BOF 75 år

RBergen og omlandfriluftsrd

2 Bergen og Omland Friluftsrd

Daglig leder: Ronny Kvalvgnes Telefon: 56 90 19 50 [email protected] og adm.leder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 [email protected]:Julie Hestetun Telefon: 56 90 19 43 [email protected] av tekst:Bjrnhild Vigerust Telefon: 56 90 19 40 [email protected] Friestad Telefon: 56 90 19 56 [email protected] utforming:Stina Mari Haveland Telefon: 56 90 11 34 [email protected]

Trykk: Aller trykkeri ASKart: Merkur-trykk ASOpplag: 76 000Distribusjon: Bergens TidendeForsidebilde: Olai Schumann Olsen

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20www.magnetmedia.no

Foto: Eivind Frvikgjennom 75 r for fr i luftsl ivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

Hvem er Bof? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

langvarig og interkommunalt samarBeid . . . . . . . . . . . . . 3

entusiasme i 75 r . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

ret t t i l Bruke, pl ikt t i l Bevare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Bl i vannvenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

grnt lys for Blt t Badevann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Badeplasser i Bergen og omegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

overnat t ing i natursk jnne omgivnader . . . . . . . . . . . . 11

eit fast Haldepunkt i kvardagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

naturHavnar i Bergen og omegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

padl ing tar tak i Bergen og omland . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

den r ikt ige vegen g kystst ier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

sammen for en ren og levende kyst . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

geocasH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

lring i fr i luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

eldsjeler gode som gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

sk i lypar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

v i gratulerer Bof med 75 -rsjuB i leum . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

velkomen t i l kvamskogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

museum vest - l a H istorien Begeistre . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Bergen kommune v i gjr fjordene renere . . . . . . . . . . . 25

norges l ivredningsselsk ap Bergen krets . . . . . . . . . . . . . 26

tHommessen al lmennHetens mann i k appe . . . . . . . . . . . 26

fr i luftsrdene forvalter fr i luftsperler . . . . . . . . . . . . . . . . 27

ikkus kom deg ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

oseana kultur og fr i luftsl iv Hand i Hand . . . . . . . . . . . 29

r for friluftslivetgjennom

S iden etableringen i 1937 har BOF sammen med andre friluftsrd vokst frem til en nasjonal kraft i friluftsarbeidet. Hadde det ikke vrt for at viktige badeomrder ble sikret, ville det i dag vrt stor mangel p fri-luftsomrder i strandsonen.

I 2010 ble det utlyst en totalentreprise for bygging av nytt Senter for kystfri-luftsliv p Helleneset i Bergen. Resul-tatet er at BOF kan entre jubileumsret med moderne lokaler, god utstyrsbase og et kompetent og inspirert mannskap. Gjennom denne fornyelsen er BOF godt rustet til mte utfordringen med nye friluftsomrder og mer effektiv tilrettel-egging og drift.

Friluftsrdet hadde sitt utspring i livred-ningsmiljet, med fokus p svmmeop-plring for hindre drukningsdd. I dag er fokus rettet mer mot folkehelse gjennom fysisk aktivitet og gode natur-opplevelser - tilrettelegging av friluft-somrder, aktivitetsomrder og turstier

er folkehelsearbeid i praksis. Turging er den viktigste friluftsaktiviteten for folk flest, og vi har som mlsetting tilrettelegge for flest mulig gjennom universell utforming. Tilrettelegger vi for funksjonshemmede, vil vi samtidig senke brukerterskelen for bde ung og gammel.

Friluftslivet kjenner heller ikke kom-munegrenser. Om vi er p skitur, fottur eller bttur, s er det ikke mulig se kommunegrensene p vr ferd. Derfor er BOF sin interkommunale organiser-ing en god mte lse felles oppgaver i Hordaland p. Slik som sikring, skjtsel, tilrettelegging og drift av friluftsomrder.

Vi er stolte av jobben Bergen og Om-land Friluftsrd har gjort de siste 75 rene, og vi lover st p videre for at alle i regionen skal ha gode frilufts-livmuligheter ogs i framtiden.

Hallgeir Utne Hatlevik Styreleder

Bergen og Omland Friluftsrd (BOF) kan se tilbake p 75 r med vekst og utvikling.

Hele 197 omrder er sikret frem til i dag, og nye kommer stadig til. Det er en ressurs

som de aller fleste inn-byggerne i vre femten medlemskommuner har glede av.

Bilaget er produsert av Magnet Media

3Bergen og Omland Friluftsrd

interkommunalt samarBeidLAngVARig Og VELLyKKET

B ergen og Omland Friluftsrd (BOF) er med sine 75 r et av de eldste og, med sine 15 medlemskommuner, strste friluftsrdene i landet. Det er ogs blant de eldste interkomm-unale samarbeidstiltakene i Bergensomrdet - og definitivt blant de mest vellykkede.

Friluftsliv utmerker seg som et srdeles velegna saksfelt for interkommunalt samarbeid. P lands-basis er det 20 interkommunale friluftsrd der

184 av landets kommuner, som igjen har 70 % av landets befolkning, samarbeider. Hardanger- kommunene vurderer danning av eget friluftsrd

- eller kanskje ender flere kommuner som medlem-mer i BOF? I Sogn og Fjordane er det ogs initiativ for etablere friluftsrd. Suksessen i BOF har tydeligvis smitteeffekt til naboregioner. Friluftsliv utves p tvers av og uavhengig av kommune-grenser ja, ofte er det slik at friluftsperlene er nettopp der kommunegrensene mtes. Gjennom

Hvem er

Bof? Bergen og Omland Friluftsrd (BOF) er et interkommunalt samarbeids-organ som har til oppgave erverve, tilrettelegge, informere og st for daglig drift av bade- og friluftsomrder i Bergensregionen.

For mer informasjon:se www.bof.no eller bruk smarttelefonen din til avlese QR-koden i den grnne boksen. Slike QR-koder har vi p flere av artiklene i dette magasinet.

AdMiniSTRASJOnAdministrativ leder: ge A. LandroAdministrativ nestleder: John Frithjof FosseDriftsleder: Oddmund DingenFrstesekretr: Mona Keyser

dRiFTSAVdELingFormann: Bjrn W. NilsenArvid MorvikTim IgelkjnHkon LkvikTorgeir RishaugEgil Elvebakk

STyRET:Styrets leder: Hallgeir Utne Hatlevik, BergenStyrets nestleder: Lorentz Lunde, Tysnes Asky: Nina JarlindAustrheim: Liv Ulvy

Austevoll: Wenche Strand StorebBergen: Inger Lise SkarsteinBergen: Arne GrostlFjell: Ole Konrad EkerhovdFusa: Anne Martinsen Linds: Arne Rudolf RamslienMeland: Jorunn Brakstad

Samnanger: Jan Magne BogevikSund: Arild MyrenOs: Terje SviknesRady: Harald J. StanghelleVaksdal: Kjartan Haugsnesygarden: se Gunn HusebRepresentant fra arbeidstakerne: Hkon Lkvik

B OF forvalter 75 r etter sin etablering nrmere 200 friluftsomrder med et sam-let areal p mer enn 23 000 dekar, fordelt p kommunene Asky, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fjell, Fusa, Linds, Meland, Os, Rady, Samnanger, Sund, Tysnes, ygarden og Vaksdal.

Friluftsrdets oppgave er samarbeide med deltagerkommunene, offentlige etater p ulike niv og interesserte organisasjoner om tilrette-legging og drift av friluftsomrder til allment bruk, samt jobbe for strre forstelse for friluftslivets betydning, bedre friluftskultur og utbredelse av friluftsliv.

BOF har ti ansatte i administrasjon og driftsavde-ling som tar seg av den daglige virksomheten, med base i flunkende nytt bygg p Helleneset i Bergen. Friluftsrdet er tilsluttet Friluftsrdenes Landsforbund og ledes av et styre med repre-sentanter fra medlemskommunene.

friluftsrdene fr regionen en helhetlig og effektiv forvaltning av friluftsomrdene og tilfrt kom-petanse og ressurser. Det er 75 rs-jubilanten et godt eksempel p. Nrmere 200 friluftsomrder skjttes av en velutstyrt og hyt kompetent stab. Med sitt praktfulle nye bygg p Helleneset har 75-ringen et glimrende utgangspunkt for videre vekst og utvikling. Nye virkemidler m tas i bruk for opprettholde friluftslivstradisjonen i konkur-ranse med de tre s-ene: shopping, skjermse-ing og stillesitting. God informasjon med bruk av ny teknologi og attraktive aktivitetstilbud er viktig i framtidens friluftsarbeid. Friluftsrdenes Landsforbund vet at BOF har ideer, kraft og kompetanse til lykkes i friluftsarbeidet ogs de neste 75 r - og nsker lykke til!

Morten Dsnes, Friluftsrdenes Landsforbund

www.bof.no

n y T T S E n T E R F O R K y S T F R i L u F T S L i V p H E L L E n E S E T i B E R g E n


S tarten p det hele er forbausende sett med dagens yne. Drukningsdden var nemlig en sterkt medvirkende rsak til at fremsynte menn la sine hoder sammen og stiftet Bergen og Omland Friluftsrd (BOF).

Bakgrunnen var denne: I 1930-rene druknet svrt mange under bading; bare i 1937 dde hele 33 mennesker i Hordaland. Idealister i bergensavdelingen av Norges Badeforbund tok til orde for sikring av omrder der allmuen fikk adgang til badestrender, hvor folk kunne lre svmme, og bading kunne skje i trygge om-givelser. Stifterne av BOF var helt fra starten klar over at en viktig forutsetning for dette var at allmuen fikk adgang til attraktive naturomrder i strandsonen. Sikring av egnede naturomrder for friluftsforml ble en viktig oppgave, for motvirke at attraktive omrder ble kjpt opp av private rikfolk som nsket bolig eller hytte i prektige omgivelser.

Formannen i svmmekretsen, Robert Kloster, kalte inn til et offentlig mte for orientere om tanken om et friluftsrd for bergensregionen. Offentlige myndigheter og utsendinger fra org-anisasjoner og lag var representert. P mtet var det stemning for opprette et friluftsrd i bergensomrdet etter mnster for Friluftsrdet for Oslofjorden og et tilsvarende rd i Trondheim og omegn, som begge ble etablert noen r i forveien.

iMpOnEREndE FREMSynTEEtter endel forarbeid ble Bergen og Omland Friluftsrd s stiftet p et konstituerende mte

Entusiasme iengasjement, fremsyntHet & samarBeid

r

dypdykk i Bofs Historie avdekker at virksomHeten gjennom 75 r er tuftet p flere suksessfaktorer . Helt fra starten og frem ti l i dag Har virksomHeten vrt tro mot sit t verdigrunnlag og opprettHoldt en Hy grad av samarBeid og kval itet .

T E K S T : T O R L E i F p E d E R S E n

75

R i S H A M n K O R S n E S E T 19 6 8 , F O T O : E i V i n d F R V i K


den 29. juni 1937. Alf Knag ble valgt til BOFs frste formann. Kommunene Bergen, Fana og Laksevg var med fra starten, sammen med elleve ulike organisasjoner og foreninger.

Helt fra starten av var sikring av naturomrder for friluftsformI en sentral oppgave for BOF. Man kan ikke annet enn bli imponert over hvor frem-synte disse personene var. I formlsparagrafen som ble vedtatt p det omtalte stiftelsesmtet, heter det at BOFs oppgave er fremme og verne om friluftlivets kr i Bergen og omland. Pass-ende strandstrekninger, ier, landingsplasser, utsiktspunkter og andre hvile- og utfluktssteder skes sikret og gjort anvendelig for alment bruk.

FRiTT FOR pARTipOLiTiKKSom en kuriositet kan det nevnes at Helleneset har vrt sentral i BOF-sammenheng helt fra starten. Styreformann Alf Knag forhandlet med Staten som eide Helleneset, hvor det p eien-dommen var bygget et forsvarsanlegg. Knag halte i land avtale om disposisjonsrett av denne fristranden som den frste i BOFs historie. 75 r senere er BOF etablert med et omfattende anlegg p Helleneset.

