2/april 2012

Caritasinfo

Menneskehandel arbeidsinnvandring Fattige i Europa

Med håp om en bedre fremtidMed håp om en bedre fremtid

2

innhold

Kjære Caritas-venn,

Mange mennesker forlater sitt hjemland i håp om en bedre fremtid i et annet land. Noen av disse befinner seg i en desperat situasjon som er verre enn den de reiste fra. De er fattige og ressurssvake og deres sårbarhet gjør at de ofte utnyttes og nedverdi-ges på det groveste. Andre av de som søker en bedre fremtid er ressurssterke men-nesker med en reell mulighet for å lykkes.

Caritas skal hjelpe de som trenger det. Enten dette er veiledning til hvordan de kan orientere seg i det norske bolig- og arbeidsmarkedet, eller om det er å forhindre at fattige jenter utsettes for menneskehandel eller for å hjelpe de å komme seg ut av en slik situasjon.

I denne utgaven av CaritasINFO kan du lese om hvordan Caritas hjelper mennes-ker som utsettes for menneskehandel, enten dette har sitt utspring fra India, Nepal, eller Øst-Europa. Du kan også lese om hvordan vi hver eneste dag hjelper mellom 30 og 40 mennesker som oppsøker Caritas i Oslo med sine utfordringer.

Vennlig hilsen

Martha Rubiano SkrettebergCaritas Norge

lEdEr

Med håp om en bedre fremtid i Norge ................................3

Til kamp mot menneskesmuglere ....................................... 6

Kort og godt ........................................................................ 8

Har du husket fasteaksjonen ..............................................12

forsiden: Ei ung kvinne som har blitt utsatt for menneskehandel. foto: Laura Sheahen/Caritas internationalis.

Arbeidsinnvandrere med håp om en bedre fremtidCaritas Infosenter får hver dag besøk av mellom 30 og 40 personer som trenger hjelp til å orientere seg i det norske samfunnssystemet, finne en plass å bo, bli kjent med arbeidsmarkedet, finne ut av reglene knyttet til innvandring og om det finnes gratis norskkurs. Mange spørsmål knytter seg til arbeidsinnvandrerne. Vi vil for-søke å svare på noen av dem.

3

tEMa Arbeidsinnvandring

Hvorfor kommer de og hvem er de? De fleste kommer på grunn av den økonomiske krisen i Sør-Europa, spesielt er det ille i Spania og Hellas med en arbeids-ledighet på godt over 20 prosent. Mange kommer

også fra Italia og Portugal, og andre fra Polen og De baltiske stater. Halvparten av de som kommer til infosenteret er spanskta-lende, omtrent en av fem er polsktalende, mens de resterende stort sett er fra andre europeiske land.

Når det gjelder kjønnsfor-delingen så er omtrent 90 prosent menn, og de fleste er rundt 35 - 40 år. De har ofte lang arbeidserfaring, men har gått lenge ledige i hjemlandet, er despe-rate og søker en ny fremtid i Norge.

4

Hva møter dem i Norge?Med mindre de på for-hånd har skaffet seg en arbeidskontrakt, og gjerne et bosted, så er det ofte en tøff virkelighet som møter dem. Caritas Norge går ut og informerer potensielle arbeidsinnvandrere om at de må forberede seg så godt som mulig, før de kommer til Norge. Dette gjør vi blant annet via Caritas Spania og spansk media. Vi informerer om at arbeidsinnvandrere bør ha et brukbart engelsk, dette er som regel et minimumskrav norske arbeidsgivere har til språkkunnskaper. Å kunne norsk er veldig viktig, så dette bør de lære seg så raskt som mulig. De bør også ha et økonomisk grunnlag slik at de kan bo på hotell en periode mens de områr seg. Likeledes er det viktig å ha et nettverk, eller raskt skaffe seg et, både arbeid og bolig går gjerne gjennom nettverk.

Vi møter mange som er dårlige forberedt og anbefaler derfor en del å reise hjem etter at de har hentet den nødvendige informasjonen, så får de heller komme tilbake når de er bedre forberedt. Å lære seg engelsk i hjem-

landet kan være en klok investering.

Er det norske service-apparatet tilpasset arbeidsinnvandrerne på en god måte?Arbeidsinnvandrerne uttrykker ofte at de møter et byråkratisk system som de oppfatter som kaldt og lite vennlig. ”Vi opplever at vår selvfølelse blir mindre og mindre i møtet med det offentlige byrå-kratiet” hører vi flere uttrykke. Mange melder tilbake at møtet med NAVs serviceapparat ikke gir tilstrekkelig veiledning og hjelp. Mange møter hindringer i å få en arbeidskontrakt fordi de mangler D-nummer, et foreløpig personnummer. NAVs ulike lokalkontorer har forskjellig praksis når det gjelder å rekvirere slikt nummer. Andre opplever at de ikke makter å registrere seg hos norske utlendingsmyndigheter, noe de skal gjøre innen tre måneder i Norge. Proble-met er at dette må gjøres elektronisk, og det er for mange ingen enkel affære.

En konsekvens er at mange ser seg nødt til å ta svart arbeid, noe som kun arbeidsgiveren drar nytte av. Arbeidsinnvandreren havner da i et usikkert

arbeidsforhold uten noen form for rettigheter, og er som regel sterkt underbe-talt. En del får rett og slett ikke utbetalt lønn, men får beskjed om å slutte på ”første” lønningsdag. Ofte er det umulig å bevise slike tilfelle av sosial dumping.

Det er først når arbeids-innvandreren har lykkes i å skaffe seg en arbeidskon-trakt at serviceapparatet fungerer godt. I Oslo og andre større byer har man etablert et Servicesenter for utenlandske arbeidsta-kere. Her hjelpes de med skattekort, personnummer, reglene knyttet til innvand-ring, og regler som Arbeids-tilsynet skal håndheve.

Er det tilrettelagt for norskundervisning? Et hinder for mange arbeidsinnvandrere er mangelen på tilbud om gratis eller rimelige norsk-kurs. Det finnes en del gra-tistilbud hvor menigheter, Frelsesarmeen og andre holder kurs, men disse blir raskt fulle og tilbudet er langt fra tilstrekkelig. De billigste betalingskursene er i regi av Oslo Voksen-opplæring og koster 55 kroner pr time. Caritas Norge mener at myndighe-tene i praksis fraskriver seg ansvaret de har for å inklu-

5

dere arbeidsinnvandrere i det norske samfunnet gjennom enkel, gratis eller rimelig norskundervisning.

Hvordan fungerer arbeidsinnvandreren på boligfronten?En stor utfordring er boligmarkedet. Det er dyrt og det er en hard konkur-ranse om boligobjektene. Ofte krever utleieren at man har jobb før de inngår en leiekontrakt. På leiemarkedet er god økonomi eller nettverk og kontakter nøkkelord.

Dette fører til at mange kommer i en situasjon der de blir utnyttet, enkelte ender opp med å bo i rom med 10 - 14 andre der de nærmest sover på skift. For dette må de betale fra 2000 til 3000 kroner i måneden. Andre benytter Oslo S som varmestue.

Caritas mener det er behov for en ordnet og billig innkvarteringsmu-lighet for arbeidsinn-vandrere, der de kan bo en kort periode. Ulike organisasjoner, deriblant Caritas, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen sam-arbeider om den sosiale dimensjonen til arbeids-innvandrere. Er det mange som lykkes som arbeidsinnvandrer? Ja, en del lykkes, men vi vet ikke hvor stor andelen er, få kommer tilbake til informasjonssenteret for å meddele at de har fått jobb. Majoriteten av de som kommer til Norge er seriøse arbeidssøkere, ofte med lang arbeidspraksis fra hjemlandet. De som lykkes er arbeidstakere med solid arbeidserfaring innen yrker hvor det er etterspørsel etter arbeids-

kraft. Det gjelder ulike typer serviceyrker, bygg og anlegg og innen ingeniør-fag. Det er også etterspør-sel etter fagfolk innefor helse- og omsorgsektoren, men her kreves det gode norskkunnskaper.

De som kommer til Norge bør ha en økonomisk ryggrad som gjør at de kan gå en stund uten arbeid. En del bør dra tilbake for å forberede seg bedre, for deretter å returnere til Norge. Kunnskap om Norge og å bygge nettverk er svært viktig.

En konsekvens av util-strekkelig tilrettelegging fra norske myndigheters side er at vi vil få et sterkt økende svart arbeidsmar-ked. Det betyr at vi får et voksende B-lag i arbeids-livet, som faller utenfor velferdssamfunnet. n

tEMa Arbeidsinnvandring

Caritas bekjemper menneskesmugling

6

- Da vi startet for omtrent ti år siden, var den vanligste måten å bli lurt inn i menneskehandel på via annonser i aviser. Annonsene ga for eksempel inntrykk av å være ulike former for modelloppdrag eller dansing. Samtidig ble det presisert at erfaring ikke var nødven-dig og at unge mennesker var foretrukket, sier Gabriela Chiroiu i Caritas Bucuresti.

I Romania er arbeidsledig-heten høy. Svært mange fabrikker og bedrifter har blitt nedlagt. Konsekven-sene av dette er at flere og flere arbeidstakere tenker at en dårlig jobb er bedre enn ingen jobb. Etter hvert forsto folk at dette var annonser som var myntet på jenter for arbeid i sex-industrien. Folk ble etter hvert forsiktige. COAT-NET sjekket annonsene ved å ringe opp byråene og lagde en svarteliste. COAT-NET (Christian Organisa-tions Against Trafficking in Human Beings) består av protestantiske, ortodokse og katolske organisasjoner, og holder i dag hus hos Caritas. De kriminelle organisasjo-nene er tilpasningsdyktige, men det har COATNET også lært seg å bli.

For de som ønsker å jobbe utenlands i håp om bedre lønninger er tvilsomme

vikarbyråer en annen felle. – De tar passet og flybillet-ten din, og i siste minutt sier de at de trenger penger for å ordne siste rest. De som ønsker å dra, selger det de har i håp om en bedre fram-tid, sier Rupa Rai i Caritas Nepal. I India og Nepal kan for eksempel en ”venn” av familien fortelle ei tenårings-jente at hun kan få en godt betalt jobb som hushjelp. Han sørger for en billett til en storby der hun blir solgt til et bordell. En annen måte det ofte gjøres på er at unge gutter ser etter jenter som er potensielle ofre. Han henvender seg til henne på en sjarmerende måte, gir hun gaver og tar henne med på bilturer. På denne måten isoleres hun etterhvert fra egen famile og egne venner. Hun ender opp med å jobbe i et bordell for han.

I dag bruker mange men-neskesmuglere internett

istedenfor annonser i trykte medier. De har også blitt mer avanserte når de smu-gler mennesker. For eksem-pel så vet de at det er visse dager det er få folk på jobb i tollen på irske flyplasser. Det er da de smugler inn folk og frakter dem videre til Storbritannia. COATNET tilpasser seg også slike møn-stre. Slik kan de også advare folk, men også gi tips til hvordan de kan komme seg unna hvis de havner i fare.

Over hele verden utnyt-ter kriminelle fattige, desperate mennesker. Menneskesmuglere tilbyr jobber som ikke eksisterer, tar mennesker vekk fra sine hjem og selger dem til ubetalt prostitusjon, tig-ging eller tvunget arbeid. – Vi rydder opp i rotet, sier sr Estrella Castalone i COATNET. – Hvis jentene som blir tvunget til sexsalg har tilgang til en

tEMa Menneskehandel

mobiltelefon har Caritas et direktenummer de kan ringe til. Det første vi fin-ner ut er om de har passet sitt, om de kan beskrive huset de er i, og om de har mulighet til å rømme, sier Jindriska Krpalkova i Caritas Praha. Der har Caritas 40 hus som benyt-tes for å beskytte kvinner og barn. COATNET blir ofte oppsøkt av ofre

og politi. Ei 16 år gam-mel jente som hadde blitt smuglet til en strandby i Bulgaria, fant telefonnum-meret til Joana Terzieva i Caritas Bulgaria. Joana ringte politiet som hentet henne og brakte hun til et Caritas-hus. I svært mange land jobber politiet med COATNET-medlemmer for å identifisere mennes-kesmuglere og for å redde

potensielle ofre. Ivonne van de Kar ble invitert av militærpolitiet i Nederland for å gi tips. Er det en mann med dyre klær, er han den eneste mannen i følge med flere jenter der han er den eneste som kan engelsk, da kan politiet godt stole på instinktene sine. Er han i tillegg den enste som vet hvor de er, bør varsellampene lyse.. n

Charimaya Tamang fra en liten landsby i Nepal våknet opp i en by i nordlige India etter å ha blitt dopet og kidnappet. Hun var da 16 år og det var første gang hun så høyblokker. Da hun våknet fikk hun beskjed om at hun skulle til Kashmir for å veve sjal. Hun ble dopet igjen og fraktet til Mumbai og til et bordell der hun ble stengt inne og tvunget til å jobbe gratis. Etter 22 måneder raidet politiet bordel-let Charimaya ble holdt fanget i. Da de ba om å få komme hjem til Nepal ville ikke den nepalske regjeringen slippe dem

tilbake fordi de kunne være smittet av hiv. Men på grunn av Caritas og andre organi-sasjoner lyktes Charimaya i å komme seg hjem sammen med 128 andre kvinner. I landsbyen hun kom fra ble det derimot så mye bråk da hun kom tilbake at hun ikke kunne oppholde seg der.

Etter dette startet hun et samarbeid med noen katolske nonner for å bekjempe men-neskehandel. Hun anmeldte de ansvarlige og de ble dømt til ti år i fengsel. Hun har startet en talsmannskampanje i Nepal for å få myndighetene til å innse at jentene som utsettes for dette er ofre, ikke kriminelle. I tillegg driver hun også opplysningsarbeid rettet mot unge jenter som er i faresonen i forhold til hva de må være på utkikk etter. Charimaya leder også programmer for ofre for menneskehandel. Jentene er mel-lom 15 og 22 år. Hennes arbeid er aner-kjent i Nepal og resten av verden. I 2011 ble hun tildelt en pris for sitt arbeid mot menneskehandel av Hilary Clinton. I dag er Charimaya gift og har to barn.

det nytter å kjempe tilbake

7

foto: Laura Sheahen.

8

Kort & Godt

Caritas ber norge stoppe tvangsutsendelsen av tamilerPå bakgrunn av rapportene ”Out of the Silence: New Evidence of Ongoing Torture in Sri Lanka 2009 – 2011” og ”UK: Halt deportation of Tamils to Sri Lanka – Credible Allegations of Arrest and Torture upon Return” av henoldsvis Freedom from Torture og Human Rights Watch, og på bakgrunn av egen informasjon mener Caritas Norge at Justisdepartementet øyeblik-kelig må stoppe utsendelsen av tamiler til Sri Lanka. Tortur utført mot tamiler forekommer fremdeles og flere av de som har blitt sendt tilbake etter å ha oppholdt seg i utlandet har blitt utsatt for tortur. Myndighetene må vurdere asylantenes krav basert på oppdatert informasjon om menneskerettighetene

på Sri Lanka dokumentert i de nevnte rapportene.

Torturkonvensjonen, artikkel 3 sier at ingen konvensjonspart skal utvise, sende tilbake eller utlevere en person til en annen stat når det er skjellig grunn til å tro at ved-kommende vil være i fare for å bli utsatt for tortur. For å avgjøre om slik grunn foreligger, skal de kompetente myndighe-ter ta alle relevante forhold i betraktning, herunder, der dette er aktuelt, om det i den stat det gjelder finnes et gjennomført møn-ster for grove, åpenbare eller omfattende brudd på menneskerettigheter. Caritas Norge ber om at norske myn-digheter følger opp konvensjonen de har signert. n

Den unge læreren Zaki i Burkina Faso har ikke råd til å kjøpe mat til familien sin. Burkina Faso er bare ett av de vestafrikanske landene med matknapp-het. Zaki og hans familie er nå avhengige av risre-servene, men tilgangen minker for hver dag som

går. Dassala er blitt for gammel til å forsørge sin familie, men de klarer seg for øyeblikket. Hans kones forretningsdrift går ikke så godt for øyeblikket, så de mottar hjelp fra sønnen, som er mekanikerlærling, for å klare seg. Men hvis matprisene fortsetter å øke, vil heller ikke dette være nok.- Det er tusenvis av fami-lier som ikke vet hva de skal gjøre. Når matvare-prisene går opp migrerer en masse mennesker,

eller de selger buskapen sin billig, noen velger også risikable muligheter som gruveindustrien, sier Flavien Batiano i Caritas Burkina Faso (OCA-DES). Caritas og andre nødhjelpsorganisasjoner advarer nå mot at en ny matvarekrise truer Sahel-regionen i Vest-Afrika. I Niger mangler så mye som 40 % av befolknin-gen tilgang på nok mat. En fjerdedel av disse, 1,3 millioner mennesker, sier deres behov er akutt. n

Fare for ny matvarekrise i Vest-afrika

9

Eurostat bekrefter Caritas Europas undersøkelser. Fattigdommen i Europa er økende. I 2010 risikerte 115 millioner mennesker, over 23 %, et liv i fattigdom

og dermed også sosial eksklusjon. 27 % av alle barn er rammet av fattigdom. Caritas Europa ber nå beslutningstakere om å handle på bakgrunn av Europa 2020-stra-tegien og kampen mot fattigdom. – Vi er svært bekymret over at fattigdommen har økt så voldsomt de senere år. Vi har vært klar over dette en stund på bakgrunn av kontakten vi har med medlemsorganisa-sjonene i Europa. Antallet vil antakelig øke i 2012, sier Jorge Nuño-Mayer, generalse-kretær i Caritas Europa. n

Caritas bekymret over økende fattigdom i Europa

Våre Faste Givere er svært viktige for Caritas. De gir oss stabile inntekter, slik at vi lettere kan planlegge og gjennomføre gode, langsiktige utviklingsprosjekter som kommer de fattigste til gode. Du kan også bli en slik viktig støttespiller for vårt arbeid.Med en Fast Giver mener vi en giver som har avtalt med oss å bidra med et fast beløp et visst antall ganger pr år. Hvor stort beløpet skal være, og hvor ofte det skal gis, bestemmer du selv. Selv om vi regner dette som en avtale mellom deg og Caritas, har vi forståelse for at det i blant ikke vil passe å gi, så vi følger ikke opp enkeltbidrag som uteblir.Som Fast Giver kan du, om du ønsker det, øremerke din gave til ett av Caritas hoved-samarbeidsland. Disse landene er for tiden Honduras, Uganda, Zambia og Filip-pinene. Rent praktisk gjennomføres Fast Giver-ordningen ved hjelp av AvtaleGiro. Dette er bankenes tjeneste for automatisk betaling av faste regninger og innbetalin-

ger. AvtaleGiro er enkelt og rimelig – både for deg og for Caritas Norge.For deg som giver er AvtaleGiro:- Enkelt: Banken din sørger for at ditt bidrag betales på riktig dato og med riktig beløp! Dermed slipper du også bryderiet med å foreta betalingen.- Oversiktlig: Før forfall får du - hvis du ønsker det - en skriftlig oversikt som angir beløp og dato for ditt neste bidrag, slik at du har full oversikt, og kan stoppe beta-lingen før kontoen belastes hvis du skulle ønske det. Gjennom bankens kontofon, nettbank eller kontoutskrift kan du etterpå kontrollere at ditt bidrag er betalt.- Rimelig: AvtaleGiro er rimeligere enn alternative betalingstjenester. Prisene vari-erer fra bank til bank – hør med din bank hva AvtaleGiro koster. n

Gå inn på våre nettsider www.caritas.no for å registrere deg, eller kontakt oss på telefon 23334360 hvis du har spørsmål.

Bli med på å forandre verden – støtt Caritas norge som fast giver

10

Kort & Godt

Det er med sorg Caritas mottar nyheten om at menneskerettighetsforkjemperen Matias Valle ble skutt og drept da han ventet på bussen fredag 20. januar. Den modige faren, ektemannen og lokalsam-funnslederen var en viktig samarbeidspart-

ner til Caritas, og en av nøkkelpersonene i kampen mot at land blir fratatt fattige bønder på grunn av korrupsjon. Til tross for at han jevnlig mottok dødstrusler fort-satte han kampen for fattige bønders rett til jord. n

Menneskerettighetsforkjemper drept i honduras

Flyktninger fra Mali i nigeria mangler vann

Caritas-nettverket jobber nå for å sørge for å hjelpe tusenvis av flyktninger fra Mali i Nigeria med vann. Krigshand-linger mellom rebeller og regjerings-hæren i den nordlige delen av Mali har tvunget mer enn 100.000 mennesker på flukt. Halvparten har flyktet innad

i Mali mens den andre halvparten har krysset grensene til naboland. I følge FN har omtrent 25.000 av disse flyktet til Nigeria. De fleste har kommet til fots og har etterlatt sine eiendeler. Les mer på nettsidene til Caritas Interna-tionalis (www.caritas.org). n

11

Utgis av Caritas NorgePostboks 9277 Grønland, 0134 Oslo

Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61

E-post: caritas@caritas.no

Internett: www.caritas.no

Gavekonto: 8200.01.93433

Ettertrykk anbefales med kildeangivelse

Ansvarlig redaktør: Martha Rubiano Skretteberg

Redaktør: Peter Kristvik Risholm

Foto:Caritas dersom ikke annet er angitt

Design & Layout:Gnizt Strategisk Design as

www.gniztdesign.no

Trykk: PoliNor AS

www.polinor.no

Caritas Norges stab:Martha Rubiano Skretteberg

(generalsekretær)

Dag Albert Bårnes

(kontorleder)

Philip Amenuku

(regnskaps- og kontormedarbeider)

Peter Kristvik Risholm

(informasjonskonsulent)

Bernt Gulbrandsen

(rådgiver, innenlandskoordinator)

Siri Blaser

(programkoordinator)

Hilde Øvreness

(prosjektmedarbeider)

Knut Andreas Lid

(rådgiver)

Edith Stylo

(informasjonsmedarbeider)

Isabel Hillestad

(informasjonsmedarbeider)

Stein-Morten Omre

(frivillig)

Jadwiga Leirvåg

(frivillig)

Caritas Norge – medlem avInnsamlingskontrollen

Caritas Norge er Den katolske kirkes

bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet

det internasjonale Caritasnettverket-

Caritas Internationalis - som omfatter

165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er

virksom i over 200 land og territorier.

infoCaritas

for flere nyheter, se: www.caritas.no

Den colombianske erkebiskopen i Bogota, Ruben Salazar, insisterer på at geriljagruppen FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia - Colombias revolusjonære væp-nede styrker) legger ned våpnene, og stopper volden og den mangeårige konflikten. Erke-

biskopen er også leder for den colombianske bispekonfe-ransen. – Det er på tide de legger ned våpnene og slutter med unnskyldningene, sier erkebiskopen. Uttalelsen kom etter at FARC hevdet at de ble tvunget til å slå tilbake da den colombianske hæren brukte sivile som skjold under et sammenstøt. 7 mennesker mistet livet i angrepet.

Erkebiskopen uttrykte også tillit til at president Juan Manuel Santos kan ta de nødvendige stegene med FARC for å oppnå fred. Biskop Juan Vincente Cordoba, bispekonferansens sekretær, sier på bakgrunn av FARCs uttalelse at colombianerne ikke skal akseptere mer blods-utgytelse. Han påpeker også at den colombianske hæren og FARC må revurdere sine militære mål slik at sivile ikke skades. FARC har etter disse uttalelsene gitt utrykk for at de ønsker å stanse krigshandlingene. n

Colombiansk erkebiskop ber rebeller legge ned våpnene

Knut Andreas Lid er statsviter med for-dypning i Latin-Amerika. Han har jobbet som rådgiver i NOKUT og ved juridisk fakultet, UiO, med menneskerettighets-spørsmål og har i forbindelse med dette gjort flere feltstudier i Colombia. Knut

Andreas er ansatt som rådgiver i Caritas Norge fra februar 2012 hvor han skal jobbe med programmer og prosjekter i Latin-Amerika og på Filippinene. Knut Andreas begynte i Caritas i februar. Vi i Caritas ønsker vår nye kollega velkommen. n

ny rådgiver i Caritas norge

B-postabonnement

Returadresse:Caritas NorgePostboks 9277 Grønland0134 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Caritas Norgecaritas@caritas.nowww.caritas.noGavekonto: 8200.01.93433

Postboks 9277 Grønland0134 OsloTlf: 23 33 43 60

Fasteaksjonen 2012: Nestekjærlighet uten grenserStøtt Caritas’ innsats for mennesker verden over

Bankkonto 8200.01.93433. Merk innbetalingen ”Fasteaksjonen 2012”Se CaritasINFO og www.caritas.no for mer informasjon