BORGER OG BRUKER Borger og bruker er en analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse. Undersøkelsen deler befolkningen inn i nivåer etter digitale kompetanse og avdekker

BORGER OG BRUKER En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse

© Vox 2008ISBN 978-82-7724-119-7Grafisk produksjon 07 Gruppen ASOpplag 1 500

Forord

Borger og bruker er en analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse. Undersøkelsen deler befolkningen inn i nivåer etter digitale kompetanse og avdekker kompetanseforskjeller, digitale skiller i befolkningen og hva som kjennetegner denne typen skiller. Analysen er basert på en representativ spørreundersøkelse gjennomført i 2007. Rapporten tar for seg befolkningens bruk av pc og Internett generelt, og ser på hvor ofte de bruker, hvor de bruker og hva de bruker digitale verktøy til spesielt. Videre omhandler rapporten befolkningens holdninger til egen kompetanse og fremtidig læring.

Samme undersøkelse ble gjennomført i Danmark i 2006 av Teknologisk Institut (TI). Ved å benytte samme undersøkelsesdesign, har vi også fått mulighet til å sammenligne den digitale kompetansen i de to landene. I den forbindelse rettes en takk til IT- og Telestyrelsen ved Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling som var bestiller av den danske undersøkelsen samt Teknologisk Institut (TI) i Danmark for tilgang på de danske dataene.

Prosjektet har vært ledet av Lene Guthu ved Vox, som sammen med Berit Gravdahl har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Faglig ansvarlig for rapporten er underdirektør ved avdeling for utredning og forvaltning ved Vox, Per Morten Jørgensen.

Oslo 21. mai 2008

Turid KjølsethDirektør

Innhold

1.0 Innledning ............................................................................................................................................................ 71.1 Metode og datainnsamling ......................................................................................................................... 71.2 Digital kompetanse og nivå ....................................................................................................................... 81.3 Rapportens oppbygning ............................................................................................................................ 8

2.0 Den norske befolkningens digitale kompetanse .................................................................................... 102.1 Hvor gode er vi? ........................................................................................................................................102.2 Ikt-områder ................................................................................................................................................ 122.3 Bruk og tilgang ........................................................................................................................................... 13

2.3.1 Brukernivåer: Tilgang til og bruk av pc ......................................................................................... 142.3.2 Brukernivåer: Tilgang til og bruk av Internett ............................................................................ 152.3.3 Ulike bruksområder for pc ............................................................................................................ 16

2.4 Karakteristikk av nivåene ........................................................................................................................162.4.1 De yngste – de innfødte i det digitale samfunnet ..................................................................... 172.4.2 Digital kompetanse stiger med utdanningsnivå ..........................................................................182.4.3 Pensjonistene og de uføretrygdede dominerer som ikke-brukere ....................................... 19

3.0 Hvordan og hvorfor lære ikt ..................................................................................................................... 213.1 Tilegning av digital kompetanse..............................................................................................................213.2 Motivasjon og hindringer .........................................................................................................................22

3.2.1 Motivasjon ............................................................................................................................................223.2.2 Hindringer ..........................................................................................................................................22

3.3 Fremtidige behov ....................................................................................................................................... 243.3.1 Fremtidige behov for styrking av digitale ferdigheter i jobb ...................................................243.3.2 Fremtidige behov for styrking av digitale ferdigheter i dagliglivet .........................................253.3.3 Fremtidig læring .................................................................................................................................26

4.0 Segmenter av ikt-brukere med svake og sterke ferdigheter ..............................................................284.1 Segmenter av befolkningen med svake digitale ferdigheter ............................................................284.2 Segmenter av befolkningen med middels gode digitale ferdigheter .............................................304.3 Segmenter av befolkningen med sterke digitale ferdigheter ..........................................................32

5.0 Digital kompetanse i Norge og Danmark ................................................................................................345.1 Norske og danske ikt-brukere ...............................................................................................................345.2 Sammenlikning av brukere og ikke-brukere i Norge og Danmark ..............................................36

5.2.1 Fremtidige behov i Norge og Danmark........................................................................................375.2.2 Hindringer for å bli en (bedre) bruker .........................................................................................37

6.0 Avsluttende betraktninger ...........................................................................................................................39

Litteraturliste ......................................................................................................................................................... 41

Borger og bruker gjennomgår og analyserer resultatene av en undersøkelse om den norske befolkningens digitale kompetanse. Siden 1990-tallet har bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi ekspandert betraktelig. Ikt var i begynnelsen en nisje for spesielt interesserte, men utviklet og spredde seg raskt til nesten hele folket. Også bruksområdene har endret seg. Digitale verktøy brukes ikke bare til underholdning, forbruk og informasjonssøk og -deling. I dag kan man levere selvangivelsen på Internett eller med et par tastetrykk på mobiltelefonen, og det er bare en av mange offentlige tjenester som digitaliseres. I den grad offentlig sektor tilbyr døgnåpne tjenester på Internett, blir det viktigere enn noen gang at alle har like muligheter til å benytte seg av dette. Vi er ikke bare brukere og forbrukere av digitale verktøy. Samfunnsborgelige og demokratiske aspekter er også sentrale fordi stadig mer informasjon gjøres tilgjengelig på Internett. Siden man i økende grad blir avhengig av å kunne ta i bruk digitale verktøy for å få tilgang på denne informasjonen, vil forskjellen mellom de som behersker og de som ikke behersker teknologien kunne vokse.

Det handler ikke bare om hvorvidt man deltar i det digitale samfunn eller ikke, det dreier seg også om hvordan man deltar. Stortingsmeldingen Eit informasjonssamfunn for alle1 er på mange måter et manifest for en utjevningspolitikk av dagens informasjonssamfunn. Meldingen vektlegger at alle skal inneha digital kompetanse. Utgangspunktet er godt, Norge ligger i verdenstoppen for bruk av ikt. I et europeisk perspektiv er nordmenn også blant de mest avanserte brukerne av Internett, og det digitale skillet er mindre i Norge enn i EU.2 Gode digitale ferdigheter er en grunnforutsetning for et velfungerende informasjonssamfunn, og regjeringen ser en sammenheng mellom god digital kompetanse og Norge som et godt land å bo i:

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester – IKT øker produktiviteten i landet. Derfor er også digital kompetanse i befolkningen, gode offentlige elektroniske tjenester og forutsigbare rammevilkår helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i. 3

Ikt er et felt som er i stadig endring. Ny teknologi kommer til, og dette medfører at man aldri blir ferdig utlært. Men det er forskjell i hvordan befolkningen, både som samfunnsborgere og forbrukere, forholder seg til og opplever denne endringen. Det digitale skillet henviser til kløften som kan oppstå mellom de som har tilgang til og behersker teknologien, og de som ikke gjør det.4 Hensikten med Borger og bruker er å gi en beskrivelse av nordmenns digitale kompetanse, samt å beskrive hva som kjennetegner det digitale skillet i befolkningen.

1.1 Metode og datainnsamling

Borger og bruker bygger på en representativ spørreundersøkelse av et utvalg på 1998 personer fra 16 år og eldre. Datainnsamlingen ble gjennomført av Norstat i 2007, og intervjuene ble gjort per telefon. At en undersøkelse er representativ, innebærer at man kan generalisere fra utvalg til populasjon. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen. Resultatene er veid på bakgrunn av kjønn, alder og geografi.

I 2007 publiserte Teknologisk Institut (TI) resultatene fra en undersøkelse av den danske befolkningens digitale kompetanse på vegne av IT- og Telestyrelsen ved Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling i Danmark.5 Hensikten med undersøkelsen var å bidra med et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming i forhold til danskenes forutsetninger for å møte dagens og fremtidens krav til ikt-bruk. For å beskrive og analysere den digitale kompetansen ble befolkningen delt inn i brukernivåer ut fra svakheter og styrker i kompetanse. På den måten kunne TI analysere forskjeller i Danmark knyttet til hvem som kan hva, og hva som karakteriserer sterke og svake brukere, for så å vurdere fremtidig behov, kompetanseheving og opplæringsstrategier. Borger og bruker tar utgangspunkt i den danske analysen, og benytter det samme spørreskjemaet. Det eksisterer derfor et godt sammenlikningsgrunnlag som også gjør det mulig å vurdere den norske befolkningens digitale kompetanse i forhold til den danske.6

Innledning1.0

1 St.meld. nr. 17 (2006-2007)2 Pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet 25.02.083 Fornyings- og administrasjonsdepartementet: «IKT-politikk/eNorge»4 Slettemeås 20075 Teknologisk Institut 20076 Dataene for den danske befolkningen ble samlet inn i 2006, mens de norske dataene ble samlet inn høsten 2007.

8 Borger og bruker

Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens digitale kompetanse. Her finnes det utfordringer som både er knyttet til begrepet digital kompetanse og den faktiske målingen av denne. Digital kompetanse blir her definert som summen av ulike digitale ferdigheter. Undersøkelsen tar utgangspunkt i Educational Testing Service (ETS) sitt arbeid i 2001, hvor et internasjonalt panel så på betydningen av eksisterende og nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier, og hvordan ulike ferdigheter kunne kategoriseres.7 ETS skilte mellom kognitive og tekniske ferdigheter. Kognitive ferdigheter omfatter de fundamentale ferdighetene som lesing, skriving, regning og problemløsning, mens de tekniske ferdighetene innbefatter ferdigheter knyttet til hardware, software, applikasjoner, nettverk med mer. Med utgangspunkt i ETS sin definisjon må man kunne integrere både kognitive og tekniske ferdigheter for å være en fullverdig bruker.8

Borger og bruker måler den norske befolkningens digitale kompetanse ut fra åtte ulike ikt-områder som er operasjonalisert gjennom 34 spørsmål om digitale ferdigheter. Respondentene blir ikke testet, men spurt om hvilken erfaring de har med dagligdagse ikt-prosesser og bruksområder.9 Det oppstår en del metodiske utfordringer ved en slik egenvurdering. For det første er det ikke enkelt å bedømme egen kompetanse, og svarene kan også variere i forhold til hvem man sammenligner seg med når man svarer. Derfor er respondentene spurt om erfaring og rutine fremfor hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt prosess. Det følger da en antakelse om at mye erfaring med en konkret ikt-prosess fører til at brukeren i kraft av egen erfaring blir en bedre bruker.10 Det innebærer at erfaring og kompetanse blir likestilt i denne analysen.

1.2 Digital kompetanse og nivå

Digital kompetanse måles ut fra åtte områder som er operasjonalisert gjennom totalt 34 ferdigheter. Figur 1 viser hvilke ferdigheter som skal fange opp de ulike områdene: definere informasjonsbehov, adgang til informasjon, teknologisk selvhjulpenhet, informasjonshåndtering, informasjonsevaluering, informasjonsintegrering, kommunikasjon og formidling, samt å kunne skape og presentere ny informasjon ved hjelp av ikt.

Befolkningen blir målt ut i fra hvor mye erfaring de har med de ulike digitale ferdighetene, og deretter delt inn i nivåer som gjenspeiler deres digitale kompetanse. Analysen opererer med fire brukernivåer: ikke-brukere, svake brukere, middels gode brukere og sterke brukere.11 Denne inndelingen blir utdypet i neste kapittel.

1.3 Rapportens oppbygning

Kapittel 2 beskriver befolkningens digitale kompetanse, og ser på hva norske borgere kan og ikke kan av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kapitlet går nærmere inn på befolkningens tilgang til og bruk av pc og Internett samt kompetanse innenfor de ulike ikt-områdene. I tillegg blir de ulike brukernivåene beskrevet og analysert ut fra en rekke demografiske bakgrunnsvariabler som blant annet kjønn, alder, utdanning og yrkesaktivitet. Kapittel 3 handler om motivasjonen for, og barrierene mot, å bruke digitale verktøy. I tillegg drøfter analysen befolkningens antatte fremtidige behov for å øke sine ferdigheter knyttet til ikt-bruk i jobb og privatliv, samt hvordan disse ferdighetene ønskes styrket. I kapittel 4 foretar vi en segmentering som deler brukerne i de ulike nivåene inn i undergrupper for å vise et mer sammensatt bilde av befolkningen. Kapittel 5 sammenlikner hovedfunnene fra Norge og Danmark. Avslutningsvis oppsummeres analysens hovedfunn i kapittel 6.

7 Teknologisk Institut 2007:5 8 Ibid.9 I denne rapporten refererer begrepene digitale verktøy og ikt til det samme. I spørsmålsformuleringen er respondentene spurt om bruk

av datamaskin. Dette har vi gjort for ikke å ekskludere brukere av andre maskiner enn pc. I rapporten er likevel begrepet pc brukt om datamaskin for enkelhets skyld.

10 Teknologisk Institut 2007:1111 Nivåene er grovt sett sammenfallende med kompetansemålene for digital kompetanse som er utviklet av Vox på oppdrag fra

Kunnskapsdepartementet. Arbeidet med utformingen av disse tar utgangspunkt i standarder for digital kompetanse fra Storbritannia (ICT Skill for Life).

Innledning 9

Figur 1 Digital kompetanse operasjonalisert gjennom åtte ikt-områder og 34 ferdigheter.

