Blinde og IKT - statped.no · 4 Disse har arbeidet mye med tidligere utgaver av heftet: Arne Aarrestad er pensjonert IKT-rådgiver ved Statped midt (Tambartun kompetansesenter) og

Tore Johnny Bråtveit Oddvar Øyan Paal Morten Petersen Ole Erik Jevne Tore Pukstad

Foto: Morten Brun

Blinde og IKT

Praktiske tips for lærere som underviser leselistbrukere

Oktober 2016

2

© Statped, 2013 ISBN trykt utgave: 978-82-323-0080-8 ISBN elektronisk utgave: 978-82-323-0079-2 3. reviderte utgave, utgitt av Statped midt, fagavdeling syn 2013 Illustrasjon på side 17: Heidi Tangen Tidligere utgaver 2. utgave: "Blinde og IKT". Utgitt ved Tambartun kompetansesenter, april 2011, 4. opplag, ISBN 82-92407-04-9 Dette heftet er revidert oktober 2016

3

Forord Heftet Blinde og IKT ble revidert og oppdatert i 2013. I juni 2016 ble heftet revidert på nytt med mer dekning av Windows 10. Vi har forsøkt å oppdatere heftet til dagens standarder og programmer. For brukere som benytter tidligere versjoner av programmer enn de som nevnes her, henviser vi til tidligere utgaver av heftet. Personer med synsnedsettelse bruker IKT-verktøy på en annen måte enn seende. Mange seende bruker mus til å gi kommandoer til PC-en, mens synshemmede kan jobbe raskt og effektivt med bruk av hurtigtaster og menyer. I dette heftet viser vi hvordan blinde kan bruke PC på en mest mulig hensiktsmessig måte. Vi har forsøkt å samle noen praktiske tips som kan gjøre det lettere for synshemmede å bruke datatekniske hjelpemidler. Vi håper at heftet kan være til hjelp for lærere og andre som underviser blinde elever i bruk av datatekniske løsninger. De fleste blinde databrukere anvender Windows-basert programvare, og Windows som operativsystem er viet størst plass i heftet. Noen foretrekker Mac med operativsystemet OS X, som gir tilgang til innholdet på skjermen via skjermleseren VoiceOver. Det finnes også synshemmede som bruker operativsystemet Linux, men Linux er ikke omtalt i heftet. Dersom du er interessert i å lese heftet på Internett, vil du finne det på Statped sine nettsider ved å søke på «Blinde og IKT». Nettadressen til heftet er: http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/syn2/Blinde-og-IKT/ Forfatterne

Ole Erik Jevne er seniorrådgiver ved Statped midt. Han er utdannet cand. real med bakgrunn i videregående skole og jobber med kurs og rådgivning til elever og lærere som bruker punktskrift i opplæringa. Tore Johnny Bråtveit er rådgiver ved Statped læringsressurser og teknologiutvikling. Han har bakgrunn som bibliotekar og arbeider med læremiddelproduksjon og kunnskapsformidling om bruk av IKT-hjelpemidler for blinde. Tore Johnny er punktskriftbruker og har lang erfaring med tekniske hjelpemidler for blinde. Paal Morten Petersen er seniorrådgiver ved Statped midt. Han har bakgrunn som lærer og IKT-veileder i grunnskolen og jobber med kurs og rådgivning til elever og lærere som bruker punktskrift i opplæringa. Oddvar Øyan er seniorrådgiver ved Statped midt. Han er cand.mag fra NTNU og jobber med kurs og rådgivning til elever og lærere som bruker punktskrift i opplæringa. Oddvar er punktskriftbruker og har lang erfaring med bruk av tekniske hjelpemidler for blinde. Tore Pukstad er lærer med hovedfag i pedagogikk. Han er seniorrådgiver ved Statped midt, fagavdeling syn. Tore har lang erfaring med IKT-hjelpemidler til synshemmede.

4

Disse har arbeidet mye med tidligere utgaver av heftet: Arne Aarrestad er pensjonert IKT-rådgiver ved Statped midt (Tambartun kompetansesenter) og har jobbet med blinde og IKT i en årrekke. Tidligere utgaver av heftet: Utgitt ved Tambartun kompetansesenter April 2011, 2. utgave. 3. opplag ISBN 82-92407-04-9

Skrivemåter for tastekombinasjoner i beskrivelser av framgangsmåter

I heftet er fet skrift brukt for tekst som skal skrives med tastaturet. Taster som skal trykkes, er skrevet med fet skrift med + mellom. Alt+f betyr at Alt-tasten skal holdes nede samtidig som bokstaven f trykkes en gang. Tastetrykk som refererer til valg i båndet i Office 2007 og nyere, skal trykkes i rekkefølge, ikke samtidig. Dette er skrevet slik: Alt, n, u. Valg i menyer og liknende er skrevet med kursiv.

5

Innholdsfortegnelse Del 1 ................................................................................................................................ 9 Innledning ........................................................................................................................ 9 1 Fra pren og skrivetavle til leselist ............................................................................. 9 2 Hvordan blinde bruker datatekniske hjelpemidler................................................... 12

2.1 Leselist ............................................................................................................. 12 2.2 Hurtigtaster....................................................................................................... 13 2.3 Skjermleserprogram ......................................................................................... 13

2.4 Syntetisk tale .................................................................................................... 14 2.5 Bærbare og stasjonære løsninger .................................................................... 14 2.6 Skriver for punktskrift ....................................................................................... 14 2.7 Skanning av tekst ............................................................................................. 15

2.8 Programvare for tastaturtrening ....................................................................... 15 2.9 Alternative innskrivingsmåter ........................................................................... 15

Leselist med punktskrifttastatur ................................................................. 16 Omdefinert tastatur og PCBraille ............................................................... 16

3 Elevens arbeidsplass ............................................................................................. 17

Del 2 .............................................................................................................................. 19 Bruk av datamaskin ....................................................................................................... 19

4 Operativsystemer ................................................................................................... 19 4.1 Microsoft Windows 7, 8 og 10 .......................................................................... 19

4.1.1 Windows og leselistbrukere ....................................................................... 20 4.1.2 Tilrettelegging av Windows for blinde ........................................................ 21

4.1.3 Windows 7 og 10 ....................................................................................... 21 4.1.3.1 Tilpassing og bruk av Start-menyen i Windows 7 ............................... 21 4.1.3.2 Bruk og tilpasning av Start-menyen i Windows 10 .............................. 23

4.1.3.3 Tilpassing og bruk av Utforsker/Datamaskin i Windows 7 ................... 26 4.1.3.4 Tilpassing og bruk av Windows 10 Filutforsker ................................... 26

4.1.3.5 Oppgavelinje i Windows ...................................................................... 27

4.1.3.6 Hjelpemiddel i Windows ...................................................................... 27 Del 3 .............................................................................................................................. 29

Kontorprogram .............................................................................................................. 29 5 Microsoft Office 2010 ............................................................................................. 29

5.1 Microsoft Word ................................................................................................. 30 Anbefalte innstillinger i Word ..................................................................... 31 Tips til bruk av Word .................................................................................. 37

Nyttige hurtigtaster i Word ......................................................................... 40 5.2 Microsoft Excel ................................................................................................. 41

Anbefalte innstillinger av Excel .................................................................. 41 Excel brukt som kalkulator ......................................................................... 43

Excel brukt som regneark .......................................................................... 44 Nyttige hurtigtaster .................................................................................... 44 Excel brukt med skjermleserprogrammet JAWS ....................................... 45

5.3 Microsoft PowerPoint ....................................................................................... 48 Anbefalte innstillinger for PowerPoint ........................................................ 48

6

Lage en presentasjon ................................................................................ 49 Sette inn bilde ............................................................................................ 49 Sette inn lydklipp ....................................................................................... 49

Vise en presentasjon ................................................................................. 50 Konvertere PowerPoint-presentasjon til tekst ............................................ 50 Hurtigtaster i PowerPoint ........................................................................... 51

6 Andre kontorprogram ............................................................................................. 52 6.1 Bruk av andre kontorprogram i Windows ......................................................... 52

6.2 Bruk av kontorprogram på Mac ........................................................................ 52 Del 4 .............................................................................................................................. 53

Informasjonshenting og kommunikasjon ....................................................................... 53 7 Bruk av Internett ..................................................................................................... 53

7.1 Internett og leselist ........................................................................................... 53 7.2 Aktuelle nettlesere ............................................................................................ 55

Microsoft Edge ........................................................................................... 55

Internet Explorer ........................................................................................ 55

7.2.2.1 Hurtigtaster i Internet Explorer ............................................................ 56 Mozilla Firefox ........................................................................................... 56

7.2.3.1 Hurtigtaster i Mozilla Firefox ................................................................ 56

Google Chrome ......................................................................................... 57 7.2.4.1 Hurtigtaster i Google Chrome ............................................................. 57

8 E-post ..................................................................................................................... 58 8.1 Microsoft Outlook ............................................................................................. 58

Tilpasning av Microsoft Outlook ................................................................. 58 Noen nyttige hurtigtaster............................................................................ 60

8.2 Mozilla Thunderbird .......................................................................................... 60

Tilpasning av Mozilla Thunderbird ............................................................. 61 Noen nyttige tips ........................................................................................ 61

Noen nyttige hurtigtaster............................................................................ 62 8.3 Webmail (Hotmail, Gmail og annet) ................................................................. 62

Gmail ......................................................................................................... 63

9 Utskrift i punktskrift ................................................................................................. 66

9.1 Punktskriftskrivere ............................................................................................ 66 9.2 Program for konvertering av tekst til punktskrift ............................................... 67

Tiger Software Suite (TSS) ........................................................................ 67

WinBraille .................................................................................................. 67 DBT Translator (Duxbury) .......................................................................... 67

10 Skanning av tekst ................................................................................................... 69 10.1 OmniPage ..................................................................................................... 69 10.2 OpenBook ..................................................................................................... 70

11 Elektroniske ordbøker ............................................................................................ 72 11.1 Clue 9.1 ........................................................................................................ 72

11.2 WordFinder ................................................................................................... 73 11.3 Ordnett .......................................................................................................... 74 11.4 Bokmålsordlista - Nynorskordlista ................................................................. 74

Del 5 .............................................................................................................................. 75 Skjermleserprogram ...................................................................................................... 75

7

12 JAWS for Windows ................................................................................................ 76 12.1 Noen viktige innstillinger ............................................................................... 76

Settings Center ....................................................................................... 78

12.2 Visningsmodi ................................................................................................ 79 12.3 Tale ............................................................................................................... 80 12.4 Leselist .......................................................................................................... 81

Tastaturverktøyet I JAWS ...................................................................... 82 Nyttige leselistinnstillinger ...................................................................... 83

Visuell visning......................................................................................... 84 12.5 Noen viktige hurtigtaster ............................................................................... 84

Generelle hurtigtaster ............................................................................. 85 Hurtigtaster i Microsoft Office 2010 ........................................................ 86 Hurtigtaster i Internet explorer, Mozilla Firefox og Google Chrome ........ 86

13 SuperNova ............................................................................................................. 87 13.1 Noen viktige innstillinger ............................................................................... 87

13.2 Visningsmodi ................................................................................................ 89

13.3 Tale ............................................................................................................... 90 13.4 Leselist .......................................................................................................... 93

Nyttige leselistinnstillinger ...................................................................... 94

Visuell visning......................................................................................... 94 Tastaturverktøyet i SuperNova ............................................................... 95

13.5 Bokhylla ........................................................................................................ 95 13.6 Tilkoble og se AV .......................................................................................... 96

13.7 Noen viktige hurtigtaster ............................................................................... 96 Generelle hurtigtaster (desktop) ............................................................. 96 Hurtigtaster i nettlesere .......................................................................... 98

14 Window-Eyes for Windows .................................................................................... 99 14.1 Noen viktige innstillinger ............................................................................... 99

14.2 Visningsmodi .............................................................................................. 101 14.3 Tale ............................................................................................................. 102 14.4 Leselist ........................................................................................................ 103

Tastene på leselista ............................................................................. 103

Visuell visning....................................................................................... 103 14.5 Noen viktige hurtigtaster ............................................................................. 104

Generelle hurtigtaster ........................................................................... 104

Hurtigtaster i nettlesere ........................................................................ 104 15 VoiceOver for Mac ............................................................................................... 106

15.1 Hvordan komme i gang med OS X og VoiceOver ....................................... 107 15.2 Noen viktige innstillinger ............................................................................. 108 15.3 Tale ............................................................................................................. 108

15.4 Leselist ........................................................................................................ 109 15.5 Noen viktige hurtigtaster ............................................................................. 109

Generelle hurtigtaster ........................................................................... 109 Noen nyttige kommandoer på styreflaten ............................................. 109

Del 6 ............................................................................................................................ 110

Tilpasning av tekst for lesing med skjermleser ............................................................ 110 16 Tilpasning av tekst for lesing på leselist ............................................................... 110

8

16.1 Generelt om utforming av dokumenter ........................................................ 110 16.2 Ti råd for tilrettelegging av tekst for eleven ................................................. 111 16.3 Forslag til arbeidsteknikk på leselist............................................................ 113

16.4 Elektroniske lærebøker for blinde ............................................................... 122 Arbeidsgang ved produksjon av elektroniske bøker ............................. 122 Tilrettelegging av lærebøker for lesing på leselist ................................ 124

Del 7 ............................................................................................................................ 129 Orientering om andre verktøy for informasjon og kommunikasjon .............................. 129

17 Mobiltelefon .......................................................................................................... 129 17.1 Android ....................................................................................................... 129

17.2 Apple iOS .................................................................................................... 130 17.3 Microsoft Windows ...................................................................................... 130 17.4 Symbian S60 .............................................................................................. 130

18 Nettbrett ............................................................................................................... 132 18.1 Android ....................................................................................................... 132

18.2 Apple iOS .................................................................................................... 133

18.3 Microsoft Windows ...................................................................................... 133 19 Leselister med tastatur og spesialenheter med leselist ........................................ 135

19.1 Leselister med punktskrifttastatur ............................................................... 135

19.2 Leselister med notatblokkfunksjon .............................................................. 135 19.3 Spesialenheter med leselist ........................................................................ 136

Del 8 ............................................................................................................................ 137 Tillegg .......................................................................................................................... 137

20 Punktskriftalfabetet ............................................................................................... 137 Stikkordliste ............................................................................................................. 138

9

Del 1

Innledning

1 Fra pren og skrivetavle til leselist

Punktskriften slik vi kjenner den i dag, ble utviklet i første halvdel av 1800-tallet av franskmannen Louis Braille. Tidligere hadde blinde måttet lære å lese vanlige bokstaver som var trykket i relieff. Lesing av relieffbokstaver var tidkrevende og vanskelig å lære. Ikke kunne blinde lese hva de selv hadde skrevet heller, for det fantes ingen gode metoder for å lage håndskrevne bokstaver i relieff. Det nye punktskriftsystemet som Louis Braille laget, gjør at blinde både kan lese og skrive. Systemet er laget spesielt med tanke på at skriften skal leses med fingrene. Derfor er bokstaver og tegn utformet på en måte som skal gjøre dette enklest mulig. I punktskrift blir bokstaver og tegn laget ved hjelp av punktskriftceller. I hver punktskriftcelle brukes ulike kombinasjoner av inntil 6 punkter. Systemet omtales som 6-punkts eller litterær punktskrift og brukes i dag av synshemmede over hele verden.

Punktskriftcelle. 6-punkts Braille gir 64 ulike kombinasjonsmuligheter. Punktene benevnes med tall fra 1 til 6. Lenge måtte en bruke pren (nål) og skrivetavle for å skrive punktskrift. Slikt skriveverktøy brukes fortsatt, men mindre i Norge. Arket legges mellom to plater med markering slik at det blir lettere å plassere de enkelte punktene i punktcellen. Med prenen trykker en ned hvert punkt bokstaven eller tegnet består av. De fleste skrivetavlene er laget slik at bokstavene må skrives speilvendt og fra høyre mot venstre, fordi punktene trykkes inn fra baksiden av arket. Når en snur arket, får en fram riktige bokstaver og tegn som kan leses på vanlig måte fra venstre mot høyre.

10

Bilde: Pren og skrivetavle I Norge ble pren og tavle brukt av elever i blindeskolene helt fram til 1950-tallet. Enkelte blinde bruker fortsatt slikt utstyr som et hendig noteringsverktøy. Rundt 1950 ble pren og tavle erstattet av punktskriftmaskiner. Det ble mye enklere for elevene å skrive punktskrift. Retting av feil var fortsatt ganske komplisert da punkter som var skrevet feil, måtte trykkes ned og eventuelt skrives på nytt. En ny milepel ble nådd på begynnelsen av 1980-tallet da datamaskiner for blinde begynte å bli vanlige. Den første datamaskinen for blinde som ble tatt i bruk ved Tambartun kompetansesenter, var VersaBraille. Den hadde et tastatur for innskriving av punktskrift. Den kunne gjengi 20 tegn med punktskrift om gangen på ei leselinje. På den første utgaven ble tekst lagret på kassetter. Senere ble kassettene erstattet med disketter. De første datamaskinene var spesielt laget for blinde og hadde egne operativsystemer og tekstbehandlingsprogram. Noen år senere kom stasjonære leselister med opptil 80 tegn pr. linje. Fordelen med slike leselister var at de på en enkel måte kunne koples opp mot vanlige datamaskiner. Blinde kunne på denne måten bruke mange av de samme programmene som ble brukt ellers i samfunnet. Dette var en revolusjon for mange punktskriftbrukere. En fikk nå rask tilgang til svært mye ny og oppdatert informasjon. Relativt få bøker var skrevet i punktskrift, og mye av den skriftlige informasjonen som blinde tidligere fikk, var alt foreldet før den forelå i punktskrift. Med bruk av datateknisk utstyr, og etter hvert tilgang til Internett, fikk blinde også helt andre muligheter til å kommunisere med andre mennesker, for eksempel via e-post. Det var ikke lenger noe problem å skrive til venner og kjente som ikke behersket punktskrift. Ikke alle blinde har god nok følsomhet i fingrene til å lese punktskrift. Disse fikk et nytt og viktig hjelpemiddel etter hvert som programvare for syntetisk tale ble utviklet. På dette området har det skjedd en rivende utvikling de siste årene. Den syntetiske talen er blitt så god at den kan oppfattes uten spesiell tilvenning. Syntetisk tale brukes også av mange dyktige punktskriftlesere som et supplement til lesing på leselist. Ved å bruke

11

syntetisk tale kan en for eksempel spare tid når en skal finne fram i kompliserte skjermbilder eller lese store tekstmengder. Da det ble mulig å lese punktskrift ved hjelp av datateknisk utstyr, ble det klart at den tradisjonelle 6-punkts punktskriftcella ble utilstrekkelig. Punktskriftcella ble derfor utvidet med to punkter. Dette gav ei celle med åtte punkter, og antallet kombinasjonsmuligheter økte til 256.

Punktskriftcelle i 8-punkts Braille. I 6-punkts punktskrift vises for eksempel store bokstaver og tall ved hjelp av to punktceller:

A _ a 1 #a

Pkt. 6 (tegn for stor bokstav) i første celle viser at bokstaven i andre punktcelle skal leses som en stor A. Pkt. 3456 (talltegn) i første punktcelle gir leseren beskjed om at det nå kommer et tall. I 8-punkts punktskrift markerer blant annet pkt. 7 store bokstaver og pkt. 8 tall.

A a 1 a De første årene etter at datamaskiner for blinde ble tatt i bruk, var det først og fremst de eldste elevene som fikk slikt utstyr. Hjelpemidlene ble gjerne innvilget i forbindelse med overgang til ungdomsskolen. I dag foretar vi som oftest utprøving av datautstyr i slutten av 2. klasse, når eleven har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i punktskrift. Vi har også hatt enkelte forsøk med bruk av datautstyr i 1. og 2. klasse. Tidligere måtte den enkelte kommune dekke utgiftene ved innkjøp av hjelpemidler som skulle brukes på skolen. I dag får en dekket utgiftene til innkjøp av datateknisk utstyr og spesialprogram for blinde over NAVs budsjett. For å få stønad til datahjelpemidler må vilkårene i folketrygdloven § 10-5 (Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet) eller 10-6 (Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet) være oppfylt. Etter vedtak i Stortinget er tilskudd til standard datautstyr avviklet fra og med 1. juli 2010. PC og pedagogisk programvare må skolen som regel betale selv. Det gis stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler, det vil si spesialtilpasning for betjening av standard datautstyr. Eksempler på spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser / skjermstyring til syntetisk tale med mer.

12

2 Hvordan blinde bruker datatekniske hjelpemidler

Som oftest bruker blinde databrukere en vanlig datamaskin med spesialprogramvare og noen tilleggsenheter. Dette gir eleven mulighet til å bruke datamaskina på de samme områdene som sine seende medelever. I dette kapitlet vil vi beskrive de viktigste tilleggsenhetene. I Norge velger vi i de fleste tilfellene å tilrå en standard PC med nødvendig tilleggsutstyr i stedet for at eleven skal bruke enheter laget spesielt til bruk for blinde. Dette gjøres for at blinde elever skal kunne nytte de samme programmene som lærer og medelever bruker, for eksempel Word og Internet Explorer.

2.1 Leselist

Leselista gjengir skjermbildet i punktskrift. Den viser kun ei linje av gangen. Lengden på denne linja er avhengig av hvor mange punktceller leselista har. Det vanligste er 70 eller 80 tegn på ei leselist til bruk med en stasjonær PC, til en bærbar PC er 40 tegns leselist vanligst.

Bilde: Bilde av leselister Focus 14 og 40

13

Det finnes flere typer leselister på det norske markedet. Hvilken leselist eleven har, er avhengig av hvilken type som fungerer best for eleven. Det gjøres en utredning av dette før det søkes om støtte til anskaffelse av leselist. Leselista viser kun bokstaver, tall og tegn. Den kan ikke vise bilder, grafikk eller andre grafiske virkemidler i et skjermbilde. Alt som presenteres, kommer fram som punktskrift på ei linje. Leselista har navigasjonstaster som gir brukeren mulighet til å flytte seg rundt i hele skjermbildet. Dersom oppsettet i en tekst eller på Internett er satt opp på to eller flere linjer, betyr dette at punktskriftbrukeren må flytte seg fra linje til linje for å få med hele sammenhengen.

2.2 Hurtigtaster

Å bruke mus er bortimot umulig for en blind databruker. Derfor må brukeren øve på å bruke menyer og hurtigtaster. I standard programvare kan det aller meste gjøres via menyer og hurtigtaster. Dette er en effektiv måte å jobbe på. Det er også en rask og sikker arbeidsform som anbefales for alle databrukere, også fullt seende. Det er viktig at PC-en settes opp slik at de valg brukeren skal gjøre kan nås effektivt via snarveier og hurtigtaster. Å legge hyppig brukte program inn på Start-menyen slik at de kan startes med et par tastetrykk, er en god praksis. For noen brukere kan det også være aktuelt å tilordne hurtigtaster som starter program direkte (Ctrl+Shift+W kan for eksempel settes opp til å starte Microsoft Word). Begge disse metodene gjør det mulig å starte program raskt uten å ta hensyn til hvor fokus er, for eksempel på skrivebordet eller i et annet program.

2.3 Skjermleserprogram

For at en blind databruker skal få tak i skjerminnholdet i grafiske operativsystemer som Windows, trengs det en skjermleser. Skjermleseren er et eget program, og den gjør det grafiske skjermbildet tilgjengelig som tekst. Denne teksten sendes videre til leselista og talesyntesen. Skjermleserprogrammet jobber hele tida på PC-en. Det er umulig for en skjermleser å vise grafikk og bilder. Skjermleseren kan imidlertid programmeres til å forstå grafiske symboler og ikoner. Dette gjøres ved at datakoden for ikonene blir gjenkjent og oversatt til tekst som leses med talesyntesen eller vises på leselista. De fleste ikoner i de vanligste programmene er definert, men dersom eleven tar i bruk et program som skjermleseren ikke er tilpasset til, kan det hende at skjermleseren vil vise lite av skjermbildet. Det samme kan skje dersom nyere versjoner av standard programvare tas i bruk uten at skjermleseren er tilpasset til å gjengi alt i den nye versjonen. Det finnes flere skjermleserprogram på det norske markedet. De mest brukte for Windows er JAWS, SuperNova og Window-Eyes. Mac har sin egen skjermleser,

14

VoiceOver, som leveres som en del av operativsysemene OS X og iOS. Skjermleserne kommer i stadig nye versjoner for å tilpasse seg utviklingen i dataprogram generelt.

2.4 Syntetisk tale

Den syntetiske talen leser opp skjermbildet. Dersom den brukes sammen med en skjermleser, er det skjermleseren som sender teksten til talesyntesen. Det er mulig å stille inn talen slik at den for eksempel leser hver bokstav du trykker på tastaturet eller kun leser hele ord når mellomrom trykkes. Hvor talen skal brukes i databehandlingen er avhengig av hvor mye tale brukeren ønsker og har behov for. Mange punktskriftlesere ønsker å bruke talen minst mulig. I begynneropplæring i punktskrift kan det være lurt å skru talen av slik at eleven lærer seg å sjekke punktskriften på leselista i stedet for å høre det hun skriver. Det finnes flere ulike talesynteser på det norske markedet. Brukeren bør velge den stemmen hun liker best å høre på. Siden dette er en syntetisk tale, blir uttalen av noen ord feil. De fleste talesyntesene og skjermleserne kan justere uttalen av enkeltord dersom det er ønskelig.

2.5 Bærbare og stasjonære løsninger

De fleste blinde skoleelever har i dag en stasjonær PC med en 70-80 tegns leselist som sitt arbeidsredskap i starten. Når behovet for å flytte seg rundt i skolemiljøet øker, er det aktuelt å se på en bærbar løsning. En kan da velge mellom to hovedtyper: En bærbar PC med ei leselist på opp til 40 tegn eller en bærbar noteringsenhet for blinde. Hva som skal velges, er avhengig av elevens behov og forutsetninger. En bærbar PC med leselist kan bruke de samme programmene som en stasjonær PC. Kommunikasjonen med medelever blir sikret i og med at denne løsningen har skjerm. Dersom eleven ønsker en fysisk lettere løsning, kan en velge en spesialenhet for blinde. Denne fungerer mer eller mindre som en PC, men har gjerne egne program. Teksten kan overføres mellom PC og spesialenhet med noen tastetrykk. Dette vil bli et notatverktøy som kun kan brukes av punktskriftbrukeren. Enheten har innebygd leselist. Noen enheter har punktskrifttastatur, mens andre har tastatur tilsvarende en PC. Det finnes flere spesialløsninger på markedet. Hvilken som skal velges er avhengig av brukerens behov. Det er viktig at eleven blir kjent med de ulike løsningene før et valg blir gjort.

2.6 Skriver for punktskrift

Mange elever ønsker å kunne skrive ut det de jobber med i punktskrift. Til dette trengs det en punktskriftskriver og et program som konverterer teksten til punktskrift. Dette er nødvendig for at blant annet store bokstaver og tall skal bli vist riktig. Punktskrift tar

15

plass, og både linjelengde og antall linjer vil avvike i forhold til hva en får plass til på et A4-ark med visuell skrift. Dette justeres også i konverteringsprogrammet. Det finnes flere punktskriftskrivere på markedet. En hovedforskjell er at noen skriver på løse ark, mens andre skriver på sammenhengende ark (traktormating). Det finnes også flere konverteringsprogram. Det mest brukte er Duxbury (DBT). I mange tilfeller er ikke valg av skriver og konverteringsprogram avgjørende for kvaliteten på det som kommer ut i punktskrift. I alle programmene kan brukeren justere oppsett og spesialtegn etter konvertering, før utskrift. Det er viktig at elever og lærere lærer seg dette slik at kvaliteten på det som skrives ut blir bra!

2.7 Skanning av tekst

En skanner og et program for optisk tegngjenkjenning (OCR) gjør det mulig å skanne inn trykt tekst fra papir slik at den kan leses via PC-en. De mest brukte OCR-programmene er OmniPage og Open Book. OmniPage er et standard skanneprogram, og det gir brukeren anledning til å skanne direkte fra Word. Ved valg av skanner er det igjen brukerens behov som avgjør. Dersom brukeren ønsker å skanne mye, trengs en rask skanner med mulighet for å skanne flere ark samtidig. Ingen skanning blir feilfri. Derfor er det viktig at tekst og oppgaver som skal brukes i undervisningen, blir korrekturlest av den som skanner før eleven får det. Les mer om skanning av tekst i kapittel 11.

2.8 Programvare for tastaturtrening

For å trene opp skriveferdigheter på tastatur, kan det være nyttig å bruke et program. Vi har gode erfaringer med programmet TangoTouch. TangoTouch er tilpasset synshemmede. Programmet har støtte for tale - noe som gjør at det også kan nyttes av blinde. Talen leser opp menyer, valg, taster og så videre Versjon 7 ble utgitt i 2010 og har støtte for Windows 7 - både 32- og 64-bits versjoner.

2.9 Alternative innskrivingsmåter

Det er ønskelig at blinde elever lærer å skrive ved hjelp av touch-metoden så snart som mulig. Enkelte elever har imidlertid problemer med å skrive på denne måten. Dette gjelder spesielt de yngste barna. Det finnes flere løsninger som kan gjøre det lettere for disse elevene å ta i bruk datamaskin og leselist.

16

Leselist med punktskrifttastatur

Det finnes flere leselister på det norske markedet som ikke bare skal gjengi skjerminnholdet i punktskrift, men som også skal kunne brukes til å skrive tekst som kan lagres på datamaskinen. Disse leselistene er utstyrt med et punktskrifttastatur der en kan skrive både 6- og 8-punkts punktskrift. Leselister som har punktskrifttastatur er blant annet noen leselister fra Baum, Humanware og HandyTech, samt Freedom Scientific sine Focus-lister. Selv om HandyTech Modular Evolution og HandyTech Braille Star har et tasteoppsett som ser ut som et punktskrifttastatur, er disse tastene ikke først og fremst beregnet for innskriving av tekst, men som kommandotaster for skjermleserprogrammet på datamaskinen.

Omdefinert tastatur og PCBraille

Dataprogrammet PCBraille gjør det mulig å omdefinere et vanlig PC-tastatur til et punktskriftstastatur. PCBraille omdefinerer funksjonen til tastene på tastaturet slik at alle bokstavtaster kobles ut - bortsett fra tastene fdsa jklø (ledetastene i touch). Disse tastene kan brukes på vanlig måte. Dette gjør at brukeren kan skrive på tastaturet omtrent på samme måte som hun er vant med fra skriving på en punktskriftmaskin (for eksempel Perkins Brailler). Et trykk på f-tasten gir punkt 1 på leselista og en a på skjermen. Ved å trykke fd samtidig, viser leselista punkt 12 (b på skjermen), fj samtidig gir punktet 13 (c på skjermen) og så videre. Programmet krever altså et tastatur hvor flere taster kan trykkes samtidig. Dersom du vil finne ut om et tastatur egner seg til bruk sammen med PCBraille, kan dette testes på følgende måte: Trykk ned tastene asdf jklø samtidig. Hvis samtlige bokstaver kommer fram på skjermen, vil en vanligvis kunne nytte tastaturet som omdefinert tastatur. Dersom en tekst (6-punkts punktskrift) blir skrevet inn ved hjelp av integrert punktskrifttastatur, vil teksten bli gjengitt korrekt på leselista, men ikke på skjermen og på en utskrift til skriver for visuell skrift. Tall, særnorske bokstaver og lignende blir feil. På tilsvarende måte vil tekst som er skrevet inn på ordinær måte (8-punkts punktskrift), ikke komme fram som korrekt 6-punkts punktskrift på leselista. Sammen med PCBraille følger derfor programmet Konvert 86 som kan nyttes for å konvertere mellom 6-punkts og 8-punkts punktskrift. PCBraille ble opprinnelig laget for blinde databrukere som ikke behersket skriving ved hjelp av touch-metoden. Det har imidlertid vist seg at programmet også egner seg til skriving av punktskriftnoter, matematikk og lignende. PCBraille kan kjøpes fra Statped Midt og koster for tiden kr 500,-. Det kan brukes i Windows 7, men har ikke støtte for 64-bits versjoner av Windows.

17

3 Elevens arbeidsplass

Blinde elever har ofte bruk for plasskrevende datateknisk utstyr. Når en skal montere utstyret i klasserommet, bør en unngå å bygge inn eleven. Det finnes mange måter å løse dette på. Hvilken løsning som velges, er blant annet avhengig av klasserommets fysiske utforming, elevens alder med mer. Nedenfor har vi tatt med et par eksempler på hvordan hjelpemidlene kan plasseres. Eksempel 1:

Bilde: Eksempel på elvens arbeidsplass Denne løsningen passer kanskje best på lavere klassetrinn. Den er relativt plasskrevende. Fordelen med dette oppsettet er at eleven har alt utstyr nesten innen en armlengdes avstand: Punkt- eller vanlig skriver, skanner og hyller med bøker eller annet konkretiseringsmateriell. Selv en liten elev vil lett kunne nå opp til hyllene hvor punktbøker og annet utstyr er plassert. En bør bruke flatskjerm som tar liten plass. Skjermen kan være liten da det kun er lærer og eventuelt medelever som vil bruke den.

