Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
BILDET:
Ved kulturdagene på Røros ble LeifGunnar Kvernberg overrakt et krus,med takk for innsatsen i de 7 årenehan har sittet i Norges Døveforbundsstyre - 1976-83. Forbundsformannen, til venstre,takker.
(Foto: Gøsta Rougnø.)
2
3M Norge AlS
Postboks 100, Hvamvn. 62013 SKJETTEN
Tlf. 741610
Norges Kjøtt og FleskesentralLørenveien 37 - OSLO 5
Tlf. (02) 1505 10
SJØH USET KAFETERIA
Smørbrød - Middagsretter
Møllervn. 22 - Telefon 24 000
HAUGESUND
VESTFOLD BIL & KAROSSERI AlS
Borrev.42
3190 HORTEN
E/ektrisitetsfirma
Schweigaardsgt. 34OSLO 1
Telefon 196010
DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTT·UTGAVEN
BERTEL O. STEEN AlS
Peugeot - Mercedes Benz
Torshov Sport AlSPer og Viggo LaurendzVogtsgt. 47 - OSLO 4
Tlf. 227781
~®J)):JENSEVENSENA.S
AKTIV RYDDECENTRAL
Containerut/eie
Enebakkveien 50 - OSLO 6
Tlf. 672420
BRØDRENE KLOVNING'sREDERI
Sentralbord 23311
HAUGESUND
Byggearbeidet for den nye døveskolen vil komme igang i 1985 og være fullført ettertre år. Det vil si at rektor Trygve Skjølberg kan se fram til å skru av dette skiltet vedporten til Bispegata 9 B i løpet av høsten 1987.
(Foto: Red.)
November/Desember:28·09: Skikurs på AI.
1984:Mars:10: AI folkehøyskole feirer 10 års
jubileum.Mai/juni:31-03: Norges Døveforbunds
landsmøte, Kristiansand.Juli:11-15: Sommertreff for døve i
Haugesund.Augusi:06-10: Nordisk kongress om spesial
undervisning, København.November: .02-04: Døves Kulturdager, i Sandefjord.
1985:August:04-09: XVII internasjonale kongress om
utdanning for døve, Manchester,England.
Trondheim: Regjeringen ombestemte seg:2 millioner til døveskole i Heimdal!!!
På 1984-budsjettet blir det en viktigendring. Til døveskolen i Trondheimblir det ført opp 2 mill. kroner. Detteble det enighet om før finansdebatten i Stortinget. På den måten slappregjeringen et storm-angrep på stats·budsjettet. I et slikt angrep var detklart at regjeringen ville tapt, fordi representanter fra de borgerlige partiene ville stemt mot «sin egen» regjering.
Døves Tidsskrift ringer rektor Trygve Skjølberg dagen etter finansdebatten:
- Er det sikkert at dere får de tomillionene?
- Ja, og her på skolen har vi allerede feiret begivenheten med flagging og bløtkake!
- Hva går pengene til - det er velikke nok til å begynnebyggearbeidet?
- Tomten i Heimdal koster 2,8mill. kroner. Det er bevilget 1 million
tidligere, og som ikke er brukt. 11984vil altså tomten bli kjøpt og betalt, ogvi kommer igang med romprogramosv.
- Framdriftsplan?- Den blir forsinket med ett år,
sammenlignet med innstillingensom ble utarbeidet i vår.
- Det blir altså bare et årsutsettelse?
- Ja.- Du mener at når Stortinget nå
har sagt A, så må Stortinget også siB og C?
- Ja, det er helt klart. I 1985 vilbyggingen av elevhjemmene (internatene) i Heimdal bli satt igang. Detblir 3 års byggetid, altså 1985·86-87,så er hele byggearbeidet fullført ogden nye døveskolen vil stå ferdig slikat vi helt kan flytte fra Bispegata, sieren lykkelig Trygve Skjølberg i telefonen.
th·i·s.
ALESUND DØVESUNGDOMSKLUBB
arrangerer
REKEFESTlørdag 26. november kl. 17.
Sted: Nord-Norge foreningeni Alesund, Strandgt. 20.
Entre kr 20,Spis så mye du orker.
Program:Dans, musikk, underholdning.
Salg av forfriskninger.Tombola med fruktgevinst.
Nytt sommertreffHaugesunds <dnternasjonale sommertreff» for døve i fjor ga mersmak.Saga-hotellene der har i samarbeidmed Haugaland Døveforening bestemt seg for at det skal bl i sommertreff også i 1984. Tidspunktet blirfra onsdag 11. til søndag 15. juli.
Det kommer snart mer informasjon fra arrangørene.
DØVES TIDSSKRIFTUkenytt-utgaven
Nr. 48 25. november 1983 64. årg.
Utgiver:NORGES DØVEFORBUND
Redaktør:Thorbjørn Johan Sander
Postboks 97, 5001 Bergen. Tlf. (05) 2931 25. Ekspedisjon samme adresse
Døves Tidsskrift kommer i 1983 med 54 nummer (48 ukenytt·utgaver og 6 fagnummere).Abonnement, samlet for begge utgavene, koster kr 100,- for 1983. Postgiro 5 136915 • Bankgiro 8401.07.22232
DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTf·UTGAVEN 3
en kjærlighetshistorie av Mark Medoff
Slurv ikke med tegnspråket på TV, takk
I regi av Jon Heggedal leverer Oslo Nyes ensemble medMira Zuckermann og Per Jansen i spissen et spill somvarmer, morer og engasjerer.
OSLO
~«STILLHETENS BARN»
P.s. Jeg slurver selv fælt når jegbruker tegnspråk. Ja, det gjør jeg!!!Men dette var jo et offentlig program.
D.S.
trenger flere av. Vi fikk mange viktige opplysninger og informasjoner.Men dessverre var det mye som munnet ut i dette at vi får vente og se «mens det arbeides med sakene».Det er vi jo vant til.
it.
JULEHILSENERi Døves Tidsskrift'sJULENUMMERSkal du ha ditt navn i en julehilseni vårt julenummer? Du vil sikkertgjerne på den måten ønske leserne,venner og kjente, god jul og godtnyttår.
Spesialhilsen fra enkelt-personerkoster kr 10 (med opptil to navn under). Hvis flere navn under, blir prisen kr 2,50 i tillegg for hvert navn (altså 12,50 for tre navn, 15,- for firenavn, osv.)
Spesialhilsen fra en forening, enskole, en klubb o.l. koster kr 20,uten personnavn under.
Hilsener fra en forening, skoleosv. med mange navn under kosterkr 20,- pluss kr 2,50 for hvert navnunder.
I julenummeret i fjor hadde vi firefulle sider med slike julehilsener.
Vi må ha din hilsen innen utgangen av november måned. Ikke glemdet! Prøv å ordne det allerede i dag!
Julehilsener skal sendes til:Døves Tidsskrift redaksjonPostboks 97, 5001 Bergen,
Pengene sendes til:Postgiro nr. 5136916Døves TidsskriftPostboks 97, 5001 Bergen.
brukte tegn i TV-programmet var detvanskelig å forstå, faktisk. Når manvet den korrekte måten å bruket tegnene på, og så ser hvordan enkeltebrukte dem på TV, så kan en bli sittende undrende. Hører vi med kinneteller haken? Tegnet for døv skal jo .gå inn mot øret, ikke mot kinn ellerhake slik som vi noen ganger så på
I TV. Et annet eksempel - tegnet forkurs: Der skal jo de samlede fingertuppene føres til tinningenlpannen.I programmet ble fingrene ført opp inærheten av skulderen!
Jeg skal nøye meg med dette, menjeg kunne nevnt flere eksempler påslurvet bruk av tegn. Hvis man mener å bruke tegnene diskret, så kanman jo gjøre det på den måten. Menellers er «kruseduller» av dette slaget uheldig, dekan drukne meningenog bevirke misforståelser. Særlig i etTV-program som dette bør man følge regelen: «Et ord er et ord, og ettegn er et tegn.» Akkurat som det erviktig å tale tydelig, er det viktig åbruke tegnspråket tydelig, iallfall nårdet dreier seg om et TV-program.
Ja, dette var nok «en grusom salve», men ...
