Norges Håndballforbunds jubileumsmagasin 2012

jubileums

Norges HåNdballforbuNd 75 år75NHF 1937-2012

år

magasinJuni 2012

Håndballjentene tok OL-gull i 2008 (Beijing),

det største vi har oppnådd. På dette bildet er

det Gro Hammerseng som tar seiersrunden

med det norske flagget. På forsiden er alle

gull-jentene og teamet samlet til foto grafering.

Begge foto: Terje Anthonsen.

Jubileumsmagasin for Norges Håndballforbund 75 år 3

Når Norges Håndballforbund i 2012 kan feire sitt 75-årsjubileum, kan vi også slå fast at aldri tidligere har så mange barn og unge vært medlemmer og aktive i håndballen. To tredjedeler av våre rekordmange 107 000 medlemmer er under 17 år. Fra beskjedne kår de første tiårene har organisasjonen vokst til en omsetning på over 200 millioner kroner i 2011. Våre over 700 klubber med 7 500 spillende lag – skapt av tusenvis av fri-villige - mangedobler ressursene som avspeiles i de økonomiske tallene. Sann-synligvis er over en halv million nordmenn direkte involvert i håndball gjennom våre medlemmer!

Når vi nå fyller 75 år som en sprek og livskraftig organisasjon, skyldes det flere forhold. Mange hundre tusen frivillige har gjennom 75 år stått på, gitt av seg selv, og bygget organisasjonen stein på stein. Og en fantastisk samling ansatte har gjennom årene gjort en helt for midabel jobb både i og utenfor arbeidstiden. Mange av dem har vært ansatt i flere tiår, noe som forteller oss om lojalitet, hengivenhet for sin arbeids-plass og innsatsvilje for andre som går langt utover det vanlig. Det har vært tøffe perioder også, men alt i alt har det vært en jevn og sterk utvikling. Våre frivillige og innsats villige ansatte må vi aldri glemme å fremheve i hverdagen. De får ikke like mye mediefokus som håndballjentene og håndballgutta, men de er selve bære-bjelken i vår aktivitet. De begeistrer hver dag og bidrar til å skape samfunnslim som vi ikke hadde klart oss uten!

Vi skylder også en stor takk til alle våre s amarbeidspartnere som gjennom sine bidrag til norsk håndball gjennom årtier har gitt hundrevis av millioner kroner til vårt arbeid. Uten dem hadde vi heller ikke vært der vi er i dag.

Tusen takk til alle dere som har vært med å bygge vår organisasjon, en av de

viktigste aktørene i norsk idrett og det norske samfunn!

Jeg håper jeg har mange med meg når jeg påstår at et av de sterkeste trekkene ved et langvarig håndballengasjement er alle de fantastiske menneskene man møter og som påvirker både hverdagen og livet. Derfor er det så viktig at noen også forteller historier. Om hvordan ting blir til. Om hvem som har bygget dagens samfunn, og også hvem som har bygget dagens fantastiske organisasjon som heter Norges Håndballforbund med alle dens medlemmer og klubber. Denne organisasjonen ble ikke bygget fra toppen, men fra grasrota lokalt i våre klubber.

Vi håper du finner interessante histo-riske innslag i dette Jubileumsmagasinet.

Karl-Arne Johannessen President

INNHold:

1937 – 1952 Side 4

1953 – 1962 Side 10

1963 – 1972 Side 14

1973 – 1982 Side 16

1983 – 1992 Side 20

1993 – 2002 Side 24

2003 – 2012 Side 28

Fra minneboken Side 68

Dommere Side 76

Norsk Topphåndball Side 78

Tall og oversikter Side 80

Sprek 75-åring som begeistrer!Gratulerer med jubileum alle medlemmer i Norges Håndballforbund!

INNSATSVILJE • BEGEISTRING • RESPEKT • FAIR PLAY

Glimt fra håndballens historieDu sitter nå med deler av Norges Håndballforbunds historie. Jubileumsmagasinet har sett dagens lys ved hjelp av våre sentrale og regionale ansatte, tillitsvalgte og andre håndballengasjerte som har oversendt sine tanker, bilder og gode minner fra norsk håndball. NHFs tidligere informasjonsmedarbeider, Per Søderstrøm har bidratt til å beskrive den generelle NHF-historien tiår for tiår. Svein Andresen og Beate Hjellen har bidratt med begeistring og topp innsatsvilje ved å sortere, redigere og ikke minst lete frem bilder og tekst i skuffer og skap, som er sydd sammen til det magasinet du leser nå. Stor takk også til Mentor Media AS, som har gitt oss meget god hjelp med produksjonen.

Vi i redaksjonskomiteen retter en stor takk til alle bidragsyterne og håper at du som leser får vekket mange gamle og gode håndballminner !Komiteen har bestått av Per Otto Furuseth, Gunnar Nybø, Beate Hjellen og Svein Andrésen.

4 Jubileumsmagasin for Norges Håndballforbund 75 år

Interessen for håndball skriver seg fra langt tilbake i tid, men den skjøt for alvor fart under De Olympiske Leker i Berlin i 1936. Det var seks deltagernasjoner med, og ble overvært av over 100 000 (!) mennesker på olympiastadion i Berlin. Riktignok var det 11-mannshåndball det dreide seg om den gangen, for denne formen skulle jo holde seg i flere år også etter krigen - hvor også Norge kom til å stille lag.

Krefter her hjemme hadde fulgt utvik-lingen av håndballsporten internasjonalt

i mange år, kanskje spesielt i våre nabo-land Sverige og Danmark, som var tidlig ute. Det var ildsjelene Øivind Mørch Smith, Sp.kl. Arild og Jacob Vaage fra Ullern som ble ”gründere” og pådrivere frem mot det som skulle bli starten her hjemme. Og siden det bare var disse to klubbene som eksisterte da Norges Håndballforbund ble stiftet 2. mai 1937, slo man tidlig fast at intet særforbund her hjemme hadde blitt startet på et tyn-nere grunnlag.

De første årene

Visste du…I Dansk Håndbold Forbunds Jubileumsbok: Håndbold i 100 år – et overblikk, kan vi blant annet lese: … Danmark satte navn på spillet; men det kom ikke ud af ingenting. Spillet voksede ud af en række håndboldlignende lege i de mellemeuropeiske lande allerede i slutningen av 1800-tallet. Navnet Handball er et engelsk låneord, men blev anvendt af den berømte tyske idrætspædagog Gutsmuths i hans bog fra 1796 om lege i opdragelsen af ungdommen.

De kontinentale kastespil, der på en eller anden måde kan have inspire-ret til den europæiske form for håndbold, kan grundlæggende opdeles i spil, hvor det var tilladt eller forbudt at løbe med bolden. Til de første hører Raffball, hvor spillerne måtte løbe et ubegrænset antal skridt med bolden og bringe den mod den lange rektangulære banes korte endeside… Torball, hvor spillerne kunne score i et mindre afgrænset mål (Tor) hører også hjemme i denne kategori…

Königsberger Ball Turnball og Korbball (fortysket basketball) er eksempler på målorienterende kastespill uden løb med bold. Nutidens håndbold hviler i et eller andet omfang på disse 2 grundfor-mer…

1937-1952


PionèrarbeidHvis vi skal gi noen highlights på ting som er verdt å nevne i denne etablerings-perioden på begge sider av krigen, kan vi starte med at landets første rendyrkede håndballklubb var Porsgrunn, som ble startet i 1937. Året etter ble det første NM for damer arrangert, med Nord-strand som mester. Året etter fulgte gutta der den første mesteren ikke uventet ble Sp. kl. Arild. Det ble et omfattende pio-nerarbeid i de siste par årene inn mot

Ingen klaget på baneforholdene før krigen - her NM-finale mellom Nordstrand og grefsen på

sportsplassen i 1939, der signy engen skyter. (foto fra Nordstrand Ifs jubileumsbok)

Søknad om ball fra Bergen.

1937-1952


krigen. Vi kan nevne at den tids store idrettsstjerne på kvinnesiden, Laila Schou Nilsen, fikk Egebergs Ærespris i 1937. Hun hadde dominert flere grener på ski under vinter-OL i 1936 og var allerede sentral i håndballen fra start. Hun skulle bli enda mer betydningsfull og spille en sentral lederrolle etter krigen.

Etter frigjøringen så den første kretsor-ganiseringen dagens lys i løpet av 1945/46. Det hadde vært en voldsom mobilisering i disse årene – også under krigen – slik at det allerede 18. desember 1945 var regis-trert 226 klubber med 1200 medlemmer! Vi kan trygt slå fast at det som ble betrak-tet som tynt startgrunnlag i 1937 ved NHFs etablering hadde bevist sitt gode eksistensgrunnlag på meget kort tid. Vi nevner også at Ole Moksnes ble Norges første styremedlem i Det Internasjonale Håndballforbundet, i 1946.

Den første landskampen for damer fant sted på Bislet 29. september 1946 der vi

tapte 5-2 mot Sverige. Rapportene for-teller om både 9000, 10000 og 12 000 på tribunen, men det man i alle fall kunne fastslå var at kronprins-paret var tilstede! Guttas første landskamp kom året senere, da det ble tap 8-11 mot Finland 17. juni 1947.

Norge har alltid vært godt for-spent på dommersiden og det er verdt å nevne et par størrelser fra denne tiden. Det dreier seg om Bjørn Borgersen som den gan-gen representerte håndballklub-ben i Oslo kalt H40. Senere skulle han bli medlem av Mer-cantile. Han ble vår første landskampdommer. 1952 fikk vi vår første internasjonale finale dommer, der Gunnar Ausen dømte Sveriges seier over Tyskland med 17-14. ●

teller om både 9000, 10000 og 12 000 på tribunen, men det man i alle fall kunne fastslå var at kronprins-paret var tilstede! Guttas første landskamp kom året senere, da det ble tap 8-11 mot Finland 17.

-spent på dommersiden og det er verdt å nevne et par størrelser fra

6

sted på Bislet 29. september 1946 der vi

Første siden i NHFs gjestebok.

1937-1952

Rica IdrettskortRica Hotels spiller på lag med idretten og har lansert fordelskort for idretts-Norge!*

“Rica Idrett” gir gunstige fordeler som blant annet rimelige idrettspriser på hotellovernatting ved

nærmere 80 hoteller i Norge og Sverige, samt hvert 11. romdøgn gratis. Rica Hotels tilrettelegger for

høye idrettsprestasjoner under oppholdet og tilbyr i tillegg egne idrettsmenyer og “God Morgen”

frokost, som er utviklet i samarbeid med ernæringsfysiologer i Olympiatoppen.

For mer informasjon og bestilling av Rica Idrettskort, se rica.no/idrett.

* Rica Idrett gjelder for alle klubber og lag tilknyttet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Vi gratulerer Norges Håndballforbund med 75-års jubileet og ser frem til fl ere år med godt samarbeid!

Kutt kostnader m

ed

Rica Idrettskort!


Det første høydepunktet i norsk hånd-balls historie må sannsynligvis sies å ha inntruffet 11. oktober 1936, da ble nem-lig den første organiserte håndballkam-pen spilt i Norge! Ikke overraskende, var det to svenske lag fra den velrennomerte Gøteborg-klubben Redbergslid som sto for oppvisningskampen, som ble spilt i den gamle tennishallen på Skøyen i Oslo. Egentlig alt for liten hall med sine 24x15 meter. I forkant hadde den svenske eksperten, Ernst Eriksson, kåsert om reglene med vekt på hemmeligheten bak

spillet: «Bare tre skritt med ballen, og så stuss før man igjen kan løpe tre skritt». Jacob Vaage, kjent idrettsleder, historiker og journalist skrev i NHFs jubileums-skrift fra 1987 om kampen: «Svenskene kom med et spill som overveldet oss alle. Det var en fart og presisjon under hele oppvisningen som fikk jubelen til å stige faretruende høyt blant de 200 tilskuerne som hadde funnet fram til tennishallen.»

Dermed var det hele i gang. Den første kampen mellom to norske lag fant sted i den store gymnastikksalen på Akershus

festning mellom Arild og Ullern. En kamp Arild vant 20-4.

Nordstrand ble deretter de første nor-ske mestre i håndball i 1938 med sitt damelag, ett år etter at Norges Håndball-forbund ble stiftet i 1937. NIF vant 1-0 (!) over Bækkelaget, mens Oslo Idretts-lag vant bronsen med 4-3 over Ullern. Mesterskapet ble arrangert som en turné der de fleste lagene kom fra Oslo. Uten-for Oslo var det bare Porsgrunn og Rau-foss som spilte håndball allerede i 1938.

I 1939 vant Nordstrand på nytt 3-2

Sportslige høydepunkter Oslo-området

Nordstrands første NM-vinnere.

Foto: Nordstrand IF

1937-1952


Grefsens damer i aksjon på Bislett i 1946 (Foto: NTB/Scanpix).

over Grefsen og i 1940 vant Bækkelagets damer NM med 5-4 over Grefsen. Nordstrands herrer slo Grane (Mode) 9-6 i sin første NM-finale samme år. Fra og med 1941 var det slutt på all-ikke nazistisk idrettsaktivitet i Norge.

Den første landskampenDen første landskampen ble spilt mot Sverige. Svenskene vant 5-2. Kampen fant sted på Bislett Stadion 29. septem-ber 1946. Ikke overraskende var samtlige spillere fra Oslo og Akershus: Liv Grønn og Anne Haug, Nordstrand, Anne Marie Oppsann, Laila Schou Nilsen og Grete Werner, alle Grefsen. Else Woxvold, Bækkelaget, Gullet Rosenvinge, Aud Arnesen og Tutt Gaarder, Oslo Hånd-

ballklubb, Margot Walle, Tyrving (Bærum/Akershus) og Mary Elton, B14 (Ballklubben 1914).

Men det som gjør denne kampen his-torisk, er ikke bare at den var den første, men at den ble sett av rundt 10.000 men-nesker! I pausen ble det arrangert en her-rekamp! Kronprinsfamilien var til stede og daværende prins, nåværende Kong Harald 5. ble sammen med sine søstre, prinsessene Ragnhild og Astrid overrakt hver sin håndball.

Med dagens mediesituasjon i tankene, kan det være interessant å se hvor mye spalteplass Oslo-avisene Dagbladet, Aftenposten og Verdens gang brukte på kampen: «Håndballfolkets drøm er opp-fylt. Selv om det ble tap i den første

landskampen. 9.000 sløyfet middagshvi-len og frydet seg over underholdende dameidrett», skrev Dagbladet.

