AKUPUNKTUR OG ASHTANGA YOGA

(for å ivareta anonymitet er pasientkasus fjernet fra oppgaven)

Jan Otterstad

Tkm 6, Kull 16

Fordypningsoppgave

AKHS

Innlevert: 29.03.2009

FORORD

Takk til min kjære Karoline for støtte og motivasjon.

De følgende fortjener også en takk : Svigermor for flere barnevakter enn jeg kan

telle, Karl Petter for visuelle effekter, Guille som synes jeg må gjøre mer Yoga, Erik

for systematikk og pasientene for fleksibilitet og oppmøte.

SAMMENDRAG..............................................................................................................1

1.............................................................................................................INTRODUKSJON

...........................................................................................................................................2

1.1 Problemstilling og motivasjon for oppgaven........................................................2

1.2 Nye problemstillinger...........................................................................................2

1.3 Min bakgrunn:......................................................................................................2

2 TEORETISK DEL...................................................................................................3

2.1 TCM og trening....................................................................................................3

2.2 Hva er Ashtanga Yoga ?.......................................................................................3

2.2.1 Mytologi og historie:........................................................................................4

2.2.2 Ashtanga yoga- 1.serien :.................................................................................5

2.2.3 Fire fundamentale verktøy gjennom praksis..................................................10

2.3 TCM OG ASHTANGA YOGA.........................................................................11

2.3.1 Qi,Yin og Yang...............................................................................................12

2.3.2 Yin og Yang....................................................................................................13

2.3.3 Fem elementer................................................................................................14

2.3.4 Meridianer......................................................................................................15

2.3.5 Organene i TCM.............................................................................................15

2.3.6 Akupunkturpunkter.........................................................................................18

3 PRAKTISK DEL...................................................................................................21

3.1 Introduksjon:.......................................................................................................21

3.2 Inklusjonskriterier...............................................................................................21

3.3 Målbarhet............................................................................................................21

3.4 Forforståelse og motivasjon for oppgaven utdypes............................................21

3.5 Smertebehandling...............................................................................................23

3.6 Helhetlig behandling...........................................................................................23

3.7 Fem pasienter, hovedproblem og diagnose........................................................23

3.7.1 Pasient A.........................................................................................................23

3.7.2 Pasient B.........................................................................................................24

3.7.3 Pasient C.........................................................................................................25

3.7.4 Pasient D.........................................................................................................26

3.7.5 Pasient E.........................................................................................................27

3.7.6 Oppsummering av pasientene.........................................................................28

4 KVANTITATIV DEL...........................................................................................29

4.1 Registrering og resultat utifra VAS - skala........................................................29

4.2 Analyse av VAS-registrering og andre variabler...............................................29

4.3 Metodekritikk og VAS-skala..............................................................................31

5 KVALITATIV DEL..............................................................................................32

5.1 Kvalitative spørsmål ifht Ashtanga praksis........................................................32

5.2 TKM og de kvalitative resultatene.....................................................................33

5.3 TKM og styrke....................................................................................................33

5.3.1 Pasientenes endring i styrke...........................................................................34

5.3.2 Kommentar til styrke......................................................................................35

5.4 TKM og energinivå............................................................................................35

5.4.1 Pasientenes endring i energinivå....................................................................36

5.4.2 Kommentar til energinivå...............................................................................36

5.5 TKM og smidighet..............................................................................................36

5.5.1 Pasientenes endring i smidighet.....................................................................37

5.5.2 Kommentar til smidighet................................................................................37

5.6 TKM og konsentrasjon.......................................................................................37

5.6.1 Pasientenes endring i konsentrasjon...............................................................38

5.6.2 Kommentar til konsentrasjon..........................................................................38

5.7 TKM og pust.......................................................................................................39

5.7.1 Pasientenes endring i pust...............................................................................39

5.7.2 Kommentar til pust.........................................................................................40

5.8 Pasientenes øvrige uttalelser...............................................................................40

5.9 En samlet vurdering............................................................................................41

5.10 Metodekritikk kvalitativ analyse........................................................................41

6 BEHANDLINGSPRINSIPPER. HVA ER GJORT?.............................................43

6.1 Ben / biao............................................................................................................43

6.2 Færrest mulig nåler.............................................................................................43

6.3 Lokale / distale nåler...........................................................................................43

6.4 Balansere punktvalgene......................................................................................44

6.5 Ashi punkter og triggerpunkter...........................................................................44

7 OPPFATNING AV SMERTE I ASHTANGA YOGA.........................................46

8 KILDEKRITIKK...................................................................................................47

9 KONKLUSJON.....................................................................................................48

9.1 Kvantitativ konklusjon.......................................................................................48

9.2 Kvalitativ konklusjon.........................................................................................48

9.3 Samlet konklusjon..............................................................................................48

10 LITTERATURLISTE............................................................................................49

Vedlegg 1 Plakat for innhenting av pasienter..............................................................51

Vedlegg 2 Spørreskjema telefon.................................................................................52

Vedlegg 3 E-post til David Swenson...........................................................................53

Vedlegg 4 Korrespondanse med David Swenson.......................................................54

Vedlegg 5 Pasient A....................................................................................................58

Vedlegg 6 Pasient B....................................................................................................64

Vedlegg 7 Pasient C....................................................................................................71

Vedlegg 8 Pasient D....................................................................................................78

Vedlegg 9 Pasient E.....................................................................................................85

SAMMENDRAG

Denne fordypningsoppgaven er dels teoretisk og dels praktisk.

Første del (2) av oppgaven er teoretisk og belyser likheter mellom Ashtanga Yoga

og Tradisjonell Kinesisk Medisin (heretter forkortet til TKM).

Andre del (3-8) er både praktisk og teoretisk. Utgangspunktet for denne delen er

problemstillingen; Hvilken effekt har akupunktur, på smerter eller ubehag i

forbindelse med Ashtanga Yoga. Det presenteres fem pasienter. Deretter beskrives

ulike kvantitative og kvalitative funn, samt TKM teori som belyser funnene. Både

kvalitativ og kvantitativ analyse viser at pasientene har hatt en klar bedring.

Siste del (9) inneholder konklusjonene. I den grad pasientenes bedring skyldes

akupunkturbehandling er det ikke lett å peke på hvilke deler av behandlingen som

har bevirket til dette.

. Side 1

1 INTRODUKSJON

Denne fordypningsoppgaven handler om TKM og Ashtanga Yoga på et teoretisk og

praktisk nivå.

1.1 PROBLEMSTILLING OG MOTIVASJON FOR OPPGAVEN

Problemstillingen er : Hvilken effekt har akupunkturbehandling på smerter i

forbindelse med Ashatanga Yoga ?

Smerter er en av flere hindringer under Ashtanga Yoga-praksis. Motivasjonen lå i å

se om akupunktur kunne eliminere disse hindringene.

Diskusjoner jeg har hatt med min venn og Ashtangalærer Guillermo Benitez, har

også inspirert meg til å utføre oppgaven.

1.2 NYE PROBLEMSTILLINGER

Ettersom oppgaven modnet ble jeg nysjærrig på om akupunktur ville vise andre util-

siktede effekter som kunne ha virkning på yogautførelsen. Disse spekulasjonene in-

spirerte meg til å utforme et spørreskjema som pasientene fikk utdelt ved behand-

lingsslutt.

1.3 MIN BAKGRUNN:

Jeg har praktisert Ashtanga Yoga noenlunde regelmessig i fire år og er således en

nybegynner. De siste to årene har jeg ukentlig assistert min venn og yogalærer

Guillermo Benitez med å undervise ashtangayoga. I Yoga tradisjon er det vanlig

med et Mester- Elev hierarki og vi har et humoristisk forhold til det. I undervisning-

sammenheng har Mester Benitez gitt meg tilnavnet ”min lille assistent”, til tross for

at jeg er høyere enn han.

. Side 2

2 TEORETISK DEL

Herunder beskrives relevante sider av TKM og Ashtanga Yoga. I fremstillingen har

jeg bevisst valgt å benytte meg av sitater. Dette speiler mitt kunnskapsnivå og arbei-

det med oppgaven. Jeg forsøker å lage en bro mellom sitatene for å øke leseligheten.

2.1 TCM OG TRENING

En akupunktør sitt verktøy er nåler. Som helsefemmende system er mye av TKM

rettet mot å veildede pasienter på livsstils områder. Endring i livstil kan være av-

gjørende for behandlingsresultatet. Et viktig område er trening. Maciocia skriver ;

” It is important (but difficult) to make patients understand that health and fitness are two different things and they do not necessarily coincide. A person may be very `fit´, that is, able to sustain heavy exercise for long periods of time (e.g run a marathon) but that does not necessarily mean that that person is healthy. This is because physical exercise generally develops muscles and sinews but does not necessarily `nourish the Internal Organs`. In contrast exercise systems such as Yoga, Tai Ji Chuan, Ba Gua and Xing Yi are aimed at exercising the muscles and sinews but also at nourishing the Internal Organs, and promoting health” (*Maciocia. 2005 : 273)

Videre vil jeg vise at Ashtanga Yoga forfekter å være noe mer enn bare trening.

Macioca påstår at Yoga evner å nære ´Internal Organs`(Zangfu). Jeg tolker det

dithen at, Yoga og TCM, må resonnere og samsvare på et dypere plan.

2.2 HVA ER ASHTANGA YOGA ?

”The various yogic systems are uniqe, yet all have the same pupose: to grow toward

enlightnement” (Swenson, D. 2004:6)

Det er kjent at kinesisk medisin har dype historiske røtter. Slik er det også med

Yoga. Gjennom lesning, praksis og kontemplasjon i TCM og Ashtanga Yoga mener

jeg å kunne se interessante fellestrekk. Dette utdyper jeg i del 2.3. Nedenfor kom-

mer en beskrivelse av yogaens historie og mytologi. Videre gir jeg en relevant inn-

føring i 1.serien av ashtanga yoga, samt noen grunnprinsipper som er viktige for å

. Side 3

forstå energetiske sider av praksisen. Jeg mener det belyser noe av dybden som gjør

det mulig å sammenlikne TCM og ashtanga senere i oppgaven.

2.2.1 MYTOLOGI OG HISTORIE:

Om ikke annet er nevnt baserer jeg følgende fremstilling på del 3 av boken ´Ash-

tanga Yoga Practice and Philosohpy`, av Gregor Maehle (2006). Boken gir en blan-

det mytologisk og historisk beretning om yogaens utvikling. De mytologiske fasene

ser for meg ut til å være en berettigelse for yogaens eksistens. Det er historisk sett

mulig å dele yoga inn i fire faser ( Mahele,G. 2006 : 133). Fasene beskriver en grad-

vis svekkelse av menneskens sinn frem til vår egen tidsalder. Det forutsettes en tid-

lig harmonisk naturtilstand med få eller ingen henvisniger til historiske kilder. Den

første fasen beskrives slik ;

”In the golden age people had a suspended mind(…),which means they only thought when necessary and at other times abibed in the heart, the divine source.”(Maehle,G. 2006: 136)

Fra denne naturtilstanden opplever menneskeheten økende forvirring. Gjennom de

ulike fasene dukker ulike vismenn og skrifter opp som er tilpasset menneskehetens

behov. I den tredje fasen har menneskene mistet evnen til å spontant finne sann-

heten. For å bøte på dette trer mesteren Rishi Kapila frem. Han skaper det første

systematsike filosofiske værket menneskeheten kjenner til, ´Samkhya`. Om dette

værket skriver forfatteren ;

”Most of the new schools that emerged subsequently, such as Buddhism, Yoga, Vedanta, and Tantra, used the Samkhya of Kapila as a foundation and built on it” (Mahele, G. 2006:134)

Nesten tusen år etter Rishi Kapila dukker en annen stor lærer opp, nemlig Patanjali.

Det er ikke sikkert om Patanjali var en eller flere personer (Durgananda, S. 2003:3).

Mytologien tilbyr en beretning om han ; Guden Shiva ga en gang en hemmelig lek-

tyre om yoga dypt inne i jungelen. Slangen med tusen hoder, Ananta, har sneket seg

innpå for å tyvlytte. Ananta lager lyder i buskene og blir avslørt. Han legger på flukt

men Shiva fanger ham. Som straff for å tyvlytte sender Shiva slangen med tusen

hoder til menneskeheten med en oppgave. Han må lære dem yoga. Etter å ha nær-

met seg en landsby returnerer Ananta til Shiva. Menneskene i landsbyen hadde

. Side 4

flyktet i redsel ved synet av slangen med tusen hoder, og noen kastet stener etter

han. Shiva foreslår at han skal ta en menneskelig form. Ananta gjør så og tar navnet

Patanjali. Han blir nå vel mottatt av menneskeheten.

Patanjali anses for å være den perfekte yogi. Han personifiserer to grunnleggende

motsetninger i yoga, hardhet og mykhet. Om ikke det er nok prises han for å ha lagt

grunnlaget for språklig utvikling og Aurvedisk medisin. Viktigst i denne sammen-

hengen er at Patanjali skrev Yoga Sutra.

Grunnleggeren av ashtangayoga, slik det praktiseres idag, er K. Pattabhi Jois. Han

er nålevende.

Gregor Mahele, forfatteren jeg baserer denne fremstillingen på, spurte K. Pattabhi

Jois om hvilke ulike skrifter som er relevant for ashtanagyoga . Han fikk svaret; ”

This is Patanjali Yoga”( Maehle, G. 2006:1). Med disse ordene, poengterte

K.Pattabhi Jois at hovedværket for Ashtanga Yoga er Yoga Sutra, forfattet av

Ananta, slangen med tusen hoder, eller hans jordiske form, Patanjali.

Som nevnt innledningsvis deler forfatteren inn historien om yoga i fire faser.Vi

lever nå i den fjerde fasen som beskrives slik ; ” In the fourth age, the period we

now live in, people`s mind have degenerated into the infatuated, materialistic state”

(Maehle, G. 2006:136). Yoga, og herunder Ashtanga Yoga ønsker å være en

motvekt til dette.

2.2.2 ASHTANGA YOGA- 1.SERIEN :

Det finnes seks serier i ashtangayoga. Mine pasienter praktiserte i all hovedsak

første serien. Det tar ca en og en halv time å fullføre serien. Litt avhengig av

utgangspunkt er det ikke uvanlig å benytte opptil 5 år for å mestre første serien.

Mange benytter lengre tid. David Swenson sier følgende om første serien :

”The Primary Series of Ashtanga Yoga is known in sanskrit as ”Yoga Chi-kitsa” which means yoga therapy. It is a healing process of cleansing and toning for the body, mind and senses.”(2004:14)

Serien består av soløvelser, stående sekvens, sittende sekvens og avsluttende

sekvens i denne rekkefølgen. Jeg har valgt å gjengi alle stillingene i billedform.

. Side 5

Disse bildene er kun ment å være visuelt inspirende og leseren oppfordres til å

skumme raskt igjennom.

Soløvelsene:

Soløvelsene heter Surya Namaskara A og B. Man starter med å utføre A fem ganger

deretter B fem ganger. Hele første serien er en ekstensjon av bevegelser som utføres

i soløvelsene. De ser slik ut :

Soløvelse A :

Soløvelse B:

. Side 6

Den stående sekvensen:

Denne sekvensen handler om balanse på flere måter. Føttene er røtter som strekker

seg dypt ned i jorden for å skape stabilitet. Denne stabiliteten må balanseres med en

løftende ekspanderende bevegelse. For mye jording gjør øvelsen tung og for mye

løfting gjør øvelsen ustabil.I forhold til denne dualiteten skriver Swenson ;

” Ideally we must seek a balance between these two forces…( ). The practise of yoga is a perfect arena to explore the dynamics of balance in all things. Balance is more than not just falling over”.

Øvelsene ser slik ut :

. Side 7

Den sittende sekvensen:

Flere av stillingene fokuserer i stor grad på aktiv strekk av muskler. Nesten alle

stillingene utføres to-sidig, dvs en gang for høyre og en gang for venstre side. Mel-

lom hver side og hver øvelse legger man inn en Vinyasa. Det er en noe forenklet

soløvelse A (Surya Namaskara A). Vinyasa og aktiv strekk sikrer at flexibilitet og

styrke trenes på en balansert måte. Det er en forening av to motsetninger, strekk og

kontraksjon. Det ser slik ut :

. Side 8

Den avsluttende sekvensen :

Det er min opplevelse at her kombineres balanse og aktiv strekk. Denne delen ender

i opphør av aktivitet, nemlig ´lik posituren`. Slik ser de ut :

. Side 9

2.2.3 FIRE FUNDAMENTALE VERKTØY GJENNOM PRAKSIS

”The most visible aspect of the Ashtanga Yoga system is the different yoga asanas

(postures). More important,though, is the invisible content,” (Maehle, G. 2006:9).

De usynlige verktøyene er Vinyasa, Ujjayi Pust, Bandha og Drishti.(Swenson, D.

2004:8) Jeg gir en kort gjennomgang av disse verktøyene under, fordi de best rep-

resenter de energetiske sidene av ashtanga yoga. Disse energetiske sidene har inte-

ressante likheter med TCM. Jeg returnerer til dette i 2.3.

Vinyasa:

Er som nevnt en modifisert Solhilsen A. Vinyasa balanserer og skaper flyt i prak-

sisen.

Ujjayi Pust:

Pusteteknikken heter ´Ujjayi pranayama` og betyr ”victorious breath or the victor-

ious stretching og the breath” (Maehle, G. 2006:9). ”Ujjayi pranayama is a process

of stretching the breath, and in this way extending the life force” (Maehle, G. 2006:

9). Den har en karakteristisk lyd som skapes ved å skape en subtil sammentrekning

av muskler i halsområdet. Lyden fungerer som et mantra som hjelper sinnet å foku-

sere.

Bhanda:

. Side 10

”Bhandas are an integral part of Ashtanga Yoga but they cannot be understood through mental powers. Understanding of them will grow from these early seeds of awareness as personal practice develops” ( Swenson, D. 2004:10).

Bhandaene er en serie av interne energiporter med en regulerende effekt i kroppen

(Swenson, D. 2004:9). Disse portene aktiveres under praksis. De er snarere subtile

områder på kroppen enn reelle anatomiske strukturer. Tre bhandaer er viktige i Ash-

tanga Yoga:

1. Mulabhanda, som er lokalisert mellom anus og genitalia, for menn. Hos kvinner

sitter den noe høyere opp nær livmormunnen, cervix. En måte å aktivere Mula-

bhanda på er å tenke seg at man må på do, men er nødt til å holde seg. De musk-

lene man ville benytte for å holde igjen er, noe forenklet, Mulabhanda.

2. Uddiyana Bhanda, som er lokalisert like under navlen. Den aktiveres ved å puste

helt ut og trekke sisnevnte område noe inn mot ryggraden. Samtidig forsøker

man å løfte diaphragma.

3. Jalandara Bhanda,som er lokalisert litt nedenfor adamseplet. Den aktiveres ved å

trekke haken ned mot sistnevnte område. Brukes bare i noen av stillingene gjen-

nom praksis.

Dhrishti :

Er punkter og områder på kroppen man fokuserer meditativt på. Gjennom å foku-

sere på dem kan de også hjelpe til holde balansen, dvs hindre en i å falle overende.

De varierer fra stilling til stilling.

2.3 TCM OG ASHTANGA YOGA

Som tidligere nevnt mener jeg å kunne se likehetstrekk mellom TCM og Ashtanga

Yoga. Jeg har over gitt en kort innføring i flere sider av Ashtanga yoga. Nedenfor

vil jeg benytte noen av disse sidene i forhold til TCM.

. Side 11

2.3.1 QI,YIN OG YANG

Alt er Qi. Uten Qi ville det ikke være Yin og Yang. Qi er både Yin og Yang. ” Qi is

the cause, process, and outcome of all activity in the cosmos” ( Kaptchuk, T.

2000 :44). Menneskekroppen er inkludert i dette og i TKM benyttes Qi, noe mere

spesi-fikt, på to måter;

”1. The refined energy produced by the Internal Organs, assuming different forms in different places

2. The functional activity of an Internal Organ ( e.g Liver –Qi, Lung- Qi)” (Maciocia. 2005 : 44)

Om ulike måter å benytte ordet ´Qi` på skriver Kaptchuk :

”Qi, in its more practical and clinical sense, means the particular dynamic of engendering, movement, tension, and activation.( Other textures or energies of the global aspect of Qi, such as repose, quiescense, and self reflection, are described with different names) In this focused sense, Qi is considered in its Yang aspect.” (Kaptchuk, T. 2000:46)

Vi ser altså at i praktisk tale, i TKM, benyttes Qi først å fremst til å beskrive Yang

kvaliteter. Andre viktige substanser som, Blod, Kroppsvesker og Essens benevner vi

som Yin. Likefullt er de Qi.

I lys av Qi er det interessant å se på begrepet ´prana` som benyttes i Ashtanga Yoga.

Prana med stor ´P` beskrives slik; ”The capitalized Prana is a more universal term

that is used to designate the manifestation of all creative life force” (Kaminoff, L.

2007:1). Med liten ´p`, mere spesifikt om kroppen, kan en lese ;

”…prana, which refers to what nourishes a living thing. Prana refers not only to what is brought in as nourishment but also the action that brings it in” (Kaminoff, L. 2007:1).

Med tanke på Yin og Yang er det verdt å merke seg ;

”Of course, there has to be a compementary force. The Yogic concept that complements prana is apana, which refers to what is eliminated by a living thing as well as the action of elimination”( Kaminoff, L 2007:1)

. Side 12

Det ser altså ut til at begrepet Qi og Prana beskriver altomfattende prosesser og ma-

nifestasjoner. Det later også til at Qi og prana betegner like prosesser i kropppen.

Yin og Yang har også sin ekvilalent i Apana og Prana, respektivt.

2.3.2 YIN OG YANG

Filosofien om Yin og Yang er utgangspunktet for TCM. Alle fenomener i kinesisk

medisin kan reduseres til Yin-Yang. Yin og Yang representerer motsetninger. Disse

motsetningene er hverken absolutte eller konstante, men står i et dynamisk forhold

til hverandre. Hvis en tenker seg at Yin-Yang symbolet snurrer fort rundt vil en ikke

kunne skille mellom svart og hvit side. Det blir en dynamisk balanse mellom ytter-

punktene. For å illustrere Yin og Yang er det vanlig å gruppere motsetninger. Jeg

har valgt ut noen som er relevant i forhold til Ashtanga Yoga.

Yin: Yang:

Ro Aktivitet

Nede Oppe

Ligge Stå

Solnedgang Soloppgang

Innover Utover

Under midjen Over midjen

Kropp Sinn

Høyre Venstre

Form Funksjon

Listen kan fortsette i det uendelige og innkludere alle fenomener i universet. Ved

første øyekast kan det derfor virke noe selvsagt å herunder bringe inn Ashtanga

Yoga. Imidlertid mener jeg at det er en helt bevisst holdning til til forholdet mellom

Yin og Yang i Ashtanga.

. Side 13

Den beste tiden på døgnet å praktisere er soloppgang ”because pranic levels are

then highest” (Maehle, G. 2006:129). Serien starter stående og ender liggende i `lik-

posituren´. I den stående sekvensen må det være en balanse mellom det som er

under midjen (yin) og det som er over midjen (yang). Den stående sekvensen, oppe,

etterfølges av den sittende sekvensen, nede. De fleste positurene gjøres en gang på

høyre så motsatt, venstre side. Positurene som er relativt statiske etterfølges alltid av

`Vinyasa`,ro følges av aktivitet. Det er fare for å bli for kald ved å bare gjøre asana.

Vinyasa sørger for varme. Hver positur har en form med tilhørende funksjon. Selv

innenfor hver asana er det er det en balanse av motsetninger. I Yoga Sutra sier

Patanjali ; ”Posture is steadiness and ease. In asana there is no assault from the

pair of opposites” (Mahele 2006:19). Om stillingenes forhold til hverandre og for-

holdene i en stilling kan man lese ;

” As each posture is balanced by a counterposture, so each action within the posture is balanced by its counteraction until a neutral position is reached.( ). The posture remains alive and active as we continually play with these opposites” (Maehle, G. 2006:20)

Det ser ut til at det er et gjennomgående forsøk på å balansere motsetninger likt det

vi ser i Yin-Yang filosofien.

2.3.3 FEM ELEMENTER

I forlengelse av filosofien om Qi og Yin-Yang kommer teorien om Fem Elementer.

Tankegangen her ble også benyttet til å forklare altomfattende fenomener og proses-

ser inkludert TKM. I sin innføring om TKM i skriver Oscar Heyerdahl følgende :

”Tradisjonell kinesisk medisin er ved siden av gammel indisk medisin den eldste

ubrutte medisinske tradisjon i verden” (Heyerdahl, O. 1991:57)

Gammel indisk medisin er Aurvedisk medisin. Som nevnt forfattet Patanjali `Yoga

Sutra´ samt et av hovedverkene i Aurvedisk medisin. Om noe av dette tankegodset

kan man lese på wikipedia.org ;

“Ayurveda believes in 'five great elements'( earth, water, fire, air and space) forming the universe, including the human body.( ) Ayurveda also focuses on exercise, yoga, meditation, and massage.

. Side 14

Så vidt meg bekjent blir ikke “fem elementer” ofte nevnt i Ashtanga Yoga. Til tross

for det kan man undre seg over at både TCM, og Aurvedisk medisin opererer med

Fem Elementer , samt at Patanjali har forfattet hovedverket som benyttes i Ashtanga

Yoga og Aurvedisk medisin. Videre fordypning i denne konteksten kunne vært inte-

ressant, men jeg anser det som noe utenfor denne oppgaven.

2.3.4 MERIDIANER

”Meridianer er forbindelseslinjer eller kanaler som bringer Qi og Blod til alle deler

av kroppen”(Heyerdal, O. 1991:76). Innefor Ashtanga Yoga tenker man slik ;

”There is an understanding in yoga that there exist within the body a complex network of energy pathways known as ´nadis`. The energy which flows in these channels is a powerful yet unseen force called ´prana`” (Swenson, D. 2004:14).

Det ser ut som om ´nadis` kan tolkes som meridianer. Prana likner som nevt Qi, og

muligens også Blod.

Mye akupunktur er rettet mot å ´fremme fri flyt` eller løse stagnasjoner i meridi-

anene. Om stagnasjoner i Ashtanga Yoga skriver Swenson ; ”Along the nadis, ob-

structions can form which inhibit the free flow of prana. These hindrances are cal-

led ”grantis” or knots” (Swenson, D. 2004:14). En måte å skape fri flyt i meridi-

anene er bruk av nåler. Verktøyet for å skape fri flyt i nadiene er Ashtanga Yoga

;”The clearing of granthis allows prana a cleaner avenue along which to trav-

el.This is the source of the healing aspect of the Primary Series”( Swenson ,D.

2004:14).

2.3.5 ORGANENE I TCM

I samspill med Qi, Yin –Yang, fem elementer og meridianer finner vi at det rikeste

teorestiske flettverket i TKM handler om Organene. I forhold til Ashtanga Yoga,

har jeg vurdert noen tilsynelatende paraleller under.

Lunge:

Lunge i TKM har, blant andre, disse hovedfunksjonene;

. Side 15

1. Dominere Qi og respirasjon

2. Åpne til nesen

3. Huse Po

4. Nære hud (og kroppshår)

Maciocia skriver om den første funksjonen ;

”The constant exchange and renewal of Qi performed by the Lungs ensures the proper functioning of all the body´s physiological processes that take Qi as their basis” (Maciocia 2005:129)

Gjennom utveksling av Qi deltar altså Lunge i alle prosesser. En del av denne ut-

vekslingen har en rensende virkning ; When we say that the Lungs govern respi-

ration we mean that they inhale ´pure Qi´ (air) and exhale ´dirty Qi`. (Maciocia

2005:129)

Pust blir i Ashtanga Yoga sammenliknet med en motor. I sin introduksjon til Ash-

tanga Yoga sier David Swenson at pust har denne virkningen ;

”….using that breath, you will gain a deap heat in the body. This heat acts as a fever, it burns toxins and impurities, it melts the muscles and brings them into a malleable state, it also cleanses the nervous system ”( Swenson, D. dvd)

Samme sted Swenson benytter også metaforen som ”å bade hver celle i oksy-

gen”(min oversettelse). Akkurat som i TKM deltar pusten i alle prosesser. Et av Qi

sine funksjoner er å varme. Jeg tolker ´heten`, i siste sitat, til å omhandle dette

aspektet av Qi.

I TKM kan man lese om nesen ; ”The nose is the opening of the Lungs, and through

it respiration occurs”. (Maciocia 2005:137). God Lunge-Qi gir en åpen nese og

kanskje omvendt. Det er påkrevd å puste gjennom nesen i Ashtanga Yoga ; ”It is

important to breathe through the nose only” (Maehle, G. 2006:11)

Det spirituelle aspektet Po bor i Lunge. Po har nær relasjon til Essens som tilhører

Nyre. Forholdet mellom Po og Essens omtales således ;

. Side 16

”Essence is the foundation for a healthy body and the Corporeal Soul makes for sharp and clear sensations and movements. Through the Corporeal Soul, the Essence ´enters and exits`, which allows it to play a role in all physiological processes.” (Maciocia. 2005:138)

Med ordene ´enters and exits` er det nærliggende å tro at Po sin evne til å bevege

Essens inn og ut, har sammenheng med inn og utpust.

Pust, i Ashtanga Yoga, bidrar til å skape og bevege Prana. I tillegg til å beskrives på

en aktiv (yang) måte (se over XXX) beskrives også prana som nærende og ” the

underlying source for all life (Swe 14)”. Jeg skal ikke hardnakket påstå at prana og

Essens er det samme. Dog opplever jeg at Lunge, Po og Essens tilskrives å ha et

liknende innbyrdes forhold som pust og prana.

Lunge nærer huden og er det mest eksterne organet i kroppen. Av disse to grunnene

nevnes det om Lunge at ” they are the intermediary organ between the organism

and the environment ”(Maciocia 2005:130) Med slående likhet sies dette om pusten

i Ashtanga Yoga; ” it connects the inner world with the outer world” (Swenson, D.

dvd)

Lunge og Hjerte:

Videre er det kjent at Lunge og Hjerte i TKM tilhører Øvre Jiao. I brystregionen er

det et samspill mellom disse to. Lunge påvirkes av primært av sorg. Hjerte huser

Shen og påvirkes av alle emosjoner. Fordi Lunge er naboen til Hjerte påvirkes også

Lunge. I relasjon til fysiske og mentale stagnasjoner i Øvre Jiao benyttes ofte aku-

punktur punkter som ”åpner thorax”.

Emosjonenes invirkning på Ashtanga Yoga er utførlig beskrevet flere steder. Her er

et utdrag;

”Emotional pain is stored in the chest, where it functions like armour, harde-ning around the heart. This armour may be dissolved in backbending” (Maehle, G. 2006:3).

Bakoverbøy er en av flere øvelser som åpner thorax og det er dagligdags i en yoga-

klasse at noen får emosjonelle reaksjoner.

. Side 17

Hjerte huser som nevnt Shen i TKM. De andre organene har ikke en ´bevisst` opp-

levelse av tilhørende emosjoner. Imidlertid har Hjerte evne til å bevisst oppleve alle

organenes emosjoner, inkludert seg selv. Med dette i minne fremstår synet på hjerte

i yoga temmelig likt; ” ”Heart” in yoga is (… ) consiousness or the self” (Maehle,

G. 2006:3)

Lever:

På et fysisk nivå fukter og nærer Lever Blod senene. Det gjør dem myke. En annen

oppgave Lever har er å ´sørge for fri flyt av Qi`. Fri flyt av Qi bidrar også til fri flyt

av Blod. Om Lever sin rolle på det mentale plan skriver Maciocia ; ”(…) the same

smooth flow of Qi ensures a balanced emotional life” (2005:120). Jeg tolker dette

som en mulig sammenheng mellom kroppslig og mental rigiditet. Denne tankegang-

en finner man igjen i Ashtanga Yoga ; ”Extreme stiffness can be related to mental

rigidity or the inability to let oneself be transported into unknown situations.”

(Maehle, G. 2006:3)

Nyre og Essens

I TKM sies det at overdreven sexuell aktivitet kan lede til sykdom fordi det tapper

Nyrene for Essens (Maciocia 2005:272). Essens har mange funksjoner blant annet

disse ; (…) it will nourish the brain and memory, concentration, thinking and sight

will all be keen” (Maciocia 2005:157). I en kommentar til Yoga Sutra skriver

Maehle ;” Sexual restraint is thought to increase intelligence and memory function”

(2006 :221). Det ser ut til TKM og Yoga har liknenede syn på seksuell aktivitet.

2.3.6 AKUPUNKTURPUNKTER

Peter Deadman gir en beskrivelse av Renmai, Dumai med tilhørende punkter. Vik-

tigheten av meridianforløpet punktene er så omfattende at det kunne vært en egen

fordypningsoppgaveoppgave. Mer relevant i denne oppgaven er punktene CV 1, 4,

5, 6, 7 og 22. Om ikke annet er nevnt har jeg hentet informasjon fra Deadmans bok

”A manual of Acupuncture” ( 2001)

CV1:

. Side 18

CV 1 ligger mellom anus og scrotum hos menn, og anus og labia commisura post-

erior hos kvinner. Det indre forløpet til Renmai starter i nedre abdomen, hos menn

og i uterus hos kvinner. En gren av det indre forløpet går opp langs ryggraden. Det

ytre forløpet starter i perineum , dvs CV 1. Beliggenheten er direkte under og mot-

satt GV 20, hvor alle Yang energier møtes. Følgelig er CV 1 ”the deep, dark, hid-

den and protected place where yin meets” (Deadman. 2001:498). Det er et møte-

punkt med Renmai, Dumai og Penetrating vessel (oversett). Historisk sett har det

også vært et Luo punkt som kobler Yin og Yang meridianpar sammen. Med andre

punkter på Renmai, regnes CV 1 som et hovedpunkt for sirkulasjon av Qi i Qigong

praksis.

Nevnte Mulabhanda, sammenfaller med perineumsmuskulaturen hos menn og nær

livmormunnen hos kvinner. Et annet navn på Mulabhanda er, rotlåsen og den kalles

så ” …because of its location at the base of our nerve tree, the spinal column”

(Swenson, D.2004:9). I Ashtanga Yoga er denne rotlåsen er et hovedpunkt for å

regulere flyten av prana, spesielt inn i en av hovedkanalene, nemlig ryggraden.

(Maehle, G. :11)

CV 4, 5, 6, 7:

Disse fire punktene utgjør ifølge klassiske tekster Dantian (Cinnabar Fields). Om-

rådet sies å huse kroppens dypeste energier og være kilden til all bevegelse.

” The dynamic qi that moves between the Kidneys is (the basis) of human life, the source of the five zang and the six fu, the root of the twelve channels, the door of respiration and the origin of the sanjiao” (Deadman. 2001:502)

I tillegg til å beskrive et område med flere punkter benyttes også ´Dantian` som eg-

ennavn på både CV 4 og CV 6. Om CV 4 står det ; ”…Ren 4 may be used in the

treatment of any profound deficiency of the zangfu, whether of qi, blood, yin or yang

”(Deadman. 2001:502). Hos CV 6 er fokuset noe mere rettet mot et Qi og Yang as-

pekt ; ”It is thus indicated in the widest possible range of disorders involving qi def-

iciency and exhaustion” (Deadman 2001:505).

Uansett innfallsvinkel utgjør Dantian et særegent område i TKM.

. Side 19

Uddiyana Bhanda er lokalisert tre fingerbredder under navlen.(Swenson, D. dvd).

Det er nesten uungåelig å assosiere denne med Dantian. Jeg har ikke funnet littera-

tur i Ahtanga Yoga som kan måle seg med det som sies om Dantian. Likevel er det

et krav at Uddiyana Bhanda holdes aktivt under hele praksisen. Alle Bhandas regu-

lerer prana. Følgelig har Uddiyana Bhanda en særegen virkning, som man kan undre

seg over i forhold til TKM.

CV 22:

CV 22 har samme lokalisasjon som Jalandara Bhanda. Det er mulig å trekke inn pa-

raleller her fra TKM og Ashtanga Yoga, dog ikke med samme tyngde som over. Jeg

lar det derfor være.

Det er akupunkturpunkter på hele kroppen. Naturlig nok vil derfor flere akupunktur-

punkter sammenfalle med det en betegner som Drishti i Ashtanga Yoga. Drishti er

som nevnt områder man vier spesielt fokus på. Ekstrapunktet Yintang er et viktig og

mye brukt punkt. Det sammenfaller med et mye brukt Drishti i Ashtanga Yoga nem-

lig fokus ´ mellom øyenbrynene`. Flere akupunkturpunkter vil som nevnt sammen-

falle med andre Drishti men det er ikke lett å peke på en videre sammenheng.

. Side 20

3 PRAKTISK DEL

3.1 INTRODUKSJON:

Denne delen av oppgaven tar utgangspunkt i at jeg har behandlet fem utøvere av

Ashtanga Yoga. Fire av disse mottok 10 behandlinger og en måtte avslutte etter fire

behandlinger. Behandlingshyppigheten var ca en gang per uke med noen unntak.

Behandlingen har vært rettet mot smerter i forbindelse med Ashtanga praksis.

I størst grad beskriver jeg hva som er gjort i forhold til TKM. Herunder kommer

kvantitative og kvalitative behandlingsresultater, samt en analyse av disse. Det stil-

les flere spørsmål, men ikke alle blir besvart.

3.2 INKLUSJONSKRITERIER

For å delta i oppgaven måtte man praktisere 1.serien (eller høyere) i ashtangayoga

minimum 3 ganger per uke. Utøverne måtte oppleve smerter eller ubehag før, under

og eller etter praksis. Inklusjonskriteriene hadde til hensikt å sikre at yogautøverne

hadde en så regelmessig praksis at det var mulig å måle effekten av akupunktur.

3.3 MÅLBARHET

Effekten av behandlingen ble målt gjennom en kvantitativ og en kvalitativ metode.

Eventuell smertepåvirking ble målt kvantitativt med en VAS-skala. Etter siste be-

handlingen mottok hver pasient et spørreskjema. Her ble bedt om å gradere sin opp-

lvelse av akupunktur i forhold til sin praksis. Spørreskjemaet er grunnlaget for den

kvalitative undersøkelsen.

3.4 FORFORSTÅELSE OG MOTIVASJON FOR OPPGAVEN UTDYPES

I den teoretiske delen har jeg forsøkt å vise at Ashtanga Yoga kan være et helhetlig

helsefremmende system. Med fotfeste i TKM kan det også virke slik. Jeg har lenge

hatt en følelse av at Ashtanga Yoga og TKM må samsvare på ett vis. Gjennom arb-

. Side 21

eidet med denne oppgaven har jeg ønsket å utdype og begrunne denne sammen-

hengen.

Den virkelige motivasjonen for oppgaven må likevel sies å være motsatt, eller

snarere begrunnet i en skepsis mot Ashtanga Yoga, sett fra TKM. Flere lærere, deri-

blant min venn Guillermo Benitez, snakker ofte om å ´jobbe seg gjennom problem-

ene`. Det kan være mye rett i dette. Jeg oversetter det til å bety `Ashtanga Yoga er

løsningen på problemer i Ashtanga Yoga`.

Med utgangspunkt i basislære om smerte i TKM, har likevel jeg stilt meg spørsmål-

et ; Hvis det er slik at Ashtanga Yoga er så helhetlig helsemessig, hvordan kan det

da ha seg at visse problemer ser ut til å forværres av praksisen ? Det første utgangs-

punktet for min skepsis er ´stagnasjon av Blod` som sies å bli værre av bevegelse. I

forhold ´xu` tilstander kan man også tenke seg til visse uoverenstemmelser. Hvis det

er slik at Ashtanga Yoga representerer ´overarbeid´ og tærer på kroppen med på-

følgende problem, hvordan kan det da bevirke til å løse problemet ? Stilt på en an-

nen måte ; Hvis en Ashtanga utøver presenterer en stagnasjonsproblematikk eller en

underskuddstilstand som blir værre av bevegelse er da løsningen å avstå fra

praksis ? Å avstå fra praksis vil, sett ifra TKM, muligens bedre et slikt problem.

Imidlertid, ville det på andre måter innebære et tap for utøveren. Kunne det isåfall

være at aku-punkturbehandling, gjennom å styrke og løse stagnasjon, ville tillate

utøveren å fort-sette med praksis ?

Jeg har forsøkt å vise at TKM og Ashtanga Yoga kan ha lignende balanserende

effekt på kropp og sinn. I arbeidet med pasientene stilte jeg meg flere spørsmål.

Kunne det være at en yogautøver sin energi allerede flyter så godt at akupunktur-

behandling ikke er nok ? At det ikke er mer å ´hente` for å si det slik. Eller kunne

det være motsatt, nemlig at energiflyten er så god at det ville behjelpe akupunkt-

ureffekten ? Kunne det tenkes at akupunktur og yoga kunne harmonisere i likhet

med f.eks. akupunktur og Qigong eller urtemedisin ? Jeg håpet på det siste og anså

det for å være mest sannsynlig.

. Side 22

Et annet utgangspunkt var læren om Zangfu i TKM. I den grad Ashtanga Yoga

handler om å tøye muskler og sener, var det nærliggende å anta LR kunne være

invlovert i en smerteproblematikk.

Alt dette har utgjort min forforståelse eller ´briller` i arbeidet med oppgaven.

3.5 SMERTEBEHANDLING

Helt forenklet er dette en oppgave om smertebehandling. I utgangspunktet var jeg

åpen for å inkludere enhver smerte eller ubehag i forbindelse med ahstangapraksis.

Smerte er imidlertid omfattende, så jeg besluttet tidlig at det var paientenes smerter

som måtte avgrense oppgaven. Man kunne f.eks. tenke seg hodepine, tunghet, svim-

melhet eller kvalme i forbindelse med Ashtanga praksis.

Mine pasienter presenterte smerter i muskler og ledd. Jeg antar at dette er den van-

ligste smerteproblematikken i ashtangayoga

3.6 HELHETLIG BEHANDLING

For meg er TKM først og fremst et helhetlig behandlingssystem. Jeg har foukusert

på pasientenes hovedproblem men også alle deler som som kan berøre dette indi-

rekte. I samsvar med endring i symptomer har jeg derfor gjort relevante justeringer

fra behandling til behandling. Uansett har jeg jobbet utifra opprinnelig diagnose.

3.7 FEM PASIENTER, HOVEDPROBLEM OG DIAGNOSE

3.7.1 PASIENT A

Mann 37 år.

Hovedproblem: Kronisk.Varighet 8 mnd. Smerter i h.s kne ved laterale

ligament . Oppstod etter vridning i yogaøvelse med

følgende overstrekk . Hatt lengre pause fra yoga pga det.

Gjør mest vondt i lotuslignende stillinger.

. Side 23

Hvor ofte gjør du yoga ?: 5 dager per uke. Kjenner smerte før, under og etter

praksis.

Smertekarakter: Stikker, svir, sårt, punktvis.

Bedre ved: Etter pause fra yoga, hvile.

Værre ved: Aktivitet, ved kulde.

Diagnose: Lokal stagnasjon av Qi og Blod i ST og GB meridian.

LR Qi stagnasjon og LR Blood xu

SP Qi xu med Damp

KI yin xu med tom Hete, KI og HT ikke harmonisert

LU Qi xu

Prins.f.beh: Løse stagnasjon av Qi og Blod

Fremme fri flyt av LR Qi og nære LR Blod

Styrke Sp for å nære Blod og fjerne Damp

Styrke KI yin for å fjerne tom Hete og styrke HT yin.

Antall behandlinger: 10

3.7.2 PASIENT B

Mann 40 år

Hovedproblem: Kronisk. Varighet ca 1,5 år .Smerter i skulder h.s. etter

strikkhopp. Fått en vridning med følgende overstrekk.

Hvor ofte gjør du yoga ?: 6 ggr/uke. Kjenner smerter før under og etter praksis.

. Side 24

Smertekarakter: diffus,plutselig stikkende ved bevegelse (spesielt

”chaturanga”), murrende. Opplever at han begrenser seg

litt i yoga,redd.

Bedre ved: Massasje,varme,bevegelse. varierer ikke med psyke.

Værre ved: Stille, noen bevegelser

Diagnose: Stagnasjon av Qi og Blod i LU/LI meridianen ( h.s)

LR Qi stagnasjon , LR Blood xu.

KI Qi xu

SP Qi xu med damp.

Pfb: Løse stagnasjon av Qi og Blod i LU/ LI meridian og nåle

aktuelle

Ashi/TP

Fremme fri flyt av LR Qi, Nære LR Blod

Styrke SP

Styrke KI Qi

Antall behandlinger: 10

3.7.3 PASIENT C

Kvinne 40 år.

Hovedproblem: Kronisk. Varighet 2 år.Smerte h.s kne, medialt

Hvor ofte gjør du yoga ?: 4-5 ggr/ uke. Kjenner smerter under praksis.

Smertekarakter: dump smerte, stivhet.

. Side 25

Bedre ved: etter menstruasjonsbløding, kanskje værre ved

magevondt, god søvn, varme, sommer, kveldstid,

bevegelse.

Værre ved: lite søvn, ikke oppvarmet, ukonsentrert/ufokusert,kulde,

har stive hofter og da tar kærne belastningen i visse

øvelser.

Diagnose: Stagnasjon av Qi og Blod i SP og LR meridian.

LR Qi stagnasjon, LR Yin xu,tendens til Blodstase i

uterus.

SP Qi xu med Damp

KI Yin og Yang xu

Pbf : Løse stagnasjon av Qi og Blod i SP og LR meridan.

Fremme fri flyt av LR Qi, nære LR Yin.

Styrke SP Qi

Styrke KI Yin og Yang

Antall behandlinger: 10

3.7.4 PASIENT D

Kvinne 24 år

Hovedproblem: Akutt. Varighet 3 uker. Overstrekk i venstre lår

(hamstrings) etter ”Kurmasana”.

Hvor ofte gjør du yoga?: Redusert fra 5 til 4 ggr/uke etter skade. Kjenner smerter

under og etter praksis.

Smertekarakter: stivt, stikker ved bevegelse,kommer og går,noen ggr

kramper om natten i benet.

. Side 26

Bedre ved: varme,massasje,gå og bevege

Værre ved: stille , må bevege ellers kramper, yogastillinger hvor man

sitter fremoverbøyd med abduserte ben.

Diagnose: Stagnasjon av Qi og Blod i BL og GB meridian.

LR Blood xu og LR QI stagnasjon.

Pfb: Løse stagnasjon av Qi og Blod i BL og GB meridian.TP +

Ashi

Nære LR Blod og fremme fri flyt av LR qi.

3.7.5 PASIENT E

Mann 31 år.

Hovedproblem: Kronisk. Varighet 2 år. Smerte i h.s hånledd etter å ha

stått på hendene. Tror det arrvev inni. Vondt å ekstendere

håndleddet. Lokalisasjon ; hevelse posterior

håndledd ,radierende smerte mot 3. og 4. finger. Finner 3

TP/Ashi punkt på underarm i nærheten av LI 8,9 og 10.

Hvor ofte gjør du yoga ?: 6 gg / uke. Kjenner smerte før, under og etter praksis.

Smertekarakter håndledd: stikkende, hevelse,utstrålende,nummenhet, stivt,låser seg.

Bedre ved: hvile, mindre belastning på 3. finger,varme,massasje,lett

bevegelse

Værre ved: ubevisste bevegelser, mot kvelden etter lang dags bruk.

Diagnose: Stagnasjon av Qi og Blod i TE, LI og SI meri-

dian.TP+Ashi

LR Yin xu.

KI Qi xu, KI og HT ikke harmonisert.

. Side 27

SP Qi xu med Damp, ST Yin xu

LU Qi xu

Pfb: Løse stagnasjon av Qi og Blod i TE, LI og SI

meridian.TP+ Ashi.

Styrke LR Yin

Styrke KI Qi, Harmonisere KI og HT

Styrke SP og ST Yin

Styrke LU Qi

Antall behandlinger: 4

3.7.6 OPPSUMMERING AV PASIENTENE

Alderen spenner fra 24 til 40 år.

To er kvinner tre er menn.

Fire pasienter presenterer kroniske problemer, dvs varighet lenger enn 3 mnd. Kun

pasient D har et akutt problem.

Fire av pasientene har relativt omfattende TKM- diagnoser med flere organer inn-

volvert. Relativt til det har Pasient D en mindre omfattende diagnose.

Alle pasientene har en blandet xu og shi problematikk i sin diagnose.

Alle pasientene har meridianlidelser, dvs ”lokal stagnasjon av Qi og Blod” som

hoveddiagnose.

Fire av pasientene har LR,SP og KI involvert i sin deldiagnose. Pasient D har kun

LR involvert.

Jeg kommenterer noen av disse variablene under del 4 og 5.

. Side 28

4 KVANTITATIV DEL

Her vises resultatene som ble målt i forhold til smerte.

4.1 REGISTRERING OG RESULTAT UTIFRA VAS - SKALA

Før hver behandling ble hver pasient bedt om å gradere sin smerteopplevelse i siste

yoga praksis, fra 0-10. 0 representerer ingen smerte, 10 representerer ´værst tenk-

elige smerte`. Under er graderingene fra hver behandling .Kolonner med dobbel

linje viser siste behandling. Kolonnen helt til høyre (Dif.) viser tall- differansen fra

første til siste behandling :

Pas. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Dif.

A 2,5 7 2,5 0 - - 1 3 0 0 2,5

B 2,5 2 3,5 1 1 0,5 0 1 1 0,5 2

C 4 3,5 3 3,5 2 1,5 1,5 1,5 1,5 1 3

D 5 1 1 2,5 2 0,75 0,5 0 0 0 5

E 5 4 2 1 - - - - - - 4

4.2 ANALYSE AV VAS-REGISTRERING OG ANDRE VARIABLER

Ifølge VAS – skala ble kun pasient A og D helt bra.

Alle pasiententene viser en klar bedring gjennom behandlingsforløpet.

Etter min forståelse av TKM anses meridianlidelser for å være mer overflatisk enn

organlidelser og slik sett lettere å behandle. I og med at alle pasientene har hatt

. Side 29

meridianlidelser som hoveddiagnose, og viser en klar bedring, kan det synes å be-

krefte TKM på dette punktet.

Er det mulig, sett ifra TKM, å forklare hvorfor noen ble helt bra og andre ikke ble

det? Eventuelt si noe om videre prognose for de som ikke ble bra ?. Jeg gjør et for-

søk under.

Pasient D ble helt bra. Hun er 24 år og yngst av pasientene. I kraft av sin alder er det

mulig at hennes Essens er sterkere enn de eldre pasientene. Hennes problem var

også det eneste akutte tilfellet og har sannsynligvis ikke ´satt seg` slik det kan ha

gjort hos de andre. Hun hadde også den minst omfattende diagnosen. Ung alder,

kortvarig problem og enklere diagnose er sannsynligvis årsaken til at hun ble helt

bra.

Pasient A ble også helt bra. Han har en relativt omfattende diagnose men det ser

ikke ut til å ha hindret bedring. Imidlertid har hans smerteregistrering hatt større

svingninger enn de andre. Ved andre konsultasjon var hans smerte oppe på 7 i for-

hold til 2,5 ved oppstart. Ved fjerde behandling var smerten 0 og mot åttende be-

handling steg den til 3. De to siste var 0. Det er lettere å fastslå at svingningene er

der enn hva som er årsaken til dem. Men, på bakgrunn av svingningene, er det mu-

lig at problemet vil kunne komme tilbake.

Pasient C og E hadde det mest langvarige problemet (2år). Begge registrerte 1, ved

siste behandling, og var dermed lengst ifra ´ingen smerte`, dvs 0. Imidlertid sa Pas-

ient C under siste konsultasjon at ” Jeg kjenner ingen smerte i kneet men det er

fremdeles ´noe der`, så jeg kan ikke si 0”. Muligens belyser dette en svakhet i å ben-

ytte VAS- Skala som verktøy, eller at begrepet ´smerteopplevelse`ikke var tilstrek-

kelig definert.

Uansett har pasient C vist en klar bedring på VAS- skala. Jeg tror denne bedringen

kunne fortsatt, med noen flere behandlinger. Hennes prognose er derfor god.

Pasient E har hatt raskest bedring med kun fire behandlinger. Han fikk behandling

to ganger per uke, de andre fikk en.

. Side 30

Selv om problemet er kronisk og diagnosen omfattende, kan den raske bedringen

antyde at han vill blitt helt bra med ti behandlinger. Bedringen taler også til fordel

for økt behandlinghyppighet.