Ellers var dette et program som vi
TV-programmet 31. oktober om døvblitte var fint, men jeg satt igjen mednoen tanker som jeg gjerne vil delemed leserne.
For det første: De døvblitte somvar med i programmet var alle blittdøve plutselig. Noen av dem kunneogså bruke høreapparat, så det varkanskje ikke riktig å si at de er døve.Jeg synes det manglet noe, kanskjeom den vanligste typen døvblitte vi som har brukt høreapparat i langtid og så en dag mister den aller siste rest av hørsel. For oss stiller saken seg annerledes enn det somkom fram på TV. For oss har høreapparat og munnavlesning vært rednin·gen. Så faller høreapparatet ut, og viklarer oss ikke med munnavlesningalene, - vi må få tegnspråk til hjelpfor munnavlesningen. Det er litt aven omstilling! - Det er greit å snakke om hørselshemmede, og det varde 4 «døvblitte» i programmet. Mende som har en hørselsrest som gjørat de klarer seg bra med apparat ogmunnavlesning, - er de døve? Selv måtte jeg bli helt døv før det bletale om tegnspråk. Men nå vil jeg ikke være uten tegn.
For det andre: Enkelte av de som
På forestillingene 1. og 2. desember samt 18., 27. og 28.januar tolker Seppo Dyrseth for døve. Disse dagene har visatt av et antall plasser for døve slik at man får maksimaltutbytte av tolkingen og av forestillingen.
Billetter til disse fem forestillingene kan nå bestillesdirekte fra salgsavdelingen i tlf. 42.90.75.
AI-jubileumDet nærmer seg 10 års jubileum påAI. Det er 10 år siden skolen ble åpnet. Blir det jubileums-feiring?
Ja, det er nå bestemt at skolenskal feire sitt 10 års jubileum 10.mars 1984.
4 DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTT·UTGAVEN
FRA AVISENE - TIL DIN ORIENTERING
Foreningen Norges DøvblindeDagsenteret for døvblinde holder julemesse i Tøyen fritidsklubb,Økernveien 9, Tøyensenteret, torsdag 1. desember kl. 10-18. Utlodningog salg av arbeider i søm, strikking, veving, tre, mm.
Kaffe og kaker kan fås kjøpt.
Pass deg for inkassoHvis du skylder noe, og ikke klarer å betalei rett tid, så kanskje du får krav fra etinkasso-selskap. Da bør du straks ta kontaktmed firmaet som du har gjeld til, ellerinkasso-selskapet, så kanskje du får en rimelig ordning. - Det er juridisk konsulentJon E. Orrem som sier dette.
Et inkasso-selskap er et firma som overtar gjelds-krav. Selskapet legger på 12%vanligvis, men det hender også at de tar15-18%. På den måten risikerer du at gjelden din blir mye høyere. Inkasso-selskapetgår hardt på deg. Det hjelper ikke å unnskylde med arbeidsløshet eller andre vanskeligheter, hvis du er sent ute.
Altså: Ta kontakt så fort som mulig hvisdu har problemer med å betale noe. Det straffer seg å vente!
Nyrestein-knuserRegjeringen har bedt Stortinget om fullmakttil å bestille en nyrestein-knuser. En slik maskin kan helbrede 1.500-1.600 personer fornyrestein pr. år på en meget lettvint måte,uten operasjon. I Norge er det ca. 2.500 personer som blir operert for nyrestein pr. år.
Vi kan regne med at nyresteinknuserenkommer til landet ved slutten av neste år. Deter ikke bestemt hvor den skal plasseres, mendet blir trolig i Oslo eller Bergen.
Hardt for WillochKielland-plattformen ga statsminister Willochet stort problem i siste øyeblikk. Stortingetmåtte ta avstemning om plattformen skullehogges opp eller senkes. Da var alleredeplattformen på vei for å bli senket.
Det var uklart om Senterpartiet ville støtteregjeringen i denne saken. Willoch tok en times møte med regjerings-partiene før avstemningen. Han gjorde det klart at han ville gå av hvis regjeringen tapte saken. - Etterpå ble det avstemning, og Willoch fikk flertall 68-60 stemmer.
Nå er «Alexander L. Kielland» senket på700 meters dyp i Nedstrandsfjorden ved Stavanger, over 31J2 år etter den store ulykken.
Influensa-vaksineVi kan bli vaksinert mot influensa. Men slikvaksinering holder ikke lenge, bare for ett år,og anbefales ikke for alle. Legene anbefalerinfluensa-vaksinering bare for eldre mennesker og folk med svak helse, som ikke sågodt tåler en vanlig influensa.
Hvis du ønsker å bli vaksinert mot influensa, så kan helsesøster eller din lege ordnedet.
Influensa er mest vanlig i tiden januarmars.
Ikke tenk på olje-jobbDet blir ikke mange som får «olje-jobb» i årene framover. Mange som tar seg en utdannelse med tanke på å få arbeid i oljeindustrien, vil bli skuffet. Bare en av femtisom tar slik utdanning, kan regne med jobb.
Ca. 50.000 personer har i dag arbeid somer knyttet til olje-virksomheten. Dette talletvil ikke øke mye i årene framover, og det ermest yngre folk i disse jobbene. Derfor kandet bli lenge å vente til det blir ledige plasser etter noen som blir pensjonert.
- Men de beste har vi alltid bruk for, sierHåkon Lavik i Statoil. Han mener altså at detblir hard konkurranse om få ledige jobber iårene framover.
Haugaland Døveforeningarrangerer
JULEBORD9. desember kl. 19på Saga Maritim.
Påmelding senest en uke i forveien til Inger Knutsen, OlavAukrustsgt. 7, 5500 Haugesund, eller tlf. (047) 12705.
Blir vi utsolgt?Juleheftet «Døves Jul» er trykt i 10.000eksemplarer. Bestillingene har kommet jevnt. Pr. 15. november var detsendt ut 6.600 hefter til selgere. Betyrdet at vi blir utsolgt? - Kom med dine bestillinger, til Norges Døveforbund,Postboks 97, 5001 Bergen. Eller ta kontakt med nærmeste døveforening hvor du kan få kjøpe hefter eller tilbydeg å hjelpe til med salget. Det kan bligode penger å tjene til jul!
Kalenderen - Døves kalender 1984- går det også bra med. Det er trykt1.000 kalendere. Pr. 15. november vardet kommet bestilling på i alt 635 kalendere. - Men vi vil gjerne bli utsolgt,så kom med flere bestillinger, til samme adresse som er nevnt ovenfor.
Også grupper for barni Døvekirken i OsloHar du lyst til å være sammen med andre døve og tunghørte i fritiden? Hardu lyst til å være et annet sted enn påinternat om ettermiddagen? Har dulyst til å lære om kirken og Gud og Jesus? Går du i 1.-6. klasse på skolen?
- Hvis du kan svare «ja» på dissespørsmålene, så kom til Døvekirken.
I Døvekirken har vi grupper for barnsom går i 1.-6. klasse. De yngste møtes hver mandag kl. 16,30-18,00, de eldste møtes hver torsdag til samme tid.Det er Randi Christensen og Hanne Pedersen som er ledere nå.
Hva gjør vi i disse gruppene? Jo,lederne prater med barna, det er mimeog drama, og barna tegner og formerog leker. Hvis du har lyst til å væremed, så kom! Hvis du vil, kan du takontakt med døvekateketen først.(Døvekateket Annelin Bøttger, Fagerborggt. 12, Oslo 3. Telefon kontor:46 20 46, privat: 02 - 14 46 61.)
A.B.
(Illustrasjonen er gjengitt med tillatelsefra Triangelforlaget.)
Skal du se skuespillet«Stillhetens barn?»Det er sikkert mange, også utenforOslo, som har lyst å se dette teaterstykket med Mira Zuckermann i denkvinnelige hovedrollen.
I annonsen fra Oslo Nye (på side 4)kan du se hvilke dager det er avsattplasser for døve, og hvor det er tolkmed. Hvis du vil bestille billett(er) til enforestilling, så kan du skrive eller ringe til Oslo Nye Teater, Rosenkrantzgt.10-1, Oslo 1. Tlf.: 02/429075.
Forestillingene varer i vel2 timer ogbegynner kl. 20 alle dager unntatt lørdag, da de begynner kl. 18.
Billettpris: Kr 60,- for de plassenesom anbefales for hørselshemmede.Trygdede betaler halv pris. For demsom bruker høreapparat, finnes det infrarødt anlegg i teatret, får DøvesTidsskrift opplyst fra salgsavdelingen.
DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTT·UTGAVEN 5
TIL PALERMOdel 4)
lærerne hos oss har fått sin utdannelse i Manchester, England, hvor deer blitt overbevist om at den rene talemetode er det riktige. Jeg kommeringen vei!
En svensk herre får ordet. Til trossfor enorm framgang på elektro-akustikkens område, så brukes fremdeles tegnspråk over hele'~erden, sierhan. - Men vi må ikke komme i densituasjon at døve får valget mellom«å snakke el/er bruke tegnspråk».Hvis vi går for langt med å bruketegnspråk, kan resultatet bli at døveikke lærer å snakke. Vi kan da vende tilbake til den tiden da de døve vardøvstumme. Døve vil i så fall bli isolert i samfunnet, og det ønsker vel ingen av oss?
(Mannen får kraftig applaus. Jegføler meg forvirret. Dette var et sværtuventet innlegg, og så fra Sverige .. . )
Rolf Hansen i samtale med den kvinnelige hørende døvelæreren fra Malta, mens denfinske forbundsformannen, Runa Savisaari, smiler lurt i midten. Kanskje han synesdet er merkelig at Rolf bruker tegnspråk til en dame som ikke kan tegnspråk?
(Foto: Red.)
Ikke alene i verdenLørdag 2. juli blir en hard dag. Arbeidet begynner for alvor. De fleste avoss velger å følge emnet kommunikasjon. Her blir det vel tegnspråkdebatt? Toralf velger kulturarbeidet.Så må vi dele tolkene. Vi norske tenker: Når tolken vår trenger hvil, kanvi følge den danske eller den svenske tolken. Dansken Søndergaard ogitalieneren Sonora, begge døve, leder møtet, som starter med kommunikasjons-svikt! Høyttaleranleggetfusker.
Sonora: Kommunikasjon er informasjon mellom mennesker, når to eller flere snakker sammen. Kommunikasjon gir oss nye kunnskaper ogerfaringer. Kommunikasjon er ennødvendighet, for vi er ikke alene iverden. Vi må kommunisere med resten av verden. Vi må få informasjonom utviklingen omkring oss. Verdenforandrer seg stadig. Et nytt ord erkommunikologi - kommunikasjonmellom oss og samfunnet.
Hørende må forstå ossSonora kommer til poenget: Hvishørende skal forstå oss, nytter det ikke bare å bruke tegn. Vi må også bruke ord. Vi ønsker å bli integrert i samfunnet. Vår nonverbale kommunikasjon er til hjelp for den verbale, mener Sonora, altså må tegnspråketvære til støtte for talespråket. - Imange land får døve offentlig informasjon gjennom tekstede TV-programmer. Dette er til hjelp bare påbetingelse av at vi behersker skriftspråket. Skal vi nå fram til offentligheten med våre ønsker, så må vi også beherske en mer presis kommu-
6 'DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTI-UTGAVEN
nikasjonsform enn tegnspråket alene, vi må satse på «total kommunikasjon» som vår samtaleform. Mendet er samtidig viktig at våre profesjonelle tolker og oversettere lærerå forstå oss når vi bruker nonverbalkommunikasjon (slik vi døve brukertegnspråk oss imellom).
..Jeg har forsøkt ... »
Døvelæreren ved vår side, fra Malta,tar ordet: Det er 25 år siden vi fikk døveskole på Malta. Døveorganisasjonen hos oss er 10 år gammel. Jeg harforsøkt å gi tegnspråket innpass i undervisningen, men forgjeves. Døve-
Ønsker internasjonalt tegnspråkEn deltaker fra Mongolia forteller atdøveundervisningen har stor framgang i hans hjemland. Men de døvebor spredt. Dette gjør det vanskeligå utvikle tegnspråket. Døve i mangeland er i samme situasjon. Det villevært til stor hjelp om man hadde etinternasjonalt tegnspråk å tilby, såslapp man et stort arbeid med å utvikle et eget nasjonalt tegnspråk. Daville det også bli lettere og lettere fordøve å forstå hverandre ved framtidige verdenskongresser.
Lars Wallin, Sverige, protesterermot hva hans landsmann sa i forri-
Det begynner å bli vanlig med to tolker som samarbeider. Her ser vi to japanske tolker. Han som sitter, får engelsk inn i ørene gjennom hodetelefonen, og han oversetter til japansk tale til tolken som står og som bruker japansk tegnspråk. Han somsitter kan ikke tegnspråk. På scenen ser vi Solveig Kathinka Pedersen, som tolkerfor oss norske. Rett foran/nedenfor henne (se dameskoen!) sitter Eva-Signe Falken·berg, som følger med og hjelper til hvis Solveig blir stående fast. Slik byttet de om,omtrent hver halvtime. )
(Pressefoto.
C1.. ~~ ,~/V1pS~ ~/'1( </J (\
/1 II Æ~: \r;~~_~~.
/<:.... --...L-- ~IDen 80 år gamle tidligere formann i detspanske døveforbundet, Jean Luis Marroquin Cabiedas, slik Kåre Høgsve såham.
ge innlegg. Den orale metode harmer isolert enn integrert de døve.Oralismen har vært mer til skade enntil gagn, sier han. Og han blir fulgtopp av Lars-Åke Wikstrøm, som sierat hans landsmann ikke kjenner fakta og heller ikke har nok kjennskaptil tegnspråket til at han kan uttaleseg som han gjorde.
Usynlig kulturAmerikansk lærer: Døve kan læretale- og skriftspråk bedre gjennomtegnspråk i undervisningen. Merbruk av håndalfabetet er også en godløsning.
Italiener: Vi kan ikke si at den eller den metoden er den rette. Døvebarn er forskjellige. Metoden må tilpasses etter det enkelte barnets forutsetninger.
Døv sveitser: Mangel på kommunikasjon og kulturopplevelse skaperisolasjon. Kommunikasjon lærer vigjennom å etterligne andre. For døve blir en stor del av de hørendeskultur usynlig. For sterk konsentrasjon om tegnspråk fører til at vi fårenda mindre utbytte av de hørendeskultur. Vi døve må ikke være så opp.tatt av egne problemer. Vi er en delav det store samfunnet, og vi må være aktive i samfunnet. Men døve måselvfølgelig ikke bli nektet å bruketegnspråk, og vi har selvfølgelig retttil egne kultur-aktiviteter. Vårt behover individuelt. Vi må bare passe påat vi ikke blir gående i vår egen lilleverden. Vi må stadig kommunisereogså med de hørendes verden, og vimå prøve å justere oss selv i forholdet til samfunnet og verdenskulturen.
((Forbudet opphevet»Til for få år siden var tegnspråket forbudt i døveundervisningen i de tysktalende land, fortsetter sveitseren.
- Slik var det også i den tysktalende del av Sveits. Forbudet bremset på utviklingen av tegnspråket ogkulturlivet blant de døve. Nå har maninnsett behovet for normering avtegnspråket. Det har vært vanskeligfor døve i Sveits å gjennomføre konferanser o.l. på landsplan, fordi tegnspråket er så forskjellig. På døveforbundets landsmøte i år ble det vedtatt at kulturarbeidet skal prioritereshøyest. Forbundet ønsker ogsåckommunikologill som fag i døveundervisningen. Man ønsker at hørende skal lære tegnspråk og så brukesin lærdom i døveskolene og andreinstitusjoner for døve.
((Føler meg fortapt . .. »En fra Ugandas døveforbund: Hososs er det meget vanskelig å få undervisning og utdannelse som gjørdet mulig å kommunisere med resten av verden. Jeg har deltatt en delinternasjonalt. Mitt inntrykk er attegnspråk gir bedre grunnlag forkommunikasjon enn oralismen.Militær-styret i Uganda har gjort det
vanskelig for døveorganisasjonen.Nå er det heldigvis blitt mer normale forhold. Døveforbundet er åpentfor hjelp fra andre land, og vi trengerhjelp.