IKT-OMRÅDER FERDIGHETSMÅL/SPØRSMÅL TIL RESPONDENTENEHvilken erfaring/rutine har du med:

1. Definere informasjonsbehovÅ bruke ikt til å identifisere og definere et informasjonsbehov

å finne ut av hvilken informasjon du trenger og som du eventuelt kan skaffe ved •hjelp av datamaskin/Internett, for eksempel i forbindelse med daglige oppgaver som innkjøp, reiser og kontakt med det offentlige

2. Adgang til informasjonÅ vite hvordan og hvor man kanfinne og samle informasjon ved hjelp av ikt

å finne steder på Internett som har den informasjonen du trenger.•å finne bestemt informasjon på hjemmesider på et annet språk enn norsk•å bruke søkemotorer på Internett (for eksempel Google, Yahoo m.fl.)•å få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside•å finne bestemt informasjon du trenger på det offentliges hjemmesider•

3. Teknologisk selvhjulpenÅ gjennomføre teknologiske operasjoner selvstendig

å kunne åpne programmer på datamaskinen selv•å kunne installere programmer på datamaskinen selv•å bruke et program fra CD-rom•å kunne opprette en e-postadresse selv•å bruke og å oppdatere antivirusprogrammer•å opprette en digital signatur•

4. Håndtere informasjonÅ sortere og organisere informasjon

å ha oversikt over den informasjonen du finner på Internett, og velge ut den •informasjon du har bruk forå kunne samle inn og sortere den informasjonen du finner, for eksempel ved å •ordne den i lister eller tabeller.å organisere og lagre filer på datamaskinen slik at du lett kan finne dem igjen•

5. Evaluere informasjonÅ vurdere informasjonens kvalitet, relevans og anvendelighet

å vurdere kvaliteten på den informasjonen du finner på Internett, for eksempel om •den er gammel, ensidig eller ikke troverdig

6. Integrere informasjonÅ fortolke, sammenfatte og sammenligne informasjon gjennom forskjellig former for presentasjoner

å skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling•å bruke stavekontroll/ordbøker•å sette inn og redigere tabeller i tekstbehandling•å flytte tall fra regneark til et annet program eller omvendt•å kunne sette inn bilder/symboler i tekstbehandling•å bruke tegne/grafikkprogrammer som for eksempel PowerPoint•

7. Kommunikasjon og formidlingÅ formidle og utveksle informasjon og kunnskap ved hjelp av ikt

å sende/motta e-post•å sende vedlagte dokumenter (filer) med e-post•å sende/motta sms fra en mobiltelefon•å bruke chatterom på nettet•å delta i samarbeids- og prosjektgrupper over nettet•å bruke e-post/kalendersystemer for å organisere/avtale møter•å kjøpe eller selge varer via norske nettsider•å kjøpe eller selge varer via ikke-norskspråklige nettsider•å taste inn opplysninger til det offentlige, for eksempel ved å bruke en mal som •ligger på nettet, selvangivelse, strømavlesning etc. å bestille/kjøpe billetter over Internett•å bruke digital signatur•

8. Skape ny informasjonÅ skape og presentere ny informasjon ved hjelp av ikt

å sette sammen informasjon som du har funnet slik at den kan presenteres •elektronisk for andre

Dette kapitlet beskriver nordmenns digitale kompetanse. Her vil kompetansenivået innenfor ulike ikt-områder være gjenstand for analyse. Videre tar kapitlet for seg nordmenns ikt-vaner og bruksmønster for så å karakterisere «svake» og «sterke» brukere i dagens digitale samfunn. På den måten belyses faktorer som virker inn på befolkningens digitale kompetanse.

Befolkningens digitale kompetanse er målt gjennom totalt 34 spørsmål knyttet til erfaring med bruk av ikt. For hvert av de 34 ferdighetsmålene ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4. 1 er «Ingen erfaring», 2 er «Begrenset rutine og erfaring», 3 er «En viss rutine og erfaring» og 4 er «Stor rutine og erfaring». I beregningen av kompetanse teller hvert av ferdighetsmålene likt.12 Det gis altså ikke noen høyere score om man mestrer en ikt-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel får man like høy score for å kunne sende og motta e-post som man får for å kunne benytte chatterom på Internett. Svarskalaen fra 1 til 4 blir indeksert til en ikt-score som går fra 0 til 100. Befolkningens plassering i nivåene blir beregnet ut fra et gjennomsnitt av samtlige ferdigheter.

I denne analysen benytter vi samme scoreinndeling på kompetansenivåene som i den danske undersøkelsen. Inndelingen og definisjonen av nivåene er som følger:

Figur 2 Beskrivelse av nivåinndelingen.

Den delen av befolkningen som befinner seg på nivå 0, bruker ikke pc. Brukerne på nivå 1 har liten erfaring på de fleste ikt-områder. Brukerne på nivå 2 har en viss erfaring, mens brukerne på nivå 3 har gjennomgående mye rutine og erfaring. På bakgrunn av de 34 spørsmålene scorer den norske befolkningen samlet 55, og plasserer seg dermed på nivå 2. Ved å utelukke nivå 0

(ikke-brukerne) er den samlede digitale kompetansen for de norske brukerne 61.

Befolkningen fordeler seg som følger på de fire nivåene:

Tabell 1 Nivåer og gjennomsnittscore.

Nivå Antall (N) Prosent Gjennomsnitt-score

0 206 10 0

1 330 17 24

2 737 37 57

3 725 36 83

Total 1998 100 55

90 prosent av den norske befolkningen bruker pc, mens ti prosent oppgir at de ikke bruker pc. Ikke-brukerne har ikke grunnlag for å svare på noen av spørsmålene, de får derfor ingen score og er på nivå 0. 17 prosent av befolkningen befinner seg på nivå 1, og blir således definert som «svake brukere». Hovedandelen av befolkningen er på nivå 2 og 3, hvor henholdsvis 37 prosent defineres som «middels gode brukere», og 36 prosent som «sterke brukere». Dette innebærer at totalt 27 prosent av den norske befolkningen i liten eller ingen grad benytter seg av dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

2.1 Hvor gode er vi?

Nordmenns digitale kompetanse er totalt sett god. Det er allikevel forholdsvis stor variasjon på hva man er god til. Figur 3 viser en oversikt over nordmenns score for samtlige 34 ferdighetsmål. Den røde linjen i figuren indikerer befolkningens gjennomsnittlige digitale kompetanse (55).

Befolkningen scorer høyest på å sende og motta e-post (80) og å åpne programmer på datamaskinen (74), samt å sende og motta sms på mobiltelefonen (74). Et interessant funn er at befolkningen som helhet oppgir å ha mer erfaring med å sende og motta e-post enn sms.

Når det gjelder å benytte tegne- og grafikkprogrammer som for eksempel PowerPoint (42) og bruk av regneark (43), er kompetansen mer moderat. Minst erfaring har vi

2.0 Den norske befolkningens digitale kompetanse

Ikke-brukere

Svake brukere

Middels gode brukere

Sterke brukere

Ikt-score

NIVÅ 370,1–100

NIVÅ 240,1–70

NIVÅ 10–40

NIVÅ 00

20

40

60

80

100

12 Respondenter med ubesvarte spørsmål gis gjennomsnittscoren på disse ut fra hva de har svart på de resterende spørsmålene.

Den norske befolkningens digitale kompetanse 11

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Totalt (N=1 998)

Totalt

Å organisere og lagre filer på datamaskinen slik at du lett kan finne dem igjen.

Å kunne skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling

Å bruke stavekontroll/ordbøker

Å sette inn og redigere tabeller i tekstbehandling

Å flytte tall fra regneark til et annet program eller omvendt

Å kunne sette inn bilder/symboler i tekstbehandling

Å bruke tegne/grafikkprogrammer som for eksempel PowerPoint

Å åpne programmer på datamaskinen selv

Å installere programmer på datamaskinen selv

Å bruke et program fra/på et CD-rom

Å bruke og å oppdatere antivirusprogrammer

Å finne de steder på Internett som har den informasjon du trenger.

Å finne ut av hvilken informasjon du trenger og som du eventuelt kan skaffe ved hjelp av datamaskin/Internet. For eksempel i forbindelse med

daglige oppgaver, som innkjøp, reiser, kontakt med det offentlige

Å finne bestemt informasjon på hjemmesider på et annet språk enn norsk

Å bruke søkemotorer på Internett (f.eks. Google, Yahoo med flere)

Å få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside

Å finne bestemt informasjon du trenger på det offentliges hjemmesider

Å ha oversikt over den informasjonen du finner på Internett - og velge ut den informasjon du har bruk for

Å kunne samle inn og sortere den informasjonen du finner for eksempel ved å ordne den i lister eller tabeller.

Å kunne vurdere kvaliteten på den informasjonen du finner på Internett - for eksempel om den er gammel, ensidig eller ikke troverdig.

Å kunne sette sammen den informasjonen som du har funnet slik at den kan presenteres elektronisk for andre.

Å sende/motta e-post

Å kunne sende vedlagte dokumenter (filer) med e-post

Å bruke chat-rooms på nettet

Å delta i samarbeids- og prosjektgrupper over nettet

Å kunne bruke e-post/kalendersystemer for å organisere/avtale møter

Å kjøpe eller selge varer via norske nettsider

Å kjøpe eller selge varer via ikke-norskspråklige nettsider

Å taste inn opplysninger til det offentlige for eksempel ved å bruke en mal som ligger på nettet, selvangivelse, strømavlesning etc.

Å bestille/kjøpe billetter over Internett

Å bruke digital signatur

Å kunne opprette en e-post adresse

Å kunne opprette en digital signatur

Å kunne sende/motta sms fra en mobiltelefon 73

22

58

28

64

63

30

48

48

28

28

72

80

49

55

45

66

63

60

72

48

67

69

57

59

51

74

42

59

43

49

60

55

69

68

Figur 3 Nordmenns digitale ferdigheter for samtlige 34 indikatorer. (N=1998)

med kommunikasjon gjennom chatterom (28) og å delta i samarbeids- og prosjektgrupper over nettet (28), samt det å opprette (22) og benytte (28) digital signatur13.

De 34 ferdighetene måler nordmenns digitale kompetanse innenfor åtte ulike ikt-områder.

13 Digital signatur benyttes i svært liten grad i Norge. I motsetning til i Danmark har vi per i dag ingen felles offentlig standard for denne teknologiske løsningen.

12 Borger og bruker

2.2 Ikt-områder

De åtte ikt-områdene viser til en persons evne til å løse oppgaver ved hjelp av digitale verktøy gjennom å finne, skape, håndtere og integrere informasjon fra forskjellige kilder, samt å kunne formidle informasjonen videre (se figur 1).

Aller best er vi til å bruke digitale verktøy til å identifisere og definere informasjonsbehov (67). Det vil si å søke etter informasjon på Internett, gjerne i forbindelse med bestilling av reiser og kontakt med det offentlige. Det sistnevnte innebærer for eksempel bruk av Skatteetatens nettsider for levering av selvangivelsen og elektronisk barnehagesøking. Ved at offentlige tjenester i større grad blir digitalisert gjennom døgnåpen tilgang på Internett, er det positivt å se at det er nettopp innenfor dette området at vi har størst kompetanse.

Det er klare likhetstrekk mellom det å definere et informasjonsbehov og det å få adgang til informasjon. Dette er også noe nordmenn er gode til (62). Det som imidlertid trekker ned scoren på dette området, er at svært mange opplever at de har manglende kompetanse i å benytte hjemmesider med et annet språk enn norsk.

Kompetansen er noe lavere når det gjelder evaluering (55) og integrering av informasjon (53). Evaluering blir her definert som det å kunne vurdere informasjon i forhold til kvalitet, relevans og anvendelighet. Kildekritikk og digital dømmekraft er en viktig del av dette. Integrering av informasjon er ment som et mål på den mer operative kompetansen knyttet til

databehandling, det vil si kompetanse i å benytte de mest grunnleggende databehandlingsverktøyene som tekstbehandling, regneark og grafikkprogrammer. Nordmenn er dårligst til å bruke regneark og grafikkprogrammer, men er langt bedre til å bruke tekstbehandlingsprogrammer (se figur 3).

Minst erfaring har vi med kommunikasjon og formidling (51) og det å skape ny informasjon med ikt som verktøy (49). E-post er et eksempel på kommunikasjon ved hjelp av ikt. Her har nordmenn mye erfaring. Når det gjelder mer avansert bruk, som å organisere og avtale møter, ha nettmøter, bruke digital signatur og å kommunisere via chatterom, er kompetansen og erfaringsnivået noe lavere. Sammenlignet med de andre ikt-områdene har vi mindre erfaring med å skape og presentere ny informasjon ved hjelp av ikt. Det er nettopp innenfor dette feltet at variasjonen er størst. Enten har man god kompetanse på dette, eller så er det noe man mestrer i svært liten grad.

Videre retter vi søkelyset mot brukernivåene og hvordan brukerne innenfor hvert nivå samlet sett scorer på de ulike ikt-områdene. De røde linjene i figur 5 indikerer grensen for å bli plassert på nivå 1(score lavere enn 40) og på nivå 3 (score høyere enn 70).

Det er en klar sammenheng mellom befolkningens score på de åtte ikt-områdene og deres plassering i brukernivåene. De svake brukerne har mangelfull erfaring med ikt, og scorer innenfor nivå 1 på alle områdene. De har også svak kompetanse i å definere informasjonsbehov og å få adgang til relevant informasjon på Internett, noe som i større grad er blitt en demokratisk forutsetning

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Totalt

Skape ny information

Kommunikation og formidling

Integrere information

Evaluere information

Håndtere information

Teknologisk selvhjulpen

Adgang til relevant information

Definere informationsbehov 67

55

49

51

53

55

60

60

62

Figur 4 Nordmenns digitale kompetanse fordelt på ikt-områder. (N=1998)


i dagens digitale samfunn. Det vil da kunne oppstå et gap, et digitalt skille, mellom de som behersker denne teknologien og de som ikke gjør det

De svake brukerne behersker i liten grad dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Forskjellen mellom de svake og middels gode brukerne er større enn mellom de middels gode og de sterke brukerne. Det vil si at de middels gode brukerne er nærmere å bli sterke brukere enn de svake brukerne er å bli middels gode. På den ene siden finner vi de som ikke bruker eller har gjennomgående svak kompetanse, og på den andre siden de som behersker teknologien. Selv om det er forholdsvis stor spredning i kompetansen på nivå 2 – fra en score på 45 når det gjelder «å skape ny informasjon» til 74 med «å definere informasjonsbehovet» – er ikke kompetansen svak på noen av ikt-områdene.

På nivå 3 er den digitale kompetansen samlet sett høy innenfor samtlige områder. Disse brukerne har god kompetanse på hele feltet. Kommunikasjon og formidling skiller seg likevel noe ut for de sterke brukerne som et område hvor kompetansen ikke er like høy. Spesielt gjelder dette bruk av chatterom og digital signatur.

