Bodø 2016

BODØS 200 ÅRS JUBILEUM 2016

Et programår skapesBODØ2016© | 31 DESEMBER 2015 – 31 DESEMBER 2016, BODØ | WWW.BODO2016.NO

VÅRT BIDRAGTIL INNHOLD

BODØS 200 ÅRS JUBILEUM2016

styringsgruppenBodø, 10.september 2014Styringsgruppen for Bodøs 200 års jubileum i 2016

Ole Henrik HjartøyStyringsgruppeleder

Hans Albert NilsenNestleder

Allan EllingsenStyringsgruppemedlem

Else-Marie TorpStyringsgruppemedlem

Kjersti Bye PedersenStyringsgruppemedlem

Arild NohrStyringsgruppemedlem

Mariann MebyStyringsgruppemedlem

Sonja Alice SteenStyringsgruppemedlem

Kirsten HasvollStyringsgruppemedlem

Maria Pinnerødstyremedlem

FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 3

Sammen skal vi skape stolte ambas-

sadører og løfte regionen opp, frem og inn

i fremtiden. Det er vårtformål og misjon.

Ingen har markert et 200-års jubileum i

Bodø tidligere, og derfor kan ingen si med

sikkerhet hvordan dette gjøres. Derimot

finnes det mange erfaringer fra liknende

jubileer og arrangementer, og det har

vært retningsgivende. Men vi skal ikke

glemme at vi er unike. Dette handler ikke

om Drammens 200 års jubileum i 2011,

Sandnes 150 års jubileum i 2010 eller

Sarpsborgs 1000 års jubileum i 2016. Det

er helt andre elementer som ligger til

grunn her i vår by og region. Vi har vår

egen personlighet, vi har vår egen historie

og vi har vår egen fremtid. Bodøs 200 års

jubileum skal utvikle byen og regionen.

Jubileet skal gjennom lokal og regional

involvering skape nasjonale og internasjo

nale ringvirkninger. Det er målet vi har lagt

til grunn når vi beskriver denne veien

videre. Byjubileet skal være en katalysator

til å utløse alle ubenyttede muligheter.

Synlighet, involvering og mangfold er

viktige stikkord for en vellykket jubileums-

markering. Ikke bare i 2016, men også i

planleggingsfasen. Barn og ungdom,

kreative miljøer, næringslivet, innvan-

drermiljøer, kommunens ansatte, organi-

sasjoner, lag og foreninger har vært

involvert i prosessene med å definere hva

man ønsker å oppnå og hva som skal stå

igjen etter Bodøs 200 års jubileum i 2016.

Det er gjennomført i overkant av 30 work-

shops for over 300 deltakere. Over 500

ideer og innspill har blitt samlet inn i pros-

essene. Disse prosessene har vært nød-

vendig nettopp fordi det er forventninger

om å bli inkludert,

og det er mange som ønsker å bidra. Styr-

ingsgruppen har med bakgrunn i disse

prosessene et enda bredere beslutnings-

grunnlag på hva som er viktig på veien

videre fram mot jubileumsmarkeringen i

2016.

Denne rapporten er et utgangspunkt.

Gjennom blant annet misjon og

visjon,hovedmål og fokusområder har vi

skapt en plattform for det videre arbeid

med byjubileet.

Bodø seiler i medvind om dagen. Det er

mye som er på gang allerede. Vi er ikke en

by som er i ferd med å visne. Tvert i mot,

så skal vi bare gjødsle, vanne, beskjære

og rydde unna litt, så er byen og befolk-

ningen mer enn klar for å blomstre for

fullt. Nå handler det rett og slett om å

benytte mulighetene.

OPPSUMMERING INNHOLD8.3 IDENTITET OG INTERN KULTUR 29

8.4 KOMMUNIKASJON 29

9 MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 31

9.1 PROGRAMINFORMASJON OG MARKEDSFØRING 31

9.2 PROFILERING I BYROM 32

9.3 JUBILEUMS- OG PROFILPRODUKTER 33

9.4 PRESSEDEKNING 34

10 ORGANISERING 35

10.1 SAMMENLIKNING ANDRE JUBILANTER 35

10.2 VURDERING AV SELSKAPSFORMER 35

10.3 ORGANISASJONSFLYTKART 41

10.4 INTERNE RESSURSER, MANDATER OG RAMMEVERK 41

10.5 KONKLUSJON 41

11 ØKONOMISKE RAMMER OG FINANSIERING 43

11.1 SAMMENLIKNING ANDRE JUBILANTER 43

11.2 BUDSJETT 43

11.3 FINANSIERING 43

11.4 KONKLUSJON 44

12. STRATEGI OG GJENNOMFØRING 45

13 STYRINGSGRUPPENS KONKLUSJONER 47

Vedlegg 47

Sluttrapport arbeidsutvalgene 47

Visuell identitet 47

Organisasjonsflytkart og styringslinjer 47

Gratulasjonskort fra innvandrerbefolkningen i Bodø 47

OPPSUMMERING 3

1 INNLEDNING 5

2 BAKGRUNN, ORGANISERING OG MANDAT 7

3 MISJON OG VISJON 9

4 HOVEDMÅL OG PROSJEKTMÅL 11

5 AMBISJONSNIVÅ 13

5.1 INTERNE OG EKSTERNE IDEPROSESSER 13

5.2 HVA ØNSKER VI Å VÆRE - FOR HVEM: MÅLGRUPPEN

FOR BYJUBILEET 13

5.3 TIDSPERSPEKTIV OG GEOGRAFISK LOKALISASJON 15

5.4 PROFILERIMG, MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 16

5.5 KONKLUSJON 16

6. FOKUSOMRÅDENE OG ARBEIDSUTVALGENE 17

6.1 HISTORIE 17

6.2 ARRANGEMENT- OG KULTURBYEN 18

6.3 VÅRE FREMTIDSBARN 19

6.4 KREATIV BYUTVIKLING 21

6.5 SYNLIGHET, INVOLVERING OG MANGFOLD 21

7. OVERORDNET PROGRAMPROFIL OG JUBILEUMSTOLPENE 23

7.1 DE ÅTTE ÅRSTIDENE – ÅTTE TEMAER 23

7.2 PROGRAMKOMITÉ, PROGRAMPRODUSENT OG

PROGRAMKOORDINATOR 24

7.3 ÅTTE ÅRSTIDER - ÅTTE HOVEDSTOLPER 25

8. VISUELL IDENTITET 28

8.1 PROSESS OG JURYENS BEGRUNNELSE 28

8.2 STRATEGI 28


INNLEDNING

Bodø ble grunnlagt i 1816, og var tenkt som en handels-

by for nordnorske fiskere istedenfor Bergen. I 1824

hadde Bodø 210 innbyggere. Byens svake vekst gjorde

at myndighetene flere ganger vurderte å trekke tilbake

bystatusen. Bodø fikk imidlertid et enormt oppsving fra

1864 da vintersilda årlig kom til havområdene rundt

Bodø. På slutten av 1800-tal¬let hadde en rekke nye

virksomheter blitt etablert i byen: forretningsbank, her-

metikkfabrikker, skipsverft og dampskip¬sselskap. Ved

overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg

som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommu-

nikasjonsrollen ble for alvor befestet i 1904 da byen fikk

ferdigstilt en molo og dampskipskai.

I 2016 kan Bodø og regionen for øvrig igjen befeste og

forsterke strategiske posisjoner.

Verden ser nå mot nord. Regjeringens perspektiv i nor-

dområdesatsingen har vært – og er – å forankre nor

dområdene som et nytt, norsk, europeisk og globalt sen-

trum. Satsingen i nord skaper grunnlag for nye arbeid-

splasser innen mange næringer. Store næringer i vekst

er olje og gass, havbruk, mineraler og reiseliv. Barentssa-

marbeidet utgjør en bærebjelke i det regionale samar-

beidet i nord, og Bodø bør utvikle samarbeidet med

Tromsø og Kirkenes som er sentrale byer i dette samar-

beidet. Nordøstpassasjen og veien over polhavet i nord

åpner seg og som beredskapshovedstad skal Bodø

inneha en viktig rolle i utviklingen av beredskap, sikker-

heten og logistikken rundt den aktivitet som påfølger

nye transportlinjer. Longyearbyen og byer i Nord-Kina vil

være viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet.

Nye handelsveier åpner seg. Inntil 25 prosent av skipene

mellom Europa og Asia vil bruke Nordøstpassasjen

innen 2030 fordi Arktis smelter raskere enn antatt. Vi i

nord kan bli porten til Europa sett fra Asias ståsted. Skipstrafikk og

havnerelaterte spørsmål bør derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Dette understrekes ved at regjeringen (vedtak 6.9.13) har gjort Bodø

til en av 7 norske havner med benevnelsen «Utpekt havn». Bodø har

nå en unik anledning til å omdefinere sin rolle og ta tydelige grep i

forhold til utviklingen som er beskrevet ovenfor. Dette innebærer å

se ut over Salten som region og Nordland som fylke, en tilnærming

som bryter tradisjonelle administrative grenser. Det er viktig at Bodø

tydeliggjør sin posisjon i nord, samtidig som man nøye følger med i

utviklingen i øvrige Europa.

I kommuneplanens strategiske samfunnsdel (vedtatt av Bodø

bystyre dem 13.2.14) heter det at Bodø skal være en attraktiv hoved-

stad i Nord. Regionene i Nordland er avhengig av at Bodø lykkes og

styrker sin posisjon i Nord-Norge, samtidig bør man se ut over Nor-

dland og Nord-Norge for å posisjonere seg i forbindelse med nor-

dområdesatsingen inkludert Barentsregionen og Arktis. Begrepet

«Nord» i visjonen har en utvidet betydning ettersom en tenker både

på Nord-Norge og nordområdene. Kampen om attraktivitet ovenfor

tilreisende, kompetanse og næringsliv tilspisser seg og konkurran-

sen er ikke lenger lokal og regional, men både nasjonal og internas-

jonal.

I kommuneplanens strategiske samfunnsdel heter det videre at;

Bodø kommune ønsker et bredt samarbeid med næringslivet,

utdanningsinstitusjoner, statlige og regionale aktører og ikke minst

frivillige lag og organisasjoner. Bodøs 200 års jubileum er en gylden

mulighet til nettopp dette. Jubileumsmarkeringen i 2016 er et viktig

passeringspunkt i det langsiktige arbeidet med å utvikle byen og

regionen vår. Byjubileet må i denne sammenheng ses som et av de

viktigste, strategiske tiltakene for Bodø og regionen i nyere tid.

Bodø og regionen som helhet har gjennom et jubileumsår en unik

mulighet til å forsterke sin identitet, øke attraktiviteten, styrke sitt

omdømme og posisjonere seg på en nasjonal og internasjonal

arena. Byjubileet er derfor en investering og realisering av positivt

omdømmebygging i praksis.

"Byjubileet er en investering og realisering av positivt omdømmebygging i praksis."


BAKGRUNN, ORGANISERING OG MANDAT

OrganiseringDet er Bodø kommune som er prosjekteier og rådmann

som er prosjektansvarlig for arbeidet med byjubileet.

Formannskapet fattet den 07.05.2013 vedtak om sam-

mensetning av egen styringsgruppe i forbindelse med

byjubileet. Medlemmer av styringsgruppen skulle

bestå av ordfører, leder komité for plan, næring og

miljø, leder komité for levekår, 2 representanter fra

opposisjonen, 2 representanter fra næringslivet, 1 rep-

resentant fra Nordland fylkeskommune, og 1 represen-

tant fra Salten regionråd. Sommeren 2013 tiltrådte

prosjektleder i 100 % stilling for arbeidet med byjubi-

leet. Styringsgruppen hadde første ordinære styrings-

gruppemøte den 23.09.2013.

Mandat Styringsgruppens mandat har i denne fasen av

prosjektet vært å avklare jubileets hovedmål, am-

bisjonsnivå, organisering og de økonomiske ram-

mene for planleggingen og gjennomføringen av

Bodøs 200 års jubileum. Denne rapporten redegjør

for og besvarer styringsgruppens mandat i denne

fasen.

Ut fra en felles plattform, basert på ideer og innspill

fra flere hold kan styringsgruppen avklare byjubi-

leets hovedmål og ambisjonsnivå. Først når ambis-

jonsnivået for byjubileet er klart kan styringsgrup-

pen si noe om hvordan arbeidet bør organiseres. Og

til slutt, si noe om hva det overordnede økonomiske

rammeverket for byjubileet skal være.