En viktig rsak til at BOF har utviklet seg jevnt og trutt gjennom 75 r er samarbeid over kommune-grensene. Fremsynte kvinner og menn har samlet seg om en felles oppgave som har vrt sikre fellesskapets interesser, noen ganger i konkur-ranse med private srinteresser. Fellesprosjektet har vrt politisk uprovoserende og fri for par-tipolitiske undertoner og politisk kiv. Disse fak-torene har uten tvil vrt en sterkt medvirkende rsak til at det interkommunale samarbeidet har vrt s vellykket.

Takket vre et sterkt engasjement fra BOFs styre, administrasjon og ansatte i driftsavdelingen, er n 197 godt tilrettelagte friluftsomrder i Hordaland tilgjengelige for allmennheten. Det er intet mindre enn imponerende. Og ettertiden vil utvilsomt vite sette pris p den innsats som er gjort i lpet av BOFs 75-rige historie.

FORVALTningSSuKSESS sikre naturomrder til glede for fellesskapet er n ting. Forvaltningen av disse fellesgodene har vrt og er en annen viktig rsak til BOF-suksessen. Ogs denne delen av virksomheten er preget av forhold som stikkordsmessig kan

uttrykkes slik: engasjement, kompetanse innen-for flere fagomrder, kvalitet, flid, dyktighet og respekt for naturen og historien. Ettersom rene har gtt og oppgavene har blitt flere, har ogs staben blitt strre. Bemanningen i administras-jonen er bygget opp og driftsavdelingen har ftt flere ansatte, men i alle r har engasjementet og viljen til finne gode lsninger preget staben.

For holde den store eiendomsmassen med tilrettelegging, skjtsel og drift, har BOF knyttet til seg en stor stab av dyktige medarbeidere. Disse har unik kompetanse om de enkelte om-rdene og innen mange fagfelt. De gjr en jobb det str respekt av og er i hy grad med p holde eiendomsmassen i fullgod stand. Til hjelpe seg i arbeidet, har det i lpet av de siste ti rene blitt bygget opp en utstyrsbase som er skreddersydd for tilrettelegging og drift av friluftsomrdene.

En annen suksessfaktor er at BOF gjennom mange r har satset p samarbeide med ild-sjeler og organisasjoner i nrmiljene. For BOF er et slikt samarbeid bde meningsfullt, rasjonelt og srs konomisk.

H E L L E n E S E T VA R E n p O p u L R B A d E p L A S S i F R K R i g S R E n E . E T T E R K R i g E n VA R d E T i E n p E R i O d E B E F A L S S K O L E p H E L L E n E S E T , F R F R i L u F T S R d E T i g J E n O V E R T O K O M R d E T . p 6 0 - T A L L E T B L E d E T B L A n T A n n E T B y g g E T u T E n d R S B A S S E n g , O g B O F E T A B L E R T E B A S E n S i n i F R i L u F T S O M R d E T .

L n O 194 9, F O T O : E i V i n d F R V i K S K O R p O p A S K y, 19 5 9, F O T O : E i V i n d F R V i K .

H E L L E n E S E T c A . 19 2 0 / 3 9, F O T O : O L A i S c H u M A n n O L S E n


Staten (49)Kommunalt (61)BOF (62)Privat (23)Annet (2)

Antall omrder forvaltet av BOF

Totalt 197 omrder

HELLEnESET FRA A TiL P mange mter kan det som har skjedd p Helleneset st som eksponent for ut-viklingen av BOF fra starten i 1937 og frem til 2012. Fjellknausene og svabergene med grasbakkene i bakkant var (og er) fine sole-plasser, og ble allerede i 1937 en populr friluftsbadeplass. Den frste rsmeldingen omtaler det slik: Det til badeliv brukbare areal blev for det frste utvidet med ca. 200 prosent. Hertil fikk man hele bukten ryddiggjort, den store brygge blev kultet, pukket og stpt, veien forbedret, mange rs gamle bossdunger fjernet, springbrett opsatt, priveter likes. Store groper og huller i fjellet som samlet stinkende vann-pytter blev utfyldt og omdannet til de her-ligste soleplasser. Arbeidet blev gjort p en god og forsvarlig mte, idet man samtidig forskte beholde mest mulig av stedets oprinnelige karakter.

Ser man s p hvordan Helleneset i dag fremstr som et av byens skjnneste, mest populre friluftsbad, med BOFs nye, vakre administrasjonsbygg og andre byg-gverk, kan det symbolisere den rivende utviklingen friluftsrdet har gjennomgtt i lpet av de 75 rene.

MiLJAnERKJEnnELSE Friluftsbadet p Helleneset er rustet opp og oppndde i 2011 bli godkjent som Bltt Flagg-strand. Bltt Flagg er en inter-

nasjonal miljsertifiseringsordning for marinaer og strender. Internasjonalt er Bltt Flagg verdsatt av turister og tur-operatrer. Sertifiseringsordningen setter svrt strenge krav innen sikkerhet og service, miljledelse, vannkvalitet, infor-masjon og opplring. Skere blir vurdert av en norsk jury som sender sin innstilling til en internasjonal jury. Les mer om denne sertifiseringen p side 9 i magasinet.

Opprustingen og utviklingen av Helle-neset som friluftsbad er markant, men oppbyggingen av basen p den tidligere forsvarseiendommen er mye mer om-fattende. Etter at nybygget ble en realitet i 2011, fremstr n basen som moderne og funksjonell; nyskapende i BOF-sam-menheng. Et helt nytt og moderne bygg er nemlig integrert i steinmurene som er rester av det gamle forsvarsverket. Her er det kontorer, garderober, garasjer og verksteder og ikke minst nyskapingen Senter for kystfriluftsliv.

Senteret gir muligheter for arrangere mter, drive undervisning og avholde seminarer, samt som det str i vedtektene, arbeide for strre forstelse for frilufts-livets betydning, bedre friluftskultur og utbredelse av friluftsliv. Samlet sett gr BOF inn i jubileumsret med en offensiv og optimistisk satsing i det videre arbeidet for friluftssaken.

figuren viser eiendomsforhold og antall omrder forvaltet av bof i 2011.

Antall omrder forvaltet av BOFProsentvis inntektsfordeling 2011, Bergen og Omland Friluf tsrd

Totalt 197 omrder

figuren viser prosentvis inntektsfordeling for bof i 2011. Medlemskommunene betaler deltakeravgift med en viss sum pr. innbygger, i 2011 var kontingentsatsen kr. 13,89.

Kommunal kontingent 34 %

Statstilskudd 23 %

Fylkeskommunalt tilskudd 18 %

Spillemidler 3 %

Tilskudd fra egen drift 2 %

Andre inntekter 3 %

Mva refusjon 17 %

Prosentvis inntektsfordeling 2011, Bergen og Omland Friluftsrd

Kommunal kontingent 34 %

Statstilskudd 23 %

Fylkeskommunalt tilskudd 18 %

Spillemidler 3 %

Tilskudd fra egen drift 2 %

Andre inntekter 3 %

Mva refusjon 17 %

Prosentvis inntektsfordeling 2011, Bergen og Omland Friluftsrd

Staten (49)Kommunalt (61)BOF (62)Privat (23)Annet (2)

Antall omrder forvaltet av BOF

Totalt 197 omrder

bygging av bassenget p Helleneset, 1962

Helleneset, 2011

bltt flagg p Helleneset, 2011

Engasjement, f remsynthet & samarbeid


D ine rettigheter som vandrer, padler, rytter eller kiter finner du i den skalte Alle-mannsretten, som er lovfestet gjennom Friluftsloven. Og selv om den er forholdsvis gammel faktisk ble den opprettet allerede i 1957 er den langt fra utdatert. Noe av poenget med loven er at den skal flge samfunnsutviklingen og ikke stivne. Den skal inkludere bde de tradisjonelle norske frilufts-formene og de nye, som for eksempel vindsurf-ing, forklarer Arild Srensen, seniorrdgiver ved avdeling for naturbruk og vern i Direktoratet for Naturforvaltning.

MEd RETT Og VETTAlle har alts rett til ferdes i skalt utmark, enten det er for bade, sykle, plukke br eller g p ski. Og det uten sprre grunneier om lov. Likevel er det viktig huske p at denne retten ogs inneholder noen begrensinger, ppeker Srensen. Her skiller vi mellom utmark og innmark. Be-grepet innmark bygger mye p dyrket mark, skogbruksomrder og privatlivets fred, og gjelder ogs industriomrder, og penbart farlige om-rder. Utmark utgjr enkelt sagt omrdene som ikke er innmark, og det er her du kan ferdes og bruke naturen.

Utmark utgjr faktisk hele 95 prosent av Norge, s tumleplass har vi nok av. Men ha rett til bruke naturen betyr ogs at vi har plikt til ta vare p den. En fin huskeregel her er bruke god, gammeldags folkeskikk, og ikke skade flora, fauna eller omrdet generelt p noen mte.

pLASS TiL ALLEPliktene du har som naturbruker inkluderer alt fra enkle speiderregler som ta med seg sppelet sitt hjem og forlate stedet slik man nsker finne det, til ikke sage ned trr eller forstyrre beitedyr og grunneiers arbeid.

Ikke minst har vi plikt til ta hensyn til andre brukere av Allemannsretten, bde gende, syklende og ridende. Aksepter at alle har ulike interesser og mter bruke naturen p, men husk ogs at felles for alle er at man med sin friluftsform ikke skal delegge naturopplevelsen for andre, fastslr Srensen.

Likevel understreker han at nordmenn flest er flinke til og glade i bruke naturen, og aktivitetsnivet i norsk natur tatt i betraktning er konfliktene f og sm.

rett til Bruke, plikt til Bevare

Visste du at du har lov til ferdes nesten overalt ute i skog, kyst og fjell uten be om tillatelse? Husk bare at som friluftsbruker har du ogs viktige plikter.

Allemannsretten p sjenAllemannsretten gjelder ogs for sj og kystsone, men her sammen med lover som omhandler navi-gasjon, sertifikat og havneforskrifter.

Likevel er det enkelte ting du br huske p nr du ferdes p sjen og i strandsonen. Om somrene trekker ofte folk ned til stranden og svabergene, og da gjelder det vise hensyn hvis du for eksempel skal inn med bt. Du har lov til trekke bten opp p land i utmark i inntil et dgn, og ellers kan fortyningsringer og -bolter brukes om det ikke er til sjenanse for eier. fortye i privat brygge er ikke tillatt, og husk respekt-ere de gule badebyene. Kjring eller forankring innenfor de gule badebyene er ikke tillatt. Kjrer du nrmere byene eller badende enn 50 meter, er fartsgrensen 5 knop.

ta hensyn til naturen er en del av Allemannsretten som gjelder overalt, uansett friluftsomrde. Tar du med deg ditt eget sppel til land og leverer til god-kjente anlegg, hjelper du samtidig Skjrgrdstjenes-ten. Da kan Friluftsrdet bruke den tiden de ville brukt p plukke og kjre vekk sppel, til tilrettelegge og holde friluftsomrdene i god stand.

Les mer p www.dirnat.no

T E K S T : B J R n H i L d V i g E R u S T


Bli vannvenn! kunne svmme, samt mestre l ivredning i vann, er minst l ike vikt ig i dag som for 70 r siden, viser statist ikkene . derfor planlegger Bof i samarBeid med en rekke aktrer et Helt spesielt opplringsprosjekt i Bergen .

S om du kan lese p de foregende sidene var en av hovedgrunnene til opprettelsen av Bergen og Omland Friluftsrd, nettopp drlige svmmeferdig- heter og et hyt antall drukningsulykker. I dag ligger Norge fortsatt bekymrings-verdig hyt p drukningsstatistikken. Stadig flere bruker sj og vassdrag aktivt i fritiden, og likevel kan frre enn fem av ti tiringer svmme.

uTEndRS SVMMEAREnABOF tok derfor initiativ til et samarbeid med Rde Kors som p sin side har drevet prosjektet Vr Venn med Vann i to r. Med seg p laget har de ogs Livredningsselskapet og Hordaland Svmmekrets, i tillegg til en rekke kom-muner, foreninger og lag. Sammen skal de samle kompetanse og beredskap og hjelpe vestlendinger vre venner med vannet ikke bare i bassenget. Og det med friluftsomrdene som lringsarena.

Det er helt klart at det er behov for innsats rettet mot forebygging av ulykker. Det er stor forskjell p svmme i et basseng og ute i sjen.

Over 80 prosent av Hordalands befolkning bor i umiddelbar nrhet til vann, og den dagen du har behov fr sette svmme-

kunnskapene dine p prve vil det vre utendrs kanskje like i nrheten av ditt eget hjem. Derfor er det viktig aktivi- sere menneskene der de er, fastslr Jahn Petter Berentsen, distriktsrdsleder, Hordaland Rde Kors Hjelpekorps.

LRERiK inTEgRERingHordaland fylkeskommunes pilotpro-sjekt Aktiv saman har gitt midler til opp-lringsprosjektet, hvor hovedmlet er utarbeide et lavterskeltilbud, for f flere flerkulturelle barn og unge mer aktive hver dag. Og det vre aktive sammen er noe ogs BOF og Rde Kors spiller p i sitt prosjekt.

Mennesker har forskjellige forutsetninger og erfaring. Mange flerkulturelle er for eksempel ikke vant til bruke sjen og naturen p samme mte som vi gjr, og kan heller ikke svmme. Vi nsker derfor kunne tilby alle uansett alder, kjnn og kulturell bakgrunn mtes og lre om bruk og sikkerhet p og ved sjen gjennom lek og aktiviteter innenfor trygge rammer. Slik kan det bygges nettverk og skapes en bde god og lrerik integrer-ing, mener Berentsen.

Mange kjenner ikke til de rettigheter og muligheter du har til bruke naturen, og

samtidig kan sprk og behov for spesiell tilrettelegging vre utfordrende. Et slikt prosjekt er bde livreddende og positivt for livskvalitet og samhold, understreker Britt Karen Spjeld, fylkesidrettssjef i Hordaland fylkeskommune.

piLOTpROSJEKTProsjektet er n i planleggingsfasen, og det hpes kunne fastsette datoer og arrangementer for rets badesesong ganske snart, og vi kan allerede nevne svmmeaksjon p Helleneset og sam-arbeid med Camp Hitsy i Fjell kom-mune, Camp Herdla p Asky i juni og Havsportveko i Austrheim i august. Mlet er kunne utvikle og utvide dette tilbudet over flere r til bli et pilotprosjekt som alle kystkommuner kan dra nytte av.

N samles kloke hoder med kompetanse og kunnskap, og privatpersoner, foren-inger og ikke minst kommuner bes mer enn gjerne om ta kontakt om de vil bidra.

Jeg brenner virkelig for dette; det er et utrolig viktig konsept ta tak i. bruke friluftsomrdene som arena for aktivitet-ene gir dessuten en flott tribute til BOFs initiativ, sier en engasjert Jahn Petter Berentsen.


flg Med p www.bof.no for oppdatert inforMasjon oM prosjektet fraMover

grnt lys for Bltt Badevann

B adevannet langs bergenskysten blir sta-dig renere og bedre. Faktisk s bra at en av BOFs badeplasser i fjor kunne heise Bltt Flagg.

Bltt Flagg er en internasjonal miljsertifiser-ingsordning for marinaer og strender verdsatt av turister og turoperatrer over hele verden. Badeplassen p Helleneset oppfylte de svrt strenge kravene sertifiseringsordningen setter til blant annet service, vannkvalitet og opplring, og ble belnt med det bl flagget for fjorrets badesesong. Og det som en av bare ti miljser-tifiserte strender og marinaer i Norge.

Sertifiseringen gjelder for n sesong av gangen, men mlet er kunne beholde den for bade-plassen p Helleneset, og BOF har skt om Bltt Flagg ogs i r. En god badeplass betyr en populr badeplass, og her skjer det mange spennende aktiviteter, hvor svmmeopplringen du kan lese om her p siden er en av dem. Les mer om andre aktiviteter p side 18.

Sertifiseringen er utarbeidet av Foundation for Environmental Education (FEE), og sknads-prosedyren skjer i samarbeid med Byrdsavde-ling for byutvikling, klima og milj.

les Mer oM kravene for bltt flagg-sertifisering Her.


BadeplasserHer finner du et l ite utvalg av de flotte Badeplassene vi forvalter i Bergen og omegn . Bruk Qr-koden for lese mer om alle Badeplassene vre . tallene finner du igjen p kartet midt i magasinet .

Hvor: Bergen. Sr for Bnes, ved Nordsvannet Parkeringskapasitet: 130 biler toalett

Populrt og godt utbygd omrde. Godt egnet for barn, med sandstrender, gressmark, stupebrett, bord og benker. Gode muligheter for stangfiske.

Hvor: Bergen, innerst i Eidsvgen. Parkering ved Eidsvg kirke, handi-kap parkering nede i friluftsomrdet.Flg asfaltvei 400 m videre til friluft-somrdet.

Romslig og populr badeplass med stor gressbakke som bakland. Land-grunn sandfjre, svaberg, flere stupebrett, badestige, handicaprampe, redningssett, toalett og informa-sjonstavle.

Hvor: AskyStrmsnes nord for Erdal Parkeringskapasitet: 85 bilertoalettVakkert og barnevennlig omrde, med en fin badepoll med svaberg og stupe-brett. Tilrettelagt med gangbroer, bord og benker, samt fortyningsbolter.

Hvor: Bergen Mot byfjorden, sr for Eidsvgneset Parkeringskapasitet: 100 biler Omkledningsrom, toalett og dusjerEt av BOFs mest sentrale og best utbygde friluftsomrder, med sand-fjre, stupebrett, svaberg, gressbakker og barnebasseng med rullestol-rampe. Bord, benker og faste griller er tilgjengelig, samt ildfaste kurver for engangsgriller. Gode muligheter for klippeklatring og fisking fra land.

Hvor: Os. Srvestsiden av Strno Parkeringskapasitet: ca. 70 biler toalett

Nydelig bade- og turomrde, med muligheter for reservasjon av telt-plass. Bord og benker og fast grill er tilgjengelig, samt brygge og fortyn-ingsbolter. Populre fiskeplasser like i nrheten.

Hvor: Bergen. Milde, ved Arboretet Parkeringskapasitet: 250 + 120 biler geocash-kasse i omrdet toalettGrnevika er et svrt populrt omrde, med svaberg, baderampe for bevegelse-shemmede og stupebrett. Tilrettelagt med bord og benker, samt fast grill. Sandholna er en tidligere hytteeiendom med 700 meter strandlinje mot Fanafjorden. Godt egnet badeplass for barn, med utgravd friluftsbasseng.

Hvor: Linds. Vestsiden av Seimsfjorden, like sr for Vollom kai toalett

Idyllisk omrde like ved Vollom natur-reservat, den nordligste naturlige bkeskogen i verden. Fin fjre med svaberg, sandstrand og romslig gress-mark. Tilrettelagt med bord og benker.

Hvor: Sund Raunefjorden, med bil fra Alven via tunell til Bjoryen. Ca. 1,2 km. g fra parkeringsplassen. toalett og drikkevannsbrnnEt stort omrde med mye tumleplass, bde for den som vi bade, g tur, fiske eller telte. Smivgen er tilrettelagt med fortyningsbolter, bord og benker, og omrdet er populrt med stupebrett, svaberg og gressbakker.

les Meir oM badeplasser p www.bof.no

HELLEnESET

KyRKJETAngEn

ERViKAnE

TySSy VALLEViK

gRnEViKA Og SAndHOLdnA

VOLLAnE

SOLnES 0 0 92 0 2

21515 0

5 01

6 5 5 4 01

2 5 32 5 2


i naturskjnne omgivnader

Ligg vest i havet fr Mvik i Fjell kom-mune. Omrdet rundt ya er opent og vrhardt, og det krevjast godt vr for n ut til friluftsomrdet. Huset har enkel standard med kjkken, to stuer og to soverom. Det er ikkje elektrisitet eller innlagt vatn. Soveromma har sengeplass til fem personer Overnatting per dag: kr. 400 i helgen, kr. 200 i vekedagane

Sandholna og Grnevika ligger i tilknyt-ing til det Norske Arboretet p Milde. Hytta kan leies til dagsbesk, og har innlagt kaldt vatn og straum. Forutan opphaldsrom med sitteplass for om-lag 30 personar er det kjkken med kokeplate og kaffitraktar.

Sengeplass: Overnatting ikkje lov Pris: Kveldsarrangement kr. 600. Dagsarrangement for barnehagar og skoler kr. 100

Friluftshuset i Meavgen p Asky har fire store grillar og sitteplass for omlag 160 personer. Utanfor er det steinkai, danseplatting og utesitteplassar. Friluftshuset er pent for publikum, men kan reserveres for arrangement. Omrde: 680 dekar Ingen sengeplass Leie p kveldstid kr. 2 500 (meir enn 50 personer) eller kr. 2 000 (Under 50 pers.)

Tidlegare smbruk med to stuer og eit lite kjkken. Ikkje straum eller inn-lagt vann. Naust med robt og to to-mannskajakkar inkludert. I krigsra vart flyktingar som skulle vidare over Nordsjen haldne i skjul p Skageneset. Omrde: 50 dekar Ni senger fordelt p tre rom Leie per dag: kr. 400 i helga, kr. 200 i vekedagane

Tidligare smbruk som ligg ut mot storhavet, med utsyn mot Marstein fyr. Huset har ikkje straum, men det er innlagt kaldt vatn (ikkje godkjent som drikkevatn). I stua er det vedomn og parafinomn, og ein strre grill er tilgjengeleg. Sengeplass: Max ni personer Omrde: 60 dekar Pris: kr. 400 pr. dag i helga, og kr. 200 pr. dag i vekedagane

Varmestua i Gullbotn blir leigd ut gratis etter avtale med Friluftsrdet og er fyrst og fremst eit tilbod til barnehagegrupper og barnefamiliar p dagstur. Varmestua er ei trehytte p omlag 8m som er utstyrt med bord og benkar, og har varmekablar i golvet. I vintersesongen er varmestua open nr det er skiforhold, og kan d brukast av alle som er p tur i friluftsomrdet.

Solstrleya er ei frodig y med gamle spaservegar og restar etter tidlegare hus. ya vart gjeve til Det norske kongehuset i 1905 etter ha vore i britisk eige, og etter kong Olavs dd gav arvingane ya i gve til Tysnes kommune. Det er toalett, fast grill, bord, benker og kai her, og huset p ya vert halde ved like av Solstrleya venelag og kan leigast etter avtale.

Vinnesholmen friluftsomrde ligg ved Bjrnefjorden yst p Fusahalvya. Det finst ei lun badefjre mot Vinnessundet og fine svaberg for fiske mot fjorden. Flott kulturlandskap for smturar p land med eiga kulturlype som ein ogs kan flgja p fastlandet. Vinnesholmen er knytt til fastlandet med molo, og ein tidlegare husmanns-plass p holmen vert leigd ut til fer-iegjester p vekebasis av Stiftinga Vinnesholmen.

fr i luftsrdet t i lByr i samarBeid med lokale organisasjonar Hus, Hyt ter og naust t i l utleige for deg som vi l at turen skal vare lenger enn ein dag . det te t i lBodet er perfekt for deg som er p kajakktur, vandring, Bt tur el ler Berre v i l vere nrare naturen ei natt el ler tre .

enkel overnattingles Meir oM utleige pwww.bof.no

KOLLEVgSKAgEnESET

LnO

HORgO

VinnESHOLMEn

guLLBOTn

SAndHOLnA

SOLSTRLEyA

5 51 016

3 0 3 2 5 2

0 5 5 219

3 5 2 7 0 9


eit fast Haldepunkti kvardagen

Btliv vert stadig meir populrt, og noko av det Bof og samarBeidspartnaren kongelig norsk Bt-forBund (knBf) joBBar med om dagen, er auke talet p fortyingsByer i vestkystparken .

