Annerledes cruiseSjømannskirken fyller 150år i år og inviterte til cruisepå skoleskipet M/S Gann,med innlagte besøk isjømannskirkene i vårenaboland. Side 6-7

Kontaktinformasjon side 21 • www.bonesmenighet.no • Kalender side 24

Høstens aktiviteter

Mange har sett den arabiskebokstaven nun på internettden siste tiden. Tegnet stårfor solidaritet med de somblir brutalt terrorisert av IS.Fundamentalisme pregernyhetsbildet: «Det utfordrermeg som kristen og detutfordrer oss som kirke.Hvordan skal vi forholdeoss til dette?», spør KarlJohan Kirkebø. Side 2

Hva kan vigjøre?

DesignarbeidetArbeidet med å fornye ogtidstilpasse menigheteninkluderer også formgiving.Reklamebyråeier GunnarHemansen har vært ensentral kraft i dugnadensom har gitt Bønes ny logoog visuell profil. Side 4

bønes 4-14_bønes 17.09.14 18:21 Side 1

2 september 2014

AV GUNNHILD NAG OG LISE OPDAHL

Programmet for kulturhøsten iBønes menighet er klart og lig-ger til utdeling i kirka. Høstensførste «Tirsdagskonserten» og«Kveldsåpent» har funnet sted.Når du får dette bladet, har tro-lig også første foredragskveldgått av stabelen: Tirsdag 23.september viste aktiv syklist ogsogneprest Hans Jørgen Mor-vik bilder og fortalte fra sinlange og interessante sykkeltur.Turen startet i Bergen og slut-tet i pilegrimsbyen Santiago deCompostela i Spania. Var hanen «kulturell sykkelpilegrim»?Med seg den kvelden haddehan musikerne Eli-JohanneRønnekleiv og Pia CamillaTømmernes.

- Kulturutvalget ønsker ålegge til rette for en kulturkveldhver måned, og vi ønsker atkulturkveldene har ulike profilfra gang til gang, sier Lise Op-dahl, Elisabeth Svanes ogGunn-Frøydis Unneland, somhar vært med på å sette opp de-ler av høstens program. De gle-der seg over å kunne presentereenda et foredrag, i oktober, førden travle julesesongen.

Dette foredraget blir tirsdag21. oktober kl. 19.00-21.30.Emnet er nærhetskompetanse,og det å ta seg tid. Det er tidli-gere biskop Ole D. Hagesæt-

her som kommer til oss, og vildele viktig kunnskap og erfa-ringer om oss selv, og forholdettil våre medmennesker. Nær-hetskompetanse og evne tillangsomhet er i dag sentralebegreper når det gjelder evnentil selvforståelse og opplæring isamhandling med andre. Em-net skulle derfor være interes-sant og aktuelt for mange. Detvil bli anledning til spørsmål ogsamtale. Lett servering.

Søndag 23. november kl.18.00 holdes den tradisjonelleførjulskonserten med lokalekor og musikere. Den har imange år har samlet mye folksom har gledet seg over å høremusikk fremført av den storebredden som Bønes byr på - fraunge og ferske aspiranter til ru-tinerte voksne. For mange inn-leder denne konserten førjuls-tiden, når vi sammen synger‘Deilig er jorden’ til slutt. Kon-feransier blir Arve Løven-holdt.

Nedenfor får du en kort over-sikt over kulturarrangemen-tene i Bønes menighet de nestemånedene.

Mer informasjon om de en-kelte arrangement annonseresetter hvert på nettsiden vår, bo-nesmenighet.no, på menighe-tens Facebook-side, på plaka-ter utenfor kirken og i nærbu-tikkene. ●

Bønesbladet utgis av menighetsrådeti samarbeid med BKF og de andre menighetene i Fana prosti. Vi tar med glede i mot artikler av ulike slag og gjerneogså tips til reportasjer.

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller sendes bones.menighet@bergen.kirken.no

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.

Lokalredaksjon: Stein Rune Risa (redaktør), Karl Johan Kirkebø og Sven-Ove Rostrup

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor,55 39 04 40 - eyecu@online.no (Kun henvendelser ang.«fellesstoff» (s 5-12). All annen kontakt: Se side 13.

Annonser: Frode Høyte - hoeyte@gmail.com

Produksjon: Dragefjellet Media AS, 55 23 25 47 -post@dragefjellet.no. Dropbox kan opprettes etter avtale for overføring av svært store filer.

Trykk: Bodoni, Straume

Deadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 18. november

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

AV KARL JOHAN KIRKEBØ

Det største og verste eksem-plet er selvsagt IS i Syria/Irakog deres grusomme framferdsom de sier er religiøst begrun-net. At noen kan leve med etgudsbilde som ikke bare tilla-ter dette, men som tilsynela-tende krever det er mer enn jegforstår. Nå har heldigvis nor-ske muslimer i stor bredde gåttut og tatt avstand både til IS ogderes norske støttespillere.

Samtidig ser vi i vår egenkirke grupperinger som medbibelsk begrunnelse støtter Is-raels voldsaksjoner. De sierdette er land som er lovet Isra-el i bibelen og da er det nær-mest slik at da kan alle midlertaes i bruk. Begrepet kristensi-onister har vært brukt. Og deter ikke vanskelig å finnegrunngivelser for vold om duvelger å lese det gamle testa-mentet med det for øye å finnestøtte for dette. Men det erenda lettere å finne støtte for atvold ikke kan utøves med enkristen og bibelsk begrun-nelse.

Det har også gått en disku-sjon om at menighetsfakulteter på glid og er mindre kon-

servtiv og «bibeltro» enn tidli-gere. Dette er tilbakevist ogmange påstår at det som fak-tisk skjer er at de konservativekristne, og spesielt i endel fri-kirkelige miljøer, er blitt merkonservative. Og med det merfundamentalistiske i mye avsin argumentasjon. Selv om deslik jeg ser det fortsatt hånd-plukker med omhu de punk-tene der de vil tolke bokstavligog de hvor det ikke er så lett åstille seg bak.

En diskusjon med funda-mentalister blir ofte om hvemsom har rett og hvem som harfeil – de hevder at kun de er harrett og at deres syn er det enes-te mulivi. Jeg vil si at det å værebibeltro er primært å søke åforstå hva bibelen sier oss sommedmennesker i 2014. Mendet er en annen diskusjon somjeg lar ligge her. Bønes Kirkehar en visjon om å være åpenog tilstede. Det betyr at vi måstimulere til raushet. Vi harrom til de konservative som vihar rom til oss mer liberale.Men vi ønsker sterkt at de ikkeskal slå hverandre i hodet medbibelord, men vise hverandrerespekt som kristne.

Jeg vil forsøke å møte funda-mentalister med respekt og to-leranse, selv hvor vanskelig detkan være av og til. Men jeg vilogså kreve respekt og toleran-se. Jeg er hverken mer ellermindre kristen enn dem. Ogjeg vil hevde min rett til si atingen kan med Bibelen i håndstøtte vold som virkemiddel.●

Fundamentalisme –hvordan forholder vi oss?Sommeren har vært preget av mange saker som påulike måter har utspring i religiøs fundamentalisme,både innen islam og kristendommen. Det utfordrermeg som kristen og det utfordrer oss som kirke.Hvordan skal vi forholde oss til dette?

SpennendeFine opplevelser, ny forståelse og godt fellesskap erstikkord for høsten i Bønes menighet.Vårt nyestesamlingssted «Kveldsåpent» supplerer etablertesuksesser som «Tirsdagskonserten», «Tenning avjulegran», «Førjulskonsert», «Lysmesse» og «Sang-gudstjeneste». Høsten byr også på foredrag som girny innsikt og forståelse.

bønes 4-14_bønes 17.09.14 18:21 Side 2

Arrangementer i Bønes kirke■ Hver første tirsdag i måne-

den kl.21.00: Tirsdagskon-serten ved Carsten Dynge-land og venner. Kollekt vedutgang

■ Hver siste tirsdag i månedenkl.19.30-21.30: Kveldsåpent.Et samlingssted med mulig-

het for sosialt påfyll og ånde-lige impulser.

■ Tirsdag 21. oktober kl. 19.00-21.30: Foredrag omnærhetskompetanse og det åta seg tid. Ved tidligereBjørgvin-biskop Ole Dan-bolt Hagesæther. Entré: kr. 50.

■ Søndag 23. november kl. 18.00: Førjulskonsert med lokale kor og musikere.

Konferansier Arve Løven-holdt. Kollekt ved utgangen.

■ Søndag 30. november kl.11.00: Høymesse og tenningav julegran. I samarbeid medLions Bergen/Løvstakken.

■ Søndag 7. desember kl.19.00: Lysmesse. TenSingdeltar.

■ Søndag 21. desember kl.11.00: Sanggudstjeneste.

3 september 2014

MINNYS NATURTERAPIKan tilby helt fantastisk naturmedisinsk behandling ogforebygging av fysiske og psykiske sykdomstilstander.

Meget gunstige priser.Timebestilling: 909 37 487 – minnydale@hotmail.com

Credokirken Bokshophskson BkirkedoCre

rkeøBikkusM

rilmeFrtiklevearrtGaav

po

kulturhøst iBøneskirke

Bli med! Har du lysttil å være med i menighetenskulturutvalg? Utvalget vilgjerne ha med flere til åplanlegge og gjennomførearrangementer i Bønes kirke.Utvalget har 1-2 komitemø-ter hvert semester. Hvis detteer noe du kunne tenke deg åvære med på, kontakt medTherese Mokkelbost:

therese.mokkelbost@bergen.kirken.no

Morten Færestrand åpnet sammenmed Carsten Dyngeland

kulturhøsten i Bønes kirke.FOTO: STEIN RUNE RISA

bønes 4-14_bønes 17.09.14 18:21 Side 3

september 2014

Besøker - noe for deg?Storetveit og Bønes jobber med å få en større besøkstjeneste i samarbeid med de andre Fana-menighetene.

Har du noe tid du kan tenke deg å bruke som besøker? Som besøker får du en fast person du besøker jevnlig etter avtale, og det kaninnebære å gå tur, bare prate sammen, følge til lege og liknende. Det vanlige er 1-2 timer i uken/annenhver uke. Du vil få veiled-ning og kurs underveis, og treffpunkter med andre besøkere.

Liker du å glede en annen? Da kan dette være en tjeneste for deg! Kontakt menighetskontoret 55 30 81 02. ●

TEKST OG FOTO: STEIN RUNE RISA

Gunnar Hermansen har bodd på Bønes i30 år. Han er eier og daglig leder i Mål &Mening Reklamebyrå, som holder til iVestre Torggate i sentrum. Begge hansbarn var ivrige medlemmer i Bønes Spei-dergruppe og der stilte han og konen Eliseopp med glede når det var behov for en li-ten innsats fra foreldrene. Som gammelbreinstruktør så bidro han også til å arran-gere mini-brekurs for de eldste speiderne,noe som Gunnar tenker tilbake på somveldig kjekt. De siste årene harhan på dugnad hjulpet me-nigheten med å utvikle nylogo og visuell profil.

Gunnar forteller littom hvorfor det er viktigmed en tydelig visuellprofil:

- Det er viktig at me-nigheten fremstår medet enhetlig uttrykk, slikat folk kjenner igjen denkommunikasjonen somkommer fra menighe-

ten. Profilen må være visuelt tiltalende,men også reflektere de visjoner og verdiersom menigheten representerer og ønsker åformidle.

Han forteller også at det tidligere i ho-vedsak var bedrifter og større organisasjo-ner som så viktigheten av en visuell profil,men at nå har også mindre organisasjonerfokus på dette:

- Bevissthetsnivået rundt profilering harøkt betraktelig også i små organisasjoner.«Konkurransen» om oppmerksomhet fra

tv, Internett og sosiale medier gjør detviktig å være gjenkjennbar. Ut-

dannelsesnivået og den ge-nerelle kompetansen

rundt hva som er godtdesign har også økt, noesom også gjør at ogsåmindre organisasjonerønsker en enhetlig pro-fil.

Det å utarbeide logoog visuell profil er en om-

fattende prosess. Gunnarforteller at det er viktig å

bruke tid med opp-

dragsgiver; få frem hvilke tanker, ambisjo-ner og verdier de ønske år formidle. Såstarter det harde arbeidet:

- Vi begynner med utforming av logo.Vi utvikler mange skisser – først på papir.Dette er grovskisser som oppdragsgiverikke får se. Skissene er i sort-hvitt - det erdet visuelle uttrykket som er viktig, selvefargene kommer nesten helt til slutt i pro-sessen. Vi kan starte med opp mot 100grovskisser, og etter hvert blir dette antal-let snevret ned til 10-20 stk, og som da teg-nes på datamaskin.

Gunnar forteller videre at disse 10-20skissene etter hvert blir til 5-8, og somoppdragsgiver da velger mellom. Etter atoppdragsgiver har valgt logo og denne erfargesatt, så ferdigstilles visuell profil påfor eksempel brevark, e-post-signaturerog nettsider.

Det ligger mye arbeid og kunnskap baken ny logo og visuell profil, og vi er veldigglade for at vi har Gunnar Hermansenmed på laget i menigheten. Hvis du ikkeallerede har lagt merke til de nye plakatenevåre, vil vi oppfordre deg til å kikke ekstragodt etter neste gang du er på butikken. ●

Du har kanskje sett de nye plakatene fra Bønes menighet på butikkeneller i kirken? Med blå kant og menigheten sin logo på toppen danner deen perfekt visuell ramme rundt arrangementene i kirken. Logoen er noenår gammel, men plakatmalen er helt ny. Begge er utformet av GunnarHermansen, og vi har tatt en prat med han om betydningen av å ha entydelig visuell profil, og prosessen for å komme frem til den.

Bønes menighet har «blitt ny»

bønes 4-14_bønes 17.09.14 18:21 Side 4

5 september 2014

ILLUSTR

ASJO

NSFO

TO:

MA

GN

E FON

N H

AFSKO

RTakka vere Sjømannskirken, kanBjørgvin bispedøme skryte av atdet er bispedømet der sola aldrigår ned!

AV PROST PER BARSNES,

Bjørgvin biskop har alltidvore Sjømannskirken sintilsynsbiskop. Då Per Løn-

ning vart innsett som biskop i Bjørgvin,avslutta dåverande generalsekretær i Sjø-mannskirken, Halfdan Tschudi Bondevik,si velkomsthelsing slik: «Vi vil be for degover en hel verden!» Under alle himmel-strøk er Sjømannskirken å finne, anten deter permanent stadleg nærvær med sjø-mannskyrkje, eller det er regelmessige vit-jingar av ambulerande prestar til norskekontingentar, som er for små til at det bliroppretta som ein eigen stasjon. I Sjø-mannskirken kan det med rette syngjast:

Den sol som vinker oss til hvile,nå vigsler andres arbeidsdag,og slik den stund for stund skal smile til nye land og folkeslag.

For samtidig som Sjømannskirken er einsamlingsstad for nordmenn i utlandet, såer den også ei bru inn i det lokalmiljøetder arbeidet er etablert.

Som namnet seier, var sjøfolk hovudmål-gruppe då Sjømannskirken vart grunn-lagt for 150 år sidan. Men alle kategoriarnordmenn har alltid vore velkomne! I dager det ikkje så mange sjøfolk att, men aldritidlegare har så mange nordmenn vore påreisefot i utlandet.

Sjømannskyrkjene har difor meir besøkenn nokon gong, og organisasjonen hei-ter no «Sjømannskirken – norsk kirke iutlandet». Men kvifor ikkje berre heitenorsk kirke i utlandet? Sjømannskirkener uttrykk for kontinuitet frå grunnleg-ginga til i dag. Men endå viktigare er detat Sjømannskirken er eit «varemerke».

Når folk høyrer ordet Sjømannskirken, såfår dei mange positive assosiasjonar: Sosi-alt fellesskap. Gjestmildskap. Lukt av va-fler og kaffi. Låg dørstokk og stor takhøg-de. Ein heim borte frå heimen. Ein arenafor gudstenester, dåp, konfirmasjon, bryl-

laup og gravferd, samtalar og kulturopp-levingar av mange slag.

Ei hjelp når folk blir sjuke på tur, misserpasset eller blir rana, og ikkje minst nær-vær når store dramatiske og tragiskeulukker skjer. Sjømannskirken er Dennorske kyrkja sin forlenga arm heimanfråtil nordmenn som er utanlands for kor-tare eller lengre tid på alle kontinent og påoljeinstallasjonane i Nordsjøen.

Vi takkar Sjømannskirken for eit fantas-tisk arbeid gjennom 150 år! Måten Sjø-mannskirken er og arbeider på, er også eitinspirerande forbilde for oss i vårt heim-lege kyrkjelydsarbeid!

Sjømannskirken er folkekyrkja på sitt beste!

Takk for at din kirke aldri sover!Mens jorden ruller uten stans,ditt folk i vekselsang deg loverfor nattens ro og dagens glans

Hjarteleg til lukke med jubileet! ●

Besøkstjenesten i Fana prosti inviterer til

INSPIRASJONSKVELDTirsdag 30. september kl. 19.00-21.30 på Nesttun eldresenter, Har-dangerveien 6A, Nesttun, like neden-for Fana legevakt.

«ELDRE OG VERDIGHET – DE FRIVILLIGES ROLLE» v/Eirin Hillestad fra Verdighetssenteret.

Enkel kveldsmat, samtale og infor-masjon om besøkstjenesten i pro-stiet. Arrangementet er gratis ogåpen for alle interesserte.

Påmelding/spørsmål/skyss:Diakon Linda Bårdsen tlf. 55 36 22 85/483 02 448.

E-post: linda.bardsen@bergen.kirken.no Diakon Kjerstin-Marie Vereide, tlf. 55 59 71 15.

E-post: kjerstin-marie.vereide@bergen.kirken.no Diakon Reidun Laastad Dyvik, tlf. 55 30 81 17.

E-post: reidun.laastad.dyvik@bergen.kirken.no

VELKOMMEN OGSÅ OM DU IKKE HAR FÅTT MELDT DEG PÅ!

DEN NORSKE KIRKEMenighetene i Fana prosti

Sjømannskirken 150 år: Hjarteleg til lukke! REFLEKSJON

Kulturkalender Kveldsgudstjenesterog «Y-klubben» i Ytrebygda kirkeDet blir i høst fire kvelds-gudstjenester i Ytrebygda kir-ke. Kveldsgudstjenestene erfor alle; ungdommer, voksneog eldre. Sang, musikk, fastliturgi med kort preken og«bønnevandring». Gudstje-nestene starter kl. 19 og vareren knapp time.

Fra kl. 17.30, inviterer Fanadiakoniutvalg beboere i bo-fellesskap, brukere av botje-nestene og pårørende til «Y-klubben». Salg av kaffe ogkaker ( kr. 10 pr. person), sangog musikk og aktiviteter påkirketorget.

Alle ønskes hjertelig vel-kommen til Ytrebygda kirke:

• Søndag 7. september • Søndag 5. oktober • Søndag 9. november • Søndag 15. desember

Storetveit kirke: Kveldstoneri Åpen kirke, onsdager kl.19.Kveldsmat i menighetshuset.

Skjold kirke 26/10 kl. 17:Mozart «Requiem». Cantusmed solister og over 100 an-dre korsangere fra BjørgvinKirkesangforbund.

Storetveit kirke: 27/10 kl. 19.30: «Lys i høstmørket»med Vokalgruppen YR m/fl.

Søreide kirke 28/10 kl. 20:Foredrag med digital bildeut-stilling ved Øivind Aschjem.

Søreide kirke 1/11 kl. 19:Konsert med KløverKnekt ogSkarre R. Oppvarming vedSteinBeaten.

Skjold kirke 7/11: Besøk avStefanusmisjonen, MammaMaggie, E. Skeie. Lokale kor

Skjold kirke 9/11 kl. 18: Hardangerkoret.

Fana kirke, 16/11 kl. 19.Schuberts «Messe i G-dur».Fana kyrkjekor med kor, solister og orkester.

s

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:28 Side 5

september 2014 6

Hva kan vel passe bedre enn ensjøreise som innledning tilSjømannskirkens 150-årsjubileum?

TEKST OG FOTO: KNUT CORNELIUSSEN

Midt under «Tall Ships Race» kaster MSGann fortøyningene og stevner ut forbigamle seilskuter, som viser oss hvordan ski-pene så ut den gang Sjømannskirken startetopp sin virksomhet.

Anledningen for seilasen er at Sjømanns-kirken, eller Den norske kirke i utlandet,fyller 150 år. Det som begynte som en tje-neste for norske sjømenn i utlandet, er etterhvert blitt en kirke for alle nordmenn uten-for landets grenser. Ikke så få turister fyller idag kirkene på kjente turiststeder somGran Canaria, Solgården i Spania, Ham-burg og et utall andre steder rundt på klo-den. Og vi er alltid velkommen til en godprat og gode vafler.

I lunt farvann

Nordsjøen ligger blank og innbydendefremfor oss. Knapt en bevegelse kjennes iskipet. Solen skinner og kaster sine sølv-stråler over et dypt blått hav. Vi passerer ol-jeplattformer, som forteller oss at det ikkelenger gjelder at «Vår ære og vår makt, harhvite seil oss brakt». Nå er det oljepengenesom gir oss makten, i alle fall for noen årfremover. Vi er på vei til Skottlands oljeho-vedstad Aberdeen, med en av de nyeste sjø-mannskirkene i verden. Praktisk plasserthelt nede ved havnen, hvor vi blant annetfinner mange norske supplybåter.

Bamse står vakt

En busstur gjennom det vakre landskapetbringer oss videre til Edinburgh, hvor denførste sjømannskirken ble bygget, etter ini-tiativ fra presten og bergenseren JohanStorjohann - sjømannskirkens far. Nå erkirken blitt kunstskole. Underveis passerervi den lille byen Montrose, med statuen avden norske skipshunden Bamse, en St.Bernhardshund, som ble maskot for dennorske marinen i Storbritannia under kri-gen. Han var et symbol for det frie kjem-pende Norge. Nå står han stolt med sin ma-rinelue, og ser for all fremtid ut over havneni Montrose.

Hedersplass på Themsen

Ikke alle får oppleve at ærverdige TowerBridge åpner sine porter, men noen høyt ihierarkiet må ha trukket i noen tråder. Tilære for Sjømannskirken slipper vi inn og fårfortøye inntil museumsskipet «Belfast»,med Tower som nærmeste nabo. Vi ankom-mer London 29. juli. Her feires tusenårsju-bileet for vår egen Hellig Olav, og vi ser

mange minner om ham rundt i London. Enliten pilegrimstur bringer oss blant annet tilkirken All Hallows by the Tower, SaintOlave Church og flere andre steder hvor St.Olav blir hedret. Olsok feires i den norskesjømannskirken, hvor vi kan glede oss oversang og historier om Alf Prøysen av AnneFlugstad. Kirken er naturligvis viet St. Olav,og ble åpnet av kronprins Olav i 1927.

Europas største havneby

Jubileumscruiset fortsetter, og godværetfølger oss. Ut gjennom Themsen og overden engelske kanal skinner solen og bakeralle på soldekket. Rotterdam med sin kjem-pehavn er neste stopp. Sjømannskirken herhar også jubileum, det er hundre år sidenden ble bygget på Rotterdams høyeste

På cruise med S jjømannskirken

CRUISE-DELTAGERE: Første rekke fravenstre: Anne Mari Iversen, Bibbi Inge-brigtsen, Anne Karin Corneliussen. Bak: Knut Corneliussen, Alf Iversen,Arne Ingebrigtsen og Terje Bjørdal.

DEN FØRSTE SJØMANNSKIRKEN: Den tidligere sjømannskirken i Leith(t.h) i Edinburgh er nå blitt kunstskole.

