Embed Size (px)
Citation preview
AVISHEFTET MITT
BOKMÅL
M
2
HVA ER EN AVIS?Aviser gir deg nyheter om viktige ting som har skjedd, eller skal skje, for eksempel om det har vært et ran eller om noen planlegger å stenge skolen din. I avisen kan du også lese om forskjellige tema, for eksempel musikk eller kjæledyr.
For noen år siden var det lettere å beskrive en avis. Da kom den i postkassen eller på dørmatten og var trykket på papir. Nå er avisene både på nett og på papir. Samtidig deler mange aviser sakene sine i sosiale medier.
Både aviser og sosiale medier når ut til mange mennesker på en gang. Men hva er da forskjellen på aviser og sosiale medier? Det vil du vite når du er ferdig med dette heftet.
• Riksaviser handler om saker som kan være interessante for folk fra hele landet. VG er en riksavis.
? OPPGAVE
Skriv navnet på en annen riksavis:
..........................................................................................................
..........................................................................................................
• Regionaviser er for folk fra en del av landet, for eksempel et fylke. Bergens Tidende er regionavis for Vestlandet. Den handler mest om det som skjer i Bergen og på Vestlandet, men også om viktige ting i resten av Norge og i andre land.
? OPPGAVE
Hva heter regionavisen i ditt område?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Lokalaviser er for folk som bor på samme sted. Andøyposten er en lokalavis. Den handler bare om det som skjer i Andøy-området.
? OPPGAVE
Hva heter lokalavisen i ditt område?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Hvilket område dekker den?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Sosiale medier: Nettsamfunn som You- Tube, Snapchat, Instagram og Facebook. I sosiale medier kan alle brukerne lage og dele innhold. I en avis har redaktøren ansvar for innholdet, mens sosiale medier vanligvis ikke har noen redaktør. På side 13 kan du lese mer om hvem redaktøren er.
Abonnement: Når du har betalt på forhånd for å få en avis i en lengre periode. Med abonnement på en papiravis får du den levert hjem. Med digitalt abonnement får du lese alle avisens artikler på nett.
Løssalg: Salg av en enkelt avis.
Visste du at ... Nordmenn er kjent
for å lese mye aviser. Norge har over 200
ulike aviser.
3
Avisene trenger inntekter for å betale lønn til de ansatte og lage avisen. Inntektene kommer fra annonser, abonnement og løssalg av aviser. I tillegg får mange norske aviser pengestøtte fra staten fordi:
• Avisene har en viktig rolle i demokratiet.• Avisene skal informere om viktige saker. • Avisene skal stille kritiske spørsmål om det
som skjer.• Avisene skal være vaktbikkje og passe på at de
som har makt ikke misbruker makten sin. • Avisene skal passe på at folk med ulike meninger
blir hørt.
? OPPGAVE: HVA KOSTER AVISEN?
1 Hvilke typer abonnement har din lokalavis?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
2 Hva koster de ulike typene abonnement?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
3 Hva blir prisen for et helt år om du kjøper den samme papiravisen i løssalg hver dag?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Visste du at ... Norge fikk sin første avis for mer enn 250 år siden. Avisen het Norske Intelligenz-Seddeler og kom ut for
første gang i 1763.
4
AVISER HJELPER DEG Å DELTA I SAMFUNNETVær nysgjerrig!
Har du en ekstra engasjert lærer på skolen din? En som vet masse om det som skjer rundt oss og har gode forklaringer på det meste? Da er det kanskje denne læreren du går til med de viktige spørsmålene, som:
• Er skoleveien farlig?• Når får vi ny idrettshall?• Hvorfor ble Donald Trump president i USA?• Hvordan vil vi merke klimaendringene?
Aviser kan svare på mange av de samme spørsmålene. Når du følger med i media, får du oversikt over det som skjer rundt deg. Det blir lettere å forstå samfunnet, og det blir lettere å mene noe om det som skjer.
Finn ut hvordan du kan delta!
Når du har oversikt over samfunnet rundt deg, blir det lettere å delta selv. Du får noe å snakke med venner og familie om, du får vite hvilke aktiviteter du kan være med på, og du forstår hvordan du selv kan bli hørt når du har sterke meninger.
Debatt
Har du opplevd å mene noe så sterkt at du har lyst til å rope det ut? Helst så høyt at flere enn venner og familie hører deg? En måte å bli hørt på er å skrive leserinnlegg i avisen.
? OPPGAVE: SKRIV LESERINNLEGG
Hva brenner du for? Skriv et leserinnlegg. Få med dette når du skriver:• Hva handler det om?• Hva er problemet?• Hvordan kan problemet løses? Eller: Hva er
din konklusjon? Undersøk hvordan du kan sende leserinnlegget ditt til en avis, og send det inn!
Er du usikker på hva du skal skrive om? Diskuter i grupper: Hva ville dere endret hvis dere kunne bestemme?
Dere kan for eksempel snakke om:• Aktuelle saker i nyhetene• Egen hverdag• Saker i elevrådet• Mobbing• Urettferdighet• Sport og fritid• Skolen
Lag et tankekart:
skolen
5
? OPPGAVE
1 Let gjennom din avis, og finn en sak som du synes er viktig.
2 Hva handler saken om? Noter stikkord i kladdeboken din.
3 Hvorfor har avisen valgt å lage denne saken? Noter stikkord i kladdeboken din.
4 Gå sammen to eller tre i grupper og fortell hverandre om sakene dere har valgt. Bruk stikkordene dere har notert.
? OPPGAVE: LAG EN TEGNESERIESTRIPE
Tekstene i tegneserieboblene er korte. Det er vanlig å overdrive for at poenget skal bli tydelig og morsomt. Finn en morsom tegneserie i din avis, eller lag din egen tegneseriestripe i boksen under. Skriv navnet på tegneserien her:
.............................................................................................................
Mathias Scharning Lundberg og Selma Kristine Ulstad Bang vant leserbrevkonkurransen i lokalavisen Raumnes. Premien var blant annet en tur til Stortinget sammen med redaktør Fred C. Gjestad. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen
Flyktninger i NesI disse tider er det mange flyktninger på flukt. Skal vi ta imot flyktningene eller skal vi ikke? Blir det en suksess eller fiasko hvis vi tar imot dem?
Mange kan få et bedre liv fordi det er tryggere å bo i Nes enn f.eks Syria. De kan få et nytt sted å bo fordi de fleste flyktninger ikke har det bra der de bor. De kan få gå på skole fordi det er ikke sikkert at de går på skole. De kan få seg jobb fordi det er ikke så mange jobber der. De og vi kan få nye venner fordi det har kommet flere folk til Nes. De kan gå på fritidsaktiviteter fordi det kan hende at det ikke er fritidsaktiviteter der. Vi kan lære om livet, kulturen og språket deres fordi det er ikke så mange i Nes som kan noe om f.eks syrisk kultur.
Det koster penger å bygge, skaffe og kjøpe hus og det kan hende at ikke flyktningene har råd til det. Det kan være vanskelig å få undervisning i språket fordi det ikke er så mange i Nes som kan f.eks arabisk. Noen kan være redde for at det kommer terrorister til Nes fordi man vet ikke om det er en terrorist eller ikke.
Jeg mener at vi skal ta imot flyktninger i Nes fordi jeg synes synd på de som ikke har det bra. Derfor mener jeg vi skal ta imot flyktninger og gi dem et godt sted å bo.
Mathias Scharning Lundberg5. klasse, Skogbygda skole
6
HVA INNEHOLDER EN AVIS?Når journalisten skal lage en sak, må hun velge sjanger. De vanligste sjangrene er:
Nyhetsartikkel
Nyhetsartikkelen forteller om noe som er nytt og viktig. Når journalisten samler inn stoff og skriver nyhetsartikkelen, kan hun bruke de seks spørre- ordene: Hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor.
? OPPGAVE
Finn en nyhetsartikkel og svar på disse spørsmålene:Avisens navn:
.......................................................................................................... .......................................................................................................... Tittelen på artikkelen: .............................................................
..........................................................................................................
1 Hva skjedde? .........................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
2 Hvem skjedde det med? ..................................................
..........................................................................................................
3 Hvor skjedde det? ..............................................................
..........................................................................................................
4 Når skjedde det? .................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
5 Hvorfor skjedde det? ........................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
6 Hvordan skjedde det? .......................................................
..........................................................................................................
? OPPGAVE: FLEIP ELLER FAKTA
Skriv ned to titler. Den ene velger du fra en avis (på nett eller papir), den andre finner du på selv. Les titlene høyt i klassen. Klarer de andre å gjette hvilken som er ekte?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Reportasje
Journalisten kan ofte bruke internett eller telefon for å få svar på spørsmålene til nyhetsartikkelen. Men noen ganger reiser journalisten ut for å gjøre egne undersøkelser. Da kan hun lage en reportasje. I reportasjen kan hun beskrive det hun ser og hører. Reportasjen er vanligvis større og kan ha flere bilder enn en nyhetsartikkel. En reportasje kan handle om noe som har skjedd, for eksempel en fotballturnering. Den kan også handle om et tema, for eksempel smartklokker.
? OPPGAVE
Finn et eksempel på en reportasje. Liker du denne reportasjen? Hvorfor/hvorfor ikke?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
7
KommentarEn kommentar er en artikkel som kan forklare og utdype et tema. I vanlige nyhetssaker skal journalistene prøve å få frem flere sider av en sak, men den som skriver en kommentar kan bruke kommentaren til å fortelle hva han selv mener. Kommentarer kan være skrevet av en av de ansatte i avisen, men også av andre som kjenner temaet godt.
Anmeldelse
En anmeldelse er en beskrivelse og vurdering av en bok, film, utstilling eller et arrangement.
Notis
En notis er en kort nyhetsmelding.
Enquete
(Fransk, uttales anke´t) Rundspørring med samme, helst aktuelle, spørsmål til flere. Gjerne med bilde. «Fem på gaten» er en form for enquete.
? OPPGAVE: BLI KJENT I AVISEN
Gå sammen i grupper og velg dere en avis.
1 Navn på avisen: ....................................................................
..........................................................................................................
2 Hvor gammel er avisen? ....................................................
3 Hva heter redaktøren? ......................................................
..........................................................................................................
4 Hvordan kan dere kontakte avisen med gode tips?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
.......................................................................................................... .......................................................................................................... ..........................................................................................................
5 Hvilket område skriver avisen for? (byer, kommuner, fylker…)
..........................................................................................................
..........................................................................................................
6 I media er det mange ulike stoffområder, for eksempel sport, lokale nyheter, utenriks og kultur. Finn saker innen disse ulike stoffområdene:
Sport: .............................................................................................
Lokale nyheter: ..........................................................................
Utenriks: .......................................................................................
Kultur: ............................................................................................
Bli underholdt!
Du kan hygge deg med avisen. Kanskje du synes det er spennende å følge med på nyhetene? Hvis du er sportsinteressert, kan du kose deg med sporten. Kanskje du elsker å finne ut hva kjendisene driver med?
8
BILDER OG ILLUSTRASJONERBilder og illustrasjoner er viktige verktøy for å formidle nyhetene på en god måte.
Dokumentarisk bilde: Fotografen var til stede på en hendelse og tok et bilde som viser hva saken handler om. Bildet viser et øyeblikk av virkeligheten. Sportsbilder er ofte slike øyeblikksbilder. De kan vise det øyeblikket fotballen går i mål, eller det øyeblikket noen løper over målstreken på 100-meteren. Bilder av natur, gjenstander eller bygninger kan også være dokumentariske.
Arrangert bilde: Fotografen har bedt noen stille opp på en bestemt måte, eller flyttet på ting for å få et best mulig bilde.
Illustrasjonsbilde: Et bilde som viser et eksempel på hva saken handler om. Et gammelt bilde kan også brukes som illustrasjonsbilde.
Grafikk: Media bruker ofte grafikk for å illustrere eller forklare noe. Grafikk kan bestå av tegning, figurer, linjer, diagram, foto og tekst. Grafikker blir ofte laget i dataprogram.
Håndjern som blir satt på hendene til en person. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Redningsskøyta Kaptein Skaugen berget en båt og tre skipbrudne ved Risvær i Lofoten. Foto: Redningsselskapet / Scanpix
Foto: Colourbox.com
9
Å endre på bildene
Hvis du arrangerer et bilde, flytter du på ting før du tar bildet. Du kan også flytte på ting etter at du har tatt bildet, i et redigeringsprogram. Dette kaller vi fotomanipulasjon eller fotofikling. Det kan bety å fjerne noe fra et bilde eller å sette sammen flere bilder.
Reklamebilder er ofte manipulerte for å få ting til å se finere ut. Det er ikke lov å endre på dokumentariske bilder i avisene. Det ville være å lyve om virkeligheten.
Dersom et illustrasjonsbilde er endret på, skal det stå i bildeteksten.
Avistegning
Mange aviser har tegninger som kan være kritiske, ironiske eller morsomme kommentarer om en aktuell nyhet. Noen aviser tegner også portrett av personer de har intervjuet. Tegneren kan overdrive for å få frem et morsomt poeng.
? OPPGAVE
Gå sammen i grupper og finn frem en avis. Noter stikkord på et ark.
1 Finn et bilde som viser mennesker. Er bildet arrangert (oppstilt), eller viser det en naturlig situasjon?
2 Forteller bildet en historie?
3 Tror dere at menneskene på bildet har gitt tillatelse til å bruke bildet?
4 Se om dere kan finne en tegning i avisen. Hva prøver tegningen å fortelle?
5 Lag en presentasjon om bildet eller tegningen, og presenter
for klassen.
Visste du at … det er forbudt å bruke et bilde som en annen
har tatt, hvis ikke fotografen har gitt
deg lov?
Visste du at … det er forbudt å bruke et bilde
av en person før personen har sagt at det er greit? Unntaket er hvis bildet
viser en aktuell nyhet eller hvis personen ikke er det
viktigste i bildet.
Tegningen av Christian Bloom har stått på trykk i VG. Ser du hvem som er på tegningen? Hva er det tegneren vil fortelle her?
10
ANNONSERAnnonser prøver å påvirke deg. De er betalt av noen som vil at du skal kjøpe noe, delta på noe eller gjøre noe spesielt. Annonser kan gi deg nyttig informasjon, men de kan også påvirke deg til å bruke penger på noe du egentlig ikke trenger.
? OPPGAVE: ØNSKELISTE
Skriv tre ting du ønsker deg.
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Har du sett reklame for noen av disse tingene?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Hvordan kan reklamen ha påvirket deg?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
? OPPGAVE: LAG HANDLELISTE
Finn en annonse for en dagligvareforretning. Du har 400 kroner å handle for. Lag en handleliste over hvilke varer du vil kjøpe for disse pengene.
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Takk for at dere bruker alle dørene.Vi reiser sammen. Ta toget.
11
Visste du at … det er ulovlig å bruke reklame til å oppfordre barn til å kjøpe noe. Det er altså
ulovlig å skrive «gå ut og kjøp boken» i en annonse
for en barnebok.
AIDA – en vellykket annonse
Gjennom ord, bilder, tegninger og farger vil annonsøren påvirke oss med sin reklame. En god reklame kan lages ut fra fire stikkord
? OPPGAVE: AIDA
Gå sammen i grupper.
1 Velg en annonse fra papiravisen eller nettavisen.
2 Diskuter: Hvorfor synes dere annonsen er godt eller dårlig laget? Bruk AIDA.
• Hva i annonsen tiltrekker seg oppmerksomhet (A)?• Hva i annonsen skal få deg interessert (I)?• Hva i annonsen skal få deg til å ønske varen (D)?• Hva i annonsen skal få deg til å handle (A)?
3 Forbered en presentasjon om annonsen. Presenter for klassen.
? GRUPPEOPPGAVE: LAG EN REKLAMEANNONSE
Velg selv hva dere vil reklamere for. Tenk dere at dere skal få klassekameratene deres interessert i varen. Lag en videoreklame eller annonse til papiravisen.
Merry quattro
Audi Q5. Forbruk ved bl. kjøring 6,9–4,9 l/100 km. CO₂-utslipp ved bl. kjøring 157–129 g/km
A: Attention: Få oppmerksomhet slik at vi stopper og leser annonsen.
I: Interest: Få oss interessert i varen.
D: Desire: Få oss til å ønske varen.
A: Action: Få oss til å handle.
12
HVOR HAR DU DET FRA?Journalistikk handler om sannheten. Journalisten er en slags detektiv som må spørre og grave for å finne svar. Noen ganger prøver folk å skjule sannheten. Da må journalisten snakke med flere og stille kritiske spørsmål for å prøve å finne ut hva som er sant.
Redaktøren er ansvarlig for at det som står i avisen er riktig. Både journalisten og redaktøren kan bli straffet om avisen trykker en alvorlig feil. Likevel skjer det at ting blir feil. Når du leser avisen, kan du stille noen kritiske spørsmål for å finne ut om du kan stole på det du leser:
• Gir journalisten deg svar på hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor?
• Hvor har journalisten fått informasjonen fra?• Handler nyheten om en konflikt? Hvis ja, kommer
flere sider av saken frem? Du kan også søke på internett og sjekke hvordan andre medier forteller om den samme saken. Da er du en kritisk leser!
Falske nyheter
Når du finner informasjon på internett, bør du være ekstra kritisk. På internett kan alle dele informasjon. Ikke alt som står på internett er sant. Noen ganger kan falsk informasjon se ut som ekte nyheter. Når noe virker for godt eller utrolig til å være sant, bør du bli mistenksom.
? OPPGAVER: VÆR DETEKTIV
Vær detektiv: Finn en tekst på internett. Prøv å finne svar på disse spørsmålene:
1 Hvor fant du teksten? ........................................................
.......................................................................................................... ..........................................................................................................
2 Hvem har skrevet teksten? En journalist, en bedrift, en politiker, en privatperson ..? ...........................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
3 Hvorfor har de skrevet denne teksten? • Vil de få deg til å gjøre eller mene noe spesielt?• Vil de tjene penger? • Vil de informere deg om noe?• Vil de underholde deg?• Annet?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
4 Er teksten troverdig? Hvorfor/hvorfor ikke?
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Noen ganger er det vanskelig å finne svar på disse spørsmålene. Kan du da stole på at teksten er riktig?
Er det greit?
Noen kaller ting de er uenige i eller ting de ikke liker for falske nyheter. Synes du det er greit?
Falske nyheter: Falske nyheter er løgner som utgir seg for å være nyheter. De er som regel diktet opp av noen som vil ødelegge for andre eller tjene penger. Hvis mange lar seg lure av falske nyheter, kan det få alvorlige konsekvenser. Det kan påvirke valgresultater og i verste fall føre til krise eller krig.
Mange blir lurt av falske nyheter. Eksempler på falske nyheter:
- Paven støttet Donald Trump i den amerikanske valgkampen
- Muslimer angrep et juletre i Sverige
- En ekkel edderkopp kom ut av en manns øre (mannen hadde laget en juksevideo)
På nettstedet faktisk.no kan du se flere eksempler på falske nyheter
13
MED JOURNALISTEN PÅ JOBBJournalister kan være mye ute og møte mennesker. Det synes journalistene i BT Junior er det aller beste med jobben sin.
På Laksevåg i Bergen holder en gjeng buekorps- gutter på å bygge byens høyeste sankthansbål. Snart er det 20 meter høyt.
På bakken står Reidun og filmer med mobilen. Reidun er journalist i BT Junior og skal lage en sak om byggingen av bålet. Aller helst skulle hun vært i toppen og filmet utsikten, men det får heller en av guttene gjøre.
– Jeg tør ikke å klatre opp dit! sier hun.
Reidun spør guttene om de har lyst til å bli intervjuet, og om de kan ringe foreldrene sine for å få lov. Så filmer og intervjuer hun noen av guttene foran bålet. Hun stiller mange spørsmål. Hvor lenge har de jobbet med bålet? Hvorfor gjør de det? Hvordan bygger de bålet?
En nysgjerrig journalist
Noen ganger lager Reidun video. Andre ganger skriver og fotograferer hun. Av og til har hun med seg en fotograf på jobb. Da er det fotografen som filmer og tar bilder, og journalisten som skriver.
Reidun liker best å være der ting skjer. Journalister bruker telefon og e-post mye når de intervjuer folk, men Reidun reiser helst ut og møter de hun skal intervjue.
– Det er så kjekt å være ute og treffe folk! Det er det beste med å være journalist, sier hun.
En journalist bør være nysgjerrig og opptatt av samfunnet hun bor i. Da er det lettere å finne interessante historier til avisen.
Journalistene får også tips om saker og arrangementer som de kan skrive om. Noen ganger skjer det mye samtidig. Da må de prioritere, og noe må velges bort.
Før Reidun dro ut for å møte buekorpsguttene, jobbet hun med en sak om spinnere. Hun hadde sett at mange barn var opptatt av spinnere og ville finne ut hvorfor.
Redaktøren har ansvaret
Journalisten må ofte jobbe med flere ulike saker samme dag. Noen nyhetssaker kan publiseres kjapt. Andre ganger må journalisten jobbe mye med en sak for å gjøre det vanskelige forståelig.
Av og til skriver journalistene i BT Junior om vanskelige temaer. De har for eksempel hatt flere saker om spiseforstyrrelser. Fordi dette er så alvorlig, er det viktig å finne noen å prate med som forstår hva de stiller opp på. De velger gjerne å intervjue noen som er litt eldre enn leserne av BT Junior, men som var syke da de var på alder med leserne. Noen som vet hvordan det er, men som kanskje er friske nå.
Når journalistene jobber med vanskelige saker, kan de be redaktøren om råd. Det er redaktøren som er ansvarlig for innholdet i avisen.
JOURNALIST: Journalisten sin jobb er å samle informasjon og formidle informasjonen videre til publikum. Journalisten kan samle informasjon fra skriftlige kilder, ved å intervjue folk og gjennom å observere noe.
REDAKTØR: Alle aviser må ha en redaktør. Redaktøren er sjefen i redaksjonen og bestemmer hva som skal publiseres. Redaktøren er ansvarlig for at alt innholdet i avisen er riktig og lovlig.
Publisere: Å gi ut noe, så det blir tilgjengelig for mange mennesker. For eksempel å gi ut en bok, å trykke en papiravis, eller å dele et bilde i en blogg på internett.
Du
må
snak
ke
med
rekt
or o
g fin
ne u
t om
hu
n si
er d
et
sam
me.
PRES
SEN
SKA
L TA
HEN
SYN
Det
er m
ange
som
lese
r avi
sen.
Hvi
s de
t stå
r noe
sty
gt o
m n
oen
i avi
sen,
ka
n de
t væ
re v
ondt
for d
en d
et g
jeld
er. A
vise
ne s
kal i
kke
påfø
re m
enne
sker
un
ødig
lide
lse.
Vi k
alle
r det
god
pre
sses
kikk
.
Pres
sen
har e
n eg
en li
ste
med
etis
ke re
gler
. Dis
se e
r bes
krev
et i
Vær V
arso
m-
plak
aten
. Den
finn
er d
u på
pre
sse.
no. D
er s
tår d
et b
lant
ann
et a
t jou
rnal
ister
ik
ke s
kal m
isbr
uke
andr
es fø
lels
er, a
t de
skal
resp
ekte
re m
enne
sker
s pr
ivat
liv
og li
vssy
n og
at d
e sk
al ta
sæ
rlig
hens
yn n
år d
e sk
river
om
bar
n.
Reda
ktør
en s
kal p
asse
på
at re
daks
jone
n fø
lger
regl
ene
i Væ
r Var
som
-pla
kate
n.
Tenk
deg
om
… P
å sa
mm
e m
åte
som
pre
ssen
ska
l ha
god
pr
esse
skik
k, k
an a
lle h
a go
d fo
lkes
kikk
. Hvi
s du
har
god
fo
lkes
kikk
, beh
andl
er d
u an
dre
med
resp
ekt.
Dett
e er
sp
esie
lt vi
ktig
når
du
dele
r noe
på
inte
rnett
. Det
ka
n væ
re v
ansk
elig
å tr
ekke
tilb
ake
noe
du h
ar
skre
vet p
å in
tern
ett, o
g m
ange
kan
lese
de
t du
har s
krev
et.
Dile
mm
a: H
vis
du v
ar re
dakt
ør …
Mar
ita s
kriv
er e
n ny
hets
sak
om d
et h
un h
ar h
ørt:
at e
n 12
år g
am-
mel
gutt
slu
ttet
på
Bakk
en s
kole
ford
i han
ble
mob
bet.
Mar
ita le
g-ge
r sak
en u
t i n
ettav
isen
. En
time
sene
re ri
nger
rekt
or p
å Ba
kken
sk
ole
til d
eg. R
ekto
r er s
int o
g si
er a
t der
e ik
ke k
an s
kriv
e en
så
al-
vorli
g sa
k ba
sert
på
et ry
kte.
Det
er d
årlig
pre
sses
kikk
, sie
r rek
tor.
Mar
ita fo
rtel
ler a
t hun
hør
te ry
ktet
fra
en v
enni
nne
som
har
bar
n på
Bak
ken
skol
e. H
va s
ier d
u?
Du
vet a
t rek
tor h
ar re
tt, o
g ve
lger
å fj
er-
ne s
aken
fra
nett
avis
en. (
Begy
nn p
å ny
tt)
Dra
til s
kole
n og
sn
akk
med
rekt
or.
Finn
ut h
vem
gutt
en e
r og
snak
k m
ed h
am o
g fo
reld
rene
han
s.
Mar
ita s
kriv
er e
n ny
hets
sak.
Ett
er a
t hu
n ha
r lag
t sak
en
ut i
nett
avis
en ri
nger
gu
tten
s m
or. H
un e
r le
i seg
for a
t der
e ha
r pu
blis
ert s
aken
ute
n å
snak
ke m
ed h
enne
. H
va s
ier d
u?
Sier
til M
arita
at h
un m
å jo
bbe
mer
med
sak
en
for å
finn
e ut
hva
som
er s
annh
eten
.
Hm
m, d
u m
å in
terv
jue
gutt
en o
g fo
r-el
dren
e ha
ns.
Finn
ut o
m d
e si
er d
et s
am-
me
som
rekt
or.
Mar
ita e
r nes
ten
ferd
ig m
ed s
aken
. Nå
spør
hun
om
hun
ska
l skr
ive
navn
et p
å gu
tten
og
fore
l-dr
ene
hans
. Hun
har
ogs
å ta
tt e
t bild
e av
dem
so
m h
un lu
rer p
å om
hun
ska
l br
uke.
Hva
sva
rer d
u?
Nå
har M
arita
in
terv
juet
båd
e re
ktor
og
fam
ili-
en. D
e fo
rtel
ler
to u
like
vers
jo-
ner.
Rekt
or s
ier
at s
kole
n gj
orde
m
ye fo
r å s
top-
pe m
obbi
ngen
, m
en fa
mili
en
sier
at s
kole
n ik
ke g
jord
e no
e.
Hva
sie
r du
til
Mar
ita?
Nå
har d
u få
tt b
egge
si-
der o
g ka
n sk
rive
sake
n.
Mar
ita h
ar in
ter-
vjue
t gutt
en o
g fo
reld
rene
han
s.
De
fort
alte
at
gutt
en b
le m
ob-
bet,
og a
t sko
len
ikke
gjo
rde
noe
for å
hje
lpe
ham
. H
va s
ier d
u?
Du
må
prøv
e å
finne
ut
om
dett
e er
san
t. Ka
nskj
e an
dre
barn
og
så h
ar b
litt m
obbe
t. Sn
akk
med
fler
e fo
r-el
dre,
bar
n og
lære
re.
Sake
n bl
ir be
dre
om d
u kl
arer
å
finne
ut h
va s
om
er s
annh
eten
. Sn
akk
med
fler
e fo
reld
re, b
arn
og
lære
re.
Du
har f
ått jo
bb s
om re
dakt
ør i
loka
lavi
sen.
Jou
rnal
iste
n M
arita
kom
mer
og
fort
elle
r at h
un h
ar h
ørt r
ykte
r om
at e
n 12
år g
amm
el g
utt b
le s
å m
ye m
obbe
t at h
an h
ar s
lutt
et p
å sk
olen
. Hva
sie
r du
til jo
urna
liste
n?Ja
sså,
hvo
r hør
te d
u de
t fra
?
Det
hør
es a
lvor
lig u
t! La
g en
sak
til n
ettav
isen
.
Nei
, sel
v om
fa
mili
en s
ynes
de
t er g
reit,
kan
vi
ikke
bru
ke
navn
og
bild
e i
denn
e sa
ken.
Mar
ita b
ruke
r en
dag
ekst
ra p
å å
jobb
e m
ed s
aken
. Hun
sna
kker
med
fle
re læ
rere
, for
eldr
e og
bar
n. H
un fi
nner
ut a
t sko
len
har h
att p
robl
e-m
er m
ed m
obbi
ng le
nge,
og
at m
ange
bar
n ha
r væ
rt m
ed p
å m
obbi
n-ge
n. H
un in
terv
juer
ogs
å en
psy
kolo
g om
mob
bing
. Mar
ita s
kriv
er e
n in
tere
ssan
t og
vikt
ig s
ak o
m m
obbi
ng. G
odt j
obbe
t! Ka
nskj
e ba
rna
får
det b
edre
på
skol
en n
å so
m m
ange
får v
ite m
er o
m m
obbi
ng.
Ja, h
vis
det e
r gr
eit f
or fa
mili
en
syne
s je
g du
ska
l br
uke
navn
og
bild
e.
Mar
ita k
omm
er ti
lbak
e fr
a sk
olen
. Rek
tor
har f
orta
lt at
det
var
en
gutt
som
ble
mob
-be
t en
kort
per
iode
. Sko
len
hadd
e gj
ort
mye
for å
hje
lpe
gutt
en, m
en g
utten
slu
ttet
lik
evel
på
skol
en. H
va s
ier d
u?In
tere
ssan
t. Sk
riv e
n ny
hets
-sa
k om
dett
e til
nett
avis
en.
Etter
på: D
isku
ter i
kla
ssen
1. H
vor m
ange
vill
e br
uke
navn
og
bild
e?
Hvo
rfor
/ hv
orfo
r ikk
e?
2. S
ynes
der
e at
jour
nalis
ten
skal
skr
ive
navn
et p
å sk
olen
? H
vorf
or/h
vorf
or ik
ke?
3. D
e so
m le
ser s
aken
bør
ikke
fors
tå h
vem
mob
bern
e er
. Hvo
rfor
ikke
?
4. H
vorf
or k
an ik
ke m
edia
lage
sak
er
base
rt p
å ry
kter
?
5. N
år m
edia
lage
r sak
er o
m m
obbi
ng,
bør d
e he
lst p
røve
å s
kriv
e om
gen
erel
le
prob
lem
er m
ed m
obbi
ng, o
g ik
ke s
å m
ye
om e
n ko
nkre
t mob
besa
k. H
vorf
or d
et?
Hva
vel
ger d
u? V
elg
en a
v pi
lene
for h
vert
spø
rsm
ål. S
tart
her
.
Hva
vill
e no
rsk
pres
se g
jort
? D
enne
type
n sa
ker e
r van
skel
ige,
og
med
ia m
å vu
rder
e hv
er e
nkel
t sa
k. M
edia
ska
l bes
kytt
e ba
rn o
g ik
ke s
kriv
e no
e so
m k
an s
kade
ba
rn. D
erfo
r må
jour
nalis
ten
pass
e se
g fo
r å rø
pe h
vem
som
har
bl
itt m
obbe
t – o
g hv
em s
om h
ar v
ært
så
dum
me
å m
obbe
noe
n.
Med
ia s
kal f
orsi
kre
seg
om a
t de
fort
elle
r san
nhet
en. D
erfo
r kan
de
ikke
skr
ive
noe
base
rt p
å et
rykt
e. J
ourn
alis
ten
må
inte
rvju
e de
m s
aken
han
dler
om
.
Du
må
snak
ke
med
rekt
or o
g fin
ne u
t om
hu
n si
er d
et
sam
me.
PRES
SEN
SKA
L TA
HEN
SYN
Det
er m
ange
som
lese
r avi
sen.
Hvi
s de
t stå
r noe
sty
gt o
m n
oen
i avi
sen,
ka
n de
t væ
re v
ondt
for d
en d
et g
jeld
er. A
vise
ne s
kal i
kke
påfø
re m
enne
sker
un
ødig
lide
lse.
Vi k
alle
r det
god
pre
sses
kikk
.
Pres
sen
har e
n eg
en li
ste
med
etis
ke re
gler
. Dis
se e
r bes
krev
et i
Vær V
arso
m-
plak
aten
. Den
finn
er d
u på
pre
sse.
no. D
er s
tår d
et b
lant
ann
et a
t jou
rnal
ister
ik
ke s
kal m
isbr
uke
andr
es fø
lels
er, a
t de
skal
resp
ekte
re m
enne
sker
s pr
ivat
liv
og li
vssy
n og
at d
e sk
al ta
sæ
rlig
hens
yn n
år d
e sk
river
om
bar
n.
Reda
ktør
en s
kal p
asse
på
at re
daks
jone
n fø
lger
regl
ene
i Væ
r Var
som
-pla
kate
n.
Tenk
deg
om
… P
å sa
mm
e m
åte
som
pre
ssen
ska
l ha
god
pr
esse
skik
k, k
an a
lle h
a go
d fo
lkes
kikk
. Hvi
s du
har
god
fo
lkes
kikk
, beh
andl
er d
u an
dre
med
resp
ekt.
Dett
e er
sp
esie
lt vi
ktig
når
du
dele
r noe
på
inte
rnett
. Det
ka
n væ
re v
ansk
elig
å tr
ekke
tilb
ake
noe
du h
ar
skre
vet p
å in
tern
ett, o
g m
ange
kan
lese
de
t du
har s
krev
et.
Dile
mm
a: H
vis
du v
ar re
dakt
ør …
Mar
ita s
kriv
er e
n ny
hets
sak
om d
et h
un h
ar h
ørt:
at e
n 12
år g
am-
mel
gutt
slu
ttet
på
Bakk
en s
kole
ford
i han
ble
mob
bet.
Mar
ita le
g-ge
r sak
en u
t i n
ettav
isen
. En
time
sene
re ri
nger
rekt
or p
å Ba
kken
sk
ole
til d
eg. R
ekto
r er s
int o
g si
er a
t der
e ik
ke k
an s
kriv
e en
så
al-
vorli
g sa
k ba
sert
på
et ry
kte.
Det
er d
årlig
pre
sses
kikk
, sie
r rek
tor.
Mar
ita fo
rtel
ler a
t hun
hør
te ry
ktet
fra
en v
enni
nne
som
har
bar
n på
Bak
ken
skol
e. H
va s
ier d
u?
Du
vet a
t rek
tor h
ar re
tt, o
g ve
lger
å fj
er-
ne s
aken
fra
nett
avis
en. (
Begy
nn p
å ny
tt)
Dra
til s
kole
n og
sn
akk
med
rekt
or.
Finn
ut h
vem
gutt
en e
r og
snak
k m
ed h
am o
g fo
reld
rene
han
s.
Mar
ita s
kriv
er e
n ny
hets
sak.
Ett
er a
t hu
n ha
r lag
t sak
en
ut i
nett
avis
en ri
nger
gu
tten
s m
or. H
un e
r le
i seg
for a
t der
e ha
r pu
blis
ert s
aken
ute
n å
snak
ke m
ed h
enne
. H
va s
ier d
u?
Sier
til M
arita
at h
un m
å jo
bbe
mer
med
sak
en
for å
finn
e ut
hva
som
er s
annh
eten
.
Hm
m, d
u m
å in
terv
jue
gutt
en o
g fo
r-el
dren
e ha
ns.
Finn
ut o
m d
e si
er d
et s
am-
me
som
rekt
or.
Mar
ita e
r nes
ten
ferd
ig m
ed s
aken
. Nå
spør
hun
om
hun
ska
l skr
ive
navn
et p
å gu
tten
og
fore
l-dr
ene
hans
. Hun
har
ogs
å ta
tt e
t bild
e av
dem
so
m h
un lu
rer p
å om
hun
ska
l br
uke.
Hva
sva
rer d
u?
Nå
har M
arita
in
terv
juet
båd
e re
ktor
og
fam
ili-
en. D
e fo
rtel
ler
to u
like
vers
jo-
ner.
Rekt
or s
ier
at s
kole
n gj
orde
m
ye fo
r å s
top-
pe m
obbi
ngen
, m
en fa
mili
en
sier
at s
kole
n ik
ke g
jord
e no
e.
Hva
sie
r du
til
Mar
ita?
Nå
har d
u få
tt b
egge
si-
der o
g ka
n sk
rive
sake
n.
Mar
ita h
ar in
ter-
vjue
t gutt
en o
g fo
reld
rene
han
s.
De
fort
alte
at
gutt
en b
le m
ob-
bet,
og a
t sko
len
ikke
gjo
rde
noe
for å
hje
lpe
ham
. H
va s
ier d
u?
Du
må
prøv
e å
finne
ut
om
dett
e er
san
t. Ka
nskj
e an
dre
barn
og
så h
ar b
litt m
obbe
t. Sn
akk
med
fler
e fo
r-el
dre,
bar
n og
lære
re.
Sake
n bl
ir be
dre
om d
u kl
arer
å
finne
ut h
va s
om
er s
annh
eten
. Sn
akk
med
fler
e fo
reld
re, b
arn
og
lære
re.
Du
har f
ått jo
bb s
om re
dakt
ør i
loka
lavi
sen.
Jou
rnal
iste
n M
arita
kom
mer
og
fort
elle
r at h
un h
ar h
ørt r
ykte
r om
at e
n 12
år g
amm
el g
utt b
le s
å m
ye m
obbe
t at h
an h
ar s
lutt
et p
å sk
olen
. Hva
sie
r du
til jo
urna
liste
n?Ja
sså,
hvo
r hør
te d
u de
t fra
?
Det
hør
es a
lvor
lig u
t! La
g en
sak
til n
ettav
isen
.
Nei
, sel
v om
fa
mili
en s
ynes
de
t er g
reit,
kan
vi
ikke
bru
ke
navn
og
bild
e i
denn
e sa
ken.
Mar
ita b
ruke
r en
dag
ekst
ra p
å å
jobb
e m
ed s
aken
. Hun
sna
kker
med
fle
re læ
rere
, for
eldr
e og
bar
n. H
un fi
nner
ut a
t sko
len
har h
att p
robl
e-m
er m
ed m
obbi
ng le
nge,
og
at m
ange
bar
n ha
r væ
rt m
ed p
å m
obbi
n-ge
n. H
un in
terv
juer
ogs
å en
psy
kolo
g om
mob
bing
. Mar
ita s
kriv
er e
n in
tere
ssan
t og
vikt
ig s
ak o
m m
obbi
ng. G
odt j
obbe
t! Ka
nskj
e ba
rna
får
det b
edre
på
skol
en n
å so
m m
ange
får v
ite m
er o
m m
obbi
ng.
Ja, h
vis
det e
r gr
eit f
or fa
mili
en
syne
s je
g du
ska
l br
uke
navn
og
bild
e.
Mar
ita k
omm
er ti
lbak
e fr
a sk
olen
. Rek
tor
har f
orta
lt at
det
var
en
gutt
som
ble
mob
-be
t en
kort
per
iode
. Sko
len
hadd
e gj
ort
mye
for å
hje
lpe
gutt
en, m
en g
utten
slu
ttet
lik
evel
på
skol
en. H
va s
ier d
u?In
tere
ssan
t. Sk
riv e
n ny
hets
-sa
k om
dett
e til
nett
avis
en.
Etter
på: D
isku
ter i
kla
ssen
1. H
vor m
ange
vill
e br
uke
navn
og
bild
e?
Hvo
rfor
/ hv
orfo
r ikk
e?
2. S
ynes
der
e at
jour
nalis
ten
skal
skr
ive
navn
et p
å sk
olen
? H
vorf
or/h
vorf
or ik
ke?
3. D
e so
m le
ser s
aken
bør
ikke
fors
tå h
vem
mob
bern
e er
. Hvo
rfor
ikke
?
4. H
vorf
or k
an ik
ke m
edia
lage
sak
er
base
rt p
å ry
kter
?
5. N
år m
edia
lage
r sak
er o
m m
obbi
ng,
bør d
e he
lst p
røve
å s
kriv
e om
gen
erel
le
prob
lem
er m
ed m
obbi
ng, o
g ik
ke s
å m
ye
om e
n ko
nkre
t mob
besa
k. H
vorf
or d
et?
Hva
vel
ger d
u? V
elg
en a
v pi
lene
for h
vert
spø
rsm
ål. S
tart
her
.
Hva
vill
e no
rsk
pres
se g
jort
? D
enne
type
n sa
ker e
r van
skel
ige,
og
med
ia m
å vu
rder
e hv
er e
nkel
t sa
k. M
edia
ska
l bes
kytt
e ba
rn o
g ik
ke s
kriv
e no
e so
m k
an s
kade
ba
rn. D
erfo
r må
jour
nalis
ten
pass
e se
g fo
r å rø
pe h
vem
som
har
bl
itt m
obbe
t – o
g hv
em s
om h
ar v
ært
så
dum
me
å m
obbe
noe
n.
Med
ia s
kal f
orsi
kre
seg
om a
t de
fort
elle
r san
nhet
en. D
erfo
r kan
de
ikke
skr
ive
noe
base
rt p
å et
rykt
e. J
ourn
alis
ten
må
inte
rvju
e de
m s
aken
han
dler
om
.
PRØV DEG SOM JOURNALISTDet er på tide å prøve seg som journalist. Tenk deg at du skal skrive for elevene på skolen din. Kanskje klassen kan lage skoleavis?
Redaksjonsmøte
Når du skal skrive en avisartikkel, må du først ha en idé. Det er lettest å finne frem til gode ideer sammen med andre. Derfor kan dere begynne med å ha et redaksjonsmøte: Gå sammen to eller tre i grupper, finn fram til noen gode ideer og planlegg hvordan dere kan lage avis.
1 Tema: Noter ned stikkord om tema som dere synes er interessante.
Eksempel på tema: • Musikk• Elevrådet• Aktivitetsdagen• Svømming• Skolegården• ...
2 Idé: Når du har valgt deg et tema, kan du prøve å tenke som en detektiv eller en nysgjerrigper. Er det noe du synes er rart, mystisk eller spennende? Har du hørt noe som andre også bør få vite om? Er det noe du lurer på? Diskuter i gruppen.
Lag tankekart med forskjellige ideer eller spørsmål knyttet til hvert tema. Velg deg én av disse ideene som du ønsker å jobbe videre med.
Hvis dere skal lage avis, kan det nå være lurt å samle alle ideene i klassen. Sjekk at alle jobber med forskjellige ideer, så det ikke blir mange like saker i avisen.
16
Friminuttet
Storefri
Er storefri langt nok?
Hvordan er det på andre skoler?
Matpakken Hva er vanlig?
Har alle med seg matpakke?
Hva liker elevene å gjøre
i friminuttet?
Enquete
Er det noen som er utenfor?
Lek
Fotball
Hvorfor blir ikke leke-
apparatene brukt?
Undersøke le-keapparatene: Er de ødelagt,
kjedelige ..?
Intervjue elever om lekeapparatene
17
3 Legg en plan: Planlegg hvordan du kan gå frem for å få svar på spørsmålet ditt. Hvem kan vite noe om dette? Kan du finne svar på skolen, eller må du ringe eller skrive til noen utenfor skolen? Kan du finne svar på internett?
Planlegg også hvordan du kan illustrere saken din med bilder eller video. Dette kan du også ta med i tankekartet.
Ut på oppdrag
Nå skal dere ut på oppdrag for å finne svarene dere trenger for å lage en sak. Dere kan gjerne fortsatt jobbe to eller tre sammen.
Intervjuet Hvem? Hva? Hvor? Når? Hvordan? Hvorfor?
• Forbered: Når dere intervjuer noen, er svaret avhengig av hvordan dere spør. Derfor er det viktig å forberede seg godt. Skriv ned noen spørsmål på forhånd.
• Noter: Ta med notatblokk når dere skal gjøre intervjuet. Det er lurt å notere svarene dere får underveis, så dere husker hva som blir sagt. Husk også å notere navnet på den dere intervjuer!
• Fotografer: Husk at saken blir best med illustrasjon, så ta med kamera når dere skal intervjue noen. Eller kanskje dere kan lage en tegning?
• Vær høflig: Vær høflig når dere skal intervjue noen. Si hvem dere er og hva dere skal bruke opplysningene til.
• Spør igjen: Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Det som er dumt er å sitte igjen med uklare svar. Spør om igjen om dere ikke forstår.
• Samarbeid: Del på oppgavene. Hvis dere er tre på gruppen, kan én stille spørsmål, én kan notere og én kan lytte og stille ekstra spørsmål om nødvendig.
Anton Ohrberg-Rolfsrud (10) hadde notatblokka med da han fikk intervjue flere lokalpolitikere for Drammens Tidende.
18
Gjøre ferdig saken
Når dere har fått den informasjonen dere trenger, er det på tide å lage ferdig saken. Hvis dere har fått mye informasjon, må dere velge ut det mest interessante eller morsomste dere har funnet ut.
Skriv en kort artikkel. Skriv på data eller her.
Tittel: (Skal fange oppmerksomheten og fortelle noe viktig om hva saken handler om.)
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Ingress: (Forteller det viktigste om saken. Skal gi folk lyst til å lese videre.)
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Brødtekst: (Forteller mer om saken. Ofte kommer det viktigste først.) ..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
Tittel: Skal fange oppmerksomheten og fortelle noe viktig om saken.
Ingress: Innledning som forteller det viktigste om saken.
Byline: Forteller hvem som har skrevet artikkelen og tatt bildet.
Mellomtittel: Deler opp artikkelen så den blir lettere å lese, og sier noe om hva som kommer i neste avsnitt.
SAMFUNN 3TORSDAG 3. AUGUST 2017
Lufta forpestes -vi drepes langsomt. Økt aktivitet for å stoppe morderen. «Vi står overfor en morder - en morder som dreper langsomt». Slik har den ame-rikanske helseministeren karakterisert ett av verden største problem, luftforu-rensingen. Ministeren understreket alvoret med advarselen: «Vi er i ferd med å tape kampen mot denne fienden, som øker i styrke for hver dag som går.
3. AUGUST 1965Erik Aasheim og Svein E. Fuglestad brøt en barriere lørdag. De er det første homofile paret i Norge som det blir bedt for i en åpen gudstjeneste. Presten Liv Rosmer Fisknes ba for det homofile paret og ga dem nattverd mens de knelte sammen med venner og familie. Til tross for at biskop Andreas Aarflot frarådet denne forbønnen, valgte presten å be for det kristne paret.
3. AUGUST 1992
SKADER: 1.500 Norway Cup-spillere er innom feltsykehuset på en uke. Men de har sluppet unna alvor-lige skader.
■ EMILIE GAMST ■ XUEQI PANG (FOTO)
15 år gamle Tonje Iversen har nettopp ankommet feltsyke-huset til Norsk Folkehjelp på Norway Cup. Hun spiller for Tromsø-klubben Ulfstind, og dette er andre gang hun er med på turneringen.
Iversen har gått på hælen siden i går, da foten ble vond etter en kamp.
– Jeg merket det mest da jeg våknet i dag. I går tenkte jeg at det kom til å gå over, sier hun.
Å skulle dra innom allerede i går var utenkelig for 15-åringen.
– Nei, jeg er vant med å skade meg, sier Iversen.
Den verste skaden Ulfstind-spilleren har pådratt seg i spill, var en kneskade.
– Ved mindre dette viser seg å være noe alvorlig da, tilføyer Iversen.
– Under normalenOg hun er langt fra den eneste som er innom denne uka.
– Gjennomsnittet på en uke ligger på 1.500 skadde. Det er jo ikke mye med tanke på at det er 30.000 spillere, sier Kristine Notvik, leder på feltsykehuset.
Hun er så langt optimistisk i møte med årets statistikk.
– Vi ligger litt under normalen på antall skadde, så det er bra, men samtidig er det flere brudd nå enn det pleier.
Hun kan likevel avsløre at den vanligste årsaken til at folk kommer innom, er gnagsår. Sykehuslederen deler derfor gjerne sitt beste tips til folk som vil slippe å ta turen til første-hjelpssenteret:
– Ikke kjøp nye fotballsko dagen før du skal spille! Mange gjør faktisk det, foreldrene vil gi barna ny sko når de skal være med på Norway Cup. Men da er
du nesten garantert å få gnagsår, sier Notvik.
Flere veteranerHun har vært med i mange år.
– En venninne fikk meg med som fri-villig da jeg var 13. Dette er mitt tjuende år som frivillig her.
Hennes kollega, Helge Bærland (72), er også en helseveteran på Norway Cup. Han er pen-sjonert ambulansesjåfør og
vært med i Norsk Folkehjelp siden han var 13 år.
Generelt syns han det har vært få endringer i løpet av årene. Den største forand-
ringen er at de har fått hjertestarter.
– Det er flott å ha! Men den er hel-
digvis lite brukt, sier han.
Språk ingen hindring
Bærland syns heller ikke de ulike nasjonalitetene byr
på vanskeligheter.
– Språk har vi aldri opplevd som et problem. Vi tegner og gestikulerer og prater. Vondt er vondt, uansett språk.
De frivillige er usikre på hvilke nasjonaliteter som skader seg mest.
– Det fører vi ikke statistikk på. Det er vel nordmenn kan-skje, ler han.
Veteranen er ikke i tvil om hva som er verst tenkelig scenario for feltsykehuset.
– Det vi frykter aller mest er magesjau, avslutter han med glimt i øyet.
– Jeg er vant til å skade meg
GAMMEL TRAVER: Kristine Notvik har full kontroll etter mange år som frivillig på feltsy-kehuset.
HJELP: Tonje Iversen (15) blir bandasjert av lege Live Kommen på feltsykehuset til Norsk Folkehjelp. I løpet av uka kommer mange barn og unge innom med skader, men heldigvis er de fleste lite alvorlige.
Foto: Fanger oppmerksomheten, samtidig som det forteller mer om nyheten.
Bildetekst: Forteller hvem og hva du ser på bildet. E-post: Kontaktinformasjon gjør det lett for leserne å komme med nye tips eller spørsmål til journalisten.
faksimile, Dagsavisen 3.8.17
19
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
..........................................................................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
...........................................................
Hvis dere har mulighet kan dere også lage en video!
Lage avis?
Hvis dere skal lage avis, må dere ha en redaktør.
Redaktøren sin jobb:
• Samle alle sakene.
• Sjekke at alle journalistene har fulgt og presseskikk.
• Stille kontrollspørsmål: Har journalistene funnet svar på det de lurte på? Har de tatt bilde eller video?
• Ha oversikt over at journalistene lager forskjellige saker.
Kan dere trykke avisen på skolen, eller kan dere lage nettavis? På skoleaviser.no finner dere et gratis verktøy for å lage nettavis.
5. klassingene Mathilde Håheim og Mathias Meland Juklestad intervjuer ordfører Hans-Erik Ringkjøb på Voss, til spalten Badnateigen i avisen Hordaland. «Blir flere skoler lagt ned», og «tror du det kommer tidsmaskiner i framtiden», var blant spørsmålene.Foto: Ingerid Jordal, avisa Hordaland
Avis i skolen er en del av Mediebedriftenes Landsforening og gir ut hefter med ønske om at flest mulig unge blir engasjerte mediebrukere med god kritisk sans. Tema og oppgaver er i tråd med skolens
kompetansemål og skal bidra til å aktualisere undervisningen. Heftet for mellomtrinnet er utgitt i samarbeid med Landslaget for lokalaviser. Ansvarlig utgiver: Mediebedriftenes Landsforening (2017)
Tekst: Laila Borge og Johannes BøyumFoto: Schutterstock og Laila BorgeDesign: Melkeveien DesignkontorTrykk: 07 Media AS
ISBN: 978-82-7817-256-8
FINN AVISUTTRYKKENEKlarer du å finne avisord blant alle bokstavene? Ring rundt ordene.
M E D I E R Y O P Ø A S N U R LY I T L O K A L A V I S J E O PR E N J G R O N D A K Ø T O R YV O Y O K O M M E N T A R I E NE U I U V L B E B D I T V I P ÅA V I R O O T R A I D A U A O MU G E N A L N K T E S R Æ H R ER E D A K T Ø R T S E S B V T AP I H L A B O N N E M E N T A OE N O I P Å M E I R J T E K S TT T N S N A D S A T H Ø U I J OH E Y T Y T U F I N L Ø E B E RK R I O H I V D F O T O S L D IO V P R E S S E E T I K K O H ÆØ J A G T O H S A R T I K K E LV U L F D U A J T O K H Æ R T U
