Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Bortigard kunst - og naturbarnehageÅrsplan 2018-2019
Forord
Årsplanen presenterer vårt pedagogiske arbeid og metoder.
Her gis informasjon om barnehagen, og planen er et av våre viktigste
arbeidsredskap.
Planen danner utgangspunkt for prosjektplaner og tilbakeblikk.
Årsplanen er viktig i evalueringsarbeidet vårt.
Årsplanen bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager, Verdier
og mål for studentbarnehagene og Vedtekter for studentsamskipnadens
barnehager.
Med vennlig hilsen
Bortigard barnehage
v/ Sissel Mongstad
Styrer
Hvem er vi?
Bortigard barnehage åpnet våren 2005.
Gjennom årene har vi spisset vår kunnskap og kompetanse
innen kunst og natur.
Tidlig ble vi del av «Den kulturelle bæremeisen», først som
pilotbarnehage, videre som kompetansebarnehage.
Vi har i samarbeid med en rekke kunstnere fått erfaring med
hvordan vi kan utvikle gode kunstmøter for barn.
I dag har vi ansatt vår egen kunstneriske leder.
I 2010 var vi bl.a. praksisfelt for forskere i utarbeidelse av
boken «Kunst, kultur og kreativitet.»
Vi blir spesielt omtalt i kapittel 6 «Prosjektbasert arbeid – om
barns medvirkning og kunstfaglig aktivitet i barnehagen», av
Helene Torsteinson, Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.
Fra 2015 til 2017 deltok vi i prosjektet CCE , Cultural
Children of Europe, et kulturelt utviklings- og
forskningsprojekt med europeisk dimensjon. Prosjektet er nå
avviklet.
I 2017 vant vi den nasjonale barnehageprisen for
kunstprosjektet ”Malingens uttrykk”. Det er en pris som deles
ut annethvert år til tre barnehager som hver har arbeidet godt
og helhetlig med prosjekter innenfor fagområdet Kunst, kultur
og kreativitet.
http://www.kunstkultursenteret.no/wips/420022472/
3
Vår beliggenhet gjør at vi kan tilrettelegge for mye lek og
læring i uterommet. Gjennom ulike prosjekt har vi tilegnet
oss verdifull erfaring i forhold til risikofylt lek, relasjonslek og
naturopplevelser.
Våren 2016 deltok vi i et forskingsprosjekt om «Forholdet
mellom 4-6 år gamle barn sin mestringstro og deres fysiske
risikotaking i lek», i regi av Leyla Eide, student til doktorgrad
under veiledning av Dr. Ellen Beate Hansen Sandseter ved
Dronning Mauds Minne.
http://www.kunstkultursenteret.no/wips/420022472/
Bortigard barnehageKontaktinformasjon
Bortigard Barnehage
Natland studentby Pb. 148
5082 Bergen
Telefon: 476 81 427
Direktenummer avdelinger:
476 856 33: Mars
476 814 02: Jupiter
476 854 92: Saturn
476 894 82: Pluto
E-post: [email protected]
Nettside:www.sammen.no
Pedagogtetthet
I Bortigard barnehage er det krav til barnehagelærerutdanning
i 2/3 av våre stillinger. Vi vektlegger høy pedagogtetthet for å
kvalitetssikre vårt pedagogiske tilbud.
Bemanningsnorm
Den viktigste forutsetningen for kvalitet på barnehagetilbudet, er
menneskene som jobber der.
Forskning viser at mulighetene for at barna skal kunne etablere
en god relasjon til personalet har sammenheng med antall barn
per ansatt.
Vi følger bemanningsnorm med en voksen pr tre barn i alderen
0-3 år, samt en voksen pr seks barn i alderen 3-5 år.
Ved sykdom prioriterer vi å sette inn vikar fra første fraværsdag.
Mangfold i personalgruppen
Gutter og jenter velger sine roller ut i fra mange forskjellige
identifikasjonsobjekter og miljøer, og spekteret er mer variert enn
tidligere for begge kjønn. Barn utvikler sin kjønnsidentitet gjennom
et komplekst samspill med sine omgivelser.
En større andel menn er med på å berike mangfoldet av
rollemodeller i barnehagene. De åpner opp for mer bredde og
variasjon i det pedagogiske arbeidet. Vi har over tid vektlagt et
arbeidsmiljø hvor både kvinner og menn trives og utvikles.
4
http://www.sammen.no/
Praktisk informasjon
Mattilbud
Vi tilbyr lunsj tre dager i uken på foreldrefinansierte
kostpenger. Det serveres brødmåltid to dager og varmmat
basert på gode sunne råvarer en dag. Annenhver uke
erstattes et brødmåltid med grøt. I tillegg tilbyr vi melk, frukt og
grønnsaker hver dag. Vi har også knekkebrød tilgjengelig.
Eksamensgaranti
Hvis barnet ditt skulle bli syk på eksamensdagen din, sørger
vi for barnepass.
https://www.sammen.no/no/bergen/barnehage/eksamensgara
nti
Utleie av barnehagen
Barnehagen kan lånes til sosiale arrangementer uten alkohol.
Ta kontakt med personalet.
Feriestengt
Vi er stengt i romjulen og dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag. På sommeren er barnehagen stengt uke 28, 29 og 30.
Planleggingsdager
Barnehagens personale har 5 dager til planlegging og faglig oppdatering pr. barnehageår.
Barnehageåret 2018/2019 har vi satt opp følgene datoer: 10. september, 1. oktober, 9. november, 1. februar.
Barnehagen er da stengt.
Siste planleggingsdag på våren settes i samarbeid med SU.
MyKid
MyKid er et digitalt kommunikasjonsverktøy som gjør skriftlig informasjonsflyt mellom foreldre og barnehage mer effektiv og tilgjengelig.
