BE arbeidsplan 2011 - dibk.no · Konkrete tiltak synliggjøres i en arbeidsbok som vedlegges. Denne viser en detaljert oversikt. Arbeidsboken blir brukt for den interne styring og

ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat

1

Forord Denne arbeidsplanen gir etatens styringsgrunnlag for 2011. Arbeidsplanen tar utgangspunkt i tildelingsbrevet fra KRD, vår vurdering av utviklingstrekk i byggenæringen og i samfunnet forøvrig.

Aktivitetsnivået er forsøkt tilpasset etatens ressurser og bevilgninger. Prosessen for utarbeidelse av arbeidsplanen har omfattet medvirkning fra den enkelte medarbeider gjennom avdelingsvis behandling. Organisering av aktiviteter og detaljerte, tidfestede arbeidsplaner er en del av avdelingenes interne arbeid. Vesentlige mål og aktiviteter er underlagt risikostyring og kritiske faktorer er gjenstand for særlig oppfølging og prioritering av ressurser.

Arbeidsplanen består av en tekstlig del som viser mål og rapporteringskrav og en enkel analyse av oppdraget slik det framkommer i tildelingsbrevet. Konkrete tiltak synliggjøres i en arbeidsbok som vedlegges. Denne viser en detaljert oversikt. Arbeidsboken blir brukt for den interne styring og oppfølging i løpet av året. Tabellene omfatter også etatens foreløpige ressursdisponering, men dette vil kunne endre seg i løpet av året.

Resultatoppfølging på etatsnivå skjer gjennom departementets etatsstyring i form av styringsmøter med fastsatte kvartalsrapporteringer og andre spesifiserte rapporter. Endrede forutsetninger og uforutsette hendelser vil kunne påvirke de beskrevne oppgaver og prioriteringer og derved gjennomføringen av arbeidsplanen. Dette vil løpende bli drøftet med KRD. Et særlig fokus må vi ha på situasjonen i sentral godkjenning.

Arbeidsplanen oversendes KRD til orientering.

Arbeidsplanen med budsjett ble endelig fastsatt 16. mars 2011 etter drøfting i samarbeidsutvalg og ledermøte.

Oslo 16. mars 2011

Morten Lie direktør


2

Forord ................................................................................................................................ 1

1 -‐ Arbeidsplanens strategiske grunnlag ............................................................................. 3 1.1 -‐ Innledning ..................................................................................................................................................................... 3 1.2 -‐ Statens bygningstekniske etat som statens fagorgan for bygningspolitikk ..................................... 3 1.3 -‐ Om virksomheten BE ............................................................................................................................................... 4 2 -‐ Målsettinger, risikostyring og arbeidsoppgaver for 2011 ............................................... 5 3.1 -‐ Arbeidsmål 3.1: Mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling .......................................... 8 3.1.1 -‐ Vår analyse og prioriteringer .......................................................................................................................... 8

3.2 -‐ Arbeidsmål 3.2: Auka seriøsitet og færre byggjefeil i byggjenæringa ................................................ 9 3.2.1 -‐ Vår analyse og prioriteringer .......................................................................................................................... 9

3.3 -‐ Arbeidsmål 3.3: Styrkt kompetanse og tilsyn i kommunane ............................................................... 11 3.3.1 Vår analyse og prioriteringer ........................................................................................................................... 11

4 -‐ Hovudmål: Fleire miljøvenlege og universelt utforma bustader og bygg på attraktive stader .............................................................................................................................. 12 4.1 -‐ Arbeidsmål 4.1: Auka tal på miljøvenlege bustader og bygg ............................................................... 12 4.1.1 -‐ Vår analyse og prioriteringer ........................................................................................................................ 12

4.2 -‐ Arbeidsmål 4.2: Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde ......................... 13 4.2.1 -‐ Vår analyse og prioriteringer: ....................................................................................................................... 13

5 -‐ Mål: Effektiv og brukarorientert forvaltning ................................................................ 14 5.1 -‐ Vår analyse ................................................................................................................................................................ 14 6 -‐ Andre føringar frå departementet ............................................................................... 15

7 -‐ Budsjett og ressurser ................................................................................................... 16 7.1 -‐ Økonomiske ressurser ......................................................................................................................................... 16 7.2 -‐ Budsjett ....................................................................................................................................................................... 16 7.3 -‐ Bemanningsplan ..................................................................................................................................................... 17 Vedlegg ............................................................................................................................ 18 1. Risikostyring av prioriterte satsningsområder 2011 2. Arbeidsplan 2011 -‐ tabell 3. Tildelingsbrev fra KRD 2011


3

1 - Arbeidsplanens strategiske grunnlag 1.1 - Innledning Norsk byggesektor har stor samfunnsøkonomisk og miljømessig betydning. Byggverk er avgjørende for det meste av den aktivitet vi vil ha i Norge og danner rammen for sosialt liv og velferd, for næringsliv og for verdiskapning. Byggverk representerer en betydelig andel av samfunnets ressurser både i form av forbruk og som formue i form av realkapital. Dette krever et helhetlig perspektiv på utfordringene i sektoren, fra planlegging og bygging til forvaltning, drift og vedlikehold.

Statens bygningstekniske etat er et virkemiddel for å realisere bygningspolitikken. Etaten skal bidra til hensiktsmessige byggeprosesser som gir sikre bygg og at hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggevirksomheten. Premissen for dette arbeidet er at det bygde miljøet må utformes med hensyn til bærekraftig utvikling. Statens bygningstekniske etat skal legge til rette for effektive og brukervennlige byggesaksprosesser.

Arbeidsplanen er laget for å følge opp bygningspolitikken og tilsluttende områder slik det er beskrevet i Proposisjon 1 S (2010-2011) Kommunal- og regionaldepartementet og Tildelingsbrev 2011 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, samt øvrige relevante budsjettdokumenter dokumenter fra andre politikkområder.

Året 2011 vil bli preget av vedtaket om å flytte avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik. Etaten må forvente betydelig utskifting av medarbeidere med følgende tap av kompetanse og reduksjon i kapasitet. Konsekvensene av dette vil følges opp nøye. Se forøvrig omtale i kapittel. 5.

1.2 - Statens bygningstekniske etat som statens fagorgan for bygningspolitikk Staten bygningstekniske etat (BE) skal bidra til å realisere bygningspolitikken ved å bidra til et godt regelverk, effektive byggesaksprosesser, at byggverk og omgivelser tilfredsstiller gitte kvalitetskrav og det bygde miljø bidra til bærekraftig utvikling og gode levekår. Etaten skal være et kompetansesenter for bygningssaker, faginstans innen byggesak , og faglig rådgiver innen bygningsteknikk, miljø, helse og sikkerhet samt byggereglene generelt. BE skal videre være et faglig bindeledd mellom næringen og kommunene, og mellom relevante fagmyndigheter og mellom næring og departement. Etaten vil i det kommende året arbeide videre med å tydeliggjøre sin rolle med utgangspunkt i bl.a. følgede hovedområder:

Kunnskapsgrunnlag Bygningspolitikken må bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Etaten vil bidra til at dette kunnskapsgrunnlaget stadig forbedres gjennom utredninger og forskning.

Regelverk Statens bygningstekniske etat skal ha oversikt over regelverkets funksjon og bistå departementet faglig med byggereglene. Et særlig område for oss er kunnskap om hvordan byggereglene fungerer i praksis. Det er en utfordring å sikre at erfaringer fra praktiske byggesaker blir systematisert og brukt i regelverksutviklingen.

Verktøy og metoder Ordningen med sentral godkjenning og ByggSøk er eksempler på hjelpemidler som bidrar til effektivitet og kvalitet i byggeprosessen. Videre støtter BE andre tiltak som nasjonal og internasjonal standardisering, Byggforsks kunnskapssystemer, buildingSMART, osv.

Informasjon og kompetansebygging Regelverket må gjøres kjent og det må aktivt informeres om gode løsninger i tråd med ambisjonene i bygningspolitikken. BE gjennomfører informasjonstiltak i egen regi og i samarbeid med andre aktører, offentlige eller organisasjoner.


