Upload
leone
View
64
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak. Daniel P. Rasse Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Bioforsk-konferansen 2010. Hva er biokull ?. Biokull er forkullede rester av biomasse, f. eks. halm. . Produsert av pyrolyse (uten oksygen). Biogass 20 %. Biomasse. Pyrolyse. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Daniel P. RasseArne Grønlund
Bioforsk, Jord og miljøBioforsk-konferansen 2010
Biokull som jordforbedringsmiddel og
klimatiltak
Hva er biokull?
Biokull er forkullede rester av biomasse, f. eks. halm.
Produsert av pyrolyse (uten oksygen)
Biogass20%
Bioolje30%
Biokull50%
Biomasse Pyrolyse
Kan biokull være et sentralt klimatiltak og nødvendig jordforbedringsmiddel?• Til å besvare dette spørsmål må vi først se på
C syklus i norsk jordbruk
160
144
16
400
Organiskmateriale
CO2
160Korn
16
64
80
Karbon-budsjett i norsk jordbruk (g C m-2 år-1)
Input: 32
62 Emisjon
Antatt tap ved nedmolding av halm: 30 g C m-2 år-1
Karbon-budsjett i norsk jordbruk (g C m-2 år-1)
Største tap av CO2: nedbrytning av planterester
CO2-tapet er så stort at direkte forbrenning har vært foreslått. Direkte forbrenning til energiformål er 7 ganger mer effektivt som klimatiltak enn nedmolding i jord (Powlson et al. 2008). Men: Bidrar til nedgang i SOM og jordkvalitet.
400
SOM
CO2
16
64160
80
Korn
Karbon-budsjett i norsk jordbruk med biokull
Input: 96
46 Emisjon
Gjennomsnitt lagring: + 50 g C m-2 år-1
16080
36 Syngass
44 Olje
240
128
Emisjon (årlig g C m-2)
Total C-binding
100 t C ha-1
300 t C ha-1
TID
C negativeWIN
C storage WIN
Karbon-balanse i jordbruk - oppsummering:
1. Nedmolding av planterester uten biokull: • netto tap av 20-40 kg C per dekar per år
(åkerdyrking)• ingen substitusjonseffekt med bioenergi
2. Direkte forbrenning av planterester:• tap av 40-60 kg C per dekar per år• substitusjonseffekt med bioenergi
3. Biokull (forkullede planterester):• lagring av 50 kg C per dekar per år• substitusjonseffekt med bioenergi (88 kg C
per dekar per år bio-olje)
Innhold per tonn biomasseHalm Skogsavf
allKg C totalt 440 500Kg C i biokull (50 %) 220 250Kg CO2 i biokull (*3,67) 807 917Kg C i syngasser (20%) 88 100Kg C i pyrolyseolje (30%) 132 150
Kg C i olje til drivstoff (15%) 66 75Kg C i annen olje (15%) 66 75
Substitusjonseffekt pyrolyseolje:Kg C (drivstoff + 50 % av annen olje)
99 113
Kg CO2 (C*3,67) 363 412Lagringseffekt + substitusjonseffekt 1169 1329
Potensielt for biokull i NorgeJordas lagringskapasitet
Tilgjengelig biomasse
Minst like store mengder fra skogsavfall
1 mill. tonn halm0,44 mill. tonn CEffekt: >1 mill. tonn CO2(15 % av landbrukets utslipp)
Opp til 9 % C fra biokull i naturlig jord – ubegrenset kapasitet
Potensialet for biokull i EU landbruk
EU 25 kornproduksjon: ~ 250 106 t korn år-1
Karbon-innhold i planterester: 110 106 tonn C år-1.(avlingsindeks 0,5 og 44% C)
Forkulling av 50% av halmproduksjon med 50% utbytte av biokull> 25 106 tonnn C år-1> 90 Megatonn CO2 år-1 = total lagringskapasitet
Organisk struktur forhandringer med pyrolyse
Downie et al, 2008
Økende temperatur
Økende stabilitet
1. Stabilitetet (C lagring)
Egenskaper til biokull
Lehmann, 2007
0 200 400 600 800 1000
110
100
90
80
70
60
50
14
12
10
8
6
4
2
Surface area
pH
Carbon recovery
CECOp
timu
m
Carb
on re
cove
ry (%
of i
nitia
l C)
Temperature (°C)
pH
350
300
250
200
150
100
50
0
CEC
(mm
olc k
g-1)
Surfa
ce a
rea
(m2
g-1)
2. Stor overflate (agronomiske egenskaper)
Agronomiske egenskaper• Vannlagringsevne• Bedre utnyttelse av
næringsstoffer?• Redusert utvasking?• Redusert utslipp av
klimagasser?• Jordstruktur?• Jordtemperatur?
Størst effekt i sandjord i Norge?
Uønskede effekter?• Tungmetaller
– Plantedel – Halm– Treslag
• Organiske miljøgifter (PAH)– Opptak i planter?– Skader på biologisk aktivitet i jord?
• Areosoler?• Immobilisering av næringsstoffer i biomassen• Økt biologisk aktivitet – raskere nedbryting av organisk
C?
Forskning ved BioforskForskningsoppgaver:• Gjennomsnittlig oppholdstid for biokull i jord• Effekt på næringstilstand i jord, vanninnhold og
avlinger • Effekt på jordlevende organismer • Effekt på klimagassutslipp fra jord, først og fremst
N2O, men også CO2 og CH4 fra nedbryting av organisk materiale
• Effekt på utvasking av fosfor og nitratSentrale samarbeidspartnere:• UMB• NTNU• Universitetet i Zürich• Universitetet i Florens