Posisjon fortyingsbyer:Austevoll Nordre Navvgen N 600835 N 0050804 Austevoll Skr N 600839 050970 Austevoll Sveholmen N 600781 0050644Fjell Hissyna N 601831 0045649Rady Uttoskavgen N 603933 045646ygarden Langy N 603702 0044741

Vestkystparken bestr av over 300 friluftsomrde fr Egersund til Fensfjorden, og mange av desse friluftsomrda er allereie godt tilrettelagte utham-ner. Fortyingsbyer skal gi eit ekstra element av service for dei meir enn 70 000 registrerte btane i Vestkystparken sitt omrde.

Gjensidigestiftelsen har tildelt pengar yre-merka til setje ut fortyingsbyer, og vi har i samarbeid med BOF, og etter tilbakemeldingar fr btfolket, laga ei prioriteringsliste over kvar det er nskeleg utplassere desse. Vi sendte ti sknader til Kystverket, som igjen vidaresendte dei til kommunane, som er ansvarlege for god-kjenningane. Dessverre har vi med f unntak ikkje ftt tilbakemelding, og derfor str prosjektet n litt p vent, fortel Bjrn Ydse, prosjektansvarleg i KNBF Vest.

Han ser p det som srs positivt at dei har ftt fleire gode ankringsstader som kan nyttast med allemannsretten. Han fr sttte av assisterande generalsekretr i KNBF, Endre Solvang, som seier at det finst mange fordelar med fortyingsbyer.

- Desse gir tryggare overnattingsmogelegheiter i uthamner. Nr vr og vind dreg seg til, kan det

vere skummelt liggje p eige anker. D gir ei moring p 2,5 tonn betydeleg sikkerheit. I tillegg er det miljvennleg at ankeret ikkje sleper langs havbotnen, og det er eit mykje mindre inngrep enn lage bryggje eller feste langs land. Ei bye er g lett flytte dersom ein nskjer endre plasseringa av ho, ppeikar Solvang.

BOF har tidligare plassert ut seks byer i Aus-tevoll, Fjell, Rady og ygarden, og dei melder at desse vert flittig brukte.

- FREdMELEg BOFSolvang fortel at bttettleiken i Region Vest er strst i Noreg, noko som indikerer stor interesse for den delen av friluftslivet som bten kan gi. Han meiner at BOF er ein av grunnane til denne interessa.

BOF er ein fredmeleg organisasjon nr det gjeld tilrettelegging for aktivitet, bde p fjord og fjell. Vi opplever ofte at friluftsrd fokuserer anten p fjell eller sj, men BOF er best i klas-sen nr det kjem til balansere desse omsyna, skryt Solvang.

- Vi har etablert eit srs godt samarbeid med

BOF, og eg hper at vi n fr ordentleg gang p dette byeprosjektet, slik at Hordaland sine innbyggjarar og turistar fr end fleire grunnar til ta ut bten, legg Ydse til.

uniK SKJERgARdDet finst nemleg allereie mange grunnar til setje kursen mot Vestlandsskjergarden.

- Naturen er jo heilt fantastisk, og med fleire fortyingsbyer vil det vere end lettare ta denne i bruk. Det er lett finne stader for seg sjlv, ein har kort avstand til gode fiskeplasser og det finst mange naturperler ein kan ankre ved og bruke til mosjon, telting og liknande. Vi har ein unik skjergard som dekkjer alle behov ein mtte ha, meiner Ydse.For meir informasjon om uthamner i Vestkystparken, scan QR-kode.

les Meir oM vestkystparken www.vestkystparken.no

T E K S T : T O R E F R i E S T A d


Posisjon fortyingsbyer:Austevoll Nordre Navvgen N 600835 N 0050804 Austevoll Skr N 600839 050970 Austevoll Sveholmen N 600781 0050644Fjell Hissyna N 601831 0045649Rady Uttoskavgen N 603933 045646ygarden Langy N 603702 0044741

Mogelegheiter i kvar hamn

I LysefjordenAreal: 650 dekarLysya var Ole Bull sin sumarbustad. BOF er med og forvaltar naturomrdet, som er godt eigna for utflukter. Lysya har 13 km gode gangstigar, variert natur, skogstjrn, utsiktstrn og badeplass bde nord i Lyse- vgen og ved kaien nr museums- omrdet. Lysevgen er ei populr uthamn for btfolket, og vgen er tilrettelagt med fortyingsboltar. BOF planlegg leggje ut ei fortyingsbye her i lpet av 2012.

Nord for ToskaAreal: 138 dekarUttoskevgen er ei flott uthamn for btfolket. I vgen er det plassert ut ei fortyingsbye som kan nyttast av fritidsbtar. Omrde er eigna for fotturar, bading og fisking.

Ved Langysundet, vest for AlvheimAreal: 5 parsellar p til saman 147 dekar Uthamn, bade- og friluftsomrde med fine badeviker og svaberg. Midt p ya er det ein dam p ca. 100 x 50 m som inneheld sjvatn. Ved uvr blir nytt vatn vaska opp i dammen. Det finst fortyingsboltar her, i tillegg til ei fortyingsbye. P ya er det g fine teltplassar om du nskjer overnatte.

Under brua mellom Hundvky og KalsundholmenAreal: 22 dekarFriluftsomrde ved brupilaren til Storekalsy. Badevik med skjell-sand innerst i vgen, fast grill, bord og benk. Trekai i vgen og fendra betongkai p utsida. Flytebryggje for utsetjing av kajakk. Fortyingsbye i vgen og fortyingsboltar p utsida.

Ved innlpet til Hardangerfjorden. Heile Selya, delar av nuglo, Flornes og Midtya er friluftsomrde.Areal: Omlag 3868 dekar.ya nuglo er eit einestande natur-omrde, og p grunn av kombinasjonen mild vinter, varm sommar og nrings-rike bergartar er her eit interessant og verneverdig planteliv. nuglo er eit viktig btutfartsomrde med fine og lune naturhamner. Dei mest brukte omrda er bukta innafor Svinaneset p nordsida og Skipavgen p srsida av ya.

Srvest p ya Skorpo, som ligg ytst i Lysefjorden, vest for StrnoAreal: 100 dekarGod hamn, tilrettelagt med fortyings-boltar p neset og ein liten og ein stor kai inne i Tednevgen. Fortying ved kai i maks 1 dgn nr det er mykje trafikk. Friluftsomrdet har elles bade-vik med sandstrand, og fleire natur-skjnne svaberg og badeviker. Ved den strste badevika er det stupebrett og badehus.

Hundvko vest for KrosshamnAreal: 265 dekarFin y med lune, skjerma omrde. Gode tilhve for bading og fisking. Fortyingsboltar p vestsida. ya er mykje nytta av btfolk bde lokalt og regionalt. Her finst fortyingsboltar og fortyningsbye.

I Hjeltefjorden, sr for store Langy, vest for DavangerAreal: 154 dekarPopulr og flott naturhamn med ein kilometer strandlinje og fine sva-berg. Gode hamneforhold, men trong innsegling. Fortyingsboltar og skilt.

det finst som nemnt seks fortyingsByer i Bof sit t omrde, men det finst g ein Hei l del andre mogelegHeiter for Bteigarar som vi l sj nrare p dei mange vakre stadene i sk jergarden utanfor Hordaland . under flgjer nokre av desse, men ein finn end fleire p Bof si net tside .

les oM fleire naturHaMnar p www.bof.no

SVEHOLMEn FRiLuFTSOMRdE, AuSTEVOLL 058

LySEVgEn, OS 516

KROSSy & SKR FRiLuFTSOMRdE, AuSTEVOLL 051

nugLO FRiLuFTSOMRdE, TySnES 703

STORE BRy FRiLuFTSOMRdE, ASKy 013

SKORpO FRiLuFTSOMRdE, OS 523

uTTOSKAVgEn, RAdy 553

LAngy, ygARdEn 752


- man fler seg ekstremt nr naturen nr man glir over vannflaten . alt mas og kjas fra Hverdagen forsvinner og Bl ir erstattet med den dei l ige vinden i ansiktet og smaken av saltvannet som slr opp mot deg .

-P adling er definitivt en aktivitet flere burde oppdage, mener Trond Hagenes, leder i Havstril padleklubb. De er en av mange klubber i regionen, og har sammen med Austevoll fridykkere base i Sveholmen friluftsomrde, som BOF har tilrettelagt.

Hagenes fr sttte av en annen padleentusi-ast, Kyrre Flotve. Han er blant annet medeier av butikken God Tur AS, som spesialiserer seg p padlekurs og -utstyr.

De siste rene har vi faktisk merket en betydelig vekst i interessen for padling. Spesielt positivt er det at de som har prvd dette ser ut til fort-sette, og ikke bare lar kajakken st i garasjen, konstaterer Flotve, som anbefaler alle interesserte begynne med et sikkerhetskurs.

TuR i nATuR Vestlandsskjrgrden byr p utrolig mye, fra mulighet til fle p naturkreftene i havgapet til rolige farvann i skjnne omgivelser. Nettopp naturopplevelsene er ogs det Flotve og Hagenes trekker frem som mest positivt.

Vi har noen helt unike muligheter her i omrdet. Hvert r mter jeg folk som har padlet over hele verden, men er helt mnebedotten nr de kom-mer til bergensomrdet. Naturen er spektakulr, og de fleste trekker ogs frem tilgjengeligheten. Vi har vann p alle kanter, helt inn til midt i Bergen sentrum, sier Flotve.

Padling byr bde p flotte naturopplevelser og action for dem som sker det. Det finnes utrolig mange omrder velge i - bare i Austevoll har vi en kystlinje p nr 400 kilometer og 667 yer og holmer boltre oss rundt. I tillegg er padling en familieaktivitet bde minstemann p ti og bestemor p 70 kan kose seg med, poeng-terer Hagenes.

En STi p SJEnN skal padling bli enda mer tilgjengelig. Kyrre Flotve er leder for en prosjektgruppe som med midler fra Gjensidigestiftelsen utarbeider et stimerkingsprosjekt for padlere, lignende det en finner p fjell og kyststier.

Dette er et pilotprosjekt hvor vi blant annet skal lage et kart over 38 gode padleruter i Fjell, ygarden og Sund kommune, samt et grader-ingssystem som beskriver vanskelighetsgrad og annen relevant informasjon. Vi merket at folk stort sett reiser til samme plass fordi de er usikre p parkering, strmforhold og lignende, men n vil nok mange bruke flere omrder, hper Flotve.

Han poengterer at kajakk er et utskt turredskap dersom man nsker kontakt med mer enn bare vann. I BOFs omrder er det mange flotte frilufts-omrder som er egnet for kombinere padling med andre aktiviteter.

En kajakk er en eksepsjonelt god ryggsekk hvor man kan pakke med seg utrolig mye, noe som gjr det lett kombinere med bde klatring, dykking, fiske og ikke minst hytteopplevelser. BOF har bygg langs hele kysten man kan leie for en slikk og ingenting, og kombinert med padling blir det garantert en fabelaktig naturopplevelse, lover Flotve.

AuSTEVOLLKystledhuset p ya Horgo er et fint ml for en helgetur med kajakk i Austevoll. Avhengig av vr er det flere alternative padleruter ut til Horgo. Turen fra friluftsomrdet Prestaneset vest for Storeb gr i forholdsvis beskyttet farvann. For en mer utsatt fjordkryssing er Sveholmen friluftsomrde ved Bakkasund et fint utgangspunkt for padletur til ya. Herfra er det ogs mulig legge turen til Navgen som har fine teltmuligheter. Prestaneset er et fint utgangspunkt for padling i Heimarkspollen.