Pasient B hadde ´minst bedring over tid` sett utifra differansen mellom første og

siste behandling (2). Han hadde svært mange Ashi og Triggerpunkter relatert til

hovedproblemet. Noen punkter lå vanskelig til anatomisk og det kan hende at jeg

ikke har truffet alle. Hos B var noe av punktvalget rettet mot å styrke KI, fordi jeg

anså det for å være en av røttene til bedring. Det er verdt å merke seg at B, gjennom

behandlingstiden, begynte å trene vektløfting og turning i tillegg til yoga. Det kan

hende at økt belastning har bidratt til å minske effekten av akupunktur. Jeg er altså

usikker på hva som spiller mest inn i bedringen til denne pasienten. Følgelig er jeg

usikker på prognosen.

VAS- skala er et kvantitativ verktøy. Det er mulig å gjøre en statitisk analyse av

tallverdiene. Imidlertid er kun en variabel målt, dvs smerteopplevelse, og bare fem

pasienter registrert. Følgelig mener jeg at en statistisk analyse har liten verdi og

utelater denne.

I forhold til variabler som alder,kjønn,kronisk,akutt, xu, shi, diagnose o.l kan jeg

ikke se at det er mulig å trekke noen generelle konklusjoner. Med bare fem pasienter

ville det uansett ha liten betydning.

4.3 METODEKRITIKK OG VAS-SKALA

Jeg opplever at noe av styrken i TKM ,er evnen til å fange svært mange kvaliteter av

et problem. Ved bruk av VAS-skala forsvinner mange nyanser.

For å øke nyansene kunne man tenke seg å benytte en VAS-skala for hver kvalitet

av hos et problem. Hvis det er mange kvaliteter kan det lett bli for komplisert.

Imidlertid bidrar VAS-skala til økt fokus på et problem. Det bevisstgjør pasient og

behandler og kan hindre at resulatene blir for diffuse.

. Side 31

5 KVALITATIV DEL

Her presentere jeg kvalitative sider som ikke lar seg fange av VAS-skala.

Alle pasientene ble behandlet på organnivå. Med basislære om Zangfu hov-

edfunksjoner og deres forhold til hverandre, ble jeg nysjærrig på om det påvirket

Ashtanga praksisen.

5.1 KVALITATIVE SPØRSMÅL IFHT ASHTANGA PRAKSIS

Ved behandlingslutt fikk ble hver pasient bedt om å fylle ut skjemaet under. De ble

informert om at dette var en kvaliativ undersøkelse og at det var deres følelse av ev-

entuell påvirkning som var avgjørende. Pasientene ble bedt om å ikke bruke for lang

tid på utfyllingen. Dette for å hindre at de overanalyserte sine egne følelser.

Spørreskjema

Navn:

Ashtangayoga er en krevende på mange områder. Føler du at akupunktur-

behandlingene har hatt noen effekt på følgende områder (vennligst sett ring) ?

Stor

forværring

Noe

forværring

Ingen

endring

Noe

bedring

Stor bedring

1. Styrke: X X X X X

2. Smidighet/

Tøylighet:

X X X X X

3. Utholdenhet/

Energinivå:

X X X X X

4. Konsentrasjon/

Tilstedeværelse:

X X X X X

. Side 32

5. Pust: X X X X X

Annet ( f.eks kommentarer til svarene over, eller andre påvirkninger du

opplever at akupunktur har hatt i forhold til din ashtangapraksis ) :

5.2 TKM OG DE KVALITATIVE RESULTATENE

Basert på spørreskjemaet over gir jeg her en relevant innføring i Zangfu teori som

berører undersøkelsen.

Nyre innehar grunnenergien og vil således ha effekt på alle kroppens organer og

deres funksjoner. Lever hjelper også alle organene gjennom sin evne til å skape ´fri

flyt`.

Det forutsettes at disse sammenhengene er kjent med mindre det nevnes spesielt

under.

Etter hver beskrivelse følger resultatene av den kvalitative utspørringen

5.3 TKM OG STYRKE

Ashtanga Yoga fokuserer mer på styrke enn mange andre yogaformer. Flere øvelser,

spesielt i den sittende sekvensen, krever maksimalt av utøverens statiske og dynam-

iske muskelkraft.

I TKM fremstår Lever og Milt som avgjørende med tanke på styrke.Styrke er en

Yang funksjon med Qi som drivkraft. En av Lever sine hovedfunksjoner er å bevege

Qi. ” The smooth flow of Liver-Qi is essential to all physiological processes in every

organ and every part of the body ” (Maciocia 2005:117). For å kunne fungere

optimalt må musklene ha tilførsel av Blod. Lever regulerer tilførselen av Blod i

forhold til hvile og aktivitet. Under trening krever musklene mer Blod ;

. Side 33

”When Blood returns to the Liver with the body at rest, it contributes to re-storing the person´s energy; when it flows to the muscles and sinews during exercise, it nourishes and moistens the muscles and sinews to enable them to perform during exercise ” (Maciocia 2005:118)

Fra det ovenstående ser vi altså at Lever sin evne til å bevege Qi og Blod påvirker

muskelstyrken.

Imidlertid har også Milten en nær relasjon til muskler og de fire lemmene (Maciocia

2005:147). I ´Simple Questions` står det ;

”The four limbs depend on the Stomach for Qi, but Stomach-Qi can only reach the channels through the transmission of the Spleen . If the Spleen is weak it cannot transport the fluids of the Stomach, with the result that the four limbs cannot receive the Qi of Food” (Maciocia 2005:147

Milten omdanner maten vi spiser til næring og transporterer dette til musklene. Noe

av næringen forbrukes under aktivitet og noe benyttes til å bygge opp muskel-

volum.En persons styrke er avhengig av næringstilførsel og volum på musklene.

5.3.1 PASIENTENES ENDRING I STYRKE

Pasient : Stor

forværring

Noe

forværring

Ingen

endring

Noe bedring Stor bedring

A x

B x

C x

D x

E x

. Side 34

5.3.2 KOMMENTAR TIL STYRKE

Tre pasienter oppga økt styrke. Alle pasientene som oppga økt styrke ble behandlet

med nåler på LR meridian eller med andre punkter som har direkte effekt på LR.

Ikke alle som ble behandlet med LR-relaterte punkter oppga en bedring i styrke.

To av pasientene med økt styrke fikk også punkter på SP og KI meridian. De som

ikke fikk endring i styrke fikk også punkter på SP og KI meridian.

5.4 TKM OG ENERGINIVÅ

Det som krever styrke over tid henger også sammen med utholdenhet og energinivå.

Men er ikke alltid ”styrkeøvelsene” som er mest slitsomme. Under Ashatanga prak-

sis setter man også kroppen inn flere positurer som er ”ukjente” for kroppen og psy-

ken ( feks ”hodestående” ” bakover bøy”).Denne læringsprosessen er også energi-

krevende. Under praksis opplever jeg svært tydelig at kroppen operer med ” en Qi”

som man må disponere.

Det er hovedsaklig gjennom luft og mat at kroppen fornyer sin energi. Milten om-

danner som nevnt maten til noe kroppen kan benytte. Maciocia skriver : ”The state

of the Spleen is one of the most important factors determining the amount of

physical energy a person has” (Maciocia 2005:147).

Likevel er det også andre organer som deltar i energiproduksjon. Den mest åpenbare

formen for fornyelse av Qi er Lunge sin oppgave og berører hele kroppen ;

”The constant exchange and renewal of Qi performed by the Lungs ensures the proper functioning of all the body´s physiological processes that take Qi as their basis” (Maciocia 2005:129)

Selv om Milten er hovedansvarlig for å danne Blod er Lunge også et viktige ledd i

produksjonen. Lunge blander Milten sin Mat-Qi, med luft . Lever beveger som

nevnt Qi og Blod. Om Lever-Blod skriver Maciocia :

”When the blood flows to the appropriate places in the body at the appropr-iate times, it will nourish the nescessary tisues, and therefore give us energy. If this regulatory function is impaired, there will be lack of Blood

. Side 35

and there-fore nourishment where and when it is needed, and the person will become easily tired” (Maciocia 2005:118)

Følgelig kan vi se hvordan Milt, Lunge og Lever påvirker energinivået.

5.4.1 PASIENTENES ENDRING I ENERGINIVÅ

(Pasient B har tegnet inn en pil for å indikere resultat mellom to kolonner)

Pasient : Stor

forværring

Noe

forværring

Ingen

endring

Noe bedring Stor bedring

A x

B x

C x

D x

E x

5.4.2 KOMMENTAR TIL ENERGINIVÅ

Alle pasientene opplevde bedre energinivå. Alle fikk punkter på LR meridian. Fire

av de fikk punkter på SP meridian. To pasienter fikk punkter på LU meridian.

5.5 TKM OG SMIDIGHET

Smidighet er kanske det folk flest forbinder med yoga. Nesten alle øvelsene i Ash-

tanga er laget slik at de utforderer smidighet og tøyelighet. Noe av formålet med

yoga er nettopp å forlenge musklene, samt å gjøre dem elastiske

Fra Maciocias liste over Lever sine hovedfunksjoner har jeg gjort et relevant utvalg

i forhold til tøyelighet;”It controls the sinews. It moistens the eyes and sinews”

(2005: 117,118)

. Side 36

Det er Lever Blod som utfører de nevnte oppgavene. Sener betraktes som en for-

lengelse av Lever. Lever Blod fukter og nærer sener og ligamenter og det gir god

bevegelighet. Ved mangel på Lever Blod vil en kunne se innskrenket bevegelse og

kramper.

5.5.1 PASIENTENES ENDRING I SMIDIGHET

Pasient : Stor

forværring

Noe

forværring

Ingen

endring

Noe bedring Stor bedring

A x

B x

C x

D x

E x

5.5.2 KOMMENTAR TIL SMIDIGHET

Alle untatt B beskriver bedring i smidighet. Alle har fått punkter på LR meridian.

5.6 TKM OG KONSENTRASJON

Ashtanga Yoga handler mye om å øve opp konsentrasjon og tilstedeværelse ;”With-

out focus and intent this is simply streching” (Swenson, D.dvd). Det øves på fokus

på pust, bandha og drishti gjennom hele serien. David Swenson benytter ord som

”sense withdrawal” og ”gaze inward”. Det er mange prosesser som foregår i kropp-

en og sinnet underveis i praksis. Evnen til å holde sinnet samlet i en slik prosess er

utfordrende.

