16
1/FEBRUAR 2013 Caritas INFO Klima og miljø Caritas Infosenter Nødhjelp Fasteaksjonen

Caritas Info 1 2013

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Caritas Info nr 1 2013

Citation preview

Page 1: Caritas Info 1 2013

1/februar 2013

Caritasinfo

Klima og miljø Caritas Infosenter Nødhjelp

Fasteaksjonen

Page 2: Caritas Info 1 2013

2

INNhold

Kjære Caritas-venn,Vi er nå inne i fastetiden. Fastetiden er en botstid, en tid for omvendelse. Det er en tid for å forsake seg selv, og til å gi til andre. Med fastetiden følger også Caritas’ fasteaksjon.

Årets fasteaksjon handler om å bevare skaperverket. Jorden er vårt felles hjem, som vi burde samarbeide om å ta vare på. I stedet står hjemmet vårt nå i fare, blant annet som en følge av vårt overforbruk. Pave Johannes Paul II sa om global oppvarming at ”… dette må betraktes som mer enn økonomisk teori og partipolitikk, det handler om Guds skaperverk og den menneskelige familie”.

Til tross for at dette handler om vår klode, vårt hjem, virker det ikke som om myndighetene rundt om i verden tar utfordringene på alvor. Under klimamøtet i Doha i desember var det liten vilje til å komme til enighet og man endte opp med en svak avtale. Det betyr ikke at vi må gi opp. Tvert i mot viser dette enda tydeligere at det er viktig for alle, inkludert Caritas, å sette klima i søkelyset og gjøre det vi kan for å bevare skaperverket!

I dette nummeret av Caritas Info kan du lese mer om vårt arbeid innen temaet klima og miljø. Blant annet får du et innblikk i vårt arbeid i Zambia, Uganda og Honduras.

For å utføre vårt arbeid trenger Caritas din støtte, ikke bare i form av penger, men også av din tid. Vi håper du vil være med oss i 2013 også.

Vennlig hilsen

Martha Rubiano Skretteberg

leder

Økt miljøbevissthet i Zambia og Uganda .......................... 4

Barnesidene ....................................................................7

Økonomisk vekst fremfor miljø i Honduras ......................11

Rapport fra Caritas Infosenter .......................................12

Kort og godt ................................................................ 14

Forsidebilde: En mann graver grøfter for å samle regnvann i Niger. Foto: Ryan Worms/Caritas Internationalis

Page 3: Caritas Info 1 2013

Fasteaksjonen 2013: Skaperverket i fare

3

Årets fasteaksjon handler om å bevare skaperverket og har fått navnet ”Skaper-verket i fare”. I stedet for å ta vare på jordkloden, vårt hjem, har årevis med overforbruk og store utslipp ført til at den nå står i fare.

Klimaendringer er en trussel for bærekraftig bruk av landområder, en trussel for tilgangen til rent drikkevann og for enkelte land også selve eksistensen. Klimaendrin-ger vil ha negativ effekt både på jordbruk og fiske og vil derfor også kunne gå hardt ut over mange menneskers tilgang til mat. I tillegg kommer faren for at det vil bli en økning i antallet og omfanget av naturkata-strofer.

Det er dessverre slik at de negative effektene av klimaendringer vil ramme de fattigste hardest. I utviklingsland er det få som har mulighet til å importere mat, noe som

fører til større sårbarhet for endringer i den lokale jord-bruksproduktiviteten. I tillegg er ofte bygninger og infrastruktur i mindre grad bygget for å tåle ekstrem-vær enn i utviklede land. En økning i antallet og omfanget av naturkatastro-fer vil derfor ramme disse landene ekstra hardt. Kirkens sosiallære sier at vi alltid skal gi de fattige forrang og dette vil også være viktig i arbeidet med miljø og klima. Caritas arbeider derfor med klima og miljø på flere plan.

På det globale plan jobber Caritas med å gjøre klima og miljø til en hovedpriori-tering for myndigheter verden over, slik at disse skal gjøre alt de kan for å redusere utslipp og redu-

sere faren for ytterligere endringer i klimaet. Det er også viktig for Caritas å fremme standpunktet om de fattiges forrang på den internasjonale arena. Det er urettferdig at de fattigste skal betale for klimaend-ringer de i liten grad har bidratt til.

På lokalt plan driver Caritas prosjekter der klima og miljø står i hovedfokus, for eksempel prosjekter som går på bærekraftig jordbruk og skogbruk. I tillegg er det viktig å gjøre mennesker i utviklingsland bedre i stand til å takle de klima-endringene som allerede har skjedd. Du kan lese mer om vårt arbeid med klima og miljø på sidene som følger. n

TeMa Fasteaksjonen 2013

Tekst av: Kristian Jahren Øvretveit, kommunikasjonsrådgiver

du kan støtte Caritas viktige arbeid for klima og miljø. Gi en gave til fasteaksjonen på kontonummer 8200.01.93433, eller du kan benytte vår online betalingstjeneste på www.caritas.no. husk å merke innbetalingen med ”fasteaksjonen”.

Page 4: Caritas Info 1 2013

4

Mange småbønder i afrikanske land er særlig utsatt for klimaendringer fordi jordbruket er deres eneste inntektskilde. Flere og hyppigere tørkeperio-der og flommer ødelegger jordas fruktbarhet og avlinger. Klimaendringene fører også med seg nye sykdommer som angriper både planter og dyr. Slikt ekstremvær er derfor svært alvorlig for mange.

I følge rapporter fra Verdens Helseorganisa-sjon (WHO) og FNs Miljøprogram (UNEP) er hele 126 millioner hektar

av jorda i Afrika klassifi-sert som ekstremt degra-dert. Dette tilsvarer mer enn tre ganger Norges areal. Degradering av jorda skyldes i hovedsak overbeiting, avskoging og overutnyttelse av vegeta-sjonen.

Avhengige av jordbrukI Uganda og Zambia, der Caritas Norge har land-program, er majoriteten av befolkningen avhengig av jordbruk for å overleve. Derfor er det viktig å fokusere på bevaring av miljøet. I begge land er dessuten avskoging et stort

problem. Dette er blant annet en konsekvens av at lokalbefolkningen må fyre med ved til matlaging og for å koke vann. Caritas har støttet treplanting og har introdusert energibe-sparende ovner til lokalbe-folkningen. Dette gir resultater på kort og lang sikt. I tillegg til å støtte denne type tiltak er det viktig å gi opplæring i hvorfor det er viktig å ta vare på miljøet. Bærekraf-tige løsninger forutsetter at lokalbefolkningen har en bevissthet om miljøet, samt kunnskap og midler til å bevare det.

Økt miljøbevissthet i Zambia og UgandaTekst av: Aina Østreng, programkoordinator Afrika

TeMa Fasteaksjonen 2013

Jordbruk i Uganda (foto: Caritas Danmark)

Page 5: Caritas Info 1 2013

faKTa om Zambia

Befolkning: 13 millioner

Hovedstad: Lusaka (ca 1,7 millioner innbyggere)

Plass på HDI: 164 (2011)

Forventet levealder ved fødsel: 48 år (2012)

Analfabetisme: 29 %

23 år gamle Alick Mutale Sinyangwe bor i Mpika, et distrikt nord i Zambia. I likhet med mange andre unge zambiere, var han for få år siden i en vanskelig situasjon preget av arbeids-ledighet og manglende tilgang på utdanning. Gjennom Caritas fikk han økt inntekt og mulighet til å realisere sine drømmer.

- Livet ble vanskelig etter at min far ble pensjonist. Jeg måtte gi opp drømmene mine om å fullføre 12 års skolegang, studier og en jobb. For å skaffe penger begynte jeg å plukke frø fra trærne i nabolaget for å selge spirene. Håpet var at jeg med disse midlene kunne kjøpe skolebøker og betale skolepenger, forteller Alick. Som førstefødte i en familie

på 7 barn tjente ikke Alick godt nok på å selge spirer til å forsørge familien sin. Dette endret seg etter at han ble med i Caritas-program-met der han lærte å plante trær, dyrke frø, selge spirer, og lærte om miljøvern.

- Caritas hjalp meg med å skaffe mer frø som jeg kunne selge. Dette gjorde at jeg klarte å betale for skolegang fra 9. til 12. klasse og fikk dermed studiekompetanse. Jeg betalte også skolepenger for tre av mine søsken, sier han. Direktør i Caritas Mpika, Pater Patrick Chibuye, ble imponert over guttens pågangsmot og entrepre-nørskap.

- Det er viktig å inkludere ungdom i utviklingsprosjek-ter. Caritas Mpika har en ungdomsmodell der vi engasjerer og veileder ungdom, som igjen bringer med seg ny kunnskap til familiene sine og jevnal-drende. Alick’s engasjement og innsatsvilje imponerte oss og er et godt eksempel på betydningen av å inkludere ungdom, sier Pater Patrick.

MALAWI

MOSAMBIK

ZAMBIA

ZIMBABWE

Lusaka

ANGOLA

NAMIBIA

DR KONGO

TANZANIA

BOTSWANA

5

Ungdomsengasjement styrker miljøbevissthet i Zambia

Vil jobbe med miljøvernCaritas hjelper også Alick med å spare overskuddet fra salget av spirer, som skal gå til høyere utdan-ning. Alick er ikke i tvil om hva han ønsker å bli.

- Jeg vil jobbe med å beskytte miljøet, så jeg ønsker å studere miljø-vern og miljøstudier, sier Alick og forteller at trær er viktige fordi frukten gir tilgang til vitaminer og fordi de er med på å redusere CO2-utslipp. n

Jordbruk i Uganda (foto: Caritas Danmark)

Page 6: Caritas Info 1 2013

6

UGANDA

RWANDA

SUDAN

KENYA

DR KONGO

TANZANIA

VICTORIASJØEN

Kampala

faKTa om Uganda

Befolkning:36 millioner

Hovedstad: Kampala (ca 1,6 millioner innbyggere)

Plass på HDI: 161 (2011)

Forventet levealder ved fødsel: 52,72 år

Analfabetisme: 33 %

6

I Ngoma, et lokalsamfunn i Kasana-Luwero distriktet midt i Uganda, regner det lite i forhold til i resten av landet. Dette fører til at jorda ikke er så fruktbar. Store deler av befolkningen startet for ti år siden opp med kullbrenning for å øke inntektene, noe som har påvirket naturen i området. Mange trær har blitt hugget ned, noe som har vært skadelig for vegetasjo-nen og ført til at kyr må beite på mindre områder som igjen har ført til overbeiting.

- Vi så at noe måtte gjøres for å beskytte miljøet. Men ved kun å forby kullbren-ning ville befolkningen være skadelidende. Vi måtte derfor tenke på

alternative inntektsgenere-rende aktiviteter, forteller direktør i Caritas Kasana-Luwero Pater Hillary Muhezangago.

Sammen med distriktsad-ministrasjonen ble det avholdt flere møter for å øke miljøbevisstheten. Det ble vedtatt å styrke lovene for å beskytte miljøet ved å bøtelegge de som kutter ned trær og kontrollere trehugging ved å tilby lisenser til noen få personer. For å hindre at de fattigste familiene som ikke hadde råd til lisenser ble hardest rammet, ble birøkt introdu-sert som alternativ inntekts-kilde for de familiene som ikke hadde råd til lisenser.

- Jeg var sikker på at det ville gå ille for meg og familien da kullbrenning ble stoppet. Med mye skepsis tok jeg i mot de tre bikubene jeg ble tilbudt fra Caritas. Av dette klarte jeg å produsere 21 liter honning, og i dag har jeg hele 20 bikuber og kan forsørge familien, forteller Namata Betty.

Dette tiltaket har ført til økt miljøbevissthet blant befolk-ningen og en betydelig reduksjon i avskogingen. n

Fra kullbrenning til birøkt i Uganda

TeMa Fasteaksjonen 2013

Jordbruk i Uganda (foto: Caritas Danmark)

Page 7: Caritas Info 1 2013

Fastetiden starter med askeonsdag, det er den dagen vi får et askekors i pannen av presten. Fastetiden varer i 40 dager og er en forberedelse til påsken. Påsken er den viktigste høytiden for oss kristne. Det er da vi feirer at Jesus døde på korset for vår skyld og sto opp igjen.

Å faste betyr å gi avkall på noe, det kan være enten dessert etter middag, eller godteri på lørdagskveldene. På

denne tiden er det viktig å tenke på hva som er viktigst i livet, det som virkelig har verdi. Vi oppdager da at vennskap og Guds kjærlighet er viktig. Og kjærlighet til våre foreldre og venner. Men vi må også ha kjærlighet til de som vi ikke kjenner, det er også viktig. Jesus kaller det å ha kjærlighet til sin neste, nemlig nestekjærlighet. Caritas betyr nestekjærlighet på latin, det er et gammelt språk, men vi bruker det ofte i kirken den dag i dag.

Barnesidene

fastetiden

7

Helena. 3. klasse

Rakel. 3. klasse

Page 8: Caritas Info 1 2013

Skaperverket i fare

1. Et land i Asia der Caritas har prosjekt heter ___________.2. Den Katolske kirkes hjelpeorganisasjon heter ________.3. På påskedagen feirer vi Jesu _______.4. Jesus ble født i _____.5. Den nåværende paven heter ______.6. Dagen da Jesus døde på korset kaller vi ______.7. Caritas har prosjekter i det som var verdens fattigste land i 2011. Dette landet heter ______.8. Vi er nå inne i en spesiell tid, der vi skal gi avkall på noe. Denne tiden heter _______.9. Fugler har ikke pels, de har _______.10. Caritas Norges kontorer ligger i Norges hovedstad. Navnet på denne byen er ________.11. Den første dagen i fasten heter _______.

Jorden er vårt felles hjem, en gave fra Gud til menneskene. Vi har fått ansvaret for å ta vare på jorden, men vi har i stedet skadet miljøet blant annet ved å forurense. Selv om mange i lang tid har sagt at vi må slutte å forurense, har vi fortsatt allikevel. Nå er skaperverket truet av global oppvarming og klimaendringer.

Når vi skal ta vare på miljøet er det også viktig å ta hensyn til de fattigste. Det er de fattigste som lider mest når klimaet endrer seg, og som har minst mulighet til å beskytte seg mot naturkatastrofer.

8

?fastekryssord(Fasit side 10)Hvilket ord finner du i den blå kolonnen?

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

Page 9: Caritas Info 1 2013

(Fasit side 10)Her har det blitt krøll på rekkefølgen på bokstavene. Kan du å stokke om på bokstavene slik at de danner fem forskjellige ord?

1. lebbI2. TorSKJÆSGard3. rICTaSa4. SeJuS5. VeKreSPaKerT

Tegn en tegningI dette bladet har barn fra St. Paul skole i Bergen tegnet mange fine tegninger med bevaring av skaperverket som tema. Kanskje du også har lyst til å tegne en tegning? Du kan tegne noe som har med skaperverket å gjøre eller noe helt annet!

bokstavkrøll

9

Tia 3. klasse

Noah. 2. klasse

Sunniva. 2. klasse

Christina. 2. klasse

Page 10: Caritas Info 1 2013

Småjobber for fasteaksjonenEn annen ting du kan gjøre for å samle inn penger til Fasteaksjonen er å gjøre oppgaver hjemme eller hos noen du kjenner. Spør foreldre, besteforeldre eller naboer om du kan vaske stua, måke snø eller gjøre en annen jobb for en liten pengesum. Pengene kan du gi til fasteaksjonen. Da gleder du både de du jobber for og de som får pengene fra fasteaksjonen!

10

fasit bokstavkrøll

1. BIBEL2. SKJÆRTORSDAG3. CARITAS4. JESUS5. SKAPERVERKET

faSTeaKSJoN

IlIPPINeNe

aSKeo SdaG

C rITaSoPP TaNdelSe

be leheMbeN dIKT

l NGfredaG

fa TeTIdeNf Ær

oSl

oNGo

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

fasit fastekryssordhar du lyst til å samle inn penger til fasteaksjonen?Du kan jo for eksempel lage vafler og selge dem på kirkekaffen. Før du begynner å lage vafler er det veldig viktig at du spør en voksen om lov. Kanskje den du spør også kan være med å hjelpe deg litt? Slik lager du kjempegode vafler:

Ingredienser4 dl hvetemel 4 dl melk 5 stk egg 100 g smeltet smør 5 ss sukker 1 ts malt kardemomme

Dette gir ca 8 vaffelplater.

1. Ha alt det tørre i en bolle og hell oppi litt av melken om gangen. Rør godt mellom hver gang for å unngå klumper. Du kan gjerne bruke mikser eller food-prosessor.2. Rør inn eggene og tilsett smeltet smør. La røren stå og svelle 1/2 time.3. Stek vaflene. Server med syltetøy og brunost.

Page 11: Caritas Info 1 2013

I Honduras er det stort behov for økonomisk vekst, og derfor prioriterer myndighetene rask økonomisk utvikling på bekostning av miljøet. Et tydelig eksempel på dette finner vi ved landets største ferskvannskilde, Lago de Yojoa, som forurenses av nærliggende gruvedrift. Til tross for forurensingen får gruve-driften fortsette fordi inntektene fra denne virksomheten veier tyngre enn beskyttelse av miljøet.

En kilde til konflikt Forvaltningen av naturre-sursene har også blitt en kilde til sosiale konflikter i landet. Offentlige skogsom-råder legges ut på anbud

uten lokalsamfunns deltakelse, og uten at kommuner og lokalsam-funn i noen særlig grad nyter fordeler av dette. Dette har gått så langt at beskyttelse av skogsområ-der og kampen om rettig-hetene til jord fører til voldelige episoder. I april 2012 ble fire bønder drept i forbindelse med en jordkon-flikt i Colón nord i landet.

Organiserer seg for drikkevannI kommunen Santa Rosa de Aguan, ved atlanter-havskysten i nord, bor det omkring 5000 innbyggere. I kommunen er det stor mangel på drikkevann av god kvalitet, og derfor har Caritas engasjert seg i å

HONDURAS

GUATEMALA

DET KARIBISKE HAV

Tegucigalpa

EL SALVADOR

BELIZE

NICARAGUA

faKTa om Honduras

Befolkning:8 millioner

Hovedstad: Tegucigalpa (ca 1,1 millioner innbyggere)

Plass på HDI: 121 (2011)

Forventet levealder ved fødsel: 70,61 år

Analfabetisme: 16 %

Økonomisk vekst framfor miljø i HondurasTekst: Siri Blaser, programkoordinator Latin-Amerika

11

styrke lokal organisering. Blant tiltakene som har blitt gjennomført er oppret-telse av såkalte vannkomi-teer. Disse har som mål å beskytte de vannressursene som finnes og sikre tilgang til drikkevann av god kvalitet. Som en følge av vannkomiteenes arbeid forhandler nå lokale og statlige myndigheter om sikring av elven Aguán, som jevnlig går over sine bredder og oversvømmer lokalsamfunnene. n

TeMa Fasteaksjonen 2013

Page 12: Caritas Info 1 2013

12

Siden oppstarten av Caritas Infosenter høsten 2011, har pågangen av arbeidsinnvan-drere til senteret økt kraftig og mye tilsier at pågangen bare vil bli større i tiden framover. Behovet Norge har for arbeidsinnvandrere og situasjonen i Sør-Europa og Øst-Europa, vil sannsyn-ligvis føre til at mange arbeidsinnvandrere vil komme til Norge de kommende årene.

Caritas – et kjent navn for mangeMange arbeidsinnvan-drerne finner veien til

Norge på egenhånd og ikke i regi av bemannings-byråer eller på bakgrunn av andre norske initiativ. Blant disse kommer mange til Caritas infosenter, blant annet fordi de kjenner Caritas fra sitt hjemland.

Hovedmålet for informa-sjonssenteret er at arbeids-innvandrere på en rask og god måte skal kunne finne fram i det norske samfun-net og kunne vurdere sine muligheter til å skaffe arbeid og etablere seg. Det innebærer blant annet å få kunnskap om eksistensen

og bruken av blant annet: NAV, UDI, Servicesenteret for utenlandske arbeidsta-kere, bemanningsbyråer, Arbeidstilsynet, samt sivilsamfunnsorganisasjo-ner og nasjonale nettverk.

Hvem bruker senteret?Gjennomsnittlig kommer det om lag 50 arbeidsinn-vandrere daglig til infosen-teret. Disse har bakgrunn fra en rekke land. Om lag 35 % kommer fra enten Spania, Portugal eller Italia. Om lag 15 % kommer fra Polen og omtrent like mange

Rapport fra Caritas Infosenter for arbeidsinnvandrere

Page 13: Caritas Info 1 2013

13

kommer fra Romania. 5 % kommer fra Litauen. I tillegg til disse kommer om lag 30 % fra andre land. I denne gruppen finner vi land som Hellas, Bulgaria, Ukraina, Irland, samt land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. En av syv av de som besøker senteret er kvinner. To av tre av brukerne har vært i Norge mindre enn åtte uker, mens en av tre har vært i Norge lenger, mange ett halvt år eller mer.

Hva slags hjelp får de?Arbeidsinnvandrerne som oppsøker senteret får informasjon og veiledning om regler og servicesyste-mer innenfor områder som arbeids- og boligmarked, helse og sosialordninger, norskkurs, nasjonale nettverk, samt norske kulturtilbud. Mange ønsker også informasjon om norskopplæring, både gratis og betalingskurs. Bru-kerne får også hjelp til å fylle ut skjemaer, samt at de har mulighet til gratis bruk av PC og internett i forbindelse med søking på jobb- og boligmarkedet.

Om lag en av seks av de som oppsøker senteret er i en situasjon hvor de rådes til å returnere til hjemlan-det fordi de har små sjanser til å lykkes. Grunner til dette kan være mangel på midler, manglende språk-kunnskaper, manglende eller ”feil” kompetanse og lignende. Disse oppfordres til å bruke tiden de er i Norge effektivt til å inn-hente informasjon og etablere kontakter, for eventuelt å komme tilbake til Norge senere og være bedre forbredt.

Fortsatt stort behov for Caritas InfosenterEtter 17 måneders drift er det dokumentert et stort, reelt behov for denne type tiltak. Mange av de som besøker informasjonssen-teret uttrykker at service-apparatene som det offentlige stiller til disposi-sjon for arbeidsinnvan-drere ikke imøtekommer deres behov. Arbeidsinn-vandrere har behov for helhetlig, grunnleggende, individuell informasjon som formidles på en ubyråkratisk måte på

13

Caritas infosenter trenger frivillige som er godt kjent med de norske samfunnssystemene og som behersker et relevant fremmedspråk i tillegg til engelsk. Infosenteret trenger også frivillige jurister, her er det tilstrekkelig med engelskkunnskaper.

Infosenteret har behov for mer ressurser og øremerkede bidrag er velkomne.

faKTa om Infosenter

Caritas Infosenter for arbeidsinnvandrere

Offisielt åpnet av Erna Solberg og Hadia Tajik 7. september 2011

Åpningstider: tirsdager og torsdager 10.00 – 17.00onsdager 10.00 – 19.00

Antall ansatte i 2012: 2,2 stillingsverk fordelt på fire stillinger

Antall frivillige: 16 frivillige fra ulike land

Informasjonen gis på norsk, engelsk, spansk, polsk, litauisk, rumensk og russisk

deres eget språk. At det fra oppstarten høsten 2011 til januar 2013 har vært mer enn en dobling av antallet besøk per dag, viser at stadig flere har et slikt behov. Å slippe en unødvendig runddans mellom ulike instanser og raskt bli realitetsorientert er svært viktig for den enkelte og kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst for Norge. n

Page 14: Caritas Info 1 2013

14

KorT & GodT

Caritas Infosenter hadde 18. desember 2012 besøk av lederen i Venstre, Trine Skei Grande. Hun var svært interessert i å høre om Caritas’ arbeid med inn-vandring og integrering, og arbeidet som

gjøres på Caritas infosenter for arbeids-innvandrere.

Det første som stod på programmet var en introduksjon til arbeidet som gjøres på infosenteret. Trine Skei Grande fikk høre om hvilke tjenester senteret tilbyr, hun fikk høre noen historier fra de som jobber på senteret og hvilke resultater senteret kan vise til. Det ble også tid til møte med noen av de frivillige og noen av brukerne på senteret. Venstrelederen var imponert over arbeidet som gjøres på senteret og ga utrykk for at hun ville ta med seg inntryk-kene fra besøket videre i partiets arbeid med innvandring og integrering. n

Trine Skei Grande besøkte Caritas Infosenter

Nødhjelpsarbeid i gang på filippinene

3. desember 2012 rammet supertyfonen Bopha øya Mindanao sør på Filippinene. Over 1000 mennesker mistet livet, 70 000 hjem ble skadet og ødelagt, og over 5,4 millioner mennesker ble påvirket av tyfonen Bophas ødeleggelser.

Myndighetene på Filippinene har gjort fremskritt i å beskytte egen befolkning,

men de filippinske myndighetenes rekkevidde er dessverre begrenset. De kan håndtere kriser i sentrale områder, men har fortsatt en lang vei å gå med å håndtere kriser i mer avsidesliggende områder. Caritas er derfor i full gang med å bistå ofrene for tyfonene. Målet med nødhjelpsarbeidet er å bistå nær-mere 26 000 barn og voksne. Etter kartlegging av behovene distribueres ”overlevelsespakker” til 3475 familier. Disse inkluderer mat, hygieneartikler, klær og andre livsnødvendige artikler. I tillegg får 1700 familier tilbud om midlertidig husly og bistand til å repa-rere ødelagte hjem.

Caritas takker alle som har bidratt til dette arbeidet! n

Page 15: Caritas Info 1 2013

15

Utgis av Caritas NorgePostboks 9277 Grønland, 0134 OsloTlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61

E-post: [email protected]: www.caritas.no

Gavekonto: 8200.01.93433

Ettertrykk anbefales med kildeangivelse

ansvarlig redaktør: Martha Rubiano Skretteberg

redaktør: Kristian Jahren Øvretveit

Foto:Caritas dersom ikke annet er angitt

Design & Layout:Gnizt Strategisk Design as

www.gniztdesign.no

Trykk: PoliNor AS

www.polinor.no

Caritas Norges stab:Martha Rubiano Skretteberg

(generalsekretær)

Dag Albert Bårnes (administrasjons- og økonomileder)

Philip Amenuku, (kontormedarbeider)

Bernt Ivar Gulbrandsen (rådgiver innlandsarbeid)

Knut Andreas Lid (rådgiver utenlandsarbeid)

Siri Blaser (programkoordinator Latin-Amerika)

Aina Østreng (programkoordinator Afrika)

Kristian Jahren Øvretveit (kommunikasjonsrådgiver)

Caritas InfosenterBernt Ivar Gulbrandsen

(leder infosenteret)Edith Stylo

(informasjonsmedarbeider)Isabel Hillestad

(informasjonsmedarbeider)Jurgina Maciulyte

(informasjonsmedarbeider)Emil Breahna,

(Informasjonsmedarbeider)

Caritas Norge – medlem avInnsamlingskontrollen

Caritas Norge er Den katolske kirkes

hjelpeorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet

det internasjonale Caritasnettverket

- Caritas Internationalis - som omfatter

165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er

virksom i over 200 land og territorier.

infoCaritas

for flere nyheter, se: www.caritas.no

Søndag 20. januar kom nyheten om at FARC-EP avblåser sin ensidige våpenhvile i forbindelse med de Colombianske fredsforhandlingene som nå pågår på Cuba. Dette er ingen overraskende nyhet. FARC–EP presiserte allerede da de innførte våpenhvilen at denne hadde en begrenset varig-het. Den skulle avsluttes 20. januar, altså to måneder etter at den ble igangsatt. Colombianske myndigheter har allerede fra starten av forhandlingene utelukket mulighetene for en bilateral våpenhvile. At den colom-bianske regjeringen ikke innførte en våpenhvile, som var FARC-EPs krav for en

videreføring av våpenhvi-len, var derfor heller ingen overraskelse.

Det er forventet at FARC vil intensivere krigen og myndighetene frykter en bølge med angrep. Men dette setter ikke nødvendig-vis fredssamtalene i fare. Tvert i mot rapporterer partene om god framgang i fredssamtalene på Cuba. Partene forhandler for øyeblikket om det såkalte jordspørsmålet, et av kjernespørsmålene i den colombianske konflikten. Denne delen av forhandlin-gene forventes ferdigstilt før påske. Håpet om en løsning på konflikten i Colombia lever dermed videre. n

Positive Colombianske fredssamtaler

Page 16: Caritas Info 1 2013

B-PostAbonnement

Returadresse:Caritas NorgePostboks 9277 Grønland0134 Oslo

b-Postabonnement

Returadresse:Caritas NorgePostboks 9277 Grønland0134 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Caritas [email protected]: 8200.01.93433

Postboks 9277 Grønland0134 OsloTlf: 23 33 43 60

FASTEAKSJONEN 2013:

Skaperverket i fareÅrets fasteaksjon handler om å bevare skaperverket. Jorden er vårt felles hjem, som vi burde samarbeide om å ta vare på. I stedet står hjemmet vårt nå i fare, blant annet som en følge av vårt overforbruk.

Caritas arbeider for å bevare skaperverket gjennom våre prosjekter. Du kan lese mer om fasteaksjonen og Caritas arbeid med klima og miljø i denne utgaven av Caritas Info eller på våre nettsider www.caritas.no.

Støtt opp om årets fasteaksjon! Gi din gave til kontonummer 8200.01.93433, merk innbetalingen ”Fasteaksjonen”.

Faste-aksjonen

2013