1

Handlingsregelen

Hvilke effekter kunne en innstramming av handlingsregelen til 3 prosent,

slik Øystein Olsen foreslo, hatt på norsk inflasjon?

Av Martin Knutli

Studentnummer 200476

Gruppeansvarlig: Arild Aavik

Denne oppgaven kan offentliggjøres hvis ønskelig.

2

Innhold

1. Forutsetninger og teori .............................................................................................. 3

1.1. Bakgrunn ............................................................................................................ 3

1.2. Hypotese ............................................................................................................ 4

1.3. Oljefondet og handlingsregelen .......................................................................... 4

2. Modellbruk ................................................................................................................ 5

2.1. Røisland og Sveens/Sentralbankens inflasjonsmodell ......................................... 5

2.2. Kritikk ................................................................................................................ 9

3. Analyse ...................................................................................................................... 9

3.1. Datainnsamling til regresjons- og korrelasjonsanalyse ......................................... 9

3.2. Avklaringer ......................................................................................................... 9

3.3. Korrelasjonsanalyse .......................................................................................... 11

3.4. Regresjonsanalyse ............................................................................................. 12

3.5. Kritikk .............................................................................................................. 13

4. Resultater ................................................................................................................ 14

Kilder: ......................................................................................................................... 15

Vedlegg 1 .................................................................................................................... 17

3

1. Forutsetninger og teori

1.1. Bakgrunn Øystein Olsen sa i sentralbanksjefens årstale, 2012, at han anbefalte en innstramming av

handlingsregelen, som til i dag har ligget på fire prosent av fondets avkastning. Han grunnga

dette med at den faktiske avkastningen av fondet har vært lavere enn fire prosent og dersom

man skal følge handlingsregelen vil man på sikt faktisk tappe Oljefondet for penger. Med en

avkastning på tre prosent, og en bruk på fire prosent, vil man de neste tjue årene tappe

Oljefondet for omtrent tusen milliarder kroner. Grunnen til dette er at rentenivået på

obligasjoner er så lavt at det er urealistisk med en avkastning på fire prosent i året (NRK

2012). 1

Forslaget til Olsen ble imidlertid ikke mottatt med begeistring hos Regjeringen, ei heller hos

opposisjonen. Forslaget kommer med andre ord ikke til å bli politisk vedtatt. Noen mener

dette er fordi 4 prosentsregelen til Stoltenberg er et hellig tall som ikke skal forandres uansett

(Rystad, K.M, 2012). Andre påpeker at dersom man forandrer regelen nå vil det gjøre det

lettere å kunne gjøre justeringer senere, hvilket gjør handlingsregelen til noe man kan justere

for å lette på økonomiske utfordringer. Dette strider mot prinsippet bak handlingsregelen,

nemlig at den har troverdighet og forutsigbarhet hos økonomiske beslutningstakere. Ingen er

tjent med en situasjon hvor politiske aktører konkurrerer i kreative begrunnelser for hvorfor

handlingsregelen kan brytes (Henriksen, E., 2007).

Jeg vil i oppgaven undersøke hvilke effekter en slik innstramming kunne hatt på den norske

prisveksten. Det hele vil ha et relativt teoretisk utgangspunkt, og til dette vil jeg bruke

Røisland-Sveens inflasjonsmodell for å se hvordan lavere offentlig forbruk, i form av lavere

oljepengebruk slår ut i inflasjon og eventuelt rente. Etter å ha kommet frem til en teoretisk

prediksjon på effektene av lavere oljepengebruk vil jeg ta utgangspunkt i empiri fra 19202 og

frem til idag og gjennomføre en korrelasjonsanalyse og en regresjonsanalyse for å se om det

er en faktisk korrelasjon mellom oljepengebruk og inflasjon, samt predikere hvordan mindre

oljepengebruk kan virke inn på inflasjon og om det er oljepengebruken som har en direkte

innvirkning på inflasjon, eller om den påvirkes gjennom andre kanaler, som f.eks lønn.

1 Her bør det nevnes at fallet i avkastning mest sannsynlig skyldes uroen i verdensmarkedene, både i USA og

EU, da fondet egentlig består av 60% aksjer og 40% verdipapirer og derfor er følsom for generell uro i

verdensmarkedene. Oljeprisen har generelt holdt seg stabil. På sikt vil nok økonomien stabilisere seg igjen, og

man kan anta at avkastningen til fondet gradvis tar seg opp igjen. 2 Dette er snakk om KPI og lønnsdata. Oljepengebruk strekker seg kun tilbake til 1996.

4

1.2. Hypotese Økonomisk teori forteller oss at økt offentlig forbruk, eller her, økt bruk av oljeinntekter, vil

gjøre fagforeninger mer kravstore i lønnsforhandlingene som kan resultere i høyere lønninger

enn forventet (Løsningsforslag UiO, 2008). Dette er fordi blant annet graden av

oljepengebruk til en viss grad avgjør hvordan bedrifter i konkurranseutsatt sektor må forholde

seg til konkurrenter og egen eksport til utlandet. Hvis det blir lukrativt å eksportere varer og

tjenester kan det tenkes at eksportbedriftene øker eget lønnsnivå på grunn av inntektsøkningen

den økte eksporten innebærer3. For at det ikke skal bli en strøm av arbeidskraft fra skjermet

sektor til f.eks. eksportsektoren, vil disse sektorene også øke lønnen relativt for å kunne være

konkurransedyktig på lønn. Dette gjør at det generelle lønnsnivået øker. Hvis vi opererer med

rasjonelle aktører i økonomien4 vil en høyere budsjettskranke, altså hvor mye man kan kjøpe

av ulike varer pga. høyere disponibel inntekt, innebære muligheten for å oppnå et høyere

nyttenivå ved å konsumere flere og/eller dyrere varer. Hvis mange nok aktører tenker slik blir

det et press i økonomien grunnet et høyere aggregert etterspørselsnivå, fordi man kanskje ikke

har kapasitet til å tilby nok varer til den nye etterspørselen. Et alternativ til å øke

produksjonen, hvilket ikke alltid er en reell mulighet, er å sette opp prisene på disse varene,

og vi kan på sikt oppleve inflasjon. Dette kan også skje gjennom at prisene på importvarer

øker som følge av en valutakursendring.

Dersom vi snur hele dette scenarioet på hodet vil hypotesen være at lønnsforhandlingene blir

mer moderate, fordi fagforeningene vet at reallønnsstigningen ikke vil være stor dersom alle

fagforeninger krever for mye5. Dette gjør gjennom ulike kanaler at presset vi beskrev over

ikke inntreffer, og man opplever ikke den økte inflasjonen.

Min hypotese for oppgaven er basert på den siste hypotesen; at ved en innstramming av

handlingsregelen vil prisveksten i landet bli mindre/lavere. Dette skal undersøkes nærmere

ved hjelp av teoretiske, statistiske og økonometriske teknikker.

1.3. Oljefondet og handlingsregelen

Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond, er bygget opp av Statens Pensjonsfond Norge og

Statens Pensjonsfond Utland, hvor sistnevnte utgjør mesteparten av fondets aktiva. Fondet var

en sammenslutning av Folketrygdfondet og Statens Petroleumsfond og ble stiftet i 2006.

3 I tillegg til utbetalinger til div. aksjonærer og eiere, investeringer m.m.

4 Dette er generelt en upresis antakelse, da det sjeldent finnes 100% rasjonelle personer. Det undergraver

imidlertid ikke empiri som viser at økt lønn kan føre til økte priser. 5 Reallønnen er nominell lønn minus inflasjon. Høyt press på lønn gjør at inflasjonen kan stige, slik at reallønnen

faktisk ikke forandres, selv om “tallene” på nominell form kan antyde dette. Dette er fagforeningene klar over.

5

Poenget med fondet er å plassere inntektene man får fra petroleumssektoren i aksjer,

obligasjoner og eiendom. Hvert år settes det inn inntekter som tilsvarer netto kontantstrøm fra

statens petroleumsvirksomhet pluss avkastning fra fondet.

Første innskudd i fondet var i 1996. I oppgaven betyr dette at vi får veldig få observasjoner i

analysene våre, når vi skal gjennomføre korrelasjons- og regresjonsanalysene hvor oljebruk er

en av variablene. Det tas derfor forbehold om målefeil pga. ikke utfyllende data, og vi prøver

derfor heller å se om beregningene viser tendenser fremfor helt signifikante sammenhenger.

I 2001 gikk Stortinget med Stoltenberg-regjeringen inn for å finne en metode for å forvalte

petroleumsinntektene og formuen på en forsvarlig, langsiktig og rettferdig måte. Man ville at

inntektene man fikk fra olje og gass gradvis skulle føres inn i økonomien, på den måten som

nevnt over. Denne innføringen av kapital skal skje omtrent i samme takt som den forventede

realavkastningen av fondet er. Petroleumsinntektene gir oss også muligheten til å jevne ut

svingninger i økonomien for å holde arbeidsledigheten lav og sikre god kapasitetsutnyttelse

(Regjeringen, 2012).

2. Modellbruk

2.1. Røisland og Sveens/Sentralbankens inflasjonsmodell I Norge styrer sentralbanken etter et inflasjonsmål, som ble innført i 2001. Før dette hadde

Norge kronekursstyring. Sentralbanken ønsker å holde inflasjonsgapet og produksjonsgapet

minst mulig, altså å sørge for at inflasjonen holder seg nærmt inflasjonsmålet, det samme med

produksjonen. Modellen vi skal bruke er statisk, så den fanger ikke opp noen tidshorisont. I

modellen er inflasjon, produksjon og rente endogene variabler, og vi vil derfor etterhvert regne

disse “vekk” fra likevektslikningene vi skal ende opp med, slik at de kun er uttrykt ved

eksogene variabler. Modellen er også lineær.

Banken opererer implisitt ut ifra en tapsfunksjon som ser ut som følger.

2.1. 22

1

22**

2

1 enkel

tttt iiiiyyL

Vi ser at denne funksjonen er avhengig av forskjellen mellom faktisk inflasjon og stabil

inflasjon, forskjellen mellom faktisk produksjon og potensiell produksjon (produksjonsgapet),

forskjellen mellom renten idag og renten i forrige periode (fordi man ikke bør forandre renten

voldsomt fra hva den var før – dette for å være forutsigbar ovenfor publikum) samt et ledd som

6

uttrykker at dersom man forandrer styringsrenten skal det være på bakgrunn av enkel intuisjon.

Alle leddene er kvadrert, hvilket betyr at om det som står inni parentesen er negativt eller

positivt, vil avvik fra målet uansett føre til tap, som er uønsket. Man vil derfor ha disse leddene

minst mulig. Parametrene foran hver parentes sier oss hvor mye vekt man legger på hvert ledd.

Sentralbanken ønsker å minimere denne funksjonen. Røisland og Sveens inflasjonsmodell kan

brukes for å analysere både åpne og lukkede økonomier, men den som brukes her forutsetter at

vi er i en åpen økonomi, noe Norge i realiteten er.

I modellen tar vi utgangspunkt i en IS-kurve, som bestemmer etterspørselssiden i økonomien,

en Phillips-kurve som viser tilbudssiden, en formel for udekket renteparitet, som kun brukes i

analyser med åpne økonomier, og tapsfunksjonen. Vi skal minimere tapsfunksjonen, gitt

Phillipskurven, IS-kurven og udekket renteparitet.

2.2. veeriyy e *** 21

Dette er IS-likningen som forklarer norsk BNP vha. utenlandsk BNP, som er det første leddet.

Det andre leddet uttrykker differansen i norsk og utenlandsk realrente, det tredje leddet

uttrykker “konkurranseevnen” til Norge målt vha. forskjellen mellom innenlandsk og

utenlandsk valutakurs 6 mens v er en parameter som representerer etterspørselssjokk, som f.eks

ekspansiv finanspolitikk.

2.3. ueeyye **

Her har vi Phillipskurven som vil forklare inflasjon i Norge vha. forventet inflasjon,

produksjonsgap, “konkurranseevnen” og parameteren z som representerer inflasjonssjokk, som

f.eks. et uventet moderat lønnsoppgjør .

2.4. ziiee effee ,

Dette er likningen for udekket renteparitet (som man antar gjelder), og prøver å forklare

valutakursen vha. forventet valutakurs, differansen mellom realrenten i Norge og realrenten i

utlandet samt parameteren z som representerer risikopremiesjokk, som f.eks at

avkastningskravet til utenlandske verdipapirer blir forskjellig fra innenlandske.

Tapsfunksjonen 2.1. er gitt over, men vi kommer til å stryke de to siste leddene av likningen i

denne analysen, da de bare er til for å gi retningslinjer på rentesetting.

6 2 er positiv hvis sterk konkurranseevne

7

Vi utleder modellen ved å minimere tapsfunksjonen, altså derivasjon. Vi deriverer mhp. i.

2.5. 0**

di

dyyy

di

d

i

L

For å kunne sette IS-likningen og Phillipskurven inn i tapsfunksjonen må vi finne uttrykk for

di

d og

di

dy. Dette gjøres ved å derivere Phillipskurven og IS-kurven mhp. i. Først må vi sette inn

uttrykket for udekket renteparitet inn i uttrykkene for Phillips- og IS-kurvene. Deretter setter vi inn

det nye uttrykket for IS-kurven inn i Phillipskurven. Til slutt deriverer vi denne mhp. i for å kunne

sette inn i sentralbankens førsteordensbetingelse. Hele utregningen kan sees i vedlegg 1 nederst.

Essensen er at man ender opp med to likninger, Pengepolitikk-kurven (PP-kurven) som viser

hvordan sentralbanken avveier inflasjonsgapet mot produksjonsgapet og Phillipskurven (PK-

kurven) uttrykt ved:

**

21

yy

urzieevyy effee

*)*(*)( ,

1

2121

Den siste likningen bestemmer PK-kurven, og det er denne som vil skifte ved eventuelle sjokk

og gi oss nye likevekter. Intuisjonen bak sjokkene og hvordan man oppnår de nye likevektene

skal også utledes. Til dette legger jeg til en enkel IS-MP-modell. Vi kan illustrere disse i et

diagram som under:

Her har jeg tegnet inn likningene, samt

indifferenskurver, markert ved 1, 2 og 3. Disse

indifferenskurvene viser oss kombinasjoner av

inflasjon og produksjonsgap som gir like stort tap.

Hvis man ikke er i likevekt vil man foretrekke å

ligge på indifferenskurve 1 fremfor 2 og 2 foran 3.

Under har jeg ført inn IS-kurven som skal hjelpe å

lette på intuisjonen bak rentesettingen som følge av

sjokk.

8

Røisland og Sveen (2005) kaller en strammere

finanspolitikk eller en midlertidig økning i

spareraten for et “negativt etterspørselssjokk.” En

innstramming av handlingsregelen kan derfor

plasseres i denne kategorien. Vi skal derfor videre

se på hva som skjer dersom man opplever et

negativt etterspørselssjokk i modellen. I PK-

kurven har vi alle sjokk-parametrene samlet, og v

representerer etterspørselssjokk. Av likningen ser

vi at et negativt etterspørselssjokk gir et vertikalt

skift av PK-kurven oppover i størrelsesorden

v21

. Årsaken til dette skiftet er at et

realvalutakursen må svekkes for å holde etterspørselen uendret. Denne svekkelsen gjør at

inflasjonen øker. IS-kurven får også et skift som følge av sjokket, som vi ser i likning 2.2.

Dersom sentralbanken ikke endrer renten vil vi befinne oss i punktene b i figuren over, og den

lavere etterspørselen er et faktum. Her får vi en lavere inflasjon enn i punktet a og en mye

lavere produksjon/etterspørsel. Dersom Norge hadde befunnet seg i en høykonjunktur med

press i økonomien og høy aktivitet kunne dette vært ønskelig i en kortere periode for å dempe

presset. Men denne tilpasningen er ikke optimal, da man kan komme nærmere inflasjons- og

produksjonsmålet ved å endre signalrenten. Hvor mye skal den imidlertid endres? Hvis man

fullstendig nøytraliserer sjokket og setter renten veldig lavt, vil man få en lavere valutakurs

som gir høyere inflasjon gjennom prisveksten på importvarer (ibid.). Her kommer altså en

avveining mellom å nå produksjonsmålet og inflasjonsmålet, altså om Sentralbanken er “wet”

eller “hardnosed”. Man kan derfor tillate at produksjonen er litt lavere enn optimal produksjon

og inflasjonen litt høyere enn målet, slik det er i punktene c, og man unngår slik å sette renten

så lavt at inflasjonen kunne ha løpt løpsk.

Vi ser altså at den kortsiktige, eller “første” effekten av å senke handlingsregelen i følge

denne modellen ville vært lavere inflasjon. På sikt ville imidlertid Sentralbanken

sannsynligvis satt ned renten for å stimulere til økt vekst i økonomien, og derigjennom få

inflasjonen tilbake til sitt ønskelige mål. Her har vi ikke sett på i hvor stor grad inflasjonen

ville falt, for så å øke igjen, men man kan regne med at det kunne vært en merkbar nedgang.

Selv om norsk økonomi i stor grad finansieres gjennom skattepenger utgjør likevel pengene

9

fra oljefondet en betydelig andel av statsbudsjettet. Vi konkluderer derfor denne delen med at

en innstramming av handlingsregelen i første omgang ville gitt lavere inflasjon og lavere

produksjon innenlands. Hvis Sentralbanken vil øke aktiviteten igjen bør de senke renten, men

ikke for mye, da det vil gi veldig høy inflasjon, som forklart over.

2.2. Kritikk Røisland-Sveenmodellen er i utgangspunktet en god modell som gir en utfyllende forståelse

av dynamikken i økonomien. Den er imidlertid best brukt for å gi en mer utfyllende forståelse,

og et teoretisk og pedagogisk rammeverk for inflasjonsstyring og økonomisk utvikling. Den

vil ikke kunne brukes spesielt nøyaktig til å anslå hvordan økonomien vil utvikle seg og

reagere på faktiske sjokk, noe Karlsen, B.K (2008) testet i sin masteroppgave. Til dette er

modeller som NEMO (Norges Bank), MODAG og KVARTS (Statistisk Sentralbyrå) bedre

egnet.

3. Analyse

3.1. Datainnsamling til regresjons- og korrelasjonsanalyse Her benyttes data fra SSB (2012) om gjennomsnittlig årlig prisvekst målt ved

konsumprisindeksen, data fra Norges Bank om gjennomsnittlig årslønn over alle yrker

(Grytten 2010) samt mengden av oljepenger overført til Statsbudsjettet (Statsbudsjettet 1997 –

2012).

3.2. Avklaringer I denne delen av oppgaven skal jeg gjennomføre korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser.

Jeg ønsker å se hvordan bruk av midler fra oljefondet har innvirkning på inflasjonen i Norge.

Jeg vil også gjennomføre korrelasjonsanalysene mellom inflasjon og lønnsvekst,

oljepengebruk og lønnsvekst samt oljepengebruk og inflasjon, fordi jeg antar bruken av

oljefondet virker på inflasjon gjennom blant annet lønnskanalen. I regresjonsanalysen vil jeg

kjøre en analyse med kun avkastning på oljefondet som forklaringsvariabel/uavhengig

variabel.

Det må naturligvis også nevnes at det er andre eksogene variabler som virker inn på

prisveksten i Norge, som for eksempel forholdet til utenlandsk økonomi. I Pengepolitisk

Rapport 1/12 begrunner Sentralbanken nedjusteringen av renten både med at kronekursen er

10

på et av sine sterkeste nivåer noensinne7, samt at inflasjonen og den økonomiske veksten i

Norge er lav, til tross for god innenlandsk aktivitet. Dette skyldes i hovedsak at

verdensmarkedene er anspente med lave vekstutsikter, samt at inflasjon og rente er lav. Dette

smitter over på Norge, som gjør at den økonomiske veksten også her er lav (Norges Bank

2012). Høyere eller lavere inflasjon i Norge kan derfor selvfølgelig ikke tilskrives graden av

oljepengebruk alene. Det er viktig å ha klarhet i hvilke variabler som er holdt utenfor

modellene som er anvendt i oppgaven, selv om jeg ikke vil komme til å diskutere dette mer

inngående.

Det må bemerkes at det ved korrelasjonsanalysen blir misvisende å anvende data fra samme

år når det gjelder de tre variablene. Vi vet f.eks. fra økonomisk teori at lønnsvekst kan føre til

høyere konsum i befolkningen og kan slå ut i bl.a. økt inflasjon. Alt dette skjer ikke samtidig,

noe man kan få inntrykk av ved bruk av modeller. Det må tas med i betraktningen at det

eksisterer et tidsetterslep i denne analysen. Jeg setter dette tidsetterslepet til ett år. Som nevnt

kan vi anta at hvor mye man bruker av oljepenger vil virke inn på lønnsforhandlingene.

Partene i lønnsforhandlingene forholder seg til statsbudsjettet hvor denne mengden

oljepengebruk er oppført. Lønnsforhandlingene skjer normalt på våren mens statsbudsjettet

slippes på høsten i foregående år, og man har altså tid til å utarbeide lønnskrav basert på blant

annet statsbudsjettet. Lønn er imidlertid heller ikke kun et resultat av hvordan statsbudsjettet

ser ut, eller hvor mye oljepenger man bruker. Arbeidsledighet virker inn på lønn i den

forstand at dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, dvs. den

arbeidsledigheten hvor produksjonsgap er lik null og inflasjonen er stabil, vil lønnsveksten

øke, og dersom den er høyere enn likevektsledigheten vil lønnsveksten avta (Holden 2008).

Intuitivt kan det forklares slik at dersom man har underskudd på arbeidskraft i

arbeidsmarkedet vil det bli lønnsvekst fordi arbeidsgivere øker lønnstilbudet for å tiltrekke

seg den knappe arbeidskraften, samt høyere krav fra fagforeninger. Hvis det er overskudd på

arbeidskraft vil arbeidsgivere senke lønnen fordi det er større tilbud av arbeidskraft å velge

fra. Utenlandsk arbeidskraft begynner også å bli mer og mer vanlig. Disse andre faktorene

som påvirker lønn diskuteres ikke nærmere enn det som er beskrevet her. Jeg vil forholde meg

kun til hvordan offentlig forbruk kan virke inn på lønns- og prisvekst.

7 Dette fordi renten i Norge i dag er relativt høy i forhold til verden ellers, noe som gjør plassering av norsk

valuta i norske banker til en god investering. Dette øker etterspørselen etter kronen, som gjør at den appresierer.

11

3.3. Korrelasjonsanalyse I en korrelasjonsanalyse, eller en samvariasjonsanalyse, undersøker vi styrken og retningen på

to variablers lineære avhengighet. Selve betegnelsen forklarer hva det er vi undersøker,

nemlig korrelasjon, dvs. et samvariasjonsforhold mellom to variable. Vi kan imidlertid ikke si

noe om hvilke variabler som påvirker de andre, altså hvilken vei et årsak-virkningsforhold

eventuelt går. Derfor bruker jeg senere også en regresjonsanalyse.

Som tidligere nevnt forutsetter jeg at prisveksten i landet i stor grad har sammenheng med

hvordan lønnsveksten utarter seg. Økonomisk teori støtter opp under dette, da økt disponibel

inntekt kan føre til høyere konsum. Vi kan gjennomføre en korrelasjonsanalyse i STATA på

dette, hvor var8 er konsumprisindeksen (KPI) og var2 er gjennomsnittlig årslønn. Jeg har

brukt observasjoner om KPI og gjennomsnittlig årslønn helt tilbake til 1920, og mener dette

gir nok obervasjoner for å analysere samvariasjon mellom variablene. Jeg har også forskjøvet

KPI ett år frem i forhold til lønn, som begrunnet over. Totalt er dette 90 observasjoner.