Beredskapsplaner
Studentsamskipnaden har utarbeidet beredskapsplaner i henhold til lover og forskrifter.
Praksisbarnehage
Bortigard er praksisbarnehage for barnehagelærere ved HVL.
Fotograf
I Bortigard benytter vi ikke barnehagefotograf med hensyn til barnets sensitivitet og fotografens rettigheter til bildene.
5
https://www.sammen.no/no/bergen/barnehage/eksamensgaranti
Miljøfyrtårn
«Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for bedrifter og
virksomheter. Ordningen har til hensikt å heve
miljøprestasjon i små og mellomstore bedrifter og
offentlige virksomheter».
Jf. Wikipedia
Gjennom arbeid med natur og miljø skal barnehagen
bidra til at barna får kjennskap til naturen og bærekraftig
utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og
begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på
naturen».
Jf. Rammmeplan 2017
Som voksne har vi et spesielt ansvar for å være gode
rollemodeller for barna. I hverdagen vil vi vektlegge
miljøfremmende handlinger som skaper gode holdninger hos
barna. Vi har et personlig ansvar for å minne hverandre på at
holdninger og handlingsanvisninger blir fulgt.
I Bortigard får barna kunnskap om dyrking, nyttevekster i
naturen, resirkulering og ulike materialers nedbrytningstid.
Aktiviteter i hverdagen blir tilrettelagt etter alder og modning.
Vi har fokus på resirkulering og holdningsskapende arbeid.
Barna skal også få kjennskap til miljømerker på produkter.
miljofyrtarn.no
6
Miljøfremmende handlinger:
• Vi holder lekeplassen og skogen vår ryddig
• Vi dyrker, planter og høster i egen hage
• Vi høster fra naturens eget spisskammer
• Vi tilegner oss kunnskap om hvorfor vi resirkulerer
• Vi har fokus på gjenbruk av ulike materialer og klær
• Vi tilegner oss kunnskap om filosofiske betraktninger
og naturens livssyklus
http://www.miljofyrtarn.no/index.php/bransjekrav2/9-miljt/miljt/55-bransjekrav-gruppert
Naturen – vår beste lekeplass
«Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse
for naturens egenart og barnas vilje til å verne om
naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til
bærekraftig utvikling».
«Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og
får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å
orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider».
Jf. Rammeplan 2017
Naturopplevelser
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til
alle årstider og i all slags vær.
«Gjennom leik i naturen får barna kontakt med naturen uten at
barna er bevisst på akkurat det. Dette gjør at de føler nærhet til
naturen og etter hvert som de bruker tid i naturen vil de få
denne nærheten «under huden». Denne nærheten til natur vil
påvirke dem gjennom resten av oppveksten og gi dem et ønske
om å ta vare på naturen.»
Jf Temaheftet Natur og miljø
I Bortigard har vi en unik naturlekeplass med gode muligheter
for å sanse, iaktta og undre seg over naturens mangfold. Vi har
tilrettelagt grillhytte, gapahuk og bålgruver slik at vi kan gi
barna gode opplevelser med uteliv i all slags vær. 7
Hos oss møter du voksne som bidrar til at barna gradvis
tilegner seg positive erfaringer med å være i naturen.
Vi er opptatt av fellesskapsopplevelser i god bekledning med
varme fra bål. Gjennom erfaringsdannelse får barna hjelp til
håndtering av eget ubehag. Vi etterstreber utetid for alle barn
hver dag.
Våre tanker rundt naturen er inspirert av Arne Næss, professor i
filosofi og Dypøkologiens far.
Arne Næss
Arne Næss var et menneske med dyp kjærlighet til naturen.
Fremtidens tanker må være naturlojale, sa Arne Næss.
De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt
levende liv har en egenverdi. Arne Næss hadde et ideal om å
være åpen, tillitsfull og spørrende.
«Ser man litt nøyere etter, så skjer det jo masse i naturen.
På en kvadratmeter setereng, hva som skjer der, det er nok for
et langt liv. I motsetning til en kvadratmeter gulvflate, det
skjønner selv små barn», sitat Arne Næss.
Evne til risikovurdering
«Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig
alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan
vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle
barn kan oppleve bevegelsesglede.»
«Gjennom arbeid med kropp og bevegelse skal
barnehagen bidra til at barna opplever å vurdere og
mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer.»
Jf. Rammeplan 2017
Det ligger i barns natur å være utforskende på seg selv og
sine omgivelser. Gjennom leken finner de ut hva som er trygt
og utrygt. De tester ubevisst ut muligheter og grenser for
handling innenfor sitt miljø.
I Bortigard har vi en stor og variert naturlekeplass med gode
muligheter for bevegelseslek, mestringsopplevelser og
risikovurdering.
Hos oss møter du voksne som støtter barna på vei til mestring
og hjelper dem til gradvis å regulere sine egne grenser.
Vi ønske å la dem kjenne på følelsen av at det kiler i magen,
fremfor å overbeskytte dem.
8
Ellen Beate Hansen Sandsæter
Vår viktigste inspirasjonskilde på dette området er Ellen Beate
Hansen Sandseter, professor ved Seksjon for fysisk aktivitet og
helse, Dronning Mauds Minne.
Hennes forskningsinteresser omfatter primært barns fysiske og
motoriske lek med vekt på spennings- og risikofylt lek i
barnehagen, både i barns og voksnes perspektiv. Hun tar
tydelig til ordet for å vektlegge betydningen av barns rett til fri
lek, utelek og lek hvor barn utforsker sine egne og
omgivelsenes grenser og muligheter. På den måten er hun en
sterk talskvinne mot det vestlige samfunnets økende
sikkerhetsfokus.
Sandseter mener et overdrevent risikofokus i seg selv kan være
en risiko, idet barna fratas muligheten til egen risikovurdering.
