DIN HELT EGEN

TF-CBT

ARBEIDSBOK

Av Alison Hendricks, Judith A. Cohen, Anthony P. Mannarino,

og Esther Deblinger (copyright)

Oversatt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

2011

Kun til personlig bruk. Vær vennlig ikke distrubuer uten skriftlig

samtykke fra NKVTS.

1

DIN HELT EGEN TF-CBT ARBEIDSBOK

INNHOLDSFORTEGNELSE

INTRODUKSJON

VELKOMMEN TIL TERAPI………………………………………………………………………………….5

OM DEG SELV .................................................................................................................... 6

OM FAMILIEN DIN .............................................................................................................. 7

LÆR OM OPPRØRENDE/ FORVIRRENDE HENDELSER ............................................................ 8

HVORDAN FØLER BARN SEG ETTER EN OPPRØRENDE/FORVIRRENDE HENDELSE.................. 9

HVA ER AVSLAPNING? ...................................................................................................... 11

HJEMMEOPPGAVE: LA OSS SLAPPE AV! .............................................................................. 12

MAGEPUSTING ................................................................................................................ 13

DITT TRYGGE STED ......................................................................................................... 14

MER OM FØLELSER………………………………………………………………………………………15

HVORDAN OPPLEVER VI FØLELSER I KROPPEN? ................................................................. 16

HVORDAN VISES FØLELSER I ANSIKTET? ........................................................................... 17

HVOR STERKE ELLER INTENSE ER VÅRE FØLELSER? ............................................................ 18

MESTRING AV VANSKELIGE FØLELSER............................................................................... 19

OVERLEVELSESPAKKE FOR VANSKELIGE FØLELSER ............................................................ 20

STOPP DEN TANKEN! ....................................................................................................... 21

TANKER, FØLELSER OG …HANDLING!……………………………………………………………… 22

TANKER ER VIKTIGE! ........................................................................................................ 23

TANKEPROBLEMER .......................................................................................................... 24

LEGG MERKE TIL TANKENE DINE! ..................................................................................... 25

FORTELL DIN HISTORIE .................................................................................................... 26

DIN HISTORIE .................................................................................................................. 27

FØLELSER 1-10 ............................................................................................................... 28

DINE TANKER OG FØLELSER OM DEN TRAUMATISKE HENDELSEN…………………………….29

KAMPEN MOT TRAUMEPÅMINNERE .................................................................................. 30

DELE HISTORIEN .............................................................................................................. 31

OM Å VÆRE TRYGG ......................................................................................................... 32

DIN TRYGGHETSSIRKEL .................................................................................................... 33

DIN UTROLIGE FRAMTID .................................................................................................. 34

LA OSS OPPSUMMERE ...................................................................................................... 35

OM Å SI HADET ............................................................................................................... 36

2

Din helt egen TF-CBT arbeidsbok

Introduksjon

Denne arbeidsboken har blitt utviklet for barn i alderen 6-12 år som har opplevd en eller

flere traumatiske hendelser. Aktivitetene i denne arbeidsboken samsvarer med

behandlingskomponentene i Trauma Focused -Cognitive Behavioral Therapy (TF-CBT)

modellen, som ble utviklet av Judith Cohen, Anthony Mannarino og Esther Deblinger

(Cohen, Mannarino & Deblinger, 2006). Den er tiltenkt profesjonelle innen psykisk helse

(master nivå) som også har fått opplæring i TF-CBT og har lest TF-CBT-manualen (nevnt

over).

Arbeidsboken ble laget som et ekstra hjelpemiddel for terapeuter som jobber seg

gjennom hver komponent av TF-CBT –modellen med sine klienter. Denne arbeidsboken

er en av flere ressurser som terapeuter kan bruke ved gjennomføring av TF-CBT, og

manualen nevnt over gir en utvidet oversikt over bøker, aktiviteter og andre terapeutiske

hjelpemidler. Arbeidsboken forsøker å gi et nyttig rammeverk for å dekke hver av

komponentene i TF-CBT, men andre ressurser og aktiviteter burde også benyttes ved

klinisk behov (for eksempel lek, rollespill, bevegelsesterapi, auditive avslapningsøvelser,

terapeutiske brettspill, osv). Vær kreative! Som alltid er det klinisk vurdering som avgjør.

Noen av aktivitetene i arbeidsboken passer kanskje ikke for alle barn, og fleksibilitet må

balanseres med trofasthet mot behandlingsmodellen.

Aktivitetene i arbeidsboken ble utviklet for å implementere komponentene i TF-CBT-

modellen: psykoedukasjon, avspenning, affektiv regulering og modulering, kognitiv

mestring og prosessering, traumenarrativ, kognitiv bearbeiding av traumeopplevelsene,

in vivo mestring av traumepåminnere, fellestimer, samt sørge for framtidig sikkerhet og

utvikling. Barnet og foreldrene vil til å begynne med ha behov for informasjon om TF-CBT,

og tema knyttet til konfidensialitet og deling av barnets arbeid må diskuteres helt fra

begynnelsen. Arbeidsboken kan fullføres over et løp på 12-20 uker, avhengig av

lengden på hver time og barnets alder/ oppmerksomhetsspenn. Husk at noen

traumatiserte barn kan trenge andre former for behandling før, under eller etter TF-CBT.

Arbeidsbokens aktiviteter svarer til komponentene i TF-CBT-modellen på følgende

måte:

Informasjon om terapi og TF-CBT, engasjering s 5-7

Psykoedukasjon om traumer og reaksjoner på traumer s 8-10

Avslapning, gradvis muskelavspenning, dyp pust s 11-14

Identifisering av følelser s 15-17

Gradering av følelser og affektmodulering s 18-20

3

Positive forestillinger og tankestopp s 21

Kognitiv mestring s 22-25

Traumenarrativ s 26-28

Bearbeiding av traumeopplevelsen(e) s 29

In vivo mestring av traumepåminnere s 30

Fellestimer – deling av traumenarrativ s 31

Fellestimer – sikre framtidig sikkerhet og utvikling s 32-33

Mål, oppsummering, avslutning s 34-37

Strukturen i TF-CBT-modellen er at terapeuten møter barnet individuelt hver uke og

gjennomfører de ovenfor nevnte (og andre) behandlingsaktiviteter. Så møter terapeuten

forelderen individuelt for å jobbe med omsorgsgiveren i forhold til den samme

komponenten, for å lære ham/ henne ferdigheter for å støtte barnet hjemme, og for at

omsorgsgiveren skal få bearbeidet egne følelser knyttet til traumet. Deling av barnets

arbeid i arbeidsboken hver uke kan være en nyttig måte å arbeide med forelderen i

forhold til behandlingskomponentene, i tillegg til andre ressurser rettet spesielt mot

foreldre. Foreldre setter vanligvis pris på å se kunstverkene og skrivingen til barnet sitt,

og delingen av disse gir mulighet for å øke forelderens empati og forståelse av barnets

opplevelse. Barna liker vanligvis at foreldre får se det de har jobbet med. Igjen, bruk ditt

kliniske skjønn dersom barnet ikke ønsker at du deler en spesiell side med forelderen

med en gang, eller hvis deling er kontraindisert på noen måte. Noen leker eller

aktiviteter kan benyttes i fellestimer hvor barnet og forelderen kan dele og øve sammen.

Mange barn liker for eksempel å lære bort magepusting (s. 13), følelsesspillet på (s. 17)

eller å leke sammen i timen. Det er viktig at omsorgsgiver er involvert i

sikkerhetskomponenten (s.32-33). Igjen – fleksibilitet er viktig!

Hjemmeoppgaver kan bli gitt hver uke for barnet, omsorgsgiveren, eller begge.

Arbeidsboken inneholder en avslapningsøvelse som står nevnt som hjemmeoppgave

(den kan også læres bort og benyttes i timen) og det anbefales daglig trening på dyp

pust-teknikker. Du kan lage leker som de skal gjøre sammen hjemme, skrive tanke-

logg osv. Bruk fantasien, og finn ut av hvert enkelt barns styrker og interesser når du

planlegger intervensjoner.

For ytterligere informasjon om TF-CBT og dets komponenter, vennligst benytt

behandlingsmanualen:

Cohen, J.A., Mannarino, A.P., & Deblinger, E. (2006). Treating trauma and traumatic grief

in children and adolescents. New York: Guildford Press.

En ekstra ressurs er TF-CBT-trening på nettet: http://tfcbt.musc.edu/

4

http://tfcbt.musc.edu/

VELKOMMEN TIL TERAPI!

Terapirommet er et trygt sted hvor du skal få hjelp til å få det

bedre i forhold til de opprørende eller forvirrende hendelsene

du har opplevd. Du skal få tegne, skrive, snakke og leke! Du

vil lære mange viktige ting om: opprørende/ forvirrende

hendelser, avslapning, følelser og hvordan du kan være trygg.

Du vil også lære om deg selv: dine tanker, følelser, handlinger,

styrker og drømmer!

Hvordan er det for deg å være her i dag? Tegn gjerne en

tegning som viser hvordan du føler:

Har du noen spørsmål om terapi?

5

OM DEG SELV

Du er en unik person! Det er mange spesielle ting ved deg og

mange ting du er god til.

Tegn eller skriv noen av disse tingene:

Hvilke ting syns du det er morsomt å holde på med?

6

OM FAMILIEN DIN

Hva er noe av det du liker ved familien din? Hva liker du og

familien din å gjøre sammen?

Tegn eller skriv noen av disse tingene:

7

LÆR OM OPPRØRENDE/ FORVIRRENDE HENDELSER

Opprørende/ forvirrende hendelser kalles også for traumer. Slike

hendelser skjer ikke ofte, men når de skjer, kan det få folk til å føle seg

svært redde, opprørte, og hjelpeløse. Det er forskjellige typer

opprørende/ forvirrende hendelser. La oss lære om de(n) opprørende/

forvirrende hendelsen(e) du har opplevd. Din terapeut vil hjelpe deg med

å finne svar på noen vanlige spørsmål barn har om slike hendelser. (Hvis

du har opplevd mer enn en type opprørende/ forvirrende hendelse, kan

du gjenta spørsmålene for hver av dem)

Hva kalles det?

Hva betyr det?

Hvem skjer det med?

Er det mange barn som opplever dette?

Hvorfor skjer det?

Hva kan barn gjøre hvis dette skjer med dem?

Lag dine egne spørsmål her:

1.

2.

3.

4.

8

HVORDAN FØLER BARN SEG ETTER EN OPPRØRENDE/

FORVIRRENDE HENDELSE?

Mange barn har skremmende minner eller drømmer om den

opprørende/forvirrende hendelsen.

Noen barn føler seg også skvetne eller nervøse eller sinte.

Mange barn ser etter farer og bekymrer seg for at det skal skje

fæle ting etter en slik hendelse.

Endel har problemer med å sove og med å konsentrere seg på

skolen.

Mange barn og unge føler at de ikke vil snakke om den fæle

hendelsen, men minner om den dukker opp likevel.

Når noe minner dem om hendelsen, kan de føle seg urolige og

få sterke reaksjoner i kroppen (hjertet slår raskt, vondt i

magen osv. )

Sett et kryss ved de tingene du har opplevd etter de(n) fæle

hendelsen(e).

9

Tegn eller skriv ned de følelsene du tenker at barn og unge

kan ha etter slike hendelser.

Hva kan barn gjøre med disse følelsene?

10

HVA ER AVSLAPNING?

Avslapning handler om å føle seg rolig og fredfull. Når vi er stresset og

urolige, er vi ofte anspente i kroppen. Vi kan føle oss bedre når vi lærer å

slappe av i kropp og sinn! Denne øvelsen lærer oss hvordan vi kan slappe

av ved bruk av musklene:

Sitt behagelig i stolen din med armene langs siden og føttene godt ned i gulvet. Lukk

øynene eller se ned i gulvet mens du gjør denne øvelsen. Tenkt deg at du har en klump

med leire i den høyre hånden. Klem den leirklumpen så hardt du kan! Mens du klemmer,

kjenn hvor anspent musklene i hånden og armen din er. Tell til 5 mens du klemmer, så

slipper du leirklumpen og lar hånden og armen henge løst ned. Kjenn forskjellen i

musklene i hånden og armen når de er avslappet. Gjenta for deg selv, ”hånden min er

avslappet”. Nå gjør du det samme med venstre hånd. Du kan gjøre dette med hver

enkelt del av kroppen, eller med hele kroppen på en gang (terapeuten din vil hjelpe

deg)!) Hvordan vil du foretrekke å gjøre det? Ikke glem å inkludere alle muskelgrupper

(armer, ben, mage, rygg, bryst, skuldre, ansikt).

Tegn to bilder av deg selv nedenfor:

Anspent/stiv/stresset Avslappet

Hvilke ting gjør du som hjelper deg til å føle deg avslappet?

11

HJEMMEOPPGAVE: LA OSS SLAPPE AV!

Mange barn har problemer med å roe seg ned og sovne om kvelden. Hvis

det noen gang skjer med deg, så øv på denne øvelsen hjemme. En du er

glad i kan lese den for før sengetid eller når som helst ellers når du

ønsker å slappe av.

Legg deg ned eller sitt behagelig et sted hvor det er koselig og stille

(sengen din, sofaen). Pust sakte inn og enda saktere ut. Lukk øynene og

tenkt deg at du flyter på en myk, deilig sky. Du kjenner deg svært trygg

på skyen din ettersom den former seg rundt kroppen din som en

hengekøye. Hele kroppen din kjennes svært avslappet og tung. Legg

merke til føttene dine. Føttene dine føles svært avslappet. Føttene dine

føles så tunge at det ville vært vanskelig å løfte dem hvis du prøvde. Legg

nå merke til bena dine. Bena dine kjennes svært avslappet. Føttene dine

føles så behagelige der de ligger inni skyen. Den gode, varme,

avslappede følelsen fortsetter videre oppover i kroppen din, og fyller den

med fred. Legg merke til magen din. Den kjennes svært rolig og fylt med

en behagelig varme. Legg nå merke til brystet ditt. Brystet ditt kjennes

avslappet mens det beveger seg opp og ned for hver pust. Legg merke til

nakken og skuldrene. De føles så rolige og tunge. Kjenn baksiden av

skuldrene som berører skyen under deg og synker mykt inn. Kjenn hvor

avslappet hodet ditt er akkurat nå. Det kjennes varmt, behagelig, og

tungt. Hodet og ansiktet ditt er svært avslappet. Munnen og øynene dine

er fri for stress. Tillat tankene dine å komme og gå uten å bekymre deg

for noen ting. Nyt den varme, rolige følelsen ettersom den går rundt i

hele kroppen din og fyller deg med fred og avslapning.

12

MAGEPUSTING

Av og til når vi er stresset eller urolige, så glemmer vi å puste! Eller vi tar

korte, små pust (som en pesende hund) som ikke gir kroppen vår den

oksygenet den trenger. For å hjelpe oss selv til å føle oss rolige og

avslappet, kan vi øve på MAGEPUSTING! Magepusting er når du puster inn

sakte og dypt (mens du teller til 5 inni deg) mens magen og lungene

fylles opp med luft (du kan se magen din blåser seg opp mens du puster

inn!). Så slipper du luften ut igjen, ENDA SAKTERE (tell til 6) og se magen

bevege seg innover ettersom luften sakte går ut. Legg merke til luften når

den går inn og ut av kroppen din mens du teller.

Morsomme leker med magepusting:

1. Bruk magepust-ballonger for å vise hvordan magen din fylles opp

med luft når du puster inn og går ned når du puster ut. Få

terapeuten din til å blåse opp en ballong mens du puster inn,

deretter sakte la luften gå ut ettersom du puster ut. Se magepust-

ballongen bli større og mindre, akkurat som magen din når du gjør

mage-pust! Så bytter dere! DU får ballongen din til å bli større og

mindre mens terapeuten puster ut og inn (sakte!).

2. Dekorer magepust-ballongen som du vil. Legg deg så på ryggen

på gulvet eller len deg godt tilbake i stolen og plasser ballongen på

magen. Se på at ballongen løfter seg på magen som en

varmluftballong mens du puster inn, og forsiktig lander mens du

puster ut. Terapeuten kan gjøre dette med deg hvis du vil.