4

1.3 - Om virksomheten BE Statens bygningstekniske etat arbeider kontinuerlig med å utvikle etaten også når det gjelder lederskap, medarbeiderskap, styring og kompetanse. Etatens virksomhet bygge på sunne etiske prinsipper som i 2010 ble nedfelt i noen prinsipper for medarbeiderskap og etikk. Her legges det vekt på at arbeidsglede skapes gjennom å være aktiv, engasjert, reflektert og medansvarlig. Det er også tydeliggjort et fokus på habilitet, lojalitet og effektivitet, kunder og personlig atferd.

Betydelig energi vil i 2011 gå med til å sikre en best mulig flytteprosess gjennom god ivaretakelse av de berørte ansatte og sikre at ordningen med sentral godkjenning ikke blir mer skadelidende enn nødvendig.

Den kommende stortingsmeldingen om bygningspolitikk vil kunne bety mye for etaten. Vi vil forberede oss til en offensiv oppfølging av de strategier meldingen fremmer.


5

2 - Målsettinger, risikostyring og arbeidsoppgaver for 2011 Hovedmål og arbeidsmål fra tildelingsbrevet kan skjematisk framstilles i følgende figur. I kapitlene 3 til 5 gjennomgås de enkelte arbeidsmål med tilhørende resultatkrav og spesifikke rapporteringskrav.

For å sikre måloppnåelse i tråd med tildelingsbrevet gjennomføres risikostyring på vesentlige områder. Innenfor hvert område er det gjort et utvalg av kriterier som kan være kritiske og som trenger særlig oppmerksomhet. For å gi en bedre oversikt gjengir vi her risikobildene for områdene sammen med suksessfaktorene, mens komplette risikostyringsdokumenter med alle parametere er samlet i eget vedlegg. Vi har tatt utgangspunkt i de prioriterte satsingsområder KRD gir i tildelingsbrevet.

Prioriterte satsingsområder

• Medverke til god implementering av nytt bygningsregelverk i kommunar og byggjenæring. Etaten skal gje god informasjon og rettleiing

• Førebu gjennomføring av ei trygg og effektiv utflytting av avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik og vidareutvikle og tilpasse nytt IKT-system for sentral godkjenning.

• Gje gode bidrag til melding til Stortinget om bygningspolitikken.

• Følgje opp resultat og kompetanse frå samarbeidsprogramma med byggjenæringa (Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø).

• Førebu nye forskriftskrav til energi gjennom innhenting av utgreiingsoppdrag og konsekvensanalysar.


6

I det følgende vises risikomatriser for de prioriterte satsingsområdene. Se vedlegg 1 for en mer detaljert framstilling.

Medverke til god implementering av nytt bygningsregelverk i kommunar og byggjenæring. Etaten skal gje god informasjon og rettleiing

Suksessfaktorer

1. Forskriftsendringer fastsatt første kvartal 2011.

2. Tilstrekkelig praktisk og forståelig veiledningsmateriale tilgjengelig for brukere av regelverket.

3. Informasjon og veiledning når ut til brukerne

4. Kommuner innretter seg etter nye regler

5. Næringen innretter seg etter nye regler

Førebu gjennomføring av ei trygg og effektiv utflytting av avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik og vidareutvikle og tilpasse nytt IKT-system for sentral godkjenning

Suksessfaktorer

1. Beholde nok intern kompetanse til å følge opp IKT-prosjektet.

2. Klargjøre og dokumentere internt kvalitetssystem, maler og forvaltningspraksis for nye medarbeidere

3. Midlertidige kontorplasser på Gjøvik klare for bruk innen 1 september, og varige lokaler klargjort ved årsslutt

4. Rekruttere tilstrekkelig medarbeidere og gi dem nødvendig opplæring

5. God dialog med de som er berørt av flyttevedtaket

Gje gode bidrag til melding til Stortinget om bygningspolitikken

Suksessfaktorer

1. Sette av tilstrekkelig tid

2. Se helhetlig

3. Skrive kort og tydelig budskap

4. Koordinering på tvers av fagområder


7

Følgje opp resultat og kompetanse frå samarbeidsprogramma med byggjenæringa (Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø)

Suksessfaktorer

1. Sikre tilstrekkelig fokus i forhold til andre oppgaver

2. Ressurssituasjon i BE

3. Godt samarbeid med næringen

4. Implementere resultatene i BEs øvrige aktiviteter

Førebu nye forskriftskrav til energi gjennom innhenting av utgreiingsoppdrag og konsekvensanalysar

Suksessfaktorer

1. Liten tid til å smale erfaring fra gjeldende regler

2. Sikre en balanse mellom idealisme og realisme

3. Minimere konflikter mellom andre kravsområder i TEK

Oppsummering:

Som det framgår av risikomatrisene over er det store risiko for at de oppsatte mål for 2011 ikke vil nås. Et særlig viktig risikoområde er flytting av Sentral godkjenning til Gjøvik. Dette vil ikke bare påvirke situasjonen i den mest berørte avdelingen, men også de andre avdelingene.

BE vil følge situasjonen nøye med nye risikovurderinger gjennom året. God styring og kontroll er derfor svært viktig, her er det gjort forbedringer i budsjett og oppfølgingssystemer. Departementet vil bli holdt løpende orientert om situasjonen, som vil være et tema på hvert styringsmøte.


8

3 – Hovedmål: Byggeprosessen skal være god og effektiv

3.1 - Arbeidsmål 3.1: Meir brukarvenleg og målretta byggesakshandsaming Resultatkrav

Arbeidsmål 3.1: Meir brukarvenleg og målretta byggjesakshandsaming Styringsparametrar Grad av tilfredsheit blant brukarane. 4. kvartal 2011 Tal på opplæringskonferansar med deltaking frå KRD/BE. Kvartalsvis Søknader laga på ByggSøk-bygning. Måltalet i 2011 er 70 000. Kvartalsvis Søknader laga på ByggSøk-bygning som er sendte inn elektronisk. Måltalet for 2011 er 20 000.

Kvartalsvis

Delen av byggesakar totalt handsama i ByggSøk. Måltalet for 2011 er 60 pst. Kvartalsvis Talet på kommunar som tek imot byggjesøknader elektronisk. Måltalet for 2011 er 300.

Kvartalsvis

Øvrige rapporteringskrav:

• Ferdigstilling og bruk av ny versjon av ByggSøk tilpassa ny lov og forskrift. Rapportering i 2. og 3. kvartalsrapport.

• Statens bygningstekniske etat presenterar strategisk plan for ByggSøk på det andre styringsmøtet.

• Ferdigstilling og bruk av elektroniske rettleiarar til nye forskrifter. Rapportering i 2. og 3. kvartalsrapport.

3.1.1 - Vår analyse og prioriteringer En effektiv byggeprosess forutsetter klare krav til byggverk, aktører og saksbehandlingsprosesser og at disse krav er kjent og forstått av alle aktører. Hovedprioritet i 2011 vil være informasjon, veiledning og praktiske hjelpemidler for å sikre en god implementering av reglene i forvaltning og næring. BE vil også stimulerer eksterne til utvikling av praktiske og tilrettelagte verktøy og hjelpemidler.

BE vil utvikle en kommunikasjonsplan for å sikre en best mulig spredning av kunnskap om nytt regelverk.

BE vil utarbeide en plan for oppdatering / nye temaveiledere som følge av nytt regelverk. Planen vil bli lagt frem for departementet før iverksettelse. BE vil prioritere å utarbeide faglig innhold på nye nettsider.

IKT vil bli et stadig viktigere verktøy også i byggenæringen. Bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) vil øke betydelig. BE ønsker å utvikle teknisk forskrift slik at det muligheten som ligger i de nye teknologien kan utnyttes også til å sikre implementering av krav i medhold av plan- og bygningsloven. BE vil gjennomføre et forprosjekt som skal utarbeide en utviklingsplan. Utviklingsplanen vil bli oversendt departementet i løpet av året.