Fysisk og risikofylt lek bidrar til smidige og koordinerte kropper
som reagerer og handler raskt og riktig. Noe som igjen kan
forebygge uhell og skader.
Kunstfaglig tilnærming
«I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med
kunst og kultur i ulike former og organisert på måter
som gir barna anledning til utforsking, fordypning og
progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape
egne kunstneriske og kulturelle uttrykk».
«I arbeid med kunst skal personalet stimulere barnas
nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til
undring, undersøkelser, utprøvinger og
eksperimentering».
Jf. Rammeplan 2017
Barns møte med kunst har egenverdi i opplevelsen her og
nå. I kunstarbeidet jobber vi prosessorientert, der vi
fokuserer på barnas egne opplevelser og uttrykk underveis,
mer enn et ferdig produkt. Ved å være en kunstbarnehage
knytter vi kunsten opp mot rammeplanen, og bruker kunsten
som både læring og opplevelse.
I vårt kunstneriske arbeid lærer barna at det finnes
forskjellige typer uttrykk og mennesker. Ved å erfare
hvordan man selv og andre opplever kunsten sammen, vil
man se at mennesker oppfatter verden rundt seg ulikt. Dette
mener vi bidrar til større toleranse og kreativitet. Vi ønsker at
kunsten skal føre til at barna ser samfunnet fra ulike
perspektiv.9
Barn er viktige kulturformidlere. I Bortigard gir vi barn
inntrykk og inspirasjon, slik at de selv kan få dele sine
kunstuttrykk. Barna blir presentert for forskjellige kunstnere,
materiale, kunstepoker og stiler. De får erfaring med at kunst
ikke har en fasit, men gir rom for individuelle tolkninger og
opplevelser.
I Bortigard jobber vi kunstfaglig med barn i alle aldre.
Gjennom tidlig erfaring med kunstformidling og deltagelse,
vil barna ha større forutsetninger for å kunne formidle sine
egne uttrykk når de blir eldre.
Kunstleik
«Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek
både ute og inne.»’
«Personalet skal bidra til at barna får felles erfaringer som
grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av
leketemaer.»
Jf. Rammeplan 2017
Kunstleik
Kunst og lek har store fellestrekk. Når barn leker, uttrykker de og
gir form til tanker og følelser, som ellers kunne vært vanskelig å få
tak i. I lekeforløp får de mulighet til å få et forhold til egne og
andres opplevelser. I kunstens mangfold erfarer vi at barna kan
finne sin egen identitet, og gi den større plass gjennom ulike
uttrykksmåter. Både kunst og lek er spontane og kreative
væremåter som åpner for fantasi og bearbeidelser av opplevelser,
på en arena der det ikke er en fasit på rett og galt.
Vi vil gi barna en bredere erfaring om hva lek kan være, og unngå
at barn kun skal ha sykkel og disse som sine trygge arenaer
gjennom et helt barnehageliv.
Kunstleik er et begrep som omfavner våre ønsker for hva barn i
Bortigard skal få møte og delta i. Gjennom kunstleiken får de
hjelpemiddel som kan gjøre at de finner aktiviteter som passer
deres identitet. Vi presenterer kunstnere som jobber med følelser,
identitet, farger, symboler, naturen, språk og kunstnere som bryter
med noen normer, og setter i gang sterke følelser og
assosiasjoner med kunsten sin. Vi mener at barna får en ny
mulighet til å definere seg selv i kunstaktiviteter. Det er en annen
form for lek- der forutinntatte lekeregler spiller en mindre rolle. Vi
har lang erfaring med at barn får en ny status ved at de får vist
seg fram på en ny arena.
10
Frida Kahlo skadet seg i en bilulykke.
Den voksnens rolle i kunstarbeid
«Personalet skal samtale med barna om deres og andres
kunstneriske og kulturelle uttrykk, og gi rom for, støtte og
berike barnas bearbeiding av møter med kunst.»
Jf. Rammeplan 2017
Gjennom kunstaktiviteter tilegner vi oss kunnskap om barns
individuelle personligheter og uttrykksformer.
Vi bruker kunsten til å skape et forhold der barn og voksne lar
seg engasjere i noe felles. Vi deler opplevelser, sanser og
uttrykker oss sammen. Dette fellesskapet styrker vår relasjon
til barnet.
I Bortigard tilegner vi oss stadig ny kunnskap om kunstfeltet.
Ved å ha kjennskap til kunstfagets mangfold, bruker vi
kunsten som et pedagogisk verktøy i hverdagen.
Vi er voksne som:
Gir barna kunstneriske inntrykk som de kan ta med seg inn i
kunstleken.
Gir rom for tankeprosesser på barnas egne premisser.
Er sensitive og viser respekt for barnas førstegangsopplevelser.
Gir barna tid og rom til å til å sanse og uttrykke seg.
Er engasjerte medopplevere sammen med barna.
Støtter barna i deres utfordringer.
Benevner og fokuserer på språket inn i de kunstfaglige
prosjektene med barna.
Følger barna gjennom en naturlig progresjon i deres kreative
prosesser.
Legger til rette for barns medskapning.
11
Språkstimulerende fokus i kunstleiken
«Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal
barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser,
tanker, meninger og erfaringer på ulike måter.»
Jf. Rammeplan 2017
I barnehagen skal vi inkludere alle barn i språkstimulerende
aktiviteter. Ved hjelp av kunsten kan vi framheve- og gjøre det
enklere for minoritetsspråklige barn, barn med språkvansker,
sjenerte barn, eller de som bare trenger mere tid til å ytre sin
mening, å delta i leken. I kunstleiken vil disse barna få mulighet
til å blomstre rundt sin egen kreativitet.
Vi vil jobbe kunstfaglig i mindre grupper, og som voksne skal vi
legge til rette for at barna kan få fortsette med kunsten inn i den
frie leken.