LindSpOLLAnELindspollane har flere av de mest naturskjnne omrdene for padling med kajakk eller kano i Hordaland. Her finner du beskyttete saltvannspoller med skogbevokste holmer og nes. Ut mot Lure-fjorden er det flere kraftige saltvannsstrmmer og i en av strmmene ligger en av de f saltvannsslusene i Norge. Friluftsrdet har tilrette-lagt flere omrder for telting, et eget padlekart er utarbeidet og kan bestilles fra BOF. Friluftsomrdet p Kvalvgnes m fremheves, med ny parkering og gangvei ned til Mikkelsvgen p innsiden av pollane.

les oM padling p www.bof.no sine sider


dersom du sker mer informasjon om padlemuligheter i omrdet, har Havstril padleklubb git t ut en brosjyre som viser padlemulighetene i austevoll, bof har git t ut padlelypene i linds eller du kan se p bof sine nettsider.

H E i M A R K S p O L L E n V E d L i n d S S L u S E n E


BERgEnI Bergen kommune er det flere muligheter for kajakkpadling: Nords-vannet har mange muligheter med utgangspunkt i friluftsomrdene Skjoldabukta eller Kyrkjetangen. En klassiker er den fantastiske turen rundt Mildehalvyen, med parkering og utsetting av kajakk fra parkeringsplassen i Mildevgen. Turen kan ogs forlenges mot Lery og Bjelkary. I nordre deler av kommunen er Helleneset, Biskobshavn, Tmmervgen, Storkervika eller Holmen i Arnavgen gode utgangspunkt for en eventyrlig padleopplevelse.

OSSkjrgrden i Os er lett tilgjengelig med bil fra Bergen, og her finnes det mange muligheter for padling med kano eller kajakk. Av utsettingsplasser for kajakkpadling i sjen anbefales for eksempel Buena kai i Lysefjorden. Ved padling i den sentrale delen av Os skjrgrden er Vedholmen nord p Rtinga og Bruarya et greit sted sette ut kajakken. Turen rundt Lepsy og Ytterya gr stort sett i beskyttet farvann og er en flott dagstur. Oselvvassdraget har ogs fine padlemuligheter og flere flotte leirplasser.

SOTRAAnbefalte startsteder p vestsiden er Langy kystkultursenter eller Mvik kai. I dette omrdet er du i hjertet av padleomrdet og har god tilgang til etablerte friluftsomrder og kystledhytter. Er vr-forholdene stabilt gode er det en opplevelse legge padleturen til Lno, vest i havet. Andre aktuelle startpunkt er Krtveitpollen friluftsomrde vest for gotnes eller Glsvr i Sund kommune. P innsiden av Sotralandet er Geitvika friluftsomrde p Lille Sotra eller parkeringsplassen til Tyssy friluftsomrde syd for Bjory fine utgangspunkt for padling.

i Bergen og omlandpadling tar tak

L n O F O T O : T R O n d J . H A n S E n .

V E d H E R yA p M i L d E

R A u d L i VA T n E T


N ordmenn har nokre av dei mest tiltrek-kjande turistattraksjonane like utanfor dra, men likevel er det eit mindretall som verkelig nyttar seg av den fantastiske naturen vr. Tyskarar, japanarar, amerikanarar og mange, mange fleire strymer til Noreg for nyte vrt lille land, mens vi blir heime. No er tida komen for forlate sofaen og ta skrittet ut i nye omgivnader: Norsk natur har vorte meir tilgjengeleg gjennom ein ny merkestandard av kyststiar.

p dEn TiLRETTELAgTE STi- Vandring i Hordaland-prosjektet skal presen-tere dei mest attraktive turlypene i nromrdet. Vi har ftt sttte fr bde Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunen til prosjektet, som mellom anna skal innfre merkestandarden til Innovativ fjellturisme i heile fylket, fortel prosjektleiar Nesse.

Den nye merkestandarden vil gradere dei forskjel-lige turlypene basert p mellom anna lengde, underlag, stigning i terrenget, og s setje dei i riktig fargekategori. Grnt str for universelt utforma og tilgjengeleg for rullestolbrukarar og familiar med barnevogn, bltt er middels, raudt svarar til krevjande og svart br du berre prve deg p om du er ekspert. Lypekartet p Kvam-skogen var ein av de frste stadene p Vestlandet der det nye graderingssystemet vart teke i bruk.

- Mlet med dette er leggje til rette for gode

naturopplevingar for alle vandringslystne, og syta for at det er lett forsteleg p kryss av kom-munegrenser, ved at alle bruker same grader-ingssystem, forklarer Nesse.

dEn gLAdE VAndRAR- Vi nskjer gjere vandring som eit godt aktiv-itetstilbod meir synlig og tilgjengeleg. Eg er ikkje i tvil om at dette er den riktige vegen g nr vi siktar mot f folk meir fysisk aktive. Vandring er eit godt tilbod som finst i ditt nromrde uansett kvar du er, s skal vi ta ansvaret med syte for at den rette informasjonen er lett tilgjengeleg, lovar Nesse.

Det er ikkje berre Vandring i Hordaland som har ftt pengar fr Gjensidigestiftelsen. Vestlands-prosjektet, som koordinerer arbeidet, melder at heile 80 prosjekt fekk stnad i 2011, og 373 frivillige lag og organisasjonar er kopla inn i den fysiske merkejobben av turlyper p Vestlandet. BOF er ein av aktrane som har ftt sttte og utfrer merking i samarbeid med medlemskom-munane, noko ein kan sj resultatet av p tursti-gar over heile fylket.

TuRiSTTiLTREKKJAndEVandring i Hordaland har g ansvar for gjere norske turstigar tiltrekkjande i reiselivssaman-heng, og rundt 1. mai legg dei fram ei liste over dei 100 mest attraktive turlypene i omrdet;

desse skal satsast p opp mot reiselivet. Det er allereie klart at BOF sine samarbeidspro-sjekt Strandvegen i Os, Skogsy i ygarden, Tysnessto i Tysnes, Skageneset i Rady og Hya i Meland er blant turstigane som kjem til st p denne lista.

- Sjlv om akkurat dette til ei viss grad er sikta inn mot turistar, er det trass alt nordmenn som bruker desse stigane mest, og det skal uansett vere ei god geografisk spreiing p dei. Vi har plukka ut tolv kvalitetskriterium som vi vurderer etter, mel-lom anna parkering, offentleg transport, guide-tur, servering- og overnattingsmogelegheiter og ikkje minst andre attraksjonar i omrdet, fortel Nesse.

cAcHE-BOnuSDet kan vere vanskeleg f heile familien med ut p tur. Ei skattejakt vil likevel vekkje langt meir interesse hos bde nysgjerrige barn og barnslege vaksne. Geocaching er derfor perfekt for bde familien som vil ut p tur og for deg som vil ha litt meir enn berre ei vandring i naturskjnne omgivnader. BOF har kasta seg p geocach-blgja for lenge sidan og har utplassert sm skattar p mange av turomrda dei har ansvar for, for eksempel Skageneset og Ormhilleren. S finn fram GPS-en og plott inn ein cache i ditt nromrde i dag. Du kan lese meir om geocaching p side 18 i dette magasinet.

Den riktige vegen gnskjer du oppleve hav og kyst, vandre gjennom lynghei, langs svaberg eller i fjordlandskap? BOF T iLByR FLEiRE OMRdE SOM K An VERA AKTuELLE FOR SLiKE OppLEVingAR.

MEiR inFORMASJOn SK AL n inSpiRERE FOLK T iL BRuKE TuROMRdA OFTARE, SEiER JAn MORTEn nESSE, LE iAR AV pROSJEKTET VAndRing i HORdALAnd.


KVALVgnES

FRiLuFTSOMRdE 414

Eit idyllisk omrde m

ed store utmarker, fin badeplass og

mange bukter inn mot Lindsosane. Omrdet er godt eigna

for fotturar, mellom anna turen til Straumsneset som er om lag

4 km tur- retur, og tek 1,5 time utan kvil. Det er fint g stigen

om Lurystraumen den eine vegen, og om Hanystraumen

tilbake. Elles finst det fleire umerka stigar i friluftsom

rdet.

SKAgEnESET 551

Ei halvy som strekkjer seg nord for Manger. Rundturen fr

Manger p gangstig til Skageneset friluftsom

rde er ei flott

oppleving. Hytta i Skageneset kan leigast ved ta kontakt

med Friluftsrdet. Fr Skageneset er det ein fin rundtur langs

vestsida av neset tilbake til Manger.STRAndVEgEn 522

Med den naturen som Osbygda er gjeven er det berre velja

og vraka for den som likar ferdast i det fri. Du kan mellom

anna ta deg behagelege spaserturar i lglandet. Strandvegen

i Os kommune, mellom de to friluftsomrda Mobergsvikjo

og Smivgen, er godt tilrettelagt og skilta. Stigen gr langs

sjen og gjennom Osyri sentrum

ORM

HiLLEREn FRiLuFTSOMRdE 751

Ligg ved Rongesundet i ygarden. Det gr gangsti fr park-

eringsplassen og ned til friluftsomrdet. Gode mogelegheiter

for bading, fiske og turging langs svaberga i friluftsomrdet.

Det gr fleire merka stiar gjennom friluftsom

rdet og vidare

langs Rongesundet.


for en renSammen& levende kyst

P rosjektet har ftt navnet Coast Alive, og har hele 14 samarbeidspartnere inkludert fylker med kommuner og organisasjoner, samt landene rundt Nordsjen.

Initiativet ble tatt p bakgrunn av kulturstien Nordsjlypa her i Hordaland, som gr fra nord til sr i kyststrkene. Nordsjlypa baserer seg p historiske ferdselsrer, kulturlandskap og marin kulturarv som innfallsvinkler til tilrettelegge for opplevelsesturisme og friluftsliv. Gjennom flere EU-prosjekter ekspanderte pionerprosjektet i Hordaland utover 2000-tallet til g hele Nord-sjen rundt Gjennom ulike lokale tiltak hos fylkene og landene vi samarbeider med vil vi bruke dette lypesystemet til bruke kysten og bevege seg mer, forklarer Tor Arne Titlestad, prosjektleder for Coast Alive i Hordaland.

Det videre mlet med prosjektet som avsluttes i september er kunne kartlegge gode verk-ty og lsninger som kan brukes permanent i videre folkehelsearbeid, for eksempel gjennom friluftsrd og idrettsorganisasjoner.

SppELMATDet er ikke til legge skjul p at kt bruk av kysten kan fre til kt forurensing av kystom-rdene. tte millioner avfallsgjenstander ender opp i havet daglig, og hovedandelen er plast, ogs i norske farvann. Plast i vann kan det ta mange hundre r bryte ned, og i mellomtiden deles det opp i mindre og mindre biter (mikro-plast) som fisk, fugler og pattedyr tror er plankton og kan spises. Nr vi s spiser fisken senere kan det i praksis si at vi spiser vrt eget plastsppel til middag. Ogs dyr p land kan sette seg fast i strre gjenstander, som kan fre til kvelning, kuttskader og infeksjoner. Dessuten er marin forspling er stort estetisk problem; badestrender fulle av sppel er ikke spesielt trivelig.

Hvert r i prosjektperioden 2009-2012 har Coast Alive gitt konomiske midler for lfte ulike lokale tiltak, og i r er BOF en av organisasjonene som har ftt midler som skal brukes p en felles kystrydding.

Tanken er sammen med kommunene i Coast Alive-samarbeidet fokusere p marin forspling. Ved vrharde steder samler det seg for eks-empel lett herrelst sppel inne langs kysten, og det nsker vi gjre en innsats for rydde opp, utdyper Frithjof Fosse, nestleder i BOF.

SATELiTTSTyRT SppELRyddingDet er ikke bare BOF selv som skal vre med rydde opp; du som naturbruker kan ogs bidra. I noen av geocachene i BOFs friluftsomrder er det gjemt Coast Alive geocoins med ulike oppgaver for store og sm. Noen beskende tar dem med seg og legger inn bilder av marin forspling og informasjon om stedet p Inter-nett. BOF samarbeider allerede med flere lag og organisasjoner om rydding av sppel fra fjren. Du kan ta opp jakten p en geocoin, og slik vre


f folk opp fra sofaen og ut i naturen er et vikt ig t i ltak, Bde for Bof, og for Hordaland fylkeskommune . p init iat iv fra nettopp fylkeskommunen Ble det derfor startet opp et omfattende nordsj -prosjekt, som Blant annet nsker gjre kysten vr renere .


geocashgeocashmed og hjelpe Skjrgrstjenesten og BOF med holde kysten ren du ogs.

