Våre nøkler til et lykkelig prosjektarbeid – «Litteratur på nett» (latinamerikansk og spansk litteratur)

Et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Høyskolen i Telemark

- støttet av Norgesuniversitetet

Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelige på sin egen måte.

Leo Tolstoj (1828 – 1910)

Lykkelig = ”helt vanlig”Lykkelig = ”helt vanlig” Parallell mellom

Tolstojs ord og prosjektarbeid.

Å ha et lykkelig prosjektarbeid har vært som ”å ikke gjøre noe spesielt”.

En lykkelig familie føler kanskje også at de ikke gjør ”noe spesielt” –

… lykken bare er …

En lykkelig familie …En lykkelig familie …Men vi de fleste

av oss vet hvor vanskelig det kan være å være en ”lykkelig familie”.

Det kommer ikke ”av seg selv”.

Ei heller et lykkelig prosjektarbeid.

Noe gjør man for å være lykkelig …

Men dette noe er vanskelig å gripe.

Det lykkelige Det lykkelige prosjektarbeidprosjektarbeid

Jeg har vært gjennom det jeg vil definere som ”et lykkelig prosjektarbeid”.

Hvorfor har jeg vært ”lykkelig” i prosjektarbeidet?

Utfordringen fra Fleksibel Utdanning Norge har satt i gang refleksjonen hos meg.

Min presentasjon er refleksjoner rundt prosess – ikke dokumentert viten.

Lykkelig …Lykkelig … Lykkelig - smak på ordet. Er du lykkelig? Avisene er svært opptatt

av lykkebegrepet akkurat nå.

De prøver å måle oss. Veie oss.

Kan lykke gripes og måles? Journalistene i avisene

later til å påstå det: http://tv.nrk.no/serie/

oppdrag-lykke/mdhp13003113/sesong-1/episode-1

http://www.nrk.no/livsstil/lykketest/

http://www.nrk.no/livsstil/_-lykke-er-smittsomt-1.11246965

Lykken eksisterer …Lykken eksisterer … Lykken eksisterer. Den kan gripes. Man kan få større grad

av lykkefølelse hvis man jobber for det.

Begrepet er diffust. Likevel tror vi på det! Betyr lykke ”null

motgang”? Den typen lykke tror ikke

jeg på. Jeg tror mer på å være

tilfreds. Da tror jeg man møter

utfordringer, motgang og hindringer på en mer åpen og spørrende måte.

MotgangMotgang Vi har møtt motgang … Vi har måttet snu og omdefinere

… Etter min oppfatning står ikke

dette i veien for lykken. Saken er: hvordan møter man

motgangen? Enten: Nei, nå gikk det ikke

likevel! Så dumt! Eller: Hm, interessant! Hvorfor fungerte

ikke dette? Vi tok rask affære når vi så at noe

ikke fungerte. Beslutningskraften opplevde vi

etterpå som noe som hadde styrket oss.

Presentasjon av nøkler som har fungert for oss

Min presentasjon er:personlig

ærlig åpen

Kanskje passer dette for deg også?

Ha et behovHa et behov Man må ha et behov – … et tydelig definert

behov. Vårt behov var: Skape en overgang

mellom et gap! På pensum: Vanskelige litterære

tekster på spansk for studenter som nesten ikke kan spansk OG for studenter som har spansk som morsmål

– i en og samme målgruppe.

Vårt ”svar” på behovetVårt ”svar” på behovetSette i gang

prosjekt støttet av Norgesuniversitetet

Utvikling av digitale ressurser

”Litteratur på nett”

http://litteraturpaanett.prosjekt.uia.no/

Ikke så mange involvert Ikke så mange involvert ◦ Skaper et tettere og

enklere samarbeid. ◦ Gir grobunn for at man

tør og orker å lufte ideer.◦ Man blir gode

sparringspartnere for hverandre.

◦ For at ideene skal myldre, er det viktig med et trygt og rolig ”rom”.

◦ Hvis du har altfor mange rundt et stort bord, tror jeg det lett kan skje at man trekker seg ut.

◦ Hundre prosent til stede.

God kjemiGod kjemiGod kjemi

mellom de som skal jobbe sammen er veldig viktig.

Våge å ta hensyn til kjemien i den grad man kan!

Jobb med noen du jobber godt med!

Sett mål – ta Sett mål – ta bestemmelserbestemmelser

Konkretisere målene raskt.

Bestemme seg ganske raskt for hva man vil utvikle – etter en ikke for lang tid med sondering.

Justeringer vil alltid forekomme uansett!

Bestemme seg for en hovedmodell – og gå for den!

Møtene …Møtene …Ha mange og korte

møter underveis. Ikke de lange, kjedelige

og obligatoriske …Gjerne spontane møter.Møter med fokus på

det som har fungert så langt.

Gi god plass til å fortelle om det som har vært bra.

Si det flere ganger på ulike måter!

Bad i det positive!

Prøv det ut!Prøv det ut!Det som utvikles

og tenkes bør prøves ut – raskt!

Gi rom for å evaluere bruken av det utprøvde.

La gjerne magefølelsen være tillatt (ikke alltid styrt av ”dokumentasjon”).

Studentene er med!Studentene er med!Bring studentene

med inn i prosessen.

Fortell dem at ”dette er for dem”.

Si til dem at vi trenger deres hjelp.

Gir en positiv dimensjon over prosjektarbeidet.

Gir liv og mening.

Kontakten med Kontakten med studentenestudentene

Kontakten med studentene er viktig.

La dem føle at deres vurdering og kommentarer er uvurderlig.

Fordi det er sant!Dette gir en

uventet glede …Vi snakker jo om

lykkefaktoren …Resultat: man blir

motivert!

Kontakten med Kontakten med studentenestudentene

God kontakt med studentene er grunnleggende for å kunne komme inn på det riktige sporet.

Uten god kontakt tror jeg ikke man egentlig klarer å ”høre” hva studentene sier.

Studentenes mening bør vektlegges.

Man må vite at de trenger det man lager.

Om motivasjonOm motivasjonResultat av

kontakt med studentene:

Man blir motivert!Uten motivasjon

kan prosjektet dø …

- og ta en helt annen vending.

Hva var det egentlig vi skulle?

Om pauser og opphold i Om pauser og opphold i prosjektetprosjektet

Opphold og pauser er ikke ”skadelig” eller ”farlig”.

Så lenge kursen er stø, går det fint!

Viktig at de involverte forstår hverandre og vet hvilken vei man går.

Man må snakke sammen.

Gjerne også skrive e-poster – for man glemmer så lett underveis.

Å skrive logg er også et nyttig verktøy.

Tillit til den andres arbeidTillit til den andres arbeidDet er viktig å ha

tillit til hverandres arbeid.

Lista for hva man kan godta av faglig stoff bør ikke være for høy.

Da blir man ikke ferdig!

Bli ferdig!Bli ferdig!Et viktig mål er:

bli ferdig. Gjør det du skal. Ok er bra nok. *

Engasjement i fagetEngasjement i fagetEt levende

engasjement i faget ligger i bunnen for et lykkelig prosjektarbeid.

(Uten engasjement kommer man sannsynligvis ingen vei.)

Ildsjelfaktoren …Ildsjelfaktoren … Ildsjelfaktoren bør

være ganske høy. Drivkraften: en

oppriktig lyst til å lage et godt pedagogisk opplegg.

Ikke det å i seg selv ”ha et prosjekt”.

Det er formålet med prosjektet som skaper drivkraften –

… ikke ”pengene” eller ”prestisje”.

Troen på at prosjektet faktisk dekker et behov.

Ett – eller få – digitale Ett – eller få – digitale verktøy som fungererverktøy som fungerer

Ikke la seg knekke av det ”digitale univers”.

Man kan føle seg liten og ”ubrukelig”; at man kan noe, at man ikke kan nok – blant alle verktøy og hjelpemidler.

For oss var det lurt å finne ett verktøy som fungerte godt, og bruke det for alt det var verdt

I vårt tilfelle ble det videodialogen.

Satsing på ett verktøy ga ny Satsing på ett verktøy ga ny kunnskapkunnskap

Satsing på ett verktøy gjorde at vi fant på nye komponenter i de digitale ressursene.

Vi fant en inngang.Vi fant nye

innfallsvinkler gjennom å ha en klar satsing.

Samspill: ”blended Samspill: ”blended learning”learning”

For oss var det samspillet mellom digitale ressurser og fysisk kontakt / campusundervisning som fungerte.

Å ”bare” gi studentene digitale ressurser – uten å ha et forhold til dem – fungerte ikke.

Gi prioritet til prosjektet!Gi prioritet til prosjektet!Prosjektet var

”ekstra” i forhold til andre oppgaver.

For meg viktig å integrere denne arbeidsoppgaven på lik linje med andre.

Gi oppgaven samme prioritet som de andre oppgavene.

Prøve å slå to fluer i en smekk.

Indre sammenheng mellom Indre sammenheng mellom prosjekt og undervisningprosjekt og undervisning

Det som utarbeides bør henge sammen med det som skjer i timen.

Ressursene / prosjektet må ikke ”fly av gårde – ut av klasserommet”.

Jeg snakket på videodialogene – og hadde timene med studentene.

Lykkelig prosjekt i en særegen forstand:

Jeg ville gjøre noe for studentene.

Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle gjøre veldig mye for meg selv.

Lykkelig prosjekt = hjelp til Lykkelig prosjekt = hjelp til selvhjelpselvhjelp

Mitt eget arbeid ble mye mer strukturert. Jeg forstod mer selv hvor jeg skulle og hva som faktisk

var sentralt. Jeg føler at jeg gir bedre undervisning fordi jeg vet hvor

jeg skal. Jeg føler at jeg har en ”hjelper” der ute (som er meg

selv), fordi jeg kan henvise til dialoger om ulike emner på pensum.

Jeg kan tilby hjelp, uten å bare måtte ty til ”du må lese mer”.

Mitt eget opplegg mitt føltes mer helhetlig. Da følte jeg at jeg hadde mer tyngde som foreleser. Jeg klarte å ikke bli overveldet av emnets ”storhet”:

latinamerikansk og spansk litteratur. Prosjektet ga meg følelsen av å stå på flere ben

samtidig. Jeg hadde ikke forutsett denne bivirkningen.

Fornyet inspirasjonFornyet inspirasjon Et vellykket prosjekt gir

fornyet inspirasjon. Utvikler nå lignende

ressurser – uten å være i et ”prosjekt”.

Jeg bruker det samme konseptet for kulturfaget som for litteraturfaget.

Jeg går direkte i gang med jobben – målrettet og konkret.

Jeg integrerer denne jobben i den øvrige jobben.

Veien er oppstaket. Det er resultatet av et

lykkelig prosjektarbeid.

Oppsummerende punkterOppsummerende punkterTydelig behovFinne et svar på behovetIkke for mange involverte.God kjemi.Sett mål – ta bestemmelser raskt.Hyppige, korte, gjerne spontane møter.Møter med fokus på det positive. Prøv stoffet ut raskt!La magefølelsen være med!Bring inn og ha kontakt med studentene.

Oppsummerende punkterOppsummerende punkterPauser i prosjektet er ufarlig når kursen er

stø.Ha tillit til den andres arbeid.Ok er godt nok!Mål: bli ferdig!Levende engasjement.Høy ildsjelfaktor.Sats på noen utvalgte verktøy som fungerer.Gi prosjektet prioritet. Integrer arbeidet i det øvrige arbeidet.*

Eli-Marie Drange og jeg i vårt Eli-Marie Drange og jeg i vårt

”lykkelige prosjekt” ”lykkelige prosjekt”