Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

____________________________________________________________________________________________________ Forside - Vedtakssak

Til: Fakultetsstyret Sak: 2 Møtedato: 9. oktober 2015 Årsplan 2016-18 – Hovedprioriteringer, ref.nr. 2015/12329 Notat av 1. oktober 2015 med bilag følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: X Til orientering: Forslag til vedtak: Fakultetsstyret gir sin tilslutning til dekanens forslag til hovedprioriteringer for 2016. Endelig årsplan 2016-2018 behandles i fakultetsstyremøtet 10. desember.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Fakultetssekretariatet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7, Helga Engs hus, 3. etasje

Telefon: 22 85 82 76 Telefaks: 22 85 82 41 postmottak@uv.uio.no www.uv.uio.no

Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren

Sakstype: Vedtakssak Tilgang: Åpen Notatdato: 1. oktober 2015 Møtedato: 9. oktober 2015 Arkivsak nr.: 2015/12329 Saksbehandler: Bård Kjos ________________________________________________________________________________

Årsplan 2016-2018 - Hovedprioriteringer For å gjøre årsplanen til et bedre styringsverktøy har UiO forenklet sin årsplan 2016-2018 (vedlagt). Den nye planen er strukturert i fire områder: Satsinger for å initiere endring; Utdanning; Forskning; Samfunnskontakt, formidling og innovasjon. På hvert område defineres tiltak det forventes at fakultene skal følge opp i sine egne årsplaner. På denne måten uttrykker UiOs årsplan styrets overordnede prioriteringer. I tillegg gis det rom for lokale tiltak. Med andre ord bør vår årsplan inneholde både sentrale og lokalt initierte tiltak.

Vårt tillegg til strategisk plan (2015-2020) har en struktur som samsvarer godt med UiOs årsplan (vedlagt). Dette gjør at vi kan sikre en god sammenheng mellom våre strategier og årsplanarbeidet.

Årsplanen 2015 – 2017 ble vedtatt av sittende fakultetsstyre i møte 4. desember 2014 og fakultetsledelsen rapporterer ved utgangen av 2. tertial på status for gjennomføringen av denne, herunder tiltak som allerede er gjennomført, i form av en egen orienteringssak til Fakultetsstyret. Gjenstående tiltak vil følges opp og settes inn under ny struktur.

Vi inviterer med dette fakultetsstyret til en diskusjon om hovedretning og prioriteringer i årsplanen. Fakultetets endelige årsplan 2016-2018 vil bli lagt fram for fakultetets styre for vedtak i møte 10. desember.

Prioriteringer i perioden

Utdanning: Tiltak 1 og 2 i UiOs årsplan 1. Fakultetene skal iverksette tiltak som styrker studentenes integrering i fagmiljøet. Det skal gis

god oppfølging underveis i studiene.

2

2. Fakultetene skal styrke studentenes læringsutbytte og utdanningenes arbeidslivsrelevans gjennom mer bruk av nyskapende og studentaktive lærings- og vurderingsformer. UiOs felles utdanningsvisjon skal gjenkjennes i alle studieprogram.

Arbeidet med utdanningsvisjonen pågår sentralt ved UiO denne høsten og vil ikke være vedtatt før vårsemesteret 2016. Fakultet følger dette arbeidet tett og dette vil ha betydning for arbeidet i hele årsplanperioden.

Det er god sammenheng mellom tiltak 1 og 2 og de tiltak fakultetet allerede har gjennomført eller planlagt i Årsplan 2015 – 2017. I planperioden vil vi videreføre arbeidet med å skape god sammenheng mellom faglige prioriteringer og studieprogrammene, og vi vil fortsette arbeidet med en ordning for automatisk begrunnelse på eksamen. Ved å bygge på de erfaringene som nå gjøres på ILS tar fakultetet sikte på å utvikle hensiktsmessige og fleksible ordninger.

I 2016 vil fakultetet spesielt øke innsatsen mot bachelorstudentene ved å lyse ut midler til studiekvalitetsprosjekter med særlig innretning mot bachelorstudiet, styrke kompetanse for seminargruppeledere på bachelorstudiene, kvalitetssikre mentorordninger og tilby kurs i akademisk skriving. Ved IPED og ISP pågår det et studierevisjonsarbeid både av bachelorprogram og masterprogram for å styrke utdanningskvaliteten og god gjennomføring. Gjennom Studieutvalget vil fakultetet støtte opp om dette arbeidet og bidra til at revisjonene speiler fakultetets strategiplan.

Arbeidet med digital eksamen videreføres i takt med UiOs prosjekt. Fakultetet vil legge til rette for at digitale hjelpemidler enkelt kan tas i bruk i undervisningen, og vil blant annet trekke veksler på det innovative arbeidet på ILS/ProTed.

Lokale prioriteringer For UVs årsplan 2016-2018 vil vi løfte fram arbeidet med internasjonalisering. Fakultetet erkjenner at utveksling ikke er et alternativ på en del av våre studieprogrammer. Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre utveksling enklere for både ut- og innreisende studenter, men vil også ta initiativ til å styrke den internasjonale dimensjonen i programmene våre. Fakultetet vil arbeide for flere initiativ under Erasmus+ (student/lærerutveksling), og utnytte professor 2 og gjesteforskere planmessig i undervisning. I revisjonsarbeidet vet IPED og ISP forventer fakultetet at en internasjonal orientering setter et tydeligere preg på utdanningsprogrammene enn hva som er tilfelle i dag.

Gjennom etableringen av CEMO har fakultetet styrket den samlede metodekompetansen betraktelig. Denne styrkingen må også prege våre utdanningsprogram. Dette er i tråd med våre faglige prioritering. En styring av metodetilbudet må utvikles slik at det også bidrar til forskningsnære læringsprosesser.

3

Forskning: Tiltak 3 og 4 i UiOs årsplan 3. Fakultetene skal ha en betydelig økning i finansiering fra EU-systemet. 4. Rekrutteringsprosessene ved UiO skal forbedres.

Tiltak 3 er knyttet til satsningen UiO:Horisont. Forventningen er å utvikle en kultur der det er like naturlig å søke EU som nasjonale kilder, og målet er å øke uttellingen med minst 60 prosent. Dette er i følge UiOs rektor en «marsjordre» som Regjeringen har gitt til sektoren.1 Selv om fakultetet i dag ikke har noen EU-prosjekter, er det viktig å understreke at det er forskningsmiljøer ved instituttene og CEMO som har vært svært aktive i å utarbeide søknader både til pilar 1 «Excellent Science» og til pilar 3 «Societal Challenges». Status så langt i år (pr. 20.09.2015) er at det er sendt inn 11 søknader, samt at ytterligere 3-5 er under arbeid. Av de innsendte har to fått avslag, mens én ERC-søker (consolidator grant) foreløpig har kommet til intervjurunden i Brussel. For å styrke kompetansen og etablere gode støtteprosesser vil fakultetet i samarbeid med enhetene analysere de søknadene som er sendt. Etter vår vurdering har EUs 3. pilar – Societal Challenges – gode knytninger til forskning innen utdanningsvitenskap. Bl.a. omfatter denne pilaren temaer knyttet til IKT, utdanning og oppvekst under overskriften «Europe in a Changing World»2. En viktig effekt i tillegg til den økte tilgangen til EU-midler er dessuten at EUs program og NFR handlingsrettede programmer blir mer like. Dermed blir overgangen tematisk fra NFR og EU mindre, og våre søknader får et større nedslagsfelt. For å nå målene om økt EU finansiering og et større fokus mot eksterne midler generelt, har Fakultetet utarbeidet en tiltaksplan for økt innhenting av eksterne midler (jfr. styrebehandling 10.juni 2015). I planen tydeliggjøres arbeidsdeling mellom fakultet, den enkelte enhet og forventninger til forskergruppene. For årsplanperioden 2016-2018 vil dekanatet foreslå å etablere en ordning der det tildeles bonusmidler til de enhetene som får tilslag på EU-søknader hvor rekrutteringsstillinger inngår som egenandel. På den måten vil en satsning på EUs 3 pilar ikke nødvendigvis påvirke enhetenes øvrige prioriteringer når det gjelder deres interne fordeling av rekrutteringsstillinger. En detaljert beskrivelse av ordningen vil utarbeides i løpet av høsten dersom forslaget bifalles.

1 Rektor om Horisont2020: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/tid-for-helhjertet-satsing-pa-horisont-2020.html

2 Europe in a Changing World: http://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/en/h2020-section/europe-changing-world-inclusive-innovative-and-reflective-societies

4

Når det gjelder ERC er forholdet noe annerledes. I vår tiltaksplan ligger det en forventing til instituttene at de legger inn en KD-stilling i alle ERC søknader. Dersom prosjektet får innvilget støtte, vil kostnadene til dette dekkes opp gjennom departementets tilleggsfinansiering. Fakultetet vil foreta en gjennomgang av egne rutiner knyttet til tiltaksplanen i løpet av våren 2016. Fakultetet viderefører stimuleringsmidler knyttet til arbeidet med søknader både mot EU og NFR. Selv om vi retter et særlig fokus mot EU er det viktig å understreke at også midler fra den nasjonale konkurransearenaen er viktige for vårt fakultet. Vi vil derfor fortsette å arbeide målrettet for å få opp søknader på flere ulike typer utlysninger enn utdanningsprogrammene (som SFF; Fripro, Toppforsk) og å få flere forskere som ikke tidligere har søkt til å bli aktive søkere. Fakultetet vil i årsplanperioden styrke den forskningsadministrative kompetansen ved å lyse ut en stilling knyttet til oppfølging av søknader på NFR og EU. Denne satsningen må også ses i sammenheng med arbeidet som pågår ved UiO om å etablere 3 forskningsstøttekontorer hvor ett slikt kontor retter seg mot HumSam-området. Tiltak 4 i UiOs årsplan knytter seg i første rekke til tiden det tar å rekruttere vitenskapelige stillinger. I de neste 5 årene vil fakultetet ha mange pensjonsavganger. Dette gir utfordringer, men også et stort mulighetsrom for å hevde oss sterkere på den internasjonale forskerarenaen og få flere internasjonalt ledende miljøer. Vi må rekruttere de beste kandidatene innenfor våre felter, og dette har betydning for stillingsutlysning, engasjement fra det enkelte fagfelt ved bruk av søkerkomiteer, sammensetning av sakkyndigkomite og ansettelsesvilkår som oppfattes som attraktive (for eksempel tydeliggjøring av karriereplaner som grunnlag for videreutvikling i stillinger). Vi ser til tider at tilsetting av stipendiater og postdoktorer har tatt uforholdsmessig lang tid, og dermed forsinket oppstart og gjennomføring av prosjekter. Ved tilsetting i rekrutteringsstillinger er det derfor et mål at prosessen skal ta kortere tid, men likevel ivareta den nødvendige grundighet. Det er foretatt endringer i regelverket som nå muliggjør ansettelse i såkalte innstegsstillinger. I korthet går ordningen ut på at postdoktorer og førsteamanuenser kan tilsettes midlertidig med løfte om senere fast tilsetting (som hhv. førsteamanuensis eller professor) under forutsetning av at de oppnår en på forhånd avtalt faglig utvikling i løpet av en fastsatt periode. Ordningen er fortsatt ikke prøvd ut ved UiO, og hva den representerer av muligheter er dermed usikkert. Vi ser imidlertid ved UV-fakultetet at vi i enkelte sammenhenger ansetter relativt nydisputerte i faste 1.amanuesisstillinger, før disse har rukket å etablere seg på en solid måte som selvstendige forskere. For å sikre utvikling av sterk forskningskompetanse knyttet til strategiske prioriterte områder, kan bruk av innstegsstillinger være et mulig alternativ her. Lokale prioriteringer Fakultetet vil i årsplanperioden følge opp forskergruppeordningen. Spesielt vil vi har oppmerksomhet mot relasjonen mellom forskergruppene og de 10 prioriterte områdene.

5

På UiO skal forskriften til PhD revideres. Det er naturlig å følge opp dette også på egen enhet. I en periode nå har vi hatt fokus på artikkelbaserte avhandlinger hvor kandidater som hovedregel skal skrive tre artikler. Det er naturlig å vurdere dette kravet i lys av fokus på forskningskvalitet, og for å forhindre at noe som egentlig er bedre egnet som ett større arbeid/artikkel, på en uhensiktsmessig måte splittes i mindre delarbeider. I løpet av 2016 avsluttes finansieringen av forskerskolen til NATED fra forskningsrådet. En del elementer i NATED som PhD kurs med internasjonale toppforskere, nettverksreiser, mobilitetsreiser for PhD studenter og PhD dager har vært svært vellykket og har ført til en stor internasjonaliseringsgevinst for vårt fakultet. Vi vil vurdere hvordan dette arbeidet skal videreføres. Fakultetet har i dag avsatt noen midler til forskerkurs, samt stimuleringsmidler som internasjonaliseringstiltak for egne kandidater utenfor NATED. Dersom strukturen rundt en nasjonal forskerskole i utdanningsvitenskap ikke videreføres, vil fakultetet måtte vurdere å øke avsetting av midler til begge. Fakultetet vil fortsatt stimulere til publisering i kanaler på høyt nivå, og vi vil følge opp arbeidet med publisering i Open Access-tidsskrifter. Fakultetet viderefører budsjettavsetting til dette. Samfunnskontakt, formidling og innovasjon Tiltak 5 og 6 i UiOs årsplan 5. Fakultetene skal utarbeide konkrete kommunikasjonstiltak basert på UiOs

kommunikasjonsstrategi i egne årsplaner. 6. UiOs toppforskningsmiljøer og de tverrfaglige satsingene skal synliggjøres for å øke

oppslutning rundt våre viktigste strategiske satsninger.

UiO har utarbeidet en Kommunikasjonsstrategi som beskriver 10 mål. Den er slik sett mer omfattende enn fakultetets kommunikasjonsstrategi som er tydeligere orientert mot omdømmebygging overfor prioriterte målgrupper og det konkrete arbeidet som skal gjøres ved fakultet. Fakultetets nytilsatte kommunikasjonsrådgiver vil stå sentralt i vårt arbeid når det gjelder dette punktet i årsplanen.

Når det gjelder tiltak 6 så vil fakultetet særlig profilere de tverrfaglige satsningene og sterke forskningsmiljøer i våre forskergrupper. Nordensatsningen er her viktig. Dersom fakultetet får tilslag på ERC eller SFF (senter for fremragende forskning), vil vi bidra til at dette også synliggjøres på våre egne sider, UiOs sider og hos prioriterte grupper. Lokale prioriteringer Vårt fakultet fyller 20 år i 2016. Dette er ikke et stort jubileum, men fakultetet ønsker å synliggjøre dette gjennom ulike arrangementer. Vi ønsker også å bruke et slikt år til å sette fokus på vår

6

aktivitet ikke minst i forskergruppene. Vi ønsker arrangementer som er identitetsskapende og som synliggjør hvem vi er. Fakultetet har hatt såkornmidler knyttet til å stimulere innovasjon i tråd med fakultetets plan for innovasjonsaktivitet. Fakultetet vil lyse ut midler også i 2016 samtidig som ordningen også vil bli evaluert i løpet av året. Fakultetet har da lyst ut slike midler tre ganger. Som et utdanningsvitenskapeligfakultet har vi et spesielt ansvar for å tilby etter- og videreutdanning som bidrar til at utdanningssektoren settes i stand til å møte nye utfordringer. Vi må også ta et faglig ansvar for nasjonale forsknings- og utredningsoppdrag fra myndighetene. Det tverrfaglige forskningsområdet «Kunnskap i skolen» (KIS) avsluttes ved årsskiftet. KIS har jevnlig arrangert åpne frokostmøter der skolerettet forskning formidles og diskuteres. Det har vært stor interesse for disse møtene blant lærere, skoleledere, lærerorganisasjoner og myndigheter. Fakultetet vil bidra til at frokostmøtene videreføres. Organisasjon og støttefunksjoner Fakultetet vil i tilknytning til arbeidet med å styrke porteføljen av EU-finansiert forskning prioritere å videreutvikle en forskningsadministrativ funksjon som i størst mulig grad imøtekommer de behov fagmiljøene har på dette området. Arbeidet vil skje med enhetene (herunder forskergruppene) som de viktigste premissgiverne. Arbeidet vil også skje i aktiv dialog med UiO sentralt og med de andre HumSam-fakultetene for å sikre en god utnyttelse av fellesressurser på de områdene der fakultetet vurderer dette som det mest hensiktsmessige. UiO har definert 2016 som «Lærings- og arbeidsmiljøåret». Tiltak for oppfølging av læringsmiljøet er i årsplansammenheng behandlet under «Utdanning». Med hensyn til arbeidsmiljøtiltak vil fakultetet følge opp den allerede pågående ARK-syklusen3 innenfor UiOs rammer. Videre vil fakultetet følge opp UiOs satsing på å styrke ledelseskompetansen på alle nivåer i organisasjonen, vi vil følge opp sentrale tiltak rettet mot vitenskapelig ansattes karriereutvikling4 og det vil fortsatt jobbes med å profesjonalisere rekrutteringsprosessene. Budsjettmessige konsekvenser

De lagt fleste tiltakene – både oppfølging av sentrale prioriteringer og våre egne – vil realiseres gjennom planmessig bruk av allerede eksisterende ressurser (i hovedsak ansattes arbeidstid). De ulike tiltakene krever dermed ikke nødvendigvis noen eksplisitt finansiering for å kunne gjennomføres.

3 ARK - Arbeidsmiljø og -klimaundersøkelsen: http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/prosjekter/ark-uio/

4 UHRs inspirasjonsdokument «Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren»: http://www.uhr.no/documents/230615KarrieredokumentetUHR.pdf

7

De tiltakene som krever finansiering er det tatt høyde for i det forslaget til fordeling som legges fram for Fakultetsstyret som egen sak. I tillegg til eksplisitte bevilgninger er det i budsjettvedtaket foreslått at Dekanen gis en generell fullmakt til å disponere inntil 1 MNOK ut over det som er budsjettert, for å kunne gjennomføre ulike tiltak som det i løpet av årets gang evt. viser seg å være behov for å finansiere særskilt.

Forslag til vedtak

Fakultetsstyret gir sin tilslutning til dekanens forslag til hovedprioriteringer for 2016. Endelig årsplan 2016-2018 behandles i fakultetsstyremøtet 10. desember.

Berit Karseth dekan Bård Kjos

fakultetsdirektør

Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert.

Vedlegg:

1. UiOs årsplan 2016-2018 2. Tillegg til strategisk plan 2015-2020

Universitetet i OsloÅrsplan 2016-2018

2 Årsplan 2016–2018

3 Årsplan 2016–2018

Innhold

4 Forord UiOs samfunnsoppdrag Faglige satsingsområder Virksomhetsovergripende utfordringer

6 Satsinger for å initere endring Tiltak som skal gjennomføres i organisasjonen i 2016

7 Utdanning Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå

8 Forskning Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå

9 Samfunnskontakt, formidling og innovasjon Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå

10 Vedlegg til Årsplan 2016–2018: Oppfølgingspunkter SAB

4 Årsplan 2016–2018

ForordÅrsplanen er UiOs mest sentrale styringsdokument for å realisere Strategi2020. Den har treårig pers- pektiv og er rullerende, med årlig oppdatering. Årsplan 2016-2018 omfatter kun de områdene der det er viktig å oppnå endring. Noen satsinger er virksomhetsovergripende, mens andre gir føringer for utvikling av kjernevirksomheten.

UiOs årsplan uttrykker styrets overordnede priori- teringer, og er kortere og tydeligere enn tidligere år, for å gi større rom for lokale tiltak. Planen skal bidra til tydelig arbeidsdeling, godt internt samspill og gi føringer til fakulteter, museer og sentre. I en-hetenes årsplaner konkretiseres de faglige hoved-prioriteringene. De lokale planene er utgangspunkt for å følge opp utvikling og resultater.

UiOs samfunnsoppdragUiO har som mål å styrke sin internasjonale posi- sjon som et ledende forskningsuniversitet. UiO skal gi høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, og skal formidle forskningsbasert kunnskap i dialog med samfunnet. Universitets- museene representerer en unik plattform for tverr- faglig forskningssamarbeid og kommunikasjon med samfunnet.

UiO ønsker å ta et tydeligere ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer. UiO kan her bidra med tverrfaglige tilnærminger innen forskning og utdanning.

En grunnleggende forutsetning for å lykkes med innovasjon og verdiskaping er at universitetet hold-er høy faglig kvalitet og utdanner studenter med kompetanse som møter utfordringene i samfunnet. Vi skal legge til rette for at forskning gir grobunn for innovasjoner som kan utvikle seg til nye tjen- ester og produkter. For å nå disse målene må vi ha en kultur for tverrfaglighet og samarbeid med næringslivet.

Faglige satsingsområderUiOs faglige bredde innebærer et konkurranse-fortrinn. UiO vil øke antall søknader og prosjekter innenfor EUs nye program Horisont2020 gjennom satsingen UiO:Horisont. UiO har klare ambisjoner om sterk vekst i den eksterne finansieringen, og skal etablere et forsterket støtteapparat for forsk-erne.

UiO ønsker å videreutvikle et verdensledende utdannings- og forskningsmiljø for livsvitenskap. Den nye satsingen for livsvitenskap i Gaustadbekk- dalen skal bringe sammen spisskompetanse fra biologi, fysikk, kjemi, farmasi, matematikk, statis-tikk, informatikk og en rekke andre fag. UiO har også valgt ut to andre tverrfaglige satsingsområder: UiO:Energi og Unpacking the Nordic Model. Alle de tre områdene skal etablere tydelige program- plattformer. Det er et mål at UiO også knytter ut-danningstilbud til disse satsingsområdene.

5 Årsplan 2016–2018

Virksomhetsovergripende utfordringerStyret oppnevnte i 2012 Strategic Advisory Board (SAB) for å få et kritisk blikk utenifra på Strategi 2020. Rapporten UiO mottok høsten 2014 skiss- erer hva det eksterne ekspertpanelet mener er UiOs hovedutfordringer.

Styret har i etterkant av rapporten nedsatt fire arbeidsgrupper for utdanningskvalitet, forsknings- kvalitet, tverrfaglighet og organisasjons- og beslutningsstruktur. Tre av gruppene har gitt sine vurderinger (se vedlegg 1), og gruppene har alle understreket behovet for klarere prioriteringer og bedre gjennomføring. I 2016 vil gruppen for organisasjons- og beslutningsstruktur presentere sine forslag til tiltak. Etter diskusjoner og høringer, vil styret ta stilling til hvordan vi skal bedre UiOs faglige kvalitet, samarbeidsevne og gjennomføring-skraft.

2016 er satsningsår for lærings- og arbeidsmiljø. Våre studenter skal nyte godt av teknologiske nyvinninger i sin utdanning, og det er derfor en stor satsing på digital eksamen. Studentenes læring skal være i fokus, og særlig førsteårsstudent-

ene skal få bedre oppfølging og tilbakemelding. Arbeidet med utdanningskvalitet skal koordineres gjennom å fastsette en overordnet visjon for ut- danningsvirksomheten ved UiO.

UiO har etablert program for både utdannings- ledelse og forskningsledelse. I lærings- og arbeids- miljøåret vil det etableres en felles plattform for god ledelse ved UiO.

Miljøet studenter og ansatte ferdes i daglig, på-virker kvaliteten på læring og forskning. UiOs bygningsmasse skal bidra til at UiO kan innfri sine ambisjoner gjennom å tilby et moderne lærings- og arbeidsmiljø. I dag er store deler nedslitt og utids-messig. Masterplanen for UiOs eiendommer gir føringer for arbeidet med en langsiktig moderni- sering av eiendommene. Det skal arbeides videre med en langsiktig finansieringsplan for bygnings- massen ved UiO.

Oslo 23. juni 2015

Ole Petter Ottersenrektor

Gunn-Elin Aa. Bjørneboeuniversitetsdirektør

6 Årsplan 2016–2018

UiO skal forvalte sine samlede ressurser slik at de bidrar til å understøtte kjerneaktiviteten. Det arbeides for å skape en enklere hverdag og et godt arbeids- og læringsmiljø for studenter og ansatte. Kulturen skal preges av åpenhet, samarbeid og involvering av studenter, ansatte, deres tillitsvalgte og verneorganisasjonen.

SAB-arbeidsgruppene har så langt foreslått 15 forbedringstiltak. Endringsprosessene og tiltakene som er identifisert, vil kreve systematisk arbeid de neste 5-10 årene. De 15 tiltaksforslagene må sees som de innledende skritt for at UiO skal nå sine strategiske mål. Flere av tiltakene er tatt inn i denne årsplanen, men alle SAB-gruppene vil jobbe videre i planperioden for å konkretisere ytterligere tiltak som skal iverksettes.

Gjennomføring av tiltakene skal skje i samarbeid mellom nivåene i organisasjonen. For hvert av til-takene må det defineres hvordan dette organiseres. Tiltak som skal gjennomføres i organisasjonen i 2016:

Oppfølging av SAB: Det skal utarbeides en overordnet visjon for utdan-ningsvirksomheten ved UiO. Arbeidet med visjonen drøftes og forankres i fagmiljøene før den vedtas av universitetsstyret.

Det skal avklares hva som skal kjennetegne strateg-iske tverrfakultære satsinger ved UiO og hvordan tverrfaglig virksomhet i mindre skala skal stimul-eres. Det skal iverksettes kartlegging av systemiske og organisatoriske hindringer for tverrfaglig virk-somhet med sikte på å fjerne disse raskest mulig.

Når SAB-gruppen for organisasjons- og beslut-ningsstruktur har lagt frem sine forslag våren 2016, gjennomføres en åpen høringsprosess for å avklare hvilke endringer som bør realiseres.

Øvrige tiltak:Det skal utarbeides en plattform for universitet-sledelse på alle nivåer.

Det skal arbeides videre med en langsiktig finan-sieringsplan for modernisering av eksisterende byg-ningsmasse ved UiO. Dette må skje i nært samspill med Kunnskapsdepartementet.

Prosjekt for digitalisering av eksamen gjennomføres i planperioden.

Rekrutteringsstrategien skal ferdigstilles og imple-menteres.

Satsinger for å initiere endring

7 Årsplan 2016–2018

UtdanningUniversitet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning. Internasjonalisering skal brukes aktivt for å øke kvaliteten i utdanningene. For å nå disse målsettingene vil UiO særlig vektlegge å:

utarbeide en overordnet visjon for utdannings- virksomheten tilby et godt læringsmiljø gjennom styrket faglig og sosial integrering fra studiestart, og god oppfølging og tilbakemeldinger underveis i studiene styrke studentenes læringsutbytte og utdann- ingenes arbeidslivsrelevans gjennom mer bruk av nyskapende og studentaktive læringsformer rekruttere dyktige og motiverte søkere vurdere utdanningstilbud tilknyttet de tre tverr- fakultære satsingene: Livsvitenskap, UiO:Ener-gi og Unpacking the Nordic Model

Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå1:

Tiltak 1: Fakultetene skal iverksette tiltak som styrker stu-dentenes integrering i fagmiljøet. Det skal gis god oppfølging underveis i studiene.

Forventede resultater ved utgangen av 2016: Fakultetene har iverksatt tiltak for å styrke førsteårsstudentenes integrering i fagmiljøet, herunder styrket introduksjonsopplegg og mot- tak Fakultetene har planer for hvordan oppfølging skal gis underveis i studiene Bedre studentgjennomføring

Tiltak 2:Fakultetene skal styrke studentenes læringsutbytte og utdanningenes arbeidslivsrelevans gjennom mer bruk av nyskapende og studentaktive lærings- og vurderingsformer. UiOs felles utdanningsvisjon skal gjenkjennes i alle studieprogram.

Forventede resultater ved utgangen av 2016: Fakultetene har utarbeidet planer for nyskap- ende og studentaktive lærings- og vurderings- former som er tilpasset programmenes forvent- ede læringsutbytte Fakultetene har vurdert behovet for justeringer av sine utdanningsprogram for å innfri UiOs overordnede visjon for utdanning

1Med fakulteter menes i denne årsplanen fakulteter og tilsvarende enheter.

8 Årsplan 2016–2018

ForskningUiO skal fremme grensesprengende forskning og være en etterspurt internasjonal samarbeidspart-ner. Høy kvalitet og innovative fagmiljøer gjør UiO konkurransedyktig på nasjonale og internasjonale arenaer. For å nå disse målsetningene skal UiOs fagmiljøer særlig vektlegge å:

etablere klare, faglige plattformer for utvikling av de tre strategiske, tverrfakultære satsings- områdene: Livsvitenskap, UiO:Energi og Unpacking the Nordic Model øke finansieringen fra EU drive målrettet rekruttering av internasjonalt ledende forskere og fremragende stipendiater og post.doc. tilrettelegge for god oppfølging og skape gode karriereveier for ph.d.-studenter etablere og videreutvikle samarbeid med verdensledende miljøer bygge fremragende forskningsmiljøer som fort setter å være robuste og faglig sterke over tid øke internasjonal sampublisering og publiser- ing i de beste tidsskriftene

Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå:

Tiltak 3: Fakultetene skal ha en betydelig økning i finansi-ering fra EU-systemet.

Forventede resultater ved utgangen av 2016: Fakultetene har økt antall tematiske søknad er sammenlignet med gjennomsnittet av antall søknader for 7. rammeprogram Fakultetene har økt antall ERC-tildelinger sammenlignet med gjennomsnittet for tildel- inger i 7. rammeprogram

Tiltak 4: Rekrutteringsprosessene ved UiO skal forbedres.

Forventede resultater ved utgangen av 2016: Fakultetene har redusert tiden det tar å rekrutt- ere vitenskapelige ansatte

9 Årsplan 2016–2018

Samfunnskontakt, formidling oginnovasjonEt av UiOs viktigste oppdrag er å formidle kunn- skap og ny innsikt i dialog med samfunnet. UiOs forskning skal være tilgjengelig, og vi skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Studentene er UiOs viktigste bidrag til samfunnsutvikling og innova- sjon. For å nå disse målsetningene skal UiO særlig vektlegge å:

delta i den offentlige kunnskapsbaserte debatten synliggjøre sterke forskningsmiljøer og de tverrfakultære satsningene styrke museenes rolle i forskning, formidling og rekruttering styrke innovasjonskulturen i utdanning og forskning i samarbeid med arbeids- og næringsliv

Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå:

Tiltak 5: Fakultetene skal utarbeide konkrete kommunika- sjonstiltak basert på UiOs kommunikasjonsstrategi i egne årsplaner.

Forventede resultater ved utgangen av 2016: UiOs forskning og utdanning er bedre kjent i samfunnet

Tiltak 6: UiOs toppforskningsmiljøer og de tverrfaglige satsingene skal synliggjøres for å øke oppslutning rundt våre viktigste strategiske satsninger.

Forventede resultater ved utgangen av 2016: UiO toppforskningsmiljøer og de tverrfaglige satsingene er bedre kjent hos prioriterte mål- grupper i samfunnet

10 Årsplan 2016–2018

Vedlegg til Årsplan 2016-2018: Oppfølgingspunkter SABUnder fremkommer 15 foreløpige tiltak de tre SAB arbeidsgruppene har identifisert i sine rapporter. Forslagene vil på ulike måter prege årsplanene i mange år fremover. Noen av tiltakene er tatt inn i denne årsplanen, for andre tiltak vil SAB-gruppene jobbe videre med å konkretisere tiltaksforslagene ytterligere.

Utdanningskvalitet (ledet av dekan Berit Karseth): Utarbeidelse, forankring og vedtak av over- ordnet visjon for utdanningsvirksomheten ved UiO Fokus på førsteårsstudenten, herunder styrket introopplegg/mottak Koordinering av eksisterende støtteressurser for utdanningsvirksomheten og utvikling av delingskultur - gjenstår Etablere utdanningstilbud (emner evt. pro- gram) i tilknytning til UiOs 3 tverrfaglige strategiske initiativ

Forskningskvalitet (ledet av viserektor Knut Fægri): Utvikle rutiner for raskere tilsetting i viten- skapelige stillinger Karriereutvikling for stipendiater og post. doc. Opprettholde trykket bak EU-strategien og UiO:Horisont

Utarbeide kommunikasjonsstrategi for å løfte frem høytytende miljøer Utvidet bruk av søkekomiteer ved tilsettinger Utnytte nedenfra-opp initiativer til en mer aktiv innsats for internasjonalt samarbeid

Tverrfaglighet (ledet av viserektor Knut Fægri): Etablere en klar strategisk plattform for utvik- ling av de tre tverrfakultære satsingsområdene: UiO: Livsvitenskap, UiO: Energi, samt Unpacking the Nordic Model som flaggskip for integrert tverrfaglighet Opparbeide samarbeidskompetanse for inte- grert tverrfaglighet hos studenter og ansatte og bruke arenaer for stimulans av tverrfaglig dialog og kompetanseutvikling Etablere tydelig tverrfaglig lederansvar på alle nivåer basert på organisert lederutvikling og bedre kompetanse for teamutvikling Endre regler og rammeverk med sikte på økt fleksibilitet og mobilitet for deltakelse i tverr- faglig aktivitet for ansatte og studenter Etablere ressurstildelingsmekanismer som sikrer utviklingen av lovende tverrfaglige pro- sjekter og programmer

11 Årsplan 2016–2018

Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo

Videreutvikling av strategisk plan

Gjeldende for perioden

2015-2020

Juni 2015

Et konsolidert fakultet i møte med nye forventingerFakultetets gjeldende strategiplan strekker seg fram til 2020. Planen beskriver – på samme måte som

UiOs plan – overordnede mål og strategier ved hjelp av 5 universiteter; Et grensesprengende

universitet, Læringsuniversitetet, Et samfunnsengasjert universitet, Et handlekraftig universitet og Det

gode universitet. Planen har i praktisk bruk demonstrert at den fungerer som et godt og viktig

grunnlag for fakultetsledelsens og enhetenes arbeid med å heve kvaliteten i all virksomhet ved

fakultet.

Den strategiske planen har disse årene hatt følge av et annet strategisk viktig dokument: Fakultetets

faglige prioriteringer. Også dette dokumentet har vært et viktig grunnlag for fakultetets strategiske

utvikling i perioden, både ved at forskningsområder er synliggjort eksplisitt og ved at alle nye ledige

rekrutteringsstillinger i perioden, med noen få unntak, har vært lyst ut med forventning om at

søkerne knytter seg opp mot ett eller flere av områdene.

Utviklingen de første 5årene av strategiperiodenFor et relativt ungt fakultet har arbeidet med faglige prioriteringer og strategiplan vært viktig for å

avstemme egen virksomhet og ansvar mot universitetet og de andre fakultetene. Dette er et arbeid

vi har lykkes godt med, og UV-fakultet står i dag støtt og er gitt ansvar for viktige felles oppgaver.

Samarbeidet med fagfakultetene har bidratt til å styrke universitetets lektorutdanning som en

integrert lærerutdanning. Fakultetet har også i årene som har gått levert gode tall på de fleste av

UiOs indikatorer. Dette gjelder studiepoengproduksjon, ekstern finansiering fra NFR og antall

doktorgradsgjennomstrømning.

Fakultetet har i perioden 2010-2015 på flere måter også konsolidert sin organisasjon og sine

støttefunksjoner. InterMedia fusjonerte sin forskning med PFI og dannet IPED i 2013, og fakultetet

konsoliderte dermed sin portefølje av grunnenheter. De tekniske støttetjenestene ved InterMedia

ble som en del av denne prosessen organisert som en selvstendig seksjon for forsknings- og

formidlingsstøtte (FFS). Fra 2014 er CEMO – Center for Educational Measurement at UiO – operativt

ved fakultetet som selvstendig forskningssenter, med særskilt bevilgning fra KD. Fakultetet har også

etablert en samlet økonomifunksjon i perioden, med styrking av robusthet og tjenestekvalitet som

hovedbegrunnelse. I tråd med en styrket bevissthet om den strategiske viktigheten av

kommunikasjon og formidling er det også etablert en kommunikasjonsrådgiverstilling.

Noenperspektiver knyttettil deneste5åreneUiO har som mål og fremme grensesprengende forskning, utdanning og formidling og være en

etterspurt internasjonal samarbeidspartner. Det er en ambisjon om å bli et internasjonalt

verdensledende universitet. Noen sentrale forhold i våre omgivelser som gir retning framover

presenteres i det etterfølgende:

Det er en generell trend i sektoren, både nasjonalt og internasjonalt, at våre omgivelser i økende

grad blir kompetitive, og i rapporten som ble levert fra UiOs Strategic Advisory Board, i juni 2014

påpekes det at UiOs strategi er for bred og generell, og at det er behov for klarere retning og

skarpere prioritering for å nå ambisjonen. I lys av SAB-rapportens konklusjoner er det grunn til

stille spørsmål om UVs strategi går langt nok i å posisjonere fakultetet som et ledende

internasjonalt forskningsmiljø som har ambisjoner om å delta på en internasjonal

konkurransearena.

Gjennom Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitetets- og

høgskolesektoren legger regjeringen opp til en radikal endring i det høyere utdanningslandskapet

hvor det skal bli langt færre og større institusjoner. Videre understreker regjeringen i sin

langtidsplan for forskning og høyere utdanning viktigheten av å dyrke fram flere verdensledende

miljøer i Norge. Det er innenfor et slikt nytt landskap og en slik ambisjon at UiO og UV skal

profilere sin forsknings- og utdanningsvirksomhet.

UiO har gjennom sine tre tverrfaglige initiativ spisset sine tverrfaglige satsninger. Den ene av

disse, Unpacking the Nordic Model er viktig å utnytte for UV-fakultetet både i forskning og

utdanning. For å svare på samfunnsmessige utfordringer i vår forskning og utdanning forventes

det et engasjement der tverrfaglig kunnskap i sterkere grad utnyttes.

Våre kunnskapsområder knyttet til opplæring og utdanning vies stor oppmerksomhet nasjonalt

og globalt. Fakultetets studieprogrammer skal gjenspeile et forskningsbasert og internasjonalt

fundament. Som det største utdanningsvitenskapelige miljøet i Norge har vi et ansvar i å

respondere på de forventinger som stilles, men vi må selv velge hvordan. Vi må utnytte våre

fortrinn i bredde og samtidig krysse kulturelle grenser på måter som gjør oss til en sterkere

internasjonal aktør. Vårt mål er å utdanne kandidater som evner å ta faglig og samfunnsmessig

ansvar i sine yrkesliv.

Når fakultetet nå velger å «sette foten i bakken» og gjøre opp status ved halvgått løp er det viktig å

understreke at dette vil skje gjennom å holde fast i gjeldende strategiplaner både ved UV og UiO.

Likevel er det etter fakultetsledelsens vurdering både rom og grunnlag for å tydeliggjøre og fremheve

noen områder i de siste 5 årene av planperioden.

Et grensesprengende fakultetEt utdanningsvitenskapelig fakultet av vår størrelse må ha som ambisjon å være «et ledende

europeisk utdanningsvitenskapelig fagmiljø», slik det også er fastslått i vår strategiske plan. Vår rolle

er å utvikle kunnskapsområdet vi forvalter ved å frambringe nye ideer og ny kunnskap. For å nå dette

hovedmålet i strategiplanen må vi først og fremst våge å sprenge grenser. Da må vi også stille høye

krav til kvalitet i vår forskning, utdanning og formidling – samt til vår egen organisering og til våre

leveranser av tjenester til oss selv.

Vi skal i gjeldende strategiperiode forsterke vår innsats som et internasjonalt attraktivt fagmiljø for

studenter og ansatte. Dette vil vi gjøre gjennom å tilby et lærings- og arbeidsmiljø som har

internasjonal orientering som kjennetegn, sammenhengen mellom forskning og utdanning som

fundament og samfunnsansvar som kjerneverdi.

Utdanning somsprenger grenserMålet som ble formulert i UV Strategi 2020 er at fakultetet skal tilby relevante, forskningsbaserte og

internasjonalt attraktive utdanninger. At utdanningene er relevante betyr at de gir studentene

mulighet til å utvikle kompetanser som er nyttige for samfunnet. Men et forskningsuniversitet krever

samtidig at læringsutbyttet peker ut over den tidsnære og nasjonale konteksten, og våre kandidater

må utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som gir en beredskap i møte med globale

utfordringer, og som gjør dem i stand til å bidra som aktive deltakere i demokratiet.. At utdanningene

er forskningsbaserte er en selvfølge på et forskningsuniversitet.

En internasjonalt attraktiv utdanning må evne å konkurrere med verdensledende universiteter. Det

innebærer studentene tilbys et godt læringsmiljø, klare forventninger, tett oppfølging, varierte

læringsformer og god undervisningspraksis, og at vi har et kvalitetssystem som hjelper oss å ivareta

disse aspektene ved utdanningen. Studentenes medvirkning er avgjørende for utvikling av

studiekvalitet og læringsmiljø, og de må oppleve at deres stemme har betydning. Å sikre og

videreutvikle studentdemokrati er derfor et arbeid som er spesielt viktig i årene som kommer.

God kvalitet handler også om hvordan vi designer utdanningsprogram, for eksempel hvordan de er

koblet til forskning og hvordan det legges til rette for tverrfaglighet og internasjonalisering.

UVs strategiplan 2010-2020 har strategier som sikter mot flere av disse områdene, men det er

nødvendig å styrke strategiene slik at de peker fram mot vår posisjon som et fremragende

forskningsintensivt fakultet.

Forskningsom sprenger grenserFor å utvikle grensesprengende forskning er det en forutsetning at forskningen holder høy kvalitet.

Forskning av høy kvalitet genererer ny kunnskap som utfordrer eksisterende kunnskap, den

underlegges fagfellevurdering av høy kvalitet, den siteres og brukes i den internasjonale

forskningsfronten og den er konkurransedyktig på nasjonale og internasjonale forskningsarenaer.

Forskningsmiljøer som produserer grensesprengende forskning kjennetegnes av at de samarbeider

med sterke internasjonale miljøer og har en betydelig finansiering fra eksterne kilder, også utenfor

Norge. Slike forskningsmiljøer vil ofte være et attraktivt miljø for eksterne internasjonale forskere og

rekrutter både nasjonalt og internasjonalt. Det vil ofte også være preget av en aktiv ideutveksling og

samarbeid, og et miljø hvor man fokuserer på store og sammensatte spørsmål med en visjonær faglig

ledelse.

Fakultetet vil i perioden 2015-2020 særlig legge vekt på følgende utdanningsprioriteringer:

1. Forskningsforankring: UV-fakultetets utdanningsprogrammer skal samstemmes medforskningsprioriteringene, og forskningsmiljøer og forskergrupper skal styrke engasjementetmotutdanningsprogrammene.

2. Undervisningskvalitet og læringsmiljø: UV- fakultetet skal kontinuerlig utvikle innovativeundervisningspraksiser som bidrar til å styrke sammenhengen mellom undervisning ogforskning. Nye undervisningspraksiser skal bygge på forskning om undervisning og læring ihøyere utdanning, og skal aktivt utnytte de mulighetene som ny teknologi gir.

3. Tverrfaglighet: UV-fakultetet skal tilby utdanningsprogrammer med tverrfaglige profiler somrespons på fagovergripende samfunnsutfordringer.

4. Internasjonalisering: UV-fakultetet skal tilrettelegge for studentutveksling. Internasjonaliseringskal også gjenspeiles i studieprogrammenes design og studielitteratur, og det skal legges til rettefor at studentene får kontakt med internasjonale forskning i undervisningen på alle nivåer.

5. Utdanningsledelse: På UV-fakultetet skal utdanningsledelse verdsettes og vitenskapelige ansattestimuleres til å bidra til utvikling og undervisning på fakultetets studieprogram.

6. Samfunnsansvar: UV-fakultetet skal ha en god balanse mellom det nasjonale ansvaret knyttet tilspesielle samfunnsbehov (for eksempel lærerutdanning, spesialundervisning og etter- ogvidereutdanning) og ambisjonene om å tilby internasjonalt attraktive utdanninger.

Et tilbakeblikk på de fem første årene av strategiperioden, viser at Det utdanningsvitenskapelige

fakultet er etablert som et betydningsfullt forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Sammenliknet

med tidligere er forskningen organisert i mer robuste forskningsmiljøer, hvor det i noen miljøer

produseres forskning som oppfyller mange av de kriteriene som ble nevnt ovenfor. Vi er altså godt på

vei med en utvikling som kan lede til at det utdanningsvitenskapelige fakultet blir en sentral

bidragsyter med grensesprengende forskning på en internasjonal arena.

Det er likevel behov for å styrke våre strategier slik at vi er en proaktiv forskningsorganisasjon som

søker internasjonal annerkjennelse gjennom deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid av høy

kvalitet. Det er kun gjennom en slik satsning av vårt fakultet kan lykkes i søknadsarbeid knyttet til ERC

og etablering av sentre for fremragende forskning.

Dette betyr at vi må utvikle et fakultet som i felleskap styrker våre strategier for å nå vårt mål om

grensesprengendeforskning.

Grensesprengende samfunnsengasjementEt grensesprengende samfunnsengasjement handler i vår tid om å være globalt orientert. Det betyr

at fakultetet skal adressere globale utfordringer i forskning og utdanning, men også at vi bidrar i

forskningssamarbeid med miljøer i utviklingsland. Å etablere velfungerende utdanningssystemer er

en forutsetning for å kunne løse de globale utfordringene som ofte er mer påtrengende i disse

landene enn hos oss.

Fakultetets samfunnsengasjement handler også om å bidra med forskning og utdanning som

responderer på viktige nasjonale samfunnsutfordringer på kort og lang sikt og som bidrar til felles

kollektiv kunnskapsbygging som kan styrke demokratiske beslutninger. Det innebærer at forskningen gjøres

tilgjengelig for profesjonelle brukere så vel som for allmennheten. Et grensesprengende

samfunnsengasjement innebærer at vi går lenger i å bygge samarbeidsrelasjoner til ledende eksterne

aktører. Slike relasjoner vil i tillegg bidra til å styrke utdanningens og forskningens relevans, og gi

legitimitet til vårt arbeid, og dermed posisjonere fakultetets kunnskapsområder som betydningsfulle.

Fakultetet vil i perioden 2015-2020 særlig legge vekt på følgende forskningsprioriteringer:

1. Etablere fremragende internasjonale forskningsmiljøer ved fakultet. Dette innebærer at vimålbevisst prioriterer å videreutvikle sterke miljøer gjennom støttestrukturer, tilføring avinternasjonal kompetanse og incentiver.

2. Satse strategisk på forskningsmiljøer med stort potensial for forskning av høy kvalitet. Det erviktig at fakultetet gir gode vekstvilkår for områder som ikke uten videre har et stortinternasjonaltnedslagsfelt.

3. Utvikle en delingskultur. Å utnytte all den kompetansen som finnes ved fakultet, er avgjørendefor å lykkes i vår utvikling. Likeledes å trekke veksler på den kompetansen som finnes ved UiO.

4. Stille krav til kvalitet i all FoU-virksomhet. Ikke all forskningsaktivitet ved fakultet vil være basertpå eller gir rom for internasjonalt samarbeid. Dette gjelder særlig kortsiktige FoU-aktiviteterknyttet til nasjonale oppdrag. Det er likevel viktig at vi også når dette gjelder slik virksomhetstiller høye kvalitetskrav og er strategiske i hvilke oppdrag vi prioriterer.

5. Prioritere utdanningstilbud hvor forskningsaktiviteter inngår. Kombinerte stillinger forutsetterarbeidsformer og prioriteringer der samspillet mellom forskning og undervisning legges tilgrunn. Å realisere dette samspillet er en forutsetning for å nå vårt mål om å være etforskningsintensivt og grensesprengende fakultet.

Å sprenge grenser når det gjelder samfunnsengasjement vil også innebære at vi har et større fokus

på innovasjon. Ved å gi utdanningsfeltet tilgang på forskningsbaserte innovasjoner som kan endre

praksis, kan vi sprenge nye grenser for vårt samfunnsengasjement.

Et grensesprengende universitet skal også alltid være et sted der det er rom for kritisk refleksjon

rundt egen virksomhet og samfunnsforhold generelt. Fakultetet skal imidlertid ikke begrense seg til å

tilby rom for slike prosesser, men også aktivt stimulere og legge til rette for dem.

Grensesprengende organisasjon ogstøttefunksjonerAmbisjonen om å utvikle et åpent universitet som sprenger faglige grenser forutsetter en

organisasjon støttefunksjoner som karakteriseres av både robusthet og fleksibilitet. Derfor trenger vi

en velfungerende organisasjonsstruktur, kompetent ledelse, velfungerende plan- og

beslutningsprosesser og effektive drifts- og forvaltningstjenester. Vi er også avhengige av et

arbeidsmiljø som gir grunnlag for trivsel og kreativitet blant ansatte og studenter.

Dette vil bidra til å sikre den robusthet som er påkrevet for å støtte grensesprengende aktiviteter.

Samtidig krever våre ambisjoner at vi har beredskap for å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner,

vi må ha en fleksibilitet som gjør det mulig å gripe nye muligheter uten unødige formelle eller

kulturelle bindinger.

Fakultetet vil i perioden 2015-2020 særlig legge vekt på følgende prioriteringer avsamfunnsengasjement:

1. Styrke/etablere samarbeidsrelasjoner til utdanningsmyndigheter, utdanningssektoren,næringslivet og organisasjoner.

2. Utvikle kulturen slik at innovasjonsmuligheter identifiseres, antallet ideer øker ogforskning omsettes i løsninger som bidrar til gode praksiser på alle nivåer.

3. Stimulere til økt formidling – rettet mot allmennhet og mot profesjonelle brukere.4. Bidra til offentlige myndigheters arbeid med utvikling av policyer og praksiser.5. Ivareta vårt ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid med utviklingsland.

Fakultetet vil i perioden 2015-2020 særlig legge vekt på følgende organisatoriske prioriteringer.

1. En hensiktsmessig balanse mellom robusthet som bidrar til forutsigbarhet på den ene siden,og fleksibilitet som åpner for endring på den andre. Dette gjelder særlig organiseringen avde administrative støttefunksjonene og fakultetets økonomiske fordelingsmodell(er).

2. Kompetanse og støttefunksjoner for internasjonal rekruttering, der også lønnspolitiskevirkemidler utnyttes for å rekruttere særlig attraktive kandidater på alle nivåer

3. God personalforvaltning - herunder effektive tilsettingsprosesser4. En organisasjonsstruktur som gir nødvendig stabilitet, men som også er åpen nok til å

respondere på nye muligheter, ønsker eller forventninger.5. Gode rutiner for tilbakemelding mellom ledere og medarbeidere, slik at

medvirkningsperspektivet ivaretas og slik at den enkelte opplever å kunne utvikle egnetalenter så godt som mulig innenfor de rammer målene for virksomheten setter.

6. Opprettholdelse av et velfungerende og grønt arbeidsmiljø.

Reviderte faglige prioriteringerFakultetets strategiske plan har hele tiden hatt følge av et eget dokument som gjør rede for

fakultetets faglige prioriteringer, selv om de to dokumentene formelt ikke har vært hver sin del av en

samlet plan.

På samme måte som med strategiplanen har disse prioriteringene vært gjenstand for en

revisjonsprosess halvveis i strategiperioden. Denne prosessen har ledet fram til følgende liste av

prioriterte områder, som det på dette tidspunkt er naturlig å innlemme som en integrert del av

fakultetets samlede strategi:

1. Undervisning, læring og fag

2. Ledelse, styring og organisering av skolen

3. Nasjonale og internasjonale studier om kompetanseutvikling fra barnehagen til voksen alder

4. Demokrati og dannelse i et humanioraperspektiv

5. Høyere utdanning og arbeidslivslæring

6. Moderne oppvekst: Barn og ungdoms identitet, læringsforløp og utdanning

7. Språkutvikling og tekstbasert læring

8. Spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak

9. Lærerutdanning og profesjonsutvikling i skolen

10. Kultur, kognisjon og teknologi: Læring i digitale omgivelser

Fakultetets ti prioriterte forskningsområder reflekterer vår forskningsprofil. Områdene synliggjør vår

faglige bredde, og har samtidig en dynamikk som gir potensiale for etablering av spissmiljøer. Dette

gir fakultetet en unik posisjon i utdanningsvitenskapelig sammenheng, og gir en forskningsbasert

beredskap til å møte nye problemstillinger innen oppvekst, opplæring, arbeidsliv og

samfunnsdeltakelse for øvrig.

Områdene representerer temaer og tilnærmingsmåter som er nært knyttet til ansattes forskning og

undervisning. Fakultetets forskergrupper gir liv til de ulike områdene og sikrer kvalitet og relevans.

De prioriterte områdene er navet i vårt arbeid for å tilby relevante, forskningsbaserte og

internasjonalt attraktive utdanninger.