’som det er ofra til’. Vi finn denne i fleire indoeuropeiske språk, og igjen eit fint døme i sanskrit (Agna āhuta ’å, Agni, (den) uthelte’). Det norske verbet å gyte er i same slekt.

Det kan òg tenkjast at ordet slett ikkje er indoeuropeisk, men er unikt for det germanske språket. At det er ein rest av eit eldre språk som vart snakka i Europa. Vi

finn fleire slike ord i namn på elver eller lokal flora og fauna, som det nye språket måtte låne frå det gamle.

Jupiter, Zeus og DyáusI indoeuropeisk ser det ut til å vere eitt gudenamn som går att i fleire språk: Sanskrit Dyáus pitā, gresk Zeùs patēr og latinsk Iup-piter. Namnet er samansett av eit ord som er i slekt med dag, og ordet for fader. Det mest vanlege ordet for gud – det protoindoeuro-peiske *deiuos – er laga av same førsteleddet. Det latinske deus er òg i slekt med det nor-røne gudenamnet Tyr.

Elles er det få fellestrekk å finne i ety-mologien til europeiske språk når det gjeld religion og gudsdyrking. Dette kan tyde på at alle kulturane her har hatt sine eigne gu-dar og tradisjonar som har stått sterkt. Sjølv om heile språket vart skifta ut, var det ikkje berre å kome trekkjande med nye gudar og gudenamn.

Sjølv om heile språ-ket vart skifta ut, var det ikkje er berre å kome trekkjande med nye gudenamn.

Kvifor seier vi det?

GUDDa dei første kristne forkynnarane skulle introdusere sin «Gud» til massane, vart dei tvinga til å vere kreative.

Av Gunhild Aamodt

• Ord kan ha spennande, rare og kronglete historier, som kan fortelje oss noe om den eigent-lige meiningen bak det vi seier. Til kvar utgåve av Argument presenteras historia bak om-grepet eller ordet som utgjør temaet i tidsskriftet.

• Ordet vårt for Gud er ein arv frå norrøn tid, då ordet var inkjekjønn og mest nytta i fleirtal.

• Da kristendommen blei spredd vart hjemlege ord som Gud nytta framfor dei originale alternativane i bibelen, som Yahweh, El eller Elohim.

• Det er elles få fellestrekk i europeiske språk når det gjeld religion og gudsdyrking.

• Neste utgåve: «Rus».

SERIE: HVORFOR SIER VI DET?

Gunhild Aamodt ( f. 1974) har mastergrad i sammen-lignende indoeuropeisk språkvitenskap fra universitetet i Leiden, Nederland. Hun har studert mange utdødde språk under mottoet «the only good language is a dead language», og er spesielt glad i språk med mange kasus.

For tiden er hun en av redaktørene i Norsk Ordbok, med arbeidssted Norges teknisk-naturvitenskapelige

universitet (NTNU) i Trondheim.

Ingen ideer er så dårlige at de ikke kan ha noe godt for seg. Ideen om at det finnes en Gud, gudshypotesen – det vil si, en kosmisk intelligens som har designet og generert kosmos, som intervenerer i verden, som i usjenert og ekstrem antroposentrisme sender profeter og avkom til før-moderne bronsealdersamfunn ned på jorda for å fortelle homo sapiens hvor skapet skal stå, og som bryr seg om noe så lite sublimt som menneskets seksualliv – er selvfølgelig direkte useriøs, og det iherdige forsvaret av den med logisk nødvendighet rett ut…

kremt.Samtidig finnes det aspekter ved

gudshypotesen som kan ha gitt noen mer spennende ideer vann på mølla.

Lykkes ikkeFor å utdype må vi først terpe litt på det fremste bidraget til den offentlige samtalen siden argumentet for setebelte i bil: Den såkalte «ny-ateismen». Gudshypotesen i sin konvensjonelle drakt er både unød-vendig og sannsynligvis gal. Unødvendig fordi den ikke gjør noe forklarende arbeid i noen suksessfulle teorier om den empiriske verden. Med overveldende sannsynlighet positivt gal fordi den impliserer en rekke hendelser – historiske ( Jesus stod opp fra de døde) så vel som mer generelle (Gud kan

oppheve fysikkens lover gjennom mirakler) – som det ikke finnes empirisk belegg for. Og det strider med det meste annet det finnes empirisk belegg for. Gudshypotesen

generelt, og dens mer spesifikke avarter – som de store verdensreligionene – er en flaut lite suksessfull teori om kosmos og levende vesener, som for alle formål fortjener å stilles

ut på et galleri for intellektuelle kuriositeter på tv-kanalen FEM.

Men…Finnes det noe som så å si deler noe av gudshypotesens DNA som fortjener merkelappen intellektuelt respektabelt? Svaret på det er kanskje ja, uten at det gir vitenskapelig legitimering av moderne religion. Her følger to kandidater fra moderne filosofi- og vitenskap som på tross av å være mildt sagt både høytsvevende, spekulative og uten fnugg av direkte belegg, har mer gående for seg enn gudshypotesen i religions form:

1. Gud er en programmerer.2. Gud er et romvesen.

Det kan være en ikke-triviell sannsyn-lighet for at universet slik vi kjenner det er en datasimulering.

Selv noe så riv rus-kende som gudshy-potesen kan gi opp-hav til beslektede hypoteser som bør fange interessen.

Muligheten for GudEn ateist gir ham en sjanse.

Tore Wig ( f. 1985) er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO). Til daglig studerer han det

verdslige, men har en dragning mot verdensrommet.

Marco Marilungo ( f. 1971) er en illustratør som er utdannet fra Macerata Academy of Fine Arts i Italia.

Se hans arbeider på www.marilungo.com

Av Tore WigIll.: Marco Marilungo

FILOSOFI

• Filosof ved University of Oxford.

• Kjent for å framsette simule-ringshypotesen, som åpner for at det kan være en sannsynlig-het for at universet slik vi kjen-ner det er en datasimulering

• Les mer på www.Simulation-Argument.com

• Hør mer av Nick Bostrom på www.PhilosophyBites.com

NICK BOSTROM

Foto: University of Oxford

26 27

Før 22. juli-rettssaken ble det ytret frykt for at det hele skulle bli en farse fordi forsva-rerne hadde innkalt vitner som skulle vise at Breivik ikke var alene om sin hjelpeløse samfunnsanalyse. I stedet ble det psykia-terne som sto for farsen.

Omvei rundt ondskapen«Paranoid schizofren», sa de første sakkyn-dige. «Greit nok, det», sa Den rettsmedi-sinske kommisjon. Men så var det ikke det likevel. Eller kanskje det var det. Den ene sakkyndige etter den andre troppet opp med alternative diagnoser. Og kanskje hadde de alle rett. For Behring Breivik avviker såpass kraftig fra den forestilte normaliteten at det finnes symptomer nok hos ham til et utall diagnoser. For en psykiatrisk diagnose er ikke som en svulst eller en betennelse som avdekkes ved undersøkelse. Den er en be-stemt samling avvik fra en tenkt normalitet, et et navn og en kategorisering psykiater-standen for tiden er blitt enige om å bruke. Psykiatriske diagnoser er en særdeles usikker vitenskap, samme hvor skråsikre folder psykiaterne legger ansiktene i.

Sykdom som metaforSusan Sontag har beskrevet den vestlige modernitetens hang til å bruke sykdom som metafor for all verdens elendighet. Dette mener hun blant annet uttrykker at vi ikke lenger har et religiøst eller filosofisk språk som kan snakke presist om ondskap. Utvik-lingen skjøt fart etter Jung og Freud. Nå er enhver form for sosialt avvik potensielt en sykdom.

Slik sykeliggjøres stadig flere områder av menneskelivet. Og rommet for normative vurderinger av mennesker og handlinger

fortrenges slik av kliniske, deskriptive be-skrivelser. Behring Breivik beskrives som en mann med manglende empati, kombinert med brutalitet og narsissisme. Norma-tive disipliner som teologi eller filosofi gjenkjenner straks dette som menneskelig ondskap. For psykiatriens klinisk deskrip-tive blikk, blir dette bare utgangspunkt for stadig nye diagnoser.

Men problemet stikker dypere enn at psykiatrien har fått for stort spillerom i rettsalene. Psykiatriens klappjakt på stadig nye diagnoser uttrykker et karaktertrekk ved hele det moderne prosjektet: Flukten fra ondskapen.

Ondt og verdifulltSontag ser sykdomsmetaforen som uttrykk for at det moderne mennesket ikke makter å forsone seg med døden. Men kanskje er det rett og slett ondskapen selv vi ikke kan forsone oss med? For i det moderne, ir-religiøse verdensbildet er vårt virkelige ek-sistensielle problem ikke lenger døden, men ondskapen. Menneskets ondskap setter fingeren på et ubehagelig uløst spørsmål: Hvor kommer menneskeverdet fra?

I riktig gode, gamle dager, den gang Gud var en selvfølgelig del av verdensbildet, fikk mennesket sin ukrenkelige og hellige verdi gjennom å være skapt av Gud. Den gang var det en fullt ut logisk tanke at et mennesket var samtidig ondt og verdifullt. Ingen ville den gang finne på å benekte det opplagte faktum at synden og ondskapen var grunnleggende menneskelige trekk. Men vår verdi hvilte ikke i våre egenskaper og gjerninger, men i at vi var skapt av Gud. Vi hentet vår verdi fra noe utenfor oss selv.

Menneskeverd uten Gud?I dag tviholder vi heldigvis på tanken om hvert menneskes ukrenkelige egenverdi. Men da vi tok livet av Gud og flyttet inn i oss selv, lot vi også menneskets verdi hvile i mennesket selv. Herfra er veien kort til å definere menneskets verdi utfra den enkel-tes egenskaper og gjerninger. Derfor flykter vi fra ondskapen. For om vi definerer men-nesker som «onde» står vi i fare for å rive ned hele tanken om menneskeverdet.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen fra Universitetet i Bergen skriver at vi i dag

gjenkjenner det onde som lidelse – men ikke som synd. Vi anerkjenner ikke lenger lysten til det onde i våre hjerter, og forstår ikke at ondskapen er et menneskelig trekk. Det onde blir ikke lenger forstått som en årsak til lidelse. Heller blir selve lidelsen forstått som det onde. Slik flykter vi fra ondskapen.

DiagnosesamfunnetFor å opprettholde menneskets ukrenkelige verdi, tar vi utgangspunkt i at alle men-nesker egentlig er (like) gode. Ondskapen, som vi alle i virkeligheten besitter i en eller annen grad, sykeliggjøres og gjøres til diag-noser. Vi nekter å godta at våre onde hand-linger kommer fra noe dypt menneskelig i oss. I stedet bortforklarer vi ondskapen

som en uheldig feil eller en sykdom som har fjernet pasienten fra det menneskelige. Vi leter i genene, i barndommen, i sek-sualitet, overbevisninger og dataspill etter dette syke som har tatt bolig i kroppen og fordrevet det egentlige, gode og menneske-lige Selvet. Som om alt dette vi leter i ikke var nettopp deler av et liv og et Selv. Vi samler på symptomer og egenskaper og gir dem vitenskapelige navn som plasserer dem som noe Annet, bortenfor det menneske-lige. Og vi reduserer menneskets ondskap fra synd til kausalitet.

Bortenfor psykiatrienEn gang kom ondskapen innenfra og men-neskeverdet utenfra. I dag kommer men-neskeverdet innenfra og ondskapen utenfra. Men for igjen å gjøre mennesket til noe mer enn kausalitet, må vi våge å vinne tilbake troen på menneskets ondskap. Et første skritt er å fravriste psykiatrien dens særstil-ling i fortolkningen av mennesket.Etter den psykiatriske fadesen under terror-rettsaken har justisministeren satt ned et utvalg som skal vurdere psykiatriens rolle i rettssaker. Dette utvalget bør foreslå å innlemme flere faggrupper i vurderingen av mennesker tiltalt for ondskap og jævelskap.Kanskje har vi alle godt av at terroristen får en runde med presten.

• Gary Greenberg: Manufac-turing Depression: The Secret History of a Modern Disease

• Lars Fr. H. Svendsen: Ondskapens filosofi

• Susan Sontag: Sykdom som metafor

• Terry Eagleton: On evil• Ole Jacob Madsen. Den tera-

peutiske kultur• Allistair McFadyen: Bound to

sin. Abuse, Holocaust and the Christian Doctrine of Sin

VIDERE LESNING

Tema: GudTema: Gud

I vitenskapen redu-seres menneskelig ondskap fra synd til kausalitet.

Normative disipliner gjenkjenner straks dette som menneske-lig ondskap.

Av Torkil Hvidsten22/7

Diagnose: OndVi trenger færre psykiatriske diagnoser og flere prester i rettslokalene.

Torkil Hvidsten ( f. 1980) har en master i kristendoms-studier fra Universitetet i Oslo (UiO)

og er tilknyttet tankesmia Kristen og progressiv.dnb.no

I for Innboforsikring for unge.

HUSK Å FORSIKRE TINGENE DINE NÅR DU HAR FLYTTET FOR DEG SELV.

DNBs nye innboforsikring for unge dekker skade eller tap av verdier med inntil 500 000 kroner, samtidig får du ansvarsforsikring inntil 3 000 000 kroner. Med andre ord, en slags helgardering hvis uhellet skulle være ute, på enten den ene eller andre måten. Bestill nå ved å sende SMS <KJØP INNBO> til 04800, eller gå inn på dnb.no

8037_1163879NY_Innboforsikringung_246x360.indd 1 11.07.12 14:44

Uthuler mennesket: I våre moderne samfunn gjør vi ondskapen, som alle besitter i en eller annen grad, om til en diagnose. Det gjorde 22. juli-rettssaken tydelig. Foto: Henrik Lied / nrkbeta /Wikimedia Commons

28 29

Tema: GudTema: Gud

flere ganger lot hun kameraet bli liggende i vesken.

- Jeg burde tatt flere bilder i disse situa-sjonene, men jeg fikk meg ikke til å gjøre det. På reisen innså jeg hvor utrolig privat

religion er. Selv om jeg gjerne skulle tatt bilder av folk som gråter og er i transe, føltes det som om jeg tråkket over en grense bare ved å se på dem, sier hun.

Uforståelig ateismeInglingstad regner seg ikke selv som religiøs. Utenom henne selv støtte hun ikke på mange ateister i Nepal.

- De fleste forsøkte å omvende meg, enten de var kristne eller hinduer. Det var veldig vanskelig, spesielt for hinduprestene, å forstå at jeg ikke trodde på noe, uavhengig av hvilken gud det var, sier Inglingstad. Hun opplevde det som utfordrende å skulle være en del av et fellesskap der alt dreier seg om religion.

- Å be for maten, slå opp i Bibelen om det er noe du lurer på, plutselig bryte ut i bønn og stille Jesus spørsmål – alt dette var underlig å være med på når jeg ellers har så lite religion i livet mitt, forteller hun.

- Noe av det morsomste jeg opplevde i

Nepal var da en svensk misjonær i 40-årene en dag så tatoveringen min. Jeg har en tato-vering i nakken der det står «kærlighed», og etter at hun hadde sett den, fortalte hun meg at Gud hadde snakket til henne og sagt at han likte den. Jeg tror jeg bare sa takk, og synes egentlig det var både rart og fint. Nå vet jeg i alle fall at Gud har godkjent tatove-ringen min, ler Inglingstad.

Vil ta mer misjonsfotoMisjonsfotograferingen har gitt mersmak. Nå ønsker Ina å jobbe videre med å dokumentere det religiøse livet gjennom kameralinsen.

- Jeg kunne tenke meg å fotografere misjo-nering i Norge. En ting er de nordmennene som reiser til ulike land i Afrika som misjo-nærer, men jeg synes det er veldig spennende med de afrikanerne som kommer til Norge i samme ærend, forteller hun.

Inglingstad sier hun opplever Nepal og hjemlandet som rake motsetninger når

det gjelder religion. Mens det i Nepal er integrert i folkesjela å tro, er det lite i Norge som minner om det hun har opplevd som reisende. Og er det noe hun har tatt med seg fra reisen sin, så er det at om man først skal tro, så skal man tro på ordentlig.

- Jeg dro til Nepal for å fotografere norske misjonærers arbeid med å spre det kristne budskapet i et land hvor hinduismen er såpass utbredt. Jeg ville prøve å dokumentere hvordan det er å være en del av en mindre-tallsreligion i et samfunn med så dype reli-giøse røtter som Nepal, sier Ina Inglingstad, nyuteksaminert fotojournalist fra Høgsko-len i Oslo og Akershus (HiOA).

I vinter reiste tredjeårsstudentene ved fo-tojournalistutdanningen ut på reportasjetur. Reportasjearbeidet dannet grunnlaget for av-gangsprosjektet «What about... » – en tittel som kommer av hvor viktig det har vært for studentene å fortelle historiene til mennesker som ofte ikke blir hørt. Det var i forbindelse med dette prosjektet at Ina besøkte landet som ifølge Store norske leksikon består av 86 prosent hinduer og 0,2 prosent kristne. I

tre uker fulgte hun livet som religiøs i byen Tansen, hvor det har vært norske misjonærer nesten kontinuerlig i seksti år.

Kallet til å misjonereI løpet av disse siste seksti årene har antallet kristne i Nepal vokst fra null til 600.000. Kirken i Nepal er en av de raskest voksende

i verden – mye på grunn av den sterke misjonsbevegelsen.

- Gjennom fotograferingen ønsket jeg

å finne svar på hva det er som får folk til å flytte til den andre siden av verden for å bli misjonærer, sier Inglingstad.

Hun forteller om møtet med en kvinne, Toini, som så på misjonæryrket sitt som et kall. Toini opplevde tidligere livet som gjentagende, og spurte Gud om dette var alt livet hadde å by på. Det var da hun fikk det hun beskriver som kallet til å misjonere, som senere førte henne til Nepal sammen med mannen hennes og de tre barna deres. Mannen arbeider nå som lege ved misjons-sykehuset i Tansen.

Grenseoverskridende feltarbeid- Mens jeg tok del i misjonærenes liv opp-levde jeg både flere timer lange gudstjenester der folk talte i tunger og gråt om hverandre, ungdomsmøter der en av ungdommene ville be Gud om å reparere mobiltelefonen min og arbeid ved misjonssykehuset, forteller Inglingstad.

Under feltarbeidet fikk hun blant annet være med på kristne gudstjenester, hindu-istiske festivaler og religiøse møter. Men

Da Ina Inglingstad (25) dro til Nepal for å fotografere kristne nordmenns misjonsarbeid blant dypt religiøse hinduer, lærte hun at Gud liker tatoveringen hennes.

Kallet til å fotografere

Tine Eide ( f. 1991) studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

• En serie hvor Argument tref-fer framtidens kunstnere og fotografer, og presenterer et arbeid som er knyttet til temaet i tidsskriftet.

• Har du ideer eller tips til spalten? Send en e-post til argument-redaksjon@ studorg.uio.no eller gå inn på www.argument.uio.no

KUNSTSTUDENTEN

Selv om jeg gjerne skulle tatt bilder av folk som gråter og er i transe, føltes det som om jeg tråkket over en grense bare ved å se på dem.

• Nyutdannet fotojournalist fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

• Har fotografert en norsk mis-jonærfamilies arbeid i Nepal i forbindelse med prosjektet «What about... »

• Les mer på www.inglingstad.no

INA INGLINGSTADAv Tine EideKUNSTSTUDENTEN

• Det avsluttende prosjektet til elleve avgangsstudenter ved HiOAs (Høgskolen i Oslo og Akershus) bachelorutdanning i fotojournalistikk.

• Feltarbeidet fant sted vinteren 2012 i land som Myanmar, India, Nepal og Norge.

• Prosjektet ble utstilt på Café-teatret i juni og blir også pre-sentert på nett, i iPad-versjon og i bokform.

• Les og se mer på www.what-aboutproject.com

«WHAT ABOUT... »

Ung hjelp: Hver fredag er det skole i kirken i Tansen. Hit kommer det barn fra menigheten og et barnehjem i nærheten. Eline (16) pleier å hjelpe til. Blandede følelser: Hindupresten i det lokale tempelet liker ikke at misjonærene har kommet til landet hans. Han synes de burde holdt seg hjemme.

Morgenritualet: Allerede før klokken seks om morgenen kommer de første hinduistene til tempelet for å be, og for å påføre tilaka, et beskyttende merke i pannen.

Flittige studier: I Nepal er det strømbrudd i opptil seksten timer om dagen, og da er lommelykten grei å ha når man har bibelmøter.

30 31

Tema: GudTema: Gud

Jeg vokste opp i ei lita bygd midt mellom Bergen og Oslo, der toget stoppa tre ganger om dagen og det en gang stod en ne-ger på stasjonen. Men bortsett fra det fikk vi ikke mye input utenfra. Derfor syntes jeg aldri det var særlig rart at vi hver eneste morgen på den lille rødmalte barneskolen min starta dagen med en salme. Klassens favoritt var definitivt ‘Måne og Sol’ fordi den var mest uptempo, mens ukas nedtur kom de dagene vi måtte synge Petter Dass’ dystre og tunge ‘Herre Gud ditt dyre navn og ære’.

Noen år seinere gjorde jeg opprør mot slekta og meldte meg ut av statskirken. Men en gang i blant går jeg med glede inn de tunge kirkedørene. For å synge. Jeg gråter hver jul av ‘Deilig er Jorden’, mens Petter Dass fortsatt gir meg gysninger. For i salmene er menneskene små og Gud stor. Men de gir oss også en følelse av samhold og tilhørighet, av trøst og trygghet og av at livet er ganske så vakkert. Og fra tid til annen prøver jo faktisk kirka å fornye salmebøkene – selv om det stort sett ender med enda en sanselig vise fra Bjørn Eidsvåg. Disse sangene kommer nok ikke med i salmeboka med det første. Men de er minst like vakre, sakrale og mektige som salmer kan være. Og så handler de jo litt om Gud og sånn, da.

Beach Boys – God only knowsDe fineste salmene handler selvsagt om kjærlighet. Og i Beach Boys’ nydelige «God Only Knows», som er særlig kjent fra filmen Love Actually, er det den store kjærligheten det synges om. Det er bare Gud som veit hva jeg skulle gjort uten deg, synger de amerikanske surfegutta, og føyer seg med det inn i den eldgamle tradisjonen med kjærlighetssal-mer som handler om at dette med kjærlighet, ja, det er noe Gud har peiling på.

Joan Osbourne – One of UsAlle som vokste opp på begynnelsen av nittitallet husker denne låta. Osbourne lå ukesvis på hitlistene og sangen teipa seg til hjernen hver gang du hørte den på radio. Den dag i dag har jeg fortsatt vansker med å skjønne om dette bare er klein, amerikansk kristenrock forkledd som sløy indie (hun synger tross alt «Yeah, yeah, God is great») eller om det faktisk er en kritikk av kristenfolkets dobbeltmoral og hykleri (hun synger jo også «What if God was one of us/ Just a stranger on the bus»).

Uansett er låta fin og allsangvennlig, akkurat slik ei god salme skal være.

Susanne Sundfør – Father Father I den mer tungsindige seksjonen av salmeboka kunne Sund-førs «Father Father» passet inn. Denne er av langt nyere dato enn nittitallshymnen til Joan Osbourne, og den er også og langt mindre egnet for kirkesang. Her er Gud en streng far og herre som man vender seg til for å be om tilgivelse for sine synder, ikke helt ulikt gamle tiders botssalmer som gikk ut på å beklage at man bare var et usselt lite menneske som ikke var verdt Guds nåde. Men vakkert er det. Og veldig, veldig trist.

God Help the Girl – God Help the Girl Jeg veit ikke om det var all salmesynginga i barndommen som gjorde det, men jeg har vel en slags barnetro intakt. Barnetro, her i betydningen (veldig) barnslig tro. Aller helst skulle jeg nemlig ønske Gud var en snill gammal gubbe som kunne gi meg alt jeg vil ha. Så det hender jeg prøver meg på en liten bønn, da. Om at besteforeldra mine skal holde seg friske, at venner skal komme over kjærlighetssorgen og at jeg skal få de der dyre skoa jeg ønsker meg. Om det funker? Vi får spørre skotske God Help The Girl – de gjør nemlig noe av det samme.

Daniel Johnston – Lord, Give Me HopeIndie-raringen Daniel Johnston tyr muligens også til en liten kveldsbønn i ny og ne. I 1990 ga han nemlig ut en plate med både søte «Lord, Give Me Hope» og «Don’t Play Cards With Satan», noe som perfekt oppsummerer hans ambi-valente forhold til tro. For det er ingen Gud uten Satan, og ingen lovnad om frelse uten at risikoen for evig fordømmelse også er til stede.

Dolly Parton – God Won’t Get YouBarmfagre Dolly hadde kanskje også redselen for evig fordømmelse i tankene da hun skrev «God Won’t Get You», som må være den ultimate bekjennelsesalmen. Her forteller Dolly at hun har stjålet og vært utro og at det ikke nytter å late som ingenting fordi Gud alltid vil få vite om det. Så kan-skje det beste er å la være, og å holde seg innafor de ti bud?

Kurt Vile – Overnite religionI kategorien Synd og Fordømmelse må jeg inkludere Kurt Vile i den moderne salmekanon. Ikke bare ser han ut som en ung og uflidd Jesus, han kommer også med gode, og til dels svært bitende, karakteristikker av det amerikanske samfunnet

som er gjennomsyra av kristen moralisme. Pupper på tv, sier dere? Ikke tale om. Men vold er greit!

Faithless – God is a DJ Det er lett å havne på singer/songwriter-kjøret når en skal finne fram til musikk som kan passe i kirka eller på bedehu-set. Men kanskje det som skal til for å vekke en døsig kirkelyd som halvsover på benkene er litt trance? For Faithless hadde jo helt rett en gang tilbake på 90-tallet: God is a DJ. Han set-ter stemninga, pisker oss ut på gulvet og bestemmer når natta er over og det er på tide å gå hjem.

Highasakite – God is a Banquet Norske Highasakites «God is a Banquet» begynner med noen som høres ut som indisk klagesang, og leder tankene til begravelser langs Ganges og flammende bål i solnedgan-gen. Det hele er uendelig lavmælt og vakkert, og kanskje det nærmeste vi kommer en begravelsessalme i den alternative salmeboka.

John Lennon – GodFra «God is a Banquet» til John Lennons «God is a con-cept» er veien overraskende kort. Lennon er befriende ærlig og rett på sak i låta «God», og det kan kanskje være sunt for kirka å inkludere en liten dose selvkritikk og fornektelse en gang i blant? Bibelen var tross alt full av tvilere. Men når det er sagt synger også Lennon at selv om han ikke tror på Gud, så tror han verken på Buddah, pizza eller Beatles heller. Han tror bare på Yoko Ono, han. Og det syns sikkert Gud er greit.

For størst av alt er tross alt kjærligheten.

KULTURLENGSEL ETTER VINYL / INTERVJU: JØRN SVÆREN / BOKANMELDELSE / TÅRER AV BLOD OG OLJE

Av Anne NordheimLYDSPORET

Den alternative salmeboka

Alle bilder: Wikimedia Commonss, Amazon.com

Forsøk på en oppfriskning.

• Alt blir bedre med lyd. Til hver temaseksjon av Argument presenterer redaksjonen ei liste med låter eller album som passer som hånd i hanske til tekstene.

• Har du forslag til Lydsporet? Skriv til: argument-redaksjon@studorg.uio.no

• Neste tema: Rus

LYDSPORET

Anne Nordheim ( f. 1985) studerer kultur og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO). Du hører henne jevnlig

på FM-frekvensen 99,3, også kjent som Radio Nova.

32 33

KulturKultur

fordi du ikke har en digital sperre på det du lytter til. Det digitale har en teoretisk sperre på 22.500 Hz,

som er maks lydfrekvens. Uansett kan ikke mennesker høre mer en 20.000 Hz, og dette synker med årene. Vinyl har ingen nedre eller øvre frekvensgrense, men mange mener de føler disse frekvensene underbe-visst. De som oppdager dette får gjerne en forkjærlighet for vinyl, sier Brenli.

Anne Danielsen, professor på Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, kan fortelle at det ikke er gjort noen undersøkelser om hvorvidt mennesker føler frekvensene som overstiger ørets kapasitet.

- Det hørbare området går opp til 20.000 Hertz. Det kan godt hende at man føler frekvenser over dette også, men det tror jeg ikke man vet så mye om, uten at jeg er helt sikker på dette. At dette er spesielt viktig for vinylavspilling er imidlertid veldig lite sannsynlig. Faktisk er det heller slik at vinyl demper frekvensene i toppen av frekvensspekteret gjennom en slags naturlig kompresjon. Dette er grunnen til at vinyl for mange låter varmere. Toppen av frekvensspekteret er slik sett mer «kor-rekt » gjengitt i digitale formater som ofte låter veldig «krispt» og klart, forklarer Danielsen.

Digitale krykkerNår det kommer til innspilling av musikk kan Anne Danielsen fortelle at valget av metode kommer an på hva slags signaler musikerne ønsker å gi om stil og sjanger. På andreplata til Phone Joan, som heter + 47 91799466, brukte bandet både analoge og digitale innspillingsmetoder.

- Editeringsmulighetene i de digitale løsningene er helt fantastiske, og man kan forandre alt ned til den minste detalj. Ved innspilling av andreplata har vi benyttet oss av dette ved noen tilfeller, men jeg er prinsi-pielt i mot et slikt fokus i en innspillingsfase. Både fordi det er tidkrevende og fordi det kan ta bort det som gjorde at det låt bra. Det er ikke alltid at det som er klinisk riktig spilt inn er det som låter bra, sier Haugen.

Eirik Fonn mener musikere var bedre på instrumentene sine før enn i dag. Med de digitale mulighetene er han redd teknolo-gien blir en erstatter for musikeren.

- Før ble du avslørt på stedet om du ikke kunne instrumentet ditt, sier han.

Mindre eierskapI en reklame for vinylprodusenten The Vinyl Factory står det «Nobody remembers their first download. Vinyl is forever». Når musikken ikke er et materielt produkt kan vi miste fatning med verdien og arbeidsinn-satsen bak musikken vi hører på. Tilgjenge-ligheten kan oppleves som både noe godt og ondt. Rikard Haugen i Phone Joan tror vi føler mindre eierskap til musikken og at den

dermed mister noe av sin verdi.- Jeg tror det gjør noe med oss når vi ikke

har begrensninger for vårt konsum. Vi blir mer apatiske i forhold til hele greia. Mystik-ken og magien forsvinner på en måte i det at vi kan velge å vrake uhemmet. Jeg bruker WIMP selv og synes det er helt fantastisk å kunne ha tilgang på så mye musikk til enhver tid, men alt til sitt bruk, sier Haugen.

Gullalder for musikkenVinylplata er gjerne forbundet med dem som er over gjennomsnittet interessert i musikk. Den minner oss om musikkbran-sjen på 70-tallet, som på mange måter blir romantisert som en gullalder for musikken

– i hvert fall innenfor rock-sjangeren. I dag kan vi få tilgang på ny musikk akkurat når vi ønsker det. I gamledager måtte du vente til plata dumpet ned i postkassen din eller til du hadde spart opp nok penger.

- Vinyl er nok ofte et format for folk som er spesielt interesserte i musikk innenfor visse sjangre – som for eksempel hip-hop, indierock og diverse elektronika-retninger. I andre sjangre er det ikke et aktuelt format i det hele tatt, forklarer professor Danielsen.

I 2012 har vi kanskje ikke den samme spenningen og forventningen som den gang vinyl var det eneste alternativet. Likevel kan begeistringen ved å oppdage ny fantastisk musikk blant den store mengden musikk i dag være like verdifull som før. Selv om lyd-kvaliteten ennå ikke er optimal i streaming-tjenester, finnes selskaper som Gubemusic, som selger digital musikk i høy kvalitet. Streamingtjenester har også gjort musikken enklere å dele med andre. Istedenfor å dra med deg den verdifulle vinylsamlingen over til kompisen, kan du heller logge deg på Spotify og spille av dine siste funn. I andre utgivelse av det norske musikkmagasinet Gaffa ble fire mennesker mellom 20 og 40 år spurt om de foretrekker fysiske utgivelser eller digitale utgivelser. Alle svarte fysiske utgivelser, men 3 av 4 kommenterte at de brukte streamingtjenester mest, eller bruker mp3-spillere.

Det handler kanskje ikke om en krig mel-lom vinyl og digital musikk, men at mange musikkentusiaster har omfavnet begge formater.

Da CD-platen tok over markedet på 90-tallet ble vinylen erklært død. Nå er det CD-platen selv som henger i en tynn tråd. Den toneangivende platebutikken Big Bipper i Oslo har meldt at i løpet av de siste fem årene har deres salg av vinylplater femdoblet seg. Jeg vokste opp samtidig med den digitale musikkens utvikling, og undrer på hva som gjør vinylen så spesiell at selv mange musikkelskere fra min egen genera-sjon skaffer seg en vinylsamling. Er det kun et ønske om å ha noe fysisk å holde i, eller er det kvaliteten som er argumentet?

Den store platejakten- Jeg liker det jeg hører når jeg spiller en vinyl-plate. Jeg liker også å ta på det jeg hører på, og lese informasjonen som står på plata. Jeg kan ikke forstå at de unge synes det er greit å bare ha musikken, men ikke å ha noe informasjon. Det går hånd i hånd synes jeg, sier Eirik Fonn, medeier i Bjørn Ringstrøms Antikvariat i Oslo. Han har samlet vinyl siden 70-tallet.

Fonn påpeker også samleaspektet – selve jakten – som en grunn til at vinylen fortsatt lever. Å kunne vise andre hva du har fått tak i gjør det også mer sosialt, mener han.

Da bandet Phone Joan ga ut andreplata si, droppet de CD-utgivelsen og gjorde plata kun tilgjengelig digitalt og som en utvidet vinylutgave i begrenset opplag. Gitarist og gründer i Phone Joan, Rikard Haugen, peker på lydkvaliteten som en grunn til at han liker vinyl.

- For det første så er det selve produktet. Det er noe mer ektefølt ved musikk på en vinyl kontra en mp3-fil. I tillegg er det dette med begrensningene på informasjonen som en digital fil har. Jeg opplever at jeg mister noen frekvenser i en digital fil som jeg mener tar bort mye av varmen i lyden, forteller Haugen.

Trimmen fra sofaen Vinyl-plater er altså ansett for å ha bedre lydkvalitet samtidig som de er skjøre pro-dukter. De kan raskt få ulyder, det vil si den varme peislignende knitringen. Gjør det noe da? spør Fonn.

- Hakk er ikke akseptabelt, men jeg synes

det er sunnhetstegn at vi tåler å høre på noe som ikke er feilfritt. En vinylplate varer i rundt 20 minutter, og det er godt for hue at den må snus. Noen trenger nok også trimmen fra sofaen til platespilleren, sier antikvaren.

Rikard Haugen i Phone Joan påpeker at vi lytter på digital musikk annerledes enn på en vinylplate. På CD eller andre digitale løsninger har vi lettere for å hoppe frem til låter vi vet at vi liker.

- Man hører gjerne på alle sangene på en vinyl og mister ikke de låtene man ikke li-ker ved førstegangslytting. De som kanskje er de beste låtene. De som man aldri går lei av når de først har fått satt seg under huden din, sier Haugen.

Personlig preferanseDen kjente Hi-Fi-anmelderen Jonathan Valin utalte til Dagbladet i mai i år at vinyl låter bedre enn digitalt ni av ti ganger.

Valin forklarte til Dagbladet at det

gjerne er tre grupper av lydpreferanser. Noen vil at det skal låte mest mulig «live» og dynamisk. Andre ønsker å få all musikk til å låte bra. Siste gruppe er de som vil ha et avslørende anlegg som får frem nøyaktig hvor bra eller dårlig opptak og produksjon ble utført. Vinylsamler Eirik Fonn er skep-tisk til å bruke for mye penger på lydanlegg.

- Klart du skal legge litt penger i et godt stereoanlegg, men har du 100.000 å bruke på anlegg, og kun 5000 til vinyler, synes jeg det heller burde være omvendt. Jeg har alltid lagt mer vekt på hva jeg hører på en hvordan det låter, forteller Fonn.

Mer liv og sjelDet kan virke overraskende at gamle analoge metoder skal gi en bedre lytteopp-levelse enn hva moderne digitale mulighe-ter gir. Lars Brenli i elektrobutikken Hi-Fi Klubben forklarer det slik:

- Veldig mange mener det er mer liv og sjel i lydbildet til vinyl. Mye

Vinyl demper frekvensene i toppen av frekvensspekteret gjennom en slags naturlig kompresjon.

Mystikken og magien forsvinner på en måte i det at vi kan velge å vrake uhemmet.

Georg Pram Ekelund ( f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans

arbeider på pramekelund.com

Eileen Danielsen ( f. 1989) studerer journalistikk ved Southampton Solent University i England.

Ingen husker sin f ørste nedlastningMusikk er mer tilg jengelig enn noen sinne g jennom streamingtjenester. Samtidig øker salget av vinylplater. Hva er vinylens magiske tiltrekningskraft?

Av Eileen DanielsenIll.: Georg Pram Ekelund

MUSIKK

34 35

Vi jobber med konsepter og produksjon, og så henter vi inn instrumentalister når det trengs. Å skrive er en ensom ting, du gjør det alene. Jeg liker det sånn. Men det å være en del av et band der du jobber med andre og ikke kan bestemme alt, jeg tror det er bra for huet mitt.

Hvordan er turnélivet, er det noe du er komfortabel med? Det må jo være alle gut-ters drøm å g jøre noe sånt. Nei, vi spilte live for første gang i 2009, på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Så dro vi ut og spilte 20 konserter på 24 dager i 14 forskjellige land. Du bor i en bil og kommer hjem som et slakt, ikke sant, og etter to sånne runder bestemte jeg meg for å slutte med konserter. Hvis jeg var 20 år, så hadde det sikkert vært noe annet, men når du snart er 40 og helst vil sitte i fred og lese, da er det ikke så stas. Men når det er sagt, så er jeg veldig glad for at jeg hatt muligheten til å oppleve det, for nå veit jeg hva det er.

Hvordan ønsker du å fremstå, er du musiker eller er du forfatter?Det jeg bruker mest tid på, er å lese og skrive. Det er det viktigste for meg, ikke mu-sikken. Og jeg leser mye mer enn jeg skriver, jeg er fortsatt student.

Du har vært student ved Universitetet i Oslo. Hvordan var tiden som student på Blindern?Jeg flytta fra bygda til Oslo, så det blei et møte med både studiene og byen. Først tok jeg et merkelig lite fag som het EDB for humanister, og så begynte jeg på religions-historie. Dette var før master og bachelor, på midten av 90-tallet. Jeg tok mellomfag i religionspsykologi og så begynte jeg på litteraturvitenskap og tok det hele veien til hovedfag. Jeg tok et par kurs og skreiv en prosjektbeskrivelse, men så hoppet jeg av

studiene og dro til Frankrike for å skrive. Men det skjedde ingen ting, jeg bare satt der og fikk ikke til noen ting. Det var egentlig jævla frustrerende, alle mine romantiske ide-er om åssen det skulle være – det funka rett og slett ikke. Og det var vel da jeg skjønte at det bare var å sette seg ned og lese. Det var da jeg virkelig blei student, tenker jeg.

Du har en fot i både den uavhengige delen av forlagsbransjen og innenfor det etablerte systemet. Hva er ditt inntrykk av bransjen? H Press var aldri tenkt som et vanlig forlag, med en forfatterstall og sånt. Alle utgivelsene er bestillingsverk til serier. Imperativ-serien, med poetikken som ramme, og Miniatyr-seri-en for bøker på 32 sider eller kortere. Innkjøps-ordningen sier at en bok må være minimum 48 sider, og dermed blir ikke kortere ting utgitt av de store forlagene. Tanken var å gi etablerte forfattere andre rammer, for at de skulle kunne skrive noe annet enn det forlagene deres vanligvis legger til rette for. Vi tror at vi skriver hva vi vil, men forestillinger om sjangere og formater styrer oss, bevisst og ubevisst.

H Press ble lagt ned for tre år siden, men du driver også England Forlag. Hva skiller disse to prosjektene?Det som skjedde med H Press var at jeg ble mer og mer opptatt av produksjonsproses-sen. Jeg satt sammen med typografene og var på trykkeriet og bokbinderiet, og jeg tenkte mer og mer på hvordan jeg kunne bruke disse tingene til egne tekster. Men jeg kunne ikke utgi egne bøker på H Press, det ville blitt å blande kortene. Derfor starta jeg England Forlag. Tanken med England er å bare utgi egne ting.

Hvorfor er denne typen virksomheter nødvendig?Bokbransjen blir mer og mer kommersiell, særlig hvis du ser ut av Norge. Her er det fortsatt spesielt fordi innkjøpsordningene gjør det trygt for store forlag å utgi forholds-vis smal litteratur, enn så lenge. Men det er bare et tidsspørsmål før alt det der ryker, og da slår kommersialiseringen inn for fullt. Jeg mener at forfattere og forleggere har et ansvar for å motvirke dette.

Du er selv involvert i trykkingen av utgi-velsene dine. Er dette en vanlig holdning blant forfattere, at de bryr seg så mye om produksjonen av boka?Det som overrasker meg at mange forfattere i liten grad har et forhold til typografi. De tenker først og fremst på omslaget. Det er stort sett sånn at forlagene sender teksten av gårde til et firma som får betalt 1500 kroner for å sette den, og da sier det seg selv at de mater den inn i en mal og så får du tilbake noe som ikke akkurat er gjort med kjærlig-het. Forlagene bruker 1500 på innmaten og 8000 på omslaget, det er absurd. En bok er jo veldig mye mer enn en forside.

Hva skriver du på nå?Dronning av England som kom på Kolon Forlag i 2011 er satt sammen av ting som er utgitt i andre sammenhenger, på England og i tidsskrifter og så videre. Jeg er tilbake der. Jeg er akkurat ferdig med en tekst til en gjeng i Bergen, en skriftserie som skal lanse-res over sommeren, jeg skriver på en tekst til et festskrift og jeg er i gang med en ny liten bok til England Forlag.

KulturKultur

Det er bestandig forfriskende med en bok som ikke gir deg svar på alle spørsmålene som danner seg i løpet av tiden det tar å lese den. Hun er der hele tiden er en slik bok. Det er en bok som utfordrer leseren til å tenke ut svarene selv. Og selv om boken er kort, knappe 134 sider, er det mer enn nok til at du sitter igjen med flere uforløste spørsmål.

Forfatteren Geir Nummedal har med debutboken vendt tilbake til sitt gamle universitetet, ti år etter at han selv var ferdig på litteraturvitenskap ved Blindern. I den første av bokens to handlinger følger vi Axel som er på vei til en studiekamerats begravelse etter at han på uforklarlig vis begikk selvmord. Idet Axel skal krysse en vei blir han nesten påkjørt av en bil, flaks for Axel, men uflaks for jenta som løp bak ham. Axel er nødt til å løpe etter en drosje, og idet han hiver seg inn ser han pikens livløse kropp bli fraktet inn i en sykebil og kjørt av sted. Han er nødt til å finne henne.

StudiekjærlighetParallelt med denne handlingen følger vi igjen Axel, men denne gangen er handlingen er lagt til nær fortid. Her møter vi også Ma-ren, en ung studine ved universitetet, og det er forholdet til disse to utvikler vi følger. Til å begynne med er det lyst, romantisk, ektefølt, subtilt og svært gjenkjennelig. Akkurat slik begynnelsen av et forhold skal være.

«Leppene hennes i hvitvin, og i hvitvinen: sollyset. Og det var lett å smile da den unge servitøren spurte om de ønsket noe mer. De svarte i munnen på hverandre, samme setning hulter til bulter».

Men det er naturligvis bare så og så lenge

at de får danse på hver sin rosa sky. Når fremmede elementer i form av blant annet en fotojournalist trenger seg inn i deres tilsyne-latende idylliske tilværelse, blir forholdet satt på prøve.

Langs to sporBokas to handlinger, den ene i presens, den andre i fortid, følger hverandre på en god og balansert måte. Emosjonelt blir du som leser kastet fra den ene følelsen til den andre. Fra berusende forelskelse til dyp sorg og sjalusi. Dette er en fortellermåte som forfatteren mestrer svært godt. Boka er dessuten svært morsom. Enkelte av litteraturstudentene er så godt karikert og så satt på spissen at du ikke kan la være å

trekke på smilebåndet. Dersom du er, eller har vært litteraturstudent selv, vil du også muligens kjenne deg igjen, på godt eller på vondt. For hvem kjenner vel ikke igjen figuren som konstant snakker om litteratur og som hele tiden referer til teoretikere og litteraturteorier som ingen egentlig har lest veldig nøye. Eller som Nummedal skriver:

«Fredrik mente i den grad alvor med studiene sine at han sjelden snakket om annet. Han kunne valse over medstudenter med litteraturteoretiske problemstillinger og filosofiske betraktninger. Og de ustanse-lige harangene om den franske forfatteren Louis-Ferdinand Céline, som han hadde valgt å skrive om.» Det finnes en av disse i hvert kull og de er like irriterende hvert år. Likevel skildrer Nummedal typen uten ironi eller sarkasme, det er rett og slett bare en nøyaktig beskrivelse av en av Blinderns mange underfundige karakterer.

GjenkjenneligNoe av det forfatteren forsøker å utforske med boka kan sies å være hva som skjer når studenter som ellers er vant med å treffe hverandre i en studiesetting blir nødt til omgås utenfor sine vante omgivelser. Hvor-dan handler de da? Hvordan forholder de seg til de elementene som ikke tilhører den vante tilværelsen på universitetet? Akkurat dette er noe Nummedal klarer å skildre på en skjør og ikke minst fengslende måte.

Det er Oslo og Blindern som fungerer som arena for personene i Nummedals fortelling, og dersom du som leser er bevandret innenfor enten den ene eller det andre, tilfører det en ekstra brodd til leseropplevelsen. Men det er naturligvis ikke et kriterium for å få en god leseropplevelse. Boka holder mål, enten du er tidligere litteraturstudent, født og oppvokst i Oslo eller bor og lever en helt annen plass. Fortellingen og temaene som boken tar opp er uansett universelle nok til at hvem som helst vil ha glede av den. Les den du også.

Det finnes en av disse i hvert kull og de er like irriterende hvert år.

From Blindern with loveGeir Nummedal har skrevet en bok om kjærligheten, døden og Blindern. Kombinasjonen fungerer bemerkelsesverdig godt.

Av Kristian Wikborg WieseBOKANMELDELSE

Jørn H. Sværen har gått fra å være forleg-ger i det smått legendariske mikroforlaget H Press, til å utgi sin første bok, Dronning av England, på Kolon Forlag. Men selv om han har tatt steget inn i den etablerte forlagsverdenen velger han og holde fast ved en tradisjon og forlagskultur som trolig kommer til å prege fremtidens bokbransje.

I alle fall den smale litteraturen, skal vi tro den pågående debatten om liberaliseringen av bokbransjen som har gått i Klassekampen i sommer. For i tillegg til alt annet driver han England Forlag hvor han kun utgir sine egne håndlagde bøker. Et eksempel på at forfattere kan, om ikke snart må, ta saken i egne hender og utgi sin egen litteratur. Han er også aktuell med en ny oversettelse av den franske poeten Emmanuel Hocquard, og snart også med det nye tidsskriftet Teologi.

Det kan virke som om litteraturen er alt for Jørn, men når han ikke er opptatt med å lese, skrive, undervise og bistå venner og bekjente

med konsulentuttalelser om diverse manus, er han i tillegg medlem av det plateaktuelle

norske kultbandet Ulver.Argument tok en øl med multitalentet på

puben Last Train for å gjøre opp status.

Hvordan er det å kombinere forfatteryrket med musikeryrket? Hva er det som binder disse to sammen?Ulver er jo ikke mine tekster, jeg skriver dem sammen med Kris (Kristoffer Rygg, red. anm.), som synger. Ulver er en merkelig maskin på den måten. Jeg er jo ikke musiker.

Det er bare et tids-spørsmål før kom-mersialiseringen slår inn for fullt.

Etter to sånne runder bestemte jeg meg for å slutte med konserter.

Forlegger, forfatter, poet, kunstner og musiker. Til tross for et beskjedent vesen fremstår Jørn H. Sværen som en typisk renessansemann og multitalent. Han er også, naturlig nok, en halvstudert Blindern-røver.

• Tidligere Blindern-student, nå forlegger, musiker, forfatter og poet.

• Spiller i det norske kultbandet Ulver.

• Drev forlaget H Press fra 2004 til 2009. Driver nå England Forlag hvor han gir ut egen-produserte diktbøker.

• Debuterte i 2011 med boken Dronning av England på Kolon Forlag.

• Utgir i høst tidsskriftet Teologi sammen med Mazdak Shafieian.

JØRN SVÆREN

Av Kristian Wikborg WieseINTERVJU

Kristian Wikborg Wiese ( f. 1986) studerer litteratur-vitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og

driver det skjønnlitterære magasinet la Granada.

Håkon Eikesdal ( f. 1980) fotograf basert i Oslo. Se hans arbeider på Haakonfoto.no

Kristian Wikborg Wiese ( f. 1986) studerer litteratur-vitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og

driver det skjønnlitterære magasinet la Granada.

Svære planer

Foto: Håkon Eikesdal

Foto: Forlaget Oktober

36 37

Fenomenet gråtende madonnastatuer har lenge vært et mysterium. Dette er som oftest statuer av Jomfru Maria som feller tårer av blod eller olje. Gråtende madon-nastatuer har oppstått flere steder i verden, deriblant Sicilia i Italia, Rockingham i Australia og Platina i Brasil. Fenomenet tiltrekker seg en mengde av dypt religiøse mennesker, som reiser til stedene der statu-ene har blitt oppdaget for å få velsignelse. Den katolske kirken har ved flere anled-ninger avslørt falske og menneskeskapte gråtende statuer. Unntak finnes og et av dem fant sted i Japan.

Hellige tårer på japansk TVNonnen Agnes Sasagawa var delvis døv og slet med helsen sin, men i 1973 så hun Jom-fru Marias gjenferd i et kloster som befant seg nær byen Akita i Japan. Det sies at Jomfru Maria-statuen stod og felte tårer der i nesten seks år. Hele Japans befolkning kunne være vitne til dette, da fenomenet også ble vist på TV. Jomfru Marias gjenferd talte til nonnen og lovet henne hørselen tilbake, men søster Agnes måtte vente i hele ni år før løftet ble innfridd. Det var ikke før i 1982 under en søndagsmesse at Agnes fikk hørselen tilbake. Den nåværende paven, Pave Benedict XVI, ble sendt for å undersøke hendelsen, og i 1988 konkluderte han med at det som hadde skjedd var ekte og guddommelig. Undersø-

kelser gjort av kongregasjonen for troslære, avslørte at tårene som statuen hadde felt faktisk var mennesketårer. Opprettelsen av kongregasjonen ble gjort i 1452 av Pave Paul III, og holder til i Vatikanet. Deres oppgave er å beskytte den katolske kirken mot kjetteri, og å fremme tro- og morallæren i den katol-ske verdenen.

Ekte eller falskt?Skeptikere avviser gråtende madonnasta-tuer, og mener at fenomenet er psykolo-gisk, ikke guddommelig. De som bevitner slike hendelser blir lurt av hjernen sin til å se noe som ikke er eksisterer, sannsynligvis fordi de har et utpreget ønske om å være en del av noe spirituelt og mirakuløst. Enkelte troende tolker gråtende statuer som tegn fra Gud, mens andre mener at når statuene feller tårer, er det på grunn av våre synder mot menneskeheten. Den katolske kirken mener at folk ikke går til statuene fordi de gråter, men fordi de tror at å be foran dem

vil gi dem et bedre liv. Noen tror også at dersom man tar på statuen vil den helbrede sykdommer.

Ingen vitenskapVitenskapsfolk forklarer fenomenet ved hjelp av naturvitenskapen. Tårene som madonnastatuene feller er egentlig et resultat av kondensasjon, som betyr en faseovergang fra gass til væske. Denne væsken kommer ut gjennom mikroskopiske sprekker på overflaten til statuen, og ser ut som små perleformede dråper. Selv om dette har blitt testet ved å bruke en hvilken som helst Jomfru Maria-statue, så har man ikke kunne bruke teorien til å motbevise alle rapporterte tilfeller. Dette kommer av at eierne av statuene ikke vil gi dem fra seg, eller fordi de er redde for at statuen kan bli skadet. Kanskje er sannheten at den er falsk, og at de derfor ikke vil bli avslørt. Det finnes derfor ingen konkrete publiserte vitenskaplige artikler som beviser eller avkrefter fenomenet.

MirakeloppskriftenDet betyr ikke at mirakeloppskriften er

ukjent. Har man lyst til å begi seg ut på å lage et mirakel, eller illusjonen av det, trenger man en statue som er hulet og laget av et porøst materiale som for eksempel keramikk. Statuen må så lakkeres over med en ugjennomtrengelig maling av noe slag. Etter at man har laget et lite hull på top-pen av statuen, fylles den med væske. Det porøse materialet vil da absorbere væsken, men uten at det lekker ut. Så kan man

skrape vekk noe av lakkeringen på ansiktet av statuen slik at det virker som den gråter. Dette er oppskriften på en gråtende ma-donnastatue som vil forfjamse publikum.

Mirakel eller svindel?I byen Civitavecchia i Italia ble det rap-portert at Jomfru Maria-statuen til eieren

Fabio Gregori gråt tårer av blod. Hundrevis av mennesker kom for å bevitne miraklet, og for få med seg litt blod ved å tørke noen tårer i en bomullsdott. Til og med den lokale biskopen bekreftet at statuen gråt blod. Men da blodet ble undersøkt, ble det avslørt at det var fra en mann. Vatikanet argumenterte med at dersom tårene var Jomfru Marias, så ville blodet kommet fra en kvinne. Fabio ble beskyldt for svindel et-tersom han nektet å avgi DNA-prøve eller gi fra seg statuen for videre undersøkelser. Selv mange av disse gråtende statuene har blitt avslørt som svindel og lureri, stopper det ikke mengden av religiøse kristne som reise milevis for å se statuene og figurene. Å kunne føle omgivelsene rundt statuen eller be foran den er nok til å ta turen dit. I Civitavecchia hevdet noen hevdet at noe av blodet som man fikk med seg fra statuen hadde en helbredende effekt dersom man holdt det og ba samtidig.

Hellige midlerPia fraus er utrykket som brukes for å beskrive bedrageri der man forfalsker et mi-rakel eller relikvie. Det anslås at USA, Italia og Irland har flest tilfeller med svindel av gråtende statuer, men det har vært vanskelig å si hvorfor dette er tilfellet. Trolig har det å gjøre med at landene tradisjonelt sett er dypt religiøse. Penger er ikke alltid hoved-formålet, selv om mange tjener på det. Når svindlerne blir avslørt, forklarer de handlin-gene deres med å si at de er Guds hjelpere og at hensikten deres er å få mennesker til å komme nærmere skaperen. Mange er selv religiøse og tror virkelig på at det de gjør er riktig, selv om de må lure folk.

Det hele rettferdiggjøres, naturligvis, med at hensikten er helligere enn middelet.

Mange er selv reli-giøse og tror virkelig på at det de gjør er riktig, selv om de må lure folk.

Når statuer gråterGråtende statuer av Jomfru Maria kan ses som mirakler. Eller en kreativ måte å tjene penger på.

Jomfru Marias gjen-ferd talte til nonnen og lovet henne hørse-len tilbake.

• Fenomen som har oppstått i land som Italia, Japan og Brasil der statuer av Jomfru Maria feller tårer.

• Om fenomenet brukes ofte begrepet Pia fraus, som beskri-ver forfalskningen av mirakler eller relikvier.

• Gråtende Madonna-statuer gråter både tårer og blod. Det finnes ingen vitenskaplige publikasjoner som bekrefter eller avkrefter fenomenet som ekte.

GRÅTENDE MADONNA-STATUER

Ærlige svindlere: Det finnes flest tilfeller av gråtende madonnastatuer i USA, Italia og Irland. Men mange svindlere tror virkelig på sitt eget budskap.

KulturKultur

Av Betol HansenIll.: Fredrik Fjeld Kløvstad

Fredrik Fjeld Kløvestad ( f. 1985) maler, skriver, tegner, tar fotografier og bygger ting med hendene. I september åpner hans soloutstilling i Oslo.

Se www.FredrikFK.wordpress.com

Betol Hansen ( f.1984) studerer pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

NATURVITENSKAPBEN GOLDACRE: NERDE-EVANGELISTEN / WHY WE LONG FOR THE PAST / EVOLUSJONÆRT AVFALL / FOTOREPORTASJE: SVALBARD

38 39

NaturvitenskapNaturvitenskap

Med digert, krøllete hår, et hevet øyenbryn og et snakketempo en rapper verdig, når Ben Goldacre ut til flere enn hans pedantis-ke personlighet skulle tilsi. Det er kanskje litt merkelig at han har blitt en foregangsfi-gur innen formidling av helsestoff, når han forteller Argument at han selv foretrekker tørre fakta.

- Jeg vil ha fakta. Jeg vil ikke ha hjertevar-mende historier om en persons kamp mot kreft, jeg vil ha data. Jeg er kanskje litt an-nerledes enn andre folk, men det er mange som meg. Dere for eksempel, smiler han til Arguments utsendte.

- Vi nerder mater hverandre.Men den bokaktuelle legen og psykia-

teren Goldacre mater også menigmanns økende interesse for god helseinformasjon.

Ti år med roping- Det beste som har skjedd de ti årene jeg har ropt og hoiet om vitenskap er den eksplosjo-nen av vitenskapsskriving fra folk som ikke skriver profesjonelt, men som tenker profe-sjonelt, sier Goldacre og lener seg fremover.

Goldacre skrev spalten Bad Science for The Guardian fra 2003 til 2011, og i 2008 ble spalten utgangspunktet for en bok. Spal-ten og boka er eksempler på en fagperson som raller i vei om det han er interessert i, og som også treffer et bredere publikum. Boka er nå utgitt i Norge under tittelen Kvakksal-verne. Bøker er nok likevel ikke Goldacres foretrukne medium. Han lyser spesielt opp ved spørsmål om fagpersoner som blogger.

Viten til folket- Jeg jubler over økningen av crap science writing. Med crap mener jeg ikke unøyaktig eller feil, men tekster som er slengt sammen av en med fagkunnskap. Det er det jeg vil ha.

Krølltoppen henviser engasjert til blog-gere som skriver tørt og uten innlevelse, men som er fagpersoner som vet hva de snakker om. Han mener dette har gjort store meng-der korrekt kunnskap tilgjengelig for mange flere. Bloggkollektiver som Scienceblogs, Masterbloggen her i Norge, og syndikerte blogger i større aviser som i hans egen The Guardian, bringer vitenskapen nærmere sofasliterne. Kunnskapen er virkelig bare noen klikk unna. Men Goldacre er nok litt mer nerd enn den jevne nordmann når han foretrekker faktapåstander over prosa.

Hvem trenger poesi?- Det som er bra med det er at jeg ikke bryr meg om at folk skriver bra – jeg vil at de skal kunne forklare ting tydelig. Jeg trenger ikke vakre, blomstrende tekster. Skribenten skal ha detaljert, nerdete, rettsmedisinsk interesse for ting jeg selv ikke kan så mye om.

Selv har imidlertid Goldacre både evnen til å formulere seg flott og å gi tørre detaljer i samme slengen. I den første boka hans, Bad Science, evner han å forklare medisinsk forskning på en forståelig måte, samtidig som han gir deg lyst til å kjøpe lærebøker i forskningsmetode.

Kapittelet hans om placebo-effekten er hysterisk morsomt og forbløffende, og burde vært utgitt som folkeopplysning. (To sukkerpiller er bedre enn en, blå sukkerpiller

gir bedre søvn enn røde, saltvannssprøyter er bedre enn sukkerpiller mot smerte, og til og med placebo-operasjoner kan virke.) Historien om katten hans Henrietta som fikk doktorgrad i posten er ubetalelig. Universitetet hvor han registrerte pelsdyret var det samme som TV-kjendis og Du er

hva du spiser-kostholdsguru Dr. Gillian McKeith hadde sin grad fra. Episoden har fått McKeith til å slutte å omtale seg selv som doktor. Men utgivelsen av boka var ikke bare lek og moro.

Hiv og hykleri Det finnes sterke krefter med ensidige inter-esser som følger med på deg når du skriver om helse og medisiner, slik Goldacre gjør. Han og The Guardian ble saksøkt av den tyske vitaminselgeren Matthias Rath etter en serie artikler der han satte søkelyset på Raths promotering av vitaminer som erstat-ning for AIDS-medisiner i Sør-Afrika.

Etter en stund måtte Rath trekke ankla-gene sine og ble så dømt til å betale saks-omkostningene på 220.000 britiske pund. I tillegg til tapet har rettssaken ført til mye uønsket oppmerksomhet for Rath. Kapitte-let som skulle vært med i Goldacres bok om Rath før søksmålet, er nå tilgjengelig gratis på internett. Og Goldacre har snakket om å skrive bok om hele affæren. Men før den tid rettes skytset hans litt nærmere hjemme.

The Drug PushersGoldacre skriver skarpt og sparker i mange retninger, og angriper ikke bare legeviten-skapens tradisjonelle fiender. Hans neste

bok, som heter The Drug Pushers og utgis senere i år, handler om legemiddelindustri-

en. Goldacres kjepphest er dårlig medisinsk forskning, og skjevhetene i hvordan sann-heten fremstilles av folk med økonomiske motiver. Tradisjonelt brukes dette angrepet mot alternative behandlingsformer, men Goldacre kjemper for at vi også skal være ær-lige med oss selv om hvilke manipulasjoner legemiddelgigantene gjør.

Big Pharma vs. Big Sugar Et av problemene med medisinsk kunnskap er at verden ikke er perfekt. Når man gjør en studie kan man få et resultat som avviker fra den større sannheten kun på grunn av biologiske og statistiske tilfeldigheter. Både legemiddelselskaper og alternative behand-lere vet å nyte godt av dette.

De kan gjøre en serie studier, og dersom studien ikke viser det ønskede resultatet, havner den i en skuff. Slik kan man gi feil fordeling av positive og negative studier når man så skal vurdere den totale forskningen på et område. Men det er ikke bare forferde-lig, humrer Goldacre syrlig i et stand-up

liknende foredrag. - Å plukke fra hverandre dårlig vitenskap

er den beste gimmicken jeg vet om for å lære bort god vitenskap, skriver han i sin siste spalte for The Guardian på nett.

Han gjør det også gladelig gratis. Gol-dacre holder notorisk hurtige foredrag med hardstlående argumenter, og han gjør det gjerne kun mot penger til transport så lenge han slipper å spare på kvitteringer.

Gi dem sukkerpiller! De fleste som er like engasjerte som Gol-dacre på vegne av vitenskapen fokuserer på den tynnslitte vitenskapen som ligger til

grunn for mange alternative behandlings-former. Men slikt har han aldri brydd seg særlig med.

- Jeg bryr meg virkelig ikke om at folk bruker penger på kvakksalvermidler, fortel-ler Goldacre på vei ut av salen. Jeg anser det som en frivillig og selvpåført beskatning for vitenskapelig inkompetanse.

Men han innrømmer selv at det ikke er så lett å alltid vite hva som er riktig. Man trenger gode rutiner for å vite hvem man kan stole på.

Å stole på vitenskapen - Vi stoler ikke på vitenskap, vi vurderer vitenskap kritisk, formelig spruter det ut av Goldacre i starten av en av hans kjente monologer.

- Du leser metodene noen har brukt og hva de har målt, så ser du på resultatene, og bedømmer deretter hvorvidt påstandene de-res er verdt å godta eller om de må forkastes. Det er ikke å stole på noe – eller om det er det, så er det i alle fall veldig annerledes enn når du ser etter om noen har et stødig blikk eller godt håndtrykk, utbroderer han på konferanse i Oslo.

Han skylder ofte på media når det gjelder folks manglende evne til å vite hva som er god informasjon og hva man kan stole på.

Djevelen i detaljene- Det er bare når du begynner å spørre «Hvordan vet du at kaffe hindrer kreft?» at du kan gjøre en godt informert beslutning. Og det nivået av detaljer mangler når det kommer til media, forteller Goldacre. For å understreke poenget henviser han gjerne til bloggen «The Daily Mail Ontological Project», hvor noen holder styr på tabloid-ens tilsynelatende forsøk på å klassifisere alle verdens objekter inn i to kategorier: De som forårsaker og de som kurerer kreft.

- «Stole på» er nok feil ord når det kommer til vitenskap, og «vurdere kritisk» er riktig. Men det er kanskje for teknisk og nerdete.

Og det ser ut til å passe ham godt.

Tekst og foto: Marit Simonsen

VITENSKAPENS SUPERHELTER

• I en serie med artikler møter Argument verdens fremste vitenskapsmenn og kvinner.

• Hva forteller deres kunnskap om verden? Hvordan ser viten-skapens superhelter vår tids viktigste utfordringer?

• Forrige utgave: Lawrence Krauss

• Denne utgaven: Ben Goldacre

VITENSKAPENS SUPERHELTER

Argument #3/2012

Han kaller alternativ medisin en beskatning av dumme, og synes vitenskap burde formidles slik den virkelig er; kald, upersonlig og full av fakta. Møt Ben Goldacre, forskningsnerdenes konge.

Vi stoler ikke på vi-tenskap, vi vurderer vitenskap kritisk.

Å plukke fra hveran-dre dårlig vitenskap er den beste gimmic-ken jeg vet om.

• Skriver i The Guardian med spalten Bad Science

• Forfatter av boken med samme navn, som er over-satt til 20 språk og solgt i en halv million eksemplarer. Bad Science er nylig utgitt på norsk med tittelen Kvakksalverne på Gyldendal Forlag

• Neste bok heter The Drug Pushers og ventes i 2012

BEN GOLDACRE

Foto: Significance Magazine, Gyldendal

Marit M. Simonsen ( f. 1984) reiser på nerdekonferanser i feriene sine og er naturvitenskapsredaktør i Argument.

Ben Goldacre: Nerdenes hevn

Turboformidler: Ben Goldacre bruker livet på å nedkjempe både alternativmedisin og legemiddelgiganter med dollartegn i blikket. Nå er bestselgeren hans tilgjengelig på norsk.

40 41

I´ve sniffed nostalgia in gingerbread cookies and the scent of wet mud, stared at it through my static childhood neighbo-urhood in Oslo and even tasted it through the street-side delicacies of yet another childhood city, Lahore. It´s quite a com-mon phenomenon, yet one that is often ta-ken for granted and hardly ever questioned. Has it ever taken you by surprise and made you question its purpose?

Nostalgia’s notorious pastSurprisingly, nostalgia, which is all about the past, has quite a notorious past of its own. Coined in 1688, the term literally means ‘homesickness’ and was actually considered a medical condition for centuries. It was even feared as a fatal malady amongst soldiers. The physiological and anatomical theories, which came forward in those days, pinned it on poor cerebral circulation, resulting in melancholy, while mental theories viewed it as a disorder of the mind, sometimes resulting in partial or complete insanity. However, by the end of the 20th century, nostalgia gradually outgrew the shadows of its past and quite surprisingly earned a new reputation. One associated with warm old times and a casual yearning of the past.

Basking in the pastReminiscing about the good old days often equates to: The sky was bluer and the grass greener minus the teenage heartaches, bad hair days and awful fashion choices. So what if I was a miserable geek in high school? I still look back at those days fondly.

Interestingly, for many the past might not have been very rosy, yet nostalgia is a way of reliving and recreating those moments through a monocle tinted with optimism and happiness. Often when old music, movies, trends and foods trigger a trip down the memory lane, we tend to brand them as the ‘good old days’, even if they weren´t so picture perfect. Such is the magic of nostalgia; it often tends to cast a warm glow on the days long gone by.