Vi ser her en veldig sterk korrelasjon mellom disse, og hypotesen om at lønn og prisvekst har

mye med hverandre å gjøre, holder vann. Vi vet imidlertid ikke (med grunnlag kun i en

korrelasjonsanalyse) om det er lønn som påvirker inflasjon, eller vice versa, selv om det er

naturlig å tenke at økt lønnsnivå kan føre til økt inflasjon.

Vi kan også gjennomføre en korrelasjonsanalyse mellom lønnsvekst (var21) og bruk av

oljepenger (var22), for å se om det finnes en viss grad av samvariasjon mellom disse

variablene, og om det videre er grunn til å anta at faktisk bruk av inntekter fra

petroleumsvirksomhet virker inn på lønnsveksten i landet.

Vi ser at det også her foreligger tendenser til korrelasjon. Korrelasjonen er relativt sterk, men

delegitimiseres i stor grad som følge av at kun 13 observasjoner må ses som et utilstrekkelig

12

datagrunnlag. Vi antar likevel at inflasjonsforandringen som følger av økt eller redusert

offentlig forbruk går blant annet gjennom lønnskanalen. Til slutt kan vi sjekke korrelasjonen

mellom oljepengebruk (var22) og inflasjon (var24).

Vi ser at korrelasjonen mellom bruken av oljepenger overført til Statsbudsjettet og prisveksten

i landet er god. Som nevnt er det veldig få observasjoner, fordi offentlige inntekter fra

petroleumsvirksomheten ikke var en realitet før 1996. Ut fra korrelasjonen vil jeg likevel anta

at dette er en tendens, og at bruk av oljepenger skjer i takt med prisveksten.

Nå når vi har vist at det eksisterer en korrelasjon mellom variablene vi har brukt her, kan vi gå

videre til regresjonsanalysen hvor vi kan predikere verdier. Mer spesifikt: Hva ville skje hvis

handlingsregelen hadde blitt forandret til tre prosent? Her bruker vi dataene som er tatt om

oljepengebruk og antar at disse gjenspeiler handlingsregelens fire prosent8.

3.4. Regresjonsanalyse I motsetning til korrelasjonsanalysen, hvor vi kun kan undersøke om det finnes en viss grad

av korrelasjon mellom variable, kan man i en regresjonsanalyse finne ut om en gitt avhengig

variabel påvirkes av andre uavhengige variable, og eventuelt hvor mye. I en regresjonsanalyse

bruker vi innsamlede data for å beregne parametrene a og b i regresjonslikningen bxay .

Her er y den avhengige variabelen og a er konstanten, eller den verdien y ville hatt dersom x

eller b er lik null. b er stigningstallet, og forteller oss hvor mye y endrer seg dersom den

uavhengige variabelen x endrer seg. Man kan også ved hjelp av likningen man finner

predikere verdier av den avhengige variabelen gitt en verdi på den uavhengige variabelen.

8 Selv om faktisk oljepengebruk kan variere utifra om man er i en høykonjunktur eller lavkonjunktur.

13

I denne regresjonen settes inflasjon (var19) som avhengig variabel og fire prosent

oljepengebruk (var17) som forklaringsvariabel. Det er kun 15 observasjoner, derfor bruker

modellen én frihetsgrad (dette kan man se i F( 1, 13) hvor 1 forteller hvor mange

frihetsgrader som anvendes i analysen), siden sentralgrenseteoremet ikke virker i dette

tilfellet. Vi har en forklaringskraft, R-squared, på 0.6723, som er høyt og som forteller oss at

modellen føyer seg godt, eller at 67.23 prosent av forandringen i inflasjon kan tilskrives

oljepengebruk9. Videre er både forklaringsvariabelen og konstantleddet signifikant forskjellig

fra 0, som vises i P>|t|. Hadde disse vist at P>|t| hadde vært høyere enn 0.05, ville de ikke vært

signifikant forskjellig fra 0. Konfidensintervallet ligger mellom 0.0001398 og 0.0003409, noe

som forteller oss at vi med 95% sannsynlighet kan si at den beregnede variabelen ligger i

dette intervallet. Koeffisientene for likningen y = a + bx er hhv. 105.43 og 0.0001803.

Likningen blir derfor y = 105.43 + 0.0001803x. Det viser at dersom b eller x hadde vært 0,

ville y, altså inflasjonen, vært 105.43. Dagens KPI-nivå er 131.6. Det andre leddet viser at ved

en 1 enhets økning i oljepengebruk, ville inflasjonen steget med 0.0001803 enheter. Eller mer

interessant, ved en 1 enhets reduksjon i oljepengebruk, ville inflasjonen falt med 0.0001803

enheter. Her har vi altså vist at oljepengebruk har en positiv sammenheng med inflasjon: Hvis

man øker oljepengebruk øker også inflasjonen. Hvis man senker oljepengebruken synker

inflasjonen.