18

Dersom dette oppsettet benyttes i et vanlig klasserom, har det den ulempen at det gjør det vanskeligere å samarbeide med elevene foran og bak fordi utstyret fører til at avstanden til dem blir stor. For å unngå at den synshemmede eleven blir sittende mye for seg selv, bør man vurdere om det er nødvendig at alt utstyret står så nær eleven. Kan skriverne plasseres annet sted? Kan avlastningsbordet være mindre? Det må imidlertid være så stort at det er plass til ei oppslått punktskriftbok. Det er vanligvis lærerne som bruker skanneren, så kan den plasseres hos dem? Hyller kan med fordel monteres på veggen over avlastningsbordet dersom eleven er stor nok til å rekke opp. På lavere klassetrinn bør den synshemmede eleven også ha en arbeidsplass sammen med de andre elevene. Denne arbeidsplassen kan blant annet nyttes i situasjoner hvor eleven ikke har bruk for stasjonært spesialutstyr. Eksempel 2: Her har vi vist et tradisjonelt oppsett av pulter i et klasserom som er nokså vanlig i videregående skole. I dette eksemplet er skanner, punkt- og vanlig skriver plassert bak, eventuelt foran i klasserommet. Punktskriftskriveren støyer en del under utskrift, og enkelte ønsker derfor å plassere skriveren på et nærliggende grupperom. Hyller for punktbøker og lignende kan monteres på veggen over avlastningsbordet. Avlastningsbordet kan godt være lite, men stort nok til at en skal kunne slå opp ei punktskriftbok på det. I dette eksemplet vil den synshemmede eleven også kunne sitte sammen med en klassekamerat slik som de andre elevene.

Bilde: Tilrettelagt arbeidsplass i undervisningsarealet

19

Del 2

Bruk av datamaskin

4 Operativsystemer

Operativsystemer finnes det mange av. De som brukes mest på personlige datamaskiner er Microsoft Windows på PC og Apple OS X på Mac, begge grafiske operativsystemer. Ideen bak alle grafiske operativsystemer er at programmene skal være oversiktlige, likt oppbygd, enkle å bruke og gi umiddelbar respons på en handling.

4.1 Microsoft Windows 7, 8 og 10

Med Windows 8 innførte Microsoft en nytt grafisk grensesnitt, Microsoft Modern UI, som skulle være det samme for nettbrett, PC og Windows Phone optimalisert for berøringsskjerm. Den tradisjonelle Start-menyen var bl.a. tatt bort og skrivebordet hadde fått en mindre sentral plass. Ved oppstart av Windows 8 møtes brukeren av en meny som dekker hele skjermbildet. Den består i hovedsak av berøringsvennlige «Fliser» som kan representere ulike Windows-programmer, apper, innstillinger m.m. Det nye grensesnittet var ikke enkelt å bruke med hurtigtaster og ga liten oversikt for de som bruker skjermleserprogrammer. Vi har bl.a. derfor anbefalt at en bør bruke Windows 7 når en bruker skjermleserprogram. I Windows 10 er Start-menyen tilbake. Brukeren kan selv velge «Nettbrettmodus» ved ev. bruk av touchskjerm fra Handligssenter, som ligger i systemstatusfeltet ved klokka. De som anskaffer seg PC i dag får Windows 10, eller en kan gratis oppgradere PC-er med Windows versjon 7 eller 8 til Windows 10. Det er ikke skrevet så mye om bruk av Windows 10 og hjelpemidler ennå. Vår erfaring med Windows 10 er at det i hovedsak fungerer godt sammen med hjelpemidler, men skjermleserprogrammer må være i nyeste versjon. Sjekk kompatibilitet for din versjon før du oppgraderer til Windows 10. For det meste er Windows 10 nokså likt Windows 7, men med litt flere og andre menyer enn det en er vant til. Det er også flere snarveier og nivåer for å komme til disse menyene.

20

I Windows 10 har Start-menyen fått et helt nytt design, men den er gjenkjennelig fra tidligere versjoner av Windows. Menyen er satt opp i flere kolonner, og programikonene kalles «fliser». Start-menyen må tilpasses på en annen måte enn tidligere versjoner for at navigering med Windows-tast og piltaster skal fungere enklere. Mange av de tilpasninger og forenklinger som gjøres i Windows 7, bør generelt også gjøres for Windows 10. I Windows 10 følger det med virusprogram, Defender, som fungerer godt sammen med skjermleserprogrammene beskrevet senere i dette heftet. Beskrivelser, råd og tips som gis i heftet her, er i all hovedsak med utgangspunkt i Windows 7 (der annet ikke er nevnt spesifikt).

4.1.1 Windows og leselistbrukere

Ideen bak Windows-basert programvare er at programmene skal være oversiktlige, noenlunde likt oppbygd, enkle å bruke og gi umiddelbar respons på en handling. For å illustrere hva vi mener med umiddelbar respons, kan vi ta et eksempel som mange brukere av Windows vil kjenne igjen. Ved bruk av mus kan en flytte filer mellom mapper på en meget enkel måte ved å merke dem, dra dem med over i en annen mappe og slippe filene fra seg i den nye mappa. Ved å følge med på skjermen har en hele tiden visuell kontroll på at en flytter filene og legger dem i ønsket mappe. Bruk av mus gir en mental forbindelse mellom handling og handlingens konsekvenser. Blinde databrukere må bruke hurtigtaster i stedet for mus, og vil derfor ikke få den samme kontrollen under utførelsen av en slik handling. Leselistbrukeren vil heller ikke få umiddelbar bekreftelse på at oppgaven blir riktig utført. Et skjermleserprogram kan gjengi tekst på skjermen som punktskrift på leselista. Bilder og annen grafikk kan ikke gjengis. Leselistne kan vise fra 12 til 88 tegn, avhengig av modell. Leselistbrukeren har derfor begrenset oversikt over helheten i skjembildet. I tillegg tilsvarer størrelsen på fingertuppen omtrent ei punktcelle på leselista, og følgelig kan en ikke lese mer enn én bokstav om gangen. Dette fører til at det er enda mer krevende å tilegne seg innholdet på skjermen. I motsetning til tekst på leselist, har skjermbildet i Windows flere dimensjoner. Vinduer kan overlappe hverandre, og program kan kjøres samtidig. En kan for eksempel arbeide i et tekstbehandlingsprogram samtidig som en mottar e-post. Seende personer vil da med et enkelt blikk få oversikt over ulike vinduer og hvilke program som kjøres parallelt, mens leselistbrukere må forholde seg linjevis til skjermen og bevege seg mellom ulike vinduer med tastekommandoer. Derfor får leselistbrukere ikke samme oversikt over det som foregår på skjermen som seende. En annen utfordring for leselistbrukere er at Windows-basert programvare delvis bruker metaforer fra den fysiske verden til å forklare ulike objekter i programmene. Tanken med metaforer som for eksempel "skrivebord", er at det gir en umiddelbar

21

gjenkjennelseseffekt av den fysiske verden. Dermed vil en intuitivt forstå hvordan ulike funksjoner betjenes. På grunn av slike utfordringer må en prøve å forenkle skjermbildet og gjøre det så oversiktlig som mulig for leselistbrukeren, som da vil kunne bruke programmene mer rasjonelt. I tillegg vil syntetisk tale være et nyttig supplement for mange. Dette er grunnlaget for mange av de anbefalingene som gis i forbindelse med tilrettelegging av Windows for leselistbrukere.

4.1.2 Tilrettelegging av Windows for blinde

I denne framstillingen gir vi noen tips om hvordan Windows bør settes opp for å fungere best mulig for blinde. I første rekke er disse tipsene tenkt å være en hjelp til personer som skal gi opplæring til leselistbrukeren. Det er svært viktig å ha god oversikt over filer/dokumenter som lagres på datamaskinen. Filer/dokumenter innen samme emne bør samles i egne mapper. Fil- og mappenavn bør si noe om innholdet. Leselistbrukeren bør også få forståelse av hvordan filer/dokumenter er organisert i mapper/undermapper m.m. De fleste funksjoner i Windows kan utføres ved hjelp av enkle tastetrykk. I for eksempel Windows Utforsker (Windows-tast+e) kan menylinja med Fil, Rediger, Vis, Verktøy og Hjelp aktiveres og deaktiveres med Alt-tast. Skal en åpne et element i en meny, kan Alt-tast trykkes sammen med den bokstaven som er understreket. I dialogbokser gjøres også valg ved hjelp av Alt-tast og understreket bokstav. Valg i menyer kan ofte utføres med et enkelt trykk på bokstaven som er understreket. Dersom ingen bokstav er understreket, trykkes første bokstav. Dette gjelder blant annet når en vet hvilken mappe eller fil en vil ha tak i. I skjermbildet vil læreren enkelt kunne finne ut hvilken tast som er aktuell. Understrekede taster vises vanligvis ikke på leselista. For å få dette til, må du bruke spesielle innstillinger. I skjermleserprogrammet som nyttes, kan slike innstillinger endres permanent. Vi vil imidlertid anbefale at dette gjøres midlertidig ved hjelp av aktuell funksjonstast på leselista.

4.1.3 Windows 7 og 10

4.1.3.1 Tilpassing og bruk av Start-menyen i Windows 7 Windows-tasten åpner Start-menyen. En kommer da rett inn i en søkeboks der en kan skrive navnet på programmet eller fila en ønsker å åpne. Dette vil ofte være den raskeste måten å åpne program eller filer på. Program som brukes ofte, bør legges inn i Start-menyen. I Windows 7 kan Start-menyen brukes slik den er. Det er likevel alltid en fordel å ha en Start-meny som er enklest mulig slik at en raskt finner fram til det en virkelig har bruk

22

for. Program og elementer som det er lite sannsynlig at en får bruk for, bør fjernes fra Start-menyen. Vil du for eksempel ha de fem sist åpnede programmene på Start-menyen, gjør du slik:

Klikk med høyre mustast på Windows-ikonet (Start)

Velg Egenskaper

Velg Start-meny

Tilpass

Antall nylig brukte program som skal vises settes til 5

OK

OK For nybegynnere bør lista over sist brukte program settes til 0. Dersom du ikke ønsker at tidligere brukte program skal vises på Start-menyen, kan dette også gjøres på følgende måte:

Klikk med høyre mustast på Windows-ikonet (Start)

Velg Egenskaper

Velg Start-meny

Fjern haken ved Lagre og vis nylig åpnede program på Start-menyen

OK For å flytte mellom de ulike delene av Start-menyen kan en enten bruke Tab eller piltastene. Ønsker en for eksempel å gå til Avslutt-knappen, trykker en Pil høyre én gang. Ønsker en å gå til Hjelp og støtte, kan en trykke Pil høyre og deretter Pil opp. Skal en til menyvalget Alle programmer, trykker en Pil opp. Alle programmer åpnes som en undermeny som kan åpnes med Enter eller Pil høyre. Det samme gjelder undermenyene under Alle programmer. For å lukke en undermeny må en først pile til fokus er på det overordnede menypunktet og deretter trykke Pil venstre. Trykker en Esc, kommer en tilbake til søkeboksen, og alle undermenyer blir lukket. Avslutt-knappen i Windows 7 er en relativt ny type knapp. Den kalles en deleknapp (engelsk Split button). Den fungerer til dels som en undermeny. Trykker en Enter eller Mellomrom, avsluttes Windows. Trykker en derimot Pil høyre, åpnes en meny der en blant annet kan velge å starte maskinen på nytt. Det er også mulig å tilordne hurtigtaster til programmene ved å høyreklikke på et programikon, velge Egenskaper og taste inn ønskede hurtigtaster i feltet hurtigtaster.

23

4.1.3.2 Bruk og tilpasning av Start-menyen i Windows 10 Start-menyen er tilbake i Windows 10. Den kan i stor grad brukes på nesten samme måte som i Windows 7, men den har nytt utseende og annen inndeling enn i Windows 7. Jubileumsoppdateringen av Windows 10 høsten 2016 inneholder bl.a.: Ny oppdatert Startmeny, bedre sikkerhet nye apper og skal visst nok være raskere. Uten å gå i detaljer inneholder noe av oppdateringen: Windows Hello (kan bruker til innlogging uten passord), Windows Ink for enheter med berøringsskjerm/penn (Klistrelapper, Skisseblokk, Skjermskisse) og oppdateringer i nettleseren Edge med bedre funksjoner for synshemmede. I tillegg har Skjermleseren til Windows fått norsk talesyntese. En kan si at Start-menyen etter oppdateringen er delt inn i tre kolonner:

1. Til venstre ligger Brukerkonto, Filutforsker, Innstillinger og navigasjonsmeny med på/av. For å komme til denne menyen trykkes Windows-tast, pil ned og Shift+Tab. Deretter navigeres det med pil ned/opp.

2. I midten finner en Nylig lagt til og Oftest brukte programmer og en sortert alfabetisk oversikt med «apper visning, listeboks». Denne kolonnen kommer en til med Windows-tast+pil ned. Listen over programmer i midterste kolonne kan åpnes med Enter når en først har satt fokus på den. Ved å tykke Enter på en bokstav f.eks. «A», kan en navigere alfabetisk med piltaster til ønsket bokstav, og velge denne med Enter. Eller en kan navigere med piltaster ned/opp i lista.

3. Til høyre ligger programmer/apper gjengitt som «fliser». Flisene fungerer som lenker/koblinger til programmer. Denne kolonnen nås med Windows-tast,pil ned, Tab. Deretter kan det navigeres med piltastene. Ønsket flis/app aktiveres med Enter.

Det er altså fullt mulig å styre Start-menyen med bruk av tastaturet. Windows-tasten åpner som før Start-menyen. Navigering mellom de ulike elementene skjer med bruk av Tab og Shift+Tab og piltaster. Når det er satt fokus på et element, f.eks. et program eller en app som vises som ei «flis», kan elementet aktiveres med Enter. Start-menyen lukkes i sin helhet med Esc. Når en trykker Windows-tasten kommer en rett til søkeboksen hvor en kan skrive inn navnet på programmet, dokumentet eller appen en ønsker å åpne, eller en kan søke etter en innstilling en ønsker å utføre på PC-en. Standard innstilling er at søkefeltet ligger som et «skjult» ikon på oppgavelinja. En kan velge å legge søkeboksen på oppgavelinja eller helt skjult. Uansett visningsalternativ settes fokus automatisk på søkeboksen når en bruker Windows-tasten.

24

Søkefunksjonen er forberedt til å søke i lokale filer, mapper, musikk, apper, innstillinger, i bilder og video som et søk i Windows. Treffene fra søket vises direkte i Start-menyen slik at en enkelt kan navigere med piltaster ned eller opp i foreslåtte treff. Det er også mulig å stille inn søkefunksjonen slik at den også søker på Internett. I så fall må funksjonene "Søk på Internett" og "inkluder nettresultater" slås på ved innstillingsikonet som ligger til venstre når en søker. Denne funksjonen må tilpasses ved bruk av mus. Et programikon kan enklest festes til Start-menyen ved at en leter det opp og deretter høyreklikker og velger Fest til Start. Hvis en ønsker å fjerne fliser en ikke har bruk for, kan disse fjernes med høyreklikk og deretter ved å velge Løsne fra Start. Ved bruk av høyreklikk når ei flis er i fokus vil en få en annen meny med andre valg enn det en er kjent med fra tidligere Windows-versjoner. Kort oppsummert vil dette være valg om å endre størrelse, løsne fra Start, kjøre som administrator eller å avinstallere en app, hvor en da sendes til menyen Avinnstaller eller endre et program. Menyen som kommer fram ved å høyreklikke på ei flis er dynamisk og vil dermed endre seg ut fra de ulike elementene. Det er i samme meny mulig å deaktivere dynamisk flis som kan være nyttig om visninga eller informasjonen fra ei flis (grafikk, «levende flis») virker forstyrrende. Dette kan være fliser som kalender, e-post, kart, vær m.m. som oppdaterer seg med stadig nytt innhold. Start-menyen kan for så vidt brukes slik den er, men vi vil likevel anbefale at den forenkles ved at programmer som en benytter ofte legges i ei felles gruppe med egnet navn øverst, slik at de enklest nås med bruk av Windows-tasten og navigasjon Tab og Shift+Tab og piltaster. Tilpasning av Start-menyen ved bruk av hurtigtaster er vanskeligere i Windows 10 enn i tidligere Windows-versjoner. For å flytte «flisene» (programikonene) må en benytte mus med klikk og dra. På samme måte kan en benytte mus for å forenkle Start-menyen til visning i en eller flere kolonner med å dra ut eller sammen i «kantene» på høyre side av Start-menyen. Ved å sette fokus (med mus) til navneetikettene kan disse gis et mer logisk og passende navn. Eksempelvis kan en plassere MS Office sine programmer samlet under Standard programmer eller Mine programmer. Det er mulig å endre eller forenkle navn på fliser ved å høyreklikke på flisa (i fokus), velge Mer og deretter åpne filplassering. Nå åpnes programvarekatalogen og fokus er satt på den flisa du valgte. Ved å trykke F2 kan du endre navnet og trykke Enter når du er ferdig. En kan også gjøre ulike valg for Start-menyen under Innstillinger som ligger i Start-menyen ved å velge kategorien Personalisering og deretter Start. En enklere vei er å søke ved bruk av Windows-tast på teksten «innstillinger for start».

25

Under Personalisering og Start kan flere valg for Start-menyen slås på eller av. Vi anbefaler ikke å slå på Bruk full skjerm for Start-menyen siden dette gir en dårlig oversikt med at flisene blir delt inn i flere kolonner over hele skjermbildet. Det kan være nyttig å slå på Vis mest brukte apper slik at programmer en benytter ofte er lette å finne under den første kategorien Oftest brukt med Windows-tast og pil nedover. I venstre kolonne er det da mulig å velge bort fliser ved å høyreklikke under Mer og Ikke vis i denne lista, slik at en kun sitter igjen med de flisene en ønsker og de som brukes mest. Under Personalisering og Start er det også mulig å velge hvilke mapper som skal vises på Start-menyen som lett tilgjengelige snarveier. Valgene finnes under lenka Velg hvilke mapper som vises på Start-menyen. Denne ligger nederst i innstillinger for Start. Eksempelvis kan en velge å slå på Musikk, Nedlastninger eller Personlig mappe, alt etter behov og eget ønske. Avslutt-knappen i Windows 10 ligger under På/av som en finner enklest med Windows-tast og pil nedover, shift+Tab og deretter pile ned til på/av . Menyen åpnes med Enter, og valgene er Hvilemodus, Avslutt og Start på nytt. Bruk av Alt+F4 er en enklere måte å avslutte et program eller Windows. Fra Start-menyen er det også mulig endre kontoinnstillinger, logge ut eller låse PC-en ved å velge Brukerkonto i venstre kolonne. En annen og meget nyttig hurtigtast i aktivering av Hurtigmenyen fra Start-menyen med Windows+x (samme som høyreklikk med mus på Startikonet) som gir en rask tilgang til systemmenyen. Dette gir tilgang til mange nyttige valg og innstillinger som Kontrollpanel, Programmer og funksjoner, System, Enhetsbehandling, Nettverkstilkobling, slå eller logge deg av m.m. I Handligssenter er det mulig å holde orden på informasjon fra Windows. Dette ikonet finner du i systemstatusfeltet til høyre på oppgavelinja ved klokka eller med Win+a.

Start-meny i Windows 10 med søkeboksen på oppgavelinja og utvidede kolonner

26

4.1.3.3 Tilpassing og bruk av Utforsker/Datamaskin i Windows 7 Windows Utforsker eller Datamaskin kan åpnes med tastekombinasjonen Win+e. Menylinja med Fil, Rediger, Vis, Verktøy og Hjelp kan aktiveres og deaktiveres med Alt-tasten. Vi anbefaler å velge Detaljer på Vis-menyen for å få mapper og filer listet under hverandre. Dette alternativet gir langt bedre oversikt enn de andre visningsalternativene.

Alt+v (åpner Vis-menyen)

d (for Detaljer) I Windows Utforsker bør en gjøre følgende innstillinger: Vise Statuslinje:

Alt+v (Vis)

u (Statuslinje) Det er ikke mulig å rydde vekk knapperaden og søkefeltet øverst i Windows Utforsker. Navigasjonsruta kan en derimot fjerne. Denne bør deaktiveres for å unngå at ei tekstlinje på leselista viser tekst fra to ulike kolonner som ikke har noen sammenheng. For å fjerne navigasjonsruta går en fram slik:

Velg Organiser (En kan trykke Tab for å komme til dette alternativet.)

o (for Oppsett)

n (Navigasjonsrute) Ved å fjerne navigasjonsruta vil en få færre elementer å forholde seg til, og det kan gi bedre oversikt for leselistbrukeren.

4.1.3.4 Tilpassing og bruk av Windows 10 Filutforsker Windows 10 sin Filutforsker åpnes enklest med tastekombinasjonen Win+e eller fra venstre kolonne i Start-menyen. Filutforskeren i Windows 10 har flere funksjoner og en litt annen meny enn tidligere versjoner. I den «nye» utgaven har en brukt metaforen Båndet som en kjenner til fra MS Office sitt grensesnitt. Ved å trykke på Alt-tasten aktiveres kategoriene Fil (f), Hjem (h), Del (s) og Visning (v), bokstavforkortinger er gjengitt i parentes. Tastekombinasjonen for å åpne Visning blir da Alt, v. Derfra kan en bruke Tab til å bla i gruppene (elementene) og Enter for å velge kommandoer. Vi vil her anbefale at en eksempelvis i gruppen Oppsett velger detaljert visning og krysser av for filtyper og skjulte elementer for å få mer informasjon om elementene og filene i utforskeren i gruppen Vis/skjul. Visning av Båndet kan slås på/av med Ctrl+F1. Når en åpner filutforskeren settes fokus automatisk til Hurtigtilgang. Ved å trykke Shift+Tab kan en ved piltast ned eller opp navigere i trevisningen og utføre valg med Enter. Ved å trykke F6 flyttes fokus over til elementene i høyre «kolonne». Shift+F6 vil føre deg tilbake til trevisningen. I tidligere Windows-versjoner har en gjerne slått av Navigasjonsrute slik at en får en enklere visning med kun én kolonne. Under Visning er det mulig å slå av

27

Navigasjonsrute, men dette er ikke nødvendig og vi vil ikke anbefale å slå av Navigasjonsrute, fordi det da blir vanskelig å finne igjen elementene i trevisningen. I Filutforskeren vil JAWS i linjepresentasjon kunne vise elementer fra begge kolonnene, mens SuperNova viser elementet som er satt i fokus.

Bilde: Filutforskeren i Windows 10

4.1.3.5 Oppgavelinje i Windows I Windows 7, 8 og 10 kan en feste et program til oppgavelinja. Hvis programmet er festet til oppgavelinja, kan en bruke Windows-tasten sammen med et tall på tallrekka for å veksle til eller starte programmet. Hvis en fester de programmene en bruker mest til oppgavelinja, vil denne metoden være den raskeste måten å både starte programmet og senere veksle til det etter at det er startet. Et program festes til oppgavelinja fra Start-menyen ved å høyreklikke på flisa (program-ikonet) og deretter velge Fest til oppgavelinjen. En kan også navigere i oppgavelinja med Windows-tast+t, og deretter flytte fokus med piltaster høyre/venstre. For å endre rekkefølgen på ikonene må en benytte mus til å klikke og dra. På oppgavelinja ligger også ikonet for Store hvor du kan laste ned apper og kjøpe musikk, videoer og spill.

4.1.3.6 Hjelpemiddel i Windows Det er noe tilgjengelighet innebygd i Windows, og det er mulig å konfigurere PC-en slik at den blir mer tilgjengelig i en del tilfeller. I Hjelpemiddelsenteret ligger det bl.a. et skjermleserprogram som kan lese opp elementene på skjermen og et forstørrelsesprogram som på ulike måter lar deg forstørre skjermbildet. Det er også en del innstillinger for høykontrast, tastaturer og mus.

28

Tradisjonelt har ikke disse hjelpemidlene kunnet dekke behovet til brukergruppa for dette heftet og i Windows 10 er ikke hjelpemidlene spesielt forbedret. Skjermleserprogrammet har for eksempel fortsatt ikke støtte for leselist. Til gjengjeld har det fått norsk stemme etter Jubileumsoppdateringen høsten 2016. En kommer raskest til Windows sitt Hjelpemiddelsenter med Windows-tast+u eller ved å navigere fra kontrollpanelet. Fra Start-menyen, Innstillinger og Hjelpemiddel kommer en til en av Windows 10 mer forenklede menyer med noen enklere valg.

29

Del 3

Kontorprogram

Det finnes flere kontorprogrampakker som brukes på det norske markedet. Her omtaler vi Microsoft Office, men vi nevner også kort noen andre kontorprogram.

5 Microsoft Office 2010

Selv om vi i dette kapitlet omtaler Microsoft Office 2010, vil en del av informasjonen også være relevant i Microsoft Office 2007, 2013 og 2016. Fra og med Microsoft Office 2007 har Microsoft innført et nytt grensesnitt kalt Office Fluent-grensesnitt. Det inneholder et ikonbånd som erstattet menyer og verktøylinjer, noe som endrer utseendet på programmene ganske radikalt fra tidligere versjoner. Selv om Microsoft stort sett har valgt å beholde tidligere hurtigtaster, opplever mange brukere at funksjoner det ikke er knyttet noen hurtigtast til, og som de tidligere fant i en meny, nå er blitt betydelig vanskeligere å finne. Vi omtaler Båndet i Microsoft Office 2010 litt nøyere for å klargjøre begreper som brukes i heftet. Vi bruker Word som eksempel. I Word 2010 beståår Båndet av åtte standard kategorier med underliggende grupper og herunder kommandoknapper. Båndet er dynamisk ved at kategoriene utvides etter behov. Hvis en for eksempel setter fokus på et bilde, kommer kategorien Format fram. Grunnet mangelfull tilgjengelighet har grensesnittet i Båndet tidligere ikke vært særlig nyttig når en bruker skjermleser og leselist. Dette er blitt noe bedre i de siste utgavene av skjermleserprogrammene, siden de i større grad har fått støtte for navigering i Båndet. Nyere utgaver av skjermlesere klarer å identifisere kategoriene, gruppene og kommandoknappene og tillater navigering i elementene med tale, tabulator og piltaster. Teksten vises også på leselist. For å få tak i innholdet i båndet krever det en del erfaring og leting. En får også tilgang til Båndet via hurtigtaster (som må læres) ved å trykke Alt+bokstav (eller F10+bokstav) for en kategori og en bokstav for gruppe og bokstav for kommando. Hurtigtastkombinasjonene vises kun visuelt og presenteres ikke på leselist eller via talen. Båndet kan minimeres med hurtigtasten Ctrl+F1. Ved minimering vises bare kategoriene. Ved aktivering av en kategori vises gruppene.

30

JAWS har innstillingen Bruk virtuelle båndmenyer. Denne funksjonen gjør at Båndet blir organisert og kan navigeres i som en tradisjonell meny med undermenyer. Dette skal gjøre det enklere å navigere med piltaster og forbokstaver. Funksjonen er kun tilgjengelig når Standard innstilling er valgt i programkombinasjonsboksen i Settings senter. Det vil si at båndmenyinnstillinga gjøres som et globalt valg i JAWS, og ikke for et spesifikt program. Vi er noe usikker på hvordan dette virker i praksis, og etter vår erfaring så langt er Båndet lettere å navigere i når Bruk virtuelle båndmenyer er avslått. Ved bruk av SuperNova vises ikke hurtigtastbokstavene når en trykker Alt+bokstav (eller F10+bokstav), men funksjonene virker likevel.

Bildet viser båndet i Word 2010

5.1 Microsoft Word

Microsoft Word er et av de mest brukte tekstbehandlingsprogrammene i Norge. I dette kapitlet vil vi gi noen råd og tips til hvordan Word kan stilles inn og brukes for at det skal fungere best mulig med leselist. Det er viktig at tekster settes opp slik at grunnleggende prinsipper i punktskrift blir ivaretatt. Da blir teksten enklest å lese på leselist. Hvordan tekster bør settes opp omtales nærmere i kapittel 16. I avsnittet 10 gode råd for tilrettelegging av tekst (s. 111) blir de viktigste prinsippene gjennomgått og begrunnet. Selv om disse rådene er skrevet med utgangspunkt i Word-programmet, vil tipsene også kunne anvendes om andre tekstbehandlingsprogram blir brukt. Godt tilrettelagt tekst er ikke nok for å sikre at arbeidssituasjonen for punktskriftbrukeren skal bli så god som mulig. Tekstbehandlingsprogrammet må også være korrekt innstilt.

31

Det er nødvendig å gjøre innstillinger også på lærerens maskin, fordi noen innstillinger følger med filene fra maskin til maskin. Microsoft Word er et kraftig tekstbehandlingsprogram med mange funksjoner og svært mange innstillingsmuligheter. Mange funksjoner som er nyttige for seende, er ugunstige for blinde. Åpningsbildet i Word bør gjøres så enkelt som mulig. Det er særlig ikoner og grafiske symboler som med fordel kan fjernes. Nedenfor trekker vi fram noen viktige områder i Word og beskriver hvordan Word bør stilles inn. Vi forsøker også å begrunne hvorfor disse innstillingene bør gjøres.

Anbefalte innstillinger i Word

Som nevnt før, inneholder grensesnittet i Word 2010 et "bånd" med ikoner som erstatter menyer og verktøylinjer i tidligere versjoner. Flere skjermleserprogram har nå støtte for navigering i dette båndet. Båndet kan vises og skjules med hurtigtasten Ctrl+F1, og det vil være gunstig for mange leselistbrukere å rydde i skjermbildet ved å skjule båndet. Åpne Fil-menyen Hurtigtasten Alt+f åpner menyen som ligger under Microsoft Office-knappen. Knappen er plassert øverst til venstre i vinduet. Menyen er tekstbasert med ord som har understreket bokstav for rask tilgang. For eksempel vil Alt+f, g aktivere valget Lagre som (en enda raskere måte er F12). I menyvalg Alternativer på Fil-menyen kan det gjøres mange innstillinger. Alternativer åpnes enklest med Alt+f, r. Du får her tilgang til en dialogboks med flere undergrupper i venstre kolonne. De viktigste er Generelt, Vis, Korrektur, Språk, Lagre og Avansert. Følgende innstillinger bør gjøres under Alternativer:

1. Skru av Autokorrektur 2. Fjern linjaler og rullefelt 3. Tillat åpning av et dokument i kladdevisning (tidligere Normalvisning)

Nedenfor følger nærmere omtale både av disse og flere andre anbefalte innstillinger. 1. Skru av Autokorrektur Alternativer for autokorrektur ligger under Korrektur. Alle funksjonene under fanene Autoformat og Fortløpende autoformatering bør slås av. Fortløpende endringer må også slås av. Dette kan gjøres med tastaturet på følgende måte:

Alt+f

r (for Alternativer)

k (for Korrektur)

Tab (for å komme til knappen Alternativer for autokorrektur eller Alt+a for å åpne valget direkte)

Enter for å åpne Alternativer for autokorrektur

Bruk Tab for å bla gjennom valgene i hver fane, bruk Mellomrom for å fjerne eller sette kryss for et valg, bruk Ctrl+Tab for å bla til ny fane

32

Enter for å bekrefte innstillingen

Esc for å gå ut av dialogboksen Alternativer for Word 2. Fjern linjaler og rullefelt

Alt+f


a (for Avansert)

Tab (for å komme over i valgene for Avansert)

v tre ganger til du kommer til Vis vannrett rullefelt

Mellomrom for å fjerne avkryssing.

Bruk Pil ned for å komme til Loddrett rullefelt og Loddrett linjal, Mellomrom for å fjerne avkryssing.

