Oslo kommuneEiendoms- og byfornyelsesetaten

Byrådsavdeling for byutvikling Unntatt offentlighetOffl. § 14.1

Rådhuset0037 Oslo

Dato: 05.12.2013

Deres ref.: Vår ref.: Saksbeh: Arkivkode:

13/3401-1 Brynjar Fredheim, 993 56 346 514

13/34526 (Oppgis ved henv.)

HUKEN

Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) ber Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) starte oppplanarbeid for etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk i brev datert 10.10.2012, med henvisning tilbyrådssak 152/12 av 27.09.2012 «Avvikling av Huken pukk- og asfaltverk».

BYU henviser også til bystyrets vedtakspunkt 4 av 17.11.2010, sak 386, der «Byrådet bes igangsetteet prosjekt i samarbeid med lokale organisasjoner og bydel Grorud om etterbruk av Huken pukk- ogasfahverk. Det skal særligvurderes hvordan området kan bidra til gode natur-, kultur ogidrettsopplevelser.»

Formålet med dette brevet er å redegjøre for noen rammebetingelser for etterbruken av Huken pukk-og asfaltverk og skissere forslag til videre arbeidsprosess.

BakgrunnAllerede i 1954 begynte kommunen v/Oslo Veivesen å ta ut stein for knusing til pukk. Steinen påHuken er bergarten basalt, av en kvalitet særlig velegnet til asfalt. Det er begrenset tilgang på slikbasalt i Osloområdet. Forekomsten betraktes derfor som en nasjonalt viktig ressurs av bl.a. Norgesgeologiske undersøkelse og Direktoratet for mineralforvaltning.

Frem til 2001 var det kommunen selv som drev virksomheten i steinbruddet. Fra begynnelsen av1980-tallet ble også all returasfalt fra offentlige veier i Oslo fraktet til Huken med tanke påmiljøvennlig gjenbruk i asfaltproduksjonen, iht. kommunalt vedtak om dette. I dag er det lagret ca.180 000 tonn returasfalt på Huken.

Beskrivelse av tomtaHuken pukk- og asfaltverk ligger i Marka og er eid av Oslo kommune. Området omfatter deler aveiendommene gnr/bnr 94/7, 95/44, 95/117 og hele 94/244, til sammen 486 382 m2. Det er ulikebygninger oppført på eiendommene, og et større anlegg for produksjon av asfalt. Oslo kommune vedEBY har inngått en leieavtale på arealet fra 01.04.2001 - 01.01.2021.

Området er regulert til byggeområde for industri (asfaltverk, steinbrudd, pukkverk mm) S-1014 vedtatt03.11.1962, med en utvidelse nordover gjennom S-1859 vedtatt 05.06.1973. Et regulert parkbelterundt steinbruddet utgjør reguleringsplanene S-1015 av 03.11.1962 og S-1859 datert 05.06.1973. Deter tatt ut mer stein enn tillatt, noe som gjør at bruddet domineres av stupbratte vegger og ikke enterrassert avtrapping slik gjeldende reguleringsplan legger opp til. Nord i steinbruddet er uttaket gåttutover grensen for regulering og inn i Marka.

Huken pukk- og asfaltverk ligger i bydel Grorud, nord for Ammerud og vest for Ravnkollen,Badedammen og Steinbruvann. Større deler av befolkningen i Groruddalen har sin innfallsport til

Eiendoms- ogbyfornyelsesetaten

Besoksadresse:Fakturaadresse:Telethw 02 180Org.nr.: 874 780 782Christian Krohgs gate 16Eiendoms- og byfornyelsesetatenGiro: 1315.01.01160Postadresse:Oslo kommune, FakturasentralPostboks 491 SentrumPostboks 6532 Etterstad0 -post : postmottak(ri!,eby.oslo.komm une.no0105 OSLO0606 OSLOwww.eby.oslo.kominune.no

marka ved Huken, med parkeringsplass, badevann og turveier. Et nett av stier, tur- og skiløyper omgirHuken pukkverk. Lillomarka Arena, som er et skianlegg med lysløyper og skiskytteranlegg, er anlagtpå et mindre og tidligere lukket del av pukkverket, hvor også Granittrock arrangeres hvert år. T-banestasjonene Ammerud og Grorud senter ligger i relativ nærhet til pukkverket. Boligmiljøer pregerområdet for øvrig. Av bydelens 30 000 innbyggere bor ca 10 000 i nærområdet til Huken og det har iårevis vært mye protester fra naboer på trafikk, støy og støv. Lokalsamfunnene på Grorud ogAmmerud har måttet tåle tungtrafikk til og fra pukkverket i mange år.

