134
www.finansnorge.no Bank: Rammebetingelser, regelverk og risikostyring 15. februar 2017 Analysesjef Are Jansrud, Finans Norge

Bank: Rammebetingelser, regelverk og risikostyring · – Kalibrering: hvorvidt PD, EAD og LGD er fastsatt på riktig nivå - stemmer predikerte verdier med observerte verdier; er

Embed Size (px)

Citation preview

www.finansnorge.no

Bank:

Rammebetingelser, regelverk og risikostyring15. februar 2017

Analysesjef Are Jansrud, Finans Norge

www.finansnorge.no

Grunnleggende om bank og bankvirksomhet

www.finansnorge.no

Hva er en (moderne) bank?

• En staselig bygning ….

• En katalysator for realisering av

drømmer …

• En muliggjører av forretningsidèer ….

• En sosial møteplass …

• En teknologibedrift ….

• En app …

www.finansnorge.no

Bankenes rolle i samfunnet

• Løpetidstransformator

• Risikoavlaster

• Tilbyder av risikostyringsprodukter

• Likviditetstilbyder

• Verdioppbevarer

• Verdioverføringer («betalingsformidling»)

www.finansnorge.no

Teknologi Reguleringer

Kundeadferd Makroøkonomi

Drivkrefter og rammevilkår

Hva utfordrer forretningsmodellene og

lønnsomheten?

www.finansnorge.no

Større nedgang før enn etter Basel III

2000 – 2015: 16 nye norske banker

Kun en av nyetableringene er en sparebank.

De fleste nyetablerte er nisjebanker.

Antall sparebanker 1922-2015

Antall sparebanker 2008-2015

www.finansnorge.no

Risikoeksponering og behovet for regulering

www.finansnorge.no

• Kredittrisiko

• Konsentrasjonsrisiko - kreditt– Store kunder / grupper

– Geografisk

– Bransjer

– Produkter

• Markedsrisiko– Aksjer

– Valuta

– Renter

– Kredittspread

– Eiendomspris

• Operasjonell risiko

• Likviditets- og finansieringsrisiko

• Risiko ved pantsettelse eller overføring av aktiva

• Compliancerisiko

• Eierrisiko

• Forsikringsrisiko

• Pensjonsforpliktelsesrisiko

• Strategisk risiko

• Forretningsmessig risiko

• Risiko for uforsvarlig gjeldsgrad

• Modellrisiko

• Verdipapiriseringsrisiko

• Systemrisiko

• Regulatorisk risiko

• Omdømmerisiko

• med videre ….

Bank: Risikouniverset

www.finansnorge.no

Banknæringen i Norge

Bankers utlån etter

sektor (mrd NOK) Juni 2016

Ikke-finansielle foretak 1 227

Offentlig forvaltning 10

Husholdninger 1 315

Utlandet ekskl foretak 337

Øvrig 5

SUM 2 894

Bankers utlån etter næring Juni 2016

Eiendom 523

Bygg og anlegg 127

Tjenesteyting 119

Industri 70

Primærnæringer 69

Varehandel 66

Transport ellers 63

Utenriks sjøfart 59

Fiskeoppdrett 16

Skipsbygging 15

Overnattings - og serveringsvirksomhet 14

Utvinning av råolje og naturgass 9

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 7

Øvrig 70

Totalt 1 227

45,4%

42,6%

57,1%

www.finansnorge.no

Hvorfor går banker over ende ?

• Tap og manglende soliditet

(egenkapital):

– Kreditt- og konsentrasjonsrisiko

– Markedsrisiko

– (Operasjonell risiko)

• Manglende likviditet

– Likviditetsrisiko

• Manglende tillit !!

Manglende egenkapital

Manglende tillit

Manglende likviditet

Banken i krise

www.finansnorge.no

Styring og kontroll i bank: En klassisk historie om hvorfor det går galt ….

- hvor mye er egentlig nytt her i (bank)verden ?

• Dårlig strategi

• Lorenzo lånte ut i stor stil til europeiske fyrster, noe Cosimo I i sin tid hadde lagt ned forbud mot

• Dårlig drift(sfokus)

• Lorenzo hadde mer fokus på politisk posisjon og makt enn på driften av Medici-banken, samt en noe mer dekadent livsstil enn Cosimo I

• Dårlig kontroll

• Cosimo I engasjerte seg personlig aktivt både i den nitidige bokføringen og i revisjoner av avdelingene / avdelingslederne. Lorenzo ”delegerte” bokføringen og foretok ikke revisjoner.

www.finansnorge.no

Rammebetingelser for bank:

Derfor: «Licence to operate» medfører kostnader …

Risikoutvalg

Revisjonsutvalg

Eksternrevisor

Compliance Officer

Risk manager

Internrevisor

Godtgjørelsesutvalg

Likviditetskrav

Kapitalkrav

Rapporteringskrav

Internkontroll-opplegg

med videre …

www.finansnorge.no

Hvordan lages og hvem lager reglene ?

Financial Stability Board (FSB) & GOHS (Governors and Heads of Supervision)

EU

Rådet / Kommisjonen / Parlamentet

IASBBasel-komitèen

(BCBS)EBA (EFTA)

Regjeringen

Finansdepartementet

Finanstilsynet

Stortinget

www.finansnorge.no

Regulering: overordnet oversikt

www.finansnorge.no

Hvordan reguleres bankene?

Organisering, styring og kontroll

Kapital

Likviditet Virksomhetsbegrensninger

Bankene

www.finansnorge.no

• Rammer for største engasjement

• Rammer for valutaeksponering

• Boliglånsforskriften

• Forbud mot virksomhetsfremmed

aktivitet

• Begrensninger i eierandeler i andre

typer foretak

• Krav til kundebehandlingen

• Generelle regler om markedsføring

• Risikovektet kapitalkrav:

• Minstekrav

• Bufferkrav

• Pilar 2

• Uvektet kapitalkrav

• Offentliggjøring (pilar 3)

• Likviditetsforskriften

• LCR

• (NSFR)

• Styrende organer (generalforsamling, styre)

• De tre styreutvalgene

• Revisjon / Risikostyring / Godtgjørelse

• Nøkkelfunksjonene

• Risikostyring / Compliance / Internrevisjon

• Risikostyringskrav

• IKT-forskriften

• Anti hvitvask-regelverk

• Utkontrakteringsbestemmelser

Hvordan reguleres bankene?

www.finansnorge.no

De tre pilarene i fremtidens bankregulering

Minimums-krav

Krise-håndtering

Soliditet og finansiell stabilitet

Innskudds-garanti

www.finansnorge.no

Forsvarsverkene

- Innskuddsgarantiordning

- Kriseløsningsfond

Krisehåndteringsplan, inkl «bail in»

Gjenopprettingsplan

- Beredskapsplaner

- Tidlig-tiltak

- Kapitalkrav

- Likviditetskrav

- Krav til styring og kontroll

- Virksomhetsbegrensninger

www.finansnorge.no

Regulatorisk utvikling - flere ulike agendaer

Finansiell stabilitet

Soliditet LikviditetCorporate

GovernanceSystemrisiko

Skatter og avgifter

Forbruker-

beskyttelse

(”Treating

customers fairly”)

MiFID2, PRIPS, IMD2,

Boliglånsdirektiv, UCITS V

www.finansnorge.no

Rammebetingelser i endring

Bankenes lønnsomhet (og soliditet)

Boliglåns-

forskriften

Bail In & MRELInnskudds-

garantien

NSFR«Basel IV»Pilar 2 & SREP

CRD V / CRR II

Krav til LCR pr

signifikant valutaKrav til uvektet

kapitalandel

Forbruker-

beskyttelse(MiFID2, Produktstyring, etc)

Kriseløsnings-

fond

«Finansskatten»

«Bortfall» av

skyggerating

Anti hvitvask

Forskrift

fakturering

kredittkortgjeld

Gjeldsregister

www.finansnorge.no

Regulering: kapitalkrav og likviditet

www.finansnorge.no

Hvordan reguleres bankene?

Organisering, styring og kontroll

Kapital

Likviditet Virksomhetsbegrensninger

Bankene

www.finansnorge.no

Kapitaldekning

www.finansnorge.no

Basel II/III – 3 pilarer

Basel III

Pilar 1:Minstekrav

til regulatorisk

kapital

Pilar 2:Vurderingav risikoog totalt

kapitalbehov

Pilar 3:Markeds-disiplin:

Offentliggjøringav informasjon

Basel II-regelverket omfatter 3 pilarer:

• Pilar 1: Regler om beregning av regulatorisk minimumskapital (8%)

• Pilar 2: Vurdering av risiko og totalt kapitalbehov, samt individuell tilsynsmessig oppfølging

• Pilar 3: Markedsdisiplin gjennom offentliggjøring av informasjon

www.finansnorge.no

Kapitaldekning = Ansvarlig kapital

Beregningsgrunnlag

RWA

Kreditt

Standard

F-IRB

A-IRB

Marked

Standard

Internmodell

CVA Motpart Op risk

25

KapitaldekningBasel 3 / CRD IV

var mest om

kapitalen og

kapitalkravene

Basel 4 er mest om

beregningsgrunnlag

www.finansnorge.no

CET1: Ren kjernekapital (=egenkapital – regulatoriske filtre)

+ OT1: Annen kjernekapital (=fondsobligasjoner – regulatoriske filtre)

= T1: Sum kjernekapital

+ T2: Annen ansvarlig kapital (=ansvarlig lån – regulatoriske filtre)

= Ansvarlig kapital («own funds»)

Kapitaldekning: Ansvarlig kapital

www.finansnorge.no

Kapitaldekning: Beregningsgrunnlaget

Beregningsgrunnlaget

KredittrisikoOperasjonell

risikoFradragsposterOvergangsordninger

Motpartsrisiko Markedsrisiko

StandardmetodeMarkedsverdi-

metoden

Standardisert

metode

Fradragsposter i

ansvarlig kapital

VaR-metode

Standardmetode

AMA-metode

Sjablongmetode

Basismetode

Grunnleggende

IRB

Avansert IRB

Opprinnelig

eng.-metode

IMM-metode

CVA-risiko

Kredittrisiko

verdipapirisering

Basel 1-gulvet

Ulike overgangs-

bestemmelser

www.finansnorge.no

Prinsippene bak kapitalkraveneAkkumulert tap

Konfidensnivå

50%

Skal dekkes over

margin / løpende

inntjening

99,9%

Krav til

egenkapital

Konkurs …

www.finansnorge.no

Beregningsgrunnlag kredittrisiko -

standardmetodenEksempler på risikovekter:

• Stater: 0%

• Obligasjoner med fortrinnsrett: 10%

• Norske kommuner: 20%

• Uratede norske banker: 20%

• Boliglån innenfor 80% av verdi: 35%

• Massemarkedsengasjementer: 75%

• Uratede foretak: 100%

• Misligholdte engasjementer: 100% - 150%

www.finansnorge.no

Beregningsgrunnlag kredittrisiko – kapitalkrav

interne modeller

3 sentrale størrelser: EAD PD LGD

Beregningsgrunnlaget =

EAD * 12,5 * 1,06 * [N((1 - R)^-0,5 * (G(PD) + R^0,5 * G(0,999))) – PD] * LGD * (1 + (M – 2,5) * b) / (1 – 1,5 * b)

N: den kumulative normalfordelingsfunksjonen

G: den inverse funksjonen til N

b = (0,11852 – 0,05478 * lb (PD))^2

R: bestemmes i forskriften, varierer med engasjementstype

M: størrelsesparameter

www.finansnorge.no

Kredittrisikomodellering

Kapitalkravsforskriftens § 11-2.Kvantifisering

(1) Der hvor institusjonen anvender egne verdier for EL, PD, LGD eller KF, skal estimatene:

a) forutsi langsiktig utfall etter institusjonens definisjon av mislighold og tap,

b) baseres på både historisk og empirisk erfaring og være representative for institusjonens portefølje. Tapshistorikken skal kunne brytes ned på de enkelte risikoparametrene og de mest sentrale elementer som inngår i disse.

c) baseres på data som er sammenlignbare med engasjementene, og som:

1. reflekterer påregnelige økonomiske forhold i engasjementenes løpetid på forsvarlig måte,

2. er konsistente med institusjonens definisjoner av mislighold og tap, og

3. danner en populasjon og observasjonsperiode som er tilstrekkelig til at estimatene kan anses som forsvarlige.

Institusjonen kan benytte data som ikke er konsistente med definisjonene, dersom institusjonen analyserer og hensyntar avvik. Det skal tas hensyn til eventuelle endringer eller avvik i retningslinjer og rutiner og datatilfang.

www.finansnorge.no

Kredittrisikomodellering

Misligholdssannsynlighet (PD):

• Søknadsscore: for nye kunder

• Adferdsscore: for eksisterende kunder

• Finne de variabler som best predikerer sannsynligheten for mislighold de neste

12 måneder

www.finansnorge.no

Kredittrisikomodellering

Tap gitt mislighold (LGD):

(EAD + Kostnader + Trekk etter mislighold + Provisjoner + Renter – Gjenvinning)

LGD =

(1 + diskonteringsrente)

www.finansnorge.no

Kredittrisikomodellering

PIT

TTC

www.finansnorge.no

Validering av risikomodellene

• Validering: skal gi grunnlag for å vurdere om klassifiseringen og kvantifiseringen av kredittrisiko

er forsvarlig

• Kvantitativ validering: teste modellenes rangeringsevne, kalibrering og stabiliteten i

risikoparametrene– Rangeringsevne: PD-modellenes evne til å skille mellom kunder som vil gå i misligholde og kunder som ikke vil

misligholde sine forpliktelser.

– Kalibrering: hvorvidt PD, EAD og LGD er fastsatt på riktig nivå - stemmer predikerte verdier med observerte verdier;

er avvikene forventede eller akseptable ?

• Kvalitativ validering: etterprøve både IRB-systemets design og IRB-prosessen:– Gjennomgang av forutsetningene for modellene, herunder utvikling av klassifiseringsmetoden, datakvalitet og

stabiliteten til klassifiseringssystemet

– Etterprøve om IRB-systemet brukes i tråd med forutsetningene, hvordan risikomodellene blir anvendt i

beslutningsprosesser og rapportering

www.finansnorge.no

Skjerpelse av kapitalkravOpptrapping av krav til ren kjernekapitaldekning i nytt regelverk. Prosent.