9

Endringene i plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2010 fikk store konsekvenser for ByggSøk bygning. Ved utløpet av 2010 var det fortsatt noe kjernefunksjonalitet som ikke var implementert. Det har høy prioritet å få denne på plass.. BEs mål med ByggSøk i 2011 er å få systemet opp på samme nivå som før lovendringen. Deretter vil utvikling settes i bero til ny strategi er utviklet. Kun nødvendig vedlikehold vil bli gjort på systemet. Forslag til ny strategi for ByggSøk vil bli lagt frem for departementet i 2. styringsmøte i 2011.

BE har besluttet å ta tilbake ansvaret for utarbeidelse av blanketter fra Standard Norge. BE oppretter bredt sammensatt utvalg og et sekretariat som skal bistå BE i dette arbeidet. Blankettene vil kunne lastes ned gratis fra BEs nettsider fra 1. mars. Blankettene må fylles ut med penn, og sendes kommunen pr post. BEs foretrukne og elektroniske løsning er ByggSøk. BE vil gi andre aktører rettigheter og nødvendig grunnlagsmateriale til å lage alternative elektroniske løsninger. BEs løsninger vil være gratis.

I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene.

3.2 - Arbeidsmål 3.2: Auka seriøsitet og færre byggjefeil i byggjenæringa

Resultatkrav

Arbeidsmål 3.2: Auka seriøsitet og færre byggjefeil i byggjenæringa Styringsparametrar Talet på sentralt godkjente føretak (kontrollføretak som eigen kategori). Kvartalsvis Talet på godkjente føretak som vert følgt opp (fordelt på type tilsyn). Kvartalsvis Talet på tiltak finansiert av og konferansar arrangert med deltaking frå KoBE. Kvartalsvis

Øvrige rapporteringskrav

• Den sentrale godkjenningsordninga:

o Implementering av nytt IKT-system. Rapportering i 1. og 2. kvartalsrapport.

o Tal på godkjente kontrollføretak. Rapportering i kvartalsrapportane.

• Strategi for etaten sitt engasjement i utviklingsarbeid om standardar og bruk av elektronisk verkty, medrekna arbeid med organisasjonen buildingSMART. Frist til departementet er 31. desember 2011.

3.2.1 - Vår analyse og prioriteringer Det er et hovedmål for BE å sikre at regelverket blir implementert som forutsatt. En viktig suksessfaktor er at aktørene får tilstrekkelig og relevant informasjon, og at endringer blir implementert i prosjektene. BE vil også i 2011 arbeide etter tre hovedstrategier: Kunnskapsspredning, verktøy og hjelpemidler og den sentrale godkjenningsordningen.

Den sentrale godkjenningsordningen er et sentralt verktøy for å nå arbeidsmålet. Regjeringen har besluttet å flytte Avdeling for Sentral Godkjenning til Gjøvik med virkning fra 1.januar 2012. Dette vil få konsekvenser for ordningens produksjonsevne i 2011. Det vil løpende foretas prioriteringer innen området til sentral godkjenning. Vi vil prioritere å behandle søknader og kommunale meldinger. Det leies inn ekstrahjelp for å bidra til å holde saksbehandlingskapasiteten oppe.

Erfaringer fra andre utflyttinger tilsier at avdelingen må bygges opp på nytt med nye personressurser. BE har investert i et nytt IKT system. Systemet består av fire moduler: Søknad system på internett, saksbehandlingssystem, elektronisk arkiv og tilsyn. De tre første modulene er ferdig utviklet, og vil kunne kompensere noe for det produksjonstapet flyttingen vil medføre. Systemet vil også kunne bidra


10

til at avdelingen på Gjøvik kan komme i normal produksjon forholdsvis raskt. BE planlegger å utvikle tilsynsmodulen i løpet av 2011. Erfaringene fra den eksisterende organisasjon vil da utnyttes til å utvikle systemet, som igjen vil kunne bidra til en effektiv oppbygging på Gjøvik.

Ny IKT-plattform er ikke ferdigstilt for fagsystemet (søknad og saksbehandling godkjenning), samtidig som modulen for tilsyn ikke er påbegynt i forhold til ekstern leverandør. Kostnadsrammen for IKT-gjennomføring synes å overstige de prognoser BE hadde primo 2010.

I 2011 vil det gå med relativt store ressurser til interne prosesser, for å håndtere vedtak om flytting, herunder få på plass et grunnlag for dialog med den enkelte ansatte om framtidig yrkesvalg innen eller utenfor BE.

BE vil holde aktivitetsnivået på tilsyn med byggevaremarkedet på samme nivå som før. For å bedre produktiviteten vil BE ha et fokus på å forbedre rutiner og gjennomføre andre relevante tiltak internt. Det vises for øvrig til egen handlingsplan som er oversendt KRD.

For å møte kravene i EUs “varepakke” vil BE gjennomføre et prosjekt som skal utvikle en metode for risikovurdering av produkter. Metoden vil bli brukt til å prioritere hvilke produkter som det skal føres tilsyn med.

Park- og Tivolitilsynet må reorganiseres med virkning fra 1. januar 2010. BE vil bidra til at dette blir gjennomført på en god måte.

BE vil fortsette samarbeide med Standard Norge om å utvikle gode og relevante standarder. BE vil prioritere standarder som støtter implementeringen av endringer i regelverket.

BE vil etablere møteplasser for næring og forvaltning hvor informasjon kan fremlegges, og felles utfordringer drøftes. Dette kan utvikles til å bli en arena som bidrar til næringen og forvaltningen drar utviklingen i samme retning. BE har i dag en rekke samhandlingsarenaer, og en samordning av disse kan gi større effekt på å nå strategiske mål.

Det er uttrykt et ønske om at det offentlige er et forbilde i utviklingen av næringa. Bruk av IKT verktøy er en vesentlig faktor i dette fremtidsbildet. For å få effekt av IKT kreves det en større grad av samhandling i prosesser og utveksling av data. BE har etablert koordineringsutvalget for elektronisk samhandling i bygg- og anleggsektoren. Dette er først og fremst en arena for offentlige aktører. Dette bidrar til at de offentlige i større grad er samordnet. De offentlige og private aktørene samhandler i organisasjonen buildingSMART. BE vil utarbeide en strategi for sitt engasjement i dette arbeidet i løpet av 2011.

BE skal følge opp Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø. I første omgang vil ”byggemiljo.no” videreføres med et eget redaksjonsråd bestående av engasjerte aktører. På sikt vil innholdet integreres i BE’s nye nettsider.

I tillegg utfører BE en rekke oppgaver innen sikkerhetsområdet. Sikkerhet har lite fokus fordi det meste fungerer, og andre fagområder har et større politisk fokus. Dette fokuset vil fort snu hvis det skjer en større hendelse/katastrofe. BE oppretter derfor noe aktivitet som sikrer at også i fremtiden har sikre og sunne byggverk.

BE deltar i nasjonale aktiviteter som kartlegger konsekvenser av klimaendringene. Kunnskap fra dette arbeidet vil bli vurdert i forbindelse med fremtidige regelendringer.



11

3.3 - Arbeidsmål 3.3: Styrkt kompetanse og tilsyn i kommunane

3.3.1 Vår analyse og prioriteringer Tilsynsaktiviteten er i dag lav og regelverket har innført pliktige fokusområder for kommunalt tilsyn for å bidra til å øke det kommunale tilsynet. Statens bygningstekniske etat vil bidra til økt tilsynsaktivitet ved informasjon og veiledning om gjennomføring av tilsyn. Praktisk veiledning innen for de prioriterte tilsynsområdene sluttdokumentasjon og avfall er nødvendig for å sette kommunene i stand til å gjennomføre tilsyn med disse fagområdene.

Statens bygningstekniske etat vil bidra aktivt i Storbynettverket for tilsyn.

KoBE-programmet - Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning i kommune og fylkeskommunene - videreføres ut 2011. Det legges vekt på å finansiere

1. Prosjekter som gir kompetanseoppbygging i kommunen og

2. Endelig utarbeidelse av verktøykasse for folkevalgtopplæring og

3. Gjennomføring av folkevalgtopplæring i meget nært samarbeid med KS og NKF.

Igangsatte prosjekter søkes avsluttet før årsskiftet når funksjonstiden for KoBE utløper. Det skal arbeides med integrering av eiendomsforvaltning i linjen i etaten, slik at eiendomsforvaltning blir ivaretatt av Statens bygningstekniske etat på varig basis.

BE vil bidra til at IKT verktøy som statlige og private eiendomsforvaltere utvikler blir tilrettelagt slik at de også kan komme til nytte i kommunal eiendomsforvaltning. Dette vil være verktøy som benytter BIM basert på åpne internasjonale standarder.



12

4 - Hovedmål: Fleire miljøvenlege og universelt utforma bustader og bygg på attraktive stader

Tildelingsbrevet er tydelig på Statens bygningstekniske etats viktige rolle når det gjelder bærekraft.

4.1 - Arbeidsmål 4.1: Auka tal på miljøvenlege bustader og bygg Arbeidsmål 4.1: Auka tal på miljøvenlege bustader og bygg Styringsparametrar Tal på tilsyn i høve til energibruk og andre miljøtema. Kvartalsvis Tal på FoU-prosjekt om ulike miljøtema. Kvartalsvis


• Levere eit notat med moglege modellar for å stille krav om energieffektivisering i byggteknisk forskrift til ulike kategoriar bygg. Frist til departementet er 1. april 2011.

• I samarbeid med Husbanken, Noregs vassdrags- og energidirektorat og Enova levere eit notat med vurdering av behov for samordning av verkemidla for auka energieffektivisering i bygg. Frist til departementa er 1. april 2011.

• Rapportering på oppfølging av Bygg for framtida – Miljøhandlingsplanen for bustad- og byggsektoren 2009–2012, inkludert strategi for vidare arbeid. Frist til departementet er 1. mai 2011.

• Rapportering på kor stor del av etaten sine midlar som går til miljørelaterte føremål, jamfør krav om innspel til Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon. Dette skal sendast til departementet saman med første innspel til Prop. 1 S (2011–2012).

4.1.1 - Vår analyse og prioriteringer BE vil fortsatt ha et stort fokus på å følge opp Miljøhandlingsplanen “Bygg for framtiden”.

BE vil fortsette samarbeidet med andre aktører for å sikre en god implementering av reglene innen miljøområdet. Det vil være et særskilt fokus på BA-avfall. Krav til BA- avfall er overført fra forurensningsmyndighetene til myndighetene. BE vil gi dette et særskilt fokus for å sikre et fortsatt fokus på dette fagfeltet, og at de målsettinger som ligger bak beslutningen om overføring til plan- og bygningslovgivningen, blir oppnådd.

BE vil arbeide for at miljøfarlige stoffer fases ut fra nye produkter slik at de ikke bygges inn i nye bygg, og håndteres på en forsvarlig måte når det tas ut av byggverk.

BE vil forberede neste revisjon av energikrav i TEK, i dette ligger det å få utredet hvordan krav ut over passivhusstandard best kan utformes for å sikre en god måloppnåelse. Eventuelle konflikter med andre krav i TEK, som innemiljø, vil bli kartlagt og løsninger utredet. BE vil også vurdere å samordne krav i TEK med blant annet Energimerkeordningen, for å sikre en best mulig måloppnåelse på en god måte.

BE vil søke å samordne sin innsats på området med andre offentlige aktører.



13

4.2 - Arbeidsmål 4.2: Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde

Arbeidsmål 4.2: Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde

Styringsparametrar Tal på besøkande på nettstaden ”Universell utforming bustad og bygg” på etaten sin eigen nettstad.

Kvartalsvis

Talet på kommunar og deltakarar som har delteke på programma for universell utforming retta mot kommunar og

Kvartalsvis


• Oppfølging av tiltak i handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge 2009–2013. Departementet vil gje nærare frist for rapporteringa etter tilbakemelding frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

4.2.1 - Vår analyse og prioriteringer: Universell utforming er et satsningsområde innen norsk bygningspolitikk. Universell utforming er nytt fagområde innen plan-og bygningslovens virkeområde. Det kreves kompetanse for god prosjektering, gjennomføring og forvaltning. BE arbeider for å utvikle regelverket slik at dette bidrar til gjennomføring av politikken på området. Hovedinnsatsen i arbeidet er å oppnå god regelverksforståelse og oppnå økt informasjon og kunnskap om universell utforming. Målgrupper er byggenæringen og folkevalgte og administrasjon i fylker og kommuner. For utvikling av fagområdet er det nødvendig med tiltak innen forskning og utvikling. For effektiv gjennomføring er standardiseringsarbeidet vesentlig.

Mange av aktivitetene BE utfører er tiltak i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013, ”Norge universelt utformet 2025”. Det gjennomføres prosjekter for økt kompetanse og kunnskapsspredning i byggenæringen og tilsvarende i kommuner og fylker.

For øvrig deltar vi i prosjekt for indikatorutvikling, det utvikles veiledningsmateriell og gjennomføres informasjons-og opplæringsvirksomhet. Videre bidra vi i standardiseringsarbeid og bidrar til forberedelse av internasjonal konferanse i 2012.



14

5 - Mål: Effektiv og brukarorientert forvaltning I tillegg til oppgåver under hovudmåla for bustad- og bygningspolitikken skal Statens bygningstekniske etat ivareta mål om ei effektiv og brukarorientert forvaltning. To arbeidsmål er fastsatt:

• Open, brukarorientert og velfungerande forvaltning av verkemiddel • Effektiv løysing av forvaltnings- og driftsoppgåver

Rapporteringskrav

• Førebuing og gjennomføring av flytting til Gjøvik innan 1. januar 2012. Rapportering i kvartalsrapportane og elles ved behov.

• Plan for verksemda i 2011, medrekna overordna risikostyring. Frist til departementet er 1. kvartal 2011.

5.1 - Vår analyse Våre styringssystemer forbedres løpende, bl.a. ved en bedre budsjett og rapporteringsmodul fra SSØ og en mer gjennomført bruk av prosjektplaner på en standardisert form. Risikostyring av BEs hovedsatsningsområder vil bli videreutviklet på bakgrunn av de erfaringer som er gjort med dette de siste årene.

I 2011 vil vi som tidligere risikostyre de områder departementet har beskrevet som hovedsatsningsområder i tildelingsbrevet og integrere dette i arbeidsplanen og de kvartalsvise rapporteringene til departementet.

I tillegg vil samme type metodikk bli brukt i styringen av de forestående flytteprosessene og styringen av den omfattende satsningen rundt nye nettsider for BE som skal ferdigstilles i 2011.

Etaten vil måtte bruke store ressurser til å forberede og gjennomføre flyttingen av sentral godkjenning til Gjøvik. Gode prosesser med organisasjonene og enkelmedarbeidere er viktig. Det er et betydelig praktisk arbeid knyttet til lokaler både i Gjøvik og Oslo. I tillegg må den løpende drift bli minst mulig skadelidende. Vi vil rapportere løpende til departementet om situasjonen, det er liten tvil om at det her ligger stor risiko for at målsettinger ikke blir nådd. Det kan være nødvendig å knytte til oss ekstern bistand.



15

6 - Andre føringar frå departementet

Det gis i tildelingsbrevet en rekke føringer for Statens bygningstekniske etats arbeid i 2011. Disse er listet i tabellen under. Det er ikke knyttet spesielle resultatkrav eller rapporteringskrav til alle.

Område Mål og krav Kommentar Kommunikasjon og informasjon

Henvisning til statlig kommunikasjons- politikk. Oppfordrer til “meroffentlighet” Krav til månedlig rapportering

Ny kommunikasjonsstrategi ferdigstilles i 2011 Oppfølging av rapporteringskrav forbedres.

Risikostyring og internkontroll

Henvisning til statlige bestemmelser Følges opp løpende.

Evalueringar

Gjennomførte evalueringer skal registreres på evalueringsportalen.no

Ny brukerundersøkelse vurderes.

Informasjonstryggleik

Henvisning til Nasjonale retningslinjer for informasjonssikkerhet

Vil bli vurdert.

Rapportering i samhøve med mållova

Krav 25 % Årsrapport

Legges til grunn for virksomheten.

Etiske retningslinjer

Henvisning til sentrale retningslinjer. Området skal omtales i årsrapport.

Prosess gjennomført. Lokale etiske retningslinjer utarbeidet.

Personalpolitikk

Omfatter: - Inkluderende arbeidsliv - Likestilling og mangfold

Det er utarbeidet personalpolitikk. Ivaretas også gjennom arbeidet med etikk og medarbeiderskap. IA-avtalen følges opp.

Internasjonalt arbeid

- God kjennskap til EU, EFTA, EØS arbeid

- Kontaktpunkt IMI - Publisere relevant info

Det er utarbeidet en plan for prioriteringer for arbeidet.

FoU

Krav til informasjon og oversikt FoU arbeidet er omtalt under de ulike arbeidsmål. Det vil imidlertid, i tråd med departementets ønske bli ført en samlet oversikt over aktiviteter og resultater. Ferdige rapporter vil bli oversendt med våre anbefalinger.

Felles retningslinjer for offentlege verksemder

Omfatter: - Inkluderende arbeidsliv - Brukerundersøkelser - Lærlinger i staten - Statistikk for antall

arbeidsplasser - Tilgjengeliggjøring av

offentlige data

Legges til grunn for virksomheten 2011


16

7 - Budsjett og ressurser

7.1 - Økonomiske ressurser Etatens samlede budsjettramme for å løse sine oppgaver i 2011 er på 73,3 mill. kroner.

Av denne rammen utgjør post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 17,5 mill. kroner.

Sentral godkjenningsordning er budsjettmessig beregnet å koste 29,6 mill. kroner, noe som tilsvarer de budsjetterte inntektene fra gebyrer for ordningen. Ved dette er sentral godkjenningsordning selvfinansierende.

I tillegg til budsjettrammene tilkommer bevilgninger knyttet til omstillingskostnader for flytteprosessen for sentral godkjenning til Gjøvik.

7.2 - Budsjett Den samlede budsjettramme er ved årets begynnelse planlagt disponert med følgende budsjettmessige fordeling:

De økonomiske konsekvensene av flytteprosessene for Oslo og Gjøvik, samt senere bevilgninger knyttet til omstillingsarbeidet vil påvirke budsjettfordelingen.


17

7.3 - Bemanningsplan Pr. 1. januar 2011 var etatens bemanning slik (ekskl. permisjoner):

Ledelse og stab Direktør 1 Stabsdirektør 1 TIL SAMMEN 2

Avdeling for plan- og byggesak Avdelingsdirektør 1 Seniorrådgiver 3 Rådgiver 1 TIL SAMMEN 5

Avdeling for sentral godkjenning Avdelingsdirektør 1 Seniorrådgiver 1 Senioringeniør 3 Rådgiver 10 Førstekonsulent 3 Konsulent 2 Overingeniør 1 TIL SAMMEN 21

Avdeling for elektronisk plan- og byggesak Avdelingsdirektør 1 Senioringeniør 2 Seniorarkitekt 1 Overingeniør 1 Konsulent 1 TIL SAMMEN 6

Avdeling for bygningsteknikk Avdelingsdirektør 1 Spesialrådgiver 1 Senioringeniør 5 Overingeniør 3 Seniorrådgiver 2 TIL SAMMEN 12

Avdeling for intern tjenesteyting Avdelingsdirektør 1 Seniorrådgiver 2 Rådgiver 2 Førstekonsulent 4 Konsulent 2 TIL SAMMEN 11

SUM BEMANNING 57


18

Vedlegg 1. Risikostyring

Medverke til god implementering av nytt bygningsregelverk i kommunar og byggjenæring. Etaten skal gje god informasjon og rettleiing.

Suksessfaktorer

1. Forskriftsendringer fastsatt første kvartal 2011

2. Tilstrekkelig praktisk og forståelig veiledningsmateriale tilgjengelig for brukere av regelverket

3. Informasjon og veiledning når ut til brukerne

4. Kommuner innretter seg etter nye regler

5. Næringen innretter seg etter nye regler

Risikofaktorer

1. Forskriftsendringer blir ikke fastsatt

2. Veiledningene blir ikke tilstrekkelig forståelig og brukbare for brukerne

3. Informasjon når ikke ut til brukerne

4. Kommunen retter seg ikke etter nye regler

5. Næringen retter seg ikke etter nye regler

Sannsynlighet for risiko

1. Lav

2. Moderat

3. Moderat

4. Lav

5. Moderat

Konsekvens

1. Ubetydelig Kommentar: Behovene for forskriftsendringer er i hovedsak småjusteringer. Det innebærer derfor ubetydelige konsekvenser dersom disse ikke kommer på plass.

2. Alvorlig Kommentar: Etterlevelse av regelverket forutsetter at det blir forstått. Dersom informasjon og veiledning ikke er tilstrekkelig forståelig så vil man ikke kunne realisere intensjonene med regelverksendringene. Dersom regelverksendringen ikke medfører en reel konsekvens så anses det alvorlig. Endringene vil da ikke påvirke byggeprosessene og byggskadeomfanget.


19

3. Alvorlig Kommentar: Etterlevelse av regelverket forutsetter at det er kjent for de som skal oppfylle det. Dersom informasjon og veiledning ikke er kommer frem til de faktiske brukerne så vil man ikke kunne realisere intensjonene med regelverksendringene. Dersom regelverksendringen ikke medfører en reel konsekvens så anses det alvorlig. Endringene vil da ikke påvirke byggeprosessene og byggskadeomfanget.

4. Alvorlig Kommentar: Dersom kommuner ikke lojalt praktiserer reglene anses det alvorlig.

5. Alvorlig Kommentar: Dersom næringen ikke prosjekterer og utfører tiltak i tråd med de nye kravene, så vil vi ikke oppnå høyere kvalitet på det bygde miljø.

Tiltak

1. Utarbeidelse av utkast til forskriftsendringer gis høyeste prioritet.

2. Utarbeidelse av veiledningsmateriell gis høy prioritet. Veiledningsmateriell sjekkes ut med fagmiljøer og brukere for å sikre at det er egnet til å forstås. Ekstern kompetanse bistår ved utarbeidelse av praktiske hjelpemidler

3. Utarbeidelse av informasjonsmateriell gis høy prioritet. Eksterne miljøer stimuleres til å utarbeide tilrettelagt informasjon for sine målgrupper.

4. Kommuner gis god og praktisk informasjon for å settes i stand til å etterleve reglene. BE støtter eksterne miljøer til utarbeidelse av praktiske hjelpemidler. BE bidrar i nettverksgrupper, i kommunefora og fylkesmannssamlinger.

5. Næringens organisasjoner gis god og praktisk informasjon for at aktørene kan settes i stand til å etterleve reglene. BE stimulerer eksterne miljøer til utarbeidelse av praktiske hjelpemidler. BE bidrar med tilrettelagt informasjon på kurs og konferanser.

Ansvar: avdelingsdirektør PBS


20

Førebu gjennomføring av ei trygg og effektiv utflytting av avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik og vidareutvikle og tilpasse nytt IKT-system for sentral godkjenning

Suksessfaktorer

1. Beholde nok intern kompetanse til å følge opp IKT-prosjektet

2. Klargjøre og dokumentere internt kvalitetssystem, maler og forvaltningspraksis for nye medarbeidere

3. Midlertidige kontorplasser på Gjøvik klare for bruk innen 1. september, og varige lokaler klargjort ved årsslutt

4. Rekruttere tilstrekkelig medarbeidere og gi dem nødvendig opplæring

5. God dialog med de som er berørt av flyttevedtaket

Risikofaktorer

1. Allerede ufullstendig kompetanse kan forverres ved ytterligere personellmangel

2. Arbeidet kan bli forsinket, men mye vil være ferdig over sommeren

3. Muligheter for forsinkelser i utvikling av lokalene

4. Uklarhet om antall nyansettelser og arbeidsmarkedet på Gjøvik

5. Arbeidsmiljøet er presset pga flyttevedtaket, og prosessene kan bli anstrengte og utfordrende


1. Stor

2. Moderat

3. Meget liten

4. Moderat

5. Liten

Konsekvens

1. Alvorlig Kommentar: Det er spesielt viktig at IKT-systeme virker fra oppstart Gjøvik. Arbeidet prioriteres meget høyt, og det vurderes innleie av ekstern kompetanse.

2. Moderat Kommentar: Kvalitetssystemer og prosedyrer vil være klare for de viktigste produksjonsområdene.

3. Svært alvorlig Kommentar: Vi har foreløpig god sikkerhet for at lokalene vil være tilgjegelige til riktig tid, men må pga alvorligheten ha beredskap for å håndtere forsinkelser og uforutsette hendelser.


21

4. Alvorlig Kommentar: Dersom summen av medflytting av medarbeidere og nyansettelser blir for lav vil konsekvensen bli alvorlig. Lokal ekspertise på rekruttering assisterer BE i rekrutteringsprosessene og innleie av midlertidig arbeidskraft er etablert for overgangsperioden.

5. Alvorlig Kommentar: Ved nyetableringen er det vesentlig at behandlingen av alle berørte er konstruktiv for å bidra til et nytt, offensivt arbeidsmiljø etableres på Gjøvik.

Ansvar: avdelingsdirektør SG


22

Gje gode bidrag til melding til Stortinget om bygningspolitikk

Suksessfaktorer

1. Sette av tilstrekkelig tid

2. Se helhetlig

3. Skrive kort og tydelig budskap

4. Koordinere på tvers av fagområder

Risikofaktorer

1. Omfattende oppgaver knyttet til flytteprosesser, omstilling og utvikling i BE 2011 kan gjøre det utfordrende å prioritere oppgaven høyt nok.

2. Helhetlige innspill krever grundige diskusjoner på strategisk nivå som vil kreve mye tid.

3. Lange utredninger i en komplisert form og struktur kan hindre innspillenes gjennomslagskraft.

4. Fagområder og avdelinger kan få utfordringer med å komme fram til helhetlige og omforente løsninger.


1. Stor

2. Moderat

3. Liten

4. Moderat

Konsekvens

1. Moderat Kommentar: Oppgaven prioriteres høyt og BE vil være en aktiv part i prosessen med stortingsmeldingen.

2. Moderat Kommentar: Innspillene ferdigstilles på høyt nivå i BE for å sikre helhetstenkningen.

3. Lav Kommentar: Det arbeides aktivt med å gi innspillene en kort og tydelig form.

4. Moderat Kommentar: Alle avdelinger og avdelingsledere er involvert i prosessene rundt innspillene for å sikre tverrfaglig koordinering.

Ansvar: direktør


23

Følgje opp resultat og kompetanse frå samarbeidsprogramma med byggjenæringa (Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø)

Suksessfaktorer

1. Sikre tilstrekkelig fokus i forhold til andre oppgaver

2. Ressurssituasjon i BE

3. Godt samarbeid med næringen

4. Implementere resultatene i BEs øvrige aktiviteter

Risikofaktorer

1. Oppgaver som ikke er forankret i BE kan bli glemt

2. Det er ingen som har tid og kunnskap til å følge opp

3. BE blir alene om å fokusere på fagområdet

4. Kan bli en “venstrehånds” aktivitet


1. Moderat

2. Moderat

3. Moderat

4. Lav

Konsekvens

1. Moderat Kommentar: Arbeidet mister hastighet fremdrift

2. Alvorlig Kommentar: Resultatene blir ikke implementert

3. Moderat Kommentar: Arbeidet mister hastighet på fremdrift

4. Alvorlig Kommentar: Kvaliteten på arbeidet blir så dårlig at det mister forankring eksternt og internt

Tiltak

1. Det lages en egen plan som synliggjør oppgavene og foreslår ressurser. En person ansvar for å rapportere på planen jevnlig.

2. Oppgavene samordnes med BEs øvrige oppgaver, og spres på flere personer

3. Fokus på samarbeid med andre relevante organisasjoner som NHP nettverket og redaksjonsgruppe for byggemiljo.no


24

4. Settes inn i en helhet, og samordnes med øvrig aktivitet

Ansvar: avdelingsdirektør BTK


25

Førebu nye forskriftskrav til energi gjennom innhenting av utgreiingsoppdrag og konsekvensanalysar

Suksessfaktorer

1. Liten tid til å samle erfaring fra gjeldende regler

2. Sikre en balanse mellom idealisme og realisme

3. Minimere konflikter mellom andre kravsområder i TEK

Risikofaktorer

1. Svakheter med gjeldende regler videreføres i nytt

2. Idealistene ønsker et regelverk som ikke er realiserbart og visa versa

3. Energikrav kan gjøre at f.eks. helseproblemer øker


1. Stor

2. Moderat

3. Moderat

Konsekvens

1. Alvorlig Kommentar: Nye energikrav har en tendens til å medføre mer komplekse byggetekniske løsninger. Noen lar seg ikke gjennomføre på en fornuftig måte. Fremtidige regler kan omgå dette hvis problemstillinger er identifisert. Erfaring vil gi best grunnlag.

2. Alvorlig Kommentar: Forskjellig virkeligoppfatning mellom de som lager regler, og de som skal implementere dem kan medføre konflikter om regelverkets egnethet. Med den konsekvens at ambisiøse energimål blir vanskeligere å nå.

3. Meget alvorlig Kommentar: Hvis folk blir syke av energieffektive hus, så vil krav til helse bli førende for fremtidige regler. Folk flest vil miste tillitten til regelverket. Energimål vil vanskelig nås.

Ansvar: avdelingsdirektør BTK

BE Arbeidsplan 2011

Side 1

VEDLEGG 2: BE ARBEIDSPLAN 2011 PR. 18.03.11

OppgaverArbeidsmål Avdeling Prioritet

Totalt BEByggesaksprosessen Byggesak generelt 3.1 PBSKontrollstandard SN(2011-29) 3.1 PBS 1Blanketter 3.1 EPB 1Arbeidsgruppen NS 3940 (NS 2011-28) 3.1 BTK 2Tilsyn i byggesak 3.3 PBSStorbynettverket / konferanse - Tilsyn PBSRegelverksimplementering og -utviklingEndringsforskrift teknisk forskrift 3.1 BTK 1Endringsforskrift SAK 3.1 PBS 1Forskrift om eksisterende byggverk 3.1 PBSForskrift samordning av Arbeidstilsynet / byggesak 3.1 PBSForskrift om oppgradering av byggverk rettet mot publikum UU 3.1 BTK 1Oppstart prosjekt ny TEK (funksjon + ytelse) 3.1 BTK 1AnnetKOSTRA 3.1 PBS 1Deltagelse KS Nettverk ASSS-Byggesak 3.1 PBSNettverksgruppene - Kommunesamarbeid (NKF) 3.3 PBSSentral godkjenningDrift sentral godkjenningGodkjenning av foretak 3.1 SG 1Dokumenttilsyn 3.1 SG 1Stedlig tilsyn 3.1 SG 3Utvikling sentral godkjenningOppbygging SG Gjøvik 3.1 Stab 1Rekruttering og opplæring nye medarbeidere 3.1 SG 2IKT-utvikling sentral godkjenningModul 1 : Saksbehandling (ferdigstillelse) 3.2 EPB 1Modul 2: Tilsyn (innkjøp, utvikling og implementering) 3.2 EPB 1Markedsføring og informasjonSG-informasjon 3.1 SG 2IKT og KS-utvikling i SG 3.2 SG 2KlagesakerKlagenemnda 3.2 PBS 1Opplæring ny nemnd 3.2 PBS 1Sekretariatsfunksjon 3.2 PBS 1AnnetBrukerstøtte, telefoner, epost PBS 5.1 PBSInnemiljø Luftkvalitet 3.2 BTKLuftmengder i nye bygg 3,2 BTK 2Fuktsikring 3.2 BTK

Radon 3.2 BTKOppfølging Regjeringens strategiplan for radon 3,2 BTK 2Lyd 3.2 BTKReferansegruppe - rev. Av MDs retningslinje T-1442 (støy) 3,2 BTK 2Standardisering 3.2SN/K001 Komite for akustikk (SN 2011-8) 3,2 BTK 2Arbeidsgruppe NS 15251 Måling av Innemiljø 3,2 BTK 2Annet 3.2Ytre miljøKlimatilpasning 4.1 BTKOppfølging av NOU 2010:10 Tilpasning til et klima i endring 4.1 BTK 2Arbeidsgruppe for hanivåstigning i regi av DSB 4.1 BTK 2Vurdere mulighet for standardisering innenfor kvikkleireskred 4.1 BTK 2

BE Arbeidsplan 2011

Side 2

Del 1 av klima og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge 4.1 BTK 2Del 2 av klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge 4.1 BTK 2Nettstedet "Klimatilpasning Norge" for byggområdet 4.1 BTK 2Framtidens byer 4.1 BTK 2Klima / miljø forebygging 4.1 BTKBA-avfall 4.1 BTKBrosjyre om byggavfall 4.1 BTK 1Veiledningsmateriell for kommunene 4.1 BTK 1Bruk av NHP nettverket til informasjon om regelverket 4.1 BTK 1Etablere system for overvåkning av etterlevelse av regelverket 4.1 BTK 1Krav til økt gjenbruk av BA-avfall 4.1 BTK 1Miljøgifter 4.1 BTKSubstitusjon av Miljøgifer 4.1 BTK 2Samarbeidsgruppe relevante myndigheter 4.1 BTK 2Undersøke miljøgiftnivå i inneluft 4.1 BTK 2Kartlegge bruk av farlige stoffer i kjemiske byggeprodukter 4.1 BTK 2Standardisering 4.1 BTKMiljøstandardisering BAE næringen (SN 2011-17) 4.1 BTK 2Annet 4.1 BTKSamordning med KLIF om BA-avfall 4.1 BTK 2EnergiEnergi 4.1 BTKNotat - Samordning av virkemidler for energieffektivisering i bygg 4.1 BTK 1Notat - mulige modeller for å stille krav om effektivisering i TEK til ulike 4.1 BTK 1Tilrettelegge for økt tilsyn på energiområdet i 2013-2015 4.1 BTK 1Lavenergiprogrammet 4.1 BTK 2Utrede nye energikrav i TEK f.o.m. 2012/2013 4.1 BTK 1Energikrav for TEK i eksisterende bygg 4.1 BTK 2Forenklede energisystemer i næringsbygg (SINTEF) 4.1 BTK 2Energimålprosjektet (NVE, Lavenergiprogrammet) 4.1 BTK 2Utredning av konsekvens av energikrav for innemiljø 4.1 BTK 1Standardisering 4.1 BTKSN/K 34 Energibruk i bygg (NS3031 og NS3701) (SN 2011-5) 4.1 BTK 2Annet 4.1Vurdere Bream-klassifisering som egnet dokumentasjon på at miljøkrav i 4.1 BTK 2Zero emmission buildings ZEB 4.1 BTK 2Fremtidens byer (Energi) 4.1 BTK 2Future built (styringsgruppe) 4.1 BTK 2SikkerhetKonstruksjonssikkerhet 3.1 BTKBistå Standard Norge i implementering av Eurocoder 3.1 BTK 2Oppfølging veileder for store arrangement 3.1 BTK 3Sikkerhet ved brann 3.1 BTKBranntekniske egenskaper og ytelser for kabler, ledningsystemer og 3.1 BTK 2Vanntåkesystemer 3.1 BTK 2Bæreevne for balkonger (Multiconsult) 3.1 BTK 2Campingplasser - samarbeid med DSB 3.1 BTK 1Ventilasjonsanlegg og Brann 3.1 BTK 3EUs Expert Group on Fire (EGF) 3.1 BTK 2Sikkerhet mot naturpåkjenninger 3.1 BTKStandardisering 3.1SN/K211 Samfunnssikkerhet 3.1 BTK 3SN/K 296 Samfunnsikkerhet i BAE sektoren (SN 2011-15) 3.1 BTK 3Vedlikehold av første generasjon Eurocoder (SN 2011-1) 3.1 BTK 3Nasjonal implementering av Eurokoder som NS–EN med nasjonale tillegg(SN 2011-2) 3.1 BTK 3Nasjonal kontakt for Eurokoder (SN 2011-3) 3.1 BTK 3NS 3901 Risikovurdering av brann i byggverk - revisjon (leder) 3.1 BTK 2NS 3926 Ledesystemer (SN 2011-18) 3.1 BTK 2NS 3510 Sikkerhetsruter 3.1 BTK 2

BE Arbeidsplan 2011

Side 3

CEN TC 127 Fire safety in buildings (SN 2011-7) 3.1 BTK 2CEN TC 127 TG 1 Fire safety engineering 3.1 BTK 2ISO TC 92 SC 4 Fire safety 3.1 BTK 2SN/K 064 Pålitelighet 3.1 BTK 2Annet 3.1Norsk Brannteknisk laboratorium (medlem fagrådet) BTK 2Samarbeidsavtalen DSB-SINTEF NBL - (Medlem styringsgruppe) 3.1 BTK 2Brann og ventilasjon - Cowi/Sintef Byggforsk (referansegruppe) 3.1 BTK 3Veilede masterstudent - funksjonsbaserte forskrifter (Narvik) 3.1 BTK 3Kollegiet for brannfaglig terminologi (Medlem) 3.1 BTK 2NOU - fremtidig utdanningsbehov for brannvesenet (Medlem) 3.1 BTK 1Landbrukets brannverkomite (Medlem) 3.1 BTK 3Norsk brannvern forening (rådsmedlem) 3.1 BTK 2Opplysningskontoret for sprinkler (observatør) 3.1 BTK 3SINTEF Byggforsk - Byggdetaljutvalget (Medlem) 3.1 BTK 2Forum for bygningsmessig brannvern (Medlem) 3.1 BTK 2APICI Congress on performance based design for fire protection 3.1 BTKBrukbarhet / UUPlanløsning 4.2 BTKUniversell utforming 4.2 BTKInformasjonsprogrammet UU (2009-2013). "B3" i handlingsplanen for UU 4.2 BTK 1Kompetanseprogr. for kommuner om UU. K5 i handlingsplanen for UU 4.2 BTK 1Bidra i arbeidet med indikatorutvikling (regelverk/utredning) 4.2 BTK 1Bidra til planlegging av international konferanse om UU 2012 4.2 BTK 1Oppfølging av regjerigens handlingsplan for UU 4.2 BTK 2Utarbeide veileder om uteområder og forhold mellom planbestemmelser og TEK – samarb MD/KRD 4.2 BTK 2Undersøkelser om ledelinjer i bygg 4.2 BTK 1Statistikk om type heis (kartlegging) 4.2 BTK 3Tilrettelegge for økt tilsyn på UU i 2013-2015 4.2 BTK 2Standardisering 4.2SNK 289 universell utforming uteområder 4.2 BTK 2SNK 024 Veifinning (SN 2011-19) 4.2 BTK 2Speilkomité UU 4.2 BTK 2Annet 4.2Skadeforebyggende forum 4.2 BTK 2Deltasenteret 4.2 BTK 2Produkter og byggevarerProdukt- og markedstilsyn 3.2 BTKMarkedskontroll med byggevarer 3.2 BTK 1BEs forum for produkdokumentasjon 3.2 BTK 2Risikovurdering som metode for et pro-aktivt markedstilsyn 3.2 BTK 2Plan for oppfølging og iverksetting av ny byggevareforordning 3.2 BTK 3Utarbeide ”kvalitetshåndbok” for markedstilsyn i BE. 3.2 BTK 2Ferdigstille en permanent plan for markedskontroll i BE 3.2 Direktør 1Utarbeide et gebyrregulativ for markedstilsyn 3.2 BTKPrøving 3.2 BTKPrøving 3.2 3Installasjoner og anlegg 3.2 BTKKontaktutvalget for varmeanlegg (KOVA) (Medlem) 3.2 BTK 2Styringsgruppen for vann på avveier (NRL) 3.2 BTK 2Vannskadekontoret (Medlem) 3.2 BTK 2Heis 3.2 BTKHeiskontroll - løpende oppgaver. Kompetanseoppbygging, tilsyn med 3.2 BTK 2Administrativt - heisregister, organisatoriske endringer- administrativt 3.2 BTK 1Fornøyelsesinnretninger 3.2 BTKAdministrativt omlegging med nytt utførende organ 3.2 BTK 1Park- og Tivolitilsynet - løpende oppfølging 3.2 BTK 2Tekniske kontrollorganer 3.2 BTKLøpende oppgave med utpeking og oppfølging av tekniske kontrollorganer. 3.2 BTK 2

BE Arbeidsplan 2011

Side 4

Følge opp SINTEF Byggforsks som norsk godkjenningsorgan i EOTA 3.2 BTK 2Standardisering 3.2SN/K 085 Avløp og drenering 3.2 BTK 2SN/K 522 Referansekomite VA (SN 2011-6) 3.2 BTK 2Produktstandarder etter Byggevaredirektivet (SN 2011-4) 3.2 BTK 2SN/K 037 Personløfteinnretninger (SN 2011-9) 3.2 BTK 2NS-EN 12566 - Minirenseanlegg 3.2 BTK 2CEN/TC 295 utslippskrav vedovner (SN 2011-14) 3.2 BTK 2Speilkomite for CEN/TC 351 3.2 BTK 2Annet 3.2Delta i styringsgruppen i PRODOK-prosjektet 3.2 BTK 2SINTEFs somkompetansesenter for byggprodukter 3.2 BTK 2Delta i nasjonalt nettverk for markedskontroll - industrivarer 3.2 BTK 2Delta i NHDs referansegruppe for vareområdet 3.2 BTK 2Delta i RAPEX-nettverket (farlige produkter) 3.2 BTK 2Eksisterende byggverkEiendomsledelse 3.3 BTK 1FDV 3.3 BTK 1KoBE-prosjekter 3.3Verktøykasse utvikling / gjennomføring 3.3Diverse oppgaver 3.3Tilstandsanalyse 3.3 BTK 2Konsulentbistand tilstandsanalyse 3.3Oppfølging av NOU 2009:6 - Tilstansrapport ved salg av bolig 3.3Standardisering 3.3 BTK 2Standardisering av fasilitetsstyring av byggverk (SN 2011-16) 3.3 BTK 2bSI 10008 PLCS harmonization and management of object and process 3.3 BTK 2Annet 3.3Styringsgruppe KOBE 3.3 BTK 2KompetansesenterInformasjonspredning 5.1Utvikling av informasjonsplan 2011 5.1 ITYGjennomføring informasjonsplan 5.1 PBSGjennomføring informasjonsplan 5.1 BTKGjennomføring informasjonsplan 5.1 EPBBedagene 5.1 StabNettsiderNye nettsider BE 5.1 ITY 1Elektronisk veiledning 3.1 Stab 1Regler og hjelpestoff 3.2Veiledning til TEK 10 3.2 BTK 1Veiledning til SAK 3.2 PBS 1Temaveiledere 3.2 PBS 1Byggkompetanse III 3.2 Stab 1Hsk Gjøvik byggesak, kontroll, tilsyn og godkjenning 3.2 Stab 1Annet 5.1Brukerstøtte, telefoner, epost PBS 5.1 PBSSaksbehandling PBS 5.1 PBSBrukerstøtte, telefoner, epost BTK (15%) 5.1 BTKSaksbehandling BTK (10%) 5.1 BTKBrukerstøtte, telefoner, epost EPB 5.1 EPBSaksbehandling EPB 5.1 EPBAdministrasjon ITY 5.1 ITY 1IKT i bygg og byggesakIKT plattform 3.2Strategi for BEs utviklingsarbeid innen elektronisk samhandling 3.2 EPB ByggSøk 3.1ByggSøk utvikling 3.1 EPB 2ByggSøk drift 3.1 EPB 2ByggSøk informasjon 3.1 EPB 2

BE Arbeidsplan 2011

Side 5

Standardisering 3.1SN/K XX Klassifisering SN(2011-24) 3.1 EPB 2bSI 10009 Utility for conversion between BIM in IFC 2x3 and IFC4 format 3.1 EPB 2bSI 10007 MVD developement tools & software modules 3.1 EPB 2bSI 10004 OpenBIM collaboration format 3.1 EPB 2Standardiseringsarbeid for utforming av digitale regelsjekkere 3.1 EPB 2ISO TC59/SC13 - Home of ISO BIM 3.1 EPB 2ISO TC184/S4 - IFC datamodell 3.1 EPB 2AnnetByggSøk strategi 3.1 EPB 1Offentlig sektors forum for elektronisk samhandling i byggeprosessen 3.1 EPB 1buildingSMART Norge (styremedlem) 3.1 EPBbuildingSMART International (styremedlem) 3.1 EPBReferansegruppe geointegrasjonsprosjektet (medlem) 3.1 EPB 2Internasjonalt overordnetEU, EØS og EFTA Andre BTKHeisdirektivet Andre BTK 3

Det faste utvalg for heis Andre BTKArbeidsgruppe (WG Lifts) Andre BTK 3

Bygningsenergidirektivet Andre BTKConserted action (sammenligning av erfaringer med direktivet) Andre BTK 3

Byggevaredirektivet Andre BTKDet faste byggeutvalg (SCC) med underkomiteer: Andre BTK 1Preparatory group ( (Forbereder SCC møter på tekniske tema) Andre BTK 2Kommisjonens ekspertgruppe for farlige stoffer Andre BTK 3Ny byggevareforordning Andre BTK 2Kommisjonens ekspertgruppe for farlige stoffer Andre BTK 3Ny byggevareforordning Andre BTK 3

EUs rammedirektiv for avfall Andre BTK 3Nordisk BTKNordiske byggmyndigheters Samarbeidskomite (NBS) ? Andre BTK 3Sprinkler og alternative løsninger Andre BTK 2Brannsikre trehus Andre BTK 2Verktøy for analytisk prosjektering - verifikasjonsmetoder Andre BTK 3Forskningsprogram COST TU0901 WG1 (passivt medlem) Andre BTK 3AnnetConsortium of European Building Control (CEBC) Andre BTK 3ISO TC 59 Byggevirksomhet - SN 2011-10) Andre EPB 2Oversettelse av standarder til norsk (SN 2011-11) Andre BTK 2IRCC Deltagelse på 2 årlige møter Andre BTK 2Arrangere IRCC møte i Bergen 18 - 20 mai 2011 Andre BTK 1Utvikling organisasjon og ledelseOrganisasjonsutviklingMedarbeiderundersøkelse Andre ITYStrategiutvikling 5.1 DirektørLedelsesutviklingLederutviklingstiltak Internt DirektørAnnetElektronisk saksbehandling 5.1 ITYBrukerundersøkelse BE - forberedelser 5.1 PBSUtvikling interne tjenesterUtvikling IKT-systemer, arkiv mv 5.1Konsulenttjenester servere og infrastruktur 5.1 ITY 1IKT strategi 5.1 ITY 2Annet 5.1Flytteprosess BE - Oslo 5.1 ITY 1Flytteprosess BE/SG - Gjøvik 5.1 ITY 1Ny designprofil for BE 5.1 ITY 1

Vedlegg 3

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETATPostboks 8742 Youngstorget · 0028 Oslo

Telefon 22 47 56 00 · Telefaks 22 47 56 11 Epost: [email protected] · Internett: http://www.be.no

Documents

BE arbeidsplan 2011 - dibk.no · Konkrete tiltak synliggjøres i en arbeidsbok som vedlegges. Denne viser en detaljert oversikt. Arbeidsboken blir brukt for den interne styring og