Enter for å bekrefte innstillingen 3. Tillat åpning av et dokument i kladdevisning Når en bruker leselist, er det fordelaktig å bruke Kladdevisning (kalles Normalvisning i Word 2003). Da begynner teksten lengst til venstre på leselista, og en får utnyttet linjelengden best mulig. For å kunne åpne et dokument som er lagret i Kladdevisning/Normalvisning i formatet Kladdevisning, må følgende innstilling gjøres:

Alt+f


a (for Avansert)

Tab (for å komme over i valgene for Avansert)

k tre ganger til du kommer til Tillat åpning av et dokument i kladdevisning (i gruppen Generelt)

Mellomrom for å krysse av

Enter for å bekrefte innstillingen NB! Et dokument må være lagret i Kladdevisning for at det skal åpnes automatisk i Kladdevisning. Om en får et dokument som er lagret i Utskriftsoppsett, er det enkelt å bytte til Kladdevisning med kommandoen Alt+Ctrl+n (for å skifte til Utskriftsoppsett trykkes Alt+Ctrl+p). Du kan gjøre innstillingene 2 og 3 i én operasjon. Da må du ikke trykke Enter etter hver innstilling. Etter at innstilling 2 er gjort (linjaler og rullefelt), trykker du Home for å komme til toppen av valgene under Avansert. Deretter kan du trykke k tre ganger, krysse av for aktuelt valg og så bekrefte alle innstillinger med Enter. Ovenfor har vi beskrevet hvordan du raskt kan komme til aktuelt valg blant de innstillingene som kan gjøres i dialogboksen Alternativer. Som beskrevet over, flytter en seg fra en av undergruppene i venstre kolonne til innstillingene i høyre kolonne ved å trykke Tab. For å lese de ulike valgene må en fortsette å trykke Tab (ikke piltast). For å komme tilbake til venstre kolonne, må en trykke Home-tasten for å komme til toppen av lista, deretter Shift+Tab.

33

4. Innstilling av Courier New 12 som standard skrift Fonten Courier New er mono-spaced, som betyr at alle tegn tar like stor plass. Ved å bruke Courier New 12, vil ei tekstlinje på skjermen gjengis på ei linje på stasjonære leselister. Det blir da enklere å lese teksten, siden den ikke deles opp. Stå i et (tomt) dokument, trykk

Programtasten (kalles også menytasten eller høyre musetast, tasten til venstre for høyre Ctrl-tast)

s (for Skrift), Enter

skriv cour (eller hele navnet)

Pil ned til Courier New blir markert

Tab to ganger til feltet Størrelse, skriv inn 12 eller bla med Piltast

Alt+s (for å sette dette som standard)

det åpnes en ny dialogboks hvor du kan velge om innstillinga skal gjelde bare dette dokumentet (avkrysset) eller alle dokumenter. På elevens maskin bør det velges alle dokumenter. Trykk da Alt+a


5. Filplassering Det er en fordel at elevens maskin er stilt slik at filene lagres automatisk i en mappe eleven kjenner og vet hvor finnes.

Still inn standard mappe for filplassering:

Alt+f

r for Alternativer for Word

l for Lagre

Alt+i for Standard filplassering

skriv inn stien til mappa en vil skal være standard eller trykk Tab for å komme til knappen Bla gjennom, trykk Enter, trykk Shift+Tab for å komme til mappelista, velg mappen som ønskes, trykk Tab to ganger for å komme til OK-knappen, bekreft med Enter

Tab for å komme til OK-knappen, trykk Enter for å lukke dialogboksen

34

Valg av oppstartsmappe. Denne innstillinga gir Per-mappa som standard oppstartsmappe.

6. Deaktivere Navigasjonsrute Navigasjonsruta åpnes når kommandoen Søk (Ctrl+b) aktiveres. Den åpnes som standard til venstre i skjermbildet. Dersom navigasjonsruta er aktivert, lukkes den ikke etter at søket er utført (les mer om Søk på s. 40). Den vil ligge åpen i skjermbildet og kan virke forstyrrende fordi teksten i navigasjonsruta kommer fra venstre marg på hver linje mens teksten i dokumentet forskyves og begynner et godt stykke til høyre. Disse tekstene har ikke noe med hverandre å gjøre, og på leselista er det krevende å skille mellom hva som er tekst i navigasjonsruta og hva som er tekst i dokumentet. Dersom en leser et sted på sida der det ikke står noe i navigasjonsruta, vil mange celler til venstre på leselista være blanke. Navigasjonsruta deaktiveres slik:

Alt (for å gå til Båndet)

n (for kategorien Visning)

u (for kommandoen Navigasjonsrute) 7. Slå av Startskjerm og Backstage I Microsoft Office 2013 og nyere kan det ved bruk av skjermleser være lurt å slå av visning for Startskjerm og Backstage i alle Microsoft Office-programmene. Startskjermen Ved oppstart av Word 2013/2016 kommer Startskjermen automatisk frem. Skjermbildet har mange valgmuligheter som er lite relevante for skjermleserbrukere. Skjermbildet er dårlig tilrettelagt, og har liten praktisk funksjon ved bruk av skjermleserprogrammer.

Bilde: Startskjermen i Word 2013 Vi anbefaler å slå av Startskjermen på følgende måte: Velg kategorien Fil (Fil-menyen) og i menyvalget velges Alternativer. Under Generelt

35

kan Startskjermen slås av ved å ta bort valget for Vis Startskjermen når dette programmet starter. Slå av Startskjermen med hurtigtaster:

Alt+f (åpner filmenyen)

r (for Alternativer, generelt)

Tab (eller Alt+f for å komme til feltet Flytt merket område når Enter er trykket)

e (Vis startskjermen når dette programmet starter)

Hvis ikke haken fjernes med e kan en bruke mellomrom for å slå av/på valget

Trykk Enter for å utføre valget

Bilde: Under generelle alternativer for Word kan Startskjerm velges bort Backstage Når du åpner og lagrer filer i Word 2013 og nyere får du ved funksjonen Backstage mange valgmuligheter om hvor du ønsker å lagre eller åpne dine dokumenter fra. Disse valgene er: Siste dokumenter, OneDrive, Datamaskin og Legg til et sted.

36

Bilde: Backstage i Word 2013 Dette skjermbildet kan virke uoversiktlig og vanskelig i bruk med skjermleserprogrammer. Backstage kan med fordel slåes av på følgende måte: Velg kategorien Fil (Fil-menyen) og i menyvalget velges Lagre. Kryss av for valget Ikke vis Backstage når jeg åpner eller lagrer filer.

Bilde: Ikke vis Backstage når filer lagres Slå av Backstage med hurtigtaster:



l (for Lagre)


å (Ikke vis Backstage når jeg åpner eller lagrer filer)

Trykk mellomrom for å slå på/av valget


37

Tips til bruk av Word

I det følgende gir vi noen tips og kommentarer til hvordan Microsoft Word kan brukes mest mulig hensiktsmessig med skjermleserprogram og leselist.

Åpne dokument Hurtigkommandoen Ctrl+o aktiverer dialogboksen Åpne. Dialogboksen kan vise Detaljrute, Forhåndsvisningsrute og Navigasjonsrute. Visningen stilles i Organiser i menylinja i dialogboksen. Den mest oversiktlige dialogboksen får man om alle disse rutene fjernes. Da vises kun mapper og filer. Alle valgmuligheter i dialogboksen kan nås ved hjelp av Tab eller Shift+Tab. Vi anbefaler at de yngste elevene ikke lærer de avanserte funksjonene i dialogboksen til å begynne med.

Ctrl+o

Shift+Tab til valget Organiser i menylinja (antall ganger avhenger av hvilken visning dialogboksen har)

Pil ned for å åpne menyen

Trykk o for å gå til valget Oppsett (eller bruk piltaster og trykk Enter for å åpne Oppsett)

Valgene kan nå skrus av (eller på) ved å trykke D for Detaljrute, F for Forhåndsvisningsrute, N for Navigasjonsrute. Vi anbefaler å deaktivere alle.

Dersom alle valg er deaktivert, kommer du til lista med mapper og filer slik:

Ctrl+o åpner et tekstfelt hvor du kan skrive hele adressen (stien) til dokumentet som skal åpnes, for eksempel c:\norsk\oppgave3. Dersom du er usikker på mappe- eller filnavn, bør du først trykke

Shift+Tab to ganger for å komme til fillista/mappelista

Bla mellom mappene og filene ved hjelp av piltastene, trykk Enter for å åpne En kan gå et nivå opp i mappestrukturen ved å trykke Slett bakover når en står i fillista. Dialogboksen Åpne inneholder flere valgmuligheter som ikke er beskrevet her. Avslutt Word Tastekommandoen Alt+F4 avslutter Word. Dersom dokumentet ikke er lagret, får du spørsmål om du vil lagre det først. Word kan også avsluttes med Alt+f (åpne filmenyen), u (avslutt). Lagre dokument Den første gangen et dokument lagres med hurtigkommandoen Ctrl+s, vil dialogboksen Lagre som komme fram, og brukeren må gi dokumentet et navn. Dersom dokumentet er lagret fra før, vil hurtigtasten Ctrl+s lagre dokumentet på nytt under det samme navnet. En kan skrive inn hele adressen for lagring av dokumentet i tekstfeltet i dialogboksen, for eksempel c:\norsk\dikt Sommerferien. Hurtigtasten F12 åpner dialogboksen Lagre som selv om dokumentet er lagret tidligere.

38

På samme måte som for Åpne, kan oppsettet i dialogboksen Lagre som forenkles ved å gå til Oppsett i menylinja.

Lagre som Dersom en vil beholde både den gamle og nye versjonen av det aktuelle dokumentet bør dette alternativet brukes. Ny versjon må få nytt navn for at en ikke skal overskrive gammel versjon. Lukk et dokument Ctrl+F4 lukker dokumentet. Dersom dokumentet ikke er lagret, får du spørsmål om du vil lagre det først. Alt+f (åpne filmenyen), k (lukk) er en alternativ måte å lukke dokumentet på. Menyer og dialogbokser Det kan være vanskelig for leselistbrukeren å få oversikt over enkelte menyer og dialogbokser. Dette gjelder blant annet dialogboksen Stavekontroll og grammatikk, som aktiveres med F7. Stavekontroll og grammatikk har for eksempel følgende knapper: ignorer, ignorer alle, legg til i ordliste, endre, endre alle, autokorrektur, avbryt, angre, alternativer. For en uerfaren leselistbruker er det komplisert å gjøre seg kjent med disse. Derfor bør de ikke tas med i startfasen. Stavekontroll kan utføres på flere måter. Vi anbefaler Alt+F7. Da søker programmet til det nærmeste ordet som ikke finnes i ordlista, vanligvis framover i teksten. Prosedyren blir slik:

Alt+F7

Esc (for å se på leselista hvilket ord som ble markert)

Trykk Menytast (tasten mellom Alt gr og Ctrl)

Dersom Word har forslag til alternativ stavemåte, kan man bla med piltaster for å markere riktig ord

Trykk Enter

Dersom ordet ikke skal rettes, bla med piltaster til Ignorer eller Ignorer alle. (Feil kan også rettes manuelt).

Trykk Enter NB! For at dette skal fungere som beskrevet, må Fortløpende stavekontroll være aktivert:

Alt+f

R for Alternativer

K for Korrektur

Alt+p for Fortløpende stavekontroll Stavekontrollen vil også stoppe ved ord som er korrekt skrevet, dersom disse ikke finnes i ordlista. En kan da legge ordet inn i ordlista, slik at dette blir godtatt ved senere bruk av stavekontrollen.

39

Merk tekst Bruk av Shift-tasten sammen med tastekombinasjonen for å flytte markøren (se lista i kapittel 5.1.3), vil merke teksten. Eksempel: Ctrl+Shift+Pil høyre merker et ord til høyre. Shift+End merker teksten på gjeldende linje fra markørens posisjon til slutten av linja. Vi minner om at Programtasten (til venstre for høyre Ctrl-tast på stasjonære tastaturer) åpner en nedtrekksmeny hvor en får tilgang til noen nyttige funksjoner i Word. Sett inn spesielle tegn Sett inn grad-tegn: Alt+Ctrl+g. Kontroller at tegnet 3568 vises på leselista. Sett inn ß: Tast inn 1e9e, trykk deretter Alt+x. Kontroller at punktskrifttegnet 2348 vises på leselista. Det er også mulig å lage personlige hurtigtaster for å skrive spesialtegn. Hvis noen for eksempel synes standard hurtigtast for ß eller gradtegnet er for komplisert, kan tegnet legges inn på en ny hurtigtast. Dette er relativt komplisert, og kanskje bør læreren gjøre dette. Vi beskriver stegene og hvilke tastekommandoer som kan brukes, men for mange vil det være aktuelt å bruke mus i deler av denne prosessen.

Alt, w (åpner kategorien Sett inn)

u for gruppa Symboler

f for Flere symboler

Shift+Tab eller Alt+f for Skrift

Skriv cour

Pil ned til courier new

TAB for å bekrefte Skrift, hopper til feltet Kategori

Pil ned to ganger til Latin-1-tillegg

Tab, så Pil ned til gradtegnet (kontroller at det står 00B0 i feltet Tegnkode)

Alt+h (for Hurtigtast, dialogboksen Tilpass tastatur åpnes)

Trykk kombinasjonen for ønsket hurtigtast, for eksempel Ctrl+Alt+g

Tab to ganger til Tilordne

Enter to ganger for å lukke de to dialogboksene Skriv ut dokument Hurtigkommandoen Ctrl+p gir tilgang til dialogboksen Skriv ut. Tast Enter, og utskriften starter. Dersom en ønsker flere eksemplarer av utskriften, trykk Tab (eller Pil høyre) for å komme til feltet Eksemplarer, skriv antall, trykk deretter Enter. Spesielle hurtigtaster i Word 2010 Nesten alle hurtigtaster i Word 2003 fungerer i Word 2010. Her er ei liste over noen av hurtigtastene som er spesielle for Word 2010: Alt+f: Åpner Office-knappen Ctrl+F1: Vis/skjul båndet

40

Ctrl+Alt+v Lim inn utvalg Søk etter ord, tegn eller lignende Microsoft Word har en funksjon du kan bruke til å søke etter tegn eller ord. Søkefunksjonen åpner Navigasjonsruta, og denne lukkes automatisk etter søket, dersom den er deaktivert (se Deaktiver Navigasjonsrute på s. 34). For å søke i dokumentet:

Ctrl+b for å åpne Søk

Skriv inn det du vil søke etter, Enter

Esc for å lukke Søk og gå tilbake til teksten

Pil høyre for å fjerne markeringen av søkeordet Ctrl+PgDn gjentar søk på samme søkeord. Søk og erstatt ord, tegn eller lignende Søk og erstatt-funksjonen vises visuelt som et vindu på skjermen. Dette betyr at vinduet blir liggende og dekke over en del av teksten i dokumentet, og blir dermed i veien for leselistbrukeren. For å få se treffet i teksten, må vinduet fjernes så snart søket er gjennomført. Bruk av Søk og erstatt i dokumentet:

Ctrl+h for å åpne dialogvinduet Søk og erstatt, skrivemerket står i feltet Søk etter

Skriv inn det du vil erstatte

Tab for å flytte til feltet Erstatt med, skriv ord eller tegn som skal settes inn

Det er nå tre alternativer: Alt+n for Neste, Alt+a for Alle eller Alt+r for Erstatt

Esc for å lukke dialogboksen

Pil høyre for å fjerne markeringen av søkeordet

Nyttige hurtigtaster i Word

Dette er ingen uttømmende liste over hurtigtaster i Microsoft Word 2010. Vi har valgt å ta med hurtigtaster en ofte har bruk for. Skjermleserprogrammene har oftest gode tilpasninger for Microsoft Word, og har en rekke egne hurtigtaster. Disse omtales ikke her, men de mest brukte finnes omtalt i kapitlene for hvert enkelt skjermleserprogram. Angre siste handling Ctrl+z Avslutt Word Alt+F4 Bytte mellom åpne Word-dokumenter Ctrl+F6 Endre skrifttypen Ctrl+Shift+f Endre skriftstørrelsen Ctrl+Shift+p Kladdevisning (Normalvisning) Ctrl+Alt+n Klipp ut merket tekst Ctrl+x Kopier merket tekst Ctrl+c

41

Lagre dokument med samme navn Ctrl+s Lagre dokument med nytt navn / ny plassering F12 Lim inn tekst Ctrl+v Lim inn utvalg Ctrl+Alt+v Linjeavstand Ctrl+1 (2 for dobbel og 5 for 1,5) Lukk dokument Ctrl+F4 Merk alt Ctrl+a Nytt dokument Ctrl+n Skriv ut Ctrl+p Søk i dokumentet Ctrl+b Åpne dokument Ctrl+o Hurtigtaster for navigasjon (Flytt markøren) Ett tegn til høyre Pil høyre Ett tegn til venstre Pil venstre Ett ord til høyre Ctrl+pil høyre Ett ord til venstre Ctrl+pil venstre Til begynnelsen av linjen Home Til slutten av linjen End En side ned PgDn En side opp PgUp Til toppen av dokumentet Ctrl+Home Til slutten av dokumentet Ctrl+End Til forrige element i dialogboks Shift+Tab Til neste element i dialogboks Tab

5.2 Microsoft Excel

Bruk av regneark kommer som en del av matematikkfaget allerede i barneskolen. Excel anbefales også brukt som kalkulator for synshemmede elever. For at programmet skal være så enkelt som mulig å bruke med leselist, må det gjøres noen tilpasninger.

Anbefalte innstillinger av Excel

Skriftstil, Skrifttype og fontstørrelse, Standard filplassering På samme måte som for Word, er det en fordel med 12 punkts Courier New skriftstil - både for lærer og elev. Det er også en fordel å bruke samme skrifttype og -størrelse i Word og Excel for å unngå blanding av skriftstil i Word-dokumentet dersom en kopierer svar fra Excel til Word. 1. Velge standard skriftstil

Alt+f (åpner Fil-menyen)

r (dialogboksen Alternativer for Excel åpnes, valget Generelt er aktivt)

Alt+b for å komme til feltet Bruk denne skriftstilen (eller Tab flere ganger for å bla gjennom valgene)

Skriv Courier New eller ta Pil ned for å bla i lista med fonter

Tab for å gå til feltet Skriftstørrelse, skriv 12

42

Enter for å bekrefte valgene

En dialogboks sier at Excel må startes på nytt for at endringene skal bli aktive. Enter for å lukke boksen

2. Skru av Autokorrektur Alternativer for autokorrektur ligger under Korrektur. De fleste funksjonene under fanene Autoformat bør slås av. Dette kan gjøres med tastaturet på følgende måte:

Alt+f


k (for Korrektur)

Tab (for å komme til knappen Alternativer for autokorrektur eller Alt+a for å åpne valget direkte)

Enter for å åpne Alternativer for autokorrektur

Ctrl+Tab for å bla til fanen Autokorrektur dersom denne ikke er i fokus, Shift+Tab for å flytte skrivemerket til de fem valgene over feltet Erstatt, bla gjennom valgene med Pil opp, bruk Mellomrom for å fjerne eller sette hake for et valg


Esc for å gå ut av dialogboksen Alternativer for autokorrektur 3. Hvordan unngå at skrivemerket flytter seg etter Enter Når en bruker leselist, er det ugunstig om skrivemerket flyttes fra den cella en skriver i når en trykker Enter etter en regneoperasjon.

Alt+f


a (for Avansert)


Mellomrom for å fjerne haken

Enter for å bekrefte 4. Slå av Startskjerm og Backstage i Excel Fra versjoner høyere enn Microsoft Office 2010 kan det ved bruk av skjermleser være lurt å slå av visning for Startskjerm og Backstage i alle office-programmene. Velg kategorien Fil (Fil-menyen) og i menyvalget velges Alternativer. Under Generelt kan Startskjermen slås av ved å ta bort valget for Vis Startskjermen når dette programmet starter. Slå av Startskjerm med hurtigtaster:







43

Slå av Backstage med hurtigtaster:



l (for Lagre)





Excel brukt som kalkulator

For leselistbrukere vil det ofte være hensiktsmessig å nytte Excel som kalkulator. Den aktuelle matematikkoppgaven skrives i Word, mens utregninger gjøres ved hjelp av Excel. Husk at alle formler i Excel starter med =. Nedenfor har vi vist hvordan dette kan gjøres:

1. Åpne Word og Excel. 2. Skriv det aktuelle regnestykket i Word. Eksempel: 75 *5 = 3. Skift over til Excel (Alt+Tab) 4. Skriv = og regnestykket i celle A1 (eller kopier regneuttrykket uten = fra Word),

slik: =75*5 5. Trykk Enter for å få fram svaret. (F2 nyttes dersom du vil se formelen i den

aktuelle cellen). 6. Kopier (Ctrl+c) eller klipp ut (Ctrl+x) svaret. Skift deretter over til Word

(Alt+Tab). 7. Skriv = og lim inn (Ctrl+v) svaret etter likhetstegnet, 75 *5 =375

Skrivemåter i Excel Regneoperasjon Eksempel Addisjon: =5+5 Subtraksjon: =6-2 Multiplikasjon: =5*4 Divisjon: =20/5 Prosent: =200*5% Kvadratrot: =rot(25) Potens: =5^2 Logaritme: =log(25) =pi() gir tallet 3,14...

44

Excel brukt som regneark

Regneark er to-dimensjonale, og det er krevende å ha oversikt over både rader og kolonner, særlig dersom arkene er store. Excel kan også vise informasjon om innholdet i den cella skrivemerket står i andre steder i skjermbildet, for eksempel dersom cella inneholder en formel. Dette kan ikke en leselistbruker gjøre seg nytte av direkte. Seende har oversikt over hele skjermbildet og kan lett sjekke for eksempel en kolonneoverskrift eller hvilken formel som står i ei celle. Slik informasjon kan en også få tilgang til med leselist, og det er viktig at brukeren behersker de virkemidler som kan nyttes for å få ekstra informasjon: 1. Bruke innstillinger på leselista 2. Bruke syntetisk tale 3. Bruke kommandoer i skjermleserprogrammet Innstillinger på leselista Leselista kan stilles i flere visningsmodi. Standard modus er linjemodus; da gjengir skjermleserprogrammet innholdet av ei linje på skjermen. I Excel vises da akkurat det samme som linja på skjermen (forutsatt at linja ikke har for mange tegn). Leselista kan stilles i Strukturmodus. Hvordan dette gjøres for ulike modeller er beskrevet i manualen til leselista. Når lista er i Strukturmodus, viser noen modeller s i statuscella til venstre, når lista er i Linjemodus, kan bokstaven l stå. Når lista er i Strukturmodus, vises informasjon kun om den cella en står i, ikke nabocellene. Oversikten blir altså ytterligere begrenset. Fordelen er at strukturmodus viser hvilken rad og kolonne cella står i. I tillegg vises innholdet i cella og eventuell formel. Det er nødvendig at eleven lærer å veksle mellom Linjemodus og Strukturmodus. Leselista kan også stilles i to andre modi, men de er ikke så viktige i denne sammenheng. Syntetisk tale Vi mener det er nyttig å bruke talen til hjelp i Excel, spesielt når eleven skal lære noe nytt om programmet eller skal bruke større regneark. Talen gir mer informasjon enn det som kommer fram på leselista; den sier for eksempel at ei celle inneholder en formel selv om leselista bare viser et tall. Eleven er tjent med å lære seg en arbeidsteknikk hvor hun raskt kan veksle mellom bare å bruke leselista og å bruke talen til hjelp i de situasjonene dette er tjenlig.

Nyttige hurtigtaster

Nedenfor vises hurtigtaster for hyppig brukte kommandoer i Excel: Ctrl+n: Nytt regneark Ctrl+o: Åpne Ctrl+s: Lagre Ctrl+p: Skriv ut Ctrl+F4: Lukk regneark Alt+F4: Avslutt Excel F2: Rediger celle og vis eventuell formel (kan da skrive)

45

Ctrl+j: Bytt mellom å vise verdier og formler Ctrl+1: Formater celle Ctrl+!: Tallformat med to desimaler, tusenskille og - for negative tall Ctrl+Mellomrom: Merk hele kolonnen Shift+Mellomrom: Merk hele raden Ctrl+a: Merk alt Ctrl+x: Klipp ut merket tekst/element Ctrl+c: Kopier merket tekst/element Ctrl+v: Lim inn Ctrl+g: Gå til Ctrl+z: Angre siste handling Tab: Flytt mellom ulåste celler i beskyttet ark Home: Flytt til begynnelsen av raden End: Slå sluttmodus på/av End, Home: Flytt til siste cellen i regnearket End, Enter: Flytt til siste celle på raden som ikke er tom Ctrl+F6: Bytt mellom åpne bøker Pil venstre: Flytt celle/tegn til venstre Pil høyre: Flytt celle/tegn til høyre Side ned: Bla ett skjermbilde ned Side opp: Bla ett skjermbilde opp Ctrl+Side ned: Bla til neste ark Ctrl+Side opp: Bla til forrige ark Ctrl+Home: Flytt til celle A1 Ctrl+End: Flytt til siste celle (nederst til høyre)

Shift-tasten kombinert med tastekombinasjonen for å flytte markøren, vil merke teksten/cellene. Ctrl+d: Fyll nedover (i merket område) Ctrl+r: Fyll mot høyre (i merket område) Ctrl+Shift+F3: Lag navn fra rad- og kolonneetiketter Ctrl+F3: Definer et navn F3: Sett inn et navn i en formel Alt+=: Autosummer Ctrl+': Kopier formelen fra cellen over Ctrl+": Kopier verdien fra cellen over

Excel brukt med skjermleserprogrammet JAWS

Når en arbeider i Excel med leselist, kan det være en utfordring å holde oversikt over celleadresser, celleinnhold og disposisjon i regnearket. Dette avsnittet viser noen

46

nyttige JAWS-kommandoer som kan lette arbeidet i Excel. Hvis eleven vanligvis arbeider i Windows med talen slått av, er det nødvendig at den skrus på når hun arbeider i Excel, siden mye av hjelpen fra JAWS gis fra talen. Hjelpenivå på talen En kan bestemme ulike hjelpenivåer for talen. I Excel er det en fordel med mest mulig hjelp. Hjelpenivået bør følgelig settes høyest mulig. Trykk Insert+V, og velg Hjelpenivå til Begynnernivå. Celleadresser Når en bruker piltastene for å bevege seg fra en celle til en annen, leser talen adressen til cellen en går til. En kan også trykke Insert+C for å få lest adressen til cellen markøren står på. Formel i celle Når en går med piltastene til en celle som inneholder en formel, vil talen lese "Has formula", "Equals" eller lignende. Hvis eleven vil lese formelen på leselista, kan hun trykke Excel-kommandoen F2. Tilgjengelige ark Med kommandoen Ctrl+Shift+s får eleven en liste med arkene som finnes i arbeidsboka. En kan bruke Piltastene og Enter for å velge ark. Slippe gjennom tastetrykk Det kan skje at en Windows-kommando ikke virker som forventet fordi JAWS bruker samme tastekombinasjon til en annen kommando. JAWS kan ignorere tastetrykket ved at en først trykker Ins+3 (3 er her 3-tallet på det vanlige tastaturet) etterfulgt av den ønskede kommandoen. Cellekanten Leselista kan ikke vise utseendet til en ramme rundt en celle. Kommandoen Alt+Shift+b leser hvordan cellekanten ser ut. Skjermutsnittet For å få lest skjermkoordinatene til den delen av regnearket som vises i skjermbildet, kan en nytte kommandoen Alt+Shift+v. Noen vanlige spørsmål:

Hvordan vises kolonnene på leselista? Eleven sier hun bare får informasjon om raden hun er på, men at hun ikke ser hvilken kolonne hun er i. Her må hun enten bruke strukturmodus eller talen.

Hvordan kan leselista vise formlene som ligger i en celle? Eleven ser bare resultatet (det vil si tallet som vises på skjermen) og ikke formelen.

47

Her kan hun trykke F2 (Excel-kommando). Da setter hun cella i redigeringsmodus, hun ser formelen og kan gjøre endringer. Trykk Enter eller F2 på nytt for å gå ut av redigeringsmodus. Bruker hun strukturmodus, vises formelen direkte uten F2. En annen Excel-kommando er Ctrl+j. Da bytter hun mellom å vise verdier og formler i alle celler.

Hvordan er generelt sammenhengen mellom celle og det feltet du skriver formlene inn i? Eleven synes det er vanskelig å vite hvilke celler hun skal kopiere inn en formel i når hun ikke ser formlene.

Når en bruker leselist, er det unødvendig og svært tungvint å bruke formellinja for å legge inn formler.

Bilde: Formellinja i Excel Formler kan skrives inn i en hvilken som helst celle ved å skrive = først, for eksempel: =a1*b1. Vil du finne summen av cellene a1, a2 og a3 og få svaret i a4, skriver du for eksempel: =summer(a1:a3) i a4 (NB! Kolon). Vil du summere kun cellene a1 og a3, skriver du for eksempel: =summer(a1;a3) (NB! Semikolon) For å angi absolutte referanser, må en sette $ (AltGr+4) foran rad- og/eller kolonnereferansen.

48

5.3 Microsoft PowerPoint

PowerPoint støttes til en viss grad av skjermleserne. De vanligste funksjonene i programmet kan utføres med hurtigtaster, og nedenfor presenteres framgangsmåter for å vise og lage presentasjoner. For å aktivere Båndet brukes Alt-tasten eller F10. Båndet er også tilgjengelig med markørhenterne på leselista. Vi gjør oppmerksom på at det kan være noen forskjeller på hvordan de ulike skjermleserprogrammene håndterer PowerPoint og hvordan skjermleserne er innstilt bl.a. med tanke på innstillinger for Båndet. Med litt øvelse er det fullt mulig å lage PowerPoint-presentasjoner når en bruker skjermleserprogrammer.

Anbefalte innstillinger for PowerPoint

På samme måte som for Word og Excel, kan det gjøres mange innstillinger i Alternativer på Fil-menyen. Det er ikke behov for å gjøre så mange innstillinger som i de to andre programmene, men også PowerPoint har autokorrektur aktivert som standard. Dette skrus av på samme måte som i Word - se kapittel 5.1.1. Slå av Startskjerm og Backstage i PowerPoint Fra versjoner høyere enn Microsoft Office 2010 kan det ved bruk av skjermleser være lurt å slå av visning for Startskjerm og Backstage i alle Office-programmene. Slå av Startskjerm med hurtigtaster:






Trykk Enter for å utføre valget Slå av Backstage med hurtigtaster:



l (for Lagre)





49

Lage en presentasjon

Vi anbefaler at alle filer som skal settes inn i presentasjonen ligger i samme mappe før en begynner å lage dokumentet. I standardoppsettet for PowerPoint, inneholder første lysbilde feltene Tittel og Undertittel. Senere lysbilder i samme presentasjon inneholder feltene Tittel og Tekst, der Tekst er en punktmerket liste. Lysbilde med tittel (1. lysbilde)

Åpne PowerPoint

PowerPoint åpner automatisk et lysbilde med oppsettet Tittellysbilde

Trykk Tab for å flytte markøren til feltet for tittel

Skriv inn tittel (automatisk redigeringsmodus) og trykk Esc for å gå ut av redigeringsmodus

Trykk Tab for å flytte markøren til feltet for undertittel

Skriv inn undertittel og trykk Esc for å gå ut av redigeringsmodus Lysbilde med tittel og tekst

Trykk Ctrl+m for å åpne et nytt lysbilde (talen sier lysbilde 2)

Trykk Tab for å flytte markøren til feltet for tittel

Skriv inn tittel på lysbildet (automatisk redigeringsmodus) og trykk Esc for å gå ut av redigeringsmodus

Trykk Tab for å flytte markøren til feltet for tekst. Dette blir første punkt i en punktmerket liste

Skriv inn tekst

Trykk Enter for å lage et nytt punkt i lista

Gjenta de to punktene over til lysarket er ferdig

Trykk Ctrl+m for å åpne et nytt lysbilde (talen sier lysbilde 3)

Sette inn bilde

Plasser markøren der du vil sette inn bildet (ikke i tittelen til lysbilde)

Trykk Alt (w) for å flytte fokus til Båndet og velg Sett inn (e).

Velg kategorien Bilder, velg bilde.

Naviger til bildefila i dialogboksen på vanlig måte, finn ønsket fil og bekreft med Enter

Ved å høyreklikk på bildet kan du formatere bilde ved bl.a. legge til alternativ tekst som talen vil gjengi ved visning.

Sette inn lydklipp

Plasser markøren der du vil ha lydfila på lysbildet

Trykk Alt for å flytte fokus til Båndet, bruk Esc for å komme til hovedmenyen (om nødvendig) og velg Sett inn

Velg kategorien Medier, velg sett inn Lyd, og bekreft med Enter

50

Det åpnes nå en liste der du kan velge hvor du vil hente lydklippet fra. Velg Lyd fra fil og trykk Enter

Naviger til lydfila i dialogboksen på vanlig måte og bekreft med Ente

Vise en presentasjon

Trykk F5 for å starte visningen av presentasjonen

Trykk Pil ned for å lese innholdet på lysbildet

Trykk Mellomrom for å bytte til neste lysbilde.

Talen leser opp hele bildet om du ikke stopper den (eller slår den midlertidig av med Ins+mellomrom, s i Jaws og med Ctrl+0 i SuperNova)

Teksten vises i punkt på leselista (leselistviseren vises ikke innholdet i lysbildet)

Trykk Esc for å avslutte framvisningen Ved å trykke menytasten (høyre museklikk, knappen til venstre for høyre Ctrl) kommer du inn i en meny som kan brukes til å navigere i bildene i PowerPoint-fila. Viktige valg er: Forrige lysbilde og Gå til lysbilde: Dette valget har en undermeny med ei liste over alle bildene med tittel. Her kan en pile til aktuelt bilde og trykke Enter for å gå til dette. Tips: For å bla i lysbildene i visningsmodus kan du bruke Ctrl+s sammen med piltaster.