Lær dette bort til noen du kjenner og øv på det minst en gang

om dagen!

13

DITT TRYGGE STED

Lukk øynene (eller se ned) og bruk litt tid til å tenke på et sted (virkelig

eller tenkt sted) hvor du kjenner deg veldig trygg, rolig og glad. Du kan si

fra til terapeuten din når du har funnet et slikt sted i tankene dine.

Tegn et bilde av ditt trygge sted under. Beskriv så mange detaljer du kan

for å vise hva du kan se, høre, lukte, smake og føle når du er på det

trygge stedet.

Kjempefint! Du kan lukke øynene og tenkte at du er på det trygge stedet

ditt når du kjenner deg redd eller anspent. Når du tenker på det trygge

stedet, husk alle detaljene du tegnet på denne tegningen!

14

MER OM FØLELSER

Følelser er det vi kjenner i kroppen og hjertet. Vi kan ha mange

forskjellige følelser, og følelsene kan forandre seg fra et

øyeblikk til et annet. Noen ganger kan vi til og med kjenne to

eller flere følelser samtidig!

Skriv opp så mange følelser du kan komme på under, på

venstre side av arket:

Flott! Sett en farge ut for hver av følelsene for å beskrive

følelsen

15

HVORDAN OPPLEVER VI FØLELSER I KROPPEN?

Vi skal nå bruke de fargene du satte utenfor hver av de

følelsene du skrev opp på forrige ark for å vise hvor i kroppen

du kjenner hver enkelt følelse. Du kan velge hvilke av følelsene

du vil ta med. For hver av følelsene du velger, lukk øynene og

forestill deg at du har den følelsen akkurat nå. Hvor kjenner du

den følelsen i kroppen din? Fargelegg de stedene i kroppen

hvor du kjenner hver av følelsene og fortell hvordan det føles.

Kroppene våre forteller oss hva vi føler!

16

HVORDAN VISES FØLELSER I ANSIKTET?

En god måte å finne ut hva vi føler og hva andre føler er ved å se på

ansiktsuttrykk. Tegn følelsene i sirklene for å vise hvordan vi uttrykker

følelser i ansiktet. (I de to siste kan du tegne de følelsene du ønsker):

stolt

Hva føler du akkurat nå? Du kan spille et spill med terapeuten din som

kalles ”Følelses-leken”. Dere skal bytte på å mime følelsene over, og den

andre skal gjette hvilken følelse du forestiller! Så kan du fortelle hva som

får deg til å føle på den måten. Du kan også leke dette hjemme.

17

glad trist sint

redd nervøs

forvirret sjokkert modig

HVOR STERKE ELLER INTENSE ER VÅRE FØLELSER?

Noen ganger kjenner vi en følelse bare bittelitt, og andre ganger

føler vi en følelse så sterkt at vi omtrent eksploderer med

den følelsen! Du kan gradere eller måle følelsene dine, akkurat

som et termometer måler temperaturen. Tallene sier noe om

hvor intens følelsen er.

10 VELDIG STERKT

9

8 MYE

7

6

5 MEDIUM

4

3

2 LITT

1

0 IKKE I DET HELE TATT

Hvilke følelser kjenner du akkurat nå? Hvordan vil du rangere

hver av de følelsene (på en skala 1-10)?

18

MESTRING AV VANSKELIGE FØLELSER

Når vi opplever en vanskelig følelse veldig sterkt, kan vi GJØRE

TING for å redusere intensiteten på følelsen. Hvis for eksempel

sinnet ditt er på 10 (veldig sterkt), så kan du gjøre ting for å få

det ned på 1 eller 2. Hva er noen av de tingene du kan gjøre?

Tegn et bilde av noe du gjør som hjelper deg å få sinnet ditt

ned:

DU STYRER DINE EGNE FØLELSER!

19

OVERLEVELSESPAKKE FOR VANSKELIGE FØLELSER

Når du føler deg veldig trist, redd, sint, eller bekymret, hva er

noen av de tingene du kan gjøre for å føle deg bedre? Hva er

det du kan si til deg selv som kan få deg til å føle deg bedre?

Lag en liste over ting du kan gjøre og si til deg selv for å føle

deg bedre:

Gratulerer! Du har akkurat laget din egen personlige

Overlevelsespakke for vanskelige følelser. Du kan klippe ut de

tingene som står på listen din og legge dem i en spesiell boks,

veske eller tilsvarende. Ta dem med deg slik at neste gang du

føler deg opprørt så kan du huske hva du kan gjøre!

20

STOPP DEN TANKEN!

Av og til tenker vi på vonde ting om og om igjen (som en sang du ikke

liker, men har fått på hjernen). Vi vil kalle dette en dårlig sang, for den får

oss til å føle oss veldig dårlig! Men vet du hva? Du kan stoppe den dårlige

sangen! Alt du trenger å gjøre er å legge merke til når den dårlige sangen

dukker opp. Så fort du hører den, trykk på STOPP! Du kan også si ” gå din

vei dårlige sang!” Så kan du synge en glad sang (en som gir deg en god

følelse).

Hvordan er din dårlige sang? Du kan skrive eller tegne din dårlige sang

her:

Hvordan er din glade sang? Skriv noe av ordene eller tegn en tegning av

din glade sang her:

La oss øve! Syng din dårlige sang inni deg nå. Når jeg sier STOPP, så

begynner du å synge den glade sangen i stedet. Nå kan du bestemme når

du vil trykke STOPP på den dårlige sangen og SPILL på den glade sangen!

21

TANKER, FØLELSER OG…HANDLING!

Hva er tanker? Tanker er de ideene vi har i hodene våre (det hjernen vår

sier til oss). Noen ganger sier vi ting til oss selv inni oss og det er også

tanker.

For eksempel kan det hende du tenker, “På denne prøven gjorde jeg en

god innsats”. Kan du komme på andre tanker du kan ha?

Hva er følelser? Følelser er sånn som vi kjenner det i kroppen og hjertet

vårt. For eksempel man kan føle seg trist eller glad. Kan du komme på

noen følelser du har hatt eller som du vet om?

Hva er handlinger eller ting vi gjør? Handlinger er ting vi gjør med

kroppen vår. For eksempel vi kan gå, løpe, danse, snakke, tegne, le, gråte

osv. Kan du komme på flere ting?

Tanke, følelser, handlinger spillet!

Dette er en lek for å lære forskjellen mellom tanker, følelser og handling.

Sett en blå X på de tingene som er tanker. Sett en grønn X på de tingene

som er følelser. Sett en rød X på de tingene som er handlinger (ting vi

gjør).

GLAD SYNGE

LØPE ENSOM

JEG ER SMART! HUN ER SINT PÅ MEG

SLÅ SPISE IS

DE LIKER MEG IKKE GÅ EN TUR

TRIST GLEDE SEG

LEKE DET KOMMER TIL Å GÅ BRA

SINT REDD

JEG KLARER DET IKKE! PUSTE DYPT

DET ER MIN SKYLD HINKE

BEKYMRET MODIG

GJEMME SEG SNAKKE MED EN VENN

GRÅTE TRYGG

22

TANKER ER VIKTIGE!

Tankene våre påvirker hvordan vi føler og hvordan vi handler. Når noe

skjer, lager vi tanker om hendelsen, som fører til følelser og handlinger.

Ting vi sier til oss selv påvirker også hvordan vi føler oss og påvirker hva

vi gjør.

Tanker Handlinger

Følelser

Hva tror du personene på bildene under tenker? Hvordan tror du de

tankene får dem til å føle?

Tanke: Tanke: Tanke:

Følelse: Følelse: Følelse:

23

TANKEPROBLEMER

Av og til får vi tanker som enten ikke er sanne eller som ikke hjelper oss

til å føle oss bedre eller løse problemer.

Noen av disse tanke-problemene innebærer tenkning om at enhver ting

er alt eller ikke noe (for eksempel ”en person gjorde narr av meg, så det

betyr at alle hater meg”).

Andre tanke-problemer fokuserer på det verst tenkelige (”Hvis mamma

går ut så vil noe forferdelig hende med henne”).

Vi henger oss av og til opp i negativ tenkning (”Ingenting ordner seg for

meg” eller ”Jeg vil aldri få det bra noen gang igjen”)

Skriv eller tegn noen problem-tanker som du har hatt i det siste:

Hvordan fikk disse tankene deg til å føle deg?