Kunsten har et sterkt non-verbalt potensial i seg. Barna kan
få delta inn i det kunstneriske uten å følge alt som blir sagt.
Disse situasjonene er veldig fine for å kunne bygge opp
språkforståelsen ved hjelp av små ord knyttet til det
visuelle. Når vi er trygge og gjør noe vi liker sammen med
en liten gruppe mennesker, skapes det positive situasjoner.
Dette er med på å gi rom for kognitiv utvikling. Handling og
ord kobles sammen og vi kommer i en «flytsone». Kunst og
kreativt arbeid er en fin inngangsport til slike situasjoner.
Vi husker bedre når vi er følelsesmessig engasjert.
Vi lærer fortere når vi har det fint.
12
Fysisk miljø
«Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal
barnehagen bidra til at barna har tilgang til ting, rom og
materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske
uttrykksformer.»
«I arbeid med kunst skal personalet synliggjøre og skape
estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom».
Jf. Rammeplan 2017
Vi ønsker en flytende hverdag der leken skal kunne ha sitt
utspring fra kunstinntrykk. For å sikre dette må vi ha et fysisk
miljø som inviterer til kunstleik, og som er tilrettelagt for denne
typen lek. I det fysiske miljøet inne- og ute skal vi vektlegge
tilgjengelige rekvisitter og lekematerialer som inspirerer til lek,
knyttet opp mot tema som vi i samarbeid med barna har fokus
på.
I det fysiske miljøet skal:
Barna presenteres for impulser som igangsetter og utvider
deres kunstleik.
Barna ha tilgjengelige lekekasser med rekvisitter og
flerbruksmaterialer som komplimenterer de temaene vi utvikler
sammen.
Barna møte orden og oversikt, så de enklere kan orientere seg
i de muligheter som er der.
Barna få hjelp til å avslutte aktiviteter ved å sorterer og legge
på plass.
Kunstbokser
I våres arbeid med kunstleik har vi utviklet kunstbokser som
personalet bruker med barna. Innholdet i boksene vil være
presentasjon og kunstaktiviteter knyttet opp mot kunstnere,
kunstsjangere eller tema. Boksene bruker vi i samlinger eller
grupper, enten som enkeltaktiviteter eller følge et tema over
lengre tid. Boksene er et hjelpemiddel for at personalet lettere kan
jobbe med kunst som en naturlig del av hverdagen.
13
14
De syv fagområdene
«Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og
egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å
fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen
skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene
skal være en gjennomgående del av barnehagens
innhold».
«Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med
fagområdene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas
engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene
kan oppleves som en meningsfull og morsom del av
barnas hverdag».
«Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres».
Jf. Rammeplan 2017
De syv fagområdene:
1. Kommunikasjon, språk og tekst
2. Kropp, bevegelse, mat og helse
3. Kunst, kultur og kreativitet
4. Natur, miljø og teknologi
5. Antall, rom og form
6. Etikk, religion og filosofi
7. Nærmiljø og samfunn
Samisk kunst
mai - juni
Arkitektur
oktober - november
Her er jeg!
august - september
Vi lager en bok
januar - februar
Her er jeg! Periode: august – september
«I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være
betydningsfulle for felleskapet og å være i positivt samspill
med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette
for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap.»
jf. Rammeplan 2017
Mål
Barnet skal bli trygg på sin plass i gruppen gjennom arbeid med
barnas identitet.
Skape felles opplevelser ved bruk av faste sangstunder og
kunstaktiviteter.
Innhold i i tilvenningsperioden
Gjennom daglige samlingsstunder og bruk av kunstbokser, vil
barna få felles sanger og felles opplevelser de kan dele med
hverandre, og som kan gi næring til at lek utvikler seg.
Musikk
Musikken har en sterk iboende kraft til å skape gruppefølelse.
Gjennom musikken kan barna gi slipp på egne hemninger og
hengi seg til fellesskapet. Musikk er et universelt språk som alle
kan gjenkjenne uavhengig av alder, nasjonalitet og
funksjonsnivå.
Billedkunst
Inspirert av Frida Kahlo og Vincent Van Gogh vil vi ta
utgangspunkt i barnets identitet. Vi vil arbeide med selvportrett,
og hva ting vi omgir oss med har å si for våres identitet. Vi vil
snakke om hvem vi er og hvor vi bor. Dette bidrar til å skape en
trygghet den første tiden, og både barn og voksne får mulighet til
å bli kjent med hverandre.
15
ArkitekturPeriode: oktober-november
«Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal
barnehagen bidra til at barna bruker ulike teknikker,
materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg
estetisk.»
jf. Rammeplan 2017
Mål
Barna skal bli bevisste hva typer rom og bygninger vi har rundt oss i barnehagen og nærmiljøet, og erfare forskjeller på rom ved å benytte seg av lys, farge og materialer.
Barna skal få innsikt og få en gryende forståelse, med utgangspunkt i deres modning, av hvordan arkitekturen bruker grunnformer, konstruksjon og målestokk
Innhold i prosjektperioden
Arkitektur er noe som til enhver tid er rundt oss. Vi forholder oss til det, og det er noe vi ikke kan velge bort. Arkitekturen er menneskeskapt, og det påvirker oss i en grad vi kanskje ikke alltid tenker over. Når vi kommer inn i et rom kan det innby til ro eller aktivitet, alt etter som hvordan rommet er bygd opp, og kva vi forventer av det som rommet utstråler.
Dette vil være et prosjekt fokusert på læring og progresjon hos de eldste barna, men med de minste vil vi fokusere på opplevelsene av å bli presentert med forskjellige rom. Hvordan sansene blir forandret når vi bytter ut elementer, lyssetting og farge.