Konvertere PowerPoint-presentasjon til tekst

Om du vil lese teksten på alle lysbildene i en presentasjon som en sammenhengende tekst, kan den konverteres til et Word-dokument. Gjør følgende for å konvertere en presentasjon til tekst:

Åpne fila i PowerPoint, og bruk funksjonen Lagre som ved å trykke F12

Velg filtype Disposisjon/RTF

Alt+g for å lagre (endre eventuelt filnavn) Fila har fortsatt store skrifttyper og en del koder. For å renske ut dette, gjør du slik:

Åpne den lagrede fila (RTF-fila) i Word

Merk innholdet med Ctrl+a.

Klipp ut med Ctrl+x.

Trykk Ctrl+Alt+v for å åpne dialogboksen Lim inn utvalg.

Velg Uformatert tekst, trykk Enter.

Lagre fila på nytt.

51

Hurtigtaster i PowerPoint

Avslutte redigeringsmodus: Esc Avslutte visning av en presentasjon: Esc Flytt fokus til elementene på et lysark: Tab Gå til neste lysbilde: Mellomrom Lagre presentasjon: Ctrl+s Lagre som: F12 Ny presentasjon: Ctrl+n Nytt lysbilde: Ctrl+m Starte redigeringsmodus: Enter Starte visning av en presentasjon: F5 Bla i lysbilder i visningsmodus Ctrl+s

52

6 Andre kontorprogram

I dette heftet har vi valgt å fokusere på Microsoft Office 2010, men det er flere andre kontorprogrampakker som nyttes i Norge, også i skoleverket. Hvor tilgjengelige er disse kontorprogrammene for skjermleserbrukere?

6.1 Bruk av andre kontorprogram i Windows

Ved siden av ulike versjoner av Microsoft Office, er det antakelig først og fremst gratis kontorprogrampakker som Apache OpenOffice (tidligere kalt OpenOffice.org) og tilsvarende som nyttes mest i Norge. Det som kjennetegner alle programpakkene som baserer seg på kildekode fra OpenOffice, er at de ofte har fungert dårlig med skjermlesere. Riktignok har det vært mulig å installere tilleggsprogramvare som forbedrer tilgjengeligheten noe, men helt godt har det ikke vært. I seinere tid (fra 2015) har vi sett en viss utvikling i tilgjengeligheten for skjermleserbrukere i to av disse programpakkene; Apache OpenOffice og Libreoffice. Samtidig som produsentene har gjort en innsats for å gjøre programpakkene mer tilgjengelige for skjermleserbrukere, har også flere av skjermleserne fått bedre tilpasninger for disse programpakkene. Dette gjelder spesielt skjermleserne JAWS og NVDA. Vi har ikke hatt kapasitet til å sette oss grundig inn i bruken av disse kontorpakkene, og går derfor ikke nærmere inn på dem i dette heftet. Med Windows følger en enkel tekstbehandler, kalt WordPad. Denne fungerer godt med skjermleser, og kan være et alternativ for helt enkel tekstbehandling.

6.2 Bruk av kontorprogram på Mac

En utfordring for blinde Mac-brukere er å finne en fullverdig kontorprogrampakke som fungerer godt med den innebygde skjermleseren VoiceOver. Microsoft Office for Mac har ikke fungert tidligere. Microsoft Office 2016 fungerer til en viss grad, og Word 2016 gir iallfall tilgang til grunnleggende tekstbehandlingsfunksjoner med skjermleser. Det gjør også Word i Office 365. Ifølge Apple Apache skal OpenOffice og tilsvarende fungere med VoiceOver. Vår egen testing av denne programpakken med VoiceOver har ikke overbevist oss om at dette er en løsning å satse på. Den kontorpakken som hele tiden antakelig har fungert best med VoiceOver, er antakelig Apple iWork (kjøpes i App Store). Vi kjenner til at flere blinde Mac-brukere nytter denne.

53

Del 4

Informasjonshenting og

kommunikasjon

7 Bruk av Internett

I dette kapitlet vil vi se på hvordan Internett kan brukes med skjermleser og leselist, og vi vil omtale noen nettlesere som er mye brukt. Vi vil også ta med noen hurtigtaster som finnes i de ulike nettleserne. For hurtigtaster til skjermlesere henviser vi til Del 5: Skjermleserprogram.

7.1 Internett og leselist

Det er fullt mulig for blinde personer å benytte Internett. For å bli en rask og effektiv bruker av Internett, kreves det imidlertid mye trening for en som anvender skjermleser. NB! Mye av det som skrives i kapittel 7.1 gjelder for Windows-baserte skjermleserprogram. Skjermleseren VoiceOver fra Apple nytter en helt annen metode for å presentere nettsider. Det er viktig at en som arbeider sammen med en skjermleserbruker, er klar over at ei internettside ikke vises likt på skjermen og på leselista. Både lærer og elev må forstå denne forskjellen. Innholdet er stort sett det samme, men presentasjonen er forskjellig. Som vi har sagt før, kan ikke skjermleserprogram presentere bilder og annen grafikk. Dette gjelder også på Internett. All informasjon som skjermleserbrukeren får tak i, er tekst. Hvor lett teksten er tilgjengelig, vil være avhengig av hvor komplisert nettsida er. Ei side med bare tekst er mye lettere å få oversikt over enn ei side med mange lenker, spalter, rammer og så videre. Hvor godt skjermleserprogrammet gjengir ei side på Internett er avhengig av hvordan sida er laget. Overskrifter, lenker, tabeller og lignende må være kodet riktig for at skjermleseren skal kjenne dem igjen og formidle innholdet riktig til tale og leselist. Windows-baserte skjermleserprogram omformer nettsida for å gjøre den lettere tilgjengelig ved å gå over til Virtuelt fokus. I denne omformingen blir bilder ignorert, spalter blir satt under hverandre (ikke ved siden av hverandre) og tabeller blir presentert i en lesbar form. I praksis betyr dette at nettsida fortoner seg annerledes for

54

punktskriftbrukeren enn for den som ser sida på skjermen, selv om innholdet er det samme. For å kunne omforme nettsida og presentere den på en oversiktlig måte for skjermleserbrukeren, laster skjermleseren hele nettsida inn i minnet til PC-en før sida vises. Dette betyr at når eleven skal lese nettsida, har hun tilgang til hele sida - ikke bare den delen som for øyeblikket er synlig på skjermen. Bildet under viser Googles startside slik en vil fremstå visuelt.

Bilde: Googles startside For skjermleserbrukeren vil Googles startside kunne fremstå slik med virtuell fokus, altså etter skjermleserens omforming:

Google +deg Gmail Bilder Apper Logg inn søk regionstart Google-søk Jeg prøver lykken søk regionslutt Norge Oppdaterte personvernregler og vilkår Innstillinger Bruk Google.com Annonsering Bedrifter Info

55

Omformingen skjermleserprogrammet gjør av nettsida er svært nyttig, men er ikke helt uten konsekvenser. Det er ikke mulig å skrive når en er i virtuelt fokus. For å kunne skrive i et søkefelt eller et skjema, må skjermleserprogrammet settes i skjemamodus, som det kalles i JAWS. I JAWS gjøres dette automatisk når en har fokus på et innskrivingsfelt, mens i andre skjermlesere må dette gjerne gjøres ved å trykke Enter når en har fokus på innskrivingsfeltet. I slike tilfeller sier talen "Rediger" og på leselista vises kun ei celle med blinkende markør. Når en er i skjemamodus, flytter en seg fra felt til felt med Tab-tasten. For å gå tilbake til virtuelt fokus, må en trykke Enter. Vi anbefaler at eleven bruker talesyntese sammen med leselista når hun er på Internett. Det er så mye informasjon som kommer på en gang, at både tale og punktskrift bør brukes for å kunne arbeide mest mulig effektivt. Talen vil blant annet gi informasjon om hvor mange lenker, overskrifter og rammer det er på ei nettside idet sida er lastet inn på PC-en. Denne informasjonen kommer ikke på leselista. Slik informasjon er viktig for at eleven skal få inntrykk av hvor omfattende og komplisert sida er. Ei side med mange lenker er som oftest mye mer komplisert å orientere seg på enn ei side med få lenker. Skjermleserprogrammene har noen hurtigtaster som gjør det enklere og raskere å navigere på ei nettside. For mer informasjon om dette, henviser vi til kapitlene i Del 5. For å bli godt kjent med ei nettside, er den beste metoden å lese den fra start til slutt. Dette tar tid. Derfor trengs det mye trening i å bruke hurtigtastene og ikke minst, skjønne når det er rasjonelt å bruke de ulike hurtigtastene.

7.2 Aktuelle nettlesere

Microsoft Edge

Med Windows 10 følger Microsofts nye nettleser Microsoft Edge som automatisk er satt til standard nettleser. Edge skal erstatte Internet Explorer som har vært med Windows hele tiden. Edge har en del nye funksjoner som Lesevisning og en kan ta notater på en nettside (nettnotat) ved å skrive/tegne og lagre sidene og dele disse med andre senere. Edge leser mange filformater og er satt til standard visning for f.eks. PDF-dokumenter i Windows 10. Både ifølge Microsoft og produsentene av flere skjermleserprogrammer er Edge foreløpig ikke tilgjengelig for skjermleserbrukere. Microsoft anbefaler skjermleserbrukere å benytte Internet Explorer inntil videre. Internet Explorer er fortsatt med i Windows 10, men må søkes opp og ev. velges som standard nettleser.

Internet Explorer

Internet Explorer er Microsofts tradisjonelle nettleser, og har vært en fast komponent i Windows svært lenge. Som følge av dette har skjermleserprogrammene spesielt gode tilpasninger til denne nettleseren. I Windows 10 har Microsoft introdusert en ny

56

nettleser, Microsoft Edge, men Internet Explorer er fortsatt med. Internet Explorer må nå søkes opp og ev. velges som standard nettleser, i stedet for Microsoft Edge. For nybegynnere kan det være aktuelt å forenkle skjermbildet i Internet Explorer. Dette kan for eksempel gjøres på følgende måte:

Alt+v (for Vis)

v (for Verktøylinje). Her har du for eksempel mulighet for å slå av visning av verktøylinjer og lignende

7.2.2.1 Hurtigtaster i Internet Explorer Bla i faner: Ctrl+Tab Favoritter: Alt+a Forrige side: Alt+Pil venstre. (Gjelder sider du nettopp har vært inne på.) Full skjerm (på/av): F11 Gå til bunnen av siden: Ctrl+End Gå til forrige lenke: Shift+Tab Gå til neste lenke: Tab Gå til neste side: Alt+Pil høyre. (Gjelder sider du nettopp har vært inne på.) Gå til (definert) startside: Alt+Home Gå til toppen av siden: Ctrl+Home Legg til en favoritt: Ctrl+d Ny fane: Ctrl+t Nytt leservindu: Ctrl+n Skriv internettadresse i adresselinja: Alt+d Åpne dialogboks hvor internettadresse kan skrives: Ctrl+o Åpne Favoritter-feltet: Alt+o eller Ctrl+i

Mozilla Firefox

Mozilla Firefox er etter hvert blitt en populær nettleser, og mange foretrekker å bruke denne framfor Internet Explorer. Skjermleserprogrammene har etter hvert også fått tilpasninger til Mozilla Firefox som gjør at den er et godt alternativ. Vi har imidlertid sett at menyene i nyere versjoner av Mozilla Firefox ikke alltid vises riktig på leselist, men teksten i menypunktene blir lest opp av talen. Innholdet i nettsidene blir vist slik det skal, både med tale og leselist. Mozilla Firefox er gratis og kan hentes på adressen www.firefox.no

7.2.3.1 Hurtigtaster i Mozilla Firefox Bokmerker: Ctrl+Shift+b Gå til toppen av siden: Ctrl+Home Åpne dialogboks hvor nettadresser kan skrives inn: Ctrl+l Full skjerm (på/av): F11 Gå til forrige side: Alt+Pil venstre. (Gjelder sider en nettopp har vært inne på.) Gå til neste lenke: Tab

http://www.firefox.no/

57

Gå til neste side: Alt+Pil høyre. (Gjelder sider en nettopp har vært inne på.) Gå til (definert) startside: Alt+Home

Google Chrome

Google Chrome er en nyere nettleser som er gratis tilgjengelig fra Google. Denne nettleseren er kjent for å være raskere enn mange andre. Flere skjermleserprogram har fått tilpasninger for Google Chrome i de nyeste versjonene. Google Chrome kan hentes gratis fra www.google.no

7.2.4.1 Hurtigtaster i Google Chrome Gå til toppen av en internettside: Ctrl+Home. (Bruk Home-tasten på det numeriske tastaturet. NumLock må være av.) Forrige side: Alt+Pil venstre. (Gjelder sider en nettopp har vært inne på.) Full skjerm (på/av): F11 Gå fra lenke til lenke: Tab eventuelt Shift+Tab Gå til adressefelt hvor internettadresser kan skrives inn: Ctrl+l Neste side: Alt+Pil høyre. (Gjelder sider en nettopp har vært inne på.) Tilbake til startsiden: Alt+Home Vis bokmerkerad: Ctrl+Shift+b

http://www.google.no/

58

8 E-post

Mange e-postprogram kan styres ved hjelp av hurtigtaster. Da blir de et effektivt redskap i kommunikasjon med andre også for blinde databrukere. En synshemmet kan lese e-post selv uten å være avhengig av hjelp fra andre. Dette gjelder også for de fleste typer vedlegg det kan være aktuelt å sende. Også ved sending av e-post vil eleven ha full kontroll. Dersom eleven har tilgang til e-post både på skolen og hjemme, kan e-post nyttes i stedet for minnepenn til å sende lekser, oppgaver og annen informasjon. Dette vil også sikre elevens arbeid. Skulle en av maskinene krasje, vil det alltid ligge en relativt ny kopi av arbeidet enten hjemme eller på skolen. I tidligere versjoner av Microsoft Windows fulgte det med et e-postprogram. Dette gjelder ikke i Windows 7. Det finnes imidlertid flere e-postprogram som fungerer bra sammen med skjermleser og leselist. Vi har gode erfaringer med programmene Microsoft Outlook og Mozilla Thunderbird, og omtaler disse programmene videre i kapitlet. Vi vil også si noe om hvordan blinde kan bruke webmail.

8.1 Microsoft Outlook

Microsoft Outlook er et stort og avansert e-postprogram med tilleggsfunksjoner som for eksempel kalender med avtaler og påminnelser. Programmet inngår som del av Microsoft Office. I dette kapitlet omtaler vi Microsoft Outlook 2010, men mange råd og tips vil også gjelde for andre versjoner av Microsoft Outlook. Som del av Microsoft Office 2010 har også Microsoft Outlook 2010 tatt i bruk Båndet med ikoner som går igjen i resten av kontorprogrampakken.

Tilpasning av Microsoft Outlook

Skjermbildet i Microsoft Outlook bør forenkles for at leselistbrukeren skal kunne arbeide mest mulig effektivt. Når programmet startes, bør Innboks vises som standard. Andre mapper bør være tatt bort fra skjermbildet. Dette gir et mer oversiktlig og ryddig skjermbilde å finne fram i. Dersom en ønsker å bruke andre mapper enn Innboks, kan disse lett nås med hurtigtaster. Direkte oppstart i Innboks

Alt+f (for å åpne Fil-menyen)

r for Alternativer

a for Avansert

59

Trykk Tab (fire ganger eller Alt+j) til du kommer til knappen Bla gjennom... ("Start Outlook i denne mappen". Her er oftest Innboks valgt som standard. Hvis ikke, trykker du på Bla gjennom... og velger Innboks i mappelista som dukker opp.)

Enter

Pil ned til OK-knapp. (Tab kan også brukes, men gir vesentlig flere tastetrykk.)

Enter

Bilde: Innboks med flere spalter er ikke gunstig for den som bruker leselist. Forenkling av programvinduet Programvinduet kan gjøres noe mer oversiktlig ved å ta bort enkelte elementer. Dette kan gjøres ved å velge Komprimert visning i båndmenyen. Gjør slik:

Alt+n (Visning)

Pil ned til Endre visning

Enter (Tastekombinasjonen Alt+n c v åpner Endre visning direkte.)

Velg Komprimert

Enter Båndmenyen kan skjules eller hentes fram etter behov. Dette gjøres med kommandoen Ctrl+F1. Skrive og sende en e-post Når du står i Innboksen, gjør du følgende:

Ctrl+n for ny e-post. Markøren står i til-feltet

I Til-feltet skriver du e-postadressen til den som skal ha e-posten

Trykk Tab to ganger til du kommer til Emnefeltet (dersom ingen skal ha kopi)

I Emnefeltet skriver du tittelen på e-posten

Trykk Tab og du kommer til tekstfeltet hvor innholdet i e-posten skal skrives

Alt+s eller Ctrl+Enter for å sende e-posten For e-postmottakere du bruker ofte er det greit å legge inn navn og e-postadresse i adresseboka. Da er det nok å skrive navnet til mottakeren i Til-feltet. Da slipper eleven å huske alle e-postadressene.

60

Legg ved fil Når du skriver en e-post, kan du legge ved en fil på denne måten:

Alt eller F10

W eller Pil høyre for Sett inn

Pil ned for Legg ved fil

Enter (åpner en dialogboks der du kan velge fila som skal legges ved)

Skriv inn filnavn eller velg fil fra fillista

Enter Åpne eller lagre vedlegg Dersom du vil åpne eller lagre et vedlegg i en e-postmelding, må du først markere vedlegget. Noen skjermleserprogram har egen hurtigtast for dette. Uavhengig av skjermleser kan du gjøre slik når du har åpnet meldingen:

Shift+Tab (til du kommer til Melding)

Pil høyre

Programtasten (tilsvarer høyre musetast)

Pil ned (velg Åpne eller Lagre som, alt etter hva du vil gjøre med vedlegget)

Noen nyttige hurtigtaster

Adressebok: Ctrl+Shift+b Hjelp: F1 Gå til mappelista: Ctrl+y Gå ut av dialogboks: Esc Ny melding Ctrl+n Send melding Alt+s Svar til avsender Ctrl+r Svar alle Ctrl+Shift+r Videresend Ctrl+b

8.2 Mozilla Thunderbird

Mozilla Thunderbird er et enkelt og oversiktlig e-postprogram. Det egner seg godt for nybegynnere innen data, men også mange erfarne databrukere nytter dette programmet. Alle viktige funksjoner kan nås ved hjelp av hurtigtaster og/eller menyer. Programmet er gjort så enkelt og oversiktlig som mulig. Dette betyr at det er svært lett å ta det i bruk, men det mangler enkelte funksjoner og muligheter som finnes i andre og mer avanserte e-postprogram, som Microsoft Outlook. Mozilla Thunderbird kan gjøres mer avansert etter hvert som brukeren får større behov. Tilleggsfunksjoner til programmet er tilgjengelige som utvidelser - små programpakker som kan lastes ned og installeres. Mozilla Thunderbird er gratis og kan lastes ned fra Internett på adressen www.firefox.no. Også programutvidelsene er gratis.

http://www.firefox.no/

61

Mozilla Thunderbird fungerer sammen med nyere versjoner av skjermleserprogrammene. Vi anbefaler at programutvidelsen Nostalgy installeres. Den inneholder mange funksjoner som gjør Thunderbird enda mer tastaturvennlig. Med Nostalgy blir flere funksjoner tilgjengelige ved hjelp av enkle tastekommandoer. Nostalgy lastes ned fra https://addons.mozilla.org/en-US/thunderbird/addon/nostalgy/

Tilpasning av Mozilla Thunderbird

Skjermbildet i programmet bør forenkles litt for leselistbrukere. Når programmet startes, vil Innboks normalt vises. Andre mapper og vinduer bør være tatt bort fra skjermbildet som standard. Dette gir et oversiktlig og ryddig skjermbilde. Dersom en ønsker å bruke andre mapper enn Innboks, kan disse lett nås ved hjelp av tastaturet, forutsatt at utvidelsen Nostalgy er installert. Forenkling av programvinduet Vi anbefaler at Meldingsvindu tas bort. Visning av dette vinduet styres med tasten F8. Ta bort Mappepanel Hvis Nostalgy er installert, kan Mappepanel tas bort / hentes fram ved å trykke bokstaven l. Uten Nostalgy

Vis

Utseende

Fjern avkryssingen ved Mappepanel

Noen nyttige tips

Adressering og bruk av adressebok Mozilla Thunderbird har ei adressebok. Det er ikke nødvendig å legge til adresser manuelt i adresseboka. Som standardinnstilling blir adresser du sender e-post til lagt til automatisk. Mozilla Thunderbird har som standardinnstilling å søke etter adresse i adresseboka når en skriver i til-feltet. Gå til Mappepanel (Beskrivelsen forutsetter at Mappepanel er synlig, og at fokus er på lista over e-postmeldinger.)

Trykk Tab to ganger for å flytte fokus til Mappepanelet Lagre vedlegg Dersom du vil lagre et vedlegg du har mottatt, må du først markere vedlegget.

Trykk Tab to ganger for å sette fokus på vedlegget.

https://addons.mozilla.org/en-US/thunderbird/addon/nostalgy/

62

Trykk Menyknappen

Lagre som... Legg til vedlegg For å sende et vedlegg med en e-postmelding, gjør du følgende når du er i meldingsvinduet:

Ctrl+Shift+a

Skriv inn navn på aktuell fil

Enter Åpne vedlegg Dersom du vil åpne et vedlegg du har mottatt, må du først markere vedlegget.

Trykk Tab to ganger for å sette fokus på vedlegget.

trykk Menyknappen

Åpne

Noen nyttige hurtigtaster

Adressebok Ctrl+Shift+b Legg ved fil som vedlegg Ctrl+Shift+a Ny melding Ctrl+n Send melding Ctrl+Enter Svar til avsender Ctrl+r Vis/skjul mappepanel (med Nostalgy) l

8.3 Webmail (Hotmail, Gmail og annet)

Webmail er et e-postprogram på Internett. Derfor må eleven forholde seg til e-postprogrammet som til ei hvilken som helst annen nettside, med de utfordringer det innebærer. Se kapittel 7 om bruk av Internett for blinde for å lære mer om hvordan skjermleserprogram håndterer nettsider. Mange webmail-løsninger kan brukes med skjermleser, men det fungerer ofte lite effektivt. Skjermleseren vil gjøre samme tilpasninger her som på andre nettsider. Det betyr at innholdet i Innboksen, som gjerne presenteres i en tabell, utgjør svært mange linjer du må bla gjennom for å få oversikt. Generelt er vi tilbakeholdne med å anbefale webmail for skjermleserbrukere. Om eleven ønsker å opprette e-postkonto hos en av disse tjenestene, anbefaler vi at elevens e-postprogram settes opp til å hente e-post fra webmailserveren (hvis mulig), slik at også denne e-posten kan presenteres og behandles på samme måte som all annen e-post på elevens maskin. Som et eksempel på en webmail-løsning, vil vi her presentere Gmail. Mye av teknikkene kan overføres til andre webmail-program. Som for andre websider, bør eleven bruke hurtigtaster og lister i skjermleseren for å bli en effektiv bruker av programmet.

63

Gmail

Gmail er Googles webmailløsning. Den er mye brukt, den er gratis, og abonnentene får rikelig med plass til å lagre e-post. Når en logger inn på Gmail, kommer en rett til innboksen.

Bilde: Gmail innboks med standardvisning Gmails standardvisning oppleves som uoversiktlig av mange skjermleserbrukere. Google foreslår at skjermleserbrukere benytter det Google kaller enkel HTML for å få en bedre opplevelse med Gmail, en anbefaling vi slutter oss til. Enkel HTML-visning er kompatibel med nesten alle nettlesere, men støtter ikke funksjoner som Nettprat, stavekontroll, hurtigtaster, administrasjon av filtre, legge til, redigere, importere eller slette kontakter, tilpassede avsenderadresser og rik formatering. Enkel HTML-visning er det du ser når du logger på Gmail ved hjelp av en nettleser som ikke støtter standardvisning. Om Gmail vises med enkel HTML-visning eller standardvisning styres i stor grad av nettleseren. Derfor er det ikke helt enkelt å skifte til enkel HTML-visning, men Google har laget en lettvint løsning for skjermleserbrukere. Slik endrer du til enkel HTML-visning i Gmail: Gjør slik (uten skjermleser):

Logg inn på Gmail

Velg Innstillinger og deretter Hjelp.

Under Mer informasjon velger du Innstillinger og deretter Gmail-innstillinger.

Her velges lenka Standardvisning og enkel HTML-visning.

Under teksten Enkel HTML-visning velges lenka enkel HTML-visning. Nå vil Gmail vises med enkel HTML-visning, men for å angi dette som ønsket visning ved neste innlogging velges lenka Angi enkel HTML som standardvisning.

64

Bilde: Gmail innboks med enkel HTML Gjør slik (med skjermleser):

Logg inn på Gmail

Rett under overskriften får du opp følgende tekst: "Hvis du bruker en skjermleser, kan du bytte til enkel HTML for å gjøre opplevelsen bedre." "Enkel HTML" er en lenke. Hele teksten ligger skjult, og presenteres kun som tale eller punktskrift gjennom skjermleseren.

Velg lenka Enkel HTML og la siden laste seg inn på nytt.

Velg lenka Angi enkel HTML som standardvisning for å lagre innstillingen. For å bytte tilbake til standardvisning (styrt av nettleseren) velges lenka Standardvisning. All videre omtale i dette kapitlet forutsetter at Gmail vises med enkel HTML. Gmail har noen få hurtigtaster. Disse utfører ikke noen handling, men flytter skjermleserens fokus til aktuell lenke. Hurtigtastene kan variere noe ut fra hvilken nettleser en bruker. Følgende hurtigtaster er aktuelle når du bruker Internet Explorer: Skriv e-post Alt+c Innboks Alt+i Alt+i vil flytte fokus til Innboks, som er både overskrift og lenke. Herfra kan en bruke ulike strategier for å komme seg til innholdet i innboksen.

Åpne lenka Innboks. Virker det som det skal, får du satt fokus på første melding i innboksen.

65

Bruk skjermleserens søkefunksjon og søk på innboks. Dette skal ta deg ned til siste overskrift på sida, som er Innboks.

samle overskrifter og velg den siste overskriften i lista, som er Innboks. Innholdet i innboksen presenteres i tabellform. Skriv e-post Åpner du lenka Skriv e-post, vil du få opp et skjema der du kan skrive e-posten din. Skjermleseren vil normalt sette fokus på første felt i skjemaet, Til-feltet, der du skriver inn adressa til mottakeren. Dette feltet er navngitt, men talen vil ikke alltid lese navnet på feltet når du åpner skjemaet. Naviget i skjemaet ved å trykke Tab for å gå til neste felt eller knapp, eller Shift+Tab for å gå tilbake til forrige felt eller knapp. Få tilgang til Gmail via det vanlige e-postprogrammet I Gmail sin hjelpefunksjon kan du finne informasjon om hvordan elevens e-postprogram kan settes opp for å få tilgang til Gmail. Se etter artikkelen "Slik får du tilgang til Gmail via en tredjepartsklient eller -enhet (IMAP, POP)".

66

9 Utskrift i punktskrift

For å kunne skrive ut på en punktskriftskriver, trengs det et program som omformer teksten til riktig format for utskrift. Når programmet og skriveren er riktig installert, skal det kun være et par tastetrykk for å få skrevet ut en tekst i punktskrift. En må likevel være klar over at layouten på punktutskriften ikke blir den samme som den som vises i skjermbildet i Word før konverteringen. Et ark i A4-format har plass til kun ca. 30 punktskrifttegn på ei linje og maksimalt 29 linjer (forutsatt at det er satt av plass til innbindingsmarg og sidetall). Alle skriverprogram som finnes på det norske markedet, lar brukeren justere teksten etter at den er konvertert til riktig format for utskrift i punktskrift. I konverteringen blir blant annet talltegn, markering av stor bokstav og omforming av andre tegn gjort. Dersom en ikke er fornøyd med konverteringen, kan teksten justeres før den skrives ut. Det vil være en fordel å sjekke layouten før utskrift for å sikre at resultatet blir som en ønsker. Dette forutsetter at læreren kjenner til punktskrift og regler for oppsett av tekst i punktskrift.

9.1 Punktskriftskrivere

Det finnes flere punktskriftskrivere på markedet. En hovedforskjell er at noen bruker løse ark, mens andre skriver på sammenhengende ark (listepapir). Dersom en har en skriver som bruker listepapir, må arkene rives fra hverandre etter at utskriften er gjort. De fleste skrivere kan skrive både enkelsidig og dobbelsidig. Dersom en skal skrive ut mye, er det en fordel å ha en skriver som kan skrive på begge sider av arket. De siste årene er det kommet punktskriftskrivere som kan skrive ut taktil grafikk og visuell tekst sammen med punktskrift i samme utskrift.

Bilde: Visuell tekst og punktskrift sammen

67

9.2 Program for konvertering av tekst til punktskrift

Programmene formaterer teksten til utskrift på punktskriftskriver. Programmene inneholder regler for hvordan tegn skal se ut, innstilling av sidelengde og sidebredde, marger og en del andre faktorer som kan justeres før utskrift. Programmene kan startes ved hjelp av en hurtigtast eller et menyvalg i for eksempel Word. De fleste programmene legger seg som et tillegg til Microsoft Office. Vi omtaler kort noen av programmene.

Tiger Software Suite (TSS)

Dette programmet følger med en del punktskrivere og består av et punktkonverteringsprogram, Tiger Formatter. I Tiger-menyen kan en gjøre flere valg under Innstillinger for Formatter hvor en kan gjøre visuelle endringer og ønskede innstillinger i punktutskriften. Hurtigtast for å komme til Formatter i Word er Alt, q, deretter g etterfulgt av f. Utskrift fra Word Programmet kommer fram som Tillegg i Båndet i Word og utskrift aktiveres med

Alt, q - Aktiverer menyen Tillegg i Båndet

g - Velger Tiger

h - Hurtigutskrift Nå vil dokumentet bli konvertert og skrevet ut. Det konverterte dokumentet kan lukkes med Ctrl+F4. Det er ikke nødvendig å lagre endringer, originaldokumentet vil være der du har lagret det. Linjeavstand En enkel måte å endre linjeavstanden i punktutskrifta er å velge k (konvertere) i Tiger-menyen, markere teksten som skal skrives ut (Ctrl+a) og velge linjeavstand med Ctrl+1 (linjeavstand 1), eller 2 (linjeavstand 2) eller 5 (linjeavstand 1,5). På nytt må en skrive ut med kommandoen Alt, q, g, h.

WinBraille

Dette programmet fulgte tidligere med alle skrivere av merket Index. Det kan bare brukes sammen med Index-skriverne. Programmet kan legges opp slik at det startes via en meny i Word. Det er også mulig å skrive ut fra andre Windows-program. WinBraille utvikles ikke lenger.

DBT Translator (Duxbury)

Duxbury er et avansert program med mange muligheter, og det kan brukes uavhengig av hvilken tekstbehandler og punktskriftskriver som nyttes. Duxbury henter inn fila du vil skrive ut, og omformer den til sitt eget format før teksten sendes til skriveren. Det er

68

flere mulige måter å skrive ut på med valg om konverteringer og tilpasninger av teksten fra programmet DBT. Utskrift fra Word Duxbury bør installeres slik at du kan starte direkte fra Båndet i Word. Dersom du velger Emboss Direct fra Word, vil dokumentet du har på skjermen bli skrevet ut uten at du trenger å gjøre noe mer. Dokumentet må være lagret før utskriften kan starte. En tastekombinasjon for direkte utskrift i Word vil kunne være:

Alt - Aktiviserer menyen i Båndet

Q 2 - Velger Tillegg på Båndet

D - Velger DBT

E - Emboss Direct

69

10 Skanning av tekst

Det er mange situasjoner hvor blinde personer vil ha nytte av å bruke skanner. Personlige brev, informasjonsmateriell og lignende kan skannes direkte inn på datamaskinen. Skjermleserbrukeren kan deretter ta fram den aktuelle teksten i tekstbehandlingsprogrammet sitt og lese den på leselist eller ved hjelp av syntetisk tale. Dette forutsetter at teksten ikke skannes inn som bilde, men gjennomgår tekstgjenkjenning med OCR-programvare (OCR = Optical character recognition). Ingen skanneprogram er perfekte, selv om de stadig blir bedre. Dersom teksten som skannes inn har enkel layout og god teknisk kvalitet, vil den skannede teksten inneholde få feil og være grei å lese på leselist. Tekst med komplisert layout (mange spalter, bilder og tegninger og så videre) kan bli vanskelig eller umulig å lese. Teksten må redigeres før leselistbrukeren får den. Tilpasning/redigering av teksten er spesielt viktig for de yngste elevene. Det finnes mange skanneprogram for tekstgjenkjenning på det norske markedet. ABBYY FineReader og OmniPage Pro er to mye brukte skanneprogram, utviklet uten spesiell tanke på synshemmede brukere. OpenBook og Cicero er skannerprogram som er laget spesielt for synshemmede. Programmene er relativt enkle å bruke. Skjermleserprogrammet SuperNova har innebygd programvare for skanning i Bokhylla fra og med versjon 14.0 (se del 5 om SuperNova).