2.3 Bruk og tilgang

Kapittel 2.3 tar for seg befolkningens tilgang til og bruk av pc og Internett. Blant annet undersøkes bruksmønsteret til menn og kvinner i ulike livsfaser. Hensikten er å se om det er grupper som i mindre

Figur 5 Nivåer og ikt-områder. (N=1792)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100








Definere informationsbehov

Nivå 3 (N=725)

Nivå 2 (N=737)

Nivå 1 (N=330)

3430

2928

2220

239

7467

6262

575353

45

9590

8989

8484

7784

55

49

51

53

55

60

60

62

Bruker internett daglig

Internett hjemme

0 20 40 60 80 100

Bruker pc daglig

Pc hjemme

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Befolk-ningen totalt

Under 30

30–39

40–49

50–59

60–69

70+

75

93

95

86

81

83

78

72

71

68

50

49

28

95

93

93

94

92

89

87

81

78

68

66

40

84

88

91

83

79

81

70

68

56

62

40

46

22

69

78

85

97

95

94

95

91

88

85

80

69

67

45

020406080100

Bruker internett daglig

Internett hjemme

0 20 40 60 80 100

Bruker pc daglig

Pc hjemme

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Befolk-ningen totalt

Under 30

30–39

40–49

50–59

60–69

70+

020406080100

Figur 6 Tilgang til pc og Internett hjemme og andelen daglige brukere. Prosent. (N=1998)

14 Borger og bruker

eller større grad er representert i det digitale samfunn. Dernest redegjør vi for ulike bruksarenaer for ikt, og for hvordan bruksmønster og ikt-vaner henger sammen med borgernes kompetanse og plassering på de ulike brukernivåene.

85 prosent av den norske befolkningen bruker pc hjemme, og 84 prosent har tilgang til Internett hjemme. I den yngste aldersgruppen, de under 30 år, bruker 93 prosent av mennene og 95 prosent av kvinnene pc i hjemmet. Andelen som har tilgang til Internett, er noe lavere. Bruk av både pc og Internett i hjemmet synker med alderen. De to eldste aldersgruppene, 60 år og eldre, bruker i mye mindre grad pc og Internett hjemme enn den yngre delen av befolkningen.

Flere menn enn kvinner bruker pc og Internett hjemme. Med unntak av de aller yngste gjelder dette alle aldersgrupper. Jo eldre man er, jo større er forskjellen i bruken mellom menn og kvinner. Forskjellen er større når det gjelder brukshyppighet enn når det gjelder tilgang. Andelen daglige pc- og Internett-brukere synker med alderen, spesielt blant kvinner er det en klar nedgang i andelen daglige brukere etter fylte 60 år. Det er ikke bare det at færre kvinner bruker ikt hjemme, men de bruker det også sjeldnere enn menn i samme aldersgruppe.

Analysen viser videre at det er forskjell i bruksmønster for brukerne på de ulike nivåene, både i forhold til hvor digitale verktøy benyttes og hvor ofte det benyttes.

2.3.1 Brukernivåer: Tilgang til og bruk av pc

75 prosent av den norske befolkningen bruker pc daglig. 10 prosent oppgir at de aldri benytter seg av denne typen teknologi. Denne gruppen befinner seg på nivå 0. Ni prosent oppgir at de bruker pc 2-4 ganger i uken, og sju prosent oppgir at de bruker pc en gang i uken eller sjeldnere.

Bruksfrekvensen varierer i stor grad mellom de ulike nivåene. 97 prosent av brukerne på nivå 3 bruker pc daglig, mot 44 prosent på nivå 1. Forskjellen er noe mindre mellom nivå 2 og 3.

Det er de yngste som oftest benytter seg av digitale verktøy. Det er også slik at utdanningsnivået i stor grad påvirker brukshyppigheten. Dette henger også sammen med at utdanningsnivået er høyere i den yngre delen av befolkningen. Mens i overkant av 80 prosent av de med høyere utdanning benytter digitale verktøy daglig, gjelder dette 60 prosent av de med grunnskoleutdanning. Det er også flere daglige brukere blant de med allmennfaglig utdanning enn yrkesfaglig utdanning.

Tabell 3 Bruk av pc fordelt på nivå. Prosent. (N=1792)

Nivå 1 (N=330) Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=725) Totalt (N=1792)

Hjemme 91 95 98 95

På jobben 38 64 79 65

Bærbar pc både hjemme og på jobb 18 34 57 40

Hos familie 21 37 52 40

På skole/studiested 4 13 22 15

På bibliotek 5 8 16 11

På nettkafé 4 6 15 9

Andre steder 2 3 5 4

Tabell 2 Bruksfrekvens (pc) fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)

Nivå 0 (N=206) Nivå 1 (N=330) Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=725) Totalt (N=1998)

Daglig 0 44 86 97 75

2-4 ganger i uken 0 25 11 2 9

Cirka en gang i uken 0 13 2 0 3

Cirka 1-2 ganger i måneden 0 10 1 0 2

Sjeldnere 0 8 0 0 2

Aldri 100 0 0 0 10

Totalt 100 100 99 100 101


Analysen videre tar for seg de som bruker pc (nivå 1, 2 og 3), og ser på ulike arenaer for bruk av digitale verktøy.

95 prosent av brukerne benytter pc i hjemmet. 65 prosent oppgir at de bruker pc på jobben. Flere av disse bruker også bærbar pc både hjemme og på jobb. 40 prosent bruker pc-en til andre familiemedlemmer, og 15 prosent bruker digitale verktøy på skolen. Det er en noe lavere andel som oppgir at de bruker pc på bibliotek og nettkafé.

Uavhengig av kompetansenivå bruker de fleste pc i hjemmet. Derimot er det stor forskjell i ikt-bruk på jobben mellom de ulike brukergruppene. 79 prosent på nivå 3 benytter pc på arbeidsplassen. På nivå 1 er det imidlertid 38 prosent som oppgir det samme. Hovedandelen av disse har videregående skole som høyeste fullførte utdanning, hvorav de med yrkesfaglig utdanning utgjør den største gruppen. De fleste jobber innenfor helse- og sosialsektoren, og sammenlignet med de svake brukerne for øvrig bruker de pc noe hyppigere.

Det er en gjennomgående tendens at de sterke brukerne benytter pc oftere og på flere steder enn de middels gode og svake brukerne. Dette gjelder også bruk av pc på bibliotek og nettkafé.

2.3.2 Brukernivåer: Tilgang til og bruk av Internett

77 prosent av brukerne oppgir at de benytter Internett daglig. Ni prosent bruker Internett en gang i uken eller sjeldnere. De som aldri benytter Internett, er på nivå 1, en naturlig konsekvens av at mange av spørsmålene som måler digital kompetanse, omhandler bruk av Internett. Mens 95 prosent av brukerne på nivå 3 oppgir at de bruker Internett daglig, gjelder dette kun 32 prosent på nivå 1. Imidlertid er det en stor andel svake brukere som benytter Internett ukentlig.

12 prosent av den norske befolkningen bruker ikke Internett. 10 prosent bruker ikke ikt i det hele tatt (nivå 0), mens cirka to prosent bruker pc uten at de har tilgang til eller bruker Internett. Samtlige av disse befinner seg på nivå 1.

90 prosent av den norske befolkningen bruker pc. De fleste av disse har også tilgang til Internett hjemme (94 %). I tillegg har en stor andel av brukerne tilgang til Internett på jobben (65 %) og på skole/studiested (14 %).

De aller fleste som benytter pc har tilgang til dette hjemmefra, også de svake brukerne. Forskjellen i Internett-tilgang hjemme er derimot noe større mellom de ulike brukernivåene. 98 prosent av brukerne på nivå

Tabell 4 Bruksfrekvens (Internett) fordelt på nivå. Prosent. (N=1792)


Daglig 32 79 95 77

2-4 ganger i uken 26 16 4 13

Cirka en gang i uken 14 3 0 4

Cirka 1-2 ganger i måneden 11 1 1 3

Sjeldnere 4 0 0 1

Aldri 13 0 0 2

Totalt 100 100 100 100

Tabell 5 Tilgang til Internett fordelt på nivå. Prosent. (N=1792)


Hjemme 84 95 98 94

På jobben 41 63 78 65

På skole/studiested 3 13 20 14

Annet sted 5 6 7 6

16 Borger og bruker

3 har tilgang på Internett hjemme, mot 84 prosent på nivå 1.

For å se nærmere på hvordan ikt-bruk på ulike arenaer kan påvirke kompetansen i befolkningen, undersøkes til hvilke formål brukerne hovedsakelig benytter pc-en.

2.3.3 Ulike bruksområder for pc

Det er omtrent like mange som bruker pc i forbindelse med jobb som til privat bruk. Her er det derimot store forskjeller mellom brukernivåene. 59 prosent av de sterke brukerne benytter pc hovedsakelig i forbindelse med jobb. De svake brukerne derimot benytter pc i all hovedsak til privat bruk (70 %).

Det tyder på at bruk av pc i jobben gir økt digital kompetanse. En forklaring på dette kan være at de som bruker pc på jobben også bruker den oftere og dermed blir bedre brukere.

85 prosent av de som bruker pc hovedsakelig på jobb, er daglige brukere, mens blant de som fortrinnsvis bruker pc til privat bruk, er andelen daglige brukere lavere (72%).

Bruk av pc i jobben fører til hyppigere ikt-bruk. Her er det imidlertid noen forskjeller mellom de ulike brukernivåene. De svake brukerne har gjennomgående en relativt lav andel daglige brukere uavhengig av hva de hovedsakelig bruker pc til, mens de sterke brukerne har en høy andel daglige brukere uavhengig av formål. Pc-bruk på jobben er likevel en viktig påvirkningsfaktor for økt digital kompetanse.

Bruksmønster og ikt-vaner har mye å si for den digitale kompetansen. Er det dermed slik at de som bruker digitale verktøy mye, er de sterkeste brukerne? En grunnleggende antakelse i denne undersøkelsen er at erfaring gir kompetanse. Når det gjelder

årsakssammenheng, er det ikke noe empirisk belegg for å si noe om kausaliteten i dette, altså om man blir en bedre bruker av hyppig bruk, eller om man bruker mer fordi man er en god bruker. Det er nærliggende å tro at disse faktorene påvirker hverandre.

Tabell 7 Bruksfrekvens for de som bruker pc hovedsakelig til jobb og privat. Prosent. (N=1618)

I forbindelse med jobb (N=826)

Til privat bruk(N=792)

Daglig 85 72

2-4 ganger i uken 12 16

Cirka en gang i uken 2 6Cirka 1-2 ganger i måneden 1 4

Sjeldnere 0 2

Totalt 100 100

2.4 Karakteristikk av nivåene

Dette avsnittet tar for seg de ulike brukernivåene og hva som kjennetegner disse ut fra demografiske bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, inntekt og yrkesaktivitet/hovedbeskjeftigelse.

Menn har en høyere digital kompetanse enn kvinner. Menn har en gjennomsnittlig ikt-score på 59, mens kvinnene i snitt scorer 51. Det er spesielt innenfor området teknologisk selvhjulpenhet at menn i større grad enn kvinner oppgir å ha høy kompetanse. Kjønnsforskjellen er størst når det gjelder de sterke brukerne. Mens 42 prosent av mennene plasseres på nivå 3, gjelder dette 30 prosent av kvinnene. Den største andelen av kvinner er på nivå 2 (39 %), men kvinnene er også i større grad representert blant de svake brukerne og ikke-brukerne.

Tabell 6 Hva brukes pc-en hovedsakelig til? Fordelt på nivå. Prosent. (N=1792)


I forbindelse med jobb 22 45 59 47

Til privat bruk 70 46 32 45

I forbindelse med utdanning 3 6 7 6

Frivillig arbeid og foreningsliv 4 3 1 2

Vet ikke 0 1 1 1


Det er imidlertid andre faktorer som i større grad karakteriserer de ulike nivåene, herunder alder, utdanning og hovedbeskjeftigelse.

2.4.1 De yngste – de innfødte i det digitale samfunnet

Den digitale kompetansen synker med alderen. Spesielt blant den eldste delen av befolkningen er de digitale ferdighetene svake. 44 prosent av de aller eldste, 70 år og eldre, bruker ikke pc i det hele tatt, og totalt 70 prosent i denne aldersgruppen mangler eller har svak kompetanse i bruk av dagens it-teknologi. Også blant de som er 50 år og eldre, er det en relativ høy andel ikke-brukere og svake brukere.

De yngste har høyest digital kompetanse. Av de under 30 år, en aldersgruppe som også innbefatter en del studenter, benytter samtlige ikt, enten hjemme eller på jobb/studiested, og gjerne i kombinasjon. Ikt-bruken

deres er allsidig både i forhold til bruksarena og hva de bruker pc-en til. Godt over halvparten (58 %) er sterke brukere.

Yrkesaktivitet kan påvirke den digitale kompetansen innad i de ulike aldersgruppene. Jo eldre man er, jo større innvirkning har yrkesaktivitet på digital kompetanse. Men det som i størst grad ser ut til å påvirke kompetansen til de over 30 år, er ikke hvorvidt de er yrkesaktive eller ei, men om de bruker pc i jobben eller ikke.

For de yngste har bruk av pc i jobben liten betydning for ikt-kompetansen totalt sett. Samtlige under 30 år benytter digitale verktøy, og svært få er svake brukere. Den digitale kompetansen er gjennomgående høy blant de yngste, som i mer eller mindre grad har vokst opp med bruk av digitale medier og er således innfødte i det digitale samfunn.

