Temahefte med oppgaver

Misjonsallianse

n

+ Kambodsja

= Sant

Misjonsallianse

n

+ Kambodsja

= Sant

2s

ide

I oppstarten av et bistandsprosjekt

Ikke lett å være Noun og TiNoun er en stille jente på 10 år. Hun bor i en landsby i Mekongdeltaet i Kambodsja. Hun har seks søsken og nok av ansvar hjemme. Livet er ikke lett i landsbyen hennes som verken har strøm eller innlagt vann. Altfor mange spiser bare to måltider om dagen og sliter med mangelsykdommer.

– Jeg drømmer om å jobbe som industriarbeider, sier tiårin-gen og fortsetter: – Hvis jeg blir industriarbeider, kan jeg tjene mer og dermed sende mer penger hjem til familien.

Landsbylederen sier at mange barn hopper av skolegangen og heller begynner å jobbe i industrien. Loven sier at man må være 18 år gammel, men barna endrer alderen på ID-kortene sine. – Den viktigste årsaken til at elever dropper ut av sko-len, er fattigdom. Foreldrene har ikke råd til å sende barna på skole. De prioriterer ikke skolegang for barna sine. Dessuten trenger de arbeidskraft hjemme.

Seksåringen Ti bor også i denne landsbyen. – Mine for-eldre har ikke rismarker. Far jobber for andre bønder, fortel-ler han forsiktig.

Fra rismarkene høster landsbybefolkningen mye av det de spi-ser. De aller fattigste har ikke egen jord, og de er svært sårbare. Har de ikke jobb en dag, så har de heller ikke mat på bordet.

Landsbyens skole er i dårlig forfatning. Rektoren vet ikke hva han skal gjøre. – Når det blåser, er barna redde for å sitte inne i bygningen og vil ut. Vi trenger hjelp til å pusse opp skolen, og aller helst ønsker vi oss en skolebygning i sement, sier han.

Landsbyen mangler også fritidstilbud for barna.– Jeg leker med vennene i nabolaget når jeg har tid og ikke

må jobbe hjemme, forteller Ti. Noun har også mange oppgaver å ta vare på. – Jeg passer på

de tre kuene, lager mat sammen med mor og vasker huset. Og så er jeg glad når far ikke drikker og gambler, og når han ikke slår mor, sier hun.

Spørsmål/diskusjon1a Hvordan ville det vært å leve slik som Noun og Ti?

1b Hvordan vil du beskrive fattigdom?

1c Hvorfor er fattigdom brudd på menneskers rettigheter?

1

Hei! De fleste av oss har hørt om ordet «bistand». Men hva inne-bærer det egentlig? Og hvorfor har vi bistandsorganisasjoner i Norge? Kort sagt handler bistand om å bistå sårbare land, områder og grupper i deres sosiale og økonomiske utvikling. Derfor vil kanskje noen si at bistand er «å hjelpe de fattige». Men mer konkret handler bistand om å gi mennesker nye mu-ligheter – med tilgang til sine rettigheter og til å utnytte sitt potensial. Alle mennesker har de samme rettighetene uansett kjønn, alder, religion eller nasjonalitet. Skal ikke alle ha sam-me muligheter som oss her i Norge? I dette heftet skal vi trinn for trinn gå gjennom hva Misjonsalliansens arbeid innebærer i en liten landsby i Mekongdeltaet i Kambodsja. Bakerst i hef-tet ser du kart over hvor Kambodsja ligger.

3s

ide

Skole og utdanning i U-land

Ikke slutt på skolen!Fire år senere har skolen i landsbyen fått hjelp. Det har kommet gjerde rundt skole-området, noe som har gjort det tryggere for barna. Taket på den ene skolebygningen er nytt, og flere av lærerne har vært på kurs. Men hvor er Noun?

– Både lærerne og elevene trives bedre på skolen, og det gjør at undervisningen er blitt bedre og elevene lærer mer, sier rektoren.

Vi vil gjerne finne ut hvordan det står til med Noun og hvor langt hun er kommet i skolegangen sin.

– Hun går ikke lenger på skolen. Hun har trolig begynt å jobbe på en tekstilfabrikk, forteller rektor.

Det er ingen god løsning for Noun, med tanke på framti-den. Men Ti går fremdeles på skolen.

Jeg går i tredje klasse, men når jeg kommer hjem fra skolen, må jeg hjelpe til hjemme, sier Ti.

Skolegang er viktig for alle, og Misjonsalliansens prosjekt ønsker å stimulere både unge og eldre til å lære å lese og skrive. Et nytt lese- og skrivekurs skal utruste familier, og spesielt kvinner, til i større grad å delta i lokalsamfunnet. Økte lese- og skriveferdigheter er også med og bygger bro mellom foreldre og barna.

– Foreldre som har gått glipp av utdanningen de hadde rett på, får her muligheten til å lære seg grunnleggende ferdighe-ter vi ofte tar for gitt, sier Misjonsalliansens utsending, Knut Iversen Foseide.

Men vi har jo ikke råd til bøker …

2

Skole og utdanning er viktig

Misjonsalliansen arbeider for å bedre skoletilbudet for barn

og unge og for å heve kvaliteten på undervisningen. De

samarbeider med myndighetene i Kambodsja for å skape

et skoletilbud i fattige områder hvor dette ennå ikke fin-

nes. I områder hvor det allerede er skole bidrar man til at

skolene skal bli bedre. Dette innebærer blant annet bygging

av klasserom, biblioteker, idrettsbaner, toaletter – og til og

med skoleveier der hvor dette er dårlig. For å heve kvaliteten

på undervisningen videreutdanner Misjonsalliansen lærere

og skoleledere. Det er også en fordel at foreldre i større grad

skal bli delaktige i barnas utdannelse, derfor styrkes sam-

arbeidet mellom dem og skolen. Skoleprosjektene har som

mål å redusere antallet elever som avbryter skolegangen sin

før den er fullført. Det har også vært viktig å satse spesielt på

jenter, slik at begge kjønn skal få de samme mulighetene til

utdanning og jobb i fremtiden.

Spørsmål/diskusjon2a Hvorfor er det viktig for et land at alle får gå på skole?

2b Hvordan kan vi få barn i Kambodsja

til å fullføre skolegangen sin?

2c Ta utgangspunkt i jenta Noun og diskuter hvilke

muligheter hun har i forhold til utdannelse og arbeid.

2d Hva kan gjøres for at hun ikke dropper ut av

skolen for å begynne som tekstilarbeider?

Visste du at …

■■ Kambodsja har rundt

300 tekstilfabrikker

■■ Nærmere 90 % av

de ansatte er jenter

og kvinner

■■ Tekstilarbeiderne lager

klær for H&M, KappAhl og

flere kjente kleskjeder.

■■ De jobber under

vanskelige forhold og

dårlige arbeidsvilkår.

■■ Sjekk klærne du har på

deg i dag. Hvor er de laget?

4s

ide

Lokalsamfunnsutvikling

Bli med i komiteen!I landsbyen samarbeider Misjonsalliansen med en lokal utviklingskomité som består av demokratisk valgte kvinner og menn fra landsbyen. Det er ikke tradisjon for lokalbefolkningen i Kambodsja å styre egne liv og lokalsamfunn. Derfor er slike komiteer viktige.

– Når vi jobber med integrert landsbyutvikling, er lokalt eierskap og lokalt lederskap viktig, sier Knut Iversen Fos-eide, utsending for Misjonsalliansen. – Vi ønsker at arbei-det i  landsbyene skal drives av innbyggerne selv. På skolene vi samarbeider med, er det foreldreforeninger bestående av lærere, foreldre og landsbysjefen som har ansvaret for at alle barna skal få tilgang til en god og relevant utdanning.

Landsbykomiteen driver de ulike aktivitetene for å bedre livsgrunnlaget til familiene som bor her.

– Komiteen har vært med på å etablere sparegrupper, der flere personer kan gå sammen om å spare. Der kan man også få små lån til nødvendige utgifter som dukker opp. Landsby-komiteen driver også en lokal landbruksskole for bøndene, slik at de kan få mest mulig ut av det lille jordstykket de har til rådighet, forteller Knut

3

Misjons-

alliansen

Sparegrup

per

Foreldre

-

forening

er

Lokal utviklings-komi†é

I en landsby kan

samarbeidet foregå

omtrent slik.

Sammenhengen mellom bistand og lokalsamfunnsutvikling

Vi må se på alle enkeltmenneskene i denne landsbyen som

en del av en større sammenheng: En familie, storfamilie,

landsby, kultur, land, osv. I bistandsarbeid er det viktig å

forstå situasjonen i hvert enkelt land eller sted for å kunne ta

beslutninger om hva som bidrar best til utvikling og reduk-

sjon av fattigdom. Ved å ta utgangspunkt i hva folk ønsker,

ressursene og det potensialet som allerede finnes i en

gruppe eller et lokalsamfunn, kan vi skape endring. Det

er de menneskene som bor i landsbyen i Kambodsja som

kjenner behovene de har. Derfor er det svært viktig at de

selv definerer sine behov, for så å planlegge og gjennomføre

prosjektene. På denne måten kan vi skape selvstendighet og

en bærekraftig utvikling for landsbyen.

Spørsmål/diskusjon3 Hvis din kommune var svært fattig slik som landsbyen i Kambodsja,

hvordan ville du da at folk utenfra skulle komme og hjelpe?

5s

ide

Helse og miljø

Sulten og sykMange barn i Kambodsja spiser ikke nok næringsrik mat hver dag. 28 % av alle barn under fem år er underernærte. Det gjør Misjonsalliansen noe med.

– I barnehagene vi har bygd sammen med lokalsamfunnet, får barna nå næringsrike måltider flere ganger i uka. Foreldrene og barnehagekomiteen går sammen for å lage mat til barna, sier Misjonsalliansens utsending, Knut Iversen Foseide.

Et virvar av barn med skåler og skjeer og sekker, der samtlige bruker utestemme, møter oss når vi besøker barnehagen. Det er en av de dagene i uka de får frokost servert i barnehagen.

– Det er spesielt mange barn her de 2–3 dagene vi har mål-tid, forteller lederen i utviklingskomiteen i landsbyen. I dag er det 70 barn her.

Misjonsalliansen har gjort en undersøkelse for å finne ut hvilke helserelaterte behov som er de viktigste i landsbyene. I  undersøkelsen ble til sammen 510 deltakere fra 30 ulike landsbyer intervjuet. De mest synlige resultatene fra rap-porten viser at det er størst behov for tilgang til rent vann og bedre hygiene.

– Avfall fra mennesker kan forurense vannkilder, mat og jord med bakterier og føre til alvorlige helseproblem. Når trygge avfallssystem, trygg vanntilgang og bedre hygiene blir bedre, så unngår også mange å bli syke, sier Knut.

4

Helse og fattigdom

Nedsatt helse er et stort problem i fattige land hvor tilgang

på sykepleiere, leger og legemidler ofte er dårlig eller

ikke-eksisterende. I mange land er helsetjenester dyre og

utilgjengelig for folk flest. Dette skaper økte forskjeller og

forsterker fattigdom og andre sosiale problemer.

Misjonsalliansen arbeider tett med offentlige helsemyn-

digheter for å etablere og oppgradere lokale helsestasjoner.

Utstyr som for eksempel blodtrykksapparater, vekter og

førstehjelpsutstyr er viktig å få tilgang på. I samarbeid med

helsestasjonene holdes det kurs for lokale helsearbeidere

og frivillige, slik at disse kan utføre forebyggende helsear-

beid i sine lokalsamfunn. Lokalbefolkningen i landsbyene i

Kambodsja får også undervisning i grunnleggende hygiene,

tannhelse og kosthold. Skolene er også involvert, og elevene

får regelmessige helse- og tannhelsesjekker.

Miljø og fattigdomFattige mennesker er særlig sårbare for klimaendringene, og

de betaler i dag en høy pris for den rike del av verdens overfor-

bruk og forurensning. Det er en ond sirkel: Miljøødeleggelser

gir økt fattigdom og fattigdom forsterker miljøødeleggelsene.

Mange steder mangler grunnleggende sanitære system

som kloakk og rent vann til vask og matlaging. Dette bidrar

til at sykdommer sprer seg raskt, noe som går særlig hardt

ut over barn. Forurensede vannkilder er i tillegg skadelig for

dyr og naturområder. Misjonsalliansen bygger brønner, vann-

pumper og vannfiltre for å ta vare på og rense regnvannet.

Slik sikrer vi rent drikkevann og vann til sanitæranlegg.

Spørsmål/diskusjon4a Hvilke konsekvenser ville det hatt dersom kommunen

din ikke hadde sykepleiere, leger eller helsesøstre?

4b Hvilke konsekvenser ville det hatt dersom nabolaget ditt

ikke hadde rent drikkevann eller vann i springen hjemme?

6s

ide

Opplæring og myndiggjøring

Takknemlige NyKhun Ny (51 år) har vært med i Misjonsalliansens prosjekter siden 2008. – Jeg har gått på kurs og har lært å lage grønnsakhage for familien min. Nå har jeg råd til å sende barna mine på skolen hver dag, forteller Ny.

Etter at Khun Ny ble en del av Misjonsalliansens prosjekter har familien bygd latrine, og Ny har deltatt i sparegruppe og i en risbank. Hun har også fått opplæring i å avle griser og har gått på jordbruksskole.

– Jeg har lært å spare penger jevnlig sammen med andre i landsbyen. I tillegg har jeg fått laget en grønnsakhage for fa-milien min, og inntektene fra den bruker jeg til å betale for skolegangen til barna mine, seier Khun Ny.

Innhøstingen fra grønnsakhagen har vært til stor hjelp for familien. Og da de solgte de to første grisene de avlet fram, fikk de penger til å kjøpe klær og andre nødvendige ting fa-milien trenger. Nå har de bedre levekår og er i ferd med å avle opp to griser til.

– Jeg er så takknemlig for at jeg har fått delta på disse akti-vitetene, avslutter Ny.

5

Opplæring og myndiggjøringAlle mennesker har lik verdi og har derfor rett til å leve under

verdige forhold. Når mennesker fratas muligheter og hindres

i å utvikle sine ressurser, krenkes menneskeverdet. Målgrup-

pene i Misjonsalliansens prosjekter i Kambodsja skal ikke

forstås som «passive mottakere», men som mennesker med

rettigheter og plikter. Målet er å styrke fattige og margina-

liserte grupper. «Myndiggjøring» betyr å styrke kvinner og

menns innflytelse over eget liv. Her er opplæring og kompe-

tansebygging viktig, for på den måten å styrke menneskers

muligheter til å bestemme selv hva de vil gjøre ut av livet sitt.

Alle mennesker skal ha mulighet til å kjempe for sine ret-

tigheter og ta ansvar for sin egen utvikling. For at dette skal

være mulig må basisbehovene være dekket.

Spørsmål/diskusjon5a Hvorfor er det viktig at Khun Ny får mulighet til å gå på kurs?

5b Kan du finne eksempler på at du selv, dine venner og familie blir «myndiggjort»?

7s

ide

6

BOLIVIA

ECUADOR

Andes BRASIL

NORGE

PERU

PARAGUAY

ARGENTINA

COLOMBIA

MEXICO

USA

CANADA

GRØNLAND

RUSSLAND

KAZAKSTAN

VENEZUELAGUAYANA

SURINAMEFR. GUIANA

URUGUAY

PANAMA

COSTA RICA

NICARAGUA

HONDURAS

EL SALVADOR

GUATEMALA

BELIZE

CUBA

DOMENIC. REP.PUERTO RICO

TRINIDAD & TOBABO

HAITIJAMAICA

CHILE

LIBERIA

ELFENB

EN-

KYSTEN

TOG

OB

ENIN

GH

ANA

GUINEA

MAURITANIA

MAROCCO

ALGERIELIBYA

VEST-SAHARA

MALINIGER

NIGERIA

KAMMERUN

BURKINAFASOGUINEA BISSAU

SIERRA LEONE

SENEGALGAMBIA

VIETNAM

KINAJAPAN

FILIPPINENE

S. KOREA

MONGOLIA

N. KOREA

AUSTRALIA

NEWZEALAND

MALAYSIA

INDONESIA

BANGLADESH

SRI LANKA

INDIA

AFGHANISTANIRAN

TURKMENISTAN

UZBEKISTAN

PAKISTAN

PAPUA NY GUINEA

TAIWAN

La Paz

Sucre

El Alto

Rio de Janieiro

Monrovia

Curitiba

CampoGrande

Arequipa

Guayas

Isla TrinitaraEkvator

Stillehavet

StillehavetStillehavet

Stillehavet

Antlanterhavet

Antlanterhavet

Antlanterhavet

Antlanterhavet

Indiske hav

Indiske hav

Indiske hav

Stillehavet

Stillehavet

Zona Norte

Tiwinza

Pulo

Yook

Buenavista fylke

Marinduque

Brasilia

Oslo

Bryne

Kaohsiung

HaramuraNagano

Tokyo

Hanoi

Taipei

Manila

Bejing

ChengduXichang

Yanyuan

Panzhihua

Sichuanprovinsen

KAMBODSJA

LAOS

LAOS

THAILAND

MYANMAR

BU

RM

A

Kunming

Chongoning

Guiang

Lingcang

YunnanprovinsenLongchuan county

Ho Chi Minh City

Rio B

eni

Rio M

amor

NEPAL BHUTAN

KYRGYZXTAN

TAJIKISTAN

Sorata/CombayaCaranavi

Quito

Guayaquil

Sao PãuloValle do riberia

Joinville

Sway Rieng

Kandal

Prey Veng

Takeo

mek

ong e

lve

n

Mekongdeltaet Phnom PenhKampot

Kampong-Speu Mekong-deltaet

Ringene viser provinser der Misjonsalliansen har sine prosjekter.

Fakta og avslutningsspørsmål

Innbyggere 14,9 MILLIONer (2011)StørrelSe 181 035 KM2

HovedStad PHNOM PeNHSpråk KHMer, FrANSK Og eNgeLSK

relIgIon BUDDHISMe FattIgdom NeSTeN 28 % LeVer I FATTIgDOMNeSTeN 40 % MANgLer reNT VANN

Avslutningsspørsmål/til diskusjon6a Diskuter begrepene bistand og utvikling.

Hvilke assosiasjoner får du?

6b Når bistand de aller fattigste? Hvorfor/hvorfor ikke?

6c Hva er forskjellen på nødhjelp og utviklingshjelp?

6d Nevn flere bistandsorganisasjoner i Norge.

Hvorfor trenger vi slike organisasjoner?

6e Tenk over hvilke rettigheter vi har i Norge som vi

kanskje tar for gitt, men som i for eksempel Kambodsja

ikke nødvendigvis er en selvfølge. Hvorfor har ikke

alle mennesker mulighet til å utøve sine rettigheter?

6f Fattigdom knyttes også ofte særlig til likestilling

og kvinners rettigheter. Hvorfor det, tror du?

Ordforklaringer

Menneskerettighetene er basert på tanken om at alle

mennesker har spesielle rettigheter i kraft av å være mennes-

ke. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som alle

har, uavhengig av kjønn, alder, religion eller nasjonalitet. Det

gjelder retten til å få dekket grunnleggende behov som tilgang

på rent vann, mat, helsetjenester – men også rett til deltakelse,

rett til arbeid, rett til å tro og rett til å ytre seg.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt

av FN i 1948 og beskyttes gjennom internasjonale avtaler som

de fleste land i verden har skrevet under på. Ved å skrive under

forplikter landene seg til å endre sine egne lover i tråd med ret-

tighetene i avtalen.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på beho-

vene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge fremtidige

generasjoners muligheter til å dekke sine.

fattigdoM er mangel på muligheter til å leve et liv som

oppfyller bestemte minimumskrav. Fattigdom fratar mennesker

muligheten til å ta gode valg og handler om mangel på rettig-

heter og innflytelse over egen tilværelse. Verdensbanken har ut-

viklet et mål på fattigdom hvor ekstremt fattige regnes familier

der hvert medlem har mindre enn 1,25 dollar å leve for pr. dag.

Mennesker som faller under Verdens-

bankens fattigdomsgrense, lever

i ekstrem fattigdom og får

ikke dekket grunnleggende

behov, som mat, rent vann,

husly, helse og utdanning.

Fattigdom er derfor brudd på

menneskerettighetene.

8

Misjonsallianse

n

+ Kambodsja

= Sant

Misjonsallianse

n

+ Kambodsja

= Sant

Diakonal og tverrkirkelig misjonsorganisasjon Etablert i 1901 Prosjekter i storbyslum og på landsbygda i Asia,

Afrika og Latin-Amerika Ti prosjektland Årsbudsjett 100 millioner 28 000 støttespillere Medlem av SMM, Innsamlingskontrollen og Digni NORAD-støttede prosjekter

TryK

K G

uN

NA

RSH

Au

G TR

yKK

ERI A

S Fo

To &

DESIg

N M

ISjON

SALLIA

SNSEN

ADrESSE Pb 6863 St. olavs plass, 0130 osloTLF 22 94 26 00 E-PoST info@misjonsalliansen.no

Les mer om arbeidet på www.MISJONSALLIANSeN.NO

Kilder i heftet globalis.no, FNs verdenskommisjon for miljø og

utviklingsrapport Vår felles framtid (1987), FN.no, Norad.no