C-Vitamin, E-Vitamin Og Antioksidanter 12.1.2011

C-VITAMIN OG E-VITAMIN OG ANTIOKSIDANTER 11.1.2011

AGENDA C-VITAMIN   Nomenklatur og struktur   Absorbsjon, transport, metabolisme, lagring og degradering   C-vitaminets funksjon:

  Antioksidant   Kollagen   Jernabsorbsjon

  C-vitaminstatus, mangel og toksisitet   Behov, anbefalinger og kilder i kosten   C-vitamin og helse:

  Forkjølelse

2

Atlantis M

edisiske Høgskole

HISTORIKK A

tlantis Medisinske H

øyskole

3

  Skjørbuksurt har tradisjonelt vært brukt mot skjørbuk.

  James Lind viste i 1746 at appelsin og sitron hindret sjørbuk.

  Britiske sjøfolk drakk sitron eller limesaft for å unngå skjørbuk

  Poteten innført på 1800-tallet i Norge og ble viktig kilde.

  Axel Holst og Teodor Frølich fremkalte skjørbuk hos marsvin i 1907

  I 1928 ble det virksomme stoffet isolert fra sitronsaft og identifisert som vitamin C. Strukturen ble identifisert i 1932.

  Vitamin C (askorbinsyre) er et hvitt krystallinsk stoff som løser seg lett i vann. Vitaminet er relativt ustabilt i vandige medier, særlig ved oppvarming.

Foto: Kim Holte (Opplysningskontoret for frukt og grønt)

Atlantis M

edisinske Høyskole

4

STRUKTUR

Atlantis M

edisinske Høyskole

5

VITAMIN C A


øyskole

6

  Nesten alle levende vesener kan syntetisere vitamin C fra glukose og galaktose ved hjelp av enzymet L-gulono-lakton oksidase

  Mennesker, aper og øvrige primater, marsvin, flaggermus og en rekke fugle- og fiskearter mangler dette enzymet og må derfor få vitamin C tilføyd gjennom kosten.

STRUKTUR A


øyskole

7

  Askorbinsyre   Redusert form

  Dehydroaskorbinsyre   Oksidert form   Kan reduseres tilbake til

askorbinsyre av glutation.

2e-

OMSETNING Absorpsjon, transport, lagring og utskillelse

Atlantis M

edisinske Høyskole

8

ABSORPSJON AV VITAMIN C A


øyskole

9

  Vitamin C blir absorbert i tynntarmen ved en natrium-ATP-avhengig aktiv transport-mekanisme.

  Mettbar og doseavhengig, dvs. en gradvis prosentvis reduksjon i absorpsjon av dosen vitamin C som er gitt.   I fysiologisk doser (naturlig inntak fra mat)

opp til 180 mg absorberes 70-90 %, mens stiger dosen på over 180 mg så reduseres det gradvis ned til 15 %:

< 30 mg: 100 % 200-500 mg: 60-70 % 30-180 mg: 70-90 % > 1000 mg: 50 % 12 gram: 16 %

  Uabsorbert vitamin C nedbrytes i tarmen og kan føre til diaré og ubehag. Dette forekommer ved megadoser.

Foto: Inkognito/ Opplysningskontoret for frukt og grønt

OPPTA

KSM

EKA

NISM

ER

I tarm og vev: SVCT1 og SCVT2 er proteiner som transporterer vitamin C (askorbinsyre) over membraner

Dehydroaskorbin-syre (DHA) diffunderer inn i tarmcellen hvorpå den reduseres tilbake til askorbinsyre av dehydroaskorbat reduktase.

I vevet tas DHA opp via GLUT1 og GLUT3 og konkurrer dermed med glukose-opptaket.

10

Atlantis M

edisinske Høyskole

PLASMAKONSENTRASJON OG VEVSMETTHET   Askorbinsyre og dehydroaskorbinsyre sirkulerer fritt i plasma

eller bundet til albumin   Ved vevsmetthet ligger plasmakonsentrasjonen på 50-60

µmol/l, men megadoser på rundt 2500 mg kan ”presse” plasmanivået til 80 µmol/l.   Ved vevsmetthet er den totale kroppspoolen på ca. 20 mg/

kg kroppsvekt, dvs. ca. 1500 mg. Dette tilsvarer et inntak på 75 mg/ dag.

  Observert maksimumslagre i kroppen av vitamin C hos voksne menn ligger på 3000 mg – noe som kan oppnås ved inntak over 200 mg/dag.

  Kroppspoolen øker med et daglig inntak på ca. 100 mg. Dette fører til metning av neutrofiler, monocytter og lymfocytter.

  Ca. 3% av vitamin C mengden i kroppen brytes ned daglig. Ved kroppslagre på 1500 mg svarer dette til 45 mg per dag.

11

Atlantis M

edisinske Høyskole

LAGER?   Vitamin C er et vannløselig vitamin. Ved vevsmetthet vil

overskuddet skilles ut i urinen.

  Kroppen har ikke noe vitamin C-lager, men leukocytter oppkonsentrerer vitaminet.   Inneholder 10 % av totalt vitamin C i blod.

  Binyrer og hypofysen har høyere konsentrasjon enn andre organer.   Øyne har 10-15 ganger høyre konsentrasjon enn plasma.

Vitamin C antas å beskytte mot frie radikaler i øyet som dannes ved bestråling.

  Lav relativ konsentrasjon i muskler, men inneholder likevel mye av kroppspoolen (900-1500 mg) 12

Atlantis M

edisinske Høyskole

GLOMERULÆR FILTRASJON OG UTSKILLELSE A


øyskole

13

  Vitamin C (askorbinsyre og dehydroaskorbinsyre) reabsorberes i nyrene, men når vevet mettes vil overflødig vitamin C utskilles i urinen. Nyrene regulerer dermed nivået av vitamin C i plasma.

  Reabsorpsjon skjer vha en natriumkrevende mekanisme.

  Ved doser opp til 60 mg utskilles ikke noe vitamin C

  100 mg dose: ca. 25 % utskillelse   200 mg dose: ca. 50 % utskillelse   500 mg: 80-90 % utskillelse

  Det eksakte terskeldosen for utskillelse er usikker, men ligger trolig rundt 75-80 %.

H+ + e-

METABOLISME AV VITAMIN C A


øyskole

14

  Oksidasjonen av askorbinsyre (AA) skjer via en en-elektron-prosess som danner monodehydroaskorbinsyre, også kalt semidehydroaskorbinsyreradial. Denne er en ustabil forbindelse som tilbakedannes til askorbinsyre eller til dehydroaskorbinsyre (DHA). DHA kan reduseres til AA eller hydrolyseres diketogulonat som brytes ned og utskilles.

askorbinsyre

Monodehydro-askorbinsyre

Dehydro-askorbinsyre

Diketogulonat

Dehydro- askorbinsyre reduktase

Ikke-enzymatisk hydrering

Ikke- enzymatisk Enkel elektron-

reduksjon Monodehydro- askorbinsyre redukatse

H+ + e-

2H+ + 2e-

Oksalsyre mm

FUNKSJON

Atlantis M

edisinske Høyskole

15

REDOKS-REAKSJON A


øyskole

16

  Vitamin C kan bli oksidert, dvs. avgi 2H+ og 2e-   Askorbinsyre (redusert form)

oksideres til dehydroaskorbinsyre (oksidert form). Denne reaksjonen kalles redoks-reaksjon.

  Denne egenskapen som elektrondonor er helt sentral i vitamin Cs roller og funksjoner i kroppen. Det er samme egenskap som gjør at den kan fungere som en antioksidant.

  Definisjon av redoksprosesser (reduksjon-oksidasjonsprosesser):   En reaksjon som både har en oksidasjon og reduksjon.   Involverer overføring av elektroner   En redoksreaksjon er enhver reaksjon hvorpå elektroner fjernes fra et

molekyl/atom og overføres til et annet molekyl/atom. I slike reaksjoner blir en substans oksidert (avgir elektroner) mens en annen blir redusert (mottar elektroner)

VITAMIN CS FUNKSJONER – EN OVERSIKT   Vitamin C er en kofaktor i flere enzymer som deltar i

biosyntesen av kollagen, karnitin og nevrotransmittere.

  Her fungerer vitamin C som en en elekotrondonor.   Askorbinsyre dehydroaskorbinsyre

  Vitamin C deltar også i biosyntesen av kortikosteroider og aldosteron og i omdannelse av kolesterol til gallesyrer.

  Fremmer opptak av ikke-hemjern fra tarmen.

17

Atlantis M

edisinske Høyskole

VITAMIN C ER EN EKSTREMT POTENT ANTIOKSIDANT

Atlantis M

edisinske Høyskole

18

  Naturlig forekommende antioksidant i mat.

  Scavenging av reaktive oksygen- og nitrogen-forbindelser. Er en viktig antioksidant som virker beskyttende i øyet, neutrofiler, sæd og plasma.   Motvirke LDL oksidasjon i

plasma   Detoksifisering av

kreftfremkallende stoffer   nitrosaminer

VITAMIN C KAN REGENERE ANDRE ANTIOKSIDANTER

Atlantis M

edisinske Høyskole

19

  Regenerere andre antioksidanter, bl.a. vitamim E og glutation   Oksidert vitamin E regenereres og reduseres ved å motta et

elektron fra vitamin C.

α-tocopherol α-tocoferolradikal

. . . . . .

Askorbinsyre Dehydroaskorbinsyre

VIKTIG FOR JERNABSORSPJON   Tilstedeværelsen av vitamin C i mage-tarmkanalen stimulerer

opptaket av jern ved å redusere treverdig jern til toverdig jern.

20

Atlantis M

edisinske Høyskole

2e-

2Fe3+ 2Fe2+

VITAMIN C VIKTIG FOR BRUSK, BEN OG TENNER

Atlantis M

edisinske Høyskole

21

  En av de viktigste funksjonene er i forbindelse med hydroksyleringsprosessene i kollagensyntesen.   Kollagen (bindevevsprotein) er en

viktig komponent i intercellulær matrix mellom celler i bein, sener, brusk og bindevev. Vitamin C er nødvendig for hydroksyleringen av prolin og lysin for å danne funksjonelt kollagen

  Monomert kollagen triplekst kollagen

  Reaksjonene katalyseres av enzymer (hydroksylaser) som også er avhengige av jern og kobber. Vitamin C holder Fe2+ og Cu2+ i redusert form under syntesen. Den reduserte formen er løselig bundet i motsetning til den oksiderte formen.

SYNTESE AV NEVROTRANSMITTERE   Vitamin C og syntese av noradrenalin:

  Hormon som skilles ut fra binyremargen økt motstand i de perifere blodårer økt blodtrykk.

  Dannes også i hjernen

  Serotoninsyntesen

22

Atlantis M

edisinske Høyskole

Dopamin Noradrenalin (katekolamin)

Tryptofan Serotonin

Vitamin C

Vitamin C

FETTSYREFORBRENNING A


øyskole

23

  Vitamin C og karnitinsyntese:   Karnitin er er et stoff som

bærer langkjedete fettsyrer inn i mitokondriene for forbrenning.

  Dannelse av karnitin katalyseres av fem enzymer som krever jern (Fe2+), vitamin C, vitamin B6 og niacin tilstede.

  Vitamin C-mangel gir utmattethet, skyldes sannsynligvis redusert syntese av karnitin.

NEDBRYTING AV KOLESTEROL   Vitamin C er nødvendig for nedbrytning av kolesterol

24

Atlantis M

edisinske Høyskole

MANGEL OG TOKSISITET

Atlantis M

edisinske Høyskole

25

VITAMIN C MANGEL A


øyskole

26

  Mangel på vitamin C gir sykdommen skjørbuk.

  Skjørbuk er en dødelig sykdom som spesielt sjøfolk har fått erfare i flere hundre.

  Vitamin C-mangel fører til at kollagenet ikke hydroksyleres og degraderes.

  Mangel på vitamin C påvirker først og fremst skjelett og bindevev, med deformiteter, blødninger i hud, muskler og indre organer:   Uopplagt, trøtthet   Blødende gummer   Løst tannfeste   Hyperkeratose   Blodutredelser i underhuden   Ødem i slimhinner   Leddsmerter   Nevrologisk affeksjon   Anemi

  Skjørbuk

NÅR OPPSTÅR MANGEL?   Marginal vitamin C-status:

  Plasmakonsentrasjon under 23 µmol/l. Tilsvarer et inntak på 41 mg. Tidlig mangelsymtpomer: Kjennetegnes ved nedsatt antioksidantkapasitet, fatigue og irritabilitet.

  Vitamin C-mangel (skjørbuk)   Plasmakonsentrasjon under 11 µmol/l eller kroppspool

under 300 mg. Symptomer på skjørbuk oppstår. Etter 1½ -2 måneder uten tilførsel er nedbrytningen redusert

til 9 mg per dag og kroppspoolen til 300 mg Kliniske symptomer på skjørbuk inntreffer.

  Vitamin C transporteres i blodet i fri form.   Bedre er å bruke nivå i leukocytter som indikasjon: Verdier

under 7 mg vitamin C per dl. blod indikerer mangel. 27

Atlantis M

edisinske Høyskole

Kroppens lagere av vitamin C over tid uten vitamin C tilskudd V

itam

in C

poo

l (m

g)

Tid (dager)

0 28 55 80

1500

800

300

100 Død

Smerte i knokler blødninger, slapphet tann og håravfall

Tretthet og økt infeksjonsfare

Symptomer ved vitamin C mangel

* Fravær av hydoksylering gir økt degradering av collagen som gir ¨følgende synlige symptomer, også kalt “skjørbuk”.

Løst tannfeste

Dårlig hårrotfeste, håravfall

Blodutredelser i underhuden

TOKSISITET A


øyskole

30

  Vitamin C regnes som et lite toksisk vitamin.

  Inntak utover 1000mg/dag øker risikoen for økt utskillelse av urinsyre og oksalsyre, hvilket øker risikoen for nyrestein.   Men ikke karsinogen eller

teratogen.

  Kan også føre til:   Gastrointestinale plager   Diaré   NB! Økt jern absorbsjon:

  Pasienter med jern-overload sykdommer som hemokromatose

1 tablett = 16-17 appelsiner

KILDER, INNTAK OG BEHOV

Atlantis M

edisinske Høyskole

31

VITAMIN C FINNES SÆRLIG I BÆR, SITRUSFRUKT OG FRISKE GRØNNSAKER

Atlantis M

edisinske Høyskole

32

Næringsinnhold i 100 g spiselig (netto) matvare

Vitamin C, mg

Guava, rå 230 Paprika, gul, rå 205 Paprika, rød, rå 200 Nypesuppe, pulver 190 Solbær, rå 159 Paprika, rød, kokt 130 Grønnkål, rå 120 Rosenkål, fryst 117 Paprika, grønn, rå 115 Rosenkål, norsk, rå 113 Persille, norsk, rå 108 Molter, rå 95 Paprika, grønn, kokt 75 Brokkoli, norsk, rå 70 Nypesuppe, av pulver, tilberedt 70 Jordbær, rå 69 Kiwi, rå 59 Appelsin, rå 51 Potetchips 27 Potet, tidligpotet, med skall, rå, Kypros 24 Tomat, norsk, rå 17 Potet, lagringspotet, rå 14

Foto: Inkognito/ Opplysningskontoret for frukt og grønt

INNTAK C

opyright © A


øgskole

33

  Utviklingen i norsk kosthold 2009:   Gjennomsnittlig inntak ligger på

ca. 84 mg (2006-8) per person per dag på linje med 1975 (forbrukerundersøkelsene, gjennomsnittshusholdningen).

  I 2002-4 var imidlertid inntaket på 96 mg pr. dag.

  Kosttilskudd er ikke inkludert i beregningene

22

60

9 8

Matens prosentvise bidrag

Grønnsaker Frukt og bær Poteter Andre matvarer

NYE ANBEFALINGER FOR VITAMIN C A


øyskole

34

  Begrunnelsen for tidligere anbefaling: 60 mg/dag   Basert på at en pool på

1500 mg vil beskytte mot skjørbuk. Et daglig inntak på 30-40 mg/dag gir en pool på 900 mg og forbygger mot skjørbuk i 30-40 dager.

  Ved å legge til en sikkerhetsfaktor på 50% for interindividuelle variasjoner så ble anbefalingene satt til 60 mg daglig for voksne kvinner og menn.

  Begrunnelsen for ny anbefaling: 75 mg/dag.   Vitamin C forebygger ikke bare

skjørbuk, men har også viktige antioksidantfunksjoner i kroppen. Maksimalt antioksidantaktivitet nås ved høyere inntak enn nivået som forebygger skjørbuk. Derfor bør anbefalingen ta hensyn til dette.

  Farmakokinetisk beregning:   Plasmakonsentrasjon på 32 µmol/l

tilsvarer et inntak på 60 mg (kvinner 50 mg) med minimal utskillelse i urinen. Dette ligger nær nyreterskelen for utskillelse (75-80 mg). Tilsvarer en kroppspool på 1000-1200 mg.

  Ved å legge til en sikkerhetsfaktor på 25 % for interindividuelle variasjoner settes anbefalingen til 75 mg/dag.

  Kvinner har samme anbefaling som menn, for å sikre adekvat jernabsorpsjon

Foto: Inkognito (Opplysningskontoret for frukt og grønt)

BEHOVSFASTSETTELSE FOR VITAMIN C C

opyright © A


øgskole

35

  Nedre grense for inntak er den mengde som forebygger skjørbuk.

  Anbefalingene om vitamin C varierer fra land til land – avhengig av om de nasjonale fagmiljøer anser det som gunstig å ha mettede lagre eller ei. NNR 2004 baserer seg på adekvat antioksidantkapasitet heller enn bare å forhindre skjørbuk.

  Røykere har et antatt høyere behov pga økt omsetning av vitamin C – I USA anbefales røykere min. 100 mg/dag.

Kjønn (voksne)

Nedre grense for inntak,

mg

Estimert gjennomsnittlig

behov, mg

Anbefalt inntak,

mg Menn 10 60 75

Kvinner 10 50 75

VITAMIN C OG FORKJØLELSE

  Linus Paulings teori fra 1979   Anbefalte store doser vitamin

C mot forkjølelse   Tilskudd av C-vitamin (> 200

mg pr dag) reduserte risikoen for forkjølelse med hele 50 % blant idrettsutøvere og soldater.

  C-vitamin hadde derimot liten effekt hvis man startet etter at infeksjonen var i gang.

  (Cochrane Database 2007)

VITAMIN C OG HELSE   I følge Word Cancer Research Fund er det sannsynlig at

matvarer med vitamin C kan forebygge kreft i spiserøret.   I følge American Dietetic Association kan matvarer som er rike

på vitamin C, vitamin E og betakaroten muligens redusere risikoen for koronar hjertesykdom.   Der er derimot usannsynlig at vitamin C-tilskudd (50-1000

mg/d) alene eller I kombinasjon med andre antioksidanter (vitamin E, betakaroten og selen) kan redusere risikoen for total død, hjerte- og karsykdommer og hjerteinfarkt

  I EPIC studien (15) fant man at frukt, bær og grønnsaker, spesielt vitamin C-rike produkter, reduserte risiko for type 2-diabetes.

  Cochranerapporter fra hhv 2007 og 2008 konkluderer med at det er mulig at vitamin C-tilskudd kan redusere risiko for lungebetennelse (pneumoni) eller stivkrampe (tetanus). 37

Atlantis M

edisinske Høyskole

E-VITAMIN

AGENDA E-VITAMIN   Nomenklatur og struktur   Absorbsjon, transport, metabolisme, lagring og degradering   E-vitaminets funksjon:

  Antioksidant   Fosterutvikling

  Behov, anbefalinger og kilder i kosten   E-vitaminstatus, mangel og toksisitet   E-vitamin og helse:

39

Atlantis M

edisiske Høgskole

HISTORIEN TIL VITAMIN E   Vitamin E er et fettløselig vitamin som ble oppdaget i 1922

  To forskere ved University of California, Evans og Bishop fant et ukjent fettløselig stoff som var nødvendig for normal fosterutvikling hos rotter og som forhindret at hannrotter ble sterile.

  Rottene som fikk harsk smult som fettskilde og mistet evnen til å forplante seg. Vegetabilske oljer normaliserte forplantningsevnen.

  1930-tallet: Den kjemiske strukturen og den biologiske funksjonen til α-tokoferol ble avdekket

  1940: Filer m.fl. viste at vitamin E beskytter umettede fettsyrer i vev mot oksidasjon.

  Kjemisk navn tokoferol – fra gresk og betyr ”å bære fram avkom”   Tokos = barn   Pherein = bære 40

Atlantis M

edisinske Høgskole ©

2010

STRUKTUR, AKTIVITET, ENHETER

Atlantis M


2010 41

FORMER AV VITAMIN E A


øgskole © 2010

42

  Vitamin E er fellesbetegnelse for to nært beslektede stoffer: tokoferol og tokotrienol   Tokoferolene har mettet

sidekjede   Tokotrienolene har umettet

sidekjede   Antallet og plassering av

metylgrupper i kromanolringen gir formene:   alfa, beta, gamma og delta

(α, β, γ og δ)

  Totalt 8 vitamerer av vitamin E   α-tokoferol har høyest

aktivitet og forekommer i størst mengde i naturen

STRUKTUR AV VITAMIN E A


øgskole © 2010

43

  Tokotrienol   α: R1 = R2 = R3 = CH3

  β: R1 = R3 = CH3, R2 = H   γ: R1 = H, R2 = R3 = CH3

  δ: R1 = R2 = H, R3 = CH3

  Tokoferol   α: R1 = R2 = R3 = CH3

  β: R1 = R3 = CH3, R2 = H   γ: R1 = H, R2 = R3 = CH3   δ: R1 = R2 = H, R3 = CH3

Vitamin E

Fettløslig Alle 8 formene av vitamin E finnes i vegetabilsk mat. I preparater brukes fortrinnsvis α-tocopherolacetat eller andre esterforbindelser.

AKTIVITETSFAKTORER A


øgskole © 2010

45

  Aktiviteten til de andre vitamerene måles opp mot α-tokoferol.

  Summen av alle formene uttrykkes som total α-tokoferolekvivalenter (α-TE)

  Syntetisk vitamin E har bare halvparten av aktiviteten til RRR-α-tokoferol (d-α-tokoferol).

  All-rac-α-tokoferol (dl-α-tokoferol) inneholder alle åtte isomerer av α-tokoferol

mg α-tokoferol + 0,4 mg β-tokoferol + 0,3 mg γ-tokoferol + 0,1 mg δ-tokoferol

+ 0,3 mg α-tokotrienol + 0,05 mg β-tokotrienol + 0,01 mg γ-tokotrienol

= total α-TE

Atlantis M

edisiske Høgskole

46

1 mg alfa-tokoferol

1,00 TE 1,49 IE

Hvor mange mg er 525 IE?

OMSETNING Absorpsjon, transport, lagring og utskillelse

Atlantis M


2010 47

ABSORPSJON   Vitamin E følger samme opptaksmekanismer som fett.

  Forestrede former i maten spaltes og absorberes i alkoholform. Tokoferylestere spaltes til fett og tokoferol før absorpsjon.

  Vitamin E absorberes i øvre del av tynntarmen ved hjelp av en ikke-mettbar micelle-mediert diffusjon.

  Absorpsjonen er avhengig av gallesalter (emulgator) og bukspytt.

  Absorbert vitamin E pakkes inn i kylomikroner i enterocytten og transporteres via lymfen til blodet. Mesteparten av vitamin E følger kylomikronresten som når lever

  Absorpsjonen varierer, blant annet med tilstedeværelsen av andre fettstoffer, gallesalter og bukspytt. Absorpsjonsprosenten ligger vanligvis mellom ca. 50-90 %.   Lavere opptak (21-29 %) er sett hos pasienter med

fettmalabsorpsjon, cystisk fibrose, lymfatisk leukemi etc.   Den relative absorpsjonen synker med økende inntaksnivåer.

48

Atlantis M


2010

OMSETNING A


øgskole © 2010

49

  I lever bindes α-tokoferol til α-tokoferoltransportprotein (α-TTP) for transport med VLDL   Øvrige vitamerer bindes dårlig til α-TTP

  Vitamin E tas opp i cellene fra LDL og HDL   Reseptormediert opptak, LDL-reseptor   Lipoprotein lipase-mediert hydrolyse av

kylomikroner og VLDL   Fra HDL

  90 % lages i fettdråper i adiposevev   Øvrige lagre: cellemembraner, sirkulerende

lipoproteiner, ulike organer   Mye i lever, lunger, muskler, hjertet, binyrene

  Kroppens lager: noen få gram.

  Vitamin E metaboliseres i kun i liten grad   Noe skilles ut med gallen via feces   Noe skilles ut i urinen – da i en mer

vannløslig (konjugert) form.

  Vitamin E finnes i hovedsak i cellens membraner, som plasmamembran, mitokondrie- og vesikkelmembraner   α-tokoferol er den

dominerende varianten i membraner. Noe γ-tokoferol finnes i vev.

Vitamin E i mat i forestret form

Fritt vitamin E

Fettsyrer Fosfolipder

Monoglycerider Kolesterol

Fett- syrer

Pankreas esterase Duodenal mukosa esterase

Micelle

Duo

denu

m

Ent

eroc

ytt

Galle

ABSORPSJON OG TRANSPORT

Kylo-mikron (CM)

Blo

d

Leve

r

Eks

trah

epat

isk

vev

Lym

fen

Blo

dsir

kula

sjon

CM

CM rest

Litt vitamin E avleveres til vev

Vitamin E

α-tokoferol

α-TTP

α-tokoferol α-TTP

VLDL

Eks

trah

epat

isk

vev

α-tokoferol

Andre former av vitamin E

metaboliseres/ konjugeres

Uri

n/fe

ces

Konjugerte former

skilles ut i urinen

LDL/HDL

Adi

pose

vev α-tokoferol

Lipase

Kylomikron med vit. E

Kylomikron restpartikkel

VLDL

Vit. E

Lever Tynn

tarm

α-TTP

Galle Pankreas enzymer inkl. lipase

Vit. E i kosten

Vit. E

Opptak i celler i perifert vev

Miceller

LDL Vit. E

FUNKSJON

Atlantis M


2010 52

VITAMIN ES FUNKSJON A


øgskole © 2010

53

  Den viktigste funksjon har vitamin E som en antioksidant som opprettholdet membranstabilitet i alle kroppens celler.   Beskytter lipider mot

oksidasjon fra frie radikaler og reaktive oksygenforbindelser.

  Vitamin E er sannsynligvis den viktigste antioksidanten i cellemembranen.

  Vitamin E samspiller med andre antioksidanter:   Glutation peroksidase   Superoksid dismutase   Katalase   Vitamin C   M.fl.

ANTIOKSIDANTEFFEKTER A


øgskole © 2010

54

  Vitamin E er en antioksidant som som avbryter kjedereaksjoner initiert av frie radikaler.   Lipidperoksidasjon

  Frie radikaler er betegnelsen på atomer eller molekyler med et uparet elektron – meget reaktive og kan føre til skade på DNA, protein og lipider celleskade sykdom og aldring

  Resultatet er at vitamin E har betydning for:   Aldringsprosesser   Stress   Artritt   Kreft   Hjerte- og

karsykdommer   Diabetes   Katarakt   Infeksjoner   M.m Mer om antioksidanter

og frie radikaler lengre bak.

LDL

OKSIDATIV SKADE PÅ LIPOPROTEINER

O2 .- eller OH

.

H+ Lipidperoksydering

.

Beskytter vitamin E mot hjerte-kar sykdom?

RANDOMISERTE INTERVENSJONSSTUDIER MED STORE DOSER (> 350 MG) VITAMIN E

  De fleste studiene viser absolutt ingen effekt   En studie viste 18 % høyere dødelighet av hjerte kar

sykdom ved inntak av 800 IE vitamin E (CHAOS. Lancet 1996)

  Høye doser kan også føre til kvalme og diaré

 NB! Kun alfa-tokoferol ble brukt i disse studiene

VITAMIN E OG KATARAKT A


øgskole © 2010

58

  Grå stær (katarakt) er en tilstand der linsen i øyet blir uklar og synet blir dårlig.   Skyldes delvis oksidativ skade av

protein som aggregerer og utfelles i linsen.

  Lavt inntak av vitamin E er assosiert med katarakt.

  Blandete resultater fra studier   Epidemiologiske data peker i

retning av en sammenheng mellom mengden vitamin E i blodet og risiko for stær

  Noen, men ikke alle studier viser at økt inntak av vitamin E kan beskytte mot katarakt

  Vitamin E forsinket eller minimerte katarakter i dyremodeller

  Usikkert om tilskudd av vitamin E kan påvirke utviklingen av katarakt.

ANDRE FUNKSJONER A


øgskole © 2010

59

  Vitamin E (α-tokoferol) har også funksjoner som ikke er avhengig av antioksidantegenskapene.   Modulering av genekspresjon

for flere gener   Inhibering av protein kinase C

(viktig for cellesignalisering og cellevekst og differensiering)

  Celleproliferering av glatt muskulatur

  Hemme plateaggregering – antagonist til vitamin K

  Positiv effekt på dannelse av visse prostaglandiner - vasodilatasjon

STATUS   Plasmakonsentrasjonen av α-tokoferol regnes som den mest

pålitelige markøren på vitamin E-status.   Plasmalipidnivået påvirker α-tokoferolkonsentrasjonen og

status må korrigeres for hos person med høye lipidnivåer.   Behovet hos voksne baseres dels på

1.  Røde blodcellers tendens til hemolyse (< 12 µmol/l) 2.  PUFA-inntak

0,6 mg α-TE/g PUFA (barn: 0,4 mg α-TE/g PUFA) 5 E% PUFA + 7 og 9 α-TE/dag for kvinner og menn

  Inntaket i Norden ligger på 6-8 mg α-tokoferol pr. dag. Dette gir tilfredsstillende status: 20-40 µmol/l

  Et plasmanivå over 16,2 µmol/l anses å være akseptabelt . 60

Atlantis M


2010

MANGEL PÅ VITAMIN E A


øgskole © 2010

61

  Vitamin E-mangel pga. et lavt kostinntak er ikke beskrevet hos normale, friske personer. Kliniske symptomer har bare vært dokumentert hos   Premature med lav fødselsvekt som får jernrik og PUFA-rik

morsmelkerstatning som del av PEM-syndrom.   Voksne med langvarig fettmalabsorpsjon   Genfeil som gir unormal vitamin E-transport

  Symptomer   Premature barn: hemolytisk anemi,

trombocytose, ødem   Voksne: perifer neuropati i (nedsatt

følelse i armer og ben, endret ganglag, endrede reflekser og koordinasjon), skjelettmyopati, hemolytisk anemi

  Lav status kan forekomme hos personer/pasienter med:   Cystisk fibrose   Pancreasinsuffisiens   Stort alkoholinntak   Tarmkreft   Lymfatisk leukemi   Kronisk kolestase   Leverskader   Kronisk diaré

VITAMIN E OG TOKSISITET A


øgskole © 2010

62

  Vitamin E er lite toksisk   Inntak opp til 100-800 mg

tokoferol per dag tolereres godt av voksne

  Kronisk høyt inntak (300 mg) kan muligens øke risiko for hjertesykdom

  30-50 mg/dag kan føre til økt blødningstendens, særlig i kombinasjon med acetylsalicylsyre og hos personer som behandles med antikoagulanter.

  Ingen klare forgiftningssymptomer, men høyt inntak kan gi ubehag:   Kvalme   Diaré   Slapphet   Hodepine   Dobbelsyn

KILDER, INNTAK OG BEHOV

Copyright ©

Atlantis M

edisinske Høgskole

63

KILDER TIL VITAMIN E   Tokoferol produseres i grønne planter og

fytoplankton.   Mat som inneholder spesielt mye vitamin E

er:   Vegetabilske oljer   Helkorn, hvetekim, kli   Mykt plantemargarin   Tran   Nøtter og frø   Inneholder noe vitamin E:

  Kornprodukter, frukt og grønnsaker, egg, bønner

64

Atlantis M


2010

Vitamin E i 100 gram matvare α-TE

Tran, Møllers 216

Hvetekimolje 133

Solsikkeolje 59

Rapsolje 28,3

Palmeolje 25,6

Hasselnøtter 24,2

Margarin, Vita Hjertego? 24

Mandler, skåldet 23,8

Maisolje 23,7

Soyaolje 16,2

Hvetekim 16

Olivenolje vanlig 15,4

Peanøttolje 15,2

Peanøtter 9,2

Majones, ekte 8,2

Havrekli 7,5

Margarin uspesifisert, myk 5,6

Egg, rå 5,3

Sesamfrø, med skall 2,3

Hvetekli 1,6

Pistasjnøtter, saltet 1,4

Sesamolje 1,4

Valnøtter 1,4

Hvete, helkorn 0,9

Byggryn 0,7

Linfrø, knuste 0,7

Cashewnøtter, uten salt 0,3

INNTAK A


øgskole © 2010

65

  Kostens innhold er lavere enn anbefalingene   α-tokoferolinntaket var

8,9 mg i 2006-8 og har økt fra 7,4 mg i 1996-8.

  Kostens innehold av vitamin E ble ikke beregnet før i 1996-8

BEHOVSFASTSETTELSE FOR VITAMIN E C

opyright © A


øgskole

66

  Behovet for voksne baseres dels på   1) forholdet mellom α-tokoferol og

PUFA-inntaket   2) røde blodcellers tendens til

hemolyse   Behovet for barn baseres på

  innholdet i morsmelk og   forholdet mellom α-tokoferol og

PUFA-inntaket

Kjønn (voksne)

Nedre grense for inntak, α-TE

Estimert gjennomsnittlig

behov, α-TE

Anbefalt inntak, α-TE

Menn 4 6 10

Kvinner 3 5 8

VITAMIN E INNTAK I NORGE (NORKOST 1997)

Totalt inntak: 7,8 mg/dag

ANTIOKSIDANTER

Atlantis M

edisiske Høgskole

68

ANTIOKSIDANTER

• Definere begrepene; antioksidant, frie radikaler, lipidperoksidasjon, DNA-oksidasjon og oksidativt stress.

• Nevne eksempler på antioksidantrike matvarer og matvaregrupper. Gjøre rede for hvordan dannelsen av frie radikaler skjer og nevne ulike

helsetilstander (sykdom) som er assosiert med frie radikaler. • Redegjøre for kroppens antioksidant forsvar og nevne eksempler på kjente,

potente antioksidanter. •Mulige gunstige helseeffekter av en kost rik på antioksidanter. Gjøre rede for hvordan man kan komme frem til det totale

antioksidantinnholdet i en matvare. • Gjøre rede for hva fytokjemikaler er, eksempler på ulike fytokjemikalier og

gode kilder i kosten.

ANTIOKSIDANTER

Vitamin C og E

Mineraler: Selen og sink

Karotenoider (1000 ulike) : • Betakaroten • Lykopen • Lutein • Zeaxantin

Plantefenoler (8000 ulike) : • Flavonider • Antocyanider

HVA ER EN ANTIOKSIDANT?   Definisjon: Kjemiske stoffer som hemmer eller forsinker, men ikke

fullstendig forhindrer oksidasjon.   Stoffer som kan inhibere oksygenmediert oksidasjon av ulike

substrater   Stoffer som kan inhibere kjedereaksjoner propagert av frie radikaler

  Antioksidanter er stoffer som kan beskytte cellene mot skadelige effekter av oksygenradikaler – svært reaktive kjemikaler som spiller en rolle i aterosklerose, visse former for kreft og andre celleskader.

- Reduksjonsmiddel - Hemmer oksidasjoner - Et stoff som forhindrer oksidativ skade på celler

DANNELSE AV OG SKADE FRA FRIE RADIKALER   http://www.youtube.com/watch?v=fTBz9ipkWhE

  Frie radikaler er atomer eller molekyler som har minst et uparret elektron i sitt ytterste skall

  Skjer naturlig som en del av metabolismen   Oppstår oftest fra et oksygenatom som har tilegnet seg ett eller flere uparrede

elektroner – og dermed er et fritt radikal*   Reaktive oksygenarter er HO·, RO·, HOO·, ROO·, ·O2-, 1O2 og H2O2

  Frie radikaler påvirker celler eller fett i nærheten   Dermed blir også disse cellene eller fettstoffene et fritt radikal som

igjen påvirker andre naboceller eller fettstoffer = kjedereaksjon   Dette fortsetter helt til de frie radikalene stoppes – av en

antioksidant.

HVORDAN DANNES FRIE RADIKALER?   Oksygenet tilegner seg elektroner ved å utsettes for luftforurensing,

stråling, sigarettrøyk, sollys, miljøkjemikalier, metaller, biologisk materiale inkl mat, samt alle de kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen vår (metabolisme, infeksjoner….).

FRIE OKSYGEN RADIKALER   Hvor dannes de?

  Mitokondrier - energiprodusentene   Avgiftning i lever – Cytokrom P450   Ved betennelsesreaksjoner

  Hva angriper de:   DNA   Proteiner   Lipider   Mitokondrier   Cellemembraner   Lysosomer

ANTIOKSIDANTER

Endogene Kroppens antioksidanter

Eksogene Matens antioksidanter

Inaktiverer frie radikaler

ENDOGENE ANTIOKSIDANTER   Enzymatiske

  Katalase – avhengig av jern   Glutation peroksidase (GPX) - selen   Superoksid dismutase (SOD) – kobber, sink, selen,

mangan   Q10

OKSIDATIVT STRESS   Oksidativt stress oppstår idet det er mer frie radikaler enn

antioksidanter til stede   Dette kan skape sykdom i kroppen

Antioksidant

Frie radikaler

SYKDOMMER ASSOSIERT MED SKADER FRA FRIE RADIKALER/OKSIDATIVT STRESS   Alzheimer   Artritt   Aterosklerose   Kreft   Katarakt   Kronisk gikt   KOLS   Diabetes

  Koronararterie sykdom   Hjertesvikt   Hypertensjon   Inflammatorisk tarmsykdom   Makuladegenerering   MS   Parkinson

ANTIOKSIDANTER OG HELSEEFFEKT

  Inntak av frukt og grønnsaker minsker risikoen for f.eks- kreft og hjerte-karsykdommer

  Den inverse sammenhengen tilegnes de høye nivåene av antioksidantvitaminer, provitaminer og polyfenoler i frukt og grønnsaker

  Forsøk med antioksidanter som tilskudd i høye doser har derimot vist negativ effekt: eks. beta-karoten

  Noen forsøk tyder på positiv effekt av anthocyaniner   Det optimale antioksidant-tilskuddet er ikke laget

enda

ANTIOXIDANT SUPPLEMENTS FOR PREVENTION OF MORTALITY IN HEALTHY PARTICIPANTS AND PATIENTS WITH VARIOUS DISEASES. COCHRANE DATABASE SYST REV. 2008 APR 16;(2):

 Meta-analyse av randomiserte kliniske undersøkelser:   67 undersøkelser   232 550 deltagere

 Antioksidant supplementer:   Vitamin A, C, E, β-karoten og selen

 Sykdomstilstander:   Gastrointestinal, kardiovaskulær, nevrologisk,

okkular, dermatologisk, revmatiod, nyre- eller endokrinologisk sykdom.

ANTIOXIDANT SUPPLEMENTS FOR PREVENTION OF MORTALITY IN HEALTHY PARTICIPANTS AND PATIENTS WITH VARIOUS DISEASES. COCHRANE DATABASE SYST REV. 2008 APR 16;(2):

 We found no evidence to support antioxidant supplements for primary or secondary prevention. Vitamin A, beta-carotene, and vitamin E may increase mortality. Future randomised trials could evaluate the potential effects of vitamin C and selenium for primary and secondary prevention. Such trials should be closely monitored for potential harmful effects. Antioxidant supplements need to be considered medicinal products and should undergo sufficient evaluation before marketing.

VITAEPRO

Lutein

Zeaxantin

Astaxantin

MÅLEMETODER FOR ANTIOKSIDANT INNHOLD/KAPASITET   FRAP (Ferric ion Reducing Antioxidant Parameter)   ORAC (Oxygen radical absorbance capacity)   TEAC (trolox equivalent antioxidant capacity)   TBARS(Tiobarbituric Acid Reactive Substances)   TRAP (total radical trapping antioxidant parameter)

FRAP: FERRIC ION REDUCING ANTIOXIDANT PARAMETER

Rene stoffer eller ekstrakter fra frukt, bær, grønnsaker, etc.

JUICE   Mana Nype & Appelsin (TINE/Fellesjuice) 2,41   Mana - Blåbær % Aronia (TINE/Fellesjuice)2,18   Blodappelsinjuice (Brämhults) 1,62   Druejuice, blå (TINE/Fellesjuice) 1,50   Ginsengcocktail (Brämhults) 1,20   Appelsinjuice (Mills) 0,83   Appelsinjuice (Brämhults) 0,81   Tomatjuice (S&W, FineFood) 0,81   Appelsin-jordbær-juice (Brämhults) 0,79   Bringebærjuice (Brämhults) 0,78   Grapefruitjuice (Mills) 0,67   Appelsinjuice (Nora) 0,64   Appelsinjuice (TINE/Fellesjuice) 0,61   Eplejuice (Ølen safteri) 0,60   Nectar (Multivitamin, Carrefour) 0,59   Grapefruitjuice, rød (Nora) 0,55 86

Atlantis M

edisiske Høgskole

FRUKT, BÆR ETC   Nyper 39,46   Valnøtter 20,97   Granatepler 11,33   Krekling 9,17   Blåbær 8,23   Solbær 7,35   Markjordbær 6,88   Bjørnebær, ville 6,13   Kirsebær 5,53   Solsikkefrø 5,39   Bjørnebær 5,07   Tyttebær 5,03   Hyllebær 4,31   Bringebær, ville 3,97   Hageblåbær 3,64   Aprikos, tørket 3,24   Bringebær 3,06   Multer 2,83   Svisker 2,60  

87

Atlantis M

edisiske Høgskole

KRYDDER   Nellik (Black Boy) 465,32   Bergmynte (Planteforsk, Kise) 139,30   Allehånde (Black Boy) 101,52   Kanel (Santa Maria) 98,36   Kryddersalvie (Planteforsk, Kise) 92,10   Peppermynte (Planteforsk, Kise) 82,42   Kryddertimian (Planteforsk, Kise) 79,63   Sitronmelisse (Planteforsk, Kise) 74,61   Rosmarin (Black Boy) 66,92   Timian (Black Boy) 63,75   Merian (Planteforsk, Kise) 55,75   Merian (Santa Maria) 53,92   Kanel (Black Boy) 53,04 88

Atlantis M

edisiske Høgskole

VIN   Montepulciano 2001, rød, Italia 3,66   Canaletto 2000, rød, Italia 3,05   Canepa 2000, rød, Chile 2,82   Chianti Classico 2000, rød, Italia 2,68   Chateau Coufran 1999, rød, Frankrike 2,62   Fortino, rød, Italia 2,55   Capella, rød, Italia 2,49   Arrow 2000, rød, California 2,44   Terriero 2001, rød, Italia 2,41

89

Atlantis M

edisiske Høgskole

TE   Grønn te (Sermoni Tea) 2,45   Java Green Tea (Twinings) 2,44   Jasmine Green Tea (Twinings) 1,93   Green Assam Tea 1,49   Green Earl Grey Tea 1,43   Green-Chun Mee Tea 1,43   Green Ling Ching Tea 1,26   Green Sencha Tea 1,24   Green Gunpowder Tea 1,07   Nypete (fra Weifa-ekstrakt) 1,03

90

Atlantis M

edisiske Høgskole

ANDRE ANTIOKSIDANTER: POLYFENOLER I FRUKT, GRØNNSAKER OG BÆR



Documents

C-Vitamin, E-Vitamin Og Antioksidanter 12.1.2011