Dame fra Tanzania: Vi vil brukeden beste metoden, og derfor har vivalgt oralismen (den rene talemetoden). Her er jeg med internasjonaltfor første gang, og jeg føler meg heltfortapt når så mange snakker omtegnspråk. Situasjonen er jo at defleste i alle land er hørende. Derforer det viktigst at døve lærer å kommunisere med hørende. Vi trengerfolk som kan gi oss konstruktive ideer om hvordan vi skal nå dette.målet.
Døve barns språkDanske Ritva Bergmann forteller omsine erfaringer som døv mor til to døve barn. Hun har studert barnasspråkutvikling gjennom bruk av tegnspråk fra de var spebarn. Begge vardøvfødte. Til begge begynte foreldre·ne straks å bruke tegnspråk. De opp·daget at det er tre stadier i det døvebarnets språkutvikling:
DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTT-UTGAVEN 7
,De døves blad har økonomisk problem
a) Pludringen, samme fordøv/hørende.
b) Eget baby-språk, baby-tegn, detvil si et tegnspråk som bare foreldrene kan forstå, fra 7-8 måneders alder.
c) Bruk av tegn som foreldrene bruker, og som andre også forstår,altså «riktig» utførelse av tegnspråk.
Ved 13 måneders alder kunne sønnen bruke 24 tegn, mens datterenved samme alder behersket 17 tegn.- Ved 20 måneders alder: Sønnen170 tegn, datteren 125.
Ved 14 måneders alder begyntebarna å bruke to ords kombinasjoner(med tegn). Barna begynte også åbruke varierte tegn for eksempel forforskjellige bilmodeller og hunderaser, men også forskjellige tegn forett og samme ord, f.eks. vann. Detteer helt i samsvar med hørende barnsspråkutvikling.
Ikke apekatt-språkDame fra Grekenland: Ritvas oppdagelser kan få stor betydning. For barnet er det viktig å få tidlig forståelsefor at hans språk er godtatt. Det døve barnet må få vite at hans språk ikke er et apekatt-språk. - Vanlig regner vi med at et hørende barn ved 2års alder har 200 ord. Hvis et døvtbarn på 20 måneder behersker 175tegn, betyr det helt normalspråkutvikling.
Brita Bergmann, Sverige: Jeg vil ikke at tegnspåket verken skal forandres eller utvikles, for jeg mener at deter godt nok. - Hun fortalte at det nåer døve studenter ved universitetet iStockholm som får undervisning påtegnspråk. Ikke med tOlk, men direkte på sitt språk, som de hørende fårdet på sitt. - Ikke alle land haregentlige døvemiljøer, men der hvorman har døveorganisasjon, er tegnspråket meget viktig. Døve er ikke interessert i graden og arten av hverandres hørselstap, men er mer opptattav forskjellen i tegnspråk, f.eks. omman bruker det som egentlig døv, eller som døvbl itt.
Tro på sitt språkDe fleste døve er glad i sitt eget tegnspråk og føler seg avslappet i et miljø som bruker dette tegnspråket.Men av og til har jeg inntrykk av atdøve selv ikke har tro på sitt egettegnspråk, sier Brita. - Døve behøverikke å gå utenfor sitt eget land for ålære tegnspråk. Bare døve selv er virkelige eksperter på dette språket.Jeg tror tegnspråkforskningen ville
8 DØVES TIDSSKRIFT - UKENVTI·UTGAVEN
gitt andre resultater hvis det var bare hørende som forsket, alene. Det eret meget komplisert emne å forskei. Vi ser f.eks. at tegn forandres nårde brukes sammen med tale. - Hunoppfordret alle lands døveforbund tilå begynne å forske i tegnspråket. Tadette alvorlig! Vis at dere har tro pådet språket som døve bruker dagligi samtale seg imellom! sa hun.
Spørsmål fra England: Hvis manbruker tegnspråk i undervisningen,hvordan lærer da barna å lese? Påskolen kan læreren stadig oversettetil tegnspråk, slik at barna får vitehva det står i bøkene. Men hva nårde må klare seg på egen hånd? Bri,ta svarer: Det er ikke så vanskelig. Man får først med tegnspråket etgrunnlag å bygge på, og så lærerman å lese og skrive på dette grunnlaget.
Forts. neste nr.
SAGTEn ærlig mann er det fineste Gud harskapt. Alexander Pope.
Redaktøren for De døves blad, AsgeirStraume, forsøker her å smile, men hansynes det er vanskelig å få til et smil medtanke på bladets økonomiske problemer.
(Foto: Red.)
En av leserne av «De døves blad»skriver følgende i et brev: «Og - nårkommer «De døves blad» - oktobernr.?»
Det er sikkert mange som venterpå «De døves blad» - de er ogsåglad i «De døves blad», skjønner du.
Arbeidet med «De døves blad» hargjennom tidene gått i bølgedaler. Noen år var bladet helt borte; med Gudmund Dueland som hovedprest kom«De døves blad» på nytt.
15 SPØRSMÅL OG SVAR
1. Hva heter grensefjorden mellomNorge og Sverige ved Halden?
2. Hvor mange kvadratmeter er deti et hektar?
3. Når var den berømte D-dagen?4. Hva bruker man et manometer
til?5. Vet du hva hickory er?6. Hvilke farger er det i det greske
flagget?7. Ligger Falklandsøyene i Stilleha·
vet?8. Er krom et metall?9. Er fluor et grunnstoff?
10. Hvilke metaller finnes i jordensindre?
11. Hvilken sport forbinder du medFrode Rønning?
12. Fra hvilket land kommer bilermed kjennetegn A?
13. Hva lages corn flakes av?14. Når sover flaggermusen?15. Hvor utkommer avisen «Dagning
en»?Svarene finner du på side 14.
Ved siste redaktørskifte «flyttetbladet hjem - til Døves Trykkeri».Resultatet i dag er meget hurtig trykking - og ypperlig veiledning ogservice.
Elever ved Yrkesskolen for døve,Bjørkåsen, sørger for at navn og adresse kommer på. Og så begynnerproblemene for alvor!
POSTVERKET. Siste nr. av «De døves blad» ble liggende på postkontoret meget lenge - fordi det ikke varnok penger i kassen til å betaleportoen!
Altså: Vi har et blad, vi har stofffordi ikke minst døve selv er flittigebidragsytere. Vi har stoff fra hele landet. Vi trykker bilder - vi gir glimtfra det som skjer. Vi har et ypperligsamarbeid med Døves Trykkeri. Elevene ved Bjørkåsen adresserer.
Og: «De døves blad» henger i enmeget tynn tråd med tanke på fremtiden. Den tynne tråden heter penger.
Spørsmålet vi da stiller her gjennom «storebror» Døves Tidsskrift er:Ønsker døve rundt om i landet at «Dedøves blad» fortsatt skal komme?
Hvis svaret er ja, trenger vi hjelpgjennom postgirokonto nr. 5 30 56 36,Postboks 69, Nordstrand, Oslo 11.
Asgeir Straumeredaktør.
Anne Fol/and om videreutdanning:
HARDT, MEN MORSOMT.' OG LÆRERIKT
På Røros, under kulturdagene,snakket jeg mye med Anne OddveigFolland. Og jeg kunne gratulere Anne med vel overstått eksamen fraSandaker videregående skole, våren-83.
Anne Oddveig er født i 1945. Hungikk på døveskolen i Trondheim i 8år og på yrkesskolen i Stavanger i 2år. I dag er Anne gift med Kjell, ogde har to gutter, på 14 og 18 år. Familien bor i rekkehus i Drammen, ogder har de en liten hageflekk som Anne liker å pusle med i ledige stunder.
Jeg spø'r Anne om hun er aktiv påkulturdagene?
- Nei, jeg reiser som turist denne gangen. Jeg har vært for opptattmed lekser og forberedelser til eksamen til å få tid til å trene til kulturdagene, legger hun til.
Ville lære mer- Har du vært ute i arbeidslivet
tidligere, Anne?- Ja, etter at jeg hadde vært
hjemme med barna, da de var små,begynte jeg i arbeid ute.