Barna vil få kjennskap til: form, materialer, konstruksjon, farge, lys, målestokk, rom og nærmiljø.
Inspirasjonskunstnere:
BAS- Bergen Arkitektskole Bergen international wood festival Link arkitektur
16
Vi lager en bokPeriode: januar - februar
«Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra
til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse,
språkkompetanse og et mangfold av
kommunikasjonsformer.»
«Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst
skal barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser,
tanker, meninger og erfaringer på ulike måter»
jf. Rammeplan 2017
Mål
Gi barna en utvidet forståelse og innsikt i forskjellig typer litteratur.
Følge barna i deres kreative uttrykk fra litteraturens verden, ved å legge til rette for at de kan skape egne historier og illustrasjoner, og legge til rette for å «leke en bok» i deres lekemiljø.
Innhold i prosjektperioden
Barna skal bli presentert for et utvalg bøker som litteraturgruppa har valgt ut med tanke på kvalitet, mangfold i barnegruppa og bredde i innhold. Vi som personal skal presentere bøkene på forskjellige måter for å sikre at barna skal kunne være med å definere innholdet i nye bøker, på tross av at de ikke kan lese. I nyere litteratur ser en ofte at illustrasjonene er like historiebærende som teksten. Vi skal snakke rundt illustrasjonene og stoppe opp i fortellingen for å reflektere over det som skjer i historien, og det vi tror kommer til å skje videre. For å utvide barnas interesse er det viktig å la de få lov til å fantasere og tenke rundt illustrasjonene i bøkene, før vi kommer med den skriftelege «fasiten» som definerer hva boken handler om.
17
Vi leker en bok
Vi vil at det litterære miljøet skal få lov til å bli med inn i
kunstleiken til barna, og vi skal legge til rette for at barna skal
få lov til å leke og fabulere videre på bøker vi har lest for de.
Gjennom lek og sosialt samspill utvider barna sin
språkforståelse, og ved å legge til rette for lek med
utgangspunkt i et felles litterært univers, kan vi sikre at barn
som er mindre språklig sterke lettere kan følge med på
frilekens utvikling. Forskning viser hvor viktig det er for barn
med språklige utfordringer å få støtte til å være en del av den
frie leken, da det er store fordeler ved å utvikle språk i sosiale
samspill kontra det å bli tatt ut av gruppa for å øve med
voksen.
I denne perioden skal vi skape en historie sammen, og vi skal
lage illustrasjonene til fortellingen. Barna skal få lov til å delta i
skapelsen av en bok i en gruppe over lengere tid.
18
Samisk kulturPeriode: mai - juni
«Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal
barnehagen bidra til at barna opplever og utforsker
naturen og naturens mangfold, får gode opplevelser med
friluftsliv året rundt, opplever, utforsker og
eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover og
får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av
naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for
hvordan de kan ta vare på naturen»
jf. Rammeplan 2017
Mål
La barna få innblikk i samisk kultur ved å aktivt bruke naturen, og lære om deres holdning til naturen som en ressurs og læringsarena.
Gjøre barna kjent med håndverkstradisjoner (Duodji), og hvordan kulturen og tradisjoner lar seg synliggjøre i samtidskunsten.
Innhold i prosjektperioden
Samene er Norges urbefolkning, og i dette prosjektet skal vi gå nærmere inn på samenes kultur, deres forhold til natur, og hvordan naturen og kulturen kommer til utrykk i samisk samtidskunst.
I samisk barneoppdragelse er selvstendighet, hardførhet, frihet og nærhet/kjærlighet noe av det mest sentrale. Det er vanlig at barna er med på alle de aktiviteter som voksen er, og barna får tidlig lov til å bli med på jakt, matlaging, bruke redskaper og selv få erfare å ta avgjørelser og risikovurdering på egen hånd.
Samenes forhold til naturen er preget av prinsippet om at det er likeverdighet mellom natur og mennesker. I samenes religiøse kulturarv skulle en kommunisere med naturen, og ta hensyn til deres behov. En skulle spørre om tillatelse om en ville gjøre en inngripen i naturen.
19
Samisk samtidskunst
I samisk samtidskunst ser vi ofte politisk ladet verk som
viser til en konflikt og undertrykkelse av den samiske
kultur. Maret Anne Sara er en kunstner som brukte
reinsdyrhoder i en installasjon som en protest mot
tvangsslakting av rein i Finnmark i 2015. Outi Piesk
bruker tekstil som et virkemiddel med klare trekk til
Duodji (samisk håndverk). Hennes verk som er landskap,
er ikke avbilde eller en representasjon av naturen, fordi
den er naturen. Dette refererer hun til den samiske
tradisjonen der det ikke er et skille mellom menneskelig
kultur og natur.
Inspirasjonskunstnere
• Outi Piesk
• Maret Anne Sara
• Iver Jåks
20
Grupper på tvers av avdelinger
«Å møte individets behov for omsorg, trygghet,
tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i
og medvirke i felleskapet er viktige verdier som skal
gjenspeiles i barnehagen.»
Jf Rammeplan 2017
I Bortigard skal vi være bevisst på barnas ulike uttrykksformer
og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset
barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.
For å skape en mer individtilpasset organisering er deler av
vårt pedagogiske tilbud tilpasset barnas alder, erfaringer,
individuelle forutsetninger og behov.
Hver avdeling har delt barna inn i mikro, mini, midi, maxi og
førskolegruppe. Gruppene kan, med unntak av
førskolegruppen endres gjennom barnehageåret.
Gruppene vil først være sammen på avdeling og etter hvert
også på tvers.
Barna vil da få mulighet til å knytte relasjoner med flere barn
og voksne. Faste voksne følger gruppene gjennom året.
Naturdager
En dag i uken har vi felles naturdag i barnehagen.
Barna møtes da i grupper på tvers av avdelingene.