UNDER: TOWER BRIDGE: Selveste Tower Bridge (under) løftet seg for åslippe sjømannskirken frem.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:28 Side 6

september 2014

punkt, en halv meter over havet. Den erRotterdams største trebygning, og liggervakkert til i utkanten av en fredelig park.«Kirken i parken» kalles den gjerne. En«harbour»-tur viser oss den enorme hav-nen, hvor vi passerer mange norske båtermed Bergen som hjemmehavn. Rotter-dams arkitektur imponerer oss med fantas-tiske bygninger og bruer. Her kan norskearkitekter og politikere få mange impulser.

Da bombene falt

Vi reiser videre til sjømannskirken i Ham-burg. Den var i drift under hele krigen, oghadde stor betydning både for sjømenn ogkrigsfanger. Les boken «Tukthusfangenesengel» om Hiltgunt Zassenhaus, og bli im-ponert over hva ett menneske kan utrette.Hamburg ble fullstendig utbombet underkrigen. Det største angrepet skjedde den28. juli 1943, da store brannstormer herjetog over 40.000 sivile ble drept. Også sjø-mannskirken ble rammet, med den tristefølgen at vaktmesteren omkom da hanprøvde å redde noe av utstyret. Nå finner vien moderne og fin kirke på stedet, til gledefor sjøfolk, fastboende og turister. ●

På cruise med S jømannskirken

MARINEHUNDEN BAMSE: Kjent av tu-sener av sjømenn under krigen skuer

Bamse (t.v.) fortsatt ut over havneni Montrose.

7

KIRKEN I SKOGEN: Sjømannskirken (over)er Rotterdams største trehus, og ligger faktiskpå den denerlandske havnebyens høyestepunkt – en halv meter over havet!

LONDON: «Gann» fortøyd vedHMS «Belfast», en lett krysser somtjenestegjorde under hele 2. ver-denskrig og senere under Korea-krigen. Museumsskipet er et sen-tralt britisk krigsminnesmerke oggjestende skip får ære av en slikfortøyningsplass midt i London by!

ST. OLAVS KIRKE: Fest på sjø-mannskirken i London (under). Kirken i London møter omkring25.000 mennesker hvert år.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 7

8 september 2014

TEKST OG FOTO: HANS JØRGEN MORVIK

– Det har jeg heldigvis ikke regnet på. Mendet er jo enkelte som spør om jeg bor her,svarer han når vi spør hvor mye tid han bru-ker i kirken. Sannsynligvis ligger det et stedmellom 15 og 50 timer i uken, alt etter hvasom foregår . Nå må det rett nok sies at endel av disse timene går med til kaffedrikkingog gode historier. For Even har lest mye,spesielt historie, og deler gjerne av sin kunn-skap.

Mange oppgaver

– Jeg trives her, sier han. – Det er et godtmiljø å være i. Som uføretrygdet ønsker jeg

uansett å ha noe å gjøre, og det jeg bidrarmed her er meningsfullt. Men jeg ville ikkegjort det hvis ikke jeg trivdes med det.

Even er med på mye. Vi kan regne oppdet viktigste: Gudstjenestemedhjelper/klokker. Menighetsrådsmedlem siden2005. Oppsynsmann for Ungdomslokalet.Fast kaffekoker til kirkekaffe og stort settalle andre arrangementer. Praktisk med-hjelper for kirketjener. Han deltar han pådet meste som skjer, og er med i både Dia-konatet og Lokalhistorisk Forum.

Stiller alltid opp

Even er en person som alltid stiller opp.Han skal være ganske syk for å stå over en

gudstjeneste eller et annet arrangement.Bortsett fra kirkens ansatte er han nok –med god margin – den som tilbringer mesttid i kirken. Vi pleier å si at ingen er uunn-værlige. Men i Søreide kirke er vi ikke såsikre på om dette gjelder Even.

Oppvokst i Ervik

Det var ikke gitt fra starten at Even skullebli så tett knyttet til Søreide kirke. Evenvokste opp i Åsane, nærmere bestemt i Er-vik, der nesten hele familien var knyttet tilKalvatræet skole. Både mor, far og Evenselv har jobbet der. Rett nok ikke alle samti-dig. Men i 2000 flyttet familien hit til Sør-eide. Evens mor het Søreide før hun giftet

Frivillig, men uunnværlig

Alle som har vært innom Søreide kirke, har møtt Even Aarvik.Han står som regel i døren og tar imot. Men de som bare hartruffet Even ved døren, kjenner bare en liten del av historien.For Even er med på det meste som skjer i Søreide kirke.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 8

9 september 2014

seg, så her kunne de bygge hus på egengrunn. Even oppdaget først Lokalhistoriskforum. Det ble hans vei inn i kirken. Fra2001 begynte han å gå fast til gudstjeneste.Og etter hvert som tiden gikk engasjertehan seg mer og mer i arbeidet.

Da kirken holdt stengt

– Er det noe du ser tilbake på med spesiellglede fra disse årene du har vært engasjert ikirken?

– Det var jo ikke bare kjekt det året viholdt kirken stengt for ombygging (2005-2006) og holdt til på Skranevatnet skole,men samtidig er det noe jeg har veldig godeminner fra. Det var en anstrengende, men

likevel flott tid. Og så var det jo en ekstrastor glede å komme tilbake til kirken etter-på, da det meste var nytt og forbedret. Jubi-leet i fjor var også en stor opplevelse.

– Er det noen spesielle oppgaver du set-ter ekstra stor pris på?

– Stort sett alt jeg er med på er kjekt, menjeg setter nok aller størst pris på å få væremed som sakramentsmedhjelper ved dåpog nattverd. Men også det å være med ålage i stand for arrangementer, og så se at desom kommer er fornøyde og glade for detarbeid som er gjort.

Du gamla, du fria

Even fyller 50 år på den tyske nasjonalda-

gen (3. oktober), men ville nok heller hattfødselsdag 6. juni - for det er den svenskenasjonaldagen. Og her er vi ved et vanske-lig punkt. For de eneste søndagene Evenber om permisjon fra Søreide kirke, er desøndagene det holdes svensk gudstjenesteher i byen. Det er heldigvis ikke så ofte.

– Hvor kommer dette med Sverige fra?– Kanskje kommer det av at jeg så mange

svenske filmer som barn, svarer han.Dette ledet over i interesse for svensk lit-

teratur, musikk og film som voksen. – Siden har det vel blitt en slags merke-

lapp ved meg – som jeg trives ganske greitmed. Jo mer folk kommenterer min svenskeinteresse, jo mer holder jeg på den, sier Evenmed et stort smil og en rungende latter. ●

Menighetsbladet vil presentere og gjøre littstas på noen av de mange flotte frivilligemedarbeiderne i menighetene. Tidligere harvi møtt ildsjeler i menighetene i Fana, Skjoldog Storetveit, denne gangen er stafettpinneni Søreide. Deretter går den videre til Slette-bakken, Bønes og Birkeland.

STILLER ALLTID OPP: Vi pleier åsi at ingen er uunnværlige. Men iSøreide kirke er vi ikke så sikrepå om dette gjelder Even.

VELKOMMEN TIL KIRKE:Even står som regel i dørenog tar imot når det er guds-tjeneste.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 9

AV LISE MCKINNON

Det er ikke mulig på bare noen få sider å gien fullgod beskrivelse av bredden hos et såproduktivt og allsidig menneske som EgilHovland. Her vil det bare bli trukket fremlitt fra hans virksomhet fra 1970-tallet ogutover, ting som var viktig for ham selv ogsom kanskje er av spesiell interesse for van-lige kirkegjengere.

Bestillingsverk

Hovlands samarbeid med svenske Britt G.Hallqvist og noe som skjedde mens han varmedlem av Liturgikommisjonen er viktig idenne sammenhengen. Den 26. januar1974, samme dagen som han fikk det tristebudskapet om vennen Olav Hillestads død,fikk han et brev fra Sverige, fra Kyrkohand-bokskomitéen som gjerne ville ha ham til åkomponere Laudamus til familiegudstje-nestebruk. Mens han satt i sitt arbeidsvæ-relse med brevet og leste den foreslåtte tek-sten til de nå så velkjente ordene «måne ochsol, vatten och vind», hendte det noe sombest kan gjengis med hans egne ord:

«Allerede mens jeg leste de tre versene, skjeddedet noe merkelig. På veggen i arbeidsrommetmitt hadde jeg fotos av barnekorene mine iGlemmen kirke. Plutselig var det som om bar-na fikk vinger og svevde omkring i rommet. Jegtok faktisk et noteark og holdt det opp i lufta, ogdet var som om barna ble til toner som daltened på notelinjene. Melodien ble til på rekord-tid. Først skrev jeg omkvedet: «Herre, vi tackardig, Herre, vi prisar dig, Herre vi sjunger dittheliga namn». Det tok tyve sekunder. Dernestkom melodien til versene. Hele sangen var fer-dig på mellom tre og fire minutter».

Æresdoktor i teologi

Forfatteren, Britt G. Hallqvist, hadde Hov-land hørt om tidligere, men det skulle gåenda et par år før han traff henne. Hun varfødt i 1914, hadde studert nordiske språk,litteraturhistorie, teoretisk filosofi og tysk(men det er ikke korrekt det som står i Wi-kipedia; at hun hadde doktorgrad i teologi.Hun ble æresdoktor, og det er noe ganskeannet!) I årene som «prestfru» med mindre-årige barn begynte hun å oversette barnelit-

teratur, senere også klassisk og modernedramatikk og spesielt mange sangtekster. I1950 debuterte hun som forfatter med enbarnebok, senere ble det også bøker forungdom og voksne.

I 1960 utga hun «Kyrkoviser fõr barn»sammen med Anders Frostenson, og varmed i arbeidet for ny svensk salmebok. Huner blitt spesielt rost for sitt gode og «sang-bare» språk og for evnen til å nå frem tilbarn. Det var imidlertid først med «Måneog sol» at hun for alvor kom inn i Egil Hov-lands liv. Denne salmen, som er blitt kalt en«kirkeschlager», ble opptakten til et mange-årig og fruktbart samarbeid mellom disseto. I vår nye salmebok er det 16 tekster avHallqvist, 11 av dem med tone av EgilHovland.

Bergenspatriotisk sidesprang

Men samarbeidet dreiet seg ikke bare omsalmer. 1970-tallet ble barns tiår i kirkeligsammenheng; nå var det deres tur til å få engudstjenesteform som de kunne føle seghjemme i. Tidligere var det ungdommendet gjaldt. Der hadde Olav Hillestad gjorten stor innsats allerede fra slutten av 1950-tallet, noe han entusiastisk fortsatte medfrem til sin død i 1974 (og - for å ta et litebergenspatriotisk sidesprang - det førstenorsk Ten Sing-koret ble startet i Bergenhøsten 1967 av presten Kjell Grønner).

Bibelens fortellinger skulle levendegjøresog presenteres for de yngste kirkegjenger-ne, og selvsagt skulle barna også delta ifremførelsen. Det resulterte i en rekke bi-belspill: nr. 1, med tittelen «Syng, mitt hjer-te», handlet om de ti spedalske, nr. 2 het«Mannen i treet». Nr. 10, «Noa går i land», bleuroppført i Glemmen kirke i 1988. Allehadde tekst av Britt Hallqvist, og i verkfor-tegnelsen for noen er Arne Brunvoll nevntsom oversetter. Egil Hovland hadde jo langerfaring med barnekor fra Glemmen kirke,kirken han kalte «mitt musikalske laborato-rium».

Et lykketreff

«Her har jeg kunnet prøve meg frem, teste utmine ideer. Og her hvor jeg har kunnet væresammen med barna, Herlig!» (…) «barna i

Glemmen har vært mine sensorer. Mye er for-kastet fordi jeg har merket at de ikke har mot-tatt det», sa han i et intervju. Intervjuerenbemerket at musikken vel ikke sto alene,tekstene var også viktige? «Helt åpenbart»,var svaret. «Så det var et lykkens treff at jegfikk kontakt med Britt G. Hallqvist. Hun erpedagog og utrolig flink til å treffe med sinetekster. Hun er konkret».