- Hva slags arbeid hadde du?- Jeg begynte som punchedame
i 1975, men etter 5 år med samme arbeid, ønsket jeg andre arbeidsoppgaver - innen samme bedrift.
Men mulighetene var små p.g.a. atjeg ikke kan benytte telefon.
- Hva gjorde du da?- Jeg bestemte meg for å lære
mer, jeg følte at livet fløy fra meg iet arbeid hvor jeg ikke fikk bruke megselv fullt ut.
Fikk ideen på AI- Hva fikk deg til å sette deg på
skolebenken igjen?- Jeg deltok på et kurs på AI, og
der ble det diskusjon om utdannelse. Under diskusjonen kom det framat det finnes videregående skoletilbud for voksne døve. Det ble ogsåsnakket om den nye tolkordningen,at døve har rett til tolk under utdannelse. Dette ga meg blod på tann, ogjeg søkte om plass på Sandaker.
INTERVJU:UNNI GRANOSLO
Trengte døve skolekamerater- Men hvorfor valgte du å gå på
skole i Oslo, og ikke i Drammen?- På Sandaker er det flere døve
elever, og jeg ville helst være i etdøvemiljø.
Anne forteller at hun alltid harvært sammen med døve. Hun varredd for at hvis hun skulle gå på skole i Drammen, med tOlk, ville hun fortmiste motet. - For det er vanskeligå gjennomføre skolegang når man ikke har døve skolekamerater å støtteseg til, sier Anne. - Døve trives bestsammen med andre som snakkersamme språk, mener hun.
Det var hardt- Var det ikke hardt likevel å gjen
nomføre den 3-årige utdannelsen?- Jo, nikker Anne, - HI tider var
det hardt. Men jeg fikk god hjelp avmin mann, Kjell, med husarbeid, og
han ble jo også interessert mittskolearbeid.
Lærerikt og morsomt- Det ble vel mye reising i de tre
årene?- Ja, og det var mye å lese. Men
jeg er glad for at jeg klarte eksamenskravene på allmennfaglinjen,på samme nivå som hørende. Livetmitt er blitt mer meningsfylt, og jeghar fått noe å jobbe for, sier Anne.- Og det har vært lærerikt ogmorsomt!
Russefeiring- Feiret du russetiden?- Nei, ikke på vanlig måte. Iste-
denfor tok jeg og to venninner, Anny Ødegård og Anne Grethe Vold, entur «over there». Vi reiste på kryss ogtvers i Amerika, og var borte i en måned. Vi var også innom høgskolen fordøve, Gallaudet.
Vil bli faglærer- Hva gjør du nå?- I høst kom jeg inn på Statens
lærerhøgskole i forming. Det er en3-årig utdannelse.
- Savner du «døvemiljøet»?- Ja, det er klart, men jeg er for-
nøyd likevel. Når jeg blir ferdig der,kan jeg bli faglærer i forming. Da kanjeg undervise døve barn/ungdommerpå døveskoler eller på videregåendeskole, i forming.
- D,a ønsker jeg deg lykke til videre med utdanningen, Anne.
Nå er det sikkert noen som lurerpå hva voksenopplæring for døve erfor noe. Det vil si at døve som har fåttlite skolegang, nå har muligheten tilå utdanne seg videre. Voksenopplæring er for alle, både hørende og døve, og gir rett til videreutdanning forvoksne på lik linje med ungdommer.
Ingen er for gammel til å lære.- Man kan hvis man vil. Takket være
tolkordningen har døve i dag muligheter til å skolere seg for det yrketde ønsker.
Det er aldri for sent. Grip sjansen!
OPEL STØTT DØVESAKEN!
DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTT·UTGAVEN 9
NYTT; FRA FORENINGEN'E
ØSTFOLD Døves Ungdomsgruppe10.12 lø: Julebord. AUST·AGDER
_ STAVANGER,_
Aust-Agder Døveforening har nedenstående program i tiden framover. Medlemsmøtene og tilstelningene holdes i Døvesenteret, Fagforeningenes Hus, Nedre Tyholmsvei 16, Arendal, og begynner kl. 19,når ikke annet er nevnt.
Foreningens sekretær treffes på telefon (041) 21 147, mellom kl. 10 og 14 hverdag (også teksttelefon).Onsdag 30. november:
Medlemsmøte.Onsdag 7. desember:
Trekning basar.Onsdag 14. desember:
Julemøte.Fredag 16. desember:
Julebord.
Årsfesti Døvesenteret, Arendal, fredag 25.noy.ember, kl. 19.
Åpningstider:Sjakk- og bridgeklubben har åpent hvermandag kveld fra kl. 18,00 i døveforeningens lokaler. Ellers har døveforeningenåpent hver torsdag kveld.
November:25. fr: Idrettsforeningen har årsmøte
kl. 18.26. lø: Julebord v/ungdomsgruppa.27. sø: Familiegudstjeneste kl. 16.28. ma: Bridgekveld.
Desember:01. to: Døveforeningen. Foredrag om
skattefri sparing.03. lø: SDIF har julebord.05. ma: Bridge.08. to: Døveforeningen.10. lø: Døveforeningen, årsfest.12. ma: Bridge.15. to: Døveforeningen, siste før jul.18. sø: SDIF, jule-bingo.
Sosialsekretæren for døve i Rogaland hardisse kontortider: .
Mandag: kl. 08.00 - 11.00Tirsdag: kl. 08.00 - 14.30Onsdag: kl. 08.00 - 12.30Torsdag kl. 15.00 - 19.00
_ HAUGALAND _
_ VEST·AGDER IIITorsdag 8. desbr.:
Julebord.Møtested: Kompasshuset. Tid: Kl. 19.
29. november:Alle døve er invitert til middag i Handelsstandens hus kl. 18 av døve ogblindes kvinneforening.
9. desember:Julebord.
·17. desember:Døves fylkesråd har møte. Etterpåhyggesamvær i gamle slaktehuset formedlemmene.
DRAMMEN
VESTFOLD
TELEMARK
DøvegudstjenesteSøndag 27. november kl. 11.
Hedrum Kirke. Kirkekaffe.
BASARENfortsetter i Oslo Døveforenings lokaler,Sven Brunsgate 7:
lørdag 26. november kl. 11-18.Trekl')ing lørdag 26. nov. kl. 18. Aresalg.Kaffesalg. Mange fine gevinster. Støtt ba- .saren i Oslo Døveforening!
Telemark DøveforeningDøves Hus, Tordenskjoldsgt. 15,3900 Porsgrunn.
Døvekonsulent Thor Gisholthar faste kontortider:.Mandager kl. 10-14 på Hjelpemiddelsentralen (ved Sentralsykehuset, Skien),tlf. 035-28210.Torsdager kl. 10-14 og 15-17 i DøvesHus. - Andre dager kan han treffes etter avtale.
Fredag 25. novbr.:Hyggekveld kl. 18,30.
Lørdag 10. desbr.:Førjuls-moro kl. 18.
Onsdag 28. desbr.:Juletrefest kl. 16.
Lørenskog DøveforeningKurland grendehus, Holenvn. 31, 2006 Løvenstad. Alle møter begynner kl. 19.00.Søndag 18. desember: Julefest kl. 16-20.
Døves Menighet04.12 sø: Menighetsfest.08.12 to: Apent hus for alle.24.12 lø: Middag i døvekirken.
Foreningens adresser:Vestfold Døveforening, Døvesenteret,
Postboks 1439,3201 Sandefjord. Telefon:034-74898.
Formann: Karin Syvertsen, Odinsvei 11,3155 Asgårdstrand. Telefon: 033-82047.
Desember:Fred. 02. Sammenkomst.Mand. 05.Styremøte.Tirs. 06. Pensjonist-treff.Fred. 09. Sammenkomst.Lørd. 10. Julebord (pensjonist
gruppen?).Fred. 16. Sammenkomst.
November:Fred. 25. Sammenkomst.
01/12: Kulturkveld.08/12: Jule-Mini-Bingo.15/12: Hyggemøte.
OPPLAND
HEDMARK
Hedmark Døveforening har følgende mø·ter på foreningens feriehjem «Mjøsgløtt»:
17. desember:Styre~ og medlemsmøte på st. OlavHotell, Sarpsborg.