Faste voksne vil følge gruppene gjennom året.
Gruppene oppsøker ulike naturområder i nærmiljøet.
Det pedagogiske tilbudet følger barnehagens planer.
21
Førskolegruppen
«De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å
begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng
mellom barnehagen og skolen».
«Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har
med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan
gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på
skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte
barnehagetiden på en god måte og møte skolen med
nysgjerrighet og tro på egne evner. »
Jf. Rammeplan 2017
Førskolebarna i Bortigard møtes to dager i uken.
Det pedagogiske tilbudet gjenspeiler barnehagens planer.
Vi ønsker at førskolebarna skal være godt forberedt til
skolestart. Målet er at barna i denne gruppen skal få de beste
forutsetninger for å mestre og oppleve overgangen til skole på
en positiv måte.
Gjennom lek og aktiviteter, både i barnehagen og i nærmiljøet,
vil vi skape felles opplevelser og felles erfaringer som vil
styrke gruppetilhørigheten.
Fire ganger årlig arrangeres det samlinger for alle
førskolebarna i Sammen barnehagene i Bergen. Barna vil da
få mulighet til å bli kjent med flere barn fra sin skolekrets. De
vil også få mulighet til å øve seg i større grupper med flere
barn og voksne.
Ferdigheter vi øver på med førskolebarna:
Blyantgrep
Skrive sitt eget navn
Bli kjent med bokstaver og tall
Øve på å klippe
Bli selvstendig i forhold til påkledning/ toalett
Ta i mot og utføre beskjeder
Vente på tur
Rekke opp hånden når man vil snakke
Lytte til andre
Høytlesning
Ferdes i trafikken
22
Tilknytning og relasjonsbygging
Tilvenning
«Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette
for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen.
Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom
slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte
seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i
barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den
første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet
til å leke, utforske og lære.»
Jf. Rammeplan 2017
Trygghet og tilknytning er det viktigste vi jobber med når barn
begynner i barnehagen. Tilvenningsperioden er sentral for å
oppnå dette. Alle barn får en primærkontakt når de starter i
Bortigard. Primærkontakten har ansvar for å ta i mot barn og
foreldre i oppstarten, og jobber bevisst med å etablere en god
kontakt med dem. Primærkontakten skal skape trygghet og
oversikt og motta viktig informasjon fra foreldre om barnet og
familien. Etter hvert vil andre ansatte bli introdusert slik at barn og
foreldre blir godt kjent med alle de ansatte på avdelingen.
Fravær kan forekomme, da vil avdelingen avtale med foreldrene
hvem som overtar primærkontaktansvaret slik at både barn og
foreldre kan føle seg ivaretatt.
Tilvenningstiden vil variere i lengde for hvert enkelt barn, og vi
vektlegger en tett dialog mellom foreldre og primærkontakt
om progresjon i tilvenningsperioden.23
Nyere forskning
Det har vært forsket mye på tilknytning med fokus på kvalitet i
barnehagen de senere årene. Blant annet har Gerd
Abrahamsen og May Britt Drugli gitt oss kunnskap om de
yngste barna og ny tilknytningsteori. Svensk forskning har vist at ettåringer normalt trenger mellom én og fem uker før de er
godt tilvendt. Drugli råder foreldre til å ta av permisjonstiden,
eller bruke noen av feriedagene sine på tilvenning.
http://magasinet.udir.no/barnehage/tryggare-barn-med-lengre-
tilvenning/
Tilstedeværelse de første dagene
Vi legger til rette for at foreldrene skal være tilstede i
barnehagen de første dagene. Vi avtaler korte dager for barna
i starten. Når barna begynner å ta avskjed med foreldrene,
kan foreldrene oppholde seg i 3. etasje, slik at de er
tilgjengelig når personalet vurderer at barnet trenger dem.
Oppstartsamtale
I løpet av den første tiden vil foreldre få tilbud om en
oppstartsamtale, der foreldre og personal snakker om den
første tiden barnet har hatt i barnehagen. Foreldre kan gi oss
viktig informasjon om sitt barn, og vi utdyper vårt pedagogiske
fokus i barnehagen.
http://magasinet.udir.no/barnehage/tryggare-barn-med-lengre-tilvenning/
Den sensitive voksne
«I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått,
respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.
Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle
relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna,
som grunnlag for trivsel, glede og mestring.»
Jf. Rammeplan 2017
I Bortigard vektlegger vi å være sensitive voksne i møte med
barn og foreldre. Sensitivitet krever at vi toner oss inn på den
andre, og er i stand til å fange opp og tolke adferd, reaksjoner
og uttrykk. En sensitiv voksen tilpasser samspillet sitt, og er i
stand til å sette egne behov til side. Å være sensitiv er en
sentral faktor i etablering av en trygg tilknytningsrelasjon
mellom den voksne og barnet. Når barnet blir møtt av en
sensitiv voksen, som forstår barnets signaler, vil barnet føle
seg forstått og trygg.
Dialog og gjensidig forståelse
I arbeidet med barns identitetsbekreftelse er foreldrene en
viktig ressurs. Gjennom foreldrene kan vi tilegne oss
kunnskaper om barnas liv utenom barnehagen og hva som er
viktig for dem. Vi ønsker at alle foreldre bidrar i barnehagens
hverdag.
Gjennom et bevisst arbeid med å bygge tillit og gjensidig
forståelse for hverandres situasjon i hverdagen, legges et
grunnlag for at både personalet og foreldre skal oppleve det
formelle samarbeidet som tillitsfullt og likeverdig.
Ansatte i Bortigard representerer et mangfold av språk,
kulturer og personligheter. Dette mangfoldet er viktig for oss.
Vi ser på dette som en berikelse for fellesskapet, og et bidrag
til å skape en variert barnehagehverdag.