Slik hper vi gjre folk bevisste p problemet rundt microplast og marin forspling, og det faktum at microplast blir stadig vanskeligere fjerne, presiserer Fosse.

Coast Alive har gitt disse geocoinsene til BOF, og Tor Arne Titlestad tror dette kan vre en fin mte kartlegge og bekjempe marin forspling. Coast Alive-prosjektet inkluderer ogs utvikling av en gratis internasjonal, kartbasert mobil-app., som vil kunne gi deg som kystbruker informasjon om badeplasser, kyststier, fiskeplasser, attraksjoner, overnattings- og spisesteder. Slik kan turopplev-elsen forsterkes og bli bde spennende og lrerik.

Det at folk fler de kan bidra direkte; at det de gjr betyr noe og at noen lytter til dem, er viktig og gjr at dette kan fungere. En slik skattejakt

kan vre moro for bde store og sm, mener han.

HVA ER gEOcAcHing?Kort fortalt er dette en lek der man bruker en GPS for finne skatter gjemt ute i naturen. I mange fine turml i og rundt Bergen ligger det geocachbokser. Turboksene kan vre med sette en spiss p turen, for eksempel for barnefamilier som trenger litt ekstra motivasjon i form av en skatt p veien. Posisjonen til alle turboksene finner du ved g inn p www.geocaching.com.

BiLLE p TuRTurboksene kan ogs inneholde Travel bugs, eller reisebiller; ulike sm gjenstander med egne opp- drag. Til billen er det festet et unikt nummer som kan logges p nettsidene til geocaching. Geocoins er ogs en type trackables som kan gis en oppgave. De 18 reisebillene BOF la ut for fem r siden i sine geocach-bokser har vrt ute p reise og beskt turbokser som ligger i friluftsom-

rder, nasjonalparker eller utfluktssteder i andre land. Forelpig har ingen kommet hjem til BOF- land, men har hatt flotte reiseopplevelser underveis som kan flges p Internett.

ViL du pRVE SKATTEJAKT MEd gpS?I sommer kan hele familien g p skattejakt p Helleneset. En egen geocach-lype er lagt ut i omrdet, og inneholder spennende oppgaver og sprsml for store og sm. I Friluftsrdets lokaler p Helleneset kan du i pningstiden lne GPS med forhndsinnlagte posisjoner til skatten. Vi hjelper deg komme i gang!

Skattejakten p Hellenset inngr som en del av Bltt Flagg-aktivitetene. Dette kan du lese mer om p side 9. Flg med p BOFs nettsider for oppdatert informasjon.

Sjekk ut omrdene BOF har gjemt geocacher ved scanne QR-kodene i de grnne boksene.

les Mer oM geocasHp www.bof.no

finn en turboks p www.geocasHing.coM


Barn og unge ender altfor ofte opp med tilbringe sine dager inne foran dataskjermen. Ved f dem interessert i natur og friluft i ung alder, nsker BOF bidra til bedret folkehelse, men ogs med skape en ny generasjon nordmenn som er stolte av og glade i bruke vr fabelaktige natur.

Skoler som vil bruke nrmiljet i undervisningen kan n ske sttte fra Den naturlige skolesekken, et prosjekt i regi Miljverndepartementet og Kunnskaps-departementet. Dette er en nasjonal satsing som skal gjre elevene nysgjerrige p naturen, gi dem bevissthet om brekraftig utvikling og gi kt milj-engasjement. Hver skole kan f inntil 50 000 kroner til gi elevene naturopplevelser og kunnskap om natur.

uTEundERViSningHellen skole er et eksempel p faste brukere av fri-luftsomrder som lringsarena. De holder ofte undervisning i friluftsomrdet vre Hellen, som er godt

egnet for uteskole og aktiviteter med barn. Her er det tilrettelagt et eget uteklasserom som blir brukt av bde Hellen skole og andre, og omrdet har ogs klatrevegg og hinderlype.

For BOF er det viktig at skolene tar i bruk sitt nrmilj og de natur- og friluftsmulighetene som finnes der, slik det blir gjort i friluftsomrdet Sandholna p Arboretet, det Naturvernforbundet i Hordaland tilbyr et kurs- opplegg til utvalgte bergensskoler. Dette prosjektet heter Verdier i vann og lrer elevene om hvordan vi best kan ta vare p vassdragene vre, samt ko-systemene i strandsonen. Et annet eksempel er sam-arbeidet BOF har med Hordaland Jeger- og Fiske-forbund om fiske og friluftsaktivitet, med utgangspunkt i Krtveitpollen friluftsomrde i Fjell kommune.

pERMHJELp TiL LREREFlere av Friluftsrdene har ftt penger fra Den naturlige skolesekken til lage undervisnings-

opplegg, blant annet ved utvikle idpermer. Disse er til bruk for lrere, frskolelrere og andre som nsker ta barn og unge med ut i naturen, og kan bli kjpt hos BOF. Her finner man tips og ideer til uteaktiviteter som er direkte koblet opp mot lreplanen innen s forskjellige tema som naturfag, norsk, matematikk, kroppsving, samfunnsfag og kunst og hndverk.

BOF har ogs en egen brosjyre siktet inn mot un-dervisning ved og p sjen som kan lastes ned fra nettsiden deres. Her presenteres de friluftsomrdene som egner seg best til sjaktiviteter og -turer med barn og unge, og en egen kartdel gir oversikt over friluftsomrdene, samt telt- og padlemuligheter i Bergen og omegn.

Mer informasjon om uteundervisningsmuligheter i bergensomrdet finner du p BOF sin hjemmeside.

Se ogs www.natursekken.no.

i friluften av de mest verdifulle gavene du kan gi Barn og ungdom, er glede over naturen . Bof er aktiv t med p satsingen om f undervisning ut i fr i luft, og forvalter flere omrder som er godt t i lret telagt for ute-undervisning og turer med klassen eller BarneHagen .

les oM lring i friluft p www.bof.no

lringT E K S T : T O R E F R i E S T A d

21

D ei fleste av skiomrdane blir heldt ved like av lokale idrettslag, og eitt av desse er skilypene i Gullbotn friluftsomrde. Her er det Alf Einar Holdhus i Gullfjell Idrettslag som kyrer lypemaskina og har oppsyn med varmebua. Dersom det byrjar sn m han ut s fort som mogleg og forberede lypane til skientusiastane kjem vekedag som helg. Hittil denne sesongen har han vore ute med lypemaskina heile 76 dagar.

Det utgjer kanskje ikkje s mange timar med arbeid, men ein m likevel vere tilgjengeleg heile tida og kunne tr til p kort varsel. Ein kjenner ein liten forplikting til syte for at beskjande har gode lypeforhold, forklarar Holdhus, som g kombinerer lypekyringa med ein vanleg jobb.

dRiVKRAFTAIdrettslaga baserar seg p frivillig arbeid, og innsatsen Alf Einar og dei andre i Gullfjell IL gjer for lokalmiljet er heller ikkje betalt. Likevel har han hatt dette ansvaret i mange r.

Eg er sjlv oppvaksen i omrdet, og difor er det kjekt kunne gjere det fint for beskjande. Srskild moti-verande er det nr barnefamiliar nyttar omrdet. sj at den oppveksande slekt g fr prve seg p ski er nok den strste drivkrafta, uttrykkjer Holdhus.

SKRApA KLuBBKASSEEldsjeler og godt, gamaldags dugnadsarbeid er alts stikkorda her. Og jobben blir sett stor pris p av bruk-arane sjlv, fortel Holdhus. Faktisk utgjer grasrotandel storparten av idrettslaget si inntekt. BOF og kommunane bidreg g med konomiske midlar til mange av skiomrdane i Bergen og omegn. Men mange ut-gifter til drivstoff, materialar og utstyr gr likevel hardt utover klubbkassa.

Sjlve jobben gjr eg gjerne, men trass alt er det pengane som rr, og dei skal strekkje til s mye anna enn lypekyring. Medlemmane stttar oss og vi kjen-ner oss forplikta til dei. At konomien skal kunne sette ein stoppar for arbeidet vi gjer, er frustrerande, meiner eldsjela p Gullbotn.

Eldsjelerg o d e so m g u l ls k i l y pa r

vinteren er p Hell, og du Har kanskje Brukt mange kveldar i l joslypa denne sesongen . visste du at Bak nypreparerte lyper og opne varmeBuer l igg timevis med frivi l l ig innsats?T E K S T : B J R n H i L d V i g E R u S T

Totrna. Samnanger, mot Kvitingen fr Tysse. Bygdastlen. Fusa, riksvei 48 til Holdhus og mot Solvang.Totrna er eit fint og snsikkert omrde med fleire slyfer av oppkyrde lyper, der den lengste er p fem km. Lypa p 3 km. er i tillegg tilrettelagt med ljos. Blir heldt ved like av Samnanger IL. Bygdastlen ligg solrikt tilmed fem km. prepar-erte konkurranselypar, der fire km. er ljossett p kvelden. Bygdastlen er eit godt utgangspunkt for lengre turar bde sommar og vinter.

Bergen. Grindsen, Fana.Fin ljoslype p omlag to km p Frotveit. Skogs-vegen i Grindsen bitt skilypene p Frotveit med Totland saman, og blir sporsett, men er utan ljos. Ljoslype g p Totland. Nokre kilometer vidare fr Frotveit ligg parkeringsplassen p Bontveit, som er eit fint utgangspunkt for turar til Livarden (683 m.o.h.) og Gullfjellet. Blir preparert av Fana IL.

Bergen. Fr fylkesveg 7 ved no nedlagte Gull-botn Turistheim.Populrt vinterutfartsstad for bde store og sm. Ljoslypa har to slyfer, p henholdsvis 3,5 km. og 1,5 km. Gullfjell IL preparerer desse, samt turlypa mot Gullfjellet (987 m.o.h.). Varmebua med tilhyrande skileikomrde er open for alle, men fyrst og fremst eit tilbod til barnehagar og familiar p dagstur. Toalett like ved bua.

Kvam. Fjellplatet mellom Samnanger og Kvam. Ved riksveg 7, Norheimsund.

Kvamskogen har alt for skiglade store og sm: Nrare 60 km. preparerte turlyper for alle niv, 30 alpinlyper, 16 skitrekk, tre barneskitrekk og ikkje minst ein av dei lengste stolheisane i Europa. I tillegg er Kvamskogen eit flott utgangspunkt for turar i upreparerte lyper, til dmes til toppane Kvitingen (400 m.o.h.), Byrkjefjell (970 m.o.h.) og Fuglafjell (1334 m.o.h.). Kafear, overnattingsstader og rastebuer tilbyr noko varmt i magen og ein velfortjent kvil etter ein lang dag i lypene.

Meir oM skilyper p www.bof.no

TOTRnA VinTERpARK Og BygdASTLEn

KVAMSKOgEn

FROTVEiT Og TOTLAnd

guLLBOTn FRiLuFTSOMRdE

B R E i d A R u S T i O g S T A c A . 19 5 0 , F O T O E i V i n d F R V i K


Vi gratuLErEr BOF mEd 75-rSjuBiLEum


Vrt firma har kompetanse og lang erfaring med saker knyttet til fast eiendom, herunder etablering av friomrder og saker etter fri-luftsloven. Arbeidsomrder omfatter ogs regulering, ekspropriasjon og jordskiftesaker.

Les mer p www.stiegler.no

Helse og tr ivsel er vik tig. Vi legg til rette for at alle skal ha tilgang til ulike aktivitetar og naturopplevingar ved f jorden eller i f jellet g jennom heile ret.

Les meir om oss p: www.samnanger.no og www.visitsamnanger.no

Norges Handikapforbund Srvest gratulerer BOF med 75-rsjubileet. BOF har gjennom hele sitt liv jobbet utrettelig for fremme naturopplevelser for alle, inkludert funksjons-hemmede. Vi nsker jubilanten alt vel bde p dagen og i framtiden, og ser fram til et godt samarbeid for felles verdier.

Alle kan gjere litt for at ikkje friluftsomrda vre skal verte forureina. Vi hjelper BOF med hente avfall fr friluftsomrde i Fjell kommune.

Havsportkommunen Austrheim ynskjer velkomen til ein f lott skjergard med badeviker, f iskeplassar og spanande dykkarml. Kva med ein tur ti l Vardetangen, det vestlegaste fastlandspunktet i Noreg? Eller ein padletur i Rongevr?

Les meir om oss p www.austrheim.no

L E S M E R p w w w. A B O - A R K . n O

L E S M E i R O M O S S p w w w. F J E L L V A R . A S

a b o H a r l e v e r t a r e a l p l a n l e g g i n g o g a r k i t e k t a r b e i d e r t i l j u b i l a n t e n !

Vi gratuLErEr BOF mEd 75-rSjuBiLEum

DALA

NE FRILUFTSRD

BJERKREIM EIGERSUND LUN

D SOK

NDA

LDALANE FRILUFTSRD


LA H ISTOR IEN BEGEISTREMuseum Vest gir kulturelle opplevelser i naturskjnne omgivelser.

FOR Kun KR. 100,- KOMMER du inn p ALLE SEKS MuSEEnE i LpET AV En SESOng! www.MuSEuMVEST.nO

P Herdla kan du oppleve Hordalands rikeste fugle-omrde eller se de mange sporene fra 2. verdenskrig. Strst utbytte fr du etter et besk p Herdla museum. P fortet kan du se vraket av et tysk jagerfly, foruten skiftende utstillinger.

finner du i idylliske Ovgen.Kultur- og energihistorie fra steinalderen til oljealderen. Aktiviteter rundt steinalder-boplassen, bttur til opp-drettsanlegget for laks, utleie av kano, robt eller sykler, samt kaf med sjutsikt. Kort vei til fine badeplasser og turlyper p Skogsy.

Det eneste hanseatiske museum i verden og en del av Unescos verdensarv. I autentiske bygg p Bryggen, et steinkast fra Flibanen, fr du historie om kjpmenn og handel p Bryggen fra 1300-tallet frem til 1900. Schtstuene er en gjemt skatt med ulike arrangement, og kan leies.

Porten til Byfjorden. Besk oss i det idylliske Kystkultursenteret i Sandviken. Se veteranbter i havnen, ha piknik ute p Tangen. Lei fiskestang, robt, eller ta en fisketur med sjarken Real.

Utstillinger om Norges fiskeri-historie pner 12. mai.

I vakre Telavg, som ble jevnet med jorden under krigen, finner du i dag et flott museum som pre-senterer Telavgtrage-dien og Nordsjfarten. Bruk mobilapp for spen-nende vandring i et fint turomrde med Nord-sjlypa like i nrheten.

Festningsbunkeren fra 2. verdenskrig er et gigantanlegg med tunneler, mrke rom og kanonbrnn. Kaf i kanon-trnet med fantastisk utsikt, utstillinger nede i brnnen. Historie om det tyske kyst-batteriet, okkupasjon og russ- iske krigsfanger. Landska-pet bestr av krigshistoriske kulturminner, men er ogs et populrt turomrde.

dET HAnSEATiSKE MuSEuM & ScHTSTuEnE

nORdSJFART-MuSEET

KySTMuSEET i ygARdEn

nORgES F iSKER iMuSEuM

HERdLA MuSEuM

FJE L L FES Tn ing

Velkomen til Kvamskogen

K vamskogen har nrare 60 kilometer preparerte skilyper i sesongen. For sikre ei god opp-leving, kan skieldoradoet i tillegg til flotte lyper tilby lypekart, snrapport og GPS-sporlogg.

Dette er eit fantastisk fjellomrde med store mogelegheiter for tur- og skientusi-astar, bde innan turging og alpinsport. 16 skitrekk, meir enn 30 alpinlyper og nesten 6 mil preparerte turlyper er berre noko av det Kvamskogen har by p.

BOF, Kvamskogen Nringslag og Kvam Herad har utgitt eit lypekart som viser dei preparerte vintelypene. Dette viser forslag til rundturar i omrdet, med lype- forklaring og tidspunkt for nr dei ulike lypene blir preparert. Kartet er tilgjenge-leg hos alpinsentra, NAF p Kvamskogen og p nettsida til bde BOF og Kvam-skogen.

digiTAL TRyggLEiKStadig fleire vel ha med en GPS nr dei er p tur, noko som kan vera eit godt tillegg til kartet. BOF har lagt ut nokre sporloggar fr lypene p Kvamskogen i eit format som kan tas inn i kartprogram-met p GPS-en. Dette er veldig greitt ha som ein ekstra tryggleik dersom vret slr om. Kvamskogen har nettsider med snrapport, og p skisporet.no finn du informasjon om kva lyper som er kjrt opp. Her finn du g web-kamera som gir god indikasjon p korleis snforholda er.

SOMMARTuRARDet er likevel ikkje berre snen som trekk folk til Kvamskogen. Her finst g mange turlyper som er attraktive nr sommaren kjem, mellom anna Mdalen, Sta og Tveitakvitingen p srsida av dalen og Steinskvanndalen p nordsida. Omrdet har g mange tiltrekkande fiskevatn og fiskeplassar, noko som kan passa fint for ein helgetur.

www.kvamskogen.com


FOR Kun KR. 100,- KOMMER du inn p ALLE SEKS MuSEEnE i LpET AV En SESOng! www.MuSEuMVEST.nO

M ed en lang og innbydende kyst har Bergen et mangfold av bade-muligheter by p. Her fins bde strre og mindre sandstrender, svaberg og klipper, med mer og mindre tilrettelagte fasiliteter. Friluftsbad og den aktiviteten bading skaper er viktig rekreasjon med posi- tiv helseeffekt. Vr ambisjon er at alle offentlige badeplasser skal ha god vannkvalitet.

Gjennom hele ret jobber vi med stadig forbedre vannkvaliteten et arbeid som viser positive resultater i vr rlige badevannsrapport.

Rapporten utkommer hver vr og er et samarbeid mellom BOF, Etat for helsetjenester og Vann- og avlpsetaten i Bergen kommune. Vi mler hygienisk vannkvalitet p offentlige badeplasser i Bergen og omegn, som

s blir presentert i Badevannsrapporten. De siste rene har den hygi-eniske badevannskvaliteten i Bergen blitt stadig bedre, og

med en storstilt oppgradering av avlpsrenseanlegg og fornying av ledningsnettet de neste rene, kommer

denne trenden med all sannsynlighet til fortsette.

FORnyER FOR BEdRE MiLJFra vren 2012 skal fire av byens strste

avlpsrenseanlegg gjennomg en kraftig oppgrad-ering for oppfylle nye krav til rensing av avlpsvann. Med dette

miljtiltaket vil vi srge for best mulig vannkvalitet i fjordene rundt byen vr.

I tillegg til betydelig forbedret rensing vil det ogs produseres biogass av av-lpsslammet. Biogassen skal oppgraderes til biometan, som skal brukes p en miljmessig og konomisk god mte, for eksempel til drivstoff for busser.

SJEKK BAdEVAnnET Nr sommervarmen kommer over oss vil du finne bde badevannstempera-turer og vannkvalitet p utvalgte badeplasser i Bergen p vr hjemmeside www.bergenvann.no

ET SunnERE nORgEEtat for helsetjenesters viktigste oppgave er bidra til en sunnere befolkning, og etaten skal blant annet arbeide med redusere de mange pvirknings-faktorer som bidrar til skape helseproblemer, og fremme de faktorer som beskytter mot sykdom. Les mer her: www.bergen.kommune.no/etatforhelsetjenester

Vann- og avlpsetatens ansvar er srge for en tilstrekkelig og sikker vann- forsyning, og en miljmessig riktig avlpshndtering. www.bergenvann.no.

F O r B e D r i n g i B A D e v A n n S K v A l i T e T e n D e S i S T e r e n e

An

TAll

BA

DeP

lASS

er

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0

Sjekk badevanne

t p www.berge

nvann.no


Allmennhetens

samme ml i 100 r

mann i kappeendre gr ande er partner i advok atf i r m aet tHom messen og representerer fr i lu f tsr det nr de gr i Bres j en for g jre fr i lu f tsomr der t i lg j engel ige for folk fl est .

Friluftsomrder blir ikke alltid tilgjengelige av seg selv. Ofte er det sterke interesser som arb-eider mot vern og tilrettelegging. Det er viktig at Friluftsrdet finner gode friluftsomrder og tilrettelegger dem for allmennheten, sier advokat Grande.

Friluftsrdet har et svrt viktig samfunnsoppdrag, og det er et hyggelig privilegium vre deres representant og rdgiver, forteller advokaten. ViKTig FREMTidGrande benytter jubileumsfeiringen til se fremover:

Jeg gratulerer med trekvart rhundres verdifulle bidrag til regionen vr. Men de neste 75 rene blir enda viktigere. Det bor stadig flere mennesker langs kysten vr, og behovet for tilgjengelige friluftsomrder blir strre for hver dag.

FRiLuFTEn ER FOR ALLEI tillegg til at vi blir stadig flere, endrer ogs folks bevegelsesmnster seg.

Med dagens kommunikasjoner kan vi reise mye lengre p kort tid. For eksempel vil den nye badeplassen i Ovgen i ygarden bli like tilgjengelig for en familie fra omegnskommunene som den blir for dem som bor i nromrdet. Slik angr Friluftsrdets innsats flere mennesker enn noensinne, poengterer Grande.

Advokaten ser ingen grunn til at verken han selv eller Friluftsrdet skulle gjre noe annet enn st p enda hardere i fremtiden.

Vi vestlendinger er velsignet med en fantastisk natur som vi aldri m slutte gi oss selv i gave.

w w w . T H O M M E S S E n . n O

norges l ivredningsselskap Ble st iftet i oslo i 1906, Bergen krets 12 . januar 1907

test av redningsvester fr sommeren p garnes ungdomsskole. Foto: Gro Hopland

vi ver p bruk av livredningsbye p garnes ungdomsskole. Foto: K. Bruvik

svmmeundervisning utendrs fr sentralbadet ble bygget og innendrs svmmeopplring ble mulig. Foto: ukjent

F O T O : c F - w E S E n B E R g / K O L O n i H AV E n . n O

N orges Livredningsselskap Bergen krets nsket ved stiftelsen vekke interesse for svmming og livredning, og arbeidet mot flgende ml: At praktisk talt alle skal lre at svmme, og flest mulig at livredde.

P bakgrunn av dette avholdt kretsen helt fra starten kurs i svmming og livredning. Det fan-tes ikke svmmehaller p den tiden, s Sydnes

sjbad var et av stedene hvor det ble holdt kurs, i tillegg til andre egnede steder i distriktet.

Kampen om et svmmebasseng i Bergen startet allerede i 1915, og Bergen krets jobbet helt fra starten av aktivt for n dette mlet. Likevel var det frst i 1960 at Norges Livredningsselskap Bergen krets kunne starte opp med svmmekurs innendrs p Sentralbadet.

I dag har vi svmmekurs for barn i de fleste byde-lene, i tillegg til p Sentralbadet. Vi har ogs svmmekurs for voksne, babysvmming og kurs i livredning. Mlet vrt er fortsatt det samme som det var for over 100 r siden: At praktisk talt alle skal lre at svmme, og flest mulig at livredde.

www.nls-bergen.blogspot.com


friluftsperlerfriluftsrdene forvalter

Mer enn 2000 av de flotteste friluftsomrdene i landet eies av kommuner, interkommunale friluftsrd og Miljvern- departementet. Omrdene er kjpt for kunne tilrettelegges og forvaltes til fri bruk for alle i all framtid. Disse frilufts-perlene er fantastisk kilde til trivsel, aktivitet og naturopp-levelser, og et viktig grunnlag for reiselivet.

B ymuseet i Bergen mter du som en rekke av Bergens viktigste severdigheter og kulturminner. Der BOF presenterer omrdets natur, forvalter og formidler vi store deler av kulturarven fra de eldste tider til i dag.

Blant vre mange antikvariske byg-ninger finner du bde det monumentale og det beskjedne, det herskapelige og det fattigslige. La deg fascinere av vre historiske hager og parkanlegg og ta en tur p vre friluftsmuseer.

Vi tilbyr mange opplevelser til store og sm hele ret gjennom et variert program med utstillinger, foredrag, konserter, familiedager og andre aktiviteter. I nr fremtid kan vi blant annet invi-tere til foredrag p Bryggens Museum, steinalder- og bronsealderdag p Hordamuseet, og p Gamle Bergen vil du denne sommeren treffe historiske personer i levende live.

www.bymuseet.no

F r Langevg og Espevr i sr til Slttery i nord femner naturen om forblste berg-nabbar ytterst i havet og frodige, djupe skogsomrde. yriket Bmlo har over tusen yar, lett tilgjengelig med bde bil, bt og sykkel.

Bmlo varierer fr opne berg og knausar mot storhavet til djupe skogomrde og mange ferskvatn.

Her finn du eit breitt utval av dyr, planter og fisk, med fleire verna naturomrde.

Bmlo er eit eldorado for alle som likar dykka, klatra, padla i kajakk eller g fine turar. Kanskje i ei av vre mange merka turlyper? Bade-plassar finn du over heile Bmlo. Fr toppen av Siggjo har du flott utsikt over heile skjrgrden.

www.bymuseet.no

ALVEN HOVEDBYGNINGBRYGGENS MUSEUMDAMSGRD HOVEDGRDGAMLE BERGEN MUSEUMHORDAMUSEET HKONSHALLENLEPRAMUSEETROSENKRANTZTRNETSKOLEMUSEET

nrt og naturleg

velkomen t i l oss!

FO

TO:

Fin

n B

AK

KE

F O T O : B y M u S E E T

F O T O : M A g n E H J E M

F O T O : g S F O T O . n O

F O T O : M A R i Ly S S A n d

I nterkommunale friluftsrd er forpliktende organisert sam-arbeid mellom to eller flere kommuner om friluftslivsoppgaver. P landsbasis er det 20 friluftsrd med 182 medlemskommuner, som igjen har 70 prosent av landets be-folkning.

De aller fleste offentlige friluftsom-rdene ligger langs kysten. Her har arealpresset vrt strst, og be-hovet for tilrettelegging med park-ering, brygger, toaletter og renova-sjonsordninger mest ptrengende. I tillegg er det brukt midler til kjpe utfartsparkeringer, turutgangspunkt og nrfriluftsomrder.

I senere r har det blitt stadig strre fokus p ivareta frilufts-

omrder i nrmiljet som et ledd i folkehelsearbeidet og som gode arenaer for aktivitet og lring i barnehage og skole. I kystleden som er et samarbeid mellom friluftsrdene, turistforeninger og kystlag tilrettelegges det for ikke-motorisert ferdsel p sjen og vandring p kyststier, med over-nattingsmulighet p blant annet fyrstasjoner.

P www.godtur.no finner du over-sikt over badeplasser og turforslag fra friluftsrdene. Nettportalen GodTur har gode kartlsninger og nedlastbare gps-data. Her kan du selv legge inn turforslag, dele egne og andres opplevelser, samt lage din private turbok.

lindspollane


21

5

43

6

7

8

10

9

11

12

1 Mobergsvikjo friluftsomrde

2 Oseana kunst- og kultursenter

3 Os Stasjon

4 Os Gjestebrygge

5 Os sentrum

6 Oselvarverkstaden

7 Haugsnesfjero badeplass

8 Lyngheim park

9 Bjrnefjorden Gjestetun

10 Solstrand Hotell & Bad

11 Moldegaard

12 Smievgen friluftsomrde

Strandvegen Mobergsneset til Smievgen/Moldaneset

O seana kunst- og kultursenter p Mobergneset i Os vart nyleg kra til rets Bygg 2011. Oseana kunst- og kultursenter vart opna 17. juni i fjor. Heilt i strandkanten, vendt mot Bjrna-fjorden, Folgefonna og Hardangerfjella, ligg ei perle av eit kulturhus. Spanande arkitektur med opne glasfasadar og moderne teknologiske lysingar pregar bygget. Mellom anna er heile fronten p bygget kledd med landets strste solcellepanel; det sokalla solseglet til Oseana.

I sjlve bygget finn ein fleire salar og mterom, der Oseana pre-sentarar eit breitt tilbod av kulturarrangement. Sj www.oseana.no for nrare informasjon. Griegsamlinga, med verk av alle dei store norske kunstmlarane, er g open for publikum gjennom heile ret. Det same gjeld Restaurant Fringen med uteservering og fantastisk utsikt.

Os kommune har lagt vekt p at g friluftslivet skal st sentralt i Oseana sitt tilbod, og i vr vil Mobergsvikjo Friluftsomrde like ved sentret bli rusta opp for badegjestar i alle aldrar. Kommunen har g lagt til rette for ein fantastisk Strandveg fr Mobergsvikjo, via kaiane i hamnebassenget p Osyro, Lyngheim, Solstrand Hotell og Bad, Moldegaard, og inn til Smievgen og Moldaneset Friluftsomrde. Dette er ei kulturreise langs Bjrnafjorden, med fantastiske friluftskvalitetar. Legg sndagsturen til Oseana og Standvegen i Os!

kultur og friluftslivHand i Hand

Raudlikongens rike i Os!v e l ko m m en t i l

S tatskog vil takke Bergen og Omland Friluftsrd for godt samarbeid gjen-nom mange r og gratulere s mye med 75-rs-jubileet!

Samtidig hper vi mange tar turvegen innover langs Raudlivatna, gjerne med en rast i gapahuken vi har satt opp ved Raudlistraumen.

Turbeskrivelse og kart henter du enkelt p www.godtur.no, eller du skaffer det nevnte heftet hos Os kommune eller BOF.

GOD TUR!

nR nOKOn SAMARBEidER - sl ik starter forordet t i l det Hendige Heftet p tur i raudl ikongens r ike .

www.statskog.no


nyt norge med BERg FRiTidBerg Fritid skal gjre det artigere, enk-lere, sikrere og bedre vre turist, beskende, leietaker eller hytteeier i Stordalen og Indre Masfjorden.

Berg Fritid kan n presentere I norske fotspor, en ny, aktiv rundtur som fyller sansene med natur, historie og kultur. Opplev hvordan naturen har pvirket utviklingen i Norge via jordbruk, tur-isme, vannkraft, industribygging, fiske, motstandskamp og bygdeutvikling.

I norske fotspor inkluderer sykkel-, fjell- og bttur blant vide fjell og trange daler, og tar deg til Bjrn West-museet,

Stegane, fjellgrden Kringlebotn og Stordalen Fjellstove, fr du s sykler ned igjen. En lrerik og uforglemmelig dag fylt med aktivitet, historie, natur og kultur.

Andre aktiviteter Sykkelturisme/-utleie; Stlsheimen Vest p sykkel Guidede turer Skiskole i Stordalen Skisenter Rappellering Buldring Padling Bjrn West-museet Grupper, blturer, familier m.m. Koselige, private utleiehytter i Stordalen. Flott turterreng bde sommer og vinter

Les mer: www.bergfritid.no

SKiTuRVinTERTuRLAngTuRnRTuR

FOTTuRBTTuRSOMMERTuRBAdETuRSyKKELTuR

w w w.t yS n e S . ko m m u n e . n o

TySnESTuRF

OTO

: Li

nE

BiR

giT

TE

HO

LSE

nHytoppen:Parkering v/E39 Flaty.Turen gr gjennom Midtmarka og tar ca. t kvar veg. Rester etter forsvarsanlegg fra 1. og 2. verdskrigen.Eldsfjellet:Parkering Fv 249 v/motorsportbane.To topper Varden og VetenRundtur ca. 3 timerGaustadfjellet:Parkering p Gaustad, langs Fv 245.Rundtur p ca. 2 timer.Storafjellet p Skjelanger:Parkering v/inngangen til Skjelanger Fort. Rundtur via Huseb gamle skule ca. 2 timer.

Brakstadfjellet:Parkering p Vollo langs Fv 244.Tur/retur 2 timerHjertsfjellet:Parkering v/Frank Mohn v/Rv 564 p Hjerts. Rundtur via Holme 2 timer.Krossfjellet:Parkering p vre Sagstad.Rundtur via Fosse 2 timer.Storeknappen:Parkering Meland Aktiv v/Fossemyra.Korte og lange lyper. Orienterings-kart for omrdet.

Bare en 25 minutters kjretur unna Bergen ligger nabokommunen Melands flotte friluftsomrder. Vi har flere merkete turlyper med tilhrende turkart, og fjelltoppene vre har registreringsbker. Storavatnet og Rylandsvass-draget, med utgangspunkt p Hestdal, er flotte omrder for padling. Besk oss, og unn deg en til tur til:

Velkommen til Meland Kommune

F J E L L T O p p E n E :

Til drift og videreutvikling av Fjellstova, skes person(er) som vil overta driften. Fjellstova har vrt i drift fra 1936, ble nedbrent i 1945, bygd opp igjen i 1949 og modernisert i perioden 1998 - 2001, da ble ogs nytt anneks og utleiehytter bygget.Total overnattingskapasitet er p 60 personer, med spisesal/restaurant til 70 og kjellerbar til 50. Forvrig foreligger det planer for utviding. Fjellstova har normalt vrt stengt 15.12-15.02. Driftsovertagelse fra 01.05 - eller etter avtale.

For videre info, kontakt Hans H. Fanebust:tlf: 90 66 07 55 / epost: [email protected]

skes til Stordalen Fjellstove i MasfjordendRiVER/VERTSKAp

Stordalen er et omrde for fine friluftsaktiviteter bde sommer og vinter, og er et populrt hytteomrde som er under stadig utbygging. Stordalen er porten til Stlsheimen fra vest, og har oppmerkede turlyper, mange fine fiskevann, jaktomrde for smvilt og skitrekk med skisenter.


norges strste padlesenter med avdelinger i bergen og p voss! Med ca 10000 deltakere i kajakk de siste 6 rene, og som en av Norges strste spesialbutikker innen kajakk, har vi lrt mye om hva som er rett utstyr for nettopp deg!

Vi frer kajakker og utstyr av alle typer og prisklasser.

c.sundtsgate 64. bergentlf: 90 22 70 50 flg oss p facebook

Northern Exposurevrt eget lille reisebyr for dem som vil ut i verden p padleeventyr! eget ekspedisjonssenter p grnland.sjekk www.northernexposure.no

Padlefestivalen norges eldste og mest varierte padlesamling!den beste maten, den beste stemningen, de beste kursene. sjekk www.padlefestivalen.no!

c.sundtsgate 64. bergentlf: 90 22 70 50 flg oss p facebook

Bli med p ei reise tilbake til det frindustrielle jordbruket p Havr, eller kjenn lukta som heng igjen i veggane etter hardt arbeid og lang produksjon i gamle Salhus Tricotagefabrik (1859-1989). Opp lev korleis folk budde i gamle strilahus, og legg ut p ei vandring i gardslandskapet, mellom frhistoriske graver og notidas jordbruksland p Ostery museum. Trekk inn den friske og gode nordavinden ved Lyngheisenteret i kulturlandskapet p Lygra, med opne lyng heier, villsauer, fjord, fiske og fine turstiar. P Vestnorsk utvandringssenter, med den vesle kyrkja og hus henta fr USA, kan du oppleve eit bygdemilj som ein gong var utgangspunkt for mange emigrantar til Amerika.

Kortreiste opplevingar

Sjekk www.muho.no for informasjon om opningstider, kaf, museumsbutikk, arrangement og barneaktivitetar. Alle vre opplevingar l igg innan kor t kyre avstand fr Bergen.

museumssenteret i Hordaland kan By p mange spanande og varierte opplevingar .


HelleBakken 45 5039 Bergentlf: 55 39 29 50 www .Bof .no

Documents

BOF 75 år