Barne- konvensjonen og samiske barn i Norgefolk.uio.no/hadil/Samiske-barn-nor.pdf · Våren 2007 fikk jeg en forespørsel fra Redd Barna om å skrive et kapittel i en bok om barne-konvensjonen

Tidsskri� for urfolks re gheter Nr. 1/2009

Hadi Khosravi Lile

Med forord av Lucy og Carsten Smith

Barne-konvensjonen og samiske barn i Norge

Gáldu Čála – Tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 1/2009

Barnekonvensjonen ogsamiske barn i Norge

Hadi Khosravi Lile

Med forord av Lucy og Carsten Smith

Gáldu Čála – Tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 1/2009Redaktør: Magne Ove Varsi

Barnekonvensjonen og samiske barn i NorgeForfatter: Hadi Khosravi Lile

© Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheterGuovdageaidnu/ Kautokeino 2009

Omslagsfoto: Idni Áilen Nitika Laiti Utsi fotografert av Carl Johan UtsiØvrige bilder: Carl Johan UtsiGrafisk produksjon: Fagtrykk Idè, AltaTrykk: Fagtrykk Idè, AltaRedaksjon: Liv Inger Somby

Redaksjonens adresse:Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheterNO- 9520 Guovdageaidnu/ KautokeinoTelefon + 47 78 48 80 00 Faks + 47 78 48 80 20E-post: [email protected] / [email protected]

ISBN 978-82-8144-046-3ISSN 1504-4270

Våren 2007 fikk jeg en forespørsel fra Redd Barna om å skrive et kapittel i en bok om barne-konvensjonen. Slik startet mitt engasjement for barnekonvensjonens vern for samiske barn ogandre urfolk, noe som førte til at jeg utarbeidet et doktorgradsprosjekt om temaet som fikkstøtte fra Forskningsrådet. Jeg oppdaget fort at det var skrevet lite om urfolksbarns rettig-heter og at grunnleggende kunnskaper om barnekonvensjonens betydning for samiske barneller andre urfolksbarn er fordelt på et svært begrenset antall personer. Denne artikkelen erbasert både på forskningen gjort for Redd Barna, arbeid i forbindelse med doktorgrads-prosjektet og en del forskning gjort etter at jeg startet på min doktorgrad. Artikkelen er bareen liten smakebit på et stort felt og er på ingen måte uttømmende. Det er flere personer somhar vært viktige bidragsytere. Jeg vil spesielt takke professor Kirsti Strøm Bull som har veiledetmeg og gang på gang åpnet mine blinde øyne. En stor takk også til professor Lucy Smith, somogså har gitt meg uvurderlige innspill. Jeg takker Njål Høstmæling for hans kommentarer, Jan Helgesen for hans uvurderlige hjelp med å forstå menneskerettighetsloven, Magne OveVarsi for hans tålmodighet og ikke minst for hans sterke oppfordring til å satse på doktorgrad.Og til slutt må jeg takke min søte og snille kone, Maria Strømmen, for hennes omsorg, støtteog kritiske kommentarer.

Hadi Khosravi Lile

Forord

Barn er den mest vergeløse del av menneske-heten. Er det noen som har behov for rettensvern, er det den nye generasjon som vokseropp. Barna er verdens fremtid.

Urfolkene verden over er svake i den politiskeverden. De er små mindretall i de fleste land.Det er ikke urfolkene som skaper den nasjonale lovgivning. Men nettopp derforhar de et særlig behov for vern av den internasjonale retten.

Barna har fått sin Convention on the Rightsof the Child (Barnekonvensjonen) fra 1989.Den er blitt inkorporert i norsk lovgivninggjennom Menneskerettsloven av 1999 ved ettillegg til loven i 2003. Samtidig fikk konven-sjonen en særlig sterk status ved at den i til-felle av motstrid skal gå foran bestemmelser iannen lovgivning. Denne FN konvensjonen erblitt ratifisert av praktisk talt alle stater.

Urfolkene har fått sin Declaration on the Rights of Indigenous Peoples fra 2007. Den ble davedtatt av FNs generalforsamling med et stort flertall. Erklæringen er ikke en konvensjon, ogden blir følgelig ikke rettslig bindende som en konvensjon. Men den bestemmer i sin artikkel42 at alle FNs organer og alle stater skal arbeide for rettslig gjennomføring av erklæringen ogfor effektiv oppfølgning av innholdet i erklæringen. I Norge er det et arbeid på flere områderfor å realisere erklæringen i vår nasjonale rett. Man kan nevne forslagene som foreligger omen Nordisk samekonvensjon og om en Lov om retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Denne loven skal verne sjøsamenes kultur. Begge forslag ligger nå på Regjeringens bord.

GÁLDU ¢ÁLA 1/2009

6

Foto: Andreas Fadum / SCANPIX

Det er her to verdener – barnas og urfolkenes – møtes på rettens område. Begge med særligsterke behov for rettens vern, materielt og kulturelt, men ikke minst for retten til med-bestemmelse og selvbestemmelse, som individer og som folk. Det er samtidig to rettsområdermed ulik rettslig utgangspunkt. Barneretten gjelder individuelle rettigheter – det er det enkelte barnets beste spørsmålene dreier seg om. Urfolksretten gjelder kollektive rettigheter– det er folket og dets kulturelle fremtid som skal sikres. Men begge rettsområder har det tilfelles at det er folkeretten som gjennom de seneste årtier har grepet avgjørende inn.

Disse livsområder møtes hos urfolkenes barn. For rettstenkningen dreier det seg her om analysen og harmoniseringen av de ulike rettskildene fra de to verdener. I norsk rett er spørsmålet hvilken rettsstilling samebarna har.

På det internasjonale plan har arbeidet med denne felles rettslige behandling begynt. Barnekonvensjonen kontrolleres og utvikles av FNs Barnekomite, urfolkserklæringen av FNs Permanente forum for urfolksspørsmål. I sin generelle kommentar nr. 11 fra 2009 har Barnekomiteen tatt opp rettsvernet for urfolksbarn, og den har her aktivt søkt å innarbeideurfolkserklæringen i sin tolkning av Barnekonvensjonen.

Det er nødvendig at norsk rettsvitenskap med kraft går inn i disse livsviktige spørsmålene, og det er en glede at Hadi Lile har valgt å skrive om dette.

Disse ord er skrevet av to jurister som har arbeidet i mange år innenfor hvert av disse to ulike rettsområder, en med barnerett og den andre med urfolksrett, og som i vårt samarbeidhar sett likhetene i våre to arbeidsfelt. Både internasjonalt som deler av den større utviklingav menneskerettigheter, og nasjonalt som spørsmål om effektiv gjennomføring av de inter-nasjonale prinsipper.

Lucy og Carsten Smith


7

8


Innhold

FORORD .............................................................................................................................. 61. INNLEDNING ......................................................................................................... 101.1 GLOBALE VERDIER................................................................................................. 11

2. RELEVANTE BESTEMMELSER ................................................................................ 132.1 DET HISTORISKE UTGANGSPUNKTET .................................................................... 13

3. ARTIKKEL 30.......................................................................................................... 143.1 HISTORIEN OM ARTIKKEL 30 ................................................................................. 143.2 POSITIVE TILTAK .................................................................................................... 163.3 GRUNNLOVEN § 100A........................................................................................... 173.4 RETTEN TIL SITT MORSMÅL .................................................................................. 183.5 GEOGRAFISKE SKILLER .......................................................................................... 193.6 DET MATERIELLE KULTURGRUNNLAGET ............................................................... 193.7 KONSULTASJON ..................................................................................................... 213.8 DISKRIMINERING OG FORDOMMER ..................................................................... 22

4. ARTIKKEL 29 (1) .................................................................................................... 234.1 HISTORIEN OM ARTIKKEL 29 ................................................................................. 234.2 MENNESKERETTIGHETSUTDANNING .................................................................... 244.3 IKKE-DISKRIMINERING .......................................................................................... 254.4 DISKRIMINERING I OPPLÆRINGEN........................................................................ 254.5 BEKJEMPELSE AV DISKRIMINERING ...................................................................... 264.6 LITT SKREKK OG ADVARSEL ................................................................................... 284.7 HISTORIEUNDERVISNING FOR ALLE BARN ............................................................ 294.8 MANGFOLD........................................................................................................... 304.9 LÆRERUTDANNING............................................................................................... 314.10 IKKE NOK MED TEORETISK OPPLÆRING ............................................................... 324.11 SKOLEMILJØET OG MOBBING ............................................................................... 324.12 HELE LOKALMILJØET ER VIKTIG FOR OPPLÆRINGEN............................................ 334.13 SAMISKE UTDANNINGSINSTITUSJONER................................................................ 35

5. ARTIKKEL 17.......................................................................................................... 365.1 HISTORIEN OM ARTIKKEL 17 ................................................................................. 375.2 RETTEN TIL SPRÅK................................................................................................. 385.3 ÅNDEN I ARTIKKEL 29............................................................................................ 395.4 OPPMUNTRING..................................................................................................... 41

6. ØVRIGE MENNESKERETTIGHETSBESTEMMELSER FOR SAMISKE BARN .............. 426.1 ILO-KONVENSJON NR. 169 .................................................................................... 426.2 FNS URFOLKSERKLÆRING ..................................................................................... 43

7. BARNEKONVENSJONEN OG MENNESKERETTIGHETSLOVEN ............................... 457.1 FORRANG .............................................................................................................. 457.2 MOTSTRID ............................................................................................................. 467.3 SELVKRAFTIGE BESTEMMELSER ............................................................................ 467.4 KLARHETSKRAV ..................................................................................................... 47

9


8. TOLKNINGSKILDER ............................................................................................... 498.1 WIEN-KONVENSJONEN OM TRAKTATRETT............................................................ 498.2 GENERELLE KOMMENTARER OG GENERELLE DISKUSJONER................................. 508.3 BARNEKOMITEENS KOMMENTARER TIL NORGES RAPPORTER ............................. 518.4 BARNEKOMITEENS KOMMENTARER TIL ANDRE LANDS RAPPORTER.................... 518.5 BESTEMMELSER I ANDRE KONVENSJONER........................................................... 518.6 NORSK RETTSPRAKSIS ........................................................................................... 53

OPPSUMMERING .................................................................................................................. 54

LITTERATUR........................................................................................................................... 57FN-DOKUMENTER: ................................................................................................ 59STATSDOKUMENTER: ............................................................................................ 60HØYESTERETTSDOMMER:..................................................................................... 60LOVER.................................................................................................................... 60

INDEKS .............................................................................................................................. 61

LINKER .............................................................................................................................. 64

FORKORTELSER...................................................................................................................... 65

FNS KONVENSJON OM BARNETS RETTIGHETER (OFFISIELL NORSK OVERSETTELSE) ............ 66

1. Innledning

1 De seks andre kjernekonvensjonene er: FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (rasediskrimineringskonvensjonen)av 21. desember 1965, FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter (SP) vedtatt 16. desember 1966, FN-konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) vedtatt 16. desember 1966, FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner(kvinnediskrimineringskonvensjonen) 18. desember 1979, FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigendebehandling eller straff (konvensjonen mot tortur) av 26. juni 1987, FN-konvensjonen for beskyttelse av migrasjonsarbeidere og medlemmer avderes familier (migrasjonsarbeiderkonvensjonen), av 18. desember 1990.

2 Det er gitt en kort oppsummering av de mest relevante bestemmelsene i kapittel 2. Relevante bestemmelser, side 7.3 Smith, Carsten (1999) Fra konvensjon til lov, i Mennesker og rettigheter nr. 3 1999. Oslo: Universitetsforlaget, side 272.4 Minde, Henry (2005): Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger. Kautokeino: gáldu čála - tidsskrift for urfolks rettigheter

Nr. 3/2005, side 6 og side 27.

10


FNs konvensjon om barns rettigheter (barne-konvensjonen) av 20. november 1989 bestårav 41 artikler med rettigheter for barn (ogunge). Konvensjonen har en tung inter-nasjonal juridisk status og regnes som en avFNs viktigste menneskerettighetskonvensjoner.Ingen andre menneskerettighetskonvensjonerer ratifisert av flere stater (192). FNs menneskerettighetssystem har syv såkaltekjernekonvensjoner.1 Disse regnes som FNsmest sentrale og viktigste menneskerettig-heter. Barnekonvensjonen er den eneste avFNs kjernekonvensjoner som nevner urfolkspesifikt. Den er derfor svært relevant forsamiske barn. De bestemmelsene som nevner urfolk spesifikt er artikkel 30, artikkel29 og artikkel 17. Artikkel 30 er mest generellog anfører at urfolksbarn ikke skal nektesretten til sin kultur, sitt språk og sin religion.Artikkel 29 handler om formålet med ut-danning og peker blant annet på respekt formangfold og at alle barn må utvikle forståelsefor urfolk. Artikkel 17 handler om retten tilinformasjon og massemedia. Massemediaskal blant annet spre informasjon i pakt medånden i artikkel 29 og ta hensyn til urfolks-barns språklige behov. Alle bestemmelsene ikonvensjonen er relevante for samiske barn.Men det er altså noen bestemmelser som erspesielt relevante for samiske barn i forholdtil det samiske. I tillegg til de tre nevnte artiklene som omtaler urfolk, er det også enrekke andre bestemmelser som er spesieltrelevante for samiske barns rettigheter medtanke på deres samiskhet.2 I denne utredningenvil jeg fokusere spesielt på de tre nevntebestemmelsene som nevner urfolk spesifikt.

Barnekonvensjonen ble i 2003 inkorporerti Lov om styrking av menneskerettighetenesstilling i norsk rett av 21. mai 1999 nr. 30(menneskerettighetsloven). Det gir densbestemmelser forrang framfor annen norsklov (§ 3). Det gir konvensjonen en helt spesiellbetydning for samiske barn i Norge. CarstenSmith hevder at de konvensjonene som erinkorporert gjennom denne loven er gitt en«semi-konstitusjonell» status, noe midtmellom grunnlovsbestemmelser og bestem-melser i formell lov.3 Barnekonvensjonen harderfor fått en helt spesiell status og tyngde inorsk lov sammenlignet med mange andremenneskerettighetskonvensjoner. Se mer omdette i kapittel 7.

I Norge finnes det i dag en rekke oppe-gående friske mennesker som er analfabeter.De lærte aldri å skrive eller lese. Faktisk lærtede minimalt på skolen fordi lærerne konse-kvent snakket et fremmed språk. Hvis de for-søkte å snakke sitt eget morsmål ble de straffet. Lærerne var til og med instruert til åpåse at barna ikke snakket sitt morsmålhjemme med sine foreldre. Mange barn bleogså plassert i internatskoler for å bli så norske som mulig. Staten mente det var forderes eget beste, som en slags humanitærbistand til et «primitivt» folk. Fornorskningenvarte i godt over 100 år, fra 1850 til en gangpå slutten av 1970-tallet. Og opplevelsene erfor mange forbundet med skam og for-nedrelse4. Det er liten tvil om at noen av deverste statlige overgrep i Norge har rammetsamiske barn. Menneskerettigheter forsamiske barn er derfor et viktig tema i Norge.Likevel er barnekonvensjonens betydning for

5 Samisk Opplæring (2001): Utredning om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Karasjok: Sametinget6 Josefsen, Eva (2006) Selvopplevd diskriminering blant samer i Norge. Alta: Norut NIBR Finnmark as7 Skogerbø, Eli (2003) Mediene og det samiske samfunnet: Stereotypier og identitetskonflikter. I Bjerkli, Bjørn og Per Selle (2003) Samer, makt og

demokrati: Sametinget og den nye offentligheten. Oslo: Gyldendal Akademisk8 Jeg vil fra nå av stort sett bare omtale disse to instrumentene som «ILO-konvensjon nr. 169» og «FNs urfolkserklæring»9 Alston, Philip (1994) The Best Interests Principle: Towards a Reconciliation of Culture and Human Rights, i: Alston Philip (1994) The Best Interest of

the Child: Reconciling Culture and Human Rights. Oxford: Oxford University Press, side 7.

11


samiske barn og det samiske samfunn til nåmer eller mindre oversett. I tillegg er detsvært lite som er skrevet om temaet når detgjelder andre urfolksbarn. Det er mitt håp atflere vil fatte interesse for barnekonvensjonensbetydning for samiske barn og andre urfolk.

I denne utredningen vil jeg først si noegenerelt om barnekonvensjonens globale status. Deretter vil jeg komme inn på detsom er av spesiell relevans for samiske barnog andre urfolks barn. Så tar jeg for meg hverav de nevnte artiklene som nevner urfolk. Jegstarter med artikkel 30 fordi det er den mestgenerelle bestemmelsen. Så beveger jeg megover på artikkel 29 som er mer konkret oghandler om opplæring og utdanning. Jeg vilher også forsøke å se bestemmelsene i for-hold til studier som er gjort av samfunnet.Her er det spesielt Sametingets utredningom samisk opplæring utenfor forvaltnings-området for samisk språk5 og Eva Josefsensundersøkelse om opplevd diskriminering6

som er grunnlag for vurderingene. Til slutttar jeg for meg artikkel 17 om massemedia.Denne bestemmelsen henviser spesielt tilånden i artikkel 29 og må derfor tolkes i lysav den. Jeg vil også i forhold til artikkel 17forsøke å se det i forhold til virkeligheten.Her er det spesielt Eli Skogerbø sin studie avsamiske medier som danner grunnlag for virkelighetsbeskrivelsen.7 I kapittel seks serjeg nærmere på bestemmelser om barns rettigheter i ILO-konvensjon nr. 169 omurfolk og stammefolk i selvstendige stater ogFNs erklæring om urfolks rettigheter.8 Ingenav disse instrumentene kan sies å prioriterebarns rettigheter i stor grad. I utgangspunktetlegger de begge mest vekt på opplæring. Ikapittel syv går jeg inn på generelle juridiskesider ved konvensjonens innkorporering iNorge. Her utredes menneskerettighetslovenog prinsippene om motstrid og forrang.Avslutningsvis i kapittel åtte har jeg tatt mednoen generelle prinsipper om hvordan konvensjonen bør tolkes. Denne utredningener i utgangspunktet bare en smakebit på et

stort tema. Det er bare ment som en inn-føring.

1.1 Globale verdierHva er barns beste og hvordan skal barnoppdras? Få spørsmål er så sterkt knyttet tilproblemstillingene om hva det innebærer åvære et godt menneske og det evige spørs-målet om hva som er meningen med livet. Ien global verden, der alle nasjoner må forholdeseg til et stadig økende kulturelt og religiøstmangfold, trenger nasjoner noen felles verdiersom kan danne grunnlag for det juridiskerammeverket. En nasjon kan vanskelig hevdeat dets egen definisjon av hvordan et menneskebør være, og dermed hvordan barn skal opp-dras, er universell. Menneskerettigheter ervitale kilder for globale fellesverdier. Barne-konvensjonen ble vedtatt i 1989. Konven-sjonen har siden den gang oppnådd en globaltilslutning uten sidestykke. I skrivende stunder det kun USA og Somalia som gjenstår føralle land i verden har ratifisert barnekonven-sjonen. Konvensjonen er et resultat av mangeårs dragkamp mellom ulike politiske, religiøseog kulturelle perspektiver i FN som harresultert i en konvensjon som er svært sensitivi forhold til ulike perspektiver. Philip Alstonskriver at:

In cultural terms, however, the Convention,while by no means perfect, is probablymore sensitive to different approaches andperspectives than most of the principlehuman rights treaties adopted earlier.9

Det kan med andre ord hevdes at konven-sjonen representerer et sett med globale verdier som de aller fleste mennesker kanslutte seg til uavhengig av religion eller kultur.På den annen side kan det hevdes at grunnentil at konvensjonen har blitt ratifisert av såmange land er på grunn av mulighetene for åreservere seg fra enkelte bestemmelser. Defleste muslimske stater har for eksempelreservert seg fra alle artikler i konvensjonen

10 Smith, Lucy (2003) Human rights for children. I: Bergsmo, Morten (2003) Human Rights and Criminal Justice for the Downtrodden: Essays inHonour of Asbjørn Eide. Leiden: Brill Academic Publisher, side 741-742.

11 Ibid, side 742. 12 Se mer i kapittel 8.1 Wien-konvensjonen om traktatrett, side 46.

12


som (ifølge statene) er i konflikt med islamsklov.10 Det er kanskje prisen å betale for åoppnå en konvensjon med både viktigebestemmelser og mange ratifikasjoner. LucySmith skriver at:

In my opinion it has been extremely important that the Convention does contain the provisions that are most controversial, like article 12 on the right to be heard, article 13 on freedom ofexpression and article 14 on freedom of thought, conscience and religion. A majority of states have accepted thesearticles, and without them, the Conventionwould have been without much impactregarding the active rights of the child, andthus without its innovative character. Without the possibility of making reserva-tions, the Convention could not have beenratified by many Muslim states, and thiswould have impaired the effect of the Convention.11

Noen stater (for eksempel Brunei, Indonesia,Singapore og Tunisia) har reservert seg fraalle bestemmelser i konvensjonen som er i strid med dets nasjonale lover, uten å presisere hvilke artikler som skal ekskludereseller modifiseres. En så generell reservasjonvil sannsynligvis komme i strid med konven-sjonens formål og dermed være et brudd påWien-konvensjonen om traktatrett (artikkel31).12

2. Relevante bestemmelser

13 Cohen, Cynthia Price (1998) International Protection of the Rights of Indigenous Children, I: Cohen, Cynthia Price (1998) Human Rights of Indige-nous Peoples. New York: Transnational Publishers, side 38-39.

14 Jeg kommer heretter til å omtale dette som simpelthen: «arbeidsgruppen». 15 For den som vil lese spesielt om historien rundt forhandlingene om barnekonvensjonen anbefales: Detrick, Sharon. Jaap Doek og Nigel Cantwell

(1992) United Nations Convention on The Rights of the Child: A Guide to the «Travaux Préparatoires». Dordrecht: Kluwer Academic Publisher.

13


Barnekonvensjonens vern for samiske barnsom urfolk og minoriteter består av intetmindre enn 13 bestemmelser. Barnekonven-sjonen henviser spesifikt til barn som tilhørerminoriteter i artikkel 17 (om informasjon ogmassemedia) og artikkel 30 (om kultur, språkog religion). Henvisning til barn som tilhørerurfolk forekommer tre ganger i teksten:artikkel 17, artikkel 29 (om utdanningsmål)og artikkel 30. I tillegg er det en rekke andrebestemmelser som er viktige for barn avminoriteter og urfolk. I tillegg til de tre overnevnte bestemmelsene er følgendebestemmelser viktig:

Artikkel 2 (vern mot diskriminering) Artikkel 5 (anerkjennelse av foreldres oglokalsamfunnets ansvar, rettigheter og plikter)Artikkel 8 (rett til å bevare sin identitet) Artikkel 16 (beskyttelse fra vilkårlig inn-blanding i familien og hjemmet)Artikkel 18 (anerkjennelse av begge foreldresansvar for barnets oppdragelse) Artikkel 20.3 (retten til kulturell, religiøs ogspråklig kontinuitet ved plassering i foster-hjem) Artikkel 24.3 (avskaffelse av tradisjoner somer skadelig for barnets helse) Artikkel 27 (levestandard som utvikler barnetfysisk, mentalt, åndelig, moralsk og sosialt) Artikkel 28 (rett og plikt til utdanning foralle, forenlig med barnets menneskeverd) Artikkel 40.2.b(vi) (gratis bistand av tolk vedsiktelse for brudd på straffeloven)

I tillegg til ordlyden i artiklene er det ogsåverdt å merke seg avsnitt nr. 12 i forordetsom legger vekt på at konvensjonen er ved-tatt for medlemsstater «som tar tilbørlig hen-syn til den betydning hver enkelt folkegruppes

tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling».I tillegg er det fire overordnede prinsippersom gjelder for gjennomføringen og tolkningenav alle artikler i konvensjonen med relevansfor barn av minoriteter og urfolk. Disse er a) retten til ikke-diskriminering (artikkel 2), b) hensynet til barnets beste (artikkel 3), c) barnets rett til liv og utvikling (artikkel 6)og d) barnets rett til deltakelse og å bli hørt(artikkel 12).

2.1 Det historiske utgangspunktetDa den polske regjeringen la fram forslag omå utarbeide en konvensjon for beskyttelse avbarns rettigheter, i anledning Det inter-nasjonale året for barn (1979), var det ingen-ting som tydet på at den ville inkludere rettigheter for urfolksbarn. I prosessen medutarbeidelsen av forslag til konvensjon leverteden polske regjeringen til Menneskerettighets-kommisjonen i 1978 et utkast basert på FNserklæring om barns rettigheter (1959). Forslaget ble forkastet som for vagt og kommisjonen opprettet en arbeidsgruppesom skulle jobbe med utarbeidelsen av enmer detaljert konvensjon for barns rettig-heter.13 Arbeidsgruppen fikk navnet TheOpen-Ended Working Group on a Draft Convention on the Rights of the Child.14

Basert på et nytt og revidert utkast fra Polenbegynte arbeidsgruppen på den møysomme-lige jobben fram til et endelig utkast i 1989.Rettigheter for urfolksbarn ble for førstegang introdusert i 1983 da Det internasjonalebahá’i-samfunnet la fram en tekst med femavsnitt til arbeidsgruppen. Forslaget gjaldtartikkel 17 om massemedia. Se mer om denne historien i kapittel 5 om artikkel 17.15

3. Artikkel 30

16 SP art. 27: “In those States in which ethnic, religious or linguistic minorities exist, persons belonging to such minorities shall not be denied theright, in community with the other members of their group, to enjoy their own culture, to profess and practise their own religion, or to use theirown language.»

17 Thornberry, Patrick (2002): Indigenous Peoples and Human Rights. Manchester: Manchester University Press, siden 236. 18 Eide, Asbjørn (1999) The Non-Inclusion of Minority Rights: Resolution 217C(III), i: Alfredson, Gudmundur og Asbjørn Eide (1999) The Universal

Declaration on Human Rights: A Common Standard of Achievement. Hague: Kluwer Law International, side 701.19 Nowak, Manfred (2005): U.N. Covenant on Civil and Political Rights: CCPR Commentary, 2nd revised edition. Strasbourg: Norbert Paul Engel, side

638-642.

14


I stater hvor det finnes etniske, religiøseeller språklige minoriteter eller personersom tilhører en urbefolkning, skal et barnsom tilhører en slik minoritet eller urbe-folkning, ikke nektes retten til sammen medandre medlemmer av sin gruppe å leve ipakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.

Artikkel 30 er direkte inspirert av artikkel 27i FNs konvensjon om sivile og politiske rettig-heter (SP).16 Bestemmelsene er svært likebortsett fra at artikkel 30 spesifikt nevnerurfolk og er rettet mot barn. Rettighetsvernetsom er utviklet i lys av SP art. 27 kan ifølgePatrick Thornberry tolkes, mutatis mutandis,i forhold til art. 30.17 SP art. 27 lyder som følger:

I de stater hvor det finnes etniske, religiøseeller språklige minoriteter, skal de som til-hører slike minoriteter, ikke berøves rettentil sammen med andre medlemmer av singruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne ogpraktisere sin egen religion, eller bruke sitteget språk.

Til SP art. 27 er det blant annet fremsatt enrekke individklagesaker behandlet av Menneskerettighetskomiteen samt en egengenerell kommentar (nr. 23). SP art. 27 har enhelt spesiell stilling i FN-sammenheng somgrunnlaget for organisasjonens minoritets-vern. Komiteen som utarbeidet forslaget tilFNs verdenserklæring om menneskerettig-heter klarte ikke å bli enig om en enestebestemmelse for beskyttelse av minoritetereller urfolk. Da Generalforsamlingen vedtok

FNs verdenserklæring om menneskerettig-heter i 1948, poengterte de at «the UnitedNations cannot remain indifferent to the fateof minorities».18 Konvensjonen som skulleutdype Verdenserklæringens noe generellebestemmelser ble delt i to konvensjoner. Denene ble Konvensjonen for sivile og politiskerettigheter (SP) og den andre ble Konvensjonenom økonomiske, sosiale og kulturelle rettig-heter (ØSK). Begge vedtatt i 1966. Disse tokonvensjonene, i lag med Verdenserklæringen,regnes som FNs såkalte «Bill of HumanRights». Artikkel 27 ble innarbeidet i SP somfølge av Generalforsamlingens anmodningog fastslår på mange måter FNs grunn-prinsipp for minoriteters rettigheter.19 SP art.27 er med andre ord svært relevant for tolkningen av artikkel 30. SP er i likhet medbarnekonvensjonen inkorporert i menneske-rettighetsloven med forrang. Konvensjonener altså på samme trinnhøyde som barne-konvensjonen og har i tillegg en tung vekt iinternasjonal sedvanerett.

3.1 Historien om Artikkel 30I 1986 introduserte urfolksorganisasjonenFour Directions Council et forslag til en nybestemmelse i konvensjonen som ikke haddesin rot i de polske forslagene. Forslaget varopprinnelig rettet utelukkende mot urfolks-barn og lød som følger:

The State parties to the present Conventionrecognize the special needs of childrenbelonging to indigenous populations, whichinclude the rights of the child:

20 Detrick, Sharon (1999) A Commentary on the United Nations Convention on the Rights of the Child. The Haugue: Martinus Nijhoff Publisher, side535.

21 Detrick, Sharon. Jaap Doek og Nigel Cantwell (1992) United Nations Convention on The Rights of the Child: A Guide to the “Travaux Préparatoi-res». Dordrecht: Kluwer Academic Publisher, side 409

22 Det kan likevel hevdes at urfolksbarn og minoriteter har rett til språkopplæring på sitt eget morsmål. Se kapittel 3.4 Retten til sitt morsmål, side 1323 Detrick, Sharon. Jaap Doek og Nigel Cantwell (1992) United Nations Convention on The Rights of the Child: A Guide to the “Travaux Préparatoi-

res». Dordrecht: Kluwer Academic Publisher, side 410-41124 Her var det også flere som ønsket en formulering som lignet på den formuleringen arbeidsgruppen hadde vedtatt i forbindelse med artikkel 17

(under prosessen het den artikkel 9). Formuleringen som her ble brukt var «persons of indigenous origin». Se mer om dette i kapittel 5.1 Historienom artikkel 17, side 33.

15


a) To have, learn, and, if he chooses, adoptthe culture and language of his parents;

b) To enjoy growing up in his family of birthand, if alternate family care or adoption isprovided, to care or adoption in an other-wise suitable family or community of thesame culture wherever possible;

c) To be educated, at least at the primarylevel, and to the extent practicable withinnational resources, in the language of hisparents as well as an official language ofthe State.20

Tekstforslaget ble støttet av Mexico sommente at forslaget burde behandles i detaljved neste samling. Australias representantmente at det var et interessant forslag, menvar ikke enig i at bestemmelsen bare skulleomfatte urfolksbarn, minoriteter måtte ogsåmed. På arbeidsgruppens samling i 1987 presenterte Norge en alternativ tekst som varkortere og omfattet både minoriteter ogurfolk. Forslaget var basert på artikkel 27 iFNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP art. 27) og lød som følger:

In those states in which ethnic, religious orlinguistic minorities or indigenous popula-tions exist, a child belonging to such apopulation shall not be denied the right, incommunity with other members of itsminority or indigenous population to enjoyits own culture, to profess and practice itsown religion, or to use and be trained in itsown language.21

Denne teksten ble støttet av flere land. Australia støttet også det norske forslaget,men insisterte på at arbeidsgruppen ogsåburde diskutere utkastet til Four DirectionsCouncil. USA, India, Japan og Mexico var påsin side kritiske til begge forslagene fordi depåla staten å sørge for at urfolksbarn ogminoriteter måtte få utdanning på sitt egetspråk. Den norske delegasjonen gikk derfor

med på å sløyfe setningen «and be trainedin».22 På bakgrunn av forslagene utnevnteformannen i arbeidsgruppen (den polskeprofessoren Adam Lopatka) en komité be-stående av Norge, Four Directions Council,Australia og Finland som skulle utarbeide ettforslag som alle kunne godta. Komiteen lafram følgende forslag:

1. The States Parties to the present Conventionshall take all appropriate measures to preserve and enhance the linguistic, cultural and religious heritage of childrenbelonging to indigenous populations orethnic or religious minorities.

2. In particular States parties shall, wherethe best interest of the child render fostercare or adoption necessary, avoid wherepossible the removal of the child from theirown group or community23

Forslaget ble møtt med kritikk fra flere hold.Den kanadiske delegasjonen argumenterteblant annet med at det ville være bedre åinkorporere innholdet i bestemmelsenspunkt nummer 2 i konvensjonens artikkelsom omhandlet adopsjon. Det hele endte tilslutt med at arbeidsgruppen gikk tilbake tildet opprinnelige forslaget fra Norge. Det blestående helt fram til arbeidsgruppens sistesamling i 1989. Flere representanter menteda at bestemmelsen var i strid med ikke-diskrimineringsprinsippet og at hele bestemmelsen burde fjernes fra konvensjonen.Det var også en representant for en NGOsom argumenterte sterkt for at bruken avordet «population» (befolkning) burde byttesut med ordet «folk» eller et mer nøytraltbegrep. Representanten forklarte hvilkenegative implikasjoner bruken av ordet«befolkning» hadde for urfolk. Urfolk harkjempet lenge for å bli anerkjent som folkmed de samme rettigheter i internasjonal lovsom andre folk.24 Det ble også lagt fram for-slag om at bestemmelsen burde formuleres

25 Detrick, Sharon. Jaap Doek og Nigel Cantwell (1992) United Nations Convention on The Rights of the Child: A Guide to the “Travaux Préparatoi-res». Dordrecht: Kluwer Academic Publisher, side 413-414. Se også: Cohen, Cynthia Price (1998) International Protection of the Rights of Indige-nous Children, I: Cohen, Cynthia Price (1998) Human Rights of Indigenous Peoples. New York: Transnational Publishers, 47-49.

26 Menneskerettighetskomiteen (8. april 1994): CCPR/C/21/Rev.1/Add.5, General Comment no. 23: The rights of minorities (Art. 27), punkt nr. 6.1 27 Menneskerettighetskomiteen (8. april 1994): UN Document: CCPR/C/21/Rev.1/Add.5, General Comment no. 23: The rights of minorities (Art. 27),

punkt nr. 2 og 6.2 28 Rasediskrimineringskomiteen (18. august 1997): UN doc: CERD 18/08/97: General Recommendation No. 23: Indigenous Peoples, avsnitt nr. 4a og 5.

16


mer positivt. Forslaget gikk ut på å erstattebegrepet «shall not be denied the right» til«shall have the right». Etter en del diskusjonuten å komme til konsensus ble det igjenforeslått at hele bestemmelsen burde fjernes.Men den kanadiske delegasjonen, støttet aven rekke andre delegasjoner, insisterte på åbeholde bestemmelsen. Til slutt, etter enopphetet debatt, la Adam Lopatka (for-mannen) fram et forslag basert på det norskeutkastet som bygget på SP artikkel 27. Lopatka-forslaget ble enstemmig vedtatt av arbeids-gruppen og er teksten slik den står i dag. 25

3.2 Positive tiltak Ordlyden i artikkel 30 er negativt formulert(ikke nektes retten). Det er likevel mye somtyder på at artikkelen pålegger staten aktivt åfremme noen rettigheter. SP art. 27 er pådette punkt helt identisk. SP art. 27 må ifølgeMenneskerettighetskomiteens generellekommentar nr. 23 tolkes slik at den gir positive rettigheter. Staten er ifølge Menneske-rettighetskomiteen forpliktet til å gjennom-føre positiv særbehandling av grupper både iforhold til det offentlige og i forhold til andrepersoners handlinger:

Although article 27 is expressed in negativeterms, that article, nevertheless, doesrecognize the existence of a «right» andrequires that it shall not be denied. Consequently, a State party is under anobligation to ensure that the existence andthe exercise of this right are protectedagainst their denial or violation. Positivemeasures of protection are, therefore,required not only against the acts of theState party itself, whether through its legislative, judicial or administrative authorities, but also against the acts ofother persons within the State party.26

Her er det også verdt å merke seg at dennegative formuleringen (shall not be denied)ikke ble gjentatt i FNs erklæring om rettig-

heter for personer som tilhører nasjonale,etniske, religiøse og lingvistiske minoriteter(1992). I denne erklæringen er rettigheteneformulert eksplisitt i positive termer i formav setninger som for eksempel «States shallprotect» (art.1) og «States shall take measures»(art.4). Menneskerettighetskomiteen gjør detogså klart at positive tiltak ikke må innebæreen urettferdig diskriminering mellom grupperog ber statene respektere SP art. 2.1 og SPart. 26 som handler om ikke-diskriminering.Artikkel 2 i Barnekonvensjonen omhandlerogså ikke-diskriminering og tilsvarer SP art.2. Denne bestemmelsen må derfor ses isammenheng med artikkel 30 på sammemåte som SP art. 2.1 og SP art. 27. Samtidiger det klart at komiteen ikke godtar ikke-diskrimineringsprinsippet som en unnskyld-ning for å slippe unna positive tiltak.27

Rasediskrimineringskomitéen, som er etav FNs organer med mest autoritet på diskri-mineringsspørsmål, ber spesifikt statene ikkebare om å respektere urfolks kultur, språk oghistorie, men også om aktivt å promoteredets bevaring som en berikelse av samfunnet. Itillegg henviser komiteen spesifikt til be-tydningen av å gjenopprette rettferdighet ogoppfordrer statene til blant annet å returnereeller erstatte landområder som er fratatturfolk uten deres frivillige og informertesamtykke.28 Logikken er basert på at hvisman er motstander av negativ forskjells-behandling som prinsipp må man også aner-kjenne prinsippet om å gjenopprette rettferdnår slik negativ forskjellsbehandling har funnet sted. Lov om forbud mot diskriminering på

grunn av etnisitet, religion mv. av 3. april2005 nr. 33 (diskrimineringsloven) § 8 presiserer at «Særbehandling som bidrar til åfremme lovens formål, anses ikke som diskri-minering etter loven her. Særbehandlingen skalopphøre når formålet med den er oppnådd».Siktemålet med den særlige behandlingenmå være å kompensere for en dårligereutgangsposisjon og bidra til å motvirkeundertrykking. Formålet med positiv sær-

29 Kirkøen, Christel (2005): Norsk Lovkommentar: 3. juni 2005 nr. 33 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimi-neringsloven), punkt nr. 29

30 Kirkøen, Christel (2005): Norsk Lovkommentar: 3. juni 2005 nr. 33 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimi-neringsloven), punkt nr. 29

31 Smith, Carsten (2007): Samerettsutvalget – tyve år etter. Oslo: Torkel Oppsahls minneseminar, s.4. Tilgjengelig 30.mai på:http://www.galdu.org/govat/doc/samerettsutvalget_tyve_aar_etter.pdf

32 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget, punkt nr. 10.8.12.2. side 440. 33 Det er nå gått 24 år uten at et slikt utvalg er opprettet. Se: NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget, punkt nr. 10.8.12.3.

side 442. 34 Skogvang, Susann Funderud (2002): Samerett: Om samenes rett til en fortid, nåtid og framtid, Oslo: Universitetsforlaget, side 97. 35 Sametingets hjemmeside: Språket, tilgjengelig 10. juni 2007 på: http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=56&back=1&MId1=11&MId2=123

17


behandling er å unngå reell ulikhet mellomgruppene eller å utjevne bestående forskjel-ler mellom grupper – ikke gi grupper reeltsett bedre muligheter enn andre grupper isamfunnet. Positive støttetiltak for samiskebarn er derfor en lovbestemt rettighet der-som formålet er å fremme likestilling, sikrelike muligheter og rettigheter eller å hindre diskriminering.29 Det vil også kunne væreaktuelt å anvende positiv særbehandling påulike måter og i forskjellig omfang overforulike samiske grupper. Spørsmålet som daoppstår er i hvilken grad barn fra enkeltegrupper vil kunne påberope seg å være utsattfor en lovstridig forskjellsbehandling dersomdet iverksettes positiv særbehandling overforpersoner fra andre grupper.30

3.3 Grunnloven § 100aUtgangspunktet for artikkel 30, SPs art. 27,har hatt stor betydning for minoriteters rettigheter i Norge og spesielt for samenesrettigheter. Artikkelen har blant annet værtsvært viktig for Samerettsutvalgets arbeidsom i sin tur førte til opprettelsen av Sametinget, Norges ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter,Finnmarksloven og ikke minst Grunnloven § 110a.31 Den såkalte Sameparagrafen,Grunnloven § 110a, bygger direkte på SP art.27 og lyder som følger:

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udviklesit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

Bestemmelsen er ikke generelt formulert forå inkludere alle minoriteter (som i art. 30 ogSP art. 27), men er spesifikt rettet motsamene. Som en forklaring påpekes det iSamerettsutvalgets første utredning det faktum at den samiske kultur står i en sær-stilling i forhold til andre minoriteter:

For det første er hele den samiske kultur i avgjørende grad avhengig av hvilkenbehandling den får av norske myndigheter.Dersom den samiske kultur ikke får til-strekkelige levevilkår i Norge, er det høysttvilsomt om den makter å leve videre i vårenaboland. […] Dette er en kultur som ivesentlig grad står og faller med de norskemyndigheters politikk, og det er den enestekultur som står i denne stilling.32

Med bakgrunn i prinsippet om at alleminoritetskulturer er likeverdige var det etmindretall på seks medlemmer som ikkeønsket en egen grunnlovsbestemmelse forsamene før spørsmålet om grunnlovsvern avde øvrige minoritetene var avklart. For å løsedilemmaet anbefalte utvalget, som en forut-setning for et samisk grunnlovsvern, at regjeringen også foretar de nødvendige skrittfor å opprette et nytt utvalg med represen-tanter for andre minoriteter, slik at man ogsåkan grunnlovsfeste deres rettigheter.33

Grunnloven § 110a er en prinsipperklæringsom tilhører den nye generasjon grunnlovs-bestemmelser. I samme gruppe finner vi § 110b om retten til miljø og § 110c om menneskerettigheter. Disse bestemmelsenesamt forarbeider og praksis vil være relevantfor tolkningen av § 110a. Av forarbeidene tilGrunnloven § 110b følger det at bestemmelsenhar rettslig betydning i fire henseender. Dener retningsgivende for Stortingets lovgivendemyndighet, den legger bånd på forvaltningensskjønnsutøvelse i miljøspørsmål, den er etviktig moment for tolkning av regelverk medbetydning for miljøet og den kan fungeresom et selvstendig grunnlag i spørsmål somlovgiver ikke har tatt stilling til. Også same-paragrafen må tolkes slik.34 Når det gjeldertolkningen av begrepene «Sprog», «Kultur»og «Samfundsliv» er det meningen at de skaltolkes i vid forstand. Det samiske språk erdelt opp i 10 ulike dialekter der for eksempelnordsamisk og sørsamisk står like langt frahverandre som norsk og islandsk.35 Likevel

36 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget, punkt nr. 10.8.6. side 43537 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget, punkt 10.8.7. side 43638 Om fornorskningen, se: Minde, Henry (2005): Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger. Kautokeino: gáldu čála - tidsskrift for

urfolks rettigheter Nr. 3/2005.39 Kymlicka, Will (2003) Multicultural Citizenship: A Liberal Theory of Minority Rights. Oxford: Clarendon Press, side 111.40 S. Mehrotra, J. Vandemoortele og E. Delamonica (2000): Basic services for all? UNICEF Innocenti Research Centre, side 27. Og se: Hodqkin, Rachel

og Peter Newell (2002) Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child. Genève: United Nations Children’s Fund, side459.

41 Barnekomiteen (30.oktober 1996) CRC/C/15/Add.60: Concluding observations of the Committee on the Rights of the Child : Morocco, avsnitt nr.14. Hodqkin, Rachel og Peter Newell (2002) Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child. Genève: United NationsChildren’s Fund, side 460.

42 Barnekomiteen (24. januar 1997) CRC/C/15/Add.69: Concluding observations of the Committee on the Rights of the Child : Myanmar, avsnitt nr. 39. 43 Barnekomiteen (7. juni 1996) CRC/C/15/Add.56: Concluding observations of the Committee on the Rights of the Child: China, avsnitt nr. 19. 44 Infra kapittel 6.1 ILO-konvensjon nr. 169, side 39.

18


benytter Grunnloven § 110a betegnelsen«Sprog» i entall. Her presiserer sametinget atdet er meningen at alle samiske dialekter skalomfattes av bestemmelsen. Kultur er ogsåbrukt i den videste betydning der utvalgetforklarer at:

Vi taler om kultur som summen av normer,verdier, handlingsmønstre og felles fore-stillinger i et samfunn. Kultur i denne for-stand omfatter levemåter, sed og skikk ogreligiøse oppfatninger.36

Og for å forsikre seg om at begrepet i praktiskpolitikk ikke blir underkastet en begrensetforståelse føyde de til begrepet samfunnsliv itillegg.37

3.4 Retten til sitt morsmålArtikkel 30 er klar på at barn av minoriteterog urfolk ikke skal «nektes retten» til å «brukesitt eget språk», noe som står i sterk kontrasttil fornorskningspolitikken fra 1850 til engang på slutten av 1970-tallet.38 Ifølge WillKymlicka (2003) er valg av språk og språk-undervisningen i skolen essensielt. Han skriver at:

When the government decides the languageof public schooling, it is providing what isprobably the most important form of sup-port needed by societal cultures, since itguarantees the passing on of the languageand its associated traditions and conventionsto the next generation. Refusing to providepublic schooling in a minority language, bycontrast, is almost inevitably condemningthat language to ever-increasing margina-lization.39

Språkrettigheten må spesielt ses i sammen-heng med art. 17 c, art. 20.3, art. 29.1 og art.

42.2 b. UNICEF skriver i en rapport at tiltakfor å sikre barn morsmålsopplæring i skolener en norm i de aller fleste godt utvikledeland.40 Barnekomiteen har overfor andreland uttrykt bekymring for manglende mors-målsopplæring og manglende oversettelse avskolemateriell til alle minoritetsspråkene.41

Komiteen oppfordrer til oversettelse av skole-bøker til minoritetsspråk med tanke påundervisning.42 Samtidig understreker komiteen at utdanningen ikke bare bør gis imorsmålet, men også bør inkludere språk-opplæring i landets nasjonale majoritets-språk.43 Barnekomiteen oppfordrer medandre ord til opplæring både i morsmålet ogi det nasjonale majoritetsspråk. Retten tilmorsmålet må også ses i sammenheng medILO-konvensjon nr. 169 sin artikkel 28 somspesielt henviser til urfolksbarns rett til ålære sitt eget opprinnelige språk. Samtidigpresiserer artikkel 28 også at barna har retttil å lære et av de nasjonale språkene flytende.44 FNs urfolkserklæring artikkel 14omtaler også urfolksbarns rett til opplæringpå sitt eget språk. Her presiseres det ogsåspesifikt at retten også skal gjelde de barnasom lever utenfor sine samfunn. Altså samiskebarn som lever utenfor forvaltningsområdenefor samisk språk.

Samiske barn har, i motsetning til andreminoriteter, et helt kapittel (kap. 6) i Lov omgrunnskolen og den vidaregåande opplæringa17. juli 1998 nr. 61 (opplæringsloven) som girrett til morsmålsundervisning. Verdt å merkeseg er at barn som ikke er samiske også harrett til undervisning i og på samisk. Utenforde samiske distriktene må det likevel væreminst ti elever som ønsker slik undervisningfør ikke-samiske elever får en slik rett (§ 6-2).I regjeringens nye kunnskapsløft er det ogsåutarbeidet egne læreplaner i samisk somgjelder parallelt for alle elever i samiske distrikt. I tillegg gjelder læreplanene for

45 Samisk Opplæring (2001): Utredning om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Karasjok: Sametinget, side 91-104. 46 NRK Sámi Radio: Alt om læremiddelbråket: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.5598965 47 Se kort om temaet i forhold til SP art. 27 i: Skogvang, Susann Funderud (2002): Samerett: Om samenes rett til en fortid, nåtid og framtid, Oslo:

Universitetsforlaget, side 45-46. 48 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget, punkt nr. 6.8.6, side 284. 49 NOU 1997: 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett, punkt nr. 3.6.5, side 8150 Ibid51 Barnekomiteen (3. oktober 2003): 34th session: Day of General Discussion on the Rights of Indigenous Children, avsnitt nr. 4

19


elever utenfor samiske distrikt som harsamisk opplæring.

Ifølge en utredning fra Sametinget (2001)er det likevel liten kunnskap om lovene bådeblant skoleledere og forvaltningen i mangekommuner. Spesielt utenfor forvaltnings-områdene for samisk språk. Det skaperunødvendige vansker for mange barn og for-eldre. I tillegg blir det samiske ofte sett påsom et «problem» og en «byrde» for skolenog kommunen. Foreldrene må ofte kjempeog krangle seg til at deres barn skal få densamiskundervisningen de har krav på. Ogbarna opplever det ofte som nedverdigendeog problematisk å skille seg ut og de blir oftemobbet på grunn av det.45 I det siste (2008)har det også vært mye bråk og krangel rundtsamiske læremidler. Samiske barn har rett tilopplæring i og på samisk, men det er ikkelett å gjennomføre denne undervisningennår det ikke finnes gode lærebøker.46

3.5 Geografiske skillerDet er verdt å merke seg at det er et skille iOpplæringsloven og kapittel 3 i Lov omSametinget og andre samiske rettsforhold 17.juni 1987 nr. 56 (sameloven) med hensyn tilsamer som befinner seg innenfor og utenforforvaltningsområdene for samisk språk. Dettegeografiske skillet gjenspeiler seg i artikkel30 med sin henvisning til at rettigheten skalbenyttes: «in community with other membersof his or her group» (sammen med andremedlemmer av sin gruppe).47 Den førsteutredningen fra Samerettsutvalget (NOU1984: 18) behandler spørsmålet i forhold tilSP art. 27 med henvisning til den såkalteLovance-saken. De konkluderer med at for atindivider skal kunne kreve støtte for kulturog språk må man være bosatt i et område avlandet hvor «vedkommende etniske minoritettradisjonelt har sitt bosettingsområde».48 Denpåfølgende Samerettsinnstillingen modifisertedette skillet til en viss grad. De pekte på atbestemmelsen i SP i utgangspunktet gjelder

for hele landet, men at «de mest vidtgåenderettigheter under artikkel 27 oppstår påminoritetens sentrale bosettingsområder».49

De påpekte videre at:

Samer som har flyttet derfra kan påberopeseg andre sider av artikkel 27, slik som retten til å lære sitt eget språk og i en vissgrad også å få økonomisk støtte til samiskeinstitusjoner, men kan ikke kreve eien-doms- eller bruksrettigheter med grunnlagi artikkel 27.50

Rettighetene for samer som bor i Oslo ermed andre ord begrensede fordi Oslo ikkehar status som forvaltningsområde for samiskspråk. Det til tross for at det ofte hevdes atOslo er den største samekommunen i landet.I tillegg kan man spørre seg om ikke Osloogså kommer i en særstilling som landetshovedstad.

3.6 Det materielle kulturgrunnlagetLandrettigheter og rettigheter knyttet tilnaturressurser er spesifikke rettigheter somretter seg mot samiske barn (urfolk) etterartikkel 30. Basert på Menneskerettighets-komiteens generelle kommentar nr. 23(avsnitt nr. 7) og ILO-konvensjon nr. 169 forklarer Barnekomiteen at:

[…] the enjoyment of the rights under article 30, in particular the right to enjoyone’s culture, may consist of a way of lifewhich is closely associated with territoryand use of its resources. This may particu-larly be true of members of indigenouscommunities constituting a minority.51

I en reindriftsfamilie blir barn tildelt reinallerede fra fødselen. De må lære om sommer-og vinterbeite, værforhold, snøforhold ogmattilgang. Kystsamiske barn blir tidlig tattmed på fiske og må blant annet lære om fiske-plasser, strømforhold, betydningen av vind-

52 Bull, Kirsti Strøm (2007) Finnmarksloven – Finnmarkseiendommen og kartlegging av rettigheter i Finnmark. Publisert i Lov og Rett: Norsk juridisktidsskrift vol. 46, 9. Oslo: Universitetsforlaget, side 560

20


retninger, sette en laksenot, å bøte garn ogsløye fisk. Alt dette er nært forbundet medressursene i naturen. Det er derfor ikkemulig for staten å anerkjenne samiske barnskulturelle rettigheter uten å anerkjenne land-rettigheter eller territorielle rettigheter. Merdetaljert om hva landrettighetene innebærermå ses i lys av ILO-konvensjon nr. 169 (art.13-19). Jeg vil i denne sammenheng spesielttrekke fram artikkel 14 som sier følgende:

1. Vedkommende folks rettigheter til eierskapog besittelse av de landområder der de tra-disjonelt lever, skal anerkjennes. Når for-holdene tilsier det, skal det også treffes til-tak for å sikre vedkommende folks rett til åbruke landområder der de ikke er de enestesom lever, men som de tradisjonelt har hatttilgang til for sitt livsopphold og sin tradi-sjonelle virksomhet. I denne sammenhengskal det legges spesiell vekt på situasjonenfor nomadiske folk og personer som driverflyttejordbruk.

2. Regjeringene skal etter behov iverksettenødvendige tiltak for å identifisere de land-områder der vedkommende folk tradisjo-nelt lever, og sikre effektivt vern av deresrettigheter til eierskap og besittelse.

3. Tilfredsstillende prosedyrer skal etableres inasjonal rettsorden for å avgjøre rettskravknyttet til landområder fra vedkommendefolk.

Denne bestemmelsen slår fast urfolks eien-doms- og bruksrettigheter til de områdenede tradisjonelt har brukt. I tillegg påleggerden staten å etablere prosedyrer for å identi-fisere slike områder og klargjøre rettigheteneknyttet til disse områdene. Det er snart 18 årsiden Norge ratifiserte denne konvensjonen,likevel er arbeidet med å identifisere eien-doms- og bruksrettigheter til de tradisjonellesamiske områdene ennå ikke startet. Menarbeidet med å etablere reglene for slike prosedyrer er i gang. Lov om rettsforhold ogforvaltning av grunn og naturressurser iFinnmark fylke av 17. juni 2005 nr. 85 (Finn-marksloven) etablerer blant annet en Finnmarkskommisjon «som på grunnlag avgjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og

eierrettigheter til grunnen» (§ 29). Dennekommisjonen skal blant annet avklare ulikespørsmål i forhold til retten til hevd, bruks-rettigheter og eiendomsrett etter lang tidsbruk. I tillegg skal det ifølge finnmarkslovenopprettes en utmarksdomstol som skalbehandle tvister om rettigheter som oppståretter at Finnmarkskommisjonen har utredetet felt. Det er i denne sammenheng ikke«samiske» rettigheter som sådan som skalkartlegges. Alle, uavhengig av kulturell til-hørighet, kan ifølge loven påberope seg eien-doms- og bruksrettigheter. Medlemmene iFinnmarkskommisjonen er i skrivende stundnettopp annonsert, mens Utmarksdomstolenfor Finnmark ennå ikke er etablert. Denmøysommelige kartleggingen er altså ennåikke kommet i gang skikkelig. Men loven legger likevel sterke bånd på eventuell endretbruk av grunnen i Finnmark. Finnmarks-eiendommen, som med hjemmel i finnmarks-loven overtok eiendomsretten etter Statsskogtil 96 prosent av landarealet i Finnmark(46 000 km2), forvalter i realiteten arealersom de ikke vet om de har eiendomsrett til.Jussprofessor Kirsti Strøm Bull skriver dettesom saken:

Finnmarkseiendommen står i dag formeltsom eier av et areal på hele 46 000 km2,men dette arealet kan bli atskillig mindrenår Finnmarkskommisjonen har avsluttetsitt arbeid. Og på resterende arealer somFinnmarkseiendommen anses som eier av,kan andre ha så omfattende bruksrettig-heter at det sterkt vil begrense Finnmarks-eiendommens disposisjonsadgang.52

En av svakhetene med finnmarksloven er atden bare omfatter landområder i Finnmark,men behovet for kartlegging av eiendoms- ogbruksrettigheter er til stede også sør forFinnmark. I tillegg omfatter kartlegging ikkerettigheter knyttet til fjorder og kystfarvann.3. desember 2007 la Samerettsutvalget framsin seneste innstilling: «Den nye sameretten».Den omhandler i hovedsak avklaring av rettighetsspørsmål knyttet til naturressurserfra Troms og sørover, inkludert tradisjonellesamiske områder i Nord-Trøndelag, Sør-

53 NOU 2007: 13 Den Nye Sameretten54 Rettstidende 2001: Selbu-dommen, side 769. Se Ot.prp. nr. 53 (2002–2003): Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i

Finnmark fylke (Finnmarksloven). Oslo: Justis- og politidepartementet, avsnitt 3.4.255 Rettstidende 2001: Svartskog-dommen, side 1229. Se Ot.prp. nr. 53 (2002–2003): Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressur-

ser i Finnmark fylke (Finnmarksloven). Oslo: Justis- og politidepartementet, avsnitt 3.1.856 NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. 57 Kymlicka, Will (1995): Multi-cultural Citizenship: A liberal theory of minority rights. New York: Oxford University Press, side 139.

21


Trøndelag og Hedmark. Det er her blantannet lagt fram lovforslag om opprettelsenav en kartleggingskommisjon og en utmarks-domstol. En sentral oppgave for de to fore-slåtte organene vil være å avklare bruks- ogeierrettigheter etter lang tids bruk i tillegg tilrettigheter i forhold til saltvannsfiske ogandre marine ressurser. Denne kartleggingener, i likhet med hva tilfellet er for Finnmark,heller ikke kommet skikkelig i gang ennå.53

Selv om kartleggingen av eiendoms- ogbruksrettigheter ikke er ferdig, betyr det ikkeat rettighetene i seg selv ikke eksisterer. Kart-leggingen er i seg selv bare en synliggjørings-og formaliseringsprosess som fastslår de rettig-heter som eksisterer. Man kan, hvisman har økonomiske midler til det, gå rettensvei for å hevde sin rett. I den sammenhengbør to høyesterettsdommer nevnes spesielt:Selbu-dommen (2001) og Svartskog-dommen(2001). Selbu-dommen gjaldt tvist omEssand og Riast/Hylling reinbeitedistrikterhadde beiterett i privateide utmarksområderinnenfor distriktsgrensene i Selbu kommunei Sør-Trøndelag. Her fant retten i favør avreindriften på bakgrunn av prinsippet omalders tids bruk i tråd med Lov om reindriftav 9. juni 1978 nr. 49 § 2.54 Svartskog-dommengjaldt en tvist om samiske grunneiere og rettighetshavere i Manndalen (Troms) vedalders tids bruk hadde ervervet eiendoms-retten til et 116 kvadratkilometer stort om-råde øverst i dalen, «Svartskogen». Områdetble i 1885 kjøpt av staten til fordel for rein-driften. Høyesterett kom til at staten haddetapt eiendomsretten til dette området. Påbakgrunn av kompetansebegrensningen somligger i Lov om utmarkskommisjon forNordland og Troms av 7. juni 1985 nr. 51 § 2(det skal avgjøres om staten er eier ellerikke), har Høyesterett ikke tatt stilling tilhvem som skal være mottaker av den eier-posisjon staten har tapt. Dermed ble bygdelag,som i det vesentlige består av samer, tilkjenteiendomsretten til et større utmarksareal,som bygdelaget har utnyttet i alders tid.55

De samme prinsippene gjelder for kystfar-

vann som for landrettigheter når det gjelderartikkel 30. Samisk kultur ved kysten er nærtforbundet med bruken av fjorder og kystfar-vann. En kultur som er knyttet til bruken avkystfarvann kan ikke gis tilstrekkelig vernuten rettigheter i forhold til de respektivekystfarvann. Den kystsamiske kultur ble spesielt hardt rammet av fornorskningen.Man kan derfor si at staten har et spesieltansvar for å legge forholdene til rette for denkystsamiske kulturs overlevelse og rett til åutvikle seg. Med bakgrunn i kritikk som komi kjølvannet av Finnmarksloven og behovetfor en avklaring av kystsamiske rettigheter baStortinget 6. juni 2005 Regjeringen om:«snarest mulig foreta en utredning av samerog andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark». 30. juni etablerte Fiskeri- ogkystdepartementet det såkalte Kystfiske-utvalget for Finnmark ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius og tidligere leder forSamerettsutvalget, professor Carsten Smith.Et samlet utvalg la fram sin innstilling 18.februar 2008 uten en eneste dissens. Utvalgetslo fast at folk bosatt ved fjordene og langskysten i Finnmark har rett til å fiske i havetutenfor Finnmark. Rettigheten skal gjelde foralle folkegrupper som bor langs kysten.Utvalget foreslo at rettigheten gjennomføresved en egen lov. I tillegg fremmer utvalgetenkelte andre forslag med formål å styrkefjord- og kystfisket i Finnmark. Innstillingener i skrivende stund sendt ut på høring.56

3.7 KonsultasjonPrinsippet om barnets beste (art. 3) har for-skjellig betydning for ulike kulturer. I tilleggvil det ofte være slik at mennesker som til-hører en kulturell gruppe selv vet hva som erbest for deres egen kultur.57 Barnekomiteenhar derfor i forbindelse med artikkel 30 kommet med flere oppfordringer til statenom å konsultere minoriteter og urfolk ispørsmål som angår barna og sørge for atbarna selv blir konsultert. I forbindelse medutarbeidelsen av nasjonale handlingsplanerfor implementering av barnekonvensjonen

presiserer Barnekomiteen at regjeringen måkonsultere «de som bor og jobber med barna.»58 Komiteen presiserer videre at «spesiell oppmerksomhet bør gis til å identifisere og prioritere marginaliserte ogsvake barnegrupper.»59 Dette må også ses isammenheng med at barn har rett til å formulere sine synspunkter i «alle saker somvedrører barnet» (art. 12.1) og har rett til åbli hørt i «enhver rettslig og administrativsaksbehandling som angår barnet, entendirekte eller ved en representant eller et egnetorgan […]» (art. 12.2). I denne forbindelsepåpeker Barnekomiteen at særlig vekt børlegges på synspunktene til barn i spesiellegrupper i saker som angår disse gruppene.60

Staten har altså en plikt til å konsultererepresentanter for minoritetsgruppeneog/eller minoritetsbarn/ungdom direkte ispørsmål som vedrører dem.

Med hensyn til urfolk presiserer komiteenat regjeringen bør jobbe tett opp mot urfolksorganisasjoner for å oppnå enighet i alle prosjekter og policy-programmer for imple-mentering av konvensjonen.61 Sametinget er det naturlige organ for regjeringen å konsultere her i Norge. Barnekomiteen legger også vekt på at staten bør sørge for tilstrekkelig med finansiering til å involverebarna selv i utviklingen og evalueringen avplanene. Den 11. mai 2005 ble det inngått enkonsultasjonsavtale mellom regjeringen ogSametinget basert på ILO-konvensjonensartikkel 6. Konsultasjonsprosedyrene gjelderfor regjeringen, departementer, direktoraterog andre underliggende virksomheter. Konsultasjonene med Sametinget skal foregåi god tro og med målsetting om å oppnåenighet om foreslåtte tiltak.62 Erfaringene sålangt tilsier likevel at det er flere utfordringersom preger konsultasjonene.63

3.8 Diskriminering og fordommerIkke-diskriminering er et av de viktigsteprinsippene i barnekonvensjonen og kommerspesielt til uttrykk i artikkel 2. Artikkel 30handler i utgangspunktet ikke om diskrimi-nering, men prinsippet om ikke å «nektesretten til […] å leve i pakt med sin kultur»påvirkes i høyeste grad av diskriminering,rasisme og fordommer. Barnekomiteen harved flere anledninger påpekt betydningen avå bekjempe fordommer og uttrykker spesieltbekymring for barn i Norge:

Despite the on-going measures of the Stateparty in this area, the Committee is concerned about the discrimination facedby some children in schools and society onthe basis of their religious or ethnic backgrounds.64

Komiteen ber derfor Norge intensifierearbeidet med å eliminere alle former for diskriminering mot barn.65 Dette er et viktigtema for de kapitlene som følger om artikkel29 og artikkel 17. Barnekonvensjonen ogBarnekomiteen gir klare anbefalinger omhvilke tiltak landet bør gjennomføre for åbekjempe fordommer og diskriminering moturfolksbarn både i forhold til utdanning ogmassemedia.


22

58 Barnekomiteen (3. oktober 2003) CRC/GC/2003/5: General Comment nr. 5: General measures of implementation of the Convention on the Rightsof the Child, avsnitt nr. 29.

59 Barnekomiteen (3. oktober 2003) CRC/GC/2003/5: General Comment nr. 5: General measures of implementation of the Convention on the Rightsof the Child, avsnitt nr. 30

60 Barnekomiteen (3. oktober 2003) CRC/GC/2003/5: General Comment nr. 5: General measures of implementation of the Convention on the Rightsof the Child, avsnitt nr. 12

61 Committee on the Rights of the Child, 34th session (3. oktober 2003) Day of general discussion on the rights of indigenous children, avsnitt nr. 8. 62 Arbeid- og Inkluderingsdepartementet (11. mai 2005): Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Oslo, punkt nr. 6. 63 Sametinget (2006): Protokoll fra det halvårlige konsultasjonsmøte 30.06.06 mellom arbeids- og inkluderingsministeren og sametingspresidenten,

side 1. 64 Barnekomiteen (21 September 2005) CRC/C/15/Add.263: Concluding observations: Norway, avsnitt nr. 18. 65 Barnekomiteen (21 September 2005) CRC/C/15/Add.263: Concluding observations: Norway, avsnitt nr. 19.


23

66 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning67 Her kan nevnes spesielt artikkel 2 (ikke-diskrimineringsprinsippet), artikkel 3 (barnets beste), artikkel 6 (rett til utvikling), artikkel 8 (rett til iden-

titet), artikkel 12 (respekt for barns synspunkter), artikkel 13 (ytringsfrihet), artikkel 17 (rett til relevant informasjon som tar hensyn til barns kul-tur, språk, psykiske helse og åndelige verdier), artikkel 19 (beskyttelse fra alle typer vold), artikkel 23 (3) (utdanning for funksjonshemmede), artik-kel 24 (2) (e) (helseutdanning), artikkel 30 (rett til kultur, språk og religion), artikkel 42 og 44 (6) (statens plikt til å gjøre konvensjonen ogfortolkningen av den kjent).

68 Blant annet: FNs verdenserklæring om menneskerettigheter: artikkel 26, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: artikkel13 (1), ILO-konvensjon nr. 169: artikkel 26-31ILO-konvensjon nr. 107: artikkel 21-26, FNs erklæring om urfolks rettigheter: artikkel 14 og 15, FNs konvensjon om avskaffelse av alle former forrasediskriminering: artikkel 7, FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner, artikkel 10, FNs erklæring om rettighe-ter for personer som tilhører nasjonale eller etniske, religiøse og lingvistiske minoriteter: artikkel 4 (4), UNESCOs konstitusjon: artikkel I, UNESCO-verdenserklæring om utdanning for alle (Jomtien, Thailand, 1990): artikkel I, Handlingsplanen for FNs tiårsplan for menneskerettighetsutdanning:avsnitt I (2), UNESCO-konvensjonen mot diskriminering i utdanning: artikkel 1-5, UNESCO-erklæringen om rase og rasistiske fordommer: artikkel5, UNESCO-erklæringen om prinsippene for internasjonalt kultursamarbeid: artikkel 1-11, Verdenskonferansen om menneskerettigheter, Wien-erklæringen: avsnitt 33 og 34, pluss Handlingsplanen: avsnitt 78-82, Erklæringen fra Verdenskonferansen mot rasisme, rasediskriminering, frem-medfrykt og beslektet intoleranse: avsnitt 95 og 118, pluss Handlingsplanen: avsnitt 117, 126-132 og 136, Europarådets rammekonvensjon forbeskyttelse av nasjonale minoriteter: artikkel 12-14, Europarådets pakt for regions- eller minoritetsspråk: artikkel 8, Protokoll nummer 1 til detEuropeiske menneskerettighetskonvensjonen: artikkel 2, Utkast til Nordisk samekonvensjon: artikkel 12, 26 og 28.


1. Partene er enige om at barnets utdanningskal ta sikte på:

a) å utvikle barnets personlighet, talenter ogpsykiske og fysiske evner så langt det ermulig,

b) å utvikle respekt for menneskerettigheteneog de grunnleggende friheter og for prin-sippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,

c) å utvikle respekt for barnets foreldre, detsegen kulturelle identitet, språk og verdier,for de nasjonale verdier i det land barnetbor, landet hvor han eller hun eventueltkommer fra og for kulturer som er for-skjellige fra barnets egen kultur,

d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i etfritt samfunn i en ånd av forståelse, fred,toleranse, likestilling mellom kjønnene ogvennskap mellom alle folkeslag, etniske,nasjonale og religiøse grupper og personersom tilhører urbefolkningen,

e) å fremme respekten for det naturlige miljø.

Artikkel 29 (1) handler om formålet medutdanning og opplæring. Bestemmelsen erikke formulert som en rettighet eller frihet,men fastslår noen grunnleggende prinsipperom formålet med utdanning som regjeringenhar en plikt til å respektere, beskytte ogfremme. Artikkelen var gjenstand for Barne-komiteens aller første generelle kommentar.Intet mindre enn 11 avsnitt i denne kom-

mentaren er direkte relevante for urfolk ogminoriteter (avsnitt nummer 4, 6, 9, 10, 11,13, 15, 18, 19, 21 og 24).66 Gitt barnekonven-sjonens holistiske natur må bestemmelsenikke bare ses i sammenheng med artikkel 28(om retten til utdanning), men også isammenheng med en rekke andre bestem-melser.67 I tillegg må bestemmelsen ses i for-hold til andre konvensjoner og erklæringer.68

4.1 Historien om artikkel 29Artikkel 29 var gjenstand for en rekke forslagbåde fra ulike land, NGOer og FN-organersom UNESCO, UNICEF og ILO. På bakgrunnav forslagene ble det nedsatt en komité i1988 bestående av Norge, Canada, Colombia,Jugoslavia, UNESCO og ILO. Komiteen lafram en tekst der det i avsnitt 1(d) ble fore-slått at utdanning av barn skulle rettes mot:

The preparation of the child for a respon-sible life in a free society, in a spirit ofunderstanding, peace, tolerance, equalitybetween the sexes, and friendship amongall peoples, ethnic, religious and indige-nous groups.69

Forslaget ble møtt med en debatt der noenblant annet mente at referansen til urfolkburde kuttes helt ut fordi de mente det inn-

4. Artikkel 29 (1)


71 Alfredsson, Gudmundur og Asbjørn Eide (1999) The Universal Declaration on Human Rights: A Common Standard of Achievement. Hague: KluwerLaw International, side xxv og xxx

72 Arajärvi, Pentti (1999) Artikkel 26, i: Alfredsson, Gudmundur og Asbjørn Eide (1999) The Universal Declaration on Human Rights: A Common Stan-dard of Achievement. Hague: Kluwer Law International,, side 555.

73 Detrick, Sharon (1999) A Commentary on the United Nations Convention on the Rights of the Child. Hague: Kluwer Law International, side 506

24


gikk i uttrykket «ethnic». Dette protesterteKanadas delegasjon på, hvorpå de forklarteat urfolk i Kanada og i andre land ikke bleregnet som tilhørende etniske grupper. Denkanadiske delegasjonen la fram forslag omformuleringen: «[…] and friendship amongall peoples, ethnic, national and religiousgroups and persons of indigenous origin.»Siden det ikke var noen protester mot detteforslaget ble det vedtatt.70

4.2 MenneskerettighetsutdanningArtikkel 29 (1) forkynner at utdanning avbarn skal «utvikle respekt for menneskerettig-hetene» og «forberede barnet til et ansvarligliv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse,fred, toleranse, likestilling mellom kjønneneog vennskap mellom alle folkeslag, etniske,nasjonale og religiøse grupper og personer somtilhører urbefolkningen». Disse utdannings-målene bygger på et av FNs første og mestgrunnleggende menneskerettighetsprinsipper.Nemlig prinsippet om menneskerettighets-utdanning. Da FNs verdenserklæring ommenneskerettigheter ble vedtatt representertedet den første definisjonen av selve begrepetmenneskerettigheter i FN-pakten. I dagrepresenterer Verdenserklæringen grunn-steinen for internasjonale menneskerettig-heter. Dens prinsipper har i dag blitt en viktigdel av internasjonal sedvanerett. IfølgeAsbjørn Eide og Gudmundur Alfredsson(1999) er alle regjeringer dømt til å føle denspåvirkningskraft hjemme og i internasjonalerelasjoner.71 Formålet med utdanning er defi-nert som et av Verdenserklæringens grunn-prinsipper. Artikkel 26 (2) lyder som følger:

Undervisningen skal ta sikte på å utvikleden menneskelige personlighet og styrkerespekten for menneskerettighetene og degrunnleggende friheter. Den skal fremmeforståelse, toleranse og vennskap mellomalle nasjoner og rasegrupper eller religiøsegrupper og skal støtte De Forente Nasjonersarbeid for å opprettholde fred.

Utdanning skal altså blant annet fremmerespekt for menneskerettigheter og fremmeforståelse og vennskap mellom alle «nasjonerog rasegrupper eller religiøse grupper».72

Disse målsettingene ble gjentatt i FNs kon-vensjon for økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter (ØSK) og i tillegg ble det føyd påytterligere to målsettinger:

1. Undervisningen skal ta sikte på full ut-vikling av menneskets personlighet og forståelse av dets verdighet

2. Utdanning skal gjøre alle personer i standtil å delta effektivt i et fritt samfunn

Ordet «etniske» grupper ble også tilføyd iforhold til de grupper som det skal fremmes«forståelse, toleranse og vennskap» ovenfor.73

Barnekonvensjonens artikkel 29 (1) har til-føyd «personer som tilhører urbefolkningen»og forberedelse av barnet til et ansvarlig liv iet fritt samfunn i en ånd av «likestillingmellom kjønnene». Fokuset på urfolk harsiden blitt etablert som en del av begrepet«menneskerettighetsutdanning». Da FN vedtok handlingsplanen for FNs tiår formenneskerettighetsutdanning (1995-2004)måtte de definere begrepet menneskerettig-hetsutdanning. Avsnitt I (2) lyder som følger:

2. In accordance with those provisions, andfor the purposes of the Decade, humanrights education shall be defined as training, dissemination and informationefforts aimed at the building of a universalculture of human rights through the imparting of knowledge and skills and themoulding of attitudes and directed to:

a) The strengthening of respect for humanrights and fundamental freedoms;

b) The full development of the human personality and the sense of its dignity;

c) The promotion of understanding, tolerance,gender equality and friendship among allnations, indigenous peoples and racial,national, ethnic, religious and linguisticgroups;

74 Da Barnekonvensjonen ble vedtatt var det mye diskusjon rundt begrepet urfolk. Den engelske versjonen lyder «persons of indigenous origin». Sesupra kapittel 4.1 Historien om artikkel 29, side 19

75 Report submitted by the Special Rapporteur on the right to education, Mr. Vernor Muñoz Villalobos (2004) E/CN.4/2005/50: The right to educati-on, avsnitt 108

76 En god oversikt over ulike konvensjoner og erklæringer som fastslår prinsippet om menneskerettighetsutdanning er gitt av: Alfredsson, Gudmun-dur (2001) The Right to Human Rights Education, i: Eide, Asbjørn, Catarina Krause og Allan Rosas (2001) Economic, Social and Cultural Rights: ATextbook, syvende versjon. Hague: Kluwer Law International, side 273-288.

77 Se FN-paktens artikkel 1 (3), 13 (1b), 55 (c) og 76 (c) and (d). See også: Skogly, Sigrun (1999) Article 2: i Alfredsson, Gudmundur and Asbjørn Eide(1999) The Universal Declaration of Human Rights: A Common Standard of Achievement. The Hague: Martinus Nijhoff Publisher, side. 76-77.

25


d) The enabling of all persons to participateeffectively in a free society;

e) The furtherance of the activities of the United Nations for the maintenance ofpeace.

Urfolksbegrepet er her inkludert i defini-sjonen uten noen form for reservasjoner elleruklarheter (avsnitt c).74 Man kan kanskje si atprinsippet om menneskerettighetsutdanninger vagt og lite konkret, men uansett er det etav de mest grunnleggende menneskerettig-hetsprinsippene som eksisterer og det inklu-derer urfolk spesifikt. Målet om menneske-rettighetsutdanning skal og bør være en delav alle læreplaner for barn i verden. Spesial-rapportøren for retten til utdanning, VernorMuñoz Villalobos, presiserer at menneske-rettighetsutdanning er en fundamental forut-seting for kvalitetsbedømming av opp-læring. Han forklarer på en elegant måte at:

Quality cannot be reduced to a matter ofquantifiable efficiency; rather, it encom-passes the depth of human commitment tothe present and future generations.75

Utdanningens kvalitet kan altså ikke begrensestil et spørsmål om kvantitativ effektivitet,men må måles opp mot dybden i dens menneskelige hengivenhet ovenfor dagensog framtidens generasjoner. Regjeringen erforpliktet av prinsippet om menneskerettig-hetsutdanning til å fremme forståelse ogrespekt for urfolk gjennom utdanning og opp-læring.76 Spørsmålet er bare hvordan?

4.3 Ikke-diskrimineringEt av de viktigste menneskerettighetsprin-sippene for urfolk er ikke-diskriminerings-prinsippet. Det er et grunnleggende over-ordnet menneskerettighetsprinsipp. DaFN-pakten ble vedtatt i 1945 ble ikke-diskri-mineringsbestemmelser for alle menneskeren viktig del av skriftlig og anerkjent inter-

nasjonal lov. Med tanke på grusomhetenesom ble begått under annen verdenskrig erdet ikke så overraskende at ikke-diskrimine-ringsprinsippet ble en viktig del den nye verdensordenen. Ikke-diskriminering er faktisk den eneste spesifikasjonen om sub-stansen i menneskerettighetsbegrepet i FN-pakten.77 Ikke-diskrimineringsprinsippet erbasert på tanken om likeverd og likestillingmellom alle mennesker som kommer tiluttrykk i FNs verdenserklærings artikkel 1,som blant annet proklamerer at «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De erutstyrt med fornuft og samvittighet og børhandle mot hverandre i brorskapets ånd».Barnekomiteen vektlegger sterkt betydningenav ikke-diskriminering i forhold til artikkel 29(1). Komiteen ser prinsippet i forhold til tooverordnede hovedmål: 1) ikke-diskrimineringi utdanning og 2) utdanning som arena forbekjempelse av diskriminering i samfunnet.

4.4 Diskriminering i opplæringenBarnekomiteen vektlegger på det sterkestebetydningen av å forhindre diskriminering iskolesystemet. Denne plikten må ses spesielti sammenheng med barnekonvensjonensartikkel 2 som spesifikt understreker at ikke-diskrimineringsprinsippet gjelder som etoverordnet prinsipp ved tolkningen av allebestemmelsene i konvensjonen. Komiteenpoengterer at:

Discrimination on the basis of any of thegrounds listed in article 2 of the Convention,whether it is overt or hidden, offends thehuman dignity of the child and is capableof undermining or even destroying the capa-city of the child to benefit from educationalopportunities. While denying a child's accessto educational opportunities is primarily amatter which relates to article 28 of theConvention, there are many ways in whichfailure to comply with the principles con-

78 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 1079 Rosenthal, Robert og Lenore Jacobson (1993) Self-Fulfilling Prophecies in the Classroom: Theachers’ Expectations as Unintended Determinants of

Pupils’ Intellectual Competence, i: Arson, Elliot and Anthony R. Pratkanis (1993) Social Psychology Volume I. New York: New York University Press,side 469.

80 Ibid, side 496-50181 Ibid, side 49882 Tomaševski, Katarina (2003) Racism and education: i Boyle, Kevin (2003) Dimensions of Racism. Geneva: OHCHR & UNESCO, side. 4283 Vi snakker om diskriminering definert ifølge FNs standarder nedfelt i blant rasediskrimineringskonvensjonen og barnekonvensjonen, i tillegg til

diskrimineringsloven. Det betyr at positive tiltak og landrettigheter for urfolk ikke regnes som diskriminering, se supra kapittel 3.2 Positive tiltak,side 11

26


tained in article 29 (1) can have a similareffect. To take an extreme example, genderdiscrimination can be reinforced by practices such as a curriculum which isinconsistent with the principles of genderequality, by arrangements which limit thebenefits girls can obtain from the educa-tional opportunities offered, and by unsafeor unfriendly environments which discourage girls' participation. […] All suchdiscriminatory practices are in direct contradiction with the requirements inarticle 29 (1) (a) that education be directedto the development of the child's personality,talents and mental and physical abilitiesto their fullest potential.78

Selv om komiteen her bruker kjønnsdiskri-minering som eksempel kunne de like gjernesnakket om diskriminering av urfolksbarn.Verken skolebøkene, de pedagogiske meto-dene eller holdningen hos lærerne skal værediskriminerende mot samiske barn. I tilleggskal skolemiljøet være preget av en vennligog trygg atmosfære. Her kan det være verdt åmerke seg at en lærers holdninger og for-ventninger har dokumentert effekt på barnsintellektuelle utvikling og læring. En rekkestudier har vist at læreres forventninger tilelevene påvirker deres prestasjoner og atferd.79

Rosenthal og Jacobson (1993) gjennomførteen studie der de fortalte en gruppe lærere atnoen av deres elever (en tilfeldig utvalgt) villeoppleve en såkalt intellektuell vekstspurt ogat de hadde stort potensial. Konklusjonen påeksperimentet var at når lærerne forventet atnoen elever ville utvikle seg intellektueltopplevde disse elevene en økt intellektuellutvikling. Disse barna ble også vurdert avlærerne som mer sosiale, mentalt oppvakteog sunnere. I tillegg var det slik at når disseutvalgte elevene vokste intellektuelt ble deevaluert mer positivt av lærerne enn deandre.80 Men ifølge Rosenthal og Jacobson(1993):

Not so, however, for the children who werenot expected to show any particulargrowth in intellectual functioning. Thetrend, in fact, was for these children to beregarded less favourably the more they gained intellectually. That finding suggeststhe hypothesis that there may be hazardsto unexpected intellectual growth.81

Med andre ord belønnet lærerne intelligensmer hos de elevene som lærerne hadde posi-tive forventninger til, mens de elevene somlærerne ikke hadde noen forventninger tilble straffet for eventuell overraskende intel-lektuell vekst. En ting er at fordommer førertil diskriminering, men det motsatte er ogsåtilfelle. Diskriminering gir også god grobunnfor fordommer hos barn. Katarina Tomaševski(2003) forklarer at:

Literature on discrimination abounds withassertions that prejudice breeds discrimi-nation, yet the reverse is also true. Discri-mination as a medium of indoctrinationbreeds prejudice; it is meant to do so. Children learn through observation andimitation. They are likely to start perpetuating discriminatory practices long before they learn the word discrimination.82

4.5 Bekjempelse av diskrimineringEn ting er at utdanningsinstitusjoner og skoler skal være fri for diskriminering ogbehandle alle barn med samme respekt ogverdighet. Men det er på langt nær nok, selvom det er et viktig steg på veien. Et av de viktigste formålene med utdanning er atopplæringen i seg selv skal bekjempe for-dommer og diskriminering mot urfolk ogandre minoriteter.83 Ifølge artikkel 29 (1) skalopplæringen forberede barnet til et «ansvar-lig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse,fred, toleranse» og «vennskap» ovenfor

84 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 1185 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 11

27


«personer som tilhører urfolk». I denne forbindelse forklarer Barnekomiteen at:

Racism and related phenomena thrivewhere there is ignorance, unfounded fearsof racial, ethnic, religious, cultural and linguistic or other forms of difference, theexploitation of prejudices, or the teachingor dissemination of distorted values. A reli-able and enduring antidote to all of thesefailings is the provision of education whichpromotes an understanding and apprecia-tion of the values reflected in article 29 (1),including respect for differences, and chal-lenges all aspects of discrimination andprejudice. Education should thus be accorded one of the highest priorities in allcampaigns against the evils of racism andrelated phenomena.84

Utdanning bør altså gis høyeste prioritet ialle kampanjer mot rasisme og lignendefenomener. Videre advarer komiteen motselvgodhet. Komiteen har gjennom lang erfaring med mange land notert seg atmange regjeringer prøver å skyve problemetunder teppet og later som om det ikke eksisterer i deres eget land. Komiteen på-peker derfor, nærmest med et sukk, at:«Racist behaviour is not something engagedin only by others».85 Plikten til å bekjempediskriminering gjennom utdanning må ogsåses i sammenheng med artikkel 7 i FNs konvensjon om avskaffelse av alle former forrasediskriminering (FNs rasediskriminerings-konvensjon) som presiserer at:

Konvensjonspartene forplikter seg til å taøyeblikkelige og effektive forholdsregler,særlig når det gjelder undervisning, ut-danning, kultur og opplysning, med siktepå å bekjempe fordommer som fører tilrasediskriminering, og å fremme forståelse,toleranse og vennskap mellom nasjoner ogmellom rasemessige eller etniske grupper,og til å spre kunnskap om målene og prin-sippene i De Forente Nasjoners Pakt, Verdenserklæringen om Menneskerettig-hetene, De Forente Nasjoners erklæring om

avskaffelse av alle former for rasediskrimi-nering og denne konvensjon.

FNs rasediskrimineringskonvensjon erinkorporert i Lov om forbud mot diskrimine-ring på grunn av etnisitet, religion mv. av 3.april 2005 nr. 33 (diskrimineringsloven). Detinnebærer at artikkel 7 er å regne som norsklov på linje med annen norsk lov-givning. Mer spesifikt i lys av urfolk har viartikkel 31 i ILO-konvensjon nr. 169 omurfolk og stammefolk i selvstendige stater.Artikkel 31 i denne konvensjonen spesifisererutdanningsmålet i forhold til bekjempelse avdiskriminering. Jeg gremmes likevel ved åsitere den norske oversettelsen: «Det skal settes i verk informasjonstiltak i alle sektorerav nasjonalsamfunnet, og særlig blant degrupper som er i mest direkte kontakt medvedkommende folk, for å fjerne eventuelle for-dommer overfor disse folk». Originaltekstenlyder som følger:

Educational measures shall be takenamong all sections of the national commu-nity, and particularly among those that arein most direct contact with the peoples concerned, with the object of eliminatingprejudices that they may harbour inrespect of these peoples.

«Educational measures» er altså oversatt til«informasjonstiltak», noe som fullstendig tarbrodden av bestemmelsen. Det er ingen tvilom at originalbestemmelsen innebærer merenn informasjonstiltak, noe som illustrerestydelig i neste setning av artikkelen som hen-viser til skolebøker i historie. Utdanning eren profesjon og et yrke som har krav på å blitatt på alvor. Bekjempelse av diskrimineringgjennom utdanning er ingen lett jobb. Detstiller store krav til lærerne, de pedagogiskemetodene og innholdet i undervisningen.FNs spesialrapportør for retten til utdanning,Vernor Muñoz Villalobos, sier ikke spesieltmye om utdanning i sin årsrapport, men idet lille han sier gjør han henvisninger tilbarnekonvensjonens artikkel 29 (1d) ogartikkel 30, i tillegg til ILO-konvensjon 169

86 Report submitted by the Special Rapporteur on the right to education, Mr. Vernor Muñoz Villalobos (2004) E/CN.4/2005/50: The right to educati-on, avsnitt 97

87 UNESCO-verdenserklæring om utdanning for alle (Jomtien, Thailand, 1990): artikkel I (2) og (3), UNESCO-konvensjonen mot diskriminering iutdanning: artikkel 5 (2), UNESCO-erklæringen om rase og rasistiske fordommer: artikkel 5, UNESCO-erklæringen om prinsippene for internasjo-nalt kultursamarbeid: artikkel X

88 World Conference against Racism, Racial Discrimination, Xenophobia and Related Intolerance: Programme of Action, avsnitt 126-136.

28


og oppfordrer innstendig statene om åutdanne spesielt de som har fordommer ogdiskriminerer urfolk.86 I tillegg til de oven-nevnte dokumentene bør det nevnes atUNESCO er en organisasjon som har etsterkt fokus på formålet med utdanning. Iforordet til UNESCOs konstitusjon heter detblant annet at:

Since wars begin in the minds of men, it isin the minds of men that the defences ofpeace must be constructed […] educationof humanity for justice and liberty andpeace are indispensable to the dignity ofman and constitute a sacred duty which allthe nations must fulfil in a spirit of mutualassistance and concern

Utdanning for rettferdighet og fred er altsåen hellig plikt for alle nasjoner og en forut-setning for menneskets verdighet. Disse mål-settingene er gjentatt i en rekke UNESCO-erklæringer og konvensjoner.87 Begrepet«fred» er et ullent begrep, men få vil nektefor at det inkluderer en målsetting om å skapestørre forståelse mellom ulike folkegrupper(inkludert urfolk). Det sier seg selv at rasismeog fordommer mot urfolk og minoriteter måbekjempes hvis disse målene skal tas påalvor. I handlingsprogrammet til World Conference against Racism, Racial Discrimi-nation, Xenophobia and Related Intolerancehenvises det spesielt til UNESCO sin rolle idenne forbindelse. Konferansen anmoder (iavsnitt 126) UNESCO om å utvikle:

Educational programmes aimed at counte-ring racism, racial discrimination, xenop-hobia and related intolerance, in order toensure respect for the dignity and worth ofall human beings and enhance mutualunderstanding among all cultures and civilizations.

Konferansen henvender seg også mot staterog ber innstendig om utdanningsprogrammersom effektivt kan bekjempe rasisme, for-

dommer og utvikle forståelse for årsakene tilfordommer og rasisme. Respekt for kultureltmangfold er der også. Som konkrete tiltakfor å oppnå dette vektlegges en gjennomgangav lærebøker, leksikon og historiebøker i til-legg til lærerutdanningen.88 Nærmest som enoppsummering er alle disse prinsippene ogsåå finne i UNESCO-erklæringen om rase ograsistiske fordommer: artikkel 5 (2):

States, in accordance with their constitu-tional principles and procedures, as well asall other competent authorities and theentire teaching profession, have a responsi-bility to see that the educational resourcesof all countries are used to combat racism,more especially by ensuring that curriculaand textbooks include scientific and ethicalconsiderations concerning human unityand diversity and that no invidious distinctions are made with regard to anypeople; by training teachers to achieve these ends; by making the resources of theeducational system available to all groupsof the population without racial restrictionor discrimination; and by taking appro-priate steps to remedy the handicaps fromwhich certain racial or ethnic groups sufferwith regard to their level of education andstandard of living and in particular to prevent such handicaps from being passedon to children.

Dette er bare en erklæring og har ingen juridisk bindende kraft. Men i lys av barne-konvensjonen, barnekomiteens generellekommentarer og de andre bestemmelsenesom er nevnt ovenfor, må erklæringen tilleggesbetydelig vekt som et tolkningsverktøy somutdyper og forklarer nasjonenes konsensusom formålet med utdanning.

4.6 Litt skrekk og advarselMålet med å bekjempe fordommer gjennomutdanning er ingen lett jobb. Hvis man gjørdet på feil måte kan man like gjerne øke for-

89 Annual report of the Special Rapporteur on the right to education, Katarina Tomaševski (2001): E/CN.4/2002/60, avsnitt 36. Referansen hun site-rer er hentet fra: Sub-Commission on the Prevention of Discrimination and the Protection of Minorities, report on the prevention of discriminati-on (1949), E/CN.4/Sub.2/40 of 7 June 1949, avsnitt 17 (c) og 177.

90 UNESCO: Peace and Human Rights Education: http://portal.unesco.org/education/en/ev.php-URL_ID=53145&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTI-ON=201.html

91 Freire, Paulo (1970) Pedagogy of the Oppressed. Oversatt av Myra Bergman Ramos. New York: Seabury Press92 Lile, Hadi Khosravi (2001) Education for Peace in Northern Ireland: Featuring Citizenship Education as a new response to the conflict. Derry: Mas-

ters dissertation. University of Ulster Magee College93 Moscovici, S. and Zavalloni, M. (1969) The group as a polarizer of attitudes. I Journal of Personality and Social Psychology. Volum 12, utgave nr. 2,

side 125-135.94 The Virtues Project: www.virtuesproject.com

29


dommene. Tidligere spesialrapportør for retten til utdanning, Katarina Tomaševski(2001) forklarer at:

The words of caution about educationalprogrammes merit repeating: «Forcing aprejudiced person to read or hear exhorta-tions on tolerance may only increase hisprejudice. Overenthusiastic appraisals ofthe contributions of a minority may createa reaction of distaste for members of thatminority; and programmes improperly pre-sented, even with the best intentions, maycreate an awareness of group differencethat did not previously exist.»89

Det finnes en rekke utdanningsmodellerrundt omkring i verden som har som mål åbekjempe fordommer. Det finnes likevel ingenenkelt modell som har vunnet overlegenanerkjennelse. UNESCO har beskrevet noenforslag til menneskerettighetsutdanning ogfredsutdanning på sine nettsider, men orga-nisasjonen advarer mot enkle løsninger ogpåpeker at utdanningen må ha en helhetligplan som inkluderer pedagogiske metoder,tekstbøker, lærerplaner, lærerutdanning, etter-utdanning og organiseringen av utdannings-systemet på alle nivå.90 I Nord-Irland har deforsøkt med et fag som het Local and GlobalCitizenship Education (LGCE) for å brytened fordommer mellom katolikker og prote-stanter. Faget var basert på menneskerettig-heter som verdiplattform. LGCE var sterktinspirert av blant annet Paulo Freire sin dialogpedagogikk.91 Det la sterk vekt påmetodene for undervisning, mens innholdetvar sekundært. Dessuten ble det forsøktimplementert i et segregert skolesystem, noesom tok brodden av den pedagogiske praksis.92

Såkalt group polarization er et problem ihomogene grupper. Det er et veldokumentertfenomen i sosialpsykologien som innebærerat personer tenderer til å bli mer ekstreme isine holdninger og oppfatninger i en gruppe

der flertallet deler samme oppfatning. Nårpersonene i en homogen gruppe deler sineperspektiver vil de få flere argumenter for detstandpunkt de allerede hadde – argumentersom de ikke hadde tenkt på før.93 En slik pro-blemstilling kan man også tenke seg som etproblem i norske skoleklasser der temaet foreksempel handler om samiske rettigheter.Andre utdanningsmodeller fokuserer mer påinnholdet enn selve metodene og forsøkerikke å fortelle lærerne hvordan de skal for-midle. Slike opplegg er basert på en tro på atlærerne selv kjenner sine barn og vet besthva de skal gjøre. Innholdet i slike opplegg erlikevel ofte preget av enkeltpersoners egneperspektiver på hvordan et godt menneskebør være eller basert på én kirke eller religion.Det er min oppfatning at pedagogiske opp-legg som skal forandre holdninger må væretuftet på en multireligiøs plattform som erinkluderende. The Virtues Project er eteksempel på et slikt opplegg. Det er basert på52 forskjellige dyder (gode egenskaper). Ulikedyder kan være vennlighet, tålmodighet,sannferdighet, mot, gavmildhet og så videre.Disse dydene er felles for alle de store verdens-religionene og humanistiske filosofer. Inn-holdet i dydene blir illustrert ved å hentesitater og stoff fra de ulike kildene (filosofeneog religionene).94 Man kan kanskje tenke segmuligheten for å designe et opplegg basertpå 52 menneskerettighetsprinsipper?

4.7 Historieundervisning for alle barnHistorieundervisningen er spesielt utpekt avBarnekomiteen som et fag i særklasse for åoppnå utdanningsmålet om å bekjempe for-dommer. Komiteen legger spesielt vekt på åformidle gjennom undervisningen hvordanrasisme og fordommer har vært praktisert ilokalsamfunnet og landet for øvrig. Komiteenskriver at: Emphasis must also be placed upon theimportance of teaching about racism as it

95 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 1196 Se spesielt Handlingsplanen til Verdenskonferansen mot rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og beslektet intoleranse: avsnitt 129, FNs

erklæring om rettigheter for personer som tilhører nasjonale eller etniske, religiøse og lingvistiske minoriteter: artikkel 4 (4), Europarådets ram-mekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter: artikkel 12 (1), Europarådets pakt for regions- eller minoritetsspråk: artikkel 8 (1) (g)

97 Minde, Henry (2005) Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger. Kautokeino: gáldu čála - tidsskrift for urfolks rettigheter Nr.3/2005, side 16.

98 Kunnskapsløftet (2006): Læreplan i samfunnsfag for grunnskole og videregående skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet, side 4–1099 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 4.

30


has been practised historically and parti-cularly as it manifests or has manifesteditself within particular communities.Racist behaviour is not something engagedin only by «others». It is therefore impor-tant to focus on the child's own communitywhen teaching human and children's rightsand the principle of non-discrimination.Such teaching can effectively contribute tothe prevention and elimination of racism,ethnic discrimination, xenophobia andrelated intolerance.95

Fokus på historieundervisningen som et fag isærklasse styrkes av artikkel 31 i ILO-konvensjon 169 som presiserer at for å opp-nå utdanningsmålet om å bekjempe for-dommer: «skal det settes inn ressurser for åsikre at lærebøker i historie og læremidler forøvrig gir et rettferdig, korrekt og informativtbilde av disse folks samfunn og kultur». Historieundervisningen er også vektlagt avflere andre konvensjoner og erklæringer.96

I Norge hadde vi en fornorskningspolitikksom varte i over 100 år og rammet samiskebarn direkte. Man kan spørre seg om ikkedenne delen av historien burde vært en obligatorisk og viktig del av skolepensum.Politikken var blant annet basert på en tankeom nordmennenes rasemessige overlegen-het.97 Opplæringsloven § 6-4 pålegger opp-læring om «den samiske folkegruppa og omspråket, kulturen og samfunnslivet», mennevner ikke fornorskningshistorien. I lære-planene om historie for 4., 7. og 10. årssteg erdet inkludert en setning om at barna skalkunne fortelle om «sentrale trekk ved kulturenog levekåra til samane».98 Men fornorsknings-historien er heller ikke nevnt i læreplanene.Hvis vi sammenligner språkbruken fra Barne-komiteen om at: «Emphasis must also beplaced upon the importance of teachingabout racism as it has been practised histori-cally», er det klart at Opplæringsloven oglæreplanene kan oppfattes som litt tannløse.Selv USA, som er ett av de to gjenværende

landene i verden som ikke har ratifisert Barnekonvensjonen, gir barn undervisningom noen av de mørkere kapitlene i landetshistorie, inkludert folkemordet mot india-nerne, i tillegg til slaveriet og kampen for desvartes rettigheter.

4.8 MangfoldArtikkel 29 1 (c) anmoder staten om «åutvikle respekt for barnets foreldre, dets egenkulturelle identitet, språk og verdier, for denasjonale verdier i det land barnet bor, landethvor han eller hun eventuelt kommer fra ogfor kulturer som er forskjellige fra barnetsegen kultur. Barna skal også lære om denasjonale verdier i landet de bor i og kommerfra». Samiske barn skal med andre ord utviklerespekt for samisk kultur, språk, identitet ogverdier. I tillegg skal de lære om Norgesnasjonale verdier og om andre kulturer. Denne bestemmelsen må ses i sammenhengmed artikkel 29, avsnitt (1) (d), om forståelse,toleranse og vennskap blant alle folk ognasjoner inkludert urfolk. Det er kombina-sjonen og balansen mellom alle disse elementene i opplæringen som er viktig. Barnekomiteen forklarer at:

[…] part of the importance of this provisionlies precisely in its recognition of the needfor a balanced approach to education andone which succeeds in reconciling diversevalues through dialogue and respect fordifference. Moreover, children are capableof playing a unique role in bridging manyof the differences that have historicallyseparated groups of people from one another.99

Det er altså viktig å opprettholde enbalanse som fremmer respekt for mangfold.Hvis man for eksempel legger for stor vekt pånasjonale verdier eller egen kultur hemmesbarnas muligheter for å lære respekt formangfold. Samtidig er det klart at helheten

100 Talylor, Charles (1991) The Ethics of Authenticity. Cambridge: Harvard University Press101 Report submitted by the Special Rapporteur on the right to education, Mr. Vernor Muñoz Villalobos (2004) E/CN.4/2005/50: The right to educati-

on, avsnitt 70 and 72. 102 Thornberry, Patrick (2007) Education. I Weller Marc (2007) Universal Minority Rights: a Commentary on the Jurisprudence of International Courts

and Treaty Bodies. New York: Oxford University Press, side. 362103 Eide, Asbjørn (1998) Multicultural Education and Group Accommodation in the Light of Minority Rights: I Åkermark, Sia Spilopoulou (1998)

Human rights Education: Achievements and Challenges. Åbo: Institute for Human Rights at Åbo Academy University, side. 61. 104 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 18.

31


er viktig for å forstå delene. Man lærer myeom seg selv og sin egen kultur gjennom ålære om andre, og omvendt. Kunnskaper omegen kultur og språk anses som essensielt foridentitetsutvikling, mens andres levesett eransett som nesten like verdifullt. Individerformes i relasjon til andre.100 Ifølge FNs spesialrapportør for retten til utdanning,Vernor Muñoz Villalobos, er mangfold enhjørnestein i utdanning:

Diversity is a cornerstone of education […]Homogeneity in education is an impossibleundertaking. Pressure to entrench the useof one language for all peoples, for example,is a sign of intolerance. Such is the case inschools where, human rights norms not-withstanding, indigenous children or children from other minorities are forbid-den from using their native languages.101

Monokulturelle og monolingvistiske til-nærminger til utdanning har en diskutabelverdi i lys av internasjonal lov.102 Mangfolds-kravet gjelder også for utdanningsinstitusjonersom er styrt av urfolk (samiske institusjoner).Asbjørn Eide (1998) påpeker at det er viktig åskille mellom multikulturell og interkulturellutdanning:

Multicultural education involves the edu-cational policies and practices which meetthe separate educational needs of groups insociety which belong to different culturaltraditions, while intercultural educationinvolves educational policies and practicesby which members of different cultures,whether in a majority or minority position,learn to interact constructively with eachother. As a minimum, it requires thatmajorities learn about the minorities, theirculture and tradition, and similarly thatminorities learn about other minorities inthe same society and about majorities.Intercultural education requires morehowever: it requires the development of

respect, mutual tolerance and cooperation.Respect and tolerance must be based on acommon recognition of general humanrights which constitute the basic frame-work applicable to all and which must berespected by all, whether in majority orminority position.103

Multikulturell utdanning handler om samiskebarns rett til å lære sin kultur og sitt språk å kjenne, mens begrepet interkulturellutdanning handler om at samiske barn skallære om norsk kultur og språk og andreminoriteter i Norge.

4.9 LærerutdanningUansett hvor nøye planlagt læreplanene ellerfaginnholdet er, vil det ha lite å si i hendenepå lærere som mangler nødvendig kunnskap,holdning, motivasjon og opplæring. Det erderfor essensielt at utdanningsprogrammer,som utvikles med sikte på å bekjempe for-dommer og fremme respekt for samer, i trådmed artikkel 29 (1), starter med lærerne.Barnekomiteen forklarer at:

The relevant values cannot be effectivelyintegrated into, and thus be rendered consistent with, a broader curriculumunless those who are expected to transmit,promote, teach and, as far as possible,exemplify the values have themselves beenconvinced of their importance. Pre-serviceand in-service training schemes which pro-mote the principles reflected in article 29(1) are thus essential for teachers, educational administrators and othersinvolved in child education.104

Artikkel 29 (1) krever altså både tiltak iforhold til lærerutdanningen og i forhold tiletterutdanningstiltak. Nancy Flowers ogDavid Shiman (1997) proklamerer at: Human rights should be a fundamentalorganizing principle for professional

105 Flowers, Nancy & David A. Shiman (1997) Teacher Education and the Human Rights Vision: i Andreopoulos, Georg J. & Richard Pierre Claud (1997)Human Rights Education for the Twenty-First Century. Philadelphia: University of Pennsylvania Press, side. 162.

106 Flowers, Nancy & David A. Shiman (1997) Teacher Education and the Human Rights Vision: i Andreopoulos, Georg J. & Richard Pierre Claud (1997)Human Rights Education for the Twenty-First Century. Philadelphia: University of Pennsylvania Press

107 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 18.108 Hodgkin, Rachel og Peter Newell (2002) Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child. Genève: United Nations Childre-

n’s Fund, side 441109 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 8 og 18.110 Hodgkin, Rachel og Peter Newell (2002) Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child. Genève: United Nations Childre-

n’s Fund, side 443

32


practice, so that all prospective teacherscome to see themselves as human rightseducators and advocates. They must knowthe UDHR and the CRC. This convention[CRC], in particular, is the raison d’être forany professional teacher preparation program.105

Disse to foreslår videre en modell med femdimensjoner for lærerutdanningen:

1. Forklaring: teoretisk innhold i menneske-rettighetene, relevant historie og filosofi

2. Eksempel: identifisering av gode eksempler/ historier

3. Integritet: lærerutdanningen må selvreflektere menneskerettighetsprinsippene

4. Erfaring: Lærerne bør få muligheter øveseg på å bekjempe fordommer

5. Miljø: skape en klasseroms- og institusjons-kultur som er tuftet på menneskerettig-hetene

Nancy Flowers og David Shiman (1997) harogså en lignende modell med åtte punkter foretterutdanning. Men de har en tendens til åfokusere mest på undervisningen av menneske-rettigheter generelt, som om kunnskapen omrettigheter skal være nok i seg selv. Menneskerettighetsutdanning, slik det erreflektert i barnekonvensjonen, innebærermye mer. Nancy Flowers og David Shiman(1997) sier for eksempel ingenting om hvor-dan lærerutdanningen eller etterutdanningenskal ta sikte på å fjerne fordommer hoslærerne.106

4.10 Ikke nok med teoretisk opplæringDet er ikke nok med ren teoretisk opplæringi form av lærebøker. Barnekomiteen vekt-legger at: «It is also important that the tea-ching methods used in schools reflect the spirit and educational philosophy of the Convention on the Rights of the Child and theaims of education laid down in article 29 (1)».107

De pedagogiske metodene må altså reflektereinnholdet, verdiene og målene i artikkel 29(1). Dette poenget er viktig spesielt med tankepå at fordommer og rasisme ikke eksisterer ibarna fra før. Hodgkin og Newell (2002) presiseres at:

There is a hidden curriculum in the messagetransmitted by the way pupils and teachersbehave towards each other. Children can-not be taught respect for rights unlessmembers of the school community practicewhat is preached.108

Barnekomiteen presiserer at hele det admi-nistrative apparat, atferdskoder og pedago-giske metoder må reflektere prinsippene ikonvensjonen. Overholdelse av forpliktelsene iforhold til artikkel 29 (1) forutsetter at skoleneer barnevennlige i den fulleste betydningenav begrepet og at de er konsekvente i alle forhold med tanke på barnas verdighet.109

Hodgkin og Newell (2002) vektlegger i dennesammenheng betydningen av ordet respekt.Respekt innebærer mer enn bare toleranseog forståelse. Det innebærer anerkjennelseav alle folks og kulturers likeverdighet, utennoen form for nedlatenhet.110

4.11 Skolemiljøet og mobbingI tillegg til lærernes holdninger, pedagogiskemetoder og atferdskoder må hele skolemiljøetvære preget av forståelse, fred, toleranse ogvennskap ovenfor samisk kultur. Det samiskemå gjøres til en naturlig og positiv del av skole-miljøet. En skole som tillater at mobbingfinner sted bryter barnekonvensjonen. Barne-komiteen understreker at hele skolemiljøeter viktig:In addition, the school environment itselfmust thus reflect the freedom and the spiritof understanding, peace, tolerance, equalityof sexes, and friendship among all peoples,ethnic, national and religious groups and

111 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 19112 Samisk opplæring (2001) Utredning om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Karasjok: Sametinget, side 91.113 Ibid, side 92114 Josefsen, Eva (2006) Selvopplevd diskriminering blant samer i Norge. Alta: Norut NIBR Finnmark as, side 32-34.

33


persons of indigenous origin called for inarticle 29 (1) (b) and (d). A school whichallows bullying or other violent and exclu-sionary practices to occur is not one whichmeets the requirements of article 29 (1).111

Mobbing og stigmatisering av samiske barnvar en av grunnene til at fornorsknings-politikken fungerte så bra på kysten og i deskolene som hadde en miks av både norskeog samiske elever. Selv om det var tøffe for-hold på internatskolene var alle barna i sammebåt. Det førte til at flere samiske barn verkenlærte å skrive eller å lese, men de beholdt sinsamiske identitet og språket. I dag er virke-ligheten varierende rundt omkring i Norge.Det er i hovedsak to studier som kan kastelys på situasjonen. Den ene studien er gjortav Sametingets opplæringsavdeling (2001) oger en «Utredning om samisk opplæring uten-for forvaltningsområdet for samisk språk».Den andre studien er en rapport om «Selv-opplevd diskriminering blant samer» skrevetav Eva Josefsen (2006). I Sametingets utredningframgår det at noen foreldre opplever situa-sjonen som ganske positiv. En av foreldrenesom ble intervjuet av Sametingets arbeids-gruppe forteller at:

Samisk språk og kultur tas på alvor i …skole (Troms): Skolen har ikke vært uvilligtil å gi tilbud innafor samisk opplæring oghar i dag erfaring med integrering avsamisk i skolen. Vi opplever skolen sommeget positiv, med skoleledelse og lærere,og de greier å integrere det samiske i skolensdagligliv og høydepunkter, og de markererSamefolkets dag.112

Her er det tydelig at skolen går inn for åinkludere det samiske på en positiv måte itråd med ånden i artikkel 29 som Barne-komiteen etterlyser. Men andre foreldre oglærere avdekker en helt annen virkelighet iandre skoler. De forteller blant annet at:

Skolen gjør samisk til en privatsak. Mantar ikke vare på og forsterker barnas samiske

identitet – barn har jo bevissthet! […]Samisk gjøres til en byrde – elevene blirensomme, støtes gjerne ut og mobbes. […]Det bekymrer meg sterkt at det gis indirektemeldinger til elevene: samisk og det samiskeer ikke like bra som norsk og det norske […]I lokal- og skolemiljøet må samer stå tilansvar for hva andre samer finner på ågjøre – «etnisk» norske opplever ikke detsamme […] Elever må ofte tåle å høre same-vitser hvor samen er dum og snakker dårlignorsk.113

Disse beskrivelsene vitner om en nærmestfiendtlig holdning til det samiske i enkelteskoler. Det er ikke en atmosfære basert påforståelse, vennskap, likestilling og respektfor det samiske. Man kan derfor spørre segom ikke disse skolene bryter bestemmelsenei artikkel 29 (1) (b). I Eva Josefsens studiefremgår det at nesten en tredjedel (31.6 %) avsamiske foreldre føler at de får for liten infor-masjon fra skolen om barnas rettigheter. Enfjerdedel (24.4 %) mener lærerne kan lite omsamiske forhold og nesten en tredel (30.7 %)svarte at det ikke blir satt opp vikar hvis samisklæreren blir syk. Her er det interes-sant å merke seg at bare 5.3 prosent mentedet ikke ble satt opp vikar hvis en lærer blesyk i forhold til andre fag. Tallene viser ogsåat de foreldrene som bodde i kommuner medhøy andel av samer opplevde situasjonen somlangt mindre kritikkverdig enn de som boddei kommuner med få samer.114 Man bør ogsåmerke seg at ingen av disse studiene har for-talt noe om hvordan situasjonen er for ulikegrupper med samer. Det er for eksempel tingsom tyder på at reindriftssamer som bor ikommuner med få samer opplever til delssterk diskriminering.

4.12 Hele lokalmiljøet er viktig foropplæringen

Selv om skolene skal være kraftsenteret formenneskerettighetsutdanning kan ikke sam-funnet rundt forholde seg totalt likegyldig tilbarnekonvensjonen. Regjeringens plikt somfølger av artikkel 29 (1) er ikke begrenset til

115 Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1: Generell kommentar nr. 1 om formålet med utdanning, avsnitt 19116 Samisk opplæring (2001) Utredning om samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Karasjok: Sametinget, side 92. 117 NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner, punkt nr. 5.4.2, side 51. 118 Se infra kapittel 5.3 Ånden i artikkel 29, side 36119 Denne problemstillingen bør også ses i sammenheng med debatten om samiske rettigheter i norske medier. Se kapittel 5.3 Ånden i artikkel 29, side 36.

34


skolen. Barnekomiteen understreker at helesamfunnet har en oppgave i forhold til barnsopplæring:

The term «human rights education» is toooften used in a way which greatly over-simplifies its connotations. What is needed,in addition to formal human rights education, is the promotion of values andpolicies conducive to human rights not onlywithin schools and universities but alsowithin the broader community.115

Det blir vanskelig for skolen å lære barn omlikeverd, respekt og forståelse for mangfold,inkludert det samiske, hvis samfunnet rundtskolen ikke gjenspeiler det. Det følger derforav artikkel 29 at det fra statlig hold foretasgrep for å endre negative holdninger ogsåutenfor skolen. Denne plikten må også ses isammenheng med artikkel 42 som påleggerregjeringen «gjennom egnede og aktive tiltakå gjøre konvensjonens prinsipper og bestem-melser alminnelig kjent både for voksne ogbarn». Her kan det nevnes at det i enkeltekommuner kan være svært varierende kunn-skaper, praksis og holdninger. Mange foreldremå ofte krangle med kommunen for at deresbarn skal få den samiskundervisningen dehar krav på. I enkelte kommuner blir detsamiske også sett på som et «problem».116

Reindriften er også under hardt press ogenkelte føler at samfunnet rundt nærmesthar et hatsk forhold til dem. En sørsamiskreindriftsutøver (56 år) fra Nord-Trøndelagbeskriver i en offentlig utredning sin situasjon som mer eller mindre håpløs:

Jeg tror myndighetene vil ha oss vekk fravåre gamle hevdvunne områder. Det er ethardkjør mot oss fra alle hold. Jeg føler atde er i ferd med å utslette oss fra samfunnet.[…] Det er en forferdelig påkjenning at manhele tiden kjenner seg forhatt, samme hvorman beveger seg. Vi er hatet av alt og alle.Det verste er at denne situasjonen har gåtti arv i fra generasjon til generasjon. Vi harhatt denne situasjonen i hvert fall i 150 år.

Selv om man nå har fått både ILO-konven-sjon som sier at våre rettigheter skal bliivaretatt, og Sametinget, så hjelper ikkedette oss. Jeg har ingen tro på same-politikerne. De er alt for opptatt med andreting til å bry seg med oss. Jeg skjønner at dehar nok med konfliktene i Finnmark. Deter jo det myndighetene også legger opp til.Nei, vi får greie oss som best vi kan selv omjeg har mistet alt håp. Det er ille at vi ikkehar noe håp å gi til våre barn. Det synes jeger ille. Virkelig ille.117

Debatten om samiske landrettigheter ogselvbestemmelse har ikke akkurat gjort presset mindre på reindriften eller ført til enøkt forståelse, snarere tvert imot.118 Det erting som tyder på at flere personer (inkludertbarna) i reindriften som lever utenfor desamiske kjerneområdene i indre Finnmarkvil kunne kjenne seg igjen i beskrivelsen frasitatet ovenfor. For de som bor i kommunermed overvekt at samer, som for eksempelKarasjok og Kautokeino, vil det sannsynligvisi mindre grad være et problem. Men det erverdt en studie å finne ut hvordan situasjonener for barn i reindriften som bor utenforkommuner som Karasjok og Kautokeino. Det er ingen studier gjort på dette med dis-kriminering eller opplevd diskrimineringblant samer i reindriften og andre samer.119

Den offentlige debatten har mye å si for hvilkeholdninger folk i et samfunn har. Her harmedia en spesiell rolle i forhold til artikkel 29.Det følger av artikkel 17 (a) at staten skal«oppmuntre massemediene til å spre infor-masjon og stoff som er av sosial og kulturellverdi for barnet og er i pakt med ånden iartikkel 29». Barnekomiteen skriver at regje-ringen må gjøre alt den kan, innenfor debegrensninger som følger av forholdetmellom stat og media, for å oppfylle kravet.Media har en viktig rolle og må ikke under-minere det arbeidet som gjøres i skolen.Komiteen skriver at:

[…] in the interests of healing and trust-building within the country and in the spirit

120 Barnekomiteen (1996) CRC/C/15/Add.52: Concluding observations of the Committee on the Rights of the Child: Croatia, avsnitt 20. 121 Minde, Henry (2005): Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger. Kautokeino: gáldu čála - tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 3/2005122 Supra kapittel 4.8 Mangfold, side 26 og kapittel 4.10 Ikke nok med teoretisk opplæring, side 28

35


of article 17 of the Convention, that theState-controlled mass media should playan active role in the efforts to secure tole-rance and understanding between differentethnic groups, and that the broadcasting ofprogrammes which would run counter tothis objective come to an end.120

Media sin dekning av det samiske har likeveltil tider vært svært varierende. Norske medieri Nord-Norge har til tider tillatt en debatt omdet samiske som ikke har manglet på mereller mindre rasistiske undertoner. Men da ervi over på neste kapittel som omhandlerartikkel 17 og media.

4.13 Samiske utdanningsinstitusjonerAvsnitt nummer to i artikkel 29 gjentar nestenordrett Konvensjonen for økonomiske, sosialeog kulturelle rettigheters artikkel 13 (4). Deter en forsikring som presiserer at det ikke ernoe i konvensjonen som forhindrer frihetenfor individer eller grupper til å etablere egneutdanningsinstitusjoner. Artikkel 29 (2) lydersom følger:

Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28skal fortolkes slik at det gripes inn i personersog organisasjoners frihet til å opprette oglede utdanningsinstitusjoner, under forut-setning av at prinsippene fastsatt i nr. 1 idenne artikkel overholdes, og at den under-visningen som blir gitt i slike institusjonerer i samsvar med de minimumskrav ved-kommende stat eventuelt har fastsatt.

Retten til å reservere seg fra statlige utdannings-institusjoner er en grunnleggende rettighetmed spesiell betydning for det samiske sam-funn (og andre urfolk). Statlig utdanning harvært brukt som våpen for å ta knekken påsamisk kultur gjennom en over 100 år langfornorskningspolitikk.121 Bruk av utdannings-systemet for å assimilere urfolk er ikke bareen historie som kjennetegner samisk historie,det er en historie mange urfolk rundt omkringi verden kan kjenne seg igjen i. Urfolks retttil å etablere sine egne institusjoner er derforspesifikt anerkjent. Artikkel 14 (1) i FNs

erklæring for urfolks rettigheter spesifisererat urfolk har rett til å etablere og kontrolleresine egne institusjoner som gir opplæring påderes eget språk og som er i tråd med dereskultur og eventuelle pedagogiske metoder.Artikkel 27 (2) og (3) i ILO-konvensjon nr. 169 gir også urfolk rett til sine egneutdanningsinstitusjoner:

2. Ansvarlig myndighet skal sikre at med-lemmer av disse folk får opplæring, og at dedeltar i utforming og gjennomføring avutdanningsprogrammer med sikte på grad-vis og hensiktsmessig overføring av ansvaretfor driften av slike programmer til dissefolk.

3. I tillegg skal regjeringene anerkjenne dissefolks rett til å opprette sine egne utdannings-institusjoner og utdanningsordninger, for-utsatt at disse oppfyller minimums-standarder som ansvarlig myndighet fastsetter i samråd med disse folk. Hensiktsmessige ressurser skal settes av tildette formål.

Staten er her også pålagt å utforme utdannings-systemet på en slik måte at ansvaret forsamiske barn gradvis overføres til Sametinget.I tillegg skal det settes av ressurser til opp-rettelse av egne samiske utdanningsinstitu-sjoner. Samiske skoler og eventuelt privateinstitusjoner drevet av samiske individereller organisasjoner står fritt til å utforme sittpedagogiske opplegg og innhold innenforvisse rammer. For det første er de begrensetav målsettingene i artikkel 29 (1), noe somogså innebærer krav til at barna skal lærerespekt for mangfold. Respekten for mang-fold kan ikke bare læres bort i teoretisk for-stand, men må også reflekteres i skolenspraksis og skolemiljø.122 Skolene er ogsåbegrenset av eventuelle statlige kvalitetskrav.I den sammenheng bør man få med seg atformålsparagrafen (§ 1-1) i Lov om privateskuler med rett til statstilskot av 7. april2003, nr. 84 (privatskolelova) er nærmestordrett identisk med barnekonvensjonensartikkel 29 (1).

Partene erkjenner massemedienes viktigerolle og skal sikre at barnet har tilgang tilinformasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder, særligde som har som formål å fremme barnetssosiale, åndelige og moralske velferd ogfysiske og psykiske helse. For dette formålskal partene:

a) oppmuntre massemediene til å spre infor-masjon og stoff som er av sosial og kulturellverdi for barnet og er i pakt med ånden iartikkel 29,

b) oppmuntre internasjonalt samarbeid omproduksjon, utveksling og spredning av slikinformasjon og slikt stoff fra forskjelligekulturelle, nasjonale og internasjonale kil-der,

c) oppmuntre produksjon og spredning avbarnebøker,

d) oppmuntre massemediene til å ta særlighensyn til de språklige behov hos barn somtilhører en minoritetsgruppe eller et urfolk,

e) oppmuntre utviklingen av egnede retnings-linjer for å beskytte barn mot informasjonog stoff som er skadelig for barns velferd,idet bestemmelsene i artiklene 13 og 18 tasi betraktning.

Artikkel 17 handler om barnets rett til passende og anstendig informasjon fra etmangfold av nasjonale og internasjonale kilder, og henviser til statens plikt til å oppmuntre massemedia til å formidle slikinformasjon. Artikkel 17 må blant annet ses isammenheng med artikkel 6 (barnets ut-vikling), artikkel 12 (respekt for barnetssynspunkter) artikkel 13 (ytringsfrihet),artikkel 14 (tankefrihet og religionsfrihet),artikkel 28 (retten til utdanning), artikkel 29(formålet med utdanning), artikkel 30(urfolks rett til kultur, språk og religion) og

artikkel 42 (statens plikt til å spre informasjonom konvensjonen). Artikkel 17 er ifølge Sharon Detrick (1999) en helt unik menneske-rettighetsbestemmelse.123 Det er nok ingenbestemmelser som er helt identiske medtilbbarnekonvensjonens artikkel 17, men det erflere bestemmelser som handler om media ogretten til informasjon. UNESCO-erklæringenom fundamentale prinsipper angående masse-medias bidrag til styrking av fred og inter-nasjonal forståelse, fremming av menneske-rettigheter og kampen mot rasisme,apartheid og krigspropaganda (1978) harnoen bestemmelser som er av relevantes.124

Artikkel IV fastslår at:

The mass media have an essential part toplay in the education of young people in aspirit of peace, justice, freedom, mutualrespect and understanding, in order to promote human rights, equality of rights asbetween all human beings and all nations,and economic and social progress. Equally,they have an important role to play inmaking known the views and aspirations ofthe younger generation.

Massemedia har altså en spesiell opplærings-rolle ovenfor unge mennesker. Opplæringenskal være basert på blant annet gjensidigrespekt for alle menneskerettigheter. Mendet skal sies at erklæringen er relativt litekjent og den er ikke blant FNs mest sentralemenneskerettighetsdokumenter. I tillegg tilUNESCO-erklæringen er følgende inter-nasjonale bestemmelser relevant i forhold tilmedia: UNESCO-erklæringen om rase ograsistiske fordommer: artikkel 5 (3), Europa-rådets pakt for regions- eller minoritets-språk: Artikkel 11, FNs erklæring om urfolksrettigheter: Artikkel 16, Handlingsplanen for


36

123 Detrick, Sharon (1999) A Commentary on the United Nations Convention on the Rights of the Child. Hague: Kluwer Law International, side 284. 124 Jeg har fritt oversatt det uvanlig lange navnet på denne konvensjonen til norsk. Originalnavnet lyder som følger: UNESCO Declaration on Funda-

mental Principles concerning the Contribution of the Mass Media to Strengthening Peace and International Understanding, to the Promotion ofHuman Rights and to Countering Racialism, Apartheid and Incitement to War.

5. Artikkel 17

Verdenskonferansen mot rasisme, rase-diskriminering, fremmedfrykt og beslektetintoleranse: avsnitt 136 og utkast til Nordisksamekonvensjon: artikkel 25. Når det gjelderrett til informasjon kan nevnes blant annetFNs verdenserklæring: artikkel 19, SP artikkel 19 og EMK artikkel 10.

5.1 Historien om artikkel 17Artikkel 17 var den første bestemmelsen sominkluderte urfolksbegrepet. I 1983 la detInternasjonale bahá’i-samfunnet fram et for-slag til en tekst med fem avsnitt. Forslagetgjaldt artikkel 17 og oppfordret statene blantannet til å:

Encourage mass media agencies to dis-seminate their child-oriented programmesnot only in the official language (s) of theState but also in the language (s) of theState’s minority and indigenous groups;125

Arbeidsgruppen avsluttet likevel sin samlinguten å gå videre med forslaget fra det Inter-nasjonale bahá’i-samfunnet. Forslaget fikkikke nytt liv før i 1984 da en koalisjon av fri-villige organisasjoner (the Informal NGO AdHoc Group on the Drafting of the Conventionon the Rights of the Child) leverte en littmodifisert versjon av Bahá’i-forslaget. I tilleggleverte Finland et forslag basert på Bahá’i-forslaget. Ukraina SSR leverte også et forslagbasert på et sovjetisk utkast fra 1982. Andresetning i første avsnitt lød som følger:

Information shall be produced and disse-minated in both the official language (s) ofthe State and the State’s minority groupsand indigenous peoples.126

Det var med andre ord mange forslag forbeskyttelse av urfolksbarn i utarbeidelsen avartikkel 17. Interessant nok var det ingen avdisse forslagene som ble fremmet av urfolks-organisasjoner. På bakgrunn av de mange

forslagene ble det satt ned en komité be-stående av Canada, Frankrike, Nederland,Polen, Ukraina SSR, Storbritannia, USA ogdet Internasjonale bahá’i-samfunnet. Utvalgetla fram et forslag med fire avsnitt som ikkenevnte urfolk i det hele tatt. Avsnitt (c) i for-slaget var mest relevant og anførte at statenskulle oppmuntre media til å ta hensyn tilminoritetsgruppers språklige behov. UkrainaSSR la igjen fram et nytt forslag der de insis-terte på å inkludere «urfolk» (indigenouspeoples). Det ble likevel bestemt at forslagetfra den oppnevnte komiteen skulle dannebasis for den videre diskusjonen. Da det bleåpnet for debatt om avsnitt (c) åpnet Canadamed en anmodning om at hvis bestemmelsenskulle ha en klausul som med utrykket «minoritetsgrupper» (minority groups) burdeutrykket «urfolk» (indigenous peoples) tilføy-es. Den kcanadiske delegasjonen forklarte aturfolk missliker å bli betegnet som «minoritetsgrupper».127 Deretter ble det reistspørsmålstegn ved bruken av ordet «folk»(peoples) i stedet for begrepet «befolkning»(population). Diskusjonen i 1984 endte medat arbeidsgruppen vedtok å bruke ordet«urbefolkning» (indigenous population).Punkt (c) lød da:

Encourage the mass media agencies tohave particular regard to the linguisticneeds of the child who belongs to a minoritygroup or an indigenous population.128

I 1989 ble urfolksbegrepet igjen gjenstand fordiskusjon. Det ble foreslått tre alternativeformuleringer til «urbefolkning» (indigenouspopulation). Alternativene var: «indigenouschild», «indigenous people» og «child who isindigenous». Formuleringen «indigenouspeople» møtte som ventet motstand, mendet var åpenhet for alternativer. Det sistealternativet «child who is indigenous» ble tilslutt vedtatt og står i dag som teksten tiltross for sterke protester fra den tyrkiskedelegasjonen som mente hele avsnittet om


37

125 Cohen (1998) Ibid, side 43 og Detrick, Sharon. Jaap Doek og Nigel Cantwell (1992) United Nations Convention on The Rights of the Child: A Guideto the “Travaux Préparatoires”. Dordrecht: Kluwer Academic Publisher, side 281.

126 Cohen, Cynthia Price (1998) International Protection of the Rights of Indigenous Children: Cohen, Cynthia Price, Frank Orton og Hugh Beach(1998) The Human Rights of Indigenous Peoples. New York: Ardsley, side 43

127 Detrick, Sharon. Jaap Doek og Nigel Cantwell (1992) United Nations Convention on The Rights of the Child: A Guide to the “Travaux Préparatoi-res”. Dordrecht: Kluwer Academic Publisher, side 285.

128 Cohen, Cynthia Price (1998) International Protection of the Rights of Indigenous Children: Cohen, Cynthia Price, Frank Orton og Hugh Beach(1998) The Human Rights of Indigenous Peoples. New York: Ardsley, side 44.

minoriteter og urfolk var «ubrukerlig».129 Detkan her være verdt å merke seg at til tross forden lange debatten om formuleringen avurfolksbegrepet og det bevisste valget som bletatt om å gå bort ifra begrepet «befolkning»(population) har man i den norske over-settelsen likevel brukt ordet «urbefolkning».

5.2 Retten til språkStaten pålegges under avsnitt ’(d)’ å «opp-muntre massemediene til å ta særlig hensyntil de språklige behov hos barn som tilhøreren minoritetsgruppe eller et urfolk». Bestemmelsen må ses i sammenheng medartikkel 30 som anfører at urfolksbarn ikkeskal nektes retten til sitt språk. Avsnitt (d)kan også ses i sammenheng med at staten erpålagt å spre informasjon om selve bbarne-konvensjonen både til barn og voksne (art.42). Barnekomiteen legger vekt på at kon-vensjonen og informasjon om konvensjonenmå oversettes til urfolks språk.130 Det er ingenreferanser til avsnitt (d) i Barnekomiteenskonklusjoner fra den generelle diskusjonsdagom media.131 Men i forbindelse med Barne-komiteens generelle diskusjon om urfolks-barn behandles temaet og komiteen kommermed en sterk oppfordring til statene der de:

…recommends that States parties take allnecessary measures to ensure that indige-nous children enjoy their own culture andcan use their own language. In that regard,States parties should pay particular atten-tion to article 17 (d) of the Conventionwhich calls on States parties to encouragethe mass media to have particular regardto the linguistic needs of the child who isindigenous.132

NRK Sámi Radio kan ses på som kraftsentereti den samiske medieverden. I 1991 startetredaksjonen med et regelmessig samiskfjernsynstilbud for barn. Ifølge NRK SámiRadio utgjør tilbudet for barn 25 prosent av

det samiske TV-programtilbudet. SámiRadio sender i hovedsak på nordsamisk. Sendingene dekker både Norge, Sverige ogFinland. Hovedspråket i sendingene er pånordsamisk. Men nyhetssendingene ogMánáid-TV (samisk barne-TV) tekstes ogsåpå norsk. I tillegg er det norske nyheter pånettsidene. Det sendes også enkelte sendingerpå lulesamisk og sørsamisk.133 Den nord-samiske avisen Ávvir er en avis som ble etablert gjennom en sammenslåing av aviseneMin Áigi (med redaksjon i Karasjok) og Áššu(med redaksjon i Kautokeino).134 Disse avisene har tradisjonelt vært mest lest av desom bor i kommunene der redaksjonene holder til og har i liten grad hatt lesere uten-for Kautokeino og Karasjok. I Kautokeino erdet også en nærradiostasjon som heterGuovdageainnu Lagasradio (GLR). Den sender 40 prosent av sitt stoff på norsk og 60prosent på nordsamisk. I tillegg til Ávvir erSágat en norskspråklig avis med redaksjon iLakselv som skriver om samiske saker. Dehar også av og til stoff både på østsamisk ognordsamisk. Lenger sør er det også to magasiner, Gába og Samefolket (svensk),som kommer ut en gang i måneden og somer henholdsvis på norsk og svensk. Gába eret kvinnemagasin som kommer ut både pånordsamisk og norsk. Av nettsider kan Infonuorra Sápmi spesielt nevnes. Det er ennettside for ungdom som gir informasjon omutdanning, jobb, kultur, fritid og inter-nasjonale spørsmål. Nettsiden er både pånorsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.Infonuorra Sápmi peker seg ut som en av dealler beste og mest inkluderende medie-tilbudene for samisk ungdom.135 Nettsiden tilGáldu bør også nevnes. Den har informasjonog nyheter om samiske rettigheter og andreurfolks rettigheter både på nordsamisk,norsk og engelsk.136 Samtlige av de samiskemediene ser på sin rolle som delvis å bidra tilå bygge opp samisk kultur. 137

Den lange fornorskningshistorien avdekker


38

129 Se hele historien om arbeidet med artikkel 17 i: Detrick, Sharon. Jaap Doek og Nigel Cantwell (1992) United Nations Convention on The Rights ofthe Child: A Guide to the «Travaux Préparatoires». Dordrecht: Kluwer Academic Publisher, side 279-291.

130 Hodgkin, Rachel og Peter Newell (2002) Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child. Genève: United Nations Children’sFund, side 235 og 613.

131 Barnekomiteen (1996) Day of General Discussion: The Child and the Media 132 Barnekomiteen (2003) Day of General Discussion on the Rights of Indigenous Children: Recommendations, avsnitt 16. 133 NRK Sámi Radio, en informasjonsbrosjyre: http://www.nrk.no/contentfile/file/1.5033205!info_no.pdf 134 http://www.minaigi.no/ 135 http://www.infonuorra.no/ 136 www.galdu.org 137 En litt utdatert oversikt over medietilbud for samiske barn gis av: Skogerbø, Eli (2000) Samiske Medier: Innhold, bruk og rammevilkår. Oslo: Uni-

versitetet i Oslo, Institutt for medier og kommunikasjon, side 63-65.

et dilemma i samisk mediesammenheng. Enbetydelig andel av det samiske folk snakkerikke samisk. Barnekonvensjonen sier ikkenoe om hvilket språk mediene skal publiserepå. Man er simpelthen bedt om å ta hensyntil barns språklige behov uansett hvilketspråk de snakker. Det manglede språkfelles-skapet avdekker et mediepolitisk dilemma.Barn og unge (og voksne) har liten glede avmedier som blir publisert på et språk de ikkeforstår, enten det er samisk eller norsk.Språklig segregerte medier kan derfor likegjerne splitte som samle det samiske medie-publikum.

Ifølge en mediepolitisk analyse ledet av EliSkogerbø (2003) svarte over halvparten avrespondentene i Karasjok og Kautokeinonegativt på spørsmål om Ságat var en samiskavis. Mellom 85% og 95 % regnet Min Áigi ogÁššu som samiske. I Midtre Nordland der-imot var det færre som regnet avisene MinÁigi (54%) og Áššu (42 %) som samiskemedier, enn det var som definerte Ságat(69 %) som sådan.138 Konfliktene omkringspråket kan, ifølge Skogerbø (2003) betraktessom en strid mellom redaksjoner som ønskerspråklig og kulturell separatisme og de somtar konsekvensene av tidligere assimilerings-politikk for gitt og derfor vil ha språklig like-stilling. Studien til Eli Skogerbø (2003) kon-kluderer med at:

Denne striden kan også leses som en sentrum/periferi-konflikt i Sápmi, der sentrum representeres av de minst for-norskede områdene i Indre Finnmark, og periferien strekker seg fra kysten i Finnmark til grensetraktene mellom Norgeog Sverige i sør. Dette ble også reflektert idet samiske publikums syn på de samiskemedienes roller. De mediepolitiske aspektene ved denne striden ligger i at fler-tallet av de samiske mediene i hovedsak ersentrumsbaserte og i liten grad når ut ihele det samiske området. For de samisk-språklige mediene forsterker språket disseproblemene. Samtidig svekker publiseringpå samisk disse medienes konkurranse-

evne, ettersom det potensielle markedet forsamiske nyheter er størst for norskspråkligemedier.139

Det er likevel mulig at mediebildet har for-andret seg litt siden undersøkelsen til EliSkogerbø (2003). Det er grunn til å anta atNRK Sámi Radioen i mindre grad virkersplittende i og med at de tekster nyhetene ogbarneprogrammene på norsk. I tillegg ernettsidene på norsk. Ávvir er den eneste avisen som kjører en bevisst språklig separatismepolitikk. Men det kan også ha noemed ressursspørsmål å gjøre. Det er svært ressurskrevende å oversette til flere språk.

5.3 Ånden i artikkel 29Massemedia skal også oppfordres til å spreinformasjon som er: «av sosial og kulturellverdi for barnet og er i pakt med ånden iartikkel 29». Det innebærer blant annet en:«ånd av forståelse, fred, toleranse, likestillingmellom kjønnene og vennskap mellom allefolkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupperog personer som tilhører urbefolkningen.»140

Media skal med andre ord oppmuntres til åfremme en ånd av forståelse og vennskape-lighet overnfor den samiske kultur. I tillegginnebærer artikkel 29 at barn skal: «utviklerespekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for denasjonale verdier i det land barnet bor […] og for kulturer som er forskjellige fra barnetsegen kultur.»141 Samiske barn skal med andreord gjennom media utvikle respekt forsamisk kultur, språk og verdier og i tilleggskal de lære å respektere norsk kultur ogandre kulturer. I tillegg har media et ansvarovenfor norske barn slik at de utviklerrespekt for samisk kultur.

The Committee also recommends, in theinterests of healing and trust-building within the country and in the spirit of article 17 of the Convention, that the State-controlled mass media should playan active role in the efforts to secure tolerance and understanding between


39

138 Skogerbø, Eli (2003) Mediene og det samiske samfunnet: Stereotypier og identitetskonflikter. I Bjerkli, Bjørn og Per Selle (2003) Samer, makt ogdemokrati: Sametinget og den nye offentligheten. Oslo: Gyldendal Akademiske, side 393.

139 Skogerbø, Eli (2003) Mediene og det samiske samfunnet: Stereotypier og identitetskonflikter. I Bjerkli, Bjørn og Per Selle (2003) Samer, makt ogdemokrati: Sametinget og den nye offentligheten. Oslo: Gyldendal Akademiske, side 396.

140 Artikkel 29 (1) (d) 141 Artikkel 29 (1) (c)

different ethnic groups, and that the broad-casting of programmes which would runcounter to this objective come to an end.142

Massemedia bør med andre ord ifølge Barne-komiteen spille en aktiv rolle for å bygge tillitog forståelse mellom etniske grupper, inkludert samer og nordmenn. Men det erbare i teorien. I praksis er det lite som tyderpå at massemedia i Norge, og spesielt iNord-Norge, er klar over sin rolle i dennesammenheng. Her må det skilles mellomsamiske massemedier og norske. En medie-analytisk studie ledet av Eli Skogerbø kon-kluderer med at de riksdekkende mediene isvært liten grad dekker samiske saker.143 Detsamiske blir usynliggjort og i beste fall gjorttil noe eksotisk i riksdekkende medier. Dettegjelder også i stor grad lokalmedia i Nordland,Troms og Trøndelag. I Finnmark er det

derimot en levende offentlig debatt om det

samiske i de norske avisene, men debatten

her er igjen preget av en oppblåsing av

konflikter og det samiske blir framstilt som

truende. Studien oppsummerer blant annet

med at:

Våre forventninger om at samiske saker bledekket rutinemessig slo altså bare delvis til:selv om mediene i Finnmark dekket alletyper saker, var det konflikten om samiskerettigheter og andre politiske saker somgenererte flest oppslag både i finnmarks-avisene og andre steder. Ut over dette vardet lite som tydet på at samisk kultur varen naturlig del av det norske samfunnet.Medienes dekning og mangel på dekningreflekterte kontroversielle og uløste spørs-mål i forholdet mellom det norske flertalletog den samiske minoritet. I finnmarks-avisenes dekning av debatten om sameretts-utvalgets innstilling var konflikten blåståpen, i avisene utenfor Finnmark varrepresentasjon av samer marginal. Sameneframstod enten som eksotiske eller som enminoritetsgruppe i konflikt med det norskesamfunnet.144

Den debatten som foregår i norske medierforegår altså først og fremst i Finnmark ogdreier seg i all hovedsak om konfliktenerundt samiske rettigheter. Det som er ned-slående i denne sammenheng er at debatten ifinnmarksavisene i liten grad gjenspeilergrunnlaget for de rettighetene som diskuteres.Rettighetspolitikken ovenfor samene frem-stilles som en særbehandling av samene påbekostning av nordmenn. Rettighetene frem-stilles som privilegier til det samiske folk påbakgrunn av offentlige myndigheters godviljeog dårlige samvittighet. Nils Oskal skriver at:

Bildet man står igjen med er at begrunnelsenfor tildelingen av bruksrettene og privile-giene i form av konsesjoner er at de ersamer. Samisk bruk av land og vann forut-settes ikke å være rettighetsdannende pålinje med som ellers er vanlig innenfornorsk rett. Det er viktig å fremstå somsame, fordi det gir grunnlag for rettighetertil land og vann, heter det. Denne frem-stillingen av rettighetsproblemet fremtrersom en statlig utvelgelsesprosess forsamiskhet, eller utvelgelse av gruppen avde heldige som mottakere av retten til åbruke offentlige goder som Sstatens grunnutgjør. Dette har igjen og igjen egget til diskusjon om hvem som skal få lov til å til-høre de utvalgte med bruksrettigheterervervet på grunnlag av å være samer, ogikke på grunnlag av alminnelige, intern-rettslige prinsipper.145

Det er altså ting som tyder på at samiske rettigheter, i flere tilfeller, blir fremstilt sometniske privilegier som tildeles den utvalgtesamiske gruppe. Samtidig tilsløres og for-dreies de reelle begrunnelsene for rettig-hetene. Samiske rettigheter framstår somtruende og som et overgrep mot den øvrigebefolkningen. Dette kan skape et ikke ube-tydelig sinne og fiendtlige holdninger motdet samiske. Studien til Eva Josefsen (2006)viser at 68 prosent av samene i undersøkelsener mer eller mindre enig i at debatten om


40

142 Barnekomiteen (1996) CRC/C/15/Add.52: Concluding observations of the Committee on the Rights of the Child: Croatia, avsnitt 20. 143 Skogerbø, Eli (2003) Mediene og det samiske samfunnet: Stereotypier og identitetskonflikter. I Bjerkli, Bjørn og Per Selle (2003) Samer, makt og

demokrati: Sametinget og den nye offentligheten. Oslo: Gyldendal Akademiske, side 361-397. 144 Skogerbø, Eli (2003) Mediene og det samiske samfunnet: Stereotypier og identitetskonflikter. I Bjerkli, Bjørn og Per Selle (2003) Samer, makt og

demokrati: Sametinget og den nye offentligheten. Oslo: Gyldendal Akademiske, side 373 145 Oskal, Nils (2003) Samisk offentlighet og demokrati på norsk. I Bjerkli, Bjørn og Per Selle (2003) Samer, makt og demokrati: Sametinget og den nye

offentligheten. Oslo: Gyldendal Akademiske, side 335-336.

Finnmarksloven har ført til mer negativeholdninger til samer.146 Det er grunn til å troat mange barn i de norskdominerte områdenei Nord-Norge, og spesielt Finnmark, betaleren dyr prisen for denne debatten. Uansettkan man spørre seg om staten gjør nok for å«oppmuntre massemediene til å spre infor-masjon og stoff som er […] i pakt med ånden iartikkel 29»?147

Når det gjelder riksmedia skal det sies at2008 har vært et relativt godt år for detsamiske. Både TV-serien Reinlykke og filmenom Kautokeino-opprøret har generert myepositiv omtale av det samiske samfunn ogden samiske kultur. Det er likevel en fare forat dette er mer eller mindre tilfeldig. Ingen-ting tyder på at riksmedia har endret holdninger og anser det samiske som merinteressant. Eli Skogerbø spekulerer på omNRK Sámi Radio og andre samiske medier eren unnskyldning for riksmedia:

Denne satsningen (på NRK Sámi Radio)kan ha medført at andre avdelinger i NRKikke oppfatter det som en forpliktelse å for-midle samiske nyheter.148

En alternativ forklaring som Skogerbø leggerfram, er at samiske saker rett og slett ikke nåropp i redaksjonene sørpå. Det er rett og slettikke lønnsomt nok i forhold til antall seere,lyttere eller lesere. Den forklaringen forsterkesav at TV2, Aftenposten og Adresseavisen(regionavis i Trøndelag) heller ikke prioritertesamiske saker.

Š nuoraid magasiidna er et samisk ung-domsblad som kommer ut fire ganger i året.Det ble for første gang gitt ut i 1993. Š brukermest nordsamisk, men har også enkelte artikler på sørsamisk, lule-samisk og norsk.

5.4 OppmuntreBarnekonvensjonen retter seg, som de flesteandre menneskerettighetskonvensjoner, retterseg spesielt mot staten som pliktbærer. Såogså med artikkel 17. Det er opp til staten å

«oppmuntre» massemedia. Bestemmelsenretter seg med andre ord ikke direkte tilmedia som pliktbærere, men til staten. Dettebekreftes også av Barnekomiteen:

The Convention on the Rights of the Childis formally addressed to Governments anddoes not interfere with the independence ofthe media; however, it does have an indi-rect message for media institutions: as withhuman rights in general, the press andother media have essential functions inpromoting and protecting the fundamentalrights of the child.149

Massemediene skal i sin virksomhet værekritiske og uavhengige av andre maktinne-havere og det går klart fram av Barnekomiteensanalyse at artikkel 17 ikke blander seg inn imedienesa sin uavhengighet. Men det liggeren indirekte beskjed til media i artikkelen.Mediene har en oppdragerrolle, i følge artikkel17, som innebærer at de skal fremme respektog forståelse for urfolk. Men hva skjer hvisnoen gjør det stikk motsatte – altså sprerkrenkende og latterliggjørende informasjonom det samiske folk? Statens forpliktelse errelativt svak, tatt i betraktning bruken avordet å «oppmuntre». Det er i tillegg lite vei-ledning å hente fra Barnekomiteen som kankaste lys på hvilke konkrete tiltak som børtas for å implementere artikkel 17.150 Mankan derfor spørre seg hvordan staten skaloverholde denne bestemmelsen uten atmediene frivillig tilpasser seg? Mediebildet erogså i rask endring og internett har skaptstore omveltninger. Denne dimensjonen skaper helt nye utfordringer. Det kan nevnesat i forbindelse med artikkel 42 vektleggerBarne-komiteen betydningen av opplæringog kursing for viktige profesjoner.151 Kursingav journalister og redaktører kan være et viktig første steg for at media skal bli klarover sin rolle i forhold til barnekonvensjonen.


41

146 44.3 prosent var helt eller delvis enig, mens 23.7 prosent svarte «både/og». Se: Josefsen, Eva (2006) Selvopplevd diskriminering blant samer i Norge. Alta: Norut NIBR Finnmark as, side 35.

147 Se også kapittel 4.11 Skolemiljøet , side 29148 Skogerbø, Eli (2003) Mediene og det samiske samfunnet: Stereotypier og identitetskonflikter. I Bjerkli, Bjørn og Per Selle (2003) Samer, makt og

demokrati: Sametinget og den nye offentligheten. Oslo: Gyldendal Akademiske, side 372. 149 Barnekomiteen (1996) Day of General Discussion: The Child and the Media, side 1, avsnitt 3. 150 Detrick, Sharon (1999) A Commentary on the United Nations Convention on the Rights of the Child. Hague: Kluwer Law International, side 288. 151 Hodgkin, Rachel og Peter Newell (2002) Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child. Genève: United Nations Childre-

n’s Fund, side 615.

Til tross for at nettopp urfolksbarn har værtgjenstand for noen av de verste statlige over-grep i nyere tid i mange deler av verden, harbarn ikke fått noen framtredende plass imenneskerettighetsinstrumenter somomhandler urfolk spesielt. Det er i hovedsakto menneskerettighetsinstrumenter utenombarnekonvensjonen som omtaler rettigheterfor urfolksbarn medav relevans for samiskebarn i Norge: ILO-konvensjon nr. 169 omurfolk og stammefolk i selvstendige stater ogFNs erklæring om urfolks rettigheter. Det kan være verdt å understreke at ILO-konvensjon nr. 169 bare gjelder for samiskebarn i Norge. Sverige og Finland har ikkeratifisert konvensjonen ennå.

6.1 ILO-konvensjon nr. 169ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stamme-folk i selvstendige stater har to bestemmelsersom omtaler rettigheter for barn (artikkel 28og 29). Begge disse bestemmelsene er knyttettil utdanning og opplæring. Bestemmelsenelyder som følger:

Artikkel 281. Barn tilhørende vedkommende folk skal,når det er praktisk mulig, lære å lese ogskrive på sitt eget opprinnelige språk, ellerpå det språk som er mest brukt av dengruppen de hører til. Dersom dette ikke erpraktisk mulig, skal ansvarlig myndighetrådføre seg med disse folk med sikte på åvedta tiltak for å oppnå denne målsettingen.2. Det skal treffes tilfredsstillende tiltak forå sikre at disse folk har mulighet til å læreå uttrykke seg flytende på nasjonalspråketeller et av nasjonalspråkene i landet.3. Det skal treffes tiltak for å bevare ogfremme utvikling og bruk av de opprinneligespråk for vedkommende folk.

Artikkel 29Formidling av allmenne kunnskaper og ferdigheter som vil bidra til at barn til-hørende vedkommende folk kan delta fulltut og på like fot både i sitt eget miljø og inasjonal sammenheng, skal være mål-settingen for utdanningen av disse folk.

Artikkel 28 handler om urfolksbarns rett til ålære sitt eget morsmål eller det språket somer mest brukt av det urfolket som de er endel av. For samiske barn i Norge betyr det atde har en rett til å lære et eller flere av desamiske språkene som er mest vanlig blantsamer i Norge (nordsamisk, sørsamisk, lule-samisk eller østsamisk). Artikkel 28 presisererogså at urfolksbarn har rett til å lære et av denasjonale språkene i landet flytende. Forsamiske barn i Norge betyr det at de har enrett til å lære norsk (bokmål eller nynorsk)flytende. Artikkel 29 er en generell hoved-målsetting for opplæring. Den presiserer atbarna både skal lære å delta fullt ut og på likefot i sine egne samfunn og i det nasjonalesamfunn. Cynthia Price Cohen (1998) opp-summerer ILO-konvensjon nr. 169 slik:

In other words, as exhibited in the languageof these two articles, the aim of the ILOConvention is to protect indigenous peoples’traditional ways, while also assuring theirchildren’s future access to modern life.152

Med unntak av den noe uheldige bruken avordet «modern life» er det lett å være enig medCohens sin analyse av ILO-konvensjonen.Den retter seg først og fremst mot bevaringav kulturen samtidig som den prøver å sikrebarns muligheter til å delta på like fot i sam-funnet for øvrig. Men man kan spørre seg omikke ILO-konvensjonen er litt tynn på dettemed barns rettigheter. Hva for eksempel med


42

152 Cohen, Cynthia Price (1998) International Protection of the Rights of Indigenous Children, I: Cohen, Cynthia Price (1998) Human Rights of Indigenous Peoples. New York: Transnational Publishers, side 55.

6. Øvrige menneskerettighetsbestemmelser

for samiske barn

barns rett til å delta i beslutninger om sinframtid, noe som er et viktig spørsmål formange urfolksbarn (inkludert samiske barn).Hvem skal føre videre familietradisjonene oghvem skal ta seg av gården eller reinflokken?Barns rett til deltakgelse og respekt for deressynspunkter er et viktig prinsipp i barne-konvensjonen (spesielt gjennom artikkel 12).Barna blir i ILO-konvensjonen også konse-kvent omtalt som en eiendom: «barn tilhø-rende vedkommende folk». Denne formule-ringen reiser også spørsmål om barns egnesynspunkter (i samsvar med alder og moden-het) i tilstrekkelig grad blir tatt hensyn til iILO-konvensjon nr. 169.153

6.2 FNs urfolkserklæringBarn er omtalt i fem av de i alt 46 bestem-melsene i FNs erklæring om urfolks rettig-heter: Artikkel 7 (barns rett til ikke å blitvangsflyttet fra sin gruppe), artikkel 14(utdanning), artikkel 17 (barnearbeid), artikkel 21 (sosialøkonomiske rettigheter) ogartikkel 22 (om implementeringen av erklæringen som skal ta spesielt hensyn tilbarn og unge i tillegg til at de skal beskyttesfra diskriminering og vold). I tillegg er det iforordet en henvisning til urfolks rett til å

oppdra og utdanne sine barn i samsvar medbarns rettigheter. Presiseringen i forordet omat oppdragelse og utdanning skal være «con-sistent with the rights of the child» kan tolkessom en henvisning til FNs barnekonvensjon.Det er heller ikke i FNs urfolkserklæring tattmed noen bestemmelser som sier noe omrespekt for barnets rett til å bli hørt. Forsamiske barn er det spesielt artikkel 14 somer av relevans. Den lyder som følger:

1. Indigenous peoples have the right toestablish and control their educational systems and institutions providing education in their own languages, in amanner appropriate to their cultural methods of teaching and learning.2. Indigenous individuals, particularlychildren, have the right to all levels andforms of education of the State without discrimination.3. States shall, in conjunction with indigenous peoples, take effective measures,in order for indigenous individuals, particularly children, including thoseliving outside their communities, to haveaccess, when possible, to an education intheir own culture and provided in their ownlanguage.


43

153 Cohen, Cynthia Price (1998) International Protection of the Rights of Indigenous Children, I: Cohen, Cynthia Price (1998) Human Rights of Indigenous Peoples. New York: Transnational Publishers, side 55.

Denne bestemmelsen fastslår at urfolk harrett til å etablere og kontrollere sine egneutdanningssystemer som gir opplæring påderes eget språk og er tilpasset deres egnekulturelle pedagogiske metoder. I tillegg harbarn rett til alle former for utdanning på allenivå ellers i landet uten noen form for diskriminering. Og til slutt presiseres dettydelig at staten skal legge til rette for aturfolksbarn skal ha tilgang på utdanning omderes egen kultur og på deres eget språk,også for barn utenfor urfolks kjerneområder.Det siste punktet er spesielt viktig for samiskebarn i Oslo og andre kommuner som ikkehar status som forvaltningsområde forsamisk språk.154 Dette med at urfolk har enrett til å etablere og kontrollere sine egneutdanningssystemer i tråd med ens egne kulturelle metoder for opplæring må ses i lysav bbarnekonvensjonens artikkel 29 (2).Bestemmelsen slår fast at retten til å etablereegne institusjoner er en grunnleggende rett,men at disse institusjonene må følge de sammekrav som er nedfelt i formålsbestemmelseneom utdanning i første avsnitt av artikkelen.Første avsnitt legger stor vekt på betydningenav mangfold og at barna skal lære respekt ogforståelse for ulike kulturer og religioner.155

Dette må gjelde for urfolksbarn også, selv omdenne målsettingen ikke må komme påbekostning av deres egen kultur. Barne-komiteen legger også vekt på at opplæringenførst og fremst må vises i praksis. En skolesom bare er for én kulturell gruppe og somkontrolleres utelukkende av «ens egne» vil iliten grad kunne reflektere kulturelt mang-fold i praksis.156 Man kan derfor spørre segom ikke barnekonvensjonen og FNs urfolks-

erklæring er på kollisjonskurs? Jeg mener detkommer an på hvordan man forsøker åinkludere mangfoldet. En samisk institusjonkan ikke bare være forbeholdt samer, menman må kunne si at opplæringsspråket skalvære på samisk. Artikkel 22 i FNs urfolks-erklæring er også av relevans for samiskebarn. Den lyder som følger:

1. Particular attention shall be paid to therights and special needs of indigenouselders, women, youth, children and personswith disabilities in the implementation ofthis Declaration.

2. States shall take measures, in conjunctionwith indigenous peoples, to ensure thatindigenous women and children enjoy thefull protection and guarantees against allforms of violence and discrimination.

Første del av denne bestemmelsen er prinsipp-erklæring om hvordan hele erklæringen skalimplementeres og gjennomføres i praksis.Staten skal altså ta spesielt hensyn til blantannet barn og unge ved tolkning avnår dettolkes hvordan bestemmelsene i erklæringenskal gjennomføres i praksis. Den andre delenpålegger staten å gjennomføre tiltak i sam-arbeid med urfolkene for å beskytte barn ogkvinner mot alle typer vold og diskrimine-ring. I mange samiske samfunn er alkohol-misbruk et betydelig problem. Både fysisk ogpsykisk vold mot barn følger ofte i kjølvannetav alkoholmissbruket. Diskriminering ogvold i form av mobbing og lignende er ogsået vanlig problem for mange samiske barn iskolen.157


44

154 Infra Kapittel: 3.5 Geografiske skiller, side 14155 Infra kapittel: 4.2 – 4.7 om artikkel 29156 Infra kapittel: 4.8 Mangfold, side 26157 Infra kapittel 4.11 Skolemiljøet , side 29

Barnekonvensjonen ble i 2003 innkorporert iLov om styrking av menneskerettighetenesstilling i norsk rett av 21. mai 1999 nr. 30(menneskerettsloven) § 2. Loven oppfyllerkriteriene i Grunnloven § 110c og har somformål å styrke menneskerettighetenes stillingi norsk rett (§ 1). Avsnitt tre (§ 3) presiserer deutvalgte konvensjonenes stilling i norsk rett:

Bestemmelsene i konvensjoner og proto-koller som er nevnt i § 2 skal ved motstridgå foran bestemmelser i annen lovgivning.

Barnekonvensjonens bestemmelser skal medandre ord ved motstrid gå foran bestemmelseri annen norsk lovgivning. Man kan si at barne-konvensjonen gjennom denne loven er gitt en«semi-konstitusjonell» status, noe midt mellomgrunnlovsbestemmelser og bestemmelser iformell lov.158 Stortinget kan i prinsippetoppheve eller endre mmenneskerettighets-loven like enkelt som andre lover. Men detkan hevdes at det vil koste Stortinget dyrt rentpolitisk å oppheve eller endre loven i en retning som reduserer effekten av menneskerettighetsvernet i norsk rett.159

7.1 ForrangTo sentrale stikkordene i mmenneskerettig-hetsloven er «motstrid» og «gå foran». For åta det siste først, betyr «gå foran» at vedmotstrid skal konvensjonens bestemmelselegges til grunn som gjeldende lov (konven-sjonen har forrang). Justisdepartementetmener likevel at forrangsregelen normaltikke vil ha betydning i rettsspørsmål. Depeker for det første på at norsk lov normalter gjennomgått ved ratifikasjon slik at loveneskal samsvare med konvensjonen. For det

andre er domstolene pålagt, gjennom detsåkalte presumpsjonsprinsippet, å tolkenorsk lov på en slik måte at det ikke oppstårmotstrid med konvensjoner som Norge erbundet av. Og for det tredje har konven-sjonene som er inkorporert i mmenneske-rettighetsloven fått lovs kraft slik at de selvuten forrangsregelen vil gå foran, basert påvanlige norske prinsipper som benyttes formotstrid mellom lover. Ny lov går foran eldrelov og spesiell lov går foran generell lov. Detantas derfor at det rettslige primærområdetfor forrangsbestemmelsen vil være i de tilfeller hvor en nyere lov måtte stride motkonvensjonsbestemmelsene.160 Men selv omforrangsregelen primært gjelder for nyerelover bør man likevel huske på at norsk lovfor eksempel ikke var i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 da den ble ratifisert. I tillegg kan Barnekomiteens tolkning avkonvensjonen endre seg over tid, noe somkan føre til at det oppstår motstrid med etablerte lover eller praksis. Justiskomiteensier blant annet dette om hvorfor menneske-rettighetskonvensjoner bør inkorporeres inorsk lovgivning:

Før Noreg ratifiserer menneskerettskonven-sjonar, vert det gjort ein gjennomgang avkonvensjonsreglane i høve til norsk rett, ogdei nødvendige tilpassingar eller atterhaldvert teke. Denne prosedyren fører til atnorsk rett som regel innfrir krava i menneske-rettskonvensjonane som Noreg er bunde av.Det kan likevel finnast område i lovgjevingasom er blitt oversett. Det kan heller ikkjeutelukkast at konvensjonsorgana si tolkingav konvensjonen vert endra over tid og atdette kan føre til motstrid med ein norsklov eller praksis.161


45

158 Smith, Carsten (1999) Fra konvensjon til lov, i Mennesker og rettigheter nr. 3 1999. Oslo: Universitetsforlaget, side 272.

159 Eckhoff, Torstein og Jan E. Helgesen (2005) Rettskildelære, 5 utgave. Oslo: Universitetsforlaget, side 325

160 Ot. prp. nr. 3 (1998-99): Om Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven), side 40. og se Smith, Carsten

(1999) Fra konvensjon til lov, i Mennesker og rettigheter nr. 3 1999. Oslo: Universitetsforlaget, side 272.

161 Innst.O.nr.51 (1998-1999): Innstilling frå Justiskomiteen om lov om styrking av menneskerettane si stilling i norsk rett (menneskerettsloven), punkt nr. 5

7. Barnekonvensjonen og

menneskerettighetsloven

Her bør man merke seg at justiskomiteen legger betydelig vekt på konvensjonsorganenestolkning av konvensjonen. Det betyr at barne-komiteens uttalelser er svært viktig for tolk-ningen av barnekonvensjonen og spørsmåletom motstrid med norske lover. Av og til velger Stortinget bevisst å vedta en lov somer i strid med internasjonale forpliktelser. Pågrunn av mmenneskerettighetsloven kan deikke bevisst velge å vedta en lov som er i stridmed barnekonvensjonen med mindre de sam-tidig forandrer på menneskerettighetsloven.

7.2 MotstridEt sentralt og vanskelige spørsmål er hva«motstrid» innebærer. Begrepet i seg selvbeskriver en situasjon der to lover er i kon-flikt med hverandre. For å fastslå om detforeligger motstrid må rettsanvender foretaen fortolkning av konvensjonsbestemmelseneog den eller de aktuelle lovbestemmelsene.Nasjonale lover følger regler for norsk retts-kildelære og tolkningsprinsipper, mens barne-konvensjonens bestemmelser må i utgangs-punktet må tolkes ut fra folkerettsligetolkningsprinsipper og rettskilder. Gjennomen slik tolkningsprosedyre kan ofte en tilsyne-latende motstrid falle bort. Norsk lov skalogså gjennom presumpsjonsprinsippet tolkesslik at det ikke oppstår motstrid. Et annet,mer kontroversielt spørsmål, er hvor langt endomstol eller regjeringen kan gå i å tolke selvekonvensjonsbestemmelsen slik at den passermed loven. Et eksempel på hvordan en kon-vensjon kan tolkes i favør av norsk lov ogikke omvendt, kan være debatten om lov-forslaget i Ot. prp. nr. 53 (2002-2003) Om lovom rettsforhold og forvaltning av grunn ognaturressurser i Finnmark fylke (Finnmarks-loven). Her argumenterte Justisdepartementetfor at artikkel 34 i ILO-konvensjon nr. 169om urfolk og stammefolk i selvstendige statergir Sstaten en frihet til å gjennomføre konven-sjonen på en «fleksibel» måte som vesentligsvekket samenes rettigheter i forhold tilartikkel 14 om landrettigheter og eiendoms-rett. Hans Petter Graver og Geir Ulfstein fantlikevel at: «Etter vårt syn kan likevel dennebestemmelsen ikke hjemle adgang til å fravike

klare pålegg som følger direkte av de forskjel-lige bestemmelsenes ordlyd». ILO-konven-sjonens artikkel 6 pålegger også regjeringen åkonsultere urfolk i saker som angår dem, noedepartementet heller ikke hadde gjort da deutarbeidet lovforslaget. Til slutt fant Justisko-miteen ut at de ikke kunne vedta en lov somskulle beskytte samenes rettigheter stikk istrid med Sametingets ønsker, noe som førtetil at de konsulterte Sametinget og Finnmarkfylkesting. På slutten var det snakk om direk-te forhandlinger om lovforslaget mellom Jus-tiskomiteen og Sametinget. Det endelige lov-forslaget var derfor ikke i konflikt medILO-konvensjon nr. 169, men eksempeletviser likevel hvor fristende det kan være forregjeringen å tolke konvensjoner (noenganger på en tvilsom måte) i favør av lovenfor å unngå motstrid.

7.3 Selvkraftige bestemmelserFør man kommer til tolkningen for å fastslåen eventuell motstrid mener Justisdeparte-mentet at konvensjonsbestemmelsen måvære såkalt selvkraftig («self-executing»).162

Norge har i utgangspunktet et dualistiskrettssystem som i prinsippet innebærer atratifiserte folkerettslige bestemmelser måinkorporeres i norsk rett før de blir en del avnasjonal rett. I de stater som har et monistiskrettssystem er det slik at folkerettsligebestemmelser anses som interne rettsregler idet en konvensjon blir ratifisert. I slikemonistiske stater opereres det ofte med etskille mellom såkalte selvkraftige (self-executing) og ikke-selvkraftige (non-self-executing) folkerettsbestemmelser. Det er etskille som dreier seg om en folkerettsregelsegnethet og rettsanvendelse. Ikke-selv-kraftige bestemmelser anses ikke som en delav intern rett i monistiske stater fordi de ikkeer «egnet». Norge har gjennom menneske-rettighetsloven åpnet for at barnekonvensjoneninngår i norsk rett på samme måte som i enmonistisk stat. Dette kalles for «sektor-monisme» eller «delmonisme». Menneske-rettighetslovutvalget presiserer at spørsmåletom egnethet må ta utgangspunkt i norsk rettog konkluderer med at.


46

162 Ot. prp. nr. 3 (1998-99): Om Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven), side 40

Det er ikke gitt at konklusjonen vil fallesammen med andre lands praktisering avkriteriet «self-executing». Det kan sies atreformen prinsipielt sett innebærer at detgis skrevne regler om en bestemt type retts-kilder, dvs. menneskerettighetskonvensjone-ne eller noen av dem. Drøftelsen må følgelig skje på bakgrunn av det norskerettskildebilde, som kan være forskjellig fraandre lands.163

Utvalget lar med andre ord spørsmålet omhvordan begrepet bør anvendes være heltåpent. Det er, på det nåværende tidspunkt,heller ingen rettspraksis i Norge som berørertemaet om selvkraftige bestemmelser.

7.4 Klarhetskrav En problemstilling knyttet til selvkraftigebestemmelser er historien om klarhetskra-vet. I 1994 formulerte Hhøyesterett en gene-rell reservasjon med krav om klarhet ogentydighet.164 Meningen med reservasjonenvar at det skulle stilles særlige krav til klarhetog entydighet overfor de konvensjonsbe-stemte reglene utover det man vanligvis ville

stille til norske rettskilder.165 Dette klarhets-prinsippet ble seks år senere opphevetgjennom den såkalte Bøhler-dommen.166 Heranførte Høyesterett at:

Spørsmålet om det foreligger motstridmellom en inkorporert konvensjonsbestem-melse og annen norsk rett, slik at konven-sjonsbestemmelsen må gå foran, kan ikkeløses ved hjelp av et generelt prinsipp, menmå bero på en nærmere tolkning av deaktuelle rettsregler. 167

Spørsmål om eventuelt motstrid må altsåløses ved en konkret tolkningsoperasjon.Gjennom en slik tolkning kan det også hendeat en tilsynelatende motstrid faller bort.168

Bøhler-dommens konklusjon ble bekreftet avHøyesterett i 2003 gjennom en kjennelse omgjenopptakelse av en skattesak. I denne kjen-nelsen forklarer Høyesterett at mmenneske-rettighetsloven i seg selv ikke er hovedgrun-nen til rettsoppfatningen fraBøhler-dommen, men tilføyer at: «det kannok sies at loven skapte et <klima> for størregjennomslag for konvensjonen, og derfor var


47

163 NOU 1993: 18 Lovgivning om menneskerettigheter, side 106164 Rt. 1994 side 610165 Smith, Carsten (1999) Fra konvensjon til lov, i Mennesker og rettigheter nr. 3 1999. Oslo: Universitetsforlaget, side 273166 Rt. 2000 side 996167 Rt. 2000 side 1007168 Eckhoff, Torstein og Jan E. Helgesen (2005) Rettskildelære, 5 utgave. Oslo: Universitetsforlaget, side 332.169 Rt. 2003 side 359, avsnitt nr. 59.

viktig som tolkningsfaktor».169 Det bør likevelpresiseres at selv om domstolen skal tolkekonvensjonene ut ifra de folkerettslige prin-sippene som brukes av konvensjonsorgane-ne, kan de ifølge Høyesterett ikke legge opptil en like dynamisk tolkning som disse. Manvil da kunne komme i fare for å gå lenger enndet som er nødvendig.170 En slik reservasjonenkan tolkes som at Høyesterett har en vissydmykhet ovenfor konvensjonsorganenestolkningskompetanse. Her må det likevelskilles mellom de ulike konvensjonsorganene.Avgjørelser fra Den europeiske menneske-rettighetsdomstolen (EMD) regnes som juri-disk bindende. Anmodninger, anbefalningereller synspunkter fra Menneskerettighets-komiteen, Komiteen for økonomiske, sosialeog kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) ogbarnekomiteen er på den annen side ikkejuridisk bindende. Høyesterett fastslo i densåkalte Dar-dommen (Rt 2008, side 513) atTorturkomiteens synspunkter ikke er juridiskbindende. Dommer Bruzelius forklarer at:

Partene er enig om at Torturkomitéensavgjørelser ikke er folkerettslig bindende, ogdet samme standpunkt framgår av offentligedokumenter og hvor konvensjonen erbehandlet. […] Det er ikke noe i torturkon-vensjonens tekst som underbygger at mid-lertidige anmodninger skulle være folke-rettslig bindende. Slike anmodningeromtales ikke i det hele tatt i konvensjonen,og uttalelser fra komitéen i individklage-saker er som nevnt ikke folkerettslig bindende. […] Jeg er etter dette kommet tilat Norge ikke var folkerettslig forpliktet tilå etterkomme Torturkomitéens anmodningom midlertidig beskyttelse av A.

Uttalelser fra barnekomiteen kan sammen-lignes med Torturkomiteen. Torturkonven-sjonen er likevel ikke innkorporert i menneske-rettighetsloven med forrang framfor annennorsk lovgivning. Dar-dommen var dessutenen ren prinsippdom der spørsmålet var omTorturkomiteens synspunkter i prinsippet erjuridisk bindende. Høyesterett tok ikke stilling

til om Torturkomiteen «tok feil» i forhold tilen konkret bestemmelse i konvensjonen.Høyesterett forsøkte ikke å tolke torturkon-vensjonen i strid med Torturkomiteens syns-punkter. Tvert imot uttaler Bruzelius at:

Det er likevel grunn til å tilføye at den norske holdningen er at slike anmodningerskal tillegges stor vekt, og at de i utgangs-punktet vil bli etterkommet så langt detteer mulig.171

Torturkomiteens synspunkter skal medandre ord etterkommes så langt det er mulig.De norske domstolene må ta utgangspunkt ifolkerettsige prinsipper og regler for tolkningav barnekonvensjonen. Uttalelser fra Barne-komiteen skal tillegges stor vekt og har storbetydning ved tolkningen av konvensjonen.Det skal mye til for en domstol å tolke enkonvensjon direkte i strid med en klar ogrelevant uttalelse fra Barnekomiteen. Barne-konvensjonen er i tillegg en del av norsk lov,med forrang. Ifølge Carsten Smith har denen såkalt «semi-konstitusjonell eller halv-konstitusjonell status», noe midt mellomgrunnlovsbestemmelser og formell lov.172

I prinsippet er ikke uttalelsene fra Barne-komiteen bindende, men i praksis har noknoen typer uttalelser en tilnærmet bindendekarakter. Det kommer an på hvor klar ogrelevant uttalelsen er, om den blir rettetdirekte mot Norge, om den blir opprettholdtpå tross motargumenter fra statens side ogom den er gitt av en enstemmig komité.173


48

170 Rt. 2000 side 1008. 171 Rt. 2008 side 513172 Smith, Carsten (1999) Fra konvensjon til lov, i Mennesker og rettigheter nr. 3 1999. Oslo: Universitetsforlaget, side 272. Se også Smith, Carsten

(2002) Fra menneskerettslov til grunnlovsfesting av menneskerettigheter. Oslo: Juristkontakt 2002 nr. 5, side 32. 173 Ot. prp. nr. 3 (1998-99): Om Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven), side 67-70

Det er i utgangspunktet ingen mattematiskformel for tolkning av internasjonale menneske-rettighetskonvensjoner. Jeg vil derfor bareforsøke å gi en ide om hvilke kilder som ervanlig å bruke i en fortolkning av barne-konvensjonen. Fortolkning av barnekonven-sjonens bestemmelser baserer seg i hovedsakpå følgende kilder:

Wien-konvensjonen om traktatrett 23. mai1968Barnekomiteens generelle kommentarer Barnekomiteens generelle diskusjonerBarnekomiteens kommentarer til NorgesrapporterBarnekomiteens kommentarer til andrelands rapporterBestemmelser i andre konvensjonerEkspertorganers tolkningsuttalelser forandre konvensjoner

Barnekonvensjonen har ingen individuelleklagemekanismer, noe som kunne vært ensvært nyttig tolkningskilde og ikke minststyrket beskyttelsen av rettighetene. Men enslik klagemekanisme vil, ifølge Lucy Smith,være forbeholdt de barn som har ressurssterkeforelde, mens de barna som lider mest sjeldenvil kunne føre sin sak helt opp til FN.174

8.1 Wien-konvensjonen om traktatrett

Det naturlige utgangspunkt for tolkningen av konvensjonsbestemmelsene er Wien-konvensjonen om traktatrett 23. mai 1969.Norge har ikke ratifisert konvensjonen, menifølge Justisdepartementet er det «antatt at prinsippene i det vesentlige kodifiserer gjeldende ulovfestet folkerett» (internasjonalsedvanerett).175

Article 31General rule of interpretation1. A treaty shall be interpreted in good faithin accordance with the ordinary meaningto be given to the terms of the treaty intheir context and in the light of its objectand purpose.

2. The context for the purpose of the inter-pretation of a treaty shall comprise, inaddition to the text, including its preambleand annexes:

a) any agreement relating to the treaty whichwas made between all the parties in con-nection with the conclusion of the treaty;

b) any instrument which was made by one ormore parties in connection with the con-clusion of the treaty and accepted by theother parties as an instrument related tothe treaty.

3. There shall be taken into account, togetherwith the context:

a) any subsequent agreement between theparties regarding the interpretation of thetreaty or the application of its provisions;

b) any subsequent practice in the applicationof the treaty which establishes the agree-ment of the parties regarding its inter-pretation;

c) any relevant rules of international lawapplicable in the relations between theparties.

4. A special meaning shall be given to a termif it is established that the parties so intended.

Artikkel 31 kodifiserer hovedprinsippene forhvordan internasjonale konvensjoner skaltolkes. Bestemmelsene i konvensjoner skalblant annet tolkes i «god vilje» og i samsvarmed den «vanlige meningen av begrepene»eller den vanlige forståelsen av ordlyden.


49

174 Smith, Lucy (2003) Human rights for children. I: Bergsmo, Morten (2003) Human Rights and Criminal Justice for the Downtrodden: Essays inHonour of Asbjørn Eide. Leiden: Brill Academic Publisher, side 743. Se også: Smith, Lucy (2008) FNs konvensjon om barns rettigheter. I I Høstmæ-ling, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (2008) Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, side 21-22

175 Ot. prp. nr. 3 (1998-99): Om Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven), side 66.

8. Tolkningskilder

Meningen må også ses i sammenheng medkonvensjonen som helhet (inkludert forord ogeventuelle tillegg) og i lys av konvensjonensformål og målsetting.176 Man kan ikke tautgangspunkt i en nasjonal forståelse avbegrepene i konvensjonen, men må forholdeseg til den meningen begrepene har i folke-retten.177 Alle instrumenter som er knyttet tilkonvensjonen (som for eksempel Barne-komiteens kommentarer) skal regnes som endel av konteksten som konvensjonen skal tolkes i lys av. I tillegg kan alle andre inter-nasjonale avtaler og konvensjoner som Norge er bundet anvendes ved tolkningen avkonvensjonen. Når det gjelder forarbeider tilkonvensjonen har disse, i motsetning til for-tolkning av norske lover, bare en subsidiærstatus som tolkningskilde i folkeretten.Artikkel 32 forklarer reglene for dette:

Article 32Supplementary means of interpretationRecourse may be had to supplementarymeans of interpretation, including the pre-paratory work of the treaty and the cir-cumstances of its conclusion, in order toconfirm the meaning resulting from theapplication of article 31, or to determinethe meaning when the interpretationaccording to article 31:(a) leaves the meaning ambiguous orobscure; or(b) leads to a result which is manifestlyabsurd or unreasonable.

Konvensjoner skal også tolkes med utgangs-punkt i originalspråkene (art. 33). I barne-konvensjonens tilfelle er det engelsk ellerfransk. Dette er viktig i og med at barne-konvensjonens henvisning til urfolk ofte bliroversatt feil i de norske oversettelsene. «Persons of indigenous origine» oversettesofte til «personer som tilhører en urbefolk-ning». En befolkning er ikke det samme somet folk (urfolk) og har ikke de samme rettig-hetene.178

8.2 Generelle kommentarer oggenerelle diskusjoner

Barnekomiteen er gjennom artikkel 45 gittkompetanse til å utvikle såkalte generelleanbefalninger (populært kalt generelle kommentarer). Kommentarene utdyper, presiserer, avgrenser og forklarer de enkeltebestemmelsene i konvensjonen, og ofte ogsåsammenhengen mellom ulike bestemmelser ikonvensjonen og andre konvensjoner. Degenerelle kommentarene er basert på denerfaring komiteen får gjennom statsrapporter,skyggerapporter og rapporter fra UNICEF ogandre internasjonale organer eller eksperterom barns situasjon, i tillegg til undersøkelsersom generalsekretærens kontor eventuelt hargjennomført for komiteen. Kommentarenegjenspeiler internasjonal praksis på områdetog komiteens autoritative tolkning av kon-vensjonen. Kommentarene distribueres vidtog anvendes av komiteen selv, internasjonaleorganisasjoner, stater, NGOer og enkelt-individer. Den praktiske betydningen av kommentarene er så stor at de igjen kan dan-ne grunnlag for folkerettslig bindende sed-vane.179 Justisdepartementet sier dette om degenerelle kommentarene:

Disse kommentarene må for de spørsmålde behandler, antakelig tillegges betydeligvekt i en rent folkerettslig sammenheng.Deres betydning i en sak for en norsk dom-stol vil i noen grad variere med hvor klarden aktuelle uttalelsen er, og om sakenunder pådømmelse fremviser særtrekk iforhold til de situasjoner som kommen-taren antas å ha for øye. 180

Klarhet og relevans ser ut til å være de viktig-ste stikkordene for å bedømme hvor myevekt man skal tillegge en generell kommen-tar. I tillegg er det verdt å merke seg at Justis-komiteen legger stor vekt på konvensjons-organene sin tolkning av konvensjonen somen begrunnelse for menneskerettighetslovenog ved bedømmelse av en eventuell motstrid:

Det kan heller ikkje utelukkast at konven-


50

176 Brownlie, Ian (2003) Principles of Public International Law, sixth edition, side 604177 Brownlie, Ian (2003) Principles of Public International Law, sixth edition, side 604.178 Se debatten om begrepet i kapittel 5.1 Historien om artikkel 17, side 33179 Høstmæling, Njål (2003) Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget, side 366180 Ot. prp. nr. 3 (1998-99): Om Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven), side 68.

sjonsorgana si tolking av konvensjonen vertendra over tid og at dette kan føre til mot-strid med ein norsk lov eller praksis.181

En formulering i en generell kommentar somer klar og relevant i forhold til konvensjonenskal altså vektlegges som grunnlag nok forforrang framfor annen norsk lovgivning.

I tillegg til generelle kommentarer harogså barnekomiteen konklusjoner fra såkalte«generelle diskusjoner» (general discussions).Disse generelle diskusjonene fokuserer somregel på ulike temaer. Konklusjonene fra dissegenerelle diskusjonsdagene oppsummererdet viktigste fra diskusjonene, men har ikkesamme status som en generell kommentar.Det kan brukes som en indikasjon på hvordankonvensjonen kan tolkes, men det er ikke enautoritativ tolkning av konvensjonen på sam-me måte som de generelle kommentarene.

8.3 Barnekomiteens kommentarer til Norges rapporter

Etter at Norge har sendt inn sin periodiskerapport til Barnekomiteen utarbeider komiteen noen uttalelser med både opp-muntrende og kritiske kommentarer. Påbasis av disse kommentarene får norskemyndigheter anledning til å svare på kritikkenog eventuelt forsvare seg. Justisdepartementetsier dette om hvor stor vekt slike kommenta-rer skal ha:

Det er vanskelig å si noe generelt om hvilkenbetydning uttalelser som kommer i for-bindelse med gjennomgang av rapporterskal ha. Uttalelser fra den samlede komitémå i utgangspunktet tillegges betydelig vekthvis den faller som svar på en norsk rapport.Men man må ta i betraktning at slike ut-talelser kan være basert på begrenset for-ståelse om hvordan de aktuelle norskerettsregler fungerer, siden uttalelsene ofteikke tar utgangspunkt i konkrete hendelser,men i komiteens forståelse av den norskeregelen. For øvrig vil vekten avhenge av

hvor klar uttalelsen er, og om den blir fast-holdt på tross av eventuelle motargumenterfra statens side. 182

Man kan med andre ord si at en uttalelsesom kommer fra en samlet komité, som erklar og tydelig og som fastholdes på tross aveventuelle motargumenter fra staten, må til-legges betydelig vekt.

8.4 Barnekomiteens kommentarer til andre lands rapporter

Hvis en uttalelse er kommet i forbindelsemed gjennomgang av andre lands rapportermå en legge vekt på om uttalelsen gjelderforhold som er direkte sammenlignbare medlignende forhold her i Norge og hvor klaruttalelsen er.183 Kontraherende staters praksisvil også være en relevant rettskildefaktor vedtolkningen.184 Mange staters praksis kan etablere prinsipper for folkerettslig sedvane-rett, såfremt ikke barnekomiteen kommermed en annen tolkning.185 Forskjellig praksisblant mange stater kan også ha betydning fortolkningen i og med at det kan implisere atstaten har en økt skjønnsmargin, noe somkan innebære at norsk rettspraksis kan fåbetydning for tolkningen (se mer om detnedenfor, kapittel 8.6).

8.5 Bestemmelser i andrekonvensjoner

Bestemmelser i andre konvensjoner ogerklæringer kan ha stor betydning for tolk-ningen av bestemmelser i barnekonvensjonen.Patrick Thornberry skriver for eksempel at:

The minority rights elements adapted fromArticle 27 of the ICCPR can be interpreted,mutatis mutandis, to apply to Article 30 [ibarnekonvensjonen].186

Det følger av Wien-konvensjonens artikkel31.1(c) at tolkningen av traktater skal ta hen-syn til konteksten som en traktat er del av,


51

181 Innst.O.nr.51 (1998-1999): Innstilling frå justiskomiteen om lov om styrking av menneskerettane si stilling i norsk rett (menneskerettsloven), punkt

nr. 5



184 Ot. prp. nr. 3 (1998-99): Om Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven), side 67

185 Malanczuk, Peter (1997): Akerhurst’s Modern Introduction to International Law (syvende versjon). London: Routledge, side 39

186 Thornberry, Patrick (2002): Indigenous Peoples and Human Rights. Manchester: Manchester University Press, side 236.

inkludert: «any relevant rules of internationallaw applicable in the relations between theparties.» Enhver relevant folkerettslig regelsom Norge er bundet av, enten gjennom ratifikasjon eller som følge av internasjonalsedvanerett, er derfor en viktig del av denkonteksten barnekonvensjonen skal tolkes i.I tillegg bør det nevnes at internasjonalemenneskerettigheter skal, ifølge Verdens-konferansen om menneskerettigheter, være:«universal, indivisible and interdependentand interrelated».187 Og ifølge FNs erklæringom retten til utvikling står det også i artikkel6 at: «All human rights and fundamental freedoms are indivisible and interdependent».Man kan derfor ikke se på barnekonvensjonensom en løsrevet og uavhengig konvensjonsom står alene. Den må ses i sammenheng ogi kontekst med andre menneskerettighets-instrumenter og internasjonal lov.188 Detteprinsippet reflekteres også i selve Barne-konvensjonen gjennom artikkel 29 om for-målet med utdanning. Barnekomiteen for-klarer at artikkel 29 (1) reflekterer:

[…] the vital role of appropriate educationalopportunities in the promotion of all otherhuman rights and the understanding oftheir indivisibility. A child’s capacity toparticipate fully and responsibly in a freesociety can be impaired or undermined notonly by outright denial of access to educationbut also by a failure to promote an under-standing of the values recognized in thisarticle.189

Barn har med andre ord rett til å leve i etsamfunn som respekterer alle menneske-rettigheter og deres gjensidige avhengighet.Barnekomiteen legger også stor vekt på atopplæringen av barn, inkludert menneske-rettighetsutdanningen, ikke skal bare gjen-speiles i tekstbøkene, men må også gjenspeilesi det samfunnet de lever i.190

Ved tolkning av andre konvensjoners be-tydning for barnekonvensjonen må det tashensyn til hvor godt de er inkorporert i detnorske rettsvesenet og hvor stor vekt konvensjonene har i forhold til internasjonalsedvanerett. Det siste gjelder også for inter-nasjonale erklæringer og handlingsplaner. Deviktigste folkerettslige menneskerettighetsin-strumentene er de konvensjonene og proto-kollene som er inkorporert i menneskerettig-hetsloven på samme trinnhøyde sombarnekonvensjonen (EMK, ØSK og SP). Altså mellom Grunnloven og øvrige nasjonalelover. Neste trinnhøyde er de konvensjonenesom er inkorporert i norsk lov og gjelder pålik linje med annen formell lov uten å ha for-rang. Dette gjelder for FNs konvensjon omavskaffelse av alle former for rasediskrimine-ring (rasediskrimineringskonvensjonen) ogKonvensjonen om avskaffelse av alle formerfor diskriminering av kvinner (kvinne-diskrimineringskonvensjonen). Etter dettekommer de konvensjoner som er ratifisert,men ikke inkorporert fullt ut i rettssystemet.Her vil den rettskildemessige vektleggingenav konvensjonene avhenge av både nasjonallovgivning og kriterier for internasjonal sedvanerett. ILO-konvensjon nr. 169 omurfolk vil for eksempel kunne tillegges vektnasjonalt i og med at Grunnloven § 110ahenviser direkte til Norges forpliktelser over-for samene (det eneste urfolket i Norge).191

Samtidig er konvensjonen bare ratifisert av19 land, noe som er en indikasjon på relativtliten vekt internasjonalt. Men i og med atbarnekomiteen henviser direkte til konven-sjonen i enkelte spørsmål (som for eksempellandrettigheter) får konvensjonen større vekti enkelte spørsmål. Antall internasjonaleinstrumenter som henviser til konvensjonenog tyngden på disse må også tas med ibetraktning når man måler vekten av eninternasjonal menneskerettighetskonven-sjon.192 Det vil også være av stor betydninghvor relevant og klar bestemmelsene i andre


52

187 Vienna Declaration and Programme of Action (Vienna, 14-25 June 1993), artikkel 5. 188 For en grundig gjennomgang av prinsippene om menneskerettighetenes gjensidige avhengighet: Eide, Asbjørn (2007) Interdependence and Indivi-

sibility of Human Rights, i: Donders, Yvonne and Vladimir Volodin (2007) Human Rights in Education, Science and Culture. Paris: UNESCO Publis-hing, side 11-51.

189 Barnekomiteen (17. april 2001) CRC/GC/2001/1: General Comment No. 1 The Aims of Education: Article 29 (1), avsnitt 14. 190 Barnekomiteen (17. april 2001) CRC/GC/2001/1: General Comment No. 1 The Aims of Education: Article 29 (1), avsnitt 19. 191 Mer utfyllende om ILO-konvensjonens tyngde i norsk lov: Skogvang, Susann Funderud (2002): Samerett: Om samenes rett til en fortid, nåtid og

framtid, Oslo: Universitetsforlaget, side 58-61.192 Mer om internasjonal sedvanerett i: Malanczuk, Peter (1997) Akerhurst’s Modern Introduction to International Law (syvende versjon). London:

Routledge, side 39-41. Og Høstmæling, Njål (2003) Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget, side 94-98.

konvensjoner og erklæringer er for tolkningenav barnekonvensjonen. Når det gjelder andreekspertorganers uttalelser vil man måtte vurdere disse opp mot både relevans, klarhetog de nevnte kriteriene for vurdering av juridisk tyngde til den konvensjonen ekspert-organet overvåker. I tillegg er det viktig hvilken kompetanse ekspertorganet har i for-hold til tema. Er det for eksempel snakk omet tema angående ikke-diskriminering vilRasediskriminerings-komiteens uttalelser hastor vekt både på grunn av komiteens rele-vante kompetanse og rasediskriminerings-konvensjonens vekt både i nasjonal rett oginternasjonalt.

8.6 Norsk rettspraksisBarnekonvensjonens bestemmelser må iutgangspunktet tolkes ut fra folkerettsligetolkningsprinsipper og rettskildelære. Menhvis det er store variasjoner i forhold tilhvordan medlemslandene praktiserer enbestemmelse i konvensjonen åpner det for atstaten har en viss skjønnsmargin (såkalt«margin of appreciation»). I slike tilfeller vilnorske rettskilder til en viss grad kunneanvendes. Fortolkninger basert på norskerettskilder (forarbeider, rettspraksis og såvidere) må likevel vike hvis Barnekomiteenkommer med en senere uttalelse som visernoe annet.193


53

193 Ot. prp. nr. 3 (1998-99): Om Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettighetsloven), side 70-71.

FNs barnekonvensjon har en betydelig tyngdebåde i folkeretten og i norsk rett. Det er deneneste av FNs kjernekonvensjoner som nevnerurfolk. Det er flere bestemmelser i konven-sjonen som er relevante for samiske barn, meni denne utredningen har jeg først og fremstkonsentrert meg om de bestemmelsene somnevner urfolk spesifikt. Artikkel 30 er denmest generelle bestemmelsen som gir spesi-fikt vern for urfolk. Den avstammer fra SPartikkel 27 og anfører at urfolkbarn ikke skalnektes retten til kultur, språk eller religion.Selv om bestemmelsen er negativt formulertmå staten gjennomføre positive tiltak for åbeskytte samiske barns rett til sin kultur ogsitt språk. Grunnlovens § 100a er formulertpositivt. Den bygger i likhet med artikkel 30direkte på SP art. 27. Da forhandlingene omartikkel 30 pågikk, var det noen stater sominsisterte på å fjerne en setning om aturfolksbarn skulle få opplæring på sitt egetspråk. Det ville være alt for kostnadskrevende,mente de. Men til tross for dette, fastslår barnekomiteen at artikkel 30 gir urfolksbarnrett til å lære sitt morsmål. Rettighetenbekreftes også av artikkel 28 i ILO-konven-sjon nr. 169 og artikkel 14 i FNs urfolks-erklæring. Detaljene i språkrettighetene forsamiske barn er beskrevet i opplæringslovenskapittel seks. Rettighetene er til dels knyttettil visse geografiske områder. I Norge harsamiske barn som bor innenfor forvaltnings-områdene for samisk språk en sterkere retttil å få opplæring på samisk enn de som borutenfor. Men alle samiske barn har rett tilopplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Erfaringene så lang tyder likevel på atdet for mange barn er problematisk å benytteseg av sine rettigheter. Spesielt for de sombor utenfor de samiske forvaltningsområdene.Artikkel 30 er også knyttet til landrettigheteri og med at samisk kultur (i likhet med andreurfolkskulturer) er avhengig av bruken avressurser. Uten rettigheter til disse ressursene

nektes samiske barn retten til vesentligeaspekter ved sin kultur. Kartleggingen av rettighetene til bruks- og eiendomsrett er nåi ferd med å etableres rent juridisk i norsklov. Men selve kartleggingen er ennå ikkekommet i gang ordentlig. Artikkel 30 forut-setter også at Sametinget blir konsultert iforhold til hvordan samiske barn skal sikresretten til sitt språk og sin kultur. I den for-bindelse er det viktig at Sametinget gir barnog unge anledning til å ytre sine synspunkterog viser tilbørlig respekt for disse.

Artikkel 29 (1) handler i det vesentlige omformålet med utdanning. Bestemmelsen erikke formulert som en rettighet i seg selv,men utbroderer grunnleggende formålsbe-stemmelser om målsettingene for opplæringav barn. Disse formålsbestemmelsene forutdanning ble formulert av FN allerede i1948 gjennom Verdenserklæringens artikkel26. Barnekonvensjonen introduserte og etablerte målet om at utdanning skal gi barnforståelse for urfolk som en spesifikk del avdette grunnprinsippet. Formålsbestemmelsene,som av og til betegnes som menneskerettig-hetsutdanning, er etablert gjennom en rekkekonvensjoner og erklæringer som et uttrykkfor verdens konsensus om hvilke minimums-krav utdanningen av barn skal være styrt av.Ikke-diskriminering er et fundament for allemenneskerettigheter. Prinsippet er meisletinn i konstitusjonen til FN (FN-pakten) somden eneste spesifiseringen på hva begrepetmenneskerettigheter skal innebære. Utdan-ningssystemet skal både kvitte seg selv totaltmed alle typer diskriminering mot samiskebarn og i tillegg innta en ledende rolle i kampen mot fordommer og diskriminering isamfunnet. Et av hovedmålene med utdanningmå være å bekjempe fordommer. Men det erikke uten videre en lett jobb. Hvis det gjørespå feil måte kan man gjøre situasjonen endaverre. Barnekomiteen sier ikke så mye omhvordan målene i artikkel 29 (1) skal


54

Oppsummering

gjennomføres, men en ting er komiteen tydelig på – nemlig historieundervisningen.Historieundervisningen må formidle hvor-dan fordommer og diskriminering har værtpraktisert i barnas egne lokalsamfunn. Komiteen presiserer, med en nærmest ironiskindignasjon, at rasisme er ikke er noe sombare gjelder «andre land». Her følger det atalle barn i Norge må lære om fornorskningenspesielt. Men verken opplæringsloven ellerlæreplanene nevner fornorskningshistorienmed ett ord. Et annet fundament i artikkel 29(1), som er beslektet med ikke-diskriminering,er respekten for mangfold. Mangfold er enhjørnestein i formålet med utdanning. Detfordrer at barna lærer respekt og forståelsebåde for sin egen kultur og for andres. Menmålene om ikke-diskriminering og mangfoldhar ikke mye å si i hendene på lærere sommangler nødvendig kunnskap, holdning,motivasjon og opplæring. Barnekomiteenlegger derfor stor vekt på lærerutdanningenog etterutdanning av lærere som en forut-seting for gjennomføringen av konvensjonen.Barnekomiteen legger også betydelig vekt påat teoretisk undervisning ikke er tilfreds-stillende. Undervisningsmetodene og praksismå samsvare med idealene. Det må også skole-miljøet og hele det administrative apparat. Itillegg peker Barnekomiteen på at opplæringen

av barn ikke bare er et ansvar for skolene,men at hele lokalsamfunnet, inkludert mediahar et ansvar i forhold til idealene reflektert iartikkel 29 (1). Her er det varierende praksisrundt omkring i landet med hensyn til detsamiske. En utredning gjort av Sametingetviser at mange samiske barn mobbes og støtesut på grunn av sin samiskhet. I tillegg får designaler om at det samiske ikke er like brasom det norske. Utredningen viser også atmange foreldre sliter i møte med kommunerog skoleledelse. De må ofte krangle medkommunen for at barna skal få den samisk-undervisningen de har krav på.

Artikkel 17 retter seg spesielt mot masse-media. Dette var den første bestemmelsensom inkluderte urfolksbegrepet spesifikt.Bestemmelsen pålegger regjeringen å opp-fordre massemedia til å ta hensyn til urfolks-barns lingvistiske behov. Her har norskemedier en jobb å gjøre i forhold til samiskspråk. Kanskje spesielt Radio Norge, som isender samiske nyheter klokken halv ett omnatten. Men også samiske medier må ha etøye til? (må utvikle et gjennomtenkt forholdtil?) alle samiske barns lingvistiske behov.Det er ikke alle som snakker nordsamisk oget stort antall samiske barn snakker faktiskikke samisk i det hele tatt. Massemedia skalogså ifølge artikkel 17 spre informasjon som


55

er av «sosial og kulturell verdi for barnet og eri pakt med ånden i artikkel 29». Kampenmot rasisme og fordommer i utdanningen vilha liten effekt om ikke massemedia tar sindel av ansvaret. Denne ånden pålegger masse-media å bekjempe fordommer og rasisme ilikhet med skolen og samfunnet for øvrig.Men en studie gjort av Eli Skogerbø (2003)tegner et dystert bilde av de norske masse-mediene i Finnmark og gir strykkarakter tilriksmediene og regionale medier i Troms ogNordland. Det er lite som tyder på at detsamiske er en naturlig del av det norske sam-funn. I Finnmark er det en levende debattom samiske rettigheter, men det sakeligegrunnlaget for rettighetene tilsløres og for-vrenges. Bildet man sitter igjen med er at rettighetene er «tildelt» på etnisk grunnlagtil et utvalg av heldige samer. Studien til Skogerbø viste også at debatten om samiskespørsmål i riksdekkende medier er mer ellermindre fraværende. Og da det en sjeldengang var noe, framstod det samiske entensom noe eksotisk eller som en minoritet ikonflikt med det norske samfunnet. I 2008har vi hatt TV-serien «Reinlykke» og filmen«Kautokeino-opprøret». Kanskje er det grunntil å håpe at interessen for det samiske viløke? Men som tidligere journalist i NRK Øst-landssendingen tviler jeg på det. Artikkel 17pålegger staten å «oppmuntre» masse-mediatil å følge innholdet i bestemmelsen. En opp-muntring er en ganske svak form for press.Men regjeringen kan i det minste, som etførste tiltak, gjennomføre tiltak for å gi infor-masjon om bestemmelsen. I tillegg bør det gistilbud om kurs og seminarer om menneskerettigheter og grunnleggende rettigheter knyttet til bruken av ressurser iNord-Norge og spesielt i Finnmark.

Barnekonvensjonen er ikke det enestemenneskerettighetsdokumentet som omtalerrettigheter for urfolksbarn. Også ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolkog FNs erklæring om urfolks rettigheteromtaler rettigheter for barn. Men tatt ibetraktning de omfattende overgrepene somer begått mot nettopp urfolksbarn rundtomkring i verden skulle man kanskje tro atbarns rettigheter var et prioritert tema i disseto instrumentene. ILO-konvensjon nr. 169omtaler bare barn i to av sine 44 bestemmelser.

Her vektlegges språkundervisningen spesielt.I tillegg presiseres det at barna både skal læreom sin egen kultur og språk og om samfunnetfor øvrig. FNs urfolkserklæring omtaler barnlitt oftere enn ILO-konvensjonen. Men det erspesielt artikkel 14 som er av relevants forsamiske barn. Den vektlegger blant annet aturfolksbarn har rett til opplæring om deresegen kultur og på deres eget språk uavhengigav geografisk bosetting. Det er en viktigbestemmelse for alle samiske barn som borutenfor forvaltningsområdene for samiskspråk. Artikkel 14 vektlegger også at urfolkhar rett til å etablere og kontrollere sine egneutdanningsinstitusjoner som er tilpassetderes egen kultur. Denne bestemmelsen kanoppfattes som om den er i konflikt med barne-konvensjonens bestemmelser om respekt formangfold og Barnekomiteens klare oppfordringom at hele skolemiljøet må reflektere dennerespekten i praksis? Det er likevel ingen konflikt så lenge urfolksorganisasjoneneoppfyller kravene til artikkel 29 (1), inkludertmålet om å utvikle respekt for mangfold.

På slutten av denne utgaven av Gáldu Čálahar jeg inkludert et kapittel om menneske-rettighetsloven. Det er fordi barnekonven-sjonen innenfor det norske rettsvesen er gittden høyeste rang innenfor det norske retts-vesen som Norge har for internasjonalemenneskerettigheter. Den er inkorporert påen slik måte at dens bestemmelser ved mot-strid skal gå foran annen norsk lovgivning.For å fastslå om det er motstrid må det fore-tas en tolkningsoperasjon av både barne-konvensjonen og norske lover. For tolkningenav barnekonvensjonen er Barnekomiteensgenerelle kommentarer, generelle diskusjonerog rapporter både til Norge og andre landviktig for tolkningen. Generelt kan man si atrelevansen og klarheten i Barnekomiteensuttalelser er kriterier for hvor stor vekt de får.I tillegg til Barnekomiteens uttalelser erandre konvensjoner og erklæringer også viktig for tolkningen. Vekten av disse må vurderes i forhold til prinsippene for inter-nasjonal sedvanerett og hvor godt de erinkorporert i norsk lov.


56

Alfredsson, Gudmundur (2001): The Right toHuman Rights Education, i: Eide, Asbjørn,Catarina Krause og Allan Rosas (2001):Economic, Social and Cultural Rights: ATextbook, syvende versjon. Hague: KluwerLaw International

Alfredsson, Gudmundur og Asbjørn Eide(1999): The Universal Declaration onHuman Rights: A Common Standard of Achievement. Hague: Kluwer LawInternational

Alston, Philip (1994): The Best Interests Principle: Towards a Reconciliation ofCulture and Human Rights, i: Alston Philip (1994) The Best Interest of theChild: Reconciling Culture and HumanRights. Oxford: Oxford University Press

Arajärvi, Pentti (1999): Artikkel 26, i:Alfredsson, Gudmundur og Asbjørn Eide (1999): The Universal Declaration onHuman Rights: A Common Standard ofAchievement. Hague: Kluwer Law International

Bull, Kirsti Strøm (2007): Finnmarksloven –Finnmarkseiendommen og kartlegging avrettigheter i Finnmark. Publisert i Lov ogRett: Norsk juridisk tidsskrift vol. 46, 9.Oslo: Universitetsforlaget

Brownlie, Ian (2003): Principles of PublicInternational Law, sjette utgave

Cohen, Cynthia Price (1998): InternationalProtection of the Rights of IndigenousChildren, I: Cohen, Cynthia Price (1998):Human Rights of Indigenous Peoples. New York: Transnational Publishers

Detrick, Sharon. Jaap Doek og Nigel Cantwell(1992): United Nations Convention on

The Rights of the Child: A Guide to the«Travaux Préparatoires». Dordrecht:Kluwer Academic Publisher

Detrick, Sharon (1999): A Commentary onthe United Nations Convention on theRights of the Child. Hague: Martinus Nijhoff Publisher

Eckhoff, Torstein og Jan E. Helgesen (2005):Rettskildelære, 5 utgave. Oslo: Universitetsforlaget

Eide, Asbjørn (2007): Interdependence andIndivisibility of Human Rights, i: Donders,Yvonne and Vladimir Volodin (2007):Human Rights in Education, Science andCulture. Paris: UNESCO Publishing

Eide, Asbjørn (1999): The Non-Inclusion ofMinority Rights: Resolution 217C (III), i:Alfredsson, Gudmundur og Asbjørn Eide(1999): The Universal Declaration onHuman Rights: A Common Standard ofAchievement. Hague: Kluwer Law International

Eide, Asbjørn (1998): Multicultural Educati-on and Group Accommodation in theLight of Minority Rights: I Åkermark, Sia Spilopoulou (1998): Human rightsEducation: Achievements and Challenges.Åbo: Institute for Human Rights at ÅboAcademy University

Flowers, Nancy & David A. Shiman (1997):Teacher Education and the Human RightsVision. I Andreopoulos, Georg J. & RichardPierre Claud (1997): Human Rights Education for the Twenty-First Century.Philadelphia: university of PennsylvaniaPress

Freire, Paulo (1970): Pedagogy of the


57

Litteratur

Oppressed. Oversatt av Myra BergmanRamos. New York: Seabury Press

Hodgkin, Rachel og Peter Newell (2002):Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child.Genève: United Nations Children’s Fund

Høstmæling, Njål (2003): Internasjonalemenneskerettigheter. Oslo: Universitets-forlaget

Josefsen, Eva (2006): Selvopplevd diskrimine-ring blant samer i Norge. Alta: NorutNIBR Finnmark as

Kirkøen, Christel (2005): Norsk Lovkommen-tar: 3. juni 2005 nr. 33 Lov om forbud motdiskriminering på grunn av etnisitet, reli-gion mv. (diskrimineringsloven): NorskLovkommentar: 3. juni 2005 nr. 33

Kymlicka, Will (2003): Multicultural Citizenship: A Liberal Theory of MinorityRights.Oxford: Clarendon Press

Lile, Hadi Khosravi (2001): Education forPeace in Northern Ireland: Featuring Citizenship Education as a new responseto the conflict. Derry: Masters disserta-tion. University of Ulster Magee College

Lile, Hadi (2008): Barn av minoriteter ogurfolk. I Høstmæling, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (2008): Barnekonvensjonen: Barns rettigheter iNorge. Oslo: Universitetsforlaget

Malanczuk, Peter (1997): Akerhurst’s ModernIntroduction to International Law(syvende versjon). London: Routledge

Minde, Henry (2005): Fornorskinga avsamene – hvorfor, hvordan og hvilke følger.Kautokeino: Gáldu Čála - Tidsskrift forurfolks rettigheter Nr. 3/2005

Moscovici, S. and Zavalloni, M. (1969): The group as a polarizer of attitudes. I Journal of Personality and Social Psychology. Volum 12, utgave nr. 2

Nowak, Manfred (2005): U.N. Covenant on Civil and Political Rights: CCPR Commentary, 2nd revised edition. Strasbourg: Norbert Paul Engel

Oskal, Nils (2003): Samisk offentlighet ogdemokrati på norsk. I Bjerkli, Bjørn og PerSelle (2003): Samer, makt og demokrati:Sametinget og den nye offentligheten. Oslo: Gyldendal Akademiske

Rosenthal, Robert og Lenore Jacobson(1993): Self-Fulfilling Prophecies in theClassroom: Theachers’ Expectations asUnintended Determinants of Pupils’ Intel-lectual Competence, i: Arson, Elliot andAnthony R. Pratkanis (1993): Social Psychology Volume I. New York: NewYork University Press

Skogvang, Susann Funderud (2002): Same-rett: Om samenes rett til en fortid, nåtidog framtid, Oslo: Universitetsforlaget

Skogly, Sigrun (1999): Article 2: i Alfredsson,Gudmundur and Asbjørn Eide (1999):The Universal Declaration of HumanRights: A Common Standard of Achieve-ment. Hague: Martinus Nijhoff Publisher

Skogerbø, Eli (2003): Mediene og det samiskesamfunnet: Stereotypier og identitetskon-flikter. I Bjerkli, Bjørn og Per Selle (2003):Samer, makt og demokrati: Sametinget ogden nye offentligheten. Oslo: GyldendalAkademiske

Skogerbø, Eli (2000): Samiske Medier: Innhold, bruk og rammevilkår. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for medierog kommunikasjon

Smith, Carsten (1999): Fra konvensjon til lov,i Mennesker og rettigheter nr. 3 1999.Oslo:Universitetsforlaget

Smith, Carsten (2002): Fra menneskerettslovtil grunnlovsfesting av menneskerettigheter.Oslo: Juristkontakt 2002

Smith, Lucy (2003): Human rights for children.I: Bergsmo, Morten (2003): Human Rights


58

and Criminal Justice for the Downtrod-den: Essays in Honour of Asbjørn Eide.Leiden: Brill Academic Publisher

Smith, Carsten (2007): Samerettsutvalget –tyve år etter. Oslo: Torkel Oppsahls minneseminar, s.4. Tilgjengelig 30. maipå: http://www.galdu.org/govat/doc/sam-erettsutvalget_tyve_aar_etter.pdf

Smith, Lucy (2008): FNs konvensjon ombarns rettigheter. I I Høstmæling, Njål,Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg(2008): Barnekonvensjonen: Barns rettig-heter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget

S. Mehrotra, J. Vandemoortele og E. Dela-monica (2000): Basic services for all?UNICEF Inocenti Research Centre

Thornberry, Patrick (2002): Indigenous Peoples and Human Rights. Manchester:Manchester University Press

Thornberry, Patrick (2007): Education. IWeller Marc (2007): Universal MinorityRights: a Commentary on the Jurisprudenceof International Courts and Treaty Bodies.New York: Oxford University Press

Tomaševski, Katarina (2003): Racism andeducation. I Boyle, Kevin (2003): Dimen-sions of Racism. Genève: OHCHR &UNESCO

FN-dokumenter:Annual report of the Special Rapporteur on

the right to education, Katarina Tomašev-ski (2001): E/CN.4/2002/60

Barnekomiteen (7. juni 1996)CRC/C/15/Add.56: Concluding observa-tions of the Committee on the Rights ofthe Child: China

Barnekomiteen (1996) CRC/C/15/Add.52:Concluding observations of the Commit-tee on the Rights of the Child: Croatia

Barnekomiteen (30.oktober 1996)CRC/C/15/Add.60: Concluding observa-

tions of the Committee on the Rights ofthe Child : Morocco

Barnekomiteen (24. januar 1997)CRC/C/15/Add.69: Concluding observa-tions of the Committee on the Rights ofthe Child: Myanmar

Barnekomiteen (21 September 2005)CRC/C/15/Add.263: Concluding observa-tions: Norway

Barnekomiteen (2003) CRC/GC/2003/5:Generell kommentar nr. 5: General mea-sures of implementation of the Conventi-on on the Rights of the Child

Barnekomiteen (2001) CRC/GC/2001/1:Generell kommentar nr. 1 om formåletmed utdanning

Barnekomiteen (3 October 2003): 34th sessi-on: Day of General Discussion on theRights of Indigenous Children

Barnekomiteen (1996): Day of General Dis-cussion: The Child and the Media

Menneskerettighetskomiteen (8. april 1994):CCPR/C/21/Rev.1/Add.5, General Com-ment no. 23: The rights of minorities(Art. 27)

Rasediskrimineringskomiteen (18. august1997): CERD 18/08/97: General Recom-mendation No. 23: Indigenous Peoples

Report submitted by the Special Rapporteuron the right to education, Mr. VernorMuñoz Villalobos (2004)E/CN.4/2005/50: The right to education

Sub-Commission on the Prevention of Discrimination and the Protection ofMinorities, report on the prevention ofdiscrimination (1949): E/CN.4/Sub.2/40


59

Statsdokumenter:Arbeid- og Inkluderingsdepartementet (11.

mai 2005): Prosedyrer for konsultasjonermellom statlige myndigheter og Same-tinget. Oslo

Innst.O.nr.51 (1998-1999): Innstilling frå justiskomiteen om lov om styrking avmenneskerettane si stilling i norsk rett(menneskerettsloven)

Kunnskapsløftet (2006): Læreplan i sam-funnsfag for grunnskole og videregåendeskole. Oslo: Kunnskapsdepartementet

NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling.Oslo: Universitetsforlaget

NOU 1997: 5 Urfolks landrettigheter etterfolkerett og utenlandsk rett

NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning –mellom ulike kunnskapstradisjoner

NOU 2007: 13 Den Nye Sameretten

NOU 1993: 18 Lovgivning om menneske-rettigheter

NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenforFinnmark.

Ot.prp. nr. 53 (2002–2003): Om lov omrettsforhold og forvaltning av grunn ognaturressurser i Finnmark fylke (fFinn-marksloven). Oslo: Justis- og politi-departementet

Ot. prp. nr. 3 (1998-99): Om Lov om styrkingav menneskerettighetenes stilling i norskrett (menneskerettighetsloven)

Sametinget (2006): Protokoll fra det halv-årlige konsultasjonsmøte 30.06.06 mellomarbeids- og inkluderingsministeren ogsametingspresidenten

Samisk Opplæring (2001): Utredning omsamisk opplæring utenfor forvaltnings-området for samisk språk. Karasjok: Sametinget

Høyesterettsdommer:Rettstidende 1994, side 610: Bølgepapp-

kjennelsenRettstidende 2000, side 996: Bøhler-dommenRettstidende 2001, side 769: Selbu-dommenRettstidende 2001, side 1229: Svartskog-

dommenRettstidende 2003, side 359: Tilleggsskatt-

dommenRettstidende 2008, side 513: Dar-dommen

LoverLov om reindrift av 9. juni 1978 nr. 49Lov om utmarkskommisjon for Nordland og

Troms av 7. juni 1985 nr. 51Lov om Sametinget og andre samiske retts-

forhold av 17. juni 1987 nr. 56 (same-loven)

Lov om grunnskolen og den vidaregåandeopplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 (opp-læringsloven)

Lov om styrking av menneskerettighetenesstilling i norsk rett av 21. mai 1999 nr. 30(menneskerettighetsloven)

Lov om private skuolear med rett til statstil-skot av 7. april 2003, nr. 84 (privatskole-lova)

Lov om forbud mot diskriminering på grunnav etnisitet, religion mv. av 3. april 2005nr. 33 (diskrimineringsloven)

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunnog naturressurser i Finnmark fylke av 17.juni 2005 nr. 85 (finnmarksloven)


60

AAdam Lopatka;15; 16adopsjon;15Alfredson, Gudmundur;14; 24; 25Alkoholmissbruk;44Allan Rosas;25Alston, Philip;11Arajärvi, Pentti;24Artikkel 27SP artikkel 27;14; 16; 17; 19Asbjørn Eide;14; 24assimilere;35Áššu;38; 39Australia;15Ávvir;38; 39

Bbahá’i-samfunnet;13; 37barnets best;13barnets beste;21befolkning;15; 37; 38; 50Bill of Human Rights;14Bjerkli, Bjørn;39; 40; 41Brownlie, Ian;50; 57bruks- og eierrettigheter;20; 21Bull, Kirsti Strøm;20

CCanada;23; 24; 37Carsten Smith;10; 21Catarina Krause;25Citizenship Education;29; 58Cohen, Cynthia PriceCynthia Price Cohen;13; 16; 37; 42; 43cultural;11; 15; 43

DDelamonica;18Delta på like fot i samfunnet;42deltakelse;13Den nye sameretten;20Det internasjonale året for barn;13Detrick, Sharon;13; 15; 16; 23; 24; 36; 37; 38;41

diskriminering;13; 16; 17; 22; 26; 32; 33; 34;41; 43; 44; 52; 58; 60; 63; 65dyder;29

EEide, Asbjørn;14; 25; 52eiendoms- og bruksrettigheter;20; 21Eli Skogerbø;39; 40etterutdanning;29; 32; 55Eva Josefsen;33; 40

FFinland;15; 37; 38Finnmarksloven;17; 20; 21fjorder og kystfarvann;20; 21FNs erklæring om barns rettigheter(1959);13FNs Rasediskrimineringskomité;16FNs urfolkserklæring;18; 43FNs verdenserklæring om menneskerettig-heter;14folk;10; 15; 20; 21; 30; 37; 39; 40; 41; 42; 43;50forarbeider;17; 50; 53fordommer;22; 32; 36; 56foreldre;10; 13; 19; 23; 33; 34; 39formålet med utdanning;36; 59Fornorskningen;10forrang;14; 45; 52forståelse;18; 23; 24; 30; 33; 34; 36; 39; 40; 41;50; 51forvaltningsområdene for samisk språk;18forvaltningsområdet;19; 33; 34; 60fosterhjem;13Four Directions Council;14; 15Frankrike;37fredsutdanning;29

GGába;38Gáldu;38generelle anbefalninger;50generelle diskusjoner;49; 50; 51generelle kommentarer;49; 50; 51


61

Indeks

Globale verdier;11group polarization;29Grunnloven § 100a;17Grunnloven § 110b;17grunnlovsbestemmelser;10; 17; 45; 48Gudmundur Alfredson;24

Hhelse;13; 36Hidden curriculum;32historie;16; 30Historieundervisningen;29; 30; 55Hodqkin, Rachel og Peter Newell;18; 32; 38;41Høstmæling, Njål;50; 52; 58

Iidentitet;13; 23; 33; 39ikke-diskriminering;16; 53ikke-diskrimineringsprinsippet;15; 16; 23; 25ILO;17; 18; 19; 20; 22; 23; 30; 42; 45; 52ILO-konvensjon nr. 169;11; 17; 18; 19; 20; 23;35; 42; 43; 45; 52; 54; 56Implementation Handbook for the Conventi-on on the Rights of the Child;18; 32; 38; 41India;15Infonuorra Sápmi;38intellektuell utvikling;26intelligens;26interkulturell utdanning;31internasjonal sedvanerett;14; 49; 52Internett;41

JJapan;15Josefsen, Eva;33; 41; 58juridisk tyngde;53Jaap Doek;13; 15; 16; 23; 24; 37; 38

KKatarina Tomaševski;26; 29; 59Kirkøen, Christel;17Kirsti Strøm Bull;5; 20Klarhet;50Klarhetskrav;47kommune;21Konsultasjon;21kontinuitet;13Kontraherende staters praksis;51kultur;14; 16; 17; 18; 19; 21; 22; 23; 30; 33; 36;38; 39; 40; 44kulturelle pedagogiske metoder;44

kulturelle verdier;13Kursing av journalister;41kvinnediskrimineringskonvensjonen;52Kymlicka, Will;18; 21kystfarvann;21Kystfiskeutvalget;21

LLandrettigheter;19levestandard;13likestilling;17; 23; 24; 25; 33; 39; 70linguistic;14; 15; 37; 38Lovance-saken;19Lucy Smith;12Lærerutdanning;31

Mmajoritetsspråk;18Malanczuk, Peter;51; 52; 58Mánáid-TV;38Mangfold;55massemedia;13; 36; 40; 41Massemedia;36; 39; 40Media;34; 36; 38; 39; 41Media sin uavhengighet;41Mehrotra, J. Vandemoortele;18Menneskerettighetskomiteen;14; 16Menneskerettighetskommisjonen;13menneskerettighetsloven;5; 14; 45; 46; 47; 48;49; 50; 51; 52; 53; 60Menneskerettighetsloven;10Menneskerettighetslovutvalget;46menneskerettighetsutdanning;23; 24; 25; 29;33menneskeverd;13Mexico;15miljø;17; 23; 42Min Áigi;38; 39Minde, HenryHenry Minde;10; 18; 30minoriteter;13; 14; 15; 16; 17; 18; 21; 23; 38minorities;14; 15; 16mobbing;32; 33; 44Mobbing;19; 33morsmål;10; 15; 18; 42motstrid;45; 46; 47; 51Multikulturell utdanning;31

NNederland;37negativ forskjellsbehandling;16Nigel Cantwell;13; 15; 16; 23; 24; 37; 38


62

Nils Oskal;40Norge;1; 10; 15; 17; 20; 22; 23; 33; 35; 38; 39;40; 41; 42; 45; 47; 49; 50; 51; 52norsk lov;10; 45; 51; 52norsk rettskildelære;46Nowak, Manfred;14NRK Sámi Radio;38

Ooppdragelse;13; 43opplevd diskriminering;34opplæringsloven;18; 60Oppmuntre massemedia;34; 36; 37; 38; 41Oskal, Nils;40Oslo;10; 17; 18; 19; 20; 21; 22; 30; 39; 40; 41;44; 45; 47; 48; 50; 52

PPatrick Thornberry;14; 51Per Selle;39; 40; 41periodiske rapport;51Philip Alston;11plikter;13polske regjeringen;13positiv sær- behandling;16positiv særbehandling;16positive rettigheter;16Positive tiltak;16presumsjonsprinsippet;45privatskolelova;35

Rrasediskrimineringskonvensjonen;52rasisme;22; 36religion;14; 15; 17; 36religious;14; 15; 22; 23; 24; 32respekt;23; 24; 30; 32; 33; 34; 36; 39; 41; 43Respekt for mangfold;30Rett til deltagelse;43rettspraksis;47; 51; 53Rosenthal og Jacobson;26

SSágat;38; 39Sameloven;19; 60Sameparagrafen;17Samerettsutvalget;17; 19; 20; 21Sametinget;17; 19; 22; 33; 34; 39; 40; 41samiske massemedier;40Samiske utdanningsinstitusjoner;35sedvanerett;51; 52Selbu-dommen;21

selvkraftig;46semi-konstitusjonell;10; 45; 48Sharon Detrick;36skjønnsmargin;51; 53Skogerbø, Eli;39; 40; 41Skogvang, Susann Funderud;17; 19; 52; 58skolemiljøet;32; 33skyggerapporter;50Smith, Carsten;10; 17; 45; 47; 48Smith, Lucy;12; 49SPFNs konvensjon for sivile og politiske rettig-heter;14; 16; 17; 19; 52språk;10; 14; 15; 16; 17; 18; 19; 23; 33; 34; 36;38; 39; 42; 44språkopplæring;15; 18statsrapporter;50Storbritannia;37straffeloven;13Svartskog-dommen;21Særbehandling;16sørsamisk;17; 34; 38; 42Š nuoraid magasiidna;41

TThe Open-Ended Working Group;13The Virtues Project;29Thornberry, Patrick;14; 51tolk;13Tolkningskilder;49tradisjoner;13Travaux Préparatoires;13; 15; 16; 23; 24; 37;38trinnhøyde;14; 52

UUkraina SSR;37ulovfestet folkerett;49UNESCO;23; 36; 52UNICEF;18; 23; 50urfolksbarn;13; 14; 15; 37; 38; 42; 43; 44USA;11; 15; 30; 37utdanning;13; 15; 23; 24; 27; 30; 31; 32; 33;34; 36; 38; 42; 43; 44; 52utdanningsmål;13Utmarksdomstolen;20utvikling;13; 24; 26; 36; 42; 52

VVerdenserklæringen;14Vernor Muñoz Villalobos;25; 27; 28; 31; 59vilkårlig innblanding i familien;13


63

vold;43; 44WWien-konvensjonen om traktatrett;49Will Kymlicka;18

Yytringsfrihet;36

ØØSKKonvensjonen om økonomiske, sosiale ogkulturelle rettigheter;14; 24; 52


64

Linker

UN declaration on the Rights of Indigenous Peopleshttp://www.galdu.org/govat/doc/a_61_l5b15d.67_eng1.pdf

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

Engelsk orginal: http://www.ilo.org/ilolex/cgi-lex/convde.pl?C169http://www.galdu.org

Norsk offisiell oversettelse:http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_grunnlag_ILO_norsk_070507.pdf

Barnekomiteens hjemmeside: http://www2.ohchr.org/english/bodies/CRC/

Barnekomiteens generelle kommentarer: http://www2.ohchr.org/english/bodies/crc/comments.htm

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Engelsk orginal: http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm

Norsk oversettelse:http://www.lovdata.no/all/hl-19990521-030.html#map049

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven): http://www.lovdata.no/all/hl-19990521-030.html

Forkortelser

Arbeidsgruppen: The Open-Ended Working Group on a Draft Convention on the Rights of the Child

Barnekomiteen Barnekonvensjonskomiteen: ekspertorganet som overvåker barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen: FNs konvensjon om barns rettigheterCRC: Convention on the Rights of the Child/Committee on

the Rights of the ChildCERD UN Convention on Elimination of Racial Discriminati-

onCCPR UN Convention on Civil and Political RightsDiskrimineringsloven Lov om forbud mot diskriminering på grunn av

etnisitet, religion mv.EMK Den europeiske menneskerettskonvensjonFinnmarksloven Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og

naturressurser i Finnmark fylke FN De forente nasjonerGLR Guovdageainnu LagasradioILO International Labour Organization Innst.O Innstilling til OdelstingetKvinnediskrimineringskonvensjonen FNs Konvensjon om avskaffelse av alle former for

diskriminering av kvinnerKonvensjonen mot tortur FNs konvensjon mot tortur og annen grusom,

umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff

Migrasjonsarbeiderkonvensjonen FN-konvensjonen for beskyttelse av migrasjons-arbeidere og medlemmer av deres familier

NGO Non-governmental organisation NOU Norges offentlige utredningerNRK Norsk rikskringkastningOt.prp. OdelstingsproposisjonOpplæringsloven Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringaRasediskrimineringskonvensjonen FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for

rasediskriminering Sameloven Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold SP FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheterUNICEF United Nations Children Fund UNESCO United Nations Educational, Scientific and Cultural

Organisation ØSK FNs konvensjon for økonomiske sosiale og kulturelle

rettigheter


65

FNs konvensjon om barnets rettigheter av20. november 1989. Vedtatt og åpnet forundertegning, ratifikasjon og tiltredelse vedFNs generalforsamlings resolusjon 44/25, 20.november 1989, i kraft 2. september 1990, isamsvar med artikkel 49

InnledningDe stater som er part i denne konvensjon,

som tar i betraktning at anerkjennelsen avden iboende verdighet hos alle medlemmerav menneskeslekten og av deres like og uavhendeligerettigheter, i samsvar med prin-sippene fastslått i De forente nasjoners pakt,er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fredi verden, som tar hensyn til at De forentenasjoners folk i Pakten har bekreftet sin tropå de grunnleggende menneskerettigheter ogpå det enkelte menneskets verdighet og verdi, og at de har besluttet å fremme sosialefremskritt og bedre levevilkår under størrefrihet,

som erkjenner at De forente nasjoner i Verdenserklæringen om menneskerettig-hetene og i de internasjonale menneske-rettighetskonvensjonene har fastslått og erblitt enige om at alle har krav på de rettig-heter og friheter som er fastsatt i disse, utenforskjellsbehandling av noe slag på grunn avrase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiskeller annen oppfatning, nasjonal eller sosialopprinnelse, eiendomsforhold, fødsel ellerannen stilling,

som minner om at De forente nasjoner i Verdenserklæringen om menneskerettig-hetene har fastslått at barn har rett til spesiell omsorg og hjelp,

som er overbevist om at familien, som dengrunnleggende enhet i samfunnet og dennaturlige ramme for alle sine medlemmers

og særlig barns vekst og trivsel, bør gis dennødvendige beskyttelse og hjelp slik at denfullt ut kan påta seg sine forpliktelser i sam-funnet, som erkjenner at barn bør vokse oppi et familiemiljø, i en atmosfære av glede,kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk utvikling av deres personlighet,

som mener at barn fullt ut bør forberedes tilå leve sitt eget liv i samfunnet, og oppdras ipakt med idealene fastslått i De forentenasjoners pakt og særlig i en ånd av fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solida-ritet,

som tar hensyn til at behovet for å gi barnsærlig omsorg er fastslått i Genève-erklæringen om barnets rettigheter av 1924og i Erklæringen om barnets rettigheter vedtatt av De forente nasjoners hovedfor-samling 20. november 1959, og er anerkjent iVerdens-erklæringen om menneskerettig-hetene, i Den internasjonale konvensjon omsivile og politiske rettigheter (særlig i artikkel23 og 24), i Den internasjonale konvensjonom økonomiske, sosiale og kulturelle rettig-heter (særlig i artikkel 10) og i vedtektene ogrelevante instrumenter for særorganisasjonerog internasjonale organisasjoner som er opp-tatt av barns velferd,

som tar hensyn til – som angitt i Erklæringenom barnets rettigheter – at «barn på grunnav sin fysiske og psykiske umodenhet harbehov for spesielle beskyttelsestiltak og særligomsorg, herunder egnet lovfestet beskyttelsebåde før og etter fødselen»,

som minner om bestemmelsene i Erklæringenom sosiale og rettslige prinsipper for be-skyttelse av barns velferd særlig med hen-blikk på plassering i fosterhjem og adopsjoninnenlands og utenlands, De forente nasjonersstandard minimumsregler for rettspleie


66

FNs konvensjon om barnets rettigheter

(offisiell norsk oversettelse)

angående mindreårige (Beijingreglene) ogErklæringen om beskyttelse av kvinner ogbarn i nødssituasjoner og under væpnet konflikt, som erkjenner at det i alle land iverden finnes barn som lever under særdelesvanskelige forhold, og at det må tas særlighensyn til slike barn,

som tar tilbørlig hensyn til den betydninghvert folks tradisjoner og kulturelle verdierhar for barns beskyttelse og harmoniskeutvikling, som erkjenner betydningen avinternasjonalt samarbeid for å bedre barnslevekår i alle land, særlig i utviklingslandene,er blitt enige om følgende:

Del I

Artikkel 1I denne konvensjonen menes med barnethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lov-givning som gjelder for barnet.

Artikkel 21. De stater som er part i denne konvensjon,

skal respektere og sikre de rettighetersom er fastsatt i denne konvensjon forethvert barn innenfor deres jurisdiksjon,uten diskriminering av noe slag og utenhensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning,nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse,eiendomsforhold, funksjonshemming,fødsel eller annen stilling.

2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for åsikre at barnet beskyttes mot enhver formfor diskriminering eller straff på grunn avsine foreldres, sin verges eller familie-medlemmers stilling, virksomhet,meningsytringer eller tro.

Artikkel 31. Ved alle handlinger som berører barn,

enten de foretas av offentlige eller privatevelferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lov-givende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

2. Partene påtar seg å sikre barnet den

beskyttelse og omsorg som er nødvendigfor barnets trivsel, idet det tas hensyn tilrettighetene og forpliktelsene til barnetsforeldre, verger eller andre enkeltpersonersom har det juridiske ansvaret for hameller henne, og skal treffe alle egnede, lov-givningsmessige og administrative tiltakfor dette formål.

3. Partene skal sikre at de institusjoner ogtjenester som har ansvaret for barnsomsorg eller beskyttelse, retter seg etter destandarder som er fastsatt av de kompe-tente myndigheter, særlig med hensyn tilsikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifiserttilsyn.

Artikkel 4Partene skal treffe alle egnede lovgivnings-messige, administrative og andre tiltak for ågjennomføre de rettigheter som anerkjennesi denne konvensjon. Når det gjelder økono-miske, sosiale og kulturelle rettigheter, skalpartene treffe slike tiltak i størst muligutstrekning innenfor de ressurser de har tilrådighet, om nødvendig innenfor rammen avinternasjonalt samarbeid.

Artikkel 5Partene skal respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre,eventuelt slektninger eller medlemmer avlokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, vergereller andre med juridisk ansvar for barnethar, for å gi det veiledning og støtte, tilpassetdets gradvise utvikling av evner og anlegg,under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjonen.

Artikkel 61. Partene erkjenner at hvert barn har en

iboende rett til livet.2. Partene skal så langt det er mulig sikre at

barnet overlever og vokser opp.

Artikkel 71. Barnet skal registreres umiddelbart etter

fødselen og skal fra fødselen ha rett til etnavn, rett til å erverve et statsborgerskap,og, så langt det er mulig, rett til å kjennesine foreldre og få omsorg fra dem.

2. Partene skal sikre gjennomføringen avdisse rettighetene i samsvar med sin


67

nasjonale lovgivning og sine forpliktelser ihenhold til relevante internasjonaleinstrumenter på dette området, særlig nårbarnet ellers ville blitt statsløs.

Artikkel 81. Partene forplikter seg til å respektere

barnets rett til å bevare sin identitet, her-under statsborgerskap, navn og familie-forhold som anerkjent av loven, utenulovlig innblanding.

2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sinidentitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hanseller hennes identitet.

Artikkel 91. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt

fra sine foreldre mot deres vilje, unntattnår kompetente myndigheter, som erunderlagt rettslig prøving, i samsvar medgjeldende lover og saksbehandlingsregler,beslutter at slik atskillelse er nødvendig avhensyn til barnets beste. Slik beslutningkan være nødvendig i særlige tilfeller somf.eks. ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom for-eldrene lever atskilt og det må treffes enavgjørelse om hvor barnet skal bo.

2. Under behandling av en sak i henhold tilnr. 1 skal samtlige berørte parter gisanledning til å delta i saksbehandlingenog fremføre sine synspunkter.

3. Partene skal respektere den rett et barnsom er atskilt fra en eller begge foreldrehar til å opprettholde personlig forbindelseog direkte kontakt med begge foreldreneregelmessig, med mindre dette er i stridmed barnets beste.

4. Dersom slik atskillelse skyldes en handlingiverksatt av en part, som f.eks. pågripelse,fengsling, eksil, utvisning eller død, (her-under dødsfall av en hvilken som helstårsak mens vedkommende er i denne partens varetekt), av en eller begge for-eldre eller barnet, skal parten etteranmodning gi foreldrene, barnet, eller,når det er hensiktsmessig, et annet familie-medlem de vesentlige opplysninger om deteller de fraværende familiemedlemmenesoppholdssted, med mindre dette er til

skade for barnet. Partene skal dessutenpåse at fremleggelse av en slik anmodningikke i seg selv vil få negative følger forvedkommende person eller personer.

Artikkel 101. I samsvar med partenes forpliktelse etter

artikkel 9 nr. 1 skal søknader fra et barneller dets foreldre om å reise inn i eller utav en parts territorium med henblikk påfamiliegjenforening, behandles av partenepå en positiv, human og rask måte. Parteneskal dessuten sikre at fremleggelse av enslik søknad ikke vil få negative følger forsøkerne og for medlemmene av deresfamilie.

2. Hvis foreldrene til et barn bor i forskjelligeland, skal barnet ha rett til, unntatt undersærlige omstendigheter, å opprettholderegelmessige, personlige forbindelser ogdirekte kontakt med begge foreldrene. Fordette formål og i samsvar med partenesforpliktelse etter artikkel 9 nr. 1 skal partenerespektere barnets og dets foreldres retttil å forlate ethvert land, herunder sitteget, og til å reise inn i sitt eget land. Retten til å forlate ethvert land skal barevære underlagt begrensninger som erfastsatt ved lov og som er nødvendige forå beskytte nasjonal sikkerhet, offentligorden (ordre publique), offentlig helseeller moral eller andres rettigheter og friheter, og som er forenlige med de øvrige rettigheter som er anerkjent i denne konvensjon.

Artikkel 111. Partene skal treffe tiltak for å bekjempe at

barn ulovlig føres ut av landet og ikkeføres tilbake fra utlandet.

2. For dette formål skal partene fremme inn-gåelse av bilaterale eller multilaterale avta-ler eller tiltredelse til eksisterende avtaler.

Artikkel 121. Partene skal garantere et barn som er i

stand til å danne seg egne synspunkter,retten til fritt å gi uttrykk for disse syns-punkter i alle forhold som vedrører barnet,og tillegge barnets synspunkter behørigvekt i samsvar med dets alder og moden-het.


68

2. For dette formål skal barnet særlig gisanledning til å bli hørt i enhver rettslig ogadministrativ saksbehandling som angårbarnet, enten direkte eller gjennom enrepresentant eller et egnet organ, på enmåte som er i samsvar med saksbehand-lingsreglene i nasjonal rett.

Artikkel 131. Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne

rett skal omfatte frihet til å søke, motta ogmeddele opplysninger og ideer av ethvertslag uten hensyn til grenser, enten detskjer muntlig, skriftlig eller på trykk, ikunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnetmåtte velge.

2. Utøvelsen av denne rett kan undergis visse begrensninger, men bare begrens-ninger som er fastsatt ved lov og som ernødvendige:

a) av hensyn til andres rettigheter elleromdømme, eller

b) for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentligorden (ordre publique) eller offentlighelse eller moral.

Artikkel 141. Partene skal respektere barnets rett til

tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.

2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veiledebarnet om utøvelsen av hans eller hennesrettigheter på en måte som er i samsvarmed barnets gradvise utvikling.

3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion elleroverbevisning kan bare undergis debegrensninger som er fastsatt ved lov ogsom er nødvendige for å beskytte offentligtrygghet, orden, helse eller moral ellerandres grunnleggende rettigheter og fri-heter.

Artikkel 151. Partene anerkjenner barnets rett til orga-

nisasjonsfrihet og frihet til å delta i frede-lige forsamlinger.

2. Det kan ikke legges andre begrensningerpå utøvelsen av disse rettigheter enn desom pålegges etter loven og som er nød-vendige i et demokratisk samfunn av hen-

syn til nasjonal sikkerhet eller offentligtrygghet, offentlig orden (ordre publique),beskyttelse av offentlig helse eller moraleller beskyttelse av andres rettigheter ogfriheter.

Artikkel 161. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller

ulovlig innblanding i sitt privatliv, sinfamilie, sitt hjem eller sin korrespondanse,eller for ulovlige angrep mot sin ære ellersitt omdømme.

2. Barnet har rett til lovens beskyttelse motslik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 17Partene erkjenner massemedienes viktigerolle og skal sikre at barnet har tilgang tilinformasjon og stoff fra forskjellige nasjonaleog internasjonale kilder, særlig de som harsom formål å fremme barnets sosiale, åndeligeog moralske velferd og fysiske og psykiskehelse. For dette formål skal partene:a) oppmuntre massemediene til å spre

informasjon og stoff som er av sosial ogkulturell verdi for barnet og er i pakt medånden i artikkel 29,

b) oppmuntre internasjonalt samarbeid omproduksjon, utveksling og spredning avslik informasjon og slikt stoff fra forskjel-lige kulturelle, nasjonale og internasjonalekilder,

c) oppmuntre produksjon og spredning avbarnebøker,

d) oppmuntre massemediene til å ta særlighensyn til de språklige behov hos barnsom tilhører en minoritetsgruppe eller eturfolk,

e) oppmuntre utviklingen av egnede retnings-linjer for å beskytte barn mot informasjonog stoff som er skadelig for barns velferd,idet bestemmelsene i artiklene 13 og 18tas i betraktning.

Artikkel 181. Partene skal bestrebe seg på å sikre aner-

kjennelse av prinsippet om at begge foreldrehar et felles ansvar for barnets oppdragelseog utvikling. Foreldre, eventuelt verger,har hovedansvaret for barnets oppdragelseog utvikling. Barnets beste skal for demkomme i første rekke.


69

2. For å garantere og fremme de rettighetersom er fastsatt i denne konvensjon, skalpartene yte egnet bistand til foreldre ogverger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge forutvikling av institusjoner, ordninger ogtjenester innen barneomsorg.

3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for åsikre at barn av yrkesaktive foreldre fårrett til å nyte godt av omsorgstjenester og– ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette.

Artikkel 191. Partene skal treffe alle egnede lovgivnings-

messige, administrative, sosiale og opp-læringsmessige tiltak for å beskytte barnetmot alle former for fysisk eller psykisk vold,skade eller misbruk, vanskjøtsel eller for-sømmelig behandling, mishandling ellerutnytting, herunder seksuelt misbruk, mensen eller begge foreldre, verge(r) eller eventu-ell annen person har omsorgen for barnet.

2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effek-tive prosedyrer for utforming av sosialeprogrammer som yter nødvendig støtte tilbarnet og til dem som har omsorgen forbarnet, samt andre former for fore-bygging, påpeking, rapportering, videre-henvisning, undersøkelse, behandling ogoppfølging av tilfeller av barnemishandlingsom tidligere beskrevet og, om nødvendig,for rettslig oppfølging.

Artikkel 201. Et barn som midlertidig eller permanent

er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egeninteresse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særligbeskyttelse og bistand fra staten.

2. I samsvar med sin nasjonale lovgivningskal partene sikre alternativ omsorg for etslikt barn.

3. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering ifosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering iinstitusjon egnet for omsorg for barn. Nårmulige løsninger overveies, skal det tastilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelseog tilbarnets etniske, religiøse, kulturelle ogspråklige bakgrunn.

Artikkel 21Parter som anerkjenner og/eller tillateradopsjon, skal sikre at barnets beste skalvære det overordnede hensynet, og de skal:a) sikre at tillatelse til adopsjon bare blir gitt

av kompetente myndigheter som i samsvarmed gjeldende lover og saksbehandlings-regler og på grunnlag av alle relevante ogpålitelige opplysninger beslutter at adop-sjon kan tillates på bakgrunn av barnetssituasjon i forhold til foreldre, slektningerog verger og at de berørte personer, omnødvendig, har gitt sitt samtykke til adopsjonen etter å ha fått full informasjonog den rådgivning som måtte være nød-vendig,

b) erkjenne at adopsjon fra et land til etannet kan betraktes som en alternativform for omsorg for et barn, dersom barnet ikke kan plasseres i en fosterfamilieeller adopteres bort, eller det ikke på noenegnet måte er mulig å dra omsorg for barnet i hjemlandet,

c) sikre at barn som adopteres til et annetland, nyter godt av de samme beskyttelses-tiltak og regler som gjelder for adopsjoninnenlands,

d) treffe alle egnede tiltak for å sikre at uten-landsadopsjon ikke fører til utilbørligøkonomisk fortjeneste for dem som harmedvirket ved adopsjonen,

e) når det er hensiktsmessig, fremme for-målet med denne artikkel ved å inngåbilaterale eller multilaterale ordningereller avtaler, og innenfor denne rammebestrebe seg på å sikre at plassering avbarnet i et annet land blir utført av kompetente myndigheter eller organer.

Artikkel 221. Partene skal treffe egnede tiltak for å sikre

at et barn som søker flyktningestatus ellersom anses som flyktning i samsvar medgjeldende internasjonal eller nasjonal rettog praksis, enten de kommer alene ellerer ledsaget av sine foreldre eller av enannen person, får behørig beskyttelse oghumanitær hjelp i utøvelsen av rettig-hetene anerkjent i denne konvensjon og iandre internasjonale instrumenter ommenneskerettigheter eller humanitæreforhold som vedkommende stater er part i.


70

2. For dette formål skal partene på den måtede finner hensiktsmessig, samarbeide iforbindelse med alle bestrebelser iverksattav De forente nasjoner og andre kompe-tente mellomstatlige eller ikke-statligeorganisasjoner som samarbeider med Deforente nasjoner, for å beskytte og hjelpe etslikt barn og for å oppspore et flyktning-barns foreldre eller andre familiemedlem-mer for å skaffe til veie de opplysningersom er nødvendige for at barnet kan gjen-forenes med sin familie. Dersom det ikkeer mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer, skal barnet gis sammebeskyttelse som ethvert annet barn somav en eller annen grunn permanent ellermidlertidig er berøvet sitt familiemiljø,som fastsatt i denne konvensjon.

Artikkel 231. Partene anerkjenner at et barn som er

psykisk eller fysisk utviklingshemmet, børha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmerselvstendighet og bidrar til barnets aktivedeltakelse i samfunnet.

2. Partene anerkjenner at barn med funk-sjonshemminger har rett til særlig omsorgog skal, innenfor rammen av de midlersom er til rådighet, oppmuntre til og sikreat barn som oppfyller vilkårene og barnsomsorgspersoner får den hjelp de har søktom og som er rimeligi forhold til barnetstilstand og foreldrenes eller andreomsorgspersoners situasjon.

3. Idet det anerkjennes at funksjonshemmedebarn har særlige behov, skal hjelp somytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når detteer mulig, samtidig som foreldrenes ellerandre omsorgspersoners økonomi tas ibetraktning, og hjelpen skal innrettes slikat funksjonshemmede barn har effektivadgang til og mottar undervisning, opp-læring, helsetjenester, rehabiliterings-tjenester, forberedelse til arbeidslivet ogrekreasjonsmuligheter på en måte sombest mulig fremmer barnets sosiale inte-grering og personlige utvikling, herunderdets kulturelle og åndelige utvikling.

4. I det internasjonale samarbeids ånd skalpartene fremme utveksling av egnet infor-masjon om forebyggende helsearbeid og

om medisinsk, psykologisk og fysikalskbehandling av funksjonshemmede barn,herunder spredning av og tilgang til infor-masjon om rehabiliteringsmetoder,undervisning og yrkesveiledningstjenester,for at partene skal kunne forbedre sinkapasitet og kompetanse og å utvide sineerfaringer på disse områder. I dennesammenheng skal det tas særlig hensyn tilutviklingslandenes behov.

Artikkel 241. Partene anerkjenner barnets rett til å nyte

godt av den høyest oppnåelige helse-standard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skalbestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helse-tjenester.

2. Partene skal arbeide for full gjennom-føring av denne rettighet og skal særligtreffe egnede tiltak for å:

a) redusere spedbarns- og barnedødelighet,b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og

helseomsorg til alle barn, med vekt påutviklingen av primærhelsetjenesten,

c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelse-tjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stilletilstrekkelig næringsrike matvarer og rentdrikkevann til rådighet, idet farene ogrisikoen knyttet til miljøforurensning tas ibetraktning,

d) sikre egnet helseomsorg for mødre før ogetter fødselen,

e) sikre at alle grupper i samfunnet, særligforeldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes ibruken av grunnleggende kunnskaper ombarns helse og ernæring, fordelene vedamming, hygiene, miljøhygiene og fore-bygging av ulykker,

f ) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldre-veiledning, og undervisning og tjenesterinnen familieplanlegging.

3. Partene skal treffe alle effektive og egnedetiltak for å avskaffe tradisjonsbundetpraksis som er skadelig for barns helse.

4. Partene forplikter seg til å fremme ogoppmuntre internasjonalt samarbeid medhenblikk på gradvis å virkeliggjøre fullt ut


71

rettighetene anerkjent i denne artikkel. Idenne sammenheng skal det tas spesielthensyn til utviklingslandenes behov.

Artikkel 25Partene anerkjenner at et barn som er blittplassert av kompetente myndigheter for å fåomsorg, beskyttelse eller fysisk eller psykiskbehandling, har rett til periodisk vurderingav den behandling barnet får og av alle andreforhold som har betydning for plasseringenavbarnet.

Artikkel 261. Partene skal anerkjenne ethvert barns rett

til sosiale trygdeytelser, inkludert sosialforsikring, og skal treffe de nødvendigetiltak for at barnet oppnår fulle rettigheteri samsvar med landets lovgivning.

2. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig,gis under hensyn til ressursene og for-holdene til barnet og de personer som haransvaret for barnets underhold, samt tilandre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet.

Artikkel 271. Partene anerkjenner ethvert barns rett til

en levestandard som er tilstrekkelig forbarnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling.

2. Foreldre eller andre som er ansvarlige forbarnet, har det grunnleggende ansvaretfor å sikre, innen sine evner og økonomiskemuligheter, de levevilkår som er nødven-dige for barnets utvikling.

3. I samsvar med nasjonale forhold oginnenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpeforeldre og andre som har ansvaret forbarnet til å virkeliggjøre denne rettighet,og de skal ved behov sørge for materiellhjelp og støttetiltak, særlig medhensyn tilmat, klær og bolig.

4. Partene skal treffe alle egnede tiltak for åsikre inndriving av underholdsbidrag forbarnet fra foreldrene eller andre personersom har økonomisk ansvar for barnet,enten de bor i vedkommende stat eller iutlandet. Særlig når personen som harøkonomisk ansvar for barnet bor i en

annen stat enn barnet, skal partene fremmetilslutning til internasjonale avtaler ellerinngåelse av slike avtaler så vel som ut-arbeidelse av andre egnede ordninger.

Artikkel 281. Partene anerkjenner barnets rett til

utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av likemuligheter skal de særlig:

a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk oggratis tilgjengelig for alle,

b) oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, her-under allmennfaglig og yrkesfaglig opp-læring, gjøre dem tilgjengelige og opp-nåelige for ethvert barn, og treffe egnedetiltak som f.eks. innføring av gratis under-visning og tilbud om økonomisk støtteved behov,

c) med alle egnede midler gjøre høyereutdanning tilgjengelig for alle på grunnlagav den enkeltes evner,

d) gjøre informasjon og veiledning omundervisning og fagopplæring tilgjengeligog oppnåelig for alle barn,

e) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessigskolegang og for å redusere antallet avdem som ikke fullfører skolegangen.

2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for åsikre at skolens disiplin utøves på en måtesom er forenlig med barnets menneske-verd og i samsvar med denne konvensjon.

3. Partene skal fremme og oppmuntre inter-nasjonalt samarbeid om forhold somangår utdanning, særlig med henblikk påå bidra til å avskaffe uvitenhet og analfa-betisme over hele verden og å lette til-gangen til vitenskapelig og teknologiskkunnskap og moderne undervisnings-metoder. I denne sammenheng skal dettas særlig hensyn til utviklingslandenesbehov.

Artikkel 291. Partene er enige om at barnets utdanning

skal ta sikte på:a) å utvikle barnets personlighet, talenter og

psykiske og fysiske evner så langt det ermulig,

b) å utvikle respekt for menneskerettig-hetene og de grunnleggende friheter og


72

for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,

c) å utvikle respekt for barnets foreldre, detsegen kulturelle identitet, språk og verdier,for de nasjonale verdier i det land barnetbor, landet hvor han eller hun eventueltkommer fra ogfor kulturer som er for-skjellige fra barnets egen kultur,

d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i etfritt samfunn i en ånd av forståelse, fred,toleranse, likestilling mellom kjønnene ogvennskap mellom alle folkeslag, etniske,nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,

e) å fremme respekten for det naturlige miljø.2. Ingen del av denne artikkel eller artikkel

28 skal fortolkes slik at det gripes inn ipersoners og organisasjoners frihet til åopprette og lede utdanningsinstitusjoner,under forutsetning av at prinsippene fast-satt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, ogat den undervisningen som blir gitt i slikeinstitusjoner er i samsvar med de mini-mumskrav vedkommende stat eventuelthar fastsatt.

Artikkel 30I stater hvor det finnes etniske, religiøse ellerspråklige minoriteter eller personer som til-hører en urbefolkning, skal et barn som til-hører en slik minoritet eller urbefolkninge,ikke nektes retten til sammen med andremedlemmer av sin gruppe å leve i pakt medsin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.

Artikkel 311. Partene anerkjenner barnets rett til hvile

og fritid og til å delta i lek og fritidsakti-viteter som passer for barnets alder og tilfritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virk-somhet.

2. Partene skal respektere og fremme barnetsrett til fullt ut å delta i det kulturelle ogkunstneriske liv og skal oppmuntre til-gangen til egnede og like muligheter forkulturelle, kunstneriske, rekreasjons ogfritidsaktiviteter.

Artikkel 321. Partene anerkjenner barnets rett til

beskyttelse mot økonomisk utbytting og

mot å utføre ethvert arbeid som kan værefarlig eller til hinder for barnets utdanning,eller skadelig for barnets helse eller fysiske,psykiske, åndelige, moralske eller sosialeutvikling.

2. Partene skal treffe lovgivningsmessige,administrative, sosiale og undervisnings-messige tiltak for å sikre gjennomføringenav denne artikkel. For dette formål og idetdet tas hensyn til relevante bestemmelseri andre internasjonale instrumenter skalpartene særlig:

a) fastsette minstealder eller -aldre foradgang til sysselsetting,

b) sørge for passende regulering av arbeids-tid og arbeidsforhold, og

c) fastsette passende straffer eller andresanksjoner for å sikre effektiv håndhevingav denne artikkel.

Artikkel 33Partene skal treffe alle egnede tiltak, her-under lovgivningsmessige, administrative,sosiale og undervisningsmessige tiltak, for åbeskytte barnet mot ulovlig bruk av narkotiskeeller psykotrope stoffer, slik disse er definerti de relevante internasjonale traktater, og forå hindre at barn blir brukt i ulovlig produksjonog handel med slike stoffer.

Artikkel 34Partene påtar seg å beskytte barnet mot alleformer for seksuell utnytting og seksuelt mis-bruk. For dette formål skal partene særligtreffe alle egnede nasjonale, bilaterale ogmultilaterale tiltak for å hindre at noen:a) tilskynder eller tvinger et barn til å delta i

enhver form for ulovlig seksuell aktivitet,b) utnytter barn ved å bruke dem til prosti-

tusjon eller andre ulovlige seksuelle hand-linger,

c) utnytter barn ved å bruke dem i porno-grafiske opptredener eller i pornografiskmateriale.

Artikkel 35Partene skal treffe alle egnede nasjonale,bilaterale og multilaterale tiltak for å hindrebortføring og salg av eller handel med barntil noe som helst formål og på noen somhelst måte.


73

Artikkel 36Partene skal beskytte barnet mot alle andreformer for utnytting som på noen måte kanvære til skade for barnets ve og vel.

Artikkel 37Partene skal sikre at:a) intet barn utsettes for tortur eller annen

grusom, umenneskelig eller nedverdigendebehandling eller straff. Verken dødsstraffeller livsvarig fengsel uten mulighet tilløslatelse skal idømmes for lovovertre-delser begått av personer under 18 år,

b) intet barn ulovlig eller vilkårlig berøvessin frihet. Pågripelse, frihetsberøvelseeller fengsling av et barn skal skje på lovligmåte og skal bare benyttes som en sisteutvei og for et kortest mulig tidsrom,

c) ethvert barn som er berøvet friheten, skalbehandles med menneskelighet og medrespekt for menneskets iboende verdighetog på en måte som tar hensyn til barnetsbehov i forhold til dets alder. Særlig skalethvert barn som er berøvet sin frihet,holdes atskilt fra voksne, med mindre detmotsatte anses å være det beste for barnet,og det skal ha rett til å opprettholde for-bindelsen med sin familie gjennom brev-veksling og besøk, unntatt under særligeomstendigheter,

d) ethvert barn som er berøvet sin frihet,skal ha rett til omgående juridisk ogannen egnet bistand, samt rett til å prøvelovligheten av frihetsberøvelsen for endomstol eller annen kompetent, uavhengigog upartisk myndighet og til å få en raskavgjørelse på en slik sak.

Artikkel 381. Partene forplikter seg til å respektere og

sikre respekten for de bestemmelser iinternasjonal humanitærrett som gjelderfor dem i væpnede konflikter og somberører barnet.

2. Partene skal treffe alle gjennomførbaretiltak for å sikre at personer under 15 årikke deltar direkte i fiendtligheter.

3. Partene skal avstå fra å rekruttere personersom ikke har fylt 15 år til sine væpnedestyrker. Ved rekruttering blant de personersom er fylt 15, men ikke 18 år, skal partenebestrebe seg på først å velge ut de eldste.

4. I samsvar med sine forpliktelser i henholdtil internasjonal humanitærrett til åbeskytte sivilbefolkningen under væpnedekonflikter, skal partene treffe alle gjennom-førbare tiltak for å sikre beskyttelse av ogomsorg for barn som berøres av en væpnetkonflikt.

Artikkel 39Partene skal treffe alle egnede tiltak for åfremme fysisk og psykisk rehabilitering ogsosial reintegrering av et barn som har værtutsatt for: enhver form for vanskjøtsel, utnyt-ting eller misbruk; tortur eller enhver annenform for grusom, umenneskelig eller ned-verdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering ogreintegrering skal finne sted i et miljø somfremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.

Artikkel 401. Partene anerkjenner at ethvert barn som

beskyldes for, anklages for eller finnes åha begått et straffbart forhold, har rett tilå bli behandlet på en måte som fremmerbarnets følelse av verdighet og egenverd,som styrker barnets respekt for andresmenneskerettigheter og grunnleggendefriheter og som tar hensyn til barnetsalder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar segen konstruktiv rolle i samfunnet.

2. For dette formål og idet det tas hensyn tilrelevante bestemmelser i internasjonaleinstrumenter, skal partene særlig sikre at:

a) intet barn beskyldes for, anklages for ellerer funnet å ha begått et straffbart forholdpå grunn av handlinger eller unnlatelsersom ikke var forbudt etter nasjonal ellerinternasjonal rett på det tidspunkt de blebegått,

b) ethvert barn som beskyldes for elleranklages for å ha begått et straffbart for-hold, i det minste har følgende garantier:(i) å bli ansett som uskyldig inntil detmotsatte er bevist i henhold til loven,(ii) å bli underrettet straks og direkte omanklagene mot ham eller henne, eventueltgjennom hans eller hennes foreldre ellerverge, og til å få juridisk eller annen egnetbistand under forberedelsen og frem-


74

føringen av hans eller hennes forsvar,(iii) å få saken avgjort uten forsinkelse aven kompetent, uavhengig og upartiskmyndighet eller rettsinstans i en rettferdigrettergang i henhold til loven, med juridiskeller annen egnet bistand, og med hanseller hennes foreldre eller verger til stede,med mindre dette ikke anses å være detbeste for barnet, idet barnets alder ellersituasjon særlig tas i betraktning,(iv) ikke å bli tvunget til å avgi vitnefor-klaring eller til å innrømme skyld; til åavhøre eller få avhørt motpartens vitnerog til å føre og få avhørt sine egne vitnerpå samme vilkår, (v) dersom et straffbart forhold anses å hafunnet sted, å få denne avgjørelse og even-tuelle tiltak truffet som følge av dette,prøvet av en høyere kompetent, uavhengigog upartisk myndighet eller rettsinstans ihenhold til loven,(vi) å få gratis bistand av tolk hvis barnetikke forstår eller snakker det språk somblir brukt,(vii) at barnets privatliv fullt ut respekteresunder hele saksgangen.

3. Partene skal søke å fremme innføringenav lover, prosedyrer, opprettelse av myn-dig-heter og institusjoner som er særligtilpasset barn som beskyldes for, anklagesfor eller er funnet å ha begått et straffbartforhold, og særlig:

a) fastsette en lavalder under hvilken barnetanses ikke å være i stand til å begå etstraffbart forhold,

b) når det er hensiktsmessig og ønskelig,innføre tiltak for å ta seg av slike barnuten å gå til rettslige skritt, forutsatt atmenneskerettighetene og de rettsligegarantier fullt ut respekteres.

4. Forskjellige ordninger, som f.eks. omsorg,veiledning og pålegg om tilsyn; rådgivning,friomsorg, plassering i fosterhjem; all-mennfaglige og yrkesfaglige opplærings-programmer og andre løsninger enn plassering i institusjon, skal være til-gjengelige for å sikre at barn blir behandletpå en måte som tjener barnets ve og velog som står i forhold til omstendigheteneog til lovovertredelsen.

Artikkel 41Intet i denne konvensjon skal berøre enbestemmelse som i større grad bidrar til virkeliggjøring av barnets rettigheter og someventuelt inngår i:a) en parts nasjonale lovgivning, ellerb) folkeretten som gjelder for vedkommende

part.

DEL II

Artikkel 42Partene forplikter seg, gjennom egnede ogaktive tiltak, til å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjentbåde for voksne og barn.

Artikkel 431. For å vurdere de fremskritt partene har

gjort i retning av å virkeliggjøre de for-pliktelser de har påtatt seg i denne kon-vensjon, skal det opprettes en Komite forbarnets rettigheter, som skal utføre opp-gavene fastsatt nedenfor.

2. Komiteen skal bestå av ti sakkyndige medhøy moralsk anseelse og med anerkjentkompetanse på det området som omfattesav konvensjonen. Komiteens medlemmerskal velges av partene blant deres stats-borgere, og de skal tjenestegjøre i person-lig egenskap, idet det tas hensyn til enrettferdig geografisk fordeling så vel somtil de viktigste rettssystemer.

3. Komiteens medlemmer skal velges vedhemmelig avstemning fra en liste overpersoner som partene har innstilt. Hverpart kan innstille en person blant sinestatsborgere.

4. Det innledende valg til komiteen skalavholdes senest seks måneder etter datoenfor denne konvensjons ikrafttredelse ogderetter hvert annet år. Minst fire månederfør dagen for det enkelte valg skal De forente nasjoners generalsekretær sendeet brev til partene og oppfordre dem til åsende inn sine innstillinger innen tomåneder. Generalsekretæren skal deretterutarbeide en oversikt i alfabetisk rekke-følge over alle personer som er innstilt pådenne måten, med angivelse av de partersom har innstilt dem, og skal oversende


75

den til de stater som er part i denne kon-vensjon.

5. Partene skal avholde valgene på sinemøter ved De forente nasjoners hoved-sete, sammenkalt av generalsekretæren.På disse møtene, som for å være beslut-ningsdyktig krever at to tredjedeler avpartene deltar, innvelges de personene ikomiteen som oppnår det høyeste antallstemmer og et absolutt flertall av stem-mene fra de parter som er til stede ogavgir stemme.

6. Komiteens medlemmer skal velges for ettidsrom på fire år. De skal kunne gjenvelgeshvis de blir innstilt på nytt. Etter to årutløper perioden for fem av de medlem-mene som ble valgt ved det første valg;umiddelbart etter det første valget skalnavnene på disse fem medlemmer utvel-ges av møtelederen ved loddtrekning.

7. Hvis et medlem av komiteen dør ellertrekker seg eller erklærer at han eller hunav en eller annen grunn ikke lenger kanutføre sine plikter som medlem av komi-teen, skal den part som innstilte medlem-met, utnevne en annen sakkyndig blantsine statsborgere til å tjenestegjøre forden resterende del av perioden, under forutsetning av at komiteen gir sin god-kjenning.

8. Komiteen fastsetter sine egne prosedyre-regler.

9. Komiteen velger sine tjenestemenn for ettidsrom av to år.

10.Komiteens møter skal normalt holdes vedDe forente nasjoners hovedsete, eventueltpå et annet egnet sted som komiteenbestemmer. Komiteen møtes normalt engang i året. Komitémøtenes lengdebestemmes, og endres om nødvendig, av et møte mellom partene i denne konvensjon, under forutsetning av atHovedforsamlingen gir sin godkjenning.

11.De forente nasjoners generalsekretær skalstille til rådighet det personale og de hjelpemidler som er nødvendig for eneffektiv utføring av komiteens oppgaver ihenhold til denne konvensjon.

12.Med godkjenning fra Hovedforsamlingenskal medlemmene av komiteen opprettet ihenhold til denne konvensjon, mottagodtgjørelse fra De forente nasjoners

midler, på de vilkår og betingelser Hoved-forsamlingen beslutter.

Artikkel 441. Partene forplikter seg til å oversende til

komiteen gjennom De forente nasjonersgeneralsekretær rapporter over de tiltaksom de har vedtatt og som iverksetter rettighetene anerkjent i konvensjonen, ogom den fremgang som er gjort når detgjelder å nyte godt av disse rettigheter

a) innen to år etter at konvensjonen trådte ikraft for vedkommende part, og

b) deretter hvert femte år.2. Rapporter som blir oversendt i samsvar

med denne artikkel, skal angi eventuelleforhold og vanskeligheter som innvirkerpå oppfyllelsen av forpliktelsene i henholdtil denne konvensjon. Rapportene skalogså inneholde tilstrekkelig informasjontil å gi komiteen en bred oversikt overkonvensjonens gjennomføring i den aktuelle stat.

3. En part som har innsendt en omfattendeførstegangsrapport til komiteen, behøverikke i sine følgende rapporter som innsendes i samsvar med nr. 1 b), gjentaden grunnleggende informasjon som tidligere er gitt.

4. Komiteen kan be partene om ytterligereopplysninger som har betydning forgjennomføringen av konvensjonen.

5. Komiteen skal hvert annet år gjennomDet økonomiske og sosiale råd oversendetil De forente nasjoners hovedforsamlingrapporter over sin virksomhet.

6. Partene skal gjøre sine rapporter lett til-gjengelige for allmennheten i sine egneland.

Artikkel 45For å fremme en effektiv gjennomføring avkonvensjonen og for å oppmuntre til inter-nasjonalt samarbeid på det området konven-sjonen dekker:a) skal FNs særorganisasjoner, UNICEF og

andre FN-organer ha rett til å være repre-sentert under drøftelsen av gjennom-føringen av de bestemmelser i konven-sjonen som faller innenfor deresmandatområde. Komiteen kan innby særorganisasjonene, UNICEF og andre


76

kvalifiserte organer som den måtte anseegnet, til å gi sakkyndig råd om gjennom-føringen av konvensjonen på felter somligger innenfor deres respektive mandat-områder. Komiteen kan oppfordre FNssærorganisasjoner, UNICEF og andre FN-organer til å sende inn rapporter omgjennomføringen av konvensjonen på felter som ligger innenfor deres virksom-hetsområde,

b) skal komiteen, på den måten den finnerhensiktsmessig, oversende til særorgani-sasjonene, UNICEF og andre kompetenteorganer alle rapporter fra parter sominneholder forespørsler eller påpekerbehov for faglig råd eller bistand, sammenmed komiteens eventuelle observasjonerog forslag til disse forespørsler eller behov,

c) kan komiteen anbefale Hovedforsamlingenå anmode generalsekretæren om å foretaundersøkelser på komiteens vegne av sær-lige spørsmål som gjelder barnets rettig-heter,

d) kan komiteen fremsette forslag og gene-relle anbefalinger på bakgrunn av opp-lys-ninger som er mottatt i henhold til artik-kel 44 og 45 i denne konvensjon. Slike forslag og generelle anbefalinger skalsendes videre til alle berørte parter oginnberettes til Hovedforsamlingen sammen med partenes eventuelle kommentarer.

DEL III

Artikkel 46Denne konvensjon skal være åpen for under-tegning av alle stater.

Artikkel 47Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal deponereshos De forente nasjoners generalsekretær.

Artikkel 48Denne konvensjon skal forbli åpen for tiltredelse for alle stater. Tiltredelses-dokumentene skal deponeres hos De forentenasjoners generalsekretær.

Artikkel 491. Denne konvensjon skal tre i kraft den

trettiende dag som følger etter den dagdet tjuende ratifikasjons- eller tiltredelses-dokument er deponert hos De forentenasjoners generalsekretær.

2. For hver stat som ratifiserer eller tiltrerkonvensjonen etter at det tjuende ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumenter deponert, skal konvensjonen tre i kraftden trettiende dag etter at denne stat hardeponert sitt ratifikasjons- eller tiltredelses-dokument.

Artikkel 501. Enhver part kan foreslå en endring og

sende forslaget til De forente nasjonersgeneralsekretær. Generalsekretæren skalderetter meddele endringsforslaget tilpartene med anmodning om at de til-kjennegir om de ønsker en partskonferansefor å drøfte og å stemme over forslagene.Hvis minst en tredjedel av partene innenfire måneder fra datoen for meddelelsenønsker en slik konferanse, skal general-sekretæren kalle sammen konferansen iDe forente nasjoners regi. Enhver endringsom vedtas av et flertall av de parter somer til stede og avgir stemme, skal over-sendes De forente nasjoners hoved-forsamling til godkjenning.

2. En endring som er vedtatt i samsvar mednr. 1 i denne artikkel, skal tre i kraft nården er godkjent av De forente nasjonershovedforsamling og godtatt av partenemed to tredjedels flertall.

3. Når en endring trer i kraft, er den bindendefor de parter som har godtatt den, mensde øvrige parter fremdeles er bundet avbestemmelsene i denne konvensjon ogeventuelle tidligere endringer som de hargodtatt.

Artikkel 511. De forente nasjoners generalsekretær skal

ta imot og videresende til alle stater deforbehold som stater har tatt ved ratifika-sjon eller tiltredelse.

2. Et forbehold skal ikke tillates hvis det eruforenlig med konvensjonens formål oghensikt.

3. Forbehold kan når som helst trekkes


77

tilbake ved underretning om dette til Deforente nasjoners generalsekretær, somderetter skal underrette alle stater. Slikunderretning får virkning fra den daggeneralsekretæren mottar den.

Artikkel 52En part kan si opp denne konvensjon vedskriftlig underretning til De forente nasjoners generalsekretær. Oppsigelsen fårvirkning ett år etter den dag general-sekretæren mottar underretningen.

Artikkel 53De forente nasjoners generalsekretær erutpekt som depositar for denne konvensjon.

Artikkel 54Konvensjonens originaleksemplar, hvis arabiske, kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekst har samme gyldig-het, skal deponeres hos De forente nasjonersgeneralsekretær.

Til bekreftelse på dette har de under-tegnede, med behørig fullmakt fra sinerespektive regjeringer, undertegnet dennekonvensjon.


78


79

Hadi Khosravi Lile er doktorgradsstipendiat vedNorsk senter for menneskerettigheter, Universitetet iOslo hvor han forsker spesielt på samiske barns rettig-heter. Lile har mastergrad i menneskerettigheter fraUniversitetet i Oslo. Hadi har jobbet mye medurfolks- og minoritetsspørsmål både som rådgiver forGáldu og som journalist i NRK Migrapolis.


80

Gáldu – en uavhengig, aktuell og pålitelig kilde om samers og andre urfolks re�gheter

Documents

Barne- konvensjonen og samiske barn i Norgefolk.uio.no/hadil/Samiske-barn-nor.pdf · Våren 2007 fikk jeg en forespørsel fra Redd Barna om å skrive et kapittel i en bok om barne-konvensjonen