3,44,5 4,5 4,5 4,5

4,63,5 3,5 3,5 3,5

2,5 2,5 2,5 2,5

2,03,0 3,0 3,0

1,02,0

2,5

2,5

2,5

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Tidligereminstekrav

1. juli 2013 1. juli 2014 1. juli 2015 1. juli 2016

I

III

V

VI

I I

II II II II

III III III

IVIV IV IV

VVI

VI

I Minstekrav til ren kjernekapital

Annen ansvarlig kapital

Bevaringsbuffer

Systemrisikobuffer

Systemviktighetsbuffer

Maksimal motsyklisk buffer

I

II

2,0% fra 31.12.17

www.finansnorge.no

«Basel 4»

www.finansnorge.no

Regulatorisk risiko: «Basel 4»

• BCBS / FSB poengterer at det

ikke finnes noe «Basel 4»

• … men det arbeides tross alt

med omfattende reformer på

mange fronter

• Disse vil påvirke fremtidige

kapitalkrav

• BCBS vil trolig fullføre arbeidet

med standard-metode

kredittrisiko og gulvkrav i løpet

av 2017

Ny standard-

metode

kredittrisiko

Ny metode

operasjonell

risiko

Verdipapirisering

Ny metode CVA-

risiko

Mulig nytt,

permanent

gulvkrav

Styrking av IRB-

rammeverket

Ny metode

motpartsrisiko

Mulig kapital-krav

for «step in»-

risiko

Ny metode

markedsrisiko

Ny standard (pilar 2)

renterisiko i bankporteføljen

Nye pilar 3-krav

Kalibrering av

NSFR og

Leverage Ratio

www.finansnorge.no

«Basel IV» / CRR2:

Standardmetode for motpartsrisiko (SA-CCR)

• Eksponering = 1,4 * (Reinvesteringskostnad + Potensiell Fremtidig Eksponering)

• Sikkerhetsstillelse / risikoreduksjonsteknikker anerkjennes i større grad enn før

www.finansnorge.no

«Basel IV» / CRR2:

Standardmetode for motpartsrisiko (SA-CCR)

• Eksponering = 1,4 * (RC + PFE)

• Netting-sett uten marginavtaler:

RC = max {CMV-NICA, 0}

• Netting-sett med marginavtaler:

RC = max {CMV-VM-NICA, TH+MTA-NICA, 0}

• I tillegg: ytterligere en formelvariant dersom man har flere netting-sett under samme marginavtale

RC = reinvesteringskostnad

PFE = potensiell fremtidig eksp.

CMV = markedsverdi

NICA = verdi av sikkerheter

VM = variasjonsmargin

TH = treshold

MTA = minste overføringsbeløp

Det skal foretas volatilitetsjustering

for løpetids- og valutaforskjeller.

www.finansnorge.no

«Basel IV» / CRR2:

Standardmetode for motpartsrisiko (SA-CCR)

• PFE = Multiplikator * ∑ AddOn

• Komplekst, detaljert og

omfattende formelverk for å

beregne AddOn pr risikokategori

• Følgende 6 risikokategorier

benyttes for å beregne PFE pr

netting-sett:

a) Renterisiko

b) Valutarisiko

c) Kredittrisiko

d) Egenkapitalrisiko

e) Råvarerisiko

f) Andre risikoer

www.finansnorge.no

«Basel IV» / CRR 2: Markedsrisiko

• Basel-revideringen av standarden for markedsrisiko (FRTB) innføres

• Ny standardmetode:– Bygger på kapitalkrav for deltarisiko, vegarisiko og kurvaturrisiko, samt residualrisiko og

misligholdsrisiko

– Risikofaktorer: generell renterisiko, kredittspreadrisiko, kredittspreadrisiko i verdipapiriseringer,

egenkapitalrisiko, råvarerisiko, valutarisiko

• Ny internmetode:– Godkjennelse av internmodell pr tradingdesk

– Endring fra VaR til ES (Expected Shortfall)

– Kapitalkrav = ES + Stresstest

www.finansnorge.no

«Basel IV» / CRR 2: Markedsrisiko

Ny standardmetode:

• Kapitalkrav = Sensitivitetsbasert metode + Misligholdsrisiko + Residualrisiko

• Sensitivitetsbasert metode = Delta*) + Vega*) +Kurvaturrisiko*) bare for posisjoner med opsjonalitet

• Risikofaktorer:– Generell renterisiko

– Kredittspreadrisiko for ikke-verdipapiriserte posisjoner

– Kredittspreadrisiko for verdipapiriserte posisjoner

– Egenkapitalrisiko

– Råvarerisiko

– Valutarisiko

www.finansnorge.no

«Basel IV» / CRR 2: Markedsrisiko

Ny standardmetode:

• Kapitalkrav = Sensitivitetsbasert metode + Misligholdsrisiko + Residualrisiko

• Misligholdsrisiko:– Bygger på netto risikovektet JTD av lange og korte posisjoner

– JTD = Jump to Default

– JTD = LGD * V + P&L + Justeringer

• Residualrisiko: – kun for eksotiske opsjoner (1% av brutto nominell verdi) og andre instrumenter med residualrisiko

(0,1% av brutto nominell verdi)

www.finansnorge.no

«Basel IV» / CRR 2: Operasjonell risiko

• Hovedtrekkene i forslaget:– Adgangen til internmodell-bruk (AMA) for operasjonell risiko fjernes

– Alle de tre eksisterende modellene for å beregne kapitalkravet for operasjonell risiko foreslås erstattet av

en standardisert målemetode (SMA)

– Kapitalkravet skal fortsatt beregnes med bankenes inntekter som det primære grunnlaget, men der både

inntektsfaktoren fastsettes noe mer avansert enn etter dagens metoder, det relative kapitalkravet vil øke

med størrelse og der god risikostyring skal premieres

• Større banker må registrere operasjonelle tap, og de historiske faktiske tapene

vil danne grunnlag for skalering (opp / ned) av kapitalkravet

www.finansnorge.no

«Basel IV» / CRR 2: Operasjonell risiko

• Kapitalkravet beregnes på basis av en Business Indicator (BI) – skalert med en

Tapskomponent (TK)BI = Rente, leasing og utbytte-komponenten + Servicekomponenten + Finansiell komponent

• Kapitalkravet:BI under 1 mrd EUR: 11% * BI

BI over 1 med EUR: 110 mill + (BIC – 110) * Ln (Exp (1) – 1 + TK/BIC)

www.finansnorge.no

• Regulator er ikke helt sikker på at kapitalkravet er

tilstrekkelig …

• Derfor:

–Gulv for samlet kapitalkrav («Basel 1-gulvet»)

–Gulv for parameterverdier i IRB-modellene

–Pilar 2 (SREP & ICAAP)

–Pilar 3: «markedets krav»

–Leverage ratio: uvektet kapitalandel

«Sikkerhetsmekanismer»

www.finansnorge.no

Basel I-gulvet

• I henhold til CRD IV, og slik det

praktiseres innenfor EU, så er

Basel I-gulvet et parallelt

kapitalkrav – ikke et gulv for

selve beregningsgrunnlaget.

RWA Gulv Krav Beløp

Norge:

CRD IV 100 17,5% 17,5

Basel I 150 120 17,5% 26,25

Sverige:

CRD IV 100 17,5% 17,5

Basel I 150 120 8% 9,6

www.finansnorge.no

Basel-komiteen og IRB

• I mars publiserte Basel-komitèen (BCBS) et høringsdokument omfattende ulike forslag til tiltak som har til

hensikt å (a) redusere kompleksiteten i det regulatoriske rammeverket og forbedre sammenlignbarheten, samt

(b) å redusere overdreven variabilitet i kapitalkravene for kredittrisiko.

• Høringsdokumentet omfatter endringsforslag på tre områder:

1. Fjerning av adgangen til å anvende IRB-metoden for visse typer eksponeringer

• Det foreslås å fjerne adgangen til å anvende IRB-metoden for følgende typer eksponeringer:

– Banker og andre finansinstitusjoner (inkl forsikringsselskaper)

– Store foretak

– Egenkapitalposisjoner

– Spesialforetak der bankene anvender egne estimater for modellparametere

• I tillegg foreslås det å a) introdusere gulv i internmodell-metoden for motpartsrisiko i form av % av aktuell

standardisert metode og b) ikke gjennomføre forslaget til ny internmodell-metode for CVA-risiko.

