Bruker den “ gode lærer “ IKT ?

Lars Vavik

Høgskolen Stord/Haugesund

1

“Den Gode lærer”

Brukte du IKT ?Tror du de digitale verktøyene var medvirkende årsak til det gode resultatet?

Hva har etter din mening mest betydning for læringsresultatet?

2

Ulike digitale hjelpemidler1. Databasert treningsprogram (CAI)2. Databasert veiledningsprogram (ITS)3. Pedagogiske verktøy (MindTools)4. Sammensatte (multimodale) læremidler5. Kommunikasjonssystemer

John S. Brown

Samarbeid/VeiledningPed. verktøyAut.VeiledningInstruksjon

Robert Gagne Seymour Papert Timothy Koschman V. Bush

Hypermedier

Facbook, Twitter, SecondLife, Windows Live Messenger

“Digital skole hver dag”

“Digital i alle fag”

” Den femte grunn kompetanse”

Men så kom DIGITAL DANNELSE

2004

7Lars Vavik HSH

Mange innovative forsøk med ny teknologi

8Lars Vavik HSH

..og vi ble best!!!

De norske elevene skiller seg ut fra de andre nordiske landene og fra OECD-gjennomsnittet ved at de bruker Internett og programvare relativt mye.

De rapporterer også om en svært høy grad av selvtillit, både i forhold til grunnleggende bruk av Internett og mer avansert IKT-bruk.

Resultatet er svært høyt i internasjonal sammenheng. Selvtilliten på området er også i absolutt forstand svært høy.

Mer enn 80 prosent av de norske elevene rapporterer at de vil mestre disse grunnleggende ferdighetene.

Prof. Svein Lie

Marit KjærnsliUIO Prosjektleder

9Lars Vavik HSH

Norge er på verdenstoppen når det gjelder teknologitetthet I skolene. *)

Elevenes selvrapporterte kompetanse når det gjelder bruk av teknologien er eksepsjonelt høy*)

Situasjonen i Norge:

OECD gjennomsnitt

*) Kjærnsli, Lie, 2008 ,”Tid for tunge løft”, Universitetsforlaget 10

@Lars Vavik HSH

”Resultatene i fagene er så dårlige at de bør tas opp på alle foreldremøter, i alle råd og utvalg, på alle lærerværelser og i alle skolemiljøer.”

(Horisont nr. 1 - 2008 Kunnskap og kompetanse)

..Ikke den beste skolen i faglig kunnskap

@Lars Vavik HSH

Endring i matematikk:”Forandring og sammenheng” 2000 - 2003

-10 0 10 20 30 40

NorgeNew Zealand

USAJapanIsland

AustraliaSverige

IrlandFrankrike

HellasMexico

ItaliaDanmark

OECD gj. snittSpaniaSveits

FinlandUngarnCanada

KoreaPortugal

BelgiaTysklandTsjekkia

Polen

@Lars Vavik HSH

..det vi vant på ”gungan ”tapte vi på karusellen?

”Det er for oss et tankekors at undervisningsmetoder som anbefales sterkt for tiden (prosjektarbeid, gruppearbeid og bruk av IKT) ser ut til å henge sammen med svake resultater i matematikk”

Vi ser altså at omfattende bruk av IKT henger sammen med lavere skåre i både norsk, naturfag og matematikk. Kanskje dette kan lede til en debatt om den sterke troen på IKT i norsk skole? Kanskje er gode lærere og gode lærebøker viktigere?

Prof. Svein Lie

Prof. Svein Sjøberg

Digital dannelse ?Studentenes allmenndanning ?

”Den digitale revolusjonen, med Internett og såkalla sosiale medier ser ut til å føre til ein drastisk reduksjon i kunnskap om litteratur og kulturhistorie blant studentane, ei innsnevring av kulturell smak - og gjev tydelegare klasseskilje.”

Prof Gripsrud UIB

75 % synes klasseromsledelsen er mer krevende fordi elevene bruker mer tid på ikke faglige aktiviteter

25% mener elevene blir mer motivert30 % mener elevene blir ikke mer motivert

30 % mer variert undervisning 25 % ikke mer variert undervisning

30 % utvikler kreativitet 25 % utvikler neppe kreativitet

30 % lettere å tilegne seg vanskelig stoff20% ikke lettere å tilegne seg vanskelig stoff

40 % er nyttig kommunikasjonstrening20 % ikke nyttig i kommunikasjonstrening

HVA LÆRERNE MENER OM EFFEKTEN AV IKT I VIDEREGÅENDE SKOLE NTNU-STUDIE 2007

Klasseromsledelse:

Motivasjon:

Variert undervisning:

Kreativitet:

Vanskelig stoff:

Kommunikasjon:

Angela McFarlane 2004

Digitale ferdighet

Nas

jona

le p

røve

rNasjonale prøver

Egeberg &Pettersen 2007

Høy

Høy

Digital kompetanse og resultat på nasjonale prøver

17Lars Vavik HSH

1,00 2,00 3,00 4,00

PC intensitet

PC støttet skriveopplæring

18,00

20,00

22,00

24,00

26,00

28,00K

valit

et

Skriving

Lesing

1,00 2,00 3,00

Lærerkvalitet

18,00

20,00

22,00

24,00

26,00

28,00

Skriv

ekva

litet

UNDERSØKELSEN om IKT i skolefag

Prof. Gavriel Salomon

Læringsteori

Prof. Magne Espeland

Musikk

Per Fadnes

Førsteamanuensis

Naturfag

Per Fadnes

Høgskolelektor

Samfunnsfag

Gry Tuset

Høgskolelektor

Matematikk

Kjetil Sømoe

Høgskolelektor

Norsk

Kjetil Sømoe

Høgskolelektor

Kunstfag

Trond Egil Arnesen

Høgskolelektor

Kroppsøving

Thomas Arnesen Høgskolelektor

Engelsk

Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat

Musikk

Førsteamanuensis Lars Vavik

Prosjektleder

Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen

Informatikk

Prof. Sigmund Ongstad

Prof. Svein Lie Prof. Svein Sjøberg

Utdanning, Skolefag og Teknologi

a) Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye I motsetningen til de som har en begrenset IKT bruk?

b) Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater?

21

Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving

a) Nasjonal Survey(2008)

v v

v v v v v v

-Tverrfaglig analyse

b)Best praksis studier(2010)

V

Forskningsplan

Problemstillinger• Hvilke former for IKT brukes, og hva slags erfaringer og

kompetanse er det lærerne har som kan knyttes til relativt utstrakt bruk av IKT?

 • Hvilke pedagogiske praksiser vil det være mulig å beskrive og

hvordan brukes IKT i disse praksisene?  • Vil utdanning og praksiserfaring ha betydning for hvordan

lærerne vurderer nytten av de digitale verktøy for å oppnå et godt læringsresultat?

 • Vil lærernes bruksmåter og holdninger til IKT som pedagogisk

hjelpemiddel være knyttet til bestemte fag eller emner?

SkolefagundersøkelsenSpørreundersøkelsenEt sett spørsmål for hvert fag– både generelle og fagspesifikke spørsmål

StrukturenOmkring 220 enkelt spørsmål gruppert i 11 kategorier . En faktoranalyse gir oss muligheten for en gruppering noen samlebegreper (construct)

Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag Utvalg1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på 2850. 1018 lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger.

Spørsmål til lærerne:Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse

Lærernes bruksområder for IKT

Lærernes mening om IKT i forhold til elevenes læringsresultat

Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler

Lærernes prioritering av undervisningsmål

Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter

Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor”

Model r1.Problem Basert Læring 0.51

3.Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor I elevenes læringsmiljø

0.48

2.Formell eller uformell IKT kompetanse 0.4025

IKT OG LÆRERNES PRAKSISTEORI

26

Tabell 5.5 Konstrukt: Utforsking av egne ideer

Internet bruk Generelle IKT verktøy

Trening i grunnleggende ferdigheterN= 876

.010 .108

Problembasert læringN= 879

.410** .493**

Internet Bruk Generelle IKT verktøy

Høy utdanningN= 912

-.011 .008

Lærernes faglige kompetanse og bruk av IKT

27

Tro på IKT

Sammenheng mellom IKT bruk og skolefagsprøvene i matematikk

Negativ sammenheng mellom IKT bruk og resultater på skolefagsprøvene

Nas

jona

le p

røve

r

Schools

29

Skoler

Eleven har ansvaret….Det er høy musikk, lastet ned fra nettet. Noen har kobla seg opp til hverandre og spiller fotballspill. En fører inn leksa. To stykker er opptatt med å finne en gratis server på nettet. To jenter holder på med prøving og feiling for å få ned klipp fra nye filmer. En gutt legger kabal. En annen surfer, mens naboen chatter……..

(Erstad 2000)

30Lars Vavik HSH

Det er altså en klar tendens til at en sterk vektlegging av elevenes utforsking av egne ideer henger sammen med lave prestasjoner. Dette budskapet er nokså entydig, selv om disse resultatene på mange kanskje kommer uventet. Slike resultater innebærer i hvert fall en kraftig tankevekker for dem som har argumentert for viktigheten av flest mulig «frihetsgrader» i praktisk arbeid. (Lie, 2008)

Eleven har ansvaret….

SITES rapporten (2008) gir en oversikt over “de beste prosjektene som er beskrevet fra de ulike deltakerlanda. Fra Norge er det beskrevet ett eksempel:

32

Eksempler på bruk av IKT I skolefag

Pedagogy and ICT Use in Schools Around the World (Ed. By Law, Pelgrun, P lomp, Springer 2008)

Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport.

(Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228)

Kategorial dannelseDidaktikk med utgangspunkt i kategorial dannelse legger

vekt på tre sentrale utvalgsprinsipper: Det eksemplariske, det elementære og det typiske, (Klafki, 1975):

1.Det eksemplariske går ut i fra at det er mulig, og pedagogisk sett praktisk og fornuftig, å velge et innhold som kan stå som gode eksempler og som har overføringsverdi til flere områder. En avviser med andre ord å legge vekt på alt på en ukritisk og ureflektert måte.

2. Det elementære søker inn til et ”kjernestoff” som både representerer noe elementært og enkelt og som inneholder fundamentale ”byggesteiner” i et fag eller et tema.

3. Det typiske søker å ta utgangspunkt i det som er tidstypisk og aktuelt fremfor vekt på det tradisjonelle. Det typiske kan også ses på som et sett kvalifikasjoner ut fra dagens samfunns- og arbeidsliv.

Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basertpå 52 000 studier med 83 mill. elever

Analyser av elevenes læringsutbytte

Activator or Facilitator ?An Activator ES A Facilitator ES

Reciprocal teaching .74 Simulations and gaming .32

Feedback .72 Inquiry based teaching .31

Teaching students self-verbalization .67 Smaller class sizes .21

Meta-cognition strategies .67 Individualized instruction .20

Direct Instruction .59 Problem-based learning .15

Mastery learning .57 Different teaching for boys & girls .12

Goals - challenging .56 Web-based learning .09

Frequent/ Effects of testing .46 Whole Language Reading .06

Behavioral organizers .41 Inductive teaching .06

ACTIVATOR .60 FACILITATOR .17

Lærernes praksisteoriPraksisbeskrivelse I Praksisbeskrivelse II

Lie, S 1998 Undervisning 1: vil si arbeid med prosjektmetoder, gruppearbeid, bruk av IKT

Undervisning 2: Tradisjonelt lærerstyrte undervisningsmetoder

SITES 2008 Lærere for det 20.århundrede: Gruppearbeid. Samarbeidslæring og problembasert læring. Elevene har en aktiv rolle i å identifisere problemstillingene, samt måten man skal løse oppgavene på. Læreren tar typisk rollen som tilrettelegger i læringsprosessene

Lærere for det 19.århundrede: Orientering mot faglig kunnskap og prestasjoner målt med tradisjonelle midler (prøver, eksamener). Læreren tar typisk rollen som instruktør og evaluator. Elevene følger instruksjoner og jobber med tildelte oppgaver.

Hettie, 2008 Fasilitator: Problembasert læring, prosjektmetoder, Internett støttet undervisning, data spill og simulering.

Aktivator: Lærestyrte undervisningsmetoder. Læreren deltar aktivt i undervisningen, gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd.

Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver?

Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø?

37

Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving

a) Nasjonal Survey(2008)

v v

v v v v v v

-Tverrfaglig analyse

b)Best praksis studier(2010)

V

Utdanning, Skolefag og Teknologi

IKT bruk i klasser med høyt læringsresultat

•Matematikk konkurranse for de nordiske land

•20 % av skolene i Norge deltar

•Basert på teamarbeid der hele klassen deltar.

•Prosjektarbeide .: “Matematikk og musikk”, “Matematikk og kunstfag” ““Matematikk og energi”……..

38

KappAbel konkurransen

Mean=4.05Std.Dev=1.03N=647

Mean=4.09Std.Dev=0.83N=643

Låg prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38

Mean=50.10Std.Dev=5.01N=38 classes

Mean=68,97Std.Dev=6.81N=38 classes

Høgt resultat på skolefagsprøverHøge resultat på skolefagsprøver

Prosjekt evaluering (KappAbel)

Ingen forskjell

Stor forskjell

Prosjekt evaluering (KappAbel)

Egenskaper ved lærere med et høyt læringsresultat

40

Model r1.Høg utdanning 0.55

2.Bruker et utvalg av fagspesifikke IKT verktøy 0.29

LÆRERNES UTDANNING

Lærerhøgskole Universitets bachlers Universitets master

Pros

jekt

skår

er i

mat

emat

ikk

Lærere med “Høg IKT Faktor”Stor tro på at eleven må ha frihet til utforsking av egne ideerHøy formell eller uformell IKT kompetanseLiten faglig formell utdanningPositiv tro på IKT som en særlig viktig faktor

Lav skåre på nasjonale prøverLærere med høg skåre på nasjonale prøver.

Tradisjonell undervisningLiten formell eller uformell IKT kompetanseHøy skåre på nasjonale prøver

Lærere med høg skåre på tester og prosjektarbeider.Meget høy formell utdanningBruker fagspesifikke IKT verktøyVeksling mellom tradisjonell og problem basert Høg skåre på standariserte prøver

Lærerprofiler

42

1.20

1.00

0.80

0.60

0.40

0.20

0.00

Forskning på effekten av IKT :Antall studier: 4.875Antall deltakere: 3.990028

Kilde, Hattie,2008, Visible learning

Relasjonen mellom elev og lærerTilbakemelding til eleveneDirekte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferdBruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignendeLærerens evne til å lede klasserUtvikling av elevenes læringsstrategier

LærerutdanningenLæreryrket er et høystatusyrke i Finland. Grunnskolelærerutdanningen siden 1974 har vært en 5-årig utdanning. Rundt 15 prosent av søkerne kommer inn på grunnskolelærerutdanningen.

Lærere på ungdomsskolenivå har hovedfag/mastergrad i sitt undervisningsfag (finsk, svensk, engelsk, tysk, fransk, matematikk, fysikk, kjemi, idrett, musikk, kunstfag, historie eller samfunnsfag)

Resultatet er ikke knyttet til teknologi. I Finland er det få elever som svarer at de bruker datamaskin på skolen bare 3 prosent.

44Lars Vavik HSH

Verdens beste utdanning!!!

Sari Sarkomaa Bård Vegard Solhjell

45