Figur 7 Kjønn fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)

0102030405060708090

100 Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0

Totalt (N=1 998)Kvinne (N=965)Mann (N=1 033)

815

3442

1218

3930

1017

37 36

Figur 8 Aldersgrupper fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)*

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0

70 og eldre (N=175)

60–69 (N=332)

50–59 (N=352)

40–49 (N=459)

30–39 (N=377)

Under 30 (N=298)

Totalt

62

10 17 37 36

5 36 58

2 10 36 53

5 16 38 41

10 22 42 26

20 24 38 19

44 26 26 3

* 5 respondenter oppgir ikke alder

18 Borger og bruker

For resten av brukerne i yrkesaktiv alder har bruk av pc på arbeidsplassen mye å si for kompetansen på området. Av de som er 50 år og eldre, og som bruker pc utelukkende til privat bruk, er 42 prosent på nivå 1. Derimot gjelder dette for kun 15 prosent av de som bruker pc på jobben.

Det er stor forskjell på hvorvidt bruk av ikt på arbeidsplassen påvirker den digitale kompetansen. De yngste er allerede så gode brukere at dette har lite å si, mens for de eldre i yrkesaktiv alder er dette langt viktigere. For de eldste, som kan karakteriseres som «digitale innvandrere», later det til at bruk av digitale verktøy på jobben har en integrerende effekt inn mot dagens informasjonssamfunn. Dagens arbeidsmarked stiller stadig større krav til digital kompetanse, og behovet for å henge med blir derfor mer påtrengende. Disse funnene tyder på at krav til bruk av ikt i jobben skaper et behov for å tilegne seg og utvikle digital kompetanse.

2.4.2 Digital kompetanse stiger med utdanningsnivå

57 prosent av de med fire års høyere utdanning eller mer er sterke brukere, og det er svært få ikke-brukere og svake brukere i denne gruppen. Andelen svake brukere er imidlertid noe større for de med kortere høyskole-/universitetsutdanning.

Blant de som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning er det forskjell i kompetanse mellom yrkesfag og allmennfag. De med yrkesfaglig utdanning har en større andel svake brukere enn de med allmennfaglig utdanning. De sistnevnte har også en større andel sterke brukere.

Nærmere halvparten av de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er ikke-brukere eller svake brukere.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0

Høyskole/universitet mer enn 4 år (N=413)

Høyskole/universitet, fra 2 til 4 år (N=374)

Høyskole/universitet, opp til 2 år (N=167)

Videregående skole, yrkesfag (N=462)

Videregående skole, allmennfag (N=295)

Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 57

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0






Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 570 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0






Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 570 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0






Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 570 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0






Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 57

* 23 respondenter oppgir ikke utdanningsbakgrunn

Figur 9 Utdanningsgrupper fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)*

Tabell 8 Gjennomsnittlig score for ikt-brukere (nivå 1, 2 og 3) i de ulike aldersgruppene fordelt på bruk av pc i jobben eller ikke. (N= 1792)

Totalt (N=1792) Bruker i jobb (N=1159) Bruker ikke i jobb (N=633) Forskjell jobb – ikke jobb

Gjennomsnittscore Gjennomsnittscore Gjennomsnittscore Økning i gjennomsnittscore

Under 30 72 76 69 7

30-39 68 71 51 20

40-49 63 67 46 21

50-69 54 60 45 15

Total 61 67 52 16


Bruk av ikt på jobben har en positiv effekt på den digitale kompetansen, og særlig gjelder det de eldste i arbeidslivet. Det er også forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene i hvilken grad bruk av ikt i forbindelse med jobb påvirker kompetansen.

Bruk av ikt på arbeidsplassen fører til høyere ikt-kompetanse, men denne forskjellen er ikke like tydelig innenfor alle utdanningsgruppene. For de med mer enn fire års høyere utdanning som bruker pc på jobben, øker ikt-scoren med 19 poeng sammenlignet med de som ikke bruker pc på jobb.

For de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning har bruk av digitale verktøy på jobben lite å si for kompetansen. Dette gjenspeiler nok i stor grad den typen jobb som denne utdanningsgruppen har, og dessuten hvilke ikt-prosesser som kreves i arbeidshverdagen. For de med yrkesfaglig utdanning,

er det derimot en stor forskjell i kompetansen mellom de som bruker ikt i jobben og de som ikke gjør det (16 poeng). Spesielt er det færre svake brukere innenfor denne utdanningsgruppen av de som bruker ikt i jobben.

For de som ikke bruker pc på jobb, er det liten forskjell i kompetanse mellom de ulike utdanningsgruppene.

2.4.3 Pensjonistene og de uføretrygdede dominerer som ikke-brukere

65 prosent av befolkningen oppgir at de er yrkesaktive, mens 35 prosent svarer at de står utenfor arbeidslivet, enten ved at de er studenter, arbeidsledige, pensjonister, hjemmeværende eller uføretrygdet.

Andelen sterke ikt-brukere er vesentlig høyere i den yrkesaktive delen av befolkningen (42 %) enn blant de som står utenfor arbeidslivet (25 %). Andelen ikke-

Tabell 9 Gjennomsnittlig score for ikt-brukere (nivå 1, 2 og 3) i de ulike utdanningsnivåene fordelt på bruk av pc i jobben eller ikke. (N= 1792)

Totalt (N=1792) Bruker i jobb (N=1159)

Bruker ikke i jobb (N=633)

Forskjell jobb – ikke jobb

Gjennomsnitt- score

Gjennomsnitt- score

Gjennomsnitt- score

Økning i gjennomsnittscore

Grunnskole 53 55 53 2

Videregående skole, yrkesfag 55 62 45 16

Videregående skole, allmennfag 60 63 56 8

Høyskole/universitet, opp til 2 år 62 65 51 14

Høyskole/universitet, fra 2 til 4 år 65 69 54 15

Høyskole/universitet, mer enn 4 år 71 74 55 19

Totalt 61 67 52 16

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0






Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 570 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0






Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 570 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0






Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 570 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0






Grunnskole (N=264)

Totalt

62

10 17 37 36

25 24 29 22

11 18 39 32

12 24 39 25

8 14 44 34

6 13 38 43

2 6 34 57

Figur 10 Hovedbeskjeftigelse fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)*

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0

Uføretrygdet (N=78)

Hjemmearbeidende/hjemmeværende (N=39)

Alderspensjonist (inkludert AFP og lignende) (N=294)

Arbeidsledig (N=30)

Student, elev, lærling (N=197)

Selvstendig næringsdrivende (N=145)

Ansatt (N=1 146)

Ikke yrkesaktiv (N=707)

Yrkesaktiv (N=1 291)

Totalt (N=1 998)

62

10 17 37 36

4 15 38 42

21 20 34 25

4 14 39 43

10 21 34 35

5 39 56

10 13 60 17

34 26 32 8

21 28 38 13

31 31 26 13

20 Borger og bruker

brukere er derimot høy i den sistnevnte gruppen (21 %), hvor pensjonister og utføretrygdede dominerer. Det er få ikke-brukere blant de yrkesaktive (4 %). Den høyeste andelen sterke brukere finner vi blant studenter og elever (56 %).

Digital kompetanse stiger med inntektsnivå. Av de med mer enn 700 000 kroner i husholdningsinntekt er det kun én prosent som oppgir at de ikke bruker pc, mens over halvparten blir definert som sterke ikt-brukere.

Halvparten av de med husholdningsinntekt på 300 000 kroner eller mindre befinner seg på nivå 0 eller 1. Kun 17 prosent av disse defineres som sterke brukere, og hovedandelen av disse er studenter.

Befolkningens digitale kompetanse er totalt sett god. Vi har generelt god tilgang til digitale verktøy, men det eksisterer digitale skiller i befolkningen. Det er en betydelig andel (27 %) av befolkningen som har svak eller ingen digital kompetanse. Alder og utdanning har stor betydning: Jo lavere alder, jo bedre digital kompetanse. Jo høyere utdanning, jo bedre digital kompetanse. Yrkesaktivitet og bruk av digitale verktøy på arbeidsplassen gjør forskjellene i digital kompetanse mellom de ulike aldersgruppene mindre. Spesielt er dette tydelig blant de eldste. Forskjellene i digital kompetanse mellom de ulike utdanningsgruppene forsterkes gjennom ikt-bruk på arbeidsplassen. Bruk av digitale verktøy i jobben medfører ofte en hyppig bruksfrekvens og mer variert bruk. Disse faktorene har stor påvirkning på den digitale kompetansen.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nivå 3

Nivå 2

Nivå 1

Nivå 0

Over 700 000 (N=471)

500–700 (N=370)

300–500 (N=366)

Under 300 000 (N=249)

Totalt (N=1 998) 10 17 37 36

25 25 33 17

9 21 43 27

4 14 40 43

1 6 38 55

Figur 11 Husholdningsinntekt fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)*

*211 respondenter oppgir ikke husstandsinntekt

Dette kapitlet dreier seg om hvordan og hvorfor vi lærer oss ikt, eventuelt ikke gjør det, og befolkningens oppfatning om læring i forhold til fremtidige behov. Deretter settes søkelyset på hvilke faktorer som fremmer og motiverer bruken, samt hvilke hindringer og begrensninger som oppleves i forhold til å styrke digitale ferdigheter.

3.1 Tilegning av digital kompetanse

Figur 12 viser hva brukerne mener har vært de viktigste metodene for læring av ikt. Respondentene skulle oppgi de tre metodene som de anså hadde vært viktigst.

69 prosent av brukerne har lært ikt gjennom å prøve seg frem selv. Omtrent halvparten fremhever veiledning fra venner og familie som en viktig måte å lære seg ikt på. 42 prosent mener ikt-kurs på arbeidsplassen/studiested har vært viktig for læring. Dette er de tre metodene som blir ansett som viktigst for å lære seg ikt.

3.0 Hvordan og hvorfor lære ikt

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kurs tilbudt av det offentlige

Kurs valgt/betalt av meg selv

Har lest manualer og veiledninger

Veiledning fra kollegaer

Kurs på arbeidsplass/studiested

Veiledning fra venner/familie

Har prøvd meg fram 69

8

9

23

34

42

53

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Brukerne totalt (N=1 792)

Nivå 1 (N=725)

Nivå 2 (N=737)

Nivå 3 (N=330)

Kurs tilbudt av det offentlige

Kurs valgt/betalt av meg selv

Har lest manualer og veiledninger


Kurs på arbeidsplass/studiested


Har prøvd meg fram54

6678

6970

5940 53

3343

4542

2638

3434

1521

2923

11999

89

88

55

49

51

53

55

60

60

62

Figur 12 Viktigste metoder for læring av ikt. Prosent. (N=1792)

Spørsmålsformulering: Jeg nevner nå noen måter man kan lære å bruke datamaskin på. Hvilke tre måter har vært viktigst for deg?

Figur 13 Tilegning av digitale ferdigheter fordelt på nivå. Prosent. Spørsmålsformulering: Jeg nevner nå noen måter man kan lære å bruke datamaskin på. Hvilke tre måter har vært viktigst for deg?

22 Borger og bruker

Også veiledning av kollegaer oppleves av mange som en nyttig metode for å lære seg ikt (34 %).

Den yngre generasjonen har i størst grad tilegnet seg sine digitale ferdigheter gjennom å prøve seg fram selv. Veiledning fra venner og familie har vært like aktuelt for alle aldersgrupper, og spesielt har dette vært viktig for de med lav utdanning. Eldre i alderen 60 til 69 år skiller seg ut ved at nesten en tredjedel oppgir at egenbetalte kurs har vært viktig.

Det er forskjell i hvordan brukere på de ulike nivåene har tilegnet seg digital kompetanse.

De sterkeste brukerne har lært ikt på egenhånd, både ved å prøve seg fram og ved å lese manualer og veiledninger. De svakeste brukerne har i større grad lært seg ikt med hjelp av venner og familie.

De svake brukerne har i mindre grad tilegnet seg digital kompetanse gjennom kurs på arbeidsplassen, men denne gruppen består også av mange eldre og pensjonister, og da er ikke denne typen kursvirksomhet like aktuelt.

67 prosent av brukerne opplever at de raskt setter seg inn i ny teknologi. En tredjedel opplever at dette er noe de i liten grad mestrer. Opplevelsen av å kunne sette seg raskt inn i ny teknologi varierer med kompetansenivå.

Nesten alle på nivå 3 føler at de raskt setter seg inn i og bruker ny teknologi. For de svake brukerne er opplevelsen den motsatte. De middels gode gjenspeiler i stor grad befolkningen som helhet, hvorav flertallet opplever at de mestrer dette.

3.2 Motivasjon og hindringerBefolkningens bruk av ikt i forhold til hvor ikt brukes og hva det brukes til, varierer. Således er det også ulike motiver for å ta i bruk ikt. Det er også forskjell i hva som oppleves som hindringer for å styrke digitale ferdigheter.

3.2.1 Motivasjon

Flest oppgir at de bruker ikt fordi det letter hverdagen (72 %). Rundt 60 prosent bruker digitale verktøy fordi det er nødvendig i jobb eller utdanning, og fordi

det er underholdende og spennende. Færrest oppgir at de bruker ikt for å styrke mulighetene sine på arbeidsmarkedet (32 %).

De svake brukerne fremstår gjennomgående som mindre motiverte for å ta i bruk digitale verktøy enn de sterke brukerne. Blant de svake brukerne er det flest som bruker ikt fordi det letter hverdagen, og fordi det er underholdende og spennende. De skiller seg fra brukerne på nivå 2 og 3 ved at svært få lar seg motivere av jobbrelaterte forhold. Dette gjelder både de yrkesaktive og de som står utenfor arbeidslivet på dette nivået. Blant de sterke brukerne er det imidlertid langt flere som bruker ikt for å følge med i jobb eller utdanning. Dette henger sammen med at det er vesentlig flere av de sterke brukerne som benytter ikt på jobb.

3.2.2 Hindringer

Det er flere faktorer som kan hindre den enkelte i å ta i bruk digitale verktøy, eventuelt i å bli en bedre bruker.

Mangel på tid og interesse, tett fulgt av manglende behov, er de største barrierene for å styrke de digitale ferdighetene. Andre utfordringer er manglende kjennskap til digitale verktøy, at digitale verktøy

0102030405060708090

100

Nei

Ja

Brukerne totalt (N=1 792)

Nivå 3 (N=725)

Nivå 2 (N=737)

Nivå 1 (N=330)

19

81

62

38

92

8

67

33

Figur 14 Opplevd evne til å raskt sette seg inn i ny teknologi fordelt på nivå. Prosent. (N=1792)*

* Respondentene er blitt spurt om i hvilken grad de er en person som raskt setter seg inn i ny IT-teknologi og bruker den? De som har svart «i noen grad» og «i stor grad» er stått sammen til en kategori, «Ja», de opplever at de gjør dette. De som har svart «i liten grad» eller «ingen grad», samt de som har svart «vet ikke», danner grunnlaget for de som plasseres i kategorien «Nei» og som da ikke opplever dette.

Hvordan og hvorfor lære ikt 23

oppfattes som vanskelig og opplevelsen av manglende utdannings- og kurstilbud. Økonomi og manglende tilgang oppleves i mindre grad som hindringer for å styrke digitale ferdigheter.

Hva som oppleves som hindringer, varierer mellom de ulike nivåene.

Mer enn halvparten av ikke-brukerne og de svake brukerne oppgir at manglende interesse er det største

hinderet for å bruke digitale verktøy. En tredjedel av de som er på nivå 1 opplever at manglende kjennskap til og begrensede ferdigheter på dette feltet hindrer dem i å bli bedre brukere.

For 27 prosent av ikke-brukerne er manglende tilgang på datamaskin, Internett eller relevante programmer grunner til at de ikke bruker digitale verktøy.

Figur 16 Hindringer for å styrke digitale ferdigheter. Prosent. (N=1998)

0 10 20 30 40 50

Økonomi – har ikke råd til det

Manglende tilgang til datamaskin, internett eller relevante dataprogrammer

Manglende hjelp fra andre (kollegaer/familie/lærere m.m.)

Andre gjør det for meg

Manglende utdannings/kurstilbud

Begrensede ferdigheter – synes det er vanskelig

Manglende kjennskap

Manglende behov

Manglende interesse

Mangel på tid 42

35

25

21

18

16

12

9

8

8

Spørsmålsformulering: Hvilke er de største hindringene for at du kan bli bedre til å bruke datamaskin og Internett?

Figur 15 Motivasjon for bruk av digitale verktøy fordelt på nivå. Prosent.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Brukerne totalt (N=1 792)Nivå 3 (N=725)Nivå 2 (N=737)Nivå 1 (N=330)

For å styrke mine muligheter på arbeidsmarkedet

Fordi det er underholdende og spennende

Det er nødvendig for å kunne følge med i jobben

min eller utdanningen min

Fordi det letter min hverdag

5075

7972

2862

7963

4458

6860

1130

4232

55

49

51

53

55

60

60

62

Spørsmålsformulering: Hvilke av følgende grunner til å bruke datamaskin og Internett passer for deg?

24 Borger og bruker

Nærmere halvparten av brukerne på nivå 2 og 3 opplever at mangel på tid er det største hinderet for å forbedre sine digitale ferdigheter ytterligere.

Hindringer for å ta i bruk eller for å forbedre sine digitale ferdigheter illustrerer et digitalt skille mellom ikke-brukere og svake brukere på den ene siden og sterke og middels gode brukere på den andre. De som bruker ikt mye, mangler i hovedsak tid for å forbedre sine ferdigheter. De som sjelden eller aldri bruker digitale verktøy mangler derimot interesse og behov.

3.3 Fremtidige behov

Teknologien er en integrert del av det norske samfunnet, og det er rimelig å anta at digitaliseringen vil øke. Det er derfor interessant å se hvordan befolkningen opplever at de trenger å styrke ferdighetene sine for å møte fremtidens krav til ikt-bruk i jobb og dagliglivet, herunder hvordan de mener kompetansen bør styrkes.

3.3.1 Fremtidige behov for styrking av digitale ferdigheter i jobb

58 prosent av befolkningen som helhet opplever et fremtidig behov for å styrke sine digitale ferdigheter i forhold til jobb, mens 42 prosent mener dette ikke er nødvendig. Av de middels gode og sterke brukerne opplever henholdsvis 63 og 77 prosent et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i forhold til arbeidslivet. Dette gjelder derimot bare 13 prosent av ikke-brukerne og 33 prosent av de svake brukerne. Det digitale skillet kommer tydelig frem mellom de som behersker

teknologien og de som ikke gjør det. Av ikke-brukerne og de svake brukerne opplever de færreste et fremtidig behov for å styrke sine digitale ferdigheter i forbindelse med jobb. Tendensen er motsatt for de middels gode og sterke brukerne.

Hvis vi kun ser på de yrkesaktive og de som bruker ikt i jobben, nyanseres bildet noe. Figur 18 viser andelen som opplever et behov for å styrke sine digitale ferdigheter av de som er yrkesaktive og av de som bruker ikt på jobben innenfor de ulike nivåene.

Tabell 10 Hindringer for å styrke digitale ferdigheter etter nivå. Prosent. (N=1998)


Mangel på tid 12 28 45 53 42

Manglende interesse 52 55 35 20 35

Manglende behov 36 32 27 17 25

Manglende kjennskap 20 34 25 12 21Begrensede ferdigheter – synes det er vanskelig 18 33 22 8 18

Manglende utdannings/kurstilbud 17 19 19 11 16

Andre gjør det for meg 18 20 12 6 12Manglende hjelp fra andre (kollegaer/familie/lærere m.m.) 10 15 10 4 9

Manglende tilgang til datamaskin, Internett eller relevante dataprogrammer 27 7 6 4 8

Økonomi – har ikke råd til det 9 7 6 9 8

* Respondentene er blitt spurt om i hvilken grad de tror at de i fremtiden har behov for å styrke sine ferdigheter når det gjelder bruk av datamaskin og Internett i forhold til jobben. De som har svart «i noen grad» og «i stor grad» er stått sammen til de som opplever et slikt behov. De som har svart «i liten grad» eller «ingen grad», samt de som har svart «vet ikke», er slått sammen til de som ikke opplever et slikt behov.

Figur 17 Opplevd fremtidige behov for å styrke digitale ferdigheter i forhold til jobb fordelt på nivå. Prosent. (N=1 998)*

0102030405060708090

100

Ikke behov

Behov

Totalt (N=1 998)

Nivå 3 (N=725)

Nivå 2 (N=737)

Nivå 1 (N=330)

Nivå 0 (N=206)

13

87

33

6763

37

58

42

77

23


Forskjellene i opplevd behov når det gjelder å styrke digitale ferdigheter i jobbsammenheng blir noe mindre mellom de yrkesaktive i de ulike brukernivåene. Fremdeles er det de sterke brukerne som i størst grad opplever et slikt behov, men spesielt blant ikke-brukerne og de svake brukerne oppleves dette i vesentlig større grad blant de yrkesaktive innenfor disse nivåene. Av de yrkesaktive som ikke bruker pc i dag, er det over dobbelt så mange (31 %) som opplever et slikt behov enn det er blant ikke-brukerne totalt (13 %).

For de som bruker pc på jobb, reduseres forskjellene mellom nivåene ytterligere. For de svake brukerne har bruk av pc på jobben mye å si for i hvilken grad de opplever et behov for å forbedre ferdighetene sine. 33 prosent av de svake brukerne opplever et behov for å styrke ferdighetene sine i jobbsammenheng. For svake brukere som benytter pc i jobben gjelder dette 61 prosent. Også blant de middels gode brukerne er det en tydelig økning i opplevd behov for å bli bedre brukere blant de yrkesaktive, og spesielt for de som bruker pc i jobben. De sterke brukerne opplever i stor grad et behov for å styrke ferdighetene sine uavhengig av bruk og bruksområder. Dette gjør at forskjellen ikke blir like tydelig på nivå 3. Det er også slik at de fleste av disse er yrkesaktive og bruker også ikt i jobben.

Yrkesaktive opplever et større behov for å styrke sine digitale ferdigheter enn de som står utenfor arbeidslivet. Spesielt for ikke-brukerne er det stor variasjon mellom de som er i og utenfor arbeidslivet med hensyn til i hvilken grad de opplever et behov for å ta i bruk ikt og styrke sin digitale kompetanse. Det som i størst grad virker til å påvirke digital kompetanse er

ikke kun hvorvidt man er yrkesaktiv eller ikke, men at man faktisk bruker ikt i jobben.

3.3.2 Fremtidige behov for styrking av digitale ferdigheter i dagliglivet

Omtrent halvparten av den norske befolkningen opplever et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i forhold til fremtidig bruk av pc og Internett i dagliglivet. Det digitale skillet gjør seg også gjeldene her ved at færre ikke-brukere og svake brukere opplever et

Figur 18 Andelen som opplever et behov for å styrke ferdighetene sine i forhold til jobb, fordelt på nivå, yrkesaktivitet og bruk av pc i jobben.

* Respondentene er blitt spurt om i hvilken grad de tror at de i fremtiden har behov for å styrke sine ferdigheter når det gjelder bruk av datamaskin og Internett i forhold til jobben. I grafen over er kun de som opplever et slikt behov representert. Disse har svart «i noen grad» eller «i stor grad».

0102030405060708090

100

Bruker ikt på jobben

Yrkesaktive

Alle

Totalt (N=1 998/1 291/1 159)

Nivå 3 (N=725/546/571)

Nivå 2 (N=737/495/469)

Nivå 1 (N=330/192/119)

Nivå 0(N=206/58/0)

13

31

0

33

4961 63

77 79 7784 84

58

7480

* Respondentene er blitt spurt om i hvilken grad de tror at de i fremtiden har behov for å styrke sine ferdigheter når det gjelder bruk av datamaskin og Internett i forhold til dagliglivet. De som har svart «i noen grad» og «i stor grad» er stått sammen til de som opplever et slikt behov. De som har svart «i liten grad» eller «ingen grad», samt de som har svart «vet ikke», er slått sammen til de som ikke opplever et slikt behov.

0102030405060708090

100

Ikke behov

Behov

Totalt (N=1 998)

Nivå 3 (N=725)

Nivå 2 (N=737)

Nivå 1 (N=330)

Nivå 0 (N=206)

22

78

4554 57

4351 49

5545

Figur 19 Opplevd fremtidige behov for å styrke digitale ferdigheter i forhold til dagliglivet* fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)

26 Borger og bruker

fremtidig behov for å styrke sine digitale ferdigheter i forhold til dagliglivet enn middels gode og sterke brukere.

22 prosent av ikke-brukerne mener at de trenger å styrke sine digitale ferdigheter for å møte fremtidens krav i dagliglivet, og de opplever således et større behov for å ta i bruk ikt i forhold til dagliglivet enn de gjør i forhold til jobben. Dette gjelder også de svake brukerne. Over halvparten av de middels gode og sterke brukerne opplever et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i dagliglivet, men for denne gruppen er behovet for å øke de digitale ferdighetene i jobbsammenheng viktigere.

Det er ikke særlig forskjell mellom de som er i og utenfor arbeidslivet når det gjelder opplevd behov for å styrke sine digitale ferdigheter i dagliglivet. På nivå 0 er det imidlertid noen flere av de yrkesaktive (35 %) som opplever et slikt behov sammenlignet med ikke-brukerne totalt (22 %).

Det er store variasjoner i hva befolkningen opplever at de må kunne i fremtiden, og i hvor stor grad de opplever at de har behov for å bedre de digitale ferdighetene sine. Mens behovet for å styrke ferdigheter i forhold til jobb øker med kompetansenivå, er behovet for å styrke ferdigheter når det gjelder privat bruk mer ensartet for de ulike kompetansenivåene, med unntak av ikke-brukerne. Disse opplever gjennomgående mindre behov for å øke den digitale kompetansen sin.

3.3.3 Fremtidig læring

Nordmenn flest opplever et behov for å øke sin digitale kompetanse for å møte fremtidens krav. Det er derfor nærliggende å se på hvilke måter befolkningen ønsker å utvikle disse ferdighetene på.

42 prosent mener det er best å utvikle sine digitale ferdigheter gjennom å lære seg ikt selv. Omtrent like mange mener at veiledning fra venner og familie eller kurs på arbeidsplassen/studiestedet er det mest fruktbare. 27 prosent finner det nyttig med veiledning fra kollegaer, mens 17-18 prosent synes det er best å få utviklet de digitale ferdighetene ved å delta på kurs de har betalt selv eller å benytte et offentlig kurstilbud.

Både ikke-brukere og svake brukere synes det er mest fordelaktig med veiledning fra venner og familie. Ikke-brukere er de som er mest positive til offentlige kurstilbud. Også de svake brukerne er positive til offentlige kurs. Selvlæring oppleves som en lite ønsket metode for læring for de svakeste brukerne. Derimot mener 58 prosent av de sterke brukerne at å lære ikt selv er den beste metoden for å utvikle sine digitale ferdigheter. Det samme gjelder for 41 prosent av de middels gode brukerne. Selvlæring har også vært den viktigste metoden for tilegning av den kompetansen de middels gode og sterke brukerne har i dag.

0 10 20 30 40 50

Totalt (N=1 998)

Kurstilbud fra det offentlige

Kurs som er valgt/betalt av meg selv


Kurs tilbudt på arbeidsplassen/utdanningsinstitusjon


Å lære det selv 42

41

38

27

18

17

Figur 20 Utvikle ferdigheter med hensyn til bruk av pc og Internett. Prosent. (N=1998)

Spørsmålsformulering: I forhold til de behov du har – hvordan syns du det vil være best å få utviklet dine ferdigheter mht. bruk av datamaskin og Internett?


Jo høyere kompetansenivå, jo mer vektlegger man selvlæring og kurs tilbudt på jobb og studiested. Jo lavere nivå, jo bedre tror man at man kan utvikle ferdighetene sine ved hjelp av veiledning fra venner og familie samt kurs tilbudt av det offentlige.

Tabell 11 Utvikle ferdigheter med hensyn til bruk av pc og Internett fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)


Å lære det selv 22 23 41 58 42

Veiledning fra venner/familie 46 56 43 31 41Kurs tilbudt på arbeidsplassen/utdanningsinstitusjon 12 26 40 49 38

Veiledning fra kollegaer 12 20 29 31 27

Kurs som er valgt/betalt av meg selv 21 23 17 16 18

Kurstilbud fra det offentlige 26 24 16 12 17

4.0 Segmenter av ikt-brukere med svake og sterke ferdigheter

Det er tydelige forskjeller mellom de ulike bruker-nivåene, men nivåene i seg selv er ikke homogene. Innad i nivåene varierer både demografi, ikt-vaner og holdninger til fremtidig behov og læring. Ved å foreta en clusteranalyse14 blir segmenter av brukere avdekket innenfor hvert nivå. På denne måten grupperes brukerne innenfor de respektive nivåene ut fra andre kjennetegn enn digital kompetanse. En slik segmentering gir et mer sammensatt bilde av hvem som er de svake, mellomgode og sterke brukerne.

Inndelingen fører til en tydeligere identifisering av ikt-brukerne, noe som kan være hensiktsmessig i forhold til de politiske målsettingene om å begrense det digitale skillet.

4.1 Segmenter av befolkningen med svake digitale ferdigheter

De svake brukerne er ikke en homogen gruppe. Pc- og Internettbruk varierer fra sjelden til daglig. De fleste bruker pc til privat bruk, mens noen hovedsakelig bruker pc til jobb. Motivasjonsfaktorer og holdninger til fremtidig bruk varierer. Noen opplever behovet for å lære sterkere enn andre. Flere faktorer er imidlertid felles for brukerne på nivå 1. En generell manglende interesse for ikt er en av dem, samt at de i liten grad opplever at de raskt kan sette seg inn i ny teknologi. Nivå 1 utgjør 17 prosent av befolkningen som helhet.

«Den fornøyde pensjonisten»Omtrent halvparten av de svake brukerne befinner seg i kategorien «Den fornøyde pensjonisten». Dette utgjør 8 prosent av den norske befolkningen totalt. «Den fornøyde pensjonisten» er den eldre mann eller kvinne med lav grunnutdanning, og som er ferdig med arbeidslivet. Han/hun har tilgang til pc og Internett hjemme, og digitale verktøy benyttes til privat bruk. «Den fornøyde pensjonisten» bruker pc og Internett fordi det letter hverdagen og er underholdende. Han/

hun har lært seg data ved hjelp av venner og familie, og føler verken behov eller har interesse for å lære seg mer, de kan nok.

«Den motiverte, men svake brukeren»Seks prosent av befolkningen er i dette segmentet, som består av yrkesaktive med relativt høy utdanning. Denne gruppen består av noe flere kvinner enn menn, og de har mye til felles med de middels gode brukerne på nivå 2. «Den motiverte, men svake brukeren» bruker data og Internett ofte, og oppgir flere motivasjonsfaktorer for å bruke digitale verktøy på arbeidsplassen og i hjemmet. De opplever at de vil trenge å styrke ferdighetene sine for fremtidig bruk, spesielt i forhold til jobb, men også inn mot den mer dagligdagse bruken. Dette ønsker de å gjøre gjennom å prøve seg frem selv, med hjelp fra venner, familie og kollegaer samt gjennom kurs på arbeidsplassen. Selv om de er motiverte til å bruke ikt og opplever et behov for å styrke ferdighetene sine ytterligere, er det likevel mange som ikke er interesserte nok i ikt til å gjøre nettopp dette. Mangel på interesse kjennetegner brukerne på nivå 1. Derimot er det færre i segmentet «Den motiverte, men svake brukeren» som mener dette. Tidsnød oppleves også som en hindring for å styrke de digitale ferdighetene.

«Nesten ikke-brukeren»Tre prosent av befolkningen går under kategorien «Nesten ikke-brukeren». Dette er en mann eller kvinne mellom 40 og 60 år. Utdannings- og inntektsnivået er forholdsvis lavt, og flere har yrkesfaglig utdanning. Både yrkesaktive og de som ikke er i jobb, er representert her. Han/hun bruker sjelden pc og Internett. En del har ikke tilgang til Internett, og heller ikke pc, i hjemmet. Dermed er «Nesten ikke-brukeren» i grenselandet mellom den svake brukeren og ikke-brukeren. Han/hun mangler interesse for å lære mer ikt, men enkelte opplever et visst behov for å styrke ferdighetene sine i forhold til dagliglivet. Dette vil de eventuelt gjøre med hjelp fra venner og familie.

14 Clusteranalyse er en statistisk metode for å klassifisere enheter (for eksempel befolkningen) i segmenter eller undergrupper.

Segmenter av ikt-brukere med svake og sterke ferdigheter 29

Tabell 12 Segmenter av befolkningen innenfor nivå 1.

Navn:

Segment 1 (8 %)

«Den fornøyde pensjonisten»

Eldre og pensjonister som bruker pc og Internett ganske ofte fordi det er underholdende og fordi det letter hverdagen.

Segment 3 (6 %)

«Den motiverte, men svake brukeren»

Bruker pc og Internett ofte, og har mange motivasjonsfaktorer for å bruke digitale verktøy.

Segment 2 (3 %)

«Nesten ikke-brukeren»

Bruker nesten ikke pc eller Internett, og har få motivasjonsfaktorer for å forbedre bruken.

Demografi: - Både kvinner og menn- 60 % over 60 år - Lav utdanning- Ikke yrkesaktiv- Mange pensjonister- Relativt lav inntekt

- Flest kvinner- Gjennomsnittlig alder 46 år.- Flere høyt utdannede (35 %)- Mange yrkesfagutdannede - Yrkesaktiv - Middels god inntekt

- Både kvinner og menn- Gjennomsnittlig alder 58 år- Lav utdanning halvparten har

yrkesfag- Lav inntekt - Halvparten er yrkesaktive. Av

de som står utenfor arbeidslivet, er flest pensjonister og uføretrygdede.

Ikt-vaner og motivasjon

- Bruker pc til privat bruk, enten daglig eller ukentlig

- Har tilgang til pc og Internett hjemme

- Ingen opplever behov for å styrke sine ferdigheter i forhold til jobb, og også i svært liten grad i forhold til dagliglivet.

- Bruker pc fordi det letter hverdagen, og fordi det er underholdende

- De fleste bruker pc og Internett daglig

- Bruker både til jobb og privatliv- Opplever behov for å styrke

ferdigheter i forhold til jobb spesielt, men også i dagliglivet

- Bruker pc fordi: - det er nødvendig i forhold til

jobb - det letter hverdagen - det er underholdende og

spennende - for å styrke muligheter på

arbeidsmarkedet

- Bruker sjelden pc, og bruker enda sjeldnere Internett

- En del bruker ikke pc hjemme, og har heller ikke tilgang til Internett hjemme. Noen har ikke tilgang til Internett i det hele tatt.

- Opplever behov for å styrke ferdighetene noe i forhold til dagliglivet, men ikke i forhold til jobb

Hvordan lærteå bruke pc?

- Har lært seg å bruke pc ved hjelp av venner og familie

- Prøve seg frem selv - Hjelp av venner og familie og

kollegaer - Kurs på jobben

- Har lært seg å bruke pc ved hjelp av venner og familie

Barrierer for å styrke IKT-ferdigheter

- Manglende interesse og behov - Begrensede ferdigheter – synes

det er vanskelig

- Oppgir i noe mindre grad manglende interesse

- Oppgir også mangel på tid

- Manglende interesse, men også mangel på tilgang

Hvordan eventuelt styrke ferdighetene?

- Skal de styrkes, vil det eventuelt være med veiledning fra venner og familie

- Styrkes ved hjelp av venner/familie/kollegaer, kurs på arbeidsplassen

- Veiledning fra venner og familie

30 Borger og bruker

4.2 Segmenter av befolkningen med middels gode digitale ferdigheter

Tre segmenter skiller seg ut på nivå 2. Samtlige bruker ikt hyppig, men hvor de benytter pc og hva de bruker det til, varierer. I tillegg er det også klare forskjeller i hvilken grad de opplever et behov for å styrke ferdighetene sine ytterligere. Nivå 2 utgjør 37 prosent av befolkningen som helhet.

«Den lærevillige jobb-brukeren»14 prosent av den norske befolkningen befinner seg i kategorien «Den lærevillige jobb-brukeren». Her finner vi flere kvinner enn menn, og de fleste har høyskole-/universitetsutdanning eller yrkesfaglig utdanning. «Den lærevillige jobb-brukeren» er yrkesaktiv, og jobber hovedsakelig innenfor helse- og sosialfaget. Hun har tilgang til pc på jobben, og bruker ikt hovedsakelig i jobbsammenheng. Hun opplever også at hun relativt raskt kan sette seg inn i ny teknologi, og hun ser et fremtidig behov for å styrke de digitale ferdighetene sine, både i forhold til jobben og til dagliglivet. Det som i størst grad motiverer «Den lærevillige jobb-brukeren» til å ta i bruk ikt-verktøy, er at det letter hverdagen, gjør det lettere å følge med i jobben og styrker mulighetene på arbeidsmarkedet. Hun har lært å bruke pc gjennom å prøve seg frem selv, fra kurs på arbeidsplassen og fra veiledning fra kollegaer. For å styrke ferdighetene sine ytterligere ønsker hun å delta på kurs på arbeidsplassen, og å få veiledning fra kollegaer og fra venner og familie. Tidsnød oppleves som den største hindringen for å styrke de digitale ferdighetene.

«Den underholdningsdrevne fritidsbrukeren» 14 prosent av den norske befolkningen går under kategorien «Den underholdningsdrevne fritidsbrukeren». Her er det en overvekt av menn, og aldersmessig er dette en blandet gruppe. Halvparten

av disse har videregående skole som høyeste fullførte utdanning, hvorav flesteparten har yrkesfaglig utdanning. Det er også en del med grunnskolen som høyeste fullførte utdanning innenfor dette segmentet. «Den underholdningsdrevne fritidsbrukeren» bruker ikt i all hovedsak til privat bruk, og har ikke tilgang til pc og Internett på jobben. Han er middels god til å ta i bruk ny teknologi, og opplever et behov for å styrke de digitale ferdighetene sine i fremtiden. Han bruker ikt som underholdning og fordi det letter hverdagen. «Den underholdningsdrevne fritidsbrukeren» har lært ikt ved å prøve seg frem og gjennom veiledning fra venner og familie. Over halvparten oppgir også at videre veiledning fra venner og familie er viktig sammen med å prøve seg frem selv for å forbedre ferdighetene ytterligere. Han bruker ikt til det han ønsker, og den største hindringen for å bli en bedre bruker er opplevelsen av at han ikke trenger det. Han opplever at han mestrer det han ønsker å bruke ikt til.

«Den uinteresserte jobb-brukeren»«Den uinteresserte jobb-brukeren» utgjør det minste segmentet på nivå 2, og representerer ni prosent av den norske befolkningen. Her er det flere kvinner enn menn, og langt over halvparten har høyere utdanning. Aldersmessig befinner de fleste seg i alderen 30 til 59 år. Den typiske uinteresserte jobb-brukeren er en kvinne som jobber innenfor offentlig sektor, som hovedsakelig bruker ikt i jobbsammenheng, og som opplever et behov for å styrke ferdighetene sine for å følge med i jobben. Utover dette er hun ikke spesielt interessert i ikt. Hun har i all hovedsak lært ikt gjennom å prøve seg frem og ved veiledning fra kollegaer. I den grad hun ønsker og ser et behov for å forbedre sine digitale ferdigheter ytterligere, ønsker hun hovedsakelig å gjøre dette gjennom kurs på arbeidsplassen. Manglende interesse og tid er de største hindringene for videre utvikling på området. Denne gruppen opplever også i mindre grad enn de andre på nivå 2 at de raskt kan sette seg inn i ny tekologi.



Navn:

Segment 1 (14 %)

«Den lærevillige jobb-brukeren»

Ønsker å bli en bedre bruker både i forhold til bruk av ikt på jobb og til private formål.

Segment 2 (14 %)

«Den underholdningsdrevne fritidsbrukeren»

Bruker ikt til underholdning. Opplever ikke behov for å styrke ferdigheter fordi han kan bruke ikt til det han ønsker.

Segment 3 (9 %)

«Den uinteresserte jobb-brukeren»

Bruker pc i jobben, og opplever i så henseende et behov for å styrke ferdighetene knyttet til ikt-bruk på jobben. Utover dette er hun ikke spesielt interessert i ikt.

Demografi - Gjennomsnittlig alder 46 år- Noen flere kvinner- Halvparten har høyere

utdanning, i tilegg en del med yrkesfaglig utdanning

- Yrkesaktive- Mellomhøy inntekt- Jobber innen helse og sosial

- Gjennomsnittlig alder 51 år- Flest menn- De fleste har videregående skole

som høyeste fullførte- En del også med grunnskolen

som høyeste utdanning - Hovedandelen står utenfor

arbeidslivet- Flest pensjonister, men også

noen studenter

- Gjennomsnittlig alder 41 år- Noen flere kvinner- 60 % høyskole-/universitets-

utdanning- Høy inntekt- Yrkesaktive- Jobber innen offentlig sektor


- Bruker pc og Internett daglig- Bruker pc på jobb- De fleste bruker ikt

hovedsakelig til jobb- Opplever i stor grad behovet

for å styrke ferdigheter både på jobb og dagliglivet.

- Bruker pc fordi det letter hverdagen, for å følge med i jobben og for å styrke sine muligheter på arbeidsmarkedet

- De fleste opplever at de raskt kan tilegne seg ny teknologi

- De fleste bruker pc og Internett daglig

- Bruker i liten grad pc på jobb- Bruker pc hovedsakelig til privat

bruk- Behov for å styrke ferdighetene

knyttet til dagliglivet- Bruker ikt fordi det letter

hverdagen, og fordi det er underholdende og spennende

- Middels god til å ta i bruk ny teknologi

- Bruker pc og Internett daglig – hjemme og på jobb

- Bruker pc hovedsakelig til jobb- Opplever i stor grad behov for

å styrke ferdigheter i forhold til jobb, men ikke i forhold til dagliglivet

- Bruker ikt for å følge med i jobben og fordi det letter hverdagen

- Opplever i mindre grad at de raskt kan tilegne seg ny teknologi

Hvordan lærtå bruke pc?

