BARE:BÆRUM 1/2013

Bare BærumAvisen for AnsAtte i bærum kommune 1:2013

Folkehelse – angår alle

Teknologi – ideer – drisTigheT

skrÅBlikk: eldrebølgen rockersiDe 4

klar for kommunensiDe 18–19

kommune-planen – Vi ser fremoversiDe 20

2 | bærum kommune

redaksjonen

inTernmagasin For ansaTTei Bærum kommunenr 1 – 2013 – 4. årgang

Bare Bærum «Det usunne er blitt vår tids synd. Mange nordmenn bekymrer seg for mye. Man burde leve mer og kjenne mindre etter». Professor Per Fugelli

utgiver: bærum kommune

informasjonsenheten1304 sAnDvikA

innhold: 1.2013

8

18

uTgiVer: bærum kommune, informasjonsenheten1304 sAnDvikA

ansVarlig redakTØr: kommunikasjonssjef Lisa bang

redakTØrvigdis bjørkø[email protected]. 67 50 38 62

journalisT:ingvild Amble [email protected] tlf. 67 50 38 59

journalisT:synne [email protected]. 67 50 38 56

forsidefoto: Hans fredrik Ambjørnsenopplag: 4400

neste utgave: 4. junifrist for ideer/stoff: 15. april

Grafisk utforming: millimeterpresstrykk: senter Grafisk

side 4 skrÅbLikk: eldrebølgen rocker

side 5 foLk: Jobben min – Prosjekt leder bak «europas fineste avfallsanlegg»

Jubilanter

side 6 foLk: småstoff side 7 foLk: fotoshoot fra natur- og idrett

side 17 i sØkeLYset: kommuneplanen: samfunnsdelen

side 20–23 AktueLt stoff fra kommunen

side 20 bedriftshyttene PROFILEN: Bærums nye rådmann: Erik Kjeldstadli

TEMA: Folkehelse (side 8)

BARE BÆRUMAVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE 1:2013

Folkehelse – angår alle

TEKNOLOGI – IDEER – DRISTIGHET

SKRÅBLIKK: Eldrebølgen rockerSIDE 4

Klar for kommunenSIDE 18–19

Kommune-planen – Vi ser fremoverSIDE 20

bærum kommune | 3

side 3:

xn trine o. sCHØninG er ansatt som ny biblioteksjef i kommunen. Hun kommer fra stillingen som salgs- og markedsdirektør i bibliotek-sentralen.

schøning har sin første arbeidsdag i bærum kommune i begynnelsen av april.

n bærum kuLturHus er som eneste aktør fra Akershus tildelt 980 000 kroner av kulturrådet til danseprosjek-tet «red one & Heaven or tell Aviv».

n meDArbeiDerunDersØ-keLsen som ble gjennomført i høst viser «svært gode resultater». Her kommer det frem at kommunen har med-arbeidere som «gleder seg til å gå på jobb og som er stolte av den jobben de gjør». – Det er likevel alltid mye man kan forbedre på en aktiv arbeids-plass, sier direktør Hans kristian Lingsom.

siden sisT:

sagT om Bærum: Folkehelse – verdens viktigste tema

folkehelse handler om din og min helse – faktisk kommunens, ja – nasjonens helse.

Dette er temaet vårt denne gangen. vi skriver om hvordan kommunen legger til rette for

at innbyggerne kan ta kloke valg når det gjelder helse.

det er billigere å forebygge, enn å reparere, sier helseminister Jonas Gahr støre.

folkesykdommene hjerte-kar, kreftsykdommer og psykiske lidelser, rammer store deler av befolknin-gen. Hvordan forebygge, og hvordan leve med disse lidelsene?

norge har gjort store fremskritt de siste tiårene.

sunnere matvaner og gode helseråde har halvert dødeligheten for hjerte-kar-infarkt iden 70 tallet, nedgangen er spesiell stor fra 90 tallet.

Det foretas nasjonale helseundersøkelser for å få data på omfang og sammenhenger mellom livsstil og helse.

Det er mye å vinne på å ha strategier for å forebygge disse sykdommene. temaet omhandler tanker rundt slike strategier, forebygging og omsorg.

i dette nummeret møter du også vår nye rådmann, erik kjeldstadli, som begynte 4. mars. bli bedre kjent med ham i Profilen.

Du treffer også prosjektlederen for «nord-europas flotteste avfallsanlegg» i Jobben min.

ellers er det smått og stort fra en kommunal hverdag.

ta frem solbrillene! nyt våren!

vigdis bjørkøyredaktør

ny leder av Bedriftsidrettslaget Lise berglund fra eiendom ble valgt til ny leder av bedriftsidrettslaget under årsmøtet 14. februar. Hun overtar etter ole Johan røstvold. ny nestleder er André norvik fra it-enheten. i fjor hadde bedriftsidrettslaget 17 aktive grupper, som fortsetter i 2013.

– vi trenger nye ledere innenfor dans og sykling, ta kontakt med meg om du vil bli med på laget. Jeg vil også si at det er plass til flere nye grupper, sier den nyvalgte lederen.

4 | bærum kommune

skrÅBlikk:

nå rocker de ogsåtekst: inGviLD AmbLe eriksen foto: HArALD r. WAuGH

Hvor lenge skal vi egentlig holde liv i de gamle på sykehjem. Eller på bo- og behandlingssenter, som det heter i vår kommune. Det er trangt om plassen, mange som gjerne vil inn – og likevel forer vi beboerne med kultur- og andre aktivi-teter som holder dem glade og fornøyde. Og i live. Hvorfor?

Bo- og behandlingssenter – litt misvisende navn, kanskje, for det er jo ikke så mye behandling de får. Mest opp-bevaring, egentlig.

Men konserter får de. Og turer på kafe. Og de blir invitert på julebord hos elevene på Rud. Og de får besøk av opplesere og visesangere og prester og pianospillere. Og de har lesegrupper og kakebaking og klessalg og blomsterbinding. Og roc-kekonserter – med en av verdens beste gitarister. Kultur ska’rem ha!

Og da spør jeg igjen – hvor lenge skal vi holde dem gående? Er ikke målet å frigi plasser til de som kommer etter? Det går jo ikke når enhver bæring med respekt for seg selv sikter mot 100-årsdagen… Og med kultur og sosial omgang og moro på

«heimen» har de jo ingen grunn til å legge inn årene.

Men er det nå så enkelt som at vi «holder liv i dem»? Det handler om verdighet. Det handler om respekt. Og det handler om å se hver enkelt persons personlighet, kvaliteter, livserfaring og livshistorie. Det handler vel i grunnen om å få lov til å være seg selv hele livet. Og da er det på sin plass å legge liv til årene, også for de som er på sykehjem.

Når mange eldre plasseres under samme tak på samme tid skulle man anta at det sosiale livet blomstrer. Det gjør det sjelden på sykehjem. Dessverre. Det kan være vel så ensomt å være blant såkalte likesinnede i et såkalt fellesskap som å sitte alene hjemme i sin egen stue. «De snakker jo ikke med hverandre» er det som slår meg når jeg kommer inn på et sykehjem. Og de gjør faktisk ikke det. Selv om de sitter i samme rom. Det er nemlig like usannsynlig at en person på 80 år skal finne en bestevenn på et sykehjem som at en 40-åring finner sin bestevenn på biblioteket. Eller på treningssenteret. En

80-åring på sykehjem har ofte følelsen av å ha mistet seg selv. Ha mistet sin verdi. Han eller hun har «gått ut på dato».

Isbryter-aktiviteter som kafebesøk, konserter, turer, kakebaking og lesegrup-per åpner opp for samtale og diskusjo-ner. Det gir de eldre noe å snakke med hverandre om. Det gir de eldre og ansatte noe å snakke sammen om. Og det får frem sider som definerer personen, som viser hvem vedkommende er. For de er fortsatt seg selv. Det er bare alderen som er litt høyere. Og om de ikke lever lenger av å blomstre, så lever de i hvert fall bedre. Og når de lever bedre har de også verdighet. Og når de har verdighet får de ansatte også respekt for seg selv og sitt yrke. Og eldre som har et bedre liv og et lysere sinn har også et mindre krevende liv.

På den måten er det en vinn-vinn-til-værelse å gi våre godt voksne innbyggere gode opplevelser. Men mest av alt er det godt å se gleden i et furet ansikt når rocke-musikeren slår an sin første akkord.

bærum kommune | 5

Folk:

50 ÅrmarsLeif espen skarnes 01Anita berg 08inger Haldsrud 08idder oublaid 10mona felløy 15ruthard Winfried eich 17katelina tollefsen 17elin berg 20synnøve skjeie sømod 20siri Gjerulfsen 22mastooreh sepiddast 22behim sehic 25ellen tyrholm 25beatrice t Dey 27tone vibeke skjelstad 27ingrid Helene Aaberg 28Gry Authen kolberg 29

kristin Davidsdottir Alm 31merete urdahl nilsen 31Lolita rakstiené 31

aPril Laila Hovden 08Gunn elisabeth næss 13Cecilie bjørnebye Poppe 14tone Wenche schultz 14ellen marie sperre 16elisabeth kirkerud 17Anne berljot Dørrum 18Gerd malum kim 26Jan tore Hansen 29selina Johansen-Dahl 29Anne maltesen 30

maiHilde Åsenden 02Ann kristin Aspehaug 06ellen r olsen Leirdal 07inger elisabeth skancke 09Hege therese svads 09

marit Lerbak 10Jocelyne savoia sandøy 11Jan Willy mundal 16marit H W tovik 20rosalind Celia Andrews 21berit eggen 21Anne berit næsheim 23manene ngoie makita 24tore Langballe 28Annica elisabet kvick 29friederike Woop sundhaugen 29Lene Aarsland 30 Hilde kristiansen 31

60 År marsragnhild Granrud 01roger Jensen 02finn Johnsen 02birgit skjønhaug 02torill ruud nilsen 04Øyvind Johan ruud 14merete ramm rønning 18

Wenche fagernes 20eva eriksen folland 21Gunnar olaf Jansen 22Anne sofie brendalsmo 28Lucyna kupiec 29eva Clausen 31karen margrethe kristensen 31

aPril kari meland buene 02monica Zetterlund 02knut Andenæs 05Liliann s mcstay 05inger elverud 11finn Håkonsen 11karin Hansen 14Alfhild vikås Løvstad 14tor bjerke 18truls Johansen 18trond skjolden 20Lisbeth Hansen 23bjørg Garberg 25eva monica Lund 25

Astrid Hurum 26ingvar ellingsen 28

maisidsel bodil bugge 03Liv nordby 03elisabeth s Waller 03Halldis stenhamar 04inger Aasebø nilsen 05erling steinar thoen 06Heidi Liv mjelve 12inger sveen 12sigrid otter 14editha r flatner 15elisabeth Huse 15Pedro emilio Carvajal Ardila 16Aud sørensen 23berit stenmark 26Anna skirbekk Heiberg 27trond Lind Petersen 29trine Lise strætkvern 29inger sutter Andreassen 30

naVn: svein inge Brudvik

Yrke: Prosjektleder

– Jeg er prosjektleder i Prosjektenheten som gjennomfører alle typer kommunal-tekniske anlegg. Mine prosjektoppgaver er innen samferdsel og med fokus på aksjon skolevei, trafikksikkerhetstiltak og rehabilitering av broer, men også en helt ny og moderne gjenvinningsstasjon på Isi avfallsanlegg.

hvorfor valgte du yrket ditt?– Jeg har alltid likte å tegne, konstruere, visualisere og etter praksis på ingeni-ørvesenet i hjemkommunen, valgte jeg en teknisk utdannelse med hovedvekt på veianlegg hvor det var uutømmelige muligheter til å utvikle seg.

hva liker du best og minst ved jobben?– Alle utfordringer som prosjektarbeid kan innebære, følge prosjektene, se at de gjennomføres og overleveres til fornøyde brukere. Med prosjektarbeid følger også krav til gjennomføringen som kan oppleves tidvis slitsomt og stressende. har du angret på yrkesvalget noen gang? – Det har jeg aldri og jeg mener oppriktig at prosjektarbeid er både meningsfylt og utviklende.

hvordan kobler du ut?– For meg er det nødvendig med utstrakt bruk av huskelister fra dag til dag for

avlaste hodet for prosjektoppgaver og problemstillinger. I fritiden sykler jeg når det er mulig og min store idrettsinteresse er heldigvis akseptert hjemme. Jeg er også en del av «flokken» i et felleskap for godt voksne forballsupportere hjemme i Hønefoss. hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?– Helt tilfeldig, jeg ble utlånt fra et kon-sulentfirma til Bærum kommune hvor jeg fant et faglig godt miljø i Prosjekt og Anlegg (nåværende Prosjektenhe-ten) og mange spennende oppgaver. Da muligheten til ansettelse kom i 1985, var valget enkelt.

hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune? – Lønn er selvsagt viktig, men det må også fremheves det meningsfulle med arbeidet og de mulighetene den enkelte har til å utvikle seg i Bærum kommune.

For å beholde kompetansen til senior-medarbeiderne er tilbudet om en ekstra fridag etter fylte 62 år et viktig bidrag.

hvem fortjener ros i Bærum kommune? – Alle mine kollegaer i Prosjektenheten og de jeg har samarbeidet med i Vei og trafikk og Forurensing og renovasjon. Ros også til tidligere enhetsleder Thomas Bjønnes for sitt bidrag til omstrukture-ringen av prosjektarbeidet for bygg og anlegg i Bærum kommune.

juBilanTer:

joBBen min: tekst: viGDis bJØrkØY foto: sYnne storvik

6 | bærum kommune

Folk:

Årets arbeidsmiljødager går av stabelen fra 17. til 19. september, med aktiviteter og arrangemen-ter både på formiddag og etter-middag/kveld.

– Arbeidsmiljødagene hand - ler om arbeidsglede, samhørig-het, gode kollegaer, og å ha det gøy sammen, sier Hege Fossum fra HR-utvikling som leder årets arrangementskomite for dagene.

– Vi er 12 000 kollegaer i Bærum kommune, og arbeids-miljødagene gir en ramme for å bli kjent innenfor og på tvers av tjenestested. Dagene handler også om å skape en felles identitet, – derfor er det viktig

for oss å nå ut til alle tjenesteste-der ned oppfordring om å delta i en eller flere av aktivitetenw, understreker Hege Fossum.

Årets arrangement og akti - viter er ikke besluttet ennå. Høydepunktene i fjor var revy, triatlon, sandvolleyball og arbeidsmiljøprisen.

– Vi legger opp til få, men gode arrangement. Det er viktig for oss å sette skikkelig trøkk på de aktivitetene vi prioriterer. Vi ønsker aktiviteter som kolleger kan gjøre sammen, i samarbeid med eller i konkurranse med andre, sier Hege Fossum.

www.baerum.kommune.no/dagene

idedugnad for stemmerettsjubileetordfører lisbeth hammer krog inviterte Bærums kvinneorganisasjoner til frokostmøte 26. februar. her skulle de små og store ideene myldre.ordførerens utfordring var denne: Hvordan skal vi få til å engasjere flest mulig til dette jubileet? Den store feiringen er stemmerettsuken fra 11.–20. juni. i forbindelse med stortingsvalget til høsten skal det avvikles en demokrati-kampanje.

hva motiverer deg til å gå på jobb?Det er umulig å snakke om en type motivasjon, en slags fasit på hva som får folk til å trives og yte det lille ekstra når det trengs. motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller et prosjekt. motivasjon gjør det med andre ord morsommere å gå på jobb. men hva er det som skaper denne viktige motivasjonen? bAre:bærum har spurt fire ansatte om dette.

CaThrine rolFsen salgs- og kultur-konsulent, Bærum kulturhusJeg gleder meg til å gå på jobb i bærum kulturhus fordi bygningen er unik og inspirerende, og fordi jeg jobber med folk som er glade i jobben- og kollegaene sine. vi samarbeider godt og har alltid

nye spennende forestillinger å jobbe med.

lasse ChrisTensen Bibliotekar, Bekkestua bibliotekJeg jobber i bibliotek første og fremst fordi jeg møter spennende lånere. Lånerne kan stille spørsmål fra det enkle til det kompliserte. Her får jeg også mulighet til å jobbe med nye ting, for eksempel med film og med nettarbeid.

i tillegg jobber jeg med veldig hyggelige kolleger.

ragnhild PoPPe-jensen informa-sjonskonsulent, VeiledningstorgetDet som motiverer meg til å gå på jobb er de hyggelige arbeidskollegaene. rett og slett det gode miljø vi har, et miljø hvor det er mulighet til både å gi ris og ros. og hvor alle passer på hverandre. Dagene blir aldri like, derfor er det heller

ikke en arbeidsplass hvor vi kjeder oss!! og utfordringer er det jo også mange av. Jeg er stolt av jobben min og arbeidskollegaene mine.

arne sTeinar lØVlund kontorleder, skolenes kontorfellesskapDet som motiverer meg er å kunne være en del av et utrolig godt faglig og sosialt miljø. Her er det blide og humørfylte kolleger som bidrar til at vi som nærmer oss pensjonsalder holder oss altfor godt til å tenke på det. fine lokaliteter og

gode trimtilbud gir også pluss i margen.

tekst: viGDis bJØrkØY foto: sYnne storvik oG PrivAt

enQueTe

arbeidsmiljødagene 2013

arbeidsglede – stolte og engasjerte medarbeidere

RÅDMANNEN BESØKER KOMITEEN: Lise Berglund fra Bedriftsidretts laget, Hovedverneombud Rupert Bose, cc fra utdanningsforbundet, Hege Fossum leder for årets arrangement, Kai Ole Hagetrøy, revysjef og rådmann Erik Kjeldstadli. (Foto: Synne Storvik)

bærum kommune | 7

Folk:

tekst: viGDis bJØrkØYfoto: mArius morstØL Jenssen

– Forskning viser at det å oppleve å få brukt kompetansen sin, har mye å si for motiva-sjonen, forteller rådgiver i HR Utvikling, Gina Ihle Frogner. – Skal vi klare å lokke frem den ubrukte kompetansen hos de ansatte, må vi ha gode ledere. Vi vet noe om det som virker, både at lederne støtter opp om sine medarbeidere og at det er god dialog mellom leder og medarbeidere.

en komPeTansesTraTegiKommunen som arbeidssted er avhengig av riktig kompetanse på riktig sted. Den nye kompetansestrategien legger føringer for hvordan organisasjonen skal arbeide med å mobilisere, heve og beholde den kompe-tansen som er nødvendig for å møte dagens og morgendagens oppgaver og krav.

Under overskrifter som ledelsesutvik-ling, medarbeiderutvikling, kunnskaps-senteret og teknologi legger strategien frem kompetansemål og strategiske grep for hvert enkelt område.

Taus komPeTanse– Noen ganger er det vanskelig å finne frem til egen kompetanse, fordi den er taus, sier Frogner. – Kompetanse er så mye mer enn formalkompetanse i form av studier og kurs. Kompetanse er også kunnskaper og ferdigheter du har fått med deg i livet, og ikke minst det du bærer med deg av personlige egenskaper. Mye av dette er man ikke bevisst på.

Frogner er klar på at selv om god ledelse er en forutsetning for at medarbeidere skal få utnyttet kompetansen sin godt, hviler det også et stort ansvar på den enkelte med-arbeider.

– Vi vil hjelpe medarbeiderne til å ta et mer bevisst valg på hva de er gode til, sier Frogner. – Da kan det faktisk hende at de oppdager

at de ønsker seg en litt annen vei.

moBilisering aV komPeTanse– Det skjer veldig mye akkurat nå. Blant annet har vi fått penger fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til å starte et prosjekt med karriereveiledning, som etter hvert skal bli en del av det nye Kunnskapssen-teret i Sandvika. Vi ønsker å få til en kom-petansemobilisering ved at medarbeiderne tar et bevisst ansvar for egen utvikling. Gjennom karriereveiledning kan man bli mer bevisst på egne talenter og finne en god retning videre. Da blir det lettere å få til en god utviklingsplan i dialog med leder, sier Frogner. – I høst startet vi dessuten opp et talentutviklingsprogram, for å styrke intern rekruttering til lederstillinger, det er spennende, og tilbakemeldingen fra de 20 deltakerne er veldig positiv Det gir en mulighet for å få et innblikk i hva det innebærer å være leder, og hvordan man selv egner seg til dette. .

– Vi er utålmodige etter å komme i gang, men alle vet at ting tar tid. Gjennom strate-gidokumentet har vi fått en retning å jobbe etter, avslutter Gina Ihle Frogner.

mobilisering av kompetanseI 2008 sa 20 prosent av de ansatte at de opplevde at de ikke fikk brukt kompetansen sin fullt ut. På medarbeider-undersøkelsen i fjor mente 13 prosent at de har for få utfordringer i jobben. Dette viser at kommunen har en stor ubrukt kompetanse-reserve som den nå vil jobbe for å få frem. En ny strategi er lagt, nå må vi handle.

«Vi vil hjelpe medarbeiderne til å ta et mer bevisst valg på hva de er gode til»

8 | bærum kommune

Tema: Tema: Tema: Tema : Folkehelse angÅr alle

Folkehelsearbeid er hele samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolk-ningens helse og trivsel. Når vi som ansatte i Bærum kommune sørger for at barn får en god start i barnehagen og bidrar til at ungdom fullfører vide-regående skole, når vi sørger for rent drikkevann og strør glatte veier – da gjør vi en viktig jobb for helsen til oss som bor i Bærums innbyggere. Og vi gjør en god jobb. Bærum kommune kommer svært godt ut på folkehelse- og levekårsstatistikk. Befolkningen sier selv at det er godt å bo i kommunen!

Godt folkehelsearbeid er å tenke helse i alt vi gjør. Det hjelper ikke å trene, spise sunt og slutte å røyke, hvis vi ikke har det bra. Da blir vi vel syke til slutt likevel. Hva som gjør at vi trives er forskjellig for deg og meg. Men det handler om å ha noen grunnleggende levekår på plass; å ha et sted å bo, en jobb som gir trygghet og mestring og sosiale møteplasser som gir fellesskap, tilhørighet og sosial støtte. Mye av det vi gjør som ansatte i kommunen handler om gi våre innbyggere et best mulig liv, og direkte eller indirekte påvirker vårt arbeid befolkningens levekår, helse og helseadferd.

Enda bedre folkehelsearbeid blir det hvis vi klarer å bidra til at alle i Bærum har det like godt.

Selv om den gjennomsnittlige bæring har det svært bra, vet vi at kommunen har grupper i befolkningen og geogra-fiske områder som har dårligere levekår. Vi har for dårlig dokumentasjon på dette i dag, men vi vet fra nasjonalt plan at helse varierer systematisk mellom personer gode og dårlige levekår. En viktig jobb for kommunen framover er å skaffe mer kunnskap om disse ulikhetene, for å måle utviklingen og målrette nødvendige tiltak.

HilsenMerete Larsen Husby

Folkehelse- koordinator

helse i alt vi gjør

Som en del av Samhandlingsreformen er det vedtatt to nye lover. Det er helse- og omsorgstjenesteloven, som omfatter reformarbeidet i helse- og omsorgssek-

toren, og folkehelseloven, som regulerer det brede folkehelsearbeidet på tvers av sektorene.

Den nye folkehelseloven tar ansvaret for

En sterkere satsing på folkehelsearbeidet er en viktig del av Samhandlingsreformen. Øverst på lista over målsettinger med reformen står det: Forebygge framfor bare å reparere. Hvis vi ikke snur den negative utviklingen av sykdommer blant folk som kan forebygges, er dagens helse- og omsorgstilbud ikke bære-kraftig. Dette er en av de viktigste utfordringene som Samhand-lingsreformen skal svare på. tekst: merete LArsen HusbY

folkehelsearbeidet og samhandlingsreformen

bærum kommune | 9

Tema: Tema : Folkehelse angÅr alle

Folkehelsearbeidhva menes med «folkehelse» og «folkehelsearbeid»?

FolkehelseFolkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

FolkehelsearBeid folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrus-ler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

nY FolkehelseloVmed samhandlingsreformen har vi fått ny folkehelselov. Loven flytter ansvaret for folkehel-searbeid fra helsetjenesten til kommunen som helhet. opp-merksomheten skal rettes mot å styrke ressurser som skaper helse. Gode levekår, sosial tilhørighet, miljø og tilrettelegging for sunne valg er sentrale stikkord. i dette arbeidet er det vesentlig at folke-helsehensyn ivaretas på tvers av sektorer. Loven legger et kommuneper-spektiv til grunn for folkehelsear-beid. Det er ikke sentrale myndig-heter som skal diktere løsninger for kommunene. kommunene skal selv identifisere sine fol-kehelseutfordringer og arbeide systematisk med å håndtere disse gjennom planlegging og utvikling av kommunesamfunnet. staten skal støtte kommunene med utvikling og formidling av folkehelseindikatorer, og med veiledning og verktøy.

Kilde: Helsedirektoratet

folkehelsearbeidet fra helsetjenesten og gir det til kommunen som helhet. Kommunen har nå ansvaret for at samfunnsutviklingen fremmer folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven gir kommunen plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal brukes i planarbeid etter plan- og byg-ningsloven. Kommunen har også ansvaret for å løse lokale folkehelseutfordringer.

oVersikT oVer helseTilsTand og PÅVirkningsFakTorerÅrlig utgir Folkehelseinstituttet folke-helseprofiler for alle landets kommuner. Bærum kommune skårer godt på de fleste

områdene sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet.

For å identifisere folkehelseutfor-dringene lokalt er det avgjørende å ha kunnskap om ulikheter i helse innenfor kommunen. Vi har for dårlig dokumenta-sjon på dette i dag, men vi vet fra nasjonalt plan at både somatisk og psykisk helse varierer systematisk mellom personer med høy og lav sosioøkonomisk status. Derfor er det bestilt statistikk om ulike levekårs-indikatorer på skolekretsnivå i kommunen for å få et bedre kunnskapsgrunnlag.

Men vi vet at kommunen har grupper i befolkningen og innenfor geografiske områder som har dårligere levekår enn det gode gjennomsnittet i kommunen. I fol-kehelseprofilen skårer Bærum kommune høyt på inntektsulikhet. Fra tidligere levekårsstatistikk vet vi at det er ulikheter i levekår mellom geografiske områder i kommunen.

Folkehelse i PlanleggingMålet for folkehelsearbeidet i Bærum kommune ble vedtatt i helsemeldingen fra 2009, og i det årlige handlingsprogram-met. Det understrekes at folkehelsearbei-det er tverrfaglig og sektorovergripende.

Helsemeldingen beskriver helsetilstan-den og helseutfordringer for kommunens innbyggere, Den synliggjør sammenhen-gen mellom helse, velferd og sosioøko-nomisk status og legger grunnlaget for kommunens helsepolitikk – og satsingen på folkehelse. I følge helsemeldingen er noe å leve av, leve i og leve for er grunn-leggende forutsetninger for både fysisk og psykisk helse.

lokale TilTakBærum kommune mange tiltak for å påvirke befolkningens helse og faktorene som fremmer den, og påvirke fordelin-gen av helse og påvirkningsfaktorer. Alle tiltak som bidrar til en aktiv, trygg og frisk befolkning er gode folkehelsetiltak.

Utfordringen er å se helheten i disse tiltakene sammen med oversikten over helse og påvirkningsfaktorer som nå er bestilt. Vi må også møte utfordringene lokalt på en god måte.

folkehelsearbeidet og samhandlingsreformen

Tema:

10 | bærum kommune

Tema : Folkehelse angÅr alle

ØYVind Weekommunalsjef skoleDet er vel dokumentert at utdanning er viktig for folks helse. Derfor tror jeg at alt det grunnskolen gjør, både faglig og personlig utvikling, bidrar til å bygge barn og unges helse.

Trine Bendixenkommunalsjef for kulturDet er dokumentert at deltakelse og opplevelse i kulturlivet gir økt livskvalite-ten både hos friske og syke. kultur gir lengre levetid, bedre selvopplevd helse og positive fysiske effekter kan påvises. kulturopplevelser og kultur-deltakelse skaper fellesskap, tilhørighet og forståelse for sammenhenger i tilværelsen. kultur er derfor en viktig faktor både i et forebyggende og behandlende helseøyemed.

Trine Bakkeli, kommunalsjef helse og sosialDe fleste tjenestesteder innen helse og sosial har betydning for folks helse i bærum. Det er kjerneområdet for alt vårt arbeid.

flyktningekontoret har en egen avdeling for migra-sjonshelse som er viktig for å kartlegge helsetilstanden for nyankomne flyktninger. God integrering i et nytt land er en avgjørende faktor for god folkehelse.

tjenestestedet samfunns-helse retter mesteparten av sin innsats mot folkehelsearbeid: smittevern, samfunnsmedisi-nere og miljørettet helsevern er sentrale i arbeidet med helseforebygging. Jeg mener også at seniorsentrene med sine aktiviteter som fysisk aktivitet, sosiale møteplasser og grup-peaktiviteter med målrettet innhold har stor verdi for folke-helsearbeidet.

opptrening og rehabilitering, psykisk helsetjeneste, oppføl-gingstjenestene med feltpleien, nAv med sine virkemidler som arbeid og ungdomssatsing, boligkontoret, natthjemmet som gir mat og tak over hodet til de aller mest vanskeligstilte er andre eksempler som hver på

sin måte bidrar til bedre helse for ulike grupper

Jeg synes Helsemeldingen vår oppsummerer det viktigste; det handler om noe å leve av, noe å leve for og noen å dele med

jan WillY mundalkommunalsjef Tekniske tjenester1. rent drikkevann til alle.2. et velfungerende renova-

sjons og kloakksystem for å forebygge forurensning og smitte.

3. bygging av idrettsanlegg for utfoldelse av fysisk aktivitet. Det er i alt 50.000 enkelt-medlems skap i idrettslag i bærum.

4. for det almene friluftsliv og få folk i bevegelse er mange av våre tilbud viktige, som; gangveier, sykkelveier og turveier/stier, kommunes parker, utmark og skoger/marka. Likeledes er badene, badestrender og frilufts arealene viktige. om vinteren har teknisk skiløyper, isflater,

5. i en stressende hverdag er det også viktig med områder hvor en kan finne ro og stillhet. kirkegårdene er slike område.

anne m. lindseThkommunalsjef Barn og ungdomDet er vel riktigere innenfor mitt fagfelt å stille spørsmålet omvendt: er det noe på mitt fagområde som ikke er viktig for folks helse. Jeg håper svaret på det er nei. mitt fagområde består av forebyggende og helsefrem-mende arbeid rettet mot gravide, barn, unge og deres foreldre. Dette innebefatter helsetjenester og folkehel-searbeid. tjenesten består av:– svangerskapsomsorgen– barselomsorgen– helseprogrammet på våre

ni helsestasjoner bærum– helseprogrammet ved

skolehelsetjenesten på alle skoler i bærum (26 barne-skoler, 14 ungdomskoler og 8 videregående skoler)

– forebyggende helsear-beid på helsestasjoner for ungdom (2 stk)

– Psykiske helseteam, et lavterskel psykisk helsetil-bud til barn, unge og deres familie

– utekontakten som inngår i programområdet sosialtje-neste, men arbeider etter lov om Helse og sosiale tjenester

Det snakkes mye om folkehelse for tiden, ikke bare i medisinsk forstand. Å tenke folkehelse skal gjennomsyre alt arbeid, all planlegging på alle arbeidsplasser i Bærum. God folkehelse er penger spart, mer forebygging og mindre sykdom. BARE:BÆRUM har stilt følgende spørsmål til alle kommunalsjefene: Hva er det på ditt fagfelt som er viktig for folks helse? tekst: viGDis bJØrkØY foto: HAns freDrik AsbJØrnsen, inGviLD AmbLe eriksen oG eLi mArGretHe HJortH

folkehelse er viktig i alle kommunens tjenester

bærum kommune | 11

Tema: Tema : Folkehelse angÅr alle

Tore jusTad eiendomssjefeiendom skal sørge for at barn som går off. skole og barnehager skal oppleve at bygningene har et godt innemiljø som er i samsvar med forskrifter. eiendom skal bidra til at det bygges gode omsorgs- og velferdsboliger for ulike målgrupper slik at bo- og livskvalitet sikres best mulig

arThur WØhnikommunalsjef plan og miljønorsk planleggingshistorie startet med folkehelse. Det var for å bedre de sanitære forholdene i byene – sikre folk rent vann og frisk luft- at vi fikk de første sunnhetslover og bygningslovene . Planleg-ging har derfor alltid vært viktig for folkehelsen. sikre gode boområder med fravær av støy og forurensing og rike på grøntområder og lekeplasser, er viktig for folkehelsa. folkehelse angår også hvordan vi har det sammen. er det gode møte-plasser i nærområdet? føler vi oss trygge når vi går hjem om kvelden. tør jeg å slippe barna alene på skoleveien? Dette er viktige spørsmål som også planleggingen må være med å gi gode svar på.

BoVild TjØnnkommunalsjef pleie og omsorgAlt Pleie og omsorg jobber med er knyttet til helse i et vidt begrep. Pleie og omsorg skal bistå personer som trenger det med å gi helse hjelp, eller med bistand til den enkelte for å forebygge sykdom og redusert helse.

erik FØrlandkommunalsjef barnehagerDet er i tidlig barnealder det legges grunnlag for grunn-leggende motoriske ferdig-heter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan helse og livskvalitet kan ivaretas. barnehagene er viktige for dette grunnlaget. Derfor har også barnehagene et eget fagområde som heter kropp, bevegelse og helse. barneha-gene er flinke til å følge opp føringene gitt gjennom dette fagområdet, gjennom mye uteaktivtet, bevegelsesaktivi-tet, osv., osv. Det finnes også egne temabarnehager som har fokus på helse, bevegelse og idrett.

Folkehelse på alle planinGviLD AmbLe eriksen

– Folkehelse er alles ansvar. Alle sektorene, alle lederne, administrasjonen og politikerne har et felles ansvar for å bidra til at befolkningen har god helse. Dette tydeliggjøres ved at folkehelse er et bærende element i kommuneplanens samfunnsdel, sier kommuneoverlege Frantz Leonard Nilsen.

Ifølge Franz gir den nye folkehelseloven kommunen som helhet – ikke bare helsetjenesten – ansvaret for å bidra til folkehelse i egen befolkning. Ved å satse på forebyggende arbeid og folkehelse på alle plan, som er fremhevet i sam-handlingsreformen, skal kommunene fremme helsen og redusere sykdom.

– Vi har fått til det som var intensjonen med lovene – vi har fått folkehelseperspektivet inn i kommunen og tett på innbyggerne. Helsetjenestene har bare en liten del av ansvaret for folkehelsen. Vi skal medvirke til at alle planer og sektorer ivaretar helsehensynet, sier kommuneoverlegen.

Felles ansVar, sammen om PlaneneDet har vært en bred medvirking i administrasjonen og politikken i arbeidet med å få folkehelseperspektivet inn i de overordnede planene. Budskapet om å tenke på folkehelsen kan sildre ned i alle andre sektorer og tjenester i kommunen.

Folkehelse skal inn i alle planer og meldinger i de ulike sektorene, og innbyggernes helse skal ivaretas både gjennom fysisk tilrettelegging og i tjenestene.

– Det er viktig å påpeke at folkehelse har like mye med sjel som med kropp å gjøre. Vi skal altså legge til rette for både psykisk og fysisk velvære, sier Frantz.

omgiVelsene TellerFolkehelse skal også ivaretas i arealplanleggingen i kommunens planer. Dette handler om å ta vare på nærmil-jøkvaliteter som gjør det enklere å holde seg frisk.

– Det handler også om forskjeller i livskvalitet og levestan-dard. I kommuneplanens samfunnsdel er utjevning av leve-kårsforskjeller et viktig punkt, sier Frantz. Han understreker at store helseforskjeller i befolkningen er utslagsgivende for den totale folkehelsen. Og for kommunen vil det lønne seg å bedre helsen til de gruppene med de dårligste levekårene for å bedre den totale folkehelsen.

– Jeg er spesielt glad for at støy er tatt med som en helse-faktor. Støyproblemet er vesentlig med tanke på arealplan-legging og utvikling av nærmiljøene i kommunen, avslutter Frantz Leonard Nilsen.

12 | bærum kommune

Tema: Tema: Tema : Folkehelse angÅr alle

I løpet av fire hundre år er det bygget opp helsetilbud og helsemyndigheter på sentralt og lokalt plan i Norge. De beskytter oss mot helsefarer, skaffer oss medisinsk behandling og sørger for pleie under sykdom.

Mens sykdom tidligere var en privatsak for de uheldige, er det i dag blitt en rettighet at det offentlige bistår de som rammes.

FolkehelsearBeid i gamle dagerArbeidet med folkehelse var vanskelig i tider da epidemiene rammet vilkårlig, ofte uten forvarsel, og verken kloke koner eller medisinere hadde noen virksomme kurer. Mye bunnet i mangel på kunnskap – og det dukket stadig opp nye sykdommer: Rotter og andre smågnagere spredte smittsomme sykdommer, kolera og tuberkulose tok mange liv, kopper var en fryktet og smertefull sykdom med opp til 60 prosent dødelighet. Fra 1600-tallet herjet også spe-dalskhet i Norge og på Island.

sYkehus = oPPBeVaringFrem til midten av 1800-tallet var sykehusene oppbevaringssteder for fattige syke. Legebehandling var det lite av. Sykepleiere fantes ikke, bare såkalte «gangkoner» som ga den høyst nødven-digste pleie.

Bedrestilte mennesker ble ikke lagt inn på sykehus, men ble pleid av familie eller tjenerskap i sitt eget hjem.

I løpet av andre halvdel av 1800-tallet ble sykehusene omgjort til behandlings-steder for syke. Kristianias nye sykehus ved Krohg støtten sto ferdig i 1859, og var bygd med det formål å være et behandlingssted.

«sundheTsloVen aV 1860»I 1860 kom landets aller første sunnhets-lov – en lov som var retningsgivende for helsetjenesten i 134 år. I denne loven ble det bestemt at det skulle opprettes sunnhets-kommisjoner (senere kjent som helseråd) både i landdistrikter og byer.

Alle parter skulle være represen-tert i disse kommisjonene – eksperter, myndighet og menigmann (og fra 1931 minst en kvinne).

Blant områdene sunnhetskommisjonen skulle behandle, var det hygiene i boliger, husdyrhold og gjødselhåndtering, krav til drikkevann, begravelser og behandling av lik, avfallshåndtering og sanitærvesen, samt spre kunnskap om forebygging av sykdom.

renoVasjon – eT FolkehelseTilTakFør 1850 fantes det ikke noe ordentlig lovverk som regulerte renovasjonen i Kristiania. Forholdene var svært primitive. Det eneste som lignet på et offentlig ren-holdsverk var den såkalte nattmannen. Han var lønnet av bykassen for å tømme doene i kommunens bygg og hadde plikt til å utføre renovasjon for private.

Etter koleraepidemien i 1853 fikk reno-vasjonssaken et oppsving. Det var stor uenighet om hvordan smitten spredte seg, men en ting var sikkert: noe måtte gjøres med byens avfallshåndtering.

Med sunnhetsloven av 1860 fikk sunn-hetskommisjonen i oppgave å overvåke renovasjonen. Etter hvert kom det egne sunnhetsforskrifter som begrenset gårdei-ernes frihet i forhold til renovasjon.

I 1897 ble det kommunale Renholdsver-ket opprettet, og forskriftene påbød daglig henting av søppel og ukentlige tømminger av binger og doer.

helseoPPlYsningens sTorheTsTidÅrene mellom 1910 og 1940 blir ofte omtalt som den sosialhygieniske perioden i den forebyggende medisinens historie. I disse årene ble helsepersonell stadig mer opptatt av sammenhengen mellom helse og miljø.

Helseopplysning var i tiden. Myndighe-tene, både sentralt og lokalt, i samarbeid med de frivillige organisasjonene, satte i verk store opplysningsprogram for å bedre befolkningens helse.

Forfatteren Aina Schiøtz beskriver tiden slik:

Arbeidet for folkehelsens fremme i perioden 1912–1940 representerte en storstilt mobilisering av krefter i hygienens tjeneste. Aldri hadde vårt land sett et slikt engasjement i folkehelsespørsmålet, og aldri før hadde så mange tatt aktivt del i arbeidet.

I 1603 ble den første spiren til et offentlig helsevesen lagt i Norge. Kongen oppnevnte en stadsmedicus i Bergen: Villads Nielsen Adamsen ble Norges første offentlige lege. Han hadde plikt til å gi alle byens innbyggere medisinsk hjelp.

tekst: viGDis bJØrkØYfoto: bærumssAmLinGen, bekkestuA bibLiotek

Liv, død, levekår og helsearbeid i 400 år

bærum kommune | 13


VelFerdssTaTEtter andre verdenskrig kom arbeidet med å bygge velferdsstaten for alvor i gang i Norge. Kamp mot fattigdom hadde lenge vært et mål for den statlige politikken. I oppbyggingen etter krigen var det tverr-politisk enighet om å skaffe felles statlige trygdeordninger ved sykdom, uførhet, arbeidsledighet og alderdom, og sikre alle i samfunnet et minstemål av levestandard. Resultatet ble loven om folketrygd i 1967.

Smittsomme sykdommer går tilbake, og kroniske ikke-smittsomme sykdommer preger sykdomsbildet. Dette er sykdommer og lidelser som i stor grad påvirkes av levekår, livsbetingelser og levevaner, og som i stor grad kan forebygges.

Risikofaktorer som tobakksbruk og alkoholforbruk, uheldig kosthold og fysisk inaktivitet påvirkes av sterke kommersielle aktører. Nye sykdomsmønstre skaper nye utfordringer for helsetjenesten.

samhandlingsreFormI dag har befolkningen i Norge generelt god helse. I løpet av det 20. århundret har forventet levealder økt med 24 år. Staten Norge står overfor en underlig utfordring. Mens økt levealder tidligere betydde flere nordmenn i arbeidsfør alder, fører økningen i dag til flere pensjonister. Med en økende andel eldre i forhold til unge yrkesaktive i befolkningen, begynner dis-kusjonen om de økte utgiftene som vel-ferdsstaten fører med seg, og spørsmålet om hvordan velferdsstaten skal finansieres i framtiden.

Helseminister Bjarne Håkon Hansen sier:

«Min påstand er at mye penger brukes feil i helsetjenesten. Vi møter ikke framtida ved å bruke enda mer penger feil».

Kari på snart hundre år fra Vågå var en vekker for helseministeren. Hun hadde aldri vært borte fra dalen der hun hadde vokst opp, men da hun i eldre år brakk lårhalsen ble hun fraktet 15 mil av gårde til sykehus på Lillehammer. På spørsmål om hun noen gang har vært i Oslo sier Kari: «Å nei du, så sjuk ha e nå all’der vorre».

Samhandlingsreformen blir løsningen. Den skal gi svaret på hvordan vi kan forebygge framfor bare å reparere og flytte helsetjenester nærmere der folk bor.

Liv, død, levekår og helsearbeid i 400 år

deTTe FanT han uT:

n bare 20 prosent oppfyller myndighe-tenes anbefaling om minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag.

n De siste 40–50 årene har vi sluttet å bevege oss på arbeidsplassen. vi trener kanskje noe mer enn før, men energiinn-taket har holdt seg stabilt eller økt. det er heler ingen betydelig forskjell på kvinner og menn, slik man tidligere har trodd. menn rapporterer ofte et høyere aktivitetsnivå enn kvinner, men når dette blir målt forsvinner forskjellene.

n studien viser også at aktivitetsnivået er ganske jevnt etter fylte 30 år. Det nivået du har da, beholder du gjerne til du når 65–70 år.

en sammenlignbar studie fra usA viser at det totale aktivitetsnivået og mengden av fysisk inaktivitet blant amerikanerne er ganskel likt som her i norge.

opp med aktivitetsnivået!nordmenn liker gjerne å se på seg selv som et sunt og aktivt folkeslag. i helgene kryr det av sprekinger i skiløyper og i parker. fakta er at 80 prosent ikke er tilstrekkelig fysisk aktive.

sammenlignet med å ikke være fysisk i det hele tatt, har forskning vist at 30 minutter om dagen halverer faren for livsstilssykdommer med hele 50 prosent. det er farligere at vi er inaktive enn at vi har noen ekstra kilo fett på kroppen.

Gå! minst 30 minutter hver dag. Du kan gjøre tre ganger ti minutter. Helse-myndighetenes anbefalte halvtime med moderat intensitet hver dag, er basert på gode fakta. Den lille forskjellen utgjør en stor reduksjon i faren for å utvikle lvsstilssykdommer.

ta trappa! Gå til butikken! Lek med barna! Det er de små tingene i hverdagen som teller.

Typisk norsk å sitte stille!doktorgradsstipendiat Bjørge herman hansen har i en stor studie kartlagt aktivitetsnivået til den norske befolkning mellom 20 og 85 år. resultatet av kartleggingen inneholder noen overraskelser.

foto: niLs erik kJeLLmAnn

Kilde: www.nih.no Norges idrettshøgskole

14 | bærum kommune

– Og derfor må vi innse at strategiene for å fremme folkehelse og drive sykdoms-forebygging kan stå i direkte motsetning til hverandre. Det er ikke alltid gitt hva som er viktigst.

Dette sier Kirsti Malterud, seniorforsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet og professor i allmennmedisin ved Universi-tetet i Bergen.

Men om vi driver fornuftig folkehelse-arbeid kan vi kanskje redusere behovet for sykdomsforebygging?

Malterud synes kritikken mot en altom-fattende definisjon av helse er berettiget, men mener samtidig at det positive ved WHOs definisjon er at den understreker at helse er noe annet og noe mer enn fravær av sykdom.

– WHOs definerer helse som «en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte». Definisjonen kritiseres for å formidle idealer om at menneskeli-vet skal være uten påkjenninger, riper eller uro. Professor Per Fugelli kaller dette «null-visjonen». I nullvisjonens verden blir alle ufullkomne og misfornøyde, og ekspertene får skylden, sier Malterud. – Det er et folke-helseansvar å legge til rette for at befolknin-gen blir fristet til å ta sunne valg.

er jeg sYk eller Frisk?– Vår personlige definisjon av helse og sykdom er det viktigste for vårt velvære. Store undersøkelser viser at du har høyere sannsynlighet for å utvikle sykdom og funksjonssvikt senere i livet hvis du selv opplever helsen din som dårlig, enn om du har et mer optimistisk syn på din egen helsetilstand, sier Kirsti Malterud.

Mange med funksjonshemming eller kroniske lidelser beskriver seg selv som friske, mens mange uten en medisinsk diagnose kjenner seg syke.

– I dag har vi nok høyere forventnin-ger til et smerte- og problemfritt liv enn

hva tidligere generasjoner har hatt. Og vi forventer at ekspertene tar ansvaret når det butter imot. Det er ikke så lenge siden døden var en naturlig del av livet. I dag er det mange som glemmer at det fortsatt finnes alvorlig sykdom som kan føre til døden. Det er ikke dermed sagt at helse-vesenet har sviktet. Livet består av opp- og nedturer uten at det nødvendigvis er legens ansvar når det går dårlig.

kulTur For sunnheTVi får stadig større sosiale helseforskjel-ler på tross av at alle vet at tobakk, rus, overvekt og fysisk inaktivitet øker risikoen for sykdom og tidlig død.

– Men det nytter ikke med enkle anbe-falinger som «spis mindre og løp mer». Helsen blir ikke bedre av stadige nederlag for de som ikke lykkes med å endre livsstilen sin. Helsevesenet må møte folk med respekt, interesse og skreddersydde og realistiske tiltak, ikke standardopplegg og fordømmelse. Og det offentlige må legge

til rette for at det blir enkelt å leve sunnere. Vi må også innse at mange ikke klarer å innfri forventningene til idealvekt og tre-ningsdose, mener Malterud.

– I en kultur som idealiserer effektivi-tet, rasjonalitet, selvstendighet, normalitet og sunnhet, får mennesker med redusert helse og funksjonsnivå skylden for at null-visjonens idealer ikke er nådd, sier Kirsti Malterud.

leV liVeTFugelli sier at medisinen infiserer men-neskenes sinn med utopiske forventninger og at sårbarhet, avmakt, sykdom og død er alle menneskers lodd. Han prediker at vi må være glade i oss selv og hverandre som ufullkomne. Og at livet får et annet innhold om vi tør å forholde oss til at vi skal dø.

– Men myndighetene må også lete etter gode løsninger for å gjøre det enkelt for folk å leve sunnere. Fysisk aktivitet av alle slag kan gi velvære og styrke helsen. Det er ikke nødvendig å jogge gatelangs for å ha god helse. Like viktig er det å ha innflytelse over egen livssituasjon og mestre livet på egne premisser, avslutter Kirsti Malterud.


skal være enkelt å velge sunt

helse – definisjon:WHos definisjon av helse ble formulert i 1948. mange som jobber med helse og folkehelse har gått bort fra denne definisjonen. bærum kommune holder seg ofte til Peter f. Hjorts definisjon: «Helse er overskudd til å takle hverdagens krav»

Kirsti Malterud

– Helse omfatter glede, trivsel, verdighet, samhørighet, tro på egne krefter og å kunne være seg selv. Sykdomsforebygging er ikke nødvendigvis morsomt eller trivelig – i hvert fall ikke på kort sikt. Derfor er sykdomsforebygging ikke alltid helsefremmende.

inGviLD AmbLe eriksen foto, Portrett: kØbenHAvns universitet

bærum kommune | 15

Tema : Folkehelse angÅr alle

Psykisk helse er også folke-helse. Livet går opp og ned for de fleste, men hvis det begynner å butte imot over tid og på flere arenaer, er det viktig å oppsøke hjelp.

tekst: viGDis bJØrkØYfoto: mArius morstØL Jenssen

– Psykisk helse handler om tanker, følelser og atferd. Det er viktig at alle kjenner til at det går litt opp og ned i livet for alle, det er ikke før det butter imot over tid og på flere områder at varsellampen bør ringe, sier Kristin Nilsen, tjenesteleder for Helse-tjenester barn og unge.

– Folkehelseprofilen i Bærum kommune vier at vi er friske og raske her, står det like bra til med den psykiske helsen?

– Vi har ikke gode nok tall på hvordan situasjonen er for psykiske lidelser og psykiske vansker, det arbeider vi med å få. Inntrykkene til helsesøstrene ute på skolene er at mange ungdommer sliter med følelsen av å ikke mestre stress, at ungdommene selv opplever at de ikke er gode nok, har tegn til uro og angst og/eller opplever ned-stemthet. Det er også mange ungdommer

som har det vanskelig når foreldre er i sam-livsbrudd, særlig når det er høye konflikter.

– Mange sier det er ekstra hardt å ikke lykkes i Bærum fordi det er så mye vellyk-kethet her. Stemmer dette, og hvorfor er det

sånn? – Vi har en synlig prestasjons-

kultur i Bærum, der både de unge selv og foreldrene har høye for-

ventninger til gode prestasjoner på skolen og fritiden. Helsesøster hjelper

ungdommer som har det vanskelig med dette. Hvis ikke helsesøster kan hjelpe, henviser hun videre til andre hjelpeinstan-ser.

– Hva gjør Bærum kommune for å bygge god psykisk helse i Bærum?

Bærum har psykiske helseteam, organisert under skolehelsetjeneste og helsestasjoner.

I Bærum er vi opptatt av at helsesøster har en viktig rolle i dette arbeidet, det er et lavterskeltilbud som er lett å benytte seg av.

Det er viktig at barn og unge vet at de kan gå til helsesøster hvis de har det vanskelig og ofte er det ikke så mye som skal til for at de får det bedre.

– Hva kan ansatte i andre deler av helse-sektoren gjøre for å være med på å bygge god psykisk helse og forebygge psykiske plager hos brukere og kolleger?

– Det handler om å bry seg. Når du ser noen har det vanskelig, ikke vær redd for å spørre. Det kan være kolleger som har barn de bekymrer seg for, eller at de selv har det vanskelig. Kolleger i kommunen bør ha kjennskap om helsetjenestene. Og at målet er at det skal være lav terskel for å ta kontakt med disse tjenestene.

Psykisk helse blant barn og unge:

Det finnes hjelp!

De fleste opplever å være deppa i en periode. Men føler du at det ikke slipper taket, bør du ta en prat med en du stoler på – foreldre eller lærer, kanskje? Lege og helse-søster kan også hjelpe.

fra ung.no

16 | bærum kommune


– helseutfordringene vi har i dag er mer knyttet til livsstil enn til smittefarlige sykdommer, sier koordinator ved Bærum frisklivs- og mestringssenter, elisabeth hasseldokk. det nye senteret skal nå bredt ut til hele den voksne befolkningen i Bærum, og er et forebyggende lavterskeltilbud.

tekst: viGDis bJØrkØY foto: sYnne storvikiLLustrAsJonsfoto: inGviLD AmbLe eriksen

Frisklivs- og mestringssenteret startet ved påsketider i fjor. Mantraet er å forebygge mer, behandle mindre. – Samfunnsøkonomisk er det billigere å forebygge enn å behandle, og vi tror på helsefremmende arbeid, sier Hasseldokk. – Vi setter søkelyset på mobilisering av individets ressurser, med andre ord «styrke det sterke» slik at det helseforebyggende arbeidet får drahjelp av det som allerede fungerer.

ansVar For egeT liVFrisklivs- og mestringssenteret skal være ett av de forebyggende tiltakene i sam-handlingsreformen. Veiledning og hjelp til selvhjelp er viktig.

– Vi skal rette søkelyset mot det vi kan gjøre noe med, og lære å mestre det vi ikke kan gjøre noe med, sier Hasseldokk. – Hel-setjenester i seg selv står for bare ti prosent av folkehelsearbeidet, resten skapes på andre områder i samfunnet.

Det er viktig for veilederne at brukerne kommer frem til løsningene selv. Det gis ingen råd, det gis veiledning og moti-verende samtale. For når alt kommer til alt er det den enkelte som selv skal gjøre endringene. Frisklivs- og mest-ringssenteret skal peke på individets muligheter og sette hver enkelt i stand til å ta ansvar for egen helse.

FriskliVsresePTenJa, det er det det høres ut som – en resept fra legen. Hundre mennesker er blitt henvist til Frisklivs- og mestringssenteret

siden det startet opp i fjor. Men frisklivs-veilederne påpeker at senteret fortsatt har kapasitet.

–Vi ønsker at flere skal få øynene opp for dette tilbudet, sier Hasseldokk. – Å komme til oss er en ufarlig og enkel måte å få hjelp til livsstilsendringer.

– For å få en frisklivsresept må du ha et helseproblem som du trenger hjelp til, forklarer veileder Stina Dolvik, som har master i samfunnsernæring. – Overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og røyking er vanlige henvisningsårsaker. Legen henviser pasientene til frisklivssente-ret. Her får de samtaler og veiledning, hjelp til å komme i gang med trening, kostholds-

veiledning og hjelp til å stumpe røyken.

– Oppfordringen er å øke bruken av frisklivsresepten. Vi vet at det er behov for dette tilbudet der ute, avslutter Hasseldokk.

Helse er mer enn fravær av sykdom

bærum kommune | 17

Folk:

Natur og idrett arbeider med natur på mange forskjellige måter. Idrettsarbeidet dekker alt fra idrettsanlegg, spille-middelsøknader til å stimulere folket til fysisk aktivitet og idrett. I tillegg forvalter de kirkegårdene, driver med landbruk og kulturvern og sikrer kommunens parker og driver svømmehallene Nadderud, Berger og Hundsund. Blant annet. Se deg rundt. Legg merke til den vakre naturen vi har i Bærum. Natur og idrett tar ansvar for at den skal fortsette å være vakker. ALLe foto: nAtur oG iDrett

Helt naturlig i natur og idrett

MILESTEIN: Det er mange mile-steiner i Norge, det var datidens kilometerteller, og de reisende og vandrende kunne holde styr på hvor langt de hadde kommet og hvor langt det var igjen. Natur og idrett har et særlig ansvar for å ta vare på våre fortidsminner og kulturskatter.

SKITT FISKE: Her sitter to fiskere ved Sandvikselva i ro og fred. De håper på napp, men det er ikke nødvendig. Naturopplevelsen betyr like mye.

VARME SØTSAKER: Unge Karoline griller marshmallows på bål i skogen. Ingen ting smaker som egengrillet ute i naturen.

GRAVSTELL: Arbeidslaget ved Haslum kirkegård på farten. De sørger for at kirkegården er velstelt og et godt sted å komme til.

18 | bærum kommune

ProFil:

Profilenerik kjeldstadli (59)• Gift med Elisabeth, en datter og

barnebarn • Utdannet sosionom fra

sosialhøgskolen bygdøy • Bor i Oslo

bærum kommune | 19

ProFil:

Med en ny vår i sikte har kommunen fått en ny toppleder. Det må jo bare bli bra. Om det har vært mørke skyer på himmelen før, er det utviltsomt noe bra med våren, som minner om en ny start, også for kommunen. Denne gangen med en Oslo-gutt, som får så gode skussmål fra familie og tidligere kollegaer at vi andre dødelige kan bare drømme om noe liknende. Han hadde så vidt rukket å bli varm i trøya som ekspedisjonssjef for Kommunal- og regionaldepartementet før Bærum lokket han ut av Oslo-gryta.

– Jeg hadde ikke skiftet jobb, hadde det ikke vært for Bærum. Det er en stor kommune med gode tjenester, som ligger i forkant. I tillegg er det store utfordringer innenfor kollektiv- og boligutbyggings-feltet, som må løses med den enorme tilflyttingen som skjer i hele hovedstads-området de neste tiårene. Personlig får jeg prøvd meg på noe jeg ikke har gjort før, sier Kjeldstadli.

Toppscore for den nye rådmannen på alle måter og superlativene sitter definitivt løst. Han ledet med stort hell bydelsfusjo-nene i 2004, der bydelene Furuset, Hellerud og deler av Helsfyr-Sinsen ble sammen-slått til Alna. Tre bydeler med beboere fra 150 nasjoner ble ett. Ledergruppen var så fornøyd med mannen at de nominerte han til HR Norges gjeveste pris, Årets leder 2011 for «Kunsten å lede».

Mannen med kone, barn og barnebarn, ja, til og med bonusbarn – og barnebarn, skal være visjonær og lagleder for tjenes-teproduksjon og kommuneutvikling de kommende årene. Det er ikke tvil om at formannskapet med ordføreren i spissen gjorde et kupp da de innstilte Erik Kjeld-stadli som nummer én på pallen. Forvent-ningene er skyhøye.

«Sjelden dyktig leder». «Godt hode, kunnskapsrik og har solid arbeidskapasi-tet».

«Utviklingsorientert» leder. «En meget troverdig leder der høy kompetanse, godt verdigrunnlag, etisk fremferd og velvilje

viste oss veien mot de mål som var satt. Det han sa vi skulle gjøre, ble utført».

Det synes som om Kjeldstadli er en leder som har hodet og lederhjertet på rett plass. Å bli nominert til prisen av sin egen leder-gruppe i 2011, var noe som gjorde inntrykk på han. Men han er så ydmyk at han mener det er tilfeldig at det ble han. For «prisen var en anerkjennelse til offentlig sektor», ifølge han selv. Nei, han vil heller snakke om ansatte, innbyggere og brukere – ja, den nye jobben han skal ta fatt på.

– Ledelse for meg handler først og fremst om ansatte. Det er den viktigste ressursen en leder har. Det handler om daglige møter mellom ansatte og innbyggere, som betyr en forskjell og da må jeg som leder sørge for at ansatte får ansvaret og myndigheten til å gjøre en god jobb. Ansatte må få brukt sin erfaring, utdannelse og personlige egenskaper, sier Kjeldstadli.

Målet er å skape gode tjenester for innbyggerne og brukere. At vi som kommune leverer når det gjelder. I dette er ansatte nøkkelen til et godt omdømme, og derfor bør de også roses.

– Det kan aldri bli nok ros på et arbeidssted. Ros er noe en tar til seg og setter pris på, og en hyggelig tilbakemel-ding å få. Det er viktig å snu seg tilbake og se på hva en fikk gjort og gi hverandre en oppmerksomhet, og si: « Det løste du fint». Mange hører for lite av det i hverdagen, sier han.

Kjeldstadli har troen på at medarbei-dere og ledere kan gjøre hverandre gode. For «slutter en å bli bedre, slutter en å være god». Et annet ordtak han trekker frem er en gutt på sju år som skulle forklare ordet «holdninger»:

« En skal være litt greiere enn det som faller naturlig».

– Det er gode uttrykk, som sier noe at en ikke bare skal lene seg tilbake. Jeg forventer at ansatte også skal lene seg forover og bidra. Jeg har troen på lagspill, sier han.

Den nye topplederen vil sette av tid

regelmessig for å møte ansatte ute på tje-nestestedene.

– Jeg vil være ute og tilstede på arenaer, der ansatte er og få tilbakemeldinger på ting som også kan gjøres bedre. Ledere må ikke fjerne seg, men være nær opp mot tjenestene. Det er ikke nødvendigvis riktig å gjøre ting på samme måte som en alltid har gjort. Det gjelder å bruke tid og være i en prosess, sier Kjeldstadli.

Den nye topplederen liker høyt tempo og prioriterer jobb i god balanse med privatliv. De som trodde han var en bir-kebeiner på ski, behøver ikke føle seg truet. Kjeldstadli har riktignok hytte på Nordseter utenfor Lillehammer, men han trimmer ikke i takt med norske toppledere fra Rena til Lillehammer i mars måned.

Trimmen for Kjeldstadli er jogging, og den siste treningsdingsen som kom i hus var en tredemølle. Selv om han liker å jobbe, trekkes også han ut av kontoret og opp mot hytta etter sin morfar.

– Det er en fin plass å være. Hytta har strøm, men vi henter vann i bekken. Det er noe av sjarmen. Jeg finner roen her. Når barnebarnet Elliot blir større og har glede av det, skal vi fiske, sier han.

Bærum går våren i møte. Med vår nye rådmann.

klar for kommunenHan kan kunsten å lede, og har fått pris for det. Men for kommunens nye rådmann er det viktigste å gjøre ansatte gode. tekst: sYnne storvik foto: HAns freDrik AsbJØrnsen

«Det er ikke nødvendigvis riktig å gjøre ting på samme måte som en alltid har gjort»»

20 | bærum kommune

i sØkelYseT:

Han stiller spørsmålet om vi skal la noen av våre kommunale virksomheter gå et steg foran i løypa og prøve ut nye konsepter. Hundsund skole har gjort det. Tekno-logiskolen er et innovativt sprang i den kommunale skolehverdagen.

– Når vi eksperimenterer må vi også akseptere at vi prøver og feiler på veien frem til de gode løsningene.

uTVikling oVer TidKommuneplanen ser langt frem. Kursen stakes ut frem til år 2030. Altså skal ikke alt skje på kort tid.

– Men vi ser behovet for å være frem-overlent med tanke på store utfordrin-ger som møter oss om fem til ti år, sier Christian.

Alle prognoser tyder på at antall yrkes-

aktive pr. eldre går ned. I år 2000 var det 4,5 yrkesaktive pr. pensjonist. I 2050 er vi 2,9 yrkesaktive pr. pensjonist.

ÅPenheT For innBYgger-TankerKommuneplanens samfunnsdel har kommunal utviklingskultur som ett av sine fire hovedsatsingsområder. Utviklingskul-turens tre hovedområder er; tilrettelegging for utvikling, bidrag fra befolkningen og brukermedvirkning.

– Brukermedvirkning og involvering er ord vi bruker daglig. Hvilken betydning legger vi i begrepene og hva innebærer det for oss at vi spør brukerne til råds? spør Christian, og forteller at bruker- og inn-byggerdialogen kanskje vil få en annen form fremover. I stedet for å spørre hva brukerne synes om tjenestene de mottar,

ser fremover– Vi skal være gode i dag, men vi skal også være gode i morgen. Det kan bety at vi må slutte å gjøre ting som fungerer nå for å gjøre det som fungerer i fremtiden. Det kan nok være provoserende for noen. Og en inspirasjon for andre, sier leder for Utviklingsenheten, Christian Skattum.

tekst oG foto: inGviLD AmbLe eriksen

FREMOVERLENT: – Vi møter store utfordringer i årene fremover og må tenke nytt. Det kan være både provoserende og spennende å gjøre ting på nye måter, sier leder av Utviklingsenheten, Christian Skattum og leder for HR Utvikling, Tom Steen.

bærum kommune | 21

i sØkelYseT:

vil de få spørsmål om hvordan de kan bidra til å utvikle tjenestene sammen med kommunen.

– Dette betyr ikke at vi legger oss flate og lar innbyggerne styre. Men det innebærer at vi tar på alvor de innspillene vi får og endrer vår praksis så langt det lar seg gjøre innenfor våre rammer.

ÅPenheT kreVer moT og resPekT– Når vi skal drive utvikling og innovasjon kan vi tillate oss å spisse virksomheten på noen områder. Noen må få lov til å prøve noe nytt, mener Tom Steen, som leder HR Utvikling.

Er det for eksempel slik at kommunens åpningstider skal være statiske? Har brukerne våre behov for at kommunen – eller deler av den – er åpen på andre tider? Kveldsåpen barnehage er et prøveprosjekt for å tilpasse tjenesten. Isi avfallsanlegg er et annet tjenestested som har tatt brukernes behov på alvor og utvidet åpningstidene.

– Brukermedvirkning må bety noe mer enn at vi hører på brukerne og konklude-rer med at «det går ikke, vi fortsetter som før». Vi må respektere brukernes tid og engasjement slik at innbyggerne opplever å bli hørt. Når vi ikke tar hensyn til ideene utenfra, mister vi engasjementet, mener Tom.

– Vi må gjøre våre ansatte, som sitter på fagkunnskapen, så trygge i rollene sine at de tør å slippe ikke-kommunale krefter og ideer til.

Innbyggerne er ressurspersoner– På skolene har vi FAU som sitter med

stor kompetanse på mange fagfelt. Vi bruker disse foreldrene hovedsaklig til å «arrangere 17. mai og skoleavslutninger». Kunne vi brukt dem mer aktivt i utviklin-gen av skolen? Spør Christian Skattum.

Han spør også om kommunen er flink til å ta vare på ildsjelene – medarbeidere som er viktige for å skape nye løsninger.

– Hvordan lager vi team når vi skal jobbe med innovasjon og utvikling? Hvordan møter vi nye tanker og ideer? Ett av våre mantra er at de ansatte er vår største ressurs. Men er det brukerne som egentlig er den største ressursen?

Tom understreker at samhandling mellom brukere og ansatte, der brukernes perspektiver kommer til nytte i tjenestene, er et stort bidrag til arbeidsmotivasjonen blant de ansatte.

– Undersøkelser viser at ansatte setter pris på å finne gode løsninger som øker tilfredsheten blant brukerne. Da blir det mer givende å gå på jobben.

uTViklingskommunenbærum kommune skal prioritere utvikling og forplikter seg til å: • hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt• gi rom for å forsøke ulike metoder for å nå fastsatte mål• ta i bruk nye metoder for å involvere innbyggere, næringsliv, brukere og

ansatte i utvikling av kommunen og kommunens tjenester• styrke familieomsorgen gjennom god veiledning og avlastning til de som

har stor omsorgsbelastning i familien• la frivillige erstatte hele eller deler av kommunens tjenester i små, kontrol-

lerte forsøk

Folkehelsebærum kommune skal legge til rette for gode levekår for alle, blant annet gjennom å: • legge til rette for fysisk aktivitet for alle og særlig for tenåringer og

innbyggere over 70 år • arbeide aktivt for å begrense psykiske lidelser i befolkningen• medvirke til å skaffe boliger for vanskeligstilte innbyggere• redusere støyproblemer• dokumentere positiv utvikling på utvalgte folkehelseindikatorer hvert fjerde år

Barn og unges oPPVeksTVilkÅr – sammen For Barn og ungebærum kommune skal sikre alle barn en god oppvekst ved å:• satse på tjenester som sikrer trygghet og tilhørighet for barn, unge og deres

foreldre• handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for

rask hjelp til å mestre egne liv• sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbudi løpet av 2014 skal kommunen legge frem en plan for «sammen for barn og unge».

arealsTraTegierbærum kommune skal styre boligbyggingen og bevare nærmiljøkvalitetene ved å:• legge til rette for tett boligbygging i utvalgte kollektivknutepunkter• begrense boligbygging utenfor en radius på 500 meter fra tog- og metro-

stasjoner• kreve reguleringsplan før boligbygging• begrense boligbygging i områder med begrenset infrastruktur (skole og vei),

og stimulere til bygging der vi har kapasitet• ha en tydelig og differensiert senterstruktur og en sammenhengende

grøntstruktur

samfunnsdelen er på høring fra 18. mars til 9. mai. Ønsker du å gi dine innspill til hvordan kommunen skal se ut i fremtiden, kan du gjøre dette på nettsiden: www.baerum.kommune.no/kommuneplanen

kommunePlanen

samfunnsdelens fire satsingsområder

22 | bærum kommune

akTuelT:


– Det har vært en veldig flott kommune å jobbe i, ikke minst fordi jeg har hatt dyktige ledere og inspirerende medar-beidere. Dette er viktig for å få både gode impulser og solid backing i alt jeg har foretatt meg. Jeg har vært på syv skoler som lærer, inspektør og rektor. Som grendeleder på Hundsund var jeg både rektor på ungdomsskolen og styrer i barnehagen. Alle steder har jeg lært noe nytt hver dag, sier Bjørg med stor entusiasme.

muligheTsVinduer– Jeg var hovedtillitsvalgt i ti år, noe som ga meg en unik mulighet til å bli kjent med kommunen fra en annen vinkel. Etter at jeg fylte 62 år og sluttet som leder, har jeg hatt fri en dag i uken – en flott ordning for å holde på eldre, kompetente medarbeidere gjennom en gradvis nedtrapping. Da kan vi stå i jobben med full entusiasme i flere år.