Vi kan plotte inn en gitt verdi for oljepengebruk for x og predikere hva inflasjonen kunne blitt.

Hvis vi setter oljepengebruk til 135 mrd kroner (forkorter 135 mrd. til 135000 som det er gjort

i datamaterialet mitt – dette var 4% i 2011) får vi at inflasjonen, målt som y i likningen, blir

135000*0001803.043.105 y y = 129.77. Hvis vi regner om tallet for oljepengebruk til

3%, slik at den blir 101250 ville inflasjonen blitt 123.685.

Vi ser altså at resultatet av regresjonen viser det samme som i Røisland-Sveenmodellen,

nemlig at redusert offentlig forbruk fører til lavere inflasjon. Men fordi vi har så få

observasjoner vil man ikke kunne beskrive dette resultatet som en nøyaktig statistisk

undersøkelse.

3.5. Kritikk Den mest åpenbare kritikken ligger i datamaterialet som er brukt om oljepengebruk. Her har

vi så få observasjoner at resultatene knapt nok kan antas å påvise noen reell sammenheng. Det

kan påstås at den viser en tendens, nemlig at redusert oljepengebruk faktisk ville ført til lavere

9 Et høyt tall som ikke er presist på grunn av det utilstrekkelige datagrunnlaget.

14

inflasjon. Dette støtter forøvrig økonomisk teori. Videre er det, som nevnt tidligere, kun brukt

én forklaringsvariabel i analysen. Dette gir et ufullstendig bilde av hvordan prisveksten i

landet påvirkes og utvikler seg. Man kunne alltids ha dratt inn variabler som arbeidsledighet,

utenlandske forhold som inflasjon, rente og vekstutsikter, norsk rente og valutakurs, men dette

ville blitt for omfattende i en oppgave som denne. Vi har heller ikke tatt for oss

inflasjonsforventninger, som i seg selv kan påvirke inflasjonen.

Videre kan det nevnes at det ikke skilles spesielt mellom det å senke handlingsregelen til tre

prosent og det at oljefondet bare får lavere avkastning pga. verdensøkonomiens ustabilitet

og/eller dårlige investeringer. Felles for begge er at begge to representerer lavere bruk av

oljepenger, og vi har vist at dette kan føre til lavere inflasjon.

4. Resultater Som påvist både i modellen som har blitt brukt, og i regresjonsanalysene som er gjennomført,

kan vi regne med at en innstramming av handlingsregelen ville i første omgang ført til en

lavere inflasjon i Norge. Det har ikke blitt tallfestet hvor mye lavere inflasjonen kunne blitt

(dette er kun nevnt avslutningsvis i 3.4.). Hvordan sentralbanken ville reagert på

inflasjonsendringen i hht. rentesetting, kommer mye an på hvordan økonomien ser ut hvis en

slik reduksjon i handlingsregelen hadde funnet sted. Dette er diskutert kort i 2.1.

Svakhetene ved analysene er et utilstrekkelig datagrunnlag og at det kun dras inn én

forklaringsvariabel når vi skal prøve å forklare prisveksten. Det er klart at det er flere faktorer

enn kun oljepengebruken som gjør at prisene i landet forandrer seg. Jeg har prøvd å forklare

kort hvordan disse faktorene intuitivt kunne hatt innvirkning på den norske inflasjonen, uten å

tillegge dem for mye vekt. Dette er fordi det ville falt noe utenfor oppgavens problemstilling

og gjort at jeg ikke kunne gått så i dybden som jeg ønsket hva gjelder oljepengebruk.

Vi har også vist at det er en særdeles sterk korrelasjon mellom lønnsvekst og prisvekst. Her

har vi 90 observasjoner, noe som gir et relativt godt datagrunnlag. Det ville vært mulig å

gjennomføre en regresjonsanalyse med lønn som avhengig variabel og oljepengebruk som

forklaringsvariabel. Dette er ikke gjort hovedsaklig fordi det er inflasjonen som har vært

fokuset mitt i oppgaven. Man kan anta at resultatene ville blitt til dels de samme pga. den

sterke korrelasjonen mellom lønn- og prisvekst, men dette kan eventuelt bli et aktuelt tema for

en annen oppgave.