I følge Aftenposten åpnet den sensa-sjonelt med et farlig langskudd fra Laila Schou Nilsen i det 30. sekund. Men det ble ikke mål…Verdens Gang på sin side var opptatt av at svenskene spilte hardt og benyttet seg av en, etter avisens mening, ikke helt sympatisk forsvarstek-nikk ved at de ved flere anledninger holdt Laila ulovlig! ●

NM-finale på Bislett i 1949. OHK-B-14 1-0

(Foto: Aftenposten/Scanpix)

1940. Bak fra venstre: Gunnar Sæthren, Arne Damsleth, Finn Gønli, Reidar Lien, Arne Gundersen, Aksel Bull. Foran fra venstre: Wilhelm Eckhoff, Gunnar Lien, Finn Gundersen, Arne Staavi. Foto Nordstrand IF.

1937-1952


Håndball blir innendørsidrettDette tiåret skulle bli avgjørende for håndballens sterkt økende popularitet de kommende årene, ved at man flyttet virksomheten innendørs. Tidligere hadde dette som nevnt vært en utendør-sidrett. Det er grunn til å understreke Nordstrandshallens tilblivelse i 1955, en stor-stue som skulle bidra til etablerin-gen av det som kom til å bli stående som et begrep – ”Håndballfamilien”. Hoved-grunnen var at eliteserielagene benyttet søndagene til serierunde, med 5 kamper, fra morgen til kveld. Dette miljøet skulle bidra til et både sportslig og sosialt treff-punkt, der alle som hadde med håndbal-len å gjøre, ønsket å være. Skal noen

nevnes i denne anledning må det være Nordstrands ildsjel Nico Demitriades, som sto sentralt i arbeidet med å få Nordstrandshallen på plass.

Senere på femtitallet og i starten på 60-tallet kom det ytterligere nye haller, der vi kan nevne Njårdhallen i Oslo i 1960 og den første hallen i Trondheim i 1961. I 1965 hadde man 21 idrettshaller i Norge, og dette markerte starten på en gradvis utbygging over hele landet.

Overgang til 7-mannshåndball Sportslig sett var det fremdeles jentene som hadde den største antallsmessige utviklingen. Mye av grunnen var at gutta hadde 11-mannshåndball på program-

met til langt inne på 1950-tallet. Her kan det for eksempel nev-nes at Norge deltok i VM i V-Tyskland i 1955 – i 11-manns-håndball. Deretter skjedde utviklingen raskt, med full over-gang til 7-manns-håndball, siden det norske herrelandsla-get presterte den beste plasseringen i VM noen gang – den beste den dag i dag – med en 6. plass i 1958. Den ble tangert av Gunnar Pettersens mannskap under EM på hjemme-bane i 2008. Det var 16 lag med, og full kvalifisering, så den generasjo-nen spillere som

representerte Norge under dette VM skulle få stor betydning til langt inn på 1960-tallet.

Det er verdt å nevne at det siste uten-dørsmesterskapet for kvinner fant sted i 1960.

Det er videre grunn til å registrere at det ble spilt en herrelandskamp i 1952 og 10 i 1958. På kvinnesiden var tallene også en landskamp i 1952, men allerede seks i 1956. Det var fremdeles Oslo-lagene som dominerte det nasjonale kampprogrammet. Oslo HK dominerte kvinneklassen, og da Skogn fra Trønde-lag fikk sin første NM-tittel i 1958 var det andre gangen et NM gikk til et uten-byslag, etter Trøgstads mesterskap i 1952. Alle NM-titlene på herresiden i denne tiårsperioden gikk til Oslo-lag, men det var et signal at Rjukan og Elverum spilte finaler i 1961 og 1962.

Den første generalsekretærenOrganisasjonen Norges Håndballfor-bund fikk sin første generalsekretær i 1974, - Thor Sjøman – som hadde dette lederansvaret inntil den velkjente ”hånd-ballarkitekten” Niels Hertzberg overtok i 1984. Thor Sjøman fra Støa ble en mar-kant skikkelse i håndball- og idrettsmil-jøet. Han var en god oppdrager for de som etter hvert ble satt til å lede hånd-ballen på det nasjonale plan. Han var også en språkmektig mann, og fulgte godt med i strømningene internasjonalt. Det ble bygget et godt grunnlag for norsk håndball i de årene Thor Sjøman satt som generalsekretær.

Forbundsformenn i dette tiåret var først Bækkelagsmannen Einar Kasper-sen som ble valgt i 1951. Deretter ble det comeback fra Arild-mannen Ole Moks-nes i 1956, som hadde sittet sentralt i styrende organer tidligere. ●

Håndballsporten beveger seg innendørs

met til langt inne på 1950-tallet. Her kan det for eksempel nevnes at Norge deltok i VM i V-Tyskland i 1955 – i 11-mannshåndball. Deretter skjedde utviklingen raskt, med full overgang til 7-manns-håndball, siden det norske herrelandslaget presterte den beste plasseringen i VM noen gang – den beste den dag i dag – med en 6. plass i 1958. Den ble tangert av Gunnar Pettersens mannskap under EM på hjemmebane i 2008. Det var 16 lag med, og full kvalifisering, så den generasjo

1953-1962


1953-1962


RogalandI “gamle dager” (50- og 60-årene) fore-gikk all håndballaktivitet, både trening og kamp, i dette distriktet utendørs, enten på grusbaner eller på gress. Det siste spesielt på Jæren hvor de såkalte gressbanene kunne være både sørpete og humpete og modne for “høyånnå” - en stor utfordring! Å stusse ballen f.eks., “det va fali, det”, den kunne treffe en gresstust og havne et ganske annet sted enn planlagt. Satte man i angrep farten opp mot motstanders mål uten å se seg for, og glei i ei kukake, var det en spesiell opplevelse. Også det å spille rett før eller etter regnvær gjorde det å gå i dusjen etterpå til en nødvendig fornøyelse, uansett hvor langt det var til nærmeste.

Jærbuene, da som nå, var svært lokal-patriotiske og hadde gjerne favoritter på laget sitt. En favoritt, på Nærbø?, var i mange år Asta, hun “skjøyd” som en hest sparker. “Skjod”, Asta, “sjod mens du he an”, lød tilropene. Asta “skjøyd” og fikk mål, i alle fall hvis den traff en gresstust. Hvis den da ikke punkterte, noe som faktisk skjedde én gang.

Vest-AgderDet var stor respekt for bylagene på den tiden. Da de kom ut på landet og spilte kamper var det ekstra stor stas. Det var jo

ikke rare fasilitetene på den tiden. Man fikk ikke alltid dusjet, og av og til måtte man ta nærmeste bekk eller elv i bruk til å vaske seg etter kamp. Ofte gikk kampene sent, og det ble mørkt før man ble ferdig. Da var det ikke lett med dårlige nett som ballen fløy gjennom og man kunne ”rope seg til mål”.

Da man fikk første utendørs asfaltbane var det til stor glede etter å ha spilt på gress og grus i alle år. Selveste sogne presten kom og velsignet banen. Ellers var det de høye spillerne som hersket, det var lite spill til ving - mange løp opp og ned der i mange kamper uten å få en eneste ball!

Fottøyet som ble brukt var alt fra gymsokker til tøysko – man brukte det som var å få tak i. Det gikk lenge før joggesko ble tatt i bruk. Det var heller ikke uvanlig at et lag hadde litt ulike drakter fra langt tilbake. Det viktigste var at fargen var riktig.

De første offisielle lands kampene mellom Norge og DanmarkI anledning Haugesund bys 100-års-jubileum i 1953 ble lokal arrangør tildelt landskamper Norge - Danmark for kvinner og menn, både 7-mannslag og 11-manns-lag. Alle kampene ble spilt på Hauge-sund Stadion (gressmatte!), og var de første offisielle landskampene mellom de

to landene. Arrangørene jobbet intenst foran det store arrangementet, og fikk sågar laget sitteplasser til ca 2.000 tilskuere!

I den første kampen vant de danske kvinnene over de norske etter en sterk sluttspurt (etter datidens målestokk). Deretter var det herrenes tur med hele 2x 25minutter. Norge vant klart, 9-6, etter overbevisende spill.

Neste dag var det 11-mannshåndball. Først ut var kvinnene, hvor det norske landslaget slo Haugesunds “bylag” 9-2. Så var det herrenes tur hvor Danmark vant 14-13 etter en meget god og spennende kamp.

Dette var første gang 11-mannshåndball ble spilt på Vestlandet og noen av lokal-avisenes kommentarer lød som følger: “Vi kan godt forstå at danskene sverger til dette spillet. Her var fart, presisjon i avlevering-ene, knallharde skudd, morsomme finter og driblinger, og publikum satte da også tilbørlig pris på kampen ved kraftig heiing og bifall for åpen scene. Hvis 11-manns håndball kan spilles på denne måten, har den alle betingelser for å bli populær, gjerne like mye som fotballen. Vi har grunn til å være (svært) fornøyd med kampen og da i særdeleshet med nordmennenes glimrende innsats. Særlig da vi minner om at danskene har spilt 11-manns håndball i flere år, og her blant annet erobret sølv i VM.” ●

Håndball i SørVest i “gamle dager”

Fra åpningen av grusbanen på Klepp i 1961. Begge foto fra ”Rogaland HK 50 år”. Fra gjørmehåndballens tid.

1953-1962


I dette tiåret gjorde distriktene seg for første gang sterkt gjeldende bl.a. i NM-titler på damesiden med lag som Skogn, Skjeberg, Sørskogsbygda og Brandval. På herresiden dominerte Oslolagene frem-deles, men Rjukan og Elverum holdt godt følge til et godt stykke innpå 1960-tallet. Elverum skulle komme tilbake i toppen av norsk håndball også senere, og befinner seg i dag helt i vårt øverste sjikt.

StudentgenerasjonenSeriespill i nasjonal målestokk var kommet i gang med de samme geografiske tyngde-punktene spillemessig som vi har nevnt her. Denne epoken inneholdt også nye konstellasjoner – som en forlengelse av håndballen som skoleidrett – ved at studentlagene gjorde sitt inntog. OSI (Oslostudentene-Blindern), BSI (Han-delshøyskolen-Bergen) og NTHI (Norges Tekniske Høyskole-Trondheim) hadde alle lag som gjorde seg gjeldende. Kjente størrelser fra håndballen på herresiden den gangen tok sine studier, og markerte seg på

de nevnte stedene. Per Graver (OSI) og Inge K. Hansen (BSI) var begge landslags-kapteiner i hver sin periode, og vi nevner også Arild-gutten Pål Cappelen som var drivkraften i laget fra NTHI. I 1969 vant BSI den nasjonale serien, mens OSI tok titlene i 1968 og 1970.

Hallsituasjonen bedret seg også, selv om de fleste løsninger kun tenkte kampavvikling, og mindre på publikums-kapasiteten. Publikum ble hengende i ribbevegger både hos OSI på Blindern, hos NTHI i Trondheim, på Rjukan, i Laksevåghallen i Bergen (BSI), i Trasop-hallen og flere andre steder – men uan-sett, man var kommet seg innendørs. Publikum skulle få sin renessanse etter hvert. I 1965 var det ca. 50 håndball-haller i Norge.

I 1962 ble Arilds Odd Svartberg valgt til president og leder i NHF, en leder-posisjon han hadde til 1972.

DraktreklameEn annen milepæl som snart skulle få vidtrekkende betydning, var TV-over-

føringer av håndball gjennom NRK, før kommersialiseringen fikk fullt gjennom-slag. På midten av 60-tallet var det første gang landslagene våre stilte med draktre-klame til en TV-overført kamp. Dette medførte tøffe brytninger som faktisk gikk så langt at NRK nektet å overføre kampen. Rolf Rustad, vår langslagsmålvakt i mange år, som da hadde ansvaret for håndball-sporten i NRK, var ikke til å rikke. Disku-sjonene, som foregikk helt inn mot garde-roben på kampdagen – borte mot Danmark - endte med at kampen ikke ble overført. Det tok imidlertid ikke lang tid (samme år) før sponsorsamarbeidet vant fram, og utviklingen fikk gå sin gang, med dagens situasjon som resultat.

Oppsal, Gummersbach, Thor Ole Rimejordet og OL-guttaOppsals herrer er verdt å nevne spesielt med sine E-cupkamper mot Gummers-bach. En annen liten revolusjon er også verdt å nevne – vi tenker på treneren Thor Ole Rimejordet. Han kom inn i norsk håndball som landslagstrener for

Håndball på TV og Norge i OL

1963-1972


begge kjønn etter hvert, og hadde med seg helt nye treningsrutiner og en helt ny treningsmodell.

I NHF hadde man fokus på landslagene og på en videreutvikling av organisa-sjonen. Etter at kvinnene hadde dominert representasjonen i håndballens tidlige år kom herrene sterkt i det tiåret vi her omtaler. Veien mot toppen gikk via A, B og C-VM, og det er grunn til å under-streke at man hadde den første store gene-rasjonen på herresiden siden 1958 (6. plass i VM) nettopp da. Det resulterte i deltagelse i A-VM i Frankrike i 1970 (hvor laget ble uplassert) og ikke minst, i OL i München i 1972. Der ble laget nr. 9, og dette er fremdeles den eneste gangen et norsk herrelandslag har deltatt i De Olympiske Leker. Man kommer ikke utenom den spesielle hendelsen i dette OL, Svart Septembers terrorangrep på israelittene, med et heftig blodbad og 16 drepte (gisler og terrorister) midt under De Olympiske Leker. Dette markerte vel kanskje starten på den terrorutviklingen vi har vært vitne til frem til i dag.

Flere milepælerVi nevner også gjerne at kvinnehånd-ballen ga signaler om hva som skulle komme ved å bli nr. 7 i VM i 1971 – det beste laget fra den vestlige verden. Vi kan trygt fastslå at jentene i perioden 1966 til 1974 ble ”best i vest”.

Dobbeltlandskampen for herrer på Elverum og i Njårdhallen mot Sverige i 1966 var også milepæler – med seier i

den første og publikumsskred så inn-gangsdøren sprengte i den andre.

8. september i 1972 vant Glassverket det siste arrangerte utendørs-NM i historien for damer.

Vi sakser også noen strategiske punkt-er fra jobbutviklingen i NHF på denne tiden. Det dreide seg mye om hånd-ballens ut bredelse, fra liten til stor i norsk idrett, med økt fokus på organisasjons-utvikling, kretsoppbygging, skoletil-knytning, flerbrukshaller og utdannelses-systemer. Landsomfattende seriesystemer skulle finne sin plass, og landslagshånd-ballen skulle skaffes plass i det norske mediebildet. ●

Norges keeperpar Rolf Rustad og Oddvar Klepperås. Illustrasjon: Einar Stang (Dagbladet).

Illustrasjon: Ulf Aas (Aftenposten).