- Har lært gjennom å prøve seg frem, kurs på arbeidsplass og veiledning av kollegaer, venner og familie

- Har lært gjennom veiledning fra venner og familie

- Enkelte betalt kurs selv

- Lært ved å prøve seg frem, veiledning fra venner og familie, lesing av manualer og kursing jobb.

Barrierer for å styrke pc-bruk

- Manglende tid - Manglende behov - Manglende tid og interesse

Hvordan eventuelt styrke kompetansen?

- I all hovedsak ønsker de kurs på arbeidsplassen, men også veiledning av kollegaer og av venner og familie

- Ønsker veiledning av venner og familie, og å lære seg det selv

- Enkelte ønsker også kurs som de betaler selv, eventuelt offentlige kurs (ca 20 prosent)

- Ønsker kurs på arbeidsplass

32 Borger og bruker

4.3 Segmenter av befolkningen med sterke digitale ferdigheter Demografisk sett er brukerne på nivå 3 en forholdsvis homogen gruppe med et flertall av høyt utdannede menn med relativt høy inntekt. Pc og Internett benyttes daglig, og det store flertallet bruker pc hovedsakelig i jobbsammenheng. De aller fleste oppgir at de raskt kan tilegne seg ny teknologi, men ser likevel behovet for å styrke ferdighetene sine i fremtiden. Nivå 3 utgjør 36 prosent av befolkningen som helhet.

«Den sterke jobb-brukeren»De fleste på nivå 3 kategoriseres som «Den sterke jobb-brukeren». 28 prosent av befolkningen totalt befinner seg her. «Den sterke jobb-brukeren» er en ung mann. Han er yrkesaktiv og har et generelt høyt utdannings- og inntektsnivå. 60 prosent har mer enn 2 års høyskole- eller universitetsutdannelse. «Den sterke jobb-brukeren» benytter seg av pc og Internett daglig, hovedsakelig i tilknytning til jobb. Han opplever et behov for å styrke de digitale ferdighetene sine for å møte fremtidens arbeidsmarked, og i noen grad i forhold til bruk i dagliglivet. «Den sterke jobb-brukeren» har i all hovedsak lært seg ikt gjennom selvlæring, veiledning og kurs på jobben. Det er også slik han ønsker å styrke ferdighetene sine ytterligere. De største hindringene for å styrke de digitale ferdighetene er tidsnød og manglende interesse for det som ikke blir brukt i arbeidshverdagen.

«Den selvtilfredse, allsidige brukeren»Fire prosent av den norske befolkningen går under kategorien ««Den selvtilfredse, allsidige brukeren». Her er det en klar overvekt av menn som jobber

innenfor offentlig forvaltning og industrinæringen. «Den selvtilfredse, allsidige brukeren» benytter ikt på flere arenaer og mener at han mester det han har behov for å kunne. Han har lært ikt gjennom selvlæring, kurs på jobben og veileding fra kollegaer og han bruker digitale verktøy fordi det letter hverdagen og for å følge med i jobben. «Den selvtilfredse, allsidige brukeren» mangler ikke interesse for å lære mer ikt, men opplever heller ikke et behov for dette.

«Den ikke-yrkesaktive, sterke brukeren»Fire prosent av befolkningen totalt befinner seg i segmentet «Den ikke-yrkesaktive, sterke brukeren». Dette segmentet skiller seg vesentlig fra de andre gruppene på nivå 3 ved at hovedandelen står utenfor arbeidslivet. De fleste er studenter, alderspensjonister og uføretrygdede, og det er en klar overvekt av menn. Aldersmessig er dette en delt gruppe, hvor hovedvekten enten er under 30 år eller 60+. «Den ikke-yrkesaktive, sterke brukeren» bruker pc daglig og på flere arenaer. Det er innenfor dette segmentet flest tar i bruk digitale verktøy på biblioteket, i tillegg til hjemme og på utdanningsstedet. «Den ikke-yrkesaktive, sterke brukeren» har i all hovedsak lært ikt gjennom familie og venner, samt en del selvlæring. Han opplever i stor grad å mestre det han har behov for i dag, men ser samtidig et behov for å forbedre sine ferdigheter i fremtiden når det gjelder den dagligdagse bruken. Hindringer som oppleves utover manglende behov, er at de ikke har råd til det. Hvis de skal styrke ferdighetene sine ytterligere, ønsker de å gjøre dette gjennom selvlæring og veiledning fra venner og familie.



Navn:

Segment 1 (28 %)

«Den sterke jobb-brukeren»

Bruker ikt i jobben, men også privat. Behov for å styrke digitale ferdigheter knyttet til både jobb og dagliglivet.

Segment 2 (4 %)

«Den selvtilfredse, allsidige brukeren»

Bruker ikt daglig og mange steder. Hovedsakelig knyttet til jobb. Ikke behov for å styrke noen ferdigheter.

Segment 3 (4 %)

«Den ikke-yrkesaktive, sterke brukeren»

Den lavt utdannede brukeren med gode digitale ferdigheter som hovedsakelig bruker ikt til private formål.

Demografi - Overvekt av menn- Gjennomsnittlig alder 39 år- Høy utdanning - Yrkesaktiv- Studenter- Høy inntekt

- Klar overvekt av menn- Gjennomsnittlig alder 41 år- Høy utdanning- Yrkesaktiv- Jobber innen offentlig forvaltning

og industrien

- Overvekt av menn- Under 30 eller 60+- Få som er yrkesaktive- Studenter, pensjonister og noen

uføretrygdede- Relativt lav inntekt


- Bruker pc og Internett daglig- Bruker pc hovedsakelig til jobb- Enkelte bruker også på bibliotek

og nettkafé (15 %)- Stort behov for å styrke

ferdigheter knyttet til jobb – noe mindre i forhold til dagliglivet

- Viktig for å følge med i jobben og styrke mulighetene på arbeidsmarkedet, samt at det letter hverdagen

- Bruker pc og Internett daglig- Bruker pc hovedsakelig til jobb- Opplever ikke behov for å

styrke ferdigheter nyttet til verken jobb eller dagliglivet.

- Bruker fordi det letter hverdagen og for å følge med i jobben

- Bruker pc og Internett daglig- Bruker pc hovedsakelig til

private formål- Bruker ikt på skole- Bruker pc på bibliotek (30 %)- Ikke behov for å styrke i forhold

til jobb, men i forhold til dagliglivet

- Bruker ikt fordi det er underholdende og spennende, og fordi det letter hverdagen

Hvordan lærteå bruke pc?

- Lært ved å prøve seg frem, veileding av kollegaer og kurs på jobben

- Lært ved å prøve seg frem og på kurs på jobben, samt en del gjennom veileding av kollegaer

- Lært ved å prøve seg fremVeiledning av venner og familieLesing av manualer og kursing på jobb

Barrierer for å styrke pc-bruk

- Mangel på tid- Manglende interesse utover det

de må kunne

- Mangel på tid, og også en del som oppgir manglende behov

- Oppgir få hindringer, men det som i størst grad oppleves som hindringer, er manglende behov, og det er også innenfor dette segmentet flest svarer at det er økonomiske barrierer

Hvordan eventuelt styrke kompetansen?

- Lære selv- Kurs på arbeidsplassen- Veiledning av kollega og venner

og familie- Offentlige kurs

- Lære selv- Kurs på arbeidsplass samt

offentlige kurs

- Lære selv- Veiledning familie/venner

Nordmenn har en høyere digital kompetanse enn dansker. På bakgrunn av de 34 digitale ferdighetene som måler kompetanse, scorer nordmenn samlet 55, mens danskene scorer 47. En av hovedårsakene til denne forskjellen mellom landene er at Norge har færre ikke-brukere enn Danmark.

10 prosent av den norske befolkningen oppgir at de ikke bruker pc. I Danmark er dette tallet dobbelt så høyt. Norge har også en større andel brukere på nivå 2 og 3. Gjennomsnittsscoren på brukerne i de forskjellige

brukernivåene er derimot tilnærmet lik for de to landene. Det vil si at brukerne som er på nivå 1 i Danmark og i Norge, har tilsvarende lik kompetanse.

Kjønnsfordelingen på nivåene er forholdsvis lik i Norge og Danmark. Ikke-brukerne og de svake og middels gode brukerne består av flere kvinner enn menn, mens de sterke brukerne har en overvekt av menn. Imidlertid er det en forholdsvis stor forskjell i kjønnsfordelingen blant de sterke brukerne. I Danmark er det nesten en dobbelt så høy andel av menn som plasseres på nivå 3 (38 %) som det er kvinner (21 %). I Norge er 42 prosent av alle menn på nivå 3, mens det samme gjelder for 30 prosent av kvinnene.

Den høye andelen ikke-brukere i Danmark forklarer mye av ulikheten i digital kompetanse. Men det er også forskjell mellom brukerne i de respektive landene, både når det gjelder bruksmønster, kompetanse og motivasjon for bruk av ikt.

5.1 Norske og danske ikt-brukere I dette avsnittet er det kun ikt-brukerne (nivå 1, 2 og 3) i den norske og danske befolkningen som blir analysert. Dette omfatter 90 prosent av den norske befolkningen, og 80 prosent av den danske.

5.0 Digital kompetanse i Norge og Danmark

Figur 22 Tilgang og bruk fordelt på nasjonalitet. Prosent. (N=1792/1231)

Figur 21 Brukernivåer i Norge og Danmark. Prosent. (N=1998/1546)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Danske brukere (N=1 231)Norske brukere (N=1792)

Daglige Internett-brukere

Daglige pc-brukere

Bruker Internett hjemme

Bruker pc på jobb

Bruker pc hjemme94

93

65

60

94

90

83

78

77

71

0

10

20

30

40

Dansker (N=1 547)

Nordmenn (N=1 998)

Nivå 3Nivå 2Nivå 1Nivå 0

10

2017 18

37

32

36

30

0

10

20

30

40

Dansker (N=1 547)

Nordmenn (N=1 998)


10

2017 18

37

32

36

30

0

10

20

30

40

Dansker (N=1 547)

Nordmenn (N=1 998)


10

2017 18

37

32

36

30

Digital kompetanse i Norge og Danmark 35

Det er liten forskjell mellom norske og danske brukere når det gjelder tilgang til pc hjemme, dette er noe de fleste har. Derimot benytter de norske brukerne pc oftere. 83 prosent av de norske brukerne benytter pc daglig, mot 78 prosent av de danske. Andelen daglige Internettbrukere er også større i Norge. Når det gjelder bruk av pc i jobben, er forskjellene noe større. I Norge oppgir 65 prosent av brukerne at de har tilgang til og bruker pc på jobben, i Danmark gjelder dette 60 prosent. Det er flere som bruker pc hovedsakelig til privat bruk i Danmark enn i Norge.

Hyppig bruk av digitale verktøy samt bruk av pc i jobben har en klar påvirkning på den digitale kompetansen. At nordmenn generelt bruker digitale verktøy oftere, og spesielt mer på jobb, kan forklare noe av forskjellen i kompetanse mellom norske og danske ikt-brukere. I tillegg er det også slik at norske brukere i noe større grad opplever at de raskt kan sette seg inn i ny teknologi. Forskjellen i bruksmønster mellom nordmenn og dansker er størst for de svake brukerne.

Det er liten variasjon i den digitale kompetansen til de norske og danske brukerne, men de norske brukerne scorer totalt sett noe høyere (61) enn de danske (59). Størst forskjell i kompetanse er det innenfor området teknologisk selvhjulpenhet. Mens de danske

brukerne scorer 58 på dette området, er nordmenns gjennomsnittscore 67. Også når det gjelder å definere informasjonsbehov og å skape ny informasjon er de norske brukerne sterkere.

Vi er like gode til å skaffe oss relevant informasjon som danskene, og har også relativt lik kompetanse på å håndtere, evaluere og integrere informasjon. Det å skape ny informasjon er noe begge landene har minst kompetanse på.

De norske og danske brukerne har i stor grad tilegnet seg ferdighetene sine ved hjelp av de samme metodene. Selvlæring og veiledning fra venner og familie blir fremhevet som de viktigste metodene for læring av ikt.

De norske brukerne virker gjennomgående mer motiverte til å bruke ikt. Spesielt er det flere nord-menn som bruker ikt fordi det letter hverdagen (se figur 24). Også når det gjelder de mer jobbrelaterte motivasjonsfaktorene, svarer de norske brukerne i større grad enn de danske at dette er viktig for å ta i bruk digitale verktøy. Minst forskjell mellom landene er det når det gjelder å bruke ikt fordi det er underholdende og spennende. Det er denne faktoren flest dansker oppgir som viktig for deres ikt-bruk (59 %).

Figur 23 Norske og danske brukeres digitale kompetanse fordelt på ikt-område. (N=1792/1231)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Danske brukere (N=1231)Norske brukere (N=1792)








Definere informationsbehov

Totalt61

5975

677071

6758

6765

6263

6060

5751

5446

36 Borger og bruker

5.2 Sammenlikning av brukere og ikke-brukere i Norge og Danmark

Det er dobbelt så høy andel ikke-brukere i Danmark som det er i Norge. Hensikten med sammenligningen er å avdekke i hvilken grad det er spesielle grupper av befolkningen som i mindre grad er representert blant brukerne i Danmark enn i Norge. I tillegg avdekker vi også i hvilken grad det er forskjell i opplevd behov for å styrke den digitale kompetansen, og i hvilken grad det er ulikheter i hvilke hindringer som oppleves i så henseende.

Eldre dansker bruker ikt i vesentlig mindre grad enn eldre nordmenn. Spesielt de over 70 skiller seg ut i

den danske befolkningen ved at 74 prosent i denne aldersgruppen er ikke-brukere. Dette gjelder 44 prosent i den samme aldersgruppen i Norge. Også i aldersgruppen 60-69 år er andelen ikke-brukere dobbelt så høy i Danmark som i Norge. Det er særlig alderspensjonistene som i mindre grad er brukere i Danmark. 59 prosent av de danske pensjonistene oppgir at de ikke bruker pc, sammenliknet med 34 prosent av de norske.