Rammebetingelser for utvikling.Huken ligger innenfor markagrensen og omfattes av markaloven. Formålet med loven er å tilretteleggefor friluftsliv, naturopplevelse og idrett, sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap ognatur- og kulturmiljø med kulturminner.

I Oslo kommunes foreløpige arealdel til kommuneplanen, er Huken regulert til fremtidig grønnstrukturi et Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNFR-område) i samsvar med markalovens § 4. Huken erogså omfattet av en definert aktivitetssone i marka. I lovforarbeidene til markaloven, Ot.prp. nr 23(2008-2009), er det presisert at det innføres et generelt byggeforbud i LNF-området. Ingen bygge- oganleggstiltak kan gjennomføres i Marka uten tillatelse etter markaloven. Anlegg, bebyggelse,næringsvirksomhet eller infrastruktur skal som utgangspunkt ikke etableres eller utvides i Marka.Næringsvirksomhet som i dag befinner seg i Marka skal ikke kunne utvides.

Idrettsanlegg må i utgangspunktet etableres utenfor Marka i tråd med det generelle byggeforbudet. Ihenhold til markalovens §7 første ledd pkt. 3, kan kommunale planer åpne for idrettsanlegg i Markasom kan innpasses innenfor lovens formål.

Videre presiserer Stortinget i merknadene til vedtak av 05.06.2009 (Markaloven): «Vurderingen avhva som kan innpasses i Marka, vil måtte variere med hvor i Marka anlegget ønskes bygget og hvasom er i området fra for. Det vil for eksempel kunne innpasses storre anlegg i tilknytning tileksisterende anlegg enn i områder som ikke er bebygd. Det vil på samme måte kunne innpasses mer iytterkanten av Marka enn dypt inne i Marka. Større utbygging av idrettsanlegg skal etter detteflertallets mening i storst mulig grad samlokaliseres og plasseres så nært bebyggelsen som mulig, menslik at det samtidig legges vekt på befolkningens behov for grønne omgivelser og turområder.Markalovens nære samspill med plan- og bygningsloven legger til rette for slike differensiertevurderinger.»

Igangsetting av arbeid med reguleringsplan i Marka krever tillatelse fra departementet, jfr.markalovens §6. Etter at reguleringsplanen som berører marka er endelig vedtatt i bystyret, skaldepartementet stadfeste planen for at den skal bli gyldig. Lovforarbeidene til markaloven beskriverdette som et viktig virkemiddel for departementet til å påse at det ikke vedtas planer i strid med lovensformål, eller at natur- og friluftsliv blir skadelidende.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har klassifisert mineralforekomsten av basalt i Hukenpukkverk som en nasjonalt meget viktig ressurs. I brev av 01.12.2011 har Direktoratet formineralforvaltning påpekt at forekomstene man finner på Huken er av nasjonal betydning og måutnyttes. Og videre: «En snarlig nedleggelse av Huken med påfolgende omregulering til annet formålvil oppffile kriteriene til at Direktoratet vil måtte noye vurdere eventuell bruk av innsigelse.»Direktoratet for Mineralforvaltning har altså innsigelsesmyndighet og kan benytte den dersom detfremmes en regulering til annet formål enn steinbrudd.

Krav til regulering og konsekvensutredning (KU). For gjennomføring av større bygge- oganleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves detreguleringsplan, jfr pb1 §12-1. Inngrep i Marka som krever sprengning, masseforflytning eller tilførselav eksterne masser vil som hovedregel kreve reguleringsplan i følge lovforarbeidene til markaloven.Konsekvensutredninger skal gjennomføres der tiltaket får vesentlig virkning for miljø og samfunn,herunder tiltak innenfor markaområder, jfr forskrift KU § 4 pkt c.

Trafikk vil være et av flere utredningstemaer i en konsekvensutredning. Dagens situasjon medtungtrafikk gjennom boligområdene, vil bli endret med detaljregulering til en annen bruk. Samtidig

Side 2 av 6

kan for eksempel etablering av idrettshaller som en ny arealbruk medføre en økt bilbruk til området.Hvordan en fremtidig trafikksituasjon vil påvirke området vil bli redegjort i en trafikkanalyse som delav konsekvensutredningen.

EtterbrukAktuelle alternativer for etterbruk som foreslås vurdert er:

I. Tilbakeføring til markaIdrett/kultur og friluftslivBoligerKombinasjon av alternativene

Tilbakeforing til marka innebærer en detaljregulering hvor hovedformålet vil være Landbruk-, naturog friluftsformål (LNFR-område). Markagrensen opprettholdes og det eksisterende industriområdettilrettelegges for en bruk i samsvar med markaloven. Dette vil bl.a. kreve sikringsarbeider og f:jerningav bygninger, eventuelt formgivning av landskapet inne i bruddet for å tilrettelegge for bruk ogferdsel. Lageret av returasfalt som i dag dominerer landskapet i nordre del av bruddet, kan vurderesbenyttet eller eventuelt fjernet, herunder også tilkjøring av jordmasser som grunnlag for vekst av trærog vegetasjon i steinbruddet. Anleggelse av stier og løyper vil være i tråd med markaloven. For dettealternativet vil det også stilles spørsmål om Oslo kommunes fremtidige arealdel til kommuneplan, somen juridisk bindende plan, vil være tilstrekkelig som grunnlag for fremtidig arealdisponering, jfr pb1§§11-5 og I 1-6. Særlig dersom eventuelle tiltak og tilrettelegging i planområdet som følge av formåleti seg selv ikke utløser kravet til detaljregulering i henhold til pb1 §12-1.

For en detaljregulering til idrett/kultur og frilnftsliv vil hovedformålet være idrettsanlegg. Andretilleggsformål kan være friområde og friluftsområde. Oppfylling av masser i skjæringer og skrenter forå sikre arealet mot ulykker vil være aktuelt. Lokale interesseorganisasjoner som idrettslag ogidrettskretser vil involveres i større grad enn ved de andre alternativene i en prosess for å kartleggebehov. Konseptet kan bl.a. bygge videre på skianlegget Lillomarka Arena som tidligere er etablert påen mindre lukket del av Huken pukkverk, sørøst for dagens brudd. I søndre del av dagens brudd, påarealene nærmest boligbebyggelsen, kan vurderes etablert idrettshaller. Aktuelle tiltak som inviterer tilintensiv bruk må avveies i forhold til trafikkbelastningen dette skaper til og fra området.

Detaljregulering med hovedformål bolig vil imidlertid være i strid med markaloven. Dette kreverflytting av markagrensen og arealet avsatt til boligformål må kompenseres et annet sted. Videre krevesen slik endring også departementets tillatelse. Aktuelle tilleggsformål kan bl.a. være idrettsanlegg/hall,friområde og friluftsformål. Sikringstiltak, landskapsforming og grep for å etablere forbindelser ogturveier til det omkringliggende skogsterrenget, vil være aktuelle temaer. Solforhold og plassering avbebyggelse, herunder et eventuelt kutt i bruddkanten for å fa bedre lys ned i bruddet og/eller bruk avstedegne/tilkjørte masser for å avbøte de stupbratte veggene, er bl.a. andre temaer som vil analyseres.En terrassert bebyggelse som utnytter bruddveggene kan være en aktuell bygningstypologi.

På grunn av planområdets størrelse kan det være aktuelt å vurdere et fjerde alternativ tildetaljregulering som bygger på en kombinasjon av ulike formål. Arealene lengst inn i marka kan foreksempel bli regulert til friluftsområde, mens arealene i sør nærmest boligbebyggelsen til boligog/eller idrettsanlegg.

ForbildeprosjekterDet finnes mange gode eksempler på kreativ etterbruk av gamle steinbrudd rundt om i Skandinavia.Under er det listet opp noen gode eksempler på prosjekter der man har transformert tidligeresteinbrudd til nye formål. Prosjektene er ment som en inspirasjon, og kan eventuelt i senere faserbenyttes til veiledning dersom man ønsker å gjøre noe tilsvarende på Huken.

Side 3 av 6

StedFossum terrasse (bolig) —Et tidligere steinbrudd og pukkverk i Bærum kommunesom er omdannet til et attraktivt boligområde ferdigstilt i2002-2003.

Foto

Workinnmarka Tromso (bolig) —Det tidligere steinbruddet er nylig omregulert og for tidentil salgs for utbygging til boliger, reklamert som "ØvreWorkinnmarka". Tomten er på 45 000 kvm og liggerkant i kant med grønnbeltet, lysløypa ogrekreasjonsområdet til Tromsø. Tomten er utpekt somegnet til boligformål i kommuneplanens arealdel.

Billebjer (rekreasjon) —Det tidligere steinbruddet lokalisert i Lund i Sør-Sverige ernå et naturreservat og yndet utfluktsmål for byen beboere.Bunnen av bruddet er fylt med vann og benyttes til badingog hopping fra klippene på sommerstid.

Furillen (rekreasjon)-Et gammel kalkbrudd på Gotlands nordostlige side hvorman frem til 1970-tallet bedrev kalkstensindustri ogderetter militær virksomhet frem til 90-tallet. Nå er områdettransformert til et rekreasjonsområde med flere vannfyltebrudd man kan bade i og de gamle industribygningene eromdannet til et eksklusivt hotell med restaurant. Deler avområdet er nå naturreservat med et stort biologiskmangfold.

Lillomarka Idrettspark/Lillomarka Arena (idrett/kultur)-Man behøver ikke reise langt for å se annen kreativ brukav et nedlagt steinbrudd. Rett øst for anlegget finner man etskisportanlegg for langrenn og skiskyting plassert i ennedlagt del av steinbruddet Huken. Anlegget erhjemmebane til Lillomarka skiklubb. Siden 2005 har ogsårockefestivalen GranifiRock blitt arrangert der årlig.

Forslag til videre arbeidsprosessEBY anbefaler at etaten i neste ledd av prosessen setter i gang et arbeid med å få utarbeidet enmuligbetsstudie som har til hensikt å kartlegg,e områdets kvaliteter og verdier, samt peker på områdetsstyrker og muligheter for utvikling og arealdisponering. Bydel Grorud og lokaleinteresseorganisasjoner vil bli involvert i dette arbeidet. Gjennom en slik studie kan etaten peke påmulige strategiske grep og utvikle et antall realiserbare ideer/grep for området. En slik mulighetsstudiesom viser potensiale for eiendommen på en skissemessig måte vil fungere som et godt grunnlag foreventuelle konkrete anbefalinger for videre etterbruk av området. Etaten anser det som sannsynlig aten slik mulighetsstudie kan være ferdigstilt i lopet av hosten 2014 dersom byrådsavdelingen onsker atEBY skal gå videre med en slik løsning.

Side 4 av 6

Mulighetsstudien med etatens foreløpige anbefaling til mulig etterbruk av området oversendes derettertil byrådsavdelingen for behandling og etaten avventer deretter tilbakemelding på endelig bestilling avoppdrag. Så fort den endelige bestillingen av ønsket formål på Huken oversendes EBY settesumiddelbart den formelle planprosessen i henhold til Plan- og bygningsloven i gang. Dersom etatenmottar en bestilling innen utgangen av 2014 kan etaten - etter kontrahering av konsulent - igangsetteoppstart av reguleringsprosessen sommeren 2015. Erfaringsmessig kan en slik reguleringsprosess,avhengig av hva slags utfordringer man støter på i løpet av prosessen, ta mellom 2-5 år. Engrovskissert fremdriftsplan for videre prosess følger nedenfor.

Fremdrifts lanMile ælMP 1BYU gir tilslutningtil foreslått prosessMP 2Konsulent kontrahertMP 3Mulighetsstudiegjennomført

MP 4Alternativforankret i BYUMP 5Bestilling avoppstarts møte tilPBE/ Søknad tildepartementet om åigangsetteregulering i MarkagjennomførtMP 6Oppstartsmøte medPBE avholdt/Departementet girtillatelse tilregulering i Markasom omsøkt

MP9Detaljplan vedtatt

Utfører Kommentar FristEBY/BYU Brev med notat om rammebetingelser og forslag til 01.02.2014

arbeidsprosess sendt BYU. BYU gir tilslutning til foreslåttprosess.

EBY EBY utarbeider tilbudsgrunnlag, gjennomfører 01.05.2014tilbudsutlysning på TED og kontraherer konsulent formulighetsstudie.

EBY Mulighetsstudie som kan ta utgangspunkt i tre-fire ulike 01.12.2014alternativer til etterbruk. Bydel Grorud og lokaleinteresseorganisasjoner involveres. Medvirkningen villikevel være noe begrenset og ikke tilsvarende ordinærreguleringsprosess. Kartlegging av områdets kvaliteter ogverdier. Fordeler og ulemper belyses. Mulighetsstudienkan anbefale et av alternativene til videre detaljregulerina.

BYU BYU gir tilslutning til et anbefalt alternativ, eventuelt gir 01.01.2015foringer for detaljregulering av to eller flere alternativ.

EBY Bestilling av oppstartsmøte hos PBE. På bakgrunn av 01.02.2015denne bestillingen står PBE trolig for Oslo kommunessøknad til departementet om tillatelse til igangsetting avarbeid med reguleringsplan i Marka. Alternativt senderEBY søknad uavhengig av PBE. Departementet bruker ca3 måneder på å behandle søknaden. PBE har iutgangspunktet 8 uker behandlingstid for oppstartsmøter.

PBE Oppstartsmøte med PBE avholdes. PBE gir videre føringer 01.05.2015for planarbeidet og hvilke analyser som bør utarbeides,samt formidler departementet sin tillatelse og eventuelleføringer. En avklaring av fremtidig arealdisponering pådepartementsnivå i forhold til Direktoratet formineralforvaltnings ønske om fortsatt pukkverksdrift, villeredusert risikoen for en eventuell innsigelse senere iprosessen. For øvrig vil utarbeidelse av en KU væreaktuell pga planområdets størrelse og omfang, samt ensannsynlig stor offentlig interesse.EBY igangsetter arbeid med tilbudsgrunnlag basert på 01.09.2015føringer og krav til utredninger fra PBE, gjennomførertilbudsutlysning på TED og kontraherer konsulent for åutarbeide reguleringsplan med tilhørende KU.

EBY/PBE Planprogram utarbeides og legges ut til høring ved varsel 01.07.2016om oppstart planarbeid. Offentlig infomøte avholdes.Planprogrammet bearbeides i etterkant og sendes til PBEfor fastsettelse. Departementet skal også gi sitt samtykkefør PBE fastsetter planprogrammet.

EBY/PBE Utforming av planforslag og KU, gjennomfore 2017-2018medvirkningsprosess, avholde offentlige møter,behandling i PBE, offentlig ettersyn, og endeliginnsendelse til PBE. Reguleringssak til BYU og til politiskbehandling og vedtak. Departementet stadfester planen.

—MP 7 EBYKonsulent forreguleringsarbeidetkontrahertMP8Planprogramutarbeidet ogfastsatt

Side 5 av 6

Med vennlig hilsenEiendoms- og byfornyelsesetaten

Eskil Bråten Ove EllingsenFung.direktør Avdelingsdirektør

Dette dokumentet er godkjent elektronisk.

Side 6 av 6