BakgrunnSak om byjubileet ble første gang behandlet i for-

mannskapet september 2012. I formannskapssaken

ble følgende fokusområder trukket frem som

mulige hovedelementer i feiringen: Historie,

arrangementbyen, barnehager og skoler- våre fre-

mtidsbarn, byfornyelse/ byforskjønnelse, samt

Bodø2030. I etterkant av denne formannskapssaken

er det kommet forslag til følgende fem fokusom-

råder for det videre arbeidet med byjubileet: (1)His-

torie,(2) arrangement- og kulturbyen,(3) våre frem-

tidsbarn, (4)kreativ byutvikling og (5)synlighet, invol-

vering og mangfold. Synlighet, involvering og

mangfold vil ligge som en overbærende premiss-

giver for arbeidet med innholdet knyttet til de andre

fokusområdene.

Avklareambisjonsnivå

Avklareprofil

Avklareorganisering

Avklarede økonomiske

rammene


MISJON OG VISJON

Å skape stolte ambassadører innebærer: • Tilrettelegge for opplevelser som huskes i mange år etter selve jubileumsmarkeringen. • Skape nye tradisjoner som har varige effekter utover selve jubileumsåret. • Bidra til å tydeliggjøre identietsmarkører for Bodø (Bodø-kaffe, Bodø-akevitt, Bodø-konfekt).• Bidra til å synliggjøre byens og regionens mangfold og kvaliteter. • Styrke inkludering, involvering og mangfoldet. • Gi rom for kreativ utfoldelse.• Benytte unge talenter aktivt i arbeidet med å promotere byen (Bodø-bølgen).

Å løfte byen og regionen opp frem og inn i fremtiden innebærer å:• bidra til å styrke byens og regionens omdømme hos opinionen 1

• bidra til å skape møteplasser blant sentrale aktører i regionen• bidra til at styrke strategiske posisjoner innen ulike sektorer• bidra til å tydeliggjøre vår historie regionalt, nasjonalt og internasjonalt• bidra til å synliggjøre våre fremtidsvisjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt• ferdigstille konkrete infrastrukturprosjekter og øke byens attraksjonskraft • ferdigstille konkrete infrastrukturprosjekter

Vårt veikart starter med vår misjon, den erklærer vårt formål og fungerer som standard for våre handlinger og beslutninger.

Gjennom et jubileumsår skal vi sammen "skape stolte ambassadører og løfte regionen opp, frem og inn i fremtiden". Det er vår

misjon.

Å skape stolte ambassadører og løfte byen og regionen opp, frem og inn i fremtiden er kanskje det viktigste vi gjør. Vi skal

overraske, skape engasjement, stolthet og øke regionens attraksjonskraft. Det er vårt løfte.

1 - Opinionen er definert som målgruppene for byjubileet

(politikere, turister, innbyggere, næringsliv og fremtidsbarna).

Bodø skal være en attraktiv hovedstad i Nord. Det er

den langsiktige visjonen for Bodø. Bodøs 200 års

jubileum, som et strategisk passeringspunkt må

sees i denne sammenheng og bygge videre på

visjonen. En by og et samfunn kan ikke bestå uten

dens innbyggere, næringsliv og tilreisende. Visjonen

for Bodø2016 har derfor også vektlagt denne

dimensjonen. Dette fører frem til følgende visjon:

"Vi skaper stolte ambassadører for en attraktiv

hovedstad i Nord".

Implisitt gir visjonen føringer for å skape stolte am-

bassadører, ikke bare blant egne innbyggere, men

også blant innbyggere i distriktene, tilreisende og

næringsliv. Forhåpentligvis kan byjubileet bidra til

skape nye, viktige strategiske ambassadører for

byen og regionen. Visjonen vil kreve bred involver-

ing og bruk av ressurser internt i kommunen, nær-

ingslivet, statlige og offentlige aktører, frivillige, lag

og organisasjoner. Bodø kommune må sammen

med strategiske samarbeidspartnere ta et aktivt

eierskap og utnytte mulighetene med å styrke om-

dømmet og forsterke strategiske posisjoner gjen-

nom et helt jubileumsår. Vi må sammen skape et løft

for byen og regionen som helhet.


HOVEDMÅL OG PROSJEKTMÅL• Prosjektet skal danne grunnlaget for en regional brand

plattform som kan utvikles etter prosjektets sluttføring

(etterskuddsfond/ nettverkskompetanse).

• Prosjektet skal skape varige effekter i et langsiktig

perspektiv (nye tradisjoner, arrangementer, konferanser,

installasjoner, infrastruktur).

• Prosjektet skal øke Bodø og regionens attraksjonskraft,

både ovenfor egne innbyggere, tilreisende og næringsliv.

• Prosjektet skal tydeliggjøre de fremtidsrettede visjonene

for Bodø (fremtidsperspektiv).

• Prosjektet skal synliggjøre sentrale arrangementer og

prosjekter (look-to-Bodø-effekt).

• Prosjektet skal gjøre Bodøs historie kjent både regionalt,

nasjonalt og internasjonalt.

• Prosjektet skal resultere i ferdigstillelse av større

infrastrukturprosjekter, med hovedfokus på

Havnepromenaden, Rådhusparken/ Solparken, vitalisering

av sentrumskjernen/ innfartsårene til byen.

• Prosjektet skal resultere i tydeligere identietsmarkører

blant annet gjennom profilering av rene Bodø-produkter

og derigjennom øke innbyggernes identitet og stolthet.

Et byjubileum skal ytterligere inkludere og involvere bredt både lokalt

og regionalt. Byjubileet skal gi framtidshåp for våre barn og unge, gi

oppmerksomhet og verdighet til våre eldre, samt inkludere og invol-

vere byens innvandrerbefolkning. Byjubileet skal forsterke opplev-

elsen av kulturbyen midt i naturen og med nærhet til det meste.

Med bakgrunn i de overordnede føringer er følgende effektmål definert for hvordan tilstanden skal være når prosjektet er realisert:

• Opinionens oppfatning av Bodø skal i 2016 ha endret seg

fra assosiasjoner som vindfull og kaldt, til frie assosiasjoner

som spennende kulturliv, mye som skjer, spektakulære

opplevelser, beredskapshovedstaden osv.

• Prosjektet skal resultere i en økt stolthet over egen by: (1)

andelen av byens innbyggere som mener byens

utseende gir et meget godt inntrykk/ ganske godt

inntrykk skal øke fra totalt 47 % til totalt 60 %. (2) andelen

av byens innbyggere som mener byens kulturliv gir et

meget godt inntrykk skal økes fra 24 % til 50 %. (3)

andelen av byens innbyggere som mener åpenhet og

gjestfrihet blant innbyggerne gir et meget godt inntrykk

skal økes fra 35 % til 50 %. (4) stoltheten av å bo eller ha

bodd i Bodø skal øke fra henholdsvis 81 til 90 blant de

som bor i Bodø og fra 64 til 80 blant de som har flyttet

fra Bodø.

• Prosjektet skal resultere i et ambassadørprogram

bestående av 20 unge talenter fra Bodø. Dette skal

forsterke oppfattelsen av «Bodø-bølgen»- den unge

«stormtroppen», samt gi et forsterket framtidshåp for

barn og unge.

• Prosjektet skal resultere i et samarbeidsprogram

bestående av ca.50 regionale partnere og danne

grunnlag for en enda sterkere regionalt nettverk etter

prosjektets sluttføring.

Det er to overordnede spørsmål som har vært viktige å besvare: hva ønsker

vi oppnådd med byjubileet, og hva skal stå igjen etter 2016. Styringsgruppen

var tidlig opptatt av at jubileumsmarkeringen måtte ha varige effekter også

etter et jubileumsår. Et jubileumsår må gi ringvirkninger utover både byens

grenser og utover selve jubileumsåret 2016. Styringsgruppen drøftet i møte

23.september 2013 de overordnede rammer, formål, hovedmål og ambis-

jonsnivå for Bodøs 200 års markering. Utledet av arbeidet i styringsgruppen

ble følgende hovedmål besluttet:

"Byjubileet skal gjennom lokal og regional involvering skape nasjonale

og internasjonale ringvirkninger"

Hovedmålets ambisjonsnivå uttrykkes gjennom effektmålene som beskriv-

er hvilke effekter de som opplever jubileumsåret vil få. Som målgruppe

regnes både egne innbyggere, politikere, næringslivet, tilreisende, og våre

fremtidsbarn. De viktigste behovene for primærinteressentene (byen og

innbyggerne) er knyttet til forhold som: styrket stolthet og identitet, styrket

historie regionalt, nasjonalt og internasjonalt, styrket posisjon som arrange-

ment og kulturby, fremtidshåp for våre barn og unge, vitalisering av sen-

trumskjernen, samt styrke våre strategiske posisjoner (universitets- og stu-

dentby, sikkerhet og beredskapshovedstad, transportknutepunkt i Nord

m.m.). Disse forholdene er derfor sett i sammenheng ved utforming av effek-

tmålene.


AMBISJONSNIVÅStyringsgruppens mandat har blant annet vært å avklare jubileets am-

bisjonsnivå. Tidlig i prosessene ble det avklart at byjubileet er et

by-prosjekt, ikke kun et anliggende for kommunen. Det var derfor

ønskelig å inkludere og engasjere bredt når ambisjonsnivået for Bodøs

200 års markering skulle befestes. Ambisjonsnivået skulle si noe om

hvem jubileet er for (målgruppe), hvor skal det markeres (geografisk

lokalisasjon), når skal det feires (tidsperiode), og hvordan det skal

markedsføres og kommuniseres. Dette var viktige spørsmål å besvare.

INTERNE OG EKSTERNE IDEPROSESSERI arbeidet med å definere ambisjonsnivået har det vært viktig å gjen-

nomføre ideprosesser utenfor styringsgruppen. Dette for å hente

impulser og ideer fra flere hold, og kunne involvere flere

Bodø-væringer. Barn og ungdom, kreative miljøer, næringslivet,

organisasjoner, lag og foreninger har vært involvert i prosessene med

å definere ambisjonsnivået for Bodøs 200 års jubileum. Det er gjen-

nomført i overkant av 30 workshops for over 300 deltakere. Kommun-

ens administrasjon, lag, foreninger, innvandrergrupper og næringsliv

har deltatt. Over 500 ideer og innspill har blitt samlet inn i prosessene.

Underveis har mange blitt forkastet og nå står vi igjen med et hundre-

talls gode og realiserbare ideer. Alle disse prosessene og innspillene

har vært verdifulle bidrag, da dette har gitt oss et enda bredere syn på

hva som er viktig på veien videre fram mot jubileumsmarkeringen i

2016.

Det lå allerede store forventninger til arbeidet rundt byjubileet da

prosjektleder ble ansatt, og at det snart skulle begynne og «skje» noe

rundt markeringen av Bodøs 200 års jubileum. Det er midlertidig klart

at mandatet i denne fasen er å avklare de store linjene for arbeidet

videre med byjubileet, ikke arrangere aktiviteter.

Basert på innspill og forslag har styringsgruppen nå et godt grunnlag

å beslutte ut fra.

HVA ØNSKER VI Å VÆRE - FOR HVEM:

MÅLGRUPPEN FOR BYJUBILEETFørst og fremst skal byjubileet være for Bodø-væringer, men vi ønsker

også og nå folk utenfor Bodø med byjubileet. Primært kan vi dele mål-

gruppen for byjubileet i to: (a) de som skal delta og (b) de som skal

oppleve byjubileet. Viktige stikkord for arbeidet med byjubileet er

involvering og mangfold. Dette skal være en folkefest og et år for å

befeste strategiske posisjoner, øke attraktivitet og omdømme, hvor

selve arrangementene og prosjektene i byen og omlandet står i fokus.

Det er derfor et mål at så mange som mulig skal delta i jubileet på en

eller annen måte, både innbyggere, barnehager, grunnskolen,

videregående skoler, idrett- og friluftslivsorganisasjoner,

kulturinstitusjoner, lag og foreninger, næringslivet, kom-

muneadministrasjonen, aktører, kunstnere, artister. I tillegg skal

også eksterne aktører delta i jubileet gjennom å være utøvere,

artister, kunstnere, frivillige osv. Byjubileet skal også oppleves,

og ikke bare av Bodøs innbyggere. Alle er inviterte! Målgruppen

her er både innbyggere og alle tilreisende. I tillegg inkluderer

denne målgruppen alle de som opplever jubileet uten å være

fysisk tilstede. Dette å være seg seere via internett eller

tv-overføringer. Den totale målgruppen som skal delta og

oppleve byjubileet kan overordnet deles inn i fem hovedgrup-

per:

Politikere

Er interessert i å forbedre samfunnet, og vil utnytte jubileet sitt

moment for å få fram sine fanesaker. De har behov for å vise

resultater, og trenger lokalt initiativ fra både innbyggere og

næringsliv for å løfte sine saker opp og frem.

Bodø2016 skal være en investering og realisering av positivt

omdømmebygging i praksis. Vi skal skape engasjement og

politikerne skal være trygge på at deres verdivalg blir forvaltet

på en profesjonell og målrettet måte, som løfter regionen opp,

frem og inn i framtiden.