Forskjellen i bruk av ikt mellom de to landene gjelder ikke bare de som står utenfor arbeidslivet. Også i den yrkesaktive delen av befolkningen er andelen ikke-brukere høyere i Danmark (8 %) enn i Norge (4 %).

Figur 25 Brukere og ikke-brukere fordelt på alder. Sammenligning Norge–Danmark. Prosent.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Danske ikke-brukere(N=316)

Danske brukere(N=1231)

Norske ikke-brukere(N=206)

Norske brukere(N=1 792)

Under 30

30–39

40–49

50–59

60–69

70 og eldre

Totalt (N=1 998/1 547)10

2090

80

5626

8060

9084

9592

9896

10098

4474

2040

1026

58

24

02

Figur 24 Motivasjon for bruk av digitale verktøy. Sammenligning Norge-Danmark. Prosent.Spørsmålsformulering: Hvilke av følgende grunner til å bruke datamaskin og Internett passer for deg?Du skal kun svare ja hvis utsagnet passer for deg.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Norske brukere (N=1 792) Danske brukere (N=1 231)

For å styrke mine muligheter på arbeidsmarkedet

Det er nødvendig for å kunne følge med i jobben min

eller utdanningen min

Fordi det letter min hverdag

Fordi det er underholdende og spennende 59

60

59

72

56

63

29

32

Digital kompetanse i Norge og Danmark 37

Det er en stor andel høyt utdannede dansker som ikke bruker pc. 25 prosent av de med inntil to års høyere utdanning er ikke-brukere. I Norge gjelder dette åtte prosent av de med samme utdanningsbakgrunn. Det er også klare forskjeller mellom de ulike studieretningstypene på videregående skoles nivå. Mens andelen ikke-brukere med yrkesfaglig og allmennfaglig utdanning er tilnærmet lik i Norge, er det vesentlig flere ikke-brukere blant de med yrkesfaglig utdanning i Danmark (28 %).

5.2.1 Fremtidige behov i Norge og Danmark

De norske og danske brukerne uttrykker et identisk behov når det gjelder å styrke sine digitale ferdigheter både i forbindelse med jobb (63 %) og dagligliv (54 %). For brukerne i begge landene oppleves det som viktigst å styrke de digitale ferdighetene i forhold til jobb.

Ikke-brukere både i Norge og Danmark opplever at behovet for å lære ikt er større i dagliglivet enn i jobbsammenheng. De danske ikke-brukerne opplever imidlertid dette i mindre grad enn de norske.

5.2.2 Hindringer for å bli en (bedre) bruker

Nordmenn opplever flere hindringer for å styrke de digitale ferdighetene sine sammenlignet med danskene. Dette gjelder både brukere og ikke-brukere. Manglende tilgang til pc, Internett og relevante dataprogrammer

Figur 26 Brukere og ikke-brukere fordelt på utdanningsnivå. Sammenligning Norge–Danmark. Prosent.

Figur 27 Opplevde hindringer for styrking av digitale ferdigheter blant norske og danske brukere og ikke-brukere. Prosent.*

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Danske ikke-brukere

Norske ikke-brukere

Grunnskole

Videregående skole, allmennfag

Videregående skole, yrkesfag

Høyskole/universitet, opp til 2 år

Høyskole/universitet, fra 2 til 4 år

Høyskole/universitet mer enn 4 år

Totalt10

209080

9889

9491

9275

8872

8994

7560

211

69

825

1228

116

2540

Danske brukere(N=1231)

Danske ikke-brukere(N=316)

Norske ikke-brukere(N=206)

Norske brukere(N=1 792)

22

8

0102030405060708090

100

Danske ikke-brukere (N=316) Norske ikke-brukere (N=206)

Danske brukere (N=1231) Norske brukere (N=1 792)

Styrke ferdigheter jobb

Styrke ferdigheter dagliglivet

54 54

13

63 63

4

* Respondentene er blitt spurt om i hvilken grad de tror at de i fremtiden har behov for å styrke sine ferdigheter når det gjelder bruk av datamaskin og Internett i forhold til jobb og i forhold til dagliglivet. I grafen over er kun de som opplever et slikt behov representert. Disse har svart «i noen grad» eller «i stor grad».

38 Borger og bruker

er også en hindring som i større grad oppleves av de norske ikke-brukerne enn de danske. Omtrent halvparten av ikke-brukerne i begge land oppgir at de er lite interesserte i ikt. Manglende interesse og opplevd manglende behov kjennetegner særlig de danske ikke-brukerne, da de i liten grad oppgir andre barrierer.

«Mangel på tid» er en større hindring for å forbedre digitale ferdigheter enn det er en barriere for å begynne å bruke ikt. Det er altså en større barriere for brukerne enn for ikke-brukerne. Dette gjelder både i Norge og i Danmark. På samme måte er manglende interesse og behov en større barriere for å ta i bruk digitale verktøy enn det er for å styrke ferdighetene ytterligere.

0 10 20 30 40 50 60

Norske brukere (N=1792)

Norske ikke-brukere (N=206)

Manglende kjennskap

Mangel på tid

Manglende behov

Andre gjør det for meg

Manglende interesse

Begrensede ferdigheter– synes

det er vanskelig

Manglende tilgang til datamaskin, Internett eller

relevante dataprogrammer

Økonomi – har ikke råd til det.

Manglende utdannings/kurstilbud

Manglende hjelp fra andre (kollegaer/

familie/lærere m.m.)

10

8

17

16

9

7

27

5

18

18

52

33

18

11

36

24

12

45

20

21

60 50 40 30 20 10 0

Danske brukere (N=1 231)

Danske ikke-brukere (N=316)

1

2

2

13

7

53

1

25

6

11

1

4

3

3

7

21

2

11

35

6

Figur 28 Opplevde hindringer for bruk av ikt og styrking av digitale ferdigheter blant norske og danske brukere og ikke-brukere. Prosent.

Spørsmålsformulering: Hvilke er de største hindringene for

at du kan bli bedre til bruke datamaskin og Internett?

Norge er kommet langt når det gjelder tilgang til og bruk av digitale verktøy. 90 prosent av den norske befolkningen bruker pc, og nesten like mange benytter Internett. De fleste har tilgang hjemmefra, og mange bruker også pc og Internett på jobb og/eller skole. Vi er i verdenstoppen når det gjelder tilgang, og totalt sett er den digitale kompetansen i den norske befolkningen god. Men det er tydelige forskjeller på bruksmønster og på det digitale kompetansenivået i befolkningen. De yngste er de sterkeste brukerne. De har vokst opp med teknologien og digitale medier, og barrierene for å ta i bruk digitale verktøy er få. I tillegg til ung alder forklares også noe av forskjellen i kompetanse med intern korrelasjon mellom alder og utdanning. De yngre har generelt høyere utdanning enn de eldre, og den digitale kompetansen stiger med utdanningsnivå. Men uavhengig av bruksområder, kjønn og utdanningsnivå er de yngste de sterkeste brukerne. Menn har noe bedre digital kompetanse enn kvinner, og kjønnsforskjellen er tydeligst i den eldre generasjonen.

Digitale skiller knyttes ofte til ulikhet i tilgang. Funnene fra analysen viser imidlertid at det eksisterer flere digitale skiller, og at et viktig skille later til å gå mellom de som behersker teknologien og de som ikke gjør det. 73 prosent av den norske befolkningen er middels gode eller sterke ikt-brukere. 10 prosent av den norske befolkningen tar ikke i bruk digitale verktøy, mens 17 prosent er svake brukere.

De middels gode og sterke brukerne kjennetegnes av hyppig og variert ikt-bruk, og dessuten i stor grad et ønske om å forbedre sine digitale ferdigheter ytterligere. De ser et behov for å lære mer ikt, og i denne prosessen er de i stor grad selvhjulpne, og de setter seg raskt inn i ny teknologi. Dette innebærer at det er de som kan mye fra før, som i størst grad ønsker å bli bedre brukere. Felles for ikke-brukerne og de svake brukerne er at de har liten interesse for ikt. De opplever også i mindre grad et behov for å ta i bruk digitale verktøy og å forbedre sine digitale ferdigheter. De svake brukerne er i liten grad selvhjulpne, og det de kan av ikt, har de i all hovedsak lært av venner og familie.

I arbeidslivet er digital kompetanse nærmest blitt en forutsetning, og i stadig flere yrker blir det tatt i bruk

digitale verktøy. De som bruker ikt i jobbsammenheng, benytter ikt ofte, og ser i stor grad nytten av teknologien, også i dagliglivet. Et opplevd behov for bruk av digitale verktøy er kanskje den sterkeste drivkraften for læring. Det er særlig gjennom bruk av ikt på arbeidsplassen man opplever et slikt behov, og motivasjon for læring oppstår. De fleste middels gode og sterke brukerne benytter ikt på jobben. Disse har også i stor grad tilegnet seg kompetansen sin i arbeidslivet. Dette forklares blant annet av at utdanningsnivået er relativt høyt, og de har jobber hvor det er behov for, og krav om, bruk av ikt på jobben. For de eldre i yrkesaktiv alder er bruk av ikt på arbeidsplassen svært viktig for tilegning av digital kompetanse. De svake brukerne benytter i mindre grad ikt på jobben, og det later til at forskjellen i bruk av digitale verktøy på arbeidsplassen forsterker det digitale skillet. Det er svært få av de med lav utdanning som bruker ikt i jobbsammenheng, og bruken fører i liten grad til økt kompetanse.

Hovedvekten av ikt-brukerne i Norge bruker ikt fordi det letter hverdagen. Dette kan blant annet forklares med den økte digitaliseringen av offentlige og private tjenester. Gjennom bruk av Internett får man lettere tilgang til informasjon, og kontakten mellom borgeren og det offentlige er ikke lenger begrenset til den tradisjonelle kontortiden. Men dette kan også medføre utfordringer for de som ikke bruker ikt, eller mangler tilstrekkelig digital kompetanse til å benytte seg av denne typen digitale tjenester. Med den økte digitaliseringen av offentlige tjenester blir det forventet at folket skal betjene seg selv. Når det gjelder ikt-områdene «å definere eget informasjonsbehov» og «å skaffe seg adgang til relevant informasjon», er kompetansenivået lavt blant de svake brukerne. I et borgerperspektiv vil sterke brukere få bedre tilgang på informasjon enn svake brukere, noe som kan få følger for de demokratiske prosessene.

Selv om ikt er et verktøy som potensielt kan inkludere alle, gjør det ikke det. Mange står utenfor, noen mer selvvalgt enn andre. En demokratisk utfordring blir da myndighetenes målsetting om utjevning av digitale skiller. Det blir nødvendig å klargjøre i hvilken grad det er statens, arbeidslivets eller den enkeltes samfunnsborgers ansvar at de digitale skillene utjevnes.

6.0 Avsluttende betraktninger

40 Borger og bruker

I Soria Moria-erklæringen fremholdt regjeringen at alle skal ha mulighet til å få bredbånd. Vi er langt på vei til å nå dette målet. Videre blir det hevdet at alle må få tilgang på kunnskap og innsikt som gjør det mulig å delta i de demokratiske prosessene:

(…) ingen skal måtte stå utenfor på grunn av faktorer som alder, geografi og økonomi når det gjeld høve til å utnytte og forstå det elektroniske tenestetilbodet.15

Vår analyse indikerer at det er andre forhold enn tilgang som har betydning for ikt-bruk. Befolkningen får i stor grad tilført digital kompetanse fra arbeidslivet, men som analysen viser, gjelder ikke dette alle. Offentlige tiltak for å minske det digitale skillet bør rettes mot ikke-brukere og svake brukere, som i liten grad benytter

seg av og lærer ikt i arbeidslivet. En utfordring er at ikke-brukerne og de svake brukerne generelt er lite interessert i ikt, og i svært liten grad ser noe behov for å bli bedre brukere.

Forskjell i digital kompetanse og bruk av ikt kan være med på å øke forskjellene i samfunnet. 27 prosent av befolkningen behersker i liten grad dagens teknologi. Det er ikke bare de eldste i samfunnet som har svake digitale ferdigheter, således er det heller ikke en utfordring som vil dø ut med de eldste. Borger og bruker viser et sammensatt bilde av vårt digitale samfunn. Ikke-brukerne og de svake brukerne kjennetegnes av høy alder, lav utdanning og en forholdsvis høy andel ikke-yrkesaktive, og med økt digitalisering risikerer man at de eksisterende skillene forsterkes.

15 St.meld. nr 17 (2006-2007)

Litteraturliste

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. «IKT-politikk/eNorge.» Tilgjengelig fra: <http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/it-politikk__enorge.html?id=1367>

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. «Nordmenns digitale kompetanse på Europatoppen.» Pressemelding 25/2 2008. Tilgjengelig fra:<http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2008/nordmenns-digitale-kompetanse-pa-europat.html?id=501620>

Slettemeås, Dag (2007): Forbrukerens stilling i informasjonssamfunnet. Oppdragsrapport nr. 15-2007. Oslo: SIFO. Tilgjengelig fra: <http://www.sifo.no/files/file72321_bld-pres301007.pdf>

St.meld. nr. 17 (2006-2007). Eit informasjonssamfunn for alle. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Teknologisk Institut (2007). Borgernes IKT-færdigheter i Danmark. Århus. Tilgjengelig fra: <http://www.itst.dk/e-laering-og-it-faerdigheder/publikationer/borgernes-ikt-ferdigheder-i-danmark/ Borgernes%20IKT-ferdigheder%20i%20Danmark.pdf>

VoxNasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Olaf Helsets vei 5b. Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo

telefon 23 38 13 00 — faks 23 38 13 01

[email protected]

www.vox.no

Documents

BORGER OG BRUKER Borger og bruker er en analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse. Undersøkelsen deler befolkningen inn i nivåer etter digitale kompetanse og avdekker