24
Foreldre kan forvente å møte voksne som:
• Er tilstedeværende
• Er lyttende og observante
• Har kjennskap til det enkelte barn
• Er ærlige
• Er fleksible
Mangfold, gjensidig respekt og
likeverd
«Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling
uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial
status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal
motvirke alle former for diskriminering og fremme
nestekjærlighet».
«Barnehagen skal fremme demokrati og være et
inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre
seg, bli hørt og delta.»
«Personalet skal bidra til at kulturelt mangfold blir en
berikelse for hele barnegruppen».
Jf. Rammeplan 2017
Bortigard barnehage jobber for et inkluderende fellesskap.
Vi er en arena for mangfold og samhold der mennesker
møtes. Toleranse og gjensidig respekt er sentralt i vår
barnehagehverdag. Vi jobber for at språk, kulturer, tradisjoner
og religioner anerkjennes og synliggjøres i barnehagens
innhold, planer og organisering.
Hvert barn skal kunne gjenkjenne noe som sitt i barnehagen,
slik at deres identitet blir bekreftet.
25
A
l
l
e
b
a
r
n
a
s
k
a
l
m
ø
t
Eksempler på identitetsbekreftelse kan være å:
Invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til
å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål.
Bruke relevant litteratur og samtale om ulike og unike
familiesammensetninger.
Samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk.
Gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider
og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre
religioner og livssyn som er representert.
Fremheve flagg på avdeling og fortelle om nasjoner som
er representert.
Språkstimulering
«Alle barn skal få god språkstimulering gjennom
barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i
aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig
språkutvikling».
Jf. Rammeplan 2017
«Språk er en forutsetning for å lære, formidle tanker,
følelser og meninger, noe som gir barna mulighet for
deltagelse og medvirkning i barnehagen».
Jf. Bergen språkstimuleringprogram
Hensikten med å bruke språket er å gjøre oss forstått, men
også å forstå andre mennesker. Målrettet og systematisk
arbeid med språkmiljøet er viktig. Vi ønsker å ha et bevisst og
reflektert forhold til hvordan vi arbeider med barnas
språkutvikling.
Vi ønsker å tilby alle barn god språkstimulering gjennom
barnehagehverdagen, men vi har et spesielt ansvar ovenfor
noen grupper og enkeltindivid.
26
Barn med språkvansker
Språkvansker handler om problemer med å forstå språk,
uttrykke seg muntlig og uttale språklydene.
Flerspråklige barn
Flerspråklige barn er barn som har et annet språk enn norsk
som sitt morsmål eller førstespråk. Disse barna som vokser
opp i Norge, blir etter all sannsynlighet to- eller flerspråklige.
Førskolebarn
De siste årene har oppmerksomheten også vært rettet mot
hva gode språkferdigheter tidlig i livet har å si for senere
skoleprestasjoner, og da særlig lese- og skriveferdigheter.
Det har vist seg å være en sammenheng mellom kvaliteten på
det språklige miljøet barnet vokser opp i, barnets språklige
ferdigheter og lese- og skriveferdigheter senere.
Metoder for språkstimulering
Følg barnet
Sette ord handlinger, blikk og følelsesuttrykk og bekrefte det
som fanger barnets oppmerksomhet. Anerkjenne og
respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk
og støtte deres språkutvikling. For barn som har få ord i sitt
vokabular, benytter vi støtte som tegn til tale for å
visualisere ordene.
Lek
Lek vokser frem gjennom barnas evne til forestillinger, men
også til å formidle, forhandle og inngå kompromisser med
andre deltagere (Kibsgaard 2008).
Lek er barnas viktigste uttrykksmåte og kilde til læring.
Fra musikk til språk
Musikk gjør språkinnlæring både lettere, raskere og artigere
(Kulseth 2012). Musikk stimulerer ulike sanser hos barnet.
Barna lærer inn rytmen i språket. I en sang gjentar vi
ordene ofte, det blir da lettere for barnet å fange opp
ordene. Alle sanger der teksten ligger nær opp til
talespråket, bidrar til setningsdannelse.
I bøkenes verden
Barnelitteraturen tilbyr barn erfaringer med språk som er
mer komplekst enn deres eget muntlige språk. Rike
erfaringer med høytlesning utvikler barnas ordforråd og
fantasi. Barnebøker hjelper også barn med å tileigne seg et
språk som gjør dei i stand til å uttrykke egne erfaringer og
følelser.27
Språkpakken Babblarne
Babblarna vekker nysgjerrighet og lyst til å lære, og gir en
god start til å utvikle språket. Når man babler og leker trener
man aktivt på språklyder, språkmelodi, begreper og
grammatikk. Babblarna er egnet for bedre språkutvikling hos
barn generelt, men passer også for barn med forsinket
språkutvikling.
Lek med skriftspråket
Førskolebarn får utforske skriftspråket, og barnehagen gir
barna erfaringer som legger grunnlag for lese- og
skriveopplæring. Barn trenger voksne rundt seg som er
interesserte samtalepartnerer om språk, og som inspirerer til
skriving og lesing. Aktivitetene kan føre til at en del barn
løser skriftspråkkoden allerede i førskolealderen, men dette
er ikke et mål i seg selv.
Digitale verktøy
Ved å ta i bruk digitale verktøy som en del
språkstimuleringen, åpner vi opp for et nytt univers der barna
blir medskapere og utforskere av språket. Digitale verktøy gir
oss muligheter til å la barna lære på mange ulike måter, og å
skape sitt eget materiell for språkstimulering.
Planlegging og samarbeid
Foreldremedvirkning
«For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver
barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.»
Lov om barnehager (barnehageloven)
«Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse
ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt
med barnehagen på en aktiv måte. Foreldrerådet skal fremme
foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom
barnehagen og foreldregruppen skaper et godt
barnehagemiljø.»
