Coop Gjesdal Jubileumsmagasin

1COOP GJESDAL 100 ÅR

Jubileums-magasin

Viktige hendelserside 8 – 9

100 historier

Åra i Rettedalenside 10 – 15

En institusjon i Gjesdalside 18 – 21

Bøndene la grunnlagetside 30 – 31

2

Knud P. Daugaard, styreleder og Knut Mjølhus, daglig leder.

Foto: Monica Larsen

3

100 år – men fortsatt ung og sprek

Det er med stolthet vi som styreleder og daglig leder for Coop Gjesdal, en av Gjesdal kommune sine eldste bedrifter og en ledende detaljhandelsaktør, kan sende en hilsen til alle våre gode medlemmer/eiere og

kunder. Ikke minst gjelder dette også alle våre fantastiske medarbeidere. Jubileumsåret har vært et hektisk år, hvor Coop Gjesdal har hatt mange jern i ilden. Våre to nyetableringer Coop Extra og Coop Extra Bygg

i Ålgårdsheia har vært tunge løft økonomisk, og har krevd en utrolig innsats fra våre ledere og medarbeidere. Vi har også gjennomført en betydelig oppgradering av Coop Mega på Stasjonen.

Gjennom de siste årene har det vært en rivende utvikling i markedet og konkurransesituasjonen. Coop Gjesdal med styrene, våre tillitsvalgte og våre medarbeidere i spissen, har vist en utrolig vilje og evne til stadig å kunne tilpasse seg nye utfordringer og en stadig tøffere konkurransesituasjon.

Da Coop Gjesdal flyttet hele sin virksomhet til Stasjonen, var det mange skeptiske sjeler. Dette var nok en av de viktigste beslutningene som ble tatt i vår historie og har i ettertid vist at fremsynte tillitsvalgte bidro til en sterk utvikling av samvirkelaget. Coop Gjesdal har i alle år vært den ledende detaljhandelsaktøren lokalt. Selv med stadig ny konkurranse, har vi klart å holde en sterk posisjon. Gjennom våre nyetableringer i Ålgårdsheia, vil vi ta nye posisjoner i markedet og øke våre markedsandeler betydelig både innenfor dagligvarer og ikke minst innen byggevarer.

Stasjonen Eiendom AS som lenge var et heleid datterselskap, har også betydd mye for vår mulighet til å kunne utvikle egen handel, men ikke minst tilføre ny handels-virksomhet som utfyller vår egen virksom-het. Uten Stasjonen Eiendom AS ville vi nok ikke i dag hatt den muligheten til å være den sentrale aktøren som vi er. Stasjonen

Eiendom AS har gitt oss mulighetene både med en betydelig utvikling på Stasjonen og etablering i Ålgårsdsheia.

Når det gjelder eiendomsutvikling, var det også av stor betydning å få inn eksterne krefter på eiersiden i Stasjonen Eiendom AS. Lema AS sin inntreden på eiersiden i 2010 og Coop Norge Eiendom AS sin inntreden i 2011 har betydd at Stasjonen Eiendom og Coop Gjesdal har fått tilført viktig kompetanse og en større løftekraft til å gjennomføre tunge prosjekter. Sammen med Stasjonen Eiendom AS er Coop Gjesdal en sentral aktør i utviklingen av Ålgård sentrum.

Coop Gjesdal ønsker å ha et godt omdømme. Dette er noe vi må gjøre oss fortjent til. Vi er av den oppfatning at vi sammen med både kommune og andre aktører, ønsker å bygge et attraktivt sentrum som vi alle kan være stolte av.

Coop Gjesdal har lagt et grunnlag for de kommende årene gjennom etablering av et moderne butikknett, både innen lavpris- og supermarked. Videre har vi også en byggevaresatsing som fremstår med et bredt og godt vareutvalg og til fullt ut konkurransedyktige priser. Fortsatt skal

3HILSENER

vi også tjene landbruket gjennom å tilby servicevarer og driftsmidler.

Coop Gjesdal skal være den ledende detaljhandelsaktøren i Gjesdal kommune. Dette krever at vi hele tiden tenker frem-over og tilpasser oss utviklingen i samfunnet og ny konkurransesituasjon.Egenarten til Coop er at vi er eiet av våre kunder. Derfor skal vi hele tiden jobbe for å utvikle et tilbud som ivaretar våre eiere sine interesser og behov på en best mulig måte. Coop Gjesdal sitt eierskap er lokalt, derfor blir arbeidet lokalt viktig for oss, også i fremtiden.

Vi vil med dette få rette en stor takk til våre lojale kunder/eiere, tillitsvalgte og til alle våre fantastiske medarbeidere i Coop Gjesdal.

Vårt motto er: Coop Gjesdal i hundre!

Knut Mjølhus, daglig leder Knud P. Daugaard, styreleder

4 HILSENER

Coop Gjesdal – på lag med framtiden

Gratulerer med de 100!

Hilsen fra Nærings-foreningen

Gjesdal Forbrukslag ble startet på et stiftelsesmøte 17. februar 1913. Det første hele driftsåret ga en omsetning på 100 000 kr. Det var en anselig sum den gang, og vareutvalget den første tiden besto av husholdningsvarer, melvarer og gjødsel. Siden har forbrukslaget i Gjesdal vært den ledende handelsaktøren i Gjesdal.

I år er det investert i en flunkende ny Coop Extra med en Coop Extra Bygg, og laget har fått til et totaltilbud til medlemmer og kunder som spenner fra Norges billigste butikk til det beste supermarkedstilbudet i landet. Coop Gjesdal har som mål å bidra til Coop Norges mål, å ta markedsandeler lokalt, og med det bidra til å sikre oss markedsandeler nasjonalt. Gjesdal viser vei! Over hele landet er det skarp konkur-ranse om kundene, og i Gjesdal er det ikke annerledes. Coop trenger framtidsretta lag som tør å ta sjansen og bidra til spennende nye butikker og gode tilbud til gode kunder og medlemmer.

Det er stor aktivitet i laget, og ved etableringen av Coop Extra og Coop Extra Bygg i Ålgårdsheia, og med en utvidelse og ombygging av butikksenteret på Stasjonen der Coop Mega ligger, burde dere være godt skodd for framtiden. Coop

Mega er eneste fullsortiments dagligvare-butikk i Gjesdal, og med Coop Extras billigtilbud og et fullgodt sortiment i gjør det selv-markedet i Coop Extra Bygg, ser jeg positivt på framtiden for Coop Gjesdal.I løpet av neste år skal vi sammen i Coop i hele Norge, gjøre nye grep for å møte konkurransen. Etablering av nye butikker er et viktig element i dette. Coop må stadig fornye seg, for selv om forbrukersamvirket, med snart 1,4 millioner medlemmer, er det eneste demokratiske alternativet innen detaljhandel i Norge, har også historien til kooperasjonen i Europa lært oss at den som står stille forsvinner.

Coop Gjesdal har ambisjoner og tør å handle deretter. Det er vi stolte av og vi gratulerer med jubileet. Med vennlig hilsen Svein Fanebust, administrerende direktør Coop Norge SA.

Hundre år er ingen liten alder, enten vi snakker om folk eller samvirkelag. Alle vi som er medlemmer av Coop Gjesdal i jubileums-året har grunn til å være stolte av dette. På disse hundre årene har samvirkelaget utviklet seg enormt, slik Norge også har. I denne historiske perioden har landet utviklet seg på måter grunnleggerne av Gjesdal forbrukslag for hundre år siden ikke hadde kunnet fore- stille seg. Norge har i denne perioden gått fra å være et av Europas fattigste land til å bli et av de aller rikeste. Det viser igjen i butikken.

Når jeg som innflytter får besøk ”heimante”,

Næringsforeningens ressursgruppe for Gjesdal vil gratulere Coop Gjesdal med 100 års jubileum. Det er imponerende og sterkt å være en solid aktør i 100 år. Coop Gjesdal har vært en viktig del av utviklingen av Ålgård og Gjesdal i alle disse årene. Dere har i tillegg vært dyktige på å fornye dere, nå nylig også med nybygget i Ålgårdsheia. Dette har gitt ringvirkninger for samfunnet vårt.

Coop Gjesdal vil også fremover være en viktig aktør for utviklingen av Ålgård. Vi ser derfor frem til å følge 100-åringen videre og gleder oss til at dere, sammen med resten av næringslivet, fortsatt skal bidra til å styrke Ålgård som et service- og handelssenter.

Mange gratulasjoner fra Silje Eriksen Bølla på vegne av Næringsforeningens ressursgruppe for Gjesdal.

Redaktør: Knut Mjølhus • Redaksjon: Knut Mjølhus, Elin Ravndal Bell, Harald Stangborli, Ole Sivertsen, Ivar Brekken og Frode Midttun. • Utforming: Oktan Stavanger v/Heidi Njå Johnsen Forsidefoto: Anne Lise Norheim • Trykk: Ålgård Offset • Opplag: 5.500 • Ansvarlig utgiver: Coop Gjesdal

tar jeg gjerne gjestene mine med til jærstrendene, Preikestolen, Gloppedalsura, Edlandsfjellet eller en annen perle i rogalandsnaturen. Mange lar seg imponere av dette. Andre har blitt mer imponert når de har gått på Coop-en. De har latt seg imponere av utvalget, sørvisen og størrelsen på butikken. Noen har beint fram blitt ”misunte” når de har sett hvor storveis butikker vi har på Ålgård.

Vår velstand skinner i dag i bugnende vareutvalg på Coop-en. Hvor de neste hundre års utvikling tar oss, er det ingen

forunt i dag å spå om. Men både Coop Gjesdal og Gjesdals innbyggere har de beste forutsetninger for å lykkes – så lykke til med de neste 100!

Frode Fjeldsbø,ordfører i Gjesdal kommune.

5100 HISTORIER

100 historierHistorien til Coop Gjesdal har bestått av mange små episoder og store hendelser.

Noen av disse historiene må betraktes som kuriositeter fra forgangen tid. Nå ønsker vi å trekke dem fram i lyset igjen slik at de ikke går i glemmeboken. 100 små historier som favner bredt, og som mange av leserne vil kjenne igjen.

Av Ivar Brekken

#1 Misforstått ærendslappTrygve Tjetland sendte i sin tid en ærendslapp til forbruken hvor det sto at han ville ha 5 O grove brød. Så mange som 50 hadde de ikke på lager, og forbruken meldte derfor fra at han skulle få dem dagen etter. Det viste seg imidlertid at det var fem runde (5 O) grove han hadde bestilt og ikke 50. Det forbruken oppfattet som en null var nemlig ment som rundt.

#6 Enkelt og greitFør Gunvor Skansen begynte som krambujente ved Gjesdal forbruk etter avsluttet folkeskole (rundt 1947/48), ba forbruksbestyrer Lars Vasshus henne skrive tallene fra en til ti på et papir. Da dette var gjort og opptaksprøven godtatt, ble hun ansatt. Enkelt og greit.

#7 Et skremmeskuddUnder inngangsdøra på den første forbruksbygningen var der en sprekk. Den ble brukt til å sope skyllevannet ut gjennom ved golvvask. En søndag rundt 1950 hadde Elmer Skansen og en annen fanget en hoggorm som de plasserte i denne sprekken. Men først hadde de fjernet hoggtennene, trodde de – men det viste seg at det var tungen de hadde skåret av i stedet. Ormen skal imidlertid ha endt sine dager i løpet av helga. Men da den første krambujenta kom på jobb mandags morgen, og ormen fulgte døra da den ble åpnet opp - ble der naturlig nok et skikkelig oppstyr. Jenta trodde ved første øyekast at ormen fremdeles var i live.

#8 Kjøp av nattmøbelSissel Mabel Vølstad betjente som ung krambujente en kunde som spurte etter et nattmøbel. Sissel Mabel forsto ingenting av en slik bestilling, og hun henvendte seg derfor til Gunvor Skansen, som var litt mer garvet i systemet, for å be om hjelp. Gunvor pekte så på dette nattmøbelet han ville ha, og Sissel Mabel utbrøt så: "Konne an ´kje sagt at det va ei pissepotta an sko ha".

#4 Salg av bindGunn Olufsen har fortalt at hun som ung jente sto bak disken på Ålgård forbruk i 1978. Dette var en tid da salg av Saba-bind ennå ble hemmeligholdt. Utrolig nok måtte det skjules mest mulig. Gunn fikk ved flere anledninger i oppgave å rulle et ukeblad (gjerne Alle Menn) som var bestilt rundt den hvite Saba-pakken, og rullen ble så holdt på plass med en strikk. Deretter skreiv hun navnet til kunden på bladet og plasserte det i en korg ved kassa-apparatet til rette vedkommende kom.

#5 Overraskende durrakjøp Denne historien må nok være fra begynnel-sen av krigen, eller kanskje like før. Isak Eikeland, for øvrig bror til Karl i Røynåsen som var bedre kjent, hadde gjort seg klar for å ta imot noen sekker durramel han hadde bestilt. Kjerra var derfor bakket helt inn til stryteplatten ved lageret, slik at sekkene lett kunne dras ned i den. Men til Isaks store overraskelse var det ikke durrasekken, men en ung Marta Ålgård som kom seilende ned stryta først – og det var ingen andre enn Ordin Vasshus som stod bak ablegøyene. (Marta var født i 1930 og senere gift Austbø).

#3 Kjøp av vinslangeDet var en kar som på 1960-tallet ville kjøpe seg vinslange, men han hadde problem med å få forklart ærendet sitt. Han visste fra før at forbruken solgte plastikkslanger i riktig dimensjon som lengdemeter fra rull. Men det var det å få sagt det da. Hva skal du bruke den til? spurte Ordin Vasshus som stod bak disken. Men det kom fremdeles ikke noe skikkelig svar fra den blyge kunden. Skal du bruke den til å suge vin med, ville Ordin vite - og dermed gikk der et lettelsens sukk gjennom karen. Ordin skar så av en passende lengde, og dermed var begge strålende fornøyd.

#2 SukkertjuveriDet hendte noen ble tatt for tjuveri fra pakkhuslageret. En gang var det en kar som forsøkte å stjele en 50 kg sekk med sukker. Sukkersekken var trolig ment for ølbrygging, og han var på god vei heim med den på sykkel. Kristoffer Ravndal som var lagersjef, så seg ikke i stand til å ta seg av saken, da han kjente tjuven altfor godt. Han ba derfor sjåfør Bertel Netland om å ordne opp, og slik ble det. Tjuvegodset kom i alle fall tilbake på rett plass.

6 100 HISTORIER

#10 Lort & spillvannI hestestallen gjorde hestene fra seg i ei skittrenne, og lorten ble med jevne mellomrom måkt ut i Flådånå gjennom to luker i veggen. Det samme prinsippet ble brukt så lenge det gamle meieriet var i bruk (fram til 1953). Alt spillvann ble sluppet ut i en steinsatt kanal som førte det direkte til Edlandsvatnet. Der hadde Sigurd Malmin fast jobb med å skyte rotter som fetet seg opp på osteavfall.

#18 "Kongen"Meieripipa stod også oppsatt i meierigården, like ved siden av stallen. Det var en rund mursteinspipe omtrent 30 meter høy, og med fem jernringer i passe avstand på de øverste meterne. Der brukte ungene å kaste snøball om vinteren for å se hvem som kunne kaste høyest. Leiken ble kalt "Kaste på kongen", og den som traff nærmest toppen ble så kalt for konge.

#17 RasjoneringUnder krigen var de fleste varer rasjonert. Forsyningsnemnda delte ut rasjoneringskort hvor folk kunne kjøpe en bestemt kvote vareslag, og disse skulle vare en bestemt tid. Enkelte merker var datert og kunne bare brukes på oppgitt dato. Dette gjaldt blant annet kaffe og sukker. Andre merker var merket med tall, og forretningen klippet av så mange merker som måtte til for hver vare. Kaffe og sukker var rasjonert helt til 1953.

#15 Celebert besøkMang en celeber person har besøkt Coop Gjesdal etter at de flyttet ned til stasjonsområdet. Tirsdag 3. september i år kl. 16.40 ble forretningsmannen Arthur Buchardt observert ved den ene kassen. Han gjorde ingen storhandel, men dog... Det viste seg senere at han var på vei til et frokostmøte med Næringsforeningen i Sandnes dagen etter.

#16 MisnøyeDet er blitt fortalt at Karsten Knoph, innehaver av Ålgård Sport, ikke var helt fornøyd med tingenes tilstand rundt 1970. Misnøyen kom i forbindelse med entrepre-nørselskapet Puntervolds arbeid med å utvide Gjesdal Forbruk sine forretnings-lokaler på andre sida av Flådånå. Uteliggeren på bygningskranen beveget seg nemlig over hans eiendom i nordvestlig vind – og det likte ikke "Knoffen" særlig godt. Spesielt ikke i kuling.

#14 CelluloseI mai 1941 skreiv Malli Berge i dagboken sin: "Dei levde godt heime. Kyrne mjølka mykje. Dei får papir. At papir, cellulose, er så godt fôr hadde ingen trudd. Nå brukar bøndene det og er glade for at dei får det, elles visste dei ikkje korleis det hadde gått. Det er plater, tett pakka i ballar." Nesten samtidig skreiv avisa Stavangeren at gjesdalkyrne heller ville ha lyng enn cellulose, og at cellulosen måtte ha ansjossmak for at sauene ville spise den. Cellulosen ble lagt i vann for å bli til en tyktflytende masse, og deretter blandet med sildemel før husdyra kunne "gå til bords". Gjesdal Forbruk solgte både cellulose og sildemel i krigsårene.

#12 MalingssalgMaling ble lenge solgt i pulverform og et mindre utvalg farger (fargepigment). Pulveret ble før bruk tilsatt kokt linolje i et visst forhold. Begge deler var å få kjøpt på forbruken, og de ble solgt over disk i løs vekt. Blandingsforholdet ble gjort heime hos den enkelte bruker, og det ble ofte brukt et titanhvitt eller sinkhvitt pigment hvis malingen skulle gis en lysere nyanse. Det ble også solgt terpentin som malingsfortynner i løs vekt.

#11 Kvinners stemmerettSamme året som "Gjesdal forbrugslag" ble stiftet (1913) fikk norske kvinner over 25 år stemmerett på lik linje med menn ved stortingsvalg. I Gjesdal hadde imidlertid de fleste kvinner fått lov å stemme allerede ved kommunevalget i 1901. Men det gjaldt bare dersom de betalte skatt av ei inntekt på 300 kroner i året, eller hadde en mann som gjorde det. Ved stortingsval-get 1913 var det 805 gjesdalbuer som var stemmeberettigede.

#13 WienerbrødskalkerFrem til midten av 1900-tallet var wienerbrødskalker som rene snopet å regne for oss unger, og det var stor etterspørsel rundt om i bakeriene etter slike. I forbindelse med julebrødbaksten i desember fikk ungene i Rettedalen stundom være med å skjære sukat, og da vanket det ofte en papirpose wienerbrødskalker som godtgjørelse for dem som var med. Wienerbrød blir stekt i stenger før de blir delt opp i passe stykker, og det var disse endene som ble skåret av. I 1950 kostet et wienerbrød 10 øre på Gjesdal Forbruk.

#9 "Gissa bås"I meieristallen brukte ungene i Rettedalen og Meierikrossen å aktivisere seg i en leik de kalte å gissa bås. Stallen bestod av 20 båser, 10 på hver side, og de fleste var ledige når bøndene hadde levert melken sin ved middagstid. Leiken bestod i at de ungene som var med gjemte seg i hver sin bås, og så skulle en eller annen gjette hvilken bås og hvilken side de forskjellige hadde gjemt seg på. Det hendte nok også at enkelte gutter benyttet sjansen til å klemme litt i jentene hvis muligheten bød seg.

#19 Krigsopplevelse 1Den 10. januar 1941 skreiv Malli Berge i dag-boken sin: "Fredagskveld. Øyde og snaudt på butikkane. Dei veg opp matvarer i rasjoner, klypper av merke på korta. Men alle er ljose i åsynet. Folk trur at England vinn krigen."

7100 HISTORIER

#26 Avslått søknad På 1800-tallet var naturalhusholdning en godt innarbeidet tradisjon i Gjesdal. Men allerede så tidlig som 1856 var det en kar som ville forsøke seg som landhandler på Bollestad, og Bollestad var et sentralt vegkryss i Gjesdal på den tid. Han søkte derfor kommunestyret om lov, men søknaden ble avslått. Begrunnelsen var at et slikt landhandleri på ingen måte ville være i stand til å transportere varer fra Sandnes eller Stavanger uten å fordyre dem betraktelig. "Gjesdahl Sogn ligger dessuden ikke længre borte fra sistnævnte Handels-steder end at Folket naar de reiser til Byen med sine Varer til Avsætning samtidigt dermed kan kjøbe og hjembringe sine Fornødenheder ligesaa godt som Manden paa Bollestad."

#29 Sild & poteterUnder Den andre verdenskrig var surrogater og erstatninger en del av hverdagen. Men i 1944 skrumpet varelagrene også for slike varer inn, og forretningene manglet derfor det meste. Sild og poteter ble da en viktig del av husholdningen. Uten den næringsrike poteten ville det trolig blitt stor hungersnød i landet. Den ble nemlig brukt til det meste. Blant anna blandet inn i margarin, brøddeig, kakedeig og sildefarse for å nevne noe.

#22 Prekær varesituasjonUnder Den første verdenskrig var varesituasjonen også prekær, selv om Norge holdt seg nøytralt. 1. januar 1918 ble det innført rasjoneringskort for brød, mel, sukker og kaffe. Men personer som kunne dokumentere større behov for brød eller mel på grunn av sitt arbeid kunne søke om tilleggskort.

#24 Trange tiderI 1920 var det ekstra trange tider på verdens- markedet, med blant anna hungersnød i Russland. Folk ble derfor oppfordret til å kjøpe norske varer for å minske landets behov for import. I den forbindelse gikk sjokoladeprodusenten Freia ut med en reklameplakat som viste en gutt i bakerut-styr foran en kake. Og plakaten hadde følgende tekst: Vær nordmann! Kjøp norske varer! FREIA BAKEPULVER

#21 Krigsopplevelse 2Den 13. juni 1942 skreiv hun dette: "Blank morgon. Gjekk innover til meieriet. Mykje folk ute. Full meierigard av hestar, kjerrer og folk. Krigssnakk. "Høyrar du noko", spør dei einannan - - På alle butikkane folk. Ute etter mat. Ein stor flokk heiesmale vart jaga gjenom Ålgård. Folk prøvde å gå tunnkledde, leie av kulden."

#25 Ålgård ForbrukÅlgård forbruksforening ble stiftet i 1904 med Samuel Haaland som første bestyrer. Da var Gadå allerede et etablert forretningsområde hvor fabrikkarbeidere brukte å samle seg både i middagspausen mellom kl. 11 og 12, og etter arbeidstid. Akkurat som bønder gjorde i meierigården ved Gjesdal Forbruk. Det kunne være tjåka fullt av folk, og noen ganger diskuterte de så fillene føyk.

#23 Fotballsnakk I 1916 ble Øystein Nernæs ansatt som bestyrer på Ålgård Forbruk, og han satt i stillingen til utpå 1950-tallet engang. På slutten av 1940-tallet spilte Ålgård Fotballklubb i hoved-serien, og da var det naturlig nok fotball folk snakket om både på forbruken og i Gadå ellers. I 1955 ble forretningsbygget påbygd og modernisert i forbindelse med selvbetjening, men i 2001 ble bygningen jevnet med jorden for å gi plass til et leilighetsbygg. Ålgård Forbruk hadde også filial på Gådå noen år.

#20 SamlingsstedGamle Gjesdal Forbruk og meierigården lå side om side, og området var lenge et fast samlingssted for folk. Så lenge hestetransporten rådde, var det et yrende liv hver formiddag. Melkekjørerne hadde bestandig med seg ærendssekker og lapp til forbruken, og en stund også egge-kasser eller esker til veiing og levering. Senere kom melkebilene inn i bildet, og de hadde gjerne store ladninger med ærendssekker for sin rute. Før krigen hadde folk knapt nok radio heime i stova, og på forbruken var det alltid nyheter å få med seg heim. I tillegg var det ofte noen som hadde en god historie på lager, og latteren satt aldri langt inne.

#27 VareknapphetVåren 1941, mens Norge ennå var okkupert av tyskerne, var det en dame som var innom en butikk på Ålgård for å handle vaskepulver. Mens hun stod der ved disken, fikk hun med seg samtalen mellom en mannlig kunde og krambujenta. Har dere appelsiner? spurte han. "Nei", svarte hun. Har dere eple? "Nei". Har dere drops? "Nei". Har dere sjokolade? "Nei". Men den pakken vaskepulver som dama skulle ha, den hadde de på lager.

#28 Første avisannonse 19. november 1913 stod følgende avertissement på trykk i Stavanger Aftenblad, med gotisk skrift: GJÆSDAL FORBRUGSLAGaabner sin forretning fredag den 21de ds. for handel med alle mulige forbrugsartikler. Specielt fremhæves, at der fra vort lager stadig vil kunne erholdes kraftfôr av Landhusholdningsselskabets anerkjendte kontrollerte og garanterte vare.Dougalls faarevask, som i længden har vist seg at være det beste og billigste, vil kunne erholdes.Gjesdal forbrugslag, Aalgaard.

8 VIKTIGE HENDELSER

Gjesdal Forbrukslag ble stiftet 17. februar 1913. Tomten ble kjøpt for

80 øre kvadratmeteren. 12. oktober ble Lars Vasshus ansatt som styrer og Ågot

Fjermestad ansatt som krambujente. 19. november åpnet handelen.

Første hele driftsår omsatte samvirkelaget for kr. 100.000,-

Året før krigsutbruddet ble det kjøpt tomt til nytt lagerbygg. Da krigen brøt ut, hadde

Gjesdal Forbrukslag stort lager av det meste. Bestyrer Lars Vasshus hadde

allerede sikret store mengder med varer. Mjøl, sukker og kaffe ble kjørt rundt

til bøndene for å gjemme dette for tyskerne.

På årsmøtet 20. februar 1959 ble det vedtatt å bygge nytt forretningsbygg.

Nybygget ble åpnet for handel 18. november 1960. Dermed trodde

man det skulle være romslige lokaler i lang tid fremover – men

allerede 10 år etter måtte man bygge om og utvide.

1913

1940

1960

Gjesdal Forbrukslag blir slått sammen med Ålgård Forbruks-

forening. Det nye navnet ble Gjesdal Samvirkelag. Det tidligere

Gjesdal Forbrukslag ble avd. 1, og Ålgård Forbruks-

forening avd. 2.

1977

9VIKTIGE HENDELSER

31. januar 1985 ble nybygget til 10 mill. kroner åpnet. Kundene fikk

nå en topp moderne butikk. Med nytt bakeri, jernvarebutikk, delikatesse-

avdeling og kafé. 1. juli 1985 ble Harald Stangborli ny bestyrer.

1997

2013

1985

2005

Tomt på 13 000 m2 på Stasjonen ble kjøpt for 3,3 mill. kr i 1993. Første

spadestikk ble tatt 11. oktober 1996.Flyttet i 1997 fra Meierikrossen til Stasjonen. Nybygget på Stasjonen

kom totalt på ca. 40 mill. kr. Året etter ble bakeriet solgt

til Gomanbakeriet.

Stasjonen Kjøpesenter ble bygget. Coop Mega og

Coop Byggmix fikk utvidet sitt butikkareal. Samlede

investeringer var på ca. 55 mill. kr.

Jubileumsåret starter med kick-off for alle ansatte 3. februar. Coop Extra Bygg åpner på Ålgårdsheia 20. juni. Coop Extra åpner

12. september i samme bygg.Jubileumsfest blir avholdt 31. august. På samme fest kunngjøres sammen-

slåing av Stasjonen Eiendom og Magneten Eiendom.

10

Gjesdal Forbruk 1913 – 1997

Den 19. november 2013 er det 100 år siden forløperen til Coop Mega, Gjesdal startet handel på Flådaleite. Eller Meierikrossen, Rettedalen om man vil. Navnet var den gang Gjæstal Forbrugslag,

men på folkemunne bare kalt krambuå eller forbrukjen. Kjært barn har imidlertid mange navn, så slengnavnet "fåbrassen" ble også brukt - og etter sammenslåingen med Ålgård forbruksforening

til Gjesdal Samvirkelag i 1977, ble forkortelsen Gjesten ofte brukt.

BEGYNNELSENDet begynte med at elleve bønder og bygdefolk møttes i kommunestova på Gjesdal den 16. mai 1912, og hensikten med møtet var å finne ut om det var grunnlag for enda et forbrukslag på Ålgård. Fabrikkarbeiderne hadde allerede startet sin forbruksforening i Gadå (Krambugata) i 1904, men denne nye forretningen var mer ment for bønder og bygdefolk. På møtet ble det valgt ei nemnd

som skulle forberede saker til et senere stiftelsesmøte, og nemnda bestod av disse tre: Svein Søyland (formann), Velle O. Gjesdal og Aadne Helland. Den 17. februar i 1913 ble så stiftelsesmøtet holdt, også det i kommunestova - og der ble følgende vedtak protokollført som første sak:

" Um forbrukslag i det heileteke skulle skipast for bygdi, vart det samrøystes gjort sovore

vedtak: Ein anser det ikkje raadelegt at laget tek upp arbeidet med mindre det kan gjera rekning paa minst 50 medlemmer, og for aa faa paa det reine kor mange ein kan faa med i laget teiknar dei som er tilstades so mange som vil vera med. Men då der var so mange som ikkje var tilstades som hadde sagt dei vilde vera med i laget, at ein med vissa kunde gjera rekning paa minst 50 medlemmer, so vart ein samde um aa ansjå laget for skipa."

Meierikrossen ca. 1920. Gjesdal Forbruk til venstre. Foto: Gjesdal folkebibliotek.

11GJESDAL FORBRUK 1913 – 1997

TOMT PÅ FLÅDALEITEPå samme møtet ble lover for laget vedtatt, og det ble også valgt styre og revisorer. Det første styret som ble valgt var: Svein Søyland (formann), Velle O. Gjesdal, Aadne Helland, O. G. Wigesdal og Magnus Søyland. Etter at valget var unnagjort ble styret så pålagt å kjøpe tomt, og det samme pålegget gjaldt også bygging eller eventuelt leie av hus. Plassen for tomt ble valgt med omhu. For det første lå den i vegkrysset mellom hovedveien fra Sandnes (nå E39) og veien til Jæren (Rettedalen) hvor det også var tilgang på vann fra Flådånå. I tillegg lå Ålgård Meieri, etablert i 1892, på nabotomta – og meierigården samlet hver formiddag bønder som leverte melk. De fleste av disse ble naturlig nok gode kunder helt fra starten av.

rives da forbruken skulle bygges, og ny smie ble oppført like bortenfor heimehuset i Rettedalen. (Den eiendommen ble senere solgt til Jon Gledje, og fra 1942 videresolgt til Jonas Skansen.)

HANDELEN I GANGDet ble en svært travel tid for styremedlem-mene det første året. I tillegg til anskaffelse av tomt og forretningsbygg skulle det også ansettes folk til bedriften. Tomteprisen var 80 øre per kvadratmeter, og det skulle bygges både krambu, pakkhus og boplass for betjeningen i et og samme hus. I et styremøte 12. oktober 1913 ble Lars Vasshus ansatt som forbruksbestyrer med 100 kroner måneden i lønn pluss fritt hus, lys og varme. Vasshus var da 21 år og kom fra Heskestad. Han hadde utdannelse fra Dalheim folkehøyskole, men ingen handels-

skole. Ågot Fjermestad ble i samme møte ansatt som første krambujente med ei lønn på 50 kroner måneden, og også hun hadde fritt husvære, lys og varme. Ola Wigesdal Nesse var byggeleder, og han må ha gjort en jobb styret var meget godt fornøyd med. Det gikk i alle fall bare snaue to måneder mellom godkjenning av tegnin-gene som Svein og Magnus Søyland hadde lagt frem, og frem til første styremøte i eget hus ble holdt. Fra 31. august til 26. oktober. På sistnevnte dato var huset nesten helt ferdig, og Lars Vasshus hadde allerede flyttet inn. En av de store sakene for styret, var varetransporten fra Sandnes. Det kom inn seks anbud, og Sven Vassvaag var den som ble tildelt kjøringen. Hans tilbud gikk ut på 45 øre for hvert 100 kilo han kjørte heim fra Sandnes med hest og kjerre, og 20 øre for hver 100 kilo som ble transportert motsatt vei. Den 19. november 1913 var handelen så i gang.

TILSLUTTET NKLLaget ble innmeldt i Samhold 1914, og i NKL 1919. Etter det første hele driftsåret viste regnskapet en omsetning på kr. 100.000 og en gjeld på 17.650 kroner. Det ble delt ut bonus med 8 prosent på husholdningsvarer, 2 prosent på melvarer og 1 prosent på gjødsel. Til sammen ble det delt ut kr. 3.340 til 66 medlemmer, noe som ga et gjennom-snitt på rundt 50 kroner per hode. I 1915 ble det vedtatt å føre opp et tilbygg til pakkhuset i retning meierigården. Dette for å kunne kjøre under tak for av- og pålessing av varer. Året etter ble det innlagt springvann, og med det fulgte der også vask. I 1919 kjøpte forbrukslaget inn bil sammen med Ålgård meieri, noe som var en stor framgang i forhold til hest og kjerre.

Ser vi bort fra meieriet, bestod området på den tid av tre husstander, som alle lå på andre siden av veien mot Time. Tønnes Bærland, Sven Engelsvold og Harald Næsse. Disse dreiv henholdsvis som smed, skomaker og landhandler. Tønnes Bærland hadde sågar ei smie på tomta som forbruken hadde kjøpt. Den var oppført i forbindelse med rørleggingsarbeid da meieriet ble bygget elleve år tidligere. Smia måtte imidlertid

Meierikrossen ca. 1920. Gjesdal Forbruk til venstre. Foto: Gjesdal folkebibliotek.

Ålgård forbruk 1927. Magne Berland og Marie Aasland. Foto: Gjesdal folkebibliotek.

Meierikrossen ca. 1925. Smale på vei til slakt. Foto: Gjesdal folkebibliotek.

Februar 1956. Ålgård Forbruk blir snarkjøpbutikk.Foto: Gjesdal folkebibliotek.

12 GJESDAL FORBRUK 1913 – 1997

Året etter ble det kjøpt inn nok en bil i dette samarbeidet, men i 1929 var fellesskapet over. Da kjøpte forbrukslaget sin egen bil. På generalsamlingen i 1922 kom Ole Skurve med forslag om å slutte med all sigaretthandel. Forslaget ble imidlertid nedstemt selv om det var med knapp margin. 28 mot 26 stemmer. Samme året ble butikken utvidet i fire meters lenge og bredde. I 1926 ble det vedtatt kjøp og salg av egg, og året etter ble forbrukslaget mottakerstasjon for Rogaland Egglag på Sandnes. Det dukket også opp spørsmål om å starte filial på Figgjo etter henstilling fra figgens-folk både i 1924 og i 1950, men det ble ikke noe mer av det.

BAKERI & KJØLE-/ FRYSEROM Et nytt viktig tiltak var bygging av bakeri og pakkhus til kr. 25.000 i 1931. For å få plass til denne utvidelsen måtte en heste- stall rives, men en ny ble satt opp i 1933 sammen med meieriet. Der var det båser til 12 hester. Som bakere ble Ivar Skjærpe og Nils M. Vølstad ansatt fra starten, og Gjesdal Forbrukslag fikk skryt for å ha gode brød. I 1933 kom der et tilbygg ut fra butikken som ble brukt til kontor. I 1935 ble det innredet et kjølerom for smør og lignende varer, samt et fryserom for reve-mat. Sistnevnte var et populært tiltak, og rommet ble mye benyttet av revefarmere som det var mange av på denne tid. Det virker som om det aldri ble nok lagerplass, for i 1939 kjøpte forbruken ei tomt i bakken opp mot gården til Sven Ålgård. Tomteprisen var der to kroner kvadratmeteren, og det ble reist et lagerbygg på 30 x 10 m. Under krigen okkuperte tyskerne denne bygningen som et supplement til brakkeleiren Rotter-dam. Lageret var i forbrukslagets eie fram til 1970. Da ble eiendommen solgt til Gjesdal kommune for kr. 25.000, og bygningen like etter revet. En sak som nesten årlig skaffet bestyrer og styre bry, var de mange utestående kravene. Mange forskjellige metoder ble brukt i håp om å få pengene betalt i rimelig tid, men det viste seg å være et problem som var vanskelig å få bukt med.

KRIG OG VAREKNAPPHETVed krigsutbruddet hadde Gjesdal Forbruks-lag stort lager av det meste, og det ble kjørt flere lass hvetemel, sukker og kaffe rundt

om på gårder for å "gjemme" det for tyskerne. Kaffebeholdningen var så stor at Fylkesforsyningsnemnda tvang dem å sende kaffe til andre bygder. Under krigen hadde laget det likevel vanskelig, slik som alle andre forretninger. For det første ble begge lastebilene rekvirert av militærvesenet, og i tillegg skapte rasjonering og vare-knapphet andre utfordringer. Men trass i knappheten var det lyspunkt på enkelte varer. For eksempel kjøkkenutstyr hvor spesielt Norgesglass var en populær vare, og det samme var fint ullgarn. Det kom faktisk kunder helt fra Stavanger for å få tak i slike varer. De to første krigsåra var det kneippbrød å få kjøpt hver lørdag, men bestyreren tilføyer i årsrapporten 1946 at køene ble mer og mer besværlige etter hvert. Som erstatning for kraftfôr, ble det under krigen solgt store mengder cellulose. Bare i september 1942 ble det omsatt for kr. 100.000. Sommeren 1944 ble det kjørt et til to billass sild og pir fra Oltesvik i uka. Dette var populær middagsmat under krigen, og den ble ikke fraktet helt uten risiko. Spiker, tauverk og ruteglass hadde også Gjesdal lenger enn andre forbrukslag, og våren 1945 stod Stavanger-folk nærmest

i kø for å handle havregryn. Jordbruksvarer som myosil og svovelsyre var det også stor etterspørsel etter fra andre bygder.

NYTT FORRETNINGSBYGGI august 1945, da krigen endelig var over, ble det bestilt 530 tonn gjødsel til laveste pris. Det meste av dette kom i hus før nyttår, og bestyreren var glad for at det før krigen var bygget gjødsellager. Ellers kunne de ikke gått inn for så store innkjøp som dette. Men han mente samtidig at lagerkapasiteten burde vært dobbel så stor. Selv om butikklokalene var sprengt allerede i 1946, gikk det enda mange år før det ble bygget nytt. Først måtte tomtespørsmålet bli løst, og det kom i orden ved at de gamle meieribygningene ble kjøpt i 1951. Meieriet var da i ferd med å bygge nytt på myra nordøst av veikrysset (ferdig i 1953). Senere kjøpte de bestyrerboligen i bakken opp mot Skansen der parkeringsanlegget i dag ligger, og i 1965 også litt grunn langs Flådånå på nedsida av nybygget. Vedtaket om å bygge nytt ble gjort på årsmøtet 20. februar 1959, og det nye forretningsbygget åpnet for handel 18. november 1960. Dermed trodde en det

Ålgård forbruk blir selvbetjent. Astrid Skarestad i front. Foto: Gjesdal folkebibliotek.


varehyller og disk, og det var disse som fant fram de varene kunden ville ha. Hver vare ble notert på skriveblokk med blyant, og summen regnet sammen tilslutt. På forbruken var det disker langs tre hyllevegger. Unntaket var ved inngangspartiet hvor det var plassert utstillingsvinduer på begge sider av døra. Midt i rommet stod der en svær skorstein hvor vedovnen var tilkoblet. Under den ene disken var det vippeskuffer, hvor melvarer og lignende ble fylt i papirposer før innholdet ble veid. Kaffe kjøpte de fleste i hele bønner, for å male på håndkvern heime. På disken var det plassert posestativ med 4-5 forskjellige slags posestørrelser, samt papirrulle for grått innpakningspapir. Der

sendt ned på en platting. Slik at bonden lett fikk den videre ned i kjerra.

FUSJON MED ÅLGÅRD FORBRUK I 1977 fusjonerte Gjesdal forbrukslag med Ålgård forbruksforening. Det var etter henstilling fra Ålgård Forbruk som enstemmig hadde gått inn for det. På medlemsmøte til Gjesdal Forbruk ble det avgitt 85 stemmer for og 41 imot. Det konstituerende møtet i denne sammenslutningen ble holdt 31. mars 1977 og det nye navnet ble Gjesdal Sam-virkelag. Det tidligere Gjesdal forbrukslag ble avd. 1 og Ålgård avd. 2 Av årsmeldingen 1979 fremgår det at året var meget dårlig angående vær- og vekst-

forhold på Vestlandet. Det var en streng vinter, sein vår og en påfølgende sur og våt sommer og høst. Dette førte til dårlige beiteforhold og jevnt over mindre avlinger enn resten av landet. Salget av kraftfôr økte derfor med 9 prosent uten at det hadde vært prisøkning. Det var bare volumet som økte. Salget av kolonialvarer økte med 10,6 prosent – og med den harde konkurransen det var blitt, følte styret seg tålig fornøyd med utviklinga. Gjødselsalget økte også med 18,5 prosent, og det hadde ikke vært vanskelig å skaffe de gjødselsortene som var etterspurt. Bestyreren ved avdeling 2, Olav Gilja sluttet dette året for å overta bestyrerstillingen ved Undheim Handelslag i mai, og mangeårig handelsbetjent Ordin Vasshus døde i juni. I 1981 hadde posten for utestående krav økt med cirka 700.000 kroner, og dette var nå blitt ei lei utvikling som styret var bekymret for. Ble det ingen bedring, vurderte styret å treffe vedtak for å snu utviklingen. Det ble også investert 430.000 kroner i nytt inventar, ny varebil og ny truck dette året.

DELIKATESSE & KAFÉStyret drøftet flere ganger hva de kunne gjøre for å utvide forretningen i Meieri-krossen dette året. Lokalene var etter det vareutvalget laget førte blitt altfor små. Det var også snakk om en egen delikatesse-avdeling, og sesongvare som camping, hage og sport var det lite eller ingen plass til. Og oppi alt dette behøvde også bakeriet større og bedre plass. Årsmeldingen 1982

skulle være romslige lokaler i lang, lang tid fremover - men allerede i 1970 måtte en bygge om og utvide for 1 mill. kroner til. I 1961 gikk Lars Vasshus av som bestyrer etter 48 års virke. Han hadde vært bestyrer helt fra begynnelsen av, og ble hedret med Norges Vel sin medalje for lang og tro tjeneste for det. Arne Alvestad overtok så stafettpinnen for de neste 24 årene.

KRAMBUJENTERPå denne tiden var også selvbetjening kommet inn i bildet. Før det var det kram-bujenter som betjente kundene mellom

stod det også et kassaapparat med plass til sedler og mynt. Bak den ene disken var det manufakturvarer med blant annet gave- artikler, kjøkkenutstyr, sysaker og tøyer. På gårdsplassen ut mot veien sto en driv- stoffpumpe av merket Shell. Den var på 1940-tallet låst med kjetting og hengelås slik at en av betjeningen måtte hjelpe kunden å tappe. I lagerdelen mot meieri-gården var det en spiralformet metallstryte som var montert innvendig gjennom to etasjer. Nærmest som en bobsleighbane. Der ble sekker med gjødsel og kraftfôr

Meierikrossen ca. 1935. Krambujentene Ingrid Fjermestad, Ester Lima, Aslaug Nevland og Malli Søyland. Foto: Gjesdal folkebibliotek.

Berit Kyllingstad og Brit Gjesdal bak disken. Foto: Oddbjørg Bjelland.

14

forteller at 1325 medlemmer leverte inn bonusbok det året, og av større kostnader ble det kjøpt inn ny lastebil med kran til 336.380 kroner. Utvidelsesplanene som tidligere hadde strandet på uvissheten omkring E18, ble til slutt endelig løst. Byggetillatelsen ble innvilget, og dermed var det bare å sette i gang. Den 15. november 1983 startet AS Betong så opp grunnarbeidet som laveste anbyder. Byggearbeidet ble imidlertid langt mer omfattende og dyrere enn først antatt, men til gjengjeld ble kundene tilbudt en topp moderne butikk. I underetasjen ble der bygget nytt bakeri, garderober og jernvare-butikk, og herfra foregikk også all handel med kraftfôr og gjødsel. På gateplan kom det forretningslokaler med delikatesse-avdeling, kontorer, spiserom og kafé, og i tillegg en større og bedre parkeringsplass. De 14 månedene byggearbeidet stod på, ble en vanskelig tid for både betjening og kunder, men den 31. januar 1985 var det duket for re-åpning med pomp og prakt. Ordføreren åpnet, skolekorpset spilte og det var bare godord å høre. Spesielt kafédriften ble godt mottatt av mange. Åpningstidene ble fra nå av utvidet til kl. 19:00 fra mandag

til fredag, men lørdag ble butikken fortsatt stengt kl. 13:00. 1. juli 1985 avløste Harald Stangborli Arne Alvestad som bestyrer.

FREMTIDSVYER, OG MOT ØLButikksalget i avd. 1 minka med 3,5 prosent under utbygginga , men siden salget i avd. 2 økte omtrent tilsvarende, utgjorde det ikke så mye på totalen. Det var med spenning og forventning Samvirkelaget nå så inn i fremtiden, og spørsmålet var om de store investeringene ville gi resultat. Ombygnings- arbeidet med tilbygg og inventar kom på 12,7 mill. kroner, og i tillegg var det kjøpt ny lastebil til 628.600 kroner. Det viste seg imidlertid at forventningene ble innfridd og mer til, da omsetningen økte med utrolige 42,5 prosent. I forbindelse med ølavstemmingen under kommunevalget i 1988 var det fire forretninger i Gjesdal som søkte om slik omsetning. Det var Martins Matsenter på Opstad, Brekke Matsenter i Kongsgata, Krossen Matsenter på Ålgård og Høyland Forbruksforening avd. Oltedal hvor Knut Mjølhus den gangen var bestyrer. Kom- munestyret hadde i forkant gjort vedtak om tillatt butikksalg i Gjesdal mot Kristelig folkepartis fem representanter.

Under årsmøtet møtte motstanderne tallrikt opp, og et tidligere vedtak ble derfor fulgt. Det fortalte at Gjesdal Samvirkelag ikke skulle selge øl over disk i sine forretninger. Et anonymt medlem sa det likevel slik i et lokalt tidsskrift, og vi siterer: – Tror ikke noe særlig på at misbruket øker med økt tilgjengelighet. Det har litt med holdning å gjøre. Og han fortsatte: – Klart omsetningen i forretningen vil øke. Men vi mister kanskje noen kunder som blir sure, og får nye kunder av det slaget som ønsker øl.

NYTT PARKERINGSDEKKENytt parkeringsdekke kom først på plass etter forhandlinger med kommune og vegvesen, og en fikk kun lov på en betingelse. Det var at dekket ble fjernet uten utlegg for andre enn Samvirkelaget selv, i tilfelle E18 skulle komme ut i tunnel der. Parkerings- anlegget var likevel helt nødvendig for å drive fortsatt handel der butikken lå. Det var flere store planer og usikkerhets-momenter i området rundt Gjesdal Samvirke- lag på denne tiden. For det første ble rund- kjøringa i Meierikrossen anlagt, og i tillegg var det planlagt ny E18 trase med en 200 meter lang tunnel gjennom Hammeren. Den ville i tilfelle berøre parkeringsanlegget før den fortsatte i en 500 meter lang fylling mot Fiskebekk. Omtrent samtidig var der også krefter i gang med å planlegge et nytt forretnings- og leilighetsbygg tvers over gata i Rettedalen. Det ble imidlertid ikke noe av disse planene heller på grunn av usikkerheten med E18 (nå E39). Parkeringsdekket var den største utgifts-posten i 1988 med rundt 1,3 mill. kroner. Etter flere gode år hadde kafeteriaen en tilbakegang på omsetningen med 8 prosent i 1995. Men den viste seg likevel som en sosial samlingsplass for kundene, og en viktig plass for miljøet. Spesielt under pensjonisthandelen før jul. Nedgangen skyltes nok mye røykeloven som trådte i kraft 2. januar 1996. Da forsvant flere av de mest trofaste kafégjestene ut av bildet. Dermed gikk også omsetningen ned, og styret så med uro på utviklingen framover i tid. Koldtbordene holdt imidlertid høy kvalitet, og i tillegg fikk bakeriet ny pakkemaskin for brød og avd. 2 nytt inngangsparti.

GJESDAL FORBRUK 1913 – 1997

Gjesdal Samvirkelag etter utvidelsen i 1985. Foto: Gjesdal folkebibliotek.


BETALINGSKORT & DATADen tekniske utviklingen var på denne tid i sterk fremmarsj. Betalingskort ble mer og mer benyttet, og en måtte derfor skifte kassaapparat og disker. Vareprisene måtte legges inn på data for avlesing (scanning). På årsmøtet 22. mars 1988 ble 75 års jubileet markert. Ingolf Stokkeland fortalte forbrukslagets historie, og Arne Alvestad fikk gullklokke for lang og tro tjeneste. 15. oktober ble det så en ny markering med fest for styret og personalet med følge. Årene rundt 1990 forteller om urolige år for varehandelen. Overetablering på dagligvare- markedet gjorde situasjonen ekstra vanskelig, og konkurransen om kundene var stor. Store kjøpesenter med stort utvalg og lange åpningstider trakk kundene til seg, og priskrigen økte på. Samvirkelaget la derfor hver uke opp til prisnedsettelse på enkelte varer. Flere av disse ble solgt så billig at det var liten eller ingen fortjeneste å sitte igjen med. På landsmøtet i juni 1992 vedtok NKL nye normalvedtekter for samvirkelagene: Vedtektene skal så langt det er praktisk mulig ha samme ordlyd i alle samvirkelag. NKL vil at vedtektene skal behandles i styre og årsmøte våren 1993, og at de blir vedtatt uendret i lagets vedtekter.I 1992 gikk Gjesdal Samvirkelag avd. 1 inn i matvarekjeden Mega, mens avd. 2 fremdeles beholdt sin S-butikk profil. Dette ga felles markedsføring, og samarbeidet var med på å styrke Gjesdals avdeling i markedet.

"ÅRETS KJØTTMESTERBUTIKK"Ferskvareprofilen Mega la opp til, var av høy kvalitet, og kjøttavdelingen ble for året 1993 tildelt "Årets kjøttmesterbutikk". Med omleggingen fulgte også en større tilleggskostnad. Delikatesseavdelingen ble fliselagt, og det ble kjøpt inn mer kjøle- og fryseutstyr samt inventar. Fra april ble der et utvidet annonsesamarbeid med flere store samvirkelag i Rogaland som var tilsluttet Mega. Det vil si lik pris på annonserte dagligvarer, og prisene var svært gode. Samvirkelagene fikk nå et tettere samarbeid, og Gjesdal var det laget som utbetalte størst medlemsbonus. I 1992 lå utbyttet på 5 prosent. Medlemmene ble også innkalt til et ekstra-ordinært årsmøte 1. september, da styret

ville ha deres syn på kjøp av en framtidig forretningstomt. Det gjaldt et 13.000 kvadratmeter stort område ved Ålgård Bygg. Årsmøtet vedtok med stort flertall tilbudet fra Ålgård Bygg Eiendom A/S på 3,3 millioner kroner, og tomta ble kjøpt og betalt samme år. I 1993 var medlemstallet kommet opp i 3897, og utviklingen med utestående krav hadde jevnt og trutt gått ned. Skjerpa krav til lavere priser førte til nedgang i bonus-fortjenesten, og utsalgsprisen ble mer og mer bestemt sentralt. Kampen om kunder hardnet mye til i 1995. Rema 1000 etablerte seg i den gamle meieribygningen, og Magneten kjøpesenter åpnet etter påske. I tillegg flyttet Postkontoret inn på Magneten og det gjorde ikke handels-situasjonen bedre. Resultatet var at omsetningen minket, da konkurrentene også brukte ekstra midler på prisavslag. Mega sin satsing på ferskvarer og faglig nivå i kjøtt- avdelingen viste seg å være et lurt trekk, og for femte gang ble utmerkelsen "Årets kjøttmesterbutikk" utdelt til avdelingen.

SLUTTEN PÅ FLÅDALEITEI 1995 ble avdelingen tildelt oppmerksomhet

fra NKL, for å ha oppnådd landets beste driftsresultat året før. Omsetningen av jernvarer minka med 9,6 prosent, og kraft-fôrprisene gikk ned. Det siste skyltes pris- fall på norsk korn. Samlet omsetning for kraft- fôr, gjødsel, sprøytemiddel og maursyre var i 1995 rundt 1,13 millioner mindre enn året før. Om jernvareavdelingen gikk i minus i 1995, så viste omsetningsutviklingen et gledelig resultat i 1996. En økning på hele 22 prosent. Det totale resultatet for 1996 var en fornøyd med, selv om det var svikt i omsetningen. Årsaken var at en hadde greid å tilpasse kostnadene. Den 11. oktober 1996 ble første spadestikk på nybygget ved Stasjonen tatt, og alle ansatte gledet seg til flyttingen som var beregnet til september 1997. Megabutikken i Rettedalen tilfredsstilte ikke lenger tidens krav, selv om ferskvareavdelingen var blitt tildelt årets kjøttmesterpris. I tillegg gikk avd. 2 i Krambugata med underskudd, og det ble derfor bestemt at den skulle legges ned. Begge ble derfor lagt ut for salg.

Tekst: Ivar Brekken

Avd. 2 i Krambugaten etter tilbygg. Foto: Gjesdal folkebibliotek.

16 100 HISTORIER

#40 Smale grusvegerFør krigen var det ikke asfalterte veger hverken på Ålgård eller i resten av Gjesdal. Asfaltering av meierikrossen ble først gjort i slutten av 1940-åra. Før asfalten kom på plass var det bare smale og svingete grusveger å ta seg fram på. Men så var det heller ikke mange biler. Den gang var det helst hest og kjerre det gikk på. Om forholdene tillot det, brukte mange kjelke eller sparkstøtting å frakte varene heim med om vinteren.

#34 Styreleder & vara til tingetSvein Søyland som var styreleder i forbrukslaget fra 1913 til 1922, ble i 1921 nominert på andreplass på Bondepartiets valgliste til stortinget. Bondepartiet var da nesten nystiftet, og med en representant på tinget ble Søyland første varamann. Bondepartiet stod den gangen sterkt i Gjesdal, og partiet gjorde det langt bedre der enn i Rogaland sett under ett.

#35 FattighjelpMidt på 1920-tallet var det vel 30 personer i Gjesdal som fikk fattighjelp. Rundt ti av disse bodde på pleieheimen som mottok halvparten av fattigbudsjettet i kommu-nen. De resterende ble støttet heime ved at fattigkassen betalte renter av lån eller husleie. Det hendte det ble satt inn tvangstiltak hvis konfirmerte bare gikk heime og dro seg. Fattigstyret krevde dem ut i arbeid. En mann fikk hjelp til ny dress, men kona fikk ikke hjelp til ny kåpe.

#39 MatlappsystemDe personene fattigstyret ga støtte til matvarer, var forpliktet til enten å ta varene ut på Gjesdal eller Ålgård forbruk. Et matlappsystem var i bruk slik at tilsynsman-nen fra fattigstyret kunne bestemme hvilke varer og hvor mye som skulle kjøpes til de fattige i disse to forretningene. Da en fattig dame mottok en arv på 500 kroner, fikk hun fattigstyret på døra. De ville ha refundert utgifter de hadde hatt på henne.

#37 NødsarbeidI januar 1921 kom det i gang nødsarbeid på vegen Edland-Jærbuskaret (Bærlandsvegen i dag). Det var bare familieforsørgere som fikk arbeide der, og lønnen var omkring kr 1,50 i timen. Etter hvert som kroneverdien økte, gikk timelønnen ned. Utpå våren samme året ble fylkesmannen i Rogaland anmodet om også å sette i gang Ålgårdsbanen som kommunalt nødsarbeid. Gjesdal kommune hadde satt av hele 40 000 kroner til nødsarbeid dette året, og det var omtrent en sjettedel av et samlet netto kommunebudsjett.

#31 1 krone i timenUnder nødsarbeidet på vegen mellom Jetnabrua og Sikveland fikk kapellan T. B. Eikeland vedtatt med 10 mot 6 stemmer at nødsarbeidere som drakk skulle miste arbeidet sitt. Oppsigelse skulle også gjelde om det bare ble drukket landsøl. Lønnen var nå gått ned fra kr 1,50 til kr 1,00 i timen, og det var faktisk et mindretall i kommune-styret som mente 80 øre var nok for uøvde og lite flinke nødsarbeidere. Det var bare "innfødte" gjesdalbuer som fikk delta i nødsarbeid, en svensk og en tysk stats-borger som søkte skal ha fått avslag.

#32 Revehold Det nye kjøleanlegget som Gjesdal Forbruk tok i bruk våren 1935 var til stor glede for de 20 revefarmerne i bygda. De hadde til sammen 180 tisper og 480 valper, og nettoinntekten på reveholdet lå på rundt 30 000 kroner. Det var mye når en sammenligner med sau. Nettoinntek-ten totalt for hele Gjesdal for 7-8000 sauer var beregnet til 50 000 kroner. En reverøkter hadde ved siden av gårdsbruket 18 revetisper, og han solgte for kr 12 000 i rev. Gården ellers, hvor hele familien var med, ga bare 4 000 kroner i inntekt.

#38 FattigpleieSamme året som Gjesdal Forbruk ble bygget, tok det kristne fattigstellet opp arbeidet med å få en sykepleierske til Gjesdal. Meningen var at hun skulle stelle de syke og se til de fattige og gamle. I Gjesdal-kyrkja var det ofring til fattigpleie i bøsse, og pengene ble brukt til utdeling av gaver til fattige i form av klær og mat. Året etter (1914) ytte kommunen bidrag til lønn av sykesøster, og det blir regnet som innledning til helsetjenesten i kommunen.

#30 SpesialbutikkerRundt 1950 var der mange slags spesial-butikker som konkurrerte med forbruks-foreningene. Kolonialbutikker som solgte kaffe, te sukker, rosiner, dadler og mandler osv., men også melvarer og bakepulver i løs vekt og hermetikk med mer. Fruktbutikker som solgte frukt, aviser, magasiner og ukeblad samt drops, sjokolade og tobakk. Slakterbutikker som solgte kjøtt og kjøttmat. Skomakere som solgte skotøy og lærvarer. Trikotasjebutikker som solgte garn, sysaker og undertøy. Fiskebiler som solgte fisk og fiskemat osv.

#36 KjeltringerUnder krigen var byttekultur vanlig. Sølvtøy ble byttet mot mat, og tøy og klær ble byttet mot lær til sko osv. Dermed oppstod der en form for svartebørs. Kjeltringer utnyttet nød og vareknapphet for å berike seg selv. De tok høye priser på det som kunne skaffes – i stor hemmelighet.

#33 Sunt kosthold & erstatningerKostholdet under krigen var sunt. Lite sukker og animalsk fett. Mange dreiv matauk i egen hage, og det gikk mye på bær og frukt samt poteter og kålrabi. Begge disse rotfruktene ble fantasifullt tilberedt til lompe, komle, kålrabibiff osv. Sild i alle tenkelige varianter gikk det også mye på. Fersk som både kokt og stekt, men den ble også røkt, vindtørka, spekt, saltsprengt osv.I tillegg gikk det ofte på kaninkjøtt som folk var flinke til å avle selv, og ikke minst tran. Dypfrysere eksisterte ikke, og det var få om noen som hadde kjøleskap. I forretningene dukket det opp erstatningsvarer etter hvert: kaffeerstatning, kakaoerstatning, "krisekrem" og B-såpe med mer. NB: plastposen var heller ikke oppfunnet på den tid.

17100 HISTORIER

#48 Anneks i Lye prestegjeldDa Gjesdal Forbruk ble stiftet i 1913, var kommunen et anneks i Lye prestegjeld. Kapellanen til Lye var likevel bosatt på Ålgård, selv om ikke Ålgård kirke ble bygget før i 1917. Annekset til Lye opphørte først i 1922, og da fikk Gjesdal sitt eget sogneråd med handels-mannen Ole Sivertsen som leder i rådet. Eneste kirke var den på Gjesdal som ble bygget i 1848.

#42 JuleutstillingDet var gjerne Ordin Vasshus som stod bak juleutstillingen i det ene vinduet etter krigen. Da ble der dratt ned et rullegardin i papp som skjulte hva han holdt på med. Ungene stod gjerne forventningsfulle på utsiden og stirret gjennom sprekken i endene. Utstillingen var nok heller sparsom sett med dagens øyne. En kanskje 50 cm høy nisse tilkoplet strømnettet var vel det som gjorde mest lykke. Den satt i et hjørne og nikket med hodet, opp og ned.

#43 Andre naboerEllers var det to kommunale boliger på motsatt side av Blåsenborg, som begge ble leid ut. I det ene huset, som var et lite enetasjes hus med loft, bodde Bernard Lie med familie under krigen. Det lå på toppen av en skjæring 3-4 meter over nåværende E39, og hadde bare såkalte dabbeveier til begge sider og ikke noe gjerde ut mot stupet. I det andre bodde familien til Holmen (Olaf Egeland), og senere også familiene Albert Krogedal og Henrik Lie. Begge bygningene ble revet og jevnet med jorden da vegen noen år senere skulle utbedres til europaveg.

#44 Kost-AlbertTo-tre hundre meter øst for Forbruken, der gangstien begynner å følge Edlandsvatnet, bodde Kost-Albert (1889-1972). Han var en original og gift med 23 år eldre Louise som arbeidet i ullvarefabrikken. Albert var ufør og hadde problem med å fote seg så lenge han levde. Han skar grimaser samtidig som han holdt den ene armen fast med den andre bak på ryggen. Ellers løp den ukontrollert løpsk. I armkroken dinglet der en stav, og han ble hysterisk hvis han hørte noen plystre. Ungene hjalp han heim med varene fra Forbruken, og han hadde to faste uttrykk. "Det går hjulet" da det gikk godt, og "agalle" da det gikk skeis.

#52 "Skjedakleivå""Skjedakleivå" var en lun plass i svingen før Fiskebekk, hvor det hadde lett for å samle seg rusk i uvær. I tillegg var det rasteplass for hest og folk etter byturer, og hestene ga selvsagt fra seg litt lort. Derav navnet. Mellom Fiskebekk og Storenes stod der en uthogd stein med inskripsjonen 30 KM, noe som markerte avstanden fra Stavanger. Nærmere Storenes var det plassert et støpt drikkekar med rennende vann for hester.

#51 Seile på isflakMeieriosen var et yndet sted å seile på isflak under vårløsningen rundt 1950. Hvis ikke isen kalvet og lagde flak selv, brukte ungene spett og øks for å dele isen i passe stykker. Det ble gjerne brukt en trestaur til å stake seg rundt i bassenget - og det hendte også noen falt i vannet hvis flaket sprakk og delte seg opp. Da gjaldt det å springe heim så fort som mulig før også klærne frøs til is.

#47 SkjellsandlagerLike ved veien, på andre siden av broen, oppbevarte Forbruken et lager av skjellsand. Haugen lå i friluft, og bøndene spadde varen opp i kjerren og betalte etter skjønn. Ungene som rant på kjelke ned bakken fra Sven Ålgård brukte dungen som fartsstopper etter at de hadde krysset nåværende E39.

#41 Nærmeste nabo i østPå den andre siden av Flådånå lå det, før Ålgård Sport kom i 1953, bare ett eneste hus på nedsiden av veien. Det var et murhus som lå på toppen av en bergnabbe som i dag er sprengt bort. Blåsenborg, eller Abel Karlsen-huset som det ofte ble kalt, huset i 1950 tre ugifte søsken. Blant dem ungkarene Karl (Kallen) og Albert Idland som dreiv med litt rasehøns og sau på si. Sauene beitet i bakken ned mot Edlands-vatnet som den gang var ubebodd kulturbeite.

#45 Ålgård kirkeKapellkirken på Ålgård ble bygget i 1917. Det var Ålgård Fabrikker som ga den største økonomiske støtten, men det ble også gitt store private bidrag. Kirken ble innviet i mai med bisp Støylen i spissen. Et sangkor medvirket og Ålgård fabrikker ga middag for 60-70 personer. Første kallskapellan var Thoralf Basberg.

#46 SkolevedtakI 1913 vedtok skolestyret i Gjesdal at en i tiden skulle nytte landsmålsutgaven av Nordahl Rolfsens lesebok i skolen, og det ble samtidig vedtatt at tilsyn og kretser skulle drøfte hva som skulle være hovedmål i tiden. Ålgård bruksskole som lå under Ålgård Uldvarefabrikk ble holdt utenom. Det var sju skolekretser i Gjesdal i 1913.

#49 Elektrisitetens inntogI 1913 var elektrisiteten på barndomsstadiet i Gjesdal. Rett nok var det bygget flere private kraftverk innover i bygda. I tillegg hadde fabrikken sitt, og T.T. Edland forsynte i 1912 70 abonnenter med til sammen 900 lamper. Først i 1919 ble det kommunale linjenettet påbegynt, et arbeid som ble fullført i november 1920. Det var et nødvendig og viktig tiltak, men innbyggernes regning ble også stor. David Ekeland var Gjesdals første el-verkssjef.

#50 Lime eskerPå ysteriloftet i gamle meieriet fikk 9-10 år gamle gutter lov å lime smøresker til 3 øre stykke. De brettet først eska ut, så dro de ut tre 4 cm brede lengder ut av et rullsystem. Det gråe limbandet var med jevne mellom-rom påført NMS (Norske Meieriers Salgssen-tral). Det lengste limbandet ble brukt i lengderetning på midten, mens to litt kortere ble klistret i hver ende på undersi-den. På det viset kunne de tjene opp mot 3 kroner etter skoletid.

18 GJESDAL FORBRUK 1997 – 2013

1997 – 2013:

En institusjon på Ålgård og i Gjesdal

250 gjester er pyntet til fest og feiring av en særdeles vital 100-åring. Det er lørdag kveld 31. august 2013. Fra podiet i festlokalet til Coop Gjesdal slipper eiendomsutvikler

Magne Svendsen en lokal nyhet som avgjort vil prege Ålgård og Gjesdal i årene som kommer. Kjøpesentrene Stasjonen og Magneten slår seg sammen til ett felles senter.

Noen av oss har nok tenkt den tanken de to-tre siste årene. Ålgård trenger større muskler for å demme opp for handelslekkasje og tunge konkurrenter som befinner seg 10-15 kilometer nordover langs E 39. Aktørene i fusjonsprosessen er skjønt enige om at dette er en strategisk og riktig kurs- endring for å kunne bidra til den viktige og nødvendige utviklingen av Ålgård sentrum.

Slik omtrent er tilstanden i disse adventstider.Men så spoler vi tilbake noen år. For en 100-åring liker godt å skryte og gjenta viktige hendelser, selv om vi ikke går lenger tilbake enn til 1994. INGVALD I AVISAI et intervju med Gjesdalbuen 14. september 1994 sier Ingvald Tjetland, formann i bygge-

komiteen i Gjesdal Samvirkelag, dette:– Det er ikke så mye konkret styret har å presentere omkring nybygget ennå. Men de grove trekkene omkring samvirkelaget sine planer på den 13 mål store tomten (Ålgård Bygg), er allerede klare. Vi hadde egentlig ikke tenkt å starte planleggingen ennå, men etter påtrykk fra Gjesdal kommune er nå prosessen så vidt kommet i gang.

Foto: Monica Larsen.

19

Tjetland opplyser videre til lokalavisen at det som er skissert, er et nybygg på 4 000 kvadratmeter, som skal inneholde både Mega, landbruk, bakeri, kafe og Byggmix-avdeling.– Det er tatt sikte på at bygget skal stå ferdig til århundreskiftet, det vil si om fem år, sa Ingvald Tjetland den gangen. Han bommet med noen år, nesten på dagen. 17. september 1997, tre år etter avisintervjuet, ble det nye og moderne forretningssenteret åpnet med brask og bram og mange kunder. Ordfører Svein Kj. Søyland fikk æren av å foreta den offisielle åpningen med blant annet Jærradioen tett innpå. Samtidig flyttet SR-Bank Gjesdal fra Rettedalen og MX Sport (gamle Knoph'en) inn i senteret. GAMMEL SØPPELPLASSByggeperioden startet i november 1996 på tomta som tidligere huset Ålgård Bygg. Området var en gammel søppelplass, og krevde store masseutskiftninger. De dårlige massene ble kjørt til Madland og erstattet av god grusmasse fra Olav Aalgaard. Spesielt området ned mot Storehølen var av sær-deles dårlig kvalitet. Det rådde en generell skepsis til hele området, og hensynet til faunaen i Hølen ble også brukt som argument mot utbygging.

Selv om mange var imot og fryktet at Forbruken ikke ville overleve så langt vekke fra Meierikrossen, ble planene realisert. Masseutskiftningen alene kostet cirka 2 millioner kroner.De to bestyrerne, Harald Stangborli og Knut Mjølhus, merket godt skepsisen hos flere medlemmer som fryktet konsekvensene av flyttingen.– Men da senteret åpnet, synes de fleste det var gildt. Flere måtte innrømme at de tok feil, humrer de to i dag. Bakeriet ble for øvrig værende igjen i sine lokaler i Rettedalen fram til 1998. Da ble det solgt til Goman-bakeriet, som åpnet nytt produksjonanlegg på Figgjo, på grensen til Ålgård. Mjølhus understreker at Samvirke-laget ikke kunne drive et lite bakeri som bare skulle levere varer til deres egen butikk. Mjølhus overtok som bestyrer 1. mars 1997. Harald Stangborli hadde vært bestyrer i 12 år, men fortsatte som avdelingsleder i ti år, fram til 2007, da han gikk av med pensjon. STRATEGISK OPPKJØPI 1998 kjøpte Gjesdal Samvirkelag 51 prosent av Ålgård Bygg Eiendom (Egil Skjæveland). Oppkjøpet var strategisk i den forstand at styret anså behov for mer utbyggingsareal

og ikke minst ha kontroll på arealet. I så måte stoppet man også eventuelle konkurrenter.Tre år senere løste Samvirkelaget inn de resterende 49 prosentene hos Ålgård Bygg Eiendom. Da hadde laget hånd om alt som da var Ålgård Bygg. Det oppstod i den anledning en del styr med NSB i forbindelse med en mulig gjenåpning av Ålgårdbanen. I porteføljen til Ålgård Bygg Eiendom var også deler av noen tomter i "Rotterdam" langs E 39 (vis-à-vis Gabriel Ålgård). Begge disse tomtene på til sammen 6,3 mål ble kjøpt i 2001. I 1998 kjøpte Samvirkelaget seg inn med 30 prosent i MX Sport, etter hvert 100 prosent. Men i 2005 kvittet de seg med alt. I 2001 kjøpte Coop Gjesdal alle aksjene i Ålgård Byggmarked og fortsatte driften fortløpende framover til det nye Coop Extra Bygg åpnet i år. ET STORT LØFTDen videre utbyggingen av Stasjonen startet i 2005. Selv med mye arbeid og støy rundt seg, holdt senteret åpent hele tiden. Mega-butikken ble som ny, oppgradert og utvidet med tanke på blant annet konkurransen fra Magneten. Flere nye butikker kom til, blant annet Ålgård Foto. Nyåpningen skjedde i oktober 2005.

Fra den tiden Ålgård Bygg eide Stasjonsområdet. Mange ville sikre seg gode tilbud på åpningsdagen.

Tidligere ordfører Svein Kj. Søyland foretar den offisielle åpningen den 17. september 1997.



20

– Dette var et stort løft, og vi var veldig fornøyde.Totalt ble det investert 55 millioner kroner, og faktisk snakket vi om at vi burde bygge ut mer, forteller Stangborli og Mjølhus. Året før ble det avholdt møte om ny sentrumsplan. Men Coop Gjesdal valgte å holde igjen mer utbygging etter 2005. Finanskrisen i 2007 og 2008 rammet også Ålgård og Coop Gjesdal. Byggeprisene steg kolossalt, og spenstige planer ble lagt på is. Mjølhus understreker at Coop Gjesdal ikke var i stand til å dra nye byggeprosjekter alene.Likevel sikret Stasjonen Eiendom og Coop Gjesdal seg et større areal i "Rotterdam" (Ålgårdsheia), et nytt område på 10 mål ble kjøpt, som kom i tillegg til det andre området på 6,3 mål. Oppkjøpet var ikke uproblematisk og skapte mye styr og sjau med kommunen og Statens vegvesen. Ombygging av veien utenfor Stasjonen mot Hølen i 2005 førte også til krangling og uenighet. Deler av tomten ble ekspropriert og innlagt i det nye veisystemet. For Coop Gjesdal ble dette en stor utfordring fordi parkeringsarealet ble redusert. Desto gildere var det da Posten i 2008 valgte å åpne Post i butikk på Stasjonen. Det ble en ny utfordring for å finne den beste løsningen for Posten. Men Mjølhus & Co kastet seg rundt og bygde om ganske kjapt. Kundene fikk nå gleden av vesentlig lengre åpningstider, mens Coop Gjesdal satte inn sine egne medarbeidere til å betjene alle postkundene.– Ja, både bank og post i butikk har vært et stort pluss, sier Mjølhus. NYE PARTNERE OG MER KOMPETANSEEiendomsselskapet Lema AS (Magne Svendsen og Per Steinar Lothe) gikk i 2010 inn og kjøpte opp 50 prosent av Stasjonen Eiendom. All eiendom til Coop Gjesdal var med inn i dette selskapet.Årsaken til dette strategiske salget var ifølge Mjølhus, at Coop Gjesdal hadde behov for å hente inn kompetanse på bygg- og eiendomsutvikling for å kunne ekspandere videre. I fjor gikk Coop Norge Eiendom inn på eiersiden. Dermed er det tre likeverdige


Tidligere og nåværende bestyrere, Harald Stangborli og Knut Mjølhus. Foto: Monica Larsen.


eiere som går inn i nye prosjekt og er med og utvikler selskapet. – Målet vårt er at Coop Gjesdal skal være nummer én på Ålgård, fastslår Mjølhus. Den lokale Coop-sjefen opplyser at den pågående utbyggingen og ombyggingen på Stasjonen skal være ferdig i 2014.- Hele området er imidlertid i utvikling, og prosessen fortsetter framover. Innen 2014 har vi bygget 53 leiligheter, og vi har ytterligere planer om 30 leiligheter framover. EN MILEPÆLMjølhus karakteriserer fusjonen mellom Stasjonen og Magneten som en milepæl, for handelens skyld.– I stedet for å utarme hverandre, skal vi gi de handlende et bedre tilbud. Det vi gjør nå, er bra og riktig. Sammen skal vi utvikle disse eiendommene til det beste for Ålgård og Gjesdal. Her er mye å hente på rasjonalisering og synergier. Mye penger er investert, og det er lettere å skape et attraktivt selskap. Vi i Coop Gjesdal ønsker å samle alt i et solid selskap, slik at vi kan sikre oss forutsigbare kontrakter, samtidig som vi deler litt på risikoen. – Når ser vi nye endringer i sentrum i forbindelse med sentrumsplanen? – Det blir store endringer, men ikke før om sju til ti år, sier en optimistisk Knut Mjølhus. SAMVIRKE-FUSJONDaglig leder Knut Mjølhus i Coop Gjesdal forteller at man kontinuerlig diskuterer Frukt- og grønnsaksdisken hos Coop Extra. Foto: Monica Larsen.Ostedisken hos Coop Mega. Foto: Monica Larsen.

Pengegalopp og andre tall

• I 1992 kjøpte Gjesdal Samvirkelag tomten til Ålgård Bygg for 3,3 millioner kroner. Kjøpet ble betalt kontant.

• Egenkapitalen den gangen var over 70 prosent, et resultat av oppsparte midler.

• I flytteåret 1997 hadde Coop Gjesdal 67 ansatte og omsatte for 81,6 millioner kroner.

• Omsetningen i 2010 hadde mer enn fordoblet seg og endte på 166,8 millioner kroner.

• I fjor kunne en notere 177 millioner kroner i omsetning.

• Forventet omsetning i jubileumsåret 2013 er 220 millioner kroner.• Coop Gjesdal har solid egenkapital og god likviditet.

• Coop Gjesdal har i dag 120 ansatte fordelt på 55 årsverk. Medlemstallet runder 4 200.

• Mål for 2014: 270 millioner kroner i omsetning.

struktur og sammenslutninger innenfor Coop-systemet.Flere ganger de siste 13 årene er det blitt diskutert og vurdert fusjoner.I 2000 for eksempel, sonderte styrene i samvirkelagene Gjesdal, Klepp, Høyland og Jæren og Sola en fusjon. Klepp sa nei, og prosjektet strandet.I 2006 startet en ny fusjonsprosess mellom Gjesdal, Høyland og Jæren, Sola og Coop Økonom. Da ble det forhandlet om å opprette et nytt Coop Rogaland. Men det skar seg denne gangen også. De to store, Høyland og Jæren og Økonom, ble ikke enige.

Tekst: Ole Sivertsen.


22


23COOP GJESDAL SIN BETYDNING FOR GJESDAL

Samvirke som aktør i utviklingen av Ålgård/Gjesdal kommune.

Kjært barn har mange navn

Jeg har fulgt utviklingen for samvirke-butikkene på Ålgård fra 1968. Når jeg nå skal vurdere betydningen disse butikkene har hatt som aktører i utformingen av Ålgård og Gjesdal kommune, blir det med ”briller” som kommunepolitiker i 28 år fra 1972.

I 1968 hadde vi to samvirkelag på Ålgård- Ålgård Forbruk i Krambugata og Gjesdal Forbrukslag i Rettedalen.

Fra 1972 merket jeg en økende diskusjon om hvor handelstyngdepunktet/sentrum i Ålgård skulle være – Meierikrossen eller Krambugata. Da Krossen-bygget ble tatt i bruk i 1979 som forretningsbygg. kom det en ny diskusjon om sentrum burde ligge i dette området- Storahuset, DFU, Krossen-bygget. Dette fikk støtte av flere fordi de mente dette ville styrke Krambugata som handelsgate. I 1981 ble det søkt om å bygge leiligheter og forretninger i store deler av Edlandshagen for å bl.a. styrke handelen i Krambugata. Dette prosjektet ble stoppet etter stort press fra mange som så verdien av å bevare (Perlå) som friområde.

I denne perioden var kommunen svært passiv i å mene noe om hvor sentrum på

Ålgård skulle være. Kommunen hadde heller ikke ønske om å bruke økonomiske ressurser på å tilrettelegge for hovedsentrum på Ålgård. Kommunen sin oppgave var å si ja eller nei til utforming og plassering av nye bygg i hele Ålgård.

Store deler av Ålgård Bygg sin eiendom ble solgt til Coop i 1992 og i 2001 ble hele eiendommen solgt til Coop. Gjesdal kommune kunne bare registrere at nå var det Coop som satt i førerestolen for sentrumsutviklingen på Ålgård.Jeg vil berømme de som har styrt og ledet Coop for at de har vært framsynte og tenkt utvikling fram i tid.

Den utvikling som nå skjer rundt Stasjonen; Coop, Magneten, ny kirke, utvikling av Ålgård Stadion til bolig og næringsformål har Coop sitt lokaliseringsvalg stor ære for.Som tidligere ordfører må jeg innrømme at Coop har vært en god veiviser sammen med aktørene i området for å utvikle framtidens Ålgård sentrum.

I 1968 var drosjesjåfører fra andre steder i tvil da passasjerer skulle til Ålgård sentrum. Den samme tvil hadde vi som bodde i kommunen.

Etter at viktige aktører nå er på plass rundt Stasjonen, er det godt grunnlag for Gjesdal kommune i samspill med aktører å utvikle sentrum på Ålgård til glede og nytte for befolkningen i hele kommunen/regionen.

Sentrum på Ålgård vil få en større regional betydning etter hvert som aktørene sammen med kommunen viser vilje til investering og finne de framtidsrettede gode løsningene.Byen Ålgård vokser fram i stor fart. Åpning av nytt stort Coop Extra Bygg og Coop Extra vitner om at Coop tenker stort og langsiktig.

Har Coop vært en viktig samfunsbygger og utvikler på Ålgård? Svaret fra meg er et ubetinget JA.

Nå er det viktig at befolkningen i Gjesdal i enda større grad støtter opp om denne positive næringsutviklingen i egen kommune.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Karl Edvard Aksnes

Ålgård Forbruk, Gjesdal Forbruk, Gjestal Forbrukslag, Gjesdal Samvirkelag, Mega, Coop.


24 MITT FORHOLD TIL COOP GJESDAL

Mitt forhold til Coop Gjesdal

Spørsmåla:1. Hva er ditt forhold til Coop Gjesdal?

2. Hvorfor valgte du å bli en del av organisasjonen?3. Hva synes du har vært mest engasjerende i din tid i Coop Gjesdal?

4. Hvor viktig er Coop Gjesdal for Ålgård og Gjesdal kommune?5. Hva tror du om fremtiden til Coop Gjesdal?

Tekst: Ole Sivertsen.

1. Kunde i over 40 år. Både landbruks- og privatkunde. Har vore styremedlem, og 10 år som styreleder i Coop Gjesdal.

2. Eg er samfunnsengasjert, og Coop Gjesdal er mitt naturlige valg for min handel. Då eg vart spurt om å vera med i styret, så var det spennande å vera med og utforma drifta og framtida for bedrifta.

3. Det å få vera med å analysera konkurransesituasjonen, og utvikla Coop til å verta ein best muleg aktør i dette bilete. I tillegg møte med mange engasjerte og positive personar. Både tilsette i bedrifta, og ulike samarbeidspartar.

4. Coop Gjesdal har mål om å vera nr. 1-aktør i kommunen, og er ein viktig tilbydar av kvalitetsvarer til ein best muleg pris. Dette gjeld både daglegvarer, byggevarer og innsatsvarer for landbruket.

5. Coop Gjesdal har teke store investeringer i den seinare tid, men dersom gjesdalbuen ser at dette er det beste tilbudet for sin handel, og nyttar butikkane her i kommunen i staden for å reisa andre plasser, så vil Coop Gjesdal ha ei lys framtid.

Svein Kj. Søyland 65, bonde, Søyland.

Foto: Gjesdalbuen.

25MITT FORHOLD TIL COOP GJESDAL

1. Har vært ansatt og arbeidet nesten 35 år i Gjesdal Samvirkelag.

2. Søkte avdelingslederjobb og ble ansatt. Startet i jobben 2. januar 1973.

3. Det å jobbe i Coop-systemet, og å få være med på utviklingen av handelen i organisasjonen. Mest engasjerende var nok tiden som bestyrer fra 1. juli 1985 til 1. mars 1997.

4. Coop har den største dagligvareomsetning på Ålgård, og har nå i tillegg fått ny Coop Extra Bygg-butikk som dekker denne bransjen. For Gjesdal kommune er Coop Gjesdal en viktig bedrift som en stor arbeidsplass i kommunen. Coop Gjesdal er viktig aktør på Ålgård for å beholde handel på stedet.

5. Tror den er god nå når Coop har fått så gode butikker.

1. Jeg har hatt et godt forhold til Coop Gjesdal heile tida, og har vært kunde i alle år. Jeg har til sammen ti år i styret, derav fire som styreleder. 2. Jeg følte en nær tilknytning, både hva angår kjøp av kraftfôr og gjødning, i tillegg til å handle dagligvarer. 3. Jeg var nokså engasjert i forbindelse med utbyggingen på Stasjonen – ikke minst i å få gode og langsiktige leietakere, som for eksempel SR-Bank Gjesdal

4. Veldig viktig. Coop Gjesdal har nær tilknytning både på landsbygda og Ålgård. Her får vi gode og billige varer. I sin tid var det greit med eget bakeri. Gikk butikken lens for enkelte brødsorter, stod bakerne på og bakte mer. Når det er sagt, er det i dag god tilgang på brød og ferskvarer. 5. Jeg har god tro. Det er spennende med den nye satsingen. Kundene er nokså lojale, føler jeg, og jeg tror det skal svive godt framover. Coop Gjesdal følger med i utviklingen, og med stadig flere innbyggere er det viktig å kunne tilby folk en god og nær butikk. Slik jeg ser det, er det ingen andre butikker på Ålgård som har et så stort utvalg av ferskvarer som vår egen Mega.

Harald Stangborli 73, pensjonist, Orstad.

Velle Gjesdal 70, pensjonert bonde og tidligere styreleder i Coop Gjesdal, Tjetland.



26

1. Jeg har handlet der de siste 30 årene. Det var en fin arbeidsplass – ingenting å utsette på noe der. Jeg var baker både i Rettedalen og på det nye Goman-bakeriet. Jeg begynte på Forbruken i 1976.

2. Jeg var ansatt på Bakers Bryne, så ble det ledig jobb på Forbruken etter Nils Vølstad som pensjonerte seg. Jeg søkte og ble ansatt. Det var godt å slippe kjøringen til Bryne.

3. Jeg fikk være med å bygge nytt bakeri i Rettedalen. Da jeg begynte der, holdt bakeriet til oppe på samme nivå som butikken. Nå bygde vi nytt i underetasjen og investerte i nye og moderne maskiner i bakeriet. Det var interessant. 4. Tidligere var det mye bønder som både handlet på Forbruken og styrte virksomheten. Nå har det snudd totalt. Mega ble en mer moderne forretning med stor betydning for alle i kommunen. 5. Jeg tror utsiktene er gode. Coop er sterke på landsbasis og vil bestå. Det er mye nytt nede på Stasjonen og oppe i "Rotterdam", men jeg tror Coop Gjesdal vil spille en viktig rolle i sentrumsutviklingen.

1. Jeg handler en del der, uten at jeg vil si at jeg har noe spesielt forhold til Coop Gjesdal. Men jeg er jo medlem og innom Stasjonen og Mega hver uke. 2. Bestyrer Arne Alvestad spurte meg om jeg ville begynne i forretningen, og det svarte jeg selvfølgelig ja til. Jeg hadde ansvar for manufakturen i Rettedalen, der gikk det mye i arbeidstøy, undertøy og strikkegarn. Nå har de ikke lenger manufakturavdeling, slik vi hadde i gamle dager. Hver uke kjøpte vi 20 kilo garn, og det var mye den gangen, og vi solgte jevnt og trutt. Vi kjøpte fra Norsk Ull i Stavanger og fra lokale ullvarefabrikker i Sandnes og Oltedal. 3. Vi som arbeidet på Forbruken, trivdes uendelig godt. Spesielt var det spinngildt oppunder jul. Vi pakket enda så til inn sparker i julepapir. Det kunne være enormt travelt, men vi stod på og pakket og pakket. Nei, dette er den gildeste jobben jeg har hatt. 4. Coop Gjesdal er kjempeviktig for både Ålgård og bygda. En kommer ikke utenom Coop. 5. Coop Gjesdal kommer til å overleve – ikke tale om noe annet. Jeg tror ikke noen andre kan rokke ved Coop. Klart den er viktig for sentrumsutviklingen. Så må vi ikke glemme at bygda har vært grunnfjellet. Jeg treffer på folk når jeg handler som går igjen og igjen, år etter år. Du vet, vi har våre vaner etter forfedrene som også handlet her. Faktisk tror jeg Coop trekker flest av bygdefolket.

Audny Nese 76, pensjonist og tidligere ansatt i to perioder på cirka 10 år. Ålgård.

Audun Undem 71, pensjonist og tidligere baker, Ålgård.



MITT FORHOLD TIL COOP GJESDAL

27

1. Det var forretningen vår fra barnsbein av. Alt av driftsmidler og matvarer ble handlet på Forbruken. Her i distriktet, i mot- setning til deler av Østlandet, ble vi veldig engasjerte samvirke- folk. Vi jevnstilte Forbruken med meieriet, Fellessalget og Felleskjøpet. Coop står jo sterkt i Gjesdal og hele regionen. 2. Jeg er generelt interessert i organisasjonslivet. Vi bøndene følte Forbruken var vår forretning og utviklet en voldsom identitet med og lojalitet til Forbruken og meieriet. 3. Coop Gjesdal er en bedrift i ekspansjon. Jeg husker det var helt spesielt å få telefon fra Egil Skjæveland om vi var interessert i å kjøpte tomta til Ålgård Bygg. Da var vi ferd med å se oss om etter ny tomt. Det gamle DFU-spinneriet var til salgs, men framstod upraktisk til vårt formål. Så heldigvis kjøpte vi tomta til Egil for å ligge strategisk nært til E 39. Ellers lot jeg meg engasjere av at det skjedde noe hele tida. Coop Gjesdal tenker stadig nytt og er stadig i utvikling. 4. Utrolig viktig for hele Gjesdals befolkning. Coop Gjesdal har ligget i forkant og satt seg i førersetet. Og ikke minst, vi har hatt dyktige bestyrere siden starten. 5. Endelig løste flokene seg og vi fikk det til på Myrå ("Rotterdam"). Jeg har kjempetro framover. Det er tatt smarte grep og inngått nye samarbeidskonstellasjoner med de som kan eiendom. Så kan de som kan matsalg, ta seg av det. Coop Gjesdal er definitivt lokomotivet i sentrumsutviklingen.

1. Jeg har hatt Coop Gjesdal som en trygg og god arbeidsplass i 33 år. Jeg gjør mitt beste for at kundene skal trives og komme igjen, og er stolt og glad i jobben min. Kjenner på "litt ditt og litt mitt". 2. I 1980 kom daværende bestyrer og nabo, Arne Alvestad, og tilbød meg jobb. Den gangen hadde vi manufaktur og glass- og kjøkken- avdeling. Mange benyttet seg av dette til julegaver, så det var travle tider. Etter hvert fikk jeg tilbud om utvidet arbeidstid, og jeg var aldri i tvil om å takke ja. Jeg har alltid hatt det veldig bra sammen med kundene og kollegaene mine. I tillegg er det et pluss å ha kort vei til jobben. 3. Uten tvil kjøpet av tomta på Stasjonen. Som styremedlem fikk jeg delta i planleggingen, noe som var spennende og interessant. Da vi gikk over fra bonusfrimerkene til medlemsnummer, var det en stor overgang. Stor var også forandringen da vi fikk butikkdata. Jeg fikk jobbe mye med det. Det var spennende, men også krevende. De siste årene har det jo vært mye støy og bråk med bygging, men en blir vant med det meste. Og så er det spennende. Mye kan sies om dette, men jeg glemmer aldri da gravemaskinen satte i gang midt i butikken. 4. Det er viktig at vi alltid har et rikt og godt vareutvalg, god kvalitet, og ikke minst god service, slik at det ikke blir så stor handelslekkasje ut av sentrum. Coop Gjesdal gir mange arbeidsplasser, som igjen gir skatteinntekter til kommunen. 5. Jeg har veldig god tro på fremtiden. Det er bra med flere butikker i senteret. Og holder vi fin butikk, er motiverte og våkne og på- skrudde på jobb, må vi vel være den ledende matbutikken på Ålgård.

Aud Ravndal 63 år, butikkmedarbeider, Ålgård.

Ingvald Tjetland 68, bonde, tidligere styre-leder og til sammen 12 år i styret. Formann i bygge-komiteen etter å ha vært styreleder. Gjesdal.

PS: Ingvald legger til at det var tilfeldigheter som gjorde at Coop Gjesdal fikk tak i tomta på Stasjonen. Videre framhever han hvor viktig det var å få Knut Mjølhus på plass i organisasjonen. – Knut og jeg traff hverandre i 1990 på en dugnadsfest på Jæren etter VM i traktorpløying året før. Blant annet sa han til meg at vi måtte sikre oss Ålgård Bygg-tomta. Egil Skjæveland kom for øvrig på banen året etterpå. – Så kom Knut på plass som bestyrer - det er litt spesielt, sier Ingvald.



28

1. Jeg var utplassert på Forbruken i arbeidsuka da jeg gikk på ungdomsskolen. Så ble det sommerjobb i et par år, før Alvestad var etter meg om jeg ville overta etter Ordin Vasshus. Det svarte jeg ja til og ble ansatt 1. juli 1979. Og her er jeg ennå etter 34 år. Det er den eneste arbeidsplassen jeg har hatt. Hele tiden har jeg jobbet i jernvareavdelingen, som har endret seg flere ganger med nye navn og profiler. Jeg fungerte som butikksjef for Bygg Mix'en på Stasjonen fram til flyttingen opp til Myrå. 2. Planen min var å fullføre handelsskolen og kanskje satse på noe innenfor markedsføring og data, men så kom tilbudet fra Alvestad. Dermed var det gjort.

1. Coop Gjesdal har vært arbeidsplassen min i 38 år. Jeg begynte her da jeg var ferdig med handelsskolen. Dette er den eneste jobben jeg har hatt, og jeg har alltid likt meg godt. En grei og trygg arbeidsplass. Jeg har jobbet med forskjellige ting i matbutikken, både i delikatessen og andre oppgaver ute på golvet. Nå jobber jeg i kassen på Mega og en dag inne på kontoret. 2. Jeg var på leting etter jobb da jeg fikk vite at det var en ledig stilling på Forbruken. Jeg søkte og fikk jobben. Det var daværende bestyrer Arne Alvestad som ansatte meg. 3. All utbyggingen og endringene opp gjennom årene. Butikken har utviklet og endret seg hele tiden, også mens vi var i Rettedalen. Blant annet husker jeg godt da inngangen ble flyttet og kafeen kom. Ja, faktisk endret vi på alt. Som nå, var det mye spennende på gang. 4. Vi kan jo tilby veldig mange forskjellige varer. Coop Gjesdal er stor, har mange arbeidsplasser og har i alle år drevet en god butikk. Det er viktig for Ålgård og kommunen at Coop Gjesdal står sterkt. 5. Jeg tror Coop Gjesdal kan se fremtiden lyst i møte og vil fortsette veksten i mange år framoover. At Coop'en vil overleve, er jeg ikke i tvil om.

Marit Vanvik 55 år, butikkmedarbeider, Ålgård.

Jan Selland 51 år, salgsleder Lett Bygg, Coop Extra Bygg, Ålgård.

3. Hele veien har vi fått nye utfordringer og veldig varierte arbeids- oppgaver. Stadig har nye ting skjedd, ting å ta tak i. Det har vært gildt å få være med i en slik utviklingsprosess. Dessuten er det gildt å ha arbeidsplassen sin på Ålgård og slippe pendling og køer. 4. Det har aldri vært viktigere enn i dag når vi ser hvor stort Coop Gjesdal er blitt på Stasjonen og her opp på Myrå. Vi ser nye kunder her som vi ikke har sett tidligere, både lokale og folk utenfra. Når vi annonserer, kommer det folk langveis fra, fra Flekkefjord i sør, til Rennesøy i nord. Dette bidrar både til å bremse ganske godt på handelslekkasjen som har vært tidligere, og få nye kunder. Beliggenheten her langs E 39 er fantastisk. Det fører til stor helgetrafikk også hos oss, folk dropper innom både fredag, lørdag og søndag. Totalt sett har vi et jevnt sig hele tiden, og vi opplever en voldsom positiv forandring i forhold til tiden på Stasjonen. 5. Jeg tror det bare kan gå en vei - rett til værs for Coop Gjesdal! Jeg og andre har lenge sagt at dette nye burde vært på plass for flere år siden. Selv om vi her oppe disponerer en samlet salgs- flate på 6500 kvadratmeter i 1. etasje, regner jeg med at vi må utvide om ei stund. Allerede da vi flyttet fra Rettedalen og ned på Stasjonen for 16 år siden, skulle vi ha tenkt og planlagt større.




29100 HISTORIER

#53 Vinterfyring På 1930-tallet bodde Lars Hadland i det innerste huset på Flådaleide. For øvrig en meget vindhard plass da sørausten feier over Edlandsvatnet. Siden huset var dårlig isolert, og i tillegg lå utsatt til, forklarte Lars seg slik en sur vinterdag: "Trekkjen æ så åleiden atte æg må binna torvå mæ ståltrå så u inkje fære opp jønå skorsteiden når æg fyre å dæ blæse".

#65 KvernhusPå 1800-tallet stod det oppført et gammelt kvernhus i Flådånå. Det var Ole Svendsen Aalgaard, far til Gabriel og Sven, som eide det. Der malte han alt korn til eget bruk fram mot 1900. Men etter at meieriet ble bygget i 1892 måtte kverninga utsettes til det ble flom. Årsaken var at vannmengden ble for liten til både meieridrift og kverning.

#55 Statsminister i 1913Det var Venstre som satt med makten det året Gjesdal Forbruk så dagens lys. Statsministeren het Gunnar Knudsen, og han satt fra 31. januar 1913 til 21. juni 1920.

#54 Leie av dypfrysereRundt 1960, før det var vanlig med dypfrysere heime, bygde både meieriet og Ålgård Forbruk hver sin bygning med utleie av frysebokser til privatpersoner som var medlemmer. Inne var det montert en mengde 100 liters bokser fra gulv til tak. På den tid var det vanlig å kjøpe hele eller halv skrotter direkte fra bonden og så kappe det opp i passe porsjoner for frysing selv. Før fryseboksene kom, var oppbevaring av kjøtt enten å hermetisere eller salte.

#61 BrennevinsforbudLike før julefeiringen startet i 1916 ble korken på spritflaska skrudd igjen. Den stadig økende lørdagsfylla var en av grunnene til brennevinsforbud i Norge, Men forbudet utviklet også skadevirkninger som heimebrenning og smugling med mer. Kranene ble åpnet igjen i mai 1927.

#62 PengegaloppSelv om Norge forble nøytralt under Den første verdenskrig, var det en vanskelig tid. I tillegg til varemangel økte prisene jevnt over mer enn det folk fikk i lønningsposen. Dermed ble det gylne tider for spekulanter som hadde penger å sette inn i etterspurte varer og tjenester.

#56 Åtte timers dag I juni 1919 ble den etterlengtete reformen om åtte timers arbeidsdag satt ut i livet. Før den ble endelig og formelt innført var det ti timers dag, og 54 timers uke for folk flest.

#64 StrikkeriVed siden av den steinsatte avløps-kanalen fra meieriet var det rundt 1950 et lite strikkeri. Det var Jesper J Ravndal og Martin Gjesdal som hadde etablert seg i en gammel garasje etter meieribe-styrer Grini. Senere fraktet Jesper maskinene til Tobakken hvor han bygde seg nytt hus og fortsatte strikkingen en stund.

#60 Hestetransport på isBøndene på Nese brukte isen til å transpor-tere varer i eldre tid. Fra meierigården var det anlagt en kjerrevei ned til vatnet. Den gikk mellom ysteri og bestyrerbolig, og endte i vatnet like vest for meieriosen. Veien ble blant annet brukt til å levere melk og hente gjødning og kraftfôr på Forbruken.

#58 Søren & kua Søren Gjesdal bodde nederst i Sandveien, og som de fleste andre arbeidet han i fabrikken under krigen. Søren hadde imidlertid ei ku som måtte melkes både før og etter arbeidstid. Den stod på bås i uthuset om nettene, men gikk på beite dagtid. Kulturbeite lå langs Edlandsvatnet på vestsiden av meieriet, og siden det ikke var gjennomgang langs vatnet måtte Søren leie den noen hundre meter gjennom Rettedalen to ganger per dag. Først etter å ha melket før han gikk på arbeid om morgenen, og så etter arbeidstid om kvelden. Det var heldigvis minimal biltrafikk i Rettedalen den gang.

#57 Fiskebekk fredsåret 1945På Fiskebekk var det bare fire hus til 1945. I det ene bodde meieribestyrer Eikeland, og huset som bare ble kalt "smørkassen" lå like innenfor svingen ved "Skjedakleivå". I de andre som lå øst for bekken bodde Birger Gjesdal, Martin Undheim og Fridtjof Åsland.

#59 "Solås" fredsåret 1945I bakken opp mot gårdsbruket til Sven Ålgård, var det sju bolighus utenom hans. Nedenfra var det Ane "Bleg" Madland, Hallvard Nevland (tvers av Forbrukens lagerbygg), Elfrida Madland, Håkon Gjesdal, Ivar Skjærpe, Gerhard Blix og Petter Helland. I årene etter krigen kom der 6-7 til. Men i 1965 ble gården solgt til Gjesdal kommune og lagt ut til byggefelt. Etter navnekonkurranse fikk feltet så navnet Solås.

#63 FiskemerderEt par hundre meter opp i Flådånå hadde Sven Ålgård et par merder stående. Området var oppdemmet på en slik måte at fiskene ble "ledet på rett vei". Selve merdene bestod av en vel meter lang trerenne som førte aure og ål ned i en nettingkasse på litt lavere nivå. Dermed var de fanget slik at de ikke kom seg ut. Dette var en form for naturalhusholdning som var i bruk under vanskelige tider, og metoden var nok mest brukt i 1920/30-åra.

30

31BØNDENE LA GRUNNLAGET

Bøndene la grunnlaget for Coop Gjesdal

– Forbruken dreiv godt og la fram solide overskudd hvert år. Jeg husker det blei delt ut 12-13 prosent utbytte på mat- og manufakturvarer. Kundeutbyttet var imidlertid langt lavere på kraftfôr og gjødning, kanskje bare to prosent, forteller Steinar Lima og Velle Gjesdal. De to er gode ambassadører for bøndene i Gjesdal og for Coop Gjesdal. Vi sitter hjemme i stua hos Steinar Lima på Lima. Steinar er 96 år, mens Velle nylig rundet 70. Begge, med sine familier, er og har alltid vært lojale kunder på Forbruken, Mega eller Coop Gjesdal. Kjært barn har mange navn, som alle vet. De påpeker at Ålgård Forbruk i Gadå allerede hadde eksistert noen år da nybygget i Meieri- krossen reiste seg i 1913. Men overskuddene som genererte store bonusutbetalinger, lokket mange kunder innover Rettedalen. Slik styrket den nye Forbruken sin posisjon blant vanlige folk på Ålgård i alle årene fram til nå. Spoler vi tilbake i tid før 1913, var det tung- vint og tidkrevende for bøndene i Gjesdal å få tak i mjøl (kraftfôr), såvarer og gjødning. Med hest og kjerre måtte de kjøre heilt til Sandnes for å sikre seg de nødvendige driftsmidlene. Dagen gikk med. Vi skal huske på at flere bønder kjørte heilt fra Madland og Søyland.

Da Forbruken åpenbarte seg i Meierikrossen, blei livet langt lettere. Her kunne de handle alt, også håndredskaper som spade, pikke, spett (jernstang) og river. Dette ble gjort samtidig som de leverte melka til meieriet i nabobygget.

Bøndene utgjorde i starten den største og viktigste andelen av kundeporteføljen til Forbruken, faktisk heilt fram mot andre verdenskrig.

Etter hvert vokste tettstedet Ålgård, og nye kunder strømmet til.

Steinar og Velle understreker at det var bøndene i den gamle bygda som la grunn-laget for Forbruken. Bøndene i Oltedal og en del bønder på Håland, Tjessheim og Figved på Figgjo og noen gårdsbruk i Øvre Time på grensa til Gjesdal, kjøpte også kraftfôr og gjødning på Ålgård.Fram mot 50-60-tallet kom mjøl og gjødning i 100 kilos sekker, før de senere blei halvparten så tunge, og blei enklere å hanskes med. – I dag er nok bøndenes betydning og innflytelse noe mindre. Det er for øvrig en naturlig utvikling slik forholdene er blitt, mener de to og utdyper:– De fleste bønder i dag kjøper kraftfôr og gjødning i bulk direkte fra Felleskjøpet og Fiskå Mølle. Driftsmidlene blir transportert og levert på døra. Men det er jo fortsatt mulig å få kjøpt slike varer på den nye Coop Extra Bygg.Når det er sagt, er Forbruken vår butikk. Den er en del av identiteten og fellesskapet vårt, selv om det kanskje minker litt. Men det har med utvikling og endringer i samfunnet å gjøre, sier Steinar Lima og Velle Gjesdal. Før de igjen vender blikket bakover i tid, da Steinar som barn satt på kjerrelasset til og fra Ålgård. Små jutesekker med ærendslapper blei kastet inn til krambu-jentene som gjorde varene klare mens melken ble levert. Opp i sekkene lå også penger til betaling. Vekslepenger blei lagt oppi sekken sammen med varene.– Pålitelige folk, vet du, humrer 96-åringen og ramser opp krambujentene:Ester Lima, Ingrid Fjermestad (søster til Ågot, kona til bestyrer Vasshus), Malli Søyland og Aslaug Skurve. Selvbetjening

var ikke oppfunnet i 20-30-årene. Det var også strengt forbudt for kunder å gå bak disken uten lov. Bestyrer Lars Vasshus og Olena Gudmestad utgjorde administrasjonen. Seinere kom Kjellaug, datter til Vasshus, på kontoret. En gang spurte Vasshus sin revisor Peter (Pitter) Edland:– Hvor flink er Kjellaug?– Det er vanskelig at finne noen feil hos Kjellaug.– Takk, Peter! svarte Vasshus. Steinar var bare en guttunge i 19-20-årene, og husker bare fire-fem i Gjesdal som hadde biler, blant andre Svanedal Ullvarefabrikk og Ingvald Oftedal i Oltedal, Per Vølstad i Rettedalen og bonde (og seinere lensmann og ordfører) Svein Søyland. Den gangen gikk trafikken på den gamle Limavegen litt opp i lia fra Limavatnet. Steinar husker godt da han fikk lov til å sykle ut til Ålgård og Forbruken for å kjøpe et brød. Far hans, Torgeir Lima, var med da Forbruken blei stifta i 1913. Velle Gjesdal husker best de lange, tykke og saftige julebrødene som de fikk heim til jul med melkebilen.– De var 60-70 cm lange, 15 cm breie og smakte fantastisk, sier Velle før han runder av:– Forbruken har vært god butikk heile tiden, med egenkapital opp mot 70 prosent. Vi hadde nok penger på bok til å bygge nytt på Stasjonen i 1997, mye takket være flinke bestyrere fra starten av og god og stabil betjening.

Tekst: Ole Sivertsen Foto: Monica Larsen

32 100 HISTORIER

#66 Nymotens arbeidstøyEn viktig vare som kom på det norske markedet rundt 1920 var den amerikanske "overallen". Det nye arbeidsantrekket slo godt an, og ble meget populært iblant arbeidsfolk i alle bedrifter (fabrikker). Tidligere ble det brukt gamle slitte dresser som arbeids-tøy, og de hadde lett for å henge seg opp i forskjellige ting.

#67 Jojo-feberI 1932 inntok jojo-en Norge, og med den hersket en sterk jojo-feber over hele landet. Både barn og voksne ble grepet av basillen, og bedriften Sunda brukte "feberen" så godt det lot seg gjøre i reklame:Yo-yo mester'n er også SUNDA-mesterSUNDA smaker som honning.

#68 KrigsreklameForlang kråke! Spis kråke!De stekes og smaker som RYPER- Rovviltkomitèen

#71 Kaffe satireNorcaf kaffeerstatning erstattet vanlig kaffe som det var umulig å få tak i under krigen. En satirisk tegning ble i den forbindelse publisert med følgende tekst: -Det er da en sjelden sten du har i ringen der? -Det er ingen sten, det er en kaffebønne!

#76 Om tiggingDa amerikanske og britiske frigjørings-styrker ble bommet for røyk, sjokolade og tyggegummi sommeren 1945, så norske myndigheter det nødvendig å komme med denne advarselen: "Vår holdning under krigen var god, avslutningen enda bedre. La oss ikke ødelegge det gode inntrykket ved å tigge. Våre venner har ikke mer enn det de trenger selv. Hold på verdigheten."BOM IKKE VÅRE VENNER FOR MAT OG RØIK

#74 Maler'n til BjerckeEtter krigen møtte vi nordmenn på ny det smilende fjeset som Alf R. Bjercke markedsførte sitt malingspulver med i annonser. Og her er en tekst fra 1946:"-Her er jeg igjen med mitt smilende fjes, bevebnet med kost og med iver - oh yes. Og får jeg litt olje i spandet, da ruster vi ikke, da maler vi landet!"

#77"Ny" skytebaneI 1933 ble det anlagt ny skytebane på heia til Gabriel Ålgård, noen hundre meter opp av Gjesdal Forbruk. Før det var banen på Vassheia under Kluge. I 1967 måtte skytebanen flytte lenger innover mot Flassavatnet på grunn av boligutbyg-ging, og i 2000 måtte den på ny vike plass for boliger. Da til Hareland (Skurve).

#73 AlderstrygdEtter lang politisk kamp innførte Stortinget alderstrygd for alle nordmenn over 70 år den 19. juni 1936. Enkeltpersoner kunne heve 360 kroner i året, og 120 kroner (480) mer hvis de bodde i bykommuner. For ektepar var satsene henholdsvis 540 og 720 kroner. Et trygdet par fikk med det cirka 20 prosent av en industriarbeiders lønn.

#79 Biløkning I 1915 var det totalt 2 033 biler som trillet på norske veier. Dette antallet var i 1930 økt til godt og vel 52 000. Ved årsskiftet 2012-13 var det godt og vel 3 mill. biler totalt, og 3,2 mill. førerkort.

#78 Såpereklame Følgende såpereklame lanserte Lilleborg fabrikker i 1944. "Flott med seperasjonering get. Nå slepper vi å vaske vårs så fært" sier et tegnet guttefjes til et annet. "Jeg slepper nok ikke. Mora mi har kjøpt PLUSS!", svarer den andre. (og undertekst)Lilleborgs PLUSS for håndvask.Et kjærkommet "pluss" til sepekortet.

#70 Ny tellemåte I november 1950 vedtok Stortinget en ny tellemåte som ble gjort gjeldende 1. juli året etter. Fra da av ble tall som "to og tjue" og "tre og tredve" omgjort til tjueto og trettitre. Men det gikk i begynnelsen heller tregt å få eldre folk til å telle på denne nye måten.

#69 BankkriseI 1921 kom norske banker i betydelige vanskeligheter på grunn av næringslivets økonomiske problemer og manglende betalingsevne. Totalt var det 48 spare- og forretningsbanker som ba Norges Bank og myndighetene om hjelp, slik at de ikke skulle gå over ende og skape ytterligere problem for folk og fe.

#72 Radioens første skrittI 1923 tok krystallapparatene sine første vaklende skritt på norsk jord. Men de permanente sendingene kom først to år senere. Etter en utlyst navnekonkurranse som erstatning for det amerikanske "broadcasting" ble i første omgang Rundtelefonering tatt i bruk, selv om det var en som foreslo Kringkasting allerede da.

#75 OslofrokostI 1931 ble den såkalte Oslo-frokosten innført i hovedstaden. Etter hvert også andre steder i landet. Det var en solid frokost på 1150 kalorier som skulle erstatte datidens vanlige middag på under 650 kalorier. Frokosten bestod av en halvliter nysilt melk eller kakao, to skonrokker av sammalt mel, brød av sammalt mel med margarin og ost, leverpostei eller kjøttpålegg samt en gulrot, et halvt eple, en halv banan eller en appelsin pluss tran i vintermånedene.

33100 HISTORIER

#80 Premier til skirennI 1932 ga forretningsstanden sammen med enkelpersoner på Ålgård premier til den første skikonkurransen som ble holdt på stedet. Det var Ålgård skiklubb, forløperen til Gjesdal IL som var arrangør, og rennet var lagt til Edlandsfjellet. Langrennet bestod av fem klasser; tre for gutter og to for voksne. 47 personer deltok.

#81 Tillatt bilkjøringFørst i 1920 vedtok kommunestyret å åpne for bilkjøring på bygdeveiene i Gjesdal. Men bondeorganisasjonene var ikke helt begeistret for et slikt vedtak. De mente veiene var så smale at det var nesten umulig å passere en bil med hest og kjerre, og i tillegg kunne hestene bli skremt.

#82 PostenFør 1950 var postkontoret et værelse ved siden av kontorlokalet til DFU (på Storahuset), og der møtte frivillige postombærere opp da fabrikkens arbeidstid var slutt. Det var en luke i veggen hvor kontorsjef Aasland kastet brevene ut til dem som ga beskjed. I 1952 ble postkontoret flyttet til Krambugata, og samme året begynte Lars Oftedal som Ålgårds første postbud. Med denne ordningen måtte hver husstand sørge for postkasse selv. Bygdeposten ble levert på meieriet hvor melkekjørerne fungerte som bud. Ålgårds første offentlige postbestyrer var Tolleiv Aasen. Til Ålgårdbanen åpnet i 1924, var det Martin Edland som kjørte posten mellom Sandnes og Ålgård.

#85 Solås byggefeltPå 1960-tallet måtte kommunen skaffe plass til både ungdomsskole og alders-heim (Solåsheimen). Etter å ha vurdert ulike alternativ endte det til slutt med Austbø-gården (Svigersønn av Sven Ålgård) som ble kjøpt for 850 000 kroner. Resten av gårdsarealene ble lagt ut til byggefelt, og med så nær bosetning økte Gjesdal Forbruks kundekrets betydelig.

#86 Gjesdal SparebankI 1955 flyttet Gjesdal Sparebank fra et våningshus på Edland til nye lokaler i Rettedalen, like vest for Gjesdal Forbruk. Arne Edland var da bankkasserer og eneste ansatte. I 1957 ble Ester Eikeland ansatt, og siden staben økte med 100 prosent fikk Edland tittelen banksjef. Da Coop Gjesdal flyttet ned til Stasjonen, flyttet også banken (Sparebank 1 SR-Bank) etter. I dag driver Ålgård helsesenter legevirksomhet i bygningen.

#89 Første fly på Edlandsvatnet Da historiens første sjøfly landet på Edlandsvatnet 17. august 1935 skrev Malli Berge i dagboken sin: "Hadde våre besteforeldre sett dette, hadde dei trudd det var trollskap." Piloten var Einar Edland som dreiv taxiflyging, og flyet tok to passasjerer i slengen.

#84 Vegutbedring Like før krigen ble det sprengt ut en djup kløft i en fjellskrent på Flådaleide, hundre meter sørøst av Gjesdal Forbruk. Før det gikk nåværende europaveitrasé på utsiden av en fjellnabbe like sørøst av Ålgård Sport (i dag Ålgårdbuå). Den overflødige steinmassen ble kjørt ned til "Tippen" med hest og kjerre, og den ble brukt som fyllmasse ved stasjonsområdet.

#88 VonheimDen første forretningen i Meierikrossen var Vonheim. Landhandleriet til Harald Næsse som ble bygget i 1900. Næsse dreiv i tillegg med hestetransport og senere også med bilutleie og bensin-stasjon. Til Gjesdal Forbruk begynte som konkurrent, solgte han også kraftfôr. Lageret var i den bygningen der sønnen Hans Næsse senere startet bilverksted.

#91 FlomkatastrofeNatten mellom 24. og 25. oktober 1983 var det flomkatastrofe i Meierikrossen. Etter kraftig nedbør hadde et traktordekk blokkert inngang og overgang til rør i Flådånå. Dermed fant bekken seg nytt løp på veien ned mot Meierikrossen. Fotgjengerundergangen ble fylt helt opp, og en murkant ved Gjesdal Forbruk holdt vannet i halvmeters høyde over hele Meieri-krossen. Verst gikk det ut over meieriet hvor hele underetasjen ble fylt, og 80 tonn ost kondemnert. Også Ålgård bil & mek fikk merke det. Teknisk etat meislet hull i betongmuren og tok seg til rette i Gjesdal Forbruk sitt gjødsellager for å demme flomvannet med sekker. Skadene kom opp i millionbeløp.

#83 TelefoniDen første telefonlinjen mellom Stavanger og Ålgård ble strukket allerede i 1891. Men i 1915, da storkonsernet DFU ble etablert, var det fremdeles bare 50 telefoner som var knyttet til fabrikkens nett. Dette mente DFU var for dyrt - og sommeren 1917 ble 34 utenforstående abonnenter, som hadde vært tiknyttet DFUs nett overført til det kommunale. Det var få husstander på Ålgård som hadde innlagt telefon før 1960. De fleste var avhengig av gode naboer, eller de måtte kontakte vakthavende sentralborddame i andre etasje på Storahuset.

#87 GodstrafikkDen 20. desember 1924 ble Ålgårdbanen åpnet for togtrafikk med sidespor til Sørlandsbanen på Ganddal. Dermed kunne en motta forbruksvarer og andre kolli i godsvogner på Ålgård stasjon. Der ble de omlastet fra vogn til bil. Persontrafikken med skinnebusser ble lagt ned i november 1955, mens godstrafikken først opphørte i 1988. Da for det meste med trematerialer til Ålgård Bygg.

#90 FiskebilFørst på slutten av 1920-tallet kom den første fiskebilen til Ålgård, og fram mot krigen var det faktisk en stund fire fiskehandlere som konkurrerte om kundene rundt om på Ålgård og i bygda. Etter krigen var Bernhard Ravndal for det meste den eneste. Han kjørte to for- middager faste ruter på Ålgård og en i bygda. Da kjøledisk begynte å komme i forretninger, tok salg fra bil naturlig nok slutt.

34 100 HISTORIER

#92 Post- og varetransportI 1913 ble posten kjørt med hest og kjerre mellom Sandnes og Ålgård. Det var Martin Edland som var tildelt kjøringen, og han fikk seg først bil i 1918. En annen som dreiv heste-transport var Johannes Auestad. Han hadde flere hester på stall, og dreiv med varetransport for forretningene i Gadå.

#95 Uberg 1Den første er fra en modernisering av lege-kontoret på Herredshuset. Det skulle skiftes en god del vinduer, og Uberg syntes det var for galt at de skulle gå til spille. Han kunne jo bruke dem som veksthuskasser i hagen, og ringte derfor Skansen for å få låne tilhenger. Da dagen endelig kom, var det bare å hente hengeren som han var lovet. Uberg bakket rolig bak mot hengeren før han gikk ut for å feste, Men akk og ve – der var jo ingen krok på bilen. Den som måtte overta å få vinduene heim var Josteins sønn Jon Are.

#96 Uberg 2Når vi først er inne på doktor Uberg og Skansen, får vi ta med oss en til. Jonas Skansen ble en gang angrepet av øreverk, og han oppsøkte i den forbindelse Uberg for å få vite hva årsaken til det var. Uberg kikket ham så inn i øret før han avsluttet under-søkelsen med denne kommentaren: "Du ser jo ut som en rusten girkasse inne i øret". Sammenligningen kom nok av at Jonas var smed og reparerte biler innimellom.

#97 Uberg 3En gårdbruker på Lima slo en gang på tråden for å spørre om råd angående sveiseblink. Svaret fra doktor Uberg var enkelt og greit: " Er du så dum, så kan du bare ha det så godt".

#98 Uberg 4En eldre dame som var en av de mest trofaste beundrere av doktor Uberg, kom med denne betroelsen en gang hun besøkte legekontoret i Rettedalen: «Eg har to ting på nattbordet mitt, dokter Uberg. Det ene er bibelen og det andre er telefonnummeret ditt».

#99 Uberg 5Det var engang en dame fra bygda som ringte doktor Uberg for å spørre hvor mye vann hun måtte drikke for å svelge en tablett. " Du kan jo begynne med en bøtte, så ser vi etter hvert", svarte Uberg.

#100 Uberg 6En sommerdag, mens Uberg jobbet i hagen, fikk han besøk av en person som spurte om en resept på medisin. Uberg fant en hvit serviett, og ba personen snu ryggen til for å skrive den ut. Dette var før apoteket på Ålgård kom, så medisinen måtte hentes på Sandnes. Da den kvinnelige farmasøyten forstod at det var Uberg som hadde skrevet den ut, var alt ok. Hun kjente han fra før, og hadde full tillit.

#93Da Stemmen rasteEn høstkveld i 1919 skjedde det som egentlig ikke kunne skje, stemmen på Edlandsfjellet raste nemlig ut. De enorme vannmengdene dro med seg det som var av stein og løsmasser, og det tidligere leiet for Jingobekken ble med ett forvandlet til et djupt søkk. Raset skjedde klokken ni om kvelden, og massene medførte et kolossalt rabalder da de buldret nedover fjellsida. Rabalderet hørtes over hele Ålgård, samtidig som lyset i lyspærene ble svakere og svakere etter hvert. Noe som slett ikke er rart når vi ser på søkket i terrenget i dag.

#94 Originalen JosvaJosva Kyllingstad døde på pleie-heimen i 1934, 92 år gammel. Han hadde ikke fast arbeid, men ble mye brukt som budbringer og befrakter. Det hendte han leide kyr fra Ålgård til Sandnes, men var nok mest kjent for å kjøpe opp ljåer, og så selge dem videre i Dalane og på Jæren. Han skal også ha trillet heim brennevin fra Egersund i hjulbåre, og solgt det videre med en liten fortjeneste. Akkurat dette likte lensmannen i Gjesdal lite.

Vi avslutter med seks Uberghistorier:Doktor (Olav) Uberg var en kjent og kjær lege for Gjesdal og omegns befolkning i 34 år (1955-1989), og det går mange humoristiske historier omkring hans virke. Uberg bodde det meste av tjenestetiden i Rettedalen (Per Sivles vei), og når det gjaldt handel soknet han naturlig nok til Gjesdal Forbruk. De fem første årene dreiv han sin praksis fra doktorboligen i Gadå, og de siste 29 fra legekontoret i Herredshuset. Vi avslutter denne historiekavalkaden med 6 stubber fra doktor Ubergs virke:

35BESTYRERE / STYRERE

Styreledere

Bestyrere

Svein Søyland 1913 – 1922

Lars Vasshus 1913 – 1961Født i Heskestad 12.7.1892

Arne Alvestad1961 – 1985Født på Bokn 27.8.1922

Harald Stangborli1985 – 1997Født i Bekke 9.10.1940

Knut Mjølhus1997 –Født på Klepp 9.12.1959

Ole Auestad 1968 – 1972

Olav Vadla 1998 – 2001

Velle O. Gjesdal 1922 – 1949

Ingolf Stokkeland 1972 – 1976

Svein Kj. Søyland 2001 – 2011

Gabriel Aalgaard 1949 – 1958

Alf Kyllingstad 1981 – 1985

Knud Peder Daugaard 2011 –

Olav Edland 1958 – 1962

Ingvald Tjetland 1985 – 1993

Steinar Lima 1962 – 1968, 1976 – 1981

Velle Gjesdal 1993 – 1998

36 TEMAUKE 10. KLASSE

Historisk blikk fra Ålgårds femtenåringer

«Alt var så mye bedre før» er en påstand de aller fleste av oss har hørt, ofte flere ganger i løpet av livet. Men hvordan tror egentlig dagens ungdom det var å leve i «gamle dager?».

Hvordan var det her på Ålgård og hvordan var vareutvalget? Hva spiste foreldrene og besteforeldrene deres? Vi utfordret klasse 10C ved Gjesdal Ungdomsskole til å ta et blikk inn i fortiden.

Resultatet av arbeidet kan dere lese her.

Fremst: Vilde Ravndal, Emilie T. Hansen, Vilde Stølen. 2. rekke: Ingrid Pedersen, Håvard Idland, Daniel Øvremo, Milana Tomasevic, Lisa Espedal, Mads Kleppe. 3. rekke: Emma Bjørknes, Tine Kili, Mona Langebro, Natalie Tjosavik, Benedicte Seland, Linn Hamarsland, Kacper Peksyk. Bakerst: Sigve Hauge, Van Dawt Lian Chwang, Jonatan Frøyland, Jonathan Moen, Kristofer Aasen, Bjørn Oltedal, Lasse Ullestad, Steinar Paulsen. Ikke til stede: Mikal Filmon. Foto: Knut Konstali.

37TEMAUKE 10. KLASSE

Kåseri:

Ingen mobil, æææ!Før i tiden, hvordan klarte de seg? Ingen mobil, ingen PC eller iPad. Hvis ungdommen i dag hadde vært uten mobilene sine, hadde de vært deprimert i flere måneder. Uten mobil hadde ikke ungdommene i dag klart å leve. Mobilene våre er alt for oss. Og Internett er viktig for at vi skal klare å fungere. Hvordan klarte de seg uten Internett og mobil? De lå vel bare i gresset og så på at vinden flyttet på skyene, sola gjorde sånn at blomstene grodde eller så på markene som gravde i jorden.

Hva gjorde de egentlig i gamle dager? Alle de voksne sier jo at de var i mye bedre fysisk form enn oss ungdommer nå til dags. Ingen Playstation å spille på i flere timer, ingen flatskjerm å sitte og se film eller program-mer på. Alle foreldre sier at ungene deres kommer til å trille en dag.

De forteller så mange skrøner om da de var unge; at de trillet store snøballer og la dem ut i veien som et stengsel, sånn at bilene måtte stoppe opp, mens bussen kjørte rett igjennom. Neste dag laget de nye snøballer, men bare med store steiner i. Da bussen prøvde å kjøre gjennom snøballen, sa det pang! Og da de lekte cowboy og indianer sprang de rundt med spyd, pil og bue og sprettert. Og så fikk han ene et spyd i bakhodet. Og de limte en mynt til butikk-gulvet, slik at da noen prøvde å ta den fikk de det ikke til. De festet også et fiskesnøre til en lommebok, og da noen prøvde å plukke den opp dro de bare i fiskesnøret. Eller at de sprang rundt med blåserør med spiker og siktet på fugler, og av og til traff de.

Hva gjorde de når de skulle vaske seg? Badet de i bekken eller hva gjorde de? Måtte de varme opp vann og putte det i en stamp for å bade der, eller måtte de bare stupe uti det kalde vannet? Og hadde de såpe på den tiden? Hvordan var egentlig hygienen deres? Nå dusjer vi minst annenhver dag. Og noen dusjer kanskje to ganger til dagen. De hadde vel ikke nok strøm til å dusje så mye. Alle gikk vel rundt og stinket.

Hva med lørdagskosen? De fikk vel ingen-ting godterier på lørdager, de var jo syltynne som spiker, mens nå triller vi jo ned bak-kene. Og når de fikk penger til å kjøpe godteri måtte de heller bruke de på mer nødvendige redskaper til huset eller gården.

Av Mona Langebro, Mads Kleppe og Vilde Ravndal.

5 PÅ SKOLEN

Hvor mange dagligvarebutikker tror du det fantes på Ålgård for 50 år siden? Jeg tror det fantes en dagligvarebutikk på Ålgård for 50 år siden.

Hva tror du en vanlig familie laget som lørdagskos? Jeg tror de hadde poteter og grønnsaker som lørdagskos.

Hva tror du søndagsmiddagen var for 50 år siden? Jeg tror de spiste komle som søndagsmiddag.

Hvor mange dagligvarebutikker tror du det fantes på Ålgård for 50 år siden? Jeg tror det fantes en dagligvare-butikk på Ålgård for 50 år siden.

Hva tror du en vanlig familie laget som lørdagskos? Jeg tror de hadde noe med kjøtt.

Hva tror du søndagsmiddagen var for 50 år siden? Jeg tror de hadde kjøttkaker til søndagsmiddag.

Hvor mange dagligvarebutikker tror du det fantes på Ålgård for 50 år siden? Jeg tror at det fantes to dagligvarebutikker på Ålgård for 50 år siden.

Hva tror du en vanlig familie laget som lørdagskos? Jeg tror at de hadde taco til lørdagskos for 50 år siden.

Hva tror du søndagsmiddagen var for 50 år siden? Jeg tror de hadde pizza som søndagsmiddag for 50 år siden.

Hvor mange dagligvarebutikker tror du det fantes på Ålgård for 50 år siden? Jeg tror det fantes tre dagligvare-butikker på Ålgård for 50 år siden.

Hva tror du en vanlig familie laget som lørdagskos? Jeg tror de hadde pizza som lørdagskos for 50 år siden.

Hva tror du søndagsmiddagen var for 50 år siden? Jeg tror de hadde brød som søndagsmiddag for 50 år siden.

Jonas Berge (15)Hvor mange dagligvarebutikker tror du det fantes på Ålgård for 50 år siden? Jeg tror de hadde en dagligvarebutikk på Ålgård for 50 år siden.

Hva tror du en vanlig familie laget som lørdagskos? Jeg tror de hadde steik som lørdagskos.

Hva tror du søndagsmiddagen var for 50 år siden? Jeg tror de hadde lam som søndagsmiddag for 50 år siden.

Synne Leader (13)

Snorre Sagland (14)

Silvija Smailyte (14)

Preben Lea Pettersen (14)

Av Steinar Paulsen, Jonathan Alexander Moen, Emma Victoria Bjørknes.

38

Før i tiden var det kvinnene som handlet, fordi mennene var på jobb. Ingeborg Øfstaas sier at hun aldri kan huske at mannen i huset kom hjem med varer. De bodde ikke så langt fra butikkene og handlet når de hadde behov for det. Butikkene lå i Krambugaten (Gadå), Meierikrossen og Rettedalen, og folk handlet som regel på den siden av Figgjo-elven de hørte til. Spesialbutikker som slakter, baker, kolonialbutikker, skomaker og meieri var populære. Senere kom det også frisør, klesbutikk og bokhandel. Folk hadde ikke plastposer til å handle med, så det ble brukt korger og vesker til mat, og melke-spann til fløte og melk.

Tegning av Nathalie H. Tjosavik. Butikk i gamle dager.

Handel i gamle dager

– De som bodde litt lengre borte fra sentrum og butikkene, fikk varene hjem til seg ved hjelp av en liten lastebil som kjørte gods-rute, tilføyer Ingeborg.

Etter andre verdenskrig ble det mer vanlig med bil, så folk kjørte til jobb, og til butikken for å handle. Når man først kjøpte mat, var det like greit å kjøpe mye. Det var vanlig at folk kjøpte mangfoldige kilo med poteter, gulrøtter og andre grønnsaker når de først kjøpte det. Ellers kjøpte folk det de trengte og hadde råd til. – Da folk begynte å få kjøleskap og fryser var det jo enkelt å lagre varene, men før den

tid, brukte man matbu. Folk tørket, herm-etiserte og saltet mat for at den skulle vare lengst mulig.

Ingeborg forteller også at da hun var barn, så hun en juleutstilling i Krambugaten. Butikkene hadde laget til vinduer med varer som var stilt ut til jul. Da var det lett å se hva man ønsket seg til jul. – Det var mye fint å se på, kan Ingeborg huske.

Hos kolonialen var appelsiner stablet i kasser på gulvet. Appelsiner hørte julen til. Ett år ønsket Ingeborg seg en nylonbluse med broderi, den var hvit og kostet 25 kroner. Hun kjøpte den til seg selv fra julenissen. Det var ganske mye penger på den tiden og det gjorde at resten av familien fikk litt mindre i julepresanger det året. En annen ting hun husker, var at hun passet på barn etter skolen, og at hun tjente 1 kr per ettermiddag. Det ble mellom 5 og10 kroner i uken.

Andreas Gjesdal sier at de to forskjellige sidene av Figgjoelva var ”fiender”. Etter skoletid møttes barn på Ålgård skole for å sloss. De sloss om hvilken av sidene som var best. Matvarer som mange savner fra gamle dager er grovbrød, rugkavring og vannkringle fra Ola baker og ”Pederpølse” fra Peder Ravndal.

I gjennom hundre år har mye forandret seg på Ålgård. Nå er det ikke butikker lenger i Krambugaten. Alt er flyttet ned til det nye sentrumet, og flere av de gamle byggene har blitt pusset opp og brukt til andre ting, men noen av de gamle byggene står fortsatt igjen.Av: Vilde Stølen, Anders Gjesdal og Bjørn Oltedal.

I 1913 startet Gjestal Forbrukslag. Det lå plassert i Meierikrossen, og det var en sentral plass for folk som bodde i nærheten. Folk kalte det for ”Forbruken”, og i dag heter det Coop Gjesdal.

TEMAUKE 10. KLASSE

39

Hva må til for å få flere kunder i en dagligvarebutikk?

Hva mener du skal til for at en dagligvare-butikk er god? Handler det bare om prisen? Hva skal til for at butikkene får kunder? For å ha en god dagligvarebutikk, må det for eksempel være lett å finne fram, det må være ryddig og stor plass. Det må også være et stort utvalg av ferske varer. Jo bedre butikken er, jo flere kunder får den. Det må være god service for at folk vil handle der, og det er også viktig at den er åpen tidlig om morgenen og sent om kvelden. Dette er viktig fordi det ikke er alle som har mulighet til å handle midt på dagen, for da er de fleste på jobb. Det er også viktig at prisene ikke er for høye, slik at alle kan handle der.

En god dagligvarebutikk skal ikke ha mat som er gått ut på dato. Varene bør være fra ulike produsenter. Dersom varene ikke er fra ulike produsenter, vil det si at det blir mye mindre utvalg i dagligvare-butikkene. Det vil føre til færre kunder.

Butikkene må også være sentralt plassert. Det er utrolig viktig, for å få folk til å komme til butikken.Av Lisa-Marie Espedal, Ingrid Pedersen og Sigve Hauge.

It’s all bigger!

There are many differences between stores in Ålgård and the stores in the United States. In the U.S. the food at the stores is available in larger quantities, and there is a bigger variety to choose from. Most of the big grocery stores have more than just food. You are able to go and buy clothing, electronics, sports gear, and much more. Inside some of the stores there is a pharmacy. The pharmacy is not open 24/7 it has its own hours that it is open. Most of the big stores are open 24/7, which is a big difference from the stores over here. By Kristofer Aasen, from Minnesota.

Det har skjedd mange forandringer når det gjelder vareutvalg og priser. På 1950-tallet var det ikke mange forskjellige varemerker. Pølse var pølse. Det fantes ikke noe som het ferdigvare eller ferdigmat. Taco og pizza var det ingen som visste om. Man måtte begynne å lage alt fra bunnen av.

Mange spiste fiskeretter som fiskeboller, fiskekaker og fiskepudding. Det var også mange som hadde pølser, komle, ertesuppe, risengrynsgrøt og havregrøt. Det var svært få varer som ble importert fra utlandet. De eneste varene som ble importert, var varer som te, kaffe og sukker. Man måtte nøye seg med de norske varene.

For å få kjøtt, måtte man gå til slakteren, og kjøttmiddager og kjøttpålegg var ingen hverdagskost, det ble kun servert i helgene. Når det gjaldt frukt, fikk en bare de tradisjo-nelle norske fruktsortene. Bær og grønn-saker var også norske. Appelsiner hadde man for eksempel bare til jul, eller en sjelden gang, ettersom de måtte importeres helt fra utlandet.

Det var et lite utvalg innen kosmetikk. Det fantes kanskje noen få parfymer, roll-on, leppestifter, neglelakk og brunpudder, men dette ble solgt i egne butikker.

Når det gjelder penger, fikk folk mye mindre lønn. Selv om en liter melk kanskje bare kostet 1 krone, var det mye i forhold til lønnen man fikk. Du kunne få ti wienerbrød for 1kr, karameller for 5 øre og sjokolade for 50 øre. Familiene brukte ikke mer penger enn det de hadde råd til, og folk var kritiske til prisene. Etter krigen ble det inflasjon, pengeverdien sank, og det ble trykket opp flere penger. Spesielt i denne tiden var det viktig å passe på forbruket.

Lørdagsgodt var heller ikke det samme som i dag. Før fikk man kanskje bare et glass med yoghurt, eller en liten sjokoladebit. Smør-bukk-karameller, kokesjokolade, Firkløver og Lohengrin-sjokolade var populært. Det var bare mens barnetimen stod på klokken seks på lørdager, at de fikk noe lørdagsgodt.

Det ble kastet mye mindre søppel. Ingen kastet plastikk, og veldig, veldig lite mat og frukt ble kastet. Noen ganger ble søppelet tømt på ”Tippen” der Coop Mega og Stasjonen ligger i dag, men ellers endte det opp i ”syddrene” hvor det enten ble brent eller gravd ned på eiendommen. Matrester ble gitt til husdyrene, hvis det var noe igjen.

Som du ser har tidene forandret seg mye, og det samme har utvalget i butikkene og folks forbruk. Det ble ikke kjøpt mer enn det de trengte, og det er noe som vi kan ha i bak-hodet når vi handler. Da kan man kanskje lære noe av fortiden!

Av Jonatan Frøyland, Linn Hamarsland og Håvard Idland.

Tegning av Lasse Ullestad .

Vareutvalg, før og nå

TEMAUKE 10. KLASSE

Vareutvalg og priser har endret seg veldig mye siden Coop Gjesdals oppstart i 1913. Lørdagsgodt var ikke det samme, og kildesortering var et ukjent ord. Familiene måtte være varsomme med pengene sine, og det ble ikke kjøpt mer enn det som var nødvendig.

DET LØNNER SEG!

www.fkra.no

Bank. Forsikring. Og ditt nærmiljø.

Vi gratulerer Coop Gjesdal med 100 år!

SpareBank 1 SR-Bank støtter de som bruker tid og krefter på å skape et levende og trivelig lokalsamfunn. Sammen får vi ting til å skje.

avis & nettPapir, nett, lesebrett og mobil.Mer lokalnytt. Når du vil, hvor du vil!

NYTT AVISKONSEPTl fyldig papiravis hver torsdagl flere daglige oppdateringer på nettl e-avis inngår i abonnementetl bare abonnenter har full tilgang til våre saker på nett

Gjesdalbuen i én pakke: Gratulerer med 100 års

jubileum og nybygg med slipte betongelementer

i fasader fra

Skurvemarka 1, 4330 Ålgårdwww.betong.no

Bjelland gratulerer Coop Gjesdal med 100 års jubileet.

AD

. MO

ME

NT

Fo

to: F

redrik R

inge

Les mer om stillingene på masiv.no.Kontaktperson for begge stillingene: Magne Svendsen, tlf: 920 28 128 eller [email protected]

Masiv Eiendom innehar stor kompetanse og lang erfaring i utvikling av næring-, bolig- og fritidseiendom. I tillegg har vi flere nærings- og handelseiendommer for utleie. Sør-Rogaland er vårt geografiske virkeområde og her har

vi til enhver tid spennende prosjekter for salg og enda flere under planlegging. Vår målsetting er å være den anbefalte samarbeidsparten for eiendomsbesittere.Les mer om oss på masiv.no.

Masiv Eiendom:Lokal eiendomsutvikler med store ambisjoner

AD

. MO

ME

NT

Fo

to: F

redrik R

inge

Det er Lothe Bygg som bygger handelssenteret Stasjonen, boligene på Stasjonen og Handelsparken Ålgårdsheiå. Vi er for øvrig mest kjent som totalentreprenør av næringsbygg, og de siste 20 årene har vi stått bak mer enn 200 slike bygg i Sør-Rogaland.

Hvert år ferdigstiller vi mellom åtte og 15 større bygg i kategorier som næringsbygg, kontorbygg, lagerbygninger offentlige bygg, boligblokker, parkeringshus og idrettshaller. Les mer om oss på lothebygg.no

LOTHE BYGG BYGGER ÅLGÅRD SENTRUM

Kelvin AS gratulerer Coop Gjesdal med 100 års jubileet.

Kvalitet og design går aldri av moten– Din kuldeleverandør i 20 år

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Haver Advokatfirma Ans haver.no

Gratulerer med 100 gode år, Coop Gjesdal!

www.ravndalstalbygg.no

Julestemning på Ålgård

Julestemning

Julestemning

Julestemning

Åpningstider: Hverdager: kl. 10 – 20 • Lørdager: kl. 10 – 18 For matbutikker, apotek og julens utvidede åpningstider - se www.amfi .no/stasjonen

Coop Mega

KappAhl

Nille

Feel

Magneten Sport

Vitus apoteket

Reidun Salongen

Ela

Floriss

Vinmonopolet

Gullfunn

Cafèen

Sr- bank.

VELKOMMEN INNOM FOR

EN HYGGELIG JULEHANDEL!

VI GRATULERERCOOP GJESDAL

MED 100-ÅRS JUBILEUM

• Nybygg• Rehabilitering• Baderom• Membraner• Flytsparkling• Gulvavretting• Piper• Ovnsmontering

TA KONTAKT FOR UFORPLIKTENDE TILBUD

TLF. 905 02 [email protected]

WWW.G-R.NO

Vi gratulerer med 100 års jublieet og takker

for godt samarbeid.

Gratulerer med 100 års jubileet!

Årsvollveien 23, 4312 SANDNESTelefon: 51 90 68 80

www.portteknikk.com

Tlf: 51 61 18 40

så slipper du å prøve noen andre neste gang!

Prøv oss

Tlf: 51 61 18 40


Prøv ossTlf: 51 61 18 40


Prøv oss

Butikkdata fra LindbakEffektiv kjededrift med kunden i fokus

Høy kompetanse

Lang og solid erfaring

Fleksibel, moderne løsning

Profesjonell samarbeidspartner

for de ambisiøse kjedene

Ring 73 96 08 00 • [email protected] Retail Systems AS • www.lindbak.no/butikkdata

Coop Smak forskjellen er Coop sin serie med produkter av aller høyeste kvalitet. Produktene er nøye utvalgt på bakgrunn av råvarekvalitet, bearbeidingsprosess, opprinnelse og kvaliteten på sluttproduktet. Se etter stjernen som forklarer det unike med hvertenkelt produkt.

Følg Smak forskjellen på Facebook for inspirasjon og matglede i hverdagen! På Facebook finner du Smak forskjellen under Coop-litt ditt.

Aller høyeste kvalitet

130853 Coop SF hasteoppdrag annonse.indd 1 18.11.13 15.20

fVVSEA.

V.

DNOIK.

Les mer på www.dnf.cc



Vi er stolte som får levere tømrerarbeider på byggene deres.

Industriveien 10 4330 Ålgård51 61 30 55

www.toreravndal.no

Vi gratulerer Coop Gjesdal med sitt 100 års jubileum.

Med vennlig hilsen

Coop Økonom, Coop Haugaland, Coop Høle, Coop Vikeså, Coop Høyland og Jæren, Coop Brusand,

Coop Vigrestad, Coop Nærbø, Coop Klepp, Coop Undheim, Forbrukersamvirket Sør, Sandeid Handelslag

og Madla Handelslag.

50 COOP GJESDAL 100 ÅR

Coop Gjesdal i hundre Lørdag 31. august feiret Coop Gjesdal sin 100-års jubileumsfest i 2. etasje i nybygget på Ålgårdsheia. Styret hadde invitert sine gjester til en feiende flott festmiddag som kjendiskokken Daniel Rouge Madsen stod bak.Råbygget var nydelig pyntet til fest, og jubilanten fikk overbrakt mange gaver og gratulasjoner. Torolf Nordbø, alias han Innante, ledet festkvelden som ble en stor opplevelse for de nærmere 300 gjestene.

Foto: Shadé B. Martins.

51COOP GJESDAL 100 ÅR

52 COOP GJESDAL 100 ÅR

Documents

Coop Gjesdal Jubileumsmagasin