Besøkende og turister

Er opptatt av å oppleve noe storslått og eksotisk. De forventer

at innbyggerne og næringslivet har god kunnskap om regionen

og tilbyr informasjon om hva de kan oppleve her, samtidig

forventer de at “alle” er serviceinnstilte og imøtekommende.

Kan være fordomsfulle når det gjelder klima i nord.

Bodø2016 skal være et godt og profesjonelt vertskap, som er tilgjengelig og

informative. Vi skal overraske, skape glede og storslåtte opplevelser.

Innbyggere i regionen

Innbyggerne er interessert i at regionen kommer fram nasjonalt og internas-

jonalt, slik at de kan være stolte av hjemplassen sin. De forventer at jubileet

vil gi et historisk løft for byen, og de medvirker gjerne for å oppnå dette. Kan

bli fordomsfulle om arrangementene føles som sløsing av midler.

Bodø2016 skal være inkluderende og samlende for sine innbyggere. Vi skal

skape stolthet og innbyggerne skal være trygge på at deres ressurser blir

forvaltet på en profesjonell og målrettet måte, som løfter regionen opp, frem

og inn i framtiden.

Næringslivet

Næringslivet i regionen ønsker at jubileet skaper entusiasme og vekst. Flere

besøkende og mye oppmerksomhet vil sette Bodø på kartet, og det vil bli

lettere å rekruttere nye mennesker. Næringslivet bidrar gjerne, men

forventer at det offentlige også bidrar.

Bodø2016 skal være tydelig i sin kommunikasjon, skape merverdi for, og tillit

blant næringslivet i regionen. Vi skal være en pådriver for å øke regionens

attraksjonskraft.

Fremtidsbarna

Fremtidsbarna er interessert i å få et minne for livet gjennom å ha opplevd

byjubileet. Dette får de ved å bli tatt på alvor, ved at de får mulighet til å delta

og ved at vi legger et grunnlag for videre utvikling og vekst i regionen vår.

Bodø2016 skal være inkluderende og samlende og skape gode minner for

livet. Vi skal skape entusiasme og framtidshåp.


TIDSPERSPEKTIV OG GEOGRAFISK LOKALISASJONAmbisjonsnivået skal avklare når og hvor byjubileet skal feires.

Spørsmålet om når jubileet skal markeres har det vært stor enighet

omkring. 2016 er jubileumsåret, og det har allerede fra starten av vært

klart at hele året skal markeres. Fra nyttårsaften 01.01.2016 til nyttår-

saften 31.12.2016. Hele året skal fylles med arrangementer, konferans-

er og ulike jubileumsrelaterte prosjekter. Denne overordnede avklarin-

gen om tidsperiode for markering stiller derfor tydelige krav til ressurs-

er, både økonomiske og i form av tilgang til arbeidskraft.

Markeringer i tiden fram til 2016 har vært diskutert. Skal ikke jubileet

feires i forkant, og skal vi ikke markere viktige milepæler på veien til et

jubileumsår? I styringsgruppen skiller vi mellom feiring og markering.

Jubileet skal ikke feires før selve jubileumsåret. Det er i 2016 det er

jubileum, og ikke i årene før. Viktige milepæler er derimot nødvendig å

markere. Med dette mener vi viktige skritt på veien til 2016, og viktige

faktorer som bidrar til å realisere Bodø2016’s visjon – Vi skaper stolte

ambassadører for en attraktiv hovedstad i Nord. Dette kan eksem-

pelvis være når profilproduktene blir lansert, når nedtellingsurverket er

på plass, eller når nettsiden www.bodo2016.no er ferdigstilt.

Når det gjelder arrangementer, vil dette være Bodø2016 sitt ansvar å

avgjøre hva som godkjennes og prioriteres som jubileumsarrange-

menter. Dette er avgjørelser som vurderes ut fra Bodø2016 misjon,

visjon og fokusområder. Det er også viktig at arrangementer ikke

merkes ”jubileumsarrangementer” året i forveien. En festival kan ikke

være en offisiell jubileumsfestival før i 2016. Dersom vi ser nærmere på

festivalenes historie i Bodø, ser vi at nivået og kvaliteten kan variere

stort fra år til år. Vi kan ikke risikere at et jubileumsarrangement er på

sitt høyeste nivå og viser den beste kvaliteten før jubileumsåret.

Kruttet må komme i 2016! Det blir derfor opp til Bodø2016 å avgjøre

hva som skal markeres fremover, for eksempel 15.juni 2015 når det er

200 dager igjen til åpningsshowet.

Geografisk lokalisasjon og fysiske plasser for markeringen har også

vært diskutert i ulike fora. Det har fra starten vært enighet om at mark-

eringen av byjubileet skal strekke seg utover bykjernen. Styringsgrup-

pen definerte tidlig at byjubileet skulle ha et regionalt perspektiv. Som

resultat av dette vedtaket er kommunedelsutvalgene (Kjerringøy,

Tverlandet, Saltstraumen, Misvær/ Skjerstad) invitert og inkludert i

planleggingen og selve markeringen av Bodøs 200 års jubileum. Kom-

munedelsutvalgene har nedsatt egne lokale arbeidsgrupper som hver

for seg planlegger fire større markeringer/ arrangementer, et for hvert

av de fire definerte fokusområdene. Disse løftes frem og inkluderes i

jubileumsprogrammet. Det er viktig at Bodø2016 tilrettelegger for at

innbyggerne i bykjernen kan delta på arrangementer og markeringen i

distriktene. Og motsatt, at innbyggerne fra distriktene får mulighet å

delta på arrangementer og markeringer i bykjernen. Dette kan løses

ved at man tilrettelegger for buss-, tog- og båttransport tilknyttet de

største arrangementene og markeringene. Selv om en rekke arrange-

menter og markeringer vil foregår ute i distriktene vil selvfølgelig hov-

edtyngden av arrangementer og markeringer bli lagt til selve byk-

jernen. Hovedmarkeringene skal foregå i Bodø by og byens eksister-

ende arenaer vil tas i bruk, men også mange nye vil utforskes. Rådhus-

parken/ Solparken, Breivikstranda, Bodøsjøen, Rensåsparken, Torget

og Kulturkvartalet vil benyttes som strategiske lokalisasjoner for me-

steparten av aktivitetene. Det er derfor viktig at disse områdene er tilg-

jengelig og eventuelle forskjønnelsestiltak implementert til 2016.

PROFILERING, MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJONByjubileet skal være godt synlig både i bybildet, i lokale og regionale

medier. Byjubileet skal vekke nasjonal og internasjonal oppmerksom-

het. Dette målet gir klare føringer for både innhold, profilering,

markedsføring og kommunikasjon. Det må blant annet arbeides videre

med mulighetene for direktesendt overføring på NRK når H. M Kongen

er representert i Bodø, i tilknytning til innsettelse av ny biskop jubile-

umshelgen 20.-22.mai. Synliggjøringen skal styrke byens omdømme,

og skape enda flere stolte ambassadører.

KONKLUSJONByjubileet skal favne bredt, ikke bare innbyggerne i Bodø, men

innbyggere fra hele regionen. Det må tilrettelegges med transport slik

at alle er invitert og inkludert. Jubileumsfeiringen skal foregå gjennom

hele året i 2016 og vil ta i bruk ulike strategiske lokalisasjoner som må

være tilgjengelig i 2016. Byjubileet skal være godt synlig og vekke

både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.


HISTORIEKjernegruppen for dette fokusområdet har bestått av følgende repre-

sentanter:

• Morten Steffensen, Nordlandsmuseet

• Karl L. Kleve, Norsk Luftfartsmuseum

• Alan Hutchinson, leder av Byhistoriekomiteen

• Susann Hjertø Larsen, ungdomspolitiker

• Sara Johannessen, pensjonist

• Frode-Ketil Pettersen, Nordland fylkeskommune

• Ingrid Lien, kommunedelsutvalget i Skjerstad

• Elisabeth Nilsen, leder Saltstraumen museum

Ness Grøtterud (rådgiver kulturkontoret, Bodø kommune) har vært

vara/ referent. Overordnet for arbeidet har følgende mål og strategier

vært lagt til grunn:

Mål

«Byjubileet skal bidra til å gjøre byens historie kjent nasjonalt og

internasjonalt»

Strategier

• Bodø2016 skal skape en naturlig plass for byens historie i

den lokale, regionale og nasjonale historiefortellingen.

• Bodø2016 skal gjøre byens innbyggere bevisste på sin

historiske arv.

• Bodø2016 skal sørge for at Bodø prioriteres på et regionalt

og nasjonalt nivå.

• Bodø2016 skal tilrettelegge og stimulere til tiltak som kan

sette vår historie på kartet både nasjonalt og internasjonalt.

Forslag til konkrete tiltak

Dette arbeidsutvalget har foreslått fem søyler med underliggende

tiltak. De fem søylene er (1) fiske og handel, (2) bydannelse, (3) forsvar,

sikkerhet og beredskap, (4) kunst og kultur, (5) kvinnehistorie, (6)

knutepunkt. Med utgangpunkt i disse søylene har arbeidsutvalget

kommet med konkrete forslag til tiltak:

• Den store forsvarsdagen; en dag som vies til en skikkelig

markering av forsvaret i fortid og nåtid.

• Jektefart; markering av prosjektet Jektemuseum.

• De malte Bodø; utstilling av malte bilder med Bodø som

motiv, både fra nyere og eldre tid.

• Bodøs ground zero; der foto i virkelig store format

plasseres på de nøyaktige punkter i gatene som markerer

detonasjonspunktet for bomber i Bodø under

2.verdenskrig.

• Bodøs historie tilrettelagt på digital plattform for bruk i

skolene.

• Wind- and Water Music Festival; en skapende festival

basert på urfolksmusikk.

ARRANGEMENT- OG KULTURBYENBodø er – selv i norsk målestokk – usedvanlig sentralt og storslagent

plassert i naturen. I selve jubileumsåret er det duket for spektakulære

arrangement- og kulturopplevelser i spektakulære omgivelser. Arbei-

det i denne gruppen fikk aldri ordentlig fotfeste. Konkrete tiltak er

derfor samlet inn gjennom andre arbeidsutvalg og kanaler.

Mål, strategier og tiltak

I kommuneplanens samfunnsdel avsnitt, Kulturbyen midt i naturen er

følgende fire mål definert:

Mål 1: Bodø er en nyskapende kulturby

Bodø2016 vil bidra til måloppnåelse gjennom følgende strategier:

a. Forsterke det kulturelle utrykket i forbindelse med 200 års

jubileet.

b. Forsterke oppfattelsen av kulturbyen midt i naturen med

nærhet til det meste.

c. Benytte Stormen Teater og Konserthus og Stormen bibliotek

og Litteraturhus som møteplass for internasjonal musikk,

kunst og kulturformidling i 2016.

d. Benytte strategiske utearenaer som for eksempel

Rådhusparken/ Solparken for større arrangementer og

tilstelninger (Bodøs utendørs storstue).

e. Bidra til å utvikle og etablere nye festivaler, produksjoner og

arrangementer som sentrale opplevelser.


• Vebjørn Tandberg utstilling i Stormen bibliotek og litteraturhus.

• Konsert med NOSO i Stormen.

• TED konferanse i Stormen.

• Arrangere spinnvillfestivalen (karneval) som et nytt årlig

arrangement.

• Arrangere ulike kulturelle og musikalske innslag i Rådhusparken/

Solparken.

• EM- fotball på storskjerm i Rådhusparken/ Solparken.

• Arrangere kunstnerisk spontanitet på kafeer, det offentlige

rom m.m.

• Arrangere bakgårdsfestivaler med tema historie og bydannelse.

• Arrangere VM i midtnattsolgolf.

Mål 2: Bodø er en arena for mangfold og bredde


a. Stimulere til økt oppmerksomhet på kulturelt mangfold

b. Stimulere til at organisasjoner, lag og foreninger legger større

arrangementer og konferanser til Bodø i 2016.

c. Legge til rette for og benytte lokale kulturnæringsmiljøer til

innholdsproduksjon frem mot/ i 2016.

d. Stille utearealer og andre arenaer til disposisjon for kreativ

utfoldelse.

FOKUSOMRÅDENE OG ARBEIDSUTVALGENE



• Involvere og inkludere byens minoritetsgrupper i planleggingen

og gjennomføringen av jubileet.

• Involvere og inkludere kommunedelsutvalgene i planleggingen

og gjennomføringen av jubileet.

• Opprettelse av stimuleringspott og tilskuddsportalen.no slik at

vi involverer og inkluderer mangfoldet og bredden.

• Arrangere kulturverksteder for barn og ungdom i det offentlige

rom.

Mål 3: Kultur, næring og stedsutvikling er tett knyttet

sammen


a. Utvikle Bodø-bølgen videre og overføre metoden for

ungdomsmedvirkning til nye arenaer.

b. Kunst av høy kvalitet sikres i offentlige byrom, parker og torg

c. Etablere kulturelle møteplasser

d. Ta vare på viktige kulturlandskap


• Utarbeide et ambassadørprogram bestående av unge,

fremadstormende talenter innenfor ulike sjangere (idrett,

musikk, kultur, kunst m.m.).

• Kunstneriske installasjoner tilknyttet Jekta.

• Bodøs 200 års steder; definere 200 årsstedene for Bodø og gi

dette kulturhistoriske innhold.

• En historisk vandring gjennom Bodøs tidslinje

Mål4: Det foregår en økt profesjonalisering i Bodøs kulturliv


a. Stimulere til økt samarbeid mellom profesjonelle og amatører i

kulturlivet

b. Samarbeide på tvers av ulike grupperinger, sjangere og

profesjoner, samt mellom frivillige, amatører og profesjonelle

bidra til vekst og utvikling av Bodøkulturen.


• Gjennomføre åpnings- og avslutningshow med bruk lokale

aktører, både profesjonelle og amatører.

• Lage retningslinjer for tildeling av tilskuddsmidler, slik at

samarbeid på tvers av grupperinger, sjangere og profesjoner

ivaretas.

• Legge til rette møtepunkter som stimulerer til samhandling.

VÅRE FREMTIDSBARNInvolvering av barn og unge vil være avgjørende for mye av innholdet

i markeringen av vår 200 års historie. Disse representerer fremtiden, og

byjubileet vil også i stor grad inneha et fremtidsfokus. Barn og unge i

Bodø skal gis de beste muligheter for å utfolde seg kreativt gjennom å

sikre tilgang til kompetanse og arenaer som gjør dette mulig. Både i

tiden frem mot, og i selve jubileumsåret skal barn og ungdom inklude-

res for å oppleve, mestre og utfolde seg ut fra egne forutsetninger.

Arbeidsgruppen tok tidlig en diskusjon hvorvidt man skulle skape nye

tiltak eller bygge ut og videre på eksisterende tiltak. Gruppen besluttet

at man i størst mulig grad skal bygge på de tiltak som allerede eksis-

terer og «pynte de til fest».

Kjernegruppen for dette fokusområdet har bestått av følgende repre-

sentanter:

• Elsa Øverland, Barnehagekontoret

• Erlend Ingebrigtsen, Bodø Ungdomsråd

• Nina Morvik, Kreativt gjenbruksenter Salten

• Alice Sivertsen, DKS

• Marie Sivertsen, Bodø kommune

• Erling Kjærnes, Norsk Luftfartsmuseum

• Steve Hernes, Ungt Entreprenørskap

• Terje Cruickshank, politikk/venstre

• Bjørg Nilsen, Nordlandsmuseet

Leder av arbeidsutvalget har vært Hanne Jakhelln (Nordlandsmuseet).

Gisle Berg (rådgiver grunnskolekontoret, Bodø kommune) har vært

vara/ referent. Overordnet for arbeidet har følgende mål og strategier

vært lagt til grunn:

Mål

«Byjubileet skal være inkluderende og samlende og skape gode

minner for livet. Byjubileet skal skape entusiasme og framtidshåp»

Arbeidsgruppen har definert et slagord, MIN by! M for medskaping, I

for identitet og N for nyskaping. Bodøs barn og unge inviteres til å

medskape opplevelser, minner og fremtidshåp. Kjennskap til byen skal

gi Bodøs barn og unge bolyst og stolthet. Nyskaping skal fokusere på

at Bodøs barn og unge vil, kan og tør.

Strategier

• Tilrettelegge i skoler og barnehager slik at barn og ungdom

inkluderes.

• Legge til rette for at lokale kunstnere knyttes opp mot barn og

ungdom i konkrete prosjekter.

• Tilrettelegge for at barn og ungdom involveres i prosessene

omkring fremtidens Bodø.

• Tilrettelegge for at barn og ungdom får utfolde sine kreative

egenskaper og ta del i utformingen.

• Skape møteplasser de alle kan delta og bidra.

• Inkludere tilflyttere og innvandrere spesielt med fokus på barn ,

slik at de blir aktive samfunnsdeltakere.


• Kunstprosjekt, Drømmer for et 200 års jubileum; et

samarbeidsprosjekt med lokale kunstnere og barnehager.

• Vi maler byens gater i konges, dronningens, prinsens og

prinsessens farger.

• Vårslæpp.

• UKM.

• Bodø Innovation Camp.

• Barnas verdensdager; Internasjonal familifestival.

• Papirflyfestival.

• Lyden av Bodø Kommune.

• Verdens største barnekor.

• Minnefangeren.

• Bakgårdsfestival;

• Bodøsangen; lage en ny versjon av Bodøsangen som viser

mangfold og kreativitet.


KREATIV BYUTVIKLINGArbeidsgruppen tok tidlig en diskusjon på hvilke geografiske lokalisas-

joner man skulle ta som utgangspunkt. Det ble tidlig klart at arbeidet

måtte fokuseres omkring utvalgte områder i bykjernen.

Kjernegruppen for dette fokusområdet har bestått av følgende repre-

sentanter:

• Annelise Bolland, Bodø kommune

• Jess-Owe Johansen, Bodø Gårdeierforening

• Per Rekkedal, Bodø kommune

• Joanna Skowron, selvstendig næringsdrivende

• Veronika Rubaninska, selvstendig næringsdrivende

• Barbro Laxaa, Nordlandsmuseet

• Marius Mosås, Bodø Ungdomsråd

• Hege Gundersen, Kreativt Gjenbrukssenter i Salten

• Roar Blom, Nordland fylkeskommune

Leder av arbeidsutvalget har vært Unni Furfjord (UNO Design). Marcus

Zweiniger (arkitekt, Bodø kommune) har vært vara/ referent. Overord-

net for arbeidet har følgende mål og strategier vært lagt til grunn:

Mål, strategier og tiltak

I kommuneplanens samfunnsdel avsnitt, Bærekraftig byutvikling er

blant annet følgende mål definert:

Mål 1: Bodø sentrum er et attraktivt og pulserende handels- og

kultursenter med en sterk identitet


a. Ivareta byens historie i byplanleggingen.

b. Byjubileet skal fungere som en katalysator for forskjønning av

byrom, distrikter og tettsteder.

c. Byjubileet skal jobbe for at prosjekter innen byutvikling har 2016

som mål.

d. Byjubileet skal skape unike muligheter for utvikling og

samarbeid mellom kommune og næringslivet.

e. Forsterke det kulturelle utrykket i bybildet.

f. Tilrettelegge for en mer kreativ og leken bykjerne.

g. Etablere kulturelle møteplasser for lokale kunstnere.

h. Sikre og videreformidle kulturhistoriske verdier.

i. Ferdigstille og markere sentrale infrastrukturtiltak.


• Havnepromenaden; ferdigstille etappe 1 til 2016.

• Nedre torg; ferdigstille til 2016.

• Rådhusparken/ Solparken; ferdigstille til 2016.

• Tilrettelegge for sykkelparkering/ bysykler.

• Tilrettelegge og gjøre bykjernen mer attraktiv for barn; lekepark

i bykjernen.

• Skøytebane på vinterstid i bykjernen (Bodøs svar på Oslos spik

ersuppe).

• Implementering av Sentrumsprosjektet 2014-2016.

• Forskjønne byens bakgårder og bruke til bakgårdsfestival.

• Skape faste møteplasser for Bodø2016, næringslivet og

kommunen.

SYNLIGHET, INVOLVERING OG MANGFOLD

Synlighet, involvering og mangfold skal fungere som viktige premiss-

givere for arbeidet med innholdet knyttet til de fire forestående foku

sområdene. Disse skal fremstå som en rød tråd i programgjennom-

føringen gjennom hele jubileumsmarkeringen i 2016.

Mål

«Byjubileet skal være godt synlig, involvere bredt og gjøre det enkelt

for alle som vil være med i planleggingen og markeringen»

Strategier

• Bodø2016 skal ha en åpen kommunikasjon om arbeidet rundt

byjubileet.

• Bodø2016 skal være godt synlig i bybildet, lokale og regionale

medier.

• Konkrete prosjekter og arrangementer skal synliggjøres og

kommuniseres til innbyggerne.

• Bodø2016 skal inkludere innbyggerne i planleggingen og

markeringen.

• Bodø2016 skal tilrettelegge for mangfold og inkludere våre

minoritetsgrupper.

• Bodø2016 skal skape arrangementer, aktiviteter og arenaer

hvor alle kan delta.


• Nettside med oppdatert informasjon om alt rundt byjubileet.

• Etablere faste møteplasser mellom ulike arbeidsgrupper,

frivillige og ambassadører.

• Etablere et frivillighets- og ambassadørprogram.

• Holde presentasjoner og workshop i ulike miljøer.

• Utarbeide en tydelig kommunikasjonsplattform.

• Utfordre ulike miljøer til å arrangere forskjellige aktiviteter.

Forslagene fra arbeidsgruppene er her fremstilt i korte sammendrag.

Det vises til vedlagte dokumenter for ytterligere beskrivelser av konk-

rete tiltak (vedlegg: Sluttrapporter arbeidsutvalgene). I tillegg til disse

arbeidsutvalgene arbeider Tomas Lopez med prosjektet rettet mot de

ulike innvandrermiljøene i Bodø (vedlegg: Gratulasjonskort fra innvan-

drerbefolkningen i Bodø).


OVERORDNET PROGRAMPROFIL OG JUBILEUMSTOLPENE

Den nordlige regionen har alltid blitt betraktet som ett

grenseløst land av samene, EUs eneste urbefolkning. Bådåd-

djo (Bodø) er en del av Sápmi og urfolkets historie, kultur,

næringer, religion og språk.

Det samiske kalenderåret er en måte å levendegjøre årets

naturlige variasjoner og sette fokus på det som er viktig til hver

årstid. Vi deler derfor jubileumsåret inn i åtte årstider som man-

ifesterer også den samiske dimensjonen. Årstidene har sin

egen rytme og er formet av samisk kulturhistorie og nærhet til

naturen. Hver årstid har sin egen karakter og særegenhet –

akkurat som aktivitetene og temaene under jubileumsåret.

Programåret i 2016 vil bestå av flere hundretalls jubileumsre-

laterte prosjekter og arrangementer. Programmet vil ikke være

statisk og fastsatt til et gitt tidspunkt, men dynamisk og fleksi-

belt, også i 2016. Hovedstolpene må derimot bestemmes og

klareres allerede inneværende år. Konturene av et programår

begynner å ta form. Akkurat som været forandrer seg, vil

kreative ideer, arrangementer og prosjekter endre seg.

Uavhengig av endringene, er vi sikre på at året skaper tusenvis

av unike historier og opplevelser som setter Bodø og regionen

på kartet, kanskje også for alltid.

DE ÅTTE ÅRSTIDENE – ÅTTE TEMAERDe åtte årstidene kan representere åtte ulike temaer. Vinterperioden definert

fra 30.januar – 27.februar kan eksempelvis omhandle temaet bydannelse, fisk

og handel. Både det visuelle uttrykket i bykjernen og innhold i aktiviteter som

naturlig ligger til denne perioden, som for eksempel Bodø Jazz Open og Folk

& Fisk skal da konsentreres omkring dette temaet. Årstiden vår/ vinter i peri-

oden fra 28.februar til 29.april kan omhandle temaet forsvar, sikkerhet og

beredskap. Forsvaret og andre sentrale aktører kan da sørge for at hele byk-

jerne fremstår med dette temaet. Gater, bygninger og menneskene som

arbeider i sentrum skal symbolisere og manifestere Bodø som en sikkerhets-

og beredskapshovedstad. Større arrangementer og konferanser som for

eksempel Arctic Dialogue, Den Store forsvarsdagen og Skandsendagen kan

da legges til denne perioden. Perioden fra 30.april til 19.juni (vår) kan omhan-

dle temaet nyskapning og entreprenørskap. En hel entreprenørskapsuke

bestående av Gründercamp, INOVUS, TED konferanse, Babson konferanse,

Bodø Innovation Festival kan legges til denne perioden. Bodøs historie og

identitet, samt strategiske posisjoner kan ytterligere befestes gjennom

årstidenes tematiserte innhold. Videreføringene av disse ideene vil en pro-

gramkomité og en programprodusent kunne håndtere og konkretisere i det

videre arbeidet. Idégrunnlaget er godt – nå må vi bare gripe de spennende

mulighetene som ligger foran oss.

PROGRAMKOMITÉ, PROGRAMPRODUSENT OG

PROGRAMKOORDINATOR De gode ideene som er innkommet gjennom kreative idepros-

esser må forvaltes videre. Noen vil naturligvis forkastes, andre

vil ha livets rett. Både interne og eksterne ressurser har et felles

ansvar for realisering og implementering. Det er naturlig at eier-

skapet til Bodø Innovation Camp ligger hos Ungt Entre-

prenørskap, mens en barne- og ungdomsfestival ligger forank-

ret med prosjektledelse i Bodø kommune. For å realisere ideene

og utnytte mulighetene er det viktig at de aktører som skal bidra

med innholdsproduksjon har muligheter for å søke

tilskuddsmidler (dette omtales spesifikt i kapitelleet, Strategi og

gjennomføring). En nedsatt programkomité og en programkoor-

dinator kan innenfor gitte rammer og kriterier forvalte og hånd-

tere dette arbeidet. Arbeidet med å sy sammen et helt pro-

gramår er omfattende. Prosjektet har behov for å få på plass en

programprodusent som sammen med en programkomité og

programkoordinator kan opprettholde fremdriften i prosjektet.

Dette er altavgjørende for hva vi får til i 2016.


ÅTTE ÅRSTIDER - ÅTTE HOVEDSTOLPER Med bakgrunn i de åtte årstidene har styringsgruppen definert åtte

konkrete hovedstolper som ønskes tillagt ekstra oppmerksomhet i

2016:

1. Åpningsarrangement nyttårsaften 2015

2. Den Store Forsvarsdagen

3. TED konferanse

4. H. M Kongens besøk

5. De malte Bodø

6. Jektefart

7. Bodøs Ground Zero

8. Avslutningsarrangement nyttårsaften 2016

Åpningsarrangementet nyttårsaften 2015

Åpningsarrangementet vil bygge videre på tradisjonen som er skapt i

Bodø tilknyttet nyttårsmarkeringen. Åpningsarrangementet må gi en

smakebit av de forventninger som ligger til jubileumsåret.

Den Store Forsvarsdagen

Én dag vies til en skikkelig markering av Forsvaret i fortid og nåtid. Vi

foreslår følgende:

• En gigantisk overflyvning med deltagelse av, hvis mulig, alle

fly- og helikoptertyper i Luftforsvaret: F16, Orion, Falcon,

Hercules, Saab Safari, Sea King, Lynx/NH-90, Bell. Så mange

som Luftforsvaret er i stand til å sette opp.

• Flåtebesøk fra Sjøforsvaret. Så mange skip og ubåter som Sjø

forsvaret er i stand til å sette opp: Fregatter, korvetter,

minefartøy, ubåter, Kystvaktfartøy og logistikk.

• Militær parade i byens sentrum, med deltagelse av Nyholmen

Skandse Compagniets, avdelinger fra Forsvaret i Bodø samt

kjøretøy: Nåtidige militære kjøretøy + historiske militære

kjøretøy (Militærhistoriske Kjøretøys Forening).

• Kongehuset inviteres til å delta i egenskap av våre øverste

militære ledere.

• Widerøe inviteres til å delta i overflyvningen med ett eller flere

av sine fly. Dette for å

• markere både selskapets sentrale rolle i Bodø pluss det tette

forholdet som historisk har vært

• mellom Widerøe og Forsvaret.

Denne dagen blir en anledning for Bodø til å anerkjenne den rolle

Forsvaret har hatt og har for byen og for Forsvaret til å gi noe tilbake

til en by som gjennom hele sin eksistens har gjort sitt ytterste for å

tilfredsstille Forsvarets behov.

TEDx konferanse

I anledning Bodøs 200 års jubileum i 2016 arrangeres det en

TEDx konferanse. Dette er en gylden mulighet å bringe Bodø til

verden, og verden til Bodø! TEDx konferansen arrangeres i Stor-

men i 2016 og det estimeres et dagsarrangement i størrelsesor-

den 700-900 deltakere.

TED står for Technology, Entertainment and Design og er en

non-profitt konferanse med utspring fra Silicon Valley i USA.

TEDs motto er "ideas worth spreading". TED er konferanser

basert på samme prinsipp om deling, arrangert andre steder i

verden, denne gangen i Bodø. Les mer om TED her: ww-

w.ted.com.

H. M Kongens besøk

Jubileumshelgen 20.-22 mai vil være fullspekket med ulikt

innhold. Fredag 20. mai er NOSO bestilt til et større arrangement

i Stormen. Lørdag 21. mai planlegges en jubileumskonsert med

en større internasjonal artist (i regi av en privat samarbeidspart-

ner). Dette arrangementet ønskes lagt til Breivikstranda. Søndag

22.mai skal ny biskop innsettes. Innsettelse vil foregå av H. M

Kongen. Denne helgen er det duket for gode opplevelser og

synergier.


De malte Bodø I forbindelse med byjubileet har Bodø kunstforening og Galleri Bodøgaard ved

Harald Bodøgaard blitt invitert med av Bodø kommune, for å lage utstillinger med

temaet «De malte Bodø», knyttet opp til Bodø bys historie. Tidspunkt våren 2016,

hvor begge utstillingene kan ses og oppleves i en overlappende periode, som inklu-

derer den 20. mai 2016. Ambisjonen er å innhente kunst både fra inn- og utlandet.

Historisk kunst fra 1800 – tallet og frem 1940 kan vises hos Bodøgaard, og at mod-

erne kunst, fra 1940 og frem til i dag kan vises i Bodø kunstforening.

Jektefart Nordlandsjektene var i århundrer de viktigste frakteskutene som gikk langs

norskekysten. Jekta Anna Karoline, som er i eie av Nordlandsmuseet, er verdens

eneste bevarte originale nordlandsjekt. I tidenfrem til 2016 vil det arbeides med å

realisere et museum knyttet til jekta i Bodøsjøen. Jektefartmuseet vil ikke rekke å

være ferdigstilt til 2016, men vi kan legge grunnlaget for at det blir bygget. Markering

av prosjektet Jektemuseum kan finne sted i 2016.

Bodøs Ground ZeroFotomontasje i store formater plasseres på de nøyaktige punkter i gatene som

markerer detonasjonspunktet for bombene som ble sluppet over Bodø under

2.verdenskrig.

Avslutningsarrangement nyttårsaften 2016Avslutningsarrangementet må gi en smakebit av de forventninger som ligger

knyttet til fremtidsvisjonene for byen og regionen. Produksjon av fremtidsbilder for

Bodø og regionen jf. visjonen i kommuneplanens samfunnsdel, Bodø2030.

VISUELL IDENTITET PROSESS OG JURYENS BEGRUNNELSE Bestemmelse av logo er ofte grunnlaget for stor debatt. Det visuelle

er alltid utsatt for det subjektive skjønn. Fremfor å debattere hvorfor

og hva man ønsket oppnådd med en egen profil for byjubileet, ble

debatten tidlig i prosessen for ensporet på hvordan den skulle se ut.

Det ble etter hvert tydeligere at en profil for byjubileet måtte

signalere jubileet som et by-prosjekt. Profilens formål er i stor grad

knyttet til involvering og engasjement av mange mennesker. Profilen

skulle i all hovedsak synliggjøre selve jubileumsmarkeringen. Dette

ble grunnlaget for utarbeidelse av en logo for Bodø2016.

En egen logokonkurranse har vært utlyst for å finne en logo til bruk

frem mot/ i jubileumsåret. Fristen for innlevering av skisseforslag gikk

ut 11. august. 5 bidrag fra lokale byråer ble innsendt. Målsetningen var

at arbeidet skulle presentere et fremtidsrettet og moderne jubile-

umsår, som Bodø kunne være stolt av. Ønsket var å inkludere ele-

menter fra de fem fokusområdene, og at logoen kunne stå sammen

med byvåpenet til Bodø kommune på ulike profileringsflater. Profilen

skulle kunne brukes på flere områder og på spennende måter i bybil-

det. Vinnerbidraget ble laget av Riktig Spor AS. Juryens begrunnelse:

Vinnerbidraget er fremtidsrettet, særegen og moderne. Den frem-

hever byjubileet som et by-prosjekt ved blant annet å inkludere ele-

menter fra de fem fokusområdene. Logoen er både kreativ og ele-

gant og fremhever spennende fargekombinasjoner hentet fra alle de

vakre fargene som vi omgir oss med i Bodø. Nettopp bruken av farger

og elementer fra de fem fokusområdene, reflekterer Bodø2016s

visjon og misjon. Det utvises mot ved å kombinere et avansert uttrykk

med en identitetsbyggende og personlig tilnærming. De fire bok-

stavene i BODØ kan dras ut og bli til lange former og kan benyttes på

ulike måter i spennende gatekunst, trapper, på vegger, annonser,

flagg og bannere. Dette gjør at logoen fremstår differensiert og kon-

septuell, med stor anvendelighet på mange områder. Vinnerbidraget

vitner om egenart og vekker interesse, gjennomføringen er meget

god i alle ledd.

Juryen har bestått av Kjetil Strand, Linda Dokmo, Tord Berthinussen

og Tomas Lønsetteig.

STRATEGIDet uventede og innovative ved Bodø2016’s profil, vil være markeds-

føringen og visualiseringen av selve jubileumsmarkeringen fremfor

selve vertsbyen. Det er et ønske at vi skal bli oppfattet som en mod-

erne og internasjonal by som sprer kreativitet og entusiasme.

Bodø-væringene og de ihuga entusiastene stiller uansett, men

rekruttering av andre og nye målgrupper til folkefesten er en vesent-

lig faktor. Profilen skal gjenspeile og fokusere på individer, kreative

prosjekter, arrangementer, vår historie og ikke kun på patriotiske

bilder av våre omgivelser og sponsorer med all verdens farger. Dette

vil være tydelig gjennom valget av bildestil.


IDENTITET OG INTERN KULTURDet grafiske uttrykket i logoen skal kunne reflektere de fem fokusom-

rådene; historie, arrangement- og kulturbyen, våre fremtidsbarn,

kreativ byutvikling og synlighet, involvering og mangfold. De over-

ordnede åtte temaene kan også fremkomme i bildebruken. Fargene

og bildeelementene skal sammen representere kraft, energi, inspi-

rasjon og kreativitet. Tanken er at disse elementer ikke nødvendigvis

er statiske i alle kanaler, men kan skiftes ut og fornyes. Det uventede

skal bidra til inspirasjon, både for de som opplever den, men også for

de som jobber med jubileet. Det skal få oss til å tenke nytt og utfordre

konvensjoner, og for øvrig tilføre energi og entusiasme til alle inter-

essenter. Dette skal være en felles dugnad for å bekrefte Bodø som

et kraftsenter i Nord. Det kulturdrivende målet handler om å skape

helt nye forventninger til et jubileumsår. Kombinasjonen av farger,

fonter og bildestil skal gi alle som jobber med jubileumsmarkeringen

signal om å tenke nytt, å tiltrekke nye målgrupper og utfolde sin egen

kreativitet.

KOMMUNIKASJONProfilen skal fungere mot våre primærmålgrupper; den vil berøre alle

de som skal delta og alle de som skal oppleve byjubileet. Både frivil-

lige, ambassadører, tv-seere, politikere, besøkende og turister,

innbyggerne, næringslivet og våre fremtidsbarn, vil komme i kontakt

med profilen på en eller annen måte. For innbyggerne er profilen

viktig fordi den gir dem tro på at de kan være med på å forme innhol-

det, involvere seg og delta aktivt i markeringen. For de som opplever

jubileet er det viktig at profilen også kan stå i sterk kontrast til alt det

andre visuelle.

Bekledning og sponsoreffekter skal være tydelige, moderne og

varige og ikke gå ut på dato like fort som jubileumsmarkeringen er

overstått.

En jubileumsmarkering lar seg ikke arrangere uten frivillige. Det er

særdeles viktig å inspirere og engasjere våre nye landsmenn til å ta

del i vår 200 års markering. Tilbakemeldingen etter et jubileumsår

skal være at profilen bidro til at mange flere enn forventet meldte seg.

«Bodø2016 skal være godt synlig, og vekke regional, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Synligheten skal styrke

byens omdømme og gjøre innbyggerne stolte av byen sin»

Byjubileets viktigste målgruppe er kommunens egne innbyggere,

men også regionens øvrige innbyggere vil være en viktig målgruppe

for programmarkedsføringen. Kommunikasjonsmålene er å bidra til å

skape bystolthet, styrke den kollektive identitetsfølelsen og synligg-

jøre Bodø via ulike arrangementer og prosjekter nasjonalt, også inter-

nasjonalt. Vi skal dele vår historie og framsnakke regionen vår og de

som bor her. Vi ønsker at det vi gjør er med på å løfte regionen opp,

frem og inn i en spennende fremtid. Vi skal være kreativ og finne nye,

spennende måter å markere Bodøs 200 års dag på som engasjerer

hele regionen. Vi skal skape et felles ståsted som alle i regionen kan

ta del i og jobbe videre fra etter jubileumsåret.

PROGRAMINFORMASJON OG MARKEDSFØRING

Bodø2016 egen hjemmeside og kommunens hjemmeside vil bli brukt

til å meddele jubileums- og programinformasjon. Digitale kanaler i

form av Facebook, Twitter og Instagram vil også benyttes strategisk.

Det vil bli utgitt et jubileumsprogram i D2 format på ca.100 sider i full-

distribusjon. Fra og med 2015 vil det være løpende annonsering i

lokale og regionale medier (AN/BodøNU/Saltenposten), og på face-

booksiden. Samarbeid og utveksling av info på kulturkalenderen til

Visit Bodø og Stormen kulturhus må integreres. Turistinformasjonen,

Rådhuset og servicetorget må også ha jubileets informasjonsmateri-

ale tilgjengelig. Butikkene i sentrum og på City Nord oppfordres til å

distribuere jubileumsmateriell og dekorering av butikkvinduer med

temabasert jubileumsdekor. Det vil være av felles interesse å skape

liv og engasjement i 2016.

Bodo2016.no og digitale kanaler

Det er nødvendig å utvikle en egen hjemmeside for Bodø2016. Hjem-

mesiden skal skape begeistring om byjubileet. Den skal på en kost-

nadseffektiv, enkel og oversiktlig måte formidle programmet,

arrangementene og jubileumsrelaterte prosjekter. Den skal synligg-

jøre hvem som arbeider med byjubileet og formidle kontaktinformas-

jon til disse. Det skal være enkelt å komme i kontakt med Bodø2016

og de som arbeider med jubileet. Profilprodukter som skal selges

tilknyttet byjubileet vil kunne selges via nettbutikk på nettsidene. Det

er viktig at profilproduktene er lett tilgjengelig og kan kjøpes på nett.

Nettsiden skal også bidra til å selge konseptet: Bodø2016 – opp, frem

og inn i fremtiden. Digitale kanaler vil benyttes aktivt og konkret opp

mot arrangementer og prosjekter. I jubileumsåret vil langt de fleste

programposter bli formidlet i digitale kanaler.

Annonser

AN, BodøNU og Saltenposten er viktige kanaler for å nå ut til region-

ens innbyggere. Bodø2016 har inngått samarbeidsavtaler om annon-

sering som sikrer god regional profilering både i 2015 og 2016.

Nasjonale kampanjer og markedsføring

Større nasjonale kampanjer må ses i sammenheng med marked-

splanene for Bodøregionen i Vinden. Det er aktuelt å vurdere både

kinoreklame, og andre kampanjer distribuert gjennom Norges største

digitale, og trykte kanaler.

Foto – og filmdokumentasjon

Til dokumentasjon av byjubileet har Bodø kommune egne interne

ressurser som kan benyttes til fotodokumentasjon. Dokumentasjon

og opptak av film på utvalgte arrangementer i løpet av året må også

vurderes. Denne kompetansen må eventuelt kjøpes eksternt.

Filmmaterialet kan munne ut i en kortere film som kan brukes til ulike

formål i etterkant av jubileumsmarkeringen i 2016. Materialet vil ligge

tilgjengelig på www.bodo2016.no og i enkelte digitale kanaler. En

bildesamling vil kunne ivaretas og arkiveres for bruk i fremtiden.

PROFILERING I BYROM

Bannere og flagg

Byjubileet skal være synlig i byrommet. Det er viktig å markere at 2016

er et spesielt år. Det er byens 200 års jubileum og markeringen må

være synlig gjennom hele året. Bykjerne og strategiske innfartsårene

vil være viktige å markere. Sjøgata, Hernesveien, Olav V gate, Hålo-

galandsgata og riksvei 80 er naturlige infartsårer som er naturlige å

markere. De ulike kommunedelsutvalgene er involvert i planleggin-

gen og gjennomføringen av Bodøs 200 års jubileum. Det er derfor

naturlig at byjubileet er synliggjort med flagg og bannere også disse

stedene. Bruk av flagg og banner må utvikles med tanke på gjenbruk.

Større flagg og bannere knyttet til strategiske lokalisasjoner for mark-

eringen må anskaffes. Rådhusparken/ Solparken som en strategisk

storstue i bykjerne må naturligvis bekles med flagg og bannere som

tydelig markerer vårt 200 års jubileum. Turistinformasjonen, Råd-

huset, Stormen m.m. bør også dekoreres med større jubileums-

bannere, både innendørs og utendørs.


MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON

JUBILEUMS- OG PROFILPRODUKTER

T-skjorter, ballonger, miniflagg og andre profilprodukter

Bodø2016 vil inngå samarbeid med en lokal aktør for produks-

jon og distribusjon av konkrete profilprodukter. Bodø2016 er

medvirkende til utforming av ulike produkter og har medbe-

stemmelse knyttet til distribusjon. Profilproduktene må være

lett tilgjengelig på nett, i lokale butikker, Turistinformasjonen

m.fl. Enkelte profilprodukter vil egne seg godt som gaver i

ulike jubileumssammenhenger og Bodø2016 må derfor

påberegne innkjøp til dette formål.

Til bruk på de større utendørsarrangementene i sentrum, bør

Bodø2016 kunne kjøpe inn miniflagg med jubileumslogo, net-

topp for å gi god synlighet på flere av de større arrange-

mentene som vil få TV dekning (Arctic Race of Norway, besøk

av H. M Kongen). Butikkene i sentrum kan også benytte disse

miniflaggene som jubileumsdekor i vinduene. Dermed får

man gode synergier og god synlighet av jubileumsmarkerin-

gen. Innkjøp av ballonger som kan deles ut til barn knyttet opp

mot større arrangementer er alltid populært og en fin måte å

inkludere barnene på. Samarbeidspartnere til Bodø2016 kan

gå sammen om å kjøpe inn solbriller, handlenett el. som gis ut

gratis til handlende på City Nord og i sentrum. Coop Nordland

markerer sitt 100 års jubileum i 2016. Disse kan være en aktør

å samarbeide med på enkelte profilprodukter. Bodø/Glimt

fyller også 100 år i 2016. Bodø2016-logoen bør også kunne bli

brukt som profilering på Bodø/Glimts drakter i 2016.

Jubileumsprodukter med lokal tilhørighet

I mars 2014 ble lokale og regionale produsenter utfordret til å utvikle

offisielle jubileumsprodukter. Basert på kriterier om byjubileet misjon,

visjon og mål besluttet styringsgruppen å tildele åtte produsenter

mulighetene til å produsere og distribuere de offisielle jubileumspro-

duktene. Produktene skal kunne selges i ulike distribusjonskanaler og

i tilknytning til jubileumsrelaterte arrangementer. Det avtales konkret

og spesifikt med hver enkelt produsent i forhold til utforming, embal-

lasje og distribusjon av produktene. Produktene og emballasje vil

fremstå med en jubileumsprofil og det er gitt føringer i kriteriene for at

produktene skal integrere Bodøs historie og andre identitetsbærere

(storytelling). En gitt prosentandel av overskuddet fra salg av jubile-

umsproduktene vil tilkomme et veldedig formål. I samarbeid med

produsentene kan det utvikles en mobil salgsbod som benyttes til

salg av jubileumsprodukter ved større arrangementer gjennom hele

jubileumsperioden.

PRESSEDEKNINGEgenproduksjon av innhold til pressemeldinger vil være avgjørende

for god omtale og pressedekning av jubileet. Det må være et over-

ordnet mål at alle jubileumsrelaterte arrangementer skal dokument-

eres og få minst en omtale i avisene. Bodø2016 avtaler spesifikt om

egne jubileumssider på www.an.no og www.bodonu.no. Det vil være

muligheter for at det blir skrevet flere ledere og kommentarer fra

redaktørene i de to avisene både før, under og etter jubileet. NRK

Nordland og TV2 vil også kunne produsere adskillige innslag. Flere

arrangementer i 2016 vil også få dekning nasjonalt. Jubileumshelgen

20.-22.mai med innsettelse av ny biskop og besøk av kongefamilien vil

være en slik anledning. Det vil også være kreditering av journalister

og fotografer tilknyttet de største arrangementene.



ORGANISERINGStyringsgruppens mandat er å avklare organiseringen av arbeidet

med jubileet. Dette vil si hva Bodø2016 skal ha ansvaret for og hvor-

dan dette arbeidet skal organiseres videre. I vurderingen av hvem

skal gjøre hva når, har vi valgt å finne ansvarsområdene, arbeidsop-

pgavene, bemanningen og alternative selskapsformer. På bak-

grunn av skisserte ambisjonsnivå er de konkrete arbeidsop-

pgavene og ansvarsområdene enklere å definere. Dette ga oss et

klart signal om hvor stor bemanning som må til for å utføre disse

arbeidsoppgavene. Det er også sett på selskapsformene som er

blitt brukt ved jubileum i Trondheim, Steinkjer, Oslo, men mest

nærliggende er det å sammenstille organisasjonsformene for jubi-

leene i Sandnes og Drammen.

SAMMENLIKNING ANDRE JUBILANTER

Sandnes2160

I 2010 feiret Sandnes sitt 150 års jubileum. Jubileet var organisert

som et kommunalt prosjekt med Sandnes kommune som prosjek-

teier. Sandnes hadde en prosjektorganisasjon bestående av

følgende tilsatte på hel- og deltid i tidsavgrensede perioder: jubile-

umssjef, produsent, prosjektleder, produksjonsleder, arrangement

ansvarlig. Ulike arbeidsutvalg ble satt sammen for å løse konkrete

oppgaver (markedsføring, kommunikasjon og profilering) og i

tillegg ble det innleid 40 personer til selve jubileumsåpningen.

Drammen2011

Drammen markerte sitt 200 års jubileum i 2011, og er en aktuell by

å sammenlikne Bodø med i forhold til størrelse og historikk rundt

byutvikling. Jubileet til Drammen var også organisert som et kom-

munalt prosjekt med Drammen kommune som prosjekteier. Dram-

men hadde en intern prosjektorganisasjon bestående av leder av

byjubileet (100 %), prosjektassistent (50 %) og programansvarlig (50

%). Andre funksjoner ble satt ut til Byen Vår Drammen AS, deriblant,

kommunikasjonssjef, webredaktør, profilansvarlig, arrangementss-

jef og teknisk produsent til alle hovedarrangementene.

VURDERING AV SELSKAPSFORMEREn dynamisk organisasjon er en av forutsetningene i denne typen

arbeid. Det er mange elementer som må håndteres på veien frem

mot 2016. Prosjektorganisasjonen må skalares jo nærmere vi

kommer utgangen av 2014 – det er helt avgjørende for oppret-

tholdelse og fremdrift i prosjektet. Avvikling er også et stikkord

gjennom hele prosessen, da det må tas hensyn til at organisas-

jonen ikke skal leve videre i sammen form etter jubileumsåret. I

skrivende stund er Bodø kommune prosjekteier for Bodø2016, og

spiller en betydelig rolle for arbeidet videre med jubileet. Bodø

kommune er den viktigste enheten i arbeidet med Bodø2016, og at

disse enhetene naturlig skal jobbe side ved side.

Bodø2016 vil favne utallige prosjekter og arrangementer i 2016.

Dette vil være prosjekter som Bodø2016 har direkte eller indirekte

ansvar for. Direkte ansvar vil si at Bodø2016 står for framdriften og

kostnadene ved prosjektet. Indirekte ansvar vil si at det finnes en

andrepart som har ansvar for fremdrift og kostnader. Bodø2016 vil

etter definerte kriterier avgjøre hvilke arrangementer som kan

markeres og klassifiseres som et jubileumsarrangement. Det er

Bodø2016 som godkjenner hva som legges til 200 års programmet.

Åpnings- og avslutningsarrangementene er gode eksempler på

hvordan Bodø2016 har et direkte ansvar. Kostnadene vil gå direkte

fra Bodø2016s budsjett.

Ansvarsområder og arbeidsoppgaver

Vedrørende organisering av arbeidet med byjubileet har vi sett

videre på Bodø2016 sine ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Det

er uten tvil at disse vil utvikle seg med tiden, og de arbeidsop-

pgavene og utfordringene som har vært i 2013 og 2014, vil ikke på

langt nær være de samme som i 2015 og i selve jubileumsåret. Det

er tre grunnleggende ansvarsområder som organisasjonen skal

vokse ut ifra – innhold, marked og økonomi og administrasjon. Vi

har kalt første ansvarsområde for Innhold nettopp fordi det er her

hvor innholdet på veien videre og i selve jubileumsåret skal skapes.

Innen dette området skal alle tiltak, prosjekter og arrangementer

koordineres. Dette sett i lys av byjubileets misjon, visjon og hoved-

mål. En viktig oppgave blir å godkjenne hvilke tiltak og prosjekter

som oppfyller byjubileets misjon, visjon og hovedmål. Her ligger

også ansvaret for å skape selve programmet for 2016. For å oppfyl-

le disse overordnede ansvarsoppgavene skal de som jobber under

innhold blant annet samle inn ideer, koordinere prosjekter, delta i

prosjektgrupper, ta initiativ til prosjekter og tiltak, søke samarbeid-

spartnere, skape entusiasme, sette i gang tiltak, skape kontakt-

punkter og nettverk. I 2014 har mye av koordineringen av dette

arbeidet tilfalt prosjektleder for Bodø2016. Når vi nå går inne mot et nytt år,

må en egen programprodusent med et overordnet ansvar for innholdet i

jubileumsåret på plass.

Marked er den andre viktige avdelingen. Her ligger ansvaret for alt marked-

sarbeid blant annet i form av kommunikasjon, profilering og innhentning av

midler. Det vil si å hente inn prosjektmidler, kommunale midler, fylkeskom-

munale midler og statlige midler. For Bodø2016 ble det tidlig utarbeidet et

samarbeidsprogram for å hente inn private midler. Dette arbeidet vil være

av stor betydning for framtidig vekst av Bodø2016, og avgjørende også for

selve jubileumsåret. Under Marked vil det også ligge et ansvar for og tidlig

utarbeide en kommunikasjonsstrategi hvor tiltak som grafisk profil og

lansering av nettsiden www.bodo2016.no realiseres. Markedssjef er innleid

til arbeidet med samarbeidspartnerne gjennom hele prosjektets periode.

Dette arbeidet innbefatter møtevirksomhet, innsalg og oppfølgning av alle

samarbeidsavtaler tilknyttet Bodø2016. I 2014 har mange av de resterende

oppgavene knyttet til Marked blitt løst av prosjektleder for Bodø2016.

Denne delen av arbeidet vil styrkes gjennom nytilsatt på Samfunnskontoret

senhøsten 2014. Vedkommende vil inngå som markeds- og profilkoordina-

tor for Bodø2016 og prosjektleder for Bodøregionen i Vinden. Gode syner-

gier mellom disse prosjektene blir dermed ivaretatt.

Ved siden av de to bærende avdelingene som skaper jubileet, må organi-

sasjonen ha støttefunksjoner innen økonomi og administrasjon. Denne

avdelingen vil blant annet ha ansvar for å følge opp budsjett og regnskap,

teknisk It-ansvar, dokumentasjon og arkivering. I 2014 har også alle disse

oppgavene tilfalt prosjektleder for Bodø2016.

Bodø2016 vil ha hovedansvaret for hele programmet i 2016, og dette vil

kreve betydelige ressurser innen innholdsavdelingen. I tillegg vil presset på

kommunikasjonen og PR-arbeidet øke jo nærmere vi kommer jubile-

umsåret.

Stiftelse

En stiftelse dannes ved at en formuesverdi ved testament, gave

eller annen rettslig disposisjon

selvstendig blir stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell,

humanitær, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art.

Som stiftelser regnes også selvstendige legater, institusjoner og

fond som private har opprettet. Stiftelser skal ved opprettelsen ha

en grunnkapital på minst kr 100.000. For næringsdrivende stiftelser,

som ikke er holdingstiftelser, er kravet til minste grunnkapital satt til

kr 200.000,-. Enhver stiftelse skal ha et styre. I selskapsformen

stiftelse vil de som har donert formuesverdi ha liten styringsrett

over den videre drift av stiftelsen. Stiftelser har plikt til å ha revisor.

Stiftelser reguleres i all hovedsak av stiftelsesloven.

Kommunalt foretak – KF

Et kommunalt foretak er som navnet tilsier, eid av en kommune.

Regnskapsplikten følger kommunal lovgivning om ikke annet

bestemmes særskilt for det enkelte foretak. Dermed følger det at

de kommunale MVA-kompensasjonsreglene gjelder, dersom fore-

taket følger kommunal lovgivning. Det må bestemmes om eiendel-

er skal overdras til det kommunale foretaket og det må eventuelt

foretas en formell overdragelse av eiendelene.


Arbeidsoppgaver knyttet til innhold

• Koordinere aktiviteter

• Initiere interne og eksterne

• Utvikle ideer

• Planlegge og beslutte program

• Frivillighetsprogram

• Delta i komiteer og juryer

• Utlyse stimuleringsmidler

• Tildele stimuleringsmidler

Arbeidsoppgaver knyttet til marked

• Utvikle samarbeidsprogram

• Utarbeide samarbeidsavtaler

• Oppfølgning av samarbeidspartnere

• Utvikle ambassadørprogram

• Gjennomføre ambassadørsamlinger

• Kommunikasjons- og markedsstrategi

• Finansieringsstrategi

• Innhente offentlige midler

• Innhente private midler

• Websideansvarlig/ansvarlig sosiale medier

• Grafisk profil

• Profilprodukter

• Jubileumsprodukter

• Skape engasjement og felleskap

• Kick-off

• Samlinger samarbeidspartnere

• PR og pressemeldinger

• Foto- og videodokumentasjon

Arbeidsoppgaver knyttet til økonomi – og administrasjon

• Rapportering tildelte offentlige midler

• Budsjettering

• Regnskap

• Revisjon

• IT/ teknisk support

• Saksfremlegg

• Arkivering

• Møteinnkalling/ møtereferat

Følgende selskapsformer for Bodø2016 er vurdert

Aksjeselskap – AS

Et AS er et selskap med såkalt begrenset ansvar. Det innebærer at

eiernes forpliktelser i utgangspunktet er begrenset til det aksjeka-

pitalinnskudd som foretas, og som ved etablering av et selskap

minimum må være kr 30.000,- totalt. Et aksjeselskap reguleres i

hovedsak av aksjeloven og følger regnskapsloven.

beslutningsmyndighet, uavhengig av bystyret. Kommunale foretak

og kommunal virksomhet vil være underlagt bystyrets som over-

ordnet myndighet. Mulighet for styring og involvering fra næring-

sliv, frivillige organisasjoner i disse selskapsformene vil avhenge av

hvilken myndighet som delegeres til foretakets/virksomhetens

styre.

Anbefaling

Styringsgruppen anbefaler at Bodø2016 opprettholder sin opprin-

nelige organisering som en del av den kommunale virksomhet og

med prosjekteier i Bodø kommune. Som prosjekteier hviler det

dermed et betydelig ansvar i forhold til ressursallokering for

opprettholdelse av fremdrift i prosjektet. Til tross for anbefalingen

er det viktig at byjubileet oppfattes som et by-prosjekt, og ikke kun

som et kommunalt anliggende. Det er i felleskap at vi kan utnytte

de mulighetene som ligger i 2016. Her har vi tatt hensyn til signalef-

fekten for å engasjere potensielle støttespillere, både frivillige og

økonomiske samarbeidspartnere. En bred og aktiv involvering er

en av forutsetningene for et suksessfylt byjubileum, og det gjens-

peiles også i ambisjonsnivået der synlighet, involvering og mang-

fold er overgripende de fire definerte fokusområdene.

Uansett hvilken selskapsform vi velger for Bodø2016, vil organisas-

jonen måtte forholde seg til Offentlighetsloven og loven om offent-

lig anskaffelsesverk. Så lenge det offentlige har bestemmende

innflytelse over organisasjonen, vil disse lovene gjelde både for

aksjeselskap og kommunal virksomhet. Dette er derfor ikke et

argument for eller imot.

Tilslutt har vi vurdert betydningen av mva-refusjon for Bodø2016. I

en kommunal virksomhet vil man kunne oppnå mva-refusjon ved

kulturaktiviteter, men i et aksjeselskap vil kun ha mva-refusjon

knyttet til den forretningsmessige siden av driften. Slik vi ser det vil

mulighetene for mva-refusjon i en kommunal virksomhet være en

viktig faktor. Bodø2016 vil i svært liten grad ha kostnader knyttet til

kulturaktiviteter inneværende og neste år, men disse kommer

primært i 2016.


Kommunal virksomhet

Byjubileet organiseres som en del av kommunen i en egen virk-

somhet. Det kan opprettes en jubileumskomité/ styringsgruppe

som får fullmakter til disponering innenfor et handlingsprogram og

budsjett fastsatt av bystyret. Virksomheten reguleres av samme

lovverk som kommunen, og vil dermed ha samme mulighet for

MVA-refusjon.

Vurdering

Ved vurdering av selskapsform har vi blant annet tatt hensyn til

følgende forhold:

• Offentlig anskaffelsesverk

• Offentlighetslov og kommunelov

• Momsrefusjon og skatteplikt

• Administrasjonskostnader, styring og innflytelse

Offentlig anskaffelsesverk og lov om offentlig anskaffelser gjelder

for kommunale foretak og kommunal virksomhet. Det vil også

gjelde for stiftelser og aksjeselskap dersom:

• Det offentlige dekker størsteparten av finansieringen

• Det offentlige oppnevner mer enn halvparten av

medlemmene i styrende organ

• Det offentlige har bestemmende innflytelse over byjubileet.

Det offentlige anskaffelsesregelverket vil mest sannsynlig gjelde

for byjubileet uansett selskapsform. Det vil derfor være andre

hensyn enn det offentlige anskaffelsesregelverket som avgjør

hvordan byjubileet skal organiseres.

Offentlighetsloven vil gjelde for kommunalt foretak, kommunal

virksomhet og aksjeselskap/ stiftelser der kommunen direkte eller

indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stem-

mene i det øverste organet i rettssubjektet. Det betyr f eks at styre-

referater, korrespondanse og lignende er offentlig dersom det ikke

er taushetsbelagte opplysninger (f eks hjemlet i forretningsmes-

sige forhold eller det er andre opplysninger som kan unntas offent-

lighet). Når det gjelder spørsmål om åpne møter blir dette regulert

etter kommuneloven for kommunal virksomhet. Kommuneloven

fastsetter at folkevalgte organ (formannskap, hovedutvalg med

mer) som hovedregel har åpne møter. Hvorvidt et styre i en kom-

munal virksomhet er definert som et folkevalgt organ vil avgjøres

av hvordan det oppnevnes og hvilken myndighet som legges til

styret. Når det gjelder kommunale foretak vises det til kom-

munelovens § 68 nr. 5. Her heter det at styrets møter holdes for

lukkede dører, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet

i vedtektene. Et kommunalt foretak eller en kommunal virksomhet

vil ha rett til mva – refusjon slik som kommunen har i dag. Et aksje-

selskap eller stiftelse vil disse kun ha mva-refusjon knyttet til den

forretningsmessige siden av driften. Aksjeselskap og stiftelser med

forretningsmessig formål vil som hovedregel også være skatteplik-

tige. Kommunale foretak og kommunale virksomheter er ikke skat-

tepliktige.

Kommunale foretak, aksjeselskap og stiftelser fører til administras-

jonskostnader knyttet til oppretting av egne styringsorganer og

selskapsdannelse. Stiftelsesformen gir liten innflytelse og innsyn

utover de som sitter i stiftelsens organer. Fordelen med stiftelse og

aksjeselskap vil være større grad av selvstendig


ORGANISASJONSFLYTKARTTilknyttet de arbeidsoppgaver som må løses i fortsettelsen er

følgende overordnende organisasjonskart skissert.

Bodø kommune er prosjekteier og rådmann prosjektansvarlig. Ved

sammensetning av ulike ressursgrupper er det viktig å innhente

medlemmer som kan bidra med kompetanse innen de områdene

som prosjektorganisasjonen skal jobbe innenfor. Kjennskap til gjen-

nomføring av store arrangementer, strategiutvikling, markeds-

føring, innhenting av midler med mer. De ulike ressursene som

kreves for å løse de ulike oppgavene innenfor avdelingene,

innhold, marked og økonomi- og administrasjon følger av vedlagte

dokumenter (Organisasjonsflytkart og styringslinjer). Det vil være

prosjektansvarlig som har det overordnede ansvaret for at res-

surstilgangen er tilstrekkelig innen de tre ansvarsområdene

innhold, marked og økonomi og administrasjon.

INTERNE RESSURSER, MANDATER OG RAMMEVERK

Ressursstyring

For å kunne gjennomføre et vellykket byjubileum er ressursstyring

svært sentralt. Ressursstyring i forhold til byjubileet kan ses på som

todelt: først ressursallokering som innebærer å sikre kompetanse

og kapasitet til prosjektet, dernest ressursutnyttelse som

innebærer å sikre tilstrekkelig prioritet hos den enkelte ressurs. Det

vil bli en avveining av å benytte interne ressurser i kommunens

egne avdelinger og/ eller innhente ressurser eksternt der dette er

hensiktsmessig. Innholdet og ambisjonsnivå frem mot byjubileet

og i selve jubileumsåret er de sterkeste faktorer som definerer

hvordan byjubileet skal organiseres. Dette er derfor tatt med i

betraktningene omkring ressursallokering og ressursutnyttelse.