10.1 OmniPage

Programmet bør installeres slik at det kan startes fra Microsoft Word. Når det gjelder selve installeringen, henviser vi til brukerhåndboka for programmet. OmniPage finnes i flere utgaver. Fra Microsoft Office 2013 må OmniPage Ultimate benyttes. Etter at OmniPage er installert, kan programmet aktiveres fra båndmenyen i Word. I OmniPage-menyen er det to valg: 1. Acquire Text... Teksten skannes da direkte inn i det åpne Word-dokumentet. Etterpå kan teksten eventuelt redigeres på vanlig måte. 2. Acquire Text Settings... Her kan en endre innstillingene i OmniPage. For å få raskere skanning bør en bruke sort/hvitt skanning:

Acquire Text Settings

70

Velg fanen Scanner

Under Mode velges B&W

OK Når en nytter standard innstilling av OmniPage, vil både tekst og bilder skannes inn. Som oftest vil det være unødvendig å skanne inn bilder i tekst som skal leses på leselist. Filer som inneholder bilder, tar dessuten større plass enn rene tekstfiler. Bildene kan slettes manuelt fra det innskannede dokumentet. Når eu har store dokumenter, vil dette være en tungvint framgangsmåte. Vi anbefaler derfor at du klipper ut teksten og limer den inn som uformatert tekst i samme Word-dokument. Dette kan gjøres på følgende måte i Word 2010:

Ctrl+a merker all tekst

Ctrl+x klipper ut teksten

Ctrl+Alt+v åpner dialogboksen Lim inn utvalg ...

Velg Uformatert tekst

Enter Både bilder og mange skjulte koder som kan skape problemer når teksten skal tilrettelegges for leselist, vil nå forsvinne. Dersom en ønsker å åpne OmniPage-menyen ved hjelp av hurtigtaster i Word 2010, kan dette gjøres på følgende måte:

Alt (Aktiviserer Båndet)

Y, deretter 2 (Nuance OCR)

Y, deretter 1 (Aktiverer Acquire Text). Skanner starter, vent til teksten kommer

Ctrl+n (Ny side i Word)

Alt+Ctrl+v (lim inn uformatert tekst)

Se over teksten / rediger teksten og lagre

10.2 OpenBook

Programmet er spesielt utviklet for synshemmede brukere og har god støtte for både blinde og svaksynte. Programmet kan brukes til å lese bøker, blader, dokumenter og annet. Ved bruk av dette programmet vil en kunne bruke vanlige skannere eller et bærbart (sammenleggbart) Pearl kamera. OpenBook installeres lokalt på PC og kan med fordel gjøres tilgjengelig fra startmenyen. En kan også starte programmet med hurtigtasten Alt+Ctrl+o. Teksten som skannes kan leses opp ved hjelp av talen eller vises på leselist eller skjerm. Skann tekst og hent den inn i Word: Start programmet.

Plasser en side du vil skanne på platen på skanneren eller under Perl-kameraet

Mellomrom eller F4 for å starte skanningen

Det tas et bilde av teksten som skannes (bilder og grafikk ignoreres).

71

Den syntetiske talen vil lese det skannede dokumentet som nå vises som tekst i OpenBook. Ctrl stopper opplesningen, bruk piltaster til navigering. Teksten vises også på leselista.

Ctrl+a merker hele teksten

Ctrl+x klipper ut teksten

Bruk Alt+Tab for å gå til Word

Ctrl+n for å åpne et nytt Word-dokument

Ctrl+v limer inn teksten i Word (Bruk Alt+Ctrl+v for å lime inn teksten uformatert.) Det henvises for øvrig til brukerhåndboka til OpenBook for fullstendig informasjon.

72

11 Elektroniske ordbøker

Det er to hovedtyper av elektroniske ordbøker. Den ene er en programvare som kan installeres på pc-en, mens den andre er web-basert. Generelt kan vi si at web-baserte løsninger fungerer best. Vær oppmerksom på at dersom nettbaserte ordbøker skal brukes på eksamener og prøver, forutsetter det at eleven får tilgang til Internett. Det finnes ingen ordbøker som er spesielt gode for leselistbrukere. Nedenfor omtales noen løsninger. Noen ordbøker er som sagt egne program, mens andre er nettbaserte. For bøker i eget program er det laget dårlige tilpasninger for skjermleserprogrammene, mens i de nettbaserte løsningene må en bruke de verktøyene skjermleseren tilbyr for navigering i et webgrensesnitt.

11.1 Clue 9.1

Clue ASA fører ulike elektroniske ordbøker (www.clue.no). Ordbøkene fungerer relativt bra for leselistbrukere. Vi har blant annet god erfaring med å bruke den elektroniske ordboka sammen med JAWS. Tidligere versjoner av Clue benyttet Clue Add-in og var tilgjengelige fra eksempelvis Word. Dette er nå erstattet med ClueXpress som integrerer Clue med alle andre programmer. Vi anbefaler at Clue installeres på PC-en slik at en kan slå opp i ordboka direkte fra eksempelvis Microsoft Office (Word, Excel, PowerPoint og Outlook), Internet Explorer eller ved behov fra andre programmer. Programikonet ClueXpress kan med fordel legges i Start-menyen. Det er også mulig å la ClueXpress starte automatisk med Windows. Programmet ClueXpress vises som et lite, transparent oppslagsvindu på skjermen. Når dialogvinduer er transparente (gjennomsiktige) vises ikke teksten på leselista. Teksten vises kun når det transparente dialogvinduet «treffer» musepekeren og blir fullt aktivt. Det betyr at når musepekeren dras over dialogboksen, vil teksten vises på leselista. Når programmet åpnes er det ingen garanti for at det treffer musepekeren og blir aktivt. For å gi ClueXpress riktig fokus (som om musepekeren står over dialogboksen) må en altså aktivere den «inaktive» dialogboksen ved at JAWS sendes til PC-markør. Dette gjøres med å taste Ins+- (minus) på NumLock-tastaturet. På bærbart tastatur benyttes Ins+- (bindestrek) når tastekombinasjonen er tilordnet som er beskrevet under. Ordet som ønskes oppslått kopieres fra hvilket som helst program til oppslagsvinduet. Når ordet er kopiert, viser ClueXpress automatisk resultatet. Du kan også velge å skrive ordet du vil ha oversatt direkte i søkefeltet i ClueXpress. Tasten F3 uthever teksten i søkefeltet for innskriving. Det er også mulig å kopiere treffet fra ClueXpress til ønsket program.

73

Slik slår du opp i ordboka:

Start ClueXpress.

Programmet legger seg som en transparent dialogboks som er tilgjengelig via Alt+tab.

Ved oppstart annonseres søkefeltet med at talen sier "rediger". Skriv inn eller kopier ordet du ønsker å slå opp.

F3 uthever teksten i søkefeltet, og du kan skrive inn nytt søkeord.

Ved å trykke Enter vil talen annonsere søkeordet.

Treffet kommer (visuelt) automatisk fram ved skriving av søkeord eller ved inn-liming av ordet. For å lese treffet velges funksjoner for les videre på leselista. Talen sier ingen ting om treffet.

Ønsker du å kopiere fra treffet, flytter du markøren til ønsket posisjon i teksten ved hjelp av markørhenterne på leselista, markerer treffet med Ctrl+Shift+piltaster og kopierer med Ctrl+c.

Avslutte ClueXpress med Alt+F4. Slik endrer du Dictionary:

Fokus må være i søkefeltet i ClueXpress.

Trykk Tab en gang (fokus settes til ikonet for innstillinger).

Ved å trykke Enter åpnes en ny dialogboks.

For å gi fokus til denne dialogboksen må du bytte til JAWS til PC-modus med (NumLock) Ins+- (minus/bindestrek).

Du får nå fokus på valgt Dictionary (f.eks. Norsk). Ved å tykke markørhenter på leselista åpner du oversikten over tilgjengelige Dictionaries.

Bla med piltaster opp/ned til du kommer til ønsket valg.

For å utføre valget av ønsket Dictionary trykkes Enter.

I denne dialogboksen er det også mulig å la ClueXpress starte med Windows. Slik tilordner du tastekombinasjon ved bruk av bærbar PC

Start JAWS manager med Ins+F2.

Velg tastaturverktøy.

Velg default under Administrator’s Profil (feltet til venstre).

Trykk tab for å flytte fokus over til listevisningen (feltet til høyre).

Bla fram til RouteJawsCursorToPC.

Tast Ctrl+a for å velge; legg til tastetrykk.

Tast Ins og bindestrek (ønsket tastekombinasjon).

Tast Enter for å lagre, og bekreft tastetrykk med å svare Ja i dialogboksen.

Trykk Alt+F4 for å avslutte JAWS manager.

11.2 WordFinder

WordFinder Software AS leverer elektroniske ordbøker for flere europeiske språk. Ordbøkene fungerer relativt bra for leselistbrukere.

74

11.3 Ordnett

Ordnett finnes i to utgaver:

Nettbasert (standardutgave)

Nedlastbar utgave (Ordnett pluss) Her vil vi omtale bruk av den nettbaserte standardutgaven. Installasjonsutgaven Ordnett Pluss frarådes, da den ikke fungerer med skjermleserprogramvare. For Ordnett må en kjøpe lisens for å kunne bruke ordbøkene. Nettutgaven er god å bruke i det den har gode overskrifter å navigere etter. Når du har skrevet inn søkeordet og trykt Enter, kan du komme fort fram til oppslaget ved å hoppe til overskriften på treffsida. Eleven må nok øve litt for å bli kjent med nettsida for å bli en rask Ordnett-bruker.

11.4 Bokmålsordlista - Nynorskordlista

Dette er ei nettbasert ordbok du finner på nettsida til Universitetet i Oslo på adressen nob-ordbok.uio.no. Ordboka er gratis. Her kan du søke på norske ord i disse ordbøkene, enten i begge ordbøkene eller i en av dem. Skriv inn ordet i søkefeltet og velg hvilken ordbok du vil søke i ved å trykke på knappen under søkefeltet. Dersom ordet finnes, vil du nå få en oversikt over hvordan ordet kan brukes gjennom en del eksempler. For å se bøyingsformer av ordet, kan du trykke på lenka etter ordet i trefflista. Denne linken består av en bokstav og et nummer. Bøyingsformene kommer i en tabell nederst på sida. De ulike skjermleserprogrammene viser sida litt ulikt. For å bli god til å bruke denne ordboka krever det at eleven øver på det spesielle med sida.

75

Del 5

Skjermleserprogram Et skjermleserprogram formidler først og fremst tekstinnholdet på PC-skjermen til personer som ikke kan se den. Innholdet presenteres som opplest tekst med kunstig tale, eller som punktskrift på leselist. En skjermleser er helt nødvendig for at blinde personer skal kunne bruke en datamaskin. Når skjermleserprogrammet er startet, jobber det hele tida i bakgrunnen, selv om det er et annet program som vises på skjermen. Det finnes mange forskjellige skjermlesere. Her omtaler vi de skjermleserne som er mest brukt i Norge: For Windows: JAWS, SuperNova og Window-Eyes. For Mac: VoiceOver. Andre aktuelle skjermlesere på det norske markedet er COBRA (www.provista.no) og den gratis skjermleseren NVDA (www.nvaccess.org). Disse omtales ikke her. Det er umulig for et skjermleserprogram å vise grafikk og bilder. Skjermleseren kan imidlertid læres opp til å forstå grafiske symboler og ikoner. Dette gjøres ved at ikonene blir gjenkjent og oversatt til tekst. De fleste ikoner i de vanligste programmene er definert, men dersom eleven tar i bruk et program som skjermleseren ikke er tilpasset til, kan det hende at skjermleseren viser lite av skjermbildet. Det samme kan skje dersom nyere versjoner av standard programvare tas i bruk uten at skjermleseren er tilpasset til å forstå alt i den nye versjonen. Oppdatering av skjermleserprogrammet Skjermleserne kommer i stadig nye versjoner for å tilpasse seg utviklingen i dataprogram generelt. For å sikre at eleven kan bruke de samme versjonene av standard programvare som lærere og medelever, er det viktig at skjermleserprogrammet holdes oppdatert hele tiden. De fleste skjermleserprogrammene har en funksjon som gjør det lett å oppdatere programvaren innenfor gjeldende hovedversjon. Oppdatering til ny hovedversjon kan være noe mer innfløkt, avhengig av hva som ligger i programlisensen.

http://www.nvaccess.org/

76

12 JAWS for Windows

JAWS er et skjermleserprogram for Windows som kan formidle skjerminnhold via kunstig tale og/eller punktskrift. Det har ikke innebygd støtte for forstørring. Programmet leveres med norsk talesyntese. I dette kapitlet omtaler vi JAWS versjon 13. Mange av kommandoene og innstillingene gjelder også for andre versjoner av JAWS.

12.1 Noen viktige innstillinger

Nedenfor gir vi tips til hvordan noen sentrale innstillinger i JAWS-programmet kan gjøres. Disse er mest nyttige dersom eleven leser punktskrift på leselista og bruker talen bare som støtte. Oppstartsveiviser JAWS har en enkel veiviser som gjør det lett å stille inn viktige funksjoner i programmet. Denne veiviseren dukker automatisk opp første gang JAWS startes etter at programmet er installert. Trenger du Oppstartsveiviser senere, finner du den under Hjelp i JAWS hurtigmeny (Ins+j, Hjelp, Oppstartveiviser). I Oppstartsveiviser kan du blant annet stille inn:

talehastighet, tegnsetting og tastaturekko

oppstartvalg

om JAWS skal kjøres fra systemstatusfeltet

hvilket tastaturoppsett (stasjonært eller bærbart) JAWS skal bruke

om JAWS skal aktivere støtte for virtuelle båndmenyer

opplæringsmeldinger og hjelpenivå

noen få leselistinnstillinger Disse innstillingene er også tilgjengelige fra JAWS Settings Center (Ins+6). Flere av innstillingene omtales nærmere nedenfor. JAWS hurtigmeny JAWS hurtigmeny er kontrollpanelet i JAWS, der du får tilgang til alle funksjoner i programmet. Åpne JAWS hurtigmeny ved å klikke på JAWS-ikonet eller trykk Ins+j. Første valg i JAWS-menyen er Innstillinger, Grunnleggende. En dialogboks med Generelle innstillinger åpnes. Her kan det være nyttig å være oppmerksom på følgende:

77

Bilde: Generelle innstillinger i Jaws Opplæringsmeldinger Dersom brukeren syns JAWS snakker for mye, kan noe justeres her. Standardinnstillingen er "Les meny og kontrollhjelp". Dersom "Slå av meny- og kontrollhjelp" velges i stedet, blir det noe mindre prat fra talesyntesen. Hurtigtast Her kan det også være nyttig å endre innstillingen. Ved installasjonen er det krysset av for Les alt. Det anbefales å sette denne til Av. Start JAWS automatisk Dette er en knapp. Ved å trykke på denne får du tre valg:

Start JAWS i påloggingsskjermen

Start JAWS etter innlogging for alle brukere

Start JAWS for denne brukeren Med det siste valget kan en bestemme om dette skal skje alltid, aldri eller etter innstillingen for Start JAWS for alle brukere. Hvis du ønsker at JAWS skal startes automatisk når PC-en blir slått på, må du sette kryss i begge avkrysningsboksene. Valg av tastatur Her kan du velge mellom Desktop (stasjonært) otg Laptop (bærbar) tastatur. Kjør JAWS fra systemstatusfeltet Systemstatusfeltet er plassert på høyre side av oppgavelinjen (ved klokka) og inneholder ulike programikoner som viser status og varsler, eksempelvis volum og internettforbindelse. Denne innstillingen kan det være nyttig å krysse av for. Dersom brukeren nytter Alt+Tab for å bla gjennom åpne program, vil hun også komme innom

78

JAWS dersom det ikke er avkrysset her. Når JAWS åpnes fra systemstatusfeltet vil JAWS-vinduet forsvinne av seg selv fra skjermbildet etter at innstillinger er gjort. Da slipper brukeren å minimere JAWS-vinduet. Når Jaws kjøres fra systemstatusfeltet åpnes Jaws-menyen med Ins+j. Bildet nedenfor viser hvordan dette ser ut.

Bilde: Kjør Jaws fra systemstatusfeltet

Settings Center

Under menyvalget Verktøy finnes valget Settings Center (Ins+j, Verktøy, Settings Center). Settings Center kan også aktiveres med Ins+6. Her kan du gjøre de aller fleste innstillingene i JAWS. Til venstre i Settings Center er det en treoversikt med mange kategorier som har underliggende elementer. Til høyre utføres ulike valg og innstillinger. En kan navigere uten bruk av mus i kategoriene som åpnes og lukkes med høyre og venstre piltast. Du kan videre benytte piltaster opp og ned for å navigere i elementene. For å skifte fokus fra treoversikten trykkes F6 (tilbake med Shift+F6). Mellomrom benyttes til å krysse av eller på. I søkefeltet øverst kan du søke på kategoriene du ønsker å gjøre endring på i og juster innstillingene i trefflista under. Gjelder innstillingene for alle programmer (standard) velges dette ved Ctrl+Shift+d. Har du åpnet et program eksempelvis Internett Explorer vil innstillingene gjelde for dette programmet.

Bilde: Jaws Settings Center Standard (alle programmer) Slik kan du gjøre:

79

Trykk Ins+F2 for å åpne verktøylista i JAWS.

Velg Settings Center

Du kommer inn i et søkefelt der du kan skrive inn hva du ønsker å justere.

Trykk Enter

Trykk Tab for å komme til trefflista for søket ditt. Her kan du gjøre ønskede valg. Trykk OK-knappen når du er ferdig for å lagre innstillingene dine. For hvert valg finnes det også en beskrivelse over hva som kan endres. Det finner du ved å trykke Tab når du står på et alternativ i trefflista. Vær oppmerksom på at når du åpner Settings Center, vil innstillingsfila for det programmet som er i skjermbildet komme opp. Om du ønsker å gjøre innstilinger som skal gjelde for alle programmer, må du velge Standard (alle programmer) i lista over søkefeltet. Dette kan gjøres med hurtigtasten Shift+Ctrl+d når Settings Center er åpnet. Du kan også åpne JAWS Settings Center med Ins+6.

12.2 Visningsmodi

JAWS har flere måter å presentere et skjermbilde på. Her omtales de mest sentrale. Linjemodus Dette er standardinnstillingen i JAWS. I linjemodus blir skjermbildet forsøkt vist slik det ser ut på skjermen, slik at det som står på samme linje på skjermen også står på samme linje på leselista. I vanlig tekst er dette helt greit, men på skrivebordet vil en se tekster tilknyttet flere ikoner samtidig. Det kan lett virke forvirrende om en ikke er vant til det. Strukturmodus Strukturmodus viser mye informasjon til det elementet som er aktivt (valgt) i skjermbildet. Til et valg i en dialogboks vil en på leselista lese det aktuelle valget, men også tittelen på dialogboksen, hvilket nummer i rekka med valg elementet er, om det er avkrysset eller ikke, og så videre. Strukturmodus kan være praktisk å bruke i Excel. Da vises mye informasjon til den aktive cella, men cellene rundt vises ikke. Vanligvis kan en skifte mellom disse modiene ved hjelp av en funksjonstast på leselista. Det vil variere fra leselist til leselist. Virtuell PC-markør (Virtuell fokus) JAWS går over til å bruke virtuell PC-markør når teksten på skjermen er i HTML-format. Det er den blant annet på Internett og i PDF-dokumenter. Når virtuell PC-markør er aktiv, vil leselistbrukeren kunne lese hele internettsider uten å skifte skjermbilde. Lesingen foregår ved hjelp av Pil Ned eller ved hjelp av betjeningstastene på leselista. Det er ikke mulig å skrive tekst fra tastaturet når JAWS bruker Virtuell PC-markør. For å skrive må du skifte til skjemamodus (se kapittel 7.1).

80

12.3 Tale

Innstillinger for tale kan gjøres flere steder i JAWS-programmet. Her nevnes noen av de viktigste innstillingene. Når JAWS hurtigmeny åpnes med Ins+j er Innstillinger første valg. Trykk Enter og velg Stemmer, Stemmeinnstillinger.... I denne dialogboksen kan du justere hastighet og stemmeleie på den valgte stemmen. Valget Tegnsetting er et valg som justerer hvor mange skilletegn som skal leses opp. Dersom du vil at talen skal lese alle tegn, må dette valget settes til Alle. For en som leser mye med lyd, kan valget Noen være det beste.

Bilde: Stemmeinnstillinger Jaws

Tale av og på Med mindre du har valgt annerledes, starter JAWS alltid med talen på. I JAWS kan talen lett skrus av og på med tastekommandoen Ins+Mellomrom, og deretter s. JAWS vil da rapportere "tale av" og bli stille. Gjentar du tastekommandoene rapporterer JAWS "tale på" og begynner å snakke igjen. (Dette gjelder for JAWS 11 og nyere.) Om du har en eldre versjon av JAWS, kan talen skrus av slik:

Trykk Ins+Ctrl+s for å få fram lista over stemmeprofiler

Velg profilen Ingen tale / No speech og trykk Enter

81

For å få JAWS til å snakke igjen, gjentas prosedyren, men da velges en annen stemmeprofil. Andre taleinnstillinger Den enkleste måten er å gå via Settings Center med Ins+6. Her må du benytte Shift+Ctrl+d slik at endringer gjelder for alle program. Første valg i treoversikten er Bruker... Tastaturekko Her kan du velge hvordan talen skal formidle det som skrives på tastaturet:

etter hvert ord

etter hvert tegn

etter både ord og tegn

av For nye brukere som trener på touch, kan det være greit å velge ord og tegn. For andre brukere kan en slik innstilling lett oppfattes som masete, og du kan da velge ord. Du endrer permanent via Settings Center, men dersom du ønsker å gjøre det midlertidig, kan du trykke Ins+2 (2 på vanlig tastatur) og bytte mellom de fire valgene. Detekter språk Søk på Detekter språk i Settings Center (Ins+6). Dersom denne er avkrysset (standard), kan JAWS bytte talesyntese for eksempel til engelsk når den finner engelsk tekst. Dette kan være ubehagelig fordi språkkodene ikke alltid er brukt på rett måte. For å få bort denne automatikken anbefales at dette valget ikke krysses av. Dvalemodus Ved hjelp av Dvalemodus kan en slå av talen for et program. Dette kan være nyttig ved bruk av andre programmer som også har talesyntese for å unngå doble stemmer, eksempelvis TangoTouch. Dette kan gjøres ved:

Start programmet det gjelder

Ins+6 for Settings Center

Skriv inn Dvalemodus i søkefeltet

Under dvalemodus velges «Slå på og lukke talesyntesen» NB! Ligger ikke programmet i JAWS sin liste må det legges til en ny konfigurasjon. Når du trykker ins+6 kommer du i dialogboksen Legg til ny konfigurasjon. JAWS foreslår navnet på programfila. Trykk Enter og gjør de innstillingene du ønsker for akkurat dette programmet.

12.4 Leselist

Her omtales noen innstillinger i JAWS som kan brukes for å tilpasse JAWS til å fungere best mulig for leselistbrukere.

82

Tastaturverktøyet I JAWS

Med tastaturverktøyet kan du tilordne hurtigvalg til taster på leselista eller tastaturet.

Bilde: Tilordne hurtigvalg til taster på leselista eller tastaturet Når Tastaturverktøy åpnes, kommer du inn i ei liste med filer (Ins+j, Verktøy, Tastaturverktøy). Filene har samme navn som de programmene som de inneholder tilpasninger til. Disse vises i venstre spalte. I høyre spalte vises de tilpasninger som er gjort til det aktuelle programmet som er i fokus i venstre spalte. Flytt mellom høyre og venstre del med Tab-tasten. I høyre spalte er det fire kolonner. Til venstre er det en liste over de JAWS-makroer som det er tilordnet tastetrykk til. Videre mot høyre ser du det aktuelle tastetrykket, om det er spesielt for dette programmet eller er generelt, og om det er en spesiell makro for den aktuelle leselista. Default-fila / Standard-fila Dette er den tastaturfila som er aktiv når JAWS åpnes. Dersom det ikke er gjort andre valg til andre program, er det denne fila som gjelder. Legg til nye makroer eller tastetrykk Det kan være aktuelt å legge en makro på en annen tastekombinasjon enn den som i utgangspunktet er satt opp. Da går du fram slik: Sett fokus på aktuell makro

Trykk Ctrl+a for å trykke ny tastekombinasjon

Trykk den kombinasjonen du ønsker skal bli ny hurtigtast

Svar Ja på spørsmålet om å endre fila

83

Nå vil du se at makroen har to tastekombinasjoner listet under hverandre. Begge virker nå. Slett et valg ved å sette fokus på det og trykk Del.

Nyttige leselistinnstillinger

I Settings Center (Ins+6) kan du endre på mange innstillinger i JAWS. Dersom du ønsker å justere de gruppene vi nevner i dette avsnittet, kan du søke på overskriften til gruppen i søkeboksen. Du finner også overskriftene under gruppen Punkt. Husk å velge Standard innstilling (Ctrl+Shift+d) dersom innstillingene dine skal gjelde overalt. Kortskrift Elementet Kortskrift Oversettelse skal stå på av. Ingen av valgene her må aktiveres, da det ikke er laget noen kortskriftoversettelse på norsk ennå. Attributter På skjermleserspråk betyr attributt et typografisk virkemiddel på tekst. De vanligste attributtene på tekst er kursiv, fet eller understreking. Under innstillinger for punktmerking (attributtmerking) vises en liste over hvilken tekstattributt som skal vises med punkt 7 og 8 på leselista. I utgangspunktet er Uthevet og Farge valgt. Hvis du ønsker et annet valg eller flere valg som førstealternativ, kan dette endres her. Flashmeldinger Flashmeldinger gir mulighet for å lese på leselista når et valg gjøres. Leselist flashmeldinger er korte beskjeder som vises på leselista noen sekunder. For eksempel når du trykker tasten Gå til toppen på leselista, vil dette også komme som tekst på lista. Dette kan være nyttig når du ikke bruker tale, men kan også være forstyrrende idet tekst dukker opp når noe skjer. Teksten forsvinner igjen etter en tid. Her kan du velge om slike meldinger skal vises på leselista hvor lenge de eventuelt skal vises. Standard er at slike meldinger er skrudd på. Markør Dette valget gir deg mulighet til å endre utseende på markøren på leselista. Du velger enten PC-, JAWS- eller usynlig markør, og du kan nå velge om den skal være alltid oppe eller nede eller blinkende. Ved valg av blinkende kan du også stille inn blinkehastighet. Statusceller Her gis det mulighet til å justere plassering av statusceller på leselista. Valgene er Venstre, Høyre eller Ingen. Ingen kan velges dersom eleven synes statuscellene er i veien når hun leser på leselista. Vis tekst i 8 Punkt Punktmodus Valget er avkrysset som standard. Hvis dette valget ikke er avkrysset, vil leselista ikke vise punkt 7 og 8. JAWS har per i dag ikke en norsk punktskrifttabell som støtter 6-punkts punktskrift på en god måte.

84

Panorering og Tekstbryting Hvis en ønsker at leselista kun skal vise hele ord kan en stille inn dette ved å slå på tekstbryting. Dette valget slås på ved å søke på Panorering i Settings Centeret og hake av for Slå på Tekstbryting. Markørfølging I mange tilfeller kan det være greit å lese tekster med markørfølging. Det betyr at skrivemerket (den blinkende markøren på skjermen) følger med linje for linje når du blar deg framover i teksten med tastene på leselista. Mange leselister har en tastekombinasjon som skrur av og på markørfølging. Dersom leselista ikke har en tastekombinasjon kan markørfølging slås på og av på følgende måte:

Trykk Ins+v

Skriv i søkefeltet "Aktiv følger leselist"

Trykk Tab eller F6 for å komme til avkrysningsboksen "Aktiv følger leselist"

Trykk Mellomrom for å sette eller ta bort avkrysningen. For at markøren skal følge leselista må krysset stå på, trykk Enter eller ok for å bekrefte valget.

Visuell visning

Visuell visning av innholdet på leselista kan være nyttig dersom leselistbrukeren arbeider sammen med en person som ser på skjermen. Med denne funksjonen vises det på skjermen hvor leselistbrukeren har fokus. Leselistviseren JAWS har et tilleggsprogram som heter Leselistviseren. Når dette programmet er aktivt, vises det et vindu øverst i skjermen. I dette vinduet gjengis den teksten som til enhver tid vises på leselista. Det er ingen definert hurtigtast for å slå på/av Leselistviser. Programmet startes og avsluttes som et hvilket som helst annet program. Vi anbefaler at Leselistviser legges på Startmenyen for at det skal være lettest mulig å få tak i det. Det er mulig å tilordne en hurtigtast ved høyreklikk på ikonet for programmet Leslistviseren (Program tast), velg Egenskaper, under Hurtigtast kan det tastes ønsket tastevalg f.eks. Ctrl+Shift+L.

12.5 Noen viktige hurtigtaster

Nedenfor vises noen viktige hurtigtaster i JAWS. Dette er ikke en komplett liste, men vi har tatt med hurtigtaster som brukes ofte. Med Ins menes både den ordinære Insert-tasten og 0-tasten (Ins) på talltastaturet med NumLock skrudd av. Har du et tastatur uten INS-tast, f.eks. en Microsoft Surface PC, kan du endre Ins-tast til en annen tast i Jaws Settings Center ved å søke på tastatur. Settes tastaturet til Laptop oppsett, vil Caps Lock fungere som Ins-tast.

85

Generelle hurtigtaster

JAWS hurtigmeny Ins+j JAWS Settings Center Ins+6 (vanlig tastatur) JAWS Manager Ins+F2 JAWS-markør - (på talltastaturet) JAWS-markør til PC-markør Ins++ (på talltastaturet) Les klokka Ins+F12 Liste over aktive program Ins+F10 Liste over hurtigtaster i aktivt program Ins+w Liste over JAWS-kommandoer for aktivt program Ins+h Oppdater skjermbildet Ins+Esc PC-markør + (på talltastaturet) PC-markør til JAWS-markør Ins+- (på talltastaturet) Quick Settings av JAWS Ins+v Slipp tast gjennom Ins+3 (vanlig tastatur) Stopp tale midlertidig Ctrl Systemdialogfeltet (lister opp programmer) Ins+F11 Tastaturhjelp Ins+1 (vanlig tastatur) Åpne tastaturverktøyet for aktivt program Ins+8 (vanlig tastatur) Justere tastaturekko (lagres ikke) Ins+2 (vanlig tastatur) Les tittellinja til aktivt vindu Ins+t Taleinnstillinger Tale av og på Ins+mellomrom, deretter s Stopp tale midlertidig venstre Ctrl Justere hastighet raskere Alt+Ctrl+page up Justere hastighet saktere Alt+Crtl+page down Les tekst Tegn pil høyre/venstre NumPad 5 Ord Ins+NumPad 5 Tegn m/ markør NumPad 6 Ord m/ markør Ins+ NumPad 6 Linje pil opp/ ned Les fra her/ dokumentet Ins+pil ned / Ins+2 (NumPad) Les setning Alt+NumPad 5 Les neste setning Alt+pil ned

86

Hurtigtaster i Microsoft Office 2010

Excel Les celleadresse Ins+c Les formel i cella Ins+F2 Les hvordan cellekanten ser ut: Alt+Shift+b Les skjermkoordinatene til utsnittet på skjermen: Alt+Shift+v Liste over tilgjengelige ark Ctrl+Shift+s Outlook Gå til liste over globale verktøyelementer Ins+F8 Gå til liste over vedlegg Ins+a

Hurtigtaster i Internet explorer, Mozilla Firefox og Google

Chrome

Hopp til neste avsnitt p Hopp til neste checkbox x Hopp til neste element av samme type s Hopp til neste grafikk g Hopp til neste objekt o Hopp til neste overskrift h (overskrift nivå: 1-6) Hopp til neste knapp b Hopp til neste kombinasjonsboks c Hopp til neste landemerke ø Hopp til neste ubesøkte lenker u Hopp til neste besøkte lenke v Hopp til neste liste l Hopp til neste liste elementer i Hopp til neste overskrift h Hopp til neste radioknapp r Hopp til neste ramme m Hopp til neste skjemafelt e Hopp til neste skjemafelt f Hopp til neste tabell t Hopp til neste tekstområde n Lenkeliste Ins+F7 Overskriftsliste Ins+F6 Rammeliste Ins+F9 Skjemafeltliste Ins+F5 Søk på aktuell side Ctrl+f Virtuell PC-markør på/av Ins+z For å bla motsatt vei kan en benytte Shift+ønsket hurtigtast

87

13 SuperNova

SuperNova er et skjermleserprogram for Windows (7, 8 og 10) som fra versjon 15.0x finnes i tre forskjellige hovedutgaver:

SuperNova Magnifier & Screen Reader formidler skjerminnhold via kunstig tale og/eller punktskrift, og har innebygd forstørringsprogram. Dette gjør programmet interessant for synshemmede som kan bruke en kombinasjon av tale, punktskrift og forstørret tekst på skjermen

SuperNova Magnifier & Speech formidler skjerminnhold via kunstig tale og forstørringsprogram

SuperNova Magnifier formidler skjerminnhold via forstørringsprogram

SuperNova finnes på flere språk. I de norske versjonene følger det med norsk talesyntese med flere stemmer. I dette heftet omtales i hovedsak SuperNova Access Suite som nå tilsvarer SuperNova Magnifier & Screen Reader. Den nye utgaven har flere nye funksjoner som vi kommer tilbake til. Forstørringsdelen av programmet omtales lite her. Bildene i denne delen av heftet er fra versjon 13 av SuperNova Access Suite, men flere kommandoer og innstillinger gjelder både for eldre og nyere versjoner av SuperNova.


Nedenfor gir vi tips til hvordan du kan gjøre noen sentrale innstillinger i SuperNova-programmet. De fleste er mest nyttige dersom eleven leser punktskrift på leselista og bruker tale og eventuelt forstørring bare som støtte. Innstillingsguide SuperNova har en veiviser som gjør det lett å stille inn mange viktige funksjoner i programmet. Denne veiviseren kalles Innstillingsguide og dukker automatisk opp første gang SuperNova startes etter installasjonen. Trenger du innstillingsguiden senere, finner du den under Hjelp (Innstillingsguide) på menyen i SuperNova kontrollpanel.

Bilde: SuperNova kontrollpanel med Innstillingsguide

88

I Innstillingsguiden kan du blant annet:

Justere talehastighet, volum, tegnsetting, talenivå og tastaturekko (opplesning)

Stille inn oppstartvalg

Velge om SuperNova skal kjøres minimert fra systemstatusfeltet

Velge hvordan SuperNova kontrollpanel skal se ut

Avgjøre hvilket tastaturoppsett (stasjonært eller bærbart) SuperNova skal bruke

Velge hjelpenivå for tale og punktskrift

Sette noen leselistinnstillinger Disse innstillingene er også tilgjengelige fra SuperNova kontrollpanel. Flere av innstillingene omtales nærmere nedenfor. SuperNova kontrollpanel SuperNova Kontrollpanel gir tilgang til alle funksjoner i programmet. SuperNova kontrollpanel åpnes ved å klikke på SuperNova-ikonet eller trykke Ctrl+Mellomrom. Kontrollpanelet har rullegardinmenyer, samt tre faner; Forstørring, Tale og Leselist med underliggende knappevalg. Fra versjon 14,0x har SuperNova fått en ny fane, Bokhylla, som inneholder flere tjenester som er beskrevet senere i kapitlet (13.5 Bokhylla). SuperNova kontrollpanel kan også åpnes som en minimert meny uten fanene. Den aktiveres ved å trykke CapsLock+mellomrom.

Bilde: SuperNova kontrollpanel Start SuperNova automatisk SuperNova kan stilles inn til å starte automatisk når PC-en slås på. SuperNova kan også starte i innloggingsvinduet hvis du ønsker det. Grunnleggende oppstartvalg kan stilles inn i Innstillingsguide (Innstillinger generelt). Mer avanserte oppstartvalg kan stilles inn ved å velge Konfigurasjon, Oppstartsvalg i menyen i SuperNova kontrollpanel. SuperNova kan også startes med tastekommandoen Ctrl+Shift+s. Skjul ved minimering Denne innstillingen kan det være nyttig å krysse av for. Dersom brukeren nytter Alt+Tab for å bla gjennom åpne program, vil hun også komme innom SuperNova kontrollpanel dersom det ikke er avkrysset her. Når SuperNova åpnes fra systemstatusfeltet, vil SuperNova-vinduet forsvinne av seg selv fra skjermbildet etter at innstillinger er gjort. Da slipper brukeren å minimere SuperNova kontrollpanel selv.

89

Systemstatusfeltet er plassert på høyre side av oppgavelinjen (ved klokka) og inneholder ulike programikoner som viser status og varsler, eksempelvis volum og Internettforbindelse. SuperNova kontrollpanel kan minimeres slik:

Åpne SuperNova kontrollpanel med Ctrl+Mellomrom

Velg Konfigurasjon

Velg Kontrollpanel

Velg Skjul ved minimering

Velg gjerne også Minimer ved oppstart

Enter Automatisk oppdatering SuperNova har en funksjon for å installere oppdateringer automatisk innenfor gjeldende hovedversjon. Slike oppdateringer kan være feilrettinger og annet, og programmet kan settes til å installere oppdateringer uten medvirkning fra brukeren. Dette anbefales for de fleste brukere. Du kan også velge hvor ofte SuperNova skal søke etter oppdateringer. Ukentlig sjekk er tilstrekkelig.

13.2 Visningsmodi

SuperNova har 2 måter og presentere et skjermbilde på leselista. I vanlig tekst (for eksempel i Word) skilles det mellom fysisk og logisk modus. Dette er 2 måter å posisjonere informasjonen på leselista. Logisk modus Dette er standard visning i SuperNova. Da viser leselista den logiske tilknytningen til tekst som er i fokus som tilsvarer det talen presenterer av informasjon. Logisk modus viser informasjonen til det elementet som er aktivt (valgt) i skjermbildet. Eksempelvis vil SuperNova kun vise teksten på leselista og talen til det elementet som er i fokus når en navigerer på ulike elementer (ikoner) på skrivebordet. Fysisk modus I fysisk modus blir skjermbildet forsøkt vist linjerett på leselista, slik det ser ut på skjermen. Dette betyr at det som står på samme linje på skjermen også står på samme linje på leselista. I vanlig tekst er dette helt greit, men på skrivebordet vil en se tekster tilknyttet flere ikoner samtidig, mens talen kun gjengir det som er i fokus. Dermed vil talen gjengi det som er i fokus, mens leselista viser mer informasjon. Det kan lett virke forvirrende om en ikke er vant til det. Til et valg i en dialogboks vil du på leselista lese det aktuelle valget, men også tittelen på dialogboksen, hvilket nummer i rekka med valg elementet er, om det er avkrysset eller ikke, og så videre. Fysisk modus viser følgelig mer informasjon på leselista enn logisk modus gjør.

90

Fysisk eller Logisk modus? Logisk modus er standard visning i SuperNova. Om ønskelig slås Fysisk modus på i kontrollpanelet i SuperNova under Punkt, Layout, velg Fysisk modus. For å slå på Logisk modus deaktiveres Fysisk modus. Det er mulig å bestemme hvordan Fysisk modus viser skjermutseende i kontrollpanelet i SuperNova i under Punkt, Layout, innstillinger. Her kan det bl.a. stilles inn om leselista skal vise hele ord, om leselista skal markere starten og/eller slutten av ei linje ved bruk av Fysisk modus. En del leselister har også tilegnet knapp til bytte av modus. Logisk modus kan være praktisk å bruke i Excel. Da vises mye informasjon til den aktive cella, men cellene rundt vises ikke. En kan veksle mellom fysisk eller logisk modus med Ctrl+Shift+9. Lesemarkør (Virtuell fokus) SuperNova går over til å bruke lesemarkør når teksten på skjermen er i HTML-format. Det er den blant annet på Internett. Når lesemarkør er aktiv, vil leselistbrukeren kunne lese hele internettsider uten å skifte skjermbilde. Lesingen foregår ved hjelp av Pil Ned eller ved hjelp av betjeningstastene på leselista. Det er ikke mulig å skrive på tastaturet når SuperNova bruker lesemarkør. For å skrive må du skifte til skjemamodus (se kapittel 7.1). Lesemarkør er alltid tilgjengelig i SuperNova, men slås på automatisk bare i nettlesere. Om brukeren ønsker å nytte Lesemarkør i andre program, kan funksjonen skrus av/på med kommandoen Ctrl+4.

13.3 Tale

Innstillinger for tale kan gjøres i SuperNova kontrollpanel (fane eller rullegardinmeny Tale), i Innstillingsguide eller ved hjelp av hurtigtaster. Her nevnes noen av de viktigste innstillingene.

Bilde: SuperNova kontrollpanel som viser fanen Tale

91

Når SuperNova kontrollpanel åpnes med Ctrl+Mellomrom, er fanen Tale andre valg i SuperNova Access Suite. Her kan du blant annet justere hastighet, stemmeleie og lydnivå på den valgte stemmen. Du kan også velge andre stemmer, om flere stemmer er installert. Talenivå Talenivå (Talehjelp) regulerer hvor mye informasjon talen skal formidle om skjermbildet du arbeider i. Dersom brukeren syns SuperNova snakker for mye, kan noe justeres her. Standardinnstillingen er Medium. Dersom du i stedet velger Minimum, blir det langt mindre prat. Ved bruk av talen til lesing av dokumenter kan det bli for mange detaljer med lesing av skilletegn som fører til en lite flytende tale. Talen blir mer naturlig ved å justere på hvor mye skilletegn talen skal lese. Dette kan gjøres ved å velge Tale, Tekstattributter og tall, velg så fanen Løpende lesing. Ved valget Skilletegn kan det velges mellom nivåene; ingen, noen, mange, de fleste eller alle. Talen oppleves som mer naturlig og flytende ved å velge «noen». Tale av og på Med mindre du har valgt annerledes, starter SuperNova alltid med talen på. I SuperNova kan talen lett skrus av og på med tastekommandoen Ctrl+0. SuperNova vil da si "tale av" og bli stille. Gjentas tastekommandoen, sier SuperNova "tale på" og begynner å snakke igjen. Skriveekko Her kan du velge hvordan talen skal formidle det som skrives på tastaturet:

etter hvert ord

etter hvert tegn

etter både tegn og ord

ingen For nye brukere som trener på touch, kan det være greit å velge tegn og ord. For andre brukere kan en slik innstilling lett oppfattes som masete, og du kan da velge ord. Endre språk i SuperNova For å få talesyntesen til å skifte til f.eks. engelsk tale kan en følge dette oppsettet. Velg Tale og Stemmeinnstillinger (Alt, t, i).

92

Bilde: SuperNova kontrollpanel tale og stemmeinnstillinger Gå til fanen Konfigurere talesyntese (bla i faner: Ctrl+tab). Deretter velges knappen Velg talesyntese. Gå til talesyntesen Vocalizer som også har UK English. RealSpeak Solo har ikke engelsk stemme som er standard valg.

Bilde: Stemmeinnstillinger fanen Konfigurere talesyntese

93

Under fanen Stemmekonfigurasjon må en deaktivere Samme som skjermleser.

Bilde: Stemmeinnstillinger fanen Stemmekonfigurasjon For å skifte mellom språk brukes nå Ctrl+. (punktum) til å velge neste språk og Ctrl+, (komma) til å velge forrige språk. I SuperNova 15.0x er det også mulig å stille inn til Automatisk bytte av språk i samme skjermbilde.

13.4 Leselist

Her omtales noen innstillinger i SuperNova som kan brukes for å tilpasse programmet til å fungere best mulig for leselistbrukere.

Bilde: SuperNova kontrollpanel som viser fanen Leselist

94

Fanen Leselist Leselist PÅ; Her kan leselist settes til på eller av. Her kan også leselistviser settes til på eller av. Hvordan attributter som lenker, fet skrift, uthevet skrift, understreket skrift, kursiv skrift med mer skal vises på leselista, kan velges under knappen Tegn.

Nyttige leselistinnstillinger

Kortskrift SuperNova kan vise forkortet punktskrift på leselista. Programmet inneholder tabell for norsk kortskrift, nivå 2. Valg for visning av forkortet punktskrift er bare tilgjengelig så lenge du velger å få teksten presentert som litterær 6-punkts punktskrift. 8-punkt punktskrift Hvis dette valget ikke er avkrysset, vil ikke leselista vise punkt 7 og 8. Skulle det av lesemessige årsaker være ønskelig å kun nytte 6-punkts punktskrift, må du velge litterær 6-punkts punktskrift.

Visuell visning

Visuell visning av innholdet på leselista kan være nyttig dersom leselistbrukeren arbeider sammen med en person som ser på skjermen. Med denne funksjonen får skjermbrukeren fortløpende informasjon om hvor i skjermbildet leselistbrukeren har fokus. Leselistviser SuperNova har en funksjon som kalles Leselistviser. Når denne funksjonen er aktiv, vises et vindu øverst i skjermen. I dette vinduet gjengis den teksten som til enhver tid vises på leselista, både som punktskrift og visuell tekst. Funksjonen Leselistviser kan skrus på/av på denne måten:

Trykk venstre Ctrl+venstre Shift+1 Funksjonen kan også skrus på/av i SuperNova kontrollpanel.

Bilde: Leselistviser med punkt- og visuell tekst Størrelsen på og posisjonen for vinduet som viser innholdet på leselista, kan justeres. Dette gjøres i rullegardinmenyen i SuperNova kontrollpanel, Punkt, valget Avansert, under fanen Innstillinger for Leselistviser. Her kan lengden på leselistviservinduet justeres med en glidebryter.

95

Visuell markør i virtuell fokus Når lesemarkør (virtuell fokus) er aktiv, vises en visuell markør på skjermen. På denne måten kan en som nytter skjerm se hvor leselistbrukeren har fokus. Ved at skjermbrukeren og leselistbrukeren ser den samme sida, kan de lettere kommunisere. Den visuelle markøren slåes på i kontrollpanelet ved Forstørrelse, Fremheving PÅ. Utseende kan enders under Forstørrelse og Fremheving. Den visuelle markøren kan også aktiveres ved fanen Forstørring og velge knappen Fremheving PÅ. I nedtrekkspila ved siden av knappen kan en endre på utseende til den visuelle markøren.

Tastaturverktøyet i SuperNova

Med tastaturverktøyet kan du tilordne hurtigvalg til taster på leselista eller tastaturet. Tastaturverktøyet finner du ved å åpne SuperNova kontrollpanel og velge Konfigurasjon, Tastatur og hurtigtaster. Velg Hurtigtaster for å tilordne tastekombinasjoner til leselista og tastaturet. Slik kan det tilordnes et tastevalg: Velg det Punkt i dialogboksen under Hovedgrupper. Under hovedgruppen Funksjon velges ønsket kommando. Trykk knappen Legg til tast hvor det åpner seg en ny dialogboks hvor knappen Trykk her for å angi en ny hurtigtast velges etterfulgt av ønsket tastekombinasjon på leselista eller tastaturet. Trykk OK for å bekrefte valget. Ved Konfigurasjon, Tastatur og Hurtigtaster og velge Tastatur kan en velge om det skal være stasjonært eller bærbart tastatur oppsett. Dette vil virke inn på hvilke hurtigtaster som skal benyttes i SuperNova.

Bilde: SuperNova kontrollpanel konfigurasjon av tastatur og hurtigtaster

13.5 Bokhylla

Fra versjon 14.0x har SuperNova fått en ny fane, Bokhylla, som inneholder flere nyttige tjenester. Med Skann og les er det mulig å skanne dokumenter med OCR (OCR = Optical character recognition) fra bl.a. filer og fra tilkoblet skanner. Teksten vises direkte i Word.

96

Bilde: SuperNova kontrollpanel som viser fanen Bokhylla Med Bøker er det mulig å laste ned og åpne online bøker fra online-biblioteker, f.eks. NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek). Lydhør er en app fra NLB hvor det er mulig å lytte til lydbøker på mobil og nettbrett. Online lån i Bokhylla fra NLB og lån med Lydhør-appen er synkroniserte. Andre nyttige funksjoner i Bokhylla er Nyheter (RSS feed), Radio og Podcast. Hvorvidt disse tjenestene fungerer, avhenger både av leverandører og muligheter for avspilling på PC-en (Standardprogrammer).

13.6 Tilkoble og se AV

En ny funksjon i SuperNova 15.0x er Koble til og vis som gir muligheter for å tilkoble eksterne AV-medier. Det er da mulig å koble til et HD-kamera hvor bildet kan forstørres, endre fargeoppsett m.m. til visning på skjermen. Det er også mulig å koble til eksterne/andre datamaskiner og vise skjermbildet på egen PC. Eksempelvis kan du koble til skjermbildet fra en interaktiv tavle (SmartBoard) og følge dette på egen PC. Det benyttes da VNC-programvare (virtual network) hvor en kan «se» andre datamaskiner over en nettverksforbindelse.


Nedenfor vises noen viktige hurtigtaster i SuperNova. Dette er ikke en komplett liste, men vi har tatt med hurtigtaster som brukes ofte.

Generelle hurtigtaster (desktop)

Annonsering ved skriving Capslock+ø Annonsering hjelpenivå Capslock+omvendt skråstrek Avslutte SuperNova Capslock+F4 Batteristatus Ctrl+venstre Shift+NumPad + Dolphinhjelp Capslock+F1 Flytt lesemarkør til PC fokus («parker» markør) NumPad * Les klokke og dato Ctrl+venstre Shift+NumPad skråstrek Lesemarkør på/av venstre Ctrl+4 Gå til markør NumPad -

97

Punktvindu på/av venstre Ctrl+venstre Shift+1 Slipp gjennom tastetrykk venstre Ctrl+7 Slå på/av hurtigtaster i SuperNova venstre Ctrl+8 Stopp tale midlertidig venstre Ctrl Systemstatusfeltet (liste over program) Capslock+0 Tale på/av venstre Ctrl+0 Tastehjelp Capslock+bindestrek Veksle mellom fysisk og logisk modus venstre Ctrl+venstre Shift+9 Åpne SuperNova Kontrollpanel venstre Ctrl+Mellomrom Åpne tastaturhjelp i SuperNova Capslock+Skråstrek Taleinnstillinger Tale på/av venstre Ctrl+0 (på tastaturet) Stopp tale midlertidig venstre Ctrl Justere volum høyere Ctrl+omvendt skråstrek Justere volum lavere Ctrl++ (pluss) Justere hastighet raskere Ctrl+Shift+omvendt skråstrek Justere hastighet saktere Crtl+Shift++ (pluss) Forstørrelse Forstørrelse på/av Ctrl+NumPad Enter Øk forstørrelse venstre Ctrl+NumPad + Reduser forstørrelse venstre Ctrl+NumPad - Panorering (flytte i skjermbildet) høyre Ctrl+piltaster Farge endrer på/av venstre Ctrl+NumPad 0 Les tekst Tegn NumPad 4 Ord NumPad 5 Linje NumPad 6 Les fra her/ dokumentet NumPad + (pause Ctrl) Dokumentleservindu Capslock+NumPad + Avslutte Dokumentleservindu Esc Linjepresentasjon venstre Ctrl+Shift+NumPad 2 Regulere Linjepresentasjon mellomrom, pil opp/ned, pil

høyre og venstre Avslutte Linjepresentasjon Esc

- På de fleste bærbare PC-er er NumPad tastaturet tilgjengelig ved bruk av «fn» tast.

98

Hurtigtaster i nettlesere

SuperNova har offisielt støtte kun for Internet Explorer, men kan også fungere med andre nettlesere. Lesemarkør på/av venstre Ctrl+4 (NumPad * ) Liste over knapper Capslock+6 Liste over lenker Capslock+1 Liste over overskrifter Capslock+2 Liste over rammer Capslock+3 Liste over tabeller Capslock+5 Besøkte lenker v Ikke besøkte lenker u Neste avkryssingsboks x Neste avsnitt p Neste grafikk g Neste knapp b Neste landemerke ø Neste lenke k Neste liste l Neste listeelement i Neste overskrift h Neste radioknapp r Neste skrivefelt e Neste tabell t Neste tekstblokk n Oversikt Capslock+tab Slå skjemamodus på/av Capslock+Enter Søk på aktuell side Ctrl+f Søk med lesemarkør F3 Søk etter forrige F2 Søk etter neste F4

99

14 Window-Eyes for Windows

Window-Eyes er et skjermleserprogram for Windows som kan formidle skjerminnhold via kunstig tale og/eller punktskrift. Det har ikke innebygd støtte for forstørring. Programmet leveres med norsk talesyntese. I dette kapitlet omtaler vi Window-Eyes versjon 8.4.0. Noen av kommandoene og innstillingene gjelder også for andre versjoner av Window-Eyes.


Nedenfor gir vi noen tips til hvordan sentrale innstillinger i Window-Eyes kan gjøres. De fleste er mest nyttige dersom brukeren benytter leselist og bruker tale bare som støtte. Hurtigstartveiviser Window-Eyes har en enkel Hurtigstartveiviser som gjør det enkelt å stille inn noen viktige funksjoner i Window-Eyes-programmet. Guiden dukker automatisk opp første gang Window-Eyes startes etter at programmet er installert. Trenger du Hurtigstart- veiviserwn senere, finner du den under menypunktet Apps i Window-Eyes sin meny i kontrollpanel, velg Hurtigstartveiviser. I Hurtigstartveiviseren kan du blant annet stille inn:

talehastighet, tegnsetting og tastaturekko

oppstartvalg

om Window-Eyes skal kjøres fra systemstatusfeltet

hvilken leselist som skal brukes

hvilket tastaturoppsett (stasjonært eller bærbart) Window-Eyes skal bruke Disse innstillingene er også tilgjengelige fra Window-Eyes kontrollpanel. Flere av innstillingene omtales nærmere nedenfor. Window-Eyes kontrollpanel Window-Eyes kontrollpanel er et programvindu med en nedtrekksmeny og en trestruktur som gir tilgang til alle funksjoner i Window-Eyes. Window-Eyes kontrollpanel åpnes ved å klikke på Window-Eyes-ikonet eller ved å trykke Ctrl+Omvendt skråstrek.

100

Bilde: Window-Eyes kontrollpanel Hvilke funksjoner som vises i Window-Eyes kontrollpanel kan tilpasses til den enkelte. Når Window-Eyes installeres, er menynivå satt til nybegynner. Dette kan endres når brukeren får behov for flere avanserte funksjoner i Window-Eyes. Under Hjelp i menyen i Window-Eyes kontrollpanel finner du Vis avanserte innstillinger. Velger du å slå på dette valget, utvides innstillingsmulighetene i kontrollpanelet. Oppstartsvalg Her kan du stille inn når og hvordan Window-Eyes skal starte. Oppstartsvalg kan stilles inn i Hurtigstart veivisern eller ved å gå til valget Generelt i Window-Eyes kontrollpanel og velge Oppstartsvalg og deretter Sett alternativer... I denne dialogboksen kan du gjøre følgende valg:

kjør Window-Eyes ved pålogging

kjør Window-Eyes etter pålogging for alle brukere

101

Å kjøre Window-Eyes ved pålogging anbefales. Da har brukeren kontroll på innloggingsskjermbildet i Windows og kan logge seg inn selv. Kjør Window-Eyes etter pålogging for alle brukere: Valget her avhenger av om andre skal bruke maskinen. Er det kun den synshemmede som skal bruke maskinen, kan dette valget gjerne være avkrysset. Trykk på OK for å avslutte denne dialogen og returnere til dialogen Oppstartsvalg. Tilbake i Oppstartsvalg kan du velge om Window-Eyes skal kjøre i henhold til Globale oppstartvalgsvalg, Alltid eller Aldri. Dessuten kan du velge om Window-Eyes skal vise ikon i systemstatusfeltet i stedet for i oppgavelinjen, og hva Window-Eyes skal annonsere ved oppstart. Husk å klikke på Lagre etter at innstillinger er gjort. Kjør Window-Eyes fra systemstatusfeltet Det anbefales å velge denne innstillingen. Dersom brukeren nytter Alt+Tab for å bla gjennom åpne program, vil hun også komme innom Window-Eyes kontrollpanel dersom denne innstillingen ikke er valgt. Når Window-Eyes åpnes fra systemstatusfeltet, kan brukeren fjerne Window-Eyes kontrollpanel fra skjermbildet etter at innstillinger er gjort ved å trykke på Esc. Gå til Generelt, Oppstartsvalg i Window-Eyes kontrollpanel. Pass på at visning av Window-Eyes-ikon i systemstatusfelt er valgt, og klikk på Lagre. Slå av Dagens tips Som standard viser Window-Eyes Dagens tips ved oppstart. Ikke alle ønsker denne funksjonen. Fjern avkryssinga ved Vis tips ved oppstart før vinduet lukkes, og dagens tips vil ikke lenger bli vist. Tastaturoppsett I Window-Eyes kontrollpanelet finnes valget i trestrukturen, under valget Skjerm. I dialogen Tastaturoppsett kan du velge mellom det Window-Eyes definerer som standard (det vil si for stasjonær PC) og Bærbart. Så sant brukeren nytter et tastatur med integrert talltastatur, anbefaler vi at Standard oppsett brukes.

14.2 Visningsmodi

Window-Eyes har flere måter å presentere et skjermbilde på. Her omtales de mest sentrale. Linjemodus I linjemodus blir skjermbildet forsøkt vist slik det ser ut på skjermen, slik at det som står på samme linje på skjermen også står på samme linje på leselista. I vanlig tekst er dette helt greit, men på skrivebordet vil en se tekster tilknyttet flere ikoner samtidig. Det kan lett virke forvirrende om en ikke er vant til det.

102

Struktur modus Dette er standardinnstillingen i Window-Eyes. Struktur modus viser mye informasjon til det elementet som er aktivt (valgt) i skjermbildet. Til et valg i en dialogboks vil en på leselista lese det aktuelle valget, men også tittelen på dialogboksen, hvilket nummer i rekka med valg elementet er, om det er avkrysset eller ikke, og så videre. Struktur modus kan være praktisk når du jobber i Excel. Da vises mye informasjon til den aktive cella, men cellene rundt vises ikke. For å få teksten i Word helt til venstre på leselista, er det nødvendig å bruke struktur modus. Lesemodus Window-Eyes går over til å bruke lesemodus når teksten på skjermen er i HTML-format. Det er den blant annet på Internett og i PDF-dokumenter. Når lesemodus er aktiv, vil leselistbrukeren kunne lese hele internettsider uten å skifte skjermbilde. Lesingen foregår ved hjelp av Pil Ned eller ved hjelp av betjeningstastene på leselista. Det er ikke mulig å skrive på tastaturet når du er i lesemodus. For å skrive må en gå over i skjemamodus, se kapittel 7.1. Å skifte visningsmodi på leselista Leselistspesifikk hurtigtast. Eksempel: På HandyTech sine leselister er hurtigtasten for endring av visningsmodus B9, eventuelt B1+B8. Sjekk oppsettet for aktuell leselist.

14.3 Tale

Skru av talen Det er mange innstillinger i Window-Eyes som regulerer hva talen skal si. Dersom du ønsker å skru av all tale, gjøres dette ved å velge Ingen talesyntese. Dette gjøres på denne måten i Window-Eyes-kontrollpanel:

Velg Enheter

Velg Talesynteser...

Trykk Tab Nå kommer du inn i ei liste med mange talesynteser. Først i denne lista er None. Trykk Enter og velg denne. For å sette på talen igjen, må du i denne lista velge den talesyntesen som du har, for eksempel Sapi.

Tastaturekko I Kontrollpanelet under Tastatur velges Stemme. Her kan du velge hvordan talen skal formidle det som skrives på tastaturet, for eksempel tegn, ord eller begge deler. For en dreven databruker anbefales det siste valget i lista; På med ord og tall (avbryt). For nye brukere som trener på touch, kan det være greit å velge ord og tegn. For andre brukere kan en slik innstilling lett oppfattes som masete, og en kan da velge ord.

103

14.4 Leselist

Tastene på leselista

I Kontrollpanelet under Punktskrift og Hurtigtaster finnes en oversikt over funksjoner som kan styres direkte ved tastetrykk på leselista. I denne dialogboksen kan du legge til andre funksjoner eller endre eksisterende dersom brukeren ønsker spesielle tilpasninger av leselista.

Bilde: Window-Eyes kontrollpanel viser tilordning av leselisttaster

Visuell visning

Visuell visning av innholdet på leselista kan være nyttig dersom leselistbrukeren arbeider sammen med en person som nytter skjerm. Med denne funksjonen får skjermbrukeren fortløpende informasjon om hvor i skjermbildet leselistbrukeren har fokus.

104

Punktvindu Når funksjonen Punktvindu er aktiv, vises det et vindu øverst i skjermen. I dette vinduet gjengis den teksten som til enhver tid vises på leselista. I Window-Eyes standardoppsett er det ingen hurtigtast for å slå på/av Punktvindu. Punktvindu slås på eller av ved å gjøre følgende:

Gå til Window-Eyes kontrollpanel

Velg Punkt i trestrukturen

Velg Punktvindu

Sett kryss i Punktvindu På

Klikk på Lagre


Nedenfor vises noen viktige hurtigtaster i Window-Eyes. Dette er ikke en komplett liste, men vi har tatt med hurtigtaster som brukes ofte. Hurtigtastene som er tatt med, gjelder i Window-Eyes standardoppsett.


Frisk opp skjermbildet Ins+Omvendt skråstrek Les kontinuerlig Ctrl+Shift+r Sjekk status for framdriftslinje eller rullefelt Ctrl+Ins+b Skru på og av Lesemodus Ctrl+Shift+a Skru på/av Tastehjelp Ins+1 Slipp tast gjennom Ins+b Stopp tale midlertidig Ctrl Åpne Window-Eyes kontrollpanel Ctrl+Omvendt skråstrek

Hurtigtaster i nettlesere

For å få en oversikt over elementene på en nettside ved bruk av Window-Eyes kan en lage en liste over overskrifter, lenker, skjemafelt o.l. med tastekombinasjonen Ins+Tab. Dette åpner en dialogboks med elementtypene til nettsiden. Elementtypene velges med Alt+ aktuell bokstav (understreket) etterfulgt av Enter. Esc lukker dialogboksen. Liste med elementtyper Ins+Tab Elementtype:

Lenker Alt+l Rammer Alt+r Tabeller Alt+t Overskrifter Alt+o Lister Alt+i Anker Alt+n Skjemaer Alt s Skjemafelt Alt+e Plassmerke Alt+m

105

Bokstav kommandoer: Hopp til neste lenke l (L) Neste besøkte lenke v Hopp til neste liste s Hopp til neste knapp b Hopp til neste overskrift h Hopp til neste skjemafelt f Hopp til neste tabell t Hopp til neste tekstområde n Hopp til neste avkryssingsboks x Hopp til neste avsnitt p Hopp til neste ramme m Hopp til neste anker a Hopp til neste grafikk g Gå til forrige element Shift+aktuell bokstav Søk på aktuell side Ctrl+Shift+f

106

15 VoiceOver for Mac

VoiceOver er et skjermleserprogram fra Apple som kan formidle skjerminnhold via kunstig tale og/eller punktskrift. Det har ikke innebygd støtte for forstørring, men kan brukes sammen med Apple sitt forstørringsprogram Zoom. Programmet leveres med norsk talesyntese. VoiceOver er en integrert del av Apple sine operativsystemer (OS X for Mac og iOs for iPhone, iPad etc.) og ligger installert i de respektive produktene som standard. I dette kapitlet omtaler vi VoiceOver 3 for Mac, slik det foreligger i gjeldende versjon (10.8 Mountain Lion) av OS X pr august 2013. Siden VoiceOver er integrert i OS X, kan en blind person nytte en hvilken som helst nyere Mac. VoiceOver kan slås på eller av etter behov. VoiceOver slås på/av med Command+F5. Er VoiceOver på, vil Command+F5 slå det av, og vice versa. Kobles ei leselist til en Mac via USB, blir leselista gjenkjent og VoiceOver slås automatisk på sammen med et punktskriftpanel som viser innholdet på leselista i punktskrift og visuell tekst. Det startes også et tekstpanel som gjengir som tekst det talen sier. Disse visuelle referansene letter samarbeidet mellom seende og blinde. VoiceOver gir tilbakemeldinger via tale, og via punktskrift om ei leselist er tilkoblet. VoiceOver kan styres både med tastekommandoer på tastaturet og på leselista, og med fingerbevegelser på Multi-Touch-styreflaten på maskiner som har dette (MacBook, MacBook Air og MacBook Pro). Mange vil mene at den mest effektive måten å nytte VoiceOver på er å kombinere bruk av tastatur og styreflate. Tilbakemeldingene fra VoiceOver blir gitt på samme måte enten en bruker tastatur eller styreflate. Multi-Touch-styreflaten fungerer på samme måte som skjermen på en iPhone eller iPad og gir mulighet for flere bevegelser med én eller flere fingrer. Dette vil virke gjenkjennelig for personer som bruker andre Apple-produkter. Om brukeren ikke ønsker å nytte styreflaten er det en fordel å ha den avskrudd, slik at en slipper å bli forstyrret av at en kommer borti den og flytter fokus ved et uhell. VoiceOver er først og fremst fokusert mot bruk av tale for tilbakemeldinger, og vi anbefaler at det nyttes en kombinasjon av punktskrift og tale. VoiceOver skiller seg fundamentalt fra Windows-baserte skjermlesere ved at den gjengir skjerminnholdet slik det vises på skjermen for seende, også når det gjelder web-grensesnitt. Skjermleserbrukeren forholder seg dermed til samme layout på for eksempel nettsider som seende gjør. Dette forenkler kommunikasjonen mellom den blinde eleven og den seende læreren, men stiller samtidig noen ekstra krav til den blinde elevens evne til romforståelse.

107

15.1 Hvordan komme i gang med OS X og VoiceOver

VoiceOver-tastene Kontroll- og Tilvalg-tasten kalles VoiceOver-tastene eller «VO-tastene». VO=Ctrl+alt (Tilvalg-tasten). Programmer i Dock I Dock ligger det symboler og programmer som kan aktiveres. Åpne Dock med VO+d. Naviger videre eller tilbake med piltast høyre/venstre. Ved å trykke Enter aktiveres valgt program. Avslutt programmet med Kommand+q (cmd+q). VoiceOver hurtigstartguide Denne guiden gir en rask oversikt over viktige taster på tastaturet og viktige VoiceOver-kommandoer. Du åpner VoiceOver hurtigstartguide ved å trykke VO-tastene (Kontroll- og Tilvalg-tastene) sammen med Funksjon + kommando (cmd) og F8 (taste-kombinasjonen blir: VO+fn+cmd+F8). Guiden gir informasjon om hvordan en kan bruke kommandoer i OSx og VoiceOver til eksempelvis å skrive i tekstfelt (skjema), navigere i tabeller, justere talen, bruke Dock (samling av programmer langs kanten av skjermen) med mer. Menylinjen øverst til venstre Programmenyer ligger i menylinjen øverst til venstre. Menylinjen inneholder som regel «Apple», Finder, Arkiv, Rediger, Vis, Gå, Vindu og Hjelp, alt etter hvilket program som er aktivt. Menylinjen aktiveres med VO+m, navigeres med piltaster og valg utføres med mellomrom. Esc lukker menyene. Statusmenyen til høyre Statusmenyene inneholder objekter som Bluetooth, Volumkontroll, batteristatus, WI-FI, klokke og dato, Spotlight-søkefelt og varslingssenter. Statusfeltet aktiveres med VO+m+m, navigeres med piltaster og valg utføres med mellomrom. VoiceOver-markøren Du kan benytte VoiceOver-markøren til å flytte markøren rundt og utføre valg i menyer og dialogbokser. Du kan navigere ved å bruke piltaster sammen med VO-tast. Ved å trykke VO+Mellomrom utføres valget det er fokus på. Nettsider navigeres med VO-tast og piltaster og nettrotoren VoiceOvers nettrotor kan benyttes til navigering i nettsider. Nettrotoren viser liste med koblinger, liste med overskrifter, skjemakontroller, landemerker og nettsidepunkter. Denne virtuelle kontrollen som kalles rotoren er for mange kjent fra bruk av iPhone eller iPad. Nettrotoren åpnes med VO+u og piltast opp eller ned. Høyre piltast benyttes til å skifte mellom de ulike HTML-elementene (overskrifter, lenker med mer). Det er også mulig å navigere i nettsider basert på den visuelle layouten (nettsidepunkter) med VO+n (bakover med VO+Shift+n). Med VO og pil høyre eller venstre kommer du også til automatisk nettsidepunkt.

108

Multi-Touch styreflate Når du flytter fingeren på styreflaten, flyttes markøren på området på skjermen. Trykker du på kanten vil markøren gå til tilsvarende område på skjermen. Det er også mulig å bla til høyre og venstre på styreflaten for å flytte markøren (VoiceOver) til neste eller forrige objekt. Lydeffekter gir tilbakemelding på handlingene.


Nedenfor er noen tips til hvordan en kan gjøre noen sentrale innstillinger i VoiceOver-programmet. Noen av disse er nok mest nyttige dersom brukeren benytter leselist og nytter talen som støtte. VoiceOver-verktøyet VoiceOver-verktøyet er VoiceOvers kontrollpanel. En åpner VoiceOver-verktøyet ved å trykke VO-tastene sammen med Funksjon og F8. I VoiceOver-verktøyet har en tilgang til alle innstillingsmuligheter i VoiceOver. Bruk VoiceOver i innloggingsvinduet Denne innstillingen bør være skrudd på. Gjør slik:

Velg Apple-menyen, Systeminnstillinger og klikk på Brukere og grupper

I lista over brukerkontoer flytter du VoiceOver-markøren til Innloggingsvalg og trykker VO+Mellomrom

I Innloggingsvalg trykker du VO+Høyrepil for å navigere til Bruk VoiceOver i innloggingsvinduet. Trykk VO+Mellomrom for å krysse av i denne ruten.

Fjern velkomstdialogboksen i VoiceOver Når VoiceOver startes, vises det en velkomstdialogboks med noen valg. Denne dialogboksen kan det være en fordel å ta bort. Gjør slik:

Trykk v eller sett kryss i avkryssingsboksen for Ikke vis denne meldingen igjen.

Trykk Enter eller klikk på OK

15.3 Tale

Stopp talen midlertidig Dette gjøres ved å trykke Ctrl. Trykkes Ctrl en gang til, starter talen opp igjen nøyaktig der den stoppet. Flyttes VoiceOver-markøren mens talen er skrudd av, og talen startes igjen, vil talen begynne å formidle skjerminnholdet fra VoiceOver-markørens nåværende posisjon. Taleinnstillinger Taleinnstillinger som hastighet, stemmeleie, volum, intonasjon og stemme velges med Ctrl+Tilvalgstast (VO-taster) + pil høyre flere ganger for å velge mellom de ulike valgene. Når du har valgt hva du skal endre på kan ønskede innstillinger gjøres ved å trykke pil opp eller ned samtidig med VO-tastene.

109

15.4 Leselist

VoiceOver har støtte for en lang rekke leselister. En leselist kan tilkobles enten via USB eller blåtann. Ingen installasjon av drivere er nødvendig. Når VoiceOver oppdager en leselist, tar programmet leselista i bruk automatisk. Innholdet på leselista vises i et eget vindu på skjermen. Dessverre inneholder de norske punktskrifttabellene som følger med VoiceOver en del feil og mangler. Dette gjelder spesielt tabellene for norsk 8-punkts punktskrift, der bokstavene æ, ø og å, samt tallene og enkelte tegn gjengis feil. Det jobbes med å få Apple til å rette opp de norske punktskrifttabellene som leveres med VoiceOver.


Nedenfor vises noen viktige hurtigtaster i VoiceOver. Dette er ikke en komplett liste, men vi har tatt med hurtigtaster som brukes ofte. Med VO (VoiceOver-tastene) menes her Kontroll (Ctrl) og Tilvalgstast (Options). Disse to tastene brukes sammen med andre taster for å gi kommandoer til VoiceOver.


VO-tast (VO=Ctrl+alt) Kontroll- og Tilvalgtast Beskriv objektet i VoiceOver-markøren VO+Funksjon+F3 Forlat dialogboks Esc Les innholdet i VoiceOver-markøren VO+a Lås / lås opp VO-tastene VO+ø Nettrotoren VO+u Programmer i Dock VO+d Slipp gjennom neste tastetrykk VO+Tab Slå VoiceOver på eller av Kommando+F5 Stopp tale midlertidig Kontroll Tastaturhjelp VO+k Åpne menylinjen VO+m Åpne statusmenyene VO+m+m Åpne VoiceOver Hjelpemeny VO+h Åpne VoiceOver Kommandomeny VO+h, h Åpne VoiceOver Verktøy VO+Funksjon+F8 Åpne VoiceOver-hurtigstart VO+Funksjon+F8 Avslutte programmer cmd+q

Noen nyttige kommandoer på styreflaten

Slå Skjermteppe på eller av Trippeltrykk med tre fingrer Slå VoiceOver tale og lyd på eller av Dobbelttrykk med tre fingrer Stopp tale midlertidig eller fortsett tale Trykk med to fingrer

110

Del 6

Tilpasning av tekst for lesing med

skjermleser

16 Tilpasning av tekst for lesing på leselist

16.1 Generelt om utforming av dokumenter

Et dokument som er universelt utformet, skal kunne leses av alle, uavhengig av hvilke hjelpemidler og programvare som benyttes eller leserens funksjonsnivå. Innholdet i selve dokumentet gir leseren informasjon, men også dokumentets struktur, som eksempelvis overskrifter og punktmerkede lister, gir viktig informasjon til leseren. Slike virkemidler er det som regel greit å få oversikt over når dokumentet leses visuelt. For den som leser dokumentet med skjermleser, er det arbeidskrevende å få god nok informasjon om formateringer som fet, uthevet, skriftstørrelse, font, kursiv med mer gir ikke hjelpemidlene om dokumentet. Ved bruk av god struktur og riktig formatering i dokumenter, klarer hjelpemidlene å formidle innholdet ved hjelp av denne strukturen. Benyttes tekstbehandlerens strukturelle informasjon, eksempelvis innebygde stiler til å definere overskrifter (bruke standard stiler), vil dette kunne tolkes av hjelpemidlene til å kunne gjengi informasjon i riktig rekkefølge i eksempelvis tale og punkt. Andre eksempler på god strukturell formatering er lenker med beskrivende tekst (fremfor les mer) og alternative tekster til å beskrive innholdet på bilder. Tekst bør alltid skrives som tekst og ikke vist som bilder eller i tekstbokser. Brukes det tabeller bør disse være enkle og del heller opp i flere tabeller om nødvendig. Lærere deler ofte ut egenprodusert materiale til elevene, for eksempel sammendrag, øvingsoppgaver eller prøver. Lærere som har punktskriftbrukere i sin klasse, må i slike tilfeller ta spesielle hensyn for at tekstene skal bli gode å lese på leselist. Forutsatt at skjermleserprogramvare og andre program er riktig innstilt, vil rådene nedenfor bidra til at tekst blir gjengitt på leselista på mest mulig leservennlig måte. Et tips i denne sammenheng: En tekst som er godt tilpasset for leselist, har ikke spesielt spennende visuell layout, og vil lett virke kjedelig for seende. Det kan derfor være lurt at læreren skriver teksten med tanke på leselist først og lagrer denne. Deretter kan layout tilpasses slik det er ønskelig

111

for seende og filen lagres med annet filnavn. Denne arbeidsmåten medfører trolig minst ekstra arbeid.

16.2 Ti råd for tilrettelegging av tekst for eleven

For at eleven skal få nytte av at teksten tilrettelegges etter disse rådene, er det viktig at innstillingene i Word på lærerens PC er som anbefalt (se kapittel 5.1.1). Det er særlig viktig å deaktiver autokorrektur. 1 Første linje Når et dokument åpnes, vil leselista vise den første linja i dokumentet. Første linje bør derfor gi viktig informasjon om hva dokumentet inneholder. Er første linje blank, vises ingenting på leselista. For gode databrukere vil dette som oftest ikke føre til forvirring, de vil likevel sjekke linje to og tre. For unge, litt urutinerte brukere derimot, kan blank første linje være forvirrende. Eksempel på informativ førstelinje: Oppgaver i norsk til uke 6. 2 Venstre marg For den som leser punktskrift, er venstre marg viktig. Lesingen vil naturlig begynne fra venstre marg. Dersom teksten for eksempel er sentrert, vil det være mange blanke tegn før det kommer tekst på leselista. Dersom eleven da ikke fører fingrene over mer enn de 6 - 8 første cellene, kan eleven tro at det er en blank linje i dokumentet og bla videre til neste linje. Begynn derfor alltid ny tekst fra venstre marg. 3 Bruk Kladd-visning Det er en fordel at teksten kommer så langt til venstre på leselista som mulig. Dersom teksten ikke kommer venstre fra marg, kan en løsning være er å velge visningen Kladd. Den enkleste måten å velge Kladd-visning på, er å bruke hurtigtasten Ctrl+Alt+n. Valget kan også gjøres i fanen Visning. 4 Åpne linjer En bør ikke ha to eller flere åpne linjer etter hverandre i tekst som skal leses på leselist. Dersom det er flere åpne linjer, kan leseren tro at det ikke kommer mer tekst på siden og at slutten av dokumentet er nådd. Ikke bruk mer enn én åpen linje som skille i dokumenter. 5 Store bokstaver Tekst med bare store bokstaver er krevende å lese på leselist. Hele ord eller setninger bør derfor ikke skrives med store bokstaver. Årsaken er at store bokstaver markeres med punkt 7 i punktcellen. Om et helt ord er skrevet med store bokstaver, vil rekken av punkt 7 kunne oppfattes som en strek under ordet, og det blir vanskeligere å lese. Stor bokstav skal ellers selvfølgelig nyttes på vanlig måte i løpende tekst.

112

6 Oppgavenummer Det er en fordel om oppgaver nummereres på en måte som gjør at de lett skiller seg fra andre tall i teksten. Det er som regel bare behov for dette i større oppgavesett. For å gjøre det enklere for eleven å søke etter oppgavenummer, kan det være nyttig å sette et spesielt tegn foran numrene. I tilrettelagte elektroniske lærebøker fra Statped (se kapittel 16.4) brukes tre større enn-tegn (>>>) foran oppgavenummeret, med mellomrom foran oppgavenummeret, slik: >>> 8. Vær imidlertid oppmerksom på at noen erfarne og dyktige databrukere kan synes at slike virkemidler er unødvendige. Arbeider du med elever på slutten av ungdomstrinnet eller på videregående, kan det være lurt å snakke med eleven om det er nødvendig å bruke et slikt virkemiddel. Det er selvfølgelig også mulig å merke oppgavene slik: Oppgave 1. Oppgave 2. Vi anbefaler punktum etter tallet. 7 Markering av felt for innskriving av tekst Vi anbefaler at felt hvor ord, tall eller bokstaver skal settes inn i en tekst, markeres med fire prikker (….), slik det blir gjort i elektroniske bøker (se kapittel 16.4). Om en skal lage oppgaver hvor det er aktuelt å markere slike innskrivingsfelt, kan det være lurt å bruke samme system som i de elektroniske bøkene. Eksempel: Han sparket fot.... i hvert friminutt. Gutten laget en .... snømann. Hva koster ....? Hun gikk .... 8 Overskrifter Alle overskrifter bør avsluttes med punktum eller et annet skilletegn. Dersom punktumet mangler, kan leseren lure på om det kommer mer tekst lenger til høyre på linja. For å undersøke dette, må hun lete etter tegn bortover leselista. Alle slike unødvendige bevegelser senker lesehastigheten. Det er kanskje ikke så ofte at en lærer lager dokumenter med mange overskrifter og overskrifter av forskjellig rang. Dersom behovet oppstår, kan det være lurt å bruke samme system som i de elektroniske bøkene (se kapittel 16.4). Words overskrifter kan lages ved å bruke Alt+1, Alt+2 og Alt+3. 9 Opplisting med symboler I en liste i Word bør bokstaver, tall, stjerne eller bindestrek brukes heller enn tegn som • De siste tegnene er grafiske symboler som skjermleserprogrammene vanligvis ikke gjenkjenner, og tegnene kan enten ikke bli gjengitt i det hele tatt eller bli gjengitt som en forkortet tekst på leselista, avhengig av versjon av skjermleseren. Eksempler:

kan bli vist som frnd

kan bli vist som Windings63

113

Dersom læreren skal sette opp en liste, bør ikke funksjonen Punktmerking og nummerering brukes, for det kan bli satt inn grafiske symboler eleven kanskje ikke har lært. Dersom eleven skal arbeide med den samme filen og for eksempel gjøre tilføyelser i slike lister, kan det, i tillegg til den meningsløse meldingen frnd/wingdings, være forvirrende dersom programmet plutselig setter inn tall eller tegn selv. Ofte endres margen også om programmet begynner på et nytt undernivå.

Generelt bør alle automatfunksjoner unngås. Det må være brukeren selv som bestemmer hvilke virkemidler som skal brukes i teksten og når de skal brukes.

10 Tabeller Tabeller i Word er vanskelige å holde oversikt over for en utrent leselistbruker. Derfor bør en være forsiktig med bruk av tabeller. Det er bedre å bruke tabeller enn tabulatorer og mellomrom til å lage noe som «ser» ut som en tabell. Ved eventuell bruk av tabeller hjelper det godt å definere overskriftsrader slik at for eksempel talen kan knytte innhold i cellene til denne. Lag tabellene så enkle som mulig og unngå komplekse tabeller med delte celler i samme rad og kolonne.

Eksempel på en god tabell:

Mandag Tirsdag Onsdag

1 2 3

4 5 6

16.3 Forslag til arbeidsteknikk på leselist

Målsetting: Å bli mest mulig effektiv i bruk av datautstyret slik at eleven bruker minst mulig tid på rutinemessige, utenomfaglige operasjoner. For enkelthets skyld omtales eleven og læreren som hun.

Bruke hurtigtaster Hurtigkommandoer er en effektiv måte for leselistbrukere å navigere på i ulike program. De vanligste kommandoene må læres. I tillegg må brukeren lære å finne valgmulighetene i båndmenyen. Det er ikke mange kommandoer en trenger å kunne for å beherske enkel tekstbehandling. De viktigste hurtigkommandoene er Åpne, Lagre, Lagre som, Nytt dokument, Skriv ut og Lukk. Alle disse kommandoene kan aktiveres ved filmenyen Alt+f etterfulgt av piltaster og Enter. Samtidig kan disse kommandoene utføres med hurtigtaster. For elever som begynner med tekstbehandling anbefaler vi å begynne med disse hurtigtastene: Avslutt Word Alt+F4 Lagre dokument Ctrl+s

114

Lagre som F12 Lukk dokument Ctrl+F4 Nytt dokument Ctrl+n Skriv ut Ctrl+p Åpne dokument Ctrl+o De ulike kommandoene og bruken av Word er omtalt nærmere i kapittel 5.1.2.

Hva bør eleven gjøre ved begynnelsen av en time hvor datautstyret skal brukes Slå på PC-en og hente fram boka eller arbeidsfilen. Finne fram til riktig plass i filen.

- Dette forutsetter at eleven har en rasjonell og ryddig organisering av harddisken. Vi anbefaler at eleven lager en egen oppstartmappe som åpnes hver gang hun slår på maskinen og aktiverer dialogboksen Åpne med Ctrl+o. I oppstartmappa kan eleven legge inn en egen undermappe for hvert fag.

Bilde: Dialogboks Åpne i Word 2010

Oppretting av nye mapper kan gjøres på følgende måte (framgangsmåten forutsetter at Navigasjonsrute ikke er aktivert i Åpne-dialogboksen):

Ctrl+o, trykk Shift+Tab to ganger for å komme til for å komme til fillista/mappelista

Sjekk hvilken mappe du står i ved å trykke Backspace

Bla med Pil opp eller Pil ned, finn mappa du vil lage undermappe i, trykk Enter

Pil opp eller Pil ned trykk Shift+Tab, Pil høyre for å komme til Ny mappe

Trykk Mellomromstasten for å aktivere

Skriv navnet på mappa

Trykk Enter for å åpne mappa for å lagre ei fil eller ESC for å gå ut av mappa

115

Bilde: Oppstartmappe i Microsoft Word Eleven må kunne finne riktig mappe:

Ctrl+o (markøren står nå i feltet Filnavn)

Shift+Tab to ganger, trykk tasten for første bokstav i filnavnet/mappenavnet eller bla med piltastene for å markere riktig fil/mappe

Trykk Enter for å åpne Hvordan finne tilbake til der eleven arbeidet forrige time? a) Finne riktig fil. Dette forutsetter at eleven bruker gode filnavn. Hun må også være nøye med å arkivere filene i riktig mappe. Metode 1: Ctrl+o, finn rett mappe og aktuell fil som beskrevet foran. Metode 2: Dersom eleven skal arbeide med ei fil som er blant de ti siste som er brukt, kan denne metoden brukes. Den forutsetter at Word er lagt som et valg i Startmenyen.

Åpne Startmenyen

Sette fokus på Word

Pil høyre åpner ei liste over de ti siste filene

Bruk Pil ned til rett fil

Trykk Enter

116

b) Sette inn bokmerke. Det vil ofte være nyttig å kunne sette inn et bokmerke i teksten hvor en arbeider. Behovet for dette oppstår for eksempel dersom eleven ikke rekker å fullføre en oppgave i den elektroniske boka i løpet av skoletimen og skal arbeide videre med den hjemme, eller dersom hun skal gå til en annen side i et kapittel for å sjekke noe. I mange sammenhenger er dessuten opplysninger som en trenger for å kunne løse en oppgave, skrevet foran selve oppgaven eller spørsmålene. Ved å sette et bokmerke vil en raskt og sikkert kunne flytte seg i teksten. For å kunne utnytte systemet med bokmerke, må en kunne bruke søkefunksjonen i Word. Denne beskrives nedenfor.

Som bokmerke kan for eksempel loddrett strek (| - samme tast som §-tegnet) brukes.

Dette tegnet forekommer sjelden i vanlig tekst og egner seg derfor godt til å søke på. For at dette skal fungere, må bokmerkene slettes etter hvert fra steder hvor de ikke lenger har noen funksjon. Det er også viktig å huske å lagre teksten på nytt før en avslutter.

Søking i tekst Søkefunksjonen i Word er laget slik at programmet som regel søker framover i dokumentet fra det stedet markøren står når en aktiverer søkefunksjonen. Funksjonen aktiveres ved tastekombinasjonen Ctrl+b. Da aktiveres Navigasjon, og skrivemerket står i feltet hvor søkeordet skal skrives inn, for eksempel tegnet for bokmerke: |. Trykk deretter Enter, Esc, Pil høyre. (Enter iverksetter søket, Esc fører til at en forlater dialogboksen, pil høyre fører til at skrivemerket blir stående til høyre for ordet (tegnet) en har søkt etter). Dersom du skal søke på samme ord flere ganger, må du første gang bruke metoden som er beskrevet ovenfor. Ved gjentatte søk kan du trykke Shift+F4 eller Ctrl+pg dn. Ctrl+pg up søker mot begynnelsen av dokumentet. Framgangsmåte:

Ctrl+b

Skriv søkeord

Enter

Esc

Pil høyre Stavekontroll Stavekontroll kan utføres på flere måter. Vi anbefaler Alt+F7. Da søker programmet til det nærmeste ordet som ikke finnes i ordlista, vanligvis framover i teksten. Prosedyren blir slik:

Alt+F7

Esc (for å se på leselista hvilket ord som ble markert)

Trykk Menytast (tasten mellom AltGr og Ctrl)

Dersom Word har forslag til alternativ stavemåte, kan man bla med piltaster for å markere riktig ord

Trykk Enter

117

Dersom ordet ikke skal rettes, bla med piltaster til Ignorer eller Ignorer alle. (Feil kan også rettes manuelt).

Trykk Enter NB! For at dette skal fungere som beskrevet, må Fortløpende stavekontroll være aktivert:

Alt+f

R for Alternativer

K for Korrektur

Alt+p for Fortløpende stavekontroll Stavekontrollen vil også stoppe ved ord som er korrekt skrevet, dersom disse ikke finnes i ordlista. En kan da legge ordet inn i ordlista, slik at dette blir godtatt ved senere bruk av stavekontrollen. Skrive og redigere en tekst Oppdages skrivefeil, flyttes skrivemerket til feilen ved hjelp av markørhentetastene på leselista eller med piltastene på tastaturet før feilen rettes.

Arbeid i to dokumenter Når en besvarer oppgaver kan det noen ganger være greit å arbeide i to dokumenter: Først åpnes dokumentet hvor oppgaven er. Deretter lages et nytt dokument (Ctrl+n) hvor besvarelsen skal skrives. Gi det nye dokumentet et navn, for eksempel: "svar". Bruk følgende framgangsmåte: F12 svar Enter.

Bruk Ctrl+F6 for å bytte mellom åpne dokumenter.

Når en skal kopiere eller flytte tekst fra dokument 1 til dokument 2, må teksten først markeres. Plasser skrivemerket ved første bokstav i teksten som skal markeres, hold Shift-tasten nede og bruk for eksempel Pil høyre eller Pil ned til hele teksten er markert. For at leselistbrukeren skal kunne ha kontroll med hvor mye tekst som er markert, bør leselista innstilles slik at den viser markert tekst med punkt 7 og 8. (Dette er vanligvis standard innstilling i JAWS). Når teksten er markert, kopieres teksten (Ctrl+c), en skifter over til det andre dokumentet (Ctrl+F6) og limer inn teksten (Ctrl+v). Utskrift av deler av en tekst Det er av og til behov for å skrive ut deler av en oppgave/bokside. Et forslag vil her kort og godt være å markere området som skal skrives ut, og deretter bruke vanlig utskriftskommando;

Alt+f

v for Skriv ut

i for å åpne menyen hvor man kan velge utskriftsområde

Bruk piltaster for å markere aktuelt valg

Enter

118

Hvordan vise tekst som eleven har skrevet inn Dersom en ønsker å skille ut tekst som eleven selv har skrevet inn i en tekst læreren har laget (eller i en elektronisk bok), kan denne for eksempel markeres med to prikker før og etter. Eksempel: Eleven skal fylle inn ordet leste i setningen Jenta leste et eventyr. I oppgaven bør teksten da tilrettelegges slik (jamfør kap. 16.2): Jenta .... et eventyr. Ordet leste skrives inn etter de to første prikkene. Etter at eleven har besvart oppgaven, vil teksten i den elektroniske boka for eksempel se slik ut: Jenta ..leste.. et eventyr. Ta notater Den synshemmede eleven bør oppfordres til å ta notater selv om læreren ikke har bedt spesielt om dette. Vi anbefaler at eleven bruker en arbeidsfil for hvert fag som kan nyttes i lengre perioder (3-4 måneder?) eller til hun synes filen blir uhåndterlig. På denne måten unngår eleven å få mange filer som det er lett å miste oversikten over. For at det skal være mulig å bruke arbeidsfilen i forbindelse med repetisjon og forberedelse til prøver, må eleven lage overskrifter og inndelinger som hun kan søke etter. Vi foreslår følgende markeringer: === for hovedemner i egne notater ::: for underemner i egne notater >>> for oppgaver \\\ for sammendrag Har eleven bruk for flere inndelinger, kan for eksempel ;;; og xxx brukes. Innleveringer og prøver Det er en fordel at eleven leverer sine besvarelser i elektronisk format. Da kan læreren skrive inn kommentarer og eventuelle rettinger direkte i elevens besvarelse slik at hun kan gjøre seg kjent med dem på egenhånd. For at det skal være mulig å skille mellom det eleven har skrevet og det læreren har skrevet, må lærerens kommentarer skilles ut med egne tegn før og eventuelt etter kommentaren. Vi foreslår at læreren setter inn §§ etterfulgt av et tall der hun ønsker å kommentere noe (to mellomrom foran §§). Under avsnittet eller oppgaven (eller på et passende sted) kan samme kode gjentas etterfulgt av lærerens kommentar. Det vil være en fordel dersom en også markerer hvor kommentaren slutter. Dette kan gjøres ved å sette inn § etter kommentaren.

Eksempler: Nedenfor følger en del av en besvarelse som er levert elektronisk. Er nordmenn redd friluft? §§1 Vi betrakter oss kanskje som verdensmestere i friluftsliv omgitt som vi er av grønn natur de fleste steder i vårt lanstrakte land. Vi fisker og vi jakter, plukker bær, §§2

119

sykkler og padler i kano. Om vinteren spenner vi på oss sjumilsstøvlene og drar til skogs i silkemyke skiløyper - eller kjører telemark i beste §§3 sondre Nordheim-stil. §§1 Sett inn et komma og sjekk stavemåten i ordet foran land. § §§2 Stavefeil! § §§3 Stor S! § Glemt friluftslivet? §§4 Ja dessværre. I en hverdag preget av materialisme og§§5 karierepreg har mange av oss glemt hva friluftsliv er. Ikke fordi vi synes det er kjedelig og uinteressant, men fordi vi ikke har tid. Eller kanskje helst: Vi prioriterer ikke frisk luft og naturopplevelse fremfor hverdagens grå jag etter penger og karriere. §§4 Stavefeil + manglende komma. § §§5 Stavefeil. § I matematikk kan det gjøres slik: >>> 1 a) 5 *(4 *3)^2 =5 *4 *3^2 §§1 =5 *4 *9 =180 §§2 §§1 Sjekk betydningen av parentesen i første linje. § §§2 g, følgefeil fra linje 1. Husk === § Dersom den rettede utgaven lagres med et eget filnavn, har eleven senere mulighet til å finne tilbake til den opprinnelige versjonen som inneholder egne feil. Rutiner for sikkerhetskopiering Dersom en seende elev mister kladdeboka si, er den som regel tapt for godt fordi hun ikke har noen sikkerhetskopi av den. Som databruker har den synshemmede eleven en unik mulighet til enkel sikkerhetskopiering av notater og besvarelser. Det er derfor viktig at eleven har gode rutiner her slik at hun ikke mister arbeid som er gjort. Under forutsetning av at eleven bruker en minnepenn for å ta med seg arbeid mellom skole-PC og hjemme-PC, anbefaler vi følgende prosedyre for sikkerhetskopiering:

Alt+f

r for Alternativer for Word

l for Lagre

Alt+m for Lagre informasjon for automatisk gjenoppretting. Skrivemerket står nå i feltet for antall minutter.

skriv inn hvor mange minutter det skal gå mellom hver sikkerhetskopi i boksen minutter (ikke mer enn 5!)

Enter

120

Bilde: Automatisk sikkerhetskopiering. Endringene som gjøres i et dokument, lagres i ei gjenopprettingsfil. Denne filen blir

slettet når en lagrer eller lukker dokumentet. Gjenopprettingsfilen bevares ved for eksempel strømbrudd eller dersom en må starte maskinen på nytt før en lagrer eller lukker dokumentet. Gjenopprettingsfilen hentes automatisk fram når maskinen startes igjen, og nå må filen lagres på vanlig måte for ikke å miste den.

b) Bruk Ctrl+s for å lagre dokumentet på harddisken med visse mellomrom etter hvert

som det skrives. Dokumenter bør også lagres ved slutten av timen. Legg en kopi av filen over på USB-pennen som skal tas med hjem.

c) Når eleven kommer hjem, bør eleven legge filen over på harddisken på

hjemmemaskinen sin. Eleven bør arbeide mot harddisken mens hun gjør lekser. Pass på å lagre regelmessig med Ctrl+S. Når eleven er ferdig med leksene, legges en kopi av filen tilbake til USB-pennen. På denne måten har eleven alltid en oppdatert versjon både på USB-pennen og på en av harddiskene som hun disponerer.

Metoder for å lese tekst Med JAWS er det flere måter å lese en tekst på. Nedenfor har vi tatt med noen alternativer. Alt. 1 (uten talestøtte):

Aktiver PC-markør ved å trykke pluss-tasten på det numeriske tastaturet (med NumLock av). Bokstaven p skal vises i informasjonsfeltet på leselista.

Flytt aktiv markør ved hjelp av leselista.

Bruk en av de lange tastene i forkant av leselista for å lese linje for linje. (Skrivemerket følger nå med, og en kan lese tekst som går over flere skjermbilder).

Alt. 2 (med talestøtte):

Dersom en vil ha talestøtte under lesningen, kan Pil ned på PC-tastaturet nyttes. Alt. 3 (bare tale):

Dersom en ønsker å få opplest hele teksten, plasseres skrivemerket øverst i

121

teksten. Deretter trykkes Ins+Pil ned på det numeriske tastaturet. Husk å slå NumLock av.

Metoder for å lese tekst med formatering Hvis eleven har problemer med at teksten går ut over 80 tegn på leselista, kan det hjelpe å: 1) Skifte skrifttype og skriftstørrelse.

Ctrl+a for å merke all tekst

Ctrl+d for å åpne dialogboksen Skrift. (Her er det mange innstillingsfelter, de tre første, Skrift, Skriftstil og Størrelse, er mest interessante for leselistbrukere.)

Skriv inn navnet på skrifttypen (Courier New anbefales) eller bla med piltastene i lista til en finner ønsket skrift

Tab til Skriftstil, skriv Normal eller bla med piltastene og velg i lista

Tab til Størrelse, skriv 12

Enter. Se fig. 5.

Bilde: Dialogboks for valg av skrifttype

2) Endre marger.

Alt

p for Sideoppsett

c for Marger

122

Bla med piltast til en av de forhåndsdefinerte innstillingene eller

a for Egendefinerte marger. I fanen Marg kan toppmarg, bunnmarg, venstre- og høyremarg endres, standard er 2,5. Her kan også papirretning stilles, Alt+l for liggende, Alt+e for stående

Enter 3) Bruke JAWS-kommandoen Oppdater skjerm Trykk Ins+Esc. NB! Bruk Insert på det numeriske tastaturet og pass på at Num Lock er av.

16.4 Elektroniske lærebøker for blinde

Statped, Avdeling for læringsressurs har ansvar for tilrettelegging og produksjon av lærebøker i punktskrift. Avdelingen på Melhus dekker grunnskolens barnetrinn, mens avdelingen på Hovseter i Oslo produserer lærebøker for ungdomstrinnet og videregående skole. Stadig flere lærebøker produseres i elektronisk form. Dette gjelder særlig arbeidsbøker, mens andre bøker primært lages som papirutgaver og/eller lydbøker. De elektroniske bøkene tilpasses 80 tegns leselist og produseres i Microsoft Word-format. Her vil vi gi noen eksempler på viktige momenter ved tilrettelegging av elektroniske lærebøker for leselistbrukere. Vi vil også gi noen praktiske tips til innstillinger av PC-en og til hvordan elektroniske bøker kan brukes sammen med leselist. Til slutt har vi tatt med noen synspunkter på fordeler og ulemper ved den elektroniske boka. Mange av de prinsippene som brukes ved tilrettelegging av lærebøker, kan også brukes dersom en skal formidle noe skriftlig til en som bruker leselist. I fritidssammenheng kan dette for eksempel dreie seg om sakspapirer eller annen informasjon av en viss størrelse, i skolesammenheng om rapporter etter prosjektarbeid eller annet skriftlig materiale som skal deles ut.

Arbeidsgang ved produksjon av elektroniske bøker

Dette kapitlet beskriver arbeidsgangen ved Avdeling for læringsressurser, Melhus. Teksten i lærebøker som skal tilpasses leselistbrukere, må først skannes inn i Microsoft Word ved hjelp av et skanneprogram. I skanneprosessen oppstår det ofte små unøyaktigheter. Derfor inneholder den skannede råteksten som regel en del feil som må rettes opp. I tillegg må teksten tilrettelegges slik at den blir god å lese på leselist. Denne pedagogiske tilretteleggingen av stoffet gjøres av pedagogisk personale som både har praktisk erfaring i undervisning av blinde og god kjennskap til punktskrift. Dersom læreboka inneholder viktig informasjon som ikke kan gjengis på leselist, blir det utarbeidet tilleggshefte på papir.

123

Før de elektroniske bøkene kan sendes ut til den enkelte bruker, må bøkene korrekturleses. Dette gjøres av synshemmede personer som selv bruker leselist. Nedenfor har vi tatt med et eksempel som viser hvordan teksten i ei lærebok kan se ut etter at den er tilrettelagt for leselist. Teksten i eksemplet er hentet fra "Språket ditt 5. klasse. Øveboka i rettskriving og grammatikk".

Bilde: Opprinnelig tekst

124

Tilrettelagt tekst for lesing på leselist som gir eleven lett gjenkjennelig taktil representasjon

Tilrettelegging av lærebøker for lesing på leselist

Her presenterer vi noen av de prinsippene vi arbeider etter for å tilrettelegge bøker for produksjon i elektronisk utgave. Merknad Den elektroniske boka skal ha et kort forord, Merknad til den elektroniske boka. Merknaden er beregnet på eleven og læreren og skal være relativt kort. Til enkelte bøker kan det være nødvendig å skrive en egen veiledning for læreren.

125

I merknaden til den elektroniske boka skal en omtale forhold som er spesielle for denne boka, for eksempel hvordan ulike overskrifter er markert, plassering av sidetall, hvordan spesielle tegn er skrevet og så videre. I merknaden bør en også ta med eventuelle utelatte oppgaver og gjøre eleven oppmerksom på om det er laget tilleggshefte på papir. For at eleven skal kunne utnytte boka best mulig, er det svært viktig at hun leser nøye gjennom merknaden, siden det er der en finner opplysninger om hvordan boka skal brukes. Læreren bør selvfølgelig også lese gjennom merknaden for å være orientert om virkemidlene i boka. Tilleggshefte Dersom boka ikke er produsert i punktskrift på papir, bør taktile illustrasjoner, kryssord, analysediagram og annet lærestoff som ikke egner seg eller er vanskelig å lese på leselist, produseres på tradisjonell måte og legges ved som et eget hefte. Den praktiske løsningen av kryssord, analysediagram og liknende kan gjøres på vanlig punktskriftmaskin (Perkins Brailler). Tenk linjer Ei leselist kan som kjent maksimalt vise en skjermlinje om gangen. Tenk derfor linjer når den elektroniske boka lages.

Søking Det er viktig at den elektroniske boka lages på en slik måte at eleven kan utnytte søkefunksjonen i tekstbehandlingsprogrammet. Sidetall, overskrifter, oppgavenummer og lignende må skrives slik at det blir lett å flytte seg i og finne fram i den elektroniske boka. Ved relativt enkel tilrettelegging vil punktskriftbrukeren kunne finne fram minst like raskt i sin elektroniske bok som seende medelever i sin papirbok, iallfall dersom eleven har lest merknaden og trent litt på å bruke de virkemidlene som er lagt inn. I Word er hurtigtasten for søking Ctrl+b. Se beskrivelse s. 40 Skrifttype I den elektroniske boka bør en bruke en skrifttype hvor alle bokstaver tar like stor plass. Da unngår en at tekst som får plass på ei linje på skjermen, må leses over to linjer på leselista. Vi anbefaler skrifttypen Courier New 12 pkt. Dersom en bruker standard venstre og høyre marg (2,54 cm), samt ovennevnte skrifttype og størrelse, vil ingen linjer overskride antall tegn som en 80 tegns leselist kan dekke. Sidetall Sidetallet i boka med vanlig trykk settes alltid øverst på sida i elektroniske bøker. Dette gjøres for at punktskriftleseren skal få informasjon om hvilken side hun leser med en gang hun begynner på ei ny side. Sidetallet skrives fra marg med tre bindestreker og ett mellomrom foran, slik: --- 25

126

Sidetallet har vanligvis en åpen linje over. Bindestrekene brukes for at sidetallet skal skille seg fra vanlige tall i teksten, og de er lette å søke på. Oppgavenummer For å gjøre det enklere å søke etter oppgavenummer, kan det være nyttig å sette spesielle tegn foran numrene slik at de skiller seg fra andre tall i boka. Vi har brukt >>> foran oppgavenummeret, slik: >>> 25 Når det gjelder søking fungerer slik merking best i bøker med fortløpende nummerering. Overskrifter I den elektroniske utgaven skal alle overskrifter avsluttes med punktum eller et annet skilletegn. Dersom punktumet mangler, kan leseren lure på om det kommer mer tekst lenger til høyre på linja. For å undersøke dette, må hun lete etter tegn bortover leselista. Alle slike unødvendige bevegelser senker lesehastigheten. Hovedoverskrift markeres med xxx1 + mellomrom foran overskrifta og settes fra venstre marg. Hovedoverskrifter har normalt en åpen linje over. Tegnene xxx utgjør en tydelig taktil enhet. Derfor er det enkelt å kjenne hvor en overskrift begynner. Med denne merkingen er det også enkelt å søke etter overskrifter ved hjelp av søkefunksjonen i Word. Dersom en har behov for flere rangerte overskrifter, kan en for eksempel nytte xxx2, xxx3 og så videre foran overskriftene. Lavt rangerte overskrifter kan også skrives rett fra marg uten noen tegn foran. Når flere overskrifter kommer etter hverandre, skal det bare være åpen linje over den øverste. Det skal heller ikke være åpen linje mellom sidetall og overskrift. Fra skoleåret 2013-2014 er overskriftene i elektroniske bøker markert med overskriftstiler i Word. Da kan eleven samle overskriftene i ei liste ved hjelp av hurtigtaster i skjermleseren og finne fram til riktig overskrift ved å bla i denne lista og trykke Enter. Hurtigtastene er: For JAWS - Ins+F6 For SuperNova - CapsLock+2 Åpne linjer En bør unngå å ha mer enn ei åpen linje etter hverandre i tekst som skal leses på leselist. Dersom det er flere åpne linjer, kan leseren tro at det ikke kommer mer tekst på sida og bla fram til neste side. På den måten kan en hoppe over tekst uten å være klar over det. Avsnitt I bøker i vanlig trykk markeres vanligvis avsnitt i sammenhengende tekst med ei åpen linje. I elektroniske bøker brukes åpne linjer som virkemiddel i forbindelse med overskrifter, oppgaver og liknende. Derfor forsøker vi å unngå åpne linjer i tekst. Avsnitt markeres i stedet med to åpne bokstavplasser fra venstre marg. Linjene følger ellers tett

127

på hverandre. Slik unngår en et ekstra tastetrykk for å bla forbi ei åpen linje som ellers ikke har noen hensikt for en punktskriftbruker. Opplisting av ord med mer Etter oppgaveoverskrifter og lignende der den etterfølgende teksten er opplisting av ord eller løsrevne setninger, skal teksten starte fra venstre marg. Opplisting av ord bør vanligvis avsluttes med punktum. Eksempel: Bruk disse ordene: bil, båt, fly. Markering av felt for innskriving av tekst Det er ganske vanlig at dagens lærebøker inneholder oppgaver hvor eleven skal skrive inn svaret sitt på åpne felt i oppgaveboka. Ei elektronisk bok egner seg utmerket i slike tilfeller. Ord, tall eller bokstaver som skal settes inn i en tekst, markeres med fire prikker (....). Eksempel: Han sparket fot.... i hvert friminutt. Gutten laget en .... snømann. Hva koster ....? Hun gikk .... Skal det skrives inn mer omfattende svar, er det greit å markere stedet der svaret skal skrives inn med ordet Svar med kolon etter. Svar: kan gjerne settes på egen linje, slik at plasseringen blir forutsigbar for eleven. Spesielle instruksjoner til leselistbrukeren Spesielle instruksjoner til brukeren av den elektroniske boka markeres med dobbel klammeparentes før og etter instruksjonen. Eksempel: {{Se side 2 i tilleggsheftet.}} Store bokstaver i 8-punkts Braille Hele ord bør ikke utheves med store bokstaver, da dette er vanskeligere å lese på leselist. Ord og setninger vil få punkt 7 på alle bokstavene og det blir en ekstra prikk å lese hele tida. Stor bokstav nyttes der dette ellers er korrekt. Uthevet tekst Uthevingstegnet i punktskrift er pkt. 456, som ser slik ut på skjermen: _ . Tegnet skrives både foran og etter tekst som skal utheves. Kryssord/oppgaver hvor ord er skjult i bokstavrekker I kryssord bør en bruke kryssordtall - (se også "Norsk punktskrift del 4"). Tallene 0 - 9: j, a, b, c, d, e, f, g, h, i Tallene 10 - 19: t, k, l, m, n, o, p, q, r, s Ruter i kryssordet hvor det ikke skal skrives, markeres med tegnet é. Ruter hvor en skal skrive inn bokstaver, markeres med enkel bindestrek, eventuelt kalendertall. Bruk ett mellomrom mellom hver rute. Se eksemplet nedenfor. Eksempel på kryssord:

128

Dersom oppgaven går ut på å finne fram til ord som er skjult i vannrette og/eller loddrette bokstavrekker, skal det være ett mellomrom mellom bokstavene. Eksempel: m g j a n u a r m

a k l r j u l i p

i o k t o b e r l

Ofte vil det være en fordel at leselistbrukeren også får tilgang til denne typen oppgaver på papir. Dette skyldes at det er enklere å skaffe seg oversikt over oppsett over flere linjer på papir enn på leselista som kun dekker ei linje om gangen. Lærebøker i engelsk Bilder, tegninger og liknende er som oftest forklart på norsk. Forklaringene står gjerne i parentes. Engelske ord i en norsk tekst kan skilles ut med hakeparentes. Setningstegn og skilletegn vises med vanlige norske punktskrifttegn, selv om dette kan avvike fra standard i engelsk punktskrift. Lydskrift blir vist på leselista med samme tegn som i ei vanlig punktskriftbok på papir, og skrevet i hakeparentes. Bokas slutt Den elektroniske boka avsluttes med ::::xxxx:::: på siste linje. Denne tegnkombinasjonen gir eleven en lett gjenkjennelig taktil representasjon som viser at boka er slutt. Den brukes heller ikke ellers i tekster og kan derfor anvendes som et entydig signal til leseren.

é é é é é é g é é é é é é é é

é é é é é é - é é é é é é é é

é é é é é é - é h é é k é é é

é b é é é é - é - i é - é é é

a - é d é é - é - - t - l é n

- - c - é f - é - - - - - m -

- - - - e - - é - - - - - - -

- - - - - - é é - - é - - - -

- é - é - - é é é - é - - - é

- é - é - é é é é é é - - é é

129

Del 7

Orientering om andre verktøy for

informasjon og kommunikasjon

17 Mobiltelefon

Etter hvert som mobiltelefonene har blitt mer avanserte, har det kommet flere skjermleserløsninger som skal gi blinde personer fullverdig tilgang til skjerminnholdet på mobiltelefonen. Berøringsskjerm som grensesnitt er blitt vanlig på avanserte mobiltelefoner. Mens disse telefonene tidligere var utilgjengelige for blinde, er det hovedsakelig på dette området utviklingen av skjermleserløsninger for mobiltelefon nå foregår. Det begynner å bli vanskelig å finne mobiltelefoner som både har fysisk tastatur og som er slik at det kan installeres skjermleserprogram på dem. I dette kapitlet omtaler vi kort ulike skjermleserløsninger for mobiltelefon. Vi har valgt å organisere kapitlet hovedsakelig etter operativsystem. Under hvert delkapittel sier vi noe om hvilke skjermlesere som finnes og knytter noen kommentarer til dem.

17.1 Android

Googles operativsystem Android brukes på mange smarttelefoner, for eksempel på telefoner fra Samsung, Sony og LG. For Android finnes flere skjermleserløsninger. Google utvikler selv en skjermleser, kalt TalkBack, som ligger integrert i operativsystemet fra og med versjon 4.0. TalkBack formidler skjerminnholdet med kunstig tale. Standard talesyntese er Google TTS eller tilsvarende fra produsenten av telefonen. Standard talesyntese har ikke støtte for norsk per 1.09.2013, men andre tekst-til-talemotorer med støtte for norsk er tilgjengelige. Flere norske stemmer finnes. Noen er gratis, mens de fleste koster noen få kroner. Mens TalkBack er integrert i nyere versjoner av Android, må en tilleggsapp lastes ned og installeres for å få støtte for punktskrift. BrailleBack er også del av Googles program for tilgjengelighet på Android, og BrailleBack samarbeider med TalkBack for å hente ut skjerminnholdet. BrailleBack støtter leselister via blåtann.

130

I tillegg til Google sine tilgjengelighetsløsninger, finnes det skjermlesere for Android som utvikles av andre selskaper, blant annet Mobile Accessibility som er en kommersiell programvarepakke som skal gjøre det enkelt for blinde å bruke de vanligste funksjonene i mobiltelefonen. Dessuten har programvarepakken en skjermleser som gir tilgang til andre applikasjoner på telefonen. Skjermleseren i Mobile Accessibility har også støtte for punktskrift. Android er åpent, og Google tillater andre selskaper å gjøre egne tilpasninger i operativsystemet. Dette innebærer at tilgjengelighetsløsningene ikke nødvendigvis fungerer godt på telefoner fra andre selskaper, som bruker sin egen versjon av Android. Vi har sett advarsler mot telefoner fra HTC.

17.2 Apple iOS

iOS er operativsystemet Apple bruker på sine bærbare enheter, deriblant på iPhone. I dette operativsystemet er skjermleseren VoiceOver integrert. iPhone-telefoner leveres med iOs som operativsystem, og har dermed også VoiceOver installert. VoiceOver gir tilgang til skjerminnhold via kunstig tale, og har også støtte for en lang rekke leselister som kan kobles til via blåtann. Dessverre inneholder den norske punktskrifttabellen (i 6-punktstabellen) som følger med VoiceOver fortsatt noen feil og mangler. De særnorske bokstavene æ, ø og å skal nå være korrekte både i 6- og 8-punktstabellen.

17.3 Microsoft Windows

Det har lenge eksistert en del smarttelefoner som bruker versjoner av Windows Mobile som operativsystem. Skjermleseren Mobile Speak for Windows Mobile kan nyttes på noen av disse telefonene. Undersøk på nettsidene til Code Factory om den telefon du vurderer å kjøpe kan brukes med Mobile Speak for Windows Mobile.

17.4 Symbian S60

Symbian er et gammelt operativsystem for mobiltelefoner, særlig brukt av Nokia på en del av deres dyrere modeller (dialekten S60). Symbian tillot installasjon av programvare, og dette åpnet veien for utvikling av skjermlesere. Tre skjermleserprogram finnes for mobiltelefoner med Symbian S60 som operativsystem:

Mobile Speak

Nokia Screen Reader

Talks

131

Alle skjermleserne kan formidle skjerminnholdet med kunstig tale på norsk. Både Talks og Mobile Speak har dessuten støtte for leselist. Nokia Screen Reader er en forenklet versjon av Mobile Speak som Nokia har valgt å tilby som et gratis alternativ for bruk på noen av deres telefoner. Nokia kunngjorde i januar 2013 at de ikke lenger vil videreutvikle Symbian S60, og at de ikke vil bruke det på framtidige modeller. Selv om mange modeller er tatt med på lista over telefoner som kan brukes med skjermleser, er de aller fleste av disse ikke lenger mulig å få kjøpt.

132

18 Nettbrett

Nettbrett er i noen oppslagsverk definert slik: "Mobil datamaskin med berøringsskjerm. Navigeres hovedsakelig med fingertuppene (istedenfor fysisk tastatur). De aller fleste nettbrett har et virtuelt tastatur på skjermen." Også mange blinde personer har tatt i bruk nettbrett. For blinde oppleves tilgjengelighet til nettbrett og mobiltelefon i stor grad på samme måte. For nettbrett er det i dag tre ulike operativsystemer som brukes; versjoner av Microsoft Windows, Android og Apple iOs. I dette kapitlet omtaler vi kort de ulike skjermleserløsningene for nettbrett. Vi har valgt å organisere kapitlet etter operativsystem. Under hvert delkapittel sier vi noe om hvilke skjermleserløsninger som finnes og knytter noen kommentarer til dem. Nettbrett er et godt og nyttig verktøy for mange blinde, men det har også sine begrensninger og ulemper. Å skrive på skjermen med støtte fra skjermleseren er mulig, men det tar ofte unødvendig lang tid sammenlignet med å skrive på et fysisk tastatur. En løsning kan være å bruke ei leselist med innebygd punktskrifttastatur. Skal du imidlertid ha både leselist og et fullverdig tastatur, faller hensikten med nettbrett bort. Vi anbefaler bærbar PC eller Mac og leselist i stedet.

18.1 Android

Googles operativsystem Android brukes på mange nettbrett, for eksempel på modeller fra Samsung og Asus. For Android finnes flere skjermleserløsninger. Google utvikler selv en skjermleser, kalt TalkBack, som ligger integrert i operativsystemet fra og med versjon 4.0. TalkBack formidler skjerminnholdet med kunstig tale. Standard talesyntese er Google TTS eller tilsvarende fra produsenten av nettbrettet. Den medfølgende talesyntesen har ikke støtte for norsk per 1.09.2013, men andre tekst-til-talemotorer med støtte for norsk er tilgjengelige. Flere norske stemmer finnes. Noen er gratis, mens de fleste koster noen få kroner. Mens TalkBack er integrert i nyere versjoner av Android, må en tilleggsapp lastes ned og installeres for å få støtte for punktskrift. BrailleBack er også del av Googles program for tilgjengelighet på Android, og BrailleBack samarbeider med TalkBack for å hente ut skjerminnholdet. BrailleBack støtter leselister via blåtann og USB, om dette er tilgjengelig. I tillegg til Googles tilgjengelighetsløsninger, finnes det skjermlesere for Android som utvikles av andre selskaper, blant annet Mobile Accessibility som er en kommersiell

133

programvarepakke som skal gjøre det enkelt for blinde å bruke de vanligste funksjonene på nettbrettet. Dessuten har programvarepakken en skjermleser som gir tilgang til andre applikasjoner. Skjermleseren i Mobile Accessibility har også støtte for punktskrift. Android er åpent, og Google tillater andre selskaper å gjøre egne tilpasninger i operativsystemet. Dette innebærer at tilgjengelighetsløsningene ikke nødvendigvis fungerer godt på nettbrett fra andre selskaper, som bruker sin egen versjon av Android.

18.2 Apple iOS

iOS er operativsystemet Apple nytter på sine bærbare enheter, deriblant på iPad. I dette operativsystemet er det integrert en skjermleser, kalt VoiceOver. iPad leveres med iOs som operativsystem, og har dermed også VoiceOver installert. VoiceOver gir tilgang til skjerminnhold via kunstig tale, og har også støtte for en lang rekke leselister som kan kobles til via blåtann. Dessverre inneholder den norske punktskrifttabellen (i 6-punktstabellen) som følger med VoiceOver fortsatt noen feil og mangler. De særnorske bokstavene æ, ø og å skal nå være korrekte både i 6- og 8-punktstabellen.

18.3 Microsoft Windows

Ved innføring av Windows 8 skulle Windows ha et visuelt likt og gjenkjennbart operativsystem for PC, mobil og nettbrett. Windows 8 og 10 har full støtte for enheter med bruk av berøringsskjermer. På markedet i dag finnes det flere varianter med Windows nettbrett og hybrid-PC-er. Hybrid-PC-er er svært populært ved at de er en PC med ordinært tastatur og vendbar eller avtakbar berøringsskjerm. Microsoft har også Surface-nettbrettet hvor en kan hekte på et tastatur slik at den blir en fullverdig PC-løsning. Tastaturet fungerer også som skjermdeksel. På de enkleste nettbrettene og mobiler fra Windows kan det fremdeles være noen begrensninger. Det er ikke alltid mulig å kjøre alle klassiske Windows-programmer, og fullversjoner av Word, Excel og PowerPoint. Microsoft Surface og hybrid-PC-er er fullverdige nettbrett/PC-er med full støtte for alle Windows-programmer. Siden dette er et relativt nytt marked har vi liten erfaring med bruk av skjermlesere på Windows-baserte nettbrett i praksis utenom at vi vet de virker. SuperNova har bl.a. full støtte for berøringsskjerm og har egne berøringshandliger (fingerbevegelser) for å styre nettbrettet og SuperNova.

134

Nettbrett som nytter Windows 8 og 10 skal i prinsippet være tilgjengelige, i og med at de vanlige Windows-baserte skjermleserprogrammene kan installeres på disse enhetene. I Windows 10 vil en bli spurt om en ønsker å bytte til Nettbrettmodus når en kobler fra et tastatur, eksempelvis tar bort tastaturet til en Surface. Start-menyen endrer seg da til at flisene dekker større del av skjermen og at Start-menyen blir mindre. Nettbrettmodus kan også slås på eller av i Handligssenter (Win+a) som ligger i Systemstatusfeltet (ved klokka).

Bilde: Windows 10 med Nettbrettmodus Windows Mobile I den grad det fortsatt selges nettbrett som bruker operativsystemet Windows Mobile, gjør vi oppmerksom på at disse ikke er tilgjengelige for blinde. Windows-baserte skjermlesere kan ikke nyttes med Windows Mobile, og vi kjenner heller ikke til andre skjermlesere som fungerer med nyere versjoner av Windows Mobile.

135

19 Leselister med tastatur og spesialenheter

med leselist

I dette kapitlet ser vi kort på leselister med punktskrifttastatur, leselister med notatblokkfunksjon samt spesialenheter som har innebygd leselist.

19.1 Leselister med punktskrifttastatur

Flere leselister på det norske markedet har innebygd punktskrifttastatur. Dette kan være spesielt nyttig for personer som av en eller annen grunn foretrekker å betjene et punktskrifttastatur framfor det vanlige PC-tastaturet. Med punktskrifttastaturet kan du skrive inn tekst i tekstbehandlingsprogram, e-post og lignende. Teksten som skrives inn via punktskrifttastaturet vil vises som visuell skrift på skjermen, akkurat på samme måte som når du bruker det ordinære PC-tastaturet. Du kan dessuten bruke punktskrifttastaturet til å gi kommandoer til skjermleserprogrammet, eller til å utføre noen vanlige tastetrykk som Enter, Escape og så videre. Punktskrifttastatur og PC-tastatur kan brukes parallelt.

Bilde: Leselist med punktskrifttastatur – Focus 40

19.2 Leselister med notatblokkfunksjon

Blant leselistene med punktskrifttastatur finnes det fortsatt noen leselister på det norske markedet som har innebygd notatblokkfunksjon. Disse leselistene fungerer på vanlig måte sammen med en PC med skjermleser, men kan i tillegg fungere som separate enheter. Tekst som blir skrevet og lagret i internminnet på leselista, kan overføres til PC med et eget program. Vi har inntrykk av at notatblokkfunksjonalitet i leselister nå er lite brukt, ettersom de fleste opplever notatblokkfunksjonen som altfor begrenset for de oppgavene de ønsker å utføre. En annen årsak kan være at lokal kompetanse på bruk av leselist som notatblokk er liten mange steder.

136

Bilde: Leselist med notatblokkfunksjon - Esys 40

19.3 Spesialenheter med leselist

Det finnes noen kompakte spesialenheter på det norske markedet, utviklet spesielt med tanke på blinde og sterkt svaksynte. Disse enhetene er egentlig å betrakte som et alternativ til bærbar PC, da de stort sett inneholder tekstbehandler, nettleser, e-postprogram, gjerne program for avspilling av lydbøker med mer. De fleste av disse produktene har punktskrifttastatur, men noen få kan også leveres med et lite og kompakt ordinært PC-tastatur. Den innebygde leselista har en lengde på fra 24 til 40 tegn, alt etter produkt og modell. Selv om disse produktene har innebygd leselist, og i prinsippet kan brukes sammen med en PC med skjermleser, er de utformet for å fungere selvstendig. Disse spesialenhetene er relativt lite brukt. Selv om de er meget kompakte, opplever mange at de er mer krevende å bruke enn en vanlig bærbar PC med leselist, fordi de har et helt sett med spesialkommandoer du må lære. Det er også uheldig at programvaren de leveres med, avviker fra det som oppfattes som standard programvare. I de fleste tilfeller anbefaler vi ikke spesialenheter som erstatning for bærbar PC. Det begrunner vi med at bruksmåte og funksjonalitet avviker en del fra ordinære PC-løsninger med leselist, og at det kan være vanskelig å få kompetent oppfølging på slike produkter lokalt.

137

Del 8

Tillegg

20 Punktskriftalfabetet

138

Stikkordliste

A

Android;129; 130; 132; 133 Apple;19; 52; 53; 106; 107; 109; 130; 133 Attributter;83; 94 Autokorrektur;31; 38; 42; 48; 111

B

Backstage;35; 42; 48 berøringsskjerm;129; 132 Bluetooth;107 blåtann;109; 129; 130; 132; 133 Bokhylla;95 Brukerkonto;23; 25 båndmeny;30; 59; 69; 76; 113 Båndmeny;30

C

Clue;72

D

DBT Translator;67 Defender;20 Desktop;77 Dock;107; 109 Dvalemodus;81

E

Edge;23; 55; 56 elektroniske lærebøker;112; 122 e-post;10; 20; 58; 59; 62; 63; 64; 65; 135 Excel;41; 42; 43; 44; 45; 46; 47; 48; 72; 79; 86; 90; 102 Explorer;12; 55; 56; 72; 98

F

Filutforsker;26 flashmeldinger;83 fysisk modus;89

G

Gmail;62; 63; 65 Google;57; 63; 86; 129; 130; 132 Google Chrome;57; 86; 104

H

Handligssenter;25; 134 Hjelpemiddel;27

139

hjelpemidler;3; 11; 12; 110 Hotmail;62 HTC;130 HTML;63; 64; 79; 90; 102; 107 Hurtigmenyen;25 hurtigtaster;3; 13; 20; 22; 29; 39; 40; 44; 48; 53; 55; 58; 60; 62; 63; 64; 70; 84; 85; 90; 95; 96; 97; 104; 109; 113; 126 høyre musetast;22; 33; 60

I

Index;67 Innstillingsguide;87; 88; 90 interaktiv tavle;96 Internett;3; 10; 13; 53; 55; 60; 62; 72; 79; 90; 102 iOS;14; 130; 133 iPad;106; 133 iPhone;106; 130

J

JAWS;13; 30; 45; 46; 55; 72; 73; 75; 76; 77; 78; 79; 80; 81; 82; 83; 84; 85; 117; 120; 122; 126 Jubileumsoppdateringen;23

K

kalkulator;41; 43 kladdevisning;31; 32 kontorprogram;29; 52 kortskrift;94

L

Laptop;77 leselist;9; 10; 11; 12; 13; 14; 15; 20; 29; 30; 32; 37; 41; 42; 44; 45; 47; 53; 56; 58; 59; 69; 70; 73; 75; 76; 79; 94; 99; 102; 106;

108; 109; 110; 111; 113; 122; 123; 124; 125; 126; 127; 131; 132; 135; 136 Leselistviser;84; 94 lesemarkør;90; 95 linjal;32 linjemodus;44; 79; 101 logisk modus;89; 90 Louis Braille;9

M

Mac;3; 13; 19; 52; 75; 106; 132 markøren;39; 41; 45; 46; 49; 83; 95; 107; 108; 109; 115; 116 Markørfølging;84 markørhenter;73 Menytast;38; 116 Microsoft Outlook;58; 60 Mobile Accessibility;130; 132 Mobile Speak;130; 131 Mozilla Firefox;56; 86 Mozilla Thunderbird;58; 60; 61

N

Navigasjonsrute;26; 34; 37; 40; 114 nettbrett;132; 133; 134

140

Nettbrettmodus;134 nettrotor;107 NLB;96 Normalvisning;31; 32; 40 notatblokkfunksjon;135; 136 NumPad;85; 96; 97

O

OCR;15; 69; 70; 95 OmniPage;15; 69; 70 Open Book;15 operativsystemer;10; 13; 19; 106; 132 oppgavelinje;27 Oppgavelinje;27 Ordnett;74 OS X;3; 14; 19; 106; 107

P

Panorering;84 PCBraille;16 PowerPoint;48; 49; 50; 51; 72 pren;9; 10 Programtasten;33; 39; 60 punktcelle;11; 20 punktskrift;66 punktskrift 6-punkt;9; 11; 16; 83; 94 punktskrift 8-punkt;11; 16; 109; 127 punktskrift litterær;9; 94 Punktskriftalfabetet;137 punktskriftcelle;9 punktskriftstastatur;16 punktskrifttabell;83 Punktvindu;97; 104

R

rullefelt;31; 32; 104

S

Settings Senter;78; 79; 81; 83; 85 skanne;95 skanning;15; 69 skjermleser;11; 13; 14; 29; 52; 53; 58; 60; 62; 63; 64; 75; 110; 129; 130; 131; 132; 133; 135; 136 skrifttype;40; 41; 121; 125 skriveekko;91 SmartBoard;96 språk;73; 81 Start-meny;13; 21; 22 Startskjerm;42; 48 Startskjermen;34 statusceller;83 stavekontroll;38; 116 Store;27 strukturmodus;44; 79 styreflate;106; 108 Supernova;13; 88; 90; 126

141

SuperNova;13; 30; 75; 87; 88; 89; 90; 91; 93; 94; 95; 96; 97; 98 syntetisk tale;10; 11; 14; 21; 44; 69 systemstatusfelt;76; 101

T

tabeller;53; 98; 107; 113 talehastighet;76; 88; 99 TalkBack;129; 132 TangoTouch;15 tastaturverktøy;73 Tekstbryting;84 tekstgjenkjenning;69 tekstpanel;106 Tiger Software Suite;67 touch;106; 108

U

universelt utformet;110 Utskrift i punktskrift;66

V

virtuell PC-markør;79 virusprogram;20 visningsmodi;44; 102 visuell markør;95 VoiceOver;14; 52; 53; 75; 106; 107; 108; 109; 130; 133 VO-tast;107; 109

W

webmail;58; 62 WinBraille;67 Window-Eyes;13; 75; 99; 100; 101; 102; 103; 104 Windows 10;19 Windows 7;19 Windows 8;19 Windows Hello;23 Windows Ink;23 Windows Mobile;130; 134 Windows Utforsker;21; 26 Windows-tasten;21; 27 Word;12; 13; 15; 29; 30; 31; 32; 33; 37; 38; 39; 40; 41; 43; 48; 50; 66; 67; 68; 69; 70; 71; 72; 89; 102; 111; 112; 113; 114; 115;

116; 119; 122; 125; 126 WordFinder;73

Z

Zoom;106

Documents

Blinde og IKT - statped.no · 4 Disse har arbeidet mye med tidligere utgaver av heftet: Arne Aarrestad er pensjonert IKT-rådgiver ved Statped midt (Tambartun kompetansesenter) og