15

Kilder:

Espen Henriksen (2007) FrPs sirenesang. [Internett] Tilgjengelig fra

<http://www.sv.uio.no/econ/om/aktuelt/i-media/pdf-filer/2007/dn20070206_henriksen.pdf>

[Nedlastet 30.03.12]

Espen Henriksen (2007) Økonomisk alkymi . [Internett] Tilgjengelig fra

<http://www.sv.uio.no/econ/om/aktuelt/i-media/pdf-filer/2007/dn20070125_henriksen.pdf>

[Nedlastet 30.03.12]

Eva Kløve (2008) Løsningsforslag obligatorisk oppgave. [Internett] Tilgjengelig fra:

<http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON3730/v08/undervisningsmateriale/Losn

ingsforslag%20obligatorisk%20oppgave.pdf> [Nedlastet 28.04.12]

Grytten, Ola H. (2007), "Norwegian wages 1726–2006 classified by industry", 343–384,

Chapter 6 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), Historical Monetary

Statistics for Norway – Part II, Norges Bank Occasional Papers No. 38, Oslo, 2007

Tilgjengelig fra: <http://www.norges-bank.no/pages/67135/Table_total.htm> [Nedlastet

17.04.12]

Karlsen, Bjørnar Kivedal (2008) Estimering av en enkel ny-keynesiansk modell for norsk

økonomi. [Internett] Tilgjengelig fra:

<http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=305039b6-ae1d-4ddb-b486-

448fdf58a913&groupId=10449> [Nedlastet 28.04.12]

Kjell-Magne Rystad (2012) Handlingsregelen bør endres. [Internett] Tilgjengelig fra

<http://e24.no/kommentarer/spaltister/handlingsregelen-boer-endres/20160917> [Nedlastet

18.04.12]

Norges Bank (2012) Pengepolitisk Rapport 1/12. [Internett] Tilgjengelig fra:

<http://www.norges-bank.no/pages/88292/PPR_1_12.pdf> [Nedlastet 17.03.12]

NRK (2012) Vil vrake handlingsregelen for bruk av oljepenger. [Internett] Tilgjengelig fra:

<http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7999273> [Nedlastet 12.04.12]

Regjeringen (2012) Handlingsregelen. [Internett] Tilgjengelig fra:

<http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/norsk_okonomi/norsk_okonomi/informasjon-

om-handlingsregelen-.html?id=416335> [Nedlastet 02.04.12]

16

Regjeringen (2011) Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011. [Internett] Tilgjengelig fra:

<http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2011/nou-2011-5/2.html?id=643726>

[Nedlastet 15.04.12]

Røisland og Sveen (2005) Pengepolitikk under et inflasjonsmål. Norsk Økonomisk Tidsskrift

119 s. 16-38.

Statistisk Sentralbyrå (2012) Konsumprisindeksen fra 1865 [Internett]. Tilgjengelig fra:

<http://www.ssb.no/kpi/tab-01.html> [Nedlastet 29.03.12]

Steigum, E. (2010) Moderne makroøkonomi. 1. utgave, 8. opplag. Oslo. Gyldendal.

Steinar Holden (2008) Arbeidsmarked og likevektsledighet. [Internett] Tilgjengelig fra:

<http://www.folk.uio.no/sholden/E1310/fnotat-Likevektsledighet.doc > [Nedlastet 01.04.12]

17

Vedlegg 1 IS-kurven ser ut som dette etter å ha satt inn udekket renteparitet:

2.6. ueziieriyy effeee *)(*)(* ,

21

Flytter y* over på venstre side og setter dette nye uttrykket inn i Phillipskurven for y – y*:

2.7. ueziieueziieri effeeeffeeee *)()]*)(*)([( ,,

21

Deriverer vi denne Phillipslikningen 2.7. og den forrige IS-likningen 2.6. mhp. i får vi hhv.

2.8. ))(( 21

di

d og )( 21

di

dy

Disse setter vi inn i sentralbankens førsteordensbetingelse og vil etter mellomregning få:

2.9.

**

21

yy

Denne likningen kalles PP-kurven og er en av de to kurvene som brukes grafisk i slutten av

utledningen for å analysere hvordan strammere finanspolitikk virker inn på bl.a. inflasjon. Den

andre kurven er PK-kurven og vil etter omforming inneholde alle sjokkparametrene vi nevnte

tidligere i oppgaven.

PK-kurven kan utledes på en liknende måte som over. Vi setter uttrykket for udekket

renteparitet, 2.4., uttrykt mhp. i, inn i IS-likningen, 2.2., først:

2.10. veerzeeiyy eeff *)(*)(* 2

,

1

Deretter setter vi 2.10., uttrykt mhp. e, inn i den opprinnelige Phillipslikningen:

2.11. urzieevyyyy effee

**** ,

1

21

Vi omformer denne likningen og får:

2.12. urzieevyy effee

*)*(*)( ,

1

2121

Phillipslikningen uttrykkes nå uten realvalutakurs og rente.

18

PS. Det er ikke lagt ved datamaterialet jeg brukte i analysene mine, mest fordi det ikke er mulig å kopiere inn tabellene brukt. Jeg brukte

STATA og kan, hvis ønskelig ettersende tallmaterialet.