7. januar:Nyttårsfest, Victoria Hotell,Fredrikstad.
Styremøtene begynner kl. 11 og medlemsmøtene kl. 13.
Desember:02: Hamar Døves Idrettslag har
årsmøte.10: Julebord kl. 18 på feriehjemmet.
(Se annonse.)31: Fest på Mjøsgløtt.
26. november:Julebord kl. 19 på Oppland Turisthotell, Lillehammer. (Se annonse.)
Nyttårsfestenpå Victoria Hotell, Fredrikstad, begynner kl. 16, og alle er hjertelig velkom·men. (Se annonsen i DT nr. 45.)
November:25. fr: Fotokveld.29. ti: Tegnspråkkursavslutning i
døveforeningen.Bridge.
30. on: Hyggetreff for pensjonister.Tegnspråkkurs for døvblitte.
Oslo DøveforeningForeningslokalet er åpent tirsdager ogtorsdager fra kl. 18,00.
Desember:02. fr: Arsmøte i Smalfilm- og foto-
gruppa.03. lø: Julebord for Bridgeklubben.05. ma: Hovedstyret har møte.06. ti: Sportsklubben har årsmøte.
Bridge.07. on: Tegnspråkkurs for døvblitte.08. to: Døveforeningen er åpen.09. fr: Julebord for Kvinneforeningen.10. lø: Julebord for Ungdomsgruppa.13. ti: Bridge.14. on: Julebord for pensjonister.
Julebord for døvblitte.15. to: Luciafest i døveforeningen
v/Døves Menighet.17. lø: Julebord for Sportsklubben.20. ti: Bridge.22. to: Kulturkveld i døveforeningen.31. lø: Nyårsfest.
Kontaktklubben for døvblinde07.12 on: Julebord på Kaldbakken,
Høyres Hus.
10 DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTT·UTGAVEN
__ BERGEN"
November:25. fr: Døves Idrettsklubb har ÅRS
MØTE kl. 18.Døvblitte i storsalen.
27. sø: Barnetreff i storsalen kl. 15,30.28. rna: Tegnspråkkurs kl. 19.29. ti: Eldretreff kl. 11-14.
Bridgeklubben spiller kl. 18,30.30. on: Hobbytreff kl. 10-13.
Desember:01. to: Kulturkveld kl. 20. Besøk av lig
ningssekretær Rune Skutle.Emne: Skattefri banksparing ogandre fradragsmuligheter.
02. fr: Tegnspråklærerne har «julemøte» i storsalen kl. 19.
05. rna: Kulturutvalget har møte kl. 19.06. ti: Bridgeklubben spiller kl. 18,30.
Dameklubben har hyggekveld.07. on: Formannsmøte kl. 19,30.08. to: Storsalen er åpen.09. fr: Døvblitte har julesammen
komst.13. ti: Dameklubben har styremøte.15. to: Døveforeningen arr. JULE
BORD i storsalen kl. 19.Entre.
LuciafestDet blir LUCIAFEST på Døves Aldershjem, Bergen, søndag 4. desember kl. 16(4).
Døves Misjonsforeninghar møte på Velferdsenteret i døveforeningen, fredag 2. desember kl. 19,30.
_MØRE OG ROMSDAL_
November:26. lø: Moldegruppa.
Ålesund Døves Ungdomsklubbhar rekefest i Ålesund. (Seannonse.)
Desember:01. to: Døveforeningen.02. fr: Ungdomsgruppa.08. to: Døveforeningen.10. lø: Julebord kl. 19 i Ålesund. (Se
annonse.)_I TRONDHEIM IIINovember:25. fr: Dameforeningen, årsmøte.27. sø: Hytta er åpen.29. ti: Bridgeklubben.30. on: Kontaktklubben for døvblinde
kl. 10.Døveforeningen, kulturkveld.
Desember:02. fr: Døveforeningen.03. lø: Menigheten har «juleverksted••
for barn og voksne i foreningenkl. 11-15.
04. sø: Hytta er åpen.06. ti: Bridge.07. on: Idrettslaget.Rett til forandringer i programmetforbeholdes.
_ NORD·TRØNDELAG IlSTJØRDAL:Fred. 25. nov.:
Tegnspråkavslutning, Sanitetshuset,Stjørdal.
Fred. 2. des.:Hyggeaften, Sanitetshuset, Stjørdal.
Lørd. 17. des.:Julebord (se annonse).
STEINKJER:Tirs. 6. des.:
Hyggekveld, Samfunnshuset,Steinkjer.
II1II TROMSØ laIIIIOnsdag 30. november:
Bingo.Fredag 9. desember:
Julefest.Onsdag 14. desember:
Hyggekveld.Møtestedet er Aagaard-salongen i Tromsø. Møtene begynner kl. 19.
~~Gudstjenester ~fI ~
1lii DØVEPRESTENE I ØST Il27. november kl. 11:
Døvekirken v/Annelin Bøttger.Hedrum kirke i Vestfold v/IngarHansen.
I DØVEPRESTEN I SØRVEST m27. november kl. 16:
Familiegudstjeneste v/Kjuus.Kirkekaffe/brus.
lIDØVEPRESTENE I VESTli
27. november kl. 11:Døvekirken. Familiegudstjeneste. Utdeling av «Min kirkebok»til 4-åringene. Kirkekaffe.
4. desember kl. 11:Arna kyrkje.
11. desember kl. 11:ørsta kyrkje.
Alle gudstjenestene ved døveprestStraume.
I DØVEPRESTENE I NORD 1m3. desember kl. 11-15:
«Juleverksted» i døveforeningen v/Roald Larsen.
TELEMARK DØVEFORENING:
JULEBORD'i Døves Hus i Porsgrunnlørdag 10. desbr. kl. 19.
Koldtbord med kaffe.Øl og mineralvann fås kjøpt.
Underholdning m.m.Ta med julegave!
Pris kr 50,- pr. person.Bindende påmelding innen1. des. til Døves Hus,Tordenskjoldsgate 15, 3900Porsgrunn.
Vi ønsker alle vel møtt!Festkomiteen.
Nord-Trøndelag Døveforeninghar
JULEBORDpå Salater Pensjonat, Levanger
17. desember kl. 19.00
Meny: Juletallerkenmlkaffe
Pris: Kr 90,- pr. personDans til levende musikk.
Bindende påmelding til:Ole Martin Husby, 7624 Ekne,
tlf.: 076-15439.
Frist for påmelding: 5. desember.
OSLO DØVES UNGDOMSGRUPPEarrangerer
JULEBORDi døveforeningens lokale,Sven Brunsgt. 7, Oslo 1.
Lørdag 10. desember 1983 kl. 19.00.
Meny:• Juleskinke• Iskake• Kaffe og kaker• 1 gl. rødvinlsherry
Medlemspris: Kr 75,-Ikke medlemmer: Kr 100,
Pent antrekk.
DANS - UNDERHOLDNINGUTLODNING
Påmelding mldepositum kr 50,- pr.person sendes Oslo Døves Ungdomsgruppe, Sven Brunsgt. 7, Oslo 1, påpostgirokonto:
5527361innen 1. desember.Påmeldingen er bindende.Restbeløpet betales på festdagen.
DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTI·UTGAVEN 11
20 års konfirmantjubileum i Trondheim
FLYTTER DU?Hvis du flytter. så husk å sende ossdin ,nye adresse fort. slik at vi kansende Døves Tidsskrift til riktigadresse.
50 AROlav Kolbjørnsen, vaktmester påBakketeigen, fyller 50 år 29. november.
Han er veteran på AI folkehøyskole og kurssenter for døve. Kolbjørnsen begynte i arbeidet sommeren1973, og han hadde alene ansvaretfor vedlikehold av anlegget fram tilfor knapt to år siden, da vi ansatteen vaktmester nummer to.
Olav Kolbjørnsen er født og oppvokst på AI, men han reiste tidlig utog utdannet seg til rørlegger. Han arbeidet i Oslo fram til 1958. Det åretdro han hjem igjen og tok arbeid hosrørleggermester Waldrop. Her fortsatte han fram til 1970. I tre år varhan så kafevert. Sammen med sinkone, Turid, leide han og drev kateen til Ustaoset Høyfjellshotell.
11973 ble både Turid og Olav Kolbjørnsen ansatt på AI folkehøyskole. Alle ansatte her på Bakketeigenvil gi en honnør til Olav for hans mangesindige innsats gjennom disse tiårene. Han har, sammen med Turid,hovedæren for orden og godt vedlikehold på anlegget. Vi setter pris påhans gode humør og saftige historier. Vi takker ham som den godehjelper. Og mange av oss kjennerham som den trauste assistent påskoleturer fra London til Moskva.
Vi gratulerer hjerteligst meddagen.På vegne av alle på Bakketeigen:
Johs. Helleland
før vi sa god natt. Noen overnattethos venner og andre bodde på hotell.
Søndag formiddag dro alle hjem tilStokkan og spiste deilig frokost.·Dagny og Arne viste stor gjestfrihet,slik at vi alle følte oss hjemme der.Tusen takk skal dere ha. Etter frokosten var det tid for hjemreisen.
Takk til Rønning og Tomassen forderes store gjestfrihet. Vi håper at alle kan komme til Oslo til neste jubileum, om 5 år.
Ma. og Gø.
75 ARIda Winnie Eriksen (født Kravik),Sverdrupsgt. 31,3900 Porsgrunn, fyller 75 år 1. desember.
65 ARHelene Larsen (født Skjelland), Torvmyrveien 52, 3170 Sem, fyller 65 år 1.desember.
50 ARPeder Andreas Pedersen, EirikJarlsgt. 2, 7000 Trondheim, fyller 50år 30. november.
80 ARAsta Solveig Tynes (f. Solberg), 6230Sykkylven, fyller .80 år 1. desember.
Første rekke fra v.: Erna Tomassen (Holberg), May Johansen, Arne Stokkan, Margareth Rønning (Opsahl), Grete Olsen. Anne rekke fra v.: Gøril Thoresen (Olsen), Margareth Andersen (Farstad), Solveig Olsen (Vestre), Viggo Elvenes. Bakerste fra v.: Gunnar Kvitvær, Steinar Grongstad, Jan Tomassen, Hilding Skåle og Rolf Val/a.
Vi som ble konfirmert i Trondheim 9.juni 1963 hadde lenge snakket om åmøtes til et lite jubileum. Sammenmed Erna og Jan Tomassen ble vienig om å møtes helgen 11.-13. juni1983. Av konfirmantkullet på 17, varvi 13 som møttes.
Gjensynet var gledelig da vi traffhverandre på Trønderheimen. Mangeav oss hadde ikke sett hverandre på20 år, så praten gikk livlig da vi frisket opp gamle minner over en koppkaffe. Etterpå dro vi til døveskolen,og det kriblet litt i magen da vi kominn i skolegården. Minnene fra skoleårene strømmet på. Det gamle treet i skolegården sto der ennå, mendet hadde fått to «krykker» til å støtte opp grenene.
Vår gamle gode lærer, Arne Stokkan, sto ved hovedinngangen og ønsket oss velkommen. Vi ble vist rundti hele skolebygningen, der mye varblitt forandret siden vi var der. Etteromvisningen fikk vi kaffe og smørbrød, og så dro vi hjem til Margarethog Ingolf Rønning. De hadde dekketet nydelig bord, og vi fikk landgangsom smakte aldeles nydelig. Etterpåfikk vi deilige rørte rips, fra Ernas hage, med vaniljesaus. Praten gikk omskoletiden, og Arne Stokkan kunnefortelle en masse om oss. Han har enfenomenal hukommelse!
Senere dro vi til Erna og Jan, dervi koste oss med kaffe, kaker og drikke til langt på natt. Det ble mye «husker du»-prat der også. Det ble sent
12 DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTT·UTGAVEN
Dette laget slo Frogg 4-1 på Ekebergbanen i 1968. Bak fra venstre: Ole J. Sigvartsen, Age Lauritzen, Tor Hammerborg, Arne Stenberg, Rolf Smenes, Vidar Gran ogKjell Nysted. Foran fra venstre: Hans K. Felberg, Gunnar Kvitvær, Roar Pedersen,Egil Haugen, Botolf Myrvold og Broder Gundersen.
Oslo·Oø'le slo oppryknings·kandidaten HolmenI 1964 ledet Holmen i avdelingen. FørOslo·Døve møtte Holmen i en seriekamp, hadde Døve tapt stort meddem i Bærum. Men denne gang bledet en herlig revansje for døvelagetmot serielederen og opprykningskandidaten Holmen, på Ekebergbanen. Det ble sensasjon; Oslo-Døvevant 4-2!
Døvelaget ledet 1-0 etter scoringav Age Lauritzen, fra 25 meters hold(frispark). Ballen fra Age suste langt,traff tverrliggeren, returnerte motHolmen-keeperens bakhode - ogrett i mål. De to neste målene ble besørget av overraskelsesmannen Benny Persson. Han var ny på laget ogfunnet god etter første trening. (Noen år senere måtte han dessverrelegge fotballstøvlene på hyllen. Han
Det diskuteres foran forballkampen i garderoben på Ekeberg. Rolf Johansen, nærmest, og veteranen Henry Lillejord.
tilbake på sesongen som har gått, såmå vi si at fotballgruppen i Oslo DSKhar hatt en meget god sesong i 1968,med deltakelse i serien i Oslo ogmange privatkamper mot døve-idrettslag, svenske, danske og tyskelag. Etter endt høstsesong, ligger laget på 4. plass i 7. divisjon. Laget harfor tiden ingen problemer med hensyn til rekrutteringen. Klubbens Blag viste mye fint i en treningskampmot A·laget, som vant kampen 4-1,etter 3-0 ledelse ved pause. De unge holdt altså 1-1 i 2. omgang. Mantror på fortsatt framgang for laget ogønsker lykke til med treningen.
I dette bladet sto det også at OsloDøve plukket 10 poeng, men det erikke korrekt. Det skulle være 11 poeng, for laget hadde spilt uavgjort engang. Jeg husker ikke nå hvem somvar motstander. Det ble spi It 11 kamper i alt, uten returkamper.
Døves Tidsskrift nr. 22/1968:«Fotballgruppen i Døves Sportsklubb, Oslo, har hatt en fin sesong.»Og videre kan vi lese at: - Når vi ser
nere ble laget bedre og bedre, og fikketterhvert inn nye talenter.
1968 var utvilsomt det beste året.Da kom Oslo-Døve på 4. plass på ta·bellen med 11 poeng i 7. divisjon. Davar laget nære på å rykke opp. Førsiste seriekamp lå Oslo-Døve på 3.plass, bare ett poeng bak GjøaJHard.Disse to lagene spilte mot hverandre, og vinneren skulle rykke opp sammen med tabell-eneren. - Men detgikk ikke. GjøaJHard spilte hardt. Døve tapte 6-1, og falt ned på 4. plass.
De som var med på laget i 1968:Egil Haugen, Ole J. Sigvartsen,
Roar Pedersen, Kjell Nysted, BroderGundersen, Henry Lillejord, (ErlingEriksen), Rolf Smenes, Age Lauritzen, Arne Stenberg, Gunnar Kvitværog Rolf Johansen.
Også i 1973 var Oslo-Døve næropprykking, men endte på 3. plassmed 14 poeng. Det er det beste Oslo·Døve har oppnådd hittil i serien.
I 1960-årene hadde man ikkedøvemesterskap i fotball, ogheller ikke var det en egen fotbal/komite under Norges DøveIdrettsforbund. Likevel vardøve-fotballen ganske populær blant spillerne og blantpublikum ...
.......................................................
"""'",,~~EE:E!!f~!!!1E,,:;iiil±!!!~!!!±,!!!!!!!!;1iiii±!iii~!!
Oslo døves fotball-lag i 50-åreneslik en av de aktive husker det
Det var ikke første gang Oslo DøvesSportsklubb beskjeftiget seg medfotball, men på denne tiden forsøkte Henry Lillejord & Co. å bygge oppet nytt lag. Og det var utvilsomt innledningen til 60-årenes gode fotballsesonger.
Laget hadde ikke så mange talenter da. Der var 3-4 «old-boys»-spillerefra 50-årene som ville fortsette oghjelpe til. Men det var ikke bra nok,laget trengte nye krefter.
1968 et topp·årDe første årene hadde de dårlige treningsforhold, men viljen til aktiv innsats i seriekampene var tilstede. Se-
DØVES TIDSSKRIFT - UKENVTI·UTGAVEN 13
ble innlagt på sykehus etter etfotball uhell.) Det fjerde og siste målet ble scoret av Arne Stenberg, etter gode driblinger.
11-2, fortsatt u~låelig?
Oslo-Døve hadde en av sine storeseire våren 1968, da laget møtte skisport-spesiallaget Heming på Ekebergbanen. Dette laget hadde bare 9spillere da de møtte Oslo-Døve. Gjennom nesten hele den 90 minutter lange kampen var de døve spillerne påHemings banehalvdel. Det ble målkalas, 11 - 2 til Døve. Står dettefremdeles som rekord, uslått? (I 1967vant OsloIDøve 9-0 over Heggedalungdomslag i en privatkamp.)
En av tidenes verste kamper var daOslo-Døve spilte mot Titan. Motstandernes lag besto for det meste av tyrkere og noen fra' Tunis. Det ble nesten slåsskamp mellom Titan og Os10lDøve, og Døve tapte mer ennventet.
Arne Stenberg fortsatt aktivI dag er Arne Stenberg fremdelesmed på A-laget, og han er også me~på Old Boys-Iaget. Han debuterte I
1961.Roar Pedersen var en av stjerne
ne hos døvelaget i 60-årene, og hanspilte tøft. Botolf Myrvold var enstund med på laget, ca. 2 - 3 kamper. Men det kom inn protester fordihan spilte både for Oslo-Døve og for4. divisjonslaget Liull i 1968. På etfotballmøte ble det besluttet at Botolf fikk velge Liull, men at han kunne få spille med Oslo-Døve utenomseriekampene, bl.a. mot andredøvelag.
Botolf Myrvold var en god fotballspiller, en av de beste gjennom tidene hos Oslo-Døve. Det var ikke rartat de trengte ham på laget.
XXXDette var noen minner fra 60-årenesfotballeventyr. Og som alle eventyrmåtte det ta en slutt.
En av de aktive i 60-årene
_ STAVANGER I
Spare-cupOnsdag 5. oktober prøvde Kolbjørnog Ketil seg på 1.500 m løp. Til trossfor dårlig vær med kald, kraftig vindog mye regn, var de meget fornøy~
med resultatet. Ketil kom inn pa4.58,1, Kolbjørn på 5.08,3.
14 DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTI·UTGAVEN
Kondisjonstrimmenpå 10.000 mLørdag 1. oktober deltok KolbjørnSande og Ketil Kvitvær for førstegang i 10.000,m løp på StavangerStadion. Det var over 300 deltakere,og idrettslaget Skjalg sto som arrangør. Været var bra. Ketil og Kolbjørnsynes det var et hardt løp. Resultatene ble, for Ketil 42.16,2, for Kolbjørn 43.34,8.
8 km Sørmarka·løpSøndag 16. oktober deltok 4 døvesammen med ca. 450 hørende iSørmarka-Iøpet. Av de 4 kom tre fraStavanger Døves Idrettsforening ogen fra Sandnes Døves Sportsklubb.Det var dårlig vær med mye regn. Re
.sultatene for de 4 ble: Ketil Kvitvær31.09, Gaute Stangeland 31.22, Kolbjørn Sande 35.09, Sem Bratland35.15.
Friidrett-oppmann.
HEDMARK DØVEFORENING
JULEBORDholdes på Feriehjemmet
«Mjøsgløtt»lørdag 10. desember kl. 18.
Meny:Koldtbord m/varm mat
1 fl. pils el. mineralvannDessert
Kaffe og kakerDans - Musikk
Entre kr 120,- pr. person.Påmelding innen 1. desember.
Påmeldingen er bindende.Kr 120,- sammen medpåmelding sendes til:Johanne Martinsen
Kornsiloveien 31, 2300 Hamar.
MØRE OG ROMSD~L
DØVEFORENING
JULEBORDblir holdt på Mari~im,
Hotell Noreg, i Alesundlørdag 10. desember kl. 19.
Prisene er:For medlemmer kr 170,- pr. person, for skoleelever/pensjonisterkr 110,-, for ikkemedlemmer kr200. For medlemmer som bor utenbys, dekker foreningen reiseutgifter og overnatting~ Men de som vilha enkeltrom, må betale et tilleggpå kr 85,- selv.
De som ønsker å være med, må gibeskjed til Solveig Olsen. Sistefrist for påmelding er 28. novem;ber. Påmelding og penger sendestil: Solveig Olsen, Molvær, 6030Langevåg.
SVARpå spørsmålene på side 8:. 1. Iddefjorden:2. 10.000.3. 6. juni 1944.4. Til ei måle gass- eller væsketrykk.5. Det er en hard, nord-amerikansk
tresort.6. Hvitt og blått.7. Nei, Atlanterhavet.8. Ja.9. Ja.
10. Jern og nikkel.11. Skøyteløp.12. Østerrike.13. Mais.14. Om dagen.15. Lillehammer.
H. J. SperleUr og Optikk
58QO SOGNDAL
FJELLBLIKKENSLAGERVERKSTED AlS
Tlf. 05 - 3341 40
5363 AGOTN ES
BERGETS KAFEønsker velkommen til et
hyggelig sted
5800 SOGNDAL
Alb. Vestnes6390 VESTNES
JERN- OG METALL VARER M.M.Telefon *80 144 - *80 162
Ringsaker BrandkasseGJENSIDIG
MOELV - Tlf. 065 - 67655BRUMUNDDAL - Tlf. 065 - 40711
Opprettet 1823
Delikat Fabrikker AlSHolmestrandsvn. 72 - Tlf. 03/81 91 80
3000 DRAMMEN
Sigbjørn Iversen AlSMek. Verksted - Skipsbyggeri
FLEKKEFJORD - Telefon 23066
OLAF TØNNESSENMøbelforretning
Møbler for alle hjem
FLEKKEFJORD - Telefon 22109
S. T. Pedersen & Sønner AlSBakeri og Konditori
Kleivgt. 24800 ARENDAL
Kvinge Møbelverkstad A.sDører· Vinduer· Trapper og innredninger
5180 MASFJORDNESTlf. Masfjorden 365560
Apoteket ElgenPrinsensgt. 22
OSLO 1
Jægtvolden Pensjonatog Selskapslokaler
7670 SAKSHAUG
Skal De til Drammen?Stikk innom
Kafe GlobusTlf. (03) 8351 423000 DRAMMEN
DØVES TIDSSKRIFT - UKENYTT-UTGAVEN 15
PRIORITERT BLAD
DrammensdistriktetsSkogeierforening
Tlf. (067) 235553500 HØNEFOSS
Retur·adresse: Postboks 97 . 5001 BERGEN
Oslo's mest moderne kontorsenterKontorrekvisita, trykksaker, kontormaskiner og data·shop
Nå også hjemmecomputere!
Norges FiskarlagSentralbord - 07 529680
Idungården - 7000 TRONDHEIM
®)~~~"~~Q~~~!(Vis-å·vis Domkirken)
AlS FjerndataVeritasveien 1 - 1322 HØVIK
Tlf. (02) 545360
Noiselesskontor&data
Noiseless a.sHallagerbakken 110,Postboks 33 Holmlia, OSLO 12Telefon: (02) 193610 (61 0061)
TEPPE ABO AlSTvetenvn',55, Bryn, OSLO 6 - Tlf. 679295 . 679296 . 687091
Alt i tepper· Gulvbelegg· Teppefliser - TepperesterEn forretning med lave priser. Kvalitetsvarer og service.
Kanting av tepper mens De venter - Legging innen 24 timer.Kontakt oss når det gjelder Deres gulver.
Kjøpekort. Apent fra kl. 09.00-19.00. Lørdag 09.00-14.00.
Carl Haugh AlSPapir en gros
ø. Flatåsv. 4 C7000 TRONDHEIM
DØVES TRYKKERI AlS - BERGEN