Ressursallokering

• Prosjektet må ha tilgang til ressurser i riktig omfang og med

rett kompetanse gjennom hele prosjektperioden.

• Det opprettes egne ressurskontrakter med de ulike

kommunaldirektører og involvert medarbeider.

• Kommunaldirektørene for de ulike kommunale avdelinger

avsetter ressurser internt i sine avdelinger som skissert i

ressurskonktrakten.

• Intern ressursbruk (tid/kostnader) skal finansieres over

avdelingenes egne budsjetter.

• Ressurskontraktene inneholder kort stillingsbeskrivelse,

mandat og fullmakt, samt stillingsbrøk.

Ressursutnyttelse

• Ressurser med spesiell viktig kompetanse (nøkkelressurser)

skal i størst mulig grad forpliktes i hele prosjektperioden.

Ressurskontraktene er derfor bindene i hele prosjektets

periode.

• Prosjektleder har ansvaret for en tilfredsstillende

ressursutnyttelse i hele prosjektperioden.

• Lav tilgjengelighet (mindre enn 50 %) i nøkkelroller skal

unngås.

KONKLUSJONBodø kommune vil stå som prosjekteier av Bodø2016. Den nødvendige

ressursallokeringen for opprettholdelse av fremdriften er et anliggende

for prosjekteier. Det er essensielt at Bodø2016 styrkes innenfor samtlige

av de tre definerte ansvarsområdene (innhold, marked og økonomi og

administrasjon). Styringsgruppen innehar de fullmakter som er nødven-

dig og vurderer fortløpende ressursallokering og ressursutnyttelse for

opprettholdelse av fremdrift i prosjektet.

PROSJEKTEIER

PROSJEKTANSVARLING

PROSJEKTLEDER

RESSURSGRUPPER

INNHOLD MARKKEDØKONOMI OG

ADMINISTRASJON

STYRINGSGRUPPE


ØKONOMISKE RAMMER OG FINANSIERING SAMMENLIKNING ANDRE JUBILANTER

Sandnes2160

Sandnes benyttet profilen Sandnes2160: 1860-2010-2160. Det har

sin bakgrunn i framtidsperspektivet i kommunenes og byjubileets

visjon. Istedenfor kun å se bakover i tid, valgte de å tenke fremover,

hele 150 år. Den kommunale bevilgningsrammen skulle gjenspeile

denne profilen. Kommunenes totale økonomiske bidrag var på 21,6

millioner. Det ble ikke inngått sponsoravtaler om pengebeløp

generelt, men enkeltprosjekter som var delegert og styrt av andre

enn jubileumskomiteen har inngått sponsoravtaler. Selv hadde

jubileumskomiteen hatt samarbeidsavtaler innen markedsføring,

kommunikasjon og grafisk leveranse.

Drammen2011

En representant fra Drammen presenterte deres erfaringer knyttet

til jubileumsmarkeringen for bystyret i Bodø den 12.september

2013. Drammen kommune avsatte totalt 20 millioner, hvorav 4,8

millioner ble benyttet som stimuleringsmidler for lokale innhold-

sprodusenter.

BUDSJETTI styringsgruppemøtet datert den 23.september 2013, skisserte

styringsgruppen et foreløpig budsjettforslag på totalt 15 millioner

for perioden 2014-2016, hvorav en ordning med stimuleringsmidler

i størrelsesorden 4-5 millioner kroner. Basert på de innspill og indi-

kasjoner som er kommet fra ulike hold er totalrammene for byjubi-

leet nedjustert i forhold til opprinnelige estimater. Kostnadskompo-

nenter knyttet til arbeidet med Bodøs 200 års jubileum vil i vesent-

lig grad bestå av innholdsproduksjon og bestilling av teknisk kom-

petanse knyttet opp mot hovedarrangementene, markedsføring

og profilering, samt stimuleringsmidler til konkrete jubileumsar-

rangementer og prosjekter.

Den ovennevnte rammen er ikke ment å dekke administrative

utgifter knyttet til lønn av kommunens ansatte og intern bruk av

ressurser, eller andre kostnader knyttet til drift av prosjektet.

FINANSIERING

Arbeidet med finansiering legger til grunn at det innhentes både

offentlige og private midler, i tillegg til det økonomiske rammever-

ket fra Bodø kommune. Bidrag fra offentlige tilskuddsordninger og

private aktører må i denne sammenheng ses på som komple-

mentære. Utgangspunktet og grunnfinansieringen for hovedmark-

eringene må ligge med hovedvekt hos prosjekteieren, Bodø

kommu.

På nåværende tidspunkt (august 2014) er det innhentet verdier for

totalt ca. 9 millioner, hvorav 1 million er tildeling fra Bodø kommune,

3 millioner er tilsagn fra DA Bodø og resterende er innhentede

midler fra private aktører. Private midler er i all hovedsak knyttet til

samarbeidsavtaler for bevertning, overnatting, produksjon av pro-

filprodukter, produksjon av jubileumsprogrammet og markeds-

føring i lokale medier. Arbeidet med innhenting av midler primært

til realisering av ulike prosjekter og arrangementer vil også pågå i

2015.

KONKLUSJONDet økonomiske rammeverket knyttet til hovedmarkeringene og markeds-

føring og profilering må bevilges av prosjekteieren, Bodø kommune. Offen-

tlige, statlige og private midler anses som suppleringer som kan bidra til å

løfte markeringen i 2016. Kostnader knyttet til intern ressursbruk må finan-

sieres over avdelingenes egne budsjetter. Totalramme kostnadsramme for

2015-2016 er satt til 9,7 mill.

Markedsføring og profilering

Åpningsarrangement

Den Store Forsvarsdagen

TED konferanse

H. M Kongens besøk

De malte Bodø

Jektefart

Bodøs Ground Zero

Avslutningsarrangement

Stimuleringsmidler

SUM KOSTNADER

12,4 %

7,7 %

2,1 %

10,3 %

20,6 %

3,1 %

2,1 %

3,1 %

7,7 %

30,9 %

100,0 %

300 000

250 000

100 000

500 000

750 000

100 000

100 000

100 000

250 000

2 000 000

4 650 000

900 000

500 000

100 000

500 000

1 250 000

200 000

100 000

200 000

500 000

1 000 000

4 750 000

1 200 000

750 000

200 000

1 000 000

2 000 000

300 000

200 000

300 000

750 000

3 000 000

9 700 000

% 2015 2016 SUM


STRATEGI OG GJENNOMFØRING For å få bredest mulig spekter av arrangementer og tiltak samt

størst mulig deltakelse i jubileumsåret, legges følgende gjennom-

føringsstrategier til grunn:

• Sterkt fokus på eierskap, involvering og medvirkning, både i

skole, barnehager, kommunens egne avdelinger, privat

næringsliv, og andre sentrale offentlige aktører.

• Bred involvering av barn og unge, kreative miljøer, kultur og

næringslivsaktører gjennom workshops og idéprosesser.

• Utfordre de kommunale enhetene, kulturinstitusjoner,

eksterne fagmiljøer/ organisasjoner til å utarbeide forslag til

innhold i jubileumsprogrammet, legge realistiske

budsjettrammer på disse og sette et økonomisk rammeverk

på hva som må tilføres av midler for å realisere ideene.

• Etablere et stimuleringsfond etter gitte kriterier som gir

mulighet for å realisere konkrete tiltak og prosjekter.

• Prosjektpersonell hentes eksternt til gjennomføringen av

hovedstolpene. Det er ønskelig å bygge opp rundt lokalt

kompetanse og derfor benytte lokale aktører i dette

arbeidet.

• Utfordre de sentrale offentlige aktørene i regionen til å

definere sin rolle i et jubileumsår (UIN, Forsvaret, Brann,

Politi, Nordland Fylkeskommune med flere).

• Etablere et ambassadørprogram med fokus på

Bodø-bølgen og den unge stormtroppen.

• Involvering av kommunedelsutvalgene som nedsetter

lokale arbeidsutvalg innen de gitte rammene.

Gjennomføring av totalt fire større arrangementer knyttet til

fokusområdene.

• Etablere transport (tog, buss, båt) til de største

arrangementene i regionen. Dette for å skape oppslutning

og deltakelse blant hele befolkningen i regionen.

• Definere en egen arrangement- og fasilitetskoordinator som

koordinerer kontakt til kommunale og offentlige instanser i

forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av

større og mindre arrangementer. Eksterne arrangører skal

enkelt vite hvordan de skal gå frem ved gjennomføring av

prosjekter og arrangementer.

• Tilrettelegge for et strategisk samarbeidsprogram/

partnerprogram for realisering og gjennomføring av

konkrete jubileumsprosjekter og arrangementer.

Stimuleringsmidler

Styringsgruppen ønsker et bredt engasjement og involvering av

bysamfunnet for øvrig.

I denne anledning tilrettelegges det for at lokale initiativtakere og

arrangører kan søke midler i en stimuleringspott for gjennomføring

av konkrete jubileumsrelaterte aktiviteter. Midler i stimuleringspot-

ten tildeles etter gitte kriterier (vedlegg Tildelingskriterier).

Søknadskriterier med frister og saksbehandlingsprosedyrer koor-

dineres av en programkoordinator for byjubileet. Programkoordina-

tor fremlegger innkomne søknader for en programkomité som

videre gjør innstillingene (begrenset oppad til 100.000 per søknad).

Større søknader over beløpsgrense på 100.000 fremlegges styr-

ingsgruppen som foretar endelig tildeling.

Bodø2016’s økonomistøtte til de forskjellige arrangementer og

jubileumsrelaterte prosjekter vil bli gitt som en totalfinansiering

eller som del finansiering der tilleggsfinansiering er innhentet fra

andre inntektsbringende kilder (billettsalg, andre tilskuddsmidler,

sponsorer).

Tilskuddsportalen.no

I tillegg til Bodø2016’s stimuleringsmidler gis lag og foreninger

tilgang til tilskuddsportalen.no. Denne portalen inneholder oversikt

over samtlige tilskuddsordninger i Norge. Ved å få tilgang til dette

verktøyet kan de som skal bidra med innholdsproduksjon i 2016

innhente ytterligere midler til planlegging og gjennomføring.

I sum vil stimuleringsmidlene og tilskuddsportalen.no både bidra til

å øke kvalitet og omfang av det som produseres og arrangeres

tilknyttet jubileumsfeiringen i 2016.


STYRINGSGRUPPENS KONKLUSJONERByjubileet skal profileres og markedsføres under merkenavnet,

Bodø2016. Visjonen til Bodø2016 skal samsvare med visjonen for

kommuneplanens samfunnsdel. Byjubileet er et av de viktige strat-

egiske passeringspunktene på veien mot de langsiktige planene

for byen og regionen. Byjubileet skal være et by-prosjekt- for, av og

med byens og regionens innbyggere. Dette skal gjenspeiles både i

profilen og innholdet. Den visuelle identiteten skal derfor være

særegen for byjubileet, men kunne stå sammen med byvåpenet til

Bodø kommune på ulikt profileringsmateriell. Byjubileet skal

benyttes strategisk for å styrke Bodø og regionens omdømme og

posisjon, attraktivitet, historie og identitet. Byjubileet skal markeres

gjennom hele 2016 med åtte sentrale jubileumsstolper som hov-

edmarkeringer. Rådhusparken/ Solparken, Breivikstranda,

Rensåsparken, Torget og Kulturkvartalet vil benyttes som strate-

giske lokalisasjoner for mesteparten av aktivitetene i 2016. Forsk-

jønnelsestiltak og infrastruktur knyttet til disse områdene må derfor

være ferdigstilt og tilgjengelig for bruk i jubileumsåret. En stimuler-

ingspott på totalt kroner 3,0 millioner skal etter gitte kriterier stimul-

ere lokale aktører til innholdsproduksjon. Kriteriene må tilordnes

slik at tildelingen fokuseres på større arrangementer og tiltak. Byju-

bileet skal være godt synlig både i bybildet, media og ulike digitale

kanaler. Det vektlegges derfor prioriterte midler til dette formål.

Bodø2016 organiseres med prosjektorganisasjon i Bodø kommune.

Overordnet kostnadsramme for 2015 og 2016 er på totalt kroner 9,7

millioner. Intern ressursbruk (tid/kostnader) skal finansieres over

avdelingenes egne budsjetter. Rammeavtaler for ressursallokering

avtales spesifikt med hver enkelt kommunaldirektør.

Vedlegg

Sluttrapport arbeidsutvalgene

Visuell identitet

Organisasjonsflytkart og styringslinjer

Gratulasjonskort fra innvandrerbefolkningen i Bodø

Documents

Bodø 2016