• Når det gjelder statsrisiko så er dette gjenstand for en egen, separat vurderingsprosess.

www.finansnorge.no

Basel-komiteen og IRB

• For store foretak vil tilgjengelige metoder bli slik i hht dette forslaget:

Omsetning

0-200 mill EUR Over 200 mill EUR

Sum eiendeler

0-50 mrd EURStandardF-IRBA-IRB

StandardF-IRB

Over 50 mrd EUR Standard Standard

www.finansnorge.no

Basel-komiteen og IRB

2)Innføring av gulv for modell-parametere på eksponeringsnivå– Det er forslag om å innføre gulv for modellparameterene PD, LGD og EAD for ulike eksponeringsklasser. Gulvene skal virke på

eksponeringsnivå. Disse gulvene vil ikke erstatte et samlet gulv, men komme i tillegg til et eventuelt fremtidig gulv for samlet

kapitalkrav.

– Følgende gulv for modell-parametere er foreslått:

PD LGD LGD EAD/KF

Usikret Sikret

EAD-gulv

tilsvarende

summen av i)

balanseført

eksponering og

b) 50% av

utenom balanse-

eksponeringer

beregnet ved

bruk av relevant

KF i

standardmetoden

Foretak 0,05% 25% Finansielt pant 0%

Fordringer 15%

Fast eiendom 15%

Annen fysisk

sikkerhet 20%

Retail: Pantelån 0,05% N/A 10%

QRRE Transaksjon 0,05% 50% N/A

QRRE Revolver 0,10% 50% N/A

Øvrig 0,05% 30% Finansielt pant 0%

Fordringer 15%

Fast eiendom 15%

Annen fysisk

sikkerhet 20%

www.finansnorge.no

Pilar 2 (ICAAP & ILAAP)

www.finansnorge.no

Ny tilsynspraksis for pilar 2-vurderinger

1 = Systemviktige institusjoner

2 = 15 store og mellomstore banker

3 = mindre og mellomstore foretak som driver innenfor et

begrenset antall forretningsområder, FK> 3 mrd.

4 = mindre foretak som driver innenfor et lokalt

geografisk område, FK<3 mrd.

5 = frittstående verdipapirforetak, forvaltningsselskap mv.

Hovedelementene i tilsynets vurdering av

foretakets risiko og kapitalbehov (SREP)

www.finansnorge.no

Pilar 2: ICAAP & SREP

• Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016– Prinsippene for ICAAP – som beskrevet i rundskrivene 21/2006 og 28/2007 – videreføres i all hovedsak.

– Regelmessig vurdering av:

• sammensetningen og nivået på de risikoer som foretaket er eller kan bli utsatt for

• kvaliteten på styring og kontroll med de ulike risikoene

• om nivået på, sammensetningen og fordelingen av kapitalen er tilpasset risikonivået

– ICAAP-dokumentasjonen skal omfatte: a) vurdering av risikonivå og kapitalbehov, b) oppsummering av

finansiell situasjon og forventet utvikling (inkl strategisk og markedsmessig posisjon), c) kapitalplan (inkl

strategi for å opprettholde soliditet, utbyttestrategi og mål for kapitalnivå på kort og lang sikt)

– Obligatorisk skjema for spesifikasjon av kapitalbehov under pilar 1 og pilar 2

– Noen risikoer tillegges økt betydning:

• likviditets- og finansieringsrisiko, forsikringsrisiko, pensjonsforpliktelsesrisiko, systemrisiko, risiko for

overdreven gjeldsoppbygging

www.finansnorge.no

EBA om «kapitalkravshierarkiet»

Kilde:

EBA: 2016 EU-wide

stress test results

www.finansnorge.no

Pilar 2 – kapitalkrav

Kilde: Finanstilsynet

8 pst.

? pst.

? pst.

1,5 pst.

5 pst.

2,5 pst.

Krav for iboende risikoer,

risikoer som ikke er dekket

av pilar 1-minstekravet

Skal ikke rokke ved

regelverket for automatiske

restriksjoner ved brudd på

kapitalkravene i pilar I

EBA legger opp til at kravet

kan dekkes med 56 pst.

ren kjernekapital

Pålegges hvis stresstest

viser at hele bevarings-

bufferen tæres vekk. Skal

dekkes med ren

kjernekapital

«… god margin

til det samlede

kapitalkravet …»

www.finansnorge.no

Hvordan kan det komme til å virke ?

www.finansnorge.no

Pilar 2: ICAAP & SREP

• Finanstilsynets vurderinger av bankens risiko og kapitalbehov

• Styret meddeles et samlet kapitalkrav

• Dialog: banken vil få en frist til å kommentere Finanstilsynets vurderinger

• Forvaltningsvedtak: bindende pilar 2-krav

• Automatiske restriksjoner kun ved brudd på minimums- og bufferkravet i pilar 1

• Manglende oppfyllelse av samlet krav:– Styret: forklare og legge frem plan

– Finanstilsynet kan vedta restriksjoner

• Knapp margin: kan gi varsel om tiltak

www.finansnorge.no

Finanstilsynets tilbakemeldinger

• 2 nivåer:

• «Hardt pilar 2-krav»

• Mål / «Guidance»

www.finansnorge.no

• VIKTIG Å UNDERSTREKE

AT ICAAP FORTSATT ER

OG SKAL VÆRE DEN

ENKELTE BANKS EGEN,

INTERNE PROSESS !!

• Banken er selv den nærmeste til å ha et godt grunnlag for innsikt i egen risiko og eget kapitalbehov!

• Banken må derfor selv beregne og vurdere sitt kapitalbehov basert på hva banken selv mener er riktig!

• Samtidig:– Viktig og nyttig å ha innsikt i

Finanstilsynets beregninger og konklusjoner, samt premissene for disse!

Pilar 2: ICAAP & SREP

www.finansnorge.no

• Kredittrisiko

• Konsentrasjonsrisiko - kreditt– Store kunder / grupper

– Geografisk

– Bransjer

– Produkter

• Markedsrisiko– Aksjer

– Valuta

– Renter

– Kredittspread

– Eiendomspris

• Operasjonell risiko

• Likviditets- og finansieringsrisiko

• Risiko ved pantsettelse eller overføring av aktiva

• Compliancerisiko

• Eierrisiko

• Forsikringsrisiko

• Pensjonsforpliktelsesrisiko

• Strategisk risiko

• Forretningsmessig risiko

• Risiko for uforsvarlig gjeldsgrad (for lav

Leverage Ratio)

• Modellrisiko

• Verdipapiriseringsrisiko

• Systemrisiko

• Regulatorisk risiko

• Omdømmerisiko

61

ICAAP: Risikouniverset

Krever all risiko kapital? – Er kapital alltid løsningen for alle typer risiko ?

www.finansnorge.no

Systemrisiko – ett eksempel

Olje-

prisfall

Redusert

aktivitet

i næ

ringsliv

et

Boligprisfall

Børsnedgang

Økt arbeids-

ledighet

Økte

tap O

G lavere

inntjenin

g i b

ankene

Redusert tilgang

på funding

Redusert tillit i

markedet

Redusert

soliditet

Spesifikk

spread-

utgang

Likviditets-

utfordringer

Generell

spread-

utgang

Redusert verdi

av (ledig)

sikkerhets-

masse

www.finansnorge.no

Systemrisiko: smitte mellom banker

• Sammenkobling mellom banker gir

opphav til systemrisiko

• Direkte eksponeringer:

– Lån og fordringer på hverandre

– Investeringer i instrumenter

– Betalingsoppgjør

• Indirekte eksponeringer:

– Deltagelse i samme markeder

– Signaleffekter

• Regelverk kan begrense

«smitterisikoen»:

– Fradrag i ansvarlig kapital for

investeringer i andre finansinstitusjoner

– Grenser for store engasjementer

• Regelverk kan skape «smitterisiko»:

– LCR-krav – særlig ved krav pr valuta

Kilde:

Øyvind Andreas Lind:

Norges Bank – Staff memo nr 13/2016 «Smitte mellom banker

– Systemrisiko som følge av bankenes sammenkobling»

www.finansnorge.no

Systemrisiko kan være så mye mer …Oftest nevnt Mest utfordrende for

foretaket

Økonomisk nedgang (73%) UK politisk risiko (53%)

UK politisk risiko (72%) Økonomisk nedgang (38%)

Cyber-angrep (48%) Cyber-angrep (38%)

Sammenbrudd i

finansmarkedene (37%)

Sammenbrudd i

finansmarkedene (28%)

Risiko forbundet med

lavrente-regimet (34%)

Risiko ved regulering/skatt

(23%)

Geopolitisk risiko (32%) Risiko forbundet med

lavrente-regimet (15%)

Risiko ved regulering/skatt

(28%)

Operasjonell risiko (13%)

Statsrisiko (13%)

Kilde: Bank of England – Systemic Risk Survey, Survey results 2016 H1

www.finansnorge.no

• Kredittrisiko:–Konsentrasjon mot enkeltkunder

–Konsentrasjon mot enkeltnæringer

–Avvikende høy utlånsvekst

–Avvikende negativ porteføljekvalitet i bedriftsmarkedet for standardbanker

–Ubenyttet kredittramme med 0% konverteringsfaktor

• Markedsrisiko:–Handelsportefølje (skalering til full

rammebruk)

–Bankporteføljen:• Generell renterisiko

• Spreadrisiko

• Aksjekursrisiko

• Eiendomsprisrisiko

–Valutarisiko

–Porteføljenes konsentrasjon og risiko

–Vurdering av styring og kontroll

65

Pilar 2: ICAAP og SREP- metodikker omtalt i rundskrivet

www.finansnorge.no

Konsentrasjonsrisiko: enkeltkunder

Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

www.finansnorge.no

Konsentrasjonsrisiko: næringer

Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

www.finansnorge.no

Høy utlånsvekst

Maksimale påslag:

• 2% av PM-porteføljen

• 5% av BM-porteføljen

Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

Benchmark vekst = K2

www.finansnorge.no

Negativ porteføljekvalitet BM

Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

www.finansnorge.no

Ubenyttet kredittramme med KF 0%

Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

www.finansnorge.no

Markedsrisiko

Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

www.finansnorge.no

Markedsrisiko

– Handelsportefølje: skalering til full rammebruk

– Bankporteføljen:

• Generell renterisiko: 2%-p parallellskift / 6 rentescenarioer

• Spreadrisiko: se egen tabell (neste side) / Resultat * 60%

• Aksjekursrisiko: 45% fall i aksjemarkedet – ekskl datterselskap, TS’er, strategiske og eierandel over 10% i finans

• Eiendomsprisrisiko: 30% verdifall

– Valutarisiko: 25% * (Ramme – 2% av ansvarlig kapital)

– Porteføljenes konsentrasjon og risiko

– Vurdering av styring og kontroll

Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

www.finansnorge.no

Spreadrisiko

Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

www.finansnorge.no

• Det forventes brukt ulike former for stresstester i ICAAP-sammenheng:–Sensitivitetsanalyser (egentlig

det man gjør når man ser på effekter pr risiko)

–Scenarioanalyser (grunnlag for å vurdere behovet for interne kapitalbuffere)

–Omvendte stresstester (godt verktøy for å rimelighetsvurderesamlet kapitalmål)

74

Stresstesting og

kapitalplanleggingsbufferen2016 2017 2018 2019

Langtidsbudsjett 200 240 300 350

Rentejusteringer 20 40

Spreadutgang funding -10 -20 -30

Børsfall -100 -100

Tap på obligasjoner -50 -100

Utlånstap -50 -275 -100

Kostnadskutt 20 60

Stresset resultat 200 30 -155 320

Ren kjernekapital - langtidsbudsjett 1 500 1 620 1 750 1 900

Utbyttejusteringer 105 248 40

Resultatendringer - akkumulert - -210 -665 -695

Stresset kjernekapital 1 500 1 515 1 333 1 245

Beregningsgrunnlag 10 000 10 500 11 500 12 500

Endring risikovektet utlån -500 -1 500 -1 500

Andre endringer - -155 -540 -640

Stresset beregningsgrunnlag 10 000 9 845 9 460 10 360

Ren kjernekapitaldekning - langtidsbudsjett 15,0 % 15,4 % 15,2 % 15,2 %

Stresset ren kjernekapitaldekning 15,0 % 15,4 % 14,1 % 12,0 %

Endring 0,0 % 0,0 % -1,1 % -3,2 %

www.finansnorge.no

ICAAP lever ikke sitt eget liv …

Internkontroll-

gjennomgang

Strategi-

prosessBudsjett-

prosess

Stresstesting

Risiko-

rapportering

Risiko-

toleranse ICAAP

www.finansnorge.no

Leverage Ratio

www.finansnorge.no

Uvektet kapitalandel

• Internasjonal kalibrering av kravet– Rapport fra EBA med forslag til

nivå i EU

– CRR 2: 3% fra 1.1.2019

• Nasjonalt krav– 3 % for kredittforetak

– 3% + 2% / 3% for banker

– Finanstilsynet kan unnta SA-banker fra bufferkravet

– Finansdepartementet kan nedsette SIFI-bufferen

• Risiko for at norsk skjevregulering forsterkes

www.finansnorge.no

78

Leverage Ratio

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

90,0 %

100,0 %

0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 10%

LR og RWA i % av E

11,5 % 13,0 % 13,5 % 14,0 % 15,0 % 16,0 %

www.finansnorge.no

Hvordan reguleres bankene?

Organisering, styring og kontroll

Kapital

Likviditet Virksomhetsbegrensninger

Bankene

www.finansnorge.no

Likviditet og finansiering

www.finansnorge.no

Likviditet og finansiering

LCR

LCR: Liquidity Coverage Ratio

Likvide aktiva

LCR = Netto cash flow 30 dager

• Minst 100% LCR samlet

• Krav til LCR per signifikant valuta ?

NSFR

NSFR: Net Stable Funding Ratio

Tilgjengelig stabil finansiering

NSFR = Krav til stabil finansiering

• Krav om 100% NSFR fra 1.1.2018 ?

www.finansnorge.no

ILAAP

www.finansnorge.no

ILAAP

• ILAAP = Internal Liquidity Adequacy Assessment Process

• Dvs tilsvarende som ICAAP, men for LIKVIDITET i stedet for SOLIDITET

• Finanstilsynets rundskriv nr 9/2016: ILAAP kan gjennomføres som en del av

ICAAP– Denne formuleringen er dog ikke gjentatt i rundskriv 12/2016

www.finansnorge.no

ILAAP - innhold

• Beskrivelse av risikotolerans, strategier, policy og rammer

• Beskrive likviditetsbehov på kort og lang sikt (kortsiktige prognoser og langtidsbudsjetter)

• Beskrive daglig likviditetsbalansering

• Beskrive resultater av stresstester (og forutsetninger for stressene)

• Vise størrelse, sammensetning og kvalitet på likviditetsbuffer

• Vise utvikling i kvantitative måleparametre (LCR, NSFR, Likviditetsindikator 1, Refinansieringsevne under stress, Snitt løpetid funding, etc)

• Beskrive refinansieringsrisiko (forfallsprofil, pantsatte /ikke pantsatte aktiva, låneadgang Norges Bank, konsentrasjon på finansieringskilder, markedstilgang, anseelse i markedet, fremtidig finansieringsbehov, finansieringsplaner)

• Beskrivelse av styrings- og kontrollsystemer (ansvarsforhold, organisering, prognostisering, stresstesting, risikomåling, rapportering, internprising likviditet, beredskapsplaner)

• VURDERINGER OG KONKLUSJONER !!