Jf. Rammeplan 2017
Barnehagens foreldreråd består av alle barnas foreldre/foresatte.
Her velges åtte representanter, to fra hver avdeling, til
foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Samarbeidsutvalg (SU) er
barnehagens øverste styringsorgan. SU består av to
representanter fra foreldrerådet der en må være student, og to
representanter for de ansatte. Barnehagens eier er representert
ved styrer.
FAU møtes jevnlig, hvor de tar opp saker som engasjerer
foreldregruppen. Dette kan være det pedagogiske tilbudet, felles
arrangementer eller holdningsdiskusjoner i foreldregruppen.
For å sikre foreldremedvirkning blir saker fra FAU videre tatt opp i
SU. Referater fra alle møter blir sendt ut på MyKid.
Årsplan, brukerundersøkelse og tilsynsrapport blir behandlet i SU.
I SU får både foreldre og personalet informasjon om endringer som
får konsekvenser for barnehagedriften.28
Det daglige møtet
«Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid
ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens
personale har et felles ansvar for barnets trivsel og
utvikling.»
«Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet
og god dialog med foreldrene.»
Jf. Rammeplan 2017
I Bortigard barnehage arbeider vi for at foreldrene skal føle
seg trygge på at barna deres trives og har det bra, slik at de
kan konsentrere seg om studiene sine. Det er personalets
ansvar at samspillet med barn og foreldre preges av
lydhørhet, nærhet, interesse og innlevelse.
I studentbarnehagene jobber vi ut fra et verdisyn om at
mennesket er grunnleggende godt. Vi vektlegger at barn og
foreldre blir møtte med «Det gode ansikt».
Nettverksbygging:
Barnehagen skal skape et miljø der foreldre treffes og en arena
for nettverksbygging.
I løpet av året inviterer barnehagen til ulike tilstelninger:
• Foreldrefrokost/ kaffe
• Forestillinger/ visninger
• Besøksdag for nye barn og foreldre
Felles sammenkomster i samarbeid med SU og FAU:
• Bli kjent - høstsuppe
• Vårdugnad
• Sommerfest
Foreldre er alltid velkommen til å delta, eller være sammen med
oss i hverdagen. Del gjerne din kunnskap og interesse med oss
og barnegruppen.
29
«Det gode ansikt»
Møte mennesker med et smil
Jeg ser deg – jeg er interessert i deg
Hilse god morgen og takk for i dag
Personalsamarbeid
«Barnehagen er en lærende organisasjon der hele
personalet skal reflektere rundt faglige og etiske
problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige
rollemodeller.»
«Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning
for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes
derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige
og pedagogiske vurderinger i sin styring.»
Jf. Rammeplan 2017
Bortigard barnehage preges av et godt faglig og sosialt
fellesskap, der personalet vil hverandre vel. Dette gir et godt
arbeidsmiljø med engasjerte og kreative voksne.
Vi tilrettelegger for kunnskapsutviklende møter hvor vi jobber
etter en modell av Knut Roalds «Lærende organisasjoner».
I en lærende organisasjon har alle ansatte medansvar i
virksomheten. For å gi rom for medskaping er alle med i
planlegging og vurdering av prosjekter og planer.
I vårt pedagogiske arbeid orienterer vi oss ut fra ny forskning
og samfunnsdebatter. Vi vektlegger refleksjon og utvikling.
Marte Meo – «av egen kraft»
Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert
veiledningsmetode som bruker film som verktøy. Metoden er
utviklet av Maria Aarts i Nederland og er teoretisk forankret i
utviklingspsykologi.
Vi bruker korte videoopptak av samspill mellom barn og voksne
som grunnlag for veiledning. Gjennom veiledning sikrer vi kvalitet
i relasjonen mellom barn og nære voksne. Metoden fremhever
barnets kompetanser, vi ser etter hva som fungerer i samspillet
og hvilken støtte barnet trenger mer av.
I Bortigard barnehage har tre av våre pedagoger gjennomført en
toårig utdannelse i Marte Meo metoden. Vi har også to
pedagoger under utdannelse som Marte Meo terapauter, og to
pedagoger som videreutdannes til Marte Meo supervisorer.
http://www.martemeo.no/
30
http://www.martemeo.no/
Vurdering
«Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal
beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens
planer, barnehageloven og rammeplanen.»
«Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele
personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over
det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et
utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring.»
Jf. Rammeplan 2017
Møtevirksomhet
I forkant av alle møter mottar personalet innkalling med
fastsatt mål for møtet og refleksjonsspørsmål knyttet opp til
våre pedagogiske planer.
Alle ansatte har planleggingstid som sikrer mulighet til å stille
forberedt til møter.
Tilbakeblikk
Tilbakeblikk er et verktøy for å sikre pedagogiske refleksjoner
i avdelingsteamet. Vi ser tilbake om de pedagogiske målene
for perioden er nådd, og vurderer veien videre. Ved utgangen
av hver måned deler vi tilbakeblikk med foresatte.
Kompetanseheving
Høst 2016 deltok lederteamet i barnehagen på 4
kompetansedager om Omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
Målet var å utvikle ansattes kompetanse om vold og overgrep
mot barn, samt øke kunnskapen om tidlig identifikasjon og
intervensjon. Kunnskapen er delt og implementert i hele
personalgruppen.
Vi oppfordrer alle våre ansatte til å gjennomføre e-læringskurs
om Vold og seksuelle overgrep mot barn. Kurset har til hensikt å
gjøre ansatte i barnehage og skole tryggere når det gjelder det å
snakke med barn, for å kunne avdekke vold og seksuelle
overgrep, og til å melde vold og seksuelle overgrep videre til
barnevern og politi.
http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-
barn
31
http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn