AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL 2011-2014...institusjoner, ol samles inn i egen emballasje. HR sender hvert år ut avfallskalender til alle husstander og en benytter også flygeblad –

Vedtatt av kommunene i 2011

AVFALLSPLAN FOR

HALLINGDAL 2011-2014

SIST OPPDATERT I 20/5-11

Hallingdal Renovasjon IKS

i

INNHOLDSFORTEGNELSE Side

SAMMENDRAG ......................................................................................................................................................... i

1 INNLEDNING ................................................................................................................... 1

2 RAMMEBETINGELSER ................................................................................................... 2 2.1 Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser ............................................ 2

2.1.1 Internasjonale avtaler (ikke EØS) ................................................................ 2 2.1.2 EU-direktiv ................................................................................................... 2

2.2 Nasjonale målsetninger – Stortingsmeldinger ......................................................... 3 2.2.1 Stortingsmelding .......................................................................................... 3 2.2.2 Forurensningsloven ..................................................................................... 4 2.2.3 Andre lover og forskrifter .............................................................................. 4

2.3 Retur- og produsentansvarsordningene .................................................................. 5 2.4 Nye oppsamlingssystemer for avfall - trender .......................................................... 6 2.5 Avgift for sluttbehandling av avfall ........................................................................... 8 2.6 Lokale rammebetingelser ........................................................................................ 8

2.6.1 Fylkesplaner og regionale føringer ............................................................... 8 2.6.2 Kommunale renovasjonsforskrifter ............................................................... 8 2.6.3 Avtaler med renovatører .............................................................................. 8

2.7 Konsesjoner ............................................................................................................ 9 2.7.1 Utslippstillatelse for forbrenningsanlegget i Kleivi......................................... 9

2.8 Brukerundersøkelse av renovasjonen i Hallingdal ................................................. 10 2.8.1 Undersøkelse mot husholdningene ............................................................ 10 2.8.2 Undersøkelse mot hytteeierne ................................................................... 10

3 GRUNNLAGSDATA ....................................................................................................... 11 3.1 Befolkningsstatistikk .............................................................................................. 11 3.2 Antall abonnenter .................................................................................................. 11 3.3 Avfallsmengder og strømmer ................................................................................ 12

3.3.1 Innsamling av avfall ................................................................................... 14 3.3.2 Levert avfall til Hallingdal Renovasjon IKS. ................................................ 14 3.3.3 Husholdningsavfall ..................................................................................... 14 3.3.4 Fraksjoner til gjenvinning/ gjenbruk ............................................................ 15 Glas/metall ............................................................................................................ 16 Metall 16 Papp 16 Næringselektro ...................................................................................................... 16 Plast 16 Hage og grøntavfall Det er mottak av hage og grøntavfall ved alle de lokale

avfallsmottakene, og det kan leverast direkte til komposteringsanlegget på Hagaskogen. Det er levert cirka 317 tonn hageavfall i 2010, nesten 400 tonn mindre enn året før. Hage og grøntavfall blir kverna og brukt som strukturmateriale ved kompostering av slam. ............................................. 16

3.3.5 Hytteavfall .................................................................................................. 18 3.3.6 Farlig avfall og asbestholdig avfall ............................................................. 19

3.4 Slam ..................................................................................................................... 19 3.5 Gamle deponier og forurenset grunn ..................................................................... 20 3.6 Trender for utviklingen i avfallsproduksjon ............................................................ 21

4 DAGENS AVFALLSHÅNDTERING ................................................................................ 24 4.1 Administrative og organisatoriske forhold .............................................................. 24


ii

4.2 Kildesorteringstilbud for husholdninger og hytter ................................................... 24 4.2.1 Hentesystem .............................................................................................. 24 4.2.2 Bringesystem ............................................................................................. 25

4.3 Avsetning av gjenvinnbare fraksjoner .................................................................... 25 4.4 Forbrenning av avfall ............................................................................................. 26 4.5 Lokale mottak for grovavfall o.l. fra husholdninger ................................................ 26 4.6 Informasjon ........................................................................................................... 27 4.7 Økonomi ............................................................................................................... 27

4.7.1 Gebyrutvikling ............................................................................................ 27 4.8 Sammenligning med andre ................................................................................... 28 4.9 Slam ..................................................................................................................... 29

4.9.1 Generelt ..................................................................................................... 29 4.9.2 Forskrift for slam ........................................................................................ 29 4.9.3 Beskrivelse av behandlingsanlegg og utstyr .............................................. 30 4.9.4 Slamtømming fra private avløpsanlegg ...................................................... 30 4.9.5 Slam fra kommunale renseanlegg ............................................................. 30 4.9.6 Større private avløpsanlegg. ...................................................................... 30 4.9.7 Avsetning av kompost. ............................................................................... 31 4.9.8 Oljeavskillere. ............................................................................................ 31 4.9.9 Fettavskillere ............................................................................................. 31

5 MÅL ............................................................................................................................... 32 5.1 Hovedmål .............................................................................................................. 32 5.2 Oppsamling, innsamling og transport .................................................................... 32 5.3 Kildesortering og gjenvinning ................................................................................ 32 5.4 Avfallsanlegg ......................................................................................................... 33 5.5 Informasjon ........................................................................................................... 33 5.6 Brukertilfredshet .................................................................................................... 33 5.7 Forsøpling og villfyllinger ....................................................................................... 33

6 TILTAK ........................................................................................................................... 35 6.1 Endringer i forurensningsloven – renovasjon av og myndighet overfor

næringsavfall ......................................................................................................... 35 6.1.1 Skille husholdningsavfall fra næringsavfall ifm ulike typer bolig .................. 35 6.1.2 Tilsynsordning for næringsavfall ................................................................ 36 6.1.3 Gebyr for tilsyn .......................................................................................... 37 6.1.4 Oppsummering tiltak: Renovasjon av og myndighet for næringsavfall ....... 37

6.2 Avfallsforebygging ................................................................................................. 37 6.2.1 Feie for egen dør ....................................................................................... 37 6.2.2 Hjemmekompostering ................................................................................ 37 6.2.3 Gjenbruksordning ...................................................................................... 38 6.2.4 Oppsummering av tiltak for avfallsforebygging ........................................... 38

6.3 Oppsamling, innsamling og transport .................................................................... 38 6.3.1 Tiltaksvurdering ......................................................................................... 38 6.3.2 Etablere henteordning i Flå ........................................................................ 39 6.3.3 Oppsummering av tiltak for oppsamling, innsamling og transport .............. 40

6.4 Kildesortering og gjenvinning ................................................................................ 40 6.4.1 Papir .......................................................................................................... 40 6.4.2 Glass ......................................................................................................... 40 6.4.3 Plast og drikkekartong ............................................................................... 40 6.4.4 Våtorganisk avfall ...................................................................................... 43 6.4.5 Farlig avfall ................................................................................................ 43 6.4.6 Oppsummering av tiltak for kildesortering og gjenvinning .......................... 44

6.5 Avfallsbehandlingsanlegg...................................................................................... 44 6.5.1 Forbrenningsanlegget i Kleivi ..................................................................... 44


iii

6.5.2 Slaggfyllplassen ......................................................................................... 44 6.5.3 Lokale avfallsmottak/gjenbruksstasjoner .................................................... 44 6.5.4 Hagaskogen komposteringsanlegg ............................................................ 45 6.5.5 Oppsummering av tiltak for avfallsbehandlingsanleggene .......................... 45

6.6 Gamle fyllinger/forurenset grunn ........................................................................... 45 6.7 Forsøpling og villfyllinger ....................................................................................... 45

6.7.1 Tiltaksvurdering ......................................................................................... 45 6.7.2 Oppsummering av tiltak for gamle fyllinger/forurenset grunn ..................... 46

6.8 Rester fra avløp - slam .......................................................................................... 46 6.8.1 Tiltaksvurdering ......................................................................................... 46 6.8.2 Oppsummering av tiltak for rester fra avløp - slam .................................... 47

6.9 Organisatoriske forhold ......................................................................................... 47 6.9.1 Felles register for kommunale tjenester. .................................................... 47 6.9.2 Oppsummering av organisatoriske tiltak .................................................... 47

6.10 Differensiering av renovasjonsgebyr ..................................................................... 47 6.10.1 Husholdninger ........................................................................................... 47 6.10.2 Hytter/fritidsboliger ..................................................................................... 48 6.10.3 Oppsummering av tiltak for differensiering av renovasjonsgebyr ............... 48

6.11 Informasjon ........................................................................................................... 49 6.11.1 Tiltaksvurdering ......................................................................................... 49

7 HANDLINGSPLAN ......................................................................................................... 50

8 KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE TILTAK ............................................................... 52 8.1 Avfallsmengder og strømmer ................................................................................ 52 8.2 Økonomi ............................................................................................................... 52 8.3 Brukertilfredshet .................................................................................................... 54 8.4 Måloppnåelse ........................................................................................................ 54

9 LISTE OVER REFERANSER ......................................................................................... 55

VEDLEGG

Nr Beskrivelse

1 Ordforklaring – definisjoner

2 Rammebetingelser. Utdyping og tillegg til kapittel 3 i planen.

3 Selskapsavtale for Hallingdal Renovasjon

4 Gamle deponier og forurenset grunn i Hallingdal. Kart og lokalitetsinformasjon

5 Oversikt over returpunkt, miljøstasjoner, restavfallscontainere og lokale mottak.

6 Brukerundersøkelse 2009 fra Sentio.

7 Rapporter fra Østfoldforskning


iv

SAMMENDRAG Innledning

Kommunene i Hallingdal ønsker å videreføre avfallsplan for Hallingdal som overordnet styringsverktøy for avfallshåndtering i de kommende år. Planområdet omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Alle kommunene er medeiere i det interkommunale renovasjonsselskapet Hallingdal Renovasjon (HR). Planen vil derfor også være plan for HR sitt arbeid i planperioden. Planperioden er 2011 - 2014.

HR har gjennomført arbeidsmøte med kommunene for å vurdere eventuelle endringer i gjeldende plan. Asplan Viak har vært engasjert innspill til revideringen av avfallsplanen.

Gjeldende plan ble startet på i 2004, men ble ikke vedtatt i kommunene før i 2007 og 2008. Det ble utført opp-datering av tallmateriale og beskrivelse av nye lover og forskrifter høsten 2006. Arbeidsgruppen kvalitetssikret endringene. I tillegg var planen til høring hos kommunene samme høsten. Gjeldende plan er derfor godt oppdatert og det ble utført et grundig grunnlagsarbeid. Det er derfor naturlig å bruke mye av planen videre, og kun ta inn endringer kommunene ønsker.

Avfallsplanen omfatter felles løsninger for alle kommunene i planområdet. I tillegg har hver enkelt kommune mulighet til å iverksette egne tiltak utover dette som er i tråd med den felles avfallsplanen.

Rammebetingelser

Avfallshåndtering i Norge er styrt av en rekke internasjonale, nasjonale og lokale rammebetingelser. For avfallshåndtering er dette spesielt:

Internasjonale rammebetingelser: Internasjonale avtaler og EU-direktiver

Nasjonale rammebetingelser: Nasjonale målsettinger, lover, forskrifter, bransjeavtaler, avgifter

Lokale rammebetingelser: Fylkesplaner, kommunestyrevedtak, konsesjoner og lokale forskrifter

I tillegg er utviklingstrekk i bransjen som større ansvar for kommunene til å fastsette lokale forskrifter på ulike områder, endring av forurensningsloven for å frata kommunene ansvar for og å gi frihet for næringslivet til avfallshåndtering, stadig nye produsentansvarsordninger etc styrende for utviklingen på avfallsområdet.

Dagens renovasjonssystem

Hallingdal Renovasjon har delegert myndighet fra kommunene for håndtering av husholdningsavfall. Hver enkelt kommune fastsetter sine renovasjonsgebyr, har oversikten over abonnenter og krever inn gebyr fra disse. Det er tvungen renovasjon for alle husstander og hytter/ fritidsboliger i alle kommunene.

Det var i 2008 omtrent 9200 abonnenter utenom hytter i Hallingdal. Med hyttene hadde Hallingdal Renovasjon 25600 privatabonnenter i Hallingdal. Hytteabonnenter utgjør den største abonnentmassen med omtrent 16500.

Antall abonnenter husholdning har fra 1994 til 2008 økt med omtrent 1100 abonnenter med omtrent samme antall innbyggere i kommunene. Abonnenter med hytterenovasjon har i samme periode økt med 4450 hytter.

Hallingdal Renovasjon utfører i dag også mottak, sortering og sluttbehandling av hovedmengden av avfall fra næringsvirksomheter i Hallingdal.

Innsamlingssystemet består både av oppsamlingsenheter for hver enkelt abonnent i tettbygde områder, såkalt hentesystem og større containere for flere husholdninger i spredt bebyggelse, såkalt bringesystem. I tillegg blir det benyttet fellescontainere (bringesystem) for hytter.


v

Hentesystemet i tettbygde områder er for enkelthusholdninger basert på et sekkestativ til restavfall med 100 liters sekk som hentes hver uke. I tillegg har hver abonnent et kildesorteringskap med følgende innhold:

1 stk. plastbeholder på 36 l for papir (lesestoff), henting hver 4. uke.

1 stk. plastbeholder på 36 l for glass/metall, henting hver 4. uke.

1 stk. ”rød boks” for farlig avfall, hentes ved sekkestativ to ganger i året

For abonnentgrupper der det samarbeides om oppsamlingsenhet (spesielt aktuelt for rekkehus, borettslag, m.v.) brukes også større beholdere.

Bringesystemet: I spredt bebyggelse må husholdningsabonnentene bringe avfallet til felles returpunkt eller restavfallscontainere. Det samme systemet gjelder for hytteabonnentene. Ved returpunktene er det oppsamlings-enheter for glass/metall og returpapir i tillegg til container for restavfall,.

Følgende er antall i hver kommune for dette i 2010:

Kommune

Returpunkt stk

Restavfalls- container

(stk i tillegg til returpunkt)

Volum cont. restavfall

m3

Papirbeh. 370 l stk.

Glassbeh. 370 l stk.

Hol 21 21 464 39 76

Ål 15 13 227 25 46

Gol 6 16 184 12 26

Hemsedal 4 15 176 6 14

Nes 9 2 202 18 38

Flå 4 17 178 6 12

SUM 59 84 1431 106 210

Det er etablert et lokalt bemannet avfallsmottak i hver av kommunene, hovedanlegget i Kleivi er lokalt mottak for Ål. Her kan det leveres glass, metaller, farlig avfall, tekstiler, bygg-/rivningsavfall, landbruksplast, hageavfall, grovavfall, EE-avfall, kuldemøbler mm.

Det er etablert egen innsamlingsordning for papp fra næringslivet. Næringslivet kan også få egne beholdere for papir. Enkelte turistbedrifter og bedrifter med glass har egne glasscontainere som inngår i øvrig innsamlingso-rdning. Næringslivet kan levere farlig avfall til mottaket i Kleivi. Potensielt smittefarlig avfall fra lege/tannlegekontor, institusjoner, ol samles inn i egen emballasje.

HR sender hvert år ut avfallskalender til alle husstander og en benytter også flygeblad – ”HallingRusken”. For å nå hytteeierne har man brukt annonsering i ”Hytta Vår” med innlegg som kan nappes ut og tas vare på. Hytta Vår går til alle husstander i Hallingdal og som adressert post til alle hytteeiere utenfor Hallingdal. I tilegg er det informert på lokalradioen i påsken. Det er også oppslag på returpunkt med orientering om renovasjonsordningen og lokale avfallsmottak i kommunen.


vi

Avfallsstrømmer i 2010

Tabellen under viser hvilke mengder avfall som oppsto i Hallingdal i 2010. Angitte mengder er basert på registreringer av HR.


vii


viii

Endring i leverte avfallsmengdene fra 2003 til 2010 i hele Hallingdal er følgende.

AVFALLSMENGDER: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Totalt motteke avfall tonn 21 107 21 972 23 326 25139 26367 28150 27704 27684

Restavfall husholdning og hytter tonn 10 188 10 757 11 674 11880 11422 8779 8531 8276

Grovavfall lokale avfallmottak tonn 1349 1556 2137

Restavfall næring tonn 6 838 6 427 6 220 6545 6246 9469 10577 10167

Bygg og rivningsavfall tonn 1 915 1 998 1 975 2748 3950 3318 2164 2017

Papir husholdning og næring tonn 556 797 876 984 1110 488 447 435

Papp husholdning og næring tonn 677 553 643

Glas/metall husholdning og næring tonn 311 330 368 298 375 403 404 389

Plastfolier, landbruksplast tonn - 12 112 126 147 231 216 254

Sortert trevirke tonn - 120 495 848 1134 1356 1047 1246

Farleg avfall, husstander tonn 84 71 105 41 35 56 49 74

Farleg avfall, næring tonn 27 52 124 124 149 260 319 238

Metaller husholdning og næring tonn 364 411 523 587 452 454 416 291

Næringselektro tonn 67 77 67 67 115 118 110 94

EE avfall tonn 120 182 171 197 270 269 348 258

Dekk tonn 13 19 18 7 13 27 12

Gipsavfall tonn 117 318 222 180 208

Kjølemøblar (KFK holdige) stk / tonn

664 1 085 934 41 ee-avfall ee-avfall ee-avfall ee-avfall

Hage og grøntavfall tonn 625 719 597 554 634 585 751 317


ix

I 2010 hadde Hallingdal Renovasjon følgende mottagere for sortert avfall:

Papir: Leveres gjennom Rekom AS. Papiret skal være ren avsvertingskvalitet uten papp og kartong. Papiret leveres til Norske Skog sin papirfabrikk i Skogn for bruk til fremstilling av nytt papir. Pris avhengig av marked.

Brunt papir: Leveres gjennom Rekom AS til diverse avtakere, hovedsaklig Peterson i Moss. Pappen brukes i fremstilling av ny papp. Pris avhengig av marked.

Glass- og metallemballasje: Leveres til Norsk Glassgjenvinning sitt anlegg på Onsøy. Brukes til produksjon av nytt glass, noe blir råstoff for andre produkter som glassvatt, glassbetong og kunstglass. Pris avhengig av marked.

Metaller: Leveres til Hellik Teigen AS, til gjenvinning. Pris avhengig av marked.

Næringselektro: Leveres via Hellik Teigen AS, til gjenvinning. Pris avhengig av marked, og fastpris fra returselskapet - Renas.

EE-avfall (inkl. kuldemøbler): Leveres via El-retur til Stena Miljø eller Ragn Sells. Hentes gratis av returselskapet, og fastpris fra returordningen.

Farlig avfall: Leveres til Renor, NOHA og Batteriretur. Noe av det farlige avfallet gjenvinnes, resten destrueres på godkjente anlegg med minst mulig ulempe for miljøet.

Plast/landbruksplast: Avtale med Grønt Punkt Norge om levering av folie fra næring og landbruksplast. Faste vederlag levert gjenvinningsanlegget i Folldal.

Næringselektro (Renas-avfall): Leveres til Hellik Teigen AS, en del komponenter demonteres, resten til gjenvinning av metaller. Vederlag levert mottaker.

Trevirke Leveres til andre energianlegg, blant annet Begna bruket i Valdres og via REKOM til anlegg i Sverige.

Restavfall brennes i dag ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Anlegget har en maksimal kapasitet per år på 24 000 tonn. I de siste 4 årene har den praktiske kapasiteten vært utnyttet fullt ut.

Bildet viser fordeling av avfallsfraksjonene fra husholdning i 2010.

Komm. restavfall forbrenning

70 %

Levert fra lokale mottak

18 %

Papir 3 %

Glas/metall 2 %

Papp 1 %

EE-avfall 1 %

Metaller 1 %

Farlig avfall husholdning

1 %

Hage - grøntavfall 3 %

Hallingdal 2010


x

Bildet viser hvordan husholdningsavfallet ble behandlet i 2010.

Totalt utsorteres cirka 24 % av husholdningsavfallet til materialgjenvinning, 3 % av avfallet fra husholdningene blir levert på deponi og 1% er farlig avfall som energigjenvinnes i spesielle avfallsforbrenningsanlegg (andelen til energi- eller materialgjenvinning fra avfall levert på lokale avfallmottak er usikker). Alt restavfallet 72% går til energigjenvinning i forbrenningsanlegget til HR. Anlegget hadde i 2010 en gjenvinningsgrad i forbrenningen på cirka 57%, det betyr at av en totalt produsert energi mengde på cirka 40 GWh ble 23 GWh brukt som energi i fjernvarmenettet. Total gjenvinningsgrad for husholdningsavfallet i 2010 blir da på 79 %. I tillegg utsorteres vesentlige mengder næringsavfall til materialgjenvinning eller gjenbruk.

Energigjnv. Kleivi 72 %

Deponi/ kompostering

3 %

Material- gjenvinning

24 %

Farlig avfall 1 %

Behandling av husholdnings-

avfall 2010


xi

Brukerundersøkelse renovasjon

HR fikk Sentio til å gjennomføre en undersøkelse om kundetilfredshet og omdømme i 2009. Det var et tilfeldig utvalg av 500 husstander som responderte (undersøkelsen er vedlagt avfallsplan). Totalt sett er kundene til Hallingdal Renovasjon godt fornøyd. Resultatene ligger jevnt over eller likt med Avfall Norge og godt over Benchmark Norge på de aller fleste områder. Tilfredshet, både reflektert og ureflektert er god. Også summen av tilfredshet på tjenester er god, og skiller seg signifikant fra Avfall Norge. Både informasjon, henting av avfall og sluttbehandlingen skiller seg ut i positiv forstand fra Avfall Norge.

Det ble også gjennomført en tilsvarende for hytteabonnentene i Hallingdal. Til sammen 1501 tilfeldige hytteeiere ble invitert til å svare på et spørreskjema. Av disse svarte 388 personer, noe som utgjør en svarprosent på 26. Sentrale tema i undersøkelsen er helhetsbedømming, omdømme, kjennskap, sluttbehandling, informasjon og pris. Når vi ser på ureflektert tilfredshet er hytteeierne rimelig fornøyd med HR. Det ble imidlertid en litt lavere skåre på reflektert tilfredshet. Kjennskap til selskapet ser ut til å være avbetydning for vurderingen, og de som kjenner det best er mer tilfreds enn de som har lite eller ingen kjennskap til HR. Undersøkelsen er vedlagt. Mål Hovedmål 2011-2014: Alt avfall som produseres i eller innføres til planområdet, skal disponeres på en slik måte at hensynet til helse, miljø, naturressurser og samfunnsøkonomi er best mulig ivaretatt.

Delmål Status

Oppsamling, innsamling og transport:

Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i 2009.

Innføre kildesortering (henteordning) av husholdningsplast for husholdninger med sekkerenovasjon og bringeordning for de med containerrenovasjon. Vurdere henteordning for drikkekartong.

Se vedlagt rapport fra Sentio.

Ingen kildesortering av husholdningsplast i dag.

Kildesortering og gjenvinning:

Avfallet i Hallingdal skal material – eller energigjenvinnes innenfor samfunnsøkonomiske akseptable rammer. Papir, glass/metall og plast fra husholdnings- og hytteavfallet skal kildesorteres og material-gjenvinnes. 30% av total mengde husholdnings- og hytteavfallet skal materialgjenvinnes.

70 % av papir og glass/metallemballasje og 30 % av plast skal materialgjenvinnes. 70 % av restavfallet skal energigjenvinnes.

EE-avfall og farlig avfall skal ikke være i restavfallet eller på avveie.

Status total materialgjenvinning i 2009: 23 %. Man kjenner ikke detaljert til gjenvinningsgraden av hver fraksjon fordi potensialet er ukjent.

Avfallsanlegg:

Avfallsanlegg som forbrenningsanlegg, sorteringsanlegg, (slagg)deponi og komposteringsanlegg skal tilfredsstille gjeldene tillatelser og forskrifter. Det skal ikke forekomme avvik fra tillatelsene.

Avfallsforbrenningsanlegget i 2009: flere tilfeller av overutslipp av CO.

Slaggdeponiet: ingen forurensing.

Komposteringsanlegget: ingen forurensing.

Informasjon:



Brukertilfredshet:



Forsøpling og villfyllinger

Hallingdal Renovasjon og kommunene skal ikke motta henvendelser om villfyllinger eller forsøpling på utfartsområder eller rasteplasser. Problemet med forsøpling rundt containere og returpunkt skal reduseres.

Det er noen villfyllinger i enkelte områder, men dette er ikke dokumentert eller tallfestet. Det er en god del forsøpling rundt container- og returpunkt.


xii

Tiltak

Følgende tiltak er kommet frem under de ulike overskriftene gjennom planarbeidet:

Oppsamling, innsamling og transport

En helhetlig vurdering av returpunkt og containerplasser mht å øke kapasitet og tilgjengelighet samt ansvar for opparbeiding og drift utføres. Kommunene skal ved byggesaksbehandlingen vurdere avfallsløsninger for nye bygg. Opprydding på oppstillingsplassene bedres. Det vurderes å etablere henteordning for deler av Flå kommune og større hyttefelt i sentrumsnære områder. Lukestørrelsen på containere og bruk av nedgravde løsninger vurderes for å unngå uønsket avfall. Bruk av dunk istedenfor sekk og sekkestativ i hentordningen vurderes.

Kildesortering og gjenvinning

For å finne potensielle mengder av de ulike avfallsfraksjonene i restavfallet bør det gjennomføres en avfallsanalyse. Det bør bli bedre informasjon om mulighet for å levere ekstra papir i tillegg til det i plastkassen. Det bør jobbes for en ordning/mottak der et bredere spekter av papp og papir kan leveres. Sekkeabonnenter med for liten plass til glass i boksene i stativet henvises til de lokale mottakene. Skitne bokser til glasset leveres tilbake til samme abonnent. Bringeordning for drikkekartong til de lokale mottakene fremheves, og henteordning for drikke-kartong og emballasjekartong fra husholdning vurderes innen 2013. Det innføres henteordning for husholdnings-plast for alle med sekkerenovasjon fra 2012. Innsamlingsordningen for farlig avfall via rød boks evalueres, inklusiv vurdering av rød boks til hytteeiere.

Avfallsbehandlingsanlegg

Det primære er å holde høy stabil energigjenvinningsprosent ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Det vurderes om det skal innføres betalingsordning også for husholdninger på de lokale mottakene.

Gamle fyllinger/forurenset grunn

Program for prøvetaking og analyser av vann oppstrøms og nedstrøms de gamle deponiene Gulsvikskogen, Husemoen, Fuglehaugen II, Roti og Lauvrud fortsetter. Eventuelt må ytterligere undersøkelser for Bårdsplassen i Flå kommune utføres.


Det utplasseres flere søppelkasser ved utfartssteder. Kommunene bør vurdere å koordinere ordlyden i politivedtektene sine. Det anbefales et samarbeid mellom forurensningsmyndighetene i kommunene og politiet om håndheving av regelverket.

Rester fra avløp - slam

Rutinen for avvanning for slam fra de kommunale renseanleggene bør bedres. Rutinene for prøvetaking av slam i kommunenes renseanlegg, og for registrering og oppfølging av resultat bør avklares mellom HR og kommunene. Det bør være systematisk oppfølging av større private renseanlegg og kommunene bør innføre faste tømmerutiner for anleggene. Registrering av og følge opp tømming av oljeavskillere må prioriteres. Det skal etableres rutiner for å sikre at fettavskillere tømmes regelmessig.

Organisatoriske forhold

Kommunene foretar en gjennomgang av sine register for abonnenter med renovasjon og slamtømming. HR og kommunene vurderer å overføre all saksbehandling innen renovasjon fra kommunene til HR, herunder nødvendig registreringer, ajourhold av register, avvikshåndtering, fakturering og innkreving av gebyr.

Differensiering av renovasjonsgebyr

Husholdninger: Mulighet for å dele sekkestativ. Vurdere øvrig differensiering.

Hytter: Valgfri kommunevis gebyrordning i 2 kategorier.

Informasjon

HR og kommunene bør aktivt bruke servicetorget i kommunene til avfallsinformasjon. Avfallskalender skal fortsatt deles ut til husholdningene, som en prøveordning også til hytteeierne. Infoblad deles ut til husholdningene minst to ganger per år med ulike tema.


xiii

Konsekvenser

Det er beregnet at det vil oppstå om lag 20.000 tonn avfall i Hallingdal i 2014. I tillegg vil HR ta i mot cirka 7.500 tonn brennbart avfall fra andre regioner til forbrenning.

Tiltakene vil forhåpentligvis medføre at avfallsmengden til gjenvinning økes, både som følge av mer materialgjenvinning og som følge av stabil høy energigjenvinning ved forbrenningsanlegget i Kleivi.

Det er beregnet omtrentlige engangskostnader som vil belastes den kommunale renovasjonsordningen for gjennomføring av tiltakene i kapittel 7. Det er anslått at dette vil kreve 1,6 årsverk i økt bemanning i hele planperioden. Økt bemanning er anslått å utgjøre kr. 850.000,- pr år eller kr. 32,- pr abonnent og år.

Dersom den økte bemanningen skal videreføres utover planperioden vil denne kostnaden pr abonnent måtte videreføres.

Omtrentlig engangskostnad pr renovasjonsabonnent som følge av tiltakene i handlingsplanen.

Tiltakene vil medføre omtrent 1 årsverk totalt i økt fast bemanning for tiltak som kan belastes de kommunale renovasjonsgebyrene, og omtrent 1,14 årsverk for hver kommune i planperioden som hovedsakelig vil kunne finansieres gjennom avløpsgebyr samt kommunenes mulighet til å ta gebyr for kontroll av næringsavfall.

SUM 2011 2012 2013 2014

Av dette er engangskostnader / investeringer 1620

185 pr år

Kr. 7,-

1450

166 pr år

Kr. 13,-

0

Kr. 13,-

0

Kr. 13,-

Investeringene nåverdi-beregnes over 10 år.

Fordeles på 26500 abbn.

Årlige driftskostnader 705

Kr. 26,-

1080

Kr. 41,-

1080

Kr. 41,-

1080

Kr. 41,-

850/ år

Kr. 32,-

Inkludert bemanning.



1

1 INNLEDNING

Tidligere var det i forurensningsloven en bestemmelse som sa at kommunen skulle utarbeide avfallsplan (§33a). Dette er ikke gjeldende lenger men kommunene i Hallingdal vil allikevel revidere og oppdatere gjeldende plan for å danne en felles plattform i forhold til håndtering av avfall og slam. Flere lover og sentrale forskrifter regulerer kommunens myndighet og ansvar innen dette og det kan med fordel være en felles praktisering i dalen.

Planperioden for eksisterende avfallsplan for Hallingdal 2007-2010. Kommunene i Hallingdal ønsker å videreføre avfallsplan som overordnet styringsverktøy for avfallshåndtering i de kommende år. Planområdet denne gangen omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Alle kommunene er medeiere i det interkommunale renovasjonsselskapet Hallingdal Renovasjon IKS. Planen vil derfor også være viktig for HR sitt arbeid i plan-perioden.

Representantskapet og Styret i HR har vedtatt at avfallsplanen skal være et styringsverktøy for selskapet, og tatt dette inn i forslag til ny selskapsavtale som ventes vedtatt i kommunene vinteren 2010/2011.

Revidering av planen for en ny planperiode er utført av HR med innspill fra kommunene og konsulentfirmaet Asplan Viak AS.

Avfallsplanen omfatter felles løsninger for alle kommunene i planområdet. I tillegg har hver enkelt kommune mulighet til å iverksette egne tiltak utover dette som er i tråd med den felles avfallsplanen.


2

2 RAMMEBETINGELSER

2.1 Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser

Følgende internasjonale avtaler og direktiver gjelder også for avfallshåndteringen i Norge:

2.1.1 Internasjonale avtaler (ikke EØS)

Basel-konvensjonen om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall (spesialavfall) og dets sluttbehandling. Konvensjonen har som mål å redusere den grensekryssende transporten av dette avfallet, minske produksjonen, og hjelpe U-land med håndteringen av dette avfallet.

2.1.2 EU-direktiv

Det er i EU utarbeidet direktiver og forordninger innen avfallssektoren. Gjennom EØS-avtalen er disse bindende for Norge. De mest sentrale av dem som er implementert eller er under implementering i norsk lovverk og norske forskrifter er:

Direktiv om avfall (75/442/EØF)

Direktiv om håndtering av spillolje (75/439/EØF)

Direktiv om reduksjon av luftforurensning fra eksisterende kommunale energigjenvinningsanlegg (89/429/EØF)

Direktiv om rett til miljøinformasjon (90/313/EEC)

Direktiv om miljøfarlige batterier og akkumulatorer (91/157/EØF)

Direktiv om farlig avfall (91/689/EØF)

Forordning om grensekryssende transport av avfall inn i og ut av Det europeiske fellesskap (259/93). (under revidering).

Direktiv om emballasje og emballasjeavfall (94/62/EØF)

Direktiv om forbrenning av farlig avfall (94/67/EC)

IPPC-direktivet: Direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (96/61 EF).

Direktiv om deponering av avfall (99/31/EØF)

Direktiv om kasserte kjøretøyer (2000/53/EØF)

Direktiv om forbrenning av avfall (2000/76/EØF)

Direktiv om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (2002/96/EC)

EU vedtok i november 2008 et rammedirektiv for avfall som gjelder fra desember 2008. Rammedirektivet må implementeres i nasjonal lovgivning i løpet av 2 år, altså innen desember 2010. Følgende er noe av det som er gitt av rammedirektivet:

Innføring av mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall (og avfall av tilsvarende art og mengde fra andre kilder). For avfallstypene papir, metall, plast og glass skal det innføres separat innsamling og minst 50 % materialgjenvinning innen 2020. Antallet avfallstyper kan bli utvidet.

Mål om 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall

Det skal utarbeides et eget bioavfallsdirektiv

Avfallshierarkiets posisjon er styrket (The waste hierarchy (Art. 4) has to be applied as a priority order)


3

Definisjon av gjenvinning, herunder definisjon av når et forbrenningsanlegg er et gjenvinningsanlegg (60 % energiutnyttelse for eksisterende anlegg og 65 % for nye anlegg)

Det skal lages spesifikke reguleringer for når avfall slutter å være avfall (end of waste) for følgende avfallstyper: Inerte anleggsmasser (aggregates), papir, glass, metall, dekk og tekstiler

Hvilken konsekvens avfallsrammedirektivet vil ha for norsk avfallsregelverk er foreløpig ikke klart. SFT jobber nå med hvordan rammedirektivet skal implementeres i Norge.

Som en forlengelse av IPPC-direktivet (integrated pollution prevention and control) er det vedtatt et BREF-dokument (Best Available Technology Reference Documents) på avfallsforbrenning. Det er enda ikke avklart hvordan dette vil få innvirkning for norske avfallsforbrenningsanlegg.

EU har vedtatt en Forordning om animalske biprodukter (= bruk av materiale av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet til mat) som bl.a. omfatter organisk husholdningsavfall og matavfall fra storhusholdninger. I hht. denne forordningen vil det fremdeles være mulig å kompostere avfallet, men med strengere krav til teknisk behandling (neddeling og temperatur) og sluttbruk enn det som har vært i Norge tidligere.

Som en del av EØS-avtalen er EU-direktiver og forordninger bindende for Norge. Det aller meste av gjeldende EU-regelverk er allerede implementert i norsk lov- og regelverk.

2.2 Nasjonale målsetninger – Stortingsmeldinger

2.2.1 Stortingsmelding

Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fra våren 2007 gir nasjonale mål for avfallssektoren. Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres.

Miljømål Nøkkeltall

Redusert avfallsmengde Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

Total mengde avfall generert per år sett i forhold til økonomisk vekst målt i BNP.

Mer avfall skal gjenvinnes Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.

Andel av totalt mengde avfall som behandles som går til gjenvinning

Farlig avfall skal tas hånd om og reduseres Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

Mengde farlig avfall som eksporteres til sluttbehandling.

Mengde avfall med ukjelnt disponering


4

2.2.2 Forurensningsloven Den viktigste loven for håndtering av avfall er Forurensningsloven. Den regulerer kommunenes plikter og øvrige forhold som gjelder avfallshåndtering. Den antagelige viktigste endringen siden forrige avfallsplan er at kommunenes ansvarsområde for avfall siden 2004 kun har vært husholdningsavfall samt mindre mengder farlig avfall, mens næringsavfall fra 2004 er utenfor kommunens lovpålagte ansvar. Kommunene kan imidlertid tilby håndtering av næringsavfallet på samme måte som andre offentlige eller private aktører. Mange øvrige lover gir indirekte føringer for kommunenes håndtering av avfall, som for eksempel helseloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, lov om offentlige anskaffelser etc.

2.2.3 Andre lover og forskrifter Den viktigste loven for avfall er Avfallsforskriften. Dette er en samling av tidligere enkeltforskrifter som regulerte avfallshåndtering. Følgende er de viktigste endringer i avfallsforskriften de siste årene:

Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Det er fra juli 2009 i henhold til avfallsforskriften § 9-4 a), forbudt å deponere alt biologisk nedbrytbart avfall med unntak av følgende:

biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 prosent eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 prosent

gateoppsop

forurenset jord og forurensede muddermasser

ristgods, silgods og sandfang-avfall fra avløpsrenseanlegg

avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer Et problem er at det i 2009 og etter at forbudet har trått i kraft ikke er behandlingskapasitet til alt det avfallet som oppstår i Norge og nærliggende land. Forurensningsmyndigheten kan derfor i særlige tilfeller godkjenne overgangsordninger frem til maks år 2013, dvs. at deponier der det foreligger planer om annen behandling innen 2013 etter søknad kan få innvilget fortsatt deponering av nedbrytbart avfall.

Byggavfall Fra 1. juli 2010 opphører bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall. Reglene finnes nå i forskrifter til ny plan- og bygningslov - byggteknisk forskrift kapittel 9 og byggesaksforskriften kapittel 8, 12, 13 og 15. Inntil videre kan Klifs skjema for avfallsplan/sluttrapport brukes. Kravene er stort sett de samme som før. De viktigste endringene er:

Kommunen skal ikke lenger godkjenne avfallsplan og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse før det gis igangsettingstillatelse, men dokumentene skal utarbeides som før og skal kunne vises ved tilsyn

Sluttrapport, med dokumentasjon på levering av avfall, skal sendes inn til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest

Kommunene skal prioritere tilsyn med avfallshåndtering de kommende to årene

Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen prosjekterende for området miljøsanering

Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen utførende for området riving og miljøsanering Dette gjelder følgende tiltak: oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 bruksareal, rehabilitering i form av fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket

berører del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal, riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal, oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom

tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall. Kommunen kan i forskrift bestemme at avfallsprodusenten skal betale gebyrer for kommunens saksbehandling og kontrolltiltak. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.


5

Øvrige forskrifter Forurensningsforskriften regulerer f.eks. mange forhold som er tilgrensende til avfallsforskriften, som forurenset grunn/gammelt avfall. Ellers er det et utall forskrifter som regulerer renovasjon og håndtering av avfall og forhold rundt det, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern, forskrift om offentlige anskaffelser etc.

2.3 Retur- og produsentansvarsordningene

Retur- og produsentansvarsordninger for enkelte avfallstyper legger til rette for en økende grad av innsamling, forsvarlig behandling og gjenvinning av avfall. Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransjeavtaler til forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse. Noen produsenter (produsent, importør, forhandler) oppfyller sine produsentansvar gjennom medlemskap i returselskap.

I Norge er det returordninger for: bilvrak dekk elektrisk og elektronisk avfall emballasje PCB-holdige isolerglassruter

Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avgifter, mens annen emballasje er regulert gjennom frivillige avtaler mellom Miljøverndepartementet og næringslivet. Gjennom disse avtalene forplikter aktører som produserer, importerer, bruker eller omsetter emballasje seg til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall.

I kjølevannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper. Disse organiserer innsamlingssystemer for å gjennomføre forpliktelsene i avtalene. Ordningene finansieres ved selvpålagte gebyrer. Gebyrene blir innkrevd fra aktørene i emballasjebransjen. Gebyrkostnadene blir inkludert i prisen på produktet.

Med unntak av plast, viser materialselskapenes rapporter for 2006 at alle emballasjetypene har nådd gjenvinningsmålene. Ekspandert plast og kartong mangler fortsatt litt på å nå målene. For plast- og metallemballasje som har vært benyttet til farlig avfall, er det ikke satt noen gjenvinningsmål. Resultatene viser likevel en solid fremgang i innsamlingen.


6

2.4 Nye oppsamlingssystemer for avfall - trender

De siste årene er det kommet flere relativt nye løsninger for oppsamling av avfall som alternativer til de vanlige sekkestativene, plastbeholdere på hjul og tradisjonelle containere. Dette dreier seg i første omgang om såkalte avfallssug og nedgravde avfallsbeholdere. Årsaken til at dette tas i bruk er for å oppnå estisk bedre løsninger, løse plassproblemer, begrense transport av avfall i tettbebodde områder, redusere luktulemper fra avfallet etc. Avfallssug er oppsamling og transport av avfall i rør under bakken til sentrale oppsamlingssteder, og benyttes i økende grad i byer, borettslag og tettbebygde områder. I Bergen sentrum bygges det for eksempel et omfattende ”bossug”-anlegg. Nedgravde avfallsbeholdere brukes i prinsippet i stedet for flere plastbeholdere eller containere. Nedenfor vises det noen eksempler på slike nedgravde avfallsløsninger samt prinsippskisse av hvordan toppen samt beholderen under bakken kan være.


7


8

2.5 Avgift for sluttbehandling av avfall

Siden 90-tallet har det vært sluttbehandlingsavgift på deponering og forbrenning av avfall. Dagens avgiftssystem for forbrenningsanlegg med utslippsavgift der anleggene må betale avgift etter utslipp, fra 2006 er det også innført krav om kontinuerlige målinger av støv, TOC, HCL, HF, SO2, CO og NOx, er planlagt å fortsette inntil videre. Det er imidlertid foreslått en endring i sluttbehandlingsavgiften på deponering som følge av forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall fra juli 2009, men foreløpig er endringen utsatt til statsbudsjettet for 2010. Kort oppsummering av SFTs forslag til sluttbehandlingsavgift for deponering er:

Videreføring av dagens sats (447 kr/tonn) for deponering av nedbrytbart avfall for avfall som deponeres med dispensasjon

Reduksjon av avgiftssatsen for deponering fra 1.1.2010 til (beregnet ekstern miljøkostnad) 209 kr/tonn ut fra at dette ikke er biologisk nedbrytbart

Varsel om at også deler av det uorganiske avfallet avgiftsbelegges fra 1.1.2010, herunder aksje/slagg fra avfallsforbrenning

Fortsatt avgiftsfri deponering av "inerte masser" (glass, betong, murstein, keramikk m.v.)

2.6 Lokale rammebetingelser

2.6.1 Fylkesplaner og regionale føringer

Statens vegvesen og kommunene må i samarbeid vurdere nivået og standarden på drifts- og vedlikeholdsrutinene på rasteplassene og parkeringslommene i Hallingdal.

2.6.2 Kommunale renovasjonsforskrifter

Alle kommunene i planområdet har nylig vedtatt renovasjonsforskrifter. Renovasjonsforskriftene er like for alle kommunene.

Forskriftene omfatter

oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall

området som omfattes av kommunal renovasjon

fastsettelse av avfallsgebyr

krav til handtering av næringsavfall

Det operative ansvaret for drift av renovasjonsordningen er overlatt til Hallingdal Renovasjon IKS.

2.6.3 Avtaler med renovatører

Hallingdal Renovasjon har avtale med Magnus Narum AS frem til 2011 om innsamling og transport av avfall. Fra 2011 vil HR selv ta over og drive innsamling av husholdningsavfall i egenregi.

I tillegg har Hallingdal Renovasjon avtale med flere firma for levering av utsorterte avfallsfraksjoner.


9

2.7 Konsesjoner

2.7.1 Utslippstillatelse for forbrenningsanlegget i Kleivi

Forbrenningsanlegget i Kleivi har tillatelse til å brenne forbruksavfall, produksjonsavfall og husholdningsavfall. I tillegg kan anlegget brenne smittefarlig avfall, inntil 200 tonn impregnert/ kreosot behandlet trevirke og inntil 1000 tonn/ år spillolje. Utslippstillatelsen følger kravene som er stilt i Forurensingsloven og avfallsforskriften. Videre gjelder bestemmelsene gitt i Forskrift om smittefarlig avfall.

Forbrenningsanlegget skal årlig dokumentere total driftstid, totalt mottatte avfallsmengder per leverandør, mengder slagg- og støvprodukter samt hvor mye energi som er produsert.

Anleggskapasiteten er 3 tonn/time, med en maksimal kapasitet per år på cirka 24000 tonn. En ombygging av anlegget for å øke levetiden og kapasiteten, vil øke kapasitet per år til cirka 26500 tonn. Utslippstillatelsen må da revideres.

Slagget fra forbrenningsanlegget som tidligere gikk til eget deponi i Kleivi, skal fra 2010 transporteres til godkjent deponi i Valdres. Slagget vil gå på returtransporter fra Valdres kommunale renovasjon som leverer sitt brennbare avfall til HR.


10

2.8 Brukerundersøkelse av renovasjonen i Hallingdal

2.8.1 Undersøkelse mot husholdningene HR gjennomførte en brukerundersøkelse blant abonnentene, både husholdning og hytteeiere, i Hallingdal våren 2009. Totalt sett er kundene Hallingdal Renovasjon godt fornøyd. Resultatene ligger jevnt over eller likt med Avfall Norge og godt over Benchmark Norge på de aller fleste områder. Tilfredshet, både reflektert og ureflektert er god. Også summen av tilfredshet på tjenester er god, og skiller seg signifikant fra Avfall Norge. Både informasjon, henting av avfall og sluttbehandlingen skiller seg ut i positiv forstand fra Avfall Norge. Omdømmet er også godt. Sett i mot Benchmark Norge og Avfall Norge er det spesielt Styring og Ledelse som utmerker seg med positivt resultat. I og med at kjennskapen til selskapet er godt over det vanlige for Avfall Norge er det spesielt positivt å ha et godt omdømme. Området som Hallingdal Renovasjon skårer svakest på når det gjelder omdømme er miljøbevissthet. Også innovasjon evne til å være nyskapende skårer svakere enn Avfall Norge og Benchmark Norge. Omdømmedriverne som er viktigst, altså de faktorene som har størst betydning for totalvurderingen av Hallingdal Renovasjon, er henting av avfallet, samfunnsansvar/moral og innovasjon. Både henting av avfallet og samfunnsansvar oppnår gode resultat, mens innovasjon ligger en del under Avfall Norge. Det er viktig å beholde den gode tilfredsheten med henting av avfall og samfunnsansvar, og en ytterligere bedre skåre på disse områdene vil øke det totale omdømmet.

2.8.2 Undersøkelse mot hytteeierne Når vi ser på ureflektert tilfredshet er hytteeierne rimelig fornøyd med HR. Vi finner imidlertid en litt lavere skåre på reflektert tilfredshet. Kjennskap til selskapet ser ut til å være avbetydning for vurderingen, og de som kjenner det best er mer tilfreds enn de som har lite eller ingen kjennskap til HR. Resultatene for omdømme viser at hytteeierne har best inntrykk av HR i forhold til samfunnsansvar/ moral. Den laveste skåren finner vi på området som omhandler innovasjon og evne til å være nyskapende. Her er det størst rom for å bedre inntrykket. Totalt sett skårer HR noe over middels når det gjelder totalinntrykk av selskapet. Vi kan merke oss at kjennskap også har betydning for inntrykket, og at de som kjenner selskapet best har et meget godt inntrykk av det. På områdene som beskriver tilfredshet med behandling og henting av avfallet finner vi at det er noe rom for å forbedre resultatene, særlig når det gjelder tilfredshet med henting av det daglige avfallet. Tilfredsheten på dette området har også en sterk sammenheng med totaltilfredsheten med selskapet, noe som gjør det sentralt å arbeide for en så god vurdering som mulig. Det er litt større tilfredshet med oppsamlingssystemet, men også her er det rom for å bedre skåren. Dette området har den sterkeste sammenhengen med totalvurderingen av HR, og en forbedring av dette resultatene vil i neste omgang kunne forbedre totalvurderingen av selskapet. Vi finner stor tilfredshet med sluttbehandlingen av avfallet. Det er imidlertid kun 20 prosent som har kjennskap til hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn. Det er ikke særlig høy tilfredshet med prisen. På et generelt grunnlag er dette ofte et område som det er vanskelig å oppnå en god skåre på. Vi ser imidlertid et tydelig mønster der tilfredsheten med pris øker etter hvor stor kjennskap man har til selskapet, samt hvor ofte man bruker hytta.


11

3 GRUNNLAGSDATA

3.1 Befolkningsstatistikk

Tabell 3 viser demografiske data for kommunene i planområdet. Tabellen viser at det forventes en økning i folketallet frem til 2015 og videre frem til 2030, men det forventes kun økning i tre av kommunene. Og det er spesielt Hemsedal som får en spesielt høy økning, med over 40% frem til 2030. De tre andre kommunen har en fremskrevet nedgang i folketallet.

Tabell 1. Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2030, alternativ MMMM (SSB 2010)

3.2 Antall abonnenter Det var i 2010 omtrent 9450 abonnenter utenom hytter i Hallingdal. Med hyttene hadde HR 26400 private abonnenter i Hallingdal. Hytteabonnenter utgjør den største abonnentmassen med omtrent 16950. Antall abonnenter husholdning har fra 1994 til 2010 økt med omtrent 1350 abonnenter med omtrent samme antall innbyggere i kommunene. Abonnenter med hytterenovasjon har i samme periode økt med over 5200 hytter.

ABONNENTAR.

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Husstandar med sekkerenovasjon 7 968 7 031 7 245 7504 7625 7408 7526 7655

Husstandar med bringeordning 1 791 1 870 1 786 1788 1822 1802 1798 1798

Hytter med bringeordning 15 191 14 024 14 758 14860 15688 16419 16567 16948

Sum abonnentar 24 950 22 925 23 789 24152 25135 25629 25891 26401

*Tal for 2003 omfatta også Krødsherad

Tabell 2. Antall abonnenter fra 2003 til 2010.

Kommuner 2009

08-09 %

endring 2010 2011 2013 2015 2020 2025 2030

09-15 %

endring

09-30 %

endring

0615 Flå 1 011 3,8 998 1 002 990 980 956 927 926 -3,07 % -8,41 %

0616 Nes 3 461 0,06 3 420 3 414 3 391 3 372 3 345 3 335 3 338 -2,57 % -3,55 %

0617 Gol 4 516 1,73 4 479 4 517 4 555 4 593 4 672 4 767 4 892 1,71 % 8,33 %

0618 Hemsedal 1 995 1,37 2 087 2 131 2 223 2 296 2 477 2 671 2 871 15,09 % 43,91 %

0619 Ål 4 640 -0,98 4 672 4 679 4 672 4 657 4 654 4 700 4 768 0,37 % 2,76 %

0620 Hol 4 430 -0,18 4 422 4 409 4 403 4 365 4 288 4 264 4 237 -1,47 % -4,36 %

Sum Hallingdal 20 053 20078 20152 20234 20263 20392 20664 21032 1,05 % 4,88 %

Fremskrevet folketall etter SSB sin middels modell - mmmm


12

3.3 Avfallsmengder og strømmer


13

Mengder


14

Tabellen viser hvilke mengder avfall som genereres i planområdet. Angitte mengder er basert på registreringer av Hallingdal Renovasjon IKS i 2010.

3.3.1 Innsamling av avfall Magnus Narum AS har utført innsamling av det kommunale avfallet i alle kommunene i Hallingdal siden 2003. HR overtar selv innsamlingen fra 2011. De fleste klagene HR får dreier seg mye om forsøpling på container- og returpunkta, spesielt i de mest hektiske turistsesongene. Det er de siste årene brukt ekstra transportkapasitet i de mest hektiske periodene. I tillegg blir det sett ut ekstra containere på de mest utsette punkta, blant anna nye store lukka krokcontainere og resultatet vart mindre forsøpling og mindre klager. Næringslivet i Hallingdal, både de som hører til her og firma på oppdrag i regionen, bruker fortsatt de kommunale containerne til å kvitte seg med eget avfall i. Det er noe minkende omfang, men er fortsatt et problem både for kommunene/ abonnentene som må betale og fordi det blir kastet avfall som ikke skal leveres inn via en container. Næringsavfallet vært samla inn av flere lokale avfallshåndteringsselskap som Retura Val-Hall, Sundbrei transport, Brøto, Magnus Narum AS, Hemsedal maskinlag m.fl. Det er etablert en godt organisert logistikk på næringssida og det er lite som forsvinn ut av dalen, det meste blir levert til sortering eller sluttbehandling hos HR.

3.3.2 Levert avfall til Hallingdal Renovasjon IKS. I 2010 fortsette trenden frå året før med ein reduksjon i avfallsmengdene frå hus, hytter og næring. Særskilt merka selskapet reduksjonane i bygg og rivningsavfall og anna næringsavfall. Det kommunale restavfallet frå husstandane og hyttene hadde ein liten reduksjon på ein prosent, medan nedgang i både papir og glas/metall var på heile ti og sju prosent. Men avfall levert på dei lokale avfallmottaka auka mykje; om lag 24%. Utanom hage- og grøntavfall leverte fem av kommunane meir til sluttbehandling, medan Hol leverte litt mindre, totalt 11372 tonn. For næringsavfall fekk tre av kommunane ein klar nedgang, medan Flå, Nes og hol hadde ein auke. Totalt vart det levert 10746 tonn som er 1% mindre næringsavfall frå kommunane samanlikna med året før. Det var restavfall frå andre kommunar utanom Hallingdal som gjorde at totalmengda inn på anlegga til HR vart om lag som året før

Kontroll av levert avfall Hallingdal renovasjon IKS gjennomfører en organisert kontroll av både næringsavfall levert i åpne containere og kommunalt og næringsavfall levert i komprimatorbil.

Deponert avfall på Kleivi fyllplass Hallingdal Renovasjon har løyve til å deponere 5000 tonn avfall i året på Kleivi fyllplass. I 2010 er det deponert 2587 tonn. Deponiet ble stengt i september 2010, og HR transporterer nå forbrenningsrest og asbest til deponi i Valdres. Forbrenningsrest frå forbrenningsanlegget - 2540 tonn Asbestholdig avfall - 47 tonn

3.3.3 Husholdningsavfall

I 2010 var det en mindre reduksjon i avfallsmengden på ca 2 % fra kommunene i Hallingdal. En del av endringene de siste årene har vært påvirket av blant annet hageavfall, men hovedtrenden er en generell mindre nedgang i avfallsmengdene. Det er mengdene med restavfall, papir og glass/metall som blir mindre Men samtidig er det de tre siste årene en vesentlig økningen i mengden grovavfall som blir levert på de lokale avfallsmottakene.


15

Grafene nedenfor viser fraksjonsfordelingen på husholdningsavfallet i 2010.

Spesifikk avfallsgenerering (kg per innbygger og år) fra husholdninger i 2010 er på cirka 566 (med hytteavfall men

unntatt hage- og grøntavfall) som er en økning fra 2005 på 33 og 6%. I 1996 var dette tallet stipulert til 300 det betyr en økning på 87 % på 14 år.

3.3.4 Fraksjoner til gjenvinning/ gjenbruk Papir

Det er samla inn 435 tonn returpapir i 2010, som er ein reduksjon på 12 tonn (ca 2,6%) frå 2009. Kvaliteten på papiret har vore god og det var ikkje noko trekk på det leverte papiret i fjor. Men 447 tonn papir er ein svært liten del i høve til restavfallmengda. Hallingdal har eit stort potensiale på å auke dei kjeldesorterte papirmengdene. Ei auke i hentefrekvensen gav ikkje eit ønska resultat og andre tiltak må vurderast. Returpapiret er levert til Norske Skog i Skogn.


16

Glas/metall Det er i 2010 frå husstandar og næring samla inn om lag 389 tonn glas/metall. Dette er ein reduksjon frå året før med 15 tonn, då ein fekk inn 404 tonn. nedgangen er no størst frå hus og hytter, medan det er ein liten oppgang frå næring. Glas/ metall er levert via Norsk glassgjenvinning AS til gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.

Metall HR leverte 1107 tonn skrapjern til gjenvinning i fjor, noko som er omtrent 200 tonn meir enn året før. Omlag halvparten av den leverte mengda med metall er utsortert frå blanda avfall ved sorteringsanlegget til HR, den andre halvparten er levert inn som rein fraksjon. Skrapjern- og metallprisane fekk eit oppsving i 2010 samanlikna med året før. Skrapmetall er levert til Hellik Teigen AS.

Papp Det er levert 744 tonn papp til materialgjenvinning i 2010. Noko som er ein auke på over 23% frå året før men omtrent halvparten av den auken kjem på av papp frå Valdres. Om lag 85% er levert ferdig sortert, medan resten vært sortert frå blanda byggavfall. Prisen på papp var vesentleg lågare enn året før. Papp vært levert til gjenvinning hjå Petersson i Moss via selskapet REKOM.

Trevirke HR leverte om lag 200 tonn retur-flis til energigjenvinning i 2010. Men frå mai i fjor har selskapet lagra flisa til eget bruk i flislinje som etter planen skal kjørast i gang 1. kvartal 2011.

Næringselektro Hallingdal Renovasjon IKS handterte omlag 190 tonn næringselektroavfall i 2010, dette er en auke frå året før. En økende del næringselektroavfall blir utsortert frå bygg- og rivningsavfall, samtidig som næringselektroavfall generelt fylgjer aktivitetsnivået i byggebransjen. Næringselektroavfall blir levert til Hellik Teigen AS for videre handtering og materialgjenvinning.

EE-avfall Totalt vart det levert det levert 258 tonn EE-avfall til materialgjenvinning frå HR i 2010. Dette er EE-avfall både frå kommunalt og næring , og det er en vesentleg reduksjon frå året før. Noko som skuldast at returselskapa som har avtale med myndigheitene stoppa henting fordi dei fekk for mykje. HR sat derfor på vesentlege mengder EE-avfall ved årsskiftet.

Plast Hallingdal Renovasjon IKS leverte i 2010 totalt 236 tonn plast, av dette var 196 tonn landbruksplast og resten næringsfolie og PP-sekk. Dette er ein liten auke totalt, men noen tonn mindre landbruksplast enn året før. All plast blir pressa i ballar og levert til gjenvinningsanlegget i Folldal.

Hage og grøntavfall Det er mottak av hage og grøntavfall ved alle de lokale avfallsmottakene, og det kan leverast direkte til komposteringsanlegget på Hagaskogen. Det er levert cirka 317 tonn hageavfall i 2010, nesten 400 tonn mindre enn året før. Hage og grøntavfall blir kverna og brukt som strukturmateriale ved kompostering av slam. Farlig avfall

Mengda innlevert farleg avfall gjekk opp i 2010, både frå kommunalt og næring. HR tok imot 130 tonn farleg avfall og PCB-ruter i fjor. I tillegg vart det levert 131 tonn impregnert


17

materiale og 4 tonn smittefarlig avfall til forbrenning, samt 47 tonn asbesthaldig materiale som vart lagt på eige deponi. Returkartong Hallingdal renovasjon IKS leverte omtrent 2,5 tonn med mjølkekartongar til gjenvinning i 2010. I lotteriet som returselskapet gjennomfører var det ein vinner frå Hallingdal i fjor. Material- og energigjenvinning. Hallingdal renovasjon IKS leverte i 2010 omtrent 2775 tonn kommunalt avfall og 2174 tonn næringsavfall til materialgjenvinning. Det gir ein materialgjenvinningsprosent for avfall oppstått i Hallingdal (held utanfor brennbart restavfall frå andre kommunar) på omtrent 22%, som er ein liten auke frå året før. HR har levert om lag 22,9 GWh fjernvarmeenergi i 2009. Det er produsert om lag 40 GWh og energigjenvinnings-prosenten er dermed cirka 57% av den totale energiproduksjonen. Ein total gjenvinningsprosenten ligg dermed på med nærare 79%. I tillegg er det levert 331 tonn returflis og farlig avfall til energigjenvinning i andre anlegg.

Figur 1. Figuren viser %-vis fordeling av avfallsfraksjonene (avfallstypene) fra husholdning og hytter.

Komm. restavfall forbrenning

8276 tonn, 68 %

Levert fra lokale mottak

2137 tonn, 18 %

Papir 374 tonn, 3 %

Glas/metall 255 tonn, 3 %

Papp 0 %

EE-avfall 188 tonn, 2 %

Metaller 67 tonn, 1 %

Farlig avfall husholdning 74 tonn, 1 %

Hage - grøntavfall 317 tonn, 3 %

Hallingdal 2010


18

Figuren under viser behandling av avfall fra husholdning og hytter i planområdet. Totalt utsorteres 24 % av forbruksavfallet til materialgjenvinning. Omtrent 3% blir lagt på deponi eller kompostert. De siste 72 % av restavfallet blir forbrent i avfallsforbrenningsanlegget i Kleivi, og cirka 57% av dette går til energigjenvinning. Total gjenvinningsgrad for avfallet fra husholdning og hytter i 2010 blir da på 81 % (57% energigjenvinning og 24% materialgjenvinning).

Figur 2. Andel til gjenvinning fra husholdninger i 2008.

3.3.5 Hytteavfall

Det ble i 2010 levert ca 3 260 tonn avfall fra 16950 hytteabonnement. Spesifikk generering av avfall fra hytter i Hallingdal er stipulert til 189 kg/hytte og år, basert på en tredel av en fast innbygger. Avfallsmengden vil variere noe for de enkelte kommuner etter standard på hyttene og hvor mye de blir brukt. Et gjennomsnitt på 189 kg pr hytte gir følgende fordeling:

Tabell 3. Beregnet mengde restavfall fra hytter i planområdet i 2005 og 2010.

Restavfall fra hytter har økt fra 180 kg/hytte og år i 2005 til 189 kg i 2010 – 4,5% på fem år. Samtidig er antall hytteabonnement økt med 12%.

Avfallsmengdene fra hyttene er usikre fordi HR ikke har spesifikk registrering hyttecontainere, og i tillegg er flere containere felles med husholdninger på bringeordning. Men en kan anta at avfallsmengdene øker mer enn tidligere, fra den enkelte hytte fordi bruken per år av både nye og gamle hytter øker.

Energigjnv. Kleivi 72 %

Deponi/ kompostering

3 %

Material- gjenvinning

24 %

Farlig avfall 1 %

Behandling av husholdnings-

avfall 2010

Kommune Restavfall i tonn pr. år 2005

Restavfall i tonn pr. år 2010

Hol 818 1055

Ål 421 495

Hemsedal 447 415

Gol 366 440

Nes 411 592

Flå 195 268

SUM 2 658 3265


19

3.3.6 Farlig avfall og asbestholdig avfall

Tabellen viser innsamlede mengder av dette samt asbestholdig avfall i 2010.

AVFALLSTYPE FLÅ NES GOL HEMSEDAL ÅL HOL SUM

Farlig avfall fra

husholdninger (tonn) 0 14 16 5 30 9 74

Farlig avfall næring (tonn) 0 3 5 3 6 27 44

Smittefarlig avfall 0,2 0,6 0,7 0,2 1,9 0,3 4

Asbestholdig avfall (tonn) 2 0 9 2 19 15 47

Impregnert treverk 4 19 22 2 70 15 131

PCB 0 2 4 0 6 1 13

SUM (tonn) 602 38,6 56,7 12,2 132,9 67,3 313

Folketall 01.01.2009. 1011 3461 4516 1995 4640 4430 20053

Sum farlig avfall

kg/innbygger 3,1 6,0 14,1 6,6 32,9 14,3 15,7

Tabell 4. Leverte mengder farlig avfall, smittefarlig avfall, PCB, impregnert trevirke og asbestholdig avfall til Hallingdal Renovasjon i 2010

Oppgitte mengder i tabellen for farlig avfall er mengder levert fra næring og kommunalt, til HR etter sortering. Feilsortert avfall, dvs primært restavfall er heller ikke med. Mengdene varierer noe fra år til år. Oppgitte mengder asbestholdig avfall er oppført på den kommunen som leverandøren har adresse i.

Det er antatt at potensiell mengde farlig avfall på landsbasis gjennomsnittlig er 3 – 4 kg/innbygger. Når man i Hallingdal samler inn et gjennomsnitt på 15,7 kg per innbygger er dette et meget bra resultat. Likevel er det grunn til å tro at mengdene i Hallingdal ligger over landsgjennomsnittet fordi regionen har en høy andel eneboliger, mange hytter og i tillegg mange gårdsbruk som en antar at benytter seg av miljøstasjonene.

3.4 Slam

Nøkkeldata for slamhåndteringen er følgende:

SLAM

Mengde slam 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Totalt levert til mottak Hagaskogen tonn 5 370 5 303 5 087 4753 5324 5639 5425 5369

Avvatna slam frå renseanlegg tonn 1 722 2 506 2 209 1979 1930 2523 2639 3133

Avvatna slam og strø Gilde VTB tonn 325 399 388 577 145 697 532 506

Avvatna slam private avløpsanlegg tonn 986 509 764 366 727 583 827 601

Våtslam levert laguner tonn 1 352 788 381 708 976 701 332 292

Slam frå feittavskiljerar/sandfang tonn 307 375 238 539 609 525 321 499

Ristegods frå renseanlegg tonn 53 51 27 29 26 22 23 21

Forureina masse tonn - - 484

Strukturmateriale, hage/grøntavfall tonn 625 675 597 555 907 585 751 317

Slam frå tette tankar levert renseanlegg* tonn 1 662 1 875 2 198 3019 2651 3534 3751 4033

* ordinær tømming


20

Tømte avløpsanlegg: Bustader og bedrifter

Totalt antal anlegg stk. 2 088 1 446 2 344 1404 2087 1340 2258 1383 Tett tank stk. 66 41 118 29 28 37 43 71

Slamavskiljerar stk. 2 022 1 405 2 226 1375 2059 1305 2215 1312

Av desse anlegg ikkje påvist stk. 64 44 87 28 0 0 0 0

Anlegg med traktortømming stk. 44 16 33 4 5 0 0 0

Andel anlegg ikkje påvist % 3,1 3,0 3,7 2 0 0 0 0

Andel anlegg , traktortømmingt % 2,1 1,1 1,4 0,3 0,2 0 0 0

Hytter

Totalt antal anlegg stk. 479 876 1 111 1137 927 1303 1565 1614 Tett tank stk. 385 460 416 701 716 753 783 800

Slamavskiljerar stk. 94 416 695 436 198 550 782 814

Av desse, anlegg ikkje påvist stk. 6 36 51 47 0 0 0 0

Anlegg med traktortømming stk. 21 83 113 0 1 0 0 0

Andel anlegg ikkje påvist % 1,3 4,1 4,6 4,1 0 0 0 0

Andel anlegg , traktortømmingt % 4,4 9,5 10,2 0 0,1 0 0 0

Tabell 5. Mengder slam levert til Hagaskogen samt øvrige data ang slamanlegg og tømming.

3.5 Gamle deponier og forurenset grunn

Som beskrevet i kapittelet over er alle ordinære fyllplasser i planområdet nedlagt. Følgende er en gjennomgang av de gamle deponiene der det skjer noe eller der kommunene forventer krav til prøvetaking. Gulsvikskogen fyllplass i Flå kommune. Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet til bygg og rivningsavfall fram til 01.01.1993. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Området benyttes i dag til deponering av rene masser (hageavfall, stein, grus og røtter). Krav til årlig prøvetaking i Sjølingelva, 1 gang oppstrøms og 3 ganger nedstrøms deponiet. Bårdsplassen i Flå kommune. Gammel fylling avslutta 1970. Mistanke om mulig deponering av miljøfarlig avfall (NGU rapport 1988). Husemoen fyllplass i Nes kommune. Stengt for husholdningsavfall frå 01.11.1984, benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.01.1996. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året. Fuglehaugen II fyllplass i Gol kommune. Fuglehaugen I ble stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984. Fuglehaugen II ble tatt i bruk i 1989 og ble benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.07.2001. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året. Roti fyllplass i Ål kommune. Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.01.1999. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året.


21

Lauvrud fyllplass i Hol kommune. Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet for deponering av bygg/rivningsavfall til 01.05.1998. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året. I vedlegg 4 vises den totale listen over oppdagede lokaliteter med grunnforurensning i Hallingdal. Breie deponi i Ål kommune. Deponiet ble inntil perioden 1984 - 1991 brukt som deponi for rester fra forbrenningen. Etter at deponeringen tok slutt, vart det dekka til med morenemasser og blir nå brukt som biloppsamlingsplass. For å kontrollere utslippene fra fyllinga har HR krav fra Fylkesmann om å kontrollere om å ta årlige prøver av sigevann fra deponiet.

3.6 Trender for utviklingen i avfallsproduksjon

I tabellen under er det vist mengden av ulike typer avfall mottatt av Hallingdal Renovasjon i de siste årene.

AVFALLSMENGDER: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Totalt motteke avfall tonn 21107 21972 23326 25139 26367 28150 27704 27684

Restavfall husholdning og hytter tonn 10 188 10 757 11 674 11880 11422 8779 8531 8276

Grovavfall lokale avfallmottak tonn 1349 1556 2137

Restavfall næring tonn 6 838 6 427 6 220 6545 6246 9469 10577 10167

Bygg og rivningsavfall tonn 1 915 1 998 1 975 2748 3950 3318 2164 2017

Papir husholdning og næring tonn 556 797 876 984 1110 488 447 435

Papp husholdning og næring tonn 677 553 643

Glas/metall husholdning og næring tonn 311 330 368 298 375 403 404 389

Plastfolier, landbruksplast tonn - 12 112 126 147 231 216 254

Sortert trevirke tonn - 120 495 848 1134 1356 1047 1246

Farleg avfall, husstander tonn 84 71 105 41 35 56 49 74

Farleg avfall, næring tonn 27 52 124 124 149 260 319 238

Metaller husholdning og næring tonn 364 411 523 587 452 454 416 291

Næringselektro tonn 67 77 67 67 115 118 110 94

EE avfall tonn 120 182 171 197 270 269 348 258

Dekk tonn 13 19 18 7 13 27 12

Gipsavfall tonn 117 318 222 180 208


22

Kjølemøblar (KFK holdige) stk / tonn 664 1 085 934 41 ee-avfall ee-avfall ee-avfall ee-avfall

Hage og grøntavfall tonn 625 719 597 554 634 585 751 317

Tabellen under viser mengden slagg og asbestholdig avfall som er lagt på HR sitt deponi de siste årene. Slagget gir et uttrykk for hvor mye avfall som er brent fordi cirka 20% av mengden til forbrenning blir rest fra forbrennings-anlegget. DEPONERT AVFALL:

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Kleivi fyllplass tonn 4 088 3 988 4 250 4204 4495 4113 4146 2587

Rester frå forbrenningsanlegget tonn 4 012 3 920 4 200 4126 4423 3995 4011 2540

Asbestholdig avfall tonn 76 68 50 79 72 158 135 47

Tabell 10. Mengde slagg og avfall lagt på HR sitt deponi

Tabellen under viser utviklingen av mengden kommunalt avfall fra 2005 til 2008, for hver av kommunene. Fra og med 2007 er avfall levert av abonnenter over vekt i Kleivi blir registrert som grovavfall fra lokale avfallsmottakene; og tatt bort fra restavfall forbrenning. Ser en nærmere på restavfall forbrenning og avfall levert lokalemottak har Hol økt med 6%, Ål med 9%, Hemsedal med 17%, Gol med 23%, Nes med 18% og Flå med 28% fra 2005 til 2008. For papir og glas/metall er endringen større med en økning i Hol på 52% og nedgang i de andre kommunene; Ål 6%, Hemsedal 24%, Gol 17%, Nes 7%, Flå 63%! Mengden EE-avfall har ikke store endringer og det er vanskelig å sammenligne på grunn av endringene fra antall kjølemøbler til at alt registreres med vekt. Men nedgangen i farlig avfall er bekymringsfull og HR må arbeide mer aktivt for motvirke denne trenden.

Tabell 12. Mottatt mengde avfall fra hver kommune i 2005 - 2008 tonn/år

Tabellene viser at avfallsmengden øker for hvert år, dette må en se i forhold til at antall abonnenter generelt og hytter spesielt, hvor standarden har økt betydelig. Denne trenden har og fortsatt i 2009 og 2010 men økningen er redusert og flatet mer ut.

Videre utvikling i avfallsmengden vil være avhengig av kjøpekraft og i videre utvikling for turismen i regionen. Store utbygninger som skjer og er planlagt i Flå, Hemsedal, Hol og delvis i Nes og Ål kommune vil ha innvirkning på avfallsmengden framover. Det er usikkerhet om hvor fort utbyggingen skjer. De siste årene er det bygget 200 – 300 nye hytter pr år. For Hemsedal er det beregnet at utbygningen i Skarsnuten og skiheisområdet med ca 8 000 senger vil øke avfallsmengden fra Hemsedal med ca 30 %, i løpet av en utbygningsperiode på 20 år. Dette vil også innebære økning i arbeidsplasser tilsvarer bygging av om lag 200 nye boliger. Tilsvarende utbyggingsplaner på turistsiden foreligger også i andre kommuner.

Avfallsmengdene har økt mye de siste årene, ikke minst pga den økende turismen og økende antall og bruk av hytter. Generelle tiltak for avfallsreduksjon kan redusere veksten i avfallsproduksjonen, det er likevel grunn til å tro at avfallsmengdene vil øke i planperioden, men mindre enn de siste årene.


23

Mengden forbruksavfall generert av husholdningene påvirkes bl.a. av endringene i befolkningsveksten. Som vist i tabell 3 angir Statistisk Sentralbyrå en liten økning i folketallet i perioden 2010-2015 på 1,3 %.

Med endringene i forurensningsloven fra 2004, hvor næringslivet selv fikk ansvar for sin avfallshåndtering og et sterkt økende behov i avfallsmarkedet både i Norge og ikke minst fra Sverige, kan følgende bli at mindre avfall går gjennom den kommunale renovasjonsordningen og/ eller utenom Hallingdal Renovasjon sine behandlingsanlegg. Mengden næringsavfall er forventet å være stabilt økende med unntak av bygg og rivningsavfall fra den planlagte turistutbyggingen som er svært konjunkturavhengig og vil heller få en nedgang eller utflating de nærmeste årene..

Med de forholdene som er beskrevet antar en at avfallsmengdene som oppstår i planområdet i 2014 er omlag 20000 tonn/år. Hallingdal Renovasjon IKS blir nødt til å hente inn avfall fra naboregioner for å utnytte kapasiteten ved forbrenningsanlegget fullt ut.


24

4 DAGENS AVFALLSHÅNDTERING

4.1 Administrative og organisatoriske forhold

Hallingdal Renovasjon blir ledet av et representantskap og et styre. Representantskapet består av to medlemmer fra hver kommune, mens styret består av 5 medlemmer, 4 fra kommunene og 1 fra de tilsatte. Selskapsavtale for Hallingdal Renovasjon er vist i vedlegg 3.

Hallingdal Renovasjon har i selskapsavtalen ansvar for håndtering (innsamling, transport, behandling) av husholdningsavfall på vegne av kommunene. Hver enkelt kommune fastsetter sine renovasjonsgebyr, har oversikten over abonnenter og krever inn gebyr fra disse. Det er tvungen renovasjon for alle husstander og hytter/fritidsboliger i alle kommunene.

Hallingdal Renovasjon og Valdres kommunale renovasjon har opprettet et eget selskap som skal ta seg av næringsavfall Retura Val-Hall AS. Selskapet har som formål å utføre renovasjonsoppdrag for næringslivet i alle deler av regionene i konkurranse med andre private renovatører.

4.2 Kildesorteringstilbud for husholdninger og hytter

Innsamlingssystemet består både av oppsamlingsenheter for hver enkelt abonnent i tettbygde områder, såkalt hentesystem og større containere for flere husholdninger i spredt bebyggelse, såkalt bringesystem. I tillegg blir det benyttet fellescontainere for hytter. Enkelte hytter innenfor områder med henteordning vil også kunne ha egen oppsamlingsenhet.

4.2.1 Hentesystem

Hentesystemet i tettbygde områder er basert på følgende oppsamlingsenheter for husholdningsabonnenter:

Kildesorteringsskap med følgende innhold:

1 stk. plastbeholder á 36 l for papir (lesestoff), og 1 stk. plastbeholder 36 l for glass/metall som samles inn.

2 stk. plastbeholdere á 24 l kan plasseres i skapet i tillegg ved behov.

Til restavfall benyttes sekkestativ. Det benyttes 100 ltr. sekk. Alternativt kan det benyttes beholder for restavfall 120 – 700 ltr (gjelder spesielt ved felles oppsamlingsenhet)

Farlig avfallsbeholder (40 ltr. plastbeholder eller kalt ”rød boks”) kan settes ved restavfallsoppsamlingsenheten på hentedagen

For abonnentgrupper der det samarbeides om oppsamlingsenhet (spesielt aktuelt for rekkehus, borettslag, m.v.) benyttes følgende:

Restavfall oppsamles i beholdere i størrelsesorden 140 til 700 ltr.

Returpapir oppsamles i kildesorteringsskap (2 abonnenter pr. skap) eller beholdere i størrelsesorden 140 til 1100 ltr.

36 ltr. glass/metall-beholdere plasseres i kildesorteringsskap eller samles i felles beholder inntil 370 ltr.


25

Innsamling skjer på fast ukedag. Hentefrekvens var i 2008 som følger:

o Returpapir, hver 4. uke. I 2010 har HR kjørt hver 3. uke.

o Farget og klart glass/metall, hver 4. uke

o Restavfall, hver uke

o Farlig avfall, 2 ganger pr år

4.2.2 Bringesystem

I spredt bebyggelse må husholdningsabonnentene bringe avfallet til felles returpunkt eller restavfallscontainere. Det samme systemet gjelder for hytteabonnentene. Ved returpunktene er det oppsamlingsenheter for restavfall, glass/metall og returpapir. I tillegg er det utplassert «Skvett'n» miljøstasjoner for levering av farlig avfall ved utvalgte bensinstasjoner.

Kommune Returpunkt Cont .plasser Volum cont. Papirbeh. Glassbeh.

inkl.restavfall for restavfall restavfall 660 l 370 l

stk. stk. m3 stk. stk.

Hol 21 23 452 39 78

Ål 14 15 216 23 46

Gol 7 16 182 13 26

Hemsedal 4 15 174 7 14

Nes 10 2 188 19 38

Flå 4 18 186 6 12

Sum 60 89 1398 107 214

Tabell 6. Antall returpunkt og restavfallscontainere i 2010.

I vedlegg 5 er det en oversikt over plassering av returpunkt og restavfallscontainere.

4.3 Avsetning av gjenvinnbare fraksjoner

I 2010 hadde Hallingdal Renovasjon følgende mottagere for sortert avfall:

Papir: HR leverer papir til Norske Skog i Skogn gjennom avfallsgrossistfirmaet REKOM AS. Papiret skal

være ren avsvertingskvalitet uten papp og kartong. Papiret brukes i fremstilling av nytt papir.

Papp: Leveres gjennom REKOM AS til diverse avtakere, hovedsaklig Peterson gruppen i Moss og

Ranheim. Pappen brukes i fremstilling av ny papp.

Glass- og metallemballasje: Glasset leveres til Norsk Glassgjenvinning sitt anlegg på Onsøy. En stor del

av returglasset går til produksjon av nytt glass, men noe blir råstoff for andre produkter som glassvatt,

glassbetong og kunstglass.

Metaller: Gjenvinning av metaller er godt innarbeidet og har pågått lenge. Metallene leveres til Hellik

Teigen AS for gjenvinning.

EE-avfall/ kuldmøbler: I henhold til forskriften for EE-avfall og El-retur sine ordninger er Ragn Sells for

tiden mottaker av avfallet.


26

Farlig avfall: HR har avtaler med Renor AS og NOHA om levering av farlig avfall. Batterier leveres til

Batteriretur AS. Noe av det farlige avfallet energigjenvinnes, resten destrueres på godkjente anlegg med

minst mulig ulempe for miljøet.

Plast/landbruksplast. Hallingdal Renovasjon har avtale med Grønt Punkt Norge om levering av folie og

landbruksplast. Materialgjenvinning foregår i Folldal.

Næringselektro (Renas-avfall): HR leverer selv til Hellik Teigen AS. Noe av avfallet tas hånd om bedriften

resten sendes videre til godkjente destruksjonsanlegg.

Trevirke til energiutnyttelse: HR skal fra 2011 bruke flis fra returtre i eget anlegg.

4.4 Forbrenning av avfall

Alt restavfall i planområdet brennes i dag ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Anlegget har en kapasitet på cirka 24000 tonn per år. De siste 4 årene har kapasiteten vært utnyttet nesten fullt ut fordi man også tar mot avfall fra Sigdal, Valdres og Numedal.

Forbrenningsanlegget i Kleivi produserte i 2010 over 40 GWh. Av dette ble ca 57 % utnyttet gjennom fjernvarmenett for Kleivi næringspark. Hallingdal Trepellets AS er den største avtageren av energi og tar omtrent 80% av energien HR leverer. Det er iverksett en utbygging av Kleivi næringspark, som over tid kan bidra til flere avtagere av energi.

4.5 Lokale mottak for grovavfall o.l. fra husholdninger

Glass, metaller, farlig avfall, tekstiler, bygg-/rivningsavfall, landbruksplast, hageavfall, grovavfall, EE-avfall, kuldemøbler m.m. mottas på lokale avfallsmottak i alle kommunene. Det er et avfallsmottak i hver kommune, hovedanlegget i Kleivi fungerer som lokalt mottak for Ål kommune.

Husholdning som betaler fast renovasjonsgebyr kan årlig levere gratis inntil 4 m3 forbruksavfall. Tilsvarende gratis levering for hytter er 1 m3. I tillegg kan følgende leveres gratis:

Ekstra restavfall

Drikkekartong

Papp og papir

Glass/metallbokser

EE – avfall

Kjølemøbler

Metaller

Næringselektro (elektrisk utstyr/motorer, kabler, installasjonsmateriell ol).

Løst innbo

Hage-/ grøntavfall (må leverast løst, kan ikke inneholde stein, jord, større røtter eller andre gjenstander).

Farlig avfall

For annet enn forbruksavfall regnes gebyr. Dette gjelder alle slag bygg og rivningsmaterialer, og alle typer avfall fra næring.


27

4.6 Informasjon

HR har sender ut avfallskalender til alle husstander og ”Hallingrusken” en til to ganger i året. I tillegg nyttes aktivt annonser i lokalavisen og egne internettsider. For å nå hytteeierne har man brukt annonsering i ”Hytta Vår” med eget innstikk som kan tas vare på. ”Hytta Vår” går til alle husstander i Hallingdal og som adressert post til alle hytteeiere bosatt utenfor Hallingdal

4.7 Økonomi

4.7.1 Gebyrutvikling

Kommunene deler opp gebyrene som vist i tabellen under:

Tabell 9. Renovasjonsgebyret for de ulike typer abonnement i kommunene for 2004 og 2009 (kr/år eks. mva.) Nes har differensiert gebyr for hytter og det er gjennomsnittet av disse to som er brukt for 2009.

Sammenligner man årene i tabell 9 med de siste fem årene før 2004, er det en lavere økning i gebyrene de siste fem årene; noen kommuner har og satt ned gebyrene sine. Samtidig har konsumprisindeksen de siste fem årene økt med 10,6%, transportindeksen med over 20%, avfallsmengden fra kommunene har økt med 12% og antall abonnenter har økt med 12%.

KOMMUNE 2009 2004 % endring 2009 2004 % endring 2009 2004 % endring

Flå 1 990kr 1 974kr 1 % 1 296kr 1 450kr -11 % 730kr 730kr 0 %

Nes 1 900kr 1 910kr -1 % 1 500kr 1 680kr -11 % 650kr 615kr 6 %

Gol 1 900kr 1 920kr -1 % 1 295kr 1 319kr -2 % 547kr 510kr 7 %

Hemsedal 1 886kr 1 750kr 8 % 1 607kr 1 420kr 13 % 578kr 510kr 13 %

Ål 1 632kr 1 920kr -15 % 1 280kr 1 040kr 23 % 451kr 520kr -13 %

Hol 2 006kr 1 906kr 5 % 1 313kr 1 223kr 7 % 551kr 516kr 7 %

Sekkerenovasjon Containerrenovasjon Hytterenovasjon


28

4.8 Sammenligning med andre

Det er hentet ut tall fra SSB for å kunne sammenligne kommunene i Hallingdal med andre kommuner i regionene rundt.

Hallingdal har et gjennomsnittlig gebyr på ca. 1880,- for sekkerenovasjon. Landsgjennomsnittet ligger på ca 2700,- og gjennomsnittet i sørøst-Norge ligger på ca 2500,-


29

4.9 Slam

4.9.1 Generelt

Kommunene i Hallingdal har gått sammen om en del felles tjenester innenfor innsamling og behandling av avløpsslam i regionen. Det ble etablert samarbeid om dette fra 2000. Hallingdal Renovasjon overtok da ansvaret for tømming av private avløpsanlegg og kommunale renseanlegg uten avvanning for kommunene. Det er bygget et felles mottaks- og behandlingsanlegg for slam på Torpo (Hagaskogen komposteringsanlegg), anlegget ble vesentlig utvidet i 2007. For anlegget er det gitt tillatelse for levering av følgende faksjoner og mengder: Alle masser som mottas blir registrert for den enkelte kommune.

Hva kan mottas Mengder Behandlingsmetode

Avløpsslam 5 000 tonn/år Kompostering

Slam fra fettavskillere 250 tonn/år Evt. avvatning og kompostering

Slam fra sandfang 200 tonn/år Avvatning og kompostering

Slakteriavfall (avv. mageinnhold) 450 tonn/år Kompostering av gjødsel, vominnhold, etc.

Sil/ristegods 1 00 m3 Oppbevaring

Oljeforurenset masse 500 tonn/år (oljekons. maks 0,1 %) Kompostering

Slam med utilfredsstillende konsistens 1 000 m3 tillates tilført og oppbevart Avvanning og kompostering

4.9.2 Forskrift for slam

Den kommunale forskriften om tømming av slamavskillere, tette tanker, fett- og oljeavskillere og bestemmelse om betaling av gebyr er revidert sist i 2004, slik at den også omfatter tømming av større private avløpsanlegg. Forskriften er lik i alle kommunene.

Ordinær tømming privat

slam-anlegg.

Miljøservice

Ekstra tømming privat tett

og slam anlegg.

Miljøservice/ Dalseide

Avvatning og rensing.

Kommunalt

renseanlegg

Avvatning på bilen.

Miljøservice

Mottak og kompostering på

hagaskogen.

Hallingdal renovasjon IKS

Mottak i lagune på

Hagaskogen.

Hallingdal renovasjon IKS

Ordinær tømming privat

tette anlegg - små og

store.

Miljøservice/ Dalseide

Avvatna slam

Sandfang (likt avvatna slam?)

Våtslam (egen lagune)

Slam fra fettavskiller (egen lagune)

Sil/ ristegods

Kommunens kloakknett

Nortura

Spis


30

4.9.3 Beskrivelse av behandlingsanlegg og utstyr

Anlegget på Hagaskogen er et frilandskomposteringsanlegg hvor en som strukturmateriale i alt vesentlig benytter hage og annet grøntavfall.

Komposteringsanlegget disponerer et areal på cirka 65 da. På anlegget er det bygget servicebygg, garasjer, tipprampe og vaskeplass. Det er opparbeidet ca 15 da komposteringsplate, 2 da som ferdiglager for leveringsklar kompost, 2 da lagerplass for strukturmateriale, 4 laguner for våtslam og 1 lagune for fettholdig slam.

Av utstyr på plassen disponeres hjullaster med blandeskuff, rankevender, kvistknuser og trommelsikt.

4.9.4 Slamtømming fra private avløpsanlegg

Kommunene har i forskrift vedtatt hvor ofte tømming av private avløpsanlegg skal utføres. Tømming av private avløpsanlegg utføres etter følgende opplegg: Slamavskillere husholdning Hvert 2 år

Slamavskillere hytter Hvert 4 år

Tett tank, husholdning Hvert år

Tett tank, hytter Hvert år

Opplegget for tømming er noe forskjellig; i Flå, Nes, Hemsedal og Ål kommune tømmes alle slamavskillere samme år mens i Gol og Hol tømmes halvparten av anleggene ett år og resten neste år. Tette tanker tømmes hvert år.

Hallingdal Renovasjon leier inn tjenesten for tømming, transport og beredskap etter anbud. Arbeidene har vert ute på anbud for perioden 2005 til 2011, ny kontrakt for denne perioden er tildelt Miljøservice AS.

4.9.5 Slam fra kommunale renseanlegg

Våtslam fra mindre renseanlegg uten avvanning transporteres til kommunale renseanlegg for avvanning. Avvannet slam fra renseanlegg transporteres videre til komposteringsanlegget på Torpo. Ristegods og sandfang fra renseanlegg leveres også til Hagaskogen. De 2 siste årene har enkelte kommuner i større utstrekning levert uavvannet slam fra renseanlegg til avvanning i lagune.

4.9.6 Større private avløpsanlegg.

Kommunene har overtatt ansvaret for kontroll og oppfølging av avløpsanlegg opp til 1000 pe. fra 2001. Kontroll og oppfølging fra kommune for større private anlegg er noe ulikt gjennomført etter at de fikk overført ansvaret, og en anser kontrollen som mangelfull. Tømming av større private avløpsanlegg har tidligere ikke ligget inn under den faste kommunale ordningen og eierne av anleggene har selv vert ansvarlig for å få utført tømming.


31

4.9.7 Avsetning av kompost.

Etter kompostering og ettermodning blir komposten siktet før utkjøring til bruker.

En har de siste årene ikke hatt problem med avsetning. Største brukerne er entreprenører som benytter komposten til innblanding i annen jord/grusmasser for eget bruk og salg til grøntanlegg. HR har også benyttet en del kompost til tildekning av fylling ved opparbeidelse av lokale avfallsmottak. Avsetning av kompost går i alt vesentlig til grøntanlegg. Bruk av kompost til landbruket i øvre del av Hallingdal er lite aktuelt da landbruket ikke har spredeareal for mer enn egen husdyrgjødsel. Elles er landbruket lite betalingsvillig for slike produkter og en må regne med å betale transport til bruker.

4.9.8 Oljeavskillere.

Kommunene godkjenner nye oljeavskillere som installeres. For øvrig har kommunene dårlig oversikt over anleggene og det er ingen etablert systematisk kontroll med avskillere.

4.9.9 Fettavskillere

Kommunene stiller stort sett krav til fettavskiller ved nyetablering og ombygninger i virksomheten av en slik art at det er behov for å forebygge problemer med fettavleiring i avløpsnettet. Det er noe ulik praksis i kommunene.

Med unntak av Ål kommune har ingen av kommunene kontroll med, eller krav til fast tømming av fettavskillere.


32

5 MÅL

Kommunene i Hallingdal sitt mål er satt i ramme. Nasjonale mål og status er tatt med for å sette målene i perspektiv.

5.1 Hovedmål

Formålet til Hallingdal Renovasjon er i selskapsavtalen beskrevet på følgende måte:

Hallingdal Renovasjon IKS skal ha som formål å drive innsamling og handtering av husstandsavfall

for eigarkommunane med grunnlag i sjølvkostprinsippet.

Selskapet skal også drive produksjon og sal av energi basert på forbrenning av avfall og andre

fornybare ressursar.

Selskapet skal være ein pådrivar for ein positiv miljøretta utvikling innanfor forretningsområdet, og

bidra aktivt til utvikling av Hallingdal som ein ”Grøn Region”.

Nasjonalt strategisk mål:

Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser.

Alt avfall som produseres i eller innføres til planområdet, skal disponeres på en slik måte at hensynet til helse, miljø, naturressurser og samfunnsøkonomi er best mulig ivaretatt.

5.2 Oppsamling, innsamling og transport

Følgende er prinsipper for oppsamling, innsamling og transport:

Innsamlingssystemet for husholdningsavfall fra husholdning og hytter skal være fleksibelt slik at eventuell utsortering av nye fraksjoner lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte.

Helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas på best mulig måte ved innsamling av forbruks- og produksjonsavfall.

Oppsamlingsløsningene for forbruks- og produksjonsavfall skal ha en god estetisk utforming.

Innsamlingen skal utføres med et best mulig servicenivå i de ulike innsamlingsområdene.

Innen 2014 skal en brukerundersøkelse ha minst like gode resultat som undersøkelsen i 2009.

Status:

Se vedlagt undersøkelse fra Sentio - 2009

5.3 Kildesortering og gjenvinning

Indirekte nasjonalt resultatmål:

Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden som gjenvinnes innen (material- eller energigjenvinning) 2014 skal være om lag 75 % av generert avfallsmengde.


33

Avfallet i Hallingdal skal gjenvinnes innenfor samfunnsøkonomiske akseptable rammer. Følgende skal nås innen 2014: total gjenvinningsprosent (energi- og materialgjenvinning) på alt avfall som håndteres av HR skal være 80%

Følgende gjenvinningsgrad settes for ulike fraksjoner og type gjenvinning:

30 % av husholdnings- og hytteavfallet skal materialgjenvinnes

70 % av den totale mengden papir/papp skal materialgjenvinnes

70 % av den totale mengden glass/metallemballasje skal materialgjenvinnes

70 % av den totale mengden plast skal materialgjenvinnes

30 % av den totale mengden drikkekartonger skal materialgjenvinnes

70 % av restavfallet skal energigjenvinnes.

Det skal ikke forekomme EE-avfall eller farlig avfall i restavfallet eller på avveie.

Status gjenvinning i 2009: total gjenvinningsprosent var cirka 75 %, totalt ble 21% av avfall oppstått i Hallingdal materialgjenvunnet. Man kjenner ikke detaljert til gjenvinningsgraden av hver fraksjon fordi potensialet er ukjent.

5.4 Avfallsanlegg

Avfallsanlegg som forbrenningsanlegg, sorteringsanlegg, (slagg)deponi og komposteringsanlegg skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldene tillatelser og forskrifter. Det skal ikke forekomme avvik fra tillatelsene.

Status: Avfallsforbrenningsanlegget i 2009: flere tilfeller av overutslipp av CO. Slaggdeponiet: Ingen spesifikke krav.

5.5 Informasjon

Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i 2009

Status: se vedlagt rapport fra Sentio

5.6 Brukertilfredshet


Status: se vedlagt rapport fra Sentio

5.7 Forsøpling og villfyllinger

Det skal ikke forekomme villfyllinger eller forsøpling på utfartsområder, rasteplasser eller rundt containere og returpunkt.

Status: Det er noen villfyllinger i enkelte områder, men dette er ikke dokumentert eller tallfestet. Men det er betydelig og vedvarende forsøpling på enkelte container-/returpunkt.


34


35

6 TILTAK

6.1 Endringer i forurensningsloven – renovasjon av og myndighet overfor næringsavfall

6.1.1 Skille husholdningsavfall fra næringsavfall ifm ulike typer bolig

Den nye lovgivningen i forurensingsloven kan skape konflikt mellom kommuner og næringsliv ned hensyn til om avfallet er husholdningsavfall eller næringsavfall. Det kan derfor være nødvendig for kommunene å beskrive dette i kommunens egen avfallforskrift. Norsk Renholdsverks Forening (NRF) utga i mai 2004 en veileder for kommunene ifm revidering av renovasjons-forskriften. I denne veilederen omtaler de skille slik:

Steder der boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell er iht Odelstingsproposisjonen husholdningsavfall. Men der hvile og matstell gis som en del av en virksomhet vil det være næringsavfall. Grad av fellestjenester vil derfor være avgjørende. Vi ser at det er det samme som ligger bak inndelingen i NBR-skjemaet. Følgende liste er NRFs anbefaling av kategorisering:

Avfall fra Vurdering Avfallskategori

Studenthybler Har normalt en lav grad av fellestjenester, f.eks lager studentene selv maten. Genererer iht Odelstingsproposisjonen og NBR-skjemaet husholdningsavfall.

Husholdningsavfall

Hybelhus Det samme som for studenthybler vil gjelde andre hybelhus der bofunksjonen er det sentrale.

Hytter, fritidsbolig, utleiehytter,

Gjelder de med lav eller ingen grad av fellestjenester. Selv om hyttene leies ut hele eller deler av året er formålet å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Utleiehytter kan sammenlignes med studenthybler som iht Odelstingsprop. genererer husholdningsavfall.

Eldre- og trygdeboliger Eldre- og trygdeboliger er ofte på steder der det er noen grad av fellestjenester, men det anses at denne graden av fellestjenester er lav. F.eks vil det normalt ikke være felles matservering. Boligene vil kunne defineres som bolig iht NBR-skjemaet. Avfall herfra anses derfor som husholdningsavfall.

Boliger med service Boliger med service er små boligenheter som er plassert i en bygning eller et bygningskompleks der det er mulighet for å få mat servert samt hjelp til ulike gjøremål. Dette vil etter NBR-skjemaet være definert som "bo- og servicesenter". Her tilbys liten grad av fellestjenester. Dette vil derfor generere husholdningsavfall.

Internatboliger Internatboliger i tilknytning til en skole med felles matservering vil generere næringsavfall. Avfallet oppstår som en del av skolevirksomhetens tjenester. I følge NBR-skjemaet vil dette sannsynligvis være "annen skolebygning eller bygning som har nær tilknytning til /tjener slike bygninger", dvs ikke bolig.


36

Avfall fra Vurdering Avfallskategori

Hotell, campinghytter og utleiehytter med mat-servering

Gjelder campinghytter, utleieleiligheter og -hytter som iht NBR-skjemaet er ”annet”, der det er en viss grad av fellestjenester og matservering tilbys via en turistvirksomhet eller restaurant.

Næringsavfall

Aldershjem Dette er pleieinstitusjoner der beboerne har tilbud om pleie og får mat servert. Som regel er dette i tilknytning til behandlingstilbud. Sykehjem er klart definert som "Annet" i NBR-skjemaet, mens aldershjem antageligvis vil kunne defineres som "Bo- og behandlingssenter". Avfall herfra kan derfor anses som næringsavfall.

Rehabiliteringsinstitusjoner

Sykehjem

Et annet problem er å finne ut når en bolig er en husholdning. I Odelstingsproposisjonen står det at boligen i hovedsak skal bidra til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell for å generere husholdningsavfall. På bakgrunn av dette kan en vurdere at boliger under bygging ikke hovedsakelig gir dette tilbudet, og avfallet herfra vil derfor være næringsavfall. Først når boligen er så ferdig at den faktisk har mulighet til å huse beboere, og disse oppholder seg der pga mulighet for hvile og matstell vil boligen generere husholdningsavfall.

I Valdres har de definert husholdningsavfall på denne måte for å skille fra næringsavfall produsert i hotell eller lignende.

Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer i kommunene hvor det kan oppstå husholdningsavfall, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning eller på eiendom. Som selvstendig bruksenhet i bygning eller på eiendom som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig/boenhet med kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil tre hybler med felles kjøkken. Utover tre hybler som deler felles kjøkken, regnes èn bruksenhet per to hybler.

Det betyr at dersom bygningen/hotellet er seksjonert eller har egne bruksenheter vil det være husholdningsavfall. Dette fordi disse da normalt vil bli brukt som en husholdning/fritidsbolig og ikke vil være et hotell der det er stor grad av felles matlaging etc.

6.1.2 Tilsynsordning for næringsavfall

Kommunene har som en prøveordning frem til sommeren 2012 overført myndighet for å gjennomføre tilsyn med næringsavfall til HR. Ordningen skal evalueres etter prøveperioden.

En 100% stilling skal dekke kontrollordningen. En planlegger med å kontrollere alle virksomheter, inkludert landbruk, hvert tredje/ fjerde år (600 i året). En full stilling vil koste omtrent 550.000,- inkludert lønn og sosiale kostnader. I tillegg kommer driftsutgifter til kontor og transport på cirka 85.000,-

Kontrollordningen skal føre tilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller i mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall (dette tolkes som alt avfall som oppstår i næring unntatt rent produksjonsavfall som plastrester fra Hallingplast, metallspon fra Defa og lignende), håndterer dette forsvarlig i henhold til Forurensingsloven. Paragrafene i loven som regulerer og har betydning for kontrollen:

generelt om kontrollen iht §48

kreve opplysninger §49

utføre inspeksjon, granske dokument og materiell §50

fastesette og frafalle tvangsmulkt §73

begjære påtale §78 og §79, siste ledd begge


37

krev gebyr iht kommunenes vedtak etter Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med eier av næringsavfall, vedtatt i 2007?

6.1.3 Gebyr for tilsyn

Alle kommunene har vedtatt gebyrforskriften, men det er vedtatt med ulike gebyrnivå. Nivået på gebyrene må vedtas like for alle kommunene.

Med 225 arbeidsdager i året (snitt) og en kontrollfrekvens på hvert fjerde år, bør en gjennomsnittlig kontrollere 2,5 virksomheter per dag gjennom året. Men en vil normalt gjennomføre intensive perioder med utearbeid/ kontroller og da perioder med forarbeid og etterarbeid. For å kunne ta hensyn til reisetid, administrative forberedelser og nødvendig etterarbeid, må en planlegge med å kontrollere 3 til 4 virksomheter per dag. Det betyr at en bør sette av 1 1/2 til 2 timer per virksomhet i gjennomsnitt.

Prisen per virksomhet må ligge på ca 1200,- (eller 2 timer medgått tid og snitt på 600,- per time)

6.1.4 Oppsummering tiltak: Renovasjon av og myndighet for næringsavfall

Gjennomføre prøveordning for tilsyn med næringsavfall med myndighet delegert fra kommunene til HR.

Endre forskrift om gebyr ved tilsyn av næringsavfall slik at det er likt i alle kommunene.

6.2 Avfallsforebygging

6.2.1 Feie for egen dør

Kommunene i Hallingdal og Hallingdal Renovasjon IKS skal gå foran med et godt eksempel gjennom å selv redusere og gjenvinne så mye som mulig av sin avfallsmengde. Dette skal gjøres ved blant annet å stille miljøkrav ved innkjøp. Miljøsertifisering av HR og kommunene, i henhold til ISO standarder som 9000 og 14001 eller minimum som ”miljøfyrtårn”.

6.2.2 Hjemmekompostering

Kommunene bør legge til rette for de som ønsker å hjemmekompostere matavfall. Hjemmekompostering medfører reduksjon av det avfallet som leveres til HR, det krever lite ressurser og er en utmerket form for gjenvinning.

Hjemmekompostering krever imidlertid en aktiv innsats fra de som driver med det, og er derfor ikke en løsning som passer for alle. Det er derfor et poeng at det ikke gjøres så attraktivt å hjemmekompostere at folk begynner med det kun av økonomiske interesser – det kan da lett bli dårlig drevne hjemmekompostbeholdere og problemer med lukt- og skadedyr.

For å holde denne balansegangen bør det stimuleres til hjemmekompostering for de som har interesse for det. Dette kan gjøres ved at kommunen fortsetter med å ha redusert gebyr for de som komposterer hjemme. Reduksjon i gebyret bør settes lik faktisk innsparing av gebyrkostnaden. Dette forutsetter inngått avtale om hjemmekompostering med kommunen og at kommunen utfører kontroll med at abonnentene komposterer avfallet.

I tillegg bør HR gi mer informasjon om mulighetene til å hjemmekompostere og i samarbeid med kommunene tilby kurs/ opplæring i alle kommunene.


38

6.2.3 Gjenbruksordning

Det anbefales å etablere gjenbrukordninger i Hallingdal. Erfaringer fra andre steder tilsier at dette er positivt både for miljøet, de som velger å levere artikler til ordningen og for de som ønsker og har behov for å kjøpe fra ordningen. HR har sammen med Vinn Hallingdal og kommunene det siste året vurdert å etablere en gjenbruksordning basert på tiltaksplasser for kommunene. Et annet forslag er at HR formaliserer et samarbeid med Fretex og andre aktører som har etablert ordninger for gjenbruk. Fretex har fra høsten 2004 vært etablert på Gol med eget utsalg av brukte ting og vil være ett godt tilbud for salg av brukte klær og gjenstander. I 2010 har det også blitt etablert en organisasjon tilknyttet kirken på Geilo som driver et utsalg for brukte ting.

HR kan bidra til å ta imot brukte gjenstander på de lokale avfallmottakene som mellomlagres her for henting eller tas med inn til hovedanlegget i Kleivi for lagring der. Organisasjoner med avtale kan så hente ut brukbare gjenstander salg, reparasjon eller videreformidling et annet sted.

6.2.4 Oppsummering av tiltak for avfallsforebygging

Det jobbes for avfallsreduksjon og stilles miljøkrav ved innkjøp i Hallingdal Renovasjon og i medlems-kommunene. Kommunene og HR skal miljøsertifiseres etter ISO standarder eller som "Miljøfyrtårn".

Motivere til hjemmekompostering med kurs og informasjon i alle kommunene.

Etablering av gjenbruksordninger via de lokale avfallsmottakene i Hallingdal.

6.3 Oppsamling, innsamling og transport

6.3.1 Tiltaksvurdering I det store og hele fungerer dagens innsamlingssystem tilfredsstillende. Sentio-undersøkelsen i 2009 gav som resultat at kundene/ abonnentene til HR er godt tilfreds med oppsamlingssystemet med et snitt på 73 der 100 er svært fornøyd. HR har signifikant høyere skåre enn Avfall Norge og signifikant høyere skåre enn Benchmark Norge.

Det er likevel noen tiltak som kan gjennomføres for å forbedre ordningene og dermed nå målene:

For å bedre tilgjengelighet og kapasitet er det behov for utsetting av flere returpunkt, spesielt gjelder dette kapasiteten for hytterenovasjon. Det er behov for nye returpunkt i planområdet. Plasseringen gjøres etter en totalvurdering av behovet. Både plassering og opparbeiding må HR gjøre i samarbeid med kommunene. Inntil nå har kommunene selv stått for opparbeiding og vedlikehold av plassene med unntak av selve oppsamlingsenhetene, som HR utplasserer, tømmer og vedlikeholder. Denne arbeidsfordelingen er ikke alltid hensiktsmessig fordi opparbeiding av plassene blir avhengig av kommunenes årlige budsjetter. Samtidig med en helhetlig vurdering av plassering av nye returpunkt bør HR og kommunene gå gjennom dagens arbeidsfordeling for å finne ut om en endring er mer hensiktsmessig.

Ved store nybygginger av hyttefelt som for eksempel på Øvre-Åls åsen bør avfallshåndteringen vurderes separat ved godkjenning av reguleringsplaner. Det er i 2010 etablert hytterenovasjon basert på nedgravde løsninger (Molok) på Golsfjellet, og erfaringen herfra vil være viktige i vurdering av løsninger for nye hyttefelt.

I tillegg skal HR få alle reguleringssaker som er til behandling i kommunene til uttalelse for å påse at avfallshåndteringen er hensiktsmessig.

Noen av de som er lite fornøyd med bringesystemet med containere nevner forsøpling rundt containerne som viktigste grunn til misnøyen. For å forhindre dette må det bli bedre informasjon om at avfallet skal legges i


39

containerne og ikke utenfor, samtidig som det må bli bedre opprydding på oppstillingsplassene fra renovatørens side, evt. oftere tømming. Også bedre informasjon om åpningstider ved lokale avfallsmottak og generelt bedre og riktig informasjon på punktene er viktige virkemiddel.

Når det innføres henteordning for husholdningsplast og eventuelt henteordning for returkartong, bør det vurderes om hentehyppigheten for restavfall kan reduseres. Restavfallet kan da for eksempel hentes annenhver uke i oktober tom april. Dette vil kunne medføre reduserte kostnader til innsamling.

I neste planperiode må HR og kommunene og vurdere bruken av sekk i henteordningen. Det er mange forhold i forbindelse med en eventuell overgang til dunk, men en av de viktigste er arbeidsmiljøet til renovatørene.

6.3.2 Etablere henteordning i Flå

Flå kommune har i dag kun bringeordning (containerrenovasjon) og for husholdningene, hytterenovasjonen er og basert på containere. Bruk av containerrenovasjon for husholdningene er ikke den beste løsningen, spesielt om en ser fremover. Det er vanskelig å få til en utvidet kildesortering med containerrenovasjon, og ved en eventuell innføring av kildesortering av husholdningsplast vil ikke Flå kunne delta. Det er og en større risiko for misbruk av næringslivet med så mange containere tilgjengelig i nærområdet, samt at det generelt er utfordringer med forsøpling på container- og returpunktene.

Men en overgang til henteordning (sekkerenovasjon) vil medføre økte kostnader for abonnentene, sekke-renovasjon er i 2010 cirka 700,- dyrere per år enn containerrenovasjon. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 viste at husholdningene som var tilknyttet containerrenovasjon var fornøyde med ordningen, men det er også sekkeabonnentene i de andre kommunene.

Allikevel bør fremtidig utvikling og eventuell utviding av mulighetene for kildesortering veie tungt, og at det i størst mulig grad blir lik håndtering av husholdningene i Hallingdal. Flå kommune bør derfor vurdere å gå over til sekke-renovasjon i sentrum og nærområdene (se kartskisse), samt legge opp til sekkerenovasjon i nye boligområder.

Tilsvarende som i Flå bør en vurdere overgang til sekkerenovasjon i de tettest bebygde og største hytteområdene i dalen, for eksempel på Kikut i Hol og ved skisenteret i Hemsedal.


40

6.3.3 Oppsummering av tiltak for oppsamling, innsamling og transport

Helhetlig vurdering av returpunkt og containerplasser også for hytterenovasjon mht å øke kapasitet og tilgjengelighet samt ansvar for opparbeiding og drift.

Informere bedre om hvilket avfall som kan leveres til lokale avfallsmottak og container-/returpunkt.

Kommunene skal sende reguleringssaker til HR for uttalelse.

Bedre og hyppigere opprydding på oppstillingsplassene.

Vurdere overgang til sekkerenovasjon i deler av Flå kommune og enkelte tettbygde hytteområder.

Vurdere bruk av dunk i henteordningen.

6.4 Kildesortering og gjenvinning

6.4.1 Papir

I Hallingdal kan det virke som om det samles inn lite kildesortert papir. Man vet imidlertid lite om de potensielle mengdene. Det bør derfor gjennomføres en avfallsanalyse av restavfallet for å finne ut hvor mye det er av de viktigste fraksjonene i avfallet. Dette vil også kunne gi nyttig informasjon om for eksempel utsorteringsgrad for farlig avfall og EE-avfall samt potensielle mengder for evt nye sorteringsordninger.

Brukerundersøkelsen viser at mange synes det er for liten plass i boksen for papir. Det er derfor viktig å formidle bedre informasjon om at papir kan settes utenfor stativet i en pose eller eske, dersom kapasiteten på esken er for liten. Informasjonen kan gis ved å for eksempel feste en lapp i klypen på kildesorteringsstativet.

Dersom resultatet av avfallsanalysen virkelig viser at det samles inn lite av det potensielle papiret gjennom papirinnsamlingen, og informasjonen som vist over ikke alene er tilstrekkelig, bør det settes inn ytterligere informasjonstiltak for å bedre innsamlingen.

En del av papiret tillates ikke levert i papirinnsamlingen pga krav fra gjenvinningsanlegget. Dette gjelder blant annet kontorpapir, papp og kartong. Det er ønskelig å få utnyttet papp- og papirfraksjonen i større grad, og det bør derfor tilstrebes å få en ordning eller en mottaker som kan motta et bredere spekter av papir og dermed få økt gjenvinning.

6.4.2 Glass

Det samles inn mye glass pr innbygger i Hallingdal. Det antas at en del av glasset kommer fra hytteabonnentene, men totalt sett virker det som om innsamlingsprosenten er høy. Brukerundersøkelsen viser imidlertid at mange synes det er for liten plass i boksen for glass. Disse abonnentene må henvises til å levere direkte til de lokale avfallsmottakene.

Mange abonnenter opplever også at de får skitne bokser i bytte ved tømt glassboks. Skitne bokser skal leveres tilbake til samme abonnent.

6.4.3 Plast og drikkekartong

I Hallingdal er det i dag ikke kildesorteringsordninger for plast eller emballasjekartong fra husholdninger. For drikkekartong er det etablert bringeordning til de lokale avfallsmottakene. Det er imidlertid etablert en godt fungerende ordning for mottak og pressing for videreforsending av næringsplast og landbruksplast.


41

Hallingdal Renovasjon har avtale med Grønt Punkt Norge om levering av næringsplast og landbruksplast. Plasten presses i baller og videresendes til materialgjenvinning i Norge.

Dersom det skal være kildesorteringsordning for en eller begge av disse fraksjonene, er de mest aktuelle måtene å samle inn drikkekartong og plast i Hallingdal:

Enten bringeordning til lokale avfallsmottak

Eller oppsamling i egen sekk og innsamling som andre fraksjon (tilsvarende papir og glass/metall)

Husholdningsplast

Det er i dag ikke grunnlag for å vite eksakt potensiell mengde husholdningsplast i Hallingdal. På landsbasis er det i 2009 beregnet en mengde på 5,6 kg/innbygger i gjennomsnitt. Men de som samler inn mest med henteordning har en mengde på 13,2 kg/innbygger. For Hallingdal kan potensialet ved en henteordning antas å være ca 150 tonn/ år, beregnet med grunnlag i 20000 innbyggere og 7,5 kg/innbygger (lagt inn at det kommer noe fra hytter).

En rapport (vedlagt) fra 2008 som er utarbeidet av Østfoldforskning på oppdrag fra Grønt Punkt Norge, konkluderer med følgende nøkkeltall for klimagassutslipp for behandling av plastemballasjeavfall fra husholdninger: • Materialgjenvinning medfører sparte klimagassutslipp på 0,95 kg CO2-ekv/kg innsamlet plastemballasje. • Energiutnyttelse medfører klimagassutslipp på 1,13 kg CO2-ekv/ kg innsamlet plastemballasje. • Deponi medfører klimagassutslipp på 0,13 kg CO2-ekv/ kg innsamlet plastemballasje.

Følgende nøkkeltall er beregnet for energiforbruk for behandling av plastemballasjeavfall fra husholdninger: • Materialgjenvinning medfører spart energiforbruk på 13,7 kWh/kg innsamlet plastemballasje. • Energiutnyttelse medfører spart energiforbruk på 0,1 kWh/kg innsamlet plastemballasje. • Deponi medfører energiforbruk på 10,1 kWh/kg innsamlet plastemballasje.

Grønt Punkt Norge (GPN) er sikker på at gjenvinningsteknologien vil bli forbedret og har nå mål om en material-gjenvinningsgrad på 75%. Samtidig er GPN opptatt av miljøvennlig transport til Tyskland hvor plasten blir gjenvunnet i dag.

Drikke- og emballasjekartong

Det er i dag ikke grunnlag for å vite eksakt potensiell mengde drikke- og emballasjekartong i Hallingdal. På landsbasis er det i 2009 beregnet en mengde på 2 kg/innbygger i gjennomsnitt, i følge tall fra Grønt Punkt Norge. For Hallingdal kan potensialet ved en henteordning antas å være ca 50 tonn/ år, beregnet med grunnlag i 20000 innbyggere og 2,5 kg/innbygger (lagt inn at det kommer noe fra hytter).

Det er ikke kjent at det er utført en tilsvarende analyse for drikke- og emballasjekartong som for husholdnings-plast, men klimaregnskapet for avfallshåndtering (Østfoldforskning) viser at reduksjon av klimagassutslipp for materialgjenvinning av papp generelt er vesentlig dårligere enn for plast. Og at energigjenvinning gir høyere reduksjon av klimagassutslipp.

GPN sier det er en god materialgjenvinningsprosent på drikke- og emballasjekartong som kildesortert. Materialgjenvinning av kartong foregår nå i Sverige.


42

Mengder og økonomi

Erfaringene fra plast- og drikkekartonginnsamling registrert av Grønt Punkt Norge, gjør at følgende innsamlingsmengde kan være realistisk i Hallingdal:

Alternativ Teoretisk innsamlet mengde

Plast Drikke- og emballasjekartong

Bringeordning til lokale mottak 45 9

Henteordning * 150 50

* Ved henteordning forutsettes det at abonnentene som har containerrenovasjon vil få mulighet til å levere plast og drikke- og emballasjekartong ved de lokale mottakene.

Følgende kostnader per år er beregnet for ordningene:

Alternativ

Plast Drikkekartong og embalasjekartong

Årskostnad Kr/tonn Kr/abbon Årskostn. Kr/tonn Kr/abb

Bringeordning til lokale mottak 60.000 1.193 7 16.600 1.845 2

Henteordning

Innsamling (foruts. 12 ganger i 2.kammer

bil og nok kapasitet, (papirx12, glassx12))

0

0

0

0

0

0

Sekker (perforerte plastsekker, 10000x12) 220.000 1.466 22 220.000 4400 22

Pressing i baller (450,-/tonn) 67.500 450 6,75 22.500 450 2,25

Transport (220,-/tonn eller fritt hentet) 0 0 0 0 0 0

Pris (GPN betaler etter kvalitet 1100,-/tonn for

plast, 2400,-/ tonn for kartong )

-165.000 -1.100 -16,5 -120.000 -2.400 -12

Redusert forbr.kostnad (650,-/tonn) -97.500 -650 -9,7 -32.500 -650 -3,25

Sum henteordning 25.000 166 2,55 90.000 1.800 9

* Kostnadene som fremkommer forutsetter at innsamling av plast kan utføres med dagens utstyr (2-kammer bil) og som andre fraksjon (at det er nok kapasitet i kammer to) på etablerte ruter. Og det forutsetter at HR har utstyr til å lage baller tunge nok til å oppnå fri henting.

På bakgrunn av dette anbefales følgende for Hallingdal for årene fremover:

Plast: Innsamling av kildesortert plast fra husholdninger gjennomføres fra 2012. Dette gjennomføres ved bruk av perforert plastsekk som settes fram av abonnent og samles inn en gang i måneden. Abonnentene som har containerrenovasjon vil få mulighet til å levere plast i perforert sekk ved de lokale avfallsmottakene.

Drikkekartong: Fortsetter med bringeordning til de lokale mottakene og at HR bedrer informasjon om eksisterende tilbud med levering til lokale avfallsmottak for å øke mengdene. Dette er beregnet til å være omtrent


43

selvfinansierende, (NB! Kostnader til administrasjon og informasjon er da ikke tatt med). Vurderer å innføre henteordning for drikke og emballasjekartong fra 2013.

6.4.4 Våtorganisk avfall

I 1999 ble det gjennomført en vurdering av separat innsamling av våtorganisk avfall i Hallingdal. Konklusjonen ble at kommunene valgte å videreføre ordningen med innsamling av våtorganisk avfall sammen med restavfallet til forbrenning.

Siden 1999 er det kommet en del nye rammebetingelser som kan få betydning på denne konklusjonen. Innføring av og deretter bortfall av sluttbehandlingsavgift for forbrenning gjør at materialgjenvinning eller biologisk behandling kan være mer bedriftsøkonomisk lønnsomt. Men samtidig er det innført strammere utslippsgrenser på forbrenning av avfall som skal gjenspeile de miljømessige konsekvensene, og dermed ikke endre det samfunns-økonomiske regnestykket. Det er gjennomført (Østfoldforskning 2009) beregninger i forhold til klimagassutslipp som konkluderer med at biologisk behandling (biogassproduksjon) gir lavest klimagassbelastning. Men for Hallingdal vil kan gi økte kostnader med å enten etablere egen kapasitet for biogassproduksjon eller sende det vårorganiske avfallet til anlegg lenger unna.

Det har skjedd en vesentlig utvikling etter 1999 innen håndtering av våtorganisk avfall og Hallingdal bør gjennomføre en ny vurdering av separat innsamling av våtorganisk avfall i neste planperiode.

Kommunene ønsker å fortsette motiveringen til hjemmekompostering ved å ha redusert avgift for de som inngår avtale med kommunene. Kommunene bør vurdere reduksjon i gebyrene ut fra faktiske redusert kostnad for den enkelte abonnent. Kommunene må også kontrollere at de abonnentene som har redusert gebyr utfører komposteringen etter forskriften og at de ikke fortsatt leverer avfallet til den kommunale renovasjonsordningen.

Kjøkkenavfallskverner

Kjøkkenavfallskverner er forbudt å bruke fra 2007, og den sentrale forskriften tillater dette kun i spesielle tilfeller. Kommunene i Hallingdal er med grunnlag i et aldrende avløpssystem, ofte med et minimum av kapasitet, negative til bruk av kjøkkenavfallskverner.

6.4.5 Farlig avfall

Farlig avfall samles inn enten gjennom henteordning med røde bokser hos alle husholdningen med sekke-renovasjon eller bringeordning til lokale avfallsmottak.

Mengda innlevert farleg avfall gjekk litt ned 2009, både frå kommunalt og næring. HR tok imot 97 tonn farleg avfall og PCB-ruter i fjor. I tillegg vart det levert 132 tonn impregnert materiale og 4 tonn smittefarlig avfall til forbrenning, samt 135 tonn asbesthaldig materiale som vart lagt på eige deponi. Det var cirka 1,6 tonn farlig avfall som ble levert inn i rød bokser.

Målet for farlig avfall er at ingenting skal komme på avveie. Dette innebærer at kommunene må være villig til å betale for å få en 100 % - ordning, dvs. en ordning som gjør at alt sorteres ut. Fordi henteordningen med rød boks er dyr og synes lite effektiv bør den evalueres, men ved evalueringen det viktig å få vite hvor mange som ikke vil ha noe tilbud eller ikke vil bruke en bringeordning.

Det oppstår en del farlig avfall også på hyttene. I evalueringen av den røde boksen bør det også tas med om utdeling av rød boks til hytteeiere er en mulig måte å få inn farlig avfall fra hyttene på. Lokkene på boksene er en veldig god mulighet for informasjon, men utdeling av boksene vil være vanskeligere. Utdeling til hytteeierne på de lokale avfallsmottakene kan være en mulighet, eller salg/ utdeling fra hovedanlegget i Kleivi.


44

6.4.6 Oppsummering av tiltak for kildesortering og gjenvinning

Gjennomføre avfallsanalyse for restavfallet for å finne potensielle mengder av de ulike avfallsfraksjonene.

Bedre informasjon om mulighet for å levere ekstra papir og glass/metallemballasje.

Tilstrebe en ordning/mottak der et bredere spekter og økte mengder av papp og papir kan leveres.

Henvise sekkeabonnenter med for liten plass til glass i boksene i stativet til de lokale mottakene.

Levere skitne bokser tilbake til samme abonnent.

Stimulere bringeordningen for drikkekartong til de lokale avfallsmottakene, samt vurdere henteordning for drikke- og emballasjekartong.

Innføre henteordning for husholdningsplast.

Motivering og informasjon om hjemmekompostering.

Evaluere innsamlingsordningen for farlig avfall via rød boks, inklusiv vurdering av rød boks til hytteeiere.

6.5 Avfallsbehandlingsanlegg

6.5.1 Forbrenningsanlegget i Kleivi

De siste åra er det på forbrenningsanlegget i Kleivi gjennomført mange tiltak for å oppgradere anlegget til å håndtere stadig strengere utslippskrav. Fra 1. januar 2006 er det innført nye og skjerpede utslippskrav til forbrenningsanlegg, samt krav til kontinuerlige målinger. Hallingdal renovasjon har derfor investert i nytt måleutstyr, ny sekundærluftinnblåsing og ny oljebrenner. Det blir vurdert om en også må investere i utstyr for ammoniakk innsprøyting. I tillegg er det installert ny programvare for styring av forbrenningsovnen, samt en oppgradering av PLS’ene i forbindelse med dette. I de nye forskriftene ligger det også krav til en forbedret kontroll av avfallet, og dersom dette skal gjennomføres vil det bety et behov for økt bemanning.

Anlegget (forbrenningsovnen)er nå 26 år og slitasjen på anlegget merkes. En konsekvens av alderen er økte kostnader til vedlikehold og nødvendige oppgraderinger. Det vil i økende grad komme behov for utskiftninger av større komponenter i anlegget som krananlegg, vifter, pumper og lignende. Det er derfor nødvendig å gjennomføre en total renovering av anlegget. Forbrenningsanlegget skal i 2010 og 2011 renoveres og kapasiteten vil bli økt med ca 15%. Samtidig bygges det egen forbrenningslinje for returflis på 2MW.

Bruk av energien fra anlegget har i mange år vært en utfordring for HR. Med etableringen av Hallingdal Trepellets AS som skal produsere pellets for salg er denne utfordringen langt på vei løst. I tillegg er det kommet gartneri og det arbeides med etablering ny industri på sørsida av Hallingdalselva. Disse prosjektene vil kunne bidra til at renovasjonen oppnår målet om energiutnyttelse i planperioden.

6.5.2 Slaggfyllplassen

HR har avgjort å legge ned deponiet for slagg i Kleivi. Slagget blir i fra høsten 2010 transportert til godkjent deponi i Valdres.

6.5.3 Lokale avfallsmottak/gjenbruksstasjoner

Levering av avfall til de lokale mottakene er gratis for husholdninger med inntil 4 m3 /år og for hytter med inntil 1 m3 /år. HR iverksetter høsten 2010 utvidede åpningstider med lørdag åpent hele året. Dette kan være viktig for å


45

redusere misbruk/ forsøpling av container- og returpunkt. HR opplever også en økning i besøket til de lokale avfallsmottakene. Det bør vurderes om en bør gjennomføre ytterligere økte åpningstider ved mottakene.

6.5.4 Hagaskogen komposteringsanlegg

Hallingdal Renovasjon har i mars 2004 fått endret utslippstillatelsen for Hagaskogen komposteringsanlegg på grunn av overskridelse av mengder i utslippstillatelse for slakteriavfall og fettholdig avfall. Begrunnelsen for søknaden var å få justert mengdene i tillatelsen til faktiske mengder som forventes levert. Komposteringsanlegget på Hagaskogen ble i 2007 bygd ut for å kunne ta imot en forventet økning i slam-mengdene de kommende årene. Det må vurderes om utslippstillatelsen må utvides ytterligere.

HR må vurdere løsninger som bedrer mottak, behandling og bruk av fett fra fettavskillere.

6.5.5 Oppsummering av tiltak for avfallsbehandlingsanleggene

Bidra til et det etableres produksjon i Kleivi som øker energigjenvinningen ved forbrenningsanlegget

Renovere og bygge ut forbrenningsanlegget

Avslutte slaggdeponiet i Kleivi og levere slagg til godkjent deponi

Vurdere å øke åpningstidene ved de lokal avfallsmottakene

Foreta utbedringer ved komposteringsanlegget i forhold til håndtering av fett fra fettavskillere

6.6 Gamle fyllinger/forurenset grunn

Program for prøvetaking og analyser av vann oppstrøms og nedstrøms for deponiene fortsetter på følgende lokaliteter:

- Gulsvikskogen

- Husemoen

- Fuglehaugen II

- Roti

- Lauvrud

Ytterligere tiltak blir vurdert på grunnlag av resultatene fra prøvetakingen. For Bårdsplassen i Flå kommune forventes det krav om ytterligere undersøkelser.

6.7 Forsøpling og villfyllinger

6.7.1 Tiltaksvurdering

For å forhindre forsøpling bør det utplasseres flere søppelkasser ved utfartssteder.

Kommunene ønsker også å delta aktivt i Avfall Norge sin kampanje om "Hold Norge Rent" og være med på de tiltakene som planlegges der. Miljødepartementet skal i 2011 gjennomføre en prinsipiell vurdering av å gi kommunene adgang til å benytte det kommunale renovasjonsgebyret til å finansiere arbeidet med forsøpling.


46

Dersom dette blir aktuelt må kommunene i Hallingdal vurdere dette og eventuelt nytte muligheten for å øke arbeidet med rydding container- og returpunkt.

Alle kommunene i Hallingdal har Politivedtekter. I Nes og Ål sine Politivedtekter, vedtatt i kommunestyret 24. oktober 1994 står det følgende som er interessant i forbindelse med avfall og forsøpling:

§ 18/19 Hindre tilgrising og lignende.

På, utover eller like attmed offentlig stad er det forbode:

1. Å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall

§ 19/20 Avfall

Den som driv med sal frå portrom, kiosk eller lignende, eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitne til av verksemda, og plikter å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall.

Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet.

Dette er for så vidt ganske likt det som står i forurensningsloven, men det interessante er at man har flere myndigheter som kan følge det opp samt at man kan ilegge evt straff etter både forurensningsloven og politiloven. Kommunene bør vurdere å koordinere ordlyden i politivedtektene og få felles vedtekter for alle kommunene.

6.7.2 Oppsummering av tiltak for gamle fyllinger/forurenset grunn

Utplassere flere søppelkasser ved utfartssteder, delta aktivt i Avfall Norge sin kampanje "Hold Norge Rent".

Kommunene må vurdere eventuelle nye muligheter for å bruke renovasjonsgebyret til finansiering av økt innsats ril rydding etter veiene og på container-/returpunkt.

Kommunene bør vurdere å utarbeide felles politivedtekter for alle kommunene. Det anbefales et samarbeid mellom forurensningsmyndighetene i kommunene og politiet om håndheving av regelverket.

6.8 Rester fra avløp - slam


Rutinen for avvanning for slam fra de kommunale renseanleggene bør bedres, for å redusere mengdene med våtslam til Hagaskogen.

Systematisk oppfølging av større private renseanlegg. Kommunene har fått overført ansvaret for godkjenning og tilsyn med større avløpsanlegg opp til 1 000 pe. I kommunene er det noe forskjellig praksis med oppfølging av driften av anleggene. Kommunene bør også få med tømming av større avløpsanlegg inn i faste tømmerutiner og årlig rapportering fra eieren.

I følge rammetillatelsene er alle kommunene delegert myndighet vedrørende forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler. Ingen av kommunene har fulgt opp nødvendig kontroll med denne type anlegg. I utgangspunktet bør kommunene foreta en registrering av oljeavskillere, og følge opp tømming av dem.

Det må etableres rutiner for å sikre at fettavskillere tømmes etter faste rutiner. Dette kan innebære at kommunene selv etablerer innsamlingsordning, eventuelt at eiere av fettutskillere selv må dokumentere når utskillerne er tømt.


47

6.8.2 Oppsummering av tiltak for rester fra avløp - slam

Bedre avvanning for slam fra de kommunale renseanleggene.

Systematisk oppfølging av større private renseanlegg.

Registrering av og følge opp tømming av oljeavskillere.

Sikre at fettavskillere tømmes etter faste rutiner.

6.9 Organisatoriske forhold

6.9.1 Felles register for kommunale tjenester.

Det er under arbeidet med avfallsplan stilt spørsmål om Hallingdal Renovasjon bør holde abonnentregister og kreve inn renovasjonsgebyrene fra abonnentene. Det samme ble drøftet sist en utarbeidet avfallsplan, en kom da til at kommunene fra før har ett register for kommunale avgifter, og at de har bedre virkemidler for innkreving av gebyr ved bruk av legalpant. En er kjent med at flere avfallsselskaper krever inn avfallsgebyrene, og at en i de tilfeller gebyrene ikke blir betalt overføres kravet til kommunen som kan benytte seg av retten til å bruke legalpant eller legalpanten kan delegeres til HR.

Oppfølging av alle gebyrregistre er arbeidskrevende, og en bør unngå at det er for mange som skal føre samme registrene. Hvor mye tid kommunene bruker på registrene er ikke kjent, men det er ikke alltid prioriterte oppgaver, noe som kan føre til dårlig oppfølging og at noen ikke betaler for tjenestene. Kommunene bør drøfte om de kan gå sammen om ett felles opplegg for registrering, vedlikehold og innkreving av kommunale renovasjonsgebyr ved HR. Samtidig bør en vurdere om all saksbehandling og drift av renovasjonsordningen overføres til HR og utføres felles for alle kommunene.

6.9.2 Oppsummering av organisatoriske tiltak

Utrede felles drift, saksbehandling og administrasjon av renovasjonsordningen for alle kommunene ved HR.

Gjennomgang av register for abonnementsforhold i kommunene

6.10 Differensiering av renovasjonsgebyr

Som bakgrunnsmateriale for avfallsplanarbeidet er det utarbeidet et eget notat om differensiering av gebyrer i Hallingdal med fokus på støler, hytter og fritidsboliger. Differensiering av gebyr må vedtas ved behandling av kommunene sine betalingsregulativ.

6.10.1 Husholdninger

Signaler, blant annet i kundeundersøkelsen Sentio utførte i 2009, tyder på at ordningen slik den er differensiert i dag med separate priser for hente- og bringeordning fungerer bra.

Det er et stort poeng å ha like gebyrsatser og differensieringsordninger innenfor hele Hallingdal. Kommunene oppfordres derfor til det.

Det kan innføres mulighet for to eller flere abonnenter til å få lavere gebyr ved å dele sekkestativ. Øvrige muligheter for differensiering for husholdninger kan også vurderes.


48

6.10.2 Hytter/fritidsboliger

I dag betaler alle hytteeiere innenfor hver kommune et fast gebyr. Gebyret varierer i 2009 fra kr 450 i Ål kommune til kr 730 i Flå kommune. Gebyret er i fire av kommunene det samme innenfor hver kommune uavhengig av avfallsproduksjon, standard på hyttene, bruk av hyttene etc. Nes og Hol har innført et differensiert gebyr, basert på innlagt vann og strøm eller ikke i Nes og infrastruktur eller ikke i Hol.

Det er blitt stadig større forskjell på hyttene. Noen små hytter uten helårsvei, strøm, vann og avløp og blir kanskje forholdsvis lite brukt, mens andre hytter med alle fasiliteter blir mye brukt. Forskjellen i avfallsgenerering vil være mye større innenfor hyttene i Hallingdal enn innenfor husholdningene forøvrig.

Det er ulik oppfatning i kommunene om behovet for differensiering av gebyrsatsene. En vil derfor anbefale at en felles løsning som hver kommune kan velge å bruke eller differensiering av gebyrene, poenget er dersom differensieringen innføres bør differensieringskriteriene være like i kommunene, og utgangspunktet er muligens derfor tatt allerede av Nes og Hol kommune.

Siden de aller fleste hytteabonnentene i Hallingdal vil levere til fellescontainere, vil det ikke være mulig å skille gebyrsatsene etter volum eller vekt av det avfallet som er levert. Det er sannsynligvis heller ikke hensiktsmessig med differensiering etter hva slags avfall som leveres. Erfaringer viser at det er vanskelig å få hytteeiere til å kildesortere effektivt, slik at mesteparten av avfallet som leveres vil være restavfall, ofte med en stor mengde våtorganisk. Det synes derfor som om det er best å dele hyttene inn etter type abonnent (type, standard, bruk, størrelse, beliggenhet eller lignende).

Det vil være mest naturlig å differensiere etter om hyttene er knyttet til helårs infrastruktur eller ikke.

De siste årene er det skjedd større utbygninger av ferieleiligheter hvor det er krav til ”varme senger” dvs. dvs. krav om ett vist antall uker leies ut til andre i løpet av året. En må gå ut fra at slike hytter/leiligheter produserer vesentlig mer avfall enn en vanlig hytte. Her er det et spørsmål om slike bygninger/områder skal betegnes som næring eller gå inn under den kommunale renovasjonsordningen. Definisjon av renovasjonsordning i slike områder kan gjøres ved å gå på bygningskode i GAB registeret. Den enkelte kommune må ta en avgjørelse om dette.

Gebyret kan (ut i fra erfaring fra de andre kommunene) for eksempel settes til omlag 130 % av dagens gebyr for hytter med innlagt vann og avløp og for hytter/fritidsleiligheter i henteområdene og 70 % av dagens gebyr for hytter uten. Dette må selvfølgelig avklares nærmere når en vet antall hytter i hver kategori slik at hytte-renovasjonen totalt sett blir selvfinansierende.

Løsningen innebærer altså en valgfri differensiering som hver enkelt kommune kan vurdere om den vil ta i bruk eller ikke. Dersom kommunen vil differensiere hyttegebyrene bør det gjøres etter følgende differensieringskriterier:

Kategori 1: Hytter og støler uten innlagt vann og avløp eller generell helårs infrastruktur.

Kategori 2: Hytter/støler/fritidsleiligheter med innlagt vann og avløp eller generell helårs infrastruktur.

6.10.3 Oppsummering av tiltak for differensiering av renovasjonsgebyr

Gi husholdninger mulighet for å dele sekkestativ og derav få lavere renovasjonsgebyr. Vurdere øvrig differensiering.

Hytter: Valgfri kommunevis gebyrordning i 2 kategorier med eller uten innlagt vann og avløp/ infrastruktur


49

6.11 Informasjon


De fleste husholdningsabonnentene er godt fornøyde med informasjon vedrørende avfallsordningen. Sentio undersøkelsen viste at husholdningsabonnentene er svært tilfredse med informasjonen, og resultatene var signifikant høyere enn Avfall Norge generelt.

For hytteabonnentene var svarene avhengig av hvor godt de kjente til HR, men de få som gjorde det gav en god skår.

Servicetorget i kommunene er en viktig del av den kommunale informasjonen, og de ansatte der må selvfølgelig også kunne svare på spørsmål om renovasjon, evt henvise videre til HR for spesielle saker.

Det vil antagelig bli flere og flere som søker informasjon via internett. Det forutsettes derfor at informasjonen de finner på HRs internettsider er oppdatert og fullestgjørende, og den bør i tillegg være slik at brukerne er fornøyde.

Det synes som avfallskalenderen er godt mottatt og at en bør fortsette med det overfor husholdninger. Et annet tiltak som er aktuelt er informasjonsblad to til fire ganger i året med mer spesielle tema om renovasjonsordningen.

Informasjon via Hytta Vår er vurdert som en god måte å nå hytteabonnentene på, men det tyder på at man ikke når hytteeierne med informasjonen i tilstrekkelig grad. Andre måter å nå hytteeierne på er adressert informasjon alle hytteeiere. Her vil man nok få en del i retur pga. ufullstendige adresser, men det er antagelig likevel verdt å prøve. Det anbefales derfor å utarbeide en egen hytteabonnentkalender med avfallsinformasjon og sende disse adressert til alle hytteeiere som et forsøk. Informasjon om renovasjonsordningen generelt og om avfallshåndtering i byggeperioden til tiltakshaver i forbindelse med igangsettingstillatelse for bygging av hytter kan også være et tiltak for å nå frem til nye abonnenter. Dersom en kan opparbeide god hytteabonnentkalender vil en også kunne sende avfallskalenderen til hytteabonnentene.

Skilting på returpunkt og ved containere er også en viktig informasjonskanal til spesielt abonnentene som har bringeordning og hytteabonnentene. Det er viktig å formidle at og hvorfor avfallet må legges i containerne og ikke utenfor.

I energi- og klimaplanen til Hallingdal og Valdres som er vedtatt av kommunene, legges det opp til at renovasjonsselskapene etablerer en aktiv informasjonsstrategi overfor skoleverket. Dette med mål om å bedre holdningene i forhold til avfallsreduksjon og avfallslevering, samt kildesortering, gjenbruk og lignende.

Oppsummering av informasjonstiltak

Aktivt bruk av servicetorget i kommunene

Avfallskalender til husholdningene årlig

Infoblad til husholdningene to til fire ganger/år

Avfallskalender til hytteeierne årlig

Oppdatering, bedre ajourhold og forbedring av HR sine internettsider

Holdningsskapende informasjon i skolene.


50

7 HANDLINGSPLAN

Tiltak Ansvar År for gjennomføring

2011 2012 2013 2014

Renovasjon og myndighet overfor næringsavfall

Fortsatt kunne tilby fullgode kommunale renovasjonsordninger HR ● ● ● ●

Opprette forsøk med tilsynsordning for næringsavfall HR ●

Avfallsforebygging

Økt informasjon til husholdninger og hytteabonnenter HR ● ● ● ●

Kommunene og HR skal miljøsertifiseres, kommunene minimum som "Miljøfyrtårn". HR etter ISO 9000/14000-standarder.

HR /Kommunene ● ● HR

Motivere til hjemmekompostering, gjennomføre kurs HR /Kommunene ● ● ● ●

Etablering av ombruksordning (i samarbeid med etablerte

organisasjoner) HR ● geilo


Helhetlig vurdering av kapasitet og plassering og ansvar for opparbeiding av returpunkt og containerplasser

HR/kommunene ● ●

Bedre opprydding på oppstillingsplassene HR ● ● ● ●

Sende reguleringssaker til HR for uttalelse Kommunene ● ● ● ●


Gjennomføre avfallsanalyse for restavfall HR ●

Bedre informasjon om mulighet for å levere ekstra papir HR ● ●

Vurdere en papirordning for et bredere spekter av papir HR ●

Oppgradering av anlegget pga nye utslippskrav HR ●

Mer kontroll av avfall til forbrenning HR ● ● ● ●

Levere skitne bokser tilbake til samme abonnent HR ● ● ● ●

Bringeordning for drikkekartong til de lokale mottakene HR ● ● ● ●

Etablere henteordning for husholdningsplast HR ●

Evaluere rød boks-systemet, inklusiv rød boks til hytteeiere HR ●

Avfallsbehandlingsanleggene

Ombygninger på forbrenningsanlegget pga nye krav HR ● ●

Vurdere betalingsordning på de lokale mottakene HR ●

Gamle fyllinger og forurenset grunn

Videreføre prøvetaking av sigevann på lokaliteter Kommunene ● ● ● ●


Utplassere flere søppelkasser ved utfartssteder. Kommunene ● ● ●

Koordinering mellom HR, kommunene og politiet om oppfølging av forsøplingssaker (politivedtektene)

HR/ Kommunene ● ● ●


Registrering og oppfølging av tømming av oljeavskilllere HR/Kommunene ● ● ● ●

Sikre at fettavskillere tømmes etter faste rutine. HR/Kommunene ● ● ● ●


51

Tiltak Ansvar År for gjennomføring

2011 2012 2013 2014


Innføre retningslinjer for oppbevaring og innsamling av avfall HR ● ●

Gjennomgang av hytter og abonnementsforhold HR/Kommunene ●

Utrede felles ordning med registrering, oppfølging og innkreving av kommunale gebyr.

HR/Kommunene ●

Differensiering av renovasjonsgebyr

Husholdninger: Mulighet for å dele sekkestativ. Vurdere øvrig differensiering.

Kommunene ● ●

Hytter: Valgfri kommunevis gebyrordning i 2 kategorier Kommunene ● ●

Informasjon

Aktivt bruk av servicetorget i kommunene HR ● ● ● ●

Avfallskalender til husholdningene årlig HR ● ● ● ●

Infoblad til husholdningene to til fire ganger/år HR ● ● ● ●

Vurdere å sende avfallskalender til hytteabonnenter HR ● ● ● ●

Oppdatering, forbedring av HRs internettsider HR ● ● ● ●

Holdningskapende informasjon til skoleverket HR ● ● ● ●


52

8 KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE TILTAK

8.1 Avfallsmengder og strømmer

Det er i kapittel 3 beregnet at det i Hallingdals kommunene i 2008 vil oppstå om lag 25000 tonn avfall. Tiltak innenfor avfallsforebygging og reduksjon kan medføre at avfallsmengden reduseres noe i forhold til det beregnede.

Tiltakene vil forhåpentligvis medføre at avfallsmengden til gjenvinning økes kraftig, både som følge av mer materialgjenvinning men også som følge av bedre energiutnyttelse ved forbrenningsanlegget på Kleivi.

8.2 Økonomi

Omtrentlige merkostnader og økte årsverk som vil belastes den kommunale renovasjonsordningen for gjennomføring av tiltakene i kapittel 7 er vist i tabellen under.

Tiltak som det anses som mulig å gjøre innenfor dagens bemanning eller er videreføring av dagens ordninger eller tiltak (og dermed ikke medfører noe endring av renovasjonsgebyret) er ikke tatt med. Dersom tiltaket krever økt bemanning i en prosjektperiode er dette markert med kostnader i den aktuelle perioden. Tiltak som forventes å kreve permanent økt bemanning er lagt inn med antall årsverk.

Generelt kan det sies at få av tiltakene krever tunge økonomiske investeringer. Noen av tiltakene i handlingsplanen vil kreve bruk av personell til gjennomføring mer enn kostnadskrevende investeringer.

Det må påpekes at det er vanskelig å beregne kostnader for tiltak som ikke er detaljplanlagt og som man i dag ikke vet om kan gjøres innenfor dagens bemanning. Kostnadene er derfor meget usikre, og anslagene må kun oppfattes som omtrentlige.

Imidlertid håper man at gjennomføring av tiltakene medfører besparelser på følgende områder som ikke er kvantifisert:

• Redusert vekst i avfallsmengdene og dermed behandlingskostnader pga tiltak for avfallsreduksjon

• Mindre forsøpling og forhåpentligvis etter hvert reduserte kostnader til opprydding

• Mange hytter som feilaktig ikke er abonnenter i dag blir inkludert

Besparelsene som skissert i tabellene er vanskelige å kvantifisere fordi det avhenger av suksessen tiltakene har.

Alle tall er i 1000 kr eks mva.

Tiltak 2011 2012 2013 2014 Økte årsverk

Merknad

Avfallsforebygging

Kommunene skal minst sertifiseres som "Miljøfyrtårn". HR sertifiseres etter ISO 9000 og 14000 standarden

350 350 Kommunene og HR

Motivere til hjemmekompostering 25 25 25 25 Årlig

Etablere gjenbruksordninger 300 300 300 0,4 HR


Bedre opprydding på containerplasser 100 100 100 100 HR



53


Merknad

Gjennomføre avfallsanalyse for restavfall 50 50 HR

Etablere henteordning for plast. 15 15 15 HR, nettokostnad for 10000 abn (husholdning + noen hytter)

Innsamling i egen drift uten kostnad!

Evaluere ”rød boks”-systemet, inklusiv rød boks til hytteeiere

50 50 HR

Vurdere lukestørrelse på containere / ombygging 50 50 50 50 HR

Avfallsbehandlingsanleggene

Avslutning av slaggdeponi pga nye krav 1000 1000 HR, Kostnad er svært usikker

Analyse og utlekkingstest av slagg 30 30 30 30 HR

Lokale avfallsmottak med åpent lørdager hele året 350 350 350 350 0,6 HR

Vurdere betalingsordning på de lokale mottakene 20 HR


Gjennomgang av hytter og abonnementsforhold 50 Hver komm. Gir økte inntekter pga nye abonn.

Utrede felles ordning med registrering og innkreving av renovasjonsgebyr

100 Fellesprosjekt kommunene/ HR

Informasjon

Infoblad til husholdningene to til fire ganger/år 125 125 125 125 0,1 HR

Avfallskalender til hytteabonnenter 60 60 60 HR

Oppdatering og forbedring av HRs internettsider 25 25 25 25 0,1 HR

Holdningsskapende informasjon i skoleverket 0,3 HR

SUM 2011 2012 2013 2014

Av dette er engangskostnader / investeringer 1620

185 pr år

Kr. 7,-

1450

166 pr år

Kr. 13,-

0

Kr. 13,-

0

Kr. 13,-

Investeringene nåverdi-beregnes over 10 år.


Årlige driftskostnader 705

Kr. 26,-

1080

Kr. 41,-

1080

Kr. 41,-

1080

Kr. 41,-

850/ år

Kr. 32,-

Inkludert bemanning.


Tabell 7. Omtrentlige merkostnader i 1000 kr og økt bemanning som belastes renovasjonsgebyret ved gjennomføring av tiltakene.

Kostnader for tiltak som må finansieres på andre måter enn gjennom renovasjonsgebyrene er vist i tabellen under:


Merknad

Renovasjon og myndighet overfor næringsavfall

Opprette tilsynsordning 620 620 620 620 1 HR, gebyrfinansieres


Utplassere flere søppelkasser ved utfartssteder + driftskostnader

100 50 50 Kommuner/vegvesen

Koordinering mellom kommunene og politiet om oppfølging av forsøplingsaker (politivedtektene)

0,05 For hver kommune


Bedre avvanning av slam fra kommunale renseanlegg 60 60 60 60 Kostnad renseanlegg

Systematisk oppfølging av større private renseanlegg 0,05 For hver kommune/år

Registrering og oppfølging av tømming av oljeavskillere 0,02 For hver kommune/år

Sikre at fettavskillere tømmes etter faste rutine. 0,02 For hver kommune/år

SUM 680 780 730 730 1,14


54

Tabell 8. Omtrentlige merkostnader i 1000 kr og økt bemanning som belastes andre kostnadssteder enn renovasjonsgebyret for gjennomføring av tiltakene.

Bemanning

Noen av tiltakene vil kreve ressurser i form av personell for å gjennomføre, dette er angitt i tabell 9 og 10. Tiltakene vil medføre omtrent 1 årsverk totalt i økt fast bemanning for tiltak som kan belastes de kommunale renovasjonsgebyrene, og omtrent 1,14 årsverk for hver kommune i planperioden som hovedsakelig vil kunne finansieres gjennom avløpsgebyr samt kommunenes mulighet til å ta gebyr for kontroll av næringsavfall.

Tiltak innenfor informasjon vil kreve økt tidsforbruk for de ansatte innenfor renovasjon, mens tiltakene vil kreve forholdsvis lite merkostnader for øvrig. Det samme gjelder mange av de øvrige administrative og organisatoriske tiltak, for eksempel samordning og koordinering mellom kommunene, tilsyn med næringsavfall, intensivere oppfordring til avfallsreduksjon og hjemmekompostering, utforme og implementere nytt regelverk, etablere nye ordninger samt ha mer differensiering og økt kontroll med hytteabonnement krever personellressurser.

I mange av tiltakene vil det antageligvis være kommunene som får den største økningen av oppgaver sett i forhold til tilgjengelige ressurser innenfor renovasjon og de tilgrensende oppgavene som miljøforvaltning, tilsyn med avfall, avløp, forurensning etc. Kommunene må imidlertid selv vurdere om de kan klare å administrere planlegging og oppfølging av de foreslåtte tiltakene med dagens bemanning.

For HR bør det vurderes om det skal ansettes eller leies inn en person til å administrere gjennomføring av en del av tiltakene innenfor informasjon og avfallsforebygging, innføring av plast- og drikkekartongordning mm, eller om dette kan gjøres innenfor dagens bemanning.

8.3 Brukertilfredshet

HR har i dag generelt godt fornøyde abonnenter.

Forhåpentligvis medfører tiltakene generelt, men spesielt tiltakene innenfor informasjon, rydding rundt returpunktene og containerplassene, utsetting av flere slike og utvidede åpningstider på de lokale avfallsmottakene til ytterligere økt brukertilfredshet med renovasjonsordningen.

8.4 Måloppnåelse

HR bør senest innen utgangen av 2014 gjøre opp status i forhold til målene som er satt i denne planen. For å få til dette bør det blant annet gjennomføres en ny brukerundersøkelse.


55

9 LISTE OVER REFERANSER

1. Hol, Ål, Hemsedal, Nes, Flå og Krødsherad kommuner: Avfallsplan 2006-2010

2. Innlegg av blant annet Gunnar Mosevoll, Skien kommune på NORVAR-seminar om bruk av kjøkkenavfallskverner for håndtering av matavfall, Oslo, 3. desember 2003

3. Forsberg, Maria og Olofsson, Anna: Köksavfallskvarnar: Et behandlingsalternativ för blött organisk avfall? En förstudie i Sundsvall. Luleå tekniska universitet, Eksamensarbete, juni 2003. http://epubl.luth.se/1402-1617/2003/187/

4. Lindholm, Oddvar, Bøhleng, Erik og Lien, Ole: Kjøkkenavfallskverner for håndtering av matavfall. Erfaringer og vurderinger. Norvar-rapport nr. 121 – 2002.

5. Brukerundersøking om renovasjonstenesta i Hallingdal. HR og kommunerevisjonen i Hallingdal. September 2003.

6. Separat innsamling av plast og drikkekartong. Notat fra Asplan Viak i forbindelse med utarbeidelse av avfallsplanen. Juli 2003, rev februar 2004.

7. Priser og erfaring fra innsamling av plast og drikkekartong. Notat fra HR i forbindelse med utarbeidelse av avfallsplanen. Revidert januar 2004.

8. Differensiering av renovasjonsgebyrene. Notat fra Asplan Viak i forbindelse med utarbeidelse av avfallsplanen. Mai 2003.

9. Revidering av renovasjonsforskrifter. Veiledning til kommunene. NRF-rapport nr 9/2003. (Endelig utgave, mai 2004)

http://epubl.luth.se/1402-1617/2003/187/

http://epubl.luth.se/1402-1617/2003/187/

31.10.2014 - 11:59 - Y:\Kommunene\Avfallsplan 2011-2014a.docx Asplan Viak Sør a.s

VEDLEGG


57

Vedlegg 1

ORD OG BEGREPER BENYTTET I AVFALLSPLANEN


58

ORD OG BEGREPER BENYTTET I AVFALLSPLANEN Ordlisten inneholder de viktigste begrepene innen fagområdet avfall og gjenvinning. Terminologien bygger i hovedsak på "Ordbok for restprodukter og avfallshåndtering". (RTT50, Universitetsforlaget 1986). I de tilfeller definisjoner er hentet fra Forurensningsloven er dette angitt.

Avfall kasserte løsøregjenstander eller stoffer fra forbruk, tjenesteyting, produksjon og renseanlegg (jf. Forurensningsloven).

Avfallsminimering samlebegrep for avfallsreduksjon ved kilden og gjenvinning

Avfallsreduksjon reduksjon av avfallsmengde gjennom redusert forbruk eller vridning i forbruksmønstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av råvarer og energi, samt endringer av produkter og emballasje.

Avfallstype fellesbetegnelse for avfallsstoffer med en klart begrenset opprinnelse, sammensetning eller egenskap

Bioavfall våtorganisk avfall fra husholdninger og storhusholdninger. Dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider. Kalles også matavfall.

Bringesystem kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksstasjon (returpunkt)

Byggeavfall produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet

Deponering endelig plassering av avfall på fyllplass

Deponi avgrenset område med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. for deponering av avfall

Energigjenvinning gjenvinning av energien i avfallet gjennom forbrenning, pyrolyse eller lignende

Farlig avfall avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr (jf. Forskrift om farlig avfall)

Forbruksavfall vanlig avfall, også løsøregjenstander som inventar, fra husholdninger, butikker, kontorer og lignende (jf. Forurensningsloven)

Fraksjon fellesbetegnelse for en del av en avfallsmengde ut fra materiale, for eksempel er plast en fraksjon i husholdningsavfall.

Fylling avgrenset område med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. for deponering av avfall

Gjenbruk ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form

Gjenbruksstasjon = gjenvinningsstasjon

Gjenvinning nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse

Gjenvinningsstasjon spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall

Hentesystem kildesorteringssystem der det kildesorterte avfallet samles inn så nær kilden som mulig

Husholdningsavfall avfall fra normal virksomhet i en husholdning

Industriavfall produksjonsavfall fra en industribedrift

Kildesortering sortering av avfall i ulike kategorier og komponenter etter hvert som det oppstår. Brukes både om hente- og bringesystemer

Kompostering biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall


59

Matavfall våtorganisk avfall fra husholdninger og storhusholdninger. Dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider. Kalles også bioavfall.

Materialgjenvinning utnyttelse av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis. Ved direkte materialgjenvinning brukes avfallet som råstoff for tilsvarende produkter. Ved indirekte materialgjenvinning omdannes avfallet til andre typer produkter.

Miljøskadelig avfall er i denne rapporten brukt som betegnelse på avfallskomponenter som ikke inngår i farlig avfallsinnsamlingen, men som likevel bør sorteres ut som egen fraksjon fordi det ikke bør brennes.

Næringsavfall avfall fra næringsvirksomhet og offentlig virksomhet

Ombruk ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form

Produksjonsavfall avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art og mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall (jf. Forurensningsloven)

Renovasjon samlebegrep for utførelse og administrasjon av avfallshåndtering

Returpunkt lokale, ubetjente oppsamlingssteder hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir, klær osv.

Risikoavfall avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, for eksempel smittefarlig og potensielt smittefarlig avfall, sprøytespisser og andre skarpe gjenstander, asbest.

Rivningsavfall materiale eller gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger

Spesialavfall se farlig avfall

Spesifikk avfallsmengde/generering generert avfallsmengde pr. enhet, for eksempel kg/husstand pr. år, kg/person pr. år, kg/ansatt pr. år, kg/seng pr. år osv.

Våtorganisk avfall lett nedbrytbart organisk avfall. Matrester, planterester, hageavfall, kattesand, bleier, vått husholdningspapir.


60

Vedlegg 2

RAMMEBETINGELSER Tillegg og utdyping av kapittel 3 i planen.


61

Lover og forskrifter som omfatter avfallshåndtering Lover Forurensningsloven

Den primære loven for avfallshåndtering er Forurensningsloven. Myndighetene har gjennom de siste endringer (1993, 1996, 2002 og 2003) i loven innført flere nye bestemmelser vedr avfallshåndteringen. De viktigste er:

Hjemmel til å kunne gi pålegg om sortering av forbruksavfall

Krav om avfallsplaner er kommet og tatt ut igjen

Nye bestemmelser om avfallsgebyr med krav om full kostnadsdekning og oppfordring om bruk av differensierte

gebyrer

Nye avfallsdefinisjoner: Endret ansvar for avfallshåndtering

Kommunene har tidligere hatt mulighet til å innføre sorteringsordninger, men har ikke hatt noen plikt til gjennomføre dette. Forurensningsmyndigheten har ikke hatt mulighet til å pålegge kommunene dette gjennom lovverket. Kommunene er pålagt å sørge for innsamling av forbruksavfall, og kan i tillegg bli pålagt å innføre sortering av avfallet.

I samsvar med prinsippet om at «forurenser skal betale» og «vugge til grav»-prinsippet skal ansvaret for reduksjon av avfallsproblemene ikke bare hvile på avfallsbesitter, men også på produsenter, importører og distributører. For å løse eller forebygge avfalls- og forurensningsproblemer er forurensningsmyndigheten gitt mulighet til, ved forskrift eller enkeltvedtak, å fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Vedtak kan treffes overfor den som produserer, importerer, omsetter eller bruker avfallsskapende produkt og den som samler inn eller besitter avfall. I 2002 ble kravet om utarbeidelse av avfallsplaner tatt ut av loven.

For å sikre en riktigere prising av de kommunale avfallstjenestene er kommunene pålagt å fastsette gebyrer til dekning av samtlige kostnader forbundet med avfallssektoren. Dette innebærer at avfallsbesitter skal betale for alle kostnader for innsamling, transport og behandling av avfallet. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan kommunene skal beregne avfallsgebyret ved full kostnadsdekning på avfallssektoren. I tillegg oppfordres det til bruk av differensierte gebyrer.

I 2003 ble det vedtatt å endre forurensningslovens avfallsdefinisjoner med tilhørende bestemmelser. Forbruks- og produksjonsavfall endres fra 01.07.2004 til husholdnings- og næringsavfall. Husholdningsavfall vil være alt avfall fra husholdningene, mens næringsavfall vil være alt avfall som oppstår der det drives virksomhet. Forslaget innebærer at kommunene fortsatt skal ha ansvaret for og enerett til å håndtere husholdningsavfallet, men at de fritas for plikten til å samle inn avfall fra næringslivet. Samtidig som kommunens plikter reduseres, vil næringslivets ansvar for selv å måtte sørge for håndtering av eget avfall øke. Kommunene vil fremdeles stå fritt til å tilby næringslivet tjenester, uten kryssubsidiering, og til å ta fortjeneste for dette på samme måte som private renovatører. Næringslivet vil på sin side kunne velge renovatør i et marked.

Plan- og bygningsloven

Forurensningsmyndighetene er pålagt å samordne sin virksomhet med planmyndighetene, slik at plan og bygningsloven sammen med forurensningsloven benyttes for å unngå å begrense forurensning og avfallsproblemer.

Lov om helsetjenesten i kommunene

Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 fastslår at kommunens helsetjeneste skal omfatte bl.a. miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.


62

Når det gjelder etablering og drift av avfallsanlegg er reglene i helselovgivningen generelle og har som hovedsiktemål å unngå et det oppstår helsefare og uhygieniske forhold ved oppsamling, lagring av avfall og drift av avfallsplasser. Lovverket legger betydelig skjønnsutøvelse til helsemyndighetene ved praktisering av reglene. Helsemyndighetene må ta stilling til om det foreligger helsefare eller uhygieniske forhold i sammenheng med avfallsbehandling.

Kommunehelsetjenesteloven er spesielt viktig med hensyn til innsamlingsløsninger og hygiene rundt håndtering av organisk avfall og risikoavfall.

Produktkontrolloven

Loven har til formål å forebygge at produkt medfører helseskade, eller miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensning, avfall, eller støy og lignende. Loven har også til formål å forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkt. Loven har videre til formål å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskade.

Loven gjelder tilvirkning, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt. Den som tilvirker, innfører, bearbeider, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning som nevnt skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, plikter også å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade.

Forskrifter

Avfallsforskriften

Forskriften inneholder mange kapitler med bestemmelser for enkelte elementer innen avfallshåndtering. Det antatt viktigste er

oppsummert under:

- kasserte elektriske og elektroniske produkter Alle involverte i produksjon og salg av elektriske og elektroniske produkter, samt kommunene, har plikt til å sørge for mottak, gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av elektriske produkter. Dette innebærer at EE-avfall kan leveres hos forhandler eller ved kommunalt mottak. Kostnadene forbundet med de kommunale forpliktelsene skal dekkes gjennom de ordinære avfallsgebyrene. Merkostnadene bransjen får ved håndtering av egne produkter legges til prisen på de ulike produktene.

- håndtering av kasserte KFK-holdige kuldemøbler Kapittelet fastsetter regler for mottak og videre håndtering av KFK-holdige kuldemøbler. Formålet er å redusere miljøproblemene som KFK-holdige kuldemøbler medfører når de ender som avfall ved å sikre at de blir håndtert på en forsvarlig måte med hensyn til miljøet. Forskriften trådte i kraft 1.07.1997.

- miljøskadelige batterier Kapittelet regulerer plikt til å ta merkepliktige batterier i retur samt innsamling og levering til gjenvinning eller sluttbehandling av blybatterier, nikkelkadmium-batterier og øvrige oppladbare batterier.

- kasserte kjøretøy Bilimportører og -produsenter er ansvarlig for å sørge for gjenvinning av bilene når de skrotes. Bestemmelsene medfører blant annet at produsenter og importører gradvis overtar ansvaret for innsamling og gjenvinning av bilvrak, en ordning SFT i dag har ansvaret for. Fra 1. januar 2007 skal produsenter og importører ha ansvaret for alle kasserte kjøretøy. Fylkesmannen vil fortsatt være tilsyns- og konsesjonsmyndighet for biloppsamlingsplassene. Hva slags system bilbransjen vil benytte for å oppfylle sine forpliktelser er ikke avklart. En mulighet er å etablere samarbeid med eksisterende biloppsamlingsplasser, en annen mulighet er å etablere nye.

- innsamling og gjenvinning av kasserte dekk Formålet med bestemmelsen er å redusere de miljøproblemer dekk forårsaker når de ender som avfall på fyllplass og ved avfallsforbrenningsanlegg, og å fremme høy grad av gjenvinning av denne avfallsfraksjonen. Det er satt forbud mot deponering av bildekk på fyllplass og satt krav til forhandler om plikt til å motta utrangerte dekk vederlagsfritt. Videre så har produsenter eller eventuelt importører plikt til å hente kasserte dekk og sørge for gjenvinning av disse uten kostnad. Innsamling og gjenvinning vil bli finansiert gjennom et selvpålagt gebyr som legges inn i dekkets salgspris.


63

- retursystemer for emballasje til drikkevarer Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å bidra til effektive retursystemer med høy returandel for emballasje til drikkevarer slik at retursystemene bidrar til å hindre forsøpling og å redusere avfallsmengdene fra slik emballasje. Bestemmelsene gjelder retursystemer for emballasje til drikkevarer som brukes helt frem til forbruker. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder bare retursystemer for emballasje som brukes ved distribusjon helt fram til forbruker. Den enkelte produsent eller importør av drikkevarer kan etablere og administrere eller slutte seg til et retursystem for inneremballasjen.

- deponering av avfall Formålet med bestemmelsene er å sikre at deponering av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig. Bestemmelsene gjelder for alle deponier, herunder interne deponier hvor en avfallsprodusent selv står for avfallsdisponeringen på produksjonsstedet. Bestemmelsene gjelder også for lagerplasser for avfall dersom lagringstiden er mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling. Det stilles krav til søknad om tillatelse, avfallsmottak, miljøkontroll, drift, avslutning og etterdrift av deponiet.

- forbrenning av avfall Bestemmelsene stiller krav til utslipp til luft og vann fra forbrenningsanlegg og målinger av dette. Målet med bestemmelsen er å sikre at forbrenning av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges og reduseres så langt det er mulig. Bestemmelsen gjelder anlegg som forbrenner avfall, både avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg. For nye forbrenningsanlegg som får utslippstillatelse fra 1. januar 2003 vil kravene gjelde omgående. Eksisterende anlegg må oppfylle kravene innen 1. januar 2006. Det er spesielle bestemmelser for forbrenning av farlig avfall, kommunalt avfall og spillolje.

- farlig avfall Bestemmelsen definerer nye hvilke avfallstyper som er farlige. Det er avfallets miljøfarlige egenskaper som gjør det nødvendig å behandle dette avfallet særskilt. Farlig avfall er den avfallstypen som har størst skade- og forurensningspotensial. Sentrale miljømyndigheter har derfor bestemt at dette avfallet skal skilles ut til særlig behandling. Formålet med bestemmelsene er å bidra til at farlig avfall blir tatt hånd om på en sikker miljømessig måte i alle ledd fra generering til sluttdisponering. Husholdninger har ikke noen uttrykkelig leveringsplikt etter forskriften, men ansvaret for at farlig avfall blir tatt hånd om på en forsvarlig måte gjelder også husholdningene. Kommunene er pålagt å sørge for at det innenfor kommunen eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra avfallsbesittere med mindre mengder farlig avfall. Dette gjelder husholdninger og mindre virksomheter, herunder primærnæringene. Plikten er begrenset til et mottak av inntil 400 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Det er et eget kapittel om gebyr for deklarering av farlig avfall.

- grensekryssende transport av avfall EØS-avtalens Rådsforordning (EØF) nr. 259/93 regulerer overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av EU. Bestemmelsen gjelder for grensekryssende transport av avfall til og fra Norge samt ved transitt gjennom Norge. Tillatelse til grensekryssende transport av avfall gis av Statens Forurensningstilsyn. Det gis ikke tillatelse til eksport av avfall som omfattes av § 4 i forskrift om farlig avfall av 19. mai 1994 nr. 362 til områder sør for den sekstiende sørlige breddegrad eller til land som er oppført på vedlegg VII i Baselkonvensjonen.

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Dette er en omfattende forskrift som inneholder bestemmelser om følgende som kan være relevant i avfallssammenheng:

- Forurenset grunn og sedimenter

o Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker

o Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider,

o Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt

- Støybestemmelser

- Lokal luftkvalitet

o Utslipp fra krematorier

- Avløp

o Kommunale vann- og avløpsgebyrer


64

o Rensing av avløpsvatn

o Utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler

- Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter

o Levering og mottak av avfall og lasterester fra skip

o Forbud mot forbrenning til sjøs

o Hindring av forurensning ved kloakkutslipp fra skip

- Krav til forebygging av forurensning fra visse virksomheter eller utslippskilder

- Behandling av tillatelser etter forurensningsloven

- Fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS)

- Innkreving av gebyrer for konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

Fastsatt av Landbruksdepartement, Miljøverndepartementet og Helsedepartementet 4. juli 2003. Formålet er å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Forskriften omfatter gjødselvarer av organisk opphav, herunder blant annet husdyrgjødsel, avløpsslam, kompostprodukter, anaerobt omsatt biomasse, forbrenningsprodukter. Forskriften omfatter ikke hjemmekompost. Forskriften fastsetter kvalitetskriterier for gjødsel og jordforbedringsmidler basert på organisk avfall.

Forskrift om internkontroll

Kommunene er gjennom Forskrift om internkontroll av mars 1991 pålagt å føre kontroll med helse, miljø og sikkerhet. Forskriften omfatter både det indre og det ytre miljø. Forskriften har som hensikt å organisere et system som ivaretar og kontrollerer at pålagt krav overholdes og blir fulgt opp.

Forskrift om miljørettet helsevern

Forskrift om miljørettet helsevern ble iverksatt den 01.07.03. Denne forskriften opphever blant annet forskrift om oppbevaring av avfall og om renovasjon fra 1. september 1970 samt alle kommunale helseforskrifter som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Det er heller ikke lengre tillatt å vedta nye kommunale helseforskrifter. Kommunen kan føre tilsyn med enhver virksomhet blant annet med henblikk på å sikre helsemessig forsvarlig oppbevaring og håndtering av avfall. Kommunens tilsynsmyndighet innenfor miljørettet helsevern innebærer blant annet at kommunen skal påse at virksomheten er orientert om hvilke krav som er rettet mot dem, gjennomføre tilsyn med virksomheter etter fastsatt plan og følge opp at virksomheten lukker sine avvik etter fastsatt tid.

På andre myndigheters områder vil regelverket om miljørettet helsevern kunne karakteriseres som et sikkerhetsnett. Dette betyr ikke at miljørettet helsevern skal være passive og kan overlate vurdering og ivaretakelse av helsehensyn til sektormyndigheten selv. Det er en forutsetning at miljørettet helsevern kommer med i prosesser på et tidlig stadium og at de helsefaglige vurderingene som foretas faktisk blir tillagt vekt av sektormyndighetene. Der helsehensyn ikke tillegges tilstrekkelig vekt vil miljørettet helsevern kunne benytte sin kompetanse til å gi pålegg.

Utviklingstrekk

Endret ansvar for avfall

Fra den 01.07.2004 ble definisjonene på avfall og via dette også ansvarsforholdene i forurensningsloven endret. De nye definisjonene er ”husholdningsavfall” og ”næringsavfall”, hvor kommunene kun har ansvar for innsamling og behandling av husholdningsavfall. Kommunene/avfallsselskapene kan imidlertid konkurrere om næringsavfallet på lik linje med private


65

aktører. Avfallsbesitter og næringsliv får på grunn av definisjonsendringene økt handlefrihet innenfor rammene av regelverket på avfallsområdet i forhold til hvordan inndelingen var før.

Strategi for nedbrytbart avfall

SFT har foreslått en strategi for nedbrytbart avfall. Her foreslår SFT forbud mot deponering av nedbrytbart avfall, effektivisering av nåværende virkemidler og produsentansvar for visse typer papiravfall og treavfall. Virkemidlene skal redusere utslippene av klimagasser fra avfallsbehandling betydelig.

Strategiforslaget fra SFT er svar på et oppdrag gitt av Md juni 2002 med bakgrunn i EUs deponidirektiv og St. meld. nr 15 (2001-2001) og nr 54 (2000-2001), klimameldingen. Behovet for strategien begrunnes med at det nedbrytbare avfallet bidrar med 7% av klimagassutslippene i Norge gjennom utslippene av metangass fra norske deponier. Forslagene i strategien vil gi en nedgang i utslippene på to tredeler sammenlignet med dagens nivå.

Med nedbrytbart avfall menes papir-, tre-, matavfall og slam. Foreslåtte strategi innebærer egentlig fem strategier, som SFT har valgt ut etter en vurdering av forurensning, gjennomførbarhet og samfunnsøkonomi. De fem strategiene er:

- Deponering av nedbrytbart avfall skal forbys i 2009

- Eksisterende virkemidler for å redusere utslipp fra avfallsdeponier skal brukes mer effektivt

- Miljøsaneringsplaner og avfallsplaner i kommunal byggesaksbehandling skal bli obligatorisk i alle kommuner

- Bygg- og anleggsnæringen gis produsentansvar for å redusere mengden treavfall som deponeres

- Papirprodusenter og brukere skal gis produsentansvar for å redusere mengden papiravfall som deponeres

Bransjeløsninger/ produsentansvarsordninger

Følgende avtaler er inngått mellom de ulike bransjene og Miljøverndepartementet om avfallsløsninger for bestemte produkt- eller avfallstyper:

- Avtale om reduksjon, innsamling og behandling av avfall fra elektriske og elektroniske produkter

- Avtale om innsamlings- og gjenvinningsordning for kasserte dekk i Norge

- Avtale om innsamling og gjenvinning av drikkekartongavfall samt optimering av drikkekartong

- Avtale om reduksjon, innsamling og gjenvinning av metallemballasjeavfall samt optimering av metallemballasje

- Avtale om reduksjon, innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall samt optimering av plastemballasje

- Avtale om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjekartongavfall samt optimering av emballasjekartong

Bygg- og anleggsavfall

Bygg- og anleggsavfall utgjør en betydelig andel av de totale avfallsmengdene i Norge. Bare en liten del av avfallet går i dag til gjenvinning, og enkelte kommuner har problemer med ulovlig disponering av avfallet. For å styrke kommunenes muligheter til å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet, har alle landets kommuner fått delegert myndighet etter forurensningsloven til å kreve opplysninger fra tiltakshaver om bygg- og anleggsavfall. Samtidig delegeres myndighet til å føre tilsyn, ilegge forurensningsgebyr, og å kreve vederlag for kostnader i forbindelse med kontroll i slike saker. Det er utarbeidet en standard forskrift m/veiledere som skal legges til grunn i de kommuner som ønsker å benytte myndigheten. Dersom kommunene av særskilte grunner ønsker å få delegert myndighet til å fastsette avvikende forskrifter, må det rettes forespørsel om dette til Miljøverndepartementet. Dette av hensyn til forutsigelige og like rammebetingelser for byggebransjen.

I løpet av det siste året har flere initiativer vist at bransjen selv ønsker å ta ansvar for de negative miljøbelastningene som avfallet medfører. Samtidig ser bransjen mulighetene til å utnytte den ressursen som avfallet representerer. Byggebransjen har bl.a. tatt initiativ til å etablere et femårig bransjeutviklingsprogram, ØkoBygg-programmet, som skal bidra til økt miljøeffektivitet. Programstyret har bl.a. satt som mål at ØkoBygg innenfor programperioden skal bidra til økt anvendelse av restprodukter og redusere mengden avfall til deponi med 70%.

http://odin.dep.no/md/norsk/aktuelt/pressesenter/bakgrunn/022051-200009/index-dok000-b-n-a.html


66

Åpen brenning og brenning av avfall i små ovner

Åpen og ukontrollert brenning av avfall og biologisk materiale kan gi store utslipp av blant annet tjærestoffer (PAH), dioksiner og tungmetaller. Dette kan medføre både helse- og miljøproblemer lokalt i tillegg til miljøproblemer som også når langt utover de lokale forholdene.

Kommunene har fått ansvaret for åpen brenning og brenning av avfall i små omner. Formålet er å begrense forurensningen fra slik aktivitet. Det er laget en veileder som skal hjelpe kommunene i arbeidet med å regulere åpen brenning og brenning av avfall i små omner.


67

Vedlegg 3

SELSKAPSAVTALE FOR HALLINGDAL RENOVASJON


68

SELSKAPSAVTALE

FOR

HALLINGDAL RENOVASJON INTERKOMMUNALE SELSKAP (IKS)

- Namn

Hallingdal Renovasjon Interkommunale Selskap (IKS) er eit interkommunalt selskap organisert etter lov om

interkommunale selskap av 1999 nr 6, og ei vidareføring av Hallingdal Renovasjon, tidlegare organisert etter

kommunelova § 27.

- Deltakarar

Følgjande kommunar er deltakarar i selskapet:

Flå kommune, Nes kommune, Gol kommune, Hemsedal kommune, Ål kommune og Hol kommune.

- Hovudkontor

Selskapet har hovudkontor i Kleivi i Ål kommune.

- Føremål

Hallingdal Renovasjon IKS skal ha som formål å drive innsamling og handtering av husstandsavfall for

eigarkommunane med grunnlag i sjølvkostprinsippet.

Selskapet skal også drive produksjon og sal av energi basert på forbrenning av avfall og andre fornybare

ressursar.

Selskapet skal være ein pådrivar for ein positiv miljøretta utvikling innanfor forretningsområdet, og bidra aktivt til

utvikling av Hallingdal som ein ”Grøn Region”.

§ 5. Oppgåver

Selskapet skal også kunne opprette og drive aksjeselskap innan forretningsområde, etter vedtak i

Representantskapet. Representantskapet skal være/ velge representant(er) til generalforsamlinga.

§ 6. Utbytte

Det kan utbetalast utbyte frå HR til kommunane etter vedtak i Representanskapet.

§ 7. Eigarpart og deltakaransvar

Fram til 01.01.2012 er eigarpartane i selskapet slik fordelt mellom deltakarane:

- Flå kommune 5,26 %

- Nes kommune 17,55 %

- Gol kommune 21,44 %

- Hemsedal kommune 9,67 %

- Ål kommune 23,40 %

- Hol kommune 22,68 %

- Sum 100,00 %

Deltakarane sin eigardel skal regulerast for 4 år om gongen i høve til innbyggjartalet i den enkelte kommunane 1.

januar påfølgjande årsskifte etter kommuneval.

Går ein deltakar ut av selskapet, eller nye trer inn skal eigardelen regulerast i høve til ny fordeling etter same

utrekning.

Den einskilde deltakar heftar uavgrensa for den same prosentvise part av skyldnadene til selskapet som han har

eigarpart, jf over.


69

§ 8. Inntekter og Innskotsplikt

Selskapet skaffar seg inntekter frå betaling for tenester som vert utført innafor forretningsområde, ved

innskott/tilskott frå deltakarane, tilskott frå staten og ved opptak av lån i kredittinstitusjonar med pant i selskapet

sine faste anlegg.

Kostnader med transport og behandling av avfall og slam, skal vera like for dei tenestene selskapet utføre for

deltakarane. For innsamling av avfall skal selskapet prise tenestene etter den servicegrad som utførast for

deltakaren.

Deltakarane innbetalar til selskapet forskottsvis og kvart kvartal (1. januar, 1. april, 1. juli, 1. oktober) 25 % av

budsjettert kostnad pr. år for kvar deltakar for dei tenester selskapet utførar for deltakarane. Endeleg oppgjer for

utførte tenester skjer med avrekning ved årsoppgjøret.

Vert det kravd at deltakarane skal gje innskott, stille ny eigenkapital eller garantere for nye lån, må det gjerast

vedtak om dette av det einskilde kommunestyre og beløpet skal tilsvare deltakaren sin eigarpart i selskapet.

Investeringar finansiert av selskapet, betaling for selskapets tenester og liknande, reknast ikkje som innskott.

§ 9. Representantskapet

Representantskapet er øvste organ i selskapet.

Representantskapet har 12 medlemmer, slik at kvar deltakar vel 2 medlemmer med personlege varemedlemmer til

representantskapet.

Den einskilde deltakar vel sine medlemmer til representantskapet for kommunevalperioden. Funksjonstida startar

1. desember det året medlemma er vald. Kommunelova §§14, 15 og 16 gjeld for deltakarens val av sine

medlemmar.

Representantskapet vel sjølv leiar og nestleiar for 2 år om gongen.

Deltakarane har instruksjonsmynde overfor sine medlemmar til representantskapet.

Styremedlemmer og varemedlemmer, styret sin leiar og nestleiar vert vald av representantskapet for to år om

gongen. Før valet skal deltakarane kome med framlegg til representantar til styret.

Representantskapet har instruksjonsrett og kan overprøve vedtak fatta av styret.

§ 10. Representantskapet sine møter

Leiaren i representantskapet kallar inn til møte i representantskapet når det er nødvendig for handsaming av ei sak

som etter lov om interkommunale selskap, eller selskapsavtala skal handsamast av representantskapet, og når det

elles er nødvendig for handsaming av ei særskild sak.

Leiaren i representantskapet har plikt til å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst ein av

deltakarane, eller minst ein tredel av representantskapets medlemmer krev det for handsaming av ei særskilt

oppgitt sak.

Innkalling til representantskapsmøte skal gjerast med minst fire vekers varsel, og skal innehalde saksliste. Med

tilsvarande frist vert også den einskilde deltakar i selskapet varsla.

Innkalling skal vere skriftleg.

Ordinært representantskapsmøte skal kallast inn innan utgangen av mai månad.

Ordinært representantskapsmøte skal handsame:

1. Årsmelding

2. Rekneskap

3. Val av styre


70

4. Val av revisor

5. Overordna mål og retningsliner for drifta

6. Føresetnader for budsjett- og økonomirammer

7. Rammer for låneopptak og tilskott frå deltakarane

8. Andre saker som er førebudd ved innkallinga

Ekstraordinært representantskapsmøte til handsaming av særskild framsette saker kan kallast inn av

representantskapets leiar med kortare varsel når det er nødvendig.

Leiaren i representantskapet er møteleiar, eller, ved hans forfall nestleiar. Er ingen av desse til stades skal det

velgast ein møteleiar.

Dagleg leiar og styreleiar har møteplikt og talerett. Styremedlemmar har møte- og talerett.

I representantskapet har alle medlemmer stemmerett, men slik at den enkelte deltakars medlemmer til saman

stemmer for deltakaren sin eigarpart i selskapet. Representantskapet fattar vedtak med alminneleg fleirtal etter

eigarpart. Ved likt stemmetal avgjer møteleiar si stemme.

Møteleiar sørgjer for at det vert ført protokoll frå møta. Møteleiar og to av medlemmane som er valt ved møtet når

møtet startar skal skrive under protokollen.

Styremedlemmer og dagleg leiar har rett til å få sitt syn på ei sak innført i protokollen.

§ 11. Styret

Selskapet skal ha eit styre på fem medlemmar, inklusive ein representant for dei tilsette.

Styremedlemmer og varemedlemmer, styret sin leiar og nestleiar vert vald av representantskapet for to år om

gongen. Før valet skal deltakarane kome med framlegg til representantar til styret.

Tilsette vel sin representant i fellesmøte.

Medlemmer av representantskapet eller dagleg leiar kan ikkje vere medlem av styret.

Spørsmål om fritak for styremedlem skal handsamast av representantskapet. Dersom eit medlem går endeleg ut,

eller har varig forfall, vert det valt nytt medlem for resten av valperioden. Tilsette sin representant trer ut av styret

dersom tilsetjingsforholdet opphøyrer.

§ 12. Styrets mynde og oppgåver

Forvaltninga av selskapet høyrer under styret, som har ansvar for tilfredsstillande organisasjon av selskapet si

verksemd. Styret skal sjå til at verksemda vert driven i samsvar med selskapet sitt føremål, selskapsavtala,

selskapet sitt årsbudsjett og andre vedtak og retningsliner fastsett av representantskapet, og skal sørgje for at

bokføringa og formuesforvaltninga er underlagt trygg kontroll.

Styret skal føre tilsyn med selskapet og dagleg leiar, og sjå til at pålagde oppgåver vert utført i høve til lover,

forskrifter og pålegg. Styret har instruksjons- og endringsmynde overfor dagleg leiar.

Styret sørgjer for at saker som skal handsamast i representantskapsmøte er tilstrekkeleg førebudd.

Styret set i verk representantskapet sine vedtak, men kan berre ta opp lån eller påføre deltakarane forplikting i den

utstrekning det ligg føre særskilt vedtak om dette av representantskapet, jf også selskapsavtala § 17.

Styret tilset dagleg leiar, og fastset tilsettingsvilkår.


71

§ 13. Styret sine møter

Styremøta vert leia av styreleiar eller om styreleiar har forfall, av nestleiar. Er ingen av desse til stades, skal det

velgast ein møteleiar. Styret fattar vedtak med alminneleg fleirtal. Ved votering i styret skal kvar stemme telje likt.

Ved likt stemmetal avgjer møteleiar si stemme ved votering. Styret er vedtaksført når minst halvparten av

medlemmane er til stades, inkludert møtande varamedlemmer.

Møteleiar sørgjer for at det vert ført protokoll frå styremøte. Protokollen skal normalt lesast opp og underteiknast

ved avslutning av møte.

Tilsette sin representant har ikkje stemmerett ved saker som gjeld forholdet mellom styret som arbeidsgjevar og

dei tilsette. Representanten har heller ikkje rett til å delta ved handsaming av saker som gjeld forskrifter,

arbeidsgjevar sin førebuing til forhandlingar med tilsette, arbeidskonfliktar, rettstvistar med

arbeidsgjevarorganisasjonar, eller oppseiing av tariffavtaler.

§ 14. Dagleg leiar

Dagleg leiar utøvar den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningsliner og pålegg som styret gir.

Dagleg leiar er styret sin sekretær og sakshandsamar. Vedkomande har tale- og forslagsrett i styremøte, dersom

ikkje styret i enkeltsaker vedtek at vedkomande ikkje skal kunne møte.

§ 15. Organisering av tilsynsfunksjonar

Dagleg leiar skal til kvar tid halde styret orientert om alle forhold som er viktige for selskapet, herunder om

økonomi og personalforhold. Dagleg leiar skal rapportere til styret på ein slik måte og så ofte som situasjonen

tilseier det, eller slik styret måtte bestemme. Styret skal sørgje for at representantskapet til kvar tid har nødvendig

oversikt og i tide kan førebu nødvendige disposisjonar.

Representantskapet sine møtebøker skal sendast til deltakarane direkte etter kvart møte, i tillegg til medlemmane i

representantskapet.

§ 16. Budsjetthandsaming

Representantskapet vedtek selskapet sitt budsjett for komande kalenderår.

Styret utarbeider forslag til detaljert budsjett, føresetnader for budsjett og gjer framlegg til budsjettrammer til

representantskapet. Dersom styret sitt framlegg går ut over tidlegare føresetnader eller har verknader som går ut

over rammene i deltakarane sin økonomiplan, skal representantskapet og deltakarane bli gjort merksame på dette.

Det same gjeld forslag til endring av budsjettet innanfor budsjettperioden, jf også lov om interkommunale selskap

§ 19.

Ferdig handsama budsjett skal sendast deltakarane innan 1. oktober. Dersom selskapets budsjett gjer det

nødvendig med innskott frå deltakarane, er budsjettet ikkje endeleg før budsjettet til deltakarane sjølve er

handsama etter kommunelova § 45 nr 4, så langt det gjeld innskottet.

§ 17. Økonomiplan

Representantskapet skal ein gong i året vedta økonomiplan for selskapet. Planen skal leggast til grunn for

selskapets budsjettarbeid og anna planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte dei fire neste budsjettår og gi

ein realistisk oversikt over sannsynte inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver, herunder

investeringsplanar og finansieringa av desse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå ein oversikt over

selskapets samla gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Styret sørgjer

for å utarbeide økonomiplanen. Planen skal sendast deltakarane som grunnlag for deltakaren sin økonomiplan.

§ 18. Låneopptak og garantiansvar

Etter vedtak i representantskapet kan selskapet ta opp lån til kapitalformål innanfor ei øvre totale ramme på NOK

10 mill. Låneopptak skal skje i norske kredittinstitusjonar. Låneopptak skal godkjennast av departementet.


72

Selskapet kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigedelar som garanti for andre sin økonomiske skyldnad.

Selskapet kan ikkje sjølv låne ut pengar.

§ 19. Arbeidsgjevartilknyting

Selskapet er medlem av Kommunanes Sentralforbund, bedrift.

§ 20. Arbeidsgjevaransvar

Dagleg leiar utøve arbeidsgjevaransvaret overfor tilsette i selskapet. Tilsetting skjer av dagleg leiar.

I tilsetjingssaker gjeld forvaltningslova og forskrift om partsoffentlegheit i saker som gjeld tilsetjing i offentleg

forvaltning.

§ 21. Personalreglement

- Styret vedtek personalreglement for tilsette i selskapet

§ 22. Lokale forhandlingar

Dagleg leiar gjennomfører forhandlingar i samsvar med Hovudavtale og Hovudtariffavtale.

§ 23. Godtgjersle til styret og representantskapet

Representantskapet fastsett godtgjøring til styret, representantskap og revisor.

§ 24. Klage

Klager over utførte driftsoppgåver, krav om godtgjersle eller tenester som er utført av selskapet skal rettast til

styret. Administrasjonen skal gjevast høve til å gje uttale og eventuelt rette påklaga forhold.

Klage på vedtak i personalsak, handsamast av representantskapet dersom vedtaket er fatta av styret, eller av styret

dersom vedtaket er fatta av dagleg leiar.

Klage på vedtak i medhald av særlov, følgjer lova sine reglar.

§ 25. Rekneskap og revisjon

Styret har plikt til å sjå etter at det vert ført lovmessig rekneskap og at det vert utført revisjon av selskapet.

Rekneskapen skal førast etter rekneskapslova, og skal vise den enkelte avdeling sine innkomer og kostnader.

§ 26. Endring av selskapsavtalen

Endringar av selskapsavtalen krev tilslutning frå alle deltakarane når det gjeld slike forhold som omtala i lov om

interkommunale selskap § 4, 3. ledd. Andre endringar kan vedtakast av representantskapet med tilslutning frå

minst tre fjerdedelar av stemmene frå deltakarane, jf § 9, jf § 6.

Framlegg til endring av selskapsavtale kan setjast fram av styret, representantskapet og ein eller fleire av

deltakarane.

Styret skal i tilfelle få høve til å uttale seg om framlegg til endring av selskapsavtalen før det vert handsama av

representantskapet.

§ 27. Utmelding

Den enkelte deltakar kan einsidig seie opp sitt deltakarforhold i selskapet med 2 års varsel.

Den enkelte deltakar kan tre ut av selskapet straks når deltakaren sin rett blir krenka, eller ved vesentleg mishald i

forhold til selskapsavtalen.


73

Representantskapet eller deltakarane kan om dei meiner det er urimeleg innan 1 mnd. bringe spørsmålet inn for

departementet for avgjersle.

Utløysningsummen vert fastsett til deltakaren sin nettoverdi ved utløp av frist for oppseiing, summen kan likevel

ikkje overstige verdien av deltakaren sine innskott i form av kontantar eller andre innskott i selskapet. Er verdien

i selskapet negativ betaler den som melder seg ut av selskapet si gjeld. Utløysingsummen betalast straks.

§ 28. Oppløysing og avvikling

Ved framlegg til oppløysing av selskapet må vedtaket vere einstemmig i representantskapet, og vedtaket om

oppløysing må godkjennast av deltakarane og av departementet. Blir det vedteke å oppløyse selskapet, vel

representantskapet eit oppløysingsstyre med ein medlem frå kvar deltakar.

Styret pliktar å melde frå til føretaksregisteret ved avvikling.

§ 29. Valdgift

Usemje om tolking av avtalen skal løysast ved valdgift, jf. tvml. kap. 32, med mindre ein av deltakarane krev

handsaming ved dei ordinære domstolar.

§ 29. Lov om interkommunale selskap

Lov om interkommunale selskap gjeld om ikkje anna er sagt i avtala her.


74

Vedlegg 4

GAMLE DEPONIER OG FORURENSET GRUNN I HALLINGDAL. KART OG LOKALITETSINFORMASJON

Referanse: www.sft.no/grunn

http://www.sft.no/grunn


75

Lokalitetnavn Kommune Type Påvirk-

nings-grad Besøksadresse

Status forrige avfallsplan

Hagaskogen slamlagune

Ål Kommunalt deponi 02

Ukjent

Kleivi fyllplass Ål Kommunalt deponi 02

Ukjent

Rota avfallsplass Ål Kommunalt deponi 02

3570 Ål Er det kommet krav til utbedringer? Er det evt. utført?

Slaatto sag & høvleri as (hallingdalsbruket)

Ål Forurenset grunn 03

3579 Torpo

Bårdsplassen Flå Kommunalt deponi 03

Ukjent

Gulsvikskogen Flå Kommunalt deponi 02

3539 Flå Stengt fra 1996.

Husemoen fyllplass Nes ? ? Ukjent Stengt 1996

Gol Planteskole Gol Forurenset grunn 02

3550 Gol

Gol Trelast (tidl. Gol Sag og Høvleri)

Gol Forurenset grunn 02

Ukjent

Slamdeponi Gol Kommunalt deponi 02

Ukjent

Slåtto Gol Kommunalt deponi 02

Ukjent

Sveo sag & høvleri Gol Forurenset grunn 02

Ukjent

Svøo avfallsplass Gol Kommunalt deponi 02

Ukjent

Fuglehaugen fyllplass Gol Kommunalt deponi ? Ukjent Stengt?

Hemsil Hemsedal Kommunalt deponi 02

3560 Hemsedal Stengt i 1992.

Geilo søppelplass Hol Kommunalt deponi 02

Øyovegen 52, 3580 Geilo

Stengt fra 1998.

Geilo Verktøy as (Geilo verktøy- og knivfabrikk)

Hol Forurenset grunn 02

Lundvegen 2, 3580 GEILO

Hol slamdeponi Hol Kommunalt deponi 02

Ukjent


76

Vedlegg 5

OVERSIKT OVER RETURPUNKT, MILJØSTASJONER, RESTAVFALLSCONTAINERE OG LOKALE AVFALLSMOTTAK


77


78

Vedlegg 6

BRUKERUNDERSØKELSE OM RENOVASJON 2009. SENTIO - RESULTATER OG OPPSUMMERING.


79


80

Sidemannskontroll:

Dato, signatur:

DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver : Kommunene i Hallingdal og Hallingdal Renovasjon IKS

Oppdrag : Avfallsplan for Hallingdal 2011-2014

Oppdrag nummer :

Rapportnavn : HALLINGDAL RENOVASJON

Versjon : Forslag til endelig plan

Arkiv (filnavn): Z:\Leif.Ove\Avfallsplan\Revidering 2011\Avfallsplan 2011-2014a.docx

Oppdragsansvarlig: Leif Ove Sataslåtten, mye av grunnarbeidet fra tidligere plan er utført av Asplan Viak

Oppdragsmedarb.:

Egenkontroll:

Dato, signatur: