Bestandsplan for hjortevilt i Meldal kommune · 2014-04-04 · 3 Forord Som et resultat av ny forskrift om forvaltning av hjortevilt og vedtatt kommunal plan for mål og retningslinjer

Bestandsplan for hjortevilt i Meldal

2013-2015

Felles bestandsplan for alle vald i Meldal

2

Innhold Innhold ....................................................................................................................................... 2

Forord ......................................................................................................................................... 3

Målsettinger ................................................................................................................................ 4

Kommunale mål ..................................................................................................................... 4

Hovedmål felles bestandsplan i Meldal ................................................................................. 4

Delmål felles bestandsplan i Meldal ...................................................................................... 5

Bestandsstørrelse ................................................................................................................ 5

Sammensetning av bestanden ............................................................................................. 5

Beskrivelse av planområdet ....................................................................................................... 6

Valdenes beliggenhet ............................................................................................................. 6

Valdenes tellende areal ........................................................................................................... 7

Planperiode ................................................................................................................................. 7

Organisering og samarbeidsorgan .............................................................................................. 7

Evaluering av forrige planperiode .............................................................................................. 7

Grunnlags- og bestandsdata for bestandsplanområdet ............................................................. 10

Elg ........................................................................................................................................ 10

Utbredelse og trekkforhold ............................................................................................... 10

Beiteskader på skog og innmark ...................................................................................... 11

Beitevurdering .................................................................................................................. 12

Sett elg .............................................................................................................................. 13

Fellingsdata ...................................................................................................................... 19

Hjort ..................................................................................................................................... 21


Beiteskader på skog og innmark ...................................................................................... 22

Beitevurdering .................................................................................................................. 22

Sett hjort ........................................................................................................................... 23

Fellingsdata ...................................................................................................................... 25

Rådyr .................................................................................................................................... 27


Fellingsdata ...................................................................................................................... 27

Irregulær avgang elg, hjort og rådyr i Meldal ...................................................................... 29

Forhold til andre brukergrupper ........................................................................................... 30

Avskytningsplaner for hvert enkelt vald .................................................................................. 31

Avskytningsplan elg ............................................................................................................. 31

Avskytingsplan hjort ............................................................................................................ 32

Avskytingsplan rådyr ........................................................................................................... 33

Fellesbestemmelser avskytningsplan for elg og hjort .......................................................... 33

Rapportering til kommunen etter endt planperiode .............................................................. 33

Håndtering av feilskyting ......................................................................................................... 33

Innsamling av data ............................................................................................................... 33

Vedlegg .................................................................................................................................... 34

Jaktfelt som inngår i valdene ................................................................................................ 34

3

Forord Som et resultat av ny forskrift om forvaltning av hjortevilt og vedtatt kommunal plan for mål

og retningslinjer for hjorteviltet i Meldal, har rettighetshaverne gått sammen om å lage felles

bestandsplan for elg, hjort og rådyr.

Det ble holdt forberedende møter med valdene 22. og 23. januar 2013, og det ble enighet om å

utarbeide denne bestandsplanen.

I denne bestandsplanen er det valgt å dele Meldal inn i to forvaltningssoner med Orkla som

skille. Dette er for å gjøre figurer mer oversiktlig. Alle tall i figurene er hentet fra

Hjorteviltregisteret.

Forsidebilde: T.v. Liv Åshild Lykkja med sin første elg (foto: Nils Lykkja©). T.h. Even Lo

med kronhjort (foto: Sverre Lo©)

4

Målsettinger

Kommunale mål

I vedtatte mål og retningslinjer for forvaltning av hjortevilt i Orkdal, Meldal, Rennebu og

Rindal 2013-2018, har disse fire kommunene gått sammen om felles bestandsmål for

hjorteviltet. Hovedmålet for det kommunale hjorteviltforvaltningen er å ha en forvaltning som

gir bestander med optimal produksjon, sunne og friske dyr, og med en passende størrelse i

forhold til leveområdenes biologiske bæreevne og i forhold til andre samfunnsinteresser

innenfor de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter.

Kommunale mål elg:

1. Sett elg pr. jegerdagsverk bør ikke være over 0,5.

2. Ku/okse-forholdet i sett-elg bør ikke være høyere enn 2:1.

3. Kalv pr. ku i sett-elg bør være minst 0,6.

4. Andel ku med kalv i sett-elg bør holde seg over 40 %.

Kommunale mål hjort:

1. Sett hjort pr. jegerdagsverk bør ikke være høyere enn 0,9.

2. Bedre fordeling i kjønns- og alderssammensetning.

3. Hanndyr av totalt felte dyr bør ikke overskride 50 % og voksen bukk av

totalt felte hjort bør ikke overskride 25 %.

Kommunale mål rådyr:

Det er et langsiktig mål at rådyr skal forvaltes på lik linje som elg og hjort. I

første omgang er det et mål om at tildeling av kvoter skal skje med bakgrunn i

godkjente bestandsplaner.

Kommunale mål i forhold til andre samfunnsinteresser:

1. Forvaltning av hjortevilt skal gi muligheter for næringsinntekt og

rekreasjon.

2. Antall påkjørsler skal ikke overstige 5 % i gjennomsnitt de 3 siste jaktår av

jaktuttaket.

3. Hjortebestanden skal holdes på et nivå som ikke påfører skader på jord- og

skogbruket ut over det som normalt kan påventes.

4. Jakta skal foregå på en sikker og hensynsfull måte i forhold til annen

friluftsaktivitet.

Hovedmål felles bestandsplan i Meldal

Hovedmålet for denne bestandsplanen er å få en rasjonell forvaltning på tvers av valdgrensene

og samarbeid valdene imellom. Videre er det et felles mål i bestandsplanen å tilnærme seg de

kommunale hoved- og delmålene.

5

Delmål felles bestandsplan i Meldal

Bestandsstørrelse

Elg: Elgtettheten skal holdes på dagens nivå, bortsett fra områdene Resdalen og

Østsiden Utmarkslag hvor det er rom for en liten økning.

Hjort: Redusere hjortebestanden i områder det er påvist beiteskader på inn- og

utmark. Særlig gjelder dette området for Berg/Ree/Våttån og Løkken.

Rådyr: Rådyrstammen skal få øke i alle områdene i Meldal.

Sammensetning av bestanden

Elg: Få ku/okse-forholdet tilnærmet 2:1.

Hjort: Mål om å redusere bukker ved Berg/Ree/Våttån for å forhindre store

ansamlinger av hjort i brunsten som blir stående der vinteren over og fører til

beiteskader.

Rådyr: Øke andelen geit. Lavt uttak av geit.

6

Beskrivelse av planområdet

Valdenes beliggenhet

Kart: 1: Østsiden Utmarkslag 2: Berg/Ree/Våttån 3: Løkken Storviltvald 4: Meldal Nordøst

5: Resdalen Storviltområde 6: Meldal Vest 7: Elvadalen Storviltområde 8: Laksøybygda

Storviltområde.

7

Valdenes tellende areal

VALDNR VALDNAVN TOTALAREAL TELLENDE AREAL

1636V0004 Resdalen 111132 80962

1636V0009 Østsiden 118636 104615

1636V0012 Løkken 24845 22905

1636V0025 Berg/Ree/Våttån 90773 83122

1636V0026 Elvadalen med flere 56458 54059

1636V0027 Meldal vest 116376 102623

1636V0028 Meldal nordøst 57188 53803

Arealtall er oppgitt i dekar

Planperiode Denne planen gjelder for treårsperioden 2013-2015. Planen skal revideres før jaktåret

2016. Planens innhold skal uansett vurderes årlig i forhold til utvikling i

hjorteviltbestandene. Vesentlige uforutsette endringer i bestanden vil gi grunnlag for å

revidere bestandsplanen også før utgangen av planperioden.

Hjorteviltregion 3 – Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har anmodet om at ingen

bestandsplaner i regionen varer lengre enn 2015 for å kunne samkjøre nye bestandsplaner på

tvers av kommunegrenser etter dette. En treårsplan vil også være fornuftig mtp. ny

organisering av bestandsplanområde og at det må gjøres noen grep i enkelte vald for å komme

i land med bestandsplanmålene.

Organisering og samarbeidsorgan I denne bestandsplanen opprettholdes den gamle valdstrukturen i Meldal med 8 vald.

Storviltrådet fungerer som felles møtested.

Evaluering av forrige planperiode Østsiden Utmarkslag

Elg: - Sett elg per dagsverk øke mot 0,4: Siste planperiode 0,32.

- Holde ku/okse-forholdet under 2,0: Siste planperiode 1,9.

- Kalv per ku bør ikke være lavere enn 0,6: Siste planperiode 0,58.

- Ku med kalv bør ikke være lavere enn 42 %: Siste planperiode 43 %.

Hjort: - Hjortestammen skal få fast tilhold på Østsiden på et bærekraftig nivå.

- Østsiden skal bidra med økt kunnskap om hjorten i Meldal gjennom sett-

hjort.

- Uttaket av hanndyr bør ikke overstige 50 % og uttaket av voksne hanndyr bør

ikke overstige 20 %: Siste planperiode ble det 56 % hanndyr og 15 % voksen

bukk

Rådyr: - Holde rådyrbestanden på et fornuftig nivå.

Berg/Ree/Våttån

8

Elg: - Sett elg per dagsverk skal holdes på 0,55: Siste planperiode 0,66

- Høyt uttak av kalv for å holde vinterstammen på så lavt nivå som mulig

- Holde ku/okse-forholdet rundt 2,5: Siste planperiode 3,34

- Kalv per ku i sett-elg bør ikke være lavere enn 0,6: Siste planperiode 0,68

- Ku med kalv bør ikke være lavere enn 42 %: Siste planperiode 50,5 %

Hjort: - Hjortestammen holdes på 2009-nivå (sett hjort per dagsverk 2009: 3,0): Siste

planperiode var sett hjort per dagsverk 2,92.


- Være forsiktig med felling av voksne geiter.

Løkken Storviltvald

Elg: - Sett elg per dagsverk 0,55: Siste planperiode 0,89.

- Ku/okse-fohold 3,5: Siste planperiode 5,1.

- Kalv per ku over 0,6: Siste planperiode 0,66.

- Andel ku med kalv 42 %: Siste planperiode 54,4 %.

Hjort: - Sett hjort per dagsverk 0,75: Siste planperiode 2,62.

- Max 50 % felte hanndyr: Siste planperiode var 71 % hanndyr.

- Max 25 % felt voksen bukk: Siste planperiode 32,6 % voksen bukk.

Rådyr: - Øke bestanden av rådyr:

Meldal Nordøst

Elg: - Tetthet på 2009-nivå 0,18: Siste planperiode 0,27.

- Bedre ku/okse-forholdet (3,84 i 2007-2009): Siste planperiode 3,13.

Hjort: - Stoppe veksten, holdes på 2009-nivå (0,33): Siste planperiode 0,20.

Rådyr: - Ingen målsetning da gaupe styrer bestandsutviklingen.

Resdalen Storviltområde

Elg: - Holde beitenivået på 2009-nivå:

- 1/3 kvige felt av totalt 1,5-åringer: Siste planperiode 41 %.

- Øke ku/okseforholdet (2,8 i 2007-2009): Siste planperiode 2,43.

- Uttak av skrapdyr:

- Øke slaktvek kalv/ungdyr:

Hjort: - Vri avskytningen over på hunndyr:

Rådyr: - Øke bestanden av rådyr:

Meldal Vest

Elg: - Sett elg per dagsverk skal holdes stabilt på rundt 0,5: Siste planperiode 0,54.

- Holde ku/okse-forholdet rundt 2,5: Siste planperiode 2,8.

- Kalv per ku i sett-elg bør ikke være lavere enn 0,70: Siste planperiode 0,69.

Hjort: - Hjortestammen skal få fast tilhold innenfor valdet på et bærekraftig nivå.

9



Laksøybygda

Elg: - Har ikke tidligere hatt bestandsplan og fått målrettet tildeling fra kommunen.

Hjort: - Har ikke tidligere hatt bestandsplan og fått målrettet tildeling fra kommunen.

Rådyr: - Har ikke tidligere hatt bestandsplan og fått målrettet tildeling fra kommunen.

Elvadalen Storviltområde

Elg: - Sett elg per dagsverk skal holdes stabilt på rundt 0,6: Siste planperiode 0,46.

- Holde ku/okse-forholdet rundt 2,5: Siste planperiode 4,4.

- Kalv per ku i sett-elg bør ikke være lavere enn 0,70: Siste planperiode 0,61.

Hjort: - Hjortestammen skal få fast tilhold innenfor valdet på et bærekraftig nivå.

- Det skal tilstrebes at halvparten av jaktuttaket skal være hunndyr. Siste

planperiode ble det felt 61 % koller og 39 % bukk.



10

Grunnlags- og bestandsdata for bestandsplanområdet

Elg

Utbredelse og trekkforhold

Elg finnes over hele Meldal. Merkeprosjektet Elg viser at det er behov for tett samarbeid med

omkringliggende kommuner. Det vil være behov for felles forståelse i avskytingspolitikken

og klare forvaltningsmessige målsettinger. I store deler av Hjorteviltregion 3 – Sør-Trøndelag

og Møre og Romsdal, har rettighetshaverne meget gode muligheter til å drive forvaltning av

”egen” elg, da elgbestanden mange steder er dominert av stasjonær elg. Variasjonen i

områdebruken blant dyrene er stor og samarbeid ut over dagens valdgrenser vil derfor være

nødvendig. Bestandsplanområdet bør derfor i stor grad fange opp utvikling over tid.

Merkeprosjektet viser at det ikke er noen utpreget store trekkruter mellom sommer- og

vinterområdene. I områder med de mest langttrekkende elgene virker som om topografien og

retningen på dalførene har vært med på å prege valg av trekkruter.

Meldal er vinterområde for trekkelg fra Rindal og Surnadal i Møre og Romsdal. Det er i følge

merkeprosjektet like mye trekkelg som stasjonær elg i dette området. Det kan virke til at det

er mer trekkelg på vestsiden av Orkla, hvor elg trekker inn fra Rindal kommune i slutten av

oktober, enn på østsiden. I resten av Hjorteviltregion 3 er det tre ganger så mye stasjonær elg

som trekkelg.

Det er en større andel elgkyr enn elgokser som trekker. Trekkrutene er i hovedsak i

tilknytning til de store dalførene. Trekkelg bruker gjennomsnittlig større sommer- og

vinterområder enn de stasjonære elgene. I brunsten er oksene mer aktiv enn kyrne. Oksene

bruker gjennomsnittlig ti ganger større areal pr døgn enn kyrne i brunstperioden.

Østsiden Utmarkslag har lokale oppsamlinger av elg vintertid. Det kommer trekkelg fra

omkringliggende områder som f.eks. Resdalen og Hølonda/Hovin.

Berg/Ree/Våttån er elgbestanden jevnt fordelt over hele valdet.

Løkken Storviltvald er elgbestanden jevnt fordelt over hele valdet og det forekommer trekk

over mot Elvadalen Storviltområde.

Nordøst har elgbestanden er jevnt fordelt over hele valdet. Under jakta er valdet væravhengig

og det er kort avstand til Hølonda og vil være påvirket av hva som skjer der.

Resdalen Storviltområde vandrer elgen mellom Resdalen og Rennebu i september/oktober.

Lite elg i høyereliggende områder i Resdalen når det kommer snø. Trekk via Vålåskaret når

det er barmark.

Meldal Vest har mer utpreget trekkelg enn de mange andre valdene i Meldal. Elgen trekker

fra Rindal til valdets område mot slutten av oktober. Området Sya-Skjerva får da ansamling

av elg fra Rindal rundt juletider.

Laksøybygda Storviltområde og Elvaldalen Storviltområde får inn trekkelg fra Rindal i

slutten av oktober og mot juletider. Denne egen drar tilbake til Rindal i månedskiftet april-

mai. En del av elgkyrne som kommer fra Rindal har fått sine kalver fraskutt der. Dette gjør at

andelen ku uten kalv i sett-elgskjemaene for planområdet kan virke noe høyt, og bør tas med i

11

betraktningen for valdene. Dvs. at andelen ku uten kalv vil i planområdet være ”naturlig”

høyere her enn områder som ikke får inn slik trekkelg. Det er også et mindre trekk mellom

Løkken og Mogset-Sugustad-Heli-Laksøyen. Denne elgen trekker tilbake til Løkkenområdet

på etterjulsvinteren.

Beiteskader på skog og innmark

Skadebeiting er vanligst i furuskog, som mange steder er blant elgens viktigste beiteressurser

om vinteren. Skader i granbestand blir også mer og mer vanlig til tross for at dette treslaget er

blant de som har lavest preferanse hos elgen. I Orkdal, Meldal og Skaun har skadene mange

steder vært så alvorlige mot slutten av 1990-tallet og skapt problemer for både furu- og

granforyngelsen enkelte steder. I 1999 ble det gjennomført et prosjekt for å kartlegge

beiteskadene som elgen har påført bartreforyngelsen i Meldal, Orkdal og Skaun. Beiteskadene

var alvorlige i store deler av området. I hele prosjektområdet hadde 26 % av bestandene store

beiteskader, mens 39 % hadde betydelige skader. I kjerneområder for vinterbeite hadde 52 %

av de undersøkte feltene store skader, mens bare 9 % hadde ubetydelige skader. Skadene var

verst på furu, og 40 % av furutrærne i prosjektområdet hadde skade på toppskudd eller andre

alvorlige skader (døde trær ble ikke telt med, så tallet er i realiteten noe høyere).

Skadefrekvensen på gran var 20 %. Mesteparten av lauvtrærne var middels eller sterkt beitet.

I Meldal hadde 13 % av de undersøkte flatene store skader og 41 % noe skader. Skadene var

størst nord i kommunen, hvor det var beitet på 84 % av bartrærne. Skadebildet var størst i

Orkdal og minst i Skaun.

Østsiden Utmarkslag har beiteskadesituasjonen forbedret seg vesentlig de seinere åra. Ut fra

dagens situasjon kan man trekke den konklusjon at det er rom for noe mer elg og hjort enn det

er i dag.

Berg, Ree og Våttån har tidligere hatt betydelig beiteskader på ungskogen da elgstammen

var på det høyeste på 1990-tallet. Dette har nå bedret seg betraktelig. Beiteskadene på gran ser

nå ut til å være borte, men fortsatt forekommer beiteskader på furu. Eine, som tidligere var

noen brune busker grunnet beitetrykket, begynner nå å bli grønne igjen. Det er tilgang på

vinterbeite som er begrensende faktor for hjorteviltet i området, og vinterstammen må derfor

holdes nede. Det forekommer en del feieskader av hjort på skogen.

Løkken Storviltvald hadde store beiteskader før 2000 med bl.a. ble opptil 80 % av

furuplantene ødelagt i et plantefelt på Lia. Det ble gjennomført beiteskaderegistreringer i 1999

og i 2002. Disse viste en skadefrekvens på 16 % i 1999 som ble redusert il 9 % i 2002. I

samme periode ble elgbestanden redusert.

Meldal Nordøst er det tilnærmet ballanse med beitetilgangen, men det er noe hardere

beitetrykk ned mot Orkla på vinteren.

Resdalen Storviltområde har ikke registrert beiteskader av betydning som er forårsaket av

elg.

Meldal Vest har beiteskadene på ungskog forårsaket av elg vært avtagende i forhold til hva

det var på 1990-tallet. Både einer og furu nå begynner å komme tilbake i området.

12

Skogskadene er hovedsakelig i området Høgåsen-Lomtjønna (Sya-Skjerva) som får ansamling

av elg fra Rindal rundt juletider.

Laksøybygda Storviltområde og Elvadalen Storviltområde har skadesituasjonen på gran

bedret seg betraktelig. Men fortsatt er det problematisk med foryngelse av furu selv om det er

mye bedre enn det var får kort tid tilbake. Beitepresset på furu er hardere oppe i høydene

(setermarka). Der er det elgen som for det meste står for skadene.

Beitevurdering

Figur 1: Beitepresset på nye årsskudd i Meldal for 2012. Det beites hardest på furu og ROS

(rogn, osp og selje), men samlet sett ligger beitepresset godt under akseptabelt nivå. Hardest

beiting er det på Berg/Ree/Våttån, Løkken og Meldal Vest hvor enkelte takseringsfelt ligger

over grense for overbeiting. I forhold til det var på slutten av 1980-tallet og utover 1990-åra

har beitetilgangen bedret seg betraktelig.

13

Sett elg

Antall elg sett og sett elg per jegerdagsverk i Meldal

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

An

tall e

lg s

ett

0,00

0,10

0,20

0,30

0,40

0,50

0,60

0,70

Sett

elg

per

jeg

erd

ag

sverk

Antall elg sett Elg sett per jegerdagsverk

Figur 2: Etter det beviste nedskytingen av den høye elgstammen på 1990-tallet, øker både sett

elg per jegerdagsverk og antall elg sett de siste åra. Elgstammen er trolig i svakt vekst.

Sett elg fordelt på alder og kjønn i Meldal

39 39 3630 30 34 34 31 31 34 30 31 34

26 31 30 30 30 33 32 33 32 28 32 33 3328

37 34 33 33

22 2120

21 21 14 1412 12

1210 12 10

1010 11 11 11

10 11 10 10 1616 16 15

17

16 18 18 16

11 13 19 26 2626 26 34 34 30 38 35 33

41 36 36 35 37 32 33 32 33 33 27 27 28 34 22 25 23 26

17 1516 16 16 19 19 16 16 15 14 13 15

16 15 18 17 15 17 16 15 17 17 18 16 1515

15 15 19 18

11 12 9 7 7 7 7 7 7 9 8 9 9 6 8 6 8 7 8 8 8 8 6 7 8 9 611 9 7 7

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

Kalv Okse Ku u/kalv Ku m/1kalv Ku m/2kalv

Figur 3: Rundt 1/3-del av det jegerne observerer er kalver. Andelen hanndyr (1,5-åringer og

eldre okser) for liten del av elgstammen til at det er en sunn kjønnssammensetning.

14

Ku/okse og andel ku uten kalv i Meldal

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,01982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

Ku

/okse

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

% k

u u

ten

kalv

Ku per okse % ku uten kalv

Figur 4: Utover 1980- og 1990-tallet var det meget skeiv kjønnsammensetning. Dette

påvirket elgkuas reproduktivitet ved at hun ikke ble paret i brunsten I 2004 ble det gjort grep

for å bedre situasjonen, noe som bedret forholdet betraktelig, og andel ku uten kalv ble

redusert.

Kalveproduksjon i Meldal

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

1,2

1,4

1,6

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

Kalv per ku Kalv per kalvku

Figur 5: Etter 2004 har kalvproduksjonen økt, mens andel kyr med tvillingkalv har vært

stabil.

15

Sett elg pr. jegerdagsverk øst for Orkla

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Østsiden

Løkken

Berg/Ree/Våttan

Meldal Nordøst

Kommunalt mål

Figur 6: Valdene Berg/Ree/Våttan og Løkken ligger over det kommunale bestandsmålet,

mens Østsiden og Meldal Nordøst ligger under bestandsmålet.

Sett elg pr. jegerdagsverk vest for Orkla

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Resdalen

Elvadalen m.fl.

Meldal Vest

Laksøybygda

Kommunalt mål

Figur 7: Valdene vest for Orkla ligger nokså nærme det kommunale bestandsmålet.

16

Sett ku pr. okse øst for Orkla

0

2

4

6

8

10

12

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Østsiden

Løkken

Berg/Ree/Våttan

Meldal Nordøst

Kommunalt mål

Figur 8: Bortsett fra Østsiden, ligger valdene øst for Orkla over det kommunale målsettingen

med et ku-okseforhold på 2:1.

Sett ku pr. okse vest for Orkla

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Resdalen

Elvadalen m.fl.

Meldal Vest

Laksøybygda

Kommunalt mål

Figur 9: Alle valdene vest for Orkla ligger over det kommunale målsettingen om

kjønnssammensetning av elgbestanden i Meldal.

17

Sett kalv pr. ku øst for Orkla

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Østsiden

Løkken

Berg/Ree/Våttan

Meldal Nordøst

Kommunalt mål

Figur 10: I løpet av foregående bestandsplanperiode har alle valdene øst for Orkla greid å

komme seg over den kommunale målsettingen med 0,6 kalver sett pr. ku.

Sett kalv pr. ku vest for Orkla

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Resdalen

Elvadalen m.fl.

Meldal Vest

Laksøybygda

Kommunalt mål

Figur 11: I løpet av foregående bestandsplanperiode har alle valdene vest for Orkla greid å

komme seg over den kommunale målsettingen med 0,6 kalver sett pr. ku.

18

Andel ku med kalv øst for Orkla

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

%

Østsiden

Løkken

Berg/Ree/Våttan

Meldal Nordøst

Kommunalt mål

Figur 12: Alle valdene øst for Orkla ligger over kommunale målsetningen om andelen ku

med kalv skal være over 40 %. Av enkeltvald kan det imidlertid se ut til at Østsiden

Utmarkslag har hatt positiv utvikling siste 5-6 åra, mens for de andre valdene er nokså stabilt.

Andel ku med kalv vest for Orkla

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

%

Resdalen

Elvadalen m.fl.

Meldal Vest

Laksøybygda

Kommunalt mål

Figur 13: Alle valdene vest for Orkla ligger over kommunale målsetningen om minimum 40

% av elgkyrene er kalveførende. Laksøybygda Storviltområde og Meldal Vest har hatt positiv

utvikling siste 10 åra, mens det er litt mer stabilt hos de andre valdene.

19

Fellingsdata

Tildelt og felt elg i Meldal

0

50

100

150

200

250

300

350

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

2011

Skutt

Tildelt

Figur 14: Siden slutten av 1990-tallet har både tildelingen og fellingen avtatt i Meldal.

Felt elg i Meldal fordelt på alder og kjønn

35 31 32 30 30 33 2734

26 30 31 27 2531

2432 29 31 28 32 33 32

28 32 26 28 2732

3227

32 28 26 29 3022 37 26 26 23 30 25 22 29

16 1516 13 19

16

15 10 12 13 17 1712 13

10 1313 15 10 13 15

11

4 2 5 5 23

2 3 5 46 7

610 4 8

7 9 7 10 8 6

10 14 12 13 1211

1612 13 12

12 614 9 12 9 15 11 15 11 14 13

7 6 9 11 115 9 14 12 13 8 13 14 14 12 12 11 11 10 10 8 9

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Kalv, okse Kalv, ku 1,5 åringer, okse

1,5 åringer, ku Eldre okse Eldre ku

Figur 15: Det felles knappe 60 % kalv, rundt 10 % eldre ku og 13 % eldre okse. Av ungdyr

felles det overveiende andel hanndyr. Av ungdyr og voksne dyr er 60 % hanndyr og 40 %

hunndyr.

20

Slaktvekt elg i Meldal

0

50

100

150

200

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Kalv, okse Kalv, ku 1,5 åringer, okse

1,5 åringer, ku Eldre okse Eldre ku

Figur 16: Slaktvekt på kalv har holdt seg stabilt på rundt 60 kg. 1,5 års okser har blitt lettere,

voksen ku blitt lettere

21

Hjort


I forhold til elgen, som er mer stedbundet, er hjorten et mer utpreget trekkdyr. I følge

merkeprosjekt hjort er knappe 60 % av hjorten i regionen trekkhjort. Rundt halvparten av

kollene og over 70 % av bukkene var trekkhjort. I Meldal viste merkeprosjektet at rundt 83 %

av hjorten var trekkhjort, hvor rundt 67 % av kollene og 100 % av bukkene i Meldal ble

definert som trekkhjort. Bukker trekker over større distanser enn koller.

Under merkeprosjektet startet vårtrekket helt i begynnelsen av mai for både koller og bukker,

og brukte rundt 10 døgn fra de startet trekket til de var framme til sommerområdet. Siden

bukkene trakk litt lenger enn kollene, brukte de litt lengre tid enn kollene. Høsttrekket startet

rundt 20. september og var gikk kjappere enn vårtrekket, 7 døgn og bukkene brukte noen

døgn lengre tid enn kollene pga. trekkdistansen.

Man kan si at Meldal tre ”typer” hjort; stedegen hjort som er på valdet året rundt, hjort som

har området som sommertilholdsted og trekker utover mot mer kystnære områder om

vinteren, og den tredje typen hjort som overvintrer på valdet og trekker østover mot

Gauldalen, Rennebu og Hedmark om sommeren.

Østsiden Utmarkslag har de senere planperiodene fått mer stedfast tilhold av hjort. Mye av

hjorten er felles med tilgrensende utmarkslag i Rennebu.

Berg/Ree/Våttån er området i Meldal det desidert har tettest hjortebestand. Valdet har både

trekkhjort og stedegen hjort. Valdet har både stedegen hjort som er på valdet året rundt, hjort

som overvintrer her og trekker østover om sommeren og hjort som er her om sommeren og

trekker vestover mot kysten om vinteren.

Løkken Storviltvald har hjortestammen utviklet set de siste ti åra ned mot Orkla i hele

valdets lengde fra Granmoen ned til Brekka ved Svorkmo. En del hjort overvintrer i valdet.

Meldal Nordøst har hjorten mer konsentrert i området rundt Svorkmo Jaktfelt. Hjorten har

vært i ekspansjon og om sommeren er den fordelt over hele valdet. Høsttrekket starter ved

dårlig vær og gjør det vanskelig å jakte på den.

Resdalen Storviltområde har stort trekk inn i området i april/mai og trekker ut av området i

august og begynnelsen av september. I løpet av november kommer det på nytt trekkhjort inn i

området som oppholder seg der på et begrenset område sør for Resa utover vinteren.

Meldal Vest har hjort som trekker ut av området tidlig på høsten, og har allerede trekt ut av

området før jakta starter. Hjorten trekker trolig gjennom Grytdalen og ut til områdene rundt

Snillfjorden. For god forvaltning av hjort på valdets område må jakta starte 1. september og

bør vare ut november.

Laksøybygda Storviltområde og Elvadalen Storviltområde har mye hjort som trekker ut

av området i begynnelsen av september. Disse dyra trekker trolig utover til Hemne og

Snillfjorden. Trekket tilbake kommer mot slutten av april (dette har blitt tidligere de siste åra,

mot tidligere år kom ikke hjorten før i mai).

22

Beiteskader på skog og innmark

Østsiden Utmarkslag har beitesituasjonen har bedret seg de siste åra.

Berg/Ree/Våttån er området er hvor det desidert er mest skader på inn- og utmark forårsaket

av hjort. Det er tilgang på vinterbeite som er begrensende faktor for hjorteviltet i området, og

vinterstammen må derfor holdes nede. Det forekommer en del barkgnag på gran. Orkla

Landbruk gjorde en beiteregistrering på området Våttån i 2011 og mesteparten av skadene så

ut til å være ned mot dyrkamark og bebyggelsen. Flere skogsbestand hadde en skadefrekvens

på over 50 %. Skadene var færre lenger ut i marka.

Løkken Storviltvald har lite beiteskader. Beiteundersøkelsen til Orkla Landbruk i 2011 fant

ingen skader på området Skjøtskift.

Meldal Nordøst har ikke registrert beiteskader av betydning.

Resdalen Storviltområde har hjort som trekker inn i området på våren og som beiter på

innmark og reduserer avlingen og kvaliteten på foret. Revidering av skogbruksplanene i 2004

viste at vinterhjorten gjør noe skade på både inn- og utmark. Beiteundersøkelsen til Orkla

Landbruk som ble gjort i Jerpstadbakkan i 2011 viste at området ikke var hardt rammen, men

de største skadene så ut til å ligge ned mot bebyggelse og dyrkamark.

Meldal Vest Innenfor valdets område forekommer enkelttilfeller av beiteskader på innmark

forårsaket av hjort.

Laksøybygda Storviltområde har beiteskader på innmark av og til.

Elvadalen Storviltområde forekommer beiteskader på innmark.

Beitevurdering

Bortsett fra området Berg/Ree/Våttån, og spesielt Våttån, er valdene innenfor det som er

akseptabelt beitenivå for hjort. Det er viktig at kvotene på Berg/Ree/Våttån er høye også i

tiden framover.

23

Sett hjort

Antall hjort sett og hjort sett per jegerdagsverk i Meldal

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

An

tall h

jort

sett

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

1,2

Sett

hjo

rt p

er

jeg

erd

ag

sverk

Antall hjort sett Hjort sett per jegerdagsverk

Figur 17: Både sett hjort per jegerdagsverk og totalt antall hjort sett i Meldal er økende.

Dette, sammen med at avskytningen stadig øker, tyder på at hjortestammen fortsatt er i vekst.

Det vil være store lokale variasjoner.

Sett hjort fordelt i prostent på alder og kjønn i Meldal

2431 31 31 28 30 33 29 32

5849 48

5248 49

5048

50

5 10 97

12 84

75

14 10 12 10 11 14 13 16 13

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Bukk

Spissbukk

Kolle

Kalv

Figur 18: Av hjort som er sett i Meldal utgjør koller en relativt stor andel med ca. halvparten

av alt som er blitt observert. Den høye andelen produksjonsdyr tilsier at

produksjonspotensialet er stort og det er derfor viktig å at det felles nok koller.

24

Sett hjort per dagsverk i Meldal øst for Orkla

0,00

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

7,00

8,00

9,00

10,00

11,00

12,00

13,00

14,00

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Østsiden

Berg/Ree/Våttån

Løkken

Meldal Nordøst

Kommunalt mål

Figur 19: Av valdene på østsiden av Orkla, skiller Berg/Ree/Våttån seg spesielt ut med meget

høy bestandstetthet av hjort. De senere åra har også Løkken ligget over det kommunale

bestandsmålet.

Sett hjort per dagsverk i Meldal vest for Orkla

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Meldal Vest

Elvadalen m.fl.

Laksøybygda

Resdalen

Kommunalt mål

Figur 20: På vestsiden av Orkla ligger alle valdene innenfor det kommunale bestandstettheten

av hjort.

25

Fellingsdata

Tildelt og felt hjort i Meldal

0

50

100

150

200

250

1981

1983

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

2011

Ant. skutte dyr Ant. tildelte dyr

Figur 21: Både tildelingen og fellingen har økt og økt i Meldal. Høsten 2012 var

fellingsprosenten i Meldal 80 % og den har aldri vært så høy tidligere.

Felt hjort i prosent fordelt på alder og kjønn i Meldal

15 16 15 14 13 13 1611

1813

2114 17 17

1118 20

15 18 14 16 13 10 12 15 13 16 13 1520

15 17

916 15 13 14 17

18

15

1519

14

12 11 10 1914 12 19 12

11 10 1918 16 14 15

1613 15

1717

163

7

33

7

75 4 7 4

38 7

9 13 1627

9

16

15 9

17

1114

3

11

118

13

16

1918

10

14

20

26

1216

14

2116 23

1117

22 25 218

15

1622

17

11

20 1355

34

3852 37 22

19 28 26

3928 38

28

40 3335

32

2932

45 34

2928

23 2334

22 2129

2217 19

15 1621 19

2632

22 19 18 20 2215 17 18 20

148

1812 10 15

8 612 14 14 14 16 15 14

21 21

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

1981

1983

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

2011

Kalv, bukk Kalv, kolle 1,5-års kolle Spissbukk Bukk Kolle

Figur 22: Avskytning kalv har ligget i overkant av 30 %, bukker (spissbukk og eldre bukk)

rundt 35 % og koller (ungkoller og eldre koller) ca. 35 %. Det er jevn avskytning av hanndyr

og hunndyr med ca. 50 % av hvert kjønn.

26

Slaktvekt hjort i Meldal

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Kolle kalv Bukk kalv Kolle 1,5 år

Bukk 1,5 år Kolle eldre Bukk eldre

Figur 23: Siden starten av 1990-tallet har slaktvektene på hjort gått nedover. Dette skyldes

nok at bestanden nå er mye høyere enn før og tetthetsbegrensende faktorer reduserer

størrelsen på hjorten. Høye vekta på voksen bukk i 2012 skyldes at det ble felt få bukker og

relativt mange av disse var over 110 kg.

27

Rådyr


Rådyr finnes over hele Meldal, og for det meste i kulturlandskapet. Beiteskadene på inn- og

utmark forårsaket av rådyr ansees å være meget ubetydelig i Meldal.

Fellingsdata

Tildelt og felt rådyr i Meldal

0

50

100

150

200

250

300

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Antall felt Antall tildelt

Figur 24: Felling av rådyr og rådyrbestanden har gått kraftig tilbake siden 1990-tallet. Fra

2007 ble det kvotefri jakt på rådyr i Meldal.

28

Felt rådyr fordelt på alder og kjønn i prosent i Meldal

37

22

3445

28

41 4636

42 43

18 16

28

5

29

45

25

43

53

44

38

40

43 38

3935 32

53 59

49

65

57

36

50

20 24 22 17

32

15 1525 24 25 29 25 23

30

14 1825

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Geit

Bukk

Kalv

Figur 25: Jegerne har de siste åra blitt oppfordret til å spare voksne geiter. Dette har medført

at det skytes mindre geiter.

29

Irregulær avgang elg, hjort og rådyr i Meldal

Tabell 2: Irregulær avgang de tre siste årene. 5 av hjortene under annet i 2011 ble felt under

skadefelling (kilde: Bård Kalstad).

Figur 26: Irregulær avgang i perioden 01.04.2010 - 31.03.2013. Hjort: grønn farge, elg: blå

farge, rådyr: rød farge (kilde: Hjorteviltregisteret).

År Årsak

Viltart Totalt

Elg Hjort Rådyr

2010

Bil 5 1 9 15

Sykdom/annet 7 2 0 9

Totalt 2010 12 3 9 24

2011

Bil 2 4 6 12


Totalt 2011 32 18 6 56

2012

Bil 4 3 10 17


Totalt 2012 8 3 10 21

30

Forhold til andre brukergrupper

Jord- og skogbruk

Forhold til jord- og skogbruk er beskrevet under beiteskader og beitevurdering.

Trafikk

Jaktår 2009/2010 2010/2011 2011/2012 Gj.snitt

Elg 4 stk -2,3 % 3 stk - 1,6 % 2 stk - 1 % 1,6 %

Hjort 2 stk - 1,3 % 1 stk - 0,6 % 5 stk - 2,8 % 1,6 %

Rådyr 10 stk - 50 % 8 stk - 38,1 % 4 stk - 18,2 % 34,9 %

Tabell 3: Trafikkdrept hjortevilt i Meldal de tre siste jaktårene (1. april - 31. mars). Det er en

kommunal målsetting av trafikkpåkjørsler skal være under 5 % av jaktuttaket i gjennomsnitt

de tre siste jaktåra. Påkjørsler påvirker trafikksikkerheten direkte og koster samfunnet store

beløp, både av materielle skader og personskader. I tillegg vil rettighetshaverne tape

økonomisk på dette. Bortsett fra rådyr, er påkjørslene innenfor det som er akseptabelt. Siden

det er lav felling av rådyr vil hvert rådyr som blir påkjørt gjøre store utslag.

Samjakt

Meldal Grunneierlag står for slaget av småviltjakt i Meldal. Det utøves samjakt mellom

storviltjegerne og småviltjegerne. Det er ikke registrert noe særlig stort konfliktnivå som er

verd å nevne.

Hytte- og turfolk

Det er ikke registrert noen uheldige situasjoner mellom hjortevilt og hytte- og andre

fritidsbrukere av utmarka i Meldal.

31

Avskytningsplaner for hvert enkelt vald

Avskytningsplan elg

Vald 2013

2014

2015

2013-2015

Østsiden Utmarkslag 21 21 21 63

Berg/Ree/Våttån 50 50 50 150

Løkken Storviltvald 18 18 18 54

Meldal Nordøst 25 25 25 75

Resdalen Storviltområde 32 32 32 96

Meldal Vest 33 33 34 100

Elvadalen Storviltområde 18 18 18 54

Laksøybygda Storviltområde 12 12 12 36

Meldal Bestandsplanområde 209 209 210 628

Vald Kvote Kvote Kvote Kvote Kvote

kalv

1,5 års 1,5 års voksen voksen

okse ku okse ku

Østsiden Utmarkslag 18 15 15 12 3

Berg/Ree/Våttån 75 19 19 18 19

Løkken Storviiltvald 27 3 8 8 8

Meldal Nordøst 38 12 8 9 8

Resdalen Storviltområde 48 13 13 10 12

Meldal Vest 50 15 15 10 10

Elvadalen Storviltområde 27 8 7 6 6

Laksøybygda Storviltområde 18 5 5 4 4

Meldal Bestandsplanområde 301 90 90 77 70

% 47,9 14,3 14,3 12,3 11,1

Vektgrenser elg:

Kalv < 40 kg: Belastes ikke av kvoten og betales heller ikke fellingsavgift for. Den

skal imidlertid føres inn i sett elg og fellingsrapporten for statistikkens

skyld.

Ungdyr < 100 kg: Belastes kvoten for kalv og betales fellingsavgift som for kalv.

Eldre ku < 150 kg: Belastes kvoten for ungdyr.

Eldre okse < 4 takker (t.o.m. 3 takker): Belastes kvoten for ung okse. Dette forutsetter at det

er gevir på begge sider.

Eldre okse < 160 kg: Belastes kvoten for ung okse. NB! voksne okser over 4 takker er fredet

til 10. oktober i hele Meldal.

32

Avskytingsplan hjort

2013

2014

2015

2013-2015










Vald Kvote Kvote Kvote Kvote

kalv

spiss- voksen

kolle bukk bukk










% 27,6 12,7 25,0 34,7

Vektgrenser hjort:

Kalv < 18 kg: Belastes ikke av kvoten og betales heller ikke fellingsavgift for. Den

skal imidlertid føres inn i sett hjort og fellingsrapporten for statistikkens

skyld.

Kolle < 40 kg: Belastes kvoten for kalv og det betales fellingsavgift som for kalv.

Spissbukk < 45 kg: Belastes kvoten for kalv og det betales fellingsavgift som for kalv.

Eldre bukk < 60 kg: Belastes kvoten for spissbukk.

Kalv kan felles i stede for spissbukk, voksen bukk eller kolle.

Spissbukk kan felles i stedet for voksen bukk.

33

Avskytingsplan rådyr

I denne bestandsplanen er tildelingen av rådyr kvotefritt. Styret for valdene vurderer

kontinuerlig rådyrbestanden med tanke på jaktuttak fortløpende hvert år.

Fellesbestemmelser avskytningsplan for elg og hjort

Det er viktig å poengtere at den årlige kvoten ikke er noe som skal felles, men at kvoten er

noe som maksimalt kan felles. Det er opp til hvert enkelt vald å kontinuerlig vurdere om hele

kvoten skal tas ut. Denne beslutningen må vurderes ut i fra beiteskadesituasjonen og

bestandssituasjonen for hjorteviltet.

10 % av den årlige kvoten kan flyttes fra ett år i planperioden til ett annet. Overføring kan skje

maksimalt 1 år av gangen. For vald med årlig kvote t.o.m. 10 dyr, kan 1 dyr overflyttes.

For vald med årlig kvote over 10 dyr kan 2 dyr overflyttes, 3 dyr t.o.m. 30 dyr osv.

Rapportering til kommunen etter endt planperiode

Ved rullering av bestandsplanen skal denne planperioden evalueres. Dette tas inn i

grunnlagsmateriellet for neste bestandsplanperiode.

Håndtering av feilskyting Valdene håndterer selv feilskytinger etter egne regler.

Feilskutte dyr kan ikke ordnes opp med bytting mellom valdene.

Felles voksen okse over 4 takker før 10. oktober skal geviret inndras av Meldal Storviltråd.

Innsamling av data

Frist for innsending av fellingsrapport elg og sett elg: 10. november

Frist for innsending av fellingsrapport hjort og sett hjort: 12. januar

Frist for innsending av fellingsrapport rådyr: 12. januar

Mangelfull innrapportering innen fristen som er satt ved førstegangs purring blir

valdet belastet med et ekstragebyr med kr. 500,-/skjema som ikke er levert. Valdet

avgjør selv om de vil videresende gebyret til aktuelle jaktlag/jaktleder.

34

Vedlegg

Jaktfelt som inngår i valdene

VALD JAKTFELTNR JAKTFELT TOTALAREAL TELLENDE AREAL

Resdalen

1636J0032 Hilstad/Kjerstad 36879 29849

1636J0033 Å 26345 19554

1636J0034 Resell 33181 19774

1636J0035 Jordet 10405 9787

1636J0044 Skjølset 4323 1998

Østsiden

1636J0027 Grut 50102 37398

1636J0028 Hoel/Fikke 32226 31328

1636J0029 Svorka 36308 35889

Løkken 1636J0012 Løkken 24845 22905

Berg/Ree/Våttån

1636J0003 Berg 34019 28972

1636J0016 Ree 32557 30214

1636J0018 Våttån 24197 23936

Elvadalen med flere

1636J0008 Laksøyen 7647 6687

1636J0010 Elvadalen 20730 20485

1636J0015 Sugustad/Langset 5368 5139

1636J0021 Bjørådalen 1902 1902

1636J0024 Drugli 3267 3247

1636J0025 Blakstad 17544 16598

Meldal vest

1636J0002 Snausen 9725 6752

1636J0005 Storås 28096 27076

1636J0006 Skjervøyen 19338 19292

1636J0014 Agholt 3910 3910

1636J0030 Skjerva 19733 19067

1636J0031 Sya 35574 26526

Meldal nordøst

1636J0011 Svorkmo 12052 11371

1636J0020 Fjeldheim 2388 1989

1636J0041 Meldal øst 17593 16982

1636J0042 Meldal vest 16419 15558

1636J0043 Åmot søndre 8736 7903

Arealtall er oppgitt i dekar

Documents

Bestandsplan for hjortevilt i Meldal kommune · 2014-04-04 · 3 Forord Som et resultat av ny forskrift om forvaltning av hjortevilt og vedtatt kommunal plan for mål og retningslinjer