Bjørg har også opplevd å bli overtallig, og har gjennom dette fått nye, inspirerende oppgaver i kommunen.

– Med fagforeningen i ryggen ble jeg ivaretatt av både leder og min til-litsvalgte. Når en dør lukkes, åpnes en ny. Og nye utfordringer har det aldri skortet på.

TriVsel i 40 ÅrDe siste to årene har Bjørg vært ansatt hos rådmannen, som prosjektleder på Fornebu med ulike prosjekter på skole

og barnehage. I sommer hadde hun ansvaret for Bærums første sommer-skole, på Storøya skole.

– Jeg har vært heldig og takker for meg med stor «T». At jeg har vært i kommunen i 40 år sier vel litt om at jeg har trivdes godt, sier Bjørg Nakling, og spretter ut i sin nye tilværelse som fri og uavhengig.

rådmannen vil at tjenestestedene skal delta i eu eller eØs-prosjekter. eØs er kanskje den viktigste internasjonale avtalen for norske kommuner. Den legger føringer på kommunens rolle som utvikler, innkjøper, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. rådmannen mener at bærum bør prioritere internasjonalt samarbeid mot europa. tjenestestedene kan selv ta initiativ til europa-samarbeid. Politikerne i formannskapet ble orientert om perspektivene for bærum kommunes internasjonale engasjement i formann-skapet 19. desember 2012. eksempler på prosjekter: Livslang læring i skolen, Comenius i skolen, fragile dans for synshemmede, helseprogram, marco Polo for samferdsel og transport, Daphne mot vold mot kvinner, geodatsystem med mer.

oppfordrer til europa-samarbeid

kurven full av gode opplevelser

Bjørg Nakling vandrer ut i sin nye tilværelse med kurven full av gode opplevelser gjennom 40 år i Bærum kommune. – Jeg har hatt det helt supert, takket være en god kommune, gode sjefer og inspire-rende medarbeidere, sier Bjørg.

– Nå skal jeg spise frokost på sengen hver dag, lese avisen hver morgen og leve livet etter innfallsmetoden. Men de førti årene jeg har hatt i Bærum kommune ville jeg ikke byttet med noen, sier Bjørg Nakling.

en hjertevarm avtaleunder årets frivilligbørs på fornebu ble 160 avtaler mellom offentlige institu-sjoner, næringsliv og frivillige orga-nisasjoner undertegnet. nytt av året var utdelingen av «Årets hjertevarme-match.» vinnerne ble nAv ungdomsteam og Hundsund barnehage. i deres avtale heter det: «ungdom som trenger å gi omsorg, og å oppleve barneglede og latter, mot at barnehagen tilbyr livsglede». På bildet fra venstre: Heidi Holmen fra nAv ungdomsteam, irene karlsen og tine bergman fra Hundsund barnehage. foto: marius morstøl Jenssen

foto: JÖrG Wiesner

bærum kommune | 23

akTuelT:

Beitostølen neste?– Hytta på beitostølen er virkelig anbefalelsesverdig. Den er stor, 110 kvadratmeter, den er godt utstyrt og har et praktfullt bad med dusj og boblebad, som var stort for mine barnebarn da vi var der i vinterfe-rien! sier ranveig reggestad, som er lærer på bjørnegård skole.

Hytta på beitostølen har to peiser, en på kjøkkenet og en i stuen, to romslige hemser, vasker på alle soverom. - Hytta har god beliggen-het med god avstand til nabohytter og flott utsikt over dalen. Hytta er arkitektonisk svært vellykket og ligger godt i terrenget. og så går du jo rett ut i løypenettet, eller tar en kort tur til slalåmbakkene, smiler ranveig.

fra 1. februar ble alle politikere digitale, noe som betyr at de ikke lenger får sakspapirene på papir. i stedet for tunge, tykke bunker med papirer, finnes nå sakene lett tilgjengelig på i-padene, som alle politikerne har fått. Dette merkes for postfolka i kommunen. – vi merker at det er mindre å pakke nå, vi har tidligere også kjørt ut en del politikerpost, noe det er helt slutt på, forteller førstekonsulent ved Dokumentsenteret, tommy krogsæter. – vi har fått frigitt tid til andre ting, den tiden bruker vi nå til scanning av historiske vann- og avløpsarkiv. vi har 27 000 mapper, så vi har nok å ta av.foto: marius morstøl Jenssen


– Dette handler i stor grad om å bygge lagånd og stolthet blant våre ansatte, sier juridisk direktør og ansvarlig for sam-funnsengasjement i HP, Jarle Roar Sæbø.

– Vi har det moro og gjør noe sammen, som samtidig er til glede og nytte for andre.

Sæbø smiler bredt, og det gjør alle hans kolleger også. Og ved kaffe-, vaffel- og sve-ledisken er det liv og røre.

FriVillig-samarBeid– Nå blir det lyst og trivelig for beboerne og de ansatte. Det var på høy tid, her har det ikke vært malt siden i 1990, sier Siri. Hun håper denne «gi-bort-dagen» er starten på et varig samarbeid med Fornebu-bedriften.

– Vi har mange gode ideer til ting

pc-kyndige HP-ansatte kan hjelpe oss med, sier hun med et lurt smil.

– Dette er frivillig-innsats i praksis, sier Kirsten Koht, Bærum kommunes ildsjel for frivilligheten. Hun stråler når hun ser arbeidsgleden på Dønski.

– Jeg håper vi kan få til flere slike sam-arbeidsprosjekter mellom bedrifter og kommunale tjenestesteder. Entusiasmen forteller meg at det er et vinn-vinn-prosjekt.

svinger kosten

To HP-direktører, Verner Hølleland og Jarle Roar Sæbø, svingte kost og rulle for tjenesteleder Siri Engh på Dønski bo- og behandlingssenter. – Dette er moro, sier Jarle Sæbø, og synes det er flott at HP kan skape glede for beboere og ansatte på bo- og behandlingssenteret.

dagene lettere uten papir

Cathinka Steen Trøan var en av mange HP-ansatte som svingte kosten på Dønski bo- og behandlingssenter. FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

– Aldeles strålende! Fantastisk! Et eventyr! Det er 28. februar, og godordene renner ut av tjenesteleder Siri Engh på Dønski bo- og behandlingsenter. Hewlett-Packard har inntatt senteret med over 50 «mann». Huset er fullt av folk som maler tak og vegger!

kultur mellom kollegerkulTurringen:

Kulturringen ønsker å skape samhold og fellesskap mellom kollegaer i Bærum kommune som er interessert i kultur. Det arrangeres ulike kultur aktiviteter, som omvisninger på utstillinger og kultur vandringer. Det tilbys rabatt på konserter og andre kulturbegivenheter. Det blir også sosiale treff i forbindelse med arrangementene.

Første møte i Kultur-ringen var onsdag 6. februar da det var en eksklusiv omvisning i helt ny kunst fra Kjell Nupen i Bærum Kunstforening. Kun for ansatte og gratis! Foto: Marius Morstøl Jenssen

Bli medlem!Alle medarbeidere i bærum kommune som ønsker å bli medlem kan kontakte tjeneste-leder kristin bjelke i kultur og samarbeid [email protected], tlf 67 50 30 83, 976 59 480. medlemmer mottar et medlemskort. medlemsskapet er uforpliktende og gratis.

Bakgrunn i flere år var Kunstringen for ansatte aktiv med turer, arrangementer og salgsutstillinger. nå ønskes å øke aktivi-teten innenfor kulturfeltet igjen. Av den grunn ble det avholdt et åpent møte 13. desember 2012 der ansatte fra ulike tjenestesteder møtte opp. et interim-styre ble satt ned. samtidig ble det bestemt å endre navn til Kulturringen, fordi man ønsket å inkludere andre kul-turaktiviterer enn bare kunst.

oBs! ved kjøp eller henting av billetter i bærum kulturhus, må medlemskortet vises frem i billettluken For oppdatert informasjon: ansattportalen>felles informasjon> tilbud til deg>kulturringen

styret: kristin bjelke, kultur og samarbeid vibeke schioldborg, eiendom – prosjekt ingrid Jørgensen sollai, byggesak torbjørn Hansen, natur og idrett og marius morstøl Jenssen, kommunkasjons-enheten.

noen kommende arrangementer:

lørdag 6. april kl. 19.30: konsert terje rypdal, Palle mikkelborg, marius rypdal, bærum kulturhus, store sal, 30 prosent rabatt

Tirsdag 19. april kl. 20.00: konsert kyle eastwood, bærum kulturhus foa-jescenen 30 prosent rabatt

lørdag 27. april kl. 19.30: Dans: Petit mal, race Horse Company, bærum kulturhus, store sal, 30 prosent

Tirsdag 7. mai kl. 19.30: konsert ketil bjørnstad og kari bremnes, Løsrivelse, bærum kulturhus, store sal, 30 prosent

Documents

BARE:BÆRUM 1/2013