budsjett 2011 okonomiplan 2011 13 - Levanger · Levanger kommune - Økonomiplan 2011-2014, Budsjett 2011- versjon 17.11.10 - 4 av 63 Utfordringsdokumentet skal beskrive måldata,

Levanger kommune

BUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014

VISJON: LIVSKVALITET OG VEKST

Levanger, 17.11.2010

Foreløpig forslag 17.11.10. Skal endelig behandles av kommunestyrets 15.12.10

Levanger kommune - Økonomiplan 2011-2014, Budsjett 2011- versjon 17.11.10 - 2 av 63

Innhold

1. PLANSYSTEM .................................................................................................................................................... 3

1.1 PLANSTRUKTUR ....................................................................................................................................................... 3 1.2 STATUS I PLANARBEIDET ............................................................................................................................................ 4

2. KOMMUNENS MÅL ........................................................................................................................................... 4

2.1 VISJON, OVERORDNEDE MÅL OG VERDIGRUNNLAG .......................................................................................................... 4 2.2 SAMFUNN OG TJENESTER ........................................................................................................................................... 5 2.3 ORGANISASJON ........................................................................................................................................................ 5

3. UTFORDRINGER OG ARBEIDSFORM ............................................................................................................... 6

3.1 RÅDMANNENS INNLEDNING ....................................................................................................................................... 6 3.2 UTFORDRINGER PÅ KOMMUNEDELPLANOMRÅDENE ........................................................................................................ 6 3.3 OPPSUMMERING ØKONOMIPLAN .............................................................................................................................. 16

4. PRIORITERINGER 2011‐2014 ............................................................................................................................ 18

4.1 HOVEDOVERSIKT OG HANDLINGSPROGRAM DRIFT 2011‐2014 ....................................................................................... 18

5. RAMMEBETINGELSER .................................................................................................................................. 22

5.1 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ........................................................................................................................... 22 5.2 ANDRE RAMMEBETINGELSER .................................................................................................................................... 26

6 TILTAKSPLANER 2011‐2014.............................................................................................................................. 29

6.1 TILTAKSPLAN FRA KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST ......................................................................................................... 29 6.2 TILTAKSPLAN HELSE, VELFERD, PLEIE OG OMSORG ......................................................................................................... 31 6.3 TILTAKSPLAN KULTUR .............................................................................................................................................. 33 6.4 TILTAKSPLAN FRA KOMMUNEDELPLAN NÆRING, LANDBRUK OG NATURFORVALTNING .......................................................... 35 6.5 TILTAKSPLAN ANLEGG, INFRASTRUKTUR, SAMFUNNSSIKKERHET OG MILJØ .......................................................................... 36

BUDSJETTKOMMENTARER FRA ENHETENE .............................................................................................................. 38


1. PLANSYSTEM

1.1 Planstruktur I 2008 ble Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt. Planen er felles for kommunene Levanger og Verdal. I tillegg til Kommuneplanens samfunnsdel, ble også dokumentene ”Kommunalt plansystem” og ”Utfordringsdokumentet” utarbeidet. Dokumentene ligger tilgjengelig på Innherred samkommunes hjemmeside: www.innherred-samkommune.no. Kommunalt plansystem beskriver planstrukturen, forholdet mellom de ulike plandokumentene og hva som er grunnlaget for valg som tas. Ny plan- og bygningslov som trådte i kraft fra 01.07.09, stiller krav om en kommunal planstrategi. Det kommunale plansystemet er første steg mot en slik planstrategi, men dokumentet må justeres i samsvar med endringer i loven. I henhold til dokumentet er planstrukturen slik:

Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet, langsiktig og strategisk plan som gjennom visjon, satsingsområder, mål og vegvalg gir føringer for alle kommunedelplaner. Kommunedelplanene: De kommunale virksomhetene er fordelt på seks kommunedelplan-områder: Oppvekst, Helse, velferd, pleie og omsorg, Kultur, Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø, Næring, landbruk og naturforvaltning og Støttefunksjoner og fellesområder. Kommunedelplanene vil bli utarbeidet etter en felles mal, og skal inneholde beskrivelser av langsiktige delmål/effektmål og en minimum 4-årig tiltaksplan. Planene skal ha prioriteringer i henhold til langsiktige føringer i kommuneplanens samfunnsdel og skal utarbeides på grunnlag av temaplaner og utfordringsdokumentet.

Kommunalt plansystem Hjelpedokumenter

Utfordringsdokumentet

Temaplaner

Nasjonale føringer

Regionale planer

KommunedelplanerDelmål

Tiltaksplan, minimum 4 år

Økonomiplan/handlingsprogram 4 år Budsjett 1 år

Prioriterer mellom kommunedelplaner

Kommuneplanens samfunnsdel Visjon

Overordnede mål Satsingsområder, mål og vegvalg

for kommunedelplaner ______________________________

Kommuneplanens arealdel


Utfordringsdokumentet skal beskrive måldata, overvåkingsdata, utfordringer og mulige hendelser fram mot år 2020. Dokumentet skal være grunnlag for planarbeid og for rapportering. Økonomiplan og handlingsprogram skal utarbeides med utgangspunkt i kommunedelplanene og skal ha prioriteringer i samsvar med føringer i kommuneplanens samfunnsdel. 1.2 Status i planarbeidet Økonomiplan med handlingsprogram 2011-2014 bygger på de samme føringer som gjeldende økonomiplan Av kapasitetsmessige årsaker må kommunale planer tilpasses til det nye plansystemet etter hvert som de er modne for rullering. Arbeidet med kommunedelplan Oppvekst og kommunedelplan Helse, velferd, pleie og omsorg er igangsatt. I tillegg foregår det arbeid på flere temaplaner. Av samme grunn er heller ikke Utfordringsdokumentet oppgradert slik det skal være. Dette blir en viktig oppgave for den nye Utviklingsstaben som er vedtatt opprettet. I påvente av at alle kommundelplaner blir utarbeidet, utvikles økonomiplandokumentet mot den layout det skal ha når hele plansystemet er på plass.

2. KOMMUNENS MÅL Levanger har gjennom Kommuneplanens samfunnsdel felles mål med Verdal.

2.1 Visjon, overordnede mål og verdigrunnlag Visjon: LIVSKVALITET OG VEKST.

Overordnede mål: Levanger og Verdal kommuner skal være • Bærekraftige og nyskapende samfunn som er attraktive for næringsliv, befolkning,

arbeidskraft og eksterne samarbeidspartnere • Samfunn som med utgangspunkt i sin egenart utvikler mangfold og kulturrikdom • Preget av engasjement, deltakelse, frivillighet og folkestyre • Energiske, kreative og inkluderende • Innbyggerfokuserte og kvalitetsbevisste • Opptatt av helse og helsekonsekvenser av tiltak i alle sektorer • Miljøperspektivet skal ha en sentral rolle i kommunenes arbeid

Verdigrunnlag og ledelsesfilosofi:

For å oppnå overordnede mål, ønsker kommunene å bygge tillit og troverdighet gjennom: Respekt, omsorg, likeverd, lojalitet, ærlighet, romslighet og etikk.


2.2 Samfunn og tjenester Kommuneplanens samfunnsdel har syv satsingsområder med mål for samfunn og tjenester:

• Oppvekstmiljø: Barn og unge opplever motivasjon og mestring. Det er samsvar mellom arbeidslivets kompetansebehov, utdanningsinstitusjonenes tilbud og ungdommenes valg av utdanning.

• Folkehelse: En aktiv befolkning med god helse.

• Omsorg for alle: Tjenestetilbudet er trygt og forutsigbart samtidig som det er dimensjonert og strukturert i forhold til befolkningens sammensetning og behov. Enhver har en meningsfylt hverdag ut fra egne forutsetninger.

• Næringsutvikling: Levanger og Verdal kommuner har et sterkt industrimiljø og et variert næringsliv med gode utviklingsmuligheter.

• Kultur for alle: Kunst, idrett og kultur har en viktig rolle i offentligheten. Alle innbyggere har mulighet til kulturopplevelser og aktiv deltakelse i kulturlivet.

• Fysiske omgivelser: Bolyst er utviklet gjennom helhetlig, langsiktig og samordnet satsing på stedsutvikling.

• Samfunnssikkerhet: Beredskap og forebygging skaper trygghet hos befolkningen. 2.3 Organisasjon For organisasjonen er det definert fire satsingsområder med mål:

• Koordinering: Kommunale tjenester er koordinert og samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere er god.

• Arbeidskraft: Levanger og Verdal kommuner er attraktive arbeidsgivere som tiltrekker seg og beholder arbeidskraft med riktig kompetanse.

• Teknologi: Levanger og Verdal er foregangskommuner innen bruk av teknologi. Alle kommunalt ansatte har relevant kompetanse i bruk av digitale verktøy og ny teknologi.

• Miljøvennlig drift: Kommunal drift er energieffektiv og tar i bruk riktig teknologi for å spare miljøet.


3. UTFORDRINGER OG ARBEIDSFORM

3.1 Rådmannens innledning Som følge av store endringer i inntektssystemet med bl.a innlemming av tidligere øremerket statstilskudd for barnehagene i rammetilskuddet fra 2011 ble det besluttet å vente med økonomiplanbehandlingen til etter at Statsbudsjettet ble framlagt. Økonomiplan og budsjett ble laget som et dokument. Dette har vist seg å være hensiktsmessig, og vil bli vurdert også for framtiden. I budsjettet for 2011 er det stort sett funnet rom for de satsinger og opptrappinger som lå inne i økonomiplanen for 2010-2013 og senere kommunedelplaner og temaplaner. I forhold til pleie- og omsorgsplanen er det likevel nødvendig å framheve at økningen ikke gir økt aktivitet, men brukes til å finansiere aktivitetsvekst som allerede er på gang. Etter rådmannens vurdering er budsjetett stramt, men realistisk. Ved at Trønderhallen tas i bruk innebærer budsjettet en stor satsing på folkehelse. Levanger skal markere 1000 år i 2011 og det er budsjettert med betydelig satsing på jubileumsaktiviteter både på drift og investering.

Som følge av endringene i inntektssystem, sammensetning av befolkningen og ikke minst større kapitalkostnader er økonomiplanen langt mer krevende enn årsbudsjettet for 2010. Ved framføring av dagens aktivitet og de opptrappingsplaner som er vedtatt ble det i forbindelse med arbeidet med økonomiplanen avdekket følgende omstillingsbehov/ vet behov for mer inntekt. 2012: 14 mill, 2013: 21 mill og 2014: 37 mill. Dette er i forslaget dekket ved en kombinasjon av mer inntekt, både fra staten og fra kommunal eiendomsskatt og ved effektivisering/strukturendring. 2011 må benyttes til å planlegge effektiviseringer/strukturendringer 2012-2014 3.2 Utfordringer på kommunedelplanområdene 3.2.1 Oppvekst Tjenestemessige utfordringer • Økt antall barn trenger hjelp fra barnvernet og helsetjenesten for barn og unge. • Økt andel med behov for spesialpedagogisk hjelp spesialundervisning - uten at

barnehage/skole kompenseres. I hovedsak innenfor områdene forsinket språkutvikling, lesing og atferd.

• Utfordring å gi minoritetsspråklige barn et godt tilbud. • Usikkerhet med rammefinansiering av barnehage. Behov for buffer. • Behov for tidlig innsats på for alle, for barn i risiko og for barn med definerte vansker. Økonomiske utfordringer Kommunens økonomiske situasjon er utfordrende med tanke på framtidige behov. Fra og med 1. januar 2011 blir statstilskuddet til barnehagene en del av rammefinansieringen til kommunene. Kriteriene som legges til grunn for rammefinansieringen av barnhagene fører til at tilskuddet til barnehagene i Levanger i løpet av en 3 års periode bli redusert med ca. 12 millioner.


Nytt opplegg for barnehagene innebærer at det innen 1. februar 2011 må utarbeides satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Disse satsene skal også ligge til grunn for tilskudd til private barnehager. For senere år vil dette være en del av den ordinære budsjettbehandlingen. Hvordan møter kommunen utfordringer Det er utarbeidet en kommunedelplan Oppvekst som legges fram for kommunestyret 24. november. Her beskrives det hvordan kommunen møter utfordringene innenfor oppvekstområdet. Status i arbeidet Alle tiltakene i tiltaksplanen er i tråd med kommunedelplan oppvekst. Det fremgår av tiltaksplanen hvilke tiltak det ikke er funnet rom for i planperioden. Følgende tiltak var planlagt gjennomført i planperioden i Kommunedelplan oppvekst uten at det er funnet rom for dem i økonomiplanen: • Økt rusforebyggende satsing i tråd med ruspolitisk plan. Det er i planen forutsatt statlige

stimuleringsmidler i 3 år før finansieringen overtas av kommunen. Dette gjelder tiltak 1.1.19 Etablere tverrfaglig rusteam, 1.1.20 Ansette SLT-koordinator og 1.1.26 Ansette miljøterapeut ved ungdomsteamet, barnevern. Vi har i innspurten i økonomiplanarbeidet fått kunnskap om at vi får ressurser til tiltak 1.1.26 Miljøterapeut ved ungsomsteamet i barnevernet i 2011. de øvrige tiltakene er satt på vent.

• Økt pedagogtetthet i barnehager og skoler. Rådmannen har kommet fram til at dette kun kan finne sin løsning innenfor en statlig opptrappingsplan. Dette gjelder tiltak 1.1.4 og 1.1.5.

Følgende tiltak skal vurderes etter 2015 i henhold til Kommunedelplan oppvekst: • Ytterligere økt ressurs til helsestasjonen ut over tiltak 1.1.24 til familieveiledning og veiledning av

barn og unge, spesielt rettet mot barn av skilte/familier i vanskelige skillsmissekonflikt. Alle veiledningstiltak inkl. veiledning av barn av skilte/familier i en vanskelig skillsmissesituasjon, blir vurdert innenfor eksisterende ramme. En ytterligere satsing på helsestasjonen vil gi mulighet å nå flere barn og familier og å starte opp flere grupper.

• Ressurser til etablering av basisteam for ungdomstrinn for veiledning av skolene i arbeidet med elever med store atferdsutfordringer. I tråd med vedtak i formannskapet i sak 80/10. Nettverksarbeidet vil bli gjennomført innenfor dagens økonomiske ramme.

For flere detaljer om disse tiltakene vises det til handlingsprogrammet i Kommunedelplan oppvekst. Konsekvenser Økonomiplanen gir rom for å starte satsingen på tiltak i kommunedelplan oppvekst som gir tidlig og tverrfaglig innsats. Det er en utfordring at kommunen ikke kommer gang med økt rusforebyggende satsing for gruppen barn og unge før det kommer flere statlige opptrappingsmidler. I innspurten i økonomiplanarbeidet har kommunen fått beskjed om at vi får midler til å ansette miljøterapeut i ungdomsteamet i barnevernet. Dette er et godt tiltak som vil hjelpe ungdom og familier og bidra til å sette ungdom bedre i stand til å mestre hverdagen inkl. i klare skoleløpet. De øvrige nye rustiltakene er i tråd med prioriteringene i ruspolitisk plan, hvor tiltak rettet mot voksne har førsteprioritet. Det arbeidet allerede drives overfor målgruppen barn og unge vil selvsagt videreføres. I tillegg er det forventninger til at økt tverrfaglig samarbeid om rusforebyggende arbeid vil gi effekt innefor alle tjenesteområder. Faglige tilrådinger i kommunedelplan oppvekst tilsier økt pedagogtetthet i barnehager og skoler. Levanger ligger på eller over snittet i kostratall for pedagogtetthet i barneskolen. Kommunen ligger


under snittet for ungdomsskolen. Økt pedagogtetthet er et godt tiltak for å øke kvaliteten på tjenesten. Slike tiltak bør gjennomføres ved at det settes nye minstestandarder. Kommunen har ikke økonomisk handlingsrom til å gjennomføre dette tiltaket. Det er derfor nødvendig at det settes statlige minstestandarder som følges av en statlig opptrappingsplan. 3.2.2 Helse og omsorg Tjenestemessige utfordringer • Økende antall brukere • Økning i antall brukere med demens, kreft, kols, psykiske lidelser, diabetes og andre

livsstilssykdommer • Rusmiddelavhengige • Flere unge tjenestemottakere med store behov • Samhandlingsreformen med intensjon om flere oppgaver til kommunen • Rekruttering og kompetanse • Forebygge behov for helsetjenester samtidig med at behovet for å "reparere" øker. Økonomiske utfordringer Kommunens økonomi vil bli utfordret i stadig større ut over planperioden. Endringer i oppgaver som følge av sentrale pålegg og demografiske utfordringer vil øke sammen med behovet for nye tjenester. Hvordan møter kommunen utfordringene • Forventningsavklaring overfor innbyggerne • Etablere et kunnskapsbasert normalitetsbegrep i befolkningen som virker helsefremmende • Dimensjonering av tjenester til et bærekraftig nivå • Kontinuerlig effektivisering av driften, hvordan jobbe smartere • Kvalitetsutvikling • Vurdere felles tjenestetilbud med Levanger eller andre kommuner

o Felles helse ISK? • Stilling for Verdal og Levanger som folkehelsekoordinator • Stilling for Verdal og Levanger for tilrettelegging for Samhandlingsreformen fra 2012 • Differensiering og drift av nye tilbud innen eldreomsorgen, herunder demensavdeling • Innrette arbeidmarkedstiltak i NAV-regi mot helse og omsorgssektoren • Helhetlig BoligSosialt arbeid • Helhetlig organisering av arbeids- og aktivitetstiltak

Status i arbeidet Budsjett 2011 er en framskriving av dagens drift og opptrappingsplanen for psykisk helse og rus videreføres. Det er knyttet spenning til ressurskrevende tjenester og til om kommunen vil få flere brukere med krav til slike tjenester. Legetjenesten vil fra 01.01.2011 være privatisert og nye fastlegeavtaler er skrevet. Kvalifiseringsprogrammet med individstønad er fra 2011 lagt inn i rammefinansieringen. Dette medfører at øremerkede tilskudd har falt bort og det blir viktig for kommunen å finne midler til prosjektet da dette har vist seg å gi varige endringer for de som har deltatt. Bare 3 % har falt tilbake på økonomisk sosialhjelp.


Mye er fortsatt uavklart i forhold til Samhandlingsreformen når det gjelder omfang og økonomi. Kommunen vil få et mye større ”sørge for ansvar” for ulike typer tjenester som i dag ligger på helseforetaket. Flere pasienter skal behandles poliklinisk og noen pasientgrupper skal ikke innlegges i sykehus, men behandles i kommunen. Kommunen har ikke ledige døgnplasser, noe som betyr at kapasiteten må økes. Alternativt kan kommunene Verdal og Levanger leie senger på sykehuset til kommunale formål. En planlegging av et slikt scenario vil starte i 2011. Boligpolitisk plan er under utarbeidelse. I planen belyses problematikken med fragmentering av ansvar, manglende eller mangelfulle tildelingskriterier, for vidt definerte målgrupper, og for liten grad av differensiering av boligmassen. Opprettelse av boligkontor vil kunne gi en mer målrettet tildeling og utmåling av behov for bolig. Det forventes at arbeidet med planen vil være ferdi i Q1 2011. Et bytte av prosjektleder og omlegging til ny planstruktur skaper en viss forsinkelse. Demografien tilsier at det framover vil være behov for flere døgnplasser/bofellesskap med døgntjenester i forhold til gruppen eldre og unge som av ulike årsaker har behov for kommunal bolig. På dette grunnlaget er det viktig at Levanger kommune starter arbeidet med å bygge nye plasser for demente, og at vi planlegger for en differensiering i tjenesten for å øke kapasitet, kvalitet og skape større interesse for å arbeide med eldreomsorg. Tilskuddsordningen vil gjøre investeringen til en mindre utfordring enn driften. Tjenester knyttet til oppfølging av rusmiddelavhengige er i stor grad finansiert over prosjektmidler fra fylkesmannen. Disse er tidsavgrenset. Innen 2013 må kommunen beslutte hvilke tiltak som skal videreføres i den ordinære driften. I 2011 skal vi ha en større gjennomgang for å evaluere de ulike tiltakene. Hjemmetjenesten øker i omfang etter hvert som kommunen får ansvar for flere tjenester. Det har vært en villet løsning på behovet for å helsehjelp å kunne tilby kommunens innbyggere hjemmetjenester slik at de kan settes i stand til å bo i egen heim så lenge som mulig. dette har ført til at det er stort press på disse tjenestene, og det er viktig å planlegge med en viss opptrapping i perioden. Konsekvenser • En noe høyere terskel for tildeling av tjenester. • Noen færre vil få tilbud om deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet (KVP), noe som kan føre til

flere brukere av sosialhjelp. • For få døgnplasser i forhold til demografisk utvikling og krav knyttet til Samhandlingsreformen. 3.2.3 Kultur Tjenestemessige utfordringer • Skape nye arenaer for kulturlivet i Levanger • Sikre bærekraftig, kontinuerlig og framtidsrettet kinodrift • Sikre fortsatt høy kvalitet og utvikling på bibliotektjenester • Forsterke kulturs rolle og betydning for folkehelsearbeidet


• Styrking av kultur og helsearbeidet lokalt, regionalt gjennom etablering av tverrfaglig senter for kultur og helse

• Gi et godt tilbud til alle i kulturskolen • Fortsatt sikre gode tjenester til alle innbyggerne Økonomiske utfordringer Iht. KOSTRA-tall har Levanger kommune ligget lavt med hensyn til bevilgninger til kulturformål. Ved at Trønderhallen svømme- og idrettshall blir åpnet i 2011, økes bevilgningene vesentlig. Gjennom den idrettspolitiske plan som er vedtatt, går nå kommunen inn med vesentlige beløp til støtte for lag og foreninger til subsidiering av leieprisene på idrettsanlegg – Trønderhallen, Moan idrettspark etc. Retningslinjer for bestemmelse av leiepriser og maksimalpriser blir fremmet som en egen sak. 1000-årsmarkeringen vil også i 2011 bli et skikkelig kulturelt løft for kommunen med bl.a. nyoppsetting av Raud Vinter og andre kulturinnslag i løpet av jubileumsåret. Kinoen i Festiviteten har i flere år hatt en negativ utvikling. Ved de investeringer som blir gjort i digitalisering og fornying av lyd, regner rådmannen med at besøkstallene vil øke og den negative trenden snu. Utfordringene blir å gi rom for andre aktiviteter med satsingen innenfor kinodrift. Det er ikke funnet rom investeringer i en mindre kinosal i tillegg. Rådmannen har ikke funnet rom den vedtatte opptrappingen innenfor kulturskolen innenfor kulturenhetens rammer. Opptrappingen på kr. 200 000 pr. år skulle finansieres innefor de tildelte rammer uten tilførsel av friske midler. Hvordan møter kommunen utfordringene Med de investeringer kommunen har tatt de senere år – Trønderhallen og skoleutbygging, og de store investeringer som fremdeles må gjøres innenfor skolesektoren og utbyggingsbehovet innenfor pleie og omsorg, har kommunestyret vedtatt at kommunen ikke kan delta i bygging av kulturhus i denne valgperioden. Rådmannen vil heller ikke foreslå slik deltakelse i denne økonomiplanperioden. Innenfor kulturområdet er det tidligere bl.a. utarbeidet en strategisk kulturplan og egen plan for kulturskolen. Kommunestyret har i 2010 vedtatt en idrettspolitisk plan og det er under ferdigstilling en plan for museumsarbeidet i kommunen. I plansystemet betraktes disse planene som temaplaner. I 2011 vil arbeidet med Kommunedelplan for Kultur bli igangsatt. Denne planen vil gi et langt bedre grunnlag for en helhetlig prioritering av tiltak innenfor kulturområdet fra 2012. Status i arbeidet I og med at det ikke er utarbeidet og vedtatt noen helhetlig kommunedelplan for Kultur, vil tiltakene i økonomiplanen måtte tas ut fra temaplanene uten at disse er vurdert og prioritert gjennom en helhetlig plan. Trønderhallen har i flere planer og i tidligere økonomiplaner og budsjett vært prioritert. Denne kommer nå i 2011 i drift. Spesielt har behovet for svømmehall i kommunen vært høyt prioritert. Kultur har stått sentralt i arbeidet med Kultur og Helse. Helse og Omsorgsdepartementet har bevilget 2 x 500 000 kr. til et prosjekt for opprettelse av et kompetansesenter for Kultur og Helse. Kommunen arbeider nå med å få fullfinansiert prosjektet bl.a. med bidrag fra fylkeskommunen og Kulturdepartementet.


Konsekvenser Kommunen står ovenfor store utfordringer innenfor kultursektoren. Det er svært stramme rammer for arbeidet, og deltakelse fra de frivillige lag og foreninger er helt avgjørende for å opprettholde mangfoldet og den stor aktiviteten innenfor kulturområdet. Det er derfor viktig at det er ressurser til å følge opp dette arbeidet. 3.2.4 Næring, landbruk og naturforvaltning Tjenestemessige utfordringer • Støtte opp under Norske Skog og dets planer for utvikling av den planlagte næringsparken • Støtte opp under eksisterende bedrifter og utvikling av disse • Kunne tilby attraktive næringsarealer til ulike typer bedrifter • Gjøre kommunen attraktiv for nyetablering • Videreutvikle landbruksnæringa • Utvikle næring innenfor Helseteknologi Økonomiske utfordringer Næringsutvikling er formelt lagt til ISK og handteres av kommunens næringssjef sammen med kommunalsjef samfunn i Verdal kommune. Ved å forvalte de regionale utviklingsmidlene sammen, økes denne potten fra fylkeskommunen. Større beløp blir behandlet av et eget arbeidsutvalg i samkommunestyret. Beløpet gir ikke rom for de store støtteordninger ovenfor nyetablerere. Kommunen har ellers en rammeavtale med Proneo om kjøp av bistand til næringsutvikling. Totalt er dette beløpet på kr. 600 000. Kommunen utøver 1. linjetjeneste gjennom vår næringsavdeling. En del av dette arbeidet er å hjelpe grundere i veiledning ovenfor offentlige ordninger ved etablering av en bedrift. En klar økonomisk ulempe her er at kommunen ligger utenfor virkemiddelområdet. Levanger og Stjørdal er nå de eneste kommunene i Nord-Trøndelag som i dag faller utenfor de støtteordninger som her kan oppnås. Utvikling, klargjøring og salg av næringsarealer er i dag lagt til Levanger Næringsselskap AS – kommunens redskap for tilrettelegging for etablering. Kostnadene for tilrettelegging og salg av næringsområdene ligger i selskapets budsjett og belastes ikke det kommunale budsjettet Hvordan møter kommunen utfordringene Ansvaret for næringsutvikling er tillagt ISK. Gjennom Levanger Næringsselskap AS utvikler og klargjør kommunen nye næringsarealer. Forvaltning og utvikling av Rinnleiret og havneområdet er også tillagt næringsselskapet. Næringsselskapet/kommunen kjøper en del kompetanse bl.a. gjennom rammeavtalen med Proneo. Gjennom utarbeidelse av egne reguleringsplaner – bl.a. Vassmarka, Rinnleiret og nå havneområdet, arbeides det nå aktivt med å kunne tilby attraktive næringsarealer til ulike type bedrifter. Kommunen har nedsatt en gruppe for å se på om miljøet for utvikling og forvaltning av kommunale tomteområder (næring og bolig) bør samles for effektivisering av dette arbeidet.


Status i arbeidet Det er utarbeidet og vedtatt en felles Kommunedelplan for Næring, Landbruk og Naturforvaltning i samkommunen. Denne er grunnlaget for de tiltak som er igangsatt og foreslått igangsatt. Planen danner også et godt grunnlag for tildeling/støtte til næringsutvikling. Viktig i arbeidet med etablering av ny arbeidsplasser og utvikling av eksisterende virksomheter er å kunne tilby attraktive næringsarealer. Kommuneplanens arealdel er nå under sluttbehandling i samkommunen og morkommunene. For Levanger står her Vassmarka og spesielt Hotran sentralt i behandlingen. Hotran er svært viktig område for å kunne støtte opp om de nye planen som er under utvikling på Fiborgtangen og det potensialet videreutvikling av containerhavna representerer. Utviklingen ved papirfabrikken på Skogn er bekymringsfull. Kommunen arbeider derfor aktivt mht. å styrke virksomheten og de framtidsplaner innenfor bl.a. biovarme som her utvikles. Reguleringsplanen for Vassmarka i Åsen er nå sluttbehandlet. Det arbeides nå med grunnlaget for planen for klargjøring av området – utbyggingsavtale med kommunen. Næringsselskapet eier allerede her et større areal. Det arbeides også aktivt med salg og etablering av virksomheter på Rinnleiret. Området er klargjort, men krysset/adkomsten til E6 er ikke tilfredsstillende for de fleste aktuelle virksomheter her. Havneområdet er planlagt med en vesentlig andel næringsareal på grunnplanet. Totalt vil arealene øke innenfor området i forhold, men type bedrifter vil nok endres en del. Derfor viktig at det er alternative arealer i kommunen for slike virksomheter. Reguleringsplanen er nå til behandling i kommunen. Konsekvenser At Levanger og Verdal er på forskjellig side av virkemiddelområdet er uheldig så lenge vi skal samarbeide om næringsutvikling. Med den felles arbeids- og boregion som samkommunen representerer, blir en grense midt mellom de to byene vanskelig å forstå og utfordrende ved nyetableringer. 3.2.5 Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø Tjenestemessige utfordringer • Sikre nødvendige arealer til næring, bolig og fritid i alle deler av kommunen • Sikre helhetlig byutvikling • Ivareta kulturarven i sentrum • Kapitalslit på infrastruktur anlegg – veg, vann, avløp, friområder etc • Sikker vannforsyning • Trafikksikkerhet spesielt myke trafikkanter • Sørge for at kommunens andel av reduksjonen av klimagasser blir ivaretatt


Økonomiske utfordringer Kommunen har et stort etterslep både på bygninger og infrastruktur. Dagens nivå på vedlikeholdet hindrer ikke forfallet innenfor området – kapitalslit. Innenfor kommunale bygninger har innføring av internhusleie ført til en forbedring, men ikke tilstrekkelig for å hindre kapitalslit. Det avsettes midler til økt husleie ved utvidelse av arealene ved nye byggeprosjekt. Selv om vann og avløp er selvfinansierende gjennom avgifter, dekker heller ikke vedlikeholdet her opp kapitalslitet. Det mange gamle ledninger med store lekkasjer – lekkasjer som bl.a. fører til stort tap av renset vann, fare for forurensning av grunn, forurensning inn i vannforsyningen etc. Med de klimaendringer vi står ovenfor, settes det også store krav til kapasiteten på vårt avløpssystem. Det er i dag sterkt fokus på størrelsen av avgiftene – sammenligninger kommunene i mellom. Dette medfører at det også er vanskelig å øke disse utgiftene vesentlig for å ivareta de utfordringer vi står ovenfor. Hvordan møter kommunen utfordringene Innenfor selvkostkapitlene er det laget temaplaner som klart definerer mål og tiltak for området, investeringer osv. – hovedplaner for Vann og Avløp. Disse danner igjen grunnlaget for beregning av de årlige avgifter og avgiftsutviklingen gjennom økonomiplanperioden. Innenfor veg styres også investeringene gjennom utarbeidelse av hovedplan for Veg og egen Trafikksikkerhetsplan. Daglig drift styres også gjennom de mål/krav som settes i planene. Den største utfordringen ligger i at en snørik vinter medfører redusert sommervedlikehold som igjen gir kapitalslit. Det er utviklet gode systemer innenfor forvaltning av den kommunale bygningsmassen – renholdsplaner, vedlikeholdsplaner, energistyring etc. Status i arbeidet Det er utarbeidet en rekke temaplaner for de områder som er omfattet av dette planområdet. En samlet helhetlig vurdering og prioritering innenfor dette delplanområdet mangler. Arbeidet med utarbeidelse av en kommunedelplan for Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø bør igangsettes i løpet av 2011. Dette vil forhåpentligvis løfte fram de utfordringer og nødvendige tiltak på en sterkere måte. Når det gjelder skolebygg, barnehager og prosjekt innen pleie og omsorg er det ikke foretatt kostnadsberegninger ut over det som ble gjort for budsjett 2009 samt Ekne barnehage. Her er det nødvendig med nærmere avklaringer før nye beregninger foretas. Det er nødvendig å begynne med Energimerking av bygg over 1000 kvadrat. Merking av to bygg starter i 2010 og fortsetter i 2011, og 2012. Dette som ledd i å etablere et godt grunnlag for å gjennomføre riktige tiltak i forhold til målene i Klima og energiplan. Konsekvenser Disponible midler til drift og vedlikehold av de kommunale vegene er ikke tilpasset omfanget av disse og dagens kostnadsnivå. Ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering bør enten midler til drift og vedlikehold økes eller så bør omfanget av kommunale veger reduseres.


Der bygg og eiendom får tilgang på større byggareal og enheten omfattes av internleieprinsippet, blir driften av nye areal kompensert fra enheten som får et tilsvarende større budsjett. Videre er det et spørsmål om herredshuset på Skogn som blir ledig fra årsskiftet. Bygget er vedtatt solgt og lagt ut for salg. Skal være en del av finansieringen av ny parkering ved Nesheim skole 3.2.6 Støttefunksjoner og fellesområder Tjenestemessige og økonomiske utfordringer

• Helhet og samhandling i fokus - resultater for innbyggere og samfunn er styrende • Kunnskapsbaserte beslutningsprosesser • Endringsbehov

• aktivitetstilpasninger og -endringer for å gjenopprette økonomisk handlekraft • "smarte" arbeidsprosesser

• Kompetanse og rekruttering • Langtidsfriske • Seniorer i arbeid

Hvordan møter kommunen utfordringene

• Sterkere fokus på endringsarbeid • God koordinering av støttefunksjoner og morkommuneområder • Ansvarliggjøring i organisasjonen • Kunnskapsbaserte beslutningsprosesser • Felles utviklingsstab i samkommunen • Omdømmebygging • Kompetanseplanlegging • Bygging av robuste og utviklingsrettede fagmiljø • HMS-arbeid • Seniorpolitikk

Status i arbeidet Endringsarbeid: Framover vil endringsarbeidet få et enda sterkere fokus, og helhetsperspektivet og resultater for innbyggere og samfunn vil være styrende for valg av løsninger. Tydelig ansvarliggjøring i organisasjonen og kunnskapsbaserte beslutningsprosesser skal ligge til grunn for dette. HMS-arbeid: Framover vil det være viktig å målrette innsatsen omkring forhold som gjør at langtidsfriske står i jobb. Helsefremmende nærværsfaktorer må prioriteres. Dette skal skje med et aktivt HMS-arbeid, tydelig lederinvolvering, og med involvering av samarbeidspartnere. Seniorpolitikk: Levanger kommune har gode resultater av seniortiltakene og har relativt lavt uttak av avtalefestet pensjon (AFP). Tiltakene vil likevel bli gjennomgått med tanke på evt justeringer for å bli enda mer målrettet. Konsekvenser

• Dimensjonering av kommunale tjenester i samsvar med økonomiske rammer • Tilpasning av tjenester til nye behov


• Tydeliggjøring av tjenestenivå og hva kommunen kan levere 3.2.7 Innherred samkommune Det er i budsjettet for 2011 i utgangspunktet lagt opp til relativt små endringer i den enkelte enhets bemanning. I forbindelse med oppretting av Utviklingsstab (under administrasjonssjef) er det flyttet 2 årsverk fra Økonomienheten og Organisasjonsenheten inn i denne. Det er i tillegg overført 1 årsverk fra morkommunene inn i staben. I forbindelse med samhandlingsreformen foreslås det at det opprettes 1 nytt årsverk for å koordinere dette arbeidet i Levanger og Verdal kommune. Ny enhet i ISK er Brann og redning med samlet 19,4 årsverk. I samband med de utfordringer som morkommunene står foran foreslås det at også samkommunen må bidra med mer effektiv drift i årene framover. Det legges derfor opp til en reduksjon på 3 årsverk i løpet av 2011 (tilsvarende 1,5 millioner kroner). Administrasjonssjefen vil i løpet av 1. kvartal i 2011 foreta en gjennomgang av ISK-enhetene for å fordele denne reduksjonen.


3.3 Oppsummering økonomiplan Kommunale inntekter De kommunale inntektene er knyttet til variasjoner i innbyggertallet og i ulike aldersgrupper i kommunen sett i forhold til endringer i innbyggertallet i landet forøvrig. Dette innebærer at det ikke er mulig å foreta en eksakt beregning av hvor mye skatt og rammetilskudd kommunen får kommende år. Det beste verktøyet kommunen har for å foreta denne beregningen er ”Stolp-modellen”, prognosemodellen til KS. Det er lagt til grunn en årlig realvekst på 1% samt at det settes av 1 mld nasjonalt til økt satsing på eldreomsorgen Utviklingen i de kommunale inntektene vil være sårbare for variasjoner i innbyggertall og sammensetning, og det vil være viktig at det bygges opp en buffer. Anbefaling fra fylkesmannen er at det avsettes en årlig reserve på 2-3 % av driftsinntektene. 2 % tilsvarer årlig ca. 15 mill. kroner. Ettersom kommunen har maktet å sette av til disposisjonsfond de senere årene har rådmannen nøyd seg med å foreslå langt lavere beløp enn dette. Kommunale utgifter Renteutgiftene i perioden er beregnet ut fra lav rente gjennom 2011, og deretter gradvis økende rente gjennom resten av perioden. Kommunen benytter seg av prinsippet om minimumsavdrag hele perioden. Som følge av økt lånegjeld vil kapitalutgiftene stige med ca. 20 mill. kroner fra 2010 til 2014. Satsingen på tidligforebygging som ligger i økonomiplan 2011-2014 er langsiktig. Det tar tid før effekten kommer. Om satsingen utgår, må det fremover påregnes en høyere alternativkostnad både for barna det gjelder og økonomisk for kommunen. Med utgangspunkt i demografisk utvikling bør folkehelsearbeidet og forebygging innenfor pleie og omsorg få økt fokus framover selv om de økonomiske rammene er svært små. Det foreligger en rekke viktige tiltak som det ikke er funnet rom for. For høyt aktivitetsnivå Selv om regnskapet for 2009 viste et ”overskudd” i forhold til budsjett på vel 4 mill kr, er det små marginer. Det positive er at de aller fleste resultatenhetene klarte å holde seg til sine rammer slik at en ikke drar med seg merforbruk inn i det nye året. Kommunen har over tid har benyttet betydelige prosjektmidler for å løse ulike oppgaver og utfordringer. Prosjektmidler innebærer en finansieringsmulighet for utviklingsarbeid. Men, dersom det ikke tas høyde for innfasing av prosjektaktiviteten i driften etter prosjektperiodens utløp, kan prosjektene innebære en økonomisk utfordring. Dette er situasjonen bl.a. for ulike viktige prosjekter innen rus og psykisk helse. Fremover må det legges forutsetninger for prosjektaktivitet som sikrer at dette ikke skjer. Det blir også nødvendig å nedskalere andre tjenester for å makte å videreføre prosjektene. Oppfølging framover


Fra 2012 foreligger det stor usikkerhet knyttet til hva Samhandlingsreformen innebærer for kommunene. Det må framover legges opp til en drift hvor utgiftene er tilpasset inntektsnivået og hvor det finnes rom for en buffer med tanke på forutsette hendelser. Innsparing av den størrelse som er forutsatt innebærer en vesentlig omlegging av organisasjonen. Rådmannen vil umiddelbart iverksette en full gjennomgang av kommunens organisasjon. Den største utfordringen i en slik situasjon er å opprettholde god nok kvalitet på tjenestetilbudet og sikre at kommunen har tilstrekkelig kompetanse framover.


4. PRIORITERINGER 2011-2014 4.1 Hovedoversikt og handlingsprogram drift 2011-2014 Plan- og bygningsloven innebærer at handlingsprogrammet i økonomiplanen skal være i samsvar med satsingsområder og hovedmål i kommuneplanen. Handlingsprogrammet viser hva som prioriteres av nye tiltak og hva det ikke finnes økonomisk rom for. Ca. 50 plandokumenter i kommunen beskriver behov for ny aktivitet og nye tiltak. Plansystemet skal sikre at disse inngår i vurderingsgrunnlaget når handlingsprogrammet utarbeides, slik:

Da de fleste kommunedelplaner fortsatt mangler, gjøres en gradvis tilnærming til nytt plansystem ved at handlingsprogrammet utarbeides med utgangspunkt i føringer i Kommuneplanens samfunnsdel, utfordringer, eksisterende planer og innspill fra virksomhetsområdene. Ved framføring av dagens aktivitet og de opptrappingsplaner som er vedtatt ble det i forbindelse med arbeidet med økonomiplanen avdekket følgende omstillingsbehov/ vet behov for mer inntekt. 2012: 14 mill, 2013: 21 mill og 2014: 37 mill. Dette er i forslaget dekket slik:

K.delplan 1 K.delplan 2 K.delplan 3 K.delplan 4 K.delplan 5 K.delplan 6

Økonomiplan med handlingsprogram

Temaplan 3

Temaplan 5

Temaplan 1 Kommun

eplane

ns sam

funn

sdel

Se – vurdere ‐ prioritere

Se – vurdere ‐prioritere

Temaplan 6

Temaplan 4

Temaplan 7

Temaplan 2

Omstillingsbehov 2012 2013 2014I forhold til 2011 14 21 37Effektivisering 10 15 20Mer inntekt 4 11 18


Hovedoversikt drift Regnskap Revidert Budsjett ØP ØP ØP Levanger Kommune bud -10 2011 2012 2013 2014

Alle tall i 1000 kr 2009 09.11.2010 2011-kr. 2011-kr. 2011-kr. 2011-kr.

Skatt på inntekt og formue -319 422 -328 000 -317 100-320 300

-323 500

-326 700

Inntektsutjevning -70 532 -86 100 -73 335 -74 100 -74 800 -75 500

Rammetilskudd ekskl innt.utjevning -192 621 -196 000 -379 000-379 400

-378 400

-377 500

Sum frie inntekter -582 575 -610 100 -769 435-773 800

-776 700

-779 700

Eiendomsskatt -28 829 -36 350 -43 000 -43 000 -50 000 -56 000Kompensasjonstilskudd -7 523 -7 300 -7 100 -7 000 -6 900 -6 800Momskomp investeringer -28 447 -38 850 -20 000 -11 500 -10 000 -6 200Fra selskaper/foretak -1 172 -2 300 -2 300 -2 300 -2 300 -2 300

Sum fellesinntekter -648 546 -694 900 -841 835-837 600

-845 900

-851 000

Sum renter og avdrag (kommunal andel) 43 870 40 190 46 000 53 000 57 000 61 500

NETTO RAMME -604 676 -654 710 -795 835-784 600

-788 900

-789 500

Større driftsprosjekter 8 009 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500

REST NETTO RAMME -596 667 -652 210 -793 335-782 100

-786 400

-787 000

Lønnsoppgj/pensjonsøkning 17 210 15 000 15 000 15 000 15 000Overføring til inv.regnskap 11 683 30 350 11 000 6 900 8 000 6 200Bruk av fond -182

Drift nye lokaler 0 3 000 4 500 4 500 4 500

REST NETTO RAMME -585 166 -604 650 -764 335-755 700

-758 900

-761 300

RAMMEFORDELING: Politisk 5 885 6 613 6 545 6 245 6 545 6 245Rådmannen m/stab 6 801 6 616 5 863 5 863 5 863 5 863Næringsutvikling 4 134 2 184 2 239 2 239 2 239 2 2391000-årsjubileum 1 300 Felleskostnader 14 089 17 287 21 348 21 648 21 948 22 248Kirken 7 007 7 140 7 421 7 421 7 421 7 421NAV 12 300 14 678 19 222 18 722 18 722 18 722Innvandrertjenesten -2 137 2 200 2 741 2 741 2 741 2 741Sum oppvekst 243 639 252 581 382 884 384 084 384 084 384 084 - Oppvekst felles 9 871 12 000 108 669 - Barn-Familie 48 420 51 110 56 523 - Mule/Okkenhaug 14 828 15 075 17 356 - Frol 47 353 48 326 52 680 - Halsan 14 525 14 831 21 362 - Nesheim 19 419 21 011 26 433 - Skogn 34 621 37 235 39 037 - Ekne/Tuv 13 971 13 736 17 704 - Åsen 18 394 18 112 19 822

- Ytterøy 7 268 7 026 8 283 - Nesset 14 969 14 120 15 016 Sum pleie og omsorg 191 718 198 085 208 013 211 013 213 013 224 013


- Staupshaugen 7 956 8 164 8 781 - Distrikt Sør 64 308 64 821 67 879 - Distrikt Sentrum-Ytterøy 46 183 48 721 51 091 - Distrikt Nesset -Frol 73 271 76 378 80 262 Kultur 17 575 17 367 21 076 21 676 21 676 21 676Drift / anlegg -277 -914 -960 -960 -960 -960Bygg og eiendom 6 404 7 014 7 240 6 740 6 740 6 740Kom. Teknikk (VannAvløp) 0 0 0Kom. Teknikk (Vei,Park,Parkering) 6 926 6 416 6 580 6 489 6 489 6 489Brann/feiervesen 11 578 10 034 0 0 0 0Helse-rehab 25 661 26 854 28 035 28 035 28 535 28 535

Innherred Samkommune 29 506 30 493 42 142 42 142 42 142 42 142

Effektivisering/strukturendringer -10 000 -15 000 -20 000

SUM RAMME 580 809 604 647 760 390 754 098 752 198 758 198

Driftsmargin/resultat -4 357 -3 -3 946 -1 602 -6 702 -3 102 Beregning av lønn (generelt for alle enheter). Som utgangspunkt for beregning av lønn for alle områder, er lønnsnivået pr. 31.10.2010 lagt til grunn. Det er sentralt avsatt 15,0 mill. kroner til å dekke lønnsoppgjør og pensjonskostnader for 2011. Større driftsprosjekter* Budsjett 2010 Budsjett 2011 Mindre tiltak pleie og omsorg 500 300Kulturminnetiltak Utskiftinger utstyr bibliotek og kino

100 100500

Rehabilitering kommunale bygg inkl Åsen, Ekne *) 1000 800Kom. veger, rehab/asfalt 900 800Sum større driftsprosjekter 2 500 2 500

*)Større vedlikeholdsprosjekter som ikke kan defineres som investering. Finansieres over driftsbudsjettet det enkelte år.


4.2 Handlingsprogram investeringer

Det er lagt inn investeringer for perioden 2011-2014 med drøyt 332 mill. kroner. Når det gjelder momsrefusjon, er økonomiplan og budsjett tilpasset endringer i reglene for momskompensasjon. Det brukes til sammen 29,4 mill. kr. til finansiering av investeringer. Fra 2014 vil det være slutt på muligheten til å ta inn inntekter fra momskompensasjonen på investeringer i drifta.

Kostnad - mill. kr. Finansiering av helårsvirkning Oppf.ansv.

Kommunedelplan-områder Total

kostn. År

Tilsk.Moms-andel invest.

Lån selv-

finans Lån

-11 -12 -13 -14

SAMFUNN OG TJENESTER Investeringer skoler 40 20 10 10 6,0 34,0

Råd-mann

Oppvekst

Investeringer barnehager 6 2 2 1 1 0,8 5,2

Nesset u-skole renovering 47,5 47,5 3,8 43,7

Utvikling av uteområder 5 2 1 1 1 0,6 4,4

Renovering/utbygging TOA 0,5 0,5 0,0 0,5

Datateknologi i skoler og barnehager 2 1,5 0,5 0,2 1,8

Bru over Leirabekken/ Elvepromenaden 1 1 0,1 0,9

Kultur Mijøtiltak i friluftsområder 2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,3 1,7 Trønderhallen inkl. svømmehall

24 24

1,9

22,1

Helseteknologi - PDA 2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,3 1,7 Helse, velferd, pleie og omsorg

Fornying av anleggsmidler (buss, vedbil, vedutstyr etc) 2,7 1,2 0,5 0,5 0,5 0,3

2,4

Heldøgns omsorgstilbud 43 3 20 20 5,8 37,2

Investeringer samhandlingsreformen 11

1 10

2,2

8,8

Andel investering brann/feiing ISK jfr. budsjettforslag ISK 4,15 1,15

3

0,6

3,6

Anlegg, infrastrukt. samf. sikkerhet og miljø

Bygninger Mindre tiltak/ENØK/sikring kommunale bygg 6 1,5 1,5 1,5 1,5 0,8

5,2

Drift anlegg Utskrifting anleggsmidler 4 0,8 1,6 0,4 1,2 0,6 3,4 Vann Utskifting/sanering ledninger 16,6 4,2 2,8 3,9 5,7 16,6 Sammenkobling m/Verdal 6 4 2 6 Kummer/høydebasseng 4 1 1 2 4 Nyanlegg 2,5 0,8 0,2 1 0,5 2,5 Avløp


Sanering/renovering 23,7 5,7 6 5,9 6,1 23,7 Ombygginger/rehab p.st., renseanl. 6,1 0,5 0,3 3,3 2 6,1 Skånes – Mule 2 1 1 2

Riving Ekne renseanl. + …… 0,8 0,8 0,8

Samferdsel/miljøtiltak Miljøtiltak, gågate/miljøgate 4 1 1 1 1 0,6 3,4 Levanger 2020 - partnerskapsavtale 3 1 1 1 0,4

2,6

Kom. veger, rehab/asfalt 20 5 5 5 5 20,0 Parkeringsplasser og nye p-automater 4 1 1 1 1

4,0

1000-årsjubileum, investeringer 2 2 0,2

1,8

Rehabilitering gatelys 2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,3 1,7 Avlastningsveger sentrum 10 5 5 1,4 8,6 Ny bru Jeteen 6 6 0,5 5,5 GANGVEGER Gang- og sykkelveger 5,8 2,8 1 1 1 0,7 5,1

ORGANISASJON

Ikt generelt 8 2 2 2 2 1,1 6,9 Råd-mann

Støtte-funksjoner

Egenkapitalinnskudd KLP 0 0,0 0,0 KIRKEN

Invest. Den norske kirke 5 2 1 1 1

5 Råd-mann

Brutto investeringer 332,35 128,45 78,9 73 52

Videreutlån Startlån 60 15 15 15 15 Råd-mann

Samlet finansieringsbehov 392,35 143,45 93,9 88 67 Finansiering eks. vedereutlån 29,4 61,7 241,3

Levanger boligforvaltning KF forvalter kommunens boligmasse. Foretakets budsjett legges fram for kommunestyret som egen sak. 5. RAMMEBETINGELSER 5.1 Økonomiske rammebetingelser 5.1.1 Hovedpunkt fra statsbudsjettet for 2011 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 følger opp de endringer som ble varslet i Kommuneproposisjonen i vår, derfor er det ingen store overraskelser i forslaget.

• Det legges legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kroner.


• Av veksten er 2,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,0 pst. Departementet anslår den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter til om lag 2,1 mrd. kroner.

• Regjeringen følger opp forslaget til nytt inntektssystem for kommunene som ble fremmet i kommuneproposisjonen 2011.

• I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntekter skal reduseres fra om lag 45 pst. til 40 pst. Dette er lagt til grunn i forslaget til skattøre for kommunene.

• Øremerkede tilskudd til barnehager på om lag 28 mrd. kroner innlemmes i kommunenes frie inntekter fra 2011. Det foreslås å videreføre maksimalprisen for en heltids barnehageplass på samme nominelle nivå som i 2010, dvs 2330 kroner pr. mnd.

• I tillegg innlemmes tilskudd til kvalifiseringsprogrammet og tilskudd til krisesentre i de frie inntektene i 2011.

• Økt andel frie inntekter gir større rom for lokale prioriteringer for kommunene. De frie inntektene og momskompensasjon til kommunene anslås å utgjøre om lag 80 pst. av samlede inntekter i 2011.

• De frie inntektene for Verdal kommune vil øke med 3,3 prosent fra 2010 til 2011. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 3,6 prosent og for landet 4,0 prosent. Deflatoren er beregnet til 2,8 prosent, dvs. Verdal får en realvekst på 0,5 prosent.

Styrking av barnevernet

I 2011 foreslår regjeringen å styrke barnevernet i kommunene med 240 mill. kroner. Det er antatt at Nord-Trøndelag vil få om lag 6 mill. kroner. Midlene skal fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Midlene skal i hovedsak brukes til nye stillinger. Kommuner med tilstrekkelig antall ansatte i barnevernet kan søke om midler til andre tiltak som styrker barnevernet.

Samhandlingsreformen

Det foreslås å øke bevilgningen til gjennomføring av samhandlingsreformen med 200 mill. kroner, til totalt 580 mill. kroner. I reformen legges det til grunn at den forventede veksten i befolkningens behov for helsetjenester i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Dette innebærer en gradvis innfasing av nye oppgaver.

Bevilgningen skal forberede oppstart av reformen i 2012 og bidra til å sette kommunene i stand til å sette i verk de endringer som skisseres i meldingen. Dette innebærer at kommunene i 2011 skal stimuleres til å:

• inngå samarbeid med andre kommuner, helseforetak og med utdanningssektoren om planlegging og utvikling av samhandlingstiltak, herunder lokalmedisinske sentre

• bygge opp kompetanse i kommunale tjenester innen planlegging og styring for å møte endrede rammevilkår fra 2012


5.1.2 Skatt og rammeoverføringer Skatteinntekt og rammetilskudd for 2011-2014 er beregnet ved hjelp av KS sin modell. Tallene som presenteres er i faste 2011 kroner.

For årene 2012-2014 er det i utgangspunktet lagt til grunn en reell vekst i de frie inntektene på 1,0 % for hvert år. Det er i tillegg for årene 2012-2014 forutsatt en økt statlig innsats knyttet mot pleie- og omsorgssektoren som følge av den demografiske utviklingen i samfunnet.

Det er imidlertid gjort korreksjoner i dette på grunn av inntektsgarantiordningen. Inntektsgarantiordingen (INGAR) skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til neste som er lavere enn 300 kroner pr. innbygger under beregnet vekst på landsbasis. I 2011 er Levanger kommune i denne situasjonen og av rammetilskuddet i 2011 er vel 10 mill. kroner knyttet til denne ordningen.

Hvordan virkningen av denne ordningen vil bli i årene framover er usikkert. Det er imidlertid forsøkt beregnet gjennom prognosemodellen og resultatet her er en reduksjon i inntektene til kommunen hvert år framover. Det er på denne bakgrunn lagt inn en reduksjon i rammetilskuddet med 4 mill. kroner i 2012, 6 mill. kroner i 2013 og 8 mill. kroner i 2014.

5.1.3 Momskompensasjon på investeringer Innføringen av generell momskompensasjon fra 1.1.2004 for både drift og investeringer, innebar at kommunene fikk et trekk i rammetilskudd svarende til den innsparing kommunene fikk gjennom økt momskompensasjon. Fra 2010 endres regnskapsførselen av kompensasjonen for investeringer. I perioden 2010 til 2013 trappes den delen av momskompensasjonen som kan føres i driftsregnskapet ned med 20 prosent hvert år, dvs. 80 prosent i 2010 til 20 prosent i 2013. Fra 2014 skal hele momsen på investeringer gå til fradrag i investeringsregnskapet, dvs. at finansieringsbehovet reduseres tilsvarende. Tap av kompensasjon i driftsregnskapet blir ikke kompensert med økt rammetilskudd. På sikt vil dette føre til mindre kapitalkostnader i driftsregnskapet som slik utlignes på lang sikt. Det er gjort vedtak i kommunestyret om at momsrefusjonen på bygging av Trønderhallen skal bidra til finansiering av prosjektet. Utenom dette prosjektet foreslår rådmannen at Levanger kommune følger den nedtrappingsplanen som er satt som en minimumsløsning for perioden. En ligger da innenfor de nye reglene om bruk av momskompensasjon. I økonomiplanen foreslås det med bakgrunn i foranstående gjennomgang følgende bruk av momskompensasjon i driftsregnskapet: 2011: 9 mill. kroner 2012: 4,6 mill. kroner 2013: 2 mill. kroner

5.1.4 Andre statlige overføringer Kompensasjonstilskudd Dette gjelder rentekompensasjon for den gamle ordningen vedrørende rehabilitering og utbygging av skolebygg og omsorgsboliger og sykehjem. Ved beregningene er Husbankens prognoser lagt til grunn. Økonomiplan 2011-2014 Budsjett Forslag Økoplan Økoplan Økoplan

2010 2011 2012 2013 2014


Skatt på inntekt og formue -328 000 -317 100 -320 300 -323 500 -326 700Inntektsutjevning -86 100 -73 335 -74 100 -74 800 -75 500Rammetilskudd eks innt.utj.ing -196 000 -379 000 -379 400 -378 400 -377 500Sum frie inntekter -610 100 -769 435 -773 800 -776 700 -779 700Eiendomsskatt -36 350 -43 000 -43 000 -50 000 -56 000Kompensasjonstilskudd -7 300 -7 100 -7 000 -6 900 -6 800Momskomp investeringer -38 850 -20 000 -11 500 -10 000 -6 200Fra selskaper/foretak -2 300 -2 300 -2 300 -2 300 -2 300Sum fellesinntekter -694 900 -841 835 -837 600 -845 900 -851 000

Tabellen over viser at inntektene øker veldig mye fra 2010 til 2011. Dette skyldes i det vesentligste overføringen av statstilskudd barnehager som overføres til rammetilskuddet. For perioden 2011 til 2014 synker inntektene i 2012 før de igjen forventes å stige svakt. 5.1.5 Kommunale finansieringsmuligheter Eiendomsskatt I 2010 vil kommunen få inn ca. 37 mill. kroner i eiendomsskatt. Etter ny taksering av alle eiendommer i løpet av 2010 legges de nye verdiene til grunn for utskriving av eiendomsskatt i 2011. Nettoinntekten fra eiendomsskatt blir etter dette på ca. 43 mill. kroner i 2011. For å makte nødvendig opptrapping av eldreomsorgen i henhold til demografiutviklingen har rådmannen sett det nødvendig å foreslå en opptrapping av eiendomsskattesatsen fra 3,5 o/oo i 2011 til 4 o/oo i 2013 og 4,5 o/oo i 2014. 5.1.6 Finansposter - renter og avdrag I beregningene for finanskostnadene er følgende lagt til grunn: • renta vil forbli meget lav gjennom hele 2011, og deretter gradvis økende gjennom resten av

planperioden • kommunen benytter seg av prinsippet om minimumsavdrag i hele perioden • kommunen får inntekt fra ulike plasseringer av likvider på gjennomsnittlig 2,5 mill. kroner årlig i

planperioden Foreslåtte investeringer, og forutsetningene foran lagt til grunn, gir følgende kapitalutgifter: Økonomiplan 2011-2014 Alle tall i 2011 kr

Budsjett 2010

Økoplan2011

Økoplan2012

Økoplan2013

Økoplan 2014

Netto kapitalutgifter 40 190 46 000 53 000 57 000 61 500 Dette innebærer at summen av renter og avdrag øker med ca. 20 mill. kroner i løpet av perioden 2010 til 2014. Levanger boligforvaltning KF forvalter kommunens boligmasse. Foretakets budsjett legges fram for kommunestyret som egen sak. 5.1.7 Opptak av Startlån og lån til vann/avløp Gjennom Statsbudsjett og Husbankens prioriteringer er det sterkt fokus på bruk av Startlån. Som følge av dette, og som følge av økt behov, utvides rammen til kr 15 mill i 2011 og for resten av planperioden. Kapitalinntekter og utgifter forutsettes å bli like store. Rentene budsjetteres i driftsbudsjettet, mens avdragene budsjetteres i investeringsbudsjettet.


5.2 Andre rammebetingelser Framskriving av folketallet i Verdal og Levanger 2010 - 2030 Alternativ MMMM 2010 2011 2015 2020 2025 2030 1721 Verdal 14 222 14 345 14 735 15 224 15 750 16 249 1719 Levanger 18 580 18 720 19 264 19 963 20 650 21 292 ISK 32 802 33 045 33 999 35 187 36 400 37 541 Framskriving av folketallet i Levanger 2010-2030 sortert på alder Alternativ MMMM 2010 2011 2015 2020 2025 2030 Endr.

10 - 30 0-5 år 1 427 1 437 1 490 1 592 1 612 1 593 + 166

6-15 år 2 481 2 467 2 466 2 557 2 668 2 784 + 303

16-19 år 1 162 1 169 1 058 997 1 041 1 071 - 121 20-66 år 11 043 11 136 11 389 11 488 11 505 11 636 + 462 67-79 år 1 651 1 701 2 035 2 457 2 761 2 855 + 1204 80 år og eldre 816 810 826 872 1 063 1 353 + 537

Dette er prognoser fra SSB. Som det går fram av denne er det de eldste aldersgruppene som viser store økninger. Årsverk Antall årsverk som er foreslått er vist i tabellen nedenfor. En del endringer er foretatt. Staup barnehage er kommunal fra 1.1.11 se kommentarer under Nesheim skole. Brann og feiervesen er lagt inn i ISK f.o.m. 1.10.10. T.o.m. 30.06.10 ble all lønn til ISK-ansatte ført i morkommunene og fordelt etter 57% Levanger, 43% Verdal. F.o.m. 1.7.10 er arbeidsgiveransvaret overført til ISK. Disse årsverkene er derfor ikke med i Levanger kommunes oversikt.

Resultatenhet Pr. 31.12.

2009 Budsjett

2010

Forsl budsj 2011

Endring 2010-2011

Rådmannens stab inkl. fellesområder 10,7 10,2 9,0 ‐1,3

Tillitsvalgte 5,4 5,4 4,6 ‐0,8

Næringsarbeid 2,0 2,0 2,5 0,5

Innvandrertjenesten 47,4 49,7 48,8 ‐0,9

NAV kommune 10,0 11,0 11,0 0,0

Mule og Okkenhaug oppvekstområde 27,7 27,0 30,0 3,0

Halsan/ Momarka oppvekstsenter 36,7 36,3 41,2 4,9

Nesheim skole/oppvekstsenter 32,6 33,8 49,2 15,4

Skogn barne- og ungdomsskole 53,4 52,2 55,0 2,8

Ekne/ Tuv oppvekstsenter 31,0 28,5 30,5 2,0

Åsen oppvekstsenter 33,9 33,2 32,3 ‐0,9

Ytterøy oppvekstsenter 14,2 14,9 13,9 ‐1,0

Frol oppvekstsenter 92,4 93,2 91,6 ‐1,6


Nesset Ungdomsskole 20,6 19,3 19,0 ‐0,3

Barn og familie 44,1 49,3 55,5 6,2

Helse og rehabilitering 31,8 30,8 25,8 ‐5,0

Staupshaugen verksted 15,0 15,0 15,6 0,6

Distrikt Nesset/Frol 133,9 133,9 132,6 ‐1,3

Distrikt Sentrum/Ytterøy 85,8 86,5 87,1 0,6

Distrikt Sør 115,1 111,4 119,6 8,2

Kultur/Festiviteten 22,3 21,3 21,8 0,5

Drift – anleggsavdelingen 17,0 18,0 19,0 1,0

Bygg- og eiendomsavdelingen 59,6 59,3 60,1 0,8

Kommunalteknikk 11,0 11,0 11,0 0,0

Antall årsverk Levanger kommune 935,5 935,6 986,7 33,5Brann og feiervesen(isk f.o.m. 1.10.10) 17,0 17,0 0,0 ANDEL ISK (57% Levanger) 52,7 54,8

Sum antall årsverk 1023,3 1025,0 986,7 Sykefravær Utviklingen i sykefraværet i prosent har vært slik:

% 2006 2007 2008 1. tert. 09 2. tert. 09 1.tert. 10 2.tert. 10 Verdal 7,2 7,9 8,7 9,0 8,2 8,5 6,9 Levanger 9,0 7,6 8,9 9,0 7,8 8,5 6,5 Landsgj.sn. 5,6 5,5 5,6 7,7* 7,1* 7,0* 6,3* *)Tall SSP oppgitt pr. kvartal

Levanger kommune har de siste årene hatt sterkt fokus på sykefraværet. Fraværet er redusert i 2010, dette er svært gledelig. Det er en flott oppfølging av sykemeldte (IA arb.) som utføres hver dag. Kommunen vil nå gjennom flere prosjekter sette mer fokus på nærvær i stedet for fokus på fravær. Her nevnes ”full kontroll”, et digitalt verktøy som vil hjelpe ledere i IA oppfølging, ”friskvern”, der det fokuseres på det positive som skjer, røykesluttkurs, ”sammen om ett bedre arbeidsmiljø”, ”kultur inn i arbeidsdagen” og etikk. Disse prosjektene styres under en paraply som heter ”nærværsprosjektet". Likestilling Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover:

1. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon.

2. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn.

3. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen.

4. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder.


Kommunen har ambisjon om og plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering, slik:

Kjønn: Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker.

Etnisitet, religion m.v.: Fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn.

Nedsatt funksjonsevne: Fremme likestilling og likeverd for alle, uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Det er forbudt å spørre om graviditet, adopsjon og familieplanlegging i en ansettelsesprosess. Inkludert i begrepet familieplanlegging er planlagt graviditet, planlagt adopsjon. Infertilitetsbehandling og planlegging av hvordan man har tenkt å ta ut foreldrepermisjon.

I forhold til politikk og politikere: I Levanger skal det være like naturlig for kvinner som for menn å være politisk aktive og inneha politiske lederverv.

I forhold til planlegging: Levanger kommune skal være en attraktiv arbeids- og bostedskommune for både kvinner og menn, for mennesker med forskjellig etnisk bakgrunn og for funksjons-hemmede.

Status 1.1.2010: Levanger kommune har i likhet med andre kommuner ansatt en lav andel menn i pleie og omsorg og kommunale barnehager. Innen pleie og omsorg er kun 9,04 % menn. Totalt sett er omtrent 4 av 5 ansatte i kommunen kvinner. Menn har en høyere stillingsprosent, og tjener litt mere i gjennomsnitt. 63,44% av mennene i organisasjonen har 100 % stilling. 33,7% av kvinnene har det samme. Noe av dette er frivillig deltid, annet kan være ufrivillig. Både blant rådmenn/kommunalsjefer og politiske ledere i kommunen er kvinner i flertall.

6 TILTAKSPLANER 2011-2014

6.1 Tiltaksplan fra Kommunedelplan Oppvekst

6.1.1 Driftstiltak

Prio

ritet

Tiltak inkl. investeringer med en kostnad under kr. 100.000

Kostnad - mill. kr, Finansiering av helårsvirkning Oppfølgings-

ansvarlig En funksjon/ en person

Berørte kommunedel-planområder Samlet

kostnad 2011 2012 2013 2014 Felles tiltak L/V

Endr. drift

Annen finans.

Tilsk. oa.

Øk. plan Nye

midler SAMFUNN OG TJENESTER Handlingsprogram 2011-2014: 1 Økt innsats, tidlig intervensjon i barnehage 1,2 0,3 0,3 0,3 0,3 1,2 Rådmannen

2

Tettere oppfølging av barn og foreldre i heimen, i barnehage og på skole samt utvide tilbudet ved helsestasjon for ungdom – helsetjenesten

2,2 0,4 0,6 0,6 0,6 2,2 Rådmannen

3 Etablere Familiens hus – et lavterskeltilbud til familier

Utredes i

2011 Enhetsleder

BaFa

4 Økt bemanning til i PPT, saksbehandling og systemretta arbeid 2,4 0,6 0,6 0,6 0,6 1,2 1,2 Enhetsleder

BaFa

5 Barnevern. Stilling ved småbarns- og fosterhjemsteamet 2,4 0,6 0,6 0,6 0,6 2,4 Rådmannen

6 Barnevern. Stilling ved ungdomsteamet. 2,4 0,6 0,6 0,6 0,6 2,4 Rådmannen

7 Helsestasjon for minoritetsspråklige ved Sjefsgården 0,45 0,15 0,15 0,15 0,45 Rådmannen

Samfunn, Innvandrer-tjenesten

8 Psykologstilling, opptrapping i tråd med nedtrapping fra staten 1,25 0,25 0,5 0,5 1,25 Rådmannen

10 Fysioterapeutstilling, oppfølging og veiledning av barn/fam. (Fedme) 0,6 0,6 0,6 fra

2014 Rådmannen

11 Barnevern. Psykolog knyttet til barnevernet. 1,8 0,6 0,6 0,6 1,8 Rådmannen

14 Ansette miljøterapeut ved ungdomsteam, barnevern 1,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 etter

2014 Rådmannen

12 Barnevern. Stilling som PMTO-rådgiver. 1,8 0,6 0,6 0,6 1,8 Rådmannen


Ikke funnet rom for:

9 Etablere tverrfaglig rusteam 3,0 1,0 1,0 1,0 1,8 1,2 0,4 etter 2014 Rådmannen

Kultur, Helse, velferd, pleie og omsorg

13 Ansette SLT-koordinator 0,6 0,6 0,05 0,55 Rådmannen Alle

15 Økt pedagogtetthet barnehager 4,0 Forutsatt statl. satsn. Rådmannen

16 Økt pedagogtetthet - Småtrinn - Mellom- og u-trinn

11,0 Forutsatt statl. satsn. Rådmannen

17 Helsestasjonen Samtalegrupper for barn/fam. i konfliktfylt skillsmissesituasjon

Etter 2014.Fram til daForsøk innenfor rammen.

Rådmannen

18 Opprette basisteam for u-trinn evt. bemanne opp forsterket avdeling 18,0 Vurderes

etter 2014 Rådmannen

6.1.2 Investeringstiltak

Prio

ritet

Tiltak

Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Oppfølgings-ansvarlig (en funksjon/ en person)

Berørte kommunedel-planområder

Samlet kostnad 2011 2012 2013 2014 Tilsk.

Salg

Annet Lån

SAMFUNN OG TJENESTER Handlingsprogram 2011-2014: 1 Nesset u-skole renovering 47,5 47,5

47,5 Enhetsleder Bygg og eiendom

2 Renovering/utbygging TOA 0,5 0,5 0,5

3 Investeringer i henhold til ny skolebruksplan 40,0 x x x x 40,0

Rådmannen

4 Investering i barnehager 6,0 x x x x 6,0

5 Utvikling av uteområder (Kval.plan, skolebruksplan, inkl trafikksikkerhet på skoler)

5,0 5,0

6 Datateknologi i skole og barnehage 1,5 x x 1,5


6.1.3 Nye tiltak som ikke inngår i kommunedelplaner Alle tiltakene i tiltaksplanen ligger inne i kommunedelplan oppvekst. Det har ikke kommet inn nye tiltak ut over det som er foreslått i planen som legges fram for kommunestyret 24. november. Opptrappingsplan for barnevernet vil bli gjennomført i den grad det er rom innenfor regjeringens avsetning av øremerkede midler. Opptrappingsplan for rus i henhold til ruspolitisk plan vil komme som følge av at vi får innvilget stimuleringsmidler/opptrappingsmidler etter søknad til fylkesmannen.

6.2 Tiltaksplan Helse, velferd, pleie og omsorg 6.2.1 Driftstiltak

Prio

ritet


Kostnad - 1000 kr. Finansiering av helårsvirkning Oppfølgings-




Endr. drift

Annen finans.

Tilsk. oa.

Øk. plan Nye

midler SAMFUNN OG TJENESTER Handlingsprogram 2011-2014:

1 Samhandlingsreformen - Innherreds-modellen 0,5 0,5 X X? X? 0,5

Rådmannen

Alle

2 Oppfølging PO-planen 18,0 2,0 3,0 13,0 ?

Mangl. prior.

på tiltak

18,0

3 Ressurskrevende tjenester 6,0 1,0 2,0 3,0 6,0 4 Ruspolitisk handlingsplan 2,0 0,5 0,5 1,0 2,0 Oppvekst

Ikke funnet rom for: 5 Økt nattevaktressurs (BBT) 4,6 1,15 1,15 1,15 1,15 4,6

Rådmannen

6 Helsestasjon for eldre (alle, lokalisert ved DSY) 0,6 0,15 0,15 0,15 0,15 0,6

7

Bemanningsøkning ved LBAS (Bestestua, 2. etg.) som følge av omgjøring fra omsorgsbolig type 2 til omsorgsbolig type 3 (heldøgns omsorg). 3,12 0,78 0,78 0,78 0,78

3,12

8 Bedre legetilsyn for brukere i omsorgsbolig type 3 (ikke lovfestet) 1,0 0,25 0,25 0,25 0,25 1,0


9 Sikre eksisterende tilbud om helsestasjon rus i samkommunen (ISK) > (Helse og rehab)

1,2 0,3 0,3 0,3 0,3 1,2

10 Oppbemanning på kveld og natt ved sone sentrum (DSY) 6,4 1,6 1,6 1,6 1,6 6,4

11 Økt bemanning i Okkenhaugsveien 20 A - økte tjenester til hjemmeboende voksne (DSY)

6,8 1,7 1,7 1,7 1,7 6,8

12 Prosjekt ”Kunsten å bo” 2009-2011 1,92 0,3 0,81 0,81 1,92

13 Turnuslegetjenesten – økning fra 2 til 3 turnusleger (Helse og rehab) 0,16 0,04 0,04 0,04 0,04 0,16

ORGANISASJON 1 Felles enhet helse ISK 1,5 0,5 0,5 0,5 X X 1,5

Rådmannen

2 Felles saksbehandling helse Levanger 0,5 0,5 3 Senter musikk og helse, drift ? Kultur


Prio

ritet

Tiltak




Salg

Annet Lån

SAMFUNN OG TJENESTER Handlingsprogram 2011-2014: 1 Fornying av anleggsmidler 2,7 1,2 0,5 0,5 0,5 2,7

Rådmannen

2 Heldøgns omsorgstilbud 43,0 3,0 20,0 20,0 43,0 3 Samhandlingsreformen 11,0 1,0 10,0 11,0 4 Helseteknologi - PDA 2,0 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0


5 Helsestasjon for eldre (alle, lokalisert ved DSY) - utstyr 0,3 0,15 0,15 0,3 Rådmannen

6 Senter musikk og helse 1,0 0,5 0,5 1,0 Kultur


6.3 Tiltaksplan Kultur 6.3.1 Driftstiltak

Prio

ritet


Kostnad – mill. kr Finansiering av helårsvirkning Oppfølgings-


Andre berørte kommune-delplanområder Samlet


Endr. drift

Annen finans.

Tilsk. oa.

Øk. plan Nye

midler SAMFUNN OG TJENESTER Handlingsprogram 2011-2014:

1 Tilskudd lag og foreninger, Trønderhallen o.a. 10,0 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Enhetsleder

kultur

Oppvekst, Helse, Anlegg, infrastruktur, samfunns-sikkerhet og miljø

2 Gjennomføre scenekunstsatsing på Levanger torg 0,25 0,25 0,25 Oppvekst

3 Saksbehandlerressurs kultur 1,1 0,2 0,3 0,3 0,3 1,1 Enhetsleder kultur

Oppvekst, Helse, Anlegg, infrastruktur, samfunns-sikkerhet og miljø


4 Etablering av tverrfaglig senter for kultur og helse 0,9

0,2 0,3 0,4

Statlig 500 000.- i 2011 og

2012

0,9 Enhetsleder kultur Oppvekst, helse

5 Styrke bokbuss og oppsøkende tilbud til hjemmeboende 0,28 0,07 0,07 0,07 0,07 0,28 Biblioteksjef Oppvekst

6 Søndagsåpent bibliotek 0,24 0,06 0,06 0,06 0,6 0,24



Prio

ritet

Tiltak




Salg

Annet Lån

SAMFUNN OG TJENESTER Handlingsprogram 2011-2014:

1 Oppgradering av sceneteknisk utstyr på Festiviteten 0,8 0,8

Tas fra

større dr.utg.

Enhetsleder

kultur

Næring, landbruk og naturforvaltning

2 Selvbetjeningssystem biblioteket 0,24 0,24 Biblioteksjef

3 Innføring av RFID-brikker som sikring og utlånskontroll ved biblioteket 0,35 0,2 0,15

4 Inventar bibliotek 0,15 0,15 Ikke funnet rom for:

5 Kinosal 2 inkludert kiosk og nytt foajeområde Enhetsleder

kultur

6 Flerbrukssal kulturskolen, ombygging gymsal Kulturskole-

rektor

7 Innendørs fotballhall på Moan Rådmann 8 Ny hall i Åsen Rådmann


6.4 Tiltaksplan fra Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning

6.4.1 Driftstiltak

Prio

ritet

Tiltak

Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Oppfølgings-ansvarlig En funksjon/ en person


Samlet kostnad 2011 2012 2013 2014

Felles tiltak L/V

Endr. drift

Annen finans. Tilsk. oa.

Øk.planNye midler

SAMFUNN OG TJENESTER Ikke funnet rom for:

1 Avklare videre felles destinasjonsselskap 1,5 0,5 0,5 0,5 Innherreds-

programmet

2 Etablere pilotprosjekt for flytting av jord gjennom kjøp av kvoter ved nedbygging 0,1 0,1 X

3 Miljøsertifisere egne virksomheter 0,09 0,03 0,03 0,03 L/V X 4 Alternativ bruk av tomme driftsbygninger 0,2 0,1 0,05 0,05 X

5

Delta i samarbeid med FoU-virksomheter og bedrifter i utviklingsarbeid, både på nasjonalt og internasjonalt nivå

0,15 0,05 0,05 0,05 L/V Reg. nærings-fond

6 Kommunen ta aktiv rolle i utvikling av smarthus 0,075 0,025 0,025 0,025 L/V

7 Utbygging av grønn energiproduksjon på Skogn 0,05 0,05

8 Innmelding i Countdown 0,03 0,01 0,01 0,01 L/V X

9 Utvikle næring knyttet til turisme i sammenheng med biologisk mangfold og verneområder

0,1 0,05 0,05 L/V Reg. nærings-fond

10 Utvikle strekningen Stiklestad-Munkeby til å bli den beste strekningen på pilegrimsleden

0,15 0,05 0,05 0,05

11 Porten til Helgenkongens rike sørfra markeres ved inngangen til Vuddudalen 0,4 0,2 0,2 X

12 Videreutvikle pilegrimsleden med overnattingssteder og muligheter for bespisning

0,05 0,05

Reg. nærings-fond

13 Formidle muligheter for arbeid innenfor de ulike sektorer på juletreffet

0,075 0,025 0,025 0,025 L/V X


14

Offensivt bruke virkemiddelapparatet, inkludert regionalt næringsfond og internasjonale muligheter som EU-program

0,150 0,050 0,050 0,050 L/V

Reg. nærings-fond

15 Etablere årlig konferanse med fokus på energi. Målgruppe politikere, næringsliv og kommunen

0,150 0,050 0,050 0,050 L/V X

16 Samlokalisere i klynger - helseteknologi 0,11 0,11

17 Utvikle aktiviteter for mennesker i ulike livsfaser 0,15 0,050 0,050 0,050 X

18 Helseteknologi. Møte min 2 ganger pr år. 0,03 0,01 0,01 0,01 L/V X

19 Gjøre aktuelle produsenter oppmerksom på muligheten for internasjonal forretningsutvikling

0,075 0,025 0,025 0,025 L/V

6.5 Tiltaksplan Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø 6.5.1 Driftstiltak

Prio

ritet


Kostnad - 1000 kr. Finansiering av helårsvirkning Oppfølgings-




Endr. drift

Annen finans.

Tilsk. oa.

Øk. plan Nye

midler SAMFUNN OG TJENESTER 1 Etablere Staup som arena for ulik aktivitet 2,4 0,6 0,6 0,6 0,6 2,4 Kommunalsjef

samf.utvikl.



Prio

ritet

Tiltak




Salg

Annet Lån

SAMFUNN OG TJENESTER Handlingsprogram 2011-2014: 1 Estetikk og opplevelse campus Røstad 1,0 0,25 0.25 0,25 0,25

1,0

2 Utbygging på flg. områder: Holsanden, Falstadberget, Tinnbuen, Hammervatnet og Kaustangen/Skånes

1,0 0,25 0,25 0,25 0,25

1,0

3 Etablere Staup som arena for ulik aktivitet 2,0 2,0 2,0

4

Ny vannledning med trykkforsterknings-anlegg for sammenkopling med Verdal vannverk for gjensidig forsyning med beredskapsvann i forbindelse med driftsstans-/ nødsituasjoner ol. Oppgradering av vannanlegg i henhold til investeringsplan.

29,1 10,0 6,0 6,9 6,2 29,1

5 Oppgradering av avløpsanlegg i henhold til investeringsplan. 32,6 8,0 7,3 9,2 8,1 32,6

6 Utbygging av kommuneveger og offentlige parkeringsplasser i hht. hovedplan veg og andre vedtatte planer.

28,642 6,538 7,072 7,355 7,677 28,642

56,8 19,3 14,5 14,5 8,5 56,8

7 Andel fylkesvegprosjekter og aksjon skoleveg 5,8 2,8 1,0 1,0 1,0 5,8

8 Gang- og sykkelveg friområder 0,41 0,05 0,12 0,12 0,12 0,41

Budsjettkommentarer fra enhetene 100 Politiske organer Grp. ansvar: 100 POLITISKE ORGANER

Hovedgruppe Regnskap 31.10.10

Revidert budsjett 2010

Budsjettforslag 2011

Budsjett 2011 i % av budsjett 2010

11 Netto lønn 2 680 777 3 739 500 3 821 780 102 12 Øvrige kostnader 1 384 835 2 903 000 2 773 000 96 13 Inntekter eks. sykelønnsref -188 569 -30 000 -50 000 167 14 Netto finanstransaksjoner -20 000 0 0 0 T o t a l t 3 857 043 6 612 500 6 544 780 99 Foruten godtgjøringer til folkevalgte og sekretariatsfunksjonen ligger det på dette ansvarsområdet diverse tilskuddsposter og kjøp av tjenester (bl.a. sekretariatet for Kontrollutvalget). Innenfor området er også Overformynderi, Funksjonshemmedes råd, Eldres Råd og Ungdomsrådet budsjettert. Kommunevalget 2011 er lagt inn her med vel 500.000. Diverse tilskudd Tilskuddspostene inklusive sponsoravtaler er budsjettert på samme nivå som i 2010. Det foreslås kr. 100.000 til Solhaug forebygging også for 2011. I 2007 ble det besluttet å inngå samarbeidsavtale med utvalgte idrettslag om profilering av Levanger kommune. Denne ordningen er siden videreført. Slikt profileringssamarbeid bør være langsiktig og rådmannen tilrår at ordningen videreføres også for 2011. Det er satt av 250 000 av tilskuddsmidlene til dette, og rådmannen foreslås at det for 2011 disponeres slik: Levanger handballklubb 100 000 Levanger fotballklubb 50 000 Skogn il ski 50 000 Frol il orientering 50 000 110 Rådmannen med stab Grp. ansvar: 110 RÅDMANNEN M/ STAB





11 Netto lønn 4 821 591 6 444 300 5 633 630 87 12 Øvrige kostnader 289 886 222 000 279 000 126 13 Inntekter eks. sykelønnsref -66 141 -50 000 -50 000 100 14 Netto finanstransaksjoner 311 0 0 0 T o t a l t 5 045 647 6 616 300 5 862 630 89 Rammen for 2011 er redusert med 750.000. Dette skyldes at deler staben er overført til Innherred samkommune. Dette gjelder deler av stillingen til rådmann og kommunalsjefer, samt en rådgiverstilling i 100%. 130 Fellesområder Grp. ansvar: 130 FELLESOMRÅDER





11 Netto lønn 3 922 879 3 881 325 6 221 222 160


12 Øvrige kostnader 15 952 346 13 809 275 18 237 500 132 13 Inntekter eks. sykelønnsref -2 627 520 -2 115 000 -2 875 000 136 T o t a l t 17 247 705 15 575 600 21 583 722 139 Her budsjetteres fellesutgiftene til Levanger kommune. Budsjettet for 2011 har økt med 4,7 mill etter revidert budsjett 2010. Den største posten er 3 mill til lærlinger som vil bli fordelt til de enhetene som tar i mot lærlinger i løpet av året. 1 mill i økte festeavgifter på Moanområdet (k-sak 50/10) er budsjettert her. Husleie for rådhuset øker og likedan IA-tiltak. Hovedpostene er følgende: - Husleie rådhuset 4 875 000 - 1000-årsjubileet 1 300 000 - Lærlinger 3 000 000 - Kontingent KS 1 200 000 - Revisjon 1 100 000 - Egenandel AFP, seniortiltak 500 000 - Skadeforsikringer 1 050 000 - Festeavgifter 3 055 000 - Tilskudd Leva Fro 880 000 - Uønsket deltid 200 000 - Bedriftshelsetjeneste 650 000 - Kurs/opplæring 500 000 - Konsulenttjenester 400 000 132 Næringsarbeid Grp. ansvar: 132 NÆRINGSARBEID





11 Netto lønn 1 006 737 1 242 600 1 256 812 101 12 Øvrige kostnader 4 746 518 5 045 000 5 381 927 107 13 Inntekter eks. sykelønnsref -3 574 908 -4 103 200 -4 401 841 107 14 Netto finanstransaksjoner -55 412 0 0 0 T o t a l t 2 122 935 2 184 400 2 236 898 102

Budsjett for 2011er lagt med forutsetning av samme aktivitetsnivå som i 2010. Som i 2010 er det lagt inn refusjon for lønnskostnader med kr. 1,2 mill. Dette er refusjon fra Levanger Næringsselskap AS. Rinnleiret Driften av Rinnleiret baseres som tidligere minst på å gå i balanse. Marsimartnan Budsjett for Marsimartnan blir lagt inn etter vedtak i Formannskapet. Dette vil ikke belaste det kommunale budsjettet. Næringsbygget på Røstad Det er konkrete forhåpninger om utleie av næringsbygget fra primo 2011. Fra 2011 vil dette komme til full uttelling og gi betydelig større leieinntekter. Det arbeides med at næringsbygget skal gå i balanse fra 2011. Det gjøres oppmerksom på at det ikke foreligger momskompensasjon på næringsbygget da det ikke foregår kompensasjonsberettiget virksomhet i bygget.


134 Kirker mv. Grp. ansvar: 134 KIRKER M.V





12 Øvrige kostnader 6 663 656 7 140 000 7 421 000 104 13 Inntekter eks. sykelønnsref -1 235 0 0 0 T o t a l t 6 662 421 7 140 000 7 421 000 104

I den foreslåtte rammen på 7,4 mill inngår tilskudd til Den Norske Kirke med drøyt 6,5 mill. Dette er på samme nivå som for 2011. En økning av lønnskostnader er forutsatt dekket av kommunens sentrale pott avsatt til lønnsoppgjør 2011. I tillegg er det satt av midler til gravetjenester og til tilskudd til andre trossamfunn. 135 Kommuneskogen

Grp. ansvar: 135 KOMMUNESKOGEN





12 Øvrige kostnader 358 241 320 000 385 000 120 13 Inntekter eks. sykelønnsref -601 354 -600 000 -626 000 104 14 Netto finanstransaksjoner 0 -60 000 0 0 T o t a l t -243 113 -340 000 -241 000 71 Budsjettet er basert på en normal aktivitet i skogen. Tømmeromsetningen budsjetteres i hht et uttak på ca 1000 m3. Skogkulturaktiviteten økes noe. Inntektene kan bli noe redusert som følge av at Innherred renovasjon har sagt opp leieavtalen for lagring av slam. 160 Innvandrertjenesten Grp. ansvar: 160 INNVANDRERTJENESTEN





11 Netto lønn 29 274 971 36 216 800 38 362 749 106 12 Øvrige kostnader 22 160 682 24 397 600 25 169 456 103 13 Inntekter eks. sykelønnsref -36 911 401 -37 955 900 -60 792 345 160 14 Netto finanstransaksjoner -16 795 583 -21 208 500 0 0 T o t a l t -2 271 331 1 450 000 2 739 860 189 Flyktningetjenesten Kommunen er anmodet om å ta imot 45 flyktninger hvor av 15 skal være enslige mindreårige i 2011. Familiegjenforente kommer i tillegg. Kommunen er innstilt på å imøtekomme dette. Det er påkrevende å bruke tid til å bygge god kvalitet på tjenestetilbudet ovenfor gruppen enslige mindreårige. Tjenesten påpeker at de har faglig kapasitet, men boliger vil være en stor utfordring i årene som kommer. I 2011 er det budsjettert ut fra 172 bosatte flyktninger. Kommunen vil motta kr 24.564.900 i integreringstilskudd. Integreringstilskuddet utgjør kr 574.300 for voksne og kr 554.300 for barn. Beløpet gjelder over 5 år. Erfaring viser at noen flytter fra kommunen på grunn av jobb eller utdanning. Dersom flyktninger flyttet fra kommunen i den perioden en mottar integreringstilskudd, vil tilflyttingskommunen ha rett til å kreve deler av integreringstilskuddet. Erfaringstall tilsier at det utgjør rundt 500.000,-.


Resultatmålet er å gjennomføre introduksjonslovens intensjoner å kvalifisere den enkelte flyktning for arbeid eller videre utdanning innenfor en periode på 2 år. Utgiftene i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet forutsettes dekt av integreringstilskuddet. Deltakerne i kvalifiseringsprogrammet mottar en introduksjonsstønad. Stønaden er fastsatt av staten. Det er avsatt 8.500.000 til lønn og stimuleringstiltak for ca. 60 deltakere i årets budsjett. Etablering av nyankomne, ca 40 personer, vil ha en kostnad på ca. 5.000.000. God måloppnåelse medfører overskudd og fortjeneste til kommunen. I 2010 hadde tjenesten 63% måloppnåelse. I budsjett 2010 ble det av kommunestyret vedtatt at det skulle avsette kr. 100.000 i støtte til idrettslag. Dette er videreført i 2011. Flyktningetjenesten kjøper tjenester av andre enheter i form av stillinger og ulike tiltak. For 2011 utgjør det kr. 5.925.000 fordelt som følger: FORVENTET UTGIFTER BAFA Tilskudd barnevern 2.500.000BAFA Tilskudd PPT 200.000BAFA Tilskudd helsesøster 300.000Sjefsgården Tilskudd: div. tjenester 400.000Sjefsgården Stilling 350.000NAV Estimert sosialhjelp 1.000.000Frol oppvekstsenter Morsmål og norsk ass. 500.000Frol oppvekstsenter Tiltak 300.000Barnehage Tilskudd 150.000Helse rehab. 100.000Levanger frivillighetssenral Tilskudd 100.000Kultur Tilskudd til biblioteket 25.000Kjøp av tjenester 5.925.000 Leira mottak Budsjettforslaget er utarbeidet i forhold til inntekter fra Utlendingsdirektoratet (UDI). I tråd med de nye kontraktene er budsjettforslaget oppdelt i 3 avdelinger (Enslige mindreårige (EM) kr. 6,3 mill., Forsterket avdeling (FA) kr.8,8 mill. og Ordinæravdeling kr. 3,4 mill. Til sammen kr. 18,5 mill til drift av mottaket og kr 1,3 mill til husleiedekning for boligmasse. Mottakets aktivitetsprosjekt videreutvikles. Aktivitet bidrar til en meningsfull hverdag for beboerne og vil gå som en rød tråd i alt miljøarbeid som utføres på Leira. Resultatmålet er å gjennomføre de krav som stilles etter Rundskriv gitt av UDI innenfor de gitte økonomiske rammene. I budsjettforslaget for 2011 er det foreslått å gjøre om Aktivitetsprosjektstilling til fast 100 % stilling som Aktivitetsansvarlig. En 17.6 % stilling økes til 75 % og gjøres om til en barnefaglig stilling. Dette på bakgrunn av krav UDI stilte i forbindelse med økning av rammene til mottak med Forsterket avdeling. Ordinær avdelingen reduseres med 75 % stilling. Leira mottak er ett av to mottak i landet som har tre avdelinger inkludert to spesialavdelinger FA og EM, som drives med døgnkontinuerlig turnus. UDI`s Rundskriv om ivaretakelse av ulike sikkerhetsbehov krever en minstebemanning med 2 ansatte pr. spesialavdeling på jobb til enhver tid. For øvrig er det en utfordring å drifte et mottak med to døgnturnuser som skal implementeres med de øvrige ansatte på mottaket. I budsjettforslaget for 2011 ligger det inn 27 årsverk på Leira Mottak. Det er lagt til 4% lønnsvekst i budsjettet da mottaket ikke får tilført midler av kommunens lønnspotten. Vertskommunekompensasjon Kommunen mottar hvert år en vertskommunekompensasjon fra Utlendingsdirektoratet. Det skal dekke kommunens merutgifter til bruk av tolk, helsetjenester, barneverntjeneste og skole. Tilskuddet utgjør kr 3.062.200 pr år. Enkelte enheter har betydelige utgifter i forhold til asylsøkere og vil gjennom vertskommunekompensasjonen få tilskudd for det. Vertskommunekompensasjonen for 2011 foreslås fordelt som følger:


Art Til hvem For tjeneste Sum 12970 Helsesøstertjeneste, Lovpålagte oppgaver 300.00012970 Barneverntjenesten, Lovpålagte oppgaver 700.00012970 Overformynderi Utgiftsdekning hjelpeverger 50.00013506, Tolketjenester Tolking kommunale tjenester 200.000 12970 Skole, Frol oppvekstsenter Skoletiltak, for elev med særskilte behov 700.00012970 Sjefsgården voksenopplæring Tiltak 300.00012970 Rådmannens stab Kommunale adm. utgifter 50.00012970 Bibliotek 25.00012970 Levanger Frivillighetsentral Tiltak 50.000Totalt 2.375.000 Resterende beløp kr. 687.200 benyttet til tilsynslege, annet helsepersonell, kurs og div. andre utgifter. Sjefsgården voksenopplæring Det er nå bedre oversikt over det statlige per capita tilskuddet, og dermed lettere å beregne tilskuddet en får for hver enkelt elev. Det er lagt inn at Levanger kommune vil ta imot færre flyktninger i 2011, men det endrer ikke antall ansatte da det fra før er store grupper. Sjefsgården voksenopplæring har ansvaret ansvar for voksenopplæring for norske voksne i tillegg til innvandrere. Det forventes en økning på dette området i 2011 – dette er tjenester som blir kjøpt av Innherred samkommune og enheten vil få midler overført fra ISK til dette. I løpet av 2011 vil Sjefsgården ta over bruken av ”Låven” som er en stor toetasjes bygning. Det er noe tvil om vi har mulighet til å innrede den, både med møbler og utstyr, men det som er lagt inn i budsjettet pr. 05.10.10 OPPVEKST – generelle kommentarer Barnetallsutvikling Tabell som viser utviklingen i fødselstall i Levanger 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gj.sn.220 216 209 219 227 263 227 209 222 224

Kilde: SSB. Det er forholdsvis stabile fødselstall i kommunen. Dette betyr at det er bosettings- og flyttemønsteret for befolkningen som avgjør hvordan kapasiteten for barnehager og skoler må dimensjoneres.


Prognose SSB 0-5 år

Prognosen viser at det kan forventes økning i antall barn som trenger barnehageplass fram til 2025. Dette er en moderat vekst. Rådmannen vil i tråd med kommunedelplan oppvekst ta et initiativ for å lage en barnehagebruksplan for Levanger kommune. Det er naturlig å se på renoveringsbehov ved de kommunalt eide barnehagene og å gjøre en vurdering av om endringer i nasjonal politikk vil kunne påvirke barnehagestrukturen i Levanger. Elevtallsutviklingen Prognosen for gruppen 6 – 15 år etter SSB sine tall er slik: ( NB! Inkludert privatskolene og innflytting)

Figuren viser at kommunen har en utflating i elevtallet fram til 2019 hvorpå det forventes en økning på ca 30 elever i året.


Elevtall fordelt på skoler og klassetrinn, skoleåret 2010/11: Klasse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 SUM

Enhet Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl. Elev Kl.

Ekne 6 1 8 0 11 1 6 0 9 1 8 0 11 1 59 4

Frol os 50 3 53 2 45 2 45 2 47 2 39 2 35 2 76 3 107 4 88 3 585 25

Halsan 24 2 18 1 32 2 24 1 26 1 29 2 26 1 179 10

Mule 18 1 12 1 11 0 13 1 21 1 17 1 13 1 105 6

Nesheim 50 3 39 2 48 2 46 2 45 2 41 2 46 2 315 15

Nesset u. 61 3 66 3 58 2 185 8

Okkenhaug 8 1 7 0 6 1 10 0 7 1 7 0 13 1 58 4

Skogn b-u 52 3 35 2 32 2 36 2 43 2 33 2 33 2 70 3 77 3 71 3 482 24

Tuv 4 0 5 0 6 1 7 0 10 1 15 1 11 1 58 4

Ytterøy 3 1 3 0 0 0 12 1 5 0 8 1 5 0 6 1 12 0 3 1 57 5

Åsen 12 1 18 1 27 1 20 1 34 2 25 1 26 1 20 1 24 1 21 1 227 11

Sum 227 16 198 9 218 12 219 10 247 13 222 12 219 12 233 11 286 11 241 10 2310 116Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Fra skoleåret 2009/10 til 2010/11 ble elevtallet redusert med 16 elever. Klassetallet økte imidlertid fra 112 til 116. Barnehage Det er full barnehagedekning i Levanger kommune, dvs. alle som hadde søkt innen fristen av hovedopptaket har fått barnehageplass. Flere barnehager har økt kapasitet det siste året. Dette gjelder både i og utenfor sentrum. Pr. 1. november 2010 er det 38 barnehager i Levanger kommune hvorav 9 kommunale. Oppholdsbetalingen i kommunale barnehager videreføres med 2330 kr/mnd for full plass. Det foreslås at ordningen med at redusert oppholdstid er forholdsmessig høyere enn full plass videreføres.

Det er avsatt 96,7 mill kr til finansiering av ikke-kommunale barnehager noe som tilsvarer anslått forbruk i 2010 pluss prisjustering. Dette skal dekke det som i år utbetales som ordinært driftstilskudd og skjønnsmidler. Det er en viss usikkerhet knyttet til hvilke utslag ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil gi i kommunene. Spesielt gjelder dette kompensasjon for ulikhet i kapitalkostnader, vekst i barnetall og behov for merinntak. Det er ønskelig med en buffer i kommunens budsjett for å takle eventuelle uventede kostnader ved omleggingen.

Forskriften om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager ble vedtatt 29. oktober. Rådmannen har derfor ikke mulighet til å lage et kommunalt regime i dette budsjettdokumentet. Regjeringen forutsetter at satser fastsettes og kunngjøres overfor de private barnehagene senest 1. februar i budsjettåret. Det forutsettes videre at kommunen utbetaler et forskudd til de private barnehagene inntil satsene er endelig fastsatt. Rådmannen vil tilrå at kommunestyret gir fullmakt til formannskapet til å fastsette satser for tilskudd til private barnehager i første møte i 2011.

I Statsbudsjettet er det forutsatt at minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. august 2011 økes fra 88 til 91 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Dette er uproblematisk for Levanger hvor nesten alle barnehagene mottar 100 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar. Tilskuddet til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage blir overført til rammetilskuddet og et beløp tilsvarende bevilgningen i 2010 er lagt inn i rammene til Barn og familieenheten (BaFa).

Levanger kommune har mange minoritetsspråklige barn i barnehagealder. Disse tilbys språktrening i norsk i barnehagene. Utfordringen er å finne ressurser til å gi disse barna tilstrekkelig språkopplæring.


Det er viktig med videre oppfølging av kompetanseplanen for barnehager. I 2011 vil en med utgangspunkt i satsningsområder i lokal rammeplan særlig vektlegge grunnleggende ferdigheter og tidlig og tverrfaglig innsats. Det er viktig å arbeide med et helhetlig oppvekstløp hvor ansatte har fokus på gode felles rutiner i overgang/sammenhengen barnehage – skole og BaFa. Denne satsingen skjer i nært samarbeid med BaFa. I tillegg vil ansatte kurses i bruk av IKT i barnehagen. Det er lagt inn 300.000 kr til ny veiledningsressurs for kommunens 38 barnehager. Dette nye driftstiltaket har førsteprioritet i kommunedelplan oppvekst og er i tråd med vegvalget "tidlig innsats". Barnehagene skal få delta i arbeidet med å prioritere hvilke områder man først ønsker å satse på. Kompetanseutvikling innenfor rammeplanens tema "Språk og kommunikasjon", som understøtter lesesatsingen i skolen, eller "Antall, rom og form" som understøtter regnesatsingen i skolen, er aktuelle. Videre er satsing på læringsmiljø gjennom programmet Webster Stratton et tredje mulig satsingsområde. Det er i 4 år nyttet en tilsvarende veiledningsressurs i skolene med meget gode tilbakemeldinger. Det er derfor store forventninger ute i barnehagene om å få økt hjelp og støtte i utviklingsarbeidet gjennom denne nye ressursen. Dette kommer som et tillegg til statlige kompetanseutviklingsmidler på ca 150.000 kr pr år og kommunal egenfinansiering av etterutdanning/kurs på i underkant av 200.000 kr. Sammenlignet med skole settes det inn små ressurser til kompetanseutvikling i barnehagesektoren, økningen er derfor kjærkommen. Ved Ekne barnehage føres det opp et lite tilbygg for å erstatte bruken av forsamlingshuset. Dette er et tiltak for å bedre ansattes arbeidsmiljø. Ved Staup Natur- og aktivitetsbarnehage vil det være behov for å gjøre noen tilpasninger ved flytting fra rektorboligen til Karasjok-bygget. Satsingen på oppgradering av uteområder ved kommunale barnehager videreføres. Skolefritidsordning (SFO) SFO skal i utgangspunktet drives etter ”selvkostprinsippet” jfr. kommunestyrevedtak i sak 67/02. Enhetslederne fikk i samme sak fullmakt til å sette lavere sats enn maksimalsats. Det gis styrkingsmidler til SFO for å ivareta barn med særskilte behov. Dette dekker imidlertid ikke hele behovet slik at enhetene må finansiere en del av egen ramme. Det er ikke funnet rom for en økning av styrkingsmidlene. Kostnaden med dette blir derfor belastet den enkelte enhet. Skole Med de stramme rammene kommunen har til rådighet, vil det være en meget streng prioritering av nye tiltak som kan settes inn. Rammetildelingen gir mulighet til å videreføre dagens drift. Økte behov for tjenester for barn og unge med særskilte behov vil måtte finansieres med å redusere tilbudet til resten av målgruppen. Skoler med fulle klasser ut i fra gammel klassedelingsregler, opplever å ha lite handlingsrom hva gjelder mulighet for tilpasset opplæring. Rådmannen viser til at regjeringen har signalisert at de ønsker å satse på redusert gruppestørrelse i skolen. Det avventes ytterligere signaler fra regjeringen da det ikke er rom for endring i gruppestørrelse med dagens kommunale økonomi. Alle skolene melder at budsjettert ramme for 2011 er meget stramt. Det meldes videre om økt antall elever med behov for spesiell tilrettelegging og økt behov for spesialundervisning. Dette har en sammenheng. Reduserte muligheter for tilpasset opplæring tvinger fram flere enkeltvedtak. Skoleeiers skolebesøk høsten 2010 har spesialundervisning som tema. Økt antall henvisninger fra skolene til PPT har gitt lang ventetid på sakkyndig vurdering og dårligere faglig bistand til skolene. Det er i 2010 etablert en ny stilling i PPT ved omprioritering innen enheten for å avhjelpe denne situasjonen. Rådmannen vurderer at dette belaster de andre tjenestene innen enheten for mye og har foreslått en økning på 300.000 kr i rammen til Barn og familie som en delfinansiering av denne nye stillingen. Helårseffekt av økt satsing på fysisk aktivitet i 5. – 7. trinn fra høsten 2010 er tatt inn i budsjettet i 2011. Det er videre lagt inn helårseffekt av leksehjelp for 1. – 4. trinn. De nye ordningene vil evalueres til jul og før sommeren.


Ungdomsskolene kommer til å delta i et nasjonalt prosjekt i 2011-13 i samarbeid med fylkeskommunen for å prøve ut tiltak i 10. trinn som skal redusere frafallet i videregående skole. Renovering av Nesset ungdomsskole og utbedring av TOA-avdelingen ved Frol oppvekstsenter skjer 1. halvår i 2011. Det forutsettes at planlegging av renovering av Mule skole og Ytterøy skole startes i 2011. Satsingen på oppgradering av uteområder ved kommunale skoler videreføres. Barnevern Barnevernets rammer er meget stramme. Det legges vekt på at man innenfor rammen, kommer tidligere inn med hjelpetiltak i forhold til barn i risikosoner/barn med vansker for å unngå at det utvikler seg mer alvorlig uten bistand. Økt satsing på tverrfaglig forebyggende arbeid i kommunen har prioritet i henhold til kommunedelplan oppvekst. Barnevernets erfaringer vil bringes inn i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2011 ble det bevilget 240 mill kr til barnevernstiltak. Nye stillinger skal ha hovedprioritet. Dette er øremerkede midler som kommuner kan søke på. Det forutsettes en kommunal opptrappingsplan. I Levanger blir dette tatt inn i kommunedelplan oppvekst før sluttbehandlingen. For 2011 har en ny stilling i småbarns- og fosterhjemsteamet førsteprioritet. Stillingen skal settes inn i arbeid for å unngå at det utvikler seg mer alvorlige problemer men også til et økt samarbeid med de andre tjenestene i barn- og familieenheten om lavterskeltilbud til barn og familier i tråd med 0-6 års satsingen ved enheten og kommunedelplan oppvekst. Dersom Levanger får tilført ytterligere ressurs, prioriteres en ny stilling i ungdomsteamet til oppfølging av ungdom for å unngå institusjonsplasseringer samt til arbeid med ettervern. Barnevernet har også fått tildelt prosjektmidler fra fylkesmannen (opptrappingplan rus) til å ansette miljøterapeut i ungdomsteamet som skal veilede ungdom og familier som står i fare for å utvikle rusproblemer og hvor det er fare for at ungdommene dropper ut av skolen. Målet er å redusere antall institusjonsplasseringer. Helsetjenesten for barn og unge Helsetjenesten for barn og unge opplever økt etterspørsel på samme måte som PPT og barnevernet. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er viktig i kommunens forebyggende arbeid i det de når alle. I kommunedelplan oppvekst er økt innsats i helsetjenesten i form av en ny stilling prioritert på andre plass av nye driftstiltak. Det er funnet rom for en økning av Barn- og familieenhetens budsjett på kr 400 000 til styrking av lavterskeltilbud i helsestasjonen, midlene skal ses i sammenheng med utvikling av ressursteam førskole og etableringen av Familiens hus. Midlene vil gi bedre mulighet for foreldreveiledning og tettere tverrfaglig samarbeid mellom helsetjenesten og barnehagene. Dette gir en delvis finansiering av driftstiltaket som har andreprioritet i kommunedelplan oppvekst. I budsjettet er midlene lagt til ansvar ”138 Oppvekst felles” og de fordeles etter budsjettvedtaket og påfølgende konkretisering i samarbeidsforum for oppvekst. 138 Oppvekst felles Grp. ansvar: 138 OPPVEKST FELLES





11 Netto lønn 280 762 347 000 612 774 177 12 Øvrige kostnader 100 115 647 111 172 500 111 636 000 100 13 Inntekter eks. sykelønnsref -5 135 029 -2 220 000 -3 572 500 161 14 Netto finanstransaksjoner -97 387 157 -97 300 000 0 0 T o t a l t -2 125 777 11 999 500 108 676 274 906 Tilskudd til private barnehager og SFO er budsjettert på ansvar ”138 Oppvekst felles”. 96,7 mill kr er lagt til rammen for å dekke tilskudd til private barnehager etter at kommunene fra 2011 får


rammefinansiering av barnehagedriften. Beløpet tilsvarer forventet utbetaling til private barnehager i 2010 pluss prisjustering. Se felleskommentaren for oppvekst. 300.000 kr til ny veiledningsressurs for kommunens 38 barnehager ligger på ”138 Oppvekst felles”. Se felleskommentaren for oppvekst. 400.000 kr til økt satsing ved helsestasjonen ligger på ”138 Oppvekst felles” men vil bli overført til Barn- og familieenheten etter budsjettvedtaket og en påfølgende konkretisering av tiltakene i samarbeidsforum oppvekst. Se for øvrig felleskommentaren for oppvekst. Tilskudd til spesialundervisning og skoleskyss ved trafikkfarlig skolevei i privatskolene er lagt hit. Skyss til fellestiltak i faget Utdanningsvalg er også lagt hit. Det forutsettes en videreføring av dagens nivå for spesialundervisningen og en økning på 100.000 kr til skyss. Under området "138 Oppvekst felles" er det også budsjettert med midler til kjøp undervisningstjenester i for fosterheimsplasserte barn. Dette er undervisning for barn bosatt i Levanger, men som er fosterheimsplassert i en annen kommune. Denne posten er budsjettert på samme nivå som i 2010 etter budsjettjusteringen i 2. tertial. Statlige kompetansemidler til ”Plan for kompetanseutvikling i skolene i Levanger kommune” er også lagt inn under "138 Oppvekst felles". Det benyttes 25 prosent - stilling i Levanger kommune til arbeidet med kompetanseutvikling. En økning av stillingsprosent hadde vært ønskelig og må i tilfelle finansieres med eksterne midler. Hittil har man klart å finansiere ytterligere 25 prosent stilling på den måten. Det forventes at stillingsprosenten videreføres med denne finansieringen også i 2011. Kommunen har fått statlige midler til å finansiere etterutdanning i lesing og regning som vil bli benyttet i 2011. Videre har ungdomsskolene ved Frol os og Åsen os statlig finansiert deltakelse i det nasjonale prosjektet "Bedre læringsmiljø" og Okkenhaug skole deltar i Olweus-programmet som også innretter seg mot bedre læringsmiljø. En prosjektstilling som har vært benyttet til skolenes utviklingsprosjekter i "Læringsstrategier" og ”Bedre vurderingspraksis” vil i 2011 innrettes slik at den understøtter lesesatsingen i alle skolene og satsingen på læringsmiljø på barnetrinnet ved Åsen os. Denne stillingen dekkes av lønnsmidler fra Ansvar "110 Rådmannens stab" og benyttes sammen med utviklingsressursene lagt til "138 Oppvekst felles". Videreutdanning av pedagogisk personale er et satsingsområde i statsbudsjettet. Det forutsettes at kommune og stat dekker 40 prosent av vikarkostnadene hver. Denne satsingen ble i 2010 finansiert ved en inndragning fra skolenes budsjetter og dekker vikarkostnader for 4 lærere. Det er lagt inn en videreføring av dagens nivå i 2011. Fellestiltak som Ungt Entreprenørskap, Midtnorsk Realfag - og Teknologisenter (MNRT) og "Lokalsamfunn med MOT" er finansiert over ansvar "138 Oppvekst felles". Tiltakene videreføres med en økning på 20.000 kr for å dekke Sjefsgårdens deltakelse i MNRT og en økning på 50.000 kr fordi kontingenten til MOT-organisasjonen har økt. Posten som skal dekke fritak for egenbetaling for barn med særskilte behov for SFO i 5. - 7. trinn er økt med 20.000 kr. 210 Mule - Okkenhaug oppvekstområde Grp. ansvar: 210 MULE – OKKENHAUG OPPVEKST





11 Netto lønn 12 789 636 15 524 400 17 415 645 112 12 Øvrige kostnader 3 064 993 4 228 900 4 508 980 107 13 Inntekter eks. sykelønnsref -3 807 641 -4 582 900 -4 568 225 100 14 Netto finanstransaksjoner -9 140 -95 000 0 0 T o t a l t 12 037 848 15 075 400 17 356 400 115


Generelt er det et stramt budsjett, men enheten forsøker å utnytte det handlingsrommet som finnes. Samarbeid og samordning innad i enheten, herunder felles bruk av alternative arenaer, felles merkantil ressurs og felles spes.ped.kompetanse, gjør at det jobbes innenfor de samme systemene. Dette gir enheten handlingsrom. Kompetanseheving bl.a. innen klasseledelse vil prioriteres i 2011. Generelt Budsjettrammen gir enheten noe bedre handlingsrom i forhold til 2010. Fremdeles er det utfordringer knyttet til bl.a. leksehjelp. Leksehjelpen vil bli evaluert til jul og til våren. Skolene På grunn av at en del elever har med store behov for spesial-/tilpasset undervisning, har enheten et relativt høyt personalbehov i årene fremover. Dimensjoneringen av leksehjelpen må vurderes etter evaluering våren 2011. SFO Enheten drifter sfo-tilbudet på begge skolene under én administrasjon, og i samarbeid med barnehagene. Det vil si at man fremdeles greier å opprettholde et sfo-tilbud på Okkenhaug, under forutsetning av et noenlunde tilsvarende brukertall som i 2010. Barnehagene Gitt at rammen, som følge av at statstilskuddet er lagt inn i den kommunale rammen, opprettholdes på omtrent samme nivå, og at dette justeres med alderssammensetningen på barnegruppa, får barnehagene et budsjett som de kan leve med i 2011. Det vil uansett si at de får svært nøkterne budsjett. 230 Halsan/Momarka oppvekstsenter Grp. ansvar: 230 HALSAN/MOMARKA OPPVEKST





11 Netto lønn 17 376 492 20 364 500 22 275 782 109 12 Øvrige kostnader 3 378 357 4 186 000 4 387 433 105 13 Inntekter eks. sykelønnsref -8 109 371 -9 525 600 -5 301 315 56 14 Netto finanstransaksjoner -56 500 0 0 0 T o t a l t 12 588 978 15 024 900 21 361 900 142 Budsjettet er stramt, men enheten vil holde seg innenfor gitt ramme. Skolen: En spesiell utfordring er økningen i antall enkeltvedtak som krever mye ressurser. Enheten har fortsatt behov for supplering og fornying av læremidler, utstyr og inventar. I forbindelse med årsmeldingen for 2008 ble det under ”Teknologisk status i forhold til behov” kommentert at det er behov for flere elev pc`er.Enheten får tildelt nye pc'er fra investeringspakken ved årsskiftet. Dette vil avhjelpe sitiasjonen noe. Det er behov for flere pc`er samt noe utskifting av gamle. Innføring av Læringsplattformen It`s learning påvirker dette forholdet. Fortsatt behov for kompetanseheving innen bruk av IKT i personalet. Leksehjelp 1.– 4. trinn og en time fysisk aktivitet i uka på 5.–7. årstrinn vil bli gitt innenfor den økonomiske rammen som er tilført skolen. SFO: Budsjettert inntekt på SFO vil være avhengig av hvor mange som benytter seg av tilbudet, og er usikker. Antall bruker vil påvirke situasjonen for assistentene, eventuell nedbemanning. Barnehagen:


Budsjettet i barnehagen vil avhenge av evt. endringer i rammeoverføringene. Budsjettet er trangt. Barnehagen har pga økning i antall barn fått flere årsverk. Det er utfordringer i forhold til å imøtekomme barn med spesielle behov i forhold til de ressurser barnehagen tildeles. Barnehagen leier lokaler i kjelleren på Momarka grendehus. Ved oppstart høsten 2010 ble også hovedetasjen i Momarka grendehus leid. Dette leieforholdet er opphørt, noe som gjør at det er behov for et større barnehageareal i Momarka barnehage. Barnehagen har for små lokaler i forhold til barnegruppen. Det er fortsatt flere som ønsker plass i barnehagen enn det som kan tilbys. 235 Nesheim skole/oppvekstsenter Grp. ansvar: 235 NESHEIM SKOLE





11 Netto lønn 16 064 774 20 739 300 27 229 775 131 12 Øvrige kostnader 3 061 803 3 962 800 4 554 754 115 13 Inntekter eks. sykelønnsref -2 408 794 -3 691 300 -5 351 100 145 T o t a l t 16 717 783 21 010 800 26 433 429 126 Budsjettet er fortsatt stramt, men aktiviteten er tilpasset ramma som er tildelt. Øking i antallet elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak er ressurskrevende. Behovet for supplering og fornying av læremidler, inventar og utstyr er fortsatt stort. Skolen har starta opp med økt fysisk aktivitet for elevene på mellomtrinnet, samt tilbud om leksehjelp for elevene i 1. – 4. klasse. Det er tatt i bruk en midlertidig paviljong med 3 klasserom og to grupperom høsten 2010, dette avhjelper mangelen på undervisningsrom betydelig. Arbeidsrom for lærere og garderober både for elever og lærere er fortsatt alt for små. Skolen har en stor SFO-avdeling som drives godt til selvkost. SFO har ikke egne rom, men drives i skolens lokaler, dette byr på noen praktiske utfordringer i hverdagen. Ved en evt. reduksjon i tildelt ramme må vi redusere antall ansatte, noe som igjen betyr minsket lærertetthet i klasserommene. Enheten vil overta Staup Barnehage fra 01.01.2011, hvor det er budsjettert 14,65 årsverk 240 Skogn barne- og ungdomsskole Grp. ansvar: 240 SKOGN BARNE- OG UNGDSOMSSKOLE






Skolen: Skogn barne- og ungdomsskole har blitt et fantastisk flott og hensiktsmessig anlegg. Det er en helt annen arbeidssituasjon for både elever og ansatte etter at det nye anlegget ble tatt i bruk. Driftsmessig har skolen likevel store utfordringer med økende antall elever som har behov for spesialundervisning, særlig elever med stor voksentetthet. Lønnspostene er økt noe for å møte dette, men det er usikkert om det vil holde. Det kan derfor bli nødvendig med reduksjon i timetallet i løpet av året.


I budsjettet er det også lagt inn noen midler til å begynne innkjøp av utvendige leikeapparater som ble tatt ut av byggeprosjektet. Innkjøp av leikeapparater burde ikke vært tatt ut av prosjektet fordi det kan påføre enheten overskridelser å ta disse nødvendige innkjøpene over driftsbudsjettet. Innkjøpene må likevel gjøres fordi det ikke er forsvarlig at elevene skal bruke gamle apparater som ikke fyller sikkerhetskravene. Elevene må ha noe å beskjeftige seg med i pausene. Det blir også en utfordring å opprettholde antallet elev-pc-er etter hvert som de gamle ikke lar seg reparere eller oppgradere. Dette regner man med er en situasjon som etter hvert vil berøre alle skoler. Situasjonen vil bli avhjulpet noe ved at enheten tildeles en del nye pc'er gjennom investeringspakken rundt årsskiftet 2010/11. SFO: SFO drives godt og har fått mye bedre forhold etter utbyggingen. I år er brukertallet steget til 60 elever og med en viss økning i lønnsposten samtidig som bemanningen er tatt noe ned, regner en med at avdelingen i 2011 skal klare å holde budsjettet. Skogn svømmehall: Svømmehallen er i god stand og godt drevet. Det hefter en del usikkerhet rundt situasjonen etter åpningen av trønderhallbassenget. For enheten og ansatte haster det med å få situasjonen endelig avklart. Det er også viktig å få avklart om det nye bassenget har kapasitet nok til alle brukere og om svømmeopplæringa i kommunen kan ivaretas på en tilfredsstillende måte med bare ett basseng. Skognhallen: Generelt beskrevet er hallen et dårlig bygg, men etter den ”årlige” stengingen og reparasjoner er den nå i full drift igjen. Ordningen med kveldsvakt på dugnad fra Skogn il sliter på anlegget. Det burde vært kommunal kveldsvakt i hallen. Hallen har alt for liten lagerkapasitet til utstyr for skolebruk og for de eksterne leietakerne. Det bør snarest vurderes hva som kan gjøres for å øke lagerkapasiteten. Etter enhetens vurdering trengs det et lagertilbygg der leietakerne kan lagre sitt utstyr i egne rom. Uteanlegget: Ferdigstillelse av uteanlegget er kommet godt i gang. Planering og planting av trær og busker er gjennomført og det er blitt bedre plass for forskjellige aktiviteter. Det som gjenstår er, som nevnt over, å finne en løsning på leikeapparatspørsmålet. Trafikksikkerheten er blitt mye bedre. Den planlagte tilretteleggingen for forskjellig trafikk er gjennomført og dersom alle følger de anvisninger som er gitt, bør risken for uhell/ulykker være liten. 250 Ekne/Tuv oppvekstsenter Grp. ansvar: 250 EKNE/TUV OPPVEKSTSENTER





11 Netto lønn 13 475 627 15 568 600 15 878 939 102 12 Øvrige kostnader 3 437 367 4 100 800 4 179 842 102 13 Inntekter eks. sykelønnsref -5 108 681 -5 933 800 -2 355 100 40 T o t a l t 11 804 313 13 735 600 17 703 681 129

Ekne-Tuv oppvekst fortsetter med stramt budsjett. Årets budsjett gir i tillegg utfordringer ved at enheten har to barnehager som nå budsjetteres gjennom felles pott. Enheten har imidlertid tilpasset budsjettet i forhold til tildeling. Barnehagene: Ekne barnehage står foran utbygging neste år. Det ser man fram til etter å ha leid lokaler ved Haugen forsamlingshus i mange år. Tuv barnehage har sine lokaler ved Tuv skole – med store, lyse rom. Det er beregnet færre barn fra august 2011 – dette fører til stillingsreduksjon.


Ved begge barnehagene er det behov for utskifting av forskjellig utstyr – noe budsjettet ikke gir stort rom for. Det er viktig å ha så god bemanning som mulig. Skal bemanningen reduseres, vil det få konsekvenser for åpningstiden – noe som ikke er ønskelig. Skolene: Skolene merker også i år det stramme budsjettet. Skolene har elever der tidlig innsats i form av lesekurs/annen spesialundervisning er veldig viktig – noe som også prioriteres. Enkeltvedtak medfører stort behov for delingstimer – herunder også elever med behov for stor voksentetthet. Enheten har startet med leksehjelp 1.-4. klasse og økt fysisk aktivitet (meget god organisering) for mellomtrinnet. Det er merkbart at det ikke har vært rom til fornying av utstyr til praktisk-estetiske fag (kroppsøving, musikk, formingsfag). Det er ikke godt å si når enheten har muligheter for å satse på disse områdene. Enheten har heller ikke full fornyelse av lærebøker etter L06. Begge skolene har fått midler til en liten romendring slik at merkantilt personell ikke lenger trenger å dele rom med rektor. 260 Åsen oppvekstsenter Grp. ansvar: 260 ÅSEN OPPVEKST





11 Netto lønn 15 009 113 18 293 800 20 144 820 110 12 Øvrige kostnader 3 575 266 4 644 500 4 783 000 103 13 Inntekter eks. sykelønnsref -4 272 135 -4 689 100 -5 105 920 109 T o t a l t 14 312 244 18 249 200 19 821 900 109 Budsjett for 2011 er lagt opp til en aktivitet som er tilpasset ramma som er tildelt. Det forventes at aktiviteten skal videreføres som i dag. Skole Utfordringen for inneværende skoleår er ei vesentlig lavere ramme for skoledriften, dvs. 1,1 million mindre enn fjoråret. Dette er tatt inn i neste års budsjett, slik at det kommer i balanse. Konsekvensen av dette er at det gis i lavere lærertetthet blant elevene, dvs. 150% lærerstilling er redusert. Enheten har jobbet godt med inkluderende arbeidsliv og budsjetterer med lavere utgifter i forhold til sykefravær neste år. Barnehagen I forhold til barnehagen er enheten avhengig av full barnegruppe i forhold til dagens bemanning. Det er fortsatt litt ledighet, og dette har sammenheng med barnetallet i Åsen og utvidelse av private barnehager i Åsen. SFO Den private skolefritidsordningen i Åsen er nå lagt ned, og det gir Åsen os flere barn og derav økte inntekter. Dette gjør at sfo ved Åsen kan nærme seg balanse i regnskapet for neste år. 270 Ytterøy oppvekstsenter. Grp. ansvar: 270 YTTERØY OPPVEKST






11 Netto lønn 6 187 387 7 244 900 7 573 676 105 12 Øvrige kostnader 1 557 238 2 175 900 2 285 400 105 13 Inntekter eks. sykelønnsref -1 853 506 -2 394 700 -1 576 400 66 14 Netto finanstransaksjoner -60 200 0 0 0 T o t a l t 5 830 919 7 026 100 8 282 676 118 Rammen enheten får tildelt gir også for kommende budsjettperiode et redusert økonomisk handlingsrom ved Ytterøy os. Idet en går inn i det nye budsjettåret skal en også forholde seg til ny, ambisiøs og utfordrende kommunedelplan oppvekst. Enheten ser fram til å gripe fatt i de målsettingene og tiltakene som planen inneholder. En trenger ressurser som gjør enhetene i stand til å møte de utfordringer og de forventninger om god tjenesteyting av høy kvalitet som denne nye planen stiller. Ytterøy barnehage I barnehagen er det nå full kapasitetsutnyttelse, og enheten har måttet øke bemanningen for å kunne ha en forsvarlig drift i enheten. Det er behov for enda flere plasser fra årsskiftet, og dette vil kreve at vi øker bemanningen ytterligere. Den nye ordningen med rammebudsjett gjør situasjonen uklar, man har ennå ikke avklart om inntak av barn i budsjettåret vil gi økte rammer på linje med det en har hatt fram til nå. Denne uklarheten fører til at enheten nå, for første gang på lenge, risikerer venteliste for å få plass ved Ytterøy barnehage. Dette er en uønsket situasjon. Ytterøy skole Den reduserte økonomiske rammen for oppvekstsenteret og behovet for økt bemanning i barnehagen er imøtekommet ved at bemanningen i skolen er skåret ned, dette til tross for at leksehjelp og økt timetall på b-trinnet er innført. Dette betyr lavere lærertetthet og flere trinn sammen i enda flere undervisningstimer. En forutsetning for at dette har kunnet la seg gjennomføre, er at enheten nå har ansatte med høy fagkompetanse og meget god kompetanse i å gi tilpasset opplæring innenfor fådeltskolens pedagogikk. SFO og gratis leksehjelp Det har så langt ikke vært mulig å få til et SFO-tilbud for elevene lagt til Ytterøy skole. Dette er å beklage. At absolutt alle elevene i 1. – 4.trinn har takket ja til tilbudet om leksehjelp kan være et signal om at det er behov for et SFO-tilbud ved skolen. Annet Det lave sykefraværet i enheten har vedvart også i regnskapsåret 2010. For budsjettperioden 2011 er det kalkulert med at denne situasjonen skal vedvare. Det er godt arbeidsmiljø ved enheten og Elevundersøkelsen i skolen viser svært gode tilbakemeldinger fra elevene. Men situasjonen er labil, og av erfaring vet vi at gode oppstrømsspiraler blant oppvekstsenterets ansatte blir skapt av rammer som gir handlingsrom, rom for kompetanseheving og rom for kreativitet i møtet med barn og unges vekst og læring. 280 Frol oppvekstsenter Grp. ansvar: 280 FROL OPPVEKST





11 Netto lønn 41 591 606 48 912 700 53 742 687 110 12 Øvrige kostnader 9 072 680 11 673 100 12 120 113 104 13 Inntekter eks. sykelønnsref -11 838 563 -12 192 100 -13 183 100 108 14 Netto finanstransaksjoner -76 000 0 0 0 T o t a l t 38 749 723 48 393 700 52 679 700 109 Budsjettet er meget stramt i forhold til utfordringene oppvekstsenteret står overfor.


Økningen i vedtak om spesialpedagogiske tiltak etter opplæringslovens § 5.1 fører til færre timer til ordinær undervisning (forutsatt at utviklingen fortsetter). Skoledelen av oppvekstsenteret har fortsatt behov for å skifte ut gamle lærebøker, og mange av datamaskinene til lærerne er snart modne for utskifting. Dette vil ikke kunne gjennomføres innenfor rammen i 2011, men det vil hjelpe noe at skolen får tildelt en del nye maskiner gjennom investeringspakken ved årsskiftet 2010/11. I tillegg vil skolen fra skoleåret 2011/12 ha to elever som har rett på opplæring etter egne læreplaner for hørselshemmede og blinde. Disse må ha opplæring av kvalifisert personale som kommer på toppen av det øvrige personalet. På inntektssiden er usikkerheten knyttet til antall elever som kommer fra Karienborg og på antall flyktningebarn som kommer til Levanger neste år. Her bygger budsjettet på erfaringstall. Det er ikke budsjettert med økning i antall ansatte. 290 Nesset ungdomsskole Grp. ansvar: 290 NESSET UNGDOMSSKOLE





11 Netto lønn 9 082 610 11 544 600 12 166 423 105 12 Øvrige kostnader 2 218 260 2 956 800 3 210 977 109 13 Inntekter eks. sykelønnsref -364 004 -381 800 -361 800 95 T o t a l t 10 936 866 14 119 600 15 015 600 106 Budsjett 2011 er stramt, men etter en særdeles tøff økonomisk hestekur høsten 2010 for å få budsjett og regnskap til å harmonere bedre, innebærer budsjett 2011 en økning på ca en lærerstilling fra nyttår av. Denne vil bli brukt til deling i praktisk-estetiske fag, og til tilpassa opplæring innenfor norsk, matematikk og engelsk. 2011 vil bli sterkt preget av en etterlengtet renovering av skolen, noe som medfører at enheten for vårsemesteret 2011 vil ha tilhold i lokaler til tidligere Frol vgs. Man er godt i gang med planlegging av både renoveringen og tilholdet ved Frol. 310 Barne- og familietjenesten Grp. ansvar: 310 BARN- OG FAMILIE





11 Netto lønn 32 206 191 40 210 400 42 445 499 106 12 Øvrige kostnader 20 479 764 23 055 700 23 261 108 101 13 Inntekter eks. sykelønnsref -10 039 742 -11 830 000 -9 183 500 78 14 Netto finanstransaksjoner -795 134 -326 000 0 0 T o t a l t 41 851 079 51 110 100 56 523 107 111 Utfordringer i budsjettet: 1. Ny stilling PPT: Ut fra kommunestyrets føringer er det lagt inn en 100 % stilling i PPT. Denne er finansiert ved 300 000 i økning av ramme, 25 %, reduksjon av merkantil stilling, samt 275 000 fra Barneverntjenesten (ble tatt inn i 2010 og videreført i 2011) Innstrammingene vil skape driftsmessige problemer mht merkantilt arbeid, som må utføres av fagfolkene, samt mht fare for underbudsjettering av budsjettet for barnevern. 2. Kutt barnevern:


Budsjettforslaget for barnevern som helhet er svært stamt, og det er behov for anslagsvis 550 000 for å kompensere for økte egenandeler på institusjon/familiehjem og reduserte muligheter for refusjon. Statsbudsjettets varslede satsing via øremerkede midler er derfor kjærkomment.Det er laget et forslag til opptrappingsplan for å møte denne satsingen i kommunedelplan oppvekst og de prioriterte tiltakene er også beskrevet i økonomiplanens tiltaksdel. Videre letter det situasjonen for barnevernet at kommunen har fått prosjektmidler til å ansette miljøterapeut ved ungdomsteamet gjennom opptrappingsplanen for rus. 3. Det er ikke funnet rom for: Kostnader ved endring av lokaler mv: Fra 2011 flytter vaksinasjonskontor, jordmødre og helsestasjon for ungdom ned i 1.etasje på rådhuset. Lokalene skal sambrukes av disse tjenestene. Det skal innredes et nytt jordmorkontor, venterom, samt noe nytt utstyr for vaksinasjonskontoret. Som en følge av dette frigjøres lokaler til ekstra møte- og personalrom for enheten. Det er ikke lagt inn midler til dette i budsjettet. FELLES HELSE – Generell kommentar: Felles helse er rådmannens oppfølging og koordineringsparaply for enhetene Helse- og rehabilitering, NAV partnerskap, Staupshaugen verksted, Distrikt Sør, Distrikt Sentrum – Ytterøy, og Distrikt Nesset – Frol. Enhetene Helse- og rehabilitering, NAV partnerskap og Staupshaugen verksted har for budsjettåret 2011 fått forslag til budsjettrammer som skal holde i forhold til planlagt og forventet tjenesteyting. Dette gjennom en videreføring av 2011 på tilnærmet samme nivå som for 2010. Kommunen vil i 2011 starte arbeidet med å legge inn ressurser i samkommunen for kommuneoverlegefunksjon samt folkehelsekoordinator. En stor del av folkehelsekoordinator-stillingen dekkes av tilskudd fra Fylkeskommunen for 2011. Både kommuneoverlege og folkehelsekoordinator er funksjoner som i h.h.t. forslag til ny folkehelselov skal utgjøre fronten i arbeidet med å utligne sosiale helseforskjeller i kommunen og bidra til en sunnere livsstil og redusert sykelighet som følge av dette. Kommunen har også etter forslag til ny Folkehelselov plikt til å ansette en kommunelege med samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven. Når det gjelder styrking av tjenestene i forhold til Samhandlingsreformen så er kommunen fortsatt avhengig av en betydelig økt statlig satsing i de kommende års statsbudsjetter for å klare både omstillingen og en helt annen driftssituasjon som Samhandlingsreformen legger opp til mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. På dette grunnlaget tas det sikte på å legg overføre ressurser i samkommunen for å koordinere samhandlingen mellom kommunene og helseforetaket. Frosta kommune ønsker også å delta i oppstarten av et slikt koordineringsarbeid. Det er viktig å starte planlegging av organisasjonstrukturen i f.h.t. de endringer som ligger i en omlegging fra individrettet behovsprøvd helsehjelp til generell sykdomsforebygging og helsefremming. Dette skal innarbeides i kommunale planer og rehabiliteringsplanen skal utformes bl.a. på en slik plattform. Denne planen er litt forsinket i f.h.t. vedtak i k.styret, nettopp fordi det var viktig å få med innholdet i ny Folkehelselov. Demensplan og ny plan for paliativ behandling er også tenkt realisert i 2011. Dette må også sees i sammenheng med utbygginger av nytt demenstilbud (2013-2014) og en nødvendig differensiering av institusjonstjenestene for å gi bedre kapasitet, høyere bevissthet om kvalitet og kompetanse. Et av kravene i Folkehelseloven er at kommunen vil få en plikt til å drive kunnskapsbasert utvikling. Dette vil bety at samkommunen må utarbeide et sett med indikatorer for styring av tiltak og ressurser. I så måte er vi svært heldig stillet som har HUNT-data og et lokalt forsknings- og utdanningsmiljø å samarbeide med. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at disse planene kan bygge inn nye oppgaver som følge av Samhandlingsreformen all den tid staten ikke har signalisert noe om hvilke oppgaver og hvordan denne overføringen av statlige oppgaver skal finansieres. Levanger kommune vil ta en aktiv rolle i det videre arbeidet med å avklare hvilke deltakerkommuner som vil være aktuelle som nedslagsområde for felles tiltak opp mot å etablere tiltak rettet mot å ivareta oppgaver som følge av Samhandlingsreformen. Verdal kommune og Frosta kommune fremstår som de mest naturlige å samarbeide med, men det er også nødvendig å ha en dialog med kommunene som inngår i det interkommunale legevaktsamarbeidet for å avklare hva som er disse kommunene sine planer og perspektiver framover.


En annen av utfordringene i 2011 er å holde trykket opp på tjenestene som ytes gjennom NAV. Kvalifiseringsprogrammet er fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet sammen med individstønads-ordningen til deltakerne i Kvalifiseringsprogrammet. Som alltid når øremerkede statstilskudd skal inn i ramma er det litt utfordring med å finne igjen kronebeløpet. Derfor ligger det i 2011 inne et litt lavere beløp enn i 2010 men dette vil kunne kompenseres gjennom fondsmidler. Rus prosjekter er et annet område hvor kommunene mottar relativt mye i øremerkede tilskudd. Disse tilskuddene skal også over i ramma etter hvert, men det er usikkert når dette vil skje. Her må vi derfor starte arbeidet med å vri den innsatsen slik at vi legger stillingsressurser inn som kommunale egenandeler for å opprettholde aktiviteten. I 2011 skal det være en større gjennomgang av alle prosjektene. Det er flere prosjekter som er samarbeid mellom NAV, Verdal og Levanger kommuner. De største utfordringene de senere år har vært å holde tritt budsjettmessig med det økte behovet for å gi nye tjenester og flere tjeneste til nye og eksisterende brukere av pleie og omsorgs-tjenestene. Kommunen har ikke hatt økonomisk handlingsrom til fullt ut å øke ressursene i tråd med de økte behovene. Spesielt ressurskrevende tjenester som oppstår midt i det enkelte budsjettår har vært en utfordring å finne dekning for. Slike utfordringer vil vi også møte i 2011. Dette har i noen grad resultert i en del merforbruk ved PO enhetene, selv om budsjettstyringen gjennomgående har vært både aktiv og god. Det er i 2010 arbeidet meget aktivt med både budsjettstyring og inntektssikring av alle statlige refusjoner og egenandeler. Økningen i antall unge med ressurskrevende og sammensatte tjenestebehov har fortsatt også i år. Det er ut fra erfaring grunn til å anta at denne utviklingen vil få en fortsettelse også i 2011, men usikkerheten er så stor at det vil være feil å legge inn buffere for å ta en eventuell endring. Den kommunale egenandelen ved tilskudd for ressurskrevende tjenester er nå 890.000 med en dekning av 80 % av overskytende. En finurlighet ved dette systemet er at tilskuddet opphører ved fylte 67 år. Da må kommunen ta hele kostnaden alene, noe som det er forsøkt tatt høyde for i budsjettet for 2011 for de brukere vi i dag har. Endringer i grunnbemanning og nattevakter er også et ønske fra enhetene. Dette må forsøkes løses innenfor rammene i 2011, og innarbeides i en egen plan for utvikling av IKT-baserte støttesystemer. Dette er et arbeid som også har fokus hos Fylkesmannen og i KS gjennom samhandlingsutvalget. Oppbygging av bofellesskap for relativt unge brukere med kompliserte og krevende tjenester er et prioritert område for å motvirke og måtte etablere døgnkontinuerlige tjenester spredd i kommunen. Dette av økonomiske og rekrutteringsmessige grunner. Presset på kortidsplasser, avlastningstilbud og langtidsplasser med heldøgns omsorgtjenester har økt i 2009. Ut fra den demografiske analysen i PO planen, så vil dette fortsette i 2011 og kommende år. Behovet for tjenester, som oppstår ved en tidligere utskriving av pasienter fra helseforetaket vil sannsynligvis være like stort om ikke større enn i 2010. Dette er også en av grunnene til at det er et behov for koordinering når det gjelder ledig kapasitet i kommune-helsetjenesten opp mot helseforetaket sin praksis med å forskuttere samhandlingsreformen. Det er foretatt en justering av egenandeler ved kjøp av kommunale tjenester på området hvor en deflator på 2,8 % er lagt til grunn. Det vises til eget vedlegg til budsjettet for de enkelte forslag til økninger. De foreslåtte økningene er nødvendige for å delfinansiere budsjettet. Rådmannen har for oppfølging og koordineringsområdet felles helse gjort det ytterste for å hensynta de faktiske ressursmessige utfordringene som året 2011 vil innebære. En vil innenfor det budsjettet som er foreslått ha et godt grunnlag for å videreføre tjenester på samme nivå som i 2010. 133 NAV kommune Grp. ansvar: 133 NAV






11 Netto lønn 7 908 973 10 861 400 10 131 825 93 12 Øvrige kostnader 10 223 170 13 001 000 13 735 075 106 13 Inntekter eks. sykelønnsref -6 216 306 -8 332 400 -4 644 900 56 14 Netto finanstransaksjoner -809 245 -852 000 0 0 T o t a l t 11 106 592 14 678 000 19 222 000 131 Nav Levanger har over lang tid levert gode resultater. Mange sosialhjelpsmottakere har gjennom god og målrettet oppfølging kommet ut i arbeid eller aktivitet, eller kommet over på annen inntektssikring enn økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetalt sosialhjelp er redusert årlig, og det budsjetteres med en fortsatt nedgang jf. resultat av samhandling av virkemidler i NAV og videreføringen av Kvalifiseringsprogrammet Personale Det legges inn 11 kommunale årsverk i 2011. Resultatene viser at personalressurs er en viktig innsatsfaktor for å lykkes med å holde kontroll på kommunens utgifter til sosialhjelp.. Svært viktig å fokusere på personalressursen jf. kommunens ansvar i NAV etableringen. Kommunen har et særskilt ansvar for gjennomføring av ”Kvalifiseringsprogrammet”. Viktig å bemerke at kommunal andel av driftsutgifter/kontormateriell for NAV er tatt inn her (p.t. 28,12 %).

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp er pliktmessige rettigheter og kostnader, og er svært vanskelig å budsjettere. Konjunktursvingninger vil kunne gi økte levekostnader, økt ledighet og dermed økte utbetalinger på økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet innlemmes i 2011 i rammetilskuddet til kommunen. Midlene gis en særskilt fordeling og holdes utenfor ordinære kostnadsnøkler. Viktig presisering er at Nav Levanger i budsjettforslaget ikke har lagt inn post for "rus/institusjonsopphold/lokale tiltak". Skulle dette ansvaret og posten overføres Nav må dette medføre en overføring fra Helse/rehabilitering som har ansvaret for denne tjenesten i dag..

Fellesutgifter Gjensidige gården. Kommunal andel i Gjensidegården er budsjettert med kr. 490.000,-.

”HUMLA” - Prosjekt Felles prosjekt som drives sammen med NAV Verdal, Ressurssenter helse, omsorg og velferd Verdal og Enhet Helse og rehabilitering Levanger. Prosjektet er hovedsaklig finansiert med statlige midler, men har en kommunal egenandel, som skal opptrappes i prosjektperioden. I 2011 er prosjektet inne i sitt tredje år. 315 Helse- rehabilitering Grp. ansvar: 315 HELSE/REHABILITERING





11 Netto lønn 13 044 921 16 929 700 14 656 219 87 12 Øvrige kostnader 15 262 280 18 847 100 19 136 881 102 13 Inntekter eks. sykelønnsref -5 932 902 -8 512 800 -5 758 100 68 14 Netto finanstransaksjoner -466 075 -410 000 0 0 T o t a l t 21 908 224 26 854 000 28 035 000 104 Generelt for enheten. Budsjettet for 2011 er lagt med bakgrunn i å opprettholde dagens nivå på tjenester som er enhetens ansvar. Det er imidlertid lagt inn en økt satsing på innen rusområdet, dette utgjør en økning på 1 mill. kroner. Det er stort engasjement fra sentrale myndigheter på fagområder som folkehelse, helsefremmende tiltak, rehabilitering etc. I tillegg kommer satsing på tiltak rundt


samhandlingsreformen. Med de rammer som foreligger er det ikke funnet rom for tiltak innenfor disse feltene. Budsjettet er lagt i.h.h. til tildelt ramme, men det er tatt høyde for å diskutere felles utfordringer/satsingsområder i et eget notat til kommunalsjef helse. Samfunnsmedisin. Ingen endring i aktiviteten ut over den gitte rammeøkningen. Kommunelege I-stillingen er budsjettert med 50 % stilling som i 2010. Legetjenesten. På legekapitlet er det budsjettert med utgangspunkt i at Levanger legesenter og Meierigården legesenter er privatisert i 2011. Det innebærer isolert sett en samlet innsparing på ca. 750.000 kr. i forhold til dagens drift. Men som ekstra utgifter er det budsjettert økte kostnader i forhold til turnuslegene (2 stk) på ca. 370.000 kr, en økning av driftstilskudd til legene som følge av økte satser på 230.000 kr, samt en økning av tilskuddet til Innherred Interkommunale legevakt med ca. 100.000 kr. Merutgiftene på disse postene dekkes opp innenfor innsparingen på 750.000 kr i forhold til privatiseringen av Levanger og Meierigården legesenter. Psykisk helse og oppfølgingstjenesten. Det er budsjettert med ekstra midler til Rusprosjektene i 2011 med 1.000.000 kr. Beløpet er budsjettert Ruskapitlet, og vil bli fordelt ut på de enkelte rusprosjekter, når man etter hvert får oversikt over tilskuddsbeløpene fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Når det gjelder posten Kjøp av tjenester fra private (Grønn omsorg m.v.) så er denne budsjettposten foreslått uendret i 2011 med 650.000 kr. Det samme gjelder budsjettposten for opphold i rusinstitusjon som er budsjettert med 0,5 mill kr. Ergo og Fysioterapitjenesten. Her er det lagt inn nye lønnsmidler til en 50 % stilling for ergoterapeut med spes. utdanning innefor psykiatri. Det er også lagt inn en økning på posten tekniske hjelpemidler på 3 %. Her er det under vurdering om kommunene skal ta over alt ansvar for de tekniske hjelpemidlene. Dette kommer rådmannen evt. tilbake til. 370 Staupshaugen verksted Grp. ansvar: 370 STAUPSHAUGEN VERKSTED





11 Netto lønn 6 066 909 7 159 800 7 792 459 109 12 Øvrige kostnader 2 098 839 2 828 000 2 701 123 96 13 Inntekter eks. sykelønnsref -1 228 165 -1 813 700 -1 712 110 94 14 Netto finanstransaksjoner -32 039 -10 000 0 0 T o t a l t 6 905 544 8 164 100 8 781 472 108 Enheten har som mål å opprettholde tilbudet på tilnærmet samme nivå som 2010. Dette innebærer at basistilbudet opprettholdes, men ulike grupper og spesialopplegg vurderes i løpet av budsjettåret. Det knytter seg hvert år en viss spenning rundt inntektsnivået til enheten. De siste årene har vedproduksjonen utgjort en vesentlig inntektskilde. Det er i 2010 gjort større investeringer i produksjonsutstyr for fortsatt å sikre stabil produksjon i 2011 og årene fremover. Antall brukere med behov for arbeid og aktivisering ser ut til å holde seg stabilt også i 2011. Det er noe usikkert hvor mange som søker seg inn etter videregående skole høsten 2011 og hvor stor personaldekning som i tilfelle er nødvendig. Det er i budsjettforslaget foreslått en reduksjon av inntektsposten for vedproduksjonen fra 1.100.000 til 980.000. Det er i budsjettforslaget lagt inn en stillingsressurs på 55% stilling som er knyttet til en ressurskrevende tjenestemottaker som har flyttet til kommunen i 2009 og som krever 1:1


oppfølging. Behovet for oppfølging kan dekkes med 55% miljøarbeiderstilling lagt til Staupshaugen verksted. Oppfølging i 2009 og 2010 har vært dekket gjennom en prosjektstilling og er nå foreslått omgjort til en fast stilling. 380 Distrikt Nesset – Frol Grp. ansvar: 380 DISTRIKT NESSET - FROL





11 Netto lønn 67 315 510 80 416 600 82 684 405 103 12 Øvrige kostnader 10 211 405 13 353 700 13 325 600 100 13 Inntekter eks. sykelønnsref -13 763 038 -16 542 000 -15 747 600 95 14 Netto finanstransaksjoner -350 000 -456 100 0 0 T o t a l t 63 413 877 76 772 200 80 262 405 105 Det er følgende endringer i budsjettforslaget for 2011 i forhold til 2010: 1. Reduksjon av ressurskrevende brukere. Enheten har fått reduksjon med 2 ressurskrevende

brukere i 2011. Budsjettet for BPA/assistenter er på bakgrunn av dette redusert med 800.000, mens inntektene med refusjon fra staten er redusert med 1.090.000.

2. I beregning for ressurskrevende tjenester er kommunenes innslagspunkt økt fra 865.000 til

895.000 pr bruker. Dette utgjør 240.000 i mindre refusjon for enheten i 2011.

3. Enheten får kr. 100 000 mindre i overføringer til BPA i 2011.

4. Enheten har i neste års budsjett lagt inn en ny stilling som innleiekoordinator tilsvarende 50% stilling.

Et tiltak som det ikke er funnet rom for i budsjettforslaget, er opprettelse av nattevakt nr. 4. Tilsetting av nattevakt nr. 4 tilsvarer 1,8 årsverk ved Breidablikktunet. Det er et stort behov for denne tjenesten ved Breidablikktunet. De siste årene har Breidablikktunet blitt brukt til avansert behandling og da særlig i forhold til kreftpasienter. Med fortsatt bare 3 ansatte på nattevakt er dette noe som er tilnærmet umulig å fortsatt følge opp: Dette innebærer igjen at pasientene må ligge lengre på sykehuset. Kostnaden for 1,8 årsverk som sykepleier med natt-tillegg og sosiale utgifter er beregnet til 1,2 mill kroner. 385 Distrikt Sentrum – Ytterøy Grp. ansvar: 385 DISTRIKT SENTRUM - YTTERØY






Budsjettet forslaget er lagt med bakgrunn i en videreføring av dagen tjenesteomfang også i 2011. I forslaget for 2011 er det lagt inn endringer på 3 hovedområder.

- Kompensasjon av reduserte refusjon på ressurskrevende tjenester, ialt. 360.000,- mindre enn i 2010.

- Brukerbetalingen ved aktivitetstilbudet på LBAS er i 2011 kr. 50.000,- lavere enn i 2010 - Økning i postene for matinnkjøp på ansvar 3820 + 3825 med kr. 120.000,- Flere års

underdekning på disse postene er lagt inn.


Disse 3 hovedområdene sammen med en nivelering av inntekts- og utgiftsposter basert på erfaringstall fra 2009 og 2010 regnskapene forklarer endringene i budsjettforslaget fra enheten. Det er i forslaget for budsjett 2011 ikke funnet plass til den vedtatte bemanningsøkningen ved LBAS 2 etg. Dette ble ved behandlingen av PO-planen vedtatt gjennomført i 2008, totalt 1,4 årsverk. Det er ikke funnet rom til en økning av godtgjøringen til støttekontakter. Denne ble sist økt i 2008. 390 Distrikt Sør

Grp. ansvar: 390 DISTRIKT SØR




Budsjett 2011 i % av budsjett

2010 11 Netto lønn 64 740 203 75 497 300 78 040 517 103 12 Øvrige kostnader 8 690 409 10 781 900 10 878 400 101 13 Inntekter eks. sykelønnsref -17 276 476 -20 790 400 -21 040 400 101 14 Netto finanstransaksjoner 0 -360 600 0 0 T o t a l t 56 154 136 65 128 200 67 878 517 104

Budsjettforslag 2011 kr. 67.878.500 Budsjettet er lagt som er videreføring av aktiviteten i 2010. Tiltak som ønskes kommentert:

- Bortfall av refusjon ressurskrevende tjenester til en bruker i 2011 på grunn av alder. Samme omfang av tjenester og vedtak, men fører til mindre refusjon på kr 750.000,-

- I beregningen for ressurskrevende tjenester er kommunens egenandel økt med kr 45.000,- pr bruker, noe som utgjør kr. 270.000,- i mindre refusjon til enheten.

- Ny bemanningsplan og turnus i bofellesskapet Åsveien 5 har ført til en økning på 0,6 årsverk i andre halvår 2010. En videreføring av dette i 2011 medfører en årsvirkning på kr. 265.000,-

- Lagt inn en økning på 1,2 årsverk på Åsen helsetun knyttet til ressurskrevende tjenester – dette dekkes i stor grad inn av refusjonsordningen.

- Inntekts-/egenandelspostene er beregnet ut i fra forslag til nye egenandeler for 2011 samt justert ut i fra Folketrygdens grunnbeløp (G) som påvirker vederlagsbetaling i institusjon.

- Omsorgslønn (felles for hele pleie- og omsorg) er lagt på samme beløp som i 2010. - Tjenestebiler er budsjettert på årets nivå – usikkerhet rundt kostnader på dette i 2011 på

grunn av prosessen med ny avtale som det er startet en prosess på. Behov for tiltak det ikke er funnet rom for: Kontinuitet i den tredje nattvakta på Skogn helsetun. Pr i dag en sambruk av nattvakt mellom Bofellesskap og Helsetunet. Behov for å tilføre ressurs på 2 timer pr døgn for å kunne få kontinuitet i bemanningen – kostnad på kr. 210.000,- i årsvirkning. Styrket grunnbemanning ved Åsen helsetun på 1,2 årsverk. Tidligere høyt prioritert i PO-planen, men enda ikke funnet rom for – kostnad på kr. 650.000,-. 500 Kultur

Grp. ansvar: 500 KULTUR





2010 11 Netto lønn 9 911 669 12 457 400 13 499 033 108


12 Øvrige kostnader 8 704 163 10 627 300 15 702 467 148 13 Inntekter eks. sykelønnsref -4 155 386 -5 717 300 -8 125 500 142 14 Netto finanstransaksjoner -985 931 0 0 0 T o t a l t 13 474 515 17 367 400 21 076 000 121

Generelt Kulturenheten gjør en betydelig innsats med små midler for å gi et variert kulturtilbud til befolkningen. Enheten omfatter biblioteket, kulturskolen, Festiviteten og Levanger Ungdomshus. Avdeling for allmenn-kultur omfatter tiltak for barn og ungdom, idrett og friluftsliv, kulturminnevern, arbeid innenfor psykisk helsevern samt satsning på kulturtilbud for å styrke helse hos enkeltpersoner og grupper. Det satses i omfattende grad innenfor rammen på å gi kulturtilbud til mennesker som av ulike grunner deltar lite i kulturlivet, bla for mennesker med funksjonshemminger. Budsjett 2011 I 2009 ble posten ”Tilskudd løypekjøring” på kr 250.000.- opprettet og beløpet overføres årlig til dette formål. Budsjettet er tilført ny post 13706 ”Tilskudd drift av idrett” på kr 3.000.000.- som skal gå til subsidiering halleie for lag og foreninger blant annet subsidiering av halleie for Trønderhallen med svømmehall. Med utgangspunkt i økonomiplanen 2010-2013 gjennomføres en opptrapping på Kulturskolen med kr 200.000.- som skal gi flere barn og unge et tilbud. Vedtaket er i tråd med egne målsettinger og nasjonale føringer. Inntekter på Festiviteten er økt med kr 200.000.- for 2011 i tråd med forventede økte inntekter som følge av digitalisering og modernisering av Festiviteten kino og kulturhus. Reduksjon med ett årsverk innenfor allmennkultur effektuert fra og med 1. mars 2010, medførte redusert saksbehandlerkapasitet slik at pålagte oppgaver innenfor idrett og kulturvern ikke kunne. ivaretas – spesielt innenfor saksbehandling spillemidler. Tildelt budsjettramme for 2011 åpner for en halv stilling som saksbehandler innenfor saksområdet idrett, noe som er svært gledelig og som i tillegg til spillemiddelbehandling skal bidra til iverksetting av idrettspolitisk plan. Kulturens forsterkede rolle i Levanger kommer til uttrykk i den nye kommuneplanen. 630 Drift og anlegg

Grp. ansvar: 630 DRIFT OG ANLEGG





2010 11 Netto lønn 8 053 540 9 907 500 10 958 245 111 12 Øvrige kostnader 2 544 570 3 593 100 3 559 100 99 13 Inntekter eks. sykelønnsref -5 874 384 -14 231 700 -15 477 445 109 T o t a l t 4 723 726 -731 100 -960 100 131

Drift og anlegg er en utførerenhet hvor Kommunalteknikk er hovedbestilleren. Hovedoppgavene er drift og vedlikehold av renseanlegg, høydebasseng, pumpestasjoner, damanlegg og ledningsnett vann/avløp. I tillegg utføres sommer og deler av vintervedlikehold veg, sommer/ vintervedlikehold parker og parkeringsplasser sentrum og deler av friområdene. Sanering av vann/avløpsnett, utbygging og forsterking av vegnett er også oppgaver som enheten gjennomfører. I samarbeid med enheten, Nord-Trøndelag fylkeskommune, NAV, OBI (opplæringskontoret for byggfagene) og innvandrertjenesten er det igangsatt et prosjekt der det er tatt inn fire lærekandidater og en leder/instruktør i gartnerfaget. Prosjektet er todelt, det ene målet er at de fire lærekandidatene


går ut med et kompetansebevis etter to år og Levanger kommune får en planmessig organisering og utførelse av grønt områdene i kommunen, spesielt rundt Staup. Prøveprosjektet går over to år og engasjementet til disse fem personene avsluttes 31.08.2012. Hovedmålene for enheten er å innfri kravene fra våre bestillere, å opprettholde aktivitetsnivået med god inntjening, dette for å klare fornying av bil og maskinpark. 640 Bygg- og eiendom

Grp. ansvar: 640 BYGG- OG EIENDOM





2010 11 Netto lønn 16 896 377 22 500 800 22 245 848 99 12 Øvrige kostnader 22 011 059 24 355 300 24 274 552 100 13 Inntekter eks. sykelønnsref -35 560 413 -39 842 300 -39 280 600 99 T o t a l t 3 347 023 7 013 800 7 239 800 103

Budsjettet skal dekke driftsutgifter til bygg/aktiviteter som ligger utenfor internleiefaktureringen, og de kostnader internleien ikke dekker. Følgende bygg /aktiviteter har ikke internleie:

• Rådhuset • Ytterøy herredshus • Skogn herredshus (Selges i løpet av 2011) • Trønderhallen • Musikkpaviljongen • Toalettet på torvet • Friområder og friluftsområder • Administrasjonskostnader • Skadeforsikringer • Toyota servicebil

Utover lønnsbudsjettene er det lagt inn 2% økning. Dette kan være i minste laget. For 2011 vil energi (11800-11802) bli ca. 5% dyrere, selv med en god innkjøpsavtale på energi. Energi utgjør en stor del av driftsbudsjettet eksklusive lønn. Økningen på energi i 2010 ser ut til å bli ca. 1 million kroner i forhold til budsjett. Det er også antydet høge priser for kommende vinter. Selv om det nå blir ombygging på Nesset vil man ha kostnadene fordi man leier lokaler på gamle Frol videregående. Høsten 2011 skal Nesset tas i drift og da skal det være ca. 700 kvadratmeter nytt areal i tillegg til det gamle. Det vil også bli ca. 230 kvadratmeter nytt areal ved Frol – TOA bygges ut. Budsjettet antas ikke å resultere i noen vesentlig negativ virkning for brukerne av bygningene i 2011, men budsjettet gir ikke rom for å kunne oppfylle ønsker, og det vil bli litt redusert på vedlikehold. Bygg og eiendom vil få ansvaret for utvendig bygningsvedlikehold på Trønderhallen. I de første årene regnes det ikke med store utgifter til dette. Inntekter Bygg og eiendom har varierte inntekter på prosjektadministrasjon og utleie av bygg, lokaler og areal. Det blir i 2011 mindre inntekt fra prosjekt i form av byggeledelse samt bortfall av leieinntekter for Skogn Herredshus. Alle inntekter her opphører pr. 1. april 2010 og bygget/eiendommen er lagt ut for salg. Årsverksvurdering:


Det vil bli ca. 1000 m2 mer areal som vil medføre ca 0,6 flere årsverk på renhold i løpet av 2011. Renhold Staup vil også bli utlyst i løpet av 2011. Dette vil også medføre ca. 2 årsverk. I løpet av 2011.

660 Kommunalteknikk

Grp. ansvar: 660 KOMMUNALTEKNIKK





2010 11 Netto lønn 5 261 603 6 773 400 7 112 310 105 12 Øvrige kostnader 49 266 645 61 708 800 63 323 299 103 13 Inntekter eks. sykelønnsref -55 757 829 -60 155 900 -63 855 309 106 14 Netto finanstransaksjoner 0 -1 910 000 0 0 T o t a l t -1 229 581 6 416 300 6 580 300 103

Enheten har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av kommunale veger, vann, avløp, parkeringsordning og parker i sentrum Vann og avløp. Det foreslås en økning i årsgebyr for avløp på 9 % til neste år. Økningen er nødvendig for å bringe inntektsnivået opp igjen etter de store reduksjonene i gebyr i foregående periode. Med denne økningen vil man komme opp på dekningsgrad på over 100% i 2011 (forutsatt et rentenivå som antatt) slik at man i 2011 kan foreta ”nedbetaling” av det negative driftsfondet som er opparbeidet i perioden 2008 - 2010. Fastgebyr på kloakk økes til kr. 800,-. Årsgebyr for vann foreslås økt med 9 % i 2011. Fastgebyr på vann økes til kr. 600,-. Tilknytningsgebyr foreslås uendret. Veg, park og parkering. Det er behov for økning i driftsbudsjettet på veg på ca 4,5 – 5,0 mill i forhold til foreliggende forslag for at det skal være tilstrekkelig driftsmidler til å stanse forfallet på vegene. Slik det er dokumentert gjennom hovedplan for veg som ble rullert i 2008 har kommunen et betydelig etterslep på vegvedlikehold. Behov for asfaltering, oppgrusing og grøfting: Asfalt

Gjennomsnittlig levetid for asfaltdekker anslås til ca 15 år. Om vi øker dette til 20 år vil det medføre et behov for reasfaltering av ca 5,0 km pr år – noe som med dagens priser tilsvarer en årlig kostnad på ca kr 2,8 mill . Etterslepet kommer da som et tillegg til dette. Forsømt vedlikehold her medfører ikke besparelse men tvert imot en økning av kostnadene i tillegg til at man skyver disse foran seg.

Grus Det antas behov for oppgrusing med 5 cm grusdekker hvert 10 år. Dette medfører behov for oppgrusing av ca 12 km grusveg pr år til en kostnad av ca kr 800 000 pr år.

Grøft Hvis man antar det skal være grøft på minimum en side av vegen, og en grøft må renskes min hvert 10 år finner man at det årlig bør tas / renskes ca 21 km grøft langs kommunevegene i Levanger. Årlig utgift til grøfting bør da ligge på ca 1,2 mill kr.

35 % av vegbudsjettet går til innleie av tjenester på det private markedet. Med de prisstigninger som har vært på disse tjenester de senere år blir det en utfordring å yte gode tjenester til publikum når budsjettet ikke følger opp kostnadsøkningen. Dagens nivå til drift og vedlikehold av kommunale veger gir ikke rom for tiltak til hverken grøfting, grusing eller reasfaltering. Midlene er bundet til tilsyn og løpende oppgaver med egne og innleide mannskaper samt brøyting, strøing, høvling, salting, kosting, kantklipp, gatelys mm. For å beholde et noenlunde likt tjenestetilbud som de senere år ser rådmannen det som nødvendig å øke parkeringsavgifta med ca. 8,5 - 9 %. Satsene ble sist økt med ca 10 % i 2008.


Det er svært knappe midler til vedlikehold av de kommunale parkene. Budsjettforslaget vil medføre noenlunde samme standard på vedlikeholdet som i 2010. Det er ikke optimalt da Levanger skal feire sitt 1000 års jubileum i 2011. På investeringssida er midler til trafikksikkerhetstiltak redusert med 50 %. Innherred samkommune Budsjett 2011 for Innherred samkommune ble vedtatt av Samkommunestyret 11.11.10 og behandles endelig i Verdal og Levanger kommunestyrer som en del av kommunebudsjettet. Følgende enheter er pr. i dag innlemmet i samkommunen: IKT, Kemner, Økonomi, Organisasjon, Landbruk/naturforvaltning, Plan/byggesak-/oppmåling/miljø, Servicekontor, Dokumentsenter og Brann/redning. I budsjettet for Levanger kommune er det lagt inn en overføring til ISK på 42,1 mill. kroner for 2010. Hovedoversikter-KOSTRA Det statlige rapporteringsopplegget (KOSTRA) har såkalte hovedoversikter som rapporteres til Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen og inngår som den offisielle rapportering ved hvert regnskapsår. Tilsvarende oppstilling basert på forslaget til budsjett 2011, sammenstilt med regulert budsjett 2010, opprinnelig budsjett 2010 og regnskapstall 2009 vil bli produsert og legges ved budsjettdokumentet.

Documents

budsjett 2011 okonomiplan 2011 13 - Levanger · Levanger kommune - Økonomiplan 2011-2014, Budsjett 2011- versjon 17.11.10 - 4 av 63 Utfordringsdokumentet skal beskrive måldata,