Bjørn Borgesen har overblikket fra krakken.

Illustrasjon: Einar Stang (Dagbladet).

Oppsal slo storlaget MAI Moskva i hjemmekampen i semifinalen i europacupen i 1973.

(Foto: John Myhre, Aftenposten).

Bjørn Borgesen har overblikket fra krakken.

1963-1972


Vestar og TrøndelagSeriespillet på kvinnesiden skulle i disse årene bli gjennombruddet for Oslo-klubben Vestar, som tok 8 serietitler på rad, før Trønde-lags-lagene overtok rundt 80-tallet. På herresiden tok Oppsal 5 titler i denne perioden, Refstad tre, mens Fredensborg og Nordstrand delte de to siste fram mot 1982 da Fredensborg/Ski hadde sett dagens lys og fikk sitt seriemesterskap.

Vestar og Skogn tok hen-holdsvis to og tre NM-titler i samme periode, der Sverres-borg og Glassverket også tok en titel hver. Sluttspillet hadde hatt sitt inntog fra 1975 og de første årene vant Vestar tre sluttspill, mens Skogn, Sverresborg og Skje-berg tok ett hver.

Carl E. WangI 1972 tok Carl E. Wang (Våler i Østfold) over stafettpinnen fra Odd Svartberg som president – et verv han skulle inneha til

Thorleif Gange fra Nordstrand overtok i 1977. Senere var det særlig handicapi-dretten som fikk nyte godt av Carl E. Wangs engasjement. Han ble den første formann i Norges Handicapidrettsfor-bund fra 1971 til 1974 og ble siden med-lem og leder av Det Europeiske Handi-capidrettsforbund og Den Europeiske Paralympiske Komité. Han var også leder av komiteen for de paralympiske lekene på Lillehammer. Fra 1973 til 1977 var han formann i Statens Idrettsråd.

LangtidsplanI NHF var det fortløpende jobbing med organisasjonsoppbygging, med rulleren-de langtidsplaner, og målrettede strategi-valg. Det ble jobbet kontinuerlig for det

Organisasjonsutvikling og sportslig opprustning

Seriespillet på kvinnesiden skulle Seriespillet på kvinnesiden skulle Seriespillet på kvinnesiden skulle Seriespillet på kvinnesiden skulle i disse årene bli gjennombruddet i disse årene bli gjennombruddet for Oslo-klubben Vestar, som tok 8 serietitler på rad, før Trønde-lags-lagene overtok rundt 80-tallet. På herresiden tok Oppsal 5 titler i denne perioden, Refstad tre, mens Fredensborg og Nordstrand delte de to siste fram mot 1982 da Fredensborg/Ski hadde sett dagens lys og

I 1972 tok Carl E. Wang (Våler i Østfold) over stafettpinnen fra Odd Svartberg som

Carl E. Wang. Thorleif Gange.

1973-1982


kommende TV-gjennombruddet for idretten vår, og NHF var allerede i 1977 kommet langt med tanke på det som skulle bli Håndballjentenes gjennom-brudd i det neste tiåret. Forut for dette tiåret tok damelandslaget bronse i B-VM og kvalifiserte seg for første gang til A-VM. I 1982 ble dette VM en blandet opplevelse for det norske damelandsla-gets del, de ble nr. 7 – og ”best i vest”, men rykket samtidig ned i B-VM igjen.

Som en sportslig kuriositet kan vi nevne en regelendring fra 1981. Det ble lov å kaste ballen direkte i mål fra avkast og innkast. Det kan også nevnes at to-dommersystemet kom i 1977, og vi tar også med at det i 1975 var ca. 150 hånd-ballhaller i Norge. ●

Fra Fredensborg-Refstad på Voldsløkka i Oslo.

Foto: A. Malmberg.

Sakset fra

”håndball”

1973-1982


Som stolt sponsor ønsker vi i Network Norway Norges Håndballforbund til lykke med 75 års-jubileumet!

Vi gleder oss til fortsatt godt samarbeid framover.

Mobiloperatøren for bedrifter

håndball.indd 1 05.06.12 13:43

I perioden -73 til -82 besto håndballen i Midt-Norge av 9 kretser;• Sunnmøre• Nordmøre• Trondheim• Sør-Trøndelag• Fosen• Namdal• Helgeland• Nord-Trøndelag• Nord-Østerdal

KONGEPOKALERNevnte tiår var gode år for Midt-Norsk håndball. Skogn, Sverresborg og Byåsen hadde damelag som alle var innom øver-ste divisjon denne perioden. På herresi-den var det Rapp og NTHI som var de dominerende lagene.

Det ble også flere NM-gull og konge-pokaler til de midt-norske lagene:

Skogn, damerSkogndamene var i toppen i norsk hånd-ball hele denne tiårs-perioden. Håndbal-len har vært Skogn-bygdas beste vare-merke gjennom tidene. Den har gitt talentene muligheten til å utvikle seg og den har gitt publikum mange gode opp-levelser.

Eventyret lå naturligvis i de mange store triumfene, men også i det enkle, lille faktum at mål kan nåes, bare hold-ningene og viljen er av rette slaget!• Kongepokal i 1978: Skogn (Skogn – Skjeberg 17-12)• Kongepokal i 1979: Skogn (Skogn – Nordstrand 11-9)• Kongepokal 1980: Skogn (Skogn – Byåsen 15-12)

Sverresborg, damerMarit Breivik Løkenberg, Åse Nygård og Brit Johansen kom i 1982 hejm fra VM suksess i Ungarn til en forrykende NM-finale i Nidarøhallen uka etter. Her møttes de på hver sin banehalvdel, Marit

for Skogn og Berit og Åse for Sverres-borg.

Sven Tore Jacobsen ledet et tent Sver-resborglag til ledelse 11-8 ved pause og videre til det marginale sluttresultat 22-21. Det hører med til historien at Nidarøhallen var fylt til randen med begeistret publikum denne flotte finale-søndagen!• Kongepokal i 1982: Sverresborg (Sverresborg – Byåsen 22-21)

Rapp, herrerRapp hadde siden 60-tallet levert solid innsats i norgesmesterskapet, selv om de aldri nådde helt fram til finalen. I 1979 lyktes de endelig! Etter å ha slått Refset i semifinalen var det kun Nordstrand som kunne hindre guttene fra å ta med seg kongepokalen. Nordstrand var klare favoritter, men trønderne ville det anner-ledes. Etter en jevn, tøff kamp gikk Rappgutta seirende av banen i Nord-strandshallen.

Det hører også med til historien at Rapp samme år inviterte det norske

landslaget til treningskamp i Nidarøhal-len. Til publikums og Rappguttas store begeistring endte det med 23-21 seier.

Med på det suksessrike Rapp-laget var kjente navn som Sven-Tore Jacobsen og Svein Olav Øie. Sven-Tore er for de fleste kjent for sine bragder sammen med det norske kvinnelandslaget. Svein Olav var den første som ble ansatt da kretsene dannet Region Midt-Norge, og han er pr. i dag (mars 2012) daglig leder i samme region. Svein Olav har også i årevis vært internasjonal toppdommer.• Kongepokal i 1979: Rapp (Rapp – Nordstrand 13-11)

Enorm betydning for rekruttering av håndballspillereAlle nevnte lag har hatt en enorm betyd-ning for rekrutteringa av unge håndball-spillere i Midt-Norge. De var utrolig populære og hallene var stadig fylt opp. Mange av de som var på topp som spil-lere i denne perioden, er i dag en viktig ressurs innenfor håndballen på ulike områder. ●

Gode år for midt-norsk håndball

Rapp herrer 1980. Foto: Jubileumsbok Rapp 1998.

1973-1982

Som stolt sponsor ønsker vi i Network Norway Norges Håndballforbund til lykke med 75 års-jubileumet!

Vi gleder oss til fortsatt godt samarbeid framover.

Mobiloperatøren for bedrifter

håndball.indd 1 05.06.12 13:43


Håndballjentenes gjennombruddDette skulle bli tiåret da den største suk-sessen i norsk håndball – Håndballjen-tene - ble født. Først - i 1983 – skulle veien gå helt ned i C-VM, men da ble det samling i bånn – med B-VM i 1984 – og så tilbake i A-VM i 1985. Deretter tok det hele av.

Historien bak satsningen på det norske kvinnelandslaget er en historie for seg der en rekke toneangivende personer i toppen i norsk håndball faktisk pantsatte private verdier for å bygge opp en sats-ning de så på som spennende og nødven-dig. De skulle få full uttelling.

Alle kjenner historien der treneren Sven-Tore Jacobsen med sine kontrover-sielle meninger og utspill ledet jentene til bronse i VM i 1986 – og løp æresrunder nok i Nederland til at sportsinteresserte den dag i dag har det på netthinnen. Og sammen med sin assistent Arne Børgesen skulle Sven-Tore Jacobsen, sammen med jentene, sørge for at det skulle komme mer. Riktignok ble det bare 6. plass i VM i 1990, men i to Olympiske leker på rad ble det sølv, både i Seul i 1988 og i Barce-lona i 1992. Vi overlater til de kommende ti-år senere i dette magasinet til å ta seg av gullalderen som startet med EM i 1994.

”B-VM” på hjemmebaneLandslaget på herresiden huskes best fra vårt eget B-VM-arrangement som gikk av stabelen i 1985. Da NHF fikk dette arrangementet på den internasjonale kongressen i London i 1983 var det klart at dette ville ble det nest største idrettsar-rangementet på norsk jord, etter OL i Oslo i 1952. På grunn av OL-boikott i Moskva i 1980 må det nevnes at det ble en del rokkeringer rundt hvilke nasjoner som skulle spille hvor, og dette resulterte i alle fall med at dette B-VM ble en elite-turnering. Arrangementet ble også spredd i flere landsdeler og ble en ube-

Første hjemmemesterskap og sponsorene kommer på banen

Håndballgutta anno 1985. Foto: Arild Jacobsen (Fedrelandsvennen)

1983-1992


tinget suksess. Det kulminerte med et gigantarrangement på Jordal Amfi med et innkjøpt, hypermoderne underlag som alle satte pris på. Herrelaget vårt ble etter mesterskapet rangert som nr. 13 i verden, og man så konturene av et herrelag som var på vei mot toppen, i løpet av kort tid.

Markedsføring og Sponsor ServiceNHF var tidlig ute med TV-avtaler med NRK i dette tiåret. Kanskje mest pga. jen-tenes eventyrlige gjennombrudd, men kanskje like mye grunnet den generelle utviklingen mot OL på Lillehammer og den store kommersialiseringen forøvrig. Det ble også truffet et viktig valg, nemlig valget av Sponsor Service som samar-beidspartner i det kommende markedsar-beidet, som ble gjenstand for økt satsing.

Niels Hertzberg ble generalsekretær i 1984, og ble snart titulert som håndbal-larkitekten, siden veldig mye av grunnla-get for håndballutviklingen sentralt skulle passere hans skrivebord. Han gif-tet seg senere med Marit Breivik.

Damelaget fikk statsstipendI Håndball kan vi lese: Historisk begivenhet for norsk lagidrett!

Damelandslaget som ble nr 7 i VM i Ungarn i desember (1982) har vært barrierebrytende på flere måter. Det siste er gjennombruddet i forhold til lagidrettenes stilling ved tildeling av statsstipend. Vårt damelandslag tilhører altså de første som fikk statsstipend. Kr 60 000 ble det.

Disse kronene kommer sikkert godt med i de strabasiøse forberedelsene laget skal gjennom til den neste store prøven, OL-kvalifisering i Katowica i Polen i desember. Blant andre skal de kjempe mot DDR om én plass til OL i Los Angeles. 60 000 skal hjelpe laget til å makte denne svære oppgaven…

Tor Lian. Foto: EHF

1983-1992


Den sportslige utviklingen her hjem-me, nasjonalt, i denne perioden fortalte at Trøndelagsklubbene fremdeles domi-nerte på NM-siden, mens herrene i Oslo var toneangivende på sin side. Sverres-borg tok tre titler i starten på perioden mens Byåsen kom sterkt på slutten og sikret seg 4 NM-titler. Innimellom hadde Skienslaget Gjerpen sikret seg fire titler, mens Nordstrand også tok ett.

Hos gutta vant Fredensborg/Ski et par titler i starten, men etter hvert var det Stavangerlagene samt Urædd som preget vinnerlistene.

I seriespillet tok Bækkelaget, Gjerpen og Vestar hver sin tittel, mens resten gikk til Trønderlagene Freidig, Sverresborg og Byåsen.

På guttesiden åpnet perioden med et NM til Kolbotn mens resten av dette tiå-ret NM-tittelmessig ble delt mellom Stavanger (5) og Urædd (3).

I sluttspillene var Gjerpen og Byåsen toneangivende på damesiden mens Urædd og Stavanger fikk mest oppmerk-somhet på herresiden.

I det hele tatt var spredningen av elite-lag etter hvert blitt meget tilfredsstillen-de selv om den nordlige landsdelen fremdeles lot vente på seg.

Tor Lian overtok som president etter Carl E. Wang i 1985 og beholdt lederansvaret helt frem til 1999. Han var – sammen med tidligere håndball-president Thorleif Gange - således en av grûnderne bak Håndballjentene, og skulle komme til å fronte norsk hånd-ball på en utmerket måte i de påfølgen-de årene. Med bakgrunn som en av nøk-kelmennene bak norsk håndballs fremgang, ble han også president i EHF (det Europeiske Håndballforbundet). Et verv han har frasagt seg gjenvalg til i jubileumsåret 2012. ●

DATA inn i NORSK HÅNDBALLS hverdag-Den første gruppa med håndballfolk har vært gjennom introduksjonskurset på Saga-skolen. Fra Trondheim Håndballkrets kom forretningsføreren Svein Olav Øie og hans kontorassistent Lise Moksnes, fra Oslo Håndballkrets var Ingjerd Torp med. Håndballforbundet stilte sterkt: Generalsekretær Thor Sjøman, Vidar Svinndal… Marianne Fjeld, … Sissel Bleivik…

Assisterende generalsekretær var primus motor i kursopplegget og blant instruktørene ved kurset. (Håndball nr 5/1984)

1983-1992

UMBROGRATULERER!

UMBRO ER STOLT SPONSOR AV HÅNDBALLJENTENE OG HÅNDBALLGUTTA. VI GRATULERER NHF MED 75 ÅRS JUBILEUM, OG SER FREM

TIL MANGE ÅR MED GODT SAMARBEID!

NHF JUBILEUM_Layout 1 6/5/12 11:50 AM Page 1


VM i 1993Dette var første del av den virkelige stor-hetstiden til det som senere bare skulle hete Håndballjentene blant nordmenn flest. Det skulle starte med folkefesten, VM på hjemmebane, i 1993. Dette mesterskapet kom rett etter Sykkel-VM samme år, et VM som ble en sportslig suksess, men som fikk store etterslep med økonomiske problemer i etterkant. Derfor var det viktig at håndballsporten snarest mulig plasserte både Oslo og regionen på idrettskartet på en positiv måte. Riktignok merket man at marke-det var skeptiske, bl.a. måtte Håndball-VM stille en garanti på 4 millioner kroner for å kunne holde på Oslo Plaza som det sentrale VM-hotellet.

Hele mesterskapet ble en kjempe-suksess, på alle måter. Med kamper i Bergen, Bodø, Drammen, Eidsvoll, Fred-rikstad, Oslo, Sandefjord, Skien, Stange, Stavanger, Trondheim og Østre Toten kan man trygt slå fast at hele Norge var med. 16 nasjoner deltok, med V- Tyskland som mestere foran Danmark, men med et Norge som slo Romania knepent i kampen om bronsemedaljene. Det er verdt å nevne at mesterskapet betød det internasjonale gjennombruddet til vår mangeårige landslagsmålvakt Cecilie Leganger, som mange mener er den beste kvinnelige håndballmålvakt verden har sett.

Deretter gikk det slag i slag.

Marit Breiviks inntredenMarit Breivik tok over treningsansvaret etter Sven-Tore Jacobsen, sammen med Arne Högdahl. Skal vi nevne øvrige navn må vi også trekke frem Lars Tore Ronglan, Øystein Havang og fra 2001 også Thorir Hergeirsson, som etter hvert skulle få en enda mer sentral rolle med Håndballjentene. Resultatmessig fikk laget følgende plasseringer. I EM ble det bronse i 1994, 1996 sølv, 1998 gull, 2000 6. plass og sølv i 2002. I VM i samme

periode klarte jentene bronse i 1986, 4. plass i 1995, sølv i 1997, deretter det velkjente og etterlengtede gullet på hjemmebane på Lillehammer etter 4. ekstraomganger mot Frankrike i 1999, og deretter sølv i 2001. Og alle våre lesere vet selvfølgelig at vi ikke har kommet til

det første ti-året på 2000-tallet hvor dette bare skulle fortsette.

I mellomtiden hadde gutta våre ende-lig tatt steget opp i eliten for å spise kirsebær med de store. I det ti-året vi her skal kommentere rakk de en 8. plass i EM i 2000 og senere en 14. plass i VM i

Håndballen begeistrer

1993-2002


2001. Håndballgutta skulle også ta nye steg inn på det nye årtusentallet.

Det sier seg selv at denne perioden med de store gjennombruddene var svaret på at norske håndballspillere også hadde rukket å gjøre seg attraktive ute i Europa. Dette la nye føringer på både landslagsapparatet og ikke minst, på

den økonomiske siden, der de virkelig store sponsorpengene etter hvert skulle rulle inn.

Ros til klubbhåndballenVi skal på ingen måte glemme at det ble jobbet meget bra i norsk klubbhåndball, som selvfølgelig har vært med på å legge det solide grunnlaget for at denne ut viklingen skulle komme. Samarbeidet med serieforeningene for både kvinner og menn fikk umiddelbare suksesskonse-kvenser for landslagssatsingen. I denne perioden ble Vestfold og Trondheim de to virkelig store metropolene, der Larvik (jentene) og Sandefjord (og Runar på herresiden) sto sentralt, sammen med Byåsen. Vi skal heller ikke glemme Drammen HK på herresiden og Bække-laget på damesiden - som også steg til topps i denne perioden.

La oss for øvrig ta med noen spille-messige regelendringer for kuriositetens skyld. Fra 1993 ble det bestemt at trene-ren kunne få rødt kort, i tillegg til at laget fikk en spiller utvist. Dette var resultatet av en disiplindiskusjon for i 1997 kom

regelen om passivt spill. Brutalt angrep på spiller skulle også ende med rødt kort og disk. Det ble også innført automatisk time-out ved straffekast.

RegionaliseringsarbeidForbundsstyret ga i 1993 sin tilslutning til en foreslått langtidsplan der et ble under-streket behovet for en regionalisering i stedet for det foreliggende kretssystemet. Det ble satt et arbeidsmål om å etablere funksjonelle og hensiktsmessige regioner som kunne løse fellesoppgaver og styrke kontakten mellom ulike organisasjonsledd. Videre å utvikle regionene til et virkemiddel for å effektivisere administrative rutiner, samt økonomisere med ressursbruken i teknisk/administrative gjøremål og øke takten i klubbutviklingsarbeidet.

REGUT (regionaliseringsutvalget) ble opprettet og i 1995 det ble lansert et for-prosjekt der kretsene i Midt-Norge deltok. Det ble et to-årig prosjekt som ble iverksatt sommeren/høsten 1996. Det skulle vise seg å bli en suksess, Region Midt-Norge så dagens lys, og da var det et tidsspørsmål før landet totalt ville ha sin regionsmodell – slik den ser ut i dag. Regionaliseringen ble først vedtatt av Forbundstinget i 2003, og den formelle oppstarten fant sted 30. juni 2004.

Sponsorsituasjonen i 60-årsjubileumsåret i 1997 hadde aldri tidligere vært så godt for-ankret, der de den gangen passerte 16 milli-oner kroner i markedsinntekter. I denne sammenheng er det naturlig å bemerke at den nye håndballpresidenten som skulle overta etter Tor Lian var bergenseren

Karl-Arne Johannessen – som ble valgt i 1999. Timingen kunne ikke vært bedre, ettersom Håndballjentenes første verdens-mesterskap kom nettopp dette året. Han skulle senere bli landets første Idretts-president fra norsk håndball (i 2004), forlot imidlertid dette vervet i 2007, og kom sterkt tilbake i håndballen igjen som president i 2009. ●

Illustrasjon: Øistein Kristiansen.

Marit Breivik. Foto: NHF.

1993-2002


Sesongen 1992/93 Kvinner: Gjerpen serie og NM-vinner, Larvik sølv i NM.Herrer: Sandefjord serie og NM-vinner, Runar sluttspillvinner Øvrige deltagere i eliteserien: Kragerø, Urædd og Drammen

Sesongen 1993/94Kvinner: Gjerpen NM-vinner, Larvik seriemester og sølv i NM.Herrer: Runar serie og sluttspillvinner. Kragerø sølv i NM. Øvrige deltagere i eliteserien: Urædd og Sandefjord

Sesongen 1994/95Kvinner: Larvik sluttspillvinnere. Øvrige deltagere i eliteserien: Pors og Gjerpen.Herrer: Runar seriemestere. Øvrige deltagere i eliteserien: Urædd, Sandefjord og Drammen.

Sesongen 1995/96Kvinner: Larvik, sluttspillvinnere og vinnere i NM, Gjerpen sølv i NM.Herrer: Runar seriemester og NM-vinner. Drammen vinner av sluttspillet her hjemme og E-Cup som første herrelag i Skandinavia. (City Cup) Øvrige deltagere i eliteserien: Kragerø, Urædd og Sandefjord.

Sesongen 1996/97Kvinner: Larvik serie og sluttspillvinner og sølv i NM. Øvrig deltager i eliteserien: Gjerpen.Herrer: Drammen ble seriemester, Runar ble sluttspillvinner og tok sølv i NM. Øvrige deltagere i eliteserien: Sandefjord, Skien Ball, Herkules, Urædd og Kragerø. Sesongen 1997/98Kvinner: Larvik ble NM-vinner. Øvrig deltager i eliteserien er Gjerpen.Herrer: Runar ble vinner av NM og Sandefjord tok sølv. Øvrige deltagere i eliteserien: Herkules, Kragerø og Drammen.

Gode sportslige resultater i region Sør

Fra Buskerud HKs julecup 1986.Larvik-dominansen startet på 90-tallet. Foto: Terje Anthonsen.

1993-2002


Gode sportslige resultater i region Sør

Sesongen 1998/99Kvinner: Larvik tok sølv i NM, øvrig deltager i eliteserien var Gjerpen.Herrer: Sandefjord serie og NM-vinner og Drammen tok sølv i NM. Runar kom til kvartfinale og Sandefjord til semifinale i E-Cup. Øvrige deltagere i eliteserien: Herkules, Kragerø og Runar.

Sesongen 1999/00Kvinner: Larvik serie og NM-vinner, øvrig deltager i eliteserien er Gjerpen.Herrer: Runar er vinner av serien og Drammen tok sølv i NM. Øvrige deltagere i eliteserien er Herkules, Kragerø og Sandefjord.

Sesongen 2000/01Kvinner: Larvik vinner serien. Øvrig deltager i eliteserien Gjerpen.Herrer: Sandefjord vinner serien og NM og Runar tar sølv i NM. Øvrige deltagere i eliteserien er Kragerø og Drammen.

Sesongen 2001/02Kvinner: Larvik serievinner og øvrig deltager i eliteserien er Gjerpen.Herrer: Sandefjord seriemester og NM-vinner. Øvrige deltagere i eliteserien er Kragerø, Runar og Drammen.

Sesongen 2002/03Kvinner: Larvik seriemester og NM-vinner. Øvrig deltager i eliteserien er Gjerpen. Herrer: Sandefjord seriemester og NM-vinner, Runar tok sølv i NM. Øvrig deltagere i eliteserien: Drammen og Kragerø.

Gjerpen. Sakset fra Håndballmagasinet 2/2002.

Fra Sandefjords Blad.

1993-2002


Da er vi fremme ved det tiåret hånd-ballen posisjonerte seg helt i toppen både sportslig og økonomisk, for ikke å snakke om publikums-, presse- og mediamessig. Håndballjentene må få det meste av æren for dette, de må sannsynligvis ha betalt en masse i overvekt i luftfarten med det lass av medaljer de har tatt med seg hjem. De er ubeseiret i EM siden 2002, de har OL-gull fra 2008 og VM-gull fra 2011. Det har i denne tiårsperioden blitt 6 gull, 2 sølv og en bronse på disse fantastiske jentene. Den største bragden, hvis man tillater seg her å tenke på hele perioden fra gjennombruddet i 1986, så er det oppgaven ”å gjenskape suksess”. Hvis man starter med å telle markante profiler i norsk damehåndball i disse vel 25 årene, skal man

sette av litt tid. Det sier seg derfor selv at sponsorinntekter og den kommersielle delen av NHFs virksomhet har fått et fantastisk løft, NHF stiller med et godt fundament for å møte denne fremtiden.

Håndballguttas fremgangHåndballgutta har i det samme tiåret løftet seg i forhold til tiden før 2000-tallet. Nåløyet for å komme med i de gjeveste mesterskapene på herre-siden var ikke selvsagt tidligere, og med det toppnivået som har eksplodert i den senere tid, har denne øvelsen blitt meget krevende. Det er verdt å tenke på det antall toppnasjoner som er blitt skapt etter Sovjets fall og oppdeling, for ikke å snakke om Balkanhalvøya og

nasjonsoppdelingen i mange nye hånd-ballnasjoner med utgangspunkt i det gamle Jugoslavia. Håndballguttas beste mesterskapsprestasjon er nr. 6. Det har skjedd to ganger med 50 års mellom-rom, i VM i 1958, og i vårt eget EM i 2008. Ser vi på plasseringene totalt sett for herrelag i mesterskap etter krigen havner snittplasseringen på 9. plass.

Dette har gjort at Håndballgutta har kommet litt i skyggen av jentenes medaljesanking. Litt spøkefullt kan man si at Håndballjentene også spiller sine mesterskap i desember, mens alle gleder seg til jul. Huset dufter av ribbe og kakesmult og jentene blir kjæledegger i sofakroken foran TVn. Håndballgutta spiller sine mesterskap i januar, da alle er blakke og skal slanke seg! Men at håndballen som TV-idrett har festet grepet på den norske folkeopinionen, kan vi vel alle være enige om.

I denne sammenheng kan det være på sin plass å nevne den TV-hverdagen som har fulgt NHF siden midten av 1960- tallet. Den gangen var det som nevnt et problem for NRK å vise hånd-ballkamper ettersom draktreklame hadde sitt gjennombrudd. Dette løste seg raskt, og NHF hadde et vinn-vinn samarbeid med NRK i mange år. Etter hvert kom TV2 på banen, som en kommersiell aktør, som ga nye inntektsmuligheter og som det ble mer naturlig å videreutvikle et samarbeid med. De har vært NHFs nære samarbeidspartner i over 15 år, og partene har fremforhandlet avtaler med stor vekt på organisasjons- og produkt-utvikling til felles glede.

Overgang fra kretser til regionerPå organisasjonssiden hendte det også viktige ting i dette tiåret. Overgangen fra håndballkretser til regioner ble sluttført. Diskusjonene drøftet vi det forrige tiåret der Midt-Norge ble prøveregion, med suksess, så fulgte Nord-Norge opp som

Gullalderen

Fra VM i Sverige 2011. Christoffer Rambo fikk bestemannsprisen i kampen mot Tyskland. Håndball-

gutta vant 35-25! Foto: Terje Anthonsen.

2003-2012


neste, deretter Region Sør(-Norge) i 2002, og så de fire siste i 2004 – da hele prosessen ble sluttført. NHF består den dag i dag av disse syv regionene: Region Øst – Sør – SørVest – Vest – Midt-Norge – Innlandet og Nord.

I 2003 overtok Per Otto Furuseth som generalsekretær etter Niels Hertzberg. Med solid bakgrunn fra et langt hånd-ball-liv, først med 62 landskamper, deret-ter 6 år som landslagstrener og hele 16 år som assisterende generalsekretær, loset han Håndball-Norge trygt videre inntil han overlot styringen til Erik Langerud i 2011.

MesterskapserfaringNorges Håndballforbund har i disse årene også tilegnet seg den arrangements-messige mesterskaperfaringen som skal til for å stille sterkt også i den drakampen som kommer for å få store arrangementer til landet. Både under B-VM for menn i 1985, A-VM for kvinner i både 1993 og

1999, EM for menn i 2008, Beach-EM for begge kjønn i 2009 og et delt EM for kvinner med Danmark i 2010 – har Norges Håndballforbund bevist sin kom-petanse som arrangør. Planer ligger klare allerede for nye søknader og nye mulig-

heter. Dette samler håndball-Norge på en utmerket måte, og ikke minst frivillig-hetsarbeidet holder beundringsverdig standard på alle måter. Slike verdens-omspennende arrangementer betinger også et profesjonelt markedsarbeid både

Beach-EM 2009 i Larvik. Foto: Svein André Svendsen.

Per Otto Furuseth fra hans tid som landslagstrener. Her sammen med Espen Karlsen,

nåværende forbundsstyremedlem. Foto: Fremtiden

2003-2012


under mester skapene og i hverdagen for øvrig. Da Sponsorservice gikk konkurs i 2003 tok NHF tak, satset knallhardt på en ut vikling av sin egen markedsavdeling, og høster i dag fruktene av de grep som ble tatt etter at Sponsorservice gikk i opp-løsning.

På sponsorsiden er det i jubileumsåret Posten som er generalsponsor, med Gjensidige som hovedsponsor for Hånd-balljentene og Spar for Håndballgutta. Av viktige støttespillere utover dette har vi Møbelringen, P4, Norsk Tipping, Rica Hotels, Umbro, VG, Nettbuss, Network Norway og RSA Bil som de mest fremtre-dende. Hele sponsorfamilien er presen tert i Jubileumsmagasinet.

Karl-Arne Johannessen ga fra seg presidentvervet som sagt, til Arne Sv. Modahl, i 2004. Han innehadde dette vervet til 2009 – da Karl-Arne Johannessen på ny var tilbake på banen og ble valgt til president på Forbundstinget i 2009.

Som president gikk Arne Sv. Modahl i bresjen for ytterligere samspill mellom NHF sentralt og regionene. Flere

viktige felles møtesteder ble etablert; blant dem Forbundsråd og Leder-møter. I denne perioden kom også et helhetlig konkurransetilbud, tilpasset alderstrinnene på plass. Han var også sentral i selve gjennomføringen av Beach-EM i Larvik i 2009 – på overtid i forhold til sitt presidentverv, men i høyeste grad med i sitt engasjement for beach-håndballens inntreden som en del av tilbudet i Norges Håndball-forbund. ●

ble startet i 1976, og var, fram til det ble vedtatt avviklet i 2011, en særdeles viktig økonomisk faktor i norsk håndball. Ikke bare for Norges Håndballforbund, men også for klubbene, som fikk andel av eget salg. Både små og store klubber hadde salg av Hånd ballodd som en viktig del av sin dugnad og inntekter i løpet av lotteriets levetid. Årlig ble mellom 15 og 25 millioner kroner norsk håndball til del gjennom lotteriet.Av mange ble nok Oddmund Kyllesø ansett som den store lotterigeneralen, men det var flere som la ned mye innsats for at lotteriet skulle bli en viktig del av finans-grunnlaget i norsk håndball. Med fare for å glemme noen, nevner vi her Thorleif Gange, Niels Hertzberg og Per Arntsen. Lotteriet startet som et lotteri med rivetalonger men utviklet seg til å være et skrapelotteri . Gjennom alle år var det tiltrekkende hovedgevinster; både biler, hytter, syden turer og ikke minst pengepremier ble brukt for å holde lotteriet tiltrekkende og salgsvennlig. I løpet av alle disse årene ble det gjennom Håndballotteriet bygget en felleskapskultur der det var aksept (og ønske) om å bidra til norsk håndballs vekst og utvikling, men Lotteritilsynets innstramming med hensyn til 15 års-grensa for salg av denne type lodd/lotteri, og en økende motvilje mot lotteriet i organisasjonen, gjorde at Håndball-tinget i 2011 vedtok å legge ned aktiviteten.

Visjon og verdierPå Forbundstinget i 2005 ble visjonen ”Størst og best i hall” og de felles verdiene for norsk håndball vedtatt: ”Begeistring, Innsatsvilje, Respekt og Fair Play”. I ettertid har visjonen blitt justert til ”Håndball for alle”. Visjonen og verdiene har en viktig posisjon i Norges Håndballforbund, og det jobbes kontinuerlig for at ”Håndball for alle” og ”Begeistring, Innsatsvilje, Respekt og Fair Play” skal etterleves i hele håndball-Norge.

2003-2012

VI gratulerer NHF med 75 års-

jubIleet!

stolt spoNsor sIdeN 1993


GulljeNteNeVM 2011

BrasilThorir HergeirssonMia H. Høgdahl

EM 2010

Danmark/NorgeThorir Hergeirsson

Mia H. HøgdahlFoto: Terje Anthonsen

GullJeNTeNe


GulljeNteNe OL 2008Kina

Marit BreivikThorir Hergeirsson

EM 2008Makedonia


EM 2006Sverige


EM 2004Ungarn


VM 1999Norge

Marit Breivik Arne Høgdahl

EM 1998Nederland

Marit BreivikArne Høgdahl

GullJeNTeNe


Startperioden på 30-40 talletHåndballen i Midt-Norge kom i gang allerede før 2. verdenskrig. I 1939 var Trondheimsklubben Wing først ute med et damelag.

Under og de første årene etter krigen utviklet håndballen seg raskt, dog med flest damelag, da gutta hadde fotballen. Sammen med Wing var Svorkmo og Trønder-Lyn med å dominere idretten i disse første årene. Vi synes også det er verdt å nevne at Svorkmo ble Trønderske mestere for damer senior i 1958.

Fem kretser ble stiftet i løpet av få år etter krigen, her var det flere ildsjeler som dro det hele i gang. Etter hvert ble det 9 kretser:

• Sunnmøre• Nordmøre• Trondheim• Sør-Trøndelag

• Fosen• Namdal• Helgeland• Inn-Trøndelag• Nord-Østerdal

I samtlige kretser ble det i de første årene spilt kretsserier, men Wing var det første laget som klarte å markere seg i nasjonalt. I 1947 ble det spilt semifinale i NM på Trondheim stadion mellom Wing og Grefsen, og oppgjøret ble sett av 1700 tilskuere. Kampen endte med tap 2-3 for Wing.

50-åreneI 50-årene var det stor aktivitet i Nord Trøndelag og spesielt rundt Skogn og Ronglan. Skogn vant NM for seniorer for første gang i 1958 og Ronglans jenter ble Norgesmestre i junior både i 1959 og 1960.

NM finalen i 1958 ble spilt mellom Skogn og Grefsen, på Reemyra på

Skogn. Hele bygda stilte opp og en mener det var hele 5000 tilskuere til stede! Publikum ble plassert på traktor-tilhengere og lastebiler rundt stadion og til vill jubel i regnværet slo Skogn Oslo-laget 6-4.

NM vinnere senior: Kvinner utendørs : 1958 Skogn 1959 Skogn

60-årenePå 60-tallet ble det litt mer sving på herre håndballen i Midt-Norge med b.l.a Rapp i spissen. I 1963 fikk Trondheim sin nye storstue, Nidarøhallen, til stor glede for håndballidretten.

Den først innendørskampen for dame-landslaget i Midt-Norge ble spilt i Nidarø-hallen i 1964, og motstanderen var

Midt-Norges historie kort fortalt

Jr. NM: Rognlan 1958/59. Foto: Privat

Remyra stadion. Foto: Privat.

reGiON MiDT-NOrGe


Tsjekkoslovakia. Samme år spilte herre-laget mot Sverige i samme hall.

Freidigdamene spilte sesongen 67/68 for første gang i cupen og hevdet seg senere mange år i toppdivisjonen.

NM vinnere senior: Kvinner utendørs : 1960 Skogn1961 Skogn1962 Skogn1963 SkognKvinner innendørs:1965 Skogn

70-åreneNår vi kom til 70-tallet tok det virkelig av i Midt-Norsk håndball. Vi fikk da opp topplag som bl.a Skogn på damesiden, som fikk to kongepokaler (78 og 79) og Rapp på herresiden som tok kongepoka-len i 1980. Det grodde godt i alle kretser fra sør til nord. Nå ble det også etter hvert slutt på utndørshåndballen og det ble bygd flere spilleflater, i Trondheim var det for eksempel tre spilleflater i sesongen 75/76. Her ble nok grunnlaget

for ”gullalderen” i Midt-Norsk håndball lagt. Det var en periode preget av hardt administrativt arbeid og en rekke kurs for trener, dommere og annet kretsarbeid.

Fridhjov Hammer var en av ildsjelene i Trondheimshåndballen som var spesielt opptatt av dommergjerningen. Han organiserte og gjennomførte kurs og fulgte opp unge lovende dommere. Han får mye av æren for mange gode trønder-ske dommere utviklet seg til både nasjonalt og internasjonalt nivå.

Rappherrene var med å prege norsk herrehåndball i denne perioden.

Sverresborgdamene fikk sin første sesong i toppdivisjonen i 75/76 mens Skogn var der allerede i 73.

NM vinnere senior: Kvinner utendørs : 1970 FreidigKvinner innendørs:1978 Skogn 1979 SkognMenn innendørs:1979 Rapp

80-åreneI løpet av de `Gylne 80-årene` hadde Trøndelag hele fem damelag og to herre-lag i toppserien, og i de yngre årsklassene grodde det godt. Det ble tydelig at godt,

målrettet arbeid ble belønnet med gode prestasjoner. Midt-Norge fikk fram mange, gode landslagsspillere, samt Sven-Tore Jakobsen gjorde en god jobb som landslagstrener. Perioden ble også preget av gode dommerprestasjoner.

Polar Cup for kvinner i 1985 og i 1986 for herrene, var ellers de største arrange-mentene i Midt-Norge på 80-tallet.

Byåsen rykket opp i toppdivisjonen kvinner i 1982 og Sjetne i 1985

NM vinnere senior: Kvinner : 1980 Skogn1982 Sverresborg1983 Sverresborg1984 Sverresborg1988 Byåsen1989 Byåsen

90-årene90-årene fortsatte som 80-årene sluttet - med mange gode prestasjoner. I dette 10-året ble det også store endringer i organiseringen av Midt-norsk håndball, kretsene ble samlet til Region Midt-Norge. Det ble startet som et prøve-prosjekt i 1995 og ble offisielt den 25. September i 1999.

I 1993 fikk det midt-norske publikum anledning til å se de norske håndball-jentene i VM på hjemmebane. Under

Remyra stadion. Foto: Privat.

Rapp NM-vinnere 1980. Foto: Privat, fra Rapp jubileumsbok 1998.

reGiON MiDT-NOrGe


kampen mellom Norge og Spania i Nidarøhallen ble det satt ny publikums-rekord med 6240 tilskuere!

To nye damelag fra Midt-Norge kom-mer opp i toppdivisjonen på kvinnesiden, Nidelv i 1991 og Charlottenlund i 1995.

NM vinnere senior: Kvinner : 1991 Byåsen

2000 – pr i dagHeimdalsguttene kom til semifinalen i sluttspillet i Gildeserien i sesongen 2001/2002. Her ble det tap for Runar og tap for Stavanger i bronsjefinalen.

Det jobbes godt med midt-norsk herre-håndball og både NTNUI, Kolstad, Strind-heim har hatt sesonger i 1. divisjon. Kristi-ansund tok også steget opp i sesongen 2010/2011 samt at Kolstad nå er tilbake.

På damesiden er det flaggskipet Byåsen som har dominert, og de har hatt med seg Levanger og Selbu i toppdivisjonen i løpet av denne perioden

I 2008 ble Euro for menn arrangert i Trondheim, innledende runder og mellom-spill ble spilt Trondheim Spektrum (tidlig-ere Nidarøhallen). Et stort arrangement med mye flott håndball og stor suksess

Det er ellers stort fokus på inkludering og håndball for alle! Verdiene våre er vårt viktigste verktøy ut til hele håndballfa-milien – Begeistring – Innstatsvilje – Respekt – Fair Play!

NM vinnere senior: Kvinner : 1991 Byåsen

Fakta pr i dag: Regionen omfatter i 2012 ca 173 aktive klubber og har 1583 spillende lag.Administrasjonen som har ansvaret for den løpende driften, teller 12 årsverk

Internasjonale dommere fra Region Midt-Norge: Reidar Isachsen og Roar Forbord 1977-1987Svein Olav Øie og Bjørn Høgsnes 1989-2003Øyvind Tokstad og John Olaf Antonsen 1994-1997Øyvind Tokstad dømmer fremdeles internasjonalt, pr mai 2012 med makker Rune Kristiansen

Du finner oss på handball.no/region midt-norge

reGiON MiDT-NOrGe


Foto: NHF region Midt-Norge v/ Knut Arild Maråk.

reGiON MiDT-NOrGe


Lagene i Nord

har ved flere anledninger bitt særdeles godt fra seg – også i nasjonal sammen-heng.

Bodø HK har vært flaggskipet på herre siden helt siden klubben i 1991-92 første gang klatret opp blant topplagene. Den gang ble det med en sesong i toppen, men laget var i Eliteserien på nytt fra 1993-94 til og med 1995-96. Med unn-

tak for et par besøk i 1. divisjon, har klubben vært å finne blant de beste siden 1998-99, med to 4. plasser som beste prestasjoner. Sesongen 2011-12 ble den reneste rekordsesongen for klubben; Første lag fra Region Nord med både finaleplass i NM Junior OG seier i SPARserien Gutter 18, samt suveren sesong med bare seire i 1. divisjon Menn;

20 kamper, 20 seire, målforskjell på 653 – 454, og et gjennomsnittlig tilskuertall på hjemmekampene på hele 1776, med toppsifrene 2811!

Ingen tvil om at Bodø har et utrolig håndballpublikum. Ikke minst derfor har Bodø fått flere landskamparrangementer de senere årene, og løst oppgavene med bravour.

reGiON NOrD


SPAR-vinnere 2011-12, Bodø HK. Foto: NHF Region Sør.

reGiON NOrD


Som samarbeidspartner med Norges Håndballforbund gjennom mange år, er vi glade for å ha vært med på all fantastisk fremgang og utvikling! Vi gleder oss til årene som kommer!

TIL LYKKE MED 75 SUKSESSFULLE ÅR

Foto: Terje Anthonsen


norsk tipping.indd 1 31.05.12 17.42

Også Alta har hatt solide herrelag, men klubben har aldri maktet å ta steget helt opp til eliteserienivå i årene etter at Nord-norske lag ble innlemmet i serie-systemet rundt 1980, bare nesten. Knut Arne Iversen er klubbens mest profilerte spiller, med både landskamper og proff-spillererfaring.

Blant kvinnelagene er det nok først og fremst bravadene til Junkeren på 90- tallet som huskes. Laget spilte seg til 1. divisjon (eliteserien) i 1994-95, ble nr 4 i Gildeserien i de to følgende sesongene. Med telemarkingen Kåre Geir Lio som trener og pådriver, hadde klubben flere kjente spillere i sine rekker, og de rakk også å markere seg internasjonalt i da værende City-Cup, med å beseire russiske Kuban Kras-nodar i kvartfinale i 1996-97, men tapte senere semifinalen mot tyske Frankfurter Handball Club. Året etter var det danske Ikast som ble for sterke i kvartfinalen i City Cup. Men eventy-ret ble kortvarig, for etter 1997- 98- sesongen ble det slutt. ●

Harstad Håndballklubb, et lite eventyr

Harstad Håndballklubb er et lite eventyr. Den ble etablert av 23-åringen Terje Olsen fra Gjøvik og en gjeng entusiastiske tenåringer fra Harstad 4. september i 1974. Klubbemblemet ble tegnet av en av de mest kjente avistegnerne i Norge, Herbjørn Skogstad “ Herb” i Oppland Arbeiderblad. Det skulle være en klubb bare for gutte- og herrelag. Det tok bare et par år før jentene trengte seg på. Mange av de første menn og kvinner fra den gang er fortsatt engasjert i klubben.

StangneshallenMidt på 80-tallet ble det for trangt i Harstad Kommunes egen idrettshall og Harstad HK kom til et punkt hvor framtida måtte drøftes nøye. En grundig prosess tok for seg alle deler av en håndballklubbs virksomhet. Det lå i bunnen for dette at klubben måtte bygge egen hall. De unge entusiastene fikk stor kommunal bistand gjennom garantier og tomt. I januar sto klubbens egen idrettshall, Stangneshallen, ferdig. Det var en milepæl umulig å få til uten stor innsats fra klubbens medlemmer og stor bistand fra en entusiastisk kommune. Etter noen år måtte kommunen riktignok overta eierskapet for bygget, men klubben har en evigvarende driftsavtale. Det ble en flott hall og et senter for håndballen i Harstad.

For to år siden ble hallen brannskadet. Det var tris og leit, men gode forsikring-er gjorde at hallen ble bygget opp igjen og i enda bedre utgave. Gjennom alle disse årene har klubben vært sentral i Harstad, engasjert i Troms og engasjert på landsdelsnivå. Harstad HK er en klubb for alle, men som ikke skiller seg stort fra mange håndballklubber rundt i landet. Men en ting er sikkert:

Verdien av å ha en egen idrettshall er ikke mulig å måle. Den ble klubbens storstue, hjemmearena og senter for all utvikling og entusiasme. Slik er vel resultatet i tråd med hva stifterne ønsket seg kvelden den 4. september i 1974 - i et klasserom på “gymnaset” på Heggen, der eldstemann var 23 år og de andre satt som skolelys.

Harstad Håndballklubb, et lite eventyr

Harstad Håndballklubb er et lite eventyr. Den ble etablert av 23-åringen Terje Olsen fra Gjøvik og en gjeng entusiastiske tenåringer fra Harstad 4. september i

reGiON NOrD

Som samarbeidspartner med Norges Håndballforbund gjennom mange år, er vi glade for å ha vært med på all fantastisk fremgang og utvikling! Vi gleder oss til årene som kommer!

TIL LYKKE MED 75 SUKSESSFULLE ÅR



norsk tipping.indd 1 31.05.12 17.42


Etter mange og gode forhandlinger over tid ble det på kretstingene lørdag 8 april 2000 gjort vedtak om at håndball-kretsene i Aust Agder, Telemark, Vest-fold og Buskerud skulle starte en prøve-regionalisering.

Det viste seg snart at Aust Agder hadde problemer med å finne sin plass i organisasjonen og etter noe frem og til-bake trakk de seg formelt fra samar beidet f.o.m. juni 2001.

Birger Eggen fra Aust Agder startet som leder, men på bakgrunn av uroen rundt regionaliseringen i egen håndball-krets overtok Vidar Krogsrud fra Tele-mark som leder i oktober 2000 og var det ut prøveperioden.

Samarbeidet og arbeidet som ble gjort i prøveperioden var så vellykket at på regionstinget mai 2002 ble Norges

Håndballforbund Region Sør-Norge (Senere Norges Håndballforbund Region Sør) formelt dannet, og over 50 års drift med håndballkretser i Telemark, Vestfold og Buskerud var dermed historie.

Tore Skjeggerud ble valgt til leder på dette tinget.

Regionen beholdt i første omgang kon-torer både i Skien (senere i Porsgrunn), Sandefjord og Drammen. Etter en grundig prosess gjorde styret et vedtak på at administrasjonen skulle samles på ett kontor. Fra seriestart høsten 2007 ble hele administrasjonen samlet i Drammen.

Det har krevd stor arbeidsinnsats både fra styre og administrasjon for å komme dit vi er i dag, men etter 10 års drift er det vel ingen som lenger tenker tanken på at dette er en feil organisering. Derimot mener de aller fleste at dette har vært en riktig vei å gå. Bevisene på det er mange.

Men for å begynne med historien om hvordan det hele startet opp og som danner grunnlaget for at det finnes håndballspill i vår region må vi tilbake i tid.

Det er ingen tvil om at det både i Tele-mark, Vestfold og Buskerud ble spilt håndball før krigen, da ikke i regi av noen

håndballkrets, men basert på enkelt-klubbers aktivitet.

Spiren var i alle fall satt og grodde gjennom krigsårene slik at i 1945/46 ble den organiserte delen igangsatt.

Vi ser litt mer på historikken rundt dannelsen av håndballkretser i Telemark, Vestfold og Buskerud.

Telemark:Øvre Telemark håndballkrets stiftet 26. august 1945Første leder: Gjermund G Haugerud – Heddal

Etter hvert slet de med å skaffe tillits-valgte, og vi kan lese at det måtte ekstra ordinære ting til både i 52, 55, 62 og 63 for å få styre på plass.

Grenland HK 11. september 1945Første leder: Inger Lise Skoe – Pors-grunn Håndball klubb

Slet også her med å velge tillitsvalgte og måtte av samme grunn som i Øvre Telemark ha ekstraordinære ting både i 65 og 69, kan også ha hatt problemer før 1958 for de protokollene fra før denne tid er borte.

Fra kretser til Region Sør

Stolt medaljør i Hvalen Cup.

Foto. Østlands-Posten.Kragerø takker publikum etter NM-finalen i Oslo Spektrum i 1994

reGiON Sør


Telemark håndballkrets ble dannet 5. april 1970Etter forsøk på å samle all håndball-aktivitet i Telemark både 1954, 1962 og 1967 ble det endelig en realitet i april 1970.

Første leder: Thorleiv Fjelstad – I.L. SkadeMay Britt Anker satt i hele 12 år som

leder fra 82 til 94 Det kan nevnes at første betalte

ombudsmann ble ansatt i GHK i 1959 og med en lønn på kr 1200 pr år. I 1975 ble første forretningsfører ansatt, det var Jon Gregersen.

Håndballkulturen i Telemark har vært markant og ved siden av i perioder stor bredde markerte denne kretsen seg med mange eliteserielag på herresiden, her kan nevnes både Urædd, Herkules, Skien Ball og Kragerø. På damesiden var Gjerpen en vik-tig aktør med mange år i øverste sjikt, med flere seriemesterskap og NM titler. Mange spillere fra dette området har også represen-tert Norge i landslagssammenheng.

Vestfold: Vestfold HåndballkretsVestfold HK etablert 31. mars 1946 med 27 klubber til stede.Første formann var Harald Skovly

Her kom man i gang med en samlende krets fra dag en, men vi kan også her se at man på et tidlig tidspunkt var inne i en tillitsmannskrise, i 1952 måtte det ekstra-ordinært ting til for å få valgt styre. Det ble påpekt at det nå var kritisk for kretsens videre drift. Det gikk heldigvis bra.

Litt småplukk gjennom årene:Første innendørsturnering foregikk i ”ekserserhust” ved marinebasen i Horten 14. mars 1948, denne hallen ble brukt helt til Jotuhallen sto ferdig i mars 1964.

Første hånballkamp ble trolig spilt på Fram stadion på slutten av 30-tallet, 11-håndball var det den gang og mot-standere var to lag fra et tysk marine-fartøy. Sesong 48-49 ble det spilt 320 kamper i kretsserien

1952: startkontingenten kr 15,- pr lag, protestgebyret kr 10,-

1956: Vestfold får sin første forbunds-dommer Ingvald Jacobsen i fra Falk

1963: dommerhonorar i kretskamper kr 3,- pr kamp

Sesongen 65/66 deltok Falk i hoved-serien og hjemmekampene ble spilt i Jotunhallen.

1976: ansatt egen forretningsfører i halv stilling, i 1979 ble dette utvidet til 1/1 stilling

1977: klisterbruk i haller var gjenstand for store diskusjoner.

1990: mest omtalte kamp mellom to topplag fra Vestfold, NM finalen mellom SHK og Runar i Drammenshallen med 5500 tilskuere. SHK vant for øvrig kampen 24 – 18.

1990 og fremover er Larvik domine-rende på kvinnesiden i norsk håndball.

1993 var viktig arrangementsmessig, VM for kvinner ble arrangert med en pulje i Runarhallen, stor innsats med mange frivillige.

1996: Larvik til finale i E-cup, tapte med ett mål. Runar ble både seriemester-skap og NM vinner.

1995: Hele 12 spillere med på senior-landslagene.

Terje Anthonsen, Jan Rolf Ludvigsen og Per Erik Sjong var i en lang periode dommere på topp internasjonalt plan, ja Andebu IL på pinseturnering (fra boka Vestfold håndball i 50 år)

Runargutter jubler for seriemesterskap 1994-95.

Jarl Trollerud og Are Ruud.

Mats Fransson på gullstol.

reGiON Sør


endog regnet blant de beste i verden med mange VM kamper og OL.. deltagelse.

Terje Anthonsen har også hatt topp-verv i det internasjonale håndballfor-bundet på dommersiden og både i krets og forbund på styresiden. Som mange-årig formann i Vestfold håndballkrets og som visepresident i NHF.

Buskerud:Buskerud HåndballkretsDet har vært håndballaktivitet i Buske-rud siden 1938.

Oppstarten var i Modumområdet hvor Nedre Sigdal og Vikersund var med fra begynnelsen.

I Vikersund ble det egentlig startet et fortball-lag for damer, men klubbens for-mann mislikte til de grader at damer skulle spille fotball og tok dermed kontakt via Norges Håndballforbund med Oslo IL som under ledelse av Torleif Gulbrandsen gjestet Vikersund med 2 damelag og viste vertskapet hva de kunne.

En viss aktivitet var det også under krigen, men 25. juli i 1945 ble Øvre Bus-kerud Håndballkrets en realitet. Første formann var Bjarne Fossen Vikersund IF.

Øvre Buskerud omfattet klubber fra Modum, Sigdal, Krødsherad og Ringe-riksområdet, samt noen klubber fra Øvre Eiker og Oppland.

Nedre Buskerud Håndballkrets med lag fra Nordre Vestfold, Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker og Kongs-berg og gjenværende del av Øvre Eiker ble stiftet 3. oktober 1945 med Morten

Roaldseth fra Lier som første formann.Hallingdal Håndballkrets ble etablert

gjennom et foreløpig utvalg i august 1946 og første håndballting våren 1947 med Håkon Langehaug fra ÅL som første formann. Denne kretsen innledet etter hvert samarbeid med lag fra Valdres og i 1949 fikk vi Hallingdal og Valdres Håndballkrets.

Håndballen var en typisk sommer-idrett de første årene, men etter hvert dukket det opp haller. Første innen-dørsturnering i Buskerud var i Drammen Turnhall. Nedre Buskerud Håndball-krets disponerte hallen 7 søndager i 1964.

Det ble gjennomført amputerte serier med redusert antall spillere på laget og med forkortet spilletid.

Våren 1969 ble det satt opp en plast-hall utenfor der Drammenshallen er i dag og den ble det spilt serie i. I starten på 70 tallet kom Drammenshallen. Men først ble ”Travehallen” på Drammen Travebane leid til kamper. Den første ordentlige håndballhallen var Idretts-hallen på Kongsberg.

29. mai 1975 ble Buskerud Håndball-krets etablert. Lagene fra Nordre Vest-fold, Strømm og HK 72 Sande gikk da til Vestfold Håndballkrets. Innen februar 1976 ble både Øvre Buskerud- og Hallingdal Håndballkrets innlemmet i Buskerud Håndballkrets. Valdreslagene var nå innlemmet i Oppland håndball-krets sammen med Jevnaker.

Når det gjelder det sportslige har Bus-kerud levert flere spillere til våre landslag, den første av alle var Knut Green fra Reistad IL, i midten av 50 årene.

Lagsmessig har Glassverket på dame-siden og Drammen HK på herre siden vært de lagene som har representert kret-sen på høyeste nivå over tid. Glassverket vant NM utendørs i 1974 med 9 – 8 mot Fredig og innendørs i 1981 med 16 – 12 mot Skogn.

DHK både som serievinner og NM vin-ner, men sin største triumf hadde da de som første herrelag i Skandinavia vant Europa-cup (City Cup) i 1996. DHK var heldige og fikk spille siste av to finalekamper på hjemme bane og motsander var Hamelen fra Tyskland. De vant totalt 49 – 42. ●Drammen-jubel etter City cup-seier mot tyske Hameln (1995-96)

Jublende Åssiden-jenter.

reGiON Sør

Stolt hovedsponsor for Håndballgutta!

Vi takker for 11 flotte år, Vi takker for 11 flotte år, Vi takker for 11 flotte år, på og utenfor banen!på og utenfor banen!på og utenfor banen!på og utenfor banen!på og utenfor banen!på og utenfor banen!

Vi takker for 11 flotte år, på og utenfor banen!

Vi takker for 11 flotte år, Vi takker for 11 flotte år, Vi takker for 11 flotte år, på og utenfor banen!



Vi takker for 11 flotte år, Vi takker for 11 flotte år, Vi takker for 11 flotte år, på og utenfor banen!

Vi takker for 11 flotte år,

SPAR gratulerer SPAR gratulerer SPAR gratulerer 75 års jubilanten!75 års jubilanten!75 års jubilanten!


De tre kretsene som omfatter regionen, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland, ble stiftet noenlunde samtidig. Vest-Agder Håndballkrets var først ute 6. juli 1945, med formann Tønnes Hjemdahl, AK-28, deretter Rogaland 23.9.45 med formann Gustav Aadnesen, Frisinn Sportsklubb, mens Aust-Agder ble stiftet 10.11.46 med Egil Knudsen, Grane som formann.

Etter frigjøringen i 1945 ble det spilt litt håndball i uorganisert form, men etterhvert som kretsene fikk organisert seg, kom også kampene i organisert form igang.

Gjennom hele 50-tallet og til langt utpå 60-tallet var det utendørshåndball

og med alt det innebar. Man spilte på gress- og grusbaner med de viderverdig-heter det kunne medføre i alle slags værtyper, og garderobeforholdene var heller kummerlige. Ettherhvert kom asfaltbanene som bedret forholdene betraktelig. Innendørshallene gjorde sitt inntog i begynnelsen av 60 årene. Giske-hallen i Sandnes, Brynehallen og Haraldshallen i Haugesund var de første i Rogaland. I Vest-Agder var Ballhallen på Oddernes den første, mens Stinta-hallen i Aust-Agder kom noen år etter.

Disse nyvinningene gjorde sitt til at en interesse som hadde vært noe ustabil gjennom 50-årene, nå tok seg opp og vi fikk stadig flere lag med i seriene i alle

kretsene. Dette medførte også etterhvert som nye haller kom til, at serieavvik-lingen kunne foregå innendørs og hånd-ballsporten gikk over fra å være en uten-dørsidrett til en ren innendørsidrett.

I hele denne perioden forsøkte krets-ene å utvikle både instruksjonsferdig-hetene og dommerferdighetene med å hente inn lærerkrefter fra østlandsom-rådet og sågar Danmark.

De toneangivende lagene i den første tiden var Grane og Freidig på damesiden i Aust-Agder,

herrene lå litt etter i startfasen der. AK-28 på herresiden og Vindbjart på damesiden i Vest-Agder. I Rogaland var det mer spredt. På herresiden

Region SørVest fra 1945 til i dag

Giskehallen - innviet i oktober 1965 (fra boka Rogaland HK 50 år)

reGiON SørVeST


Stavanger IF, Rival (Haugesund) og Sandnes HK, mens Viking, Jarl, Sauda, Klepp bl.a. var lag på damesiden som gjorde seg bemerket.

En person som har betydd mye for håndballsporten i Vest-Agder kan vi ikke komme utenom.

Kjell Olsen, han var en personlighet som gjennom en årrekke jobbet for håndballen på alle nivåer i kretsen. Han var formann fra 1962 til 1979, og etter avslutning av alle sine tillitsverv arbeidet han som leder for kretsens administra-sjon.

Klubbene i våre kretser lå litt tilbake nivåmessig i forhold til østlandsklubb-ene. Vi klarte liksom ikke å få fotfeste

helt i toppen (les NM). Vel hadde vi lag både på dame- og herresiden som spilte seg frem til semifinaleplass, men videre kom vi ikke da.

På 70-tallet skjedde det noe: Vind-bjart spilte seg opp i 1. divisjon for damer, likeså Bryne, og Stavanger IF på herresiden. På slutten av tiåret klarte også Kristiansand IF det samme på herresiden.

I 1976 spilte SIF NM-finale mot Refstad, tapte riktignok, men det resul-terte i Europacup spill for første gang.

På arrangementssiden har kretsene blitt tildelt landskamper og disse har blitt arrangert med fulle haller og stor stem-ning.

80-årene ble en ny æra for håndballen i SørVest. På herresiden var SIF og senere Viking de ledende klubbene i landet med flere seriemesterskap og NM gull.

Hvem husker ikke den legendariske finalen i 88/89 mellom SIF og Viking (da i 2.div.) i Stavanger Idrettshall med 6.400 tilskuere innenfor dørene, en kamp som Viking til slutt vant.

Samme året rykket Hinna 1. divisjon for da mer. Det ble et kort opphold, men hegemoniet i Rogland på damesiden ble overtatt av Sola.

Når vi snakker om legendariske finaler. Cupfinale i Gimlehallen i 1980 foran 6.000(!) tilskuere, KIF-Refstad. For en fest med KIFs seier 20-18.

Fra seriekamp Klepp-Viking i 1961 (fra boka Rogaland HK 50 år)

reGiON SørVeST


På det sportslige plan varierer det. Alle kretsene forsøker å utvikle seg utvi-klingsmessig og tar nye steg med anset-telse av instruktører som drar rundt i klubbene for å spre impulser.

Kretsene tar grep adminstrasjons-messig for å kunne ta hånd om alt som krevdes for å bringe sporten videre.

I Aust-Agder hadde vi Grane på damesiden som luktet på toppen, Øyestad kom etterhvert på herresiden og har etablert seg i toppskiktet i norsk håndball. I Vest-Agder var KIF på herresiden ustabil, mens Våg Vipers til de grader har etablert seg på topp nivå på damesiden.

Rogalandshåndballen har vel heller hatt en litt nedagående trend. Sammen-slåingen mellom SIF og Viking til Stavanger HK viste seg ikke å bli den suksessen en håpte på. Det ble Viking som tok over den staffettpinnen, men de har heller ikke overbevist ennå. Hauga-land kom inn som et friskt pust på

Vi kjører for Norges Håndballforbund

Bestillen turbuss!23 00 27 30 [email protected]

Vi kjører for dere som skal på tur! Uansett om dere skal på treningsleir eller kamp, om dere skal på tur med barnehagen eller kolleger i butikken, om dere skal på fjelltur, fi rmatur eller heisatur. Uansett hvilket behov dere har, så kjører vi for dere.

Nettbuss_håndball A5.indd 1 03.11.11 09.03

Vi gratulerer NHFmed 75-årsjubileet!

Første damekretslag i Rogaland HK 1948 (fra boka Rogaland HK 50 år)

reGiON SørVeST


toppen, men har enda ikke klart å etablere seg der, mens Nærbø hadde et kort opphold på øverste nivå på herre-siden. På damesiden har Sola vært opp og ned, men det toneangivende laget i vest.

Vi har hatt mange store personligheter i våre kretser både i administrasjonen,

blant tillitsvalgte og blant utøvrne. Blant mange nevner vi her et lite knippe utøvere, som nok de fleste vil dra kjensel på og hvilke gleder de har skapt for oss på banen:

Gunnar Ø. Helgevold, Frank Egeland, Espen Karlsen, Kåre Rannekleiv, Henri-

ette Henriksen Løge, Steinar Ege, Asle Gran, Monica Sandve, Preben Vildalen, Rune Erland, Kathrine Lunde Haraldsen, Kristine Lunde Borgersen, Kjetil Strand, Camilla Herrem, Tonje Nøstvold.

Når vi snakker om utøvere, må vi ikke glemme dommerparet Kenneth Abrahamsen og Arne M. Kristiansen som de siste årene har vært kåret til det beste dommerparet i landet, og som nå dømmer på høyt internasjonalt nivå med foreløpig karrierotopp, EM finalen for herrer i 2012 i Serbia samt uttak til London OL.

Etter regionaliseringen ser vi at utviklingen stadig går videre og Region Sørvest er blant de aller største regionene i håndballnorge. Det forplikter imidler-tid, utfordringene står i kø både sportslig og administrativt, en utfordring som regionens ledelse og administrative apparat tar positivt imot. ●

Vi kjører for Norges Håndballforbund

Bestillen turbuss!23 00 27 30 [email protected]

Vi kjører for dere som skal på tur! Uansett om dere skal på treningsleir eller kamp, om dere skal på tur med barnehagen eller kolleger i butikken, om dere skal på fjelltur, fi rmatur eller heisatur. Uansett hvilket behov dere har, så kjører vi for dere.

Nettbuss_håndball A5.indd 1 03.11.11 09.03

Klar til kamp!

reGiON SørVeST


Oslo Håndballkrets (OHK)Gunnar Ausen var første formann i kretsen. Men da hadde allerede Øivind Mørch Smith, Arild vært aktiv både uten- og innenlands, med forberedelser til håndballens inntog i Norge, og han ble da også forbundets første formann. Dessverre finnes det ingen ytterligere dokumentasjon for driften av Oslo Håndballkrets de første fem årene. Ikke et papir er bevart. Men fra 10. februar 1950 var Stor-Oslo Håndballkrets et faktum bestående av kretsene fra Oslo, Lørenskog, Ytre Enebakk, Asker og Bærum og Nittedal/Hakadal.

En av Oslo Håndballkrets tidligere ledere, sportsjournalisten Leif Isdal, skrev i årboka «Sportsrevyen» for 1954 at «Året 1954 vil gå over i håndballhistorien som det året da problemet innendørshall ble ordnet. De første 100.000 kroner ble gitt av tippemidlene til en innendørshall på Nordstrand i Oslo». Som de fleste vet ble Nordstrandshallen, i tillegg til den trange Bygdøhus, eneste hall i Oslo-området i mange år, og opprinnelig var hallen først og fremst bygd for tennis. Men ikke minst takket være ildsjelen Nico Demetriades fikk håndball stadig mer innpass. Det er først fra denne tidsepoken at vi kan si at

håndballen flyttet innendørs i Oslo-området. I 1960 kom Njårdhallen og på slutten av 60- tallet og inn på 70-tallet ble også Messehallen på Sjølyst arena for håndballen. Etter hvert kom også Eke-berghallen, Trasophallen, Linderudhallen, Li-hallen, Kjelsåshallen og haller på Furuset, Haugerud, Holmlia, Hovseter, Nye Njårdhallen, Romsåshallen, Øraker-hallen og Veitvethallen og selvfølgelig Oslo Spektrum.

Vi skal forlate hallutviklingen der, men slå fast at det er kommet til haller både i Asker og Bærum, i Oslo Sør, i Lørenskog og på Rælingen. Men fortsatt er det flere

Grunnlaget for Region Øst

Region Øst-Norge ble stiftet ved sammenslåing av Oslo Håndballkrets, stiftet 21.11.1945, Akershus Håndballkrets, stiftet 28.05 1945 (samorganisert til Oslo Håndballkrets 10.02 1950, reorganisert og samtidig samorganisert med Romerike Håndballkrets, stiftet 17.02 1946, til Akershus Håndballkrets 27.05 1989) og Østfold Håndballkrets, stiftet 24.02 1946. Stiftelsedatoen var 12. juni 2004 – navnet er senere justert til Region Øst.

reGiON øST


klubber som lider under manglende hall-kapasitet, deriblant Årvoll Il som har hatt lag i kretsserien sammenhengende siden 1958, (bare Furuset har hatt lag sammen-hengende i kretsserien lenger), men som nå ikke en gang har et klubbhus! Der er imidlertid planer for flerbrukshall på Årvoll, men trolig kommer det haller først både på Veitvet, Grorud og Korsvoll.

SentrumsklubbeneSnakker man om Oslo Håndballkrets kommer man ikke utenom de legen-dariske sentrumsklubbene Grønland, Arild, Fredensborg, Mercantile, H-40, Frigg, Oslo Håndballklubb og Oslo Idrettslag. Disse klubbene forsynte seg grovt av alle tenkelige nasjonale titler og mesterskap, produserte landslagsspillere på løpende bånd og hadde i sine rekker mange profiler som hele Håndball-Nor-ge er stor takk skyldig og som i og for seg sikkert hadde vært verd en egen bok!

Etter hvert som sentrumsklubbene ble redusert, flyttet håndballens tyngde-punkt ut av sentrum og nord- og østover: Oppsal, Refstad og senere Vestli sto for mye av denne utviklingen (Fredensborg dro til Ski). Håndballen fikk godt hånd-feste særlig i Groruddalen. Refstad slo seg sammen med Veitvet, men det var håndball både i Grei, Grorud og Furuset, etter hvert også på Ammerud, Romsås og Ellingsrud. Østover ble det Hauge-rud, Holmlia og Hauketo sammen med toppklubben Oppsal som sto for det «nye håndball-Oslo».

Apropos Oppsal, det finnes ikke mange andre ved siden av den fargerike gjengen som har lagd bedre propaganda enn disse håndballgutta gjennom hele 1970-tallet, og ingen vil noensinne glemme de legendariske kvartfinalekam-pene i E-cupen mot vest-tyske Gum-mersbach i desember 1971!

På kvinnesiden er det først og fremst klubbene Nordstrand og Bækkelaget

som har satt sin preg på Oslo-håndbal-len, regnet fra håndballskoler, aldersbes-temte klasser og til toppnivå. Anført av Heidi Sundal og Susann Goksør, lojale mot sine klubber og som dro sine klubblag og landslaget med til mange store prestasjoner.

Men på kvinnesiden var det uten tvil Karen Fladset og Vestar-jentene som kom til å dominere Oslo-håndballens toppnivå i mange år, vestlandslaget som i storhetstiden på 1970-tallet bare hadde et par-tre «ekte» Oslo-jenter på laget. I nærmere ti sammenhengende år skulle denne klubben dominere topp-hånd-ballen på kvinnesiden, ikke bare i Oslo, men i hele landet. Med i klubben var også administrator og lagleder Odd-mund Kyllesø, mannen som senere i karrieren gjorde en uvurderlig innsats som NHFs lotterisjef.

SpillerprofilerMen når vi først snakker om spillerprofil-er i Oslo Håndballkrets’ historie kommer vi ikke utenom landslagskjempen Harald Tyrdal, et naturlig midtpunkt på klubblag så vel som landslag. Det ble to NM-titler, en sluttspilltittel, 120 landskamper, årets spiller i Norge og plass på verdenslaget i 1974.

Frode Kyvåg er en annen av Oslo-håndballens store profiler, med 43,7 på 500 meter på skøyter, 560 A-kamper for Bækkelaget og en NM-tittel. Men det var som trener for Nordstrand-jentene han for alvor startet sin karriere som håndballtrener. Fra 1974 til 1978 var han landslagstrener for de norske håndball-damene og fortsatte i mange år som tre-ner både for jentene og gutta i BSK. Den engasjerte og taktisk mesterlige trener-profilen har for alltid satt spor etter seg i håndball-Norge. I de senere årene og fram til i dag, er han blitt minst like kjent for sin sentrale rolle i Norway Cup der mange vil si at Frode Kyvåg «er» Norway

Cup til tross for at han er en del av et aldeles fenomenalt team med mange usedvanlig dyktige medarbeidere.

Håndballstarten i ØstfoldDen største håndballbegivenheten i Øst-fold i håndballens barndom, er utvilsomt den sensasjonelle NM-seieren i 1952 til Trøgstads damelag i utendørshåndball da de slo Oslo-laget H-40 2-1 etter ekstra-omganger! Trøgstad var dermed det første laget utenfor hovedstaden som vant en NM-tittel i håndball. Finalen ble spilt på Mysen foran 2608 tilskuere. Matchvinner Sonja Krogstad, som scoret begge hjemmelagets mål ble samme år belønnet med en plass på landslaget. Kretsens første kvinnelige landslags-spiller var imidlertid Åse Knarvik fra Mysen IF som ble tatt ut i 1950.

Østfold Håndballkrets som nevnt stiftet 24. februar i Moss med 46 lags-represen-tanter fra 18 klubber til stede. Det første ordinære kretstinget gikk av stabelen 8. desember samme år i Sarpsborg.

Den første offisielle håndballkampen i Østfold ble spilt på Mysen 8. september 1940 mellom damelagene til Mysen IF og Halden IL. Som en kuriositet kan nevnes at «oppvarmingen» til Halden var, på grunn av liten tilgang på trans-portmidler, å ta bena fatt på den 36 (!) kilometer lange turen tur retur mellom Rakkestad og Mysen.

Det var knapphet på mye i etterkrigs-årene, blant annet turnsko. Hva hånd-baller angår så hadde Østfoldklubbene kort vei til broderfolket i øst. Men også dommere var mangelvare, den gang som nå. Allerede til KM i 47 ble dette et tema på kretstinget. 43 damelag og tre herre-lag skulle spille i alt 230 kamper.

Romerike Håndballkrets (RHK)ble stiftet 17. februar 1946, med Nils Granberg som kretsens første formann, et verv han innehadde i tre år. Akershus

reGiON øST


Håndballkrets (Aker, Follo, Asker og Bærum) hadde da allerede eksistert siden 28. mai 1945 som landets første særkrets. Den ble oppløst da kretsen gikk inn i Stor-Oslo Håndballkrets i 1950, men ble reetablert i 1989. Ved etableringen av Romerike Håndballkrets hadde den 34 tilsluttede klubber mens ytterligere fem klubber hadde håndball på programmet, men var ennå ikke innmeldt.

En kuriositet i kretsens historie er at man i 1947 tilskrev Norges Håndballfor-bund og klaget på oppsett for 1. runde i NM, spesielt på vegne av kvinnelagene, der RHK mente at det ble for mange sterke Oslo-lag mot romerikingene i 1. runde!

De 34 første klubbene i kretsen var Bjørkelangen SF, Blaker IL, Bøn Fot-ballklubb(!), Eidsvoll IF, Eidsvold Turn, Enebakk IF, Fet IL, Finstadbru IF, Kisa HL, Fjellhammer IF, Fjuk IL, Gjerdrum IL, Hauerseter IK, Holter IF, Kløfta IL, Leirsund IL, Lillestrøm SK, Lillestrøm Turn og IF, Lørenskog Skiklubb (!), Minne Turn og IF, Rælingen IK, Rømskog IL, Setskog IF, Skedsmo IL, Strømmen IF, Sørum IL, Sørumsand IF, Turn og IF Minerva, Ullensaker IL, Aurskog IL, Dalen IL, Gardermoen IF, Roven IF og Sand IL.

Men allerede i 1959 var dette antallet redusert til 12 klubber, det laveste antall i kretsens historie!

På kretstinget i 1953 kom det søknad fra Fjellhammer IL med forespørsel om deres småpikelag kunne få spille i Oslo Hånd-ballkrets fra sesongen 1954 fordi de ikke hadde nok lag til egen serie i denne års-klassen på Romerike. Dette ble enstemmig vedtatt, inntil Romerike kunne etablere egen serie med minst fire lag. Lørenskog IF ville også til Oslo. Begrunnelsen var en kjent problemstilling: Lange og kostbare reiser på Romerike samt at RHK ikke hadde serie for juniorlag. Håndballgruppa i Lørenskog truet med nedleggelse om man ikke kom til Oslo og med 11 mot 4 stemmer ble det avgjort at Lørenskog fikk flytte over til Oslo.

Tre år senere, i 1956, var det flere klubber som ønsket seg til Stor-Oslo Håndballkrets, som kretsen da het. Både Fjellhammer, Lillestrøm SK og Strøm-men IF ville til Oslo. Med 7 mot 6 stem-mer ble søknadene nedstemt. Enebakk IF var også interessert i overgang på et senere tidspunkt og i 1958 meldte Fjell-hammer seg ut av RHK og gikk til Oslo. Lillestrøm SK forsøkte også, men de fikk avslag. Det gjorde de også i 1960.

Som tidligere nevnt ble Akershus håndballkrets oppløst da kretsen gikk inn i Oslo Håndballkrets i 1950, men ble restiftet 27. mai 1989. Den «gamle» Akershus» håndballkrets omfattet om rådene rundt Oslo fra Lørenskog,

Ytre Enebakk, Asker og Bærum, Nitte-dal og Hakadal. Da Akershus gikk inn i Oslo håndballkrets, ble Stor-Oslo Håndballkrets navnet før det senere igjen ble Oslo Håndballkrets.

Et av de beste propagandafremstøtene for håndballen på Romerike (og for så vidt i resten av landet) kom med dame-landskampen mot Danmark 26. novem-ber 1966. Resultatet ble 7-7(!) og ble kjennetegnet ved overraskende bra spill av de norske damene som tidligere alltid hadde tap for de «danske piger»

Etter dette ble det flere store hånd-ballarrangementer på Romerike: Nordisk Mesterskap for juniorer i 1967.

I 1980 ble det arrangert dobbeltlands-kamp i Jessheimhallen og Sandbekk-hallen mellom Norges og Frankrikes damer, i 1982 kom så Polar Cup til den nye «storstua» på Romerike, Skedsmo-hallen. Det siste store arrangementet RHK sto for var NM for piker og gutter 16 år i Skedsmohallen i februar 1989.

Administrativt: Den 1. april 1973 ble Helbjørg Andersen ansatt i RHK som kretsen første forret-ningsfører. Deretter fulgte Rolf Tjessem og senere Turid Nordvold. Da kretsen gikk over i historien var det tre ansatte på kretskontoret på Årnes.

Haller:Eidsvoldhallen ble som nevnt klar for håndball i 1965. Seks år senere kom plast-hallen ved Lillestrøm stadion (Åråsen). Siden 1970-tallet hadde man hatt Mjær-hallen i Ytre Enebakk og på 1980-tallet kom både Jessheimhallen og Sandbekk-hallen fulgt av Fethallen, Skårerhallen og så Skedsmohallen. I den siste sesongen i 1988/89 var det i alt 12 haller i bruk, en god situasjon og i sterk kontrast til situasjonen i Oslo Håndballkrets.

Romerike Håndballkrets spilte en aktiv rolle i etableringen av Østlands-mesterskapet for aldersbestemte klasser og var den første kretsen som tok i bruk nedsenkede tverrliggere for de yngste jente- og gutteklassene. Romerike Håndballkrets’ siste leder var John Per Haugstad, Sørumsand IF. ●

Haller:Eidsvoldhallen ble som nevnt klar for håndball i 1965. Seks år senere kom plasthallen ved Lillestrøm stadion (Åråsen). Siden 1970-tallet hadde man hatt Mjærhallen i Ytre Enebakk og på 1980-tallet kom både Jessheimhallen og Sandbekkhallen fulgt av Fethallen, Skårerhallen og så Skedsmohallen. I den siste sesongen i 1988/89 var det i alt 12 haller i bruk, en god situasjon og i sterk kontrast til situasjonen i Oslo Håndballkrets.

aktiv rolle i etableringen av Østlandsmesterskapet for aldersbestemte klasser og var den første kretsen som tok i bruk

jente- og gutteklassene. Romerike

Haller:Eidsvoldhallen ble som nevnt klar for håndball i 1965. Seks år senere kom plasthallen ved Lillestrøm stadion (Åråsen). Siden 1970-tallet hadde man hatt Mjærhallen i Ytre Enebakk og på 1980-tallet kom både Jessheimhallen og Sandbekkhallen fulgt av Fethallen, Skårerhallen og så Skedsmohallen. I den siste sesongen i 1988/89 var det i alt 12 haller i bruk, en god situasjon og i sterk kontrast til situasjonen i Oslo Håndballkrets.

aktiv rolle i etableringen av Østlandsmesterskapet for aldersbestemte klasser og var den første kretsen som tok i bruk

jente- og gutteklassene. Romerike

EKSPERTEN PÅ NORSKE MERKEVARER

Møbelringen gratulererNorges Håndballforbund med

75-års jubileum!


reGiON øST


Møbelringen gratulererNorges Håndballforbund med

75-års jubileum!



NHF Region Innlandet operer innen-for Hedmark og Oppland fylker. Klub-bene nord for Stor-Elvdal deltar som hovedregel innenfor NHF Midt-Nor-ges grenser. Regionen har eksistert fra etableringen i 2003, etter en sammen-slåing av Hedmark HK og Oppland HK. Før sammenslåingen var region-ene etablert med administrasjoner i hhv Hamar og Lillehammer. I løpet av 2004 ble kontoret i Hamar lagt ned og Lillehammer ble administrativt sete. I 2011 ble det på nytt opprettet et kontor i Hedmark, nærmere bestemt i Elve-rum og Terningen Arena, Elverum Håndballs nye storstue.

Innlandet var med allerede ved stiftel-sen av Norges Håndballforbund i 1937, representert ved Raufoss Bokseklubb.

Det var imidlertid etter 1945 at etable-ringen av håndball-lag og kretser ble en realitet. På det meste bestod dagens region av seks håndballkretser:

Glomdal Håndballkrets, stiftet i 1945Hedmark Håndballkrets, stiftet i 1946Oppland Håndballkrets, stiftet i 1946 Gudbrandsdal Håndballkrets, stiftet i 1947Valdres Håndballkrets, stiftet i 1949Sør-Østerdal Håndballkrets, stiftet i 1950

Valdres og Hallingdal HK ble stiftet i 1968 og var egen krets fram til 1976 da lagene fra Valdres ble innlemmet i Oppland Håndballkrets. Jevnaker ILs håndball-lag deltok i seriespill i Buske-rud HK i perioden 1978 – 1988 da klubben igjen ble en del av Oppland HK. I løpet av 70-tallet stod man tilake med to kretser, Hedmark HK og Opp-land HK.

Som ellers i landet ble håndball i årene etter 1945 spilt utendørs på grusbaner, grasbaner, og etterhvert på 60-tallet, på asfalterte flater. Den første hallen i Hed-mark ble Hamarhallen i Hamar som stod

Innlandet gjennom 75 år

Hamarhallen.

”Bobla” på Jorekstad var viktig for håndballen i Oppland.

reGiON iNNlANDeT


klar til bruk i 1961 (se bilde). Elverums-hallen kom så i 1965 og Tråstadhallen i Kongsvinger i 1968.

I Oppland kom ”Bobla” på Jorekstad (se bilde) først i 1969. Hallens betydning var stor. Hamar HK fikk en gjesteopp-treden i Herrer 1. divisjon og bare året etter at ”Bobla var tatt i bruk rykket Faa-berg opp til Kvinner 1. divisjon.

Perioden 1962-73 Perioden under ett var det en sterk utvikling av håndballsporten fra hoved-sakelig deltakelse i senior og junior og til vekst i de yngre klassene. Skolehåndball bidro til det. Glåmdal håndballkrets arrangerte i tillegg til kretsserie, egen skolehåndballserie som skolene meldte seg på til, fra tidlig på 60-tallet. Med hallene kom tilbudet i vinterhalvåret , og som fikk gradvis større fokus og bidro til økt oppslutning, men trening inne i hall var bare tilgjengelig for noen få. Gymsa-ler og forsamlingslokaler var det som ble brukt. Allsidighet er et stikkord for de som drev idrett i denne perioden, og selvsagt uorganisert fysisk aktivitet. Det behøvde ikke alltid å være en trener til stede. Friidrett hadde stor oppslutning og det var mange eksempler nettopp på kombinasjonen håndball og friidrett på høyt nivå, og på herresiden kunne fotball og håndball innendørs greit kombineres.

Håndballandskampene ble også TV-idrett i denne perioden, og med mange Hedmarksinnslag på lagene bidro dette til ekstra interesse.

Sentrale klubber i perioden, og profileneBreddehåndballen var like utbredt i Opp-land som i Hedmark, men det var Hedmarksklubbene som markerte seg på øverste nivå gjennom Elverum på herresi-den, og Sørskogbygda og Brandval på damesiden. Opplendingene overtok hege-moniet på damesiden senere, gjennom KSH-73 og senere Toten HK, Lunner, Gjøvik/Vardal HK og Faaberg med de kjente landslagsprofilene Ingunn Thomassen, Tonje Sagstuen, Kjersti Grini, Else Marthe Sørlie Lybekk og Gro Hammerseng.

Øyvind Bolstad, vår største dommer-profil, med VM- og OL-finaler. og som

slo gjennom i den perioden må også ha oss unnskyldt for beskjeden omtale selv om hans klubb Ham-Kam også så vidt var innom hovedserien for damer en sesong.

ElverumElverums historie er godt beskrevet over 236 sider i boka «Fra Fylken til Ternin-gen Arena» utgitt 2011 av Arne Flygind, Knut Johansen og Stein Berg. Østlen-dingen-journalister som alle har vært svært delaktige i klubbmiljøet. Stein Berg aller mest, som spiller fra 50-tallet, som klubbens leder i 1962 som ble et gjennombruddsår. Han har på mange måter bidratt til å utvikle klubben. Ansvarlig for treningsopplegget som ble innført fra 1962, og selv A-lagstrener på slutten av 60-tallet. Allerede i 1969 sto han bak innføring av håndballskole for å sikre rekrutteringen, og han har senere hatt mange sesonger som trener for yngre lag i klubben. Han var også arkitekten bak utvikling av konkurransetilbudet i norsk håndball. Fram til 1962 spilte lagene serie innenfor sine kretser, og NM som cupspill. Elverum var uslåelige i Hedmark og hadde vist gjennom NM-innsats i cupen at de var blant de beste klubbene i landet. I 1962 kom Østlands-serien som en privat uteserie. På tinget i 1965 fremmet så Elverum v. Rolf Sæters-moen forslag om opprettelse av Hoved-serien, med en landsdekkende 1. divisjon. Forslaget møtte skepsis, men gjennom god innsats i en langvarig debatt på tin-

get ble det til slutt enstemmig vedtatt, og en realitet fra sesongen 1965/66 for herrene og noe senere for damene. Det kom altså i gang samme sesong som Elverumshallen ble tatt i bruk.

I 1962 ble klubben norgesmestere for junior med et lag av personer som har preget Elverumshåndballen, og som da allerede var aktuelle seniorlagsspillere. Samme året spilte de også NM-finale for senior utendørs mot Grønland.

Dette er kampen over alle kamper i Elverums håndballhistorie. Det var bygd opp til en håndballfeber uten sidestykke. Antakelig i overkant for de som skulle prestere på banen, for det ble nederlag 11-18. Men publikumsrekorden blir stående.

Billettsalget viste 4380 solgte billetter. Kampen ble overført i radio med Bjørge Lillelien som kommentator. En av spillerne på Grønland var Jon Herwig Carlsen. Hans håndballkarriere tok slutt der og da etter et ublidt møte med asfalten.

Arnulf Bæk fikk sin A-landslagsdebut i 1962, og flere fra juniorlaget som ble norgesmestere fulgte opp med kamper i A-landslaget på 60-tallet: Finn Urdal, Svein Slettan, Jan Cato Nabseth og Jan