Time travelNostalgia has the power to transport us to a time and moment we’ve already spent and experienced. It’s the closest you can get to time travelling without building an actual time machine (which might never happen, though I’ll always keep my fingers crossed for this one).

What do you think is the difference between experiencing something and remembering the same thing? According

to some, your mental and emotional state plus your current neurophysiology define a particular moment in your life. However, at a later moment, your experiences have altered your neurophysiology and it’s not possible to put yourself in that same exact

state. This explains how various nostalgic triggers manage to transport us back in time but what we extract from those memories is also linked to our present state.

While nostalgic triggers can vary for every individual, very often the lines of a book or the melody of a song or perhaps a movie can prompt a trip down memory lane. Or if you’re anything like me you probably attach too much sentimental value to material objects, which are sometimes even useless. Just the sight of them brings back not only memories of how that particular thing came into my possession but also what else

occupied my life at that time, the people, the location and just how I was and felt during that phase of my life.

Sniff, sniffOf all the triggers, scent is the most potent. When it comes to re-living the good mo-ments, we can be led around by our noses. Neurologist Dr. Alan Hirsch studies how smell gets faster to the brain than sounds or sights. The nose is equipped with powerful olfactory receptors that sense smells. When these receptors are stimulated, they transmit impulses directly to your brain. Inter-

estingly, this pathway is connected directly to the limbic system, part of the brain that deals with emotions. This is why smells are rarely neutral – we usually tend to have an opinion about a particular scent, whether we like it or dislike it. Scents also seem to leave long-lasting impressions and bond us to our memories.

A nose for nostalgiaIn fact, Dr. Hirsch discovered that a nose for nostalgia could reveal a lot about your geographical background. So if you grew up on the east coast, the smell of flowers would

trigger childhood memories, while in the south it would be the smell of fresh air and sea. Or if like me you grew up in Scandi-navia, then the scent of grass, gingerbread cookies and waffles would definitely stir tons of memories.

Natural Prozac So the final question that pops quite natu-rally is if there’s a higher purpose behind all this reminiscing? Or is it just there to bring back happy memories?

From the viewpoint of evolution, perhaps nostalgia could have presented an evolu-

tionary advantage to the human species as a ‘natural anti-depressant’, to cope with the

burdens of higher-consciousness and survi-val? Many psychologists believe that it acts as a motivator, as re-living the good times help you in surviving these bad times.

It’s like Charles Dickens’ A Christmas Carol, where the ghost reminds Scrooge of how he used to celebrate Christmas when he was a young man and triggers a remembran-ce that can bring back happiness into his present dull life. Sometimes it also makes us come to terms with experiences and choices we’ve made in our past. As George Bailey learns a lesson of nostalgia in the film clas-sic It’s a wonderful life, when he sees what Bedford Falls would be had he never lived. It rewires your thinking from ‘what was’ to ‘what might never have been’ and makes you envision how life could have taken a diffe-rent path and ended up differently. This can sometimes make people more appreciative of what they currently have, says research professor Sara Algoe of the University of North Carolina.

The smell of a saleOn a more practical note, the people invol-ved in the advertising world can vouch most strongly for the purpose behind nostalgic powers. So while today’s consumers are quite aware of how they are being tempted and allured through their eyes and ears by marketers, the lesser-known fact is that even their noses haven’t been left alone. ‘Scent marketing’ is basically what it sounds like, marketers using pleasant smells and aromas to increase their sales. For example a depart-ment store may spray the scent of coffee to allure their customers or the relaxing scent of jasmine and lavender at a hotel. But it’s not just about pleasant smells.

The smells are barely there, but they aren’t there by accident. Ad-makers know that making you feel something is a great way to stay memorable and since smells connect immediately to your feelings, it’s a great way to make you remember their products. Adding a dose of sex or annoy-ing melodies is another way to register in consumers memories. Businesses are hoping that these scents will draw their customers into a serene state, prompting them to spend more and most importantly remember their brand. Some businesses pay special attention to these perfumed details and consider scent an integral part of their overall image, along with music, logo and décor.

Back to work!All in all, whether indulging in nostalgia helps you in braving rough times or in deci-ding what brand of chocolates you’d prefer to buy, too much of a good thing can be bad, and remember, not long ago nostalgia itself had quite a reputation. So stop reminiscing this moment and get back to your pending work.

On a more personal note, my best nostalgic moments are the ones that just hit me out of nowhere and took me by surprise. Like the time I, after years, again took a bite of gingerbread cookies.It’s the closest you

can get to time travelling.

So what if I was a mi-serable geek in high school? I still look back at those days fondly.

Lalah Rukh (b.1984) has a bachelor’s degree in Molecular Biology and is currently working on a master’s

degree in Microbiology. She also works at Forskerfabrikken.

Marit M. Simonsen ( f. 1984) er biolog og naturvitenskapsredaktør i Argument

By Lalah RukhIll.: Marit M. Simonsen

The Science of NostalgiaThe magic of nostalgia is that it can involuntarily make you revisit moments that have long gone by.

NaturvitenskapNaturvitenskap

42 43

NaturvitenskapNaturvitenskap

Bare for å ha det på det rene: At du ikke er perfekt er ikke din skyld. Det er dine vellykkede forfedres. Sett fra et evolusjons-messig perspektiv, klatret de ikke ned fra trærne, de hoppet. Menneskets utrolige tilpasningsdyktighet og suksess har gjort at utviklingen fra en apelignende forfar til nåtidens menneske har gått utrolig raskt. Raskt i et evolusjonært perspektiv, så klart. For seks millioner år er egentlig ganske lang tid.

Unyttig antibiotikaSå, hvorfor er dette evolusjonære hoppet dårlig for deg, og din perfekthet? Vel, det kommer av evolusjon og dens gode venn, energi. Eller snarere, energibesparelse. Se for deg to bakterier som lever på samme sted. Bakteriene er helt identiske, bortsett fra at den ene produserer et stoff som gjør den resistent mot antibiotika. Spørsmålet er: Hvilken av de to bakteriene har den største sjansen for å overleve, sett at de lever i et miljø der de aldri blir utsatt for antibiotika?

Da er det faktisk bakterien som ikke har et forsvar mot antibiotika som vil ha størst sjanse for å overleve, og dermed vil ha størst sjanse til å dele seg selv mange ganger og få mange avkom. Grunnen er at den antibio-tikaresistente bakterien må bruke energi på å lage et forsvar som den aldri vil trenge. Ergo får den mindre energi til overs for å produsere avkom og vil i sitt lange antibio-tikafrie løp tape. På samme måte er det med menneskets evolusjon. Etter hvert som vi ikke har trengt noe, for eksempel pels, har vi mistet det.

VestigialitetDet er det fornorskede ordet for trekk som en gang hadde en funksjon, men som ikke har det lenger. Det betyr ikke nødvendigvis at trekket er helt verdiløst, men den spiller på ingen måte samme rolle som den en gang gjorde. Menneskekroppens vestigialiteter blir, med bakterieeksempelet over friskt i minne, et vindu til fortiden. På et eller annet tidspunkt hadde vi bruk for et organ eller en muskel, men har nå av forskjellige grunner ikke lenger bruk for det. Evolusjonen har dermed begynt å kvitte seg med det over-flødige for å spare energi. Det er ikke gjort i en håndvending. Vestigialiteter oppstår når evolusjonen ikke har fått nok tid til å kvitte seg ordentlig med noe.

Så hva eksisterer egentlig på menneskets restefat?

Plagsomme visdomstennerVi begynner fra toppen. Visdomstennene var engang kjempeflotte for våre plante-etende forfedre, men nå er de mest til bry. Man kan argumentere for at det hjelper for tygging selv den dag i dag, men statistik-ken viser at 75.000 norske visdomstenner fjernes kirurgisk i året, så de gjør nok mer vondt enn godt. Og er du visdomstannfri, som meg, så vet du jo at du klarer deg helt fint uten.

Visste du at? I underkant 10 prosent av befolkningen får ikke visdomstenner i det hele tatt, så sett fra et vestigialt standpunkt er denne delen av befolkningen mest perfekt.

Bake vitaminer søteI 1994 fant forskere et gen hos mennesker som koder for byggingen av vitamin C i egen kropp. Det eneste problemet var at det var et pseudogen, altså et gen som er der, men som aldri blir skrudd på. Trolig er det tilgangen på frukt og grønt som er årsaken til at dette genet har kunne skru seg av, uten at det fikk noen konsekvens for de involverte. Hvorfor lage noe man uansett spiser mye av?

Visste du at? Mangel på C-vitamin gir deg skjørbuk. Så ta med en appelsin på båtturen.

Nesten haleløsSer man på et fire uker gammelt foster kan man tydelig se en hale. Heldigvis - dessverre vil kanskje noen si – for oss, skrus et anti-halegen seg på rundt uke fem i mors liv. Det gjør at halen bare blir en liten samling bein, kalt halebeinet. Selv om hale på mennesker

sikkert kunne ha sine fordeler i visse situasjo-ner, er ikke utbyttet større enn at det lønner seg i det lange løp å være foruten. Altså: En haleløs tilværelse vinner frem og vår kort-levde hale forblir en vestigialitet.

Halebeinet derimot har vi bruk for. Det ankrer opp en rekke muskler som har med lukkemekanismen der bak å gjøre, og det tror jeg vi alle setter pris på.

Visste du at? Hvis genet som stopper menneskehalen muterer og skrus av, vil barnet bli født med en liten hale.

Blindtarmens hemmeligheterBlindtarmen er kanskje best kjent for barn som et oppbevaringssystem for tyggegummi, for oss voksne er den mest kjent som totalt bortkastet. Før trodde man at blindtarmen var en vestigialitet, og at den bare hang igjen fra den tiden vi brukte visdomstennene våre, og spiste masse cellulose. Dette stemmer i og for seg, men for at det skal være en fullverdig vestigialitet må organet være tilnærmet ubrukelig gjennom hele livsløpet. Nyere forskning har vist at blindtarmen spiller en veldig viktig rolle i utviklingen av immun-forsvaret vårt, og da spesielt tidlig i livsløpet. Den fungerer nemlig som et gjemmested for de viktige bakteriene i tarmen din. Når du er skikkelig syk og tarmene tømmes, kan de som har gjemt seg rekolonisere når faren er over.

Visste du at? Blindtarmen er omtrent på størrelse med langfingeren din.

Ogsåvidere, ogsåvidereAntallet vestigialiteter i kroppen kunne fyllt en hel bok. Med for eksempel: • Muskler rundt øret ditt, men de er

dårlig utviklet. Kan du vinke med ørene? Ikke det, nei. Du kan fremdeles røre litt på dem, men altså ikke nok til vende dem mot lydkilder, slik mange andre dyr kan.

• Gåsehud. Det er smart dersom du har pels, fordi luft isolerer. Men totalt bortkastet når vi allerede har kvittet oss med pelsen.

• Du har, utrolig nok, en liten del av et tredje øyelokk inne i øyekroken. Haier, reptiler og noen fulger har derimot det tredje øyelokket fortsatt.

Haren og skilpaddenSom i historien om skillpadden og haren så godt viser er det ikke alltid den største og sterkeste som vinner. Slik er det også med evolusjonen. Det er ikke den sterkestes rett,

det er den som er best tilpasset miljøet en befinner seg i som vinner. Bakterien uten antibiotikagenet vant fordi den var best tilpasset sitt miljø. Vestigialiteter er et tegn på at evolusjonen ikke virker målrettet eller er en prosess som gjør organismer og dyr mer og mer avanserte. Vi er alle med i et race, der tilfeldige mutasjoner gjør oss bedre eller værre tilpasset til vårt miljø. Vi er produkter av dette eldgammelt racet, der førstemann til målstreken er den som bruker minst energi på unyttige ting og mest på å videreføre slekta.