24

LEGG MERKE TIL TANKENE DINE!

Når du føler deg dårlig, hva er det du sier til deg selv inni hodet ditt? Det

er antageligvis den tanken som får deg til å føle deg dårlig. Men vet du

hva? Hvis du øver, så kan du endre tankene dine. Prøv å gjøre det

nedenfor. Først skriv ned en tanke som får deg til å føle deg dårlig, og

skriv ned hvilken følelse du fikk. Skriv så ned en annen tanke som får deg

til å føle deg bedre og skriv ned den nye følelsen.

Hva kunne du komme til å gjøre i den første situasjonen? I den andre

situasjonen? Fører disse handlingene til forskjellige konsekvenser? Hvilke

konsekvenser er best for deg?

25

FORTELL DIN HISTORIE

Du har lært mye om opprørende/ forvirrende hendelser, avslapning,

følelser, mestring og tanker. Gratulerer! Dette er alt sammen svært

viktige ting som vil hjelpe deg når du begynner å fortelle om de(n)

vanskelige hendelsen(e) som skjedde med deg. Du kan velge hvor du vil

begynne og hvordan du ønsker å fortelle historien din (du og terapeuten

din kan snakke om de ulike måtene som barn kan fortelle historiene sine

på). Mens du forteller hva som skjedde med deg vil terapeuten din hjelpe

deg med å sjekke hvordan det går med følelsene dine (ved å bruke

«Følelser 1-10» arbeidsarket på s.24). Dersom du blir svært urolig, kan

du stoppe, og terapeuten vil hjelpe deg og minne deg på måter å

håndtere følelsene på. Du har kontrollen!

Tegn eller skriv hvordan det føles å skulle fortelle historien din.

26

DIN HISTORIE

Nå skal du bestemme hvordan du ønsker å fortelle historien din. Noen

barn foretrekker å lage sin egen bok, mens andre barn foretrekker å

uttrykke hva som skjedde med dem ved bruk av dikt, sanger, tegneserier,

dukketeater, radioprogram eller lignende. Du og din terapeut kan snakke

om kreative måter å fortelle om det opprørende/ forvirrende som skjedde

med deg. Du kan bestemme deg for hva slags form din historie skal ha.

Ikke glem å bruke “Følelser 1-10” arbeidsark (på neste side) for hver

time!

Tittelen på min historie er:

Slik vil jeg fortelle historien min:

27

FØLELSER 1-10

Husker du at du brukte termometeret for å måle følelser? Hver gang du

møter terapeuten din for å fortelle historien din, skal du sette ord på og

gradere følelsene dine på begynnelsen, midten og slutten av hver time og

skrive det opp på dette arket (lag en kopi av dette arket for hver

traumehistorie-time). Grader følelsene dine på en skala 1-10 for å

beskrive intensiteten i følelsene (1= litt, 5 = medium, 10 = veldig sterk).

Du og terapeuten din kan lage en plan for å hjelpe deg med å håndtere

eventuelt vanskelige følelser som kan komme mellom timene (ikke glem å

bruke Overlevelsespakken for vanskelige følelser! )

Dato:

Status Følelse(r) Gradering

Begynnelsen av timen

Midten av timen

Slutten av timen

Plan for å ta vare på meg selv:

28

DINE TANKER OG FØLELSER OM DEN TRAUMATISKE HENDELSEN

Husker du at vi har lært at tankene våre er viktige? Dine tanker om traumet påvirker

hvordan du føler. Disse tankene kan hjelpe deg til å føle deg bedre raskere, eller de kan

gjøre at du fortsetter å kjenne deg dårlig. La oss se på noen av tankene du har omkring

traumet. Nedenfor er en liste med spørsmål og tanker som er vanlig å ha etter en

opprørende/forvirrende hendelse. Du og terapeuten din kan velge hvilke spørsmål du vil

drøfte, og du kan legge til egne spørsmål på slutten av listen. Så, for hvert spørsmål,

kan du skrive ned det svaret som er mest til hjelp.

1. Hvorfor hendte dette meg?

2. Hvem er ansvarlig for det som skjedde?

3. Hvordan vil hendelsen(e) påvirke meg i framtiden?

4. Hvordan har hendelsen(e) påvirket familien min?

5. Etter det som skjedde har måten jeg betrakter verden forandret seg på følgende

måte:

6. Etter det som skjedde har hvordan jeg betrakter meg selv endret seg på følgende

måter:

7. Etter at jeg begynte i terapi har jeg lært følgende om meg selv:

8. Det å gå i terapi har forandret meg og min familie på følgende måte:

9. Hvis en venn hadde opplevd det samme som meg, ville jeg gi ham eller henne

følgende råd:

10. Hvis min venn tenkte at det å snakke om de vonde opplevelsene ville bli for

vanskelig, ville jeg si følgende til ham/ henne:

11.

12.

29

KAMPEN MOT TRAUMEPÅMINNERE

Nå som du har vært så modig og fortalt historien din og snakket om

tankene og følelsene dine, så skal vi snakke om traumepåminnere.

Traumepåminnere er ting som minner deg på den (de) vanskelige

hendelsen(e). Det kan være spesielle steder, mennesker, ord, lyder,

lukter, følelser osv. Når du opplever disse påminnerne kan du kjenne deg

utrygg eller som om du på nytt opplever den vanskelige hendelsen. Men

du kan bruke dine mestringsferdigheter og avslapningsferdigheter for å

få kontroll over disse plagsomme påminnerne!

Tegn eller skriv opp noen av dine traumepåminnere nedenfor:

Nå skal du og din terapeut finne en slagplan for å overvinne

traumepåminnerne, en etter en. Du kan øve i timen på å få kontroll

over disse traumepåminnerne i livet ditt!

30

DELE HISTORIEN

Kjempebra jobbet! Du klarte det! Du har vært svært modig og fortalt

historien din og snakket om tanker og følelser. Det kan være til hjelp å

dele historien din eller snakke om det som skjedde med noen du stoler

på. Hvordan vil det være for deg å dele historien med en spesiell person?

Tegn en tegning eller skriv om det å dele historien med din spesielle

person.

Hvilke spørsmål kunne du tenke deg å spørre din spesielle person? Dette

kan være spørsmål du har om de(n) opprørende/ forvirrende hendelsen(e)

eller en quiz for å høre hvor mye din spesielle person husker (om din

historie, hva du har lært i terapi osv.)

1.

2.

3.

4.

31

OM Å VÆRE TRYGG

Vi gjør mye hver dag for å være trygge. Hva er noen av de nye tingene du

har lært om sikkerhet etter at du begynte i terapi?

Tegn en tegning av at du gjør noe for å sørge for egen sikkerhet.

Hva kan andre mennesker gjøre for å hjelpe deg til å føle deg trygg?

1.

2.

3.

4.

5.

32

DIN TRYGGHETSSIRKEL

Det er mange mennesker som bryr seg om deg og din

sikkerhet. Dette er mennesker du kan gå til hvis du trenger

hjelp eller noen å snakke med. Tegn en tegning av deg selv

midt på dette arket. Lag så din egen trygghetssirkel ved å

tegne eller skrive opp navnene på de personene som hjelper

deg med å holde deg trygg rundt deg. Du kan godt skrive opp

telefonnumrene deres også!

33

DIN UTROLIGE FRAMTID

Hvilke håp, drømmer og mål har du for framtiden?

Tegn eller skriv noen av dem her:

Du kan klare hva som helst som du bestemmer deg for!

34

LA OSS OPPSUMMERE

Hva har du lært i terapi? Hva var den beste delen? Hva var den

delen du likte minst? Skriv eller tegn en tegning for å vise et

spesielt minne, en spesiell ferdighet eller en kunnskap som du

ønsker å ta med deg fra terapien.

35

OM Å SI HADET

Hva syns du om å si hadet? Hvordan kjennes det å ha fullført?

Du kan bruke denne siste siden til å vise alle følelsene du har

akkurat nå, ved å bruke ord, kunst og lignende. Eller du kan

tegne en tegning av deg og terapeuten som sier hadet.

Gratulerer med en kjempeinnsats! Du klarte det! Du har fullført

boka di!

36

37