84

www.finansnorge.no

Finansieringsbehov

2016 2017 2018 2019 2020

Utlånsvekst - brutto 500 600 700 800 900

Innskuddsvekst - brutto 200 250 275 325 350

Netto fundingbehov 300 350 425 475 550

Funding forfall 100 - 500 200 500

Brutto fundingbehov 400 350 925 675 1 050

Forutsatt innskuddsvekst 200 250 275 325 350

Potensielt brutto fundingbehov 600 600 1 200 1 000 1 400

www.finansnorge.no

ILAAP – risikoer som ikke dekkes av en høy LCR ….

• «Klipperisikoer» («cliff risks»): Stor likviditetsutgang (for eksempel

fundingforfall) rett etter utløpet av 30-dagersperioden

• Mismatch av kontantstrømmer innenfor 30-dagers perioden, men ikke for

perioden totalt

• Langsiktige fundingbehov

• Intradag likviditetsrisiko

www.finansnorge.no

Krisehåndteringsregelverket

www.finansnorge.no

Krisehåndteringsdirektivet

www.finansnorge.no

Krisehåndteringsdirektivet

Krav til soliditet, likviditet og

styring

Bail In

Krisehåndtering

Innskuddsgaranti

• Recovery-planer

• Resolution-planer

• Bail In

• MREL

• Kriseløsningsfondet

www.finansnorge.no

BRRD og MREL

TA

PS

DE

KN

ING

RE

KA

PIT

AL

ISE

RIN

G

900,00 900 900 900

200,00 200 200 200

800,00 800 800 800

900,00

525

900

200,00

150

200

800,00

600

800

P R I N S I P P E R A V V I K L I N G D E L V I S A V V I K L I N G V I D E R E F Ø R I N G

Kombinert bufferkrav Pilar 2 Minimumskrav Kombinert bufferkrav Pilar 2 Minimumskrav

www.finansnorge.no

Risikostyring og «Risikotoleranse»

www.finansnorge.no

Risikostyring vs Risikokontroll

RISIKOSTYRING RISIKOKONTROLL

www.finansnorge.no

Risikostyringen har mange elementer

• Identifisere

• Vurdere

• Håndtere

• Overvåke

• Måle

• Rapportere

• Organisering og ansvarsforhold

• Strategi og policy

• Toleranse og rammer

• Risikokultur

• Risikovurderingsprosess

• Risikohåndtering– Posisjonstaking

– Sikkerheter og risikoreduksjonsteknikker

– Forsikringer

– med videre …

• Risikomåling og overvåking– Kvantitativt / Kvalitativt

– Stresstesting

• Rapportering

www.finansnorge.no

Styret

Ledelsen

FO1 FO2

Forretnings-

område

Geografi

Forretnings-

område

Geografi

Risk Management

• Støtte

• Koordinering

• Kontrollere

Støttefunksjoner

• Økonomi/regnskap

• Informasjon

• Juridisk

• HR etc

Uavhengig

kontroll og

bekreftelseStøtte til implementering,

oppfølging og kontroll

Risikostyring integrert i daglig drift

Rollefordeling1. Forretningsområdene

Har primæransvaret for å identifisere, håndtere, kontrollere og rapportere risikoer.

2. Risk Management og Compliance• Støttefunksjoner som risikostyring,

compliance og økonomi/regnskap skal bistå forretningsområdene.

3. LedelsenLedelsen implementerer og gjennomfører strategien og risikostyringen. Ledelsen må ha god innsikt i og forståelse for forretningsvirksomheten og risikoeksponeringen.

4. InternrevisjonenGjennomfører uavhengige vurdering er av om den interne kontrollen og risikostyringen er i tråd med kravene i rammeverket.

5. StyretBeslutter mål og strategier, samt selskapets risikotoleranse. Styret må følge opp at strategier gjennomføres og risikotoleranse overholdes. Styret må ha god innsikt i og forståelse for forretningsvirksomheten og risikoeksponeringen.

Internrevisjon

De 5 forsvarslinjene

• Støtte

• Koordinering

• Kontrollere

Compliancde

www.finansnorge.no

Slik spiller Forsvar United på Governance Stadium i Risiko

Leauge

www.finansnorge.no

Oppsummering: Styrets gode hjelpere …

Adm

direktør

• Administrativ funksjon, men rapporteringsrett til styret

• Kan bare sies opp med styrets samtykke

• Kartlegge, identifisere, vurdere, måle og rapportere risiko –

nåværende og fremtidig

• Kartlegge, vurdere og teste selskapets prosesser og rutiner

for risikostyring

• Gi råd i saker som vil påvirke risikoeksponering

• Proaktiv rolle – balansere risiko og avkastning, innenfor

risikobærende evne

• Administrativ funksjon, men rapporteringsrett til styret

• Vurdere risiko ifht brudd på lover og regler

• Kartlegge, vurdere og teste selskapets prosesser og rutiner

for å sikre regelverksetterlevelse

• Gi råd om forbedringer

• Gi råd om konsekvenser av forventede regelverksendringer

• Rapportere resultatene av sitt arbeid

• Normalt en sentral del av ledelsen

• Ansvar for regnskap og økonomisk rapportering

• Økonomioppfølging og finansielle analyser

• Ofte sentral rolle i oppfølging av strategi og

forretningsplaner

• Økonomiske analyser / lønnsomhetsvurderinger

• Kapitaliseringsstrategi

AKTUAR

• Styrets eget organ

• Uavhengig av administrasjonen

• Kartlegge og vurdere om styring og kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig, slik at det er rimelig sikkerhet for at foretaket når sine mål med hensyn til:

• Effektiv drift• Korrekt og pålitelig rapportering• Etterlevelse av lover og regler• Sikring av eiendeler

• Arbeider utfra et styrevedtatt revisjonsplan

• Rapporterer løpende tilbake til styret

Risikostyringsfunksjonen Økonomisjef / CFO & Aktuar

Compliancefunksjonen Internrevisjonen

www.finansnorge.no

Risiko

It is not what we know,

but what we do not know

which we must always

address, to avoid major

failures, catastrophes

and panics.

97

Event not in

sample …

Richard Feynman, fysiker

www.finansnorge.no

Eller: Risiko

It is not what we know,

but what we do not know

which we must always

address, to avoid major

failures, catastrophes

and panics.

98

Event not in

imagination …

Richard Feynman, fysiker

www.finansnorge.no

Eller: enda verre ….

It is not what we know,

but what we do not know

which we must always

address, to avoid major

failures, catastrophes

and panics.

99

Event not in

imagination …

Richard Feynman, fysiker

www.finansnorge.no

Et (for) enkelt verdensbilde

Vet at det vil skje noe Vet ikke om det skjer noe

Vet ikke hva som kan skje Risikorammer«UNK-UNKS»

(og «svarte svaner» …)

Vet hva som kan skjeIngen risiko

(men slik er ikke verden …)Beredskapsplaner

100

www.finansnorge.no

Et enkelt risikobilde

Sikker

Sannsynlig

Middels

Lite

sannsynlig

Usannsynlig

Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem

101

Konsekvens

Sann

synlig

he

t

www.finansnorge.no

Grunnleggende måter å forholde seg til risiko på

Sikker

Sannsynlig

Middels

Lite

sannsynlig

Usannsynlig

Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem

102

Konsekvens

Sa

nn

syn

ligh

et

•Avstå

•Dele

•Begrense

•Akseptere

www.finansnorge.no

De 4 grunnleggende måtene å

forholde seg til risiko på

•Avstå

•Dele

•Begrense

•Akseptere

103

Forby / Avvikle

www.finansnorge.no

De 4 grunnleggende måtene å

forholde seg til risiko på

•Avstå

•Dele

•Begrense

•Akseptere

104

Forby / Avvikle

Forsikre / Finansielle sikringer / Joint venture

www.finansnorge.no

De 4 grunnleggende måtene å

forholde seg til risiko på

•Avstå

•Dele

•Begrense

•Akseptere

105

Forby / Avvikle

Forsikre / Finansielle sikringer / Joint venture

Risikorammer / Nedsalg

www.finansnorge.no

De 4 grunnleggende måtene å

forholde seg til risiko på

•Avstå

•Dele

•Begrense

•Akseptere

106

Forby / Avvikle

Forsikre / Finansielle sikringer / Joint venture

Risikorammer / Nedsalg

= Risikotoleransen

www.finansnorge.no

Et enkelt risikobilde

Sikker

Sannsynlig

Middels

Lite

sannsynlig

Usannsynlig

Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem

107

Konsekvens

Sann

synlig

he

t

www.finansnorge.no

Et enkelt risikobilde

Sikker

Sannsynlig

Middels

Lite

sannsynlig

Usannsynlig

Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem

108

Konsekvens

Sann

synlig

he

t

www.finansnorge.no

Et enkelt risikobilde

Sikker

Sannsynlig

Middels

Lite

sannsynlig

Usannsynlig

Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem

109

Konsekvens

Sann

synlig

he

tBeredskapsplaner

Scenarioer

StresstestingOptimalisering av

kapital vs inntjening

Prosessforbedring

«Business as usual»-

risikostyring

www.finansnorge.no

Definisjoner

• Risk appetite means the aggregate level and types of risk an institution is willing to assume within its risk capacity, in line with its business model, to achieve its strategic objectives.

• Risk capacity means the maximum level of risk an institution is able to assume given its capital base, risk management and control capabilities as well as its regulatory constraints.

110

www.finansnorge.no

Risikotoleranse - definisjoner

• COSO’s Enterprise Risk Management – Integrated framework: “The amount of

risk, on a broad level, an entity is willing to accept in pursuit of value.”

• GL44: “‘Risk tolerance/appetite’ is a term that embraces all relevant definitions used

by different institutions and supervisory authorities. These two terms are used here

interchangeably to describe both the absolute risks an institution is a priori open to

take (which some call risk appetite) and the actual limits within its risk appetite that an

institutions pursues (which some call risk tolerance).”

Risikotoleransen gir uttrykk for hvilke risikotyper og det maksimale

nivå på risiko – samlet og per risikotype – som styret er villig til å la

selskapet bli eksponert mot for å realisere selskapets mål.

www.finansnorge.no

Risikotoleranse – krav og forventninger

GL44: «The key responsibilities of the management body should include setting and overseeing … the overall

risk strategy and policy of the institution, including its risk

tolerance/appetite and its risk management framework”

BCBS:

“Accordingly, the board should: … Establish, along with senior management and the CRO, the

bank’s risk appetite, taking into account the competitive

and regulatory landscape and the bank’s long-term interests, risk exposure and ability to manage risk

effectively”

EBA Consultation paper: Guidelines on internal governanceThe management body’s responsibilities should include setting, approving and overseeing

the implementation of: … the overall risk strategy including its risk appetite and its risk management framework

Finanstilsynet –

Modul for operasjonell risiko:

«I strategien bør styret tydelig definere sin operasjonelle risikotoleranse. Fastsettelsen av risikotoleransen skal definere nivået på operasjonell

risiko som foretaket er villig til å akseptere …»

www.finansnorge.no

Hvorfor risikotoleranse-utsagn?

• Tydeliggjøre sammenhengen mellom

(forretningsmessige) beslutninger og strategien

• Sikre konsistent adferd

• Bevisst utnyttelse av kapasiteten til å påta seg risiko

• Bare det å utarbeide og fastsette risikotoleransen

skaper verdi i seg selv !

www.finansnorge.no

Risikotoleranse – krav og forventninger

33. As part of the overall corporate governance framework, the board is responsible for overseeing a strong risk governance framework. An effective risk governance framework includes a strong risk culture, a well developed risk appetite articulated through the RAS, and well defined responsibilities for risk management in particular and control functions in general.

34. Developing and conveying the bank’s risk appetite is essential to reinforcing a strong risk culture. The risk governance framework should outline actions to be taken when stated risk limits are breached, including disciplinary actions for excessive risk-taking, escalation procedures and board of director notification.

35. The board should take an active role in defining the risk appetite and ensuring its alignment with the bank’s strategic, capital and financial plans and compensation practices. The bank’s risk appetite should be clearly conveyed through an RAS that can be easily understood by all relevant parties: the board itself, senior management, bank employees and the supervisor.

36. The bank’s RAS should: – include both quantitative and qualitative considerations;

– establish the individual and aggregate level and types of risk that the bank is willing to assume in advance of and in order to achieve its business activities within its risk capacity;

– define the boundaries and business considerations in accordance with which the bank is expected to operate when pursuing the business strategy; and

– communicate the board’s risk appetite effectively throughout the bank, linking it to daily operational decision-making and establishing the means to raise risk issues and strategic concerns across the bank.

• Kvantitative og kvalitative utsagn

• Typer risikoeksponeringer som aksepteres

• Akseptert nivå for risikoeksponeringen(e)

• Forretningsmessige hensyn som skal vurderes

og rammer for virksomheten

www.finansnorge.no

Risikotoleranse – mulig rammeverk

Risikotoleranse-utsagn

(«statement»)Rammer og måltall

Organisering og ansvarsforhold

Måling og rapportering

Beslutninger

www.finansnorge.no

Risikotoleranse og risikorammer

– fastsettelse av nivå

• Risikoevne:– Kapital og likviditet

– Kapasitet

– Kompetanse

• Risikoappetitt:– «Viljebasert»

– Skjønn og «magefølelse»

Risikoappetitt

Risikoevne

www.finansnorge.no

Kompetanse & Kapasitet

Kompetansevurderinger

- eksempler:

• Kunnskap om avanserte

finansielle instrumenter?

• Bransjekompetanse?

• Regulatorisk kompetanse?

• Rådgivningskompetanse?

Kapasitetsvurderinger

- eksempler:

• Hvor stort forretningsvolum kan vi

håndtere?

• Hvor stor back up-kapasitet har vi?

Teknologien (digitaliseringen)

«fjerner» langt på veg mange

kapasitetsbegrensninger i finans

(«operasjonell gearing»), men

ikke de andre parametrene …

www.finansnorge.no

Kapital

• Pilar 1: Regulatorisk minstekrav og bufferkrav

• Pilar 2: Internt kapitalmål og tilsynsmyndighetenes vurderinger

• Pilar 3: «Markedets krav»

– «Markedets krav» for stabil tilgang på kapital

– Kapitalkostnader / kredittspreader

– Rating

www.finansnorge.no

Å finne toleransegrensen:

Stresstester og scenarioanalyser

Stresstester

• Sensitivitetsanalyser

• Alvorlige tenkte hendelser

Scenarioanalyser

• Komplette, sammensatte

hendelsesforløp

119

www.finansnorge.no

Å finne toleransegrensen: Omvendte stresstester

FORETAKET HAR IKKE TILSTREKKELIG KAPITAL

HVOR STORE TAP MÅ TIL FOR AT DETTE SKAL KUNNE SKJE?

HVILKE SCENARIER KAN SKAPE SLIKE TAP?

KAN DISSE SCENARIOENE INNTREFFE?

ER DET SANNSYNLIG / HVOR SANNSYNLIG ER DET AT DE

INNTREFFER?

120

www.finansnorge.no

Risikotoleranse-utsagn

- fiktive eksempler

• «Compliancerisiko: Banken har 0-toleranse for brudd på lover og regler»

• «Compliancerisiko: Banken har meget lav toleranse for compliancerisiko.

Dersom det er tvil om hvordan et regelverk er å forstå, skal det alltid

praktiseres en konservativ tolkning. Banken skal ikke utsettes for

omdømmerisiko som følge av regelverksetterlevelse. Banken skal ikke bare

vurdere hvorvidt en handling juridisk sett er lovlig, men også om bankens

handlinger er i samsvar med god etikk og moralske normer.»

Hvilket utsagn gir

best veiledning for

organisasjonen ?

www.finansnorge.no

Risikotoleranse-utsagn

- fiktive eksempler

Meget

lav

Lav Middels Høy Meget

høy

Resultatvolatilitet X

Soliditet XKredittrating XOmdømme XCompliance X

www.finansnorge.no

Risikotoleranse-utsagn

- fiktive eksempler

Område Ramme

Kapitaldekning X%-poeng over regulatorisk krav

LCR XXX %

Største engasjement X% av ansv kapital / Max X mill

Andel BM-kunder Max X%

Aksjerisiko Max X mill

Renterisiko Max X mill ved Y %-poengs renteendring

Operasjonelle tap Max N uønskede hendelser / Max X,- kr

etc etc

www.finansnorge.no

Risikoklasse Parameter Grenseverdier

Strategisk risiko Ren kjernekapitaldekning

Egenkapitalavkastning

Ratingnivå

Kredittrisiko Utlånsvekst

Maksimalt forventet tap

Ingen eksponering mot angitte sektorer

Konsentrasjonsrisiko Andel av utlån: største sektor

Største engasjement: absolutte tall

Største engasjement: I % av CET1

Markedsrisiko Aksjerisiko: Maksimal aksjeramme

Renterisiko: Tap ved 2% renteendring

Valutarisiko: Samlet netto FX-posisjon i % av CET1

Likviditetsrisiko LCR

Overlevelsesperiode intern stresstest

Refinansieringsevne under stress

Finansieringsrisiko Minimum gj.snitt restløpetid funding

Innskuddsdekning

Operasjonell risiko Uønskede hendelser

Omdømmerisiko Antall negative medieoppslag

«Conduct risk» Antall brudd på anti hvitvask-rutinen

Antall interne «varslinger» X < Limit < Y

Ris

iko

tole

ran

se-u

tsag

n: fik

tive e

ksem

ple

r

www.finansnorge.no

Risikotoleranse

Forretnings-strategi

Kapitali-serings-strategi

Risiko-toleranse

Risiko-strategi

www.finansnorge.no

Risikotoleranse

Forretnings-strategi

Kapitali-serings-strategi

Risiko-toleranse

ICAAP

Risiko-strategi

Kan vi med dette

soliditetsmålet …

… oppnå med dette

avkastningskravet …

… med disse

risikorammene ?

?

www.finansnorge.no

Resultatstyring: Risk / Reward

Resultat

____________________

Økonomisk kapitalbehov

Resultat

____________________

Regulatorisk kapitalkrav

???

=

???

=Strategisk avkastningskrav

www.finansnorge.no

Risk / Reward: Mulige kilder til «forstyrrelser»

Resultat

____________________

Økonomisk kapitalbehov

Resultat

____________________

Regulatorisk kapitalkrav

???

=

• Standardmetoden for kapitalkrav

• IRB: Parametergulv, regulatorisk kalibrering og Basel I-gulv

• Modellrisiko

• Ulike aktører underlagt ulike krav: nasjonale forskjeller, bufferkrav systemviktighet, IRB kontra standard

• Krav til uvektet kapitalandel

• SREP-prosessen og «pilar 2-krav»

• BRRD: MREL

• Strategivalg og konkurranse-/prispolicy

www.finansnorge.no

«Avstemmingsøvelsen»

Effekter på inntjeningen:

• Eksempel på vurderinger:

– Endring i volum * Antatt margin

– Endring i løpetid * Antatt spreadendring

– Endring i eksponering * Antatt avkastning

Effekter på kapitalbehovet:

• Pilar 1 (minimums- og bufferkravet):Endring i volum * Risikovekt * Krav

• Pilar 2:Effekt på vurdert kapitalbehov utover pilar 1

Eksempel på momenter:

• Effekt på risikokonsentrasjoner?

• Effekter gjennom endring i vekst?

• Konsekvenser for operasjonell risiko (av f.eks. nye produkter / nye systemer)?

• Effekter på rente-/markedsrisiko?

• Forventede regulatoriske endringer?

• Pilar 3:Vil «markedet» endre sine forventninger til oss?

www.finansnorge.no

Norges Bank 100 1 000 Banker Norges Bank 100 0 % -

Banker 500 7 000 Innskudd Banker 500 20 % 100

Utlån bolig 5 000 4 000 Obligasjoner Utlån bolig 5 000 35 % 1 750

Utlån massemarked 2 000 -28 Annen gjeld Utlån massemarked 2 000 75 % 1 500

Utlån foretak 3 000 1 128 Egenkapital Utlån foretak 3 000 100 % 3 000

Obligasjoner 2 000 Obligasjoner 2 000 10 % 200

Aksjer 200 Aksjer 200 100 % 200

Annet 300 Annet 300 100 % 300

Sum 13 100 13 100 Sum RWA 13 100 7 050

Kapitaldekning 16,00 %

Resultat 11 % 124

Resultat 124

Økt andel massemarked 30

Redusert PM-andel 30

Økt løpetid funding -12

Nedsalg aksjer -20

Nytt resultat 152

Nytt kapitalkrav 1 104

Ny ek-avkastning 13,78 %

Resultat 124

Økt andel boliglån -15

Redusert BM-andel -15

Økt løpetid funding

Nedsalg aksjer

Nytt resultat 94

Nytt kapitalkrav 1 144

Ny ek-avkastning 8,22 %

Risikotoleranse – praktisk anvendelse

• Massemarked økes til 60%

• Boliglånsandel reduseres til 40%

• Økt snitt løpetid funding fra 3 til 5 år

• Ingen rammer for aksjer

• BM-andel reduseres til 20%

• Boliglånsandel økes til 60%

www.finansnorge.no

131

Balansering av toleransen

Høy

Middels

Lav

Lav Middels Høy

Kredittrisiko

Likviditets-

risiko

Er alle

kombinasjoner like

fornuftige? Og

forsvarlige ?

www.finansnorge.no

Ekstrem

Høy

Middels

Lav

Ubetydelig

Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem

Risikotoleranse og risikostyring oppsummert

Risikoappetitt

Ris

iko

evne

www.finansnorge.no

• Hvor mye risiko tåler vi? («risikoevnen»)

• Hvor mye risiko ønsker vi? («risikoappetitt»)

• Hvilke produkter gir en tilfredsstillende risikojustert lønnsomhet?

• Finnes det «markedsvinduer» der risikoen er overpriset?

• Er vi eksponert mot produkter / segmenter der vi ikke får betalt for den nødvendige kapitalbindingen?

Hvordan utnytte kapitalen optimalt?

www.finansnorge.no