Vestigialitet: Evolusjonens skraphaugSom om ikke tabloidene g jør deg nok nedtrykt over din utilstrekkelighet, her er det sanne svaret på hvorfor du ikke er perfekt.

• Vitenskap er basert på opplyst sunn fornuft.

• I en serie artikler retter Argu-ment søkelyset mot naturens grunnleggende mekanismer.

• Denne utgaven: Kroppens restefat

DEN OPPLAGTE VITENSKAPEN

Argument #2/2012

Av Ola Tobias HafslundIll.: Georg Pram Ekelund

Evolusjon er basert på tre enkle prinsipper:

1. Variasjon2. Seleksjon3. Arvelighet

Naturlige prosesser som genkrys-ning og mutasjon skaper variasjon. De variantene som passer best til miljøet overlever og utvelges til å videreføre sine trekk. Arvelighet sikrer at de vinnende trekkene kan utnyttes også av etterkommerne. Prosessen gjentas i det uendelige, og forklarer naturmangfoldet vi i dag kjenner på jorden.

EVOLUSJON

Vi finner vestigialiteter overalt i plante og dyreriket: • Fugler som ikke kan fly, men

som har vinger.• Hulelevende fisk og underjor-

diske dyr med øyne.• Aseksuelle planter med

blomster (plantenes kjønnsor-ganer).

• Hval og delfiner med rester av bakbenas skjelett hengende løst inne i kroppen.

• Babyers griperefleks er noen ganger sterk nok til å holde kroppen deres oppe.

• Noen slanger har rester av bekken, som de ikke lenger trenger.

OVERFLOD AV OVERFLØDIGHETER

Georg Pram Ekelund ( f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans

arbeider på pramekelund.com

Ola Tobias Hafslund ( f.1987) skal bli realfagslektor, og for å hedre evolusjonen ønsker

han å bruke så lite energi på det som mulig.

Rester til overs: Ikke alle egenskaper ved menneskekroppen er nyttige. Evolusjonen har lagt igjen en hel haug unyttige spor fra fortiden.

44 45

I polarmørket er det vanskelig å få øye på de fantastiske dyrene som lever side om side med Svalbards stolte befolkning. De har god kamuflasje og kjenner territoriet sitt godt. Det er bare vi mennesker som går oss vill og har vanskeligheter med å bedømme avstander når polarnatta hviler over oss.

I møte med mennesker reagerer dyra helt annerledes enn hva vi er vant til. For dem er ikke mennesker en direkte trussel, kun

noe nytt, spennende og til dels irriterende med durende skutermotorer. De fleste dyra oppsøker ikke mennesker, men en som ikke kan dy seg er polarreven.

RevestrekerPolarreven (Alopex lagopus), med sin tykke silkemyke hvilte pels, er godt beskyttet mot det harde klimaet på Svalbard. Med sin fyldige, majestetiske hale svinser og svanser den rundt bygninger, lurer i fjellsidene og hopper fra skuter til skuter på parkerings-plassene. Det er nok denne smidigheten og dens nysgjerrige adferd som gjør polarreven til en dyktig jeger. Den hvite pelsen gir god

kamuflasje og god isolasjon under jakt på fugler og selunger. Men lur som reven er vil den helst at andre skal jakte for seg for å spare mest mulig energi. Derfor følger polar-reven ofte etter isbjørnene på jakt, og lurer i bakgrunnen til isbjørnen har slurpet i seg selspekket. Isbjørner vil ikke fylle magen sin med tungt kjøtt som ikke er like næringsrikt som spekket. Derfor nyter polarreven godt av kadaveret som ligger blodig igjen på isen.

Drømmende pelsballNår snøstormene herjer som verst graver den seg ned i ei leside i snøen og ruller seg opp i en ball med halen godt dekket over

snute og øyne. Jo mindre overflate i forhold til volum, desto bedre kan den holde på varmen. Hvilende i en ball drømmer reven lengtende om sommeren og fuglejakt. Fra april-mai kommer fugletrekkene til Svalbard for å hekke. Ender, gjess, måker og annen sjøfugl hekker i fjellsidene ved kysten. Her sniker reven seg på og forsyner seg rikt av egg og unger. På denne tida fråtser reven i de arktiske delikatessene og bygger seg opp et fettreservoar som den kan tære på ved behov i løpet av vinteren. Reservoaret innholder nok energi til å vedlikeholde sin grunnleg-gende metaboliske rate – det vil si alle de kroppslige funksjoner når reven ikke er i

NaturvitenskapNaturvitenskap

Av Mari LøsethFoto: Mari Løseth og Aldo Dyrvik

FOTOREPORTASJEaktivitet – i rundt en måned. Dette er ikke nok for hele vinteren, og derfor er det viktig at sniker seg til en matbit når den kan og heller hviler godt mellom slagene.

Rudolf må være en jenteSvalbardrein (Rangifer tarandus platyrhync-hus) er mindre enn vanlige reinsdyr og er en egen underart av reinsdyr. Den tønneforme-de kroppen med fire korte bein og kort mule er dekket av en flere centimeter tykk pels av hule hår, fulle av luftlommer, for bedre isolasjon. De korte beina gjør det enklere for reinen å bevege seg i den tunge snøen, og gir et lavere tyngdepunkt for bedre forankring

langs bakken under kraftige snøstormer. På Svalbard har reinen ingen fiender og tusler rundt i sine faste terreng. Ofte kan de unge dyrene være nysgjerrige på folk og bebyg-gelse. Det er ikke sjeldent å støte på en rein på de merkeligste steder, som for eksempel i trappa på vei ut av døren en morgen. På vin-terstid er det kun simlene, hunndyrene, som beholder geviret. Det skjer slik at de kan beskytte seg selv rundt de gode matplassene, som de bruker endeløse timer på å grave frem under snøen.

Varmere, kaldereNår vi mennesker puster i kald luft vil vi

se frostrøykt som siver ut av nese og munn ved utpust. Dette ser du ikke hos svalbar-dreinen. Den har spesielle strukturer inne i nesen, turbinbein (maxilloturbinates), som er tynne beinstrukturer som danner et spiralformet, bikubeaktig nettverk inne i nesehulen. Disse beina er fulle av tynne blodårer som varmer opp den kalde luften på vei inn. Blodet i årene blir samtidig avkjølt, og dette blodet tar så tilbake varmen fra utpusten. Dette systemet er nøye regulert for at reinen kan beholde en optimal energibalanse, selv ved høyere temperaturer.

Et liknende motvekslende varme-

utvkslingssystem har reinen i bena. Bena er tynne og har stor overflate i forhold til volum og kan derfor medføre et enormt varmetap. Dette er løst ved at det varme, oksygenrike blodet på vei fra hjertet, ligger i omgitt av venene som fører allerede av-kjølt, oksygenfattig blod tilbake til hjertet. Noe av varmen fra blodet fra kroppen overføres til venene, slik at dette blodet ikke er for kaldt når det når kroppen igjen. På denne måten sparer reinen energi og slipper å holde seg varm ved aktivitet – som ville vært enda mer energikrevende i dette landskapet.

Kortbeinte reinsdyr, tønneformede seler, oppblåste fugler og rev med flere centimeter tykk pels. 78 grader nord er dyrenes utfordringer mange.

Et liv i kulda Svalbards dyreliv i snø og is

46 47

Feit fuglSvalbardrypa (Lagopus muta hyperbo-rea) har utviklet flere spesielle tilpas-

ninger, deriblant en tykk hvit vinterfjærdrakt med sorte halefjær og små fjær som dekker deler av nebb og føtter. Som svalbardreinen og polarreven lagrer også svalbardrype fett i store reservoarer under fjærdrakta si. Om vinteren finner ikke rypene nok mat og de gjør alt de kan for at reservoarene skal vare

lengst mulig. Ofte graver de seg ned i snø-heier og i steinete lesider, hvor Polarreven ikke kan finne dem.

Ryper i solbrillerHøna og hanen er lette å skille fra hverandre, ved at hannen har sorte solbriller på. Sorte fjær brer seg fra nebbrota og til de sorte øynene. Under hekketid utvikler de begge knall røde øyenbryn eller kammer. Disse er

mest fremtredende hos hannen.

Bleke dyr i solsteikDen hvite vinterpelsen hos dyra på Svalbard er ikke kun for kamuflasje. Det viser seg at de hvite hårene overfører mye av de synlige og infrarøde strålene fra sola slik at varmen kan absorberes av den mørke huden under. Når mai måned og varmegradene sniker seg på skifter de fleste til en tynnere og mørkere

sommerdrakt. Denne drakta fungerer som god kamuflasje når de jakter og spiser seg fete til neste vintereventyr.

NaturvitenskapNaturvitenskap

Best i klassen.Og utenfor klassen.

En Mac er kraftig, pålitelig og brukervennlig. Derfor er den perfekt til studiene. Stikk innom Eplehuset

og få en god start på studieåret.

Besøk Eplehuset. Din lokale Apple-ekspert.

www.eplehuset.no • BERGEN • BODØ • FREDRIKSTAD • HAUGESUND • GJØVIK • OSLO • SANDVIKA • STAVANGER • TRONDHEIM • ÅLESUND

TM o

g ©

201

2 A

pple

Inc.

Alle

retti

ghet

er fo

rbeh

olde

s.

Mari E. Løseth ( f. 1990) studerer biologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun forelsket seg i Svalbard

etter å ha tilbrakt noen fantastiske måneder der.

Aldo Dyrvik ( f. 1989) har studert geologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige

universitet (NTNU) i Trondheim.

Argument søker også medarbeidere i tidsskriftets billedredaksjon. Har du et øye for foto? Kan du tegne eller illustrere selvstendig eller til en tekst? Kontakt foto.argument@gmail.com eller les mer på argument.uio.no

Argument er Norges største studenttidsskrift. Det er laget av engasjerte studenter og unge forskere fra alle fagdisipli-ner. Utgaven du holder i hånden er delt ut gratis til steder for høyere utdanning over hele Oslo, utvalgte bokhandler og kiosker.

Argument vil gjøre akademisk kunnskap underholdende og tilgjengelig, og sette morgendagens talspersoner i stand til å gjøre seg forstått. I fjor ble Argument kronet Årets studenttidsskrift av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Men vi vil bli bedre.

Og vi vil ha deg med.

SamfunnSamfunnsseksjonen dekker aktuelle spørmål i inn- og utland, blant annet knyttet til økonomi, konflikt og utdanning. Vi trykker artikler som gir originale bidrag til aktuelle debatter i media og akademia.

TemaFor å forstå et fjell må man nærme seg det fra flere kanter samtidig, heter det. Hvert utgave av Argument har en egen seksjon der skribenter fra ulike fagfelt skriver om samme tema.

KulturArguments kulturseksjon opererer med et omfattende kulturbegrep. Redaksjonens satsingsområde er reportasjer og anmeldelser av ulike kunstformer og kulturpolitikk.

NaturvitenskapI samfunnsdebatten står ofte naturviterne utenfor. Men ikke her. Vil du formidle banebrytende vitenskap, og lære å skrive underholdende om naturens gåter og svar er dette seksjonen for deg.

Skriv til oss på argument-redaksjon@studorg.uio.no eller les mer på www.argument.uio.no

Vil du leve av å skrive når du blir stor? Start i Argument.