BUDSJETT 2015 Aktuelt... · 2014-10-31 · 1.1 Jevnaker kommunes overordnede mål og visjon Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon og det tas sikte på å vedta ny samfunnsdel

BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN OG ØKONOMIPLAN 2015-2018

Rådmannens forslag per 30.10.14


2

INNHOLD

1. HANDLINGSPLAN 2015-2018 ........................................... 3

1.1 Jevnaker kommunes overordnede mål og visjon .................................................. 3

1.2 Mål for kommunen .................................................................................................... 5

2. ØKONOMIPLAN 2015-2018 – ÅRSBUDSJETT 2015 ...... 12

2.1 Innledning ................................................................................................................ 12

2.2 Befolkning - befolkningsutvikling ......................................................................... 13

2.3 Statsbudsjettet 2015 ............................................................................................... 14

2.4 Økonomiske målsettinger / Finansielle nøkkeltall ............................................... 15

2.5 Budsjettskjema 1A – Hovedoversikt driftsbudsjett ............................................. 18

2.6 Andre hovedstørrelser i driftsbudsjettet .............................................................. 20

3. DRIFTSRAMMENE TIL TJENESTEOMRÅDENE ............ 21

3.1 Hovedtrekk for 2015-budsjettet ............................................................................. 21

3.2 Sentral stab – administrative fellesfunksjoner .................................................... 22

3.3 Oppvekst og læring ................................................................................................. 24

3.4 Helse og omsorg ..................................................................................................... 27

3.5 Plan og samfunn ..................................................................................................... 29

3.6 Jevnaker Menighet .................................................................................................. 33

3.7 Rammeendringer fra 2014-2015 ............................................................................. 34

4. INVESTERINGER 2015-2018 ........................................... 36

4.1 Innledning ................................................................................................................ 36

4.2 Investeringer med finansiering .............................................................................. 39

4.3 Budsjettskjema 2B Investeringsprosjektene ....................................................... 41

5. Vedlegg .......................................................................... 43

1.1 Jevnaker kommunes overordnede mål og visjon

Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon og det tas sikte på å vedta ny samfunnsdel for

perioden 2014-2024 i løpet av kort tid.

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsverktøy. Den inneholder overordnede mål, som

skal sikre at kommunen ivaretar sine langsiktige utfordringer og styre kommunen i en ønsket retning.

Samfunnsdelen skal omfatte kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den

skal danne grunnlaget for kommunens fireårige handlingsplan og budsjett.

Kommuneplanen inneholder fem satsingsområder:

- Stedsutvikling Nesbakken

- Bolyst og attraktivitet

- Levekår

- Verdiskapning

- Samferdsel og arealstrategi

-

Siden kommuneplanens samfunnsdel er så nær sluttføring, tar forslagene til handlingsmål for

2015 utgangspunkt i det foreløpige forslaget, for å sørge for en best mulig sammenheng mellom

kommunens styringsdokumenter. Målene for 2015 må eventuelt justeres dersom det kommer

vesentlige endringer i den endelige behandlingen av samfunnsdelen.

1. HANDLINGSPLAN 2015-2018


4

I tillegg til kommuneplanens fem satsingsområder, er det lagt inn et eget målområde for

kommunen som organisasjon.

Det enkelte års handlingsmål (periodemål 2015) skal være:

Konkrete og målbare

Berøre forhold kommunen selv kan gjøre noe med

Egne seg som utgangspunkt for kvartalsrapportering til kommunestyret.

5

1.2 Mål for kommunen

Stedsutvikling Nesbakken Hovedmål

Fra tettsted til småby.

Utviklingsmål:

Gode sentrumsfunksjoner og felles møteplasser

Etablere Jevnaker brygge i aksen ned fra torget

Strandpromenade Nesbakken – Hadelands glassverk

Et mangfold av småskala-næringer

Fortetting og forskjønning

Sentrum skal være trafikksikkert og universelt utformet

Alle nybygg skal være tilknyttet fornybar energi

Sentrum skal være universelt utformet

Helhetlig skilting på fasader, gater og tilkomstveier

PERIODEMÅL 2015 MÅLEINDIKATOR RES 2013 RES 2014 RES 2015

Vedta områdeplan for Jevnaker sentrum

Danne partnerskap for bygging av brygge

Gjennomføre skjøtsel, beplantning mm i samarbeid med frivillige.


6

Bolyst og attraktivitet Hovedmål

Jevnaker skal være et attraktivt sted å bosette seg. Befolkningsveksten skal være bærekraftig.

Utviklingsmål:

Være en aktiv partner for utbyggingsprosjekter, bl a gjennom å iverksette strategi for boligbygging

Være attraktiv og tilrettelegge for barnefamilier, fokus på tilbakeflytting

God tilgang til fjorden, marka og andre rekreasjonsområder

Gode kulturtilbud for barn og unge


Vedta kommuneplanens arealdel 2015-2025

Påbegynne arbeid med boligbyggingsstrategi

Utarbeide temakart for natur- og kulturtilbud

7

Levekår Hovedmål

Tidlig innsats og forebyggende arbeid. Gi barn og unge riktig utdanning for å møte framtidas utfordringer. Jevnaker-samfunnet skal fremme likeverd og inkludering.

Utviklingsmål:

Et helhetlig læringsløp med høy kvalitet og gode overgangsfaser.

Tidlig innsats med vekt på grunnleggende ferdigheter, språkstimulering, sosial kompetanse.

Sikre at barn får et godt oppvekstmiljø.

Fysisk aktivitet styrkes.

Tilby tidlig hjelp når problemer oppstår. Helsefremmende og forebyggende tiltak prioriteres generelt og for barn og unge spesielt.

Vekt på den enkeltes egne ressurser og utvikling av mestringsevnen.

Ta i bruk velferdsteknologi.

Ta i mot samt integrere flyktninger på en god måte.

Et variert kultur- og fritidstilbud for alle

Frivillig arbeid oppmuntres


Oppfylle rett til barnehageplass % 100 % 100 %

Barnehagene med god kvalitet Brukerundersøkelser 5, 2

Alle pedagogiske ledere skal ha godkjent utdanning

% 87 % 98 %

Kvalitetssikre tildeling av spesialpedagogisk hjelp i barnehagene

Utarbeidelse av rutiner

Sikre at barn får et godt oppvekstmiljø og trygghet i skolehverdagen (landsgjennomsnitt i parantes)

Trivselsundersøkelse på 4.trinn Elevundersøkelser på 7.trinn •Trivsel med lærere •Mobbing •Sosial trivsel •Mestring •Motivasjon Elevundersøkelser på 10.trinn •Trivsel med lærere •Mobbing

98,4 4,0 (4,1) 1,5 (1,4) 4,4 (4,4) 3,9 (3,9) 4,5 (4,2) 3,9 (3,7) 1,5 (1,4)


8


•Sosial trivsel •Mestring •Motivasjon

4,2 (4,3) 3,9 (3,8) 4,1 (3,8)

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter (landsgjennomsnitt i parantes) og ha et godt grunnlag for å gjennomføre videregående skole

3. trinn - beherske lesing og forståelse (nasjonal kartleggingsprøve) Nasjonale prøver 5. trinn •Lesing • Lesing – andel på laveste nivå • Regning Nasjonale prøver 8. trinn •Lesing •Regning Nasjonalt kvalitets-system. Grunnskole-poeng 10.klasse

8,0 2,1 (2,0) 18,2(24,2) 1,9 (2,0) 2,9 (3,1) 1,9 (2,0) 38,5 (40,1)

Omfang av spesialundervisning skal reduseres •Andel av elever med vedtak om SU •Totalt årstimetall av SU

6,8 5 496

7,3 3 819

Ta i mot alle utskrivingsklare pasienter

Brukerundersøkelser = god

Seniorbesøk for hjemmeboende over 80 år

Utvikle hjemmehabilitering

Øke bruken av kommunale ø-hjelpsplasser

Starte opp med bruk av velferdsteknologi

Sikre overgangen innen rus og psykisk helse

Etablere lavterskeltilbud «rask psykisk helsehjelp»

Øke antall henvisninger fra lege til Frisklivsentral

Ta imot og integrere 15 nye flyktninger.

Sørge for at 2/3 av flyktningene som har gått 2 års introduksjonskurs skal være i arbeid, skole eller annen meningsfull aktivitet.

Igangsette et integreringsprosjekt i samarbeid med frivillig sektor.

I samarbeid med Frivilligsentralen opprette en utstyrssentral.

Utarbeide partnerskap med frivillig sektor

Sørge for at ungdom som mottar sosial støtte bistås til skole, arbeid eller andre meningsfulle aktiviteter.

Utvikle lavterskeltilbud innenfor kultur

9

Verdiskaping Hovedmål

Legge til rette for å øke antall arbeidsplasser i Jevnaker og i regionen for øvrig.

Utviklingsmål:

Nært samarbeid med kommunene og andre aktører for å følge opp Omstillingsplanen for Ringeriksregionen.

Næringsområdene på Bergermoen utvikles i sammenheng med øvrig næringsvirksomhet på Eggemoen.

Storhandelsvirksomhet etableres først og fremst på Bergermoen.

Bidra til å utvikle opplevelsesbasert næring med basis i Kistefos-Museet og Hadeland Glassverk

Realisere et nasjonalt opplevelsessenter for glass på Jevnaker

Støtte opp under småskala-/nisjeproduksjon i kommunen, herunder kortreist mat.


Vedta reguleringsplan for næringsområde på Bergermoen.

Besøke minimum 8 lokale bedrifter/næringsaktører i kommunen.

Utarbeide informasjonsskriv som skal motivere og gjøre det lettere å etablere småskala /nisjeproduksjon på Jevnaker.

Markedsføre Jevnaker sammen med naboregionene


10

Samferdsel, areal, klima og beredskap Hovedmål

Ny E-16 og Ringeriksbane til regionen og økt bruk av kollektivtransport Kvaliteten på kommunale veier bedres. Bærekraftig utvikling og arealforvaltning og reduksjon av lokale klimagassutslipp.

Utviklingsmål:

Ny E16 Olum-Eggemoen og avlastet vei tas i bruk innen 2020.

E16 videreføres med ny parsell til Hen

Delta aktivt med å utvikle gode vei- og jernbaneforbindelser forbindelser mellom Oslo og Hønefoss.

Bedre kollektivforbindelser til og fra Jevnaker og utrede lokalbane Hønefoss-Jevnaker-Roa.

Rehabilitering av kommunale veier som er sentrumsnære, har mye trafikk eller har en viktig funksjon.

Klima/energivennlige løsninger på alle områder

Miljøsertifisere kommunens virksomhetsområder etter «Miljøfyrtårn»- systemet

Bærekraftig arealforvaltning. Vekt på sentrumsnære boligområder og gangavstand til viktige funksjoner.

Gjennomføre trafikksikkerhetsplanen.

Alltid ha oppdaterte og velfungerende beredskapsplaner i kommunen

Gjennomføre beredskapsøvelser i tråd med generelle retningslinjer.

Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap skal vurderes i alle virksomhetsplaner


Vedta reguleringsplan for E- 16 Eggemoen – Olum

Vedta reguleringsplan for avlasta vei

Vedta bompengefinansiering av ny E-16

Kartlegge kollektivforbindelsene til og fra Jevnaker.

Utarbeide og gjennomføre investeringsplan for rehabilitering av kommunale veier.

Utarbeide og gjennomføre plan for trafikksikkerhetstiltak.

Igangsette miljøsertifisering av minst 2 kommunale virksomheter

Gjennomføre prosjektet for energibesparende tiltak i kommunale bygg etter EPC-metoden

11

Kommunen som organisasjon Hovedmål

Kommunen har høy tillit og kommunens tjenester skal oppfattes som gode av innbyggerne gjennom å være en lærende organisasjon

Utviklingsmål:

Høy tilfredshet hos innbyggere og medarbeidere

Gjennomføre bruker-, innbygger- og medarbeiderundersøkelser.

Videreutvikle kompetansen hos ledere og medarbeidere

Høy effektivitet og kvalitet i alle ledd, med vekt på innovasjon

Oppnå 94 % tilstedeværelse

Attraktiv arbeidsgiver

Robust kommuneøkonomi – minst 2 % netto driftsresultat


93 % tilstedeværelse – øke bruken av egenmelding Statistikk

Øke antall beøkende på hjemmesiden Statistikk

Implementere KS Svar UT og veilede innbyggerne

Videreutvikle internkontrollsystemet

Avklare interkommunalt IKT-samarbeid

Utvikle lederhåndbok

Forberede medarbeiderskap-prosjekt


12

2.1 Innledning

Kommune-Norge har i 2014 opplevd relativt stor svikt i skatte-inngangen, noe som fører til dårlige

netto driftsresultat for de fleste av landets kommuner. Jevnaker kommune har også fått merke denne

nedgangen, selv om årets endelige tall ikke er klare. Denne tendensen fortsetter for 2015 og gjør at

kommunene må legge seg på en nøktern skatteinngang i budsjettet. Jevnaker kommune følger KS

Prognosemodell, som vanligvis pleier å stemme godt for Jevnaker. Denne ligger noe lavere enn

Regjeringens anslag.

Kommunestyret vedtok i desember 2013 å innføre eiendomsskatt for Jevnaker. Det viste seg å være

altfor kort tid å gjøre det nødvendige grunnlagsarbeidet fra vedtaket ble fattet til utskriving skulle ha

funnet sted (1. juli). Innføringen ble derfor utsatt til budsjettåret 2015. Det er derfor innarbeidet

eiendomsskatt i dette budsjettet med 4 millioner i inntekt. Tallet er en prognose, de endelige

inntektstallene vet vi først sikkert når skatten er skrevet ut til sommeren. Rådmannen vurderer likevel

at det er trygt å legge inn dette beløpet som inntekt i budsjettet.

Rådmannen har i dette budsjettet lagt vekt på å rydde vekk usikkerhetsmomenter, som har stor

negativ innvirkning på det endelige økonomiske resultatet. Dette er helt nødvendig, siden kommunen

har en svært nøktern drift og det er vanskelig å spare mye underveis i budsjettåret, siden så stor andel

av kommunens kostnader er knyttet til lønn. Det er derfor ikke budsjettert med noe utbytte fra

Hadeland Energi AS.

En annen stor usikkerhetsfaktor for kommunens endelige resultat har i de siste årene vært den

kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten, som ble innført i forbindelse med

samhandlingsreformen. I 2013 var kommunens kostnader til medfinansiering 6,74 mill kr, i 2014 er

prognosen 8,56 mill kr, mens uttrekket fra kommunens rammetilskudd ved bortfall av ordningen i 2015

er 7,9 mill. Her endrer kostnadene seg sterkt fra det ene året til det andre, uten at kommunen har

mulighet til å påvirke beløpet. Sett fra kommunens ståsted er det derfor positivt at dette igjen fullt og

helt blir spesialisthelsetjenestens ansvar.

Kommunen måtte i 2013 øke gebyrene for vann og avløp for å dekke underdekning i regnskapet for

dette området, som kun skal finansieres gjennom gebyrer. Underskuddet er nå dekket inn. Jevnakers

innbyggere kan derfor glede seg over at rådmannen nå foreslår å sette ned gebyrene for henholdsvis

vann og avløp med 200 kroner i fastleddet per gebyr. Dette betyr en innsparing på 500 kroner per

husstand (inkl mva).

Driftsbudsjettet for 2015 er i stor grad en videreføring av nivået i 2014. Både helse- og omsorgs og

oppvekst- og lærings personalbudsjett er styrket for å møte de faglige og driftsmessige utfordringene.

Det er også lagt inn en økning i Helse- og omsorgs budsjett for å kunne håndtere flere

ressurskrevende brukere. Disse kostnadene er svært uforutsigbare og utgjør i 2015-budsjettet det

største usikkerhetsmomentet.

2. ØKONOMIPLAN 2015-2018 – ÅRSBUDSJETT 2015

13

Dersom det blir en snørik vinter, er budsjettet for veivedlikehold styrket for å kunne brøyte oftere.

Utgiftene til sosialhjelp har dessverre ikke blitt redusert i inneværende år. Ut fra arbeidsledighetsnivået

og at arbeidsmarkedet er i sterk endring for Jevnakers innbyggere, ser rådmannen behov for å styrke

dette budsjettet i 2015.

Prosjektet for å hjelpe ungdom som har falt utenfor utdanningsløpet eller arbeidslivet, har vist seg å

være vellykket. En stor andel av disse har fått individuell oppfølging og funnet ut av sitt videre yrkes-

eller utdanningsvalg. Rådmannen foreslår derfor at prosjektet videreføres i kommunens ordinære

organisasjon gjennom å opprette et ungdomsteam, som skal arbeide samordnet inn mot kommunens

ungdom og yngre voksne.

2015-budsjettet er som vanlig et meget stramt budsjett. Men rådmannens vurdering er at gjennom

prioritering og styring av virksomheten og fokus på kompetanseutvikling, vil kommunen tilby gode

tjenester til sine innbyggere.

2.2 Befolkning - befolkningsutvikling

I kommuneplanen er det mål om at det skal være attraktivt å bosette seg i Jevnaker. Det er da positivt at innbyggertallet er stigende. Fra inngangen av året 2014 har det vært en økning på 52 personer og folketall per 30.06.14 var på 6.568. Befolkningsveksten skyldes netto innflytting siden det så langt i 2014 har vært et lite fødselsunderskudd. Innbyggerantallet økte med 72 (1,1 %) i 2013. Fødselsoverskuddet var på 13 og nettoflytting viste en økning på 58 personer.

-1,5 %

-1,0 %

-0,5 %

0,0 %

0,5 %

1,0 %

1,5 %

2,0 %

2,5 %

3,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Befolkningsutvikling i % 2002 - 30.06.2014

Folketilvekst % Mål


14

Befolkningsframskrivning for perioden 2014-2024

Statistikken er basert på SSBs tall for middels nasjonal vekst.

2.3 Statsbudsjettet 2015

Forslag til statsbudsjett for 2015 ble lagt fram 8. oktober. Endelig vedtak skjer innen 15. desember.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2014 til 2015 på 6,2

milliarder kroner, eller 1,5 % realvekst. Kommunenes frie inntekter øker reelt med 4,4 milliarder

kroner, tilsvarende 1,4 %. Regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2014 øker de samlede

inntektene med 7,1 milliarder kroner og de frie inntektene med 5,3 milliarder kroner. Anslått pris- og

lønnsvekst (deflator) er fastsatt til 3,0 %. For Jevnaker kommune er regjeringens anslag på de frie

inntektene for 2015 på 311,3 mill. kr, dvs. en vekst på 3,7 %. Demografikostnader, økte lønns- og

pensjonskostnader mm må dekkes av de frie midlene.

Nedenfor nevnes noen hovedpunkter fra regjeringens forslag:

Avvikling av kommunal medfinansiering.

Uttrekk av midler til utbygging av tilbud for øyeblikkelig hjelp.

For noen tjenester innføres rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Opptrapping av tilskudd til ikke-kommunale barnehager - 98 % - helårsvirkning

Maksimal foreldrebetaling i barnehagene økes til kr 2.580. Redusert betaling for familier med

lav inntekt.

Helårsvirkning av uttrekk på grunn av økt kontantstøtte.

Kommunal andel i statlige barnevernsinstitusjoner øker med inntil kr 65.000 per måned.

Helårsvirkning ved innføring av valgfag for 10. trinn

Integreringstilskuddet – satsene økes med 4 %

Økonomisk ståsted ved inngangen til planperioden

Siste års avlagte regnskap (2013) ble avsluttet med et udisponert overskudd på 1,28 mill. kr.

Mindreforbruket ble avsatt til disposisjonsfond hvorav 0,28 mill. kr ble merket med premieavvik

pensjon. Netto driftsresultat var på 6 mill. kr tilsvarende 1,5 %.

Etter 3. kvartal 2014 er det fortsatt usikkerhetsmomenter når det gjelder årsprognosen totalt sett.

Skatteinngangen er lavere enn budsjettert, og siden dette også gjelder landet for øvrig har det

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

0 år 65 63 64 66 68 68 70 70 71 72 72

1-5 år 363 358 357 353 347 352 352 361 367 372 378

6-12 år 550 537 533 539 547 545 542 545 538 540 539

13-15 år 238 237 251 254 235 238 241 242 243 241 246

16-19 år 340 353 339 321 329 317 322 323 315 314 316

20-44 år 1 960 1 962 1 981 2 015 2 027 2 042 2 056 2 086 2 122 2 136 2 150

45-66 år 1 938 1 950 1 960 1 974 2 012 2 041 2 052 2 046 2 055 2 078 2 080

67-79 år 735 785 818 838 846 856 886 910 926 924 955

80-89 år 262 254 250 256 258 270 265 270 270 292 296

90 år eller eldre 65 58 60 54 55 52 58 58 58 59 59

6 516 6 557 6 613 6 670 6 724 6 781 6 844 6 911 6 965 7 028 7 091

15

innvirkning på inntektsutjevningen. Endelig fordeling må derfor antas å bli lavere enn forventet, men

denne er ikke kjent før i januar 2015.

Kommunens økonomiske handlingsrom er svært begrenset og det knytter seg særlig usikkerhet til

resultatet innenfor tjenesteområdet Helse og omsorg. Store størrelser som kommunal medfinansiering

av spesialisthelsetjenesten, samt kostnader til ressurskrevende tjenester er i hovedsak årsaken til

dette.

Kommunen er sårbar i forhold til evt. renteoppgang. Lånebelastningen er høy og i likhet med

kommune-Norge for øvrig er også Jevnaker kommunes pensjonsutgifter en stadig økende belastning.

2.4 Økonomiske målsettinger / Finansielle nøkkeltall

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren og er en hovedindikator for målet

på økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at driftsutgiftene er dekket,

samt renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til

eventuell egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller avsetninger på fond til senere års drift.

Netto driftsresultat har tidligere blitt ansett som godt dersom det utgjorde minst 3 %, men inntekter

som momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon resultatet har gjort det kunstig

høyt. En avvikling av at disse størrelsene tas inn i kommunens driftsregnskap, gir dermed et riktigere

bilde av driften. Det er derfor gitt signaler om at et sunt nivå på netto driftsresultat heretter bør ligge på

minst 1,5 % - 2 %, .

Grafen illustrerer netto driftsresultat og korrigert netto driftsresultat i kommunen de siste ti årene – målt

mot landet for øvrig og mot det antatte sunne nivået (her brukt 1,5 %).

Netto driftsresultat for økonomiplanperioden 2015 – 2018 er budsjettert med 0,29 % i 2015 og

henholdsvis 0,33 %, 0,38 % og 0,39 % i planperioden.


16

Disposisjonsfondet

Det er viktig for kommunen å ha en disponibel fri egenkapital for å unngå å justere tjenestenivået i år

med svingninger i inntekts- og utgiftsnivået. Videre er det sunn økonomi å ha midler til

egenfinansiering av investering.

Jevnaker kommune hadde ved utgangen av 2013 disposisjonsfond på totalt 21,4 mill. kr. I henhold til

gjeldende budsjett 2014 vil disposisjonsfondet ved utgangen av året være på 24,4 mill. kr, noe som

utgjør 6 % av sum driftsinntekter. Nivået anses som tilfredsstillende, men fondet er betydelig redusert

de siste årene og det er ingen god utvikling.

For 2015 er det budsjettert med en avsetning til disposisjonsfond på 6,2 mill. kr. Det er også

budsjettert med 5 mill. kr i bruk av fondet til dekning av amortisert premieavvik og 2 mill. kr til

finansiering av investeringer. Dette fører til at disposisjonsfondet vil bli redusert i 2015.

Kommunen har avsatt midler til dekning av amortisert premieavvik i henhold til tidligere vedtak, men i

følge prognosene vil disse midlene være oppbrukt i løpet av 2016 dersom vi ikke fyller opp reservene.

I rådmannens forslag er budsjettert avsetning til disposisjonsfond derfor forutsatt brukt til dekning av

framtidig premieavvik på pensjon. Vedtak om disponering av årsresultatet skjer imidlertid først ved

årsavslutning av regnskapet og disponering av midlene fastsettes i kommunestyrets endelige vedtak

av årsregnskapet.

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Budsjper

01.10.14

Jevnaker korr netto 2,3 1,3 0,4 -1,8 -1,7 2,2 0,8 1,7 -3,1 -0,5 -0,5

Netto driftsres 0,6 -2,3 1,5 3 2,4 2,5 0,58 1,5 1,15

Anbefalt nivå 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

Korrigert netto driftsresultat

Jevnaker korr netto

Netto driftsres

Anbefalt nivå

17

Kommunens lånegjeld

Lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntektene

Med det investeringsnivået som ligger inne i budsjettforslaget, vil kommunens lånegjeld øke

forholdsvis mye i planperioden. I forhold til utgangen av 2014 vil lånegjelda i perioden øke med 36,9

mill. kr. Dette vil medføre enda tøffere prioriteringer når det gjelder driftsnivået framover. Særlig vil

kommunen være utsatt ved en renteøkning. En del av lånegjelden kompenseres med

kompensasjonstilskudd for renter og avdrag fra Husbanken, men denne andelen er avtagende.

Likviditet/finansforvaltning

Jevnaker kommune har per i dag grei likviditet til å håndtere løpende betalingsforpliktelser, men har

ikke overskuddslikviditet til å plassere i alternative markeder. Likviditeten anses med dette budsjettet

fortsatt å være tilfredsstillende.

0,00 %

20,00 %

40,00 %

60,00 %

80,00 %

100,00 %

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Lånegjeld i % av dritsinntektene

Lånegjeld i % av dritsinntektene


18

2.5 Budsjettskjema 1A – Hovedoversikt driftsbudsjett

Generelt:

• Anslag på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) totalt for Jevnaker i 2015 er 310,4 mill. kr, dvs. en økning på 1,1 mill. kr fra 2014. Økningen skal dekke lønnsvekst, pensjon, demografikostnader, nye oppgaver m.m. Den beskjedne økningen kan delvis forklares i at medfinansieringsordningen er trukket ut av rammeoverføringene fra og med 2015. For Jevnaker kommune utgjør dette ca. 7,9 mill. kr.

• Skjønnsmidler på 0,5 mill. kr, en nedgang på 1,35 mill. kr fra 2014 inngår i anslaget på frie inntekter.

Regnskap Just. Budsj. Budsjett ØP ØP ØPBudsjettskjema 1A 2013 2014 2015 2016 2017 2018Skatt på inntekt og formue 123 938 131 000 134 073 134 073 134 073 134 073Ordinært rammetilskudd 171 210 178 300 176 352 178 624 180 410 182 214Skatt på eiendom - - 4 000 4 000 4 000 4 000 Andre direkte eller indirekte skatter - - - - - - Andre generelle statstilskudd 10 457 3 071 3 077 3 013 2 947 2 880 Sum frie disponible inntekter 305 605 312 371 317 502 319 710 321 430 323 167

Renteinntekter og utbytte 1 753 1 698 1 774 1 774 1 774 1 774Gevinst finansiele instrumenter 241Renteutg.,provisjoner o.a. fin.utg. 9 188 11 232 9 895 10 250 10 504 10 900Tap finansielle instrumenter 0Avdrag på lån 10 216 10 411 10 835 11 582 11 722 12 398Netto finansinnt./utg. -17 410 -19 945 -18 956 -20 058 -20 452 -21 524

Til dekn av tidl regnsk.m. merforbruk - - - - - - Til ubundne avsetninger 11 128 8 730 6 160 7 864 8 592 9 123 Til bundne avsetninger - - - - Bruk av tidl regnsk.m. mindreforbruk 7 678 1 280 - - - - Bruk av ubundne avsetninger 2 831 3 272 4 977 6 364 6 999 7 366Bruk av bundne avsetninger 0 0 - - - Netto avsetninger -619 -4 178 -1 183 -1 500 -1 593 -1 757

Overført til investeringsregnskapet 5 893 0Til fordeling drift 281 684 288 248 297 363 298 152 299 385 299 886Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 280 403 288 248 297 363 298 151 299 385 299 886Regnskapsm mer/mindreforbruk 1 280 0 0 0 0 0

19

Rammetilskuddet fordeler seg som følger, jfr. statsbudsjettet og KS prognosemodell:

Innbyggertilskudd 147 286 Flatt beløp per innbygger - kr 22 425

Utgiftsutjevning 267 Behovsindeks 1,0009 (landsgjennomsnitt = 1) Tillegg per innbygger- kr 41

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler 522

Kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til.

Tilskudd med særskilt fordeling 554 Helsestasjon/skolehelsetjeneste og utdanning deltidsbrannpersonell.

Inntektsgarantiordningen -416 Finansiering per innbygger- kr 63,-

Ordinært skjønn 500 Fylkesmannens fordeling

Sum rammetilskudd 148 713 Alle tall i 1.000 kr

Øvrige budsjettkommentarer og forutsetninger:

Skattevekst: 3,5 %. Skatteanslaget i prognosemodellen fra KS, ordinært alternativ, basert på vekst på landsbasis. Skatteanslaget for 2015 er budsjettert med 134,1mill kr. Andre generelle statstilskudd:

Kompensasjonstilskudd fra Husbanken for renter og avdrag av investeringer i henhold til handlingsplan for eldreomsorg, reform-97 og rentekompensasjonsordningen for skoler og kirker er for 2015 beregnet til 3,077 mill. kr. Det er brukt en rentesats på 2,25 %. Skatt på eiendom er budsjettert med 4 mill. kr. Renteinntekt på innskudd er beregnet med 2,63 % årlig rente, mens rente på ansvarlig lån er budsjettert med 5,5 % Det er ikke budsjettert med utbytte. For 2015 er det forutsatt en renteutgift på 2,8 % på løpende portefølje mens reell rente er beregnet på fastrentelån. Samme rentesats er forutsatt i planperioden. Avdrag: Minsteavdrag er lagt til grunn med en avdragstid på 29,4 år. Bruk av ubundne avsetninger utgjør 4,977 mill. kr til dekning av amortisert premieavvik. Netto driftsresultat utgjør 1,183 mill. kr – 0,29 % av sum driftsinntekter


20

2.6 Andre hovedstørrelser i driftsbudsjettet

Lønn og pensjon (sentralt avsatt lønnspott)

I lønnspotten ligger midler til å dekke konsekvensene av neste års lønnsoppgjør og pensjon samt konsekvensene av lokale forhandlinger fra 2014 med totalt 16,2 mill. kr. Helårsvirkning av det sentrale lønnsoppgjøret fra 2014 er fordelt ut i enhetenes rammer for 2015. Prognose for pensjonskostnadene, som er beregnet av KLP og SPK, er lagt til grunn i budsjettforslaget. Premieavvik, pensjon Det er budsjettert 1,7 mill. kr i økt amortisert premieavvik på bakgrunn av tidligere års premieavvik og inneværende års antatte premieavvik. Amortisert premieavvik består av 1/15 av tidligere års bokførte premieavvik for premieavvik som har oppstått i 2010 og tidligere, for premieavvik oppstått i 2011 – 2013 er amortiseringstiden 10 år, mens det for premieavvik oppstått fra og med 2014 er endret til 7 år. Beløpet er i budsjettet foreslått inndekket ved overføring fra disposisjonsfond. Momskompensasjon

For året 2015 er det budsjettert med 7,25 mill. kr i momskompensasjon fra drift. Momskompensasjonen fra drift vil bli fordelt fra området 170 og ut i de enkelte områdenes rammer etter reelle tall for året 2015. Budsjetterte rammer vil bli justert med tilsvarende. All merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter direkteføres i investeringsregnskapet. Integreringstilskudd

Alle tilskudd relatert til flyktninger inntektsføres sentralt på ansvar 1700. Midlene fordeles så videre ut til områdenes budsjetter i henhold til fastsatte prinsipper og vedtak/dokumenterte behov. Sammensetningen av flyktninger som mottas er ikke kjent på budsjetteringstidspunktet og det er heller ikke omfanget på tjenestene som skal gis. Budsjettmidler (utenom faste utgifter) budsjettjusteres derfor ut til områdene gjennom året. Dette gjøres hvert kvartal.

Spesifikasjon av ansvar 170 i

budsjettskjema 1B

Just

budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Andre overordnede forhold 2014 2015 2016 2017 2018

Lønnsoppgjør 2 184 4 700 4 700 4 700 4 700

Pensjon avsatt i lønnspott 6 203 5 498 5 498 5 498 6 232

Tap på krav 50 50 50 50 50

1/15 permieavvik 3 272 4 977 6 364 6 999 7 366

Integreringstilskudd til fordeling 0 6 088 6 088 6 088 6 088

Avskrivninger 21 200 24 750 24 750 24 750 24 750

Sum utgift 32 908 46 062 47 450 48 084 49 185

Integreringstilskudd -4 902 -8 707 -8 707 -8 707 -8 707

Momskompensasjon drift, -6 750 -7 250 -7 250 -7 250 -7 250

Motpost avskrivninger -21 200 -24 750 -24 750 -24 750 -24 750

Sum inntekt -32 852 -40 707 -40 707 -40 707 -40 707

Sum nettoutgift 56 5 355 6 743 7 377 8 478

Alle tall i 1.000 kr

21

Alle tall i 1.000 kr

3.1 Hovedtrekk for 2015-budsjettet

Økningen i kommunens frie inntekter skal i utgangspunktet dekke både pris- og lønnsvekst, økte

pensjonskostnader, økte demografikostnader og enkelte tjeneste-endringer. Det er i statsbudsjettet

lagt opp til avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, og Jevnaker

kommunes uttrekk av frie midler er i den sammenhengen beregnet til kr 7,9 mill. kr.

Jevnaker ligger meget lavt i enhetskostnader på tjenestene og administrasjon. Det er derfor ikke mulig

å gjøre store kutt uten at det får konsekvenser for kvaliteten på tjenestene eller servicenivået. Det er

ikke lagt inn kompensasjon for prisvekst til tjenesteområdene i neste års budsjett. Kommunen

fortsetter derved sitt arbeid med effektivisering av driften.

Oppvekst og læring styrker administrasjonen med en skolefaglig rådgiver for å bidra til å heve det

skolefaglige området, samt å styrke og samordne skolene. Jevnakers andel av PP-tjenesten i Lunner

kommune etableres som egen virksomhet fra 2015. Målet er å kunne følge opp som sakkyndig innsats

ved behov av spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning bedre enn tidligere.

2015 vil være oppstartsår for utbygging av Samsmoen barnehage til en 4-avdelings barnehage.

Barnehagen planlegges ferdig august 2016.

For Helse og omsorg er som nevnt kostnad til medfinansiering trukket ut av rammen.

Regnskap

2013

Justert

budsjett pr

01.10.14

+ / - endr

2014 ->

2015 Budsjett 2015

Budsjett

2016

Budsjett

2017

Budsjett

2018

111 Rådmann Netto 2 164 2 223 575 2 797 2 797 2 797 2 797

110 Sentral stab Netto 26 573 29 039 1 477 30 516 29 916 30 516 29 916

170 Overordnet økonomi Netto 6 483 56 5 299 5 355 6 743 7 377 8 478

180 Vann, avløp, feier Netto -7 826 -8 802 980 -7 822 -7 822 -7 822 -7 822

190 Energi Netto 6 278 6 961 -6 961 0 0 0 0

Overf rammen til Plan og samfunn i 2015

200 Oppvekst og læring Netto 117 327 117 572 2 856 120 428 120 428 120 428 120 428

300 Helse og omsorg Netto 98 544 101 983 -1 926 100 058 100 058 100 058 100 058

400 Plan og samfunn Netto 30 858 39 217 6 814 46 031 46 031 46 031 46 031

SUM TOTALT Netto 280 403 288 248 9 115 297 363 298 151 299 385 299 886

3. DRIFTSRAMMENE TIL TJENESTEOMRÅDENE


22

Det er stort trykk på alle tjenester. En del av brukerne har dårligere helsetilstand enn tidligere, og det

er behov for økt sykepleierkompetanse. Økt etterspørsel etter BPA-ordningen som følge av lovendring

og kostnader i forbindelse med ressurskrevende brukere er en utfordring å håndtere økonomisk.

Forebygging og helsefremmende arbeid vil være sentralt på alle områder i 2015

I de siste årene har kommunen hatt et merforbruk i forhold til budsjett på sosiale utbetalinger gjennom

NAV. Det har vist seg at budsjettet ikke har vært tilstrekkelig til å dekke utbetalingene i 2014. Det er

derfor nødvendig med en påplussing på budsjettposten for sosiale utbetalinger neste år.

Som videreføring av prosjektet «ungdom en ressurs for framtiden» er det lagt inn midler til et

ungdomsteam. Satsningen på barn og unge innenfor kultur og idrett vil fortsette i 2015 og det vil

fortsatt bli satt fokus på lavterskeltilbud.

Øvrige budsjettkommentarer omtales nærmere under hvert enkelt område

3.2 Sentral stab – administrative fellesfunksjoner

Generelt

Kommunens fellesfunksjoner som IKT, lønn og personal, økonomi, servicetorg, post-arkiv,

informasjon/web og politisk sekretariat er samlet i sentral stab. Enheten har totalt 15,7 årsverk fordelt

på 16 ansatte og to IKT-lærlinger. Budsjettrammen for 2014 er på ca. 29 mill. Denne inneholder

foruten lønn og sosiale utgifter bl.a. tilskudd til Jevnaker Menighet og trossamfunn, fellesutgifter for

hele kommunen som forsikring, porto og annonsering, politisk virksomhet, kontroll- og

revisjonsordning, bedriftshelsetjeneste, felles skatteoppkreverkontor og interkommunalt

innkjøpssamarbeid.

Utgangspunkt for året - utfordringer

Året 2014 har i stor grad vært et gjennomføringsår med normal drift, og fortsatt utvikling innenfor IKT

og informasjon i tråd med vedtatt digitaliseringsstrategi.

Det er økt trykk innenfor samtlige områder og kravene til effektivitet, ny teknologi og økt

spisskompetanse gjør seg mer og mer gjeldene. Et av spare- og effektiviseringstiltakene som ble

iverksatt for 2014 var å redusere med en 80 % stilling på servicetorget. Dette har ført til at stillingen

har måttet bli dekket opp av andre i staben slik at vi til enhver tid har tilstrekkelig bemanning i

Servicetorget. Dette har vært krevende, og har ført til økt arbeidspress for de involverte.

For 2015 skal vi fortsette arbeidet med å optimalisere bruk av ressurser på tvers. Det vil her være

fokus på å analysere våre arbeidsprosesser for å kunne vurdere effektiviteten og fordelingen av

oppgavene.

Det vises ellers til oversikten som viser endringer i rammene fra 2014-2015. (Rådmannens forslag pr.

01.11.14).

23

IKT

Jevnaker kommune skal i 2015 fortsette implementeringen av digitaliseringsstrategien ved å utvikle

bedre tjenester og mer effektiv forvaltning gjennom brukervennlige digitale løsninger. Vi ønsker å

fremstå som en moderne virksomhet som drives i takt med den teknologiske utviklingen, og har

planlagt følgende IKT- prosjekter for 2015:

Videreutvikle nettsiden med selvbetjenings- og innsynsløsninger, samt vurdere dette for mobil- og brettversjon av nettsiden også. Gjøre organisasjonen i stand til å håndtere et økende antall digitale henvendelser i de ulike systemene.

Etablere rutiner for å produsere statistikk av brukertrafikken på nettsiden.

Implementering av KS Svar Ut (digital kommunikasjon med innbyggerne).

Nytt fagsystem for PP- tjenesten

Ny fagmodul i Visma for Time og fraværsoppfølgingssystem

Interkommunalt IKT samarbeid – beslutning om samarbeid

Revisjon av digitaliseringsstrategien (avhengig av hva som besluttes om interkommunalt samarbeid)

Utgifter til programlisenser økes med kr. 300 000 for 2015. Dette knytter seg til kjøp av flere pc’er i

kommunen, samt innkjøp av flere moduler i Visma, Transponder og Powel.

Annonser

Av flere grunner har kommunens utgifter til annonsering økt det siste året. Dette skyldes endringer hos

medieaktørene samt etterlevelse av ny grafisk profil. For 2015 vil vi i økende grad annonsere digitalt,

både for å spare utgifter, men også for å følge hovedregelen om digital kommunikasjon med

innbyggerne.

Jevnaker Menighet

Det er mottatt budsjettforslag fra Jevnaker Menighet på både drift og investering. Driftstilskuddet er i

rådmannens forslag foreslått økt med 3 % for lønns- og prisjustering i forhold til 2014.

Forsikringer

Kommunens utgifter til forsikringer er i underkant av 2 millioner kroner per år. Vi er med i

forsikringssamarbeidet Fokso, og de har meldt inn en økning på 5 % for 2015.

Personal

I 2015 ønsker vi å få samkjørt enhetene ytterligere på personalområdet slik at vi får en mer helhetlig

og felles plattform for utførelsen av personaloppgaver slik som:

- Systematisk HMS arbeid (risikoanalyser, internkontroll, oppfølging)

- Revidere og etablere felles retningslinjer for timeregistrering og fravær

- Etablere lik praksis på tolking og forståelse av lønnspolicy, arbeidstid, arbeidsplaner, kjøregodtgjørelse m.m.

- Utarbeide lederhåndbok Kommunevalg 2015 Det er lagt inn kr. 300 000 for gjennomføring av kommunevalget, og for avslutning av det sittende

kommunestyret.


24

Internkontroll

Arbeidet med å implementere kommunens internkontroll- og kvalitetssystem Kvalitetslosen vil fortsette

i 2015. Det vil spesifikt arbeides med igangsetting av risiko- og sårbarhetsmodulen i systemet.

Med de foreslåtte rammeendringene vil budsjettet for sentral stab i 2015 utgjøre 30,5 millioner kroner.

3.3 Oppvekst og læring

Generelt

Oppvekst og læring består av tjenestene grunnskole, barnehage og barnevern. De 8 virksomhetene i

området er; Bergerbakken skole, Toso skole, Bergerbakken skole, Nesbakken barnehage, Hovsenga

barnehage, Samsmoen barnehage, Bergerbakken barnehage og barneverntjenesten. Alle disse ledes

av virksomhetsledere (rektorer/styrere/barnevernleder).

Oppvekst og læring ledes av kommunalsjef som innehar rollen som administrativ skoleeier og

barnehagemyndighet. Administrasjonen består også av barnehagefaglig rådgiver som igjen har

ansvar for barnehageteamet underlagt administrasjonen i Oppvekst og læring. Skoleeiermyndigheten

styrkes fra 01.01.15 med skolefaglig rådgiver.

Fra og med 01.01.15 etableres egen PP-tjeneste (PPT) i Jevnaker kommune. Tjenesten vil inneholde

to tilførte PP-rådgivere fra den oppløste organiseringen i Lunner kommune, samt vår logoped og

rapportere til kommunalsjef.


Oppvekst og læring gjennomgikk betydelige endringer i 2014 med tanke på innsparinger både

innenfor skole, barnehage og barnevern. Spesielt ble det gjort grep vedrørende spesialundervisning i

skolene med reduksjon på kr 1 000 000,-. Det er ikke foreslått endringer på virksomhetenes ramme i

2015, men det er dermed ikke sagt at det ikke er utfordringer på områdene. Dette vil bli nærmere

beskrevet under.

Administrasjonen er foreslått styrket med kr 750 000,- til skolefaglig rådgiver. Dette har blitt sett på

som helt nødvendig for å følge opp lokalt arbeid for å styrke og samordne skolene, i tillegg til

koordinering og oppfølging av regionale skolesamarbeid og statlige utviklingsprosjekter på skolesiden.

Jevnaker kommune deltar i fellesprosjektet mellom fylkesmennene i Oppland og Hedmark og KS om

«Den gode skoleeier». Prosjektet går over ca ett år og avsluttes august 2015.

PPT etableres som egen virksomhet i kommunen for første gang på 31 år. Målet for 2015 er å bygge

opp en tjeneste som i enda sterkere grad enn tidlige kan følge opp spesielt barnehager og skoler,

både på systemnivå og som sakkyndig instans for behov av spesialpedagogisk

hjelp/spesialundervisning.

Nærmere om skole

Det er ikke gjort endringer på skolenes rammer, selv om skolene nå har svært mange lærere i

videreutdanning som ikke er fullfinansierende fra eksternt hold. Det har vært av stor betydning at

skolene har økt kompetansen spesielt inn mot matematikkfaget. Her har skolene 7 lærere i regional

utdanning i samarbeid med de andre Hadelandskommunene, Opus Hadeland og Høgskolen i Oslo og

Akershus. I tillegg har kommunen 4 lærere i ulike videreutdanninger fra statlig hold.

25

Jevnaker skole er fra 2014 fram til og med våren 2017 med i ungdomstrinnsatsningen «Ungdomstrinn

i utvikling». Hovedstrategien for denne er motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer

praktisk og variert undervisning. Spesielt vil det bli fokus på å utvikle elevenes grunnleggende

ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Skolene i Jevnaker har klart å redusere det totale omfanget av spesialundervisning i tråd med tidligere

målsettinger, selv om man ser at andel enkeltelever som mottar spesialundervisning er tilbake på

2012-nivå. Imidlertid ser man at elever hjemmehørende i Jevnaker og som har skoletilbudet sitt i

andre kommuner har et økt behov for spesialpedagogiske ressurser. Dette får konsekvenser for både

skoleadministrasjonens og barnevernets rammer. Her må kommunen være tydelig i utarbeidelsen av

enkeltvedtak.

Nærmere om barnehage

Barnehagesektoren ble rammefinansiert fra 01.01.11. Fra samme dato overtok kommunene

finansieringsansvaret for de ikke-kommunale barnehagene i tråd med forskrift om likeverdig

behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Fra 01.01.15 er

forskriften endret og vi går over fra budsjettmodell til regnskapsmodell. 2015 vil være et overgangsår

hvor vi både fastsetter tilskuddet for 2015 etter de nye reglene i regnskapsmodellen, samtidig som vi

må etterjustere tilskuddet for 2014 etter gammelt regelverk (budsjettmodellen).

Rådmannen gis fullmakt til å:

Etterjustere tilskuddet i samsvar med reglene i forskriften der dette er krav, inkludert

etterjustering av satsene for 2014 etter gammel modell (budsjettmodell).

Drift inkl.

administrasjon Kapital

Drift inkl.

administrasjon Kapital(kommunal

sats)

(nasjonale

satser) (kommunal sats)

(nasjonale

satser)

Ordinære 1-2 åringerbarnehager (småbarn)

3-6 åringer(store barn)

Familiebarne

hager 1-2 åringer(nasjonale

satser) (småbarn)

3-6 åringer(store barn)

Tilskuddssatser barnehage 2015 Jevnaker kommune

Pr oppholdstime Pr heltidsplass

Total Total

43,2 4,4 47,6 93 400 9 500 102 900

88,3 4,4 92,7 190 800 9 500 200 300

12 000 118 300

70,6 5,6 76,2 152 500

Satsene tilsvarer 100% offentlig finansiering .Tilskuddet til den enkelte barnehage vil bli justert

i tråd med minimumskravet i Forskift om likeverdig behandlings §3 .

12 000 164 500

53,8 5,6 59,4 116 300


26

Foreta utbetaling av barn og foreldres rett til moderasjonsordninger etter forskrift om

foreldrebetaling.

Fatte enkeltvedtak om utmåling av tilskudd til den enkelte ikke-kommunale barnehage, basert

på innmeldte opphold i de private barnehagene per 15.12.(pålagt kostrarapportering/

årsmelding )

Når det gjelder utmåling av tilskuddet er det lagt inn helårsvirkningen av 98 % finansiering.

Så langt viser beregning av tilskudd til de private barnehagene en forholdsvis stor økning av

utbetalingen i 2015, noe som i hovedsak skyldes helårsvirkningen av utvidelsen ved Nordby

Gardsbarnehage og økning av satsene generelt.

Nærmere om barnevern

Barnevernets aktivitet er noe uforutsigbar og det er derfor vanskelig å budsjettere virksomhetens

behov. Det er ikke gjort endringer i barnevernets ramme for 2015. Utfordringene for tjenesten vil være

at det i forslag til statsbudsjett er meldt inn ytterligere økt egenandel for plasseringer i

barnevernsinstitusjon. Egenandelen økte fra kr 36 523 til kr 50 304 i 2014, og statsbudsjettet varsler

en ytterligere økning til kr 65 000,- pr måned i 2015. Tjenesten må fortsatt ha fokus på gode

forebyggende tiltak. Som nevnt under skole vil slike tiltak også medføre økte utgifter for

opplæring/spesialundervisning.

27

3.4 Helse og omsorg

Generelt

Helse og omsorg har gått fra fire til tre virksomheter i 2014. Hjemmebaserte tjenester

(hjemmesykepleie, hjemmehjelp og korttidsavdeling) har blitt slått sammen med Tilrettelagte tjenester

(mennesker med nedsatt funksjonsevne 0-100 år). Dette gir oss bedre oversikt over området som

bistår hjemmeboende, gir oss mulighet til mer fleksible tilbud/tiltak, sikrer utnyttelse av

fagkompetansen på en bedre måte og øker dermed kvaliteten på tilbudet i området.

Generelt er det et større trykk på alle tjenester. Brukerne er sykere og har mer sammensatte behov og

bor kortere på institusjon. Samtidig har hjemmeboende brukere mer komplekse behov, ikke minst

innen rus og psykisk helse. Kommunen har et økende antall barn, unge og familier med

bistandsbehov.

Lovfestet rett til Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) blir en økonomisk utfordring for kommune.

Behov for å kjøpe meget dyr institusjonsplass slår sterkt ut på områdets økonomi.

Strategi for Helse og omsorg er utarbeidet og danner grunnlaget for arbeidet i 2015. Forebygging og

helsefremmende arbeid vil stå sentralt på alle områder, helhetlig og tverrfaglig tjenesteyting vil være i

fokus.


Helse og omsorg har tatt utgangspunkt i rammen for 2014 og har følgende status og utfordringer:

Institusjon

Behov for mer sykepleierkompetanse og økt bemanning grunnet endret brukerbehov.

Behov for å gi tid til oppdatering og utvikling for sykepleiere i turnus

Flere beboere bor kortere og dette gir nedgang i brukerbetaling

Tilgang på lærlinger er fortsatt ustabil faktor og må kompenseres for med ordinær bemanning

Dagsenter for demente opplever større press og opprettholdes etter prosjektstøtten avvikles.

Hjemmebaserte tjenester

Behov for økt sykepleierkompetanse i hjemmesykepleien

Behov for spesialkompetanse innen rehabilitering

For å sikre viktig og riktig satsing innen IKT er det nødvendig med helsefagressurs med IKT

kompetanse.

Vi balanserer på en knivsegg når det gjelder nattjenesten. Kan bli behov for en ekstra person

på natt når som helst.


28

I tilrettelagte tjenester endrer brukergruppen seg raskt i flere alderssegment og det kommer

nye brukere til med komplekse behov. Det betyr først og fremst behov for økt og endret

kompetanse, men også en vurdering av hvilke tiltak/tilbud vi skal/må ha.

Boliger med døgnbemanning må planlegges for (Bakkeli kommer i 2016)

Økt behov i brukergruppen rus/psykisk syke. Hvordan møte behovet for tilgjengelighet til

personale og bolig?

Kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser er lite brukt både interkommunalt og lokalt. Hvordan

løse denne utfordringen?

Dagsenter eldre opprettholdes og innsparinger utført. Bruker personer med behov for

språkpraksis for å få det til å gå rundt. Vanskelig å få frivillige til å bidra, men vil fortsette å

jobbe for å få til dette i 2015.

Dagtilbud på Ljungberggården opprettholdes. Lavterskel, men dårlig bemannet.

Aktivitørlærling fortsetter på dagsentrene våre. Mangler tilstrekkelig dagtilbud til mennesker

innenfor rus/psykisk helse

Helse

For å sikre nødvendig og god oppfølging av de aller minste barna (0-6 år – i tråd med

forpliktelser i Modellkommuneprosjektet), omrokerer vi interne ressurser og øker helsesøster

på helsestasjon med 40 %

Arbeidet med mottak og helsemessig oppfølging av flyktninger er svært tidkrevende og det

settes av 20 % stilling til formålet.

Ny forskrift om oppfølging i barseltiden vil gi flere oppgaver til jordmor, men også gi oss

mulighet til å følge bedre opp tidlig.

Psykolog er tilsatt og skal jobbe tverrfaglig i kommunen.

Hjemmerehabilitering er et nødvendig satsingsområde som prioriteres i 2015 til tross for

avslag på prosjektsøknad. Stor gevinst på sikt: hjelp til selvhjelp og bo lengre i eget hjem.

Utvikler Frisklivssentralen ytterligere til å bli en integrert del av det forebyggende arbeidet i

kommunen.

29

3.5 Plan og samfunn

Generelt

Plan og samfunn er sammensatt av mange ulike tjenestefunksjoner som i stor grad har betydning for

andre tjenesteområder i kommunen.

Kultur – barn og ungdom

Det er stort fokus på barn og unge i Jevnaker og dette påvirker også satsingen innenfor kultur.

Kommunen har et svært aktivt idrettsmiljø og forventningene fra idrett, lag og foreninger og

lokalsamfunnet er derfor stor. Det er satset stort innenfor kultur de siste åra, spesielt innenfor idrett.

En stor utfordring innenfor kultursektoren er derfor å avstemme lokalsamfunnets forventninger til

kommunen med hvilken rolle kommunen skal ha og hva som skal prioriteres.

Prosjektet «ungdom en ressurs for framtiden» er gitt svært gode resultater med driftstilskudd fra

fylkesmannen og NAV Oppland. Tilskuddet opphører ved nytt år. Administrasjonen foreslår å

videreføre denne satsingen i ordinær drift ved å opprette et ungdomsteam. Ungdomsteamet vil ha

spesielt fokus på ungdom som ikke er i utdanning eller arbeid. Teamet vil samarbeide tett opp mot

NAV og andre tjenesteområder i kommunen. Ungdomsteamet vil være en forlengelse av arbeidet

som gjøres knyttet til forebyggende plan for barn og unge.

Forbyggende plan for barn og unge samt folkehelseplan har påvirket satsningen innenfor kultur og vil

for 2015 fortsatt være førende.

Mer fokus på lavterskeltilbud er vektlagt i 2014, noe som ønskes videreført i 2015. Intensjonen er å

kunne tilpasse tilbud til alle barn og unge i Jevnaker.

Kommunen har ansatt barnebibliotekar som vil jobbe tett opp mot skolene og blant annet være med å

påvirke leselyst og leseferdigheter.

Forvaltning av kommunens eiendommer

Kommunen besitter store verdier av eiendom både innenfor kommunale bygg, idrettsanlegg og

utearealer. En utfordring er å utføre tilstrekkelig løpende vedlikehold, slik at vi unngår store

rehabiliteringer.

En annen utfordring er å gjøre de riktige prioriteringer for eget driftsapparat. Store investeringer i blant

annet kunstisbane krever mye ressurser av driftsapparatet vinterstid. Om sommeren brukes mye

ressurser til plenklipping av friluftsområder, idrettsarealer m.m.. Det jobbes derfor med

partnerskapsavtaler, samt verktøy som i større grad prioriterer de viktigste oppgavene. Det tas sikte

på å få på plass et nettbasert kommunikasjonsprogram innenfor eiendom i 2015

Erfaring tilsier at det gjennom året inntreffer mange uforutsatte behov det ikke er penger til. Det

foreslås derfor å øke driftsbudsjettet til eiendom med 200.000 for å dekke disse behovene.


30

Det er arbeidet med å få raskere omløp av beboere i kommunale boliger. Det er utarbeidet nye

husleiekontrakter og husleieprisene er økt. Mottak av flere flyktninger har økt behovet for boliger. For

2015 legges det opp til nye rutiner og ansvarsavklaringer mellom ulike tjenester. Det legges opp til

salg av kommunale boliger som er uhensiktsmessige for kommunen å eie.

I budsjettet foreslås betydelige investeringer i kommunale bygg for å spare energiutgifter (EPC).

Disse investeringene har gode rentebetingelser og gir en garantert inntjening. De kommunale

byggene er kartlagt og det er gjort vurderinger for investeringer på 3 forskjellige nivåer. Det minst

omfattende nivået tar kun for seg de mest kostnadseffektive investeringene og gir en rask inntjening.

Det foreslås imidlertid å velge et omfattende nivå (nivå 3 minus), da dette inneholder investeringer

som kommunen allikevel må gjøre i henhold til sin vedlikeholdsstrategi. Kommunen får samtidig en

svært gunstig rente ved at investeringen gjøres som ledd i et miljøtiltak.

Kommunale veier:

Kommunen har ca. 100 km med kommunale veier. Ca. halvparten har fast dekke og halvparten er

grusvei. Mange veier er av dårlig til middels dårlig standard og det er ønskelig å heve standarden.

I 2014 ble det laget en enkel plan for kommunale veier der alle veier ble kartlagt. Det ble vedtatt

hvilke kriterier som skal vektlegges for rehabilitering. Det er investert i en bra maskinpark og det vil

også i 2015 legges vekt på å utnytte egne maskiner både til investering og vedlikehold. Det vil legges

opp til større samarbeid på tvers innenfor tekniske tjenester i 2015 for å kunne utnytte driftsapparatet

enda bedre.

Formannskapet har i løpet av 2014 signalisert at den vedtatte terskelen for når det skal brøytes snø er

for høy. Administrasjonen har derfor foreslått å øke budsjettet til snøbrøyting i 2015.

Næring

Næringsutvikling er i henhold til kommuneplanen et viktig satsingsområde. Kommunen vedtok i 2011

en strategisk næringsplan. Det har vært relativt små administrative ressurser til å drive

næringsutvikling. For 2015 vil det legges vekt på å foreta flere bedriftsbesøk og øke dialogen med de

næringsdrivende.

Jevnaker har siden 2011 mottatt omstillingsmidler fra fylkeskommunen, som følge av nedleggelse av

et stort antall produksjonsarbeidsplasser. Disse omstillingsmidlene opphører fra 2015. En del av disse

midlene må erstattes med kommunens egne driftsmidler for å videreføre partnerskapsprosjekter,

støtte til Jevnaker 2020 mv.

Områdeplan for Jevnaker sentrum er i arbeid og vil vedtas våren 2015. Intensjonen vil blant annet

være å legge til rette for økt aktivitet til sentrum.

Det jobbes med reguleringsplan for Bergermoen. Denne vil åpne for at kommunen kan spille en mer

aktiv rolle med hensyn til å tilby byggeklare næringstomter, som kan være utgangpunkt for å skape

nye arbeidsplasser i Jevnaker. Det er viktig å se dette arbeidet i sammenheng med hva som skjer på

Eggemoen for øvrig.

31

Jevnaker kommune har vært igjennom og er inne i en krevende utfordring med tap av arbeidsplasser

og spesielt produksjonsarbeidsplasser. Arbeidsmarkedet til Jevnaker er en del av Ringeriksregionen.

Her er det lagt ned mange arbeidsplasser i 2014.

Samferdsel

Reguleringsplan for ny E-16 forbi Jevnaker vil trolig vedtas i februar 2015. Bompengefinansiering,

samt reguleringsplan for avlastet vei vil komme til behandling kort tid etterpå.

Samferdselsinvesteringer vil bety mye for Ringeriksregionen og kommunen bør derfor fortsatt ha en

aktiv rolle for gjennomføring av ny E-16 til Hønefoss og ny Ringeriksbane

Vann og avløp

Vann og avløp er en selvkosttjeneste. Dvs at tjenesten skal dekkes av kommunale gebyrer for vann

og avløp. Som følge av innstallering av vannmålere fikk kommunen et underskudd som måtte dekkes

inn av økte vann og avløpsgebyrer i 2013. Dette underskuddet er nå dekket inn, og det foreslås å

redusere fastgebyret på henholdsvis vann og avløp fra kr 1.200 til kr 1.000. Dette innebærer en

avgiftsreduksjon på kr 400 (eks. mva) per husstand.

I 2015 legges det opp til økt kartlegging av ledningsnettet, en mer aktiv prosess for å redusere spredt

avløp og det vil bli initiert tilkobling til kommunalt ledningsnett.

Plan, byggesak og oppmåling

Jevnaker har relativt lite ressurser til forvaltningsoppgaver sammenlignet med andre kommuner. Til

tross for dette er det relativt stor byggeaktivitet og mange pågående planprosesser.

Det jobbes med internkontrollsystemer og flyten mellom de ulike deler av forvaltingsprosessen. Det

jobbes dessuten med økt service og informasjon mot innbyggerne.

NAV

NAV har i dag ca. 12 årsverk hvorav 6 er kommunale. Antall personer som går på sosial stønad økte

mye i 2013, men har holdt seg relativt stabilt i 2014.

I 2015 vil det det iverksettes tiltak for å øke samhandlingen mellom NAV og resten av kommunen.

Ungdomsprosjektet er et godt eksempel på viktigheten av samhandling mellom NAV og andre

kommunale tjenester.

Kommunen vil motta 20 flykninger i 2014. Dette er mer enn en fordobling siden 2013. Mottak av langt

flere flyktninger er krevende og forutsetter dedikerte ressurser, samhandling og gode rutiner.

Kommunen har av den grunn vektlagt å profesjonalisere og omorganisere arbeidet med både mottak

og integrering av flyktningene. Dette arbeidet vil fortsette i 2015.

Brann, redning og beredskap

Brannvesenet har 16 ansatte i 2,79 % stilling (deltidsbrannvesen) og en brann- og beredskapssjef i

100 % stilling. Brann- og beredskapssjefen er leder for brann- og feiervesenet, leder forebyggende og

utførende av brannforebyggende lovpålagte oppgaver og beredskapssjef for Jevnaker kommune.

Jevnaker brannvesen er i stor grad styrt av lovpålagte krav fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og

Beredskap (DSB). Siden Jevnaker har et relativt konsentrert sentrum stilles det større krav til


32

Jevnaker enn for eksempel Lunner kommune. Kravene går blant annet på personalets kompetanse,

hvor mange som skal være på vakt og størrelsen på mannskapet.

Det er derfor budsjettmessige utfordringer med å imøtekomme DSB sine kompetansekrav innenfor

den gitte økonomiske rammen.

Kostnader pr. innbygger for drift av brannvesen (tall hentet fra DSB)

Jevnaker kr. 687,.- pr. innbygger

Hole kr. 818,- pr. innbygger

Ringerike kr. 754.- pr. innbygger

Lunner kr 537,- pr innbygger

Gran kr 548,- pr innbygger.

Siden Jevnaker hjelper Ringerike brannvesen oftere enn omvendt, er det gjort avtale om å fakturere

hverandre for bistand.

Videre er det gjort avtale om å redusere antall personer som rykker ut til et minimum.

Ved nyansettelser vil det stilles krav til nødvendig utdannelse.

Beredskap

Det blir stadig større krav til kommunene om å øke fokuset på beredskap. I 2010 kom forskrift om

kommunal beredskapsplikt. Jevnaker har jevnlige øvelser i samarbeid med fylkesmannen og

oppdaterer jevnlig sine krise- og beredskapsplaner. Fokuset på beredskap vil fortsette i 2015.

33

3.6 Jevnaker Menighet

Det vises til budsjettforslaget fra Jevnaker Menighet datert 07.10.14 (se vedlegg).

I forslaget fra Jevnaker Menighet er det meldt behov for en økning av driftstilskuddet fra kommunen til

dekning av lønns- og prisstigning samt midler til delfinansiering av en trosopplæringsstilling.

I budsjettforslaget er det for 2015 lagt inn midler til å dekke lønns- og prisstigning med

kr 119 900 (3 %). Det vil si at midler til trosopplæringsstillingen ikke prioriteres. Driftstilskuddet til

Jevnaker Menighet i 2015 blir på kr 4 116 750.

Når det gjelder investeringer er det meldt et behov på 5,5 mill. kr i perioden 2015 -2018. I budsjettet er

det i 2015 lagt inn netto investeringstilskudd til innvendig maling av Randsfjord kirke, elektrisk anlegg i

begge kirkene, samt multiklipper og gravemaskin til kirkegården. Investeringstilskuddet utgjør totalt

1,508 mill.kr. Det vises til investeringsoversikten, skjema 2B, når det gjelder øvrige investeringer i hele

planperioden.


34

3.7 Rammeendringer fra 2014-2015

2015

111 Rådmann/regionssamarbeid 2 222 543 Justert budsjett pr 01.10.14

200 000 Fellesutgifter

708 000 Rådgiver - controller

-333 333 Ringerike utvikling (Rammen overf Plan og samfunn)

Sum utgiftsendring 574 667

0

Sum inntektsendring 0

Sum ramme inkl endr 2 797 210

110 Stab 29 038 921 Justert budsjett pr 01.10.14

433 110 Lønnskomp helårsvirkning sentrale forhandlinger 2014

-65 160 Vestregionens Styringsgruppe utgår

300 000 IKT lisensøkning

160 000 KS-kontingent, bedriftshelsetj

100 000 Forsikring- økning 5 %

9 000 Innkjøpssamarbeidet

20 000 Kontrollutvalg og revisjon

300 000 Kommunestyrevalg / avslutning

119 900 Jevnaker sokn 3%

100 000 Tilskudd andre trossamfunn

Sum utgiftsendring 1 476 850

0



170 Overordnet økonomi 56 049 Justert budsjett pr 01.10.14

1 000 000 Økning i pensjonskostnader

2 516 000 Lønnsjustering 3,3 %

6 088 300 Integreringstilskudd til fordeling mellom områdene


-500 000 Økning inntekt momskompensasjon

-3 805 228 Økning integreringstilskudd

Sum inntektsendring -4 305 228


180 Vann, avløp, feier -8 802 348 Justert budsjett pr 01.10.14


Sum utgiftsendring 40 452

940 000 Endring i gebyr - fastledd ned kr 200,- per V&A

Sum inntektsendring 940 000

Sum ramme inkl endr -7 821 896

190 Energi 6 960 941 Justert budsjett pr 01.10.14

-6 960 941 Rammen flyttes til området Plan og samfunn

Sum utgiftsendring -6 960 941

0


Sum ramme inkl endr 0

35

200 Oppvekst og læring 117 571 929 Justert budsjett pr 01.10.14

1 575 980 Lønnskomp helårsvirkning sentrale forhandlinger 2014

175 000 Logoped/språkressurs stilling 100% (helårsvirkning)

750 000 Skolefaglig rådgiver

-1 700 000 Uttrekk overføring PPT

1 400 000 Lønn PPT

100 000 Øvrige kostnader PPT

577 200 Lønn - Andel av integreringstilskuddet

-800 000 Innsparing skyss/ressurskrevende br.

1 078 000 Tilskudd ikke kommunale barnehager


-300 000 Økt foreldrebetaling barnehage

Sum inntektsendring -300 000


300 Helse og omsorg 101 983 483 Justert budsjett pr 01.10.14


171 500 Interkom. samarbeid (legevakt, krisesenter, bris)

-6 784 000 Medfinansiering

151 000 20 % helsesøster + 30.000 Andel av integreringstilskuddet

210 000 Psykolog

-255 000 Friskliv - 50% stilling

350 000 Institusjon 70% stilling

2 800 000 Ressurskrevende tjenester

Sum utgiftsendring -2 425 609

500 000 Reduksjon i inntekt institusjonsplasser/sykelønn

Sum inntektsendring 500 000


400 Plan og samfunn 39 216 724 Justert budsjett pr 01.10.14


30 000 Frivilligsentralen

150 000 Renholdsartikler

100 000 Opplæring brann

50 000 Beredskap - UMS varsling (lisens) - telefoner

-300 000 Skjønnsmidler miljøundersøkelser

-33 333 Reduksjon kostnad Ringerike utvikling

333 333 Ringerike utvikling (rammeendring fra rådmannen)

1 250 000 Prosjekter m.m. dekt av omstillingsmidler

-100 000 Områdeplan Jevnaker sentrum

377 000 Ungdomsteam

500 000 Vegvedlikehold (brøyting)

200 000 Vedlikehold - bygg og inventar

500 000 NAV - sosiale utbetalinger

-400 000 Aktivert lønn - overføres investering

-6 591 418 IB utgifter ansvar 1451 - flyktningetjenesten

1 493 500 1451 flyktningetjenesten andel lønn mm

6 960 941 Ansvar 1900 Energi flyttes til området Plan og samfunn


2 068 228 Integreringstilskudd overf ansv 1700

Sum inntektsendring 2 068 228


SUM RAMMER 297 363 002


36

4.1 Innledning

I 2015 er det foreslått relativt store investeringer.

Bygging av Bakkeli igangsettes våren 2015 og vil etter planen ferdigstilles våren 2016.

Kommunestyret har vedtatt å gå videre med gjennomføring av energiinvesteringer i kommunale bygg

(EPC). Mesteparten av disse investeringer er tenkt gjennomført i 2015.

Rensesystemet for råvann (membran) er moden for utskiftning. En indikasjon på dette er fargen på

råvannet. Videre vil vann og avløpsnettet bli kartlagt og det vil bli elektroniske registreringer på kart.

Investeringer knyttet til utskiftning av vann og avløpsnett reduseres i 2015 på grunn av høye øvrige

investeringer dette året.

Investeringspostene i 2015 er nærmere omtalt under

Vann og avløp:

Farge på råvann gir indikasjoner på at membran som renser råvannet må skiftes. Dette er en

investering som må gjøres med 10 til 12 års mellomrom og har en kostnad på ca. 3 mill. kr.

For å kunne registrere vannlekkasje monteres sonemåler. Det foreslås derfor å investere kr 500.000. i

sonemåler for å komplimentere registering av vannlekkasjer.

Det er behov for å kartlegge og oppdatere vann- og avløpsnett på elektronisk kart. Det foreslås derfor

å investere 300.000 til dette arbeidet.

Blant annet som en følge av vanndirektivet er det behov for å redusere utslipp fra spredt avløp.

Kartlegging, plan og forberedelse til utførelse, ønskes utført i 2015. Det foreslås derfor å avsette kr

300.000 til dette formålet.

Som følge av relativt store investeringer på vann og avløp i 2015 reduseres rehabilitering på

ledningsnett for vann og avløp fra 1,6 mill. kr i 2014 til 0,6 mill. kr i 2015.

Energiøkonomisering av kommunale bygg (EPC):

Det foreslås å gjøre omfattende investeringer for å redusere energiforbruket i kommunale bygg. Til

sammen 21 mill. kr skal investeres i 2015 og 2016. Investeringen gir en garantert inntjening på x

antall år avhengig av strømpris og rente. Denne type investering gir tilskudd fra ENOVA samt svært

gunstig rente. Investeringen vil dessuten ha betydning for kommunens generelle vedlikeholdsbehov.

Som følge av denne investeringen tas investering på Klima energiplan ut.

Maskiner og kjøretøyer:

I budsjettforslaget ligger det inne kjøp av gressklipper ved JORS og det er behov for nytt

snøbrøyteskjær til lastebil samt liten traktor for brøyting av kunstisbane.

Rehabilitering av vei:

Det foreslås å avsette kr 3 000.000 til rehabilitering av vei samt trafikksikkerhetstiltak i 2015.

Kommunen vil søke midler fra fylkeskommunen til trafikksikkerhetstiltak med basis i vedtatt plan.

4. INVESTERINGER 2015-2018

37

Rådmannen vil legge fram forslag til investering for rehabilitering av vei samt trafikksikkerhetstiltak i

februar 2015.

Kommunal eiendom og bygg:

Kr 400.000 er lagt inn til etablering nye kontorer samt rehabilitering av møterom på samfunnshuset.

Det foreslås kr 1 000.000 til rehabilitering av kommunal eiendom herunder boliger. Det legges opp til

raskere omløp av kommunale boliger med påfølgende rehabilitering.

Arbeidet med rehabilitering av tak på Bergerbakken skole er igangsatt i 2014 og vil fullføres i 2015.

Det er flere lekkasjer i taket på grunn av konstruksjonsfeil når skolen ble bygget.

Det ble utført omfattende masseutskiftning, tilsåing av plen samt utskiftning av ledningsnett på

uteområdet ved Jevnaker skole i 2014. Etter at massene har satt seg vil asfaltering utføres i 2015.

Utvidelsen av Samsmoen til en 4-avdelingsbarnehage som skal stå ferdig høsten 2016 er

kostnadsberammet til 21,25 mill. kr totalt sett hvorav 10 mill. kr er periodisert til 2015.

Barnehagene ellers har behov for både utvendige og innvendige oppgraderinger. Nesbakken

barnehage, Bergerbakken barnehage og Hovsenga barnehage har et samlet behov pålydende kr

650 000,- til blant annet nye lekeapparater og støydempende tiltak. Nesbakken barnehage har i tillegg

andre dokumenterte og nødvendige behov for å forbedre inneklima. Dette ligger inne i

energiøkonomiseringsplanen.

Ved Jevnaker skole gjenstår det å ferdigstille, og for å få en mer hensiktsmessig bruk av nye lokaler

(vennskapsalleen) er det behov for å kunne blende de store vinduene i Vennskapsalleen. Samlet

utgjør dette kr 520 000.

Toso skole har behov for bedring av skolekjøkkenet. Oppgradering av dette er beregnet til kr 200 000

Ved Bergerbakken skole er det satt av kr 200 000 til forbedring av uteområdet.

Carport/søppelanlegg i tilknytning til JORS blir dyrere enn antatt. Anbudsprosess viste at egne

beregninger og konkretisering av behov var lite presise. Tilleggskostnad kr 550 000

Ljungberggården (kjeller) må rehabiliteres for å kunne huse hjelpemiddellager og brukes som

aktivitetssted. Våtrom må lages for å kunne vaske hjelpemidler samt at dør/vinduer må

sikres/erstattes. Likeledes må uteplass opparbeides – det finnes ikke i dag. Kostnad kr 150 000.

Energisparings investeringer i kommunale bygg. (EPC)

Kommunestyret vedtok 04.09 14 å inngå, « EPC kontrakt for kommunale bygg», energisparings-

investeringer for kommunale bygg. Det ble besluttet å vurdere Investeringsnivået/omfang i forbindelse

med budsjett/økonomiplan 2015 -2018.

Alle kommunale bygg er vurdert og det er laget forslag til investeringsplan som reduserer

energiforbruket. Det er laget forslag til tre ulike nivåer/omfang til investeringer. Alle nivåer gir en

garantert inntjening over et visst antall år.


38

Nivå 1 er en minimumsløsning der kun de mest kostnadseffektive investeringer iverksettes. Dette

nivået innebærer en investering på kr 8.500.000.

Nivå 3 er den mest omfangsrike investeringen. Denne inneholder også tiltak som ikke er like

kostnadseffektive og derfor gir en lengre garantert inntjeningstid. Nivå 3 innebærer en investering på

kr 24.300.000.

Nivå 2 er en mellomting mellom nivå 1 og 3 og innebærer en investering på kr 15.500.000.

I budsjettsammenheng har rådmann gjort en vurdering av hvilke investeringsnivå som anbefales.

Rådmann anbefaler nivå 3 under forutsetning av at noen mindre kostnadseffektive investeringer tas

ut. Det anbefales derfor å gjøre investeringer inntil kr 21.000.000 i 2015 og 2016.

Begrunnelsen for anbefalt investeringsnivå:.

Denne form for investering gir støtte fra ENOVA og gir svært gode rentebetingelser. Garantert

inntjening avhenger av rentenivå og energipris. Siden det gis svært gode rentebetingelser og

energiprisene forventes å stige, vil forventet inntjeningstid sannsynligvis være kortere enn hva som

garanteres.

Tiltak som er tatt inn i nivå 3 omfatter tiltak kommunen likevel må gjøre i sitt rehabiliterings/

vedlikeholdsarbeid for kommunale bygg. Gjennom bedre rentebetingelser vil disse investeringer

være mer gunstig å gjøre knyttet til EPC – kontrakten enn som generelt rehabilitering/vedlikehold av

kommunale bygg.

Bygg som har kort beregnet levetid og bygg som for kommunen er uhensiktsmessig eller ikke

rentabelt å investere i, er tatt ut i forslaget til investeringer.

IKT

IT-området står foran et sannsynlig framtidig samarbeid med flere andre kommuner. Dette er ikke

avklart per i dag, men det er fremlagt en prosjektrapport med en angivelse av en

fremdriftsplan. Under forutsetning av at denne vedtas, blir det ikke mange sentrale investeringer i

2015. Dersom IKT samarbeidet blir en realitet, er det stor sannsynlighet for at man vil måtte trenge

midler til å etablere en helthetlig og lik infrastruktur med de kommunene man skal samarbeide

med. Det er en forutsetning for å utvikle samarbeidet at dette kommer på plass. Det må påregnes at

mye av investeringsmidlene går med til investeringer i nettverksutstyr.

I tillegg vil det være behov for kjøp av nytt utstyr til nytt kommunestyre. Totale investeringer på IKT

beløper seg til kr. 800 000.

Jevnaker Menighet

I forbindelse med 100-årsjubileet i 2016 er det foreslått innvending maling og oppussing samt

ombygging av alterpartiet i Randsfjord kirke, slik at kirken kan framstå i «ny drakt». Av HMS-hensyn er

det lagt inn midler til elektrisk ringeanlegg for begge kirker og det er foreslått investering i gravemaskin

til kirkegårdene og ny klipper til Jevnaker kirkegård.

For ytterligere kommentarer se vedlagte budsjettforslag fra Jevnaker Menighet.

39

4.2 Investeringer med finansiering Budsjettskjema 2A Hovedoversikt investering (tall i 1.000,- kr)

Tall i 1.000 kr

Utgifter i investeringsbudsjettet

Investering i anleggsmidler

Totale investeringer i henhold til budsjettskjema 2B.

Utlån og forskutteringer

Det er budsjettert med utlån og forskutteringer på totalt 2,15 mil. kr hvert år i planperioden. Denne

posten omfatter 1,15 mill. kr i egenkapitalinnskudd til KLP og 1 mill. kr til utlån av startlånmidler.

Etterspørselen etter startlån har de siste årene vært økende, men Jevnaker kommune har fortsatt

noen midler igjen fra tidligere tildelinger slik at det for året 2015 foreslås 1 mill. kr til dette formålet.

Ordningen er behovsprøvd og Jevnaker kommune gir ikke fullfinansiering med startlån, kun

toppfinansiering, normalt 20 % av kjøpesum hvor maks pris for boliger er satt til 1,8 mill. kr jf.

retningslinjer vedtatt av kommunestyret i sak 54/12.

Avdrag

Avdrag som utgiftsføres i investeringsregnskapet gjelder avdrag på formidlingslån (startlån).

Ekstraordinær innbetaling på lån og ekstraordinær nedbetaling av gjeld utgiftsføres også i

investeringsregnskapet. Det er ikke lagt inn midler til å kunne foreta ekstraordinær nedbetaling av

kommunens lånegjeld i planperioden. Kommunen betaler kun minsteavdrag som utgiftsføres i

driftsregnskapet.

Avsetninger

Det er ikke budsjettert med avsetninger til investeringer i planperioden.

Årets finansieringsbehov

Sier hvilke utgifter som det må finnes finansiering til i budsjettet/planperioden. For 2015 er årets

finansieringsbehov på kr 61,4 mill. kr.

Regnskap Oppr. Budsj. Just Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

2013 2014 2014 2 015 2016 2017 2018

Investeringer i anleggsmidler (fra 2B) 45 559 28 441 30 674 58 253 38 480 33 207 8 900

Utlån og forskutteringer 3 282 3 000 2 650 2 150 2 150 2 150 2 150

Avdrag på formidlingsllån 747 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000

Avsetninger 8 0 0 0 0 0 0

Årets finansieringsbehov 49 597 32 441 34 324 61 403 41 630 36 357 12 050

Finansiert slik:

Bruk av lånemidler (nytt låneopptak) 32 085 19 738 19 388 34 194 13 368 28 251 7 650

Bruk av tidligere års ubrukte lånem. 0 0 1 415 8 800 0 0 0

Inntekter fra salg av anleggsmidler 100 5 500 5 976 5 000 2 500 0 0

Tilskudd til investeringer (Husbanken) 2 500 0 0 0 13 478 0 0

Tilskudd,spillemidler 0 0 0 0 0 0 0

Mottatte avdrag på lån og refusjoner 391 1 361 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000

Andre inntekter (tilskudd) 0 500 500 0 2 325 0 0

Sum ekstern finansiering 35 076 27 099 28 279 48 994 32 670 29 251 8 650

Overført fra driftsregnskapet 5 893 0 0 0 0 0 0

Momskompensasjon 0 3 342 3 656 10 409 6 960 5 105 1 400

Bruk av avsetninger (fond) 8 628 2 000 2 389 2 000 2 000 2 000 2 000

Sum finansiering 49 597 32 441 34 324 61 403 41 630 36 357 12 050

Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 0


40

Inntekter/finansiering i investeringsbudsjettet

Bruk av lånemidler (årets låneopptak)

Av totalt finansieringsbehov i 2015 er det behov for å finansiere utgiftene med nytt låneopptak på

kr 34 194 000. Dette er inkl. 1 mill. kr i opptak av startlånsmidler i Husbanken. Budsjettert låneopptak i

hele planperioden utgjør 83,5 mill. kr mens beregnet minsteavdrag i perioden utgjør 46,5 mill. kr.

Kommunens lånegjeld er fra før av høy og en økning av lånegjelden ved at nye låneopptak overstiger

det som blir betalt i avdrag hvert år over driften (minsteavdrag), medfører en stadig større

rentebelastning og derved redusert framtidig handlingsrom. Dette betyr enda hardere prioriteringer i

årene som kommer.

Bruk av tidligere års ubrukte lånemidler

Bruk av tidligere års ubrukte lånemidler er midler som i tidligere år er nedbudsjettert på grunn av for

eksempel tidsforskyving eller mindreforbruk på avsluttede prosjekter. Disse midlene kommer inn her

som finansiering. For året 2015 vil dette være henført til tidsforskyvning i forbindelse med bygging av

Bakkeli.

.

Inntekter fra salg av anleggsmidler

Salg av kommunal eiendom.

Tilskudd til investeringer (Husbanken)

Gjelder tilskudd fra Husbanken i forbindelse med bygging av 10 omsorgsboliger på Bakkeli.

Mottatte avdrag på lån og refusjoner

Gjelder mottatt avdrag på formidlingslån (startlån) som låntaker betaler inn til kommunen på startlån

de har fått innvilget.

Andre inntekter (tilskudd fra private)

Gjelder tilskudd fra ENOVA til energiøkonomisering samt tilskudd til ismaskinen.

Momskompensasjon

Momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet.

Bruk av avsetninger (fond)

Her budsjetteres den andelen av investeringene som er planlagt finansiert med egenkapital

(fondsmidler). I 2015 er det forutsatt egenfinansiering med 2 mill. kr ved bruk av disposisjonsfond. I de

øvrige årene er det også forutsatt brukt 2 mill. kr årlig. For at kommunens reserver ikke skal tappes for

mye er det viktig at det hvert år budsjetteres med midler til avsetning i driftsregnskapet slik at

reservene får påfyll.

Sum finansiering

Summen av all finansiering som totalt skal tilsvare årets finansieringsbehov.

Udekket/udisponert

Udekket behov/udisponerte midler er lik = 0. Investeringsbudsjettet er i balanse.

41

4.3 Budsjettskjema 2B Investeringsprosjektene

Budsjett Regnskap

Justert


INVESTERINGSPROSJEKTER 2014 per 30.09.14 2014 2015 2016 2017 2018

VANN

Nødstrøm pumpestasjoner 500 000 507 931 500 000

Rehab ledningsnett - vann 800 000 4 559 800 000 300 000 900 000 900 000 1 000 000

Rensemenbran vannverk 3 000 000

Sonemålere 500 000

Kartsystemer VA - vann 150 000

AVLØP

Rehab ledningsnett - avløp 800 000 175 029 956 743 300 000 900 000 900 000 900 000

Betongrehag. Rensebassenger 3 000 000

Kjerraten pumpestasjon m/ledning 2 000 000

Kartsystemer VA - avløp 150 000

Kartlegging spredt avløp 300 000

SUM VANN OG AVLØP 2 100 000 687 519 2 256 743 4 700 000 1 800 000 6 800 000 1 900 000

KLIMA OG ENERGIPLAN

Klima og energiplan 1 250 000 0 1 250 000 0

Energiøkonomisering av kommomale bygg 13 000 000 8 000 000

MASKINER OG KJØRETØYER

Maskiner og utstyr 1 000 000 1 280 000 1 503 403 300 000 300 000 300 000

Mannskapsbil brann og redning 4 000 000

Isprepareringsmaskin 1 650 000

REHABILITERING

Vei

Rehab vei/samferdselstiltak/trafikksikring (25%)3 000 000 803 426 3 000 000 3 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000

Kommunal eiendom/bygg

Rehabilitering samfunnshus 1 000 000 163 457 1 000 000 400 000

Påkostn kommunal eiendomsmasse 1 000 000 377 523 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000

JORS Kjøl/frys/div. utstyr 450 000 252 094 450 000

Carport hjemmesykepleien/søppelsortering 425 000 78 985 425 000 525 000 450 000

Rehabilitering tak Bergerbakken 600 000 0 600 000 400 000

Jevnaker skole adm. Fløy (2014 - uteområde) 500 000 178 815 500 000 450 000

Rehab. uteområde Jevnaker skole - mellomtrinnet450 000 51 372 450 000

Bakkeli 9 056 000 76 824 9 056 000 21 000 000 9 000 000

Jevnaker idrettshall 0 691 411 984 067

Beredskapstiltak 161 966 131 825


42

Budsjett Regnskap

Justert


INVESTERINGSPROSJEKTER 2014 per 30.09.14 2014 2015 2016 2017 2018

Rehabilitering Ljungberggården 150 000

Skolekjøkken Toso skole 200 000

Uteområde Bergerbakken skole 200 000

Samsmoen bhg. 2 nye avdelinger 10 000 000 11 250 000 21 250 000

Nesbakken bhg 125 000 26 849

Hovsenga bhg 250 000

Bergerbakken bhg 275 000

Blending vennskapsalleen Jevnaker skole 70 000

Trygghetalarm 300 000 300 000

IKT

EDB 1 500 000 206 363 1 956 916 800 000 550 000 550 000

Kart/oppmåling underlagt egen avtale 100 000 0 100 000 100 000 100 000 100 000

Jevnaker menighet - investeringstilskudd

Driftsbygning inkl kjølerom og synerom 4 258 000 4 258 000

Nytt orgel Jevnaker kirke 1 360 000 1 360 000 1 880 000

Randsfjord kirke - utvendig- (2014) innvendig- (2015) maling392 000 392 000 660 000

Multiklipper Jevnaker kirkegård / Randsfjord i 2017 80 000 80 000

Elektrisk anlegg begge kirker 280 000

Gravemaskin til kirkegården 488 000

Restaurering Jevnaker gravkapell 800 000

T O T A L T 28 441 000 5 009 755 30 673 954 58 253 000 38 480 000 33 206 849 8 900 000

Salg av kommunal eiendom -5 500 000 -5 000 000

43

Økonomisk oversikt drift

Økonomisk oversikt investering

Budsjettforslag fra Jevnaker Menighet

Øvrige budsjettvedtak:

Renter på fond

Renter på bundne drifts- og investeringsfond avsettes i henhold til forskrifter og rundskriv. Renter på

øvrige fond inngår i driften.

Godtgjørelse til ordfører

Fastsatt i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, k-sak 122/11.

Låneopptak

Nytt låneopptak til investeringsformål fastsettes i henhold til skjema 2A til kr 34 194 000 i 2015. Dette

er inkl. 1 mill. kr i opptak av startlånmidler i Husbanken.

Gebyrer og betalingssatser 2015

Vedtatt i henhold til vedlagte dokument.

5. VEDLEGG

Documents

BUDSJETT 2015 Aktuelt... · 2014-10-31 · 1.1 Jevnaker kommunes overordnede mål og visjon Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon og det tas sikte på å vedta ny samfunnsdel