. Side 37

Det er min oppfatning at Milt, Nyre og Hjerte har størst betydning for konsen-

trasjonen. Milten sitt spirtuelle aspekt er å huse Intellektet (Yi). Om Intellektet

skriver Maciocia :

”Thus if the Spleen is strong then thinking will be clear,the memory good and the capacity for studying, concentrating and generating ideas will also be good” (2005:149)

Nyre-Essens deltar i produksjonen av Marg, som fyller opp hjernen. Følgelig skriver

Maciocia: ”If Kidney-Essence is strong, it will nourish the brain and memory, con-

sentration, thinking and sight will all be keen”(2005:157)

Hjertet huser Shen som kan sies å innbefatte alle Yin-organenes spirituelle aspekt. I

Fem-fase teori er Hjerte (Ild) , mor til Milten (Jord). Gjennom å huse Shen og være

mor til Milten påvirker også Hjertet konsentrasjonen.

5.6.1 PASIENTENES ENDRING I KONSENTRASJON

Pasient : Stor

forværring

Noe

forværring

Ingen

endring

Noe bedring Stor bedring

A x

B x

C x

D x

E x

5.6.2 KOMMENTAR TIL KONSENTRASJON

Fire pasienter oppga bedring i konsentrasjon. Alle fikk punkter på KI meridian. Tre

av disse fikk også punkter på SP meridian. To av disse fikk punkter relatert til HT

. Side 38

meridan. Pasient E fikk også på KI og SP meridian men oppga ingen bedring i kon-

sentrasjon.

5.7 TKM OG PUST

Under Ashtanga praksis bør pusten ha flere kvaliteter. Inn og utpust skal være rolig,

jevn, dyp og gjennomtrengende. Pusteteknikken kalles som nevnt ”Uijay-pust”. Ly-

den av denne fungerer som et meditativt fokus. Det er interressant å erfare hvordan

økt fokus på pustekvalitet gir en evne til å komme dypere inn i stillinger .

Det er i hovedsak Lunge og Nyre som er ansvarlig for pusten. To av Lunge sine ho-

vedfunksjoner er å kontrollere Qi og respirasjon. Lunge sender Qi nedover. Nyre

responderer ved å motta og holde Qi som Lunge sender ned. Evnen til å puste dypt

påvirkes derfor av både Lunge og Nyre.

5.7.1 PASIENTENES ENDRING I PUST

Pasient : Stor

forværring

Noe

forværring

Ingen

endring

Noe bedring Stor bedring

A x

B x

C x

D x

E x

. Side 39

5.7.2 KOMMENTAR TIL PUST

Tre pasienter oppga bedring av pust. Alle tre fikk punkter på KI meridian. Ingen av

de tre fikk punkter på LU meridan. To pasienter oppga ikke endring i pust. Begge to

fikk punkter på KI og LU meridan.

5.8 PASIENTENES ØVRIGE UTTALELSER

Under følger en gjengivelse av hva pasientene skrev under pkt ” Annet”. Alle kom-

mentarene er skrevet med tanke på deres Ashtanga praksis.

Pasient A

Jeg synes konsentrasjon og pust henger sammen, og også med avslappet-het eller

jording om du vil, og dette føler jeg at behandlingen har hatt en positiv effekt på.

Det har gitt meg en følelse av balanse etter hver behandling. Takk for nå !

Pasient B

En generell følelse av at jeg føler meg mer balansert.

Betydelig mindre smerte i skulder. Smerte i hofte er helt borte.

Pasient C

Jeg har ikke lenger vondt i knærne, noe jeg opplever skyldes akupunkturbe-

handlingen i stor grad. Magen er også blitt svært mye bedre (etter flere år med

mageproblemer).

Pms-plagene mine reduseres/balanseres betraktelig som følge av behandlingen. Det

gjør at jeg lettere og mer effektivt kan trene ashtangayoga.

Pasient D

Ingen smerter etter skade i hamstrinegn i venstre ben. Større bevissthet rundt egne

følelser.

Pasient E

. Side 40

Bevisstheten på problemområdet ble bedre. Det ble lettere å ta det med i be-

traktning.

5.9 EN SAMLET VURDERING

Gjennom Zangfu-teori og Fem Element-teori og meridianlære er det et kompleks

samarbeid mellom Organene. Alle påvirker hverandre.

Det er mulig å ytterligere kommentere de kvalitative funnene i forhold til Organ-

teori og Fem Elementer, sammen med alle pasientkasus, deriblant diagnose og

punktvalg. Til eksempel kan jeg nevne at flere av pasientene, basert på individuell

diagnose, tilfeldigvis fikk nålet mange like punkter. Jeg er usikker på om det ville

være fruktbart, og jeg tror det blir unødig komplekst. Derfor uteblir det.

Variablene jeg undersøkte kan sies å være en del av mange slags treningsformer.

Det finnes artikler på internett som beskriver økte treningsprestasjoner som følge av

akupunktur men ingen er entydige nok til at jeg gjengir de her. (acufinder.com og

aaimedicine.com)

Under punktet ”Annet” benytter pasientene ord som ´balanse`, ´jording` og ´større

bevissthet`. Det er min oppfatning at mange utøvere av Ashtanga Yoga søker lig-

nende tilstander gjennom sin praksis. Desto bedre da, hvis akupunktur også kan

bidra til dette.

5.10 METODEKRITIKK KVALITATIV ANALYSE

Det mest interessante ved den kvalitative undersøkelsen er at alle pasientene be-

skriver en endring i positiv retning på en eller flere av variablene (styrke, energi-

nivå, konsentrasjon, smidighet,pust og annet). Imidlertid kan det være årsaker i

livssituasjon som har hatt effekt på resultatene. I den grad endringene skyldes aku-

punkturbehandlingen er det ikke lett å si hvilke deler av den som har bevirket til

resultatene. Sett i forhold til kun fem pasienter er resultatene vage. Dette tror jeg er

et karaktertrekk ved mange kvalitative metoder. På en annen side er det vagheten

som gjør det mulig å fange opp nyanser. Med flere pasienter er det mulig at visse

. Side 41

linjer ville gitt seg til kjenne. Eventuelle linjer kunne da bli utgangspunkt for andre

kvalitative eller kvantitative undersøkelser.

. Side 42

6 BEHANDLINGSPRINSIPPER. HVA ER GJORT?

6.1 BEN / BIAO

Som nevnt har jeg forsøkt å gi alle pasienter en helhetlig behandlig. Begrepet ´hel-

hetlig` er noe diffust så jeg forsøker å gi det en klarere mening. I TKM oppfatter jeg

at helhetlig behandling er beskrevet som Ben og Biao. Om dette skriver Maciocia;

”The Root is called ´Ben`in Chinese, which literally means ´root`, and the Manifestation is called ´Biao` which literally means ´outward sign` or ´manifestation`, that is the outward manifestation of some inner, unseen root.” (2005:1116)

Videre skriver Maciocia at det er ulike måter å benytte begrepene Ben og Biao på i

ulike sammenhenger. I denne oppgaven betegner jeg pasientens hovedproblem som

Biao eller manifestasjon. Hovedproblemet var hos alle ”lokal stagnasjon av Qi og

Blod” i en eller flere meridianer. I tillegg har pasientene presentert symptomer som

jeg har tillagt en eller flere av de Indre Organene. Jeg har følgelig satt diagnoser på

de Indre Organene. Det har vært min oppfatning at disse diagnosene har bevirket til

å opprettholde hovedproblemet, og jeg anser dem derfor som Ben eller røtter. Jeg

har forsøkt å behandle både Ben og Biao. Det er dette jeg mener med ´helhetlig`

behandling.

6.2 FÆRREST MULIG NÅLER

Jeg har forsøkt å sette færrest mulig nåler. Det er fordi jeg har lært ved AKHS at det

gir kroppen færrest mulig ´beskjeder` og lar Qi flyte mest samlet.

6.3 LOKALE / DISTALE NÅLER

Alle pasientene har fått lokale nåler i forhold til sine hovedproblem. Der det har

vært mulig har jeg satt distale nåler på meridianer som har berørt hovedproblem-

området. Med distale nåler mener jeg punkter som befinner seg nedenfor albue-

eller knehasen.

. Side 43

Jeg har benyttet distale nåler fordi jeg har lært ved AKHS at det bidrar til å bevege

Qi og Blod i et lokalt område.

6.4 BALANSERE PUNKTVALGENE

Maciocia beskriver viktigheten av å balansere øvre og nedre samt høyre og venstre

del av kroppen når man velger punkter (2005:1144). Jeg har lagt lagt mest vekt på å

balansere høyre og venstre side i mine punktvalg. Innenfor mitt ønske om å gi fær-

rest mulig nåler, har jeg tatt lite hensyn til å balansere øvre og nedre del av kroppen.

6.5 ASHI PUNKTER OG TRIGGERPUNKTER

Et oppslagsverk i Kinesisk Medisn beskriver Ashi-punkter slik ;

”ouch point ( ) Points that are sensitive to palaption and chosen as sites for acpuncture treatment. Ouch points are not necessarily located on the channels.” (Wiseman, N. 1998:422)

Alle mine pasienter har fått nålet Ashi-punkter som en del av sitt hovedproblem.

Noen av Ashi punktene har sammenfalt med tradisjonelle punkter.

Definisjonen av Ashi punkter er så vid at den kan favne triggerpunkter (heretter

forkortet til TP). Imidlertid beskrives TP mere spesifikt enn Ashi punkter ;

” A myofascial TP is a hyperirritable locus within a taut band of skeletal muscle, located in the muscular tissue and/or its associated fascia. The spot is painful on compression and can evoke characteristic referred pain…( ). An active TP causes the patient pain. A latent TP is clinically silent with respect to pain, but may cause restriction of movement and weakness of the affected muscle. ( Travell & Simmons. 1984:12)

Videre, i samme bok, beskrives TP også slik ; ”Snapping palapation of the TP

frequently evokes a local twitch response”(1984:16).

Det er basert på disse to beskrivelsene jeg har funnet TP hos tre av mine pasienter.

Imidlertid er det ikke alltid lett å skille mellom Ashi og TP, spesielt når de ligger

samme område. I den grad det har vært referert smerte, palpabelt bånd eller lokal

twitch respons har jeg kalt det et TP. Hvis det bare har vært et vondt punkt har jeg

kalt det Ashi.

. Side 44

Teorien om TP er et nyere vestlig fenomen. AKHS lærer at ved å kombinere nåling

av TP med en TKM diagnose så kan det bidra til bedre effekt enn en TKM diagnose

alene. Derfor har jeg benyttet meg av både TP og TKM diagnose, hvor sisnevnte in-

kluderer Ashi punkter.

. Side 45

7 OPPFATNING AV SMERTE I ASHTANGA YOGA

Jeg har ikke funnet litteratur som omhandler synet på smerte i Ashtanga Yoga.

Under søken har jeg sendt e-post til to kjente Ashtanga lærere, i håp om å få

litteratur henvisninger og eller deres personlige oppfatning. Dette svaret fikk jeg av

David Swenson ;

“Jan,

Thank you for the message. My belief about pain is that when there is pain there is something going wrong. The yoga is a healing practice and if we are becoming too sore from practice then we are pushing too fast. So my advice for those experiencing pain from practice is to slow down and focus more on the internal areas of practice like the bandhas and breath.

Thank you again for your message!

Best wishes,

David”

Jeg opplever det som et fint svar. Man kan altså fokusere på deler av Ashtanga

Yoga som ikke provoserer et problem. Det samsvarer godt med TKM.

. Side 46

8 KILDEKRITIKK

TKM-delen av oppgaven er hovedsaklig basert på bøker av Macioca og Deadman.

AKHS benytter forfatternes kompetanse i stor grad. Jeg oppfatter deres bøker som

meget gode. De er fulle av henvisninger til historiske TKM-kilder, samt en kritisk

analyse av disse. Alt dette tatt i betraktning anser jeg Maciocia og Deadmans bøker

for å være trygge kilder.

Når det gjelder Ashtanga Yoga- kildene benyttet jeg bøker fra Maehle og Swenson.

Begge har lang erfaring med Ashtanga Yoga og har praktisert under grunnleggeren

K. Pattabhi Jois. På meg virker deres bøker svært informative og de referer til K.

Pattabhi Jois eller Yoga Sutra. På mitt kunnskapsnivå har jeg liten mulighet til å

være kritisk til disse.

. Side 47

9 KONKLUSJON

Konklusjonene under gjøres med forsiktighet, vel vitende at pasientmaterialet er lite

og uten kontrollgruppe.

9.1 KVANTITATIV KONKLUSJON

Alle VAS-registreringene viser en relativt klar nedgang. Det ser ut til at akupunktur

hjelper mot smerter i forbindelse med Ashtanga Yoga.

9.2 KVALITATIV KONKLUSJON

Det ser ut som om det er mulig å påvirke styrke, smidighet, konsentrasjon,pust og

energinivå med akupunktur. Utenom disse ser det også ut til at akupunktur bidrar

positivt på Ashtanga Praksis.

9.3 SAMLET KONKLUSJON

Man kan bare spekulere på hvordan pasientenes smerteutvikling ville vært uten aku-

punktur. Kvalitativ og kvantitativ bedring tatt i betraktning, ser det ut som om aku-

punktur kan tilføre Ashtanga Yoga noe. Det er mulig at pasientenes Ashtanga

praksis har forsterket effekten av Akupunktur.

. Side 48

10 LITTERATURLISTE

Deadman, P. & Mazin, A. & Baker, K. (2001) A Manual of Acupuncture. Journal of

Chinese Medicine Publications. England.

Durgananda, S. (2003) Yoga Sutras of Patanjali. Sivananda Yoga Retreat House.

Austria.

Heyerdahl, O. & Lystad, N. (1991) Lærebok i Akupunktur. TANO forlag

Kaminoff,L. (2007) Yoga Anatomy. Human Kinetics. USA

Kaptchuk, T. (2000) The Web That Has No Weaver. Contemporary. USA

Macioca, G. (2005) The Foundations of Chinese Medicine. Churchill Livingstone.

USA

*Macioca, G. (2005) The Practice of Chinese Medicine. Churchill Livingstone.

USA

Maehle, G. (2006) Ashtanga Yoga Practice and Philosohpy. New World Library.

California

Swenson, D. (2004) Ashtanga Yoga The Practice Manual. Ashtanga Yoga

Productions. Texas

Swenson, D. (2002) Ashtanga Yoga The Practice, First Series. DVD. Ashtanga

Yoga Productions. Texas

Travell & Simons.(1984) Myofascial Pain and Dysfuntion. The Trigger Point

Manual. Williams & Wilkins. USA

Wiseman, N. (1998) A Practical Dictionary of Chinese Medicine. Paradigm

Publications. Brookline, Massachusetts.

Websider:

. Side 49

http://en.wikipedia.org/wiki/Ayurveda (nedlastet 15.03.2009)

http://www.yogadotcalm.com/learning.html ( nedlastet 15.03.2009)

http://www.acufinder.com/Acupuncture+Information/Detail/Acupuncture+for+Spor

ts+Performance+Enhancement (nedlastet 23.03.2009)

http://www.aaimedicine.com/jaaim/april05/dudley-robeyPerformance.php (nedlastet

23.03.2009)

. Side 50

VEDLEGG 1 PLAKAT FOR INNHENTING AV

PASIENTER

ASHTANGA-YOGA OG AKUPUNKTUR

Har du ubehag eller smerter i forbindelse med din ashtangapraksis ? Praktiserer du

3 ggr per uke eller mer ?

Jeg ønsker å finne ut om akupunktur kan hjelpe mot smerter man opp-lever i

forbindelse med ashtanga praksis.

Jeg tilbyr derfor 10 GRATIS AKUPUNKTURBEHANDLINGER til aktuelle

kandidater . Dette er en del av min fordypningsoppgave som student på siste året

ved Akupunkturhøgskolen.

Tid : En behandling varer ca 45 min. Vil hovedsaklig foregå på dagtid mandager og

onsdager.

Oppstart : november–desember.

Sted : Sentralt i Oslo i en trivelig etablert klinikk . Tao akupunkturklinikk i

Akersveien 21 .

Deltakelsen er uforpliktende og anonym og gratis.

Det er visse kriterier for å kunne delta i undersøkelsen. Dette avklares ved første

møte.

Dersom du synes dette virker interessant vennligst kontakt meg ;

Tlf : 99 79 13 09

E-post . jan_otterstad@yahoo.com

Mvh

Jan Otterstad

. Side 51

VEDLEGG 2 SPØRRESKJEMA TELEFON

Navn:

Adr:

Tlf:

E-mail :

Hovedproblem ? :

Hvordan oppstod det ? :

Hvor lenge ? :

Har du problemet før, under eller etter praksis :

Hvor ofte praktiserer du ? (hvilken serie ? 1.serie ?) :

Kan du delta mellom 1030-1330 mandager og onsdager ?

Hvilke andre dager tidspunkt passer ?

Annet ?

. Side 52

VEDLEGG 3 E-POST TIL DAVID SWENSON

Hello David Swenson

As u are an obvius authority in ashtangayoga I am hoping u could shed some light

on the topics below ;

I am an acupuncture student living in Norway. I wish to find out if acupuncture may

relieve pain or discomfort experienced in relation to ashtangayoga ,and thereby,

help to overcome obstacles in practice. This is my main bachelor study. I will treat

10 practitioners of ashatangayoga with traditional chinese medicine.

However it is hard for me to find any theoretical sources wich extensively describes

the view on pain within ashtangayoga. Do you know any such sources ?

Your book ” the practise manual”( which i use on a daily basis in my own practise )

is the only place i have found ”granthis” mentioned. I would like to plunge deeper

into the theory of ”nadis” and ”granthis” , as they seem to have much in common

with traditional chinese medical theory. Are there any sources u could recommend ?

-Are there any general guidelines on pain in ashtangayoga ?

-Do u recognize different types of pain and advise students accordingly ? -How do

u, as a teacher , advise your students, when they experience pain in realation to their

practise ?

Any comments u might have on these topics would be very helpful.

Sincerely

Jan Otterstad

. Side 53

VEDLEGG 4 KORRESPONDANSE MED DAVID

SWENSON

Thank You Jan!

david

-----Original Message-----

>From: jan otterstad <jan_otterstad@yahoo.com>

>Sent: Feb 3, 2009 8:25 AM

>To: David Swenson <davidswen@earthlink.net>

>Subject: Re: Fw: Ashtangayoga,pain and acupuncture

>

>Hello David

>

>Thank u very much for your answer. I appreciate your view and will make it a part of my acupuncture study and my yoga practice. Hope to join u in a seminar in Norway when u make it this way.

>

>Sincerely Jan Otterstad

>

>

>--- On Sat, 1/31/09, David Swenson <davidswen@earthlink.net> wrote:

>

>> From: David Swenson <davidswen@earthlink.net>

>> Subject: Re: Fw: Ashtangayoga,pain and acupuncture

>> To: "jan otterstad" <jan_otterstad@yahoo.com>

>> Date: Saturday, January 31, 2009, 1:53 AM

>> #yiv1298317553 {font-family:Geneva, Arial, Helvetica,

>> sans-serif;font-size:9pt;background-color:#ffffff;color:black;}Jan,

>>

>> Thank you for the message. My belief about pain is that

>> when there is pain there is something going wrong. The yoga

. Side 54

>> is a healing practice and if we are becoming too sore from

>> practice then we are pushing too fast. So my advice for

>> those experiencing pain from practice is to slow down and

>> focus more on the internal areas of practice like the

>> bandhas and breath.

>>

>> Thank you again for your message!

>>

>> Best wishes,

>>

>> david

>>

>>

>> -----Original Message-----

>>

>> From: james turner

>>

>> Sent: Jan 30, 2009 12:39 PM

>>

>> To: David Swenson

>>

>> Subject: Fw: Ashtangayoga,pain and acupuncture

>>

>>

>>

>>

>>

>> --- On Wed, 1/28/09, jan otterstad

>> <jan_otterstad@yahoo.com> wrote:

>> From: jan otterstad <jan_otterstad@yahoo.com>

>> Subject: Ashtangayoga,pain and acupuncture

>> To: info@ashtanga.net

>> Date: Wednesday, January 28, 2009, 10:02 AM

>>

. Side 55

>> Hello David Swenson

>>

>> As u are an obvius authority in ashtangayoga I am hoping u

>> could shed some

>> light on the topics below ;

>>

>> I am an acupuncture student living in Norway. I wish to

>> find out if acupuncture

>> may relieve pain or discomfort experienced in relation to

>> ashtangayoga ,and

>> thereby, help to overcome obstacles in practice. This is my

>> main bachelor study.

>> I will treat 10 practitioners of ashatangayoga with

>> traditional chinese

>> medicine.

>>

>> However it is

>>  hard for me to find any theoretical sources wich

>> extensively

>> describes the view on pain within ashtangayoga. Do you know

>> any such sources ?

>>

>> Your book ” the practise manual”( which i use on a

>> daily basis in my own

>> practise ) is the only  place i have found ”granthis”

>> mentioned. I would

>> like to plunge deeper into the theory of ”nadis” and

>> ”granthis” , as

>> they seem to have much in common with traditional chinese

>> medical theory. Are

>> there any sources u could recommend ?

>>

>> -Are there any general guidelines on pain in ashtangayoga ?

>>

. Side 56

>> -Do u recognize different types of pain and advise students

>> accordingly ? -How

>> do u , as a teacher , advise your students, when they

>> experience     

>>  pain in realation to their practise ?

>>

>> Any comments u might have on these topics would be very

>> helpful.

>>

>> Sincerely

>>

>> Jan Otterstad

. Side 57