Men en mann så aktiv og produktiv somEgil Hovland satt selvfølgelig ikke og «sys-let» bare med barnegudstjenester og bibel-spill. Ordet sentral blir brukt om ham i såmange sammenhenger: Han var ordfører irepresentantskapet for Tono i 21 år, skrevartikler, var huskomponist på sommerkurs iSverige (hvor han for første gang møtteBritt Hallqvist), drev sitt eget noteforlagEGHO, deltok i debatter og selvfølgeligfløt «lavastrømmen» av komposisjoner heletiden.

«Underlødig sviskemusikk»

Egil Hovland hadde, hvor villig han ennhadde vært til å eksperimentere innen denverdslige musikken, ønsket å holde «sin stiren» når det gjaldt kirkemusikk. Gregori-ansk sang var en god ting, mens jazz og pophadde ingen plass i kirken, mente han. Detvar derfor naturlig at han var en steil mot-stander av det som Hillestad stod for ogdennes entusiasme for de nye rytmene. Mengradvis ble han nok påvirket av Hillestad et-tersom vennskapet mellom dem utvikletseg. Og etter at han i kom inn i Liturgikom-misjonen «bakveien», skjedde det noe somgjorde hans venner i Musica Sacra og Kirke-sangforbundet virkelig sjokkert. Hovland«hadde begynt å lefle med det mange mente vardekadent og underlødig sviskemusikk».

Åpent brev til departementet

I 1976 skulle Liturgikommisjonen ha ensesjon på Utstein kloster. Før dette møtethadde 40 prester skrevet et åpent brev tildepartementet om at når det skulle kommeny salmebok, måtte man sørge for at denogså inneholdt et fyldig utvalg av bedehus-sanger og vekkelsessanger. Til dette bemer-ket Hovland at «en henvendelse fra 40 prester,en kan jo ikke bare sitte stille og si at dette her

10 september 2014

Lovsang og tEgil Hovlands liv og virke, del to. Fra 1970-tallet:

«Din musikk er som å se lukt i helvete, men også som å skue like inn i himmelen», sa biskop Alex Johnson i sintale til Egil Hovland på 50-årsdagen. Han døde 5. februar i fjor, men musikken lever videre.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 10

11 september 2014

bryr vi oss ikke om! Jeg satt jo ikke på egnevegne der i kommisjonen, jeg satt der ogskulle lage noe for brukerne, for Kirken. Ogda sa jeg til meg sjøl at nå skal du sette degned og analysere. Når du er motstander aven ting, hvorfor er du egentlig det? Så tokjeg for meg den sangen som heter «Vi stem-mer i en frydesang». Hva er det egentlig fornoe i veien med den?»

Arrangerte bedehussang

Sangen var allerede stemt ut av de fleste ikommisjonen, men for å «gjøre bot» motsitt eget nei, til en sang som ble dømtuverdig til å tas med i en ny salmebok,mer ut fra kategori enn for kvalitet, lagetHovland et arrangement av melodien.Under Kirkedagene i Trondheim året et-ter klarte hans venner Kvam og Herres-thal å få satt den opp som nattverdssalmei Domkirken på en gudstjeneste undermøtet. «Det ble jo mildt sagt ikke nådig tattopp av alle bak kulissene. Per Frithjof Bon-saksen, for eksempel, domorganisten, ble ra-sende, vet du». Men Hovland fikk mangepositive reaksjoner fra folk i etterkant, ogfikk selv et meget godt forhold til bede-hussanger etter denne hendelsen. Detvar tross alt denne musikken han kjentegodt fra barndommen, men hadde kom-met i opposisjon til under sin formellemusikerutdannelse

Beundret Åge Samuelsen

Et av kapitlene i Geir Harald Johannes-sens Hovland-biografi har overskriften«Herrens jubelgutt», og handler omhvordan Hovland «fant» Åge Samuelsenog ble en stor beundrer, og senere venn, avham. Det var helt tilfeldig at Hovlandkjøpte en kassett med Åge Samuelsen påen bensinstasjon i Fredrikstad og spilteden på vei til et møte i Oslo. «Underveisble jeg mer og mer betatt av stemmen hans,og spillingen, og sangene og det han pratetinnimellom. Jeg opplevde ham som så ekte.

Han var seg sjøl.100 prosent. Han liknet ikke pånoen ting! Og så la jeg merke tilhans tro. Jeg skjønte jo at jeg opp-levde vitnesbyrdet hans».

Uredd og ekte

Alt dette, som er plukket utav karakteristikken Hov-land ga Samuelsen, kun-ne vi bruke om Hov-land selv. Han varekte og helt seg selv.Aldri redd for å talebiskop, domprost ellerannen «øvrighet» midti mot når det dreiet segom kvalitet i kirkemu-sikk. Heller ikke var hanredd for å revurdere sine me-ninger eller slå inn på nye vei-er. Og gjennom sitt arbeid vis-te han også sin tro. Lovsang ogtakknemlighet var nøkkelord,og salmen «Lukk opp kirkensdører» kan stå som uttrykk formålet i hans liv og gjerning.

Dette er andre del av en artikkel omEgil Hovland. Første del stod påtrykk i årets påskeutgave. Vi vil retteen spesiell takk til Finn Graff for ut-lån av hans velkjente karikaturteg-ning av komponisten. ●

takknemlighetBIOGRAFI: De fleste sitatene i ar-tikkelen er hentet fra Geir HaraldJohannessens bok «Egil Hovland.Englene danser på tangentene»(Lunde forlag, 1999). Den er livligog humoristisk, og anbefales varmt!

EGIL HOV-LAND MED

BASUNENGEL:Avistegner og

illustratør FinnGraff laget dette

praktfulle portrettet av

komponisten i 1979.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 11

12 september 2014

Der utset IS-militsen kurdarar,moderate sunnimuslimar, sjia-muslimar, kristne og andre mi-noritetar for groteske overgrepog massemord. Representantarfrå samtlige av bystyrepartiadeltok. Hovedappellane blehaldne av Veman Linevai fråKurdisk Studentunion i Ber-gen, Momodou Bandeh fråBergen Moske og ØysteinSkauge frå Den norske kir-ke/Mellomkirkelig råd.

- Ei grense er no passert fordet vi kan tole. Våre grenser mådifor opnast for dei som er jagafrå heim, land og folk. Det vilkyrkja løfte fram, sa Skauge, ogviste til at kristne, kurdarar,moderate sunnier, sjiaer og je-sidiar vert møtte avretting,halshogging eller deportasjon

av dei fanatiske IS-tilhengja-rane.

- Med grotesk vald har deistått fram frå djupet av eit des-poti, fortsatte han, og la til at

som kristne, som kyrkje og somnasjon er tida komen for oss til åhandle i møte med dei somgjennom trugslar og vald vertfordrivne og tvinga til å gje opp

trua, forlate landet sitt, og somfår smake terror på kroppen.

- Tru kan flytte fjell. Tru skalvinne på Sinjarfjellet, sa Skau-ge til den store forsamlinga. ●

Kirkeakademiets høstprogramJubileet for 1814 minner om vårkulturelle arv, og utfordrer oss til åvelge hva vi vil føre videre til nyegenerasjoner i Norge.

Høstens program for Bjørgvin kirkeaka-demi gjør oss blant annet bedre kjent medavdøde diktere som fortsatt bør ha en le-vende stemme i vår kultur. På alle møteneer det anledning til dialog og drøfting medforedragsholderne.

• Johan N. Brun: «Jeg fik da Lyst til Vers»Trønderen Johan Nordahl Brun publiser-te gjennom hele livet tekster i bundenform i svært ulike sjangre: både drama-tikk, leilighetsdikt, salmer og sanger. Teo-log og bibliotekar Rolv Nøtvik Jakobsen,som har skrevet doktoravhandling omBrun, og vil presentere noen av tekstene isin historiske sammenheng. Hva kan tek-ster om alt fra sykdom, selskapsliv, gudstrotil naturopplevelser lære oss om vår nære

kulturhistorie? Noen av tekstene vil viogså synge sammen. Onsdag 1. okt. kl. 19,Café a Capella i Johanneskirken.

• En filosofs tanker om tro i vår tid: Gir detmening å tro på Gud i dag? Kan vi ta medoss vår kritiske tanke og vår kunnskap omnaturen og samtidig være troende? Er religi-onens spørsmål og svar en helt sentral dimen-sjon ved det å være menneske? Filosof ogforfatter Henrik Syse er forsker ved Insti-tutt for fredsforskning, og underviser vedForsvarets Høyskole. Møtet arrangeres isamarbeid med Kulturuken i Olsvik kirke,der 16 bildende kunstnere og kunsthånd-verkere stiller ut. Torsdag 23. okt. kl. 19.30(merk tiden!), Olsvik kirke, Olsvikåsen109, 5183 Olsvik.

• Salmens forvandlinger - en lille dansk sal-mehistorie.Teolog og filolog Erik A. Ni-elsen arbeider nå med en dansk salmehis-torie i fire bind, og gir oss del i noen høy-depunkter. Samarbeid med Bergen kirke-autunnale, Festival for kirkekunst og mu-sikk. Se www.kirkemusikkibergen.noLørdag 1. nov. kl. 13, Litteraturhuset, Østre Skostredet 5-7.

Bjørgvin kirkeakademi er en selvstendig be-vegelse som ble stiftet i samarbeid med Bergendomkirkes menighet, Studentmenigheten ogBymisjonen. Vi vil kirkens kulturansvar påalvor, et forum for fordypning og menings-brytning, dialog og kommunikasjon mellomkirken og grupper innen kultur og samfunns-liv. Les mer: www.kirkeakademiene.no ●

Solidaritet med menneske på flukt

Over: Markeringa ved Den blå Steinen laurdag 23. au-gust kom i stand for å visa solidaritet med dei undertryktei Irak og Syria. FOTO: ALI WATTI

Til venstre: Lege Ali Watti er kurdar, oppvaksen i Syria oghar permanent opphald i Noreg. Til aksjonen fekk han lagaeit banner som viser menneske på flukt. Det einaste dei harmed seg er minner om eit utbomba hus. – Dei kan ikkje gåtilbake, men vegen dei går på er heller ikkje trygg, seierhan. Watti held banneret saman med Arnstein Eide Hetlefrå Bergen senter for minoritetsungdom. FOTO: PRIVAT

Den store felles-markeringa ved Den blåSteinen 23. august kom istand for å visa solidaritetmed dei undertrykte i Irakog Syria.

Høstens fordreagsholdere på Bergen kirke-akademi: Rolv Nøtvik Jakobsen, HenrikSyse og Erik A. Nielsen. FOTO: PRIVAT/PRIO/KØBENHAVNS UNIVERSITET

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 12

13 september 2014

AV TURID FLOTVE

Anders Willanger, spesialprest Terje Aa-nerød og undertegnede dro fra Bergentorsdag 10. april, som delegater fra Bjørg-vin bispedømme. Fly til Gardermoen,deretter tog til Eidsvoll. Her ble vi tatt velog godt imot av spesialprest Tor Ivar Tor-gauten, sammen med flere representanterfra Eidsvoll kirke.

Historiens nærhet

Alle vi utsendinger fra våre elleve bispe-dømmer ble deretter kjørt rundt i Eids-voll i en buss. Vi fikk se på gårder og ste-der, og høre en del av historien om Eids-voll. Vi kom dessverre ikke inn i Eidsvoll-bygningen, men vi fikk omvisning rundtpå området. En fin tur, der vi følte histori-ens nærhet. Etterpå ble vi samlet i «bade-huset»; et gammelt kursted. Her var detlaget til et bord for hvert bispedømme. Vifra Bjørgvin satt sammen med stortings-representant Øyvind Halleraker fra Høy-re.

Et viktig spørsmål

Alle fikk mulighet til å stille et spørsmål tilde forskjellige representantene fra Staten,Kirkerådet, Kirkens arbeidsgiver- oginteresseorganisasjon og Stortingets fem-te visepresident – samt enkelte stortings-representanter. Anders, som er trofastmedlem av Kontaktklubben, Storetveitmenighets tilbud til utviklingshemmete,stilte følgende spørsmål: «Hvilke grep vilKirkerådet ta for aktivt å utvikle en guds-tjeneste for alle?» Vi fikk et velbegrunnetsvar som det vil ta for lang tid å kommeinn på her.

Til ettertanke

Dette ble en meget høytidelig stund, medmange gode og sterke historier og spørs-mål – som de ulike politikerne eller stats-råden måtte svare på. Jeg tror vi alle fikknoe å tenke på, både som menighet og

som medmennesker. Vi har alle et ansvarfor å tilrettelegge, og for ikke å glemme dei vårt samfunn som trenger litt hjelp ogekstra støtte. Det hele ble avsluttet meden festgudstjeneste i Eidsvoll kirke, pådagen 200 år etter at eidsvollsmennenesamlet seg til «sin» gudstjeneste.

Plass til alle

Og for en fest! Synd at ikke hele Norgekunne delta – og se og høre sang og pre-ken. Her må jeg trekke frem Tor Ivar Tor-gauten, primus motor, pådriver og densom har dratt det hele i gang. Han har fåttmange til å stille opp, og ingen som lovet å

komme unnlot å gjøre det. På en fantas-tisk måte får han alle til å føle seg inkludertog tatt på alvor som likeverdige mennes-ker. Tusen takk!

Likeverd og respekt

For 200 år siden fikk Norge sin uavheng-ighet, for 50 år siden hadde Martin Lut-her King en drøm om like rettigheter, re-spekt og verdighet, for svarte og hvite. Nåhar vi vært på seminar og festgudstjenestefor å markere og feire Norges uavhengig-het. Budskapet her var å understreke atmennesker med nedsatt funksjonsevne ogutviklingshemming har samme rettighe-ter og blir behandlet med respekt som alleandre mennesker. Kirken blir så absoluttmer og mer inkluderende, men vi har all-tid en vei å gå. Vi som deltar i dette arbei-det, vet at mye arbeid gjenstår. Det erfremdeles flere grupper mennesker somikke er fullt ut godtatt og inkludert medalle rettigheter i Den norske kirke.

Ikke meld deg ut!

Etter årets kirkemøte tar jeg meg den fri-het å si til alle medlemmer av Den norskekirke: Ikke meld deg ut av kirken selv omdu er uenig med motstandere av likeverdog inkludering! Bli med å kjempe! Kjær-ligheten er størst av alt; den vinner til slutt.Det er hele budskapet. ●

Takk! Takk for at Anders, Terje ogjeg fikk denne flotte opplevelsen.Takk for at verden er gått fremover.Takk for at flere og flere blirinkludert i fellesskapet i kirken.

En kirke for alleArven etterEidsvoll:

STUDERER GRUNNLOVEN: Terje Aannerød (til venstre), Anders Willanger og Turid Flotvedeltok på festgudstjenesten i Eidsvoll kirke 10. april. FOTO: BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

PÅ HISTORISK GRUNN: Eidsvollsbygning-en, der Riksforsamlingen forfattet Norgesgrunnlov, var tidligere hovedbygningen påEidsvoll Verk. Det var også her prins Chris-tian Fredrik ble valgt til Norges konge.

FOTO: KJETIL BJØRNSRUD

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 13

14 september 2014

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN

– Hallgrímurs salmar er lange, ofte mellom13 og 20 vers. Men eg har stor sans for dei,seier Arve Brunvoll. Salmane utfaldar Jesulidingshistorie i høve til menneskets kon-krete synder, og syng om nåde og at Kristushar bore straffa for at vi skal gå fri.

Oppteken av salmeskatten

– Det er vel ikkje salmar som våre kyrkjely-dar vil syngje som heilskap i dag, men eg trurdei kan vere gode meditasjonstekstar, tilbruk i einerom eller saman med andre.

Teologen Arve Brunvoll har heile livetvore oppteken av salmeskatten. Sju av hanseigne salmar og 44 han har omsett har fåttplass i den nye salmeboka. Det er fleire år si-dan han gjekk av som professor ved NorskLærarakademi i Bergen. Dermed har hanbetre tid til å bryne hovudet på salmestrofer.

Frå islandsk til norsk

Det er nokre år sidan han òg fekk spørsmå-let om å gjere noko med salmane til Hallgrí-mur Pétursson. No er han godt i gang, oghar alt omsett 30 av dei 50 pasjonssalmane.Brunvoll leitar etter Hallgrímur si røyst istrofe for strofe, og innrømmer at arbeideter krevjande. Islandsk ligg nær norsk, menhar sine kasus og andre ordendingar og ord-stillingar. Å forstå meininga eit ord har, erikkje alltid like lett. Ordet «valdsmann» er tildømes for islendingane ein øvrigheitsper-son som har rett til å bruke makt.

Rømde frå Island

– Den originale diktaren skal få kome tilorde, også i forma. Tekstane skal ikkje mo-derniserast. Tida må på eit vis synast i tek-stane. Her er ein poesi skriven før MartinOpius sitt strenge regelverk kom.

Hallgrímur Pétursson vart fødd i 1614 ogdøydde i 1674. Han var son av ein klokkarog vart tidleg foreldrelaus. I unge år røm-dømde han til fastlands-Europa og vartsmedlærling.

Frikjøpte fangar

Ein omreisande prest hjelpte han å komeinn på Vor Frue Skule i København. Derfekk han siste skuleåret som oppgåve å giundervisning i kristendom til ei gruppe is-lendingar som var kjøpt fri frå ni års fangen-skap i Algerie. Ein av dei, den gifte kvinnaGudridur Simonardottir, som var 16 år el-dre, hadde han eit forhold til, og ho vart gra-vid. Pétursson følgde henne og deui andrefangane tilbake til Island. Der fann dei ut atmannen hennar var død.

Slapp pisking

Etter ein lang prosess fekk dei gifte seg medkvarandre, dei slapp pisking, men Hallgrí-mur måtte betale ei bot. Hallgrímur arbeid-de først som fiskar, og vart omsider ut-nemnd til prest. Også det var uvanleg fordihan ikkje hadde fullført si utdanning i Kø-benhavn. Dei 50 pasjonssalmane skreiv handå han var spedalsk. Deira skildring av Jesuliding, som samstundes er ei kristen botsfor-kynning, er rekna som noko av den beste re-ligiøse diktinga i verda.

Her er første og fjerde verset i eit av diktaArve Brunvoll har omsett. Det er 28. sal-men, som har tittelen «Om Pilatus’ ringedom»:

Pilatus til den slutning kom,for planen hans fanst ikkje rom.Eit opprør var hans store skrekk, den faren ville han få vekk;helst finne etter folkets krav,ei skuld som Jesus dødsdom gav.Han inga vekt på sanning la, Men dømde slik som folket bad.

I verda lastar mange herPilatus for hans vonde ferd,men elskar djupt og inderlegå ferdast på den same veg. Når retten feller dom av frykt,vert det av stormenn vel omtykt.For sine feil lyt småfolk svi,men største skurkane går fri. ●

DagsaktuellsalmeEn av de nye salmene i Norsksalmebok er «Nøden står for våredører» av Sindre og Gisle Skeie,sønner av presten, forfatteren ogsalmedikteren Eyvind Skeie.

AV ESTRID HESSELLUND OG SINDRE EIDE

Noen ganger er nøden så aktuell og nærvæ-rende at til og med en salmedikter må foran-dre en av sine tekster. Det skjedde for SindreSkeie en dag i 2011. Han var med på å plan-legge et arrangement som skulle foregå i Jo-hanneskirken, og her var det meningen at enav hans salmer skulle avslutte kvelden.

Omset femti uvanlege salmarArve Brunvoll har gitt seg i kast med å omsette dei femti pasjonssalmane avHallgrímur Pétursson. Salmane er krevjande å arbeide med, og denislandske prestens historie vekker oppsikt den dag i dag.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 14

15 september 2014

Søkte asyl i Johanneskirken

Skeie hadde funnet en passende avslut-ningssalme, en han selv karakteriserer somen koselig kveldssalme. Men like før arran-gementet skulle holdes, søkte 15 asylsøkeretilflukt i kirken. Menighetsrådet bestemteat ingen arrangementer skulle foregå der sålenge de oppholdt seg i kirken. Arrange-mentet ble flyttet til et annet lokale, og Sin-dre Skeie opplevde det nå meningsløst åavslutte kvelden med en «koselig» kvelds-

salme. Han fant derfor frem en tidligeretekst, som broren Gisle hadde satt meloditil i 2007, og bearbeidet den.

Endret salmeteksten

Slik kom nå det første verset til å lyde: «Nø-den står ved våre dører, banker på og vil blisett. Hvem tør åpne opp for Kristus når enselv er trygg og mett?» Den opprinneligeversjonen av denne salmen var alleredekommet med blant salmene som skulle inni Norsk salmebok 2013. Skeie henvendteseg til prosjektleder for salmeboken og baom at salmen nå måtte endres. Heldigvisble dette godtatt. Den står på nr. 366, og erblitt en av de mange nye diakonale salmersom er på vei inn i menighetssangen.

Vender om på tiggerbegrepet

«Nøden står for våre dører» kan synges i

sammenheng med alle fire diakonale søy-ler: nestekjærlighet, inkluderende felles-skap, vern om skaperverket og kamp forrettferdighet. Den utfordrer oss: «Hvem tøråpne opp for Kristus når en selv er trygg ogmett?» Og vi ser oss selv i speilet som pres-ten og levitten som skyndet seg forbi da enstakkars mann ble skamslått. Skeies bønn ivers 2 vender om på tiggerbegrepet: «Prøvoss en gang til! Å herre, om din nåde tigger vi».

Det er vi som har behov for å tigge. Tiggeom tilgivelse (kyrie eleison), tigge om hjelpog nåde, tigge om å få troens glød tilbake.Melodien understreker teksten på forun-derlig vis. Spill eller syng de første tonene,og du hører klart en ambulanse eller sirene.Og Kyrie eleison-omkvedet blir som etsunget utropstegn etter hvert vers.

Estrid Hessellund og Sindre Eide er forlags-konsulenter i Eide forlag, med Norsk salme-bok 2013 som særlig arbeidsområde. ●

OMSET PÉTURSSONS PASJONS-SALMAR: – Om eg får utgitt sal-mane og kven som har interesse avdei, veit eg enno ikkje, seier ArneBrunvoll.

VÅR TID: – Det jeg prø-ver på, er å treffe en tonesom gjør at det kristnebudskapet kan klinge inni menneskelivet her ognå, sa tidligeret Søreide-prest Sindre Skeie til me-nighetsbladene i 2013.FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 15

16 september 2014

TEKST: MARIT MJØLSNESET

FOTO: KRISTIAN OG MARIT MJØLSNESET

Det er fredag morgon. Det kjennes somom sola steiker, sjølv om himmelen erslørlagt av eit tykt, kvitt lag av forureining.Me er i Khlong Toei-slummen i Bangkok,heimstaden til rundt 400.000 menneske.

Vegen til Lovsangshjemmet gårgjennom tronge smug dekte av gjørme ogsøppel, langs breidden av Khlong Toei-elva, og over ei lita gangbru. Me blir møttav venlege smil på vegen, men også avelendige buforhold og openlys fattigdom.Senteret ligg under ein støyande motor-veg, midt i slummens hjarta.

Her fekk me lov til å møte både bornsom nyttar seg av senteret, og misjonærarsom arbeider der.

– Når du høyrer om prosjekta i Noreg,tenkjer ein at det blir gjort eit bra arbeid,men det blir noko heilt anna å sjå det medeigne auge. Det gjorde sterkt inntrykk åsjå at born som kjem frå familiar som slit

har ein trygg stad å koma til, meiner Tryg-ve Austeng, ein av dei 14 turdeltakarane.

