December 11,2018

Barnetråkktiltak.no/b-endre-transportmiddelfordeling/b-4-tilrettelegging-gange/barnetrakk/

Barnetråkk (BT) er et digitalt verktøy for medvirkning som lar barna selv, ved hjelp avdigitale kart, fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø – hvilke områder de bruker, hva degjør og hvordan arealene fungerer for dem. Det resulterer i kart som kommuner ogandre aktører kan bruke direkte i sitt plangrunnlag. Slik blir barnas stemmer hørt ogområder de setter pris på kan bevares og videreutvikles. Virkningen er omgivelser somstimulerer til økt fysisk aktivitet og bidrar til økt livs-kvalitet for hele befolkningen. Mangekommuner arbeider med gjennom-føring av Barnetråkk. Kartgrunnlaget med barn ogunges preferanser i nærmiljøet gir grunnlag for gode politiske beslutninger og bedreplanlegging, samt dekker sentrale dokumentasjonskrav.

1/15

Oppsummering Barnetråkk Bergen. Skoleveger (blå), aktiviteter (grønt). Rødt sted positiv, blåttsted negativt. Kilde: Rambøll 2015.

1 Problem og formålEt godt og trygt nærmiljø er grunnleggende for å gi barn gode oppvekstkår.

«Med økt befolkning, urbanisering og trafikktetthet, blir det stadig viktigere å sikre at barn ogunge har leke- og møteplasser som gjør det mulig å være aktive brukere av nærmiljøet, og åkunne bevege seg fritt. Fremtidens lokalsamfunn må planlegges med tanke på barn og ungesbehov, både når det gjelder spillerom, sikkerhet og folkehelse.» (Barnas transportplan i NTP(2018-2029)

Fortetting av byer og steder beslaglegger arealer og påvirker menneskers mobilitet ogden fysiske utformingen av uteområdene. Befolkningsvekst og urbanisering endrer våreomgivelser og har store konsekvenser for barn og unges lokalmiljø. Vi vet at barn harmindre mulighet for å bevege seg fritt og at de sjeldnere går til skolen og til sine ulikefritidsaktiviteter (Hjorthol og Nordbakke 2015). Vi vet også at folkehelsen påvirkes avforutsetningene for aktivitet i hverdagen og at barn som bruker uterommene virkerpositivt på det sosiale miljøet på hjemstedet. Det er derfor viktig å planlegge byer ogtettsteder som ivaretar barnas behov.

Barna er særlig sårbare og trenger særskilt vern. De trenger talspersoner og har også ihenhold til Norges grunnlov og plan- og bygningslov rett til selv å bli hørt i saker somangår dem. FN’s barnekonvensjon §13 og 14 og Norges grunnlov fremhever barnets retttil ytringsfrihet.

Norge Grunnlov, § 104: Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å blihørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelsemed deres alder og utvikling. Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skalbarnets beste være et grunnleggende hensyn.Å sikre gode, varierte og brukervennlige utearealer for ulike aldersgrupper handler i storgrad om å forstå den gruppen som skal bruke arealene. Barnetråkk er et digitaltkartleggingsverktøy som gir stedfestet innsikt i barnas behov i nærmiljøet til nytte foraktører som planlegger og utformer offentlige uterom så vel som kommunensoverordnete politikk for barn og unge..

Barnetråkk er en metode som legger til rette for at barna selv ved hjelp av digitale kartkan fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø, hvor de liker å oppholde seg, hva de liker ågjøre, hva som fungerer eller ikke, om de føler seg utrygge og hvorfor.

Kunnskap om barnas opplevelse og bruk av nærmiljøet, gir viktig lokal innsikt sommuliggjør bevaring av områder som er attraktive for barn og unge, og forbindelsenemellom dem.

2 Beskrivelse av tiltaket2/15

Barnetråkk som metode oppstod i 1989, da planlegger Eva Almhjell hos Fylkesmannen iVestfold og forsker Guri Mette Vestby på NIBR, så behovet for å kartlegge barnas bruk avarealer. Metoden ble siden digitalisert av Norsk form i 2005, og i 2014 relansert av DOGAsom et mer teknisk oppdatert og brukervennlig verktøy. Barnetråkk har nå en egennettside, www.barnetrakk.no, der veiledningen og selve innloggingen skjer, se ogsåHegna (2015).

Tiltaket er frivillig, gjøres i en skoleklasse, og faller inn under læreplanenskompetansemål i en rekke fag. Barnetråkk initieres vanligvis av planlegger i kommuneneller av konsulent på oppdrag fra offentlig planmyndighet, som tar kontakt med skolensledelse for å avtale tidspunkt, hvilke klasser som skal delta og hvordan det skalgjennomføres. Det skal innhentes samtykke fra foresatte i god tid før gjennomføring.

Selve registreringen tar omtrent tre skoletimer, og man beregner et par timer ekstra tilfor- og etterarbeid. Et par dager før tråkket starter, kan det være lurt å gå igjennom noenforberedende spørsmål med klassen. Spørsmålene kan hjelpe elevene å reflektere rundtsitt nærmiljø, hva de liker og ikke liker. Slik er de bedre forberedt til selve registreringen.

Registreringen er gjort på kort tid, og det anbefales først en analog gjennomgang, derman deler klassen opp i mindre grupper som ser på et fysisk kart sammen. I fellesskapdiskuterer man kartet; hvor man bor, hvor man går og hva man gjør på de ulike stedene.Elevene blir dermed kjent med kart og kan bli stimulert til å tenke mer nøye over hvordande bruker nærområdet sitt. Det er også fordelaktig om man kan ta en tur utendørs i detaktuelle området.

Figur 1: Elevene blir kjent med kart og med oppgaven. Kilde: Kilde Rambøll 2015.

Registrering på digitale kart

3/15

Barnetråkks nettsted bruker FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) til pålogging for lærereog elever. De fleste skolene har FEIDE-pålogging som sikrer riktig identitet og forenklerbrukeradministrasjon. Registreringen gjøres på digitale kart og omfatter flere skritt.

Skritt 1: Som en første øvelse skal barna finne sin skole, sitt hjemsted og sinskolevei på kartet for å orientere seg og bli kjent med kartet, se figur 1.Skritt 2: Deretter kan den enkelte eleven tegne inn sin skolevei og veier som brukespå fritiden. (Studier av barns reisevaner viser at bilbruken, eller kjøringen av barn,er mye større på fritidsreiser enn på reiser til og fra skolen (Hjorthol og Nordbakke2015).Skritt 3: Til slutt vil programmet be barna om å beskrive steder de liker, steder deikke liker og hvilke aktiviteter de gjør på de ulike stedene.Skritt 4: Etterhvert som elevene registrerer data, vil lærer få opp alle klassensregistreringer på sin side. Denne kan brukes til felles oppsummering i klassen.Klassen kan i felleskap skrive en rapport som oppsummerer de viktigste poengenefra Barnetråkk.Skritt 5: Ferdig!: Etter at elevene har registrert vil planlegger i kommunen finne alleresultater for skolen på sin brukerkonto. De kan også lastes ned for bruk ikommunens fagverktøy.

Etter registreringene må planlegger analysere og kategorisere dataene. Som avslutninganbefales planlegger å møte elevene igjen for å presentere resultatene. Det kan gjernevære på et møte der lokale politikere og andre relevante aktører får se resultater oginteressante funn fra registreringen.

Bruk av symboler og farger

Barna bruker hver sin datamaskin under registrering av skoleveier og steder de bruker.Skoleveien tegnes som linjer. Når planleggeren oppsummerer materialet blir dissetykkere jo flere barn som bruker same vei. For å markere steder har programmet ulike«merkelapper» som de kan bruke for å markere steder de bruker til ulike aktiviteter ogsteder som opplever som positive eller negative, se figur 2. I tillegg kan barna skrive egnekommentarer til hvorfor de synes noe er bra eller dårlig og må utbedres.

4/15

Figur 2: Merkelapper som barna kunne bruke ved registrering av aktiviteter. Kilde: BarnetråkkGrorud 2017.

5/15

Figur 3: Merkelapper som barna kunne bruke ved registrering av steder de liker (øverst) ellermisliker (nederst). Kilde: Barnetråkk Grorud 2017.

3 Supplerende tiltakI 2014-15 ble det gjennomført et pilotprosjekt «Barn i by» for å evaluere bruk og effekt avBarnetråkk-registreringer, se rapport.

Noen suksessfaktorer fra pilotarbeidet:Forankring og samarbeid: Tverrfaglig samarbeid i gjennomføringen har stor betydning forresultatet. Å jobbe på tvers er viktig for å kunne oversette innsikten fra barn og unge tilkonkrete tiltak. Forankring internt i forkant av prosjektoppstart og i etterkant avbarnetråkkregistreringene er avgjørende. At sentrale aktører også har forståelse forproblemstillingen og ønsker å få til en endring av de problemer barna og unge melderfra om har betydning.

Bruk tid på analysen: Dokumentering og sortering av funn kan være krevende, men erviktig for å kunne dra nytte av innsikten. Barnetråkk gir kunnskap som er relevant for etbredt spekter av fag og ansvarsområder, planlegging, helse- og sosial, skole, teknisk etatmv.

Ressurser: En må bruke tilstrekkelig med tid på prosjektet og det må settes av nokressurser internt til faktisk jobbing med de ulike deler av oppgaven. Medvirkningforplikter – det skaper forventninger hos barn og unge om at forbedrende tiltak skal skje.Det må derfor settes av penger på budsjettet til gjennomføring av noen tiltak som skaperverdi og gir resultater både på kort og lang sikt..

Samarbeid med forskning og utdanning: Samarbeid med studenter, vil gi kommunenekstra ressurser til å tegne forslag og utvikle ideer som kan videreutvikles. Det vil ogsåbidra til å dokumentere funn og analysere innsikt. Bruk av studenter til gjennomføring av

6/15

Barnetråkk-registreringer, sammen med barn og unge, virker også motiverende for deunge deltakerne.

4 Hvor er tiltaket egnetBarnetråkk egner seg godt for å kartlegge trafikale og andre utfordringer på skoleveieneller andre veier barn ferdes på vei til fritidsaktiviteter, lek og samvær. Barnetråkk brukesofte til registrering av skoleveier. Kjøring til og fra skolen er ofte et problem. Barnasbeskrivelse av hvordan det påvirker deres trygghet på skoleveien er et viktig innspill til åplanlegge forbedring, og kan også medvirke til holdningsendring hos foreldre og andre.

I tillegg gjøres Barnetråkkregistreringer i forbindelse med kommuneplanarbeid for åkartlegge steder der barn og unge oppholder seg, deres behov, ønsker og preferanserknyttet til kommuneplanens arealdel og aktuelle framtidige utbyggingsområder.Barnetråkk synliggjør attraktive områder i bruk, samt utfordringer og muligheter ieksisterende situasjon. Barnetråkk i tidlig fase anbefales for å sikre deltakelse fra barn ogunge, og mulighet for å implementere innspill i overordnet plan – som vil gi føringer tilreguleringsplannivå. For å kunne ivareta barnas innspill ved gjennomføring/utbygging,anbefales i tillegg nye registreringer i forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeid.

5 Bruk av tiltaket – EksemplerKommunene lager sine egne illustrasjoner av Barnetråkk-registreringene. Her er noeneksempler:

Skoleveien, se figur 4Steder som vurderes positive, se figur 5Steder som vurderes negativt og der noe bør endres, se figur 6Steder hvor ulike aktiviteter blandes med trafikk, figur 7

7/15

Figur 4: Skoleveien til Mortensrud skole. Mørkt rød brukes mye, svakt røde brukes lite. Kilde:Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2016

Figur 5: Steder barna i Groruddalen liker. Kilde: Oslo kommune 2017. Resultater fra BydelGrorud.

8/15

Figur 6: Steder barna på Romsås syns er skumle. Heldekkende rød prikk er skumle folk ogringer er andre skumle ting. Kilde: Oslo kommune 2017. Resultater fra Barnetråkk i BydelGrorud.

Figur 7: Steder hvor ulike aktiviteter blandes med trafikki Ski sentrum. Kilde: Ruggeri m. fl.2015.

Resultater fra Barnetråkk:

Å gå og sykle til skolen» var et samarbeid mellom Gran kommune, Statens vegvesen ogNorsk design og arkitektursenter (DOGA). Prosjektet ble initiert avfolkehelsekoordinatoren i Gran kommune som ønsket å inspirere flere barn og unge til ågå og sykle fremfor å bli kjørt til skolen. Mer informasjon om dette finnes i:

9/15

En veileder om byrom som også tar opp Barnetråkk (Hegne 2015, side 87 og 97).En brosjyre fra prosjektet.

I tilknytning til pilotprosjektet «Barn i by» ved Design og arkitektur Norge (DOGA) 2016ble det også utviklet nye typer utemøbler som ble brukt i Barnetråkk, Ski kommune, sefigur 8 og linker i referanselisten.

Figur 8: Sitteboks brukt i Ski kommune. Linker som gir mer informasjon dette finnes irefranselisten. Foto: Arne B. Langleite.

10/15

Figur 9: Eksempler på motiv for å bruke Barnetråkk.

Barnetråkk er som nevnt brukt i mange norske kommuner. For ytterligere illustrasjonerviser vi til mange rapporter med resultater fra både barnas registreringer ogkommentarer samt oppsummeringer fra hele bydeler eller kommuner. Se linker tileksempler på slike rapporter i referanselisten.

Alle disse og kommende rapportene fra Barnetråkkregistreringer skal legges ut påhjemmesiden www.barnetrakk.no fra januar 2019.

6 Miljø- og klimavirkningerDet er ikke laget egne analyser av klima- og miljøeffekter av Barnetråkk, men ioppsummeringene pekes på flere generelle miljø- og klimavirkninger:

Barnas innspill synliggjør negative virkninger av biltrafikk, og kan således bidra til aten får iverksatt tiltak for å redusere forurensning og støy der folk ferdes, dersominnspillene blir tatt hensyn til.Barnetråkk synliggjør barrierer som hindrer trygg og god skolevei, og kan bidra tilmindre kjøring til skolen, dersom innspillene implementeres.Barnetråkk-registreringer avdekker mangler ved nærmiljøanlegg. Ved oppgradering,vil barn og unge kunne møtes, leke og være aktive i sitt nærmiljø – de behøver ikketransporteres til andre steder eller være inaktive hjemme. Barnas innspillkartlegger områder som har verdi for dem i nærmiljøet og som bør bevares ved foreksempel utbygging i området.

Registreringene kan også bidra til bevissthet og kompetanse om at planlegging er viktig formiljø og klima-politikken, både hos barn og unge og voksne aktører.

7 Andre virkningerVi vil særlig peke på følgende virkninger:

Barnetråkk kartlegger barrierer som hindrer ferdsel, framkommelighet ogsnarveier.Barnas innspill synliggjør fordeler/ulemper i ulike bydeler, skolekretser, og kan bidratil å dokumentere behov for utjevning av forskjeller.Barnetråkk beskriver barn og unges opplevelse av trafikk der de ferdes og steder deoppholder seg – i deres øyehøyde, noe voksne registreringer ikke er så gode på.

8 KostnaderSelve gjennomføringen er gratis. Kostnader er tid og ressurser for skoler og planlegger,eventuelt andre fagpersoner i kommunen.

11/15

9 Formelt ansvarFlere bestemmelser i Plan- og bygningsloven (pbl) av 2008 gir kommune et klart ansvarfor å ivareta barns interesser i planleggingen. Dette gjelder både den overordnetekommuneplanlegging, detaljplanlegging og utbyggingssaker. Kommunen skalgjennomføre medvirkning i planprosesser, med særlig hensyn til barn og unge og påseat dette blir oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private(pbl § 5.1). Se Lovdata 2018 og Miljøverndepartementet 2012.

I tillegg skal Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging (RPRBU)vedtatt i 1995 og hjemlet i pbl:

«Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandlingetter plan- og bygningsloven.Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sinløpende planlegging og byggesaksbehandling.Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt medandre hensyn g interesser.» (RPRBU punkt 2)

I RPRBUs punkt 3 presiseres ansvaret på de ulike nivåer i plansystemet. Særlig viktig er atfylkeskommunen og fylkeskommunene kan framsette innsigelser dersom RPRBUs kravikke blir oppfylt. Punkt 4 gir kommunene ansvar for å vurdere konsekvenser for barn i allplanlegging, foreta en samlet vurdering av barns oppvekstmiljø for å innarbeide mål ogtiltak i kommuneplanarbeidet og utarbeide bestemmelser om omfang og kvalitet avareaer og anlegg for barn og unge. De skal også organisere planprosessen slik at barn ogunge selv og synspunkter som gjelder dem kommer med.

RPRBU angir i punkt 5 hvilke krav til fysisk utforming som skal vies særskiltoppmerksomhet:

1. «Arealer og anlegg som brukes av barn skal være sikret mot forurensning, støy,trafikkfare og helsefare.

2. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt egetlekemiljø. (Her oppgis også forutsetninger for dette.)

3. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnede arealer til barnehager.4. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som

er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal ogsåskaffes ved utbygging eller ombygging av uregulert areal som barna bruker somlekeareal».

Temaveilederen om Barn og unge i planlegging etter plan- og bygningloven (Kommunal- ogmoderniserings-departementet/Miljøverndepartementet 2012) skal oppdateres ogventes ferdig våren 2019. Arbeidet vil kunne dra nytte av et prosjekt som NIBR (By- ogregionforskningsinstituttet) nettopp har gjennomført for å belyse hvordan hensynet tilbarn og unges oppvekstvilkår ivaretas i planlegging etter pbl (Hanssen 2018,kommentarutgave).

12/15

10 Utfordringer og muligheterBarnetråkk gjøres i stor utstrekning i norske kommuner, og flere gjennomførerregistreringene jevnlig. Kjennskap til virkningene begynner å bli god, men det er fortsattbehov for flere eksempler og analyser som kan beskrive og dokumentere effekter(Hegna 2017). En annen utfordring er å sikre vedlikehold og oppdatering av Barnetråkk-verktøyet og gjøre den lett tilgjengelig for kommunene.

Det nevnte NIBR-prosjektet finner stor variasjon i hvordan kommunene ivaretar kravenei RPRBU, der de mindre kommunene ikke har kapasitet og/eller kompetanse til å følgeopp barn og unges interesser i planleggingen. De finner også at kommunen ofterebruker en «barnerepresentant» heller enn å involvere barna selv og atplanmyndighetene i liten grad samarbeider med skolene om dette. Det er også storvariasjon i hvordan fylkesmannsembetet følger opp. At innsigelser mot kommunal planerut fra hensynet til barn og unge ikke framsettes så ofte kan skyldes at kravene i pbl ogRPRBU er for lite konkrete både med henblikk på prosessen og de kvalitets-krav som børstilles til arealer og tjenester for barn og unge. Sluttrapporten foreslår en rekkekonkretiseringer som vil styrke barn og unges interesser (Hanssen 2018,kommentarutgave).

En utfordring er manglende ressurser både i skolene og planforvaltningen i forhold tilandre oppgaver. I aksjoner for økt gåing til skolen har et problem vært at skoler ikke kanlegge slikt arbeid inn i læreplanen uten ekstra ressurser. NIBRs analyse av hvordan deplanrelaterte retningslinjene brukes i praksis viser imidlertid at barnetråkkregisteringerkan være er en inngangsport til samarbeid mellom planetat og skole og til å arbeidetverretatlig og tverrfaglig rundt barn, mao til å arbeide mer helhetlig med utfordringer(Hanssen 2018, kommentarutgave).

Mulighetene ligger i at Barnetråkk er ett av de få verktøyene som lar seg anvende direktesom et medvirkningsverktøy i planprosessen, og der barns registreringer lett kan brukesdirekte av kommunens planleggere. Erfaringer fra kommuner som har brukt Barnetråkker at dette har økt bevisstheten om at involvering av barn og unge i saker som angårdem er viktig.

«Hverdagsbruken av omgivelsen oversettes til planleggernes språk, som er kart. Visualiseringgjennom symbolbruk på kart er viktig som politisk språk, og på aggregert nivå viser de fysiskemønstre. Slik får de tidlig inn kunnskap om barns bruk av lokalmiljøet, som gir bedreforutsetninger for å sikre gode livsmiljøer og trygge omgivelser.» (Hovden 2006).

En annen politisk mulighet ligger i at Samferdselsmyndighetene på nasjonalt nivå, bådepolitikere og forvaltning, i den siste nasjonale transportplan (NTP 2018 – 2029), har eteget kapitel om barn. Her løfter de fram viktigheten av og ansvaret for å legge til rette forgode og trygge oppvekstkår for barn. Dette er et signal som forplikter.

11 Referanser13/15

Barne – og familiedepartementet 2003FN`s Konvensjon om barns rettigheter. FN’s barnekonvensjon, artikkel 13 og 14:

Birkeli-Gauss, K og Hegna, I., A. 2015: Barn-i-by. Pilotprosjekt med testing av Barnetråkk i tre byer. DOGA.https://doga.no/aktuelt/meninger/medvirkning-ma-bli-rutine/

Hanssen, G., S. 2018Hvordan ivaretas hensynet til barn og unges oppvekstvilkår i planlegging etter plan – ogbygningsloven (2008)? NIBR, By- og regionforskningsinstituttet, Oslo Met.Kommentarutgave 03.12.18.

Hegna, I., A: 2017Hvilke medvirkningsverktøy – og metoder – brukes i norske kommuner og hvordanfungere de? Folketråkk 2017. DOGA, juni 2017.

Hjorthol, R, Nordbakke, S. 2015Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØIrapport 1413/2015

Hovden, E. 2016Erfaringer med barnetråkk i Ski kommune. Foredrag 26.04.222016

Hjorthol, R, Nordbakke, S. 2015Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØIrapport 1413/2015.

Kolbenstvedt, M. 2014Mer aktiv transport blant barn – hvilke effekter har kampanjer? Oslo,Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1310/2014.

LOVDATA, 1995, 2016, 2018Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.

Lovdata 2008Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven). §5-1 ogFormålsparagrafen, pbl §1-1.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (tidligere Miljøverndepartementet) 2012Temaveileder Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven. Rundskriv T-1513.

Oslo Kommune 2016a: Barnetråkk – Mortensrud skole. Del av planprogram for Mortensrud, april 2016. Plan- ogbygningsetaten, Avdeling for byutvikling.

Oslo Kommune 2016b: Barnetråkk – Stensrud skole. Del av planprogram for Mortensrud, april 2016. Plan- og

14/15

bygningsetaten, Avdeling for byutvikling.

Oslo Kommune 2017: Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud.

Plan- og bygningsloven, pbl §5-1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_2-1-3#%C2%A75-1 og Formålsparagrafen, pbl §1-1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_1-1#%C2%A71-1

Rambøll 2016:Barnetråkk Rolland skole. Barnetråkkregistrering. Bergen kommune.

Ruggeri, D., Thoren, K. and Danielsen, C., I. 2015:

The Urban Landscape as a social arena. NMBU, rapport LAA341.https://www.nmbu.no/course/LAA341?studieaar=2015

Samferdselsdepartementet 2017Nasjonal Transportplan (2018 – 2029). Meld. St. 33

Linker til eksempler på rapporter fra Barnetråkkregistreringer

Fra januar 2019 vill alle rapporter fra Barnetråkkregistreringer, og rapporter derBarnetråkkmateriale er brukt og ulike veiledninger, legges ut på Barnetråkks hjemmesidewww.barnetråkk.no. Noen eksempler er:

Rogaland http://www.rogfk.no/Arrangementer/Kartlegging-skolevei Rolland skole, Bergen – Se Rambøll 2016 i referanseliste overStensbråten skole i Oslo – se referanseliste overMortensrud skole i Oslo – se referanseliste overhttps://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/oslo-sor-satsingen-2018-2026/#grefResultater fra Barnetråkk i bydel Grorud https://docplayer.me/60091150-Resultater-fra-barnetrakk-i-bydel-grorud-om-barnetrakk-s-2-kart-med-resultater-s-3-10-hovedfunn-s-11-konklusjoner-og-anbefalinger-s-12.html

Linker som beskriver sittebokser

http://www.eriksenskajaa.no/projects/sitteboks-i-ski/https://skiliv.com/#!/prosjekter (flere prosjekter i Ski)http://parkoganlegg.no/nyheter/moblering-belegninger/sittebokser-lokke-jentene-sentrum/

15/15