Heile landet i vasskrig

Eit anna høgdepunkt var å feire thailandsknyttår med ein kyrkjelyd NMS har voremed å planta i Mukdahan, i nordaust-Thailand. Tradisjonen tru bryt heile lan-det, unge som gamle, ut i ein ellevill, tre da-gar lang, vasskrig. I kyrkja blir det i tilleggfeira med gudsteneste. Under lovsongenblanda norsk, thai og engelsk seg til eit her-leg samansurium, men alle prisa éin gud.

– Me har mykje å lære frå kristne i Thai-land og Laos. Når menneske som risikerarforfølging kan vera så brennande i trua,burde me i Noreg tørre å gå litt utanforkomfortsona, meiner Siri Mæland, somblei inspirert til sjølv å vera ein modigarekristen.

Neste stopp var hovudstaden i Laos, Vi-entiane. Her møtte me ungdommar fråLaos Evangelical Church, som NMS støt-

tar. Dei kunne fortelje sterke historiar omkorleis det er å vera ein kristen i eit landmed eit kommunistregime som avgrensarreligionsfridomen, og om utfordringarknytt til eit liv i fattigdom.

– Å sjå arbeidet i Bankok-slummen, deralle er velkomne, uavhengig av religion,fekk meg til å innsjå at misjon ikkje berretyder evangelisering, men også å hjelpe påandre måtar, fortel Ingvald Mjølsnes.

Gruppetur med meining

– Å vera på tur med så mange flotte folkgav ekstra meining til turen. Ein harmange å dela inntrykk med, og ein får høy-re mange ulike tankar og refleksjonar omfelles opplevingar, seier reiseleiar KristianMjølsneset, som kan avsløre at NMSUBjørgvin allereie arbeider i kulissene med åprøve å få til ein ny misjonstur. ●

UNDER: Feiring av songkran, eller thai-landsk nyttår.

Gav ny giv

Møter med NMS’ arbeid i Thailand og Laos forsterka unge NMS-aras engasjement for misjon.

EIN TRYGG STAD: Blidt møte med borna på

Lovsanghjemmet.

Fakta: Kyrkjesenteret i Mukdahans

• Visjonen er å sjå kyrkjelydane i distrikta veksa gjennom å utrusta leiarar, som igjen utrustar nye.

• Sidan starten i 2008 har senteret utvikla seg til å vera ein base for leiartrening, både for unge og vaksne.

Fakta: Lovsangshjemmet

• Her får barn frå slumområdet Klong Toey både omsorg, mat og opplæring.

• Det kreves betaling, men beløpet reguleres i forhold til foreldras inntekt.

• Fleire born får dermed i praksis nesten friplass.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 16

17 september 2014

TEKST OG FOTO: OLAV VIKSE

For fem år siden, på en av sine reiser, fikkhan plutselig en tanke, en ide, en sprøinnskytelse, kall det hva du vil, sier han,om å starte Alpha-kurs for personalet påsykehuset, omtrent 60 personer, for åstyrke det åndelige miljøet.

Men ville Alpha-kurs kunne passe i det-te miljøet?

Kom til ferdig opplegg

I Arna menighet kjente han to som haddeivret og drevet Alpha-kurs i flerfoldige år,kunne de brukes? Ville de si ja? Og hankjente et misjonærektepar i Fana somkunne være tolker. Ville de bli med?

– Det gikk relativt på trynet, sier Ottarog ler hjertelig.

Han er en trivelig fyr som ofte sier hvahan tenker. Han utdyper ikke. Men viforstår at ting måtte prøves ut, bearbeidesog justeres. Kari og Svein Inge Myhrsnakker norsk og engelsk. Ikke bengali,språket som brukes i Bangladesh og delerav India. Men da de kom til Dhaka, opp-daget de at det faktisk forelå et fullt utvik-let og oversatt opplegg til bengali:

– Det lå der og ventet på oss.

Utsendinger fra Alpha-India haddevært der noen år tidligere for å sette i gangarbeid, uten at det hadde blitt noe av.

– De ville veldig gjerne at vi gjorde ossnytte av opplegget!

Alle som deltar for å bli framtidige le-dere får en bok og en dvd for selvstudium.

– Vi sikter mot sentrale personer i me-nighetene. Kunnskapen skal spre seg somringer i vannet!

Bhutan-metoden

Sist reise var Svein Inge og Karis tredje.Hver gang utrustet med reiselyst og visjo-ner. Pluss gaver fra lokale sponsorer tilmateriell og mat på møtene. For mat erviktig for fattige kristne når de skal værehjemmefra for å gå på kurs. Jeg snakkermed tre engasjerte mennesker, og skriverså fort jeg makter. Men spesielt SveinInge løper fra meg med et velsmurt snak-ketøy det er få forunt å matche. Ottar kanogså snakke fort. Og underfundig. Somnår han snakker om Bhutan-metoden. Etinternuttrykk i misjonen om bønn kobletmed spark. Hver gang en motor eller an-net teknisk fant på å stoppe, med milevistil verksted, fantes det ingen annen meto-de som virket; enn å be og sparke. Hardt!

Vil tilbakeOm det er bønnene eller sparkene som hargjort susen, så er det et faktum at Alphavokser i Bangladesh. Spesielt i Dhaka, enby seks sju timer fra menigheten i Gulni.Der gikk åtte menigheter av forskjelligekonfesjoner sammen om et kurs arrangertav lokale kontakter, og med Svein Inge ogKari som kursholdere. Begge sitter i hversin stol og stråler når de forteller.

– Dette er definitivt ikke siste reise visnakker om. Det har spredd seg og vokstmye raskere enn jeg tenkte, sier Ottar.

To verdener

Mange av arrangementene bringer dem ikontakt med menneskeskjebner. Omkvinner som forteller om overgrep. Omutstøtelse dersom de konverterer til kris-tendommen. Men også om undring overat de kristne ikke utstyrer nyfødte medamuletter, og ikke dynker nyfødte medvievann fra den lokale trollmannen.Hvorfor er de kristnes baby frisk, mensvåre barn med amuletter er syke? Ikke åundre seg over at det trengs misjonsleger.Men Ottar vil noe mer enn friske barn.Han vil helse for hele mennesket. Ånd,sjel og legeme. For livet er mer. ●

Alpha-kurs i Bangladesh

RIKE PENSJONISTÅR: Svein Inge Myhr (t.h.) kunne ikke tenke seg en bedre måte å tilbringe pensjonstiden på en å bli brukt av Herren i et spennendeland langt borte. Han har penger, han har tid, han har helse, han har Kari som ønsker det samme. Ottar Hope (t.v) på sin side har allerede i mange årlevd og åndet for sykehuset «sitt» i Bangladesh.

Ottar Hope var misjonslege utsendt av Santalmisjonen til sykehuset i Brahmnbzar fra 1982 til 1992, og har værti Bangladesh flere ganger enn han kan telle.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 17

18 september 2014

AV ELISABETH FOUGNER

Det er ufattelig at musikken er skre-vet av en døv og kanskje ensommann, eller kanskje nettopp derfor.Før var det å glede seg til noe, vikti-gere enn selve det en gikk og ventetpå. Julaften, togreisen, sangtimene,en ny kjole og mye annet. Fryd kan-skje, men ingen ode.

«Var jeg et tre, hadde jeg stille gleder.De ville komme til meg fra fjerne ste-der bare, jeg lot det skje», skriverØverland. Gleden blir stillere medårene. Det aller første fuglekvitteretom våren. Den første hestehoven. Etvennlig smil og et varmt håndtrykk.Et håndskrevet brev med takk for hil-sen.

Hva gjør vi så med alle disse gledene?Noen kan vi fortelle om. Noen ganskefå kan vi gjemme inn i oss som en skattsom bare vi selv vet om. Den er til å tafrem når noe blir uoverkommelig vanske-lig. Du tar den frem og holder den forsik-tig, og når du kan puste rolig setter du denforsiktig på plass til neste gang du får brukfor den.

Andre gleder er annerledes. «Skår i gleden»

sier vi. Mennesker er langt fra fullkomne.En selv ikke minst. Det er en kunst ikke åla skårene i gleden komme i sentrum.Mange skår lar seg lime, og når en dør luk-kes, åpnes det kanskje en ny dør - selv omalderen din kanskje ikke åpner opp for såmye nytt.

Da har en minnene. Ikke la dem ta såstor plass at du ikke tenker nye tankerog stiller spørsmål hvor du kanskjeblir overrasket over svarene. Lever dulenge, har du mange å savne. Det erfarlig å ikke savne noen eller noe.Tomhet er lammende. Evnen til å el-ske holder oss i live. Georg Bernanosskriver om det i Landsbyprestensdagbok; en bok en kan lese mangeganger og forstå mere av det som stårder.

Gleden. En grå regnværsdag gikk enfar med to barn bak meg på veien. Jeggikk ut mot fortauskanten for å slip-pe dem forbi. «Koffor går du så seint»sa den lille jenta «Fordi jeg er gammel»sa jeg. Så kjente jeg at den lille jentatok meg i hånden og sa: «Eg skal følgedeg hem». Jeg stoppet, og faren tilbarna som tydeligvis ikke forstod,sendte meg et vennlig smil og over-tok en sort liten hånd og gikk inn av

døren til leiligheten sin. Det varmet, englede. Dagen etter var det sol og klar him-mel.

I en sang hvor jeg bare husker den sistestrofen, lyder det: «Gleden for slett ingenting». Godt vær er ikke ingenting i Ber-gen. ●

Gleden for slett ingen ting

«Ode» betyr høystemt lyrisk dikt, ifølge fremmedordboken. Jeg kjenner ikke mange oder tilgleden, bare siste sats av Beethovens niende symfoni. «An die Freude», synger koret. Entenholder du deg for ørene eller du lar deg drukne i frydefull vellyd.

SKRIVEKURS I SLETTEBAKKEN: I Slettebakken menig-

het har det vært flere kurs i skrivekunst for eldre ved lek-

tor Odd Sætre. I mai 2014 var en av oppgavene «Ode til

gleden». Teksten vi trykker denne gangen er skrevet av

Elisabeth Fougner (80).

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 18

Jeg får assosiasjoner til slike utstoppedeog utstilte dyr du kan finne på gamle mu-seer, der preparanten liksom har gitt de etuttrykk som etterligner noe levende.Døde fugler flyr, en utstoppet tiger snerrermot deg, en gorilla slår seg på det sagflis-fylte brystet.

Platen er et opptak fra Henie OnstadKunstsenter, der verket hadde urpremiereunder Ladyfest på kvinnedagen 8. mars2009. Med på konserten var også Bladed-vokalist Anita Kaasbøll og Jo BergerMyhre (bass).

– Mytiske skapninger var en stor inspi-rasjon, sier Jenny Hval, som skrev verketsammen med Susanna.

– Vi var innom bade Medusa, Athenaog Harpy (en kombinasjon av en kvinneog en fugl) som eksempler pa mytologiensbeskrivelser av kvinner som det stygge, detguddommelige og det grusomme, leggerSusanna til.

De to fant også inspirasjon i ekteparetMaya Deren og Alexander Hammids sur-realistiske og drømmende film «Meshesof the Afternoon» (1943), spesielt denkappekledte skikkelsen med et speil somansikt. Så er det også drømmeaktige se-kvenser som møter oss, like fra åpnings-stykket Droplets langsomt repeterendelydbilde, og frem til vi helt til slutt får vitehva «The Black Lake Took». De tre stem-mene står godt til hverandre; noen gangerer det rett og slett som de fletter seg sam-men i et felles uttrykk (hør Black Lake),andre ganger mer som call and response -der de legger ulike effekter på stemmene.Og så er det de partiene der stemmene fly-ter utover i tykke strøk, omtrent som omde brukes til å gi røst til det som ikke kanuttrykkes med ord og tekst.

Nå skal jeg være den første til å innrøm-me at jeg ikke klarer å hente så mye me-ning ut av cd-ens medfølgende teksthefte.Ordene er, som musikken, preget avdrømmer, og brokker av teksten fra en låtdukker gjerne opp igjen i en annen, halvthusket, halvt glemt. Men vakkert er det,med uimotståelig poetiske linjer som «I’ma house of bones, skin stretched over thewalls», «this is a thirst that resembles me»og «dawning beauty is dazzling me».

Så hvordan står denne platen segsammenlignet med de to artistenes selv-stendige verker? For Jenny Hvals del

finner jeg mer spenst i fjorårets «Innocen-ce is Kinky», men så er det også en sværtannerledes plate; mer fra denne verden.For Meshes of Voice er definitivt musikkhentet over fra «den andre siden», entendu kaller det død, drøm eller det stedet deto møtes: Drift.

Slik sett ligger den nok tettere på Susan-nas eget lydunivers, som gjennom årenehar beveget seg fra gripende og dypt per-sonlige tolkninger av andres låter (hørhennes versjoner av blant andre DollyPartons «Jolene», Leonard Cohens «Halle-lujah» og Joy Divisions «Love Will Tear UsApart» og «These Days») til et stadig mer

abstrakt uttrykk. Fjorårets «The Forester»var i så måte et mørkt og lengtende høyde-punkt. «Meshes of Voice» er ikke langtunna. ●

Magne Fonn Hafskor

september 2014 19

Kulturtipset: Musikk fra den andre sidenDet første jeg legger merke til på Jenny Hval og Susannas nye felles-utgivelse, «Meshes of Voice», er det spesielle coveret; et grafisk blad fraArne Bendik Sjur som viser et fugleskjelett som ser ut som det trossermangelen på kjøtt på beina for en siste flygetur - inn i evigheten.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 19

20 september 2014

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for ���� og ��������

�� ����� � �� �� �� ��

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:sylvi@fanaposten.no

Her kan dinannonse stå!

Kontakt Frode Høytehoeyte@gmail.com

Vil du gjøre en forskjell? Kirkens SOS trenger flere frivillige medarbeidere i Bergen. Vil du gjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig, og samtidig oppleve personlig utvikling? Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett.Du får god opplæring og oppfølging underveis. Innføringskurs starter i Bergen 29. september.Interessert? Kontakt Kirkens SOS i Bjørgvin. Tlf 55 32 58 45 - mob 941 83 654Epost: bjorgvin@kirkens-sos.no • Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 20

21 september 2014

Bønes menighettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 00åpningstid . . . . . . . . . kl. 08.00-15.00bones.menighet@bergen.kirken.nowww.bonesmenighet.noKontonummer; 3416 20 00464Øvre Kråkenes 250, 5152 Bergen

KirketorgetBestillinger av dåp, vielser og gravferd . . . . . . . . . . . . .55 59 32 10kirketorget@bergen.kirken.no

ANSATTE I BØNES MENIGHET Sokneprest Gunn Kongsvik telefon . . . . 55 30 81 03/970 04 967gunn.kongsvik@bergen.kirken.no

Sokneprest (Storetveit) Bjarte Holmetelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12privat . . . . . . . . . . . . . . . 55 28 36 58bjarte.holme@bergen.kirken.no

Kapellan Gunn-Frøydis Unnelandtelefon . . . . . 55 30 81 06/480 41 867gunn.f.unneland@bergen.kirken.no

Diakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . . . . . .55 30 81 17reidun.laastad.dyvik@bergen.kirken.no

Kateket Sven-Ove Rostruptelefon . . . . . 55 30 81 71/915 57 253sven-ove.rostrup@bergen.kirken.no

Menighetskonsulent Therese Mokkelbosttelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 02therese.mokkelbost@bergen.kirken.no

Menighetspedagog Cathrine Fossetelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 07cathrine.fosse@bergen.kirken.no

Kirketjener Barbro Husdal telefon . . . . 55 59 81 05/922 14 273barbro.husdal@bergen.kirken.no

Organist Carsten Dyngeland carsten.dyngeland@bergen.kirken.no

Bønes menighetsrådLeder Øivin Christiansen telefon . . . . . . . . . . . . . . 970 25 082

Bønes SmåbarnstreffSosialt treff for foreldre som er hjemmemed barn på dagen. Hver onsdag kl10-13 i Bønes kirke.Catrine Fosse . . . . . . . . . 55 30 81 03

Bønes menighetsrings

førskole og barnehageVåkleiva 68, telefon . . . . 55 12 05 50

Bønes MinisingØver hver 2. uke kl. 17.15-18.00 i Bø-nes kirke. Kontaktperson:Hilde Kleppestø . . . . . . . 924 80 679

Bønes Speidergruppe NSFErik Geber . 55 12 41 90/920 94 472gruppen@bonesspeiderne.noWeb: . . . . . www.bonesspeiderne.no

Bønes Ten – SingØvelse hver ons. kl. 19.00 – 21.15Arne Benjamin Stafsnes hovedlederbots@gmail.com

Hyggetreff i Bønes kirkeDiakon Reidun Laastad Dyvik telefon 55 308117/00

SøndagsskoleMarit Z. Berentsen . . . 55 12 23 32

SeniordansTorsdager kl.1130-1330 Bet. Kr. 175,- for 8 ganger inkl. kon-tingent til SN. Kaffepause.Kont. menighetskont. .. . . 55 30 81 02

Bønes TriaTors. kl. 18.15-19.30 i Bønes kirke

Christin Svendsen . . . . . . 995 87 431

BabysangTirsdager kl.10.30. Kontaktperson:Catrine Fosse . . . . . . . . . 55 30 81 03

FELLES AKTIVITETER BØNES OG STORETVEITBesøkstjeneste: For den som ønskerbesøk eller å bli besøker. Sorggruppeved skilsmisse/dødsfall. Kontakt diakon . . . . . . . . 55 30 81 17

KlubbenCamilla Heggø Olsentelefon . . . . . . . . . . . . . . .926 96 897camillaheggo@gmail.com

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om troKontakt menighetskontoret telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 02bones.menighet@bergen.kirken.no

DiakoniutvalgetBankgiro . . . . . . . . . . 3416 20 00464

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . . 3411.26.36406

Hvem-hva-hvor i Bønes menighet

Bønesstranden 50 - 5155 BønesTlf. 55 91 68 44 - Mob 992 48 377Åpent: Torsdag-fredag 12-17

dame- ogherrefrisør

Telefon 55 12 19 75 Øvre Kråkenes 115 - 5152 Bønes

Uke 40. - Vi takker for diakoniutval-get og det arbeidet de gjør. - Vi ber for det diakonale ar-beidet og for alt omsorgsar-beid i vår menighet og vårtsamfunn.

Uke 41. - Vi takker for dåpsbarna, formenighetens dåpsopplæringog trossopplæringsutvalg. Vitakker for gjennomføring avnye gode tiltak i trosopplæ-ring. - Vi ber for foreldre og famili-er, for oppdragelse og påvirk-ning som de gir barna. - Vi ber også for søndagskole,speidere, barnekor og andregrupper for de små.

Uke 42.- Vi takker for arbeid og sko-le, for mange hjelpende hen-der. - Vi ber for dem som er syke

og for familie og pårørende. - Vi ber også for formiddags-treffene i Bønes menighet, fordem som steller i stand og fordem som kommer.

Uke 43.- Vi takker for menighets-rådet og vi ber om Guds vel-signelse over rådsmedlem-menes arbeid og tjeneste.- Vi takker for sorggrupperog for fellesskap også i sor-gens tider.- Vi ber for de som har mistetnoen av sine nærmeste. - Vi ber om trøst og hjelp til åleve med sorg.

Uke 44.- Vi takker for fred i vårt land.- Vi takker for demokrati.- Vi ber for de som er forfulg-te for sin tro eller for sin poli-tiske oppfatning. - Vi ber for alle demokratibe-vegelser.

Uke 45.- Vi takker for alle medarbei-dere i menigheten, både delønnede og de ulønnede. - Vi takker for det arbeidet degjør og for det de får bety formange mennesker.- Vi ber for de medarbeidernevi har, og vi ber om at flere måfinne en plass der deres evnerog krefter kan få utfolde segtil gagn og glede for mennes-ker og menighet.

Uke 46.- Vi takker for kirken vår ogfor alt arbeidet som drivesder. - Vi takker for at kirken er derfor oss i glede og i sorg, i desmå og store begivenheter i li-vet.- Vi ber for livet i kirken bådelokalt og nasjonalt. - Vi ber for biskopen i Bjørg-vin, for prosten vår, og for alleansatte og råd. ●

Vi takker og ber

bønes 4-14_bønes 17.09.14 18:21 Side 21

TilbakeblikkOpplæring av alle døptemellom 0 og 18 år er en viktigdel av arbeidet i Bønes menig-het. Her får dere en liten sma-kebit på noe av det som harskjedd i trosopplæringen i detsiste.

HøytidsvandringerTil jul og påske inviterer vibarnehagene i nærmiljøet tilvandring i kirken. Tilbakemel-dingen fra barnehagene er vel-dig gode og det er fine stundervi har med dem i kirken. I aprilhadde vi besøk av ti gruppermed barn. Det er 15-20 barnmed på hver vandring og i aprilvar ca. 135 barn innom og van-dret gjennom påskehistorienmed oss.

SkolesekksamlingSøndagen etter skolestart villevi markere den store dagensom skolestart er for barna

våre. Derfor ba vi seksåringene(de som fyller seks i år) på Bø-nes om å ta med seg sekken sinpå gudstjeneste denne dagen.Sammen med dagens dåps-

barn kom 1. klassingene gå-ende inn i prosesjon på startenav gudstjenesten. Barna fikkhøre et lite utdrag fra boken deskulle få, om Erlend, Stian ogTuva og hva de opplever. Detvar som sagt dåp og så sang vigøye sanger sammen. Cathri-ne fortalte oss om Noahs arkog mot slutten av gudstjenes-ten ba vi for alle som har be-gynt i 1. klasse i år. Helt nytt erat vi har flyttet barnekrokenvår frem i kirken. Barn er vikti-ge og vi ønsker å se dem og hadem med hele tiden, også nårvi feirer gudstjeneste! Det var15 1. klassinger som fikk bokog stunden i kirken ble en finmarkering av skolestarten.

FremoverOpplæring av døpte barn,trosopplæring, er et ansvar for-eldre deler med faddere ogmed menigheten. Den viktig-ste delen av trosopplæringenskjer i hjemmet og vi ønsker åbidra positivt med hjelp tildette. Vi ansatte er her for åhjelpe alle som bor på Bønes tilå ha et forhold til Gud og spe-sielt våre barn, gjennom våreaktiviteter.

Min kirkebokIkke alle fireåringene fikk bokda vi delte ut fireårsbok (Minkirkebok) i vår. Derfor tar vi engudstjeneste til i høst, hvorresten kan få en bok. Det blir28. september. To torsdager førhar vi en egen samling med fi-reåringene og torsdagen førutdelingen kan alle fireåringervære med på en øvelse medBønes MiniSing. Torsdag 18.september samler vi altså fireå-ringene kl. 16.30-18.00 i kir-ken. Torsdag 25. september erde med på MiniSingøvelse kl.17.15-18.00 og søndag 28.september feirer vi gudstjenes-te sammen. Da opptrer Mini-Sing og de av fireåringene somhar lyst til å være med.

Støtt opp omtrosopplæringen ihjemmet og ikirken!Ta kontakt med oss om dere harspørsmål eller kommentarer:Sven-Ove Rostrup, telefon55 30 81 71 eller på epost:sven-ove.rostrup@bergen.kirken.no ●

22 september 2014

Våkleiva 43, 5155 Bønes

Tlf. 55 27 28 29

Trosopplæring i Bønes menighet

bønes 4-14_bønes 17.09.14 18:21 Side 22

BabysangVelkommen til babysang tirsdager kl.11.00 - 13.00 i kirken. Babysang er et åpenttilbud for dere som er hjemme med et barndet første året. Barna får stimulansegjennom sang, musikk og andre barn. Komog ha fellesskap med andre i same situa-sjon. Ta med matpakke så har vi kaffi/te ognoe å bite i. Det koster 20 kr per gang. Former informasjon, kontakt Cathrine Fosse -cathrine.fosse@bergen.kirken.no eller påtlf 55 30 81 07. Velkommen!

Sagt om babysang:- Jeg synes det er et kjekt tiltak. Babysang er enfin oppfølging fra dåpen. Barna får stimule-ring i fellesskap med andre. Vi lærer fine bar-nesanger, og jeg merker at gutten min kjennerigjen sangene nå som vi har gått en stund.Han får også møte andre på samme al-der. For meg er det kjekt å treffe an-dre mødre, og på den måten knyttekontakter. ●

SmåbarnstreffEr du hjemme med dittbarn og/eller andres, og harlyst å møte andre voksne? Duer velkommen til småbarnstreffi kirken hver onsdag kl. 10.00 -13.00. Vi har samlingsstund og lekersammen. Ta med matpakke så ordner vimed drikke og frukt. Det koster 20 kr for etbarn, 10 kr for neste. Velkommen! ●

MinisingBønes MiniSing er et barnegospelkor iBønes menighet. Vi synger kjente og nyebarnesanger og midtveis i øvingen er det

andakt. Barna er fra 3-6 år (til og med før-ste klasse). Hvert år deltar vi på juletrefest,Bønesdagen og til sammen fire gudstje-nester. Vi har også arrangert avslutnings-konsert for foreldre og søsken ved sluttenav hvert semester. Vi øver annenhver tors-dag kl. 17.15 - 18.00 i kirken. Dersom detvirker spennende er det bare å stikke inn-om en torsdag vi har øvelse og se hva viholder på med! Vi starter opp igjen 11.september og har samlinger ca. annen hvertorsdag: 11.9, 25.9, 16.10, 30.10, 13.11,27.11, 11.12 (juleavslutning). ●

TriaBønes Tria er et tilbud for deg som går i2.-7. klasse. Vi holder til i Bønes kirke ogsamles hver torsdag i kirken kl. 18.15 –19.30. Vi har to spennende grupper dukan være med i: TRIA-koret. Hvis du li-ker å synge, så er TRIA-koret perfekt fordeg! Dette semesteret skal vi synge mangekule sanger, og vi skal også lage musikkvi-deo! I Robotgjengen bygger vi roboter avLego. Etter vi har bygget robotene, koblervi dem til en datamaskin og programmerer

de slik at de beveger seg. Dennehøsten skal vi også fly

med kvadrokop-ter!

I tillegg tildisse togruppene,har vi ogsånoen tors-dager deralle samles

og gjør ak-tiviteter

sammen – foreksempel bingo,

kafékveld og andreaktiviteter. ●

KveldsåpentKirken rommer mulighet for mange må-ter og møtes på; til hyggelig sosialt sam-vær, lett underholdning, gode samtaler, lettservering, åndelige impulser, programmed mening - eller blott til lyst.

Våren 2014 varKveldsåpent på turtil Gullstølen medbål, lagde sushi, oggikk tur til Gull-steinen. Dennehøsten går vi i gangmed lignende aktiviteter. Vi møtes i kirkenkl. 19.30 og holder på til ca. 21.30.

Program for høsten- Tirsdag 26. august: Nøstkveld- Tirsdag 30. september: Filmkveld- Tirsdag 28. oktober: Tur til Olavsbu

(bildet over) med bål- Tirsdag 25. november: Matkveld. På-

melding: SMS 930 22 245 innen en time før matkvelden starter. ●

23 september 2014

Annonsere iBønesbladet?Bladet du nå holder i hendene er en av deviktigste informasjonskanalene for å spreinformasjon om tilbudet i menigheten.

Det koster vel 50.000 kroner å produsereBønesbladet hvert år, og menightene er avhengig av inntekter fra annonsører for åbetale trykkekostnadene.

Ta kontakt med oss i dag om du vil bidra tildugnaden ved å annonsere i Bønesbladet!

• therese.mokkelbost@bergen.kirken.no • Telefon 55 30 81 02

BØNESBladet

Tlf. 55 56 00 00 Bergen

Høst betyr semesterstart for mangeav kirkens tilbud. Her er en oversiktover noen av disse tilbudene.

bønes 4-14_bønes 17.09.14 18:21 Side 23

Menighetskalender

Bønes kirke ble bygget med inn-samlede midler. Bønesfolket ga sådet monnet og gjorde en drøm til virkelighet.

For at menigheten skal utvikle seg vi-dere, og nå stadig flere mennesker erdet viktig å ha en sunn økonomi i bunn.

Så meld deg som fast giver ogvær med på å utvikle kirken videre!

Den enkleste måten å bli med i Giverg-lede på, er å legge inn et fast månedligbeløp i nettbanken - da går det hele avseg selv. Du bruker kontonummer

3411.26.36406, skriver mottaker «Giverglede» og velger beløpet selv.

Kontakt Per Røen hvis du har spørsmåleller vil betale på en annen måte!p-roeen@online.no - tlf. 414 19 226

Giver-glede ...

Isabella Rasmussen AmundsenIsabell Linea Lerøen BertelsenOlivia WaldeEmbla Nes HagenChristopher André S. HabbestadLeonora Øgreid ØverlandÅsmund Fluge HausnesJostein VågenesJonas Solstrand MælandMartin Stewart HudsonEllinor SteffensenMatilda MidtbøEmil Leirnes NystadSander Jun De NæssTiril Haukom ReinertsenLeah Isabell Sivertsen OhnstadAurora Vienna B. KristensenIdunn Hernborg

Monica Blytt og Sverre MagneHonningsvåg

Arvid Dag AskelandAud Henriette HasselMargit Helene StorøyNanna Margrethe EgebergMjellemHarry Mathias SteenJorunn Johanna StenhjemTore Henning SundAslaug Irene TalhaugHilde Maria Malmros RødlandSigvald Thorleif KarlsenAud Lammetun HausOdd Helgevold-EngelsenAsbjørg HansenMary Søiland

Gudstjenester, Bønes

28. september kl 11.0016. søndag i treenighetstiden.Familiegudstjeneste v/ kapel-lan Gunn-Frøydis Unneland.Offer, dåp, kirkekaffe. Kirke-skyss. Salme 40,2–6 Herrenhørte mitt rop. Rom 8,19–23Håpet om herlighet. Mark

7,31–37 Jesus sa til den døve:Effata.

5. oktober kl 11.0017. søndag i treenighetstiden.Gudstjeneste v/soknep. GunnKongsvik. Offer, nattverd, kirke-kaffe. Job 19,21–27 Jeg vet atmin gjenløser lever. 2 Tim 1,7–12 Han har gjort ende på dø-den. Joh 11,17–29 og/eller 30–46 Jesus vekker opp Lasarus.

12. oktober kl 11.0017. søndag i treenighetstiden.Gudstjeneste v/ sokneprestBjarte Holme. Offer, dåp, kirke-kaffe. Jes 53,1–5 Såret for våreovertredelser. Hebr 2,10–18 Enbarmhjertig øversteprest. Matt8,14–17 Jesus helbreder Peterssvigermor.

19. oktober kl 11.0018. søndag i treenighetstiden.Familiegudstjeneste v/ sokne-prest Gunn Kongsvik. Offer,dåp, kirkekaffe. Kirkeskyss.Salme 36,6–11 Hos deg er li-vets kilde. Gal 5,16–26 Livet iÅnden (prekentekst). Matt5,20–26 Men jeg sier dere.

26. oktober kl 11.00Bots- og bededag. Gudstjenes-te v/ sokneprest Jorunn John-sen. Offer, nattverd, kirkekaffe,søndagsskole. Jer 18,1–10 Lei-ren i pottemakerens hånd.Rom 2,1–11 Menneskenes an-svar overfor Gud. Luk 13,22–30. Er det få som blir frelst?

2. november kl 11.00Allehelgensdag. Gudstjenestev/ sokneprest Gunn KongsvikOffer, nattverd, kirkekaffe, søn-dagsskole. Kirkeskyss. Jes49,8–10 Jeg hjelper deg påfrelsens dag. Åp 7,9–17 Denstore hvite skaren. Matt 5,1–12Saligprisningene

9. november kl 11.0022. søndag i treenighetstidenFamiliegudstjeneste v/ sokne-prest Gunn Kongsvik. Offer,

dåp, kirkekaffe. Fork 4,17–5,6Vær ikke snar med munnen. Jak3,7–12 Tungen. Matt 12,33– 37Treet og fruktene og tungen.

16. november kl 11.0023. søndag i treenighetstidenGudstjeneste v/ sokneprestBjarte Holme. Offer, nattverd,dåp, kirkekaffe, søndagsskoleJes 1,16–19 Kom, la oss gjøreopp vår sak. 2 Tess 1,10b–12Verdige det kallet dere har fått.Mark 10,28–31 Få hundreganger så mye igjen

Søndag 23. november kl. 1100Domssøndag /Kristi kongedag Familiegudstj.v/ kap. Gunn-Frøydis Unneland. Offer, dåp,nattverd, kirkekaffe. Jes57,14–16 Jeg vil ikke evig føreklagemål. Åp 20,11–13 Livetsbok. Matt 25,31–46 Dommen.

Ta vel imot konfirmantene tirsdag 4. november

4. november kl. 1730-20 gårkonfirmantene fra dør-til-dørpå Bønes og samler inn peng-er. Denne gang går pengene tilarbeidet i Bønes menighet.Menigheten har visjon om åvære åpen, synlig og tilstede.Vi ønsker at folk skal oppleveat det er godt å være i kirken!

Gudstjenester, Storetveit

28. september kl 11.0016. søndag i treenighetstiden.Høymesse v/s.pr. G. Kongsvik.Nattv. Offer til menighetsarb.

5. oktober kl 11.0017. søndag i treenighetstiden.Høymesse v/s.pr. B. Holme.Nattverd. Offer til menighetsar-beidet. Kirkekaffe.

12. oktober kl 11.0017. søndag i treenighetstiden.Høymesse i samarbeid med Slettebakken v/s.pr. J. Johnsen.Dåp. Offer til Kirkelig ressurs-senter for mishandlede

kvinner. Kirkekaffe. Kirkeskyss.

19. oktober kl 11.0018. søndag i treenighetstiden.Høymesse v/s.pr. B. HolmeDåp. Offer til TV-aksjonen. Kirkekaffe.

19. oktober kl 18.00Jazzmesse v/s.pr. B.Holme.Terz og Agape. Tema: Sorgenog gleden de vandrer til hope.Om sårbarhetens allemanns-land. Offer til menighetensungdomsarbeid.

26. oktober kl 19.00Bots- og bededag. Temagudstj.v/kap. G-F. Unneland. Tema:Om forvalteransvaret. Tenk glo-balt, handle lokalt v/«Foran-dringsagent» og miljørådgiverLars Ove Kvalbein. Sola Fide.Offer til menighetsarbeidet.Kirkekaffe med samtale.

2. november kl 11.00Allehelgensdag. Familieguds-tjeneste v/kap.G-F.Unneland.4-årsbok. Barnegospel. Dåp.Offer til Bergen søndagsskole-krets. Smørelunch.

2. november kl 17.00Minnegudstjeneste v/kap.G-F.Unneland og diakon ReidunLaastad Dyvik. Kirkeskyss.

9. november kl 11.0022. søndag i treenighetstidenHøymesse v/kap. G-F. Unne-land. Nattverd. Offer til KristenIdrettskontakt. Kirkekaffe.

16. november kl 11.0023.søndag i treenighetstidenHøymesse v/s.pr. G. KongsvikNattverd. Dåp. Offer til menig-hetsarbeidet. Kirkekaffe.

Kveldstoner i Åpen KirkeOnsdager kl.19.00: Ruth Bak-ke Haug, orgel: 1. okt. Carsten Dyngeland, orgel, Barbro Husdal, sang: 24. sept.,8. okt., 15. okt., 22. okt., 29.okt. 5. nov.,12. nov., 19. nov.

døpte

vielser

begravelser

gudstjenester

bønes 4-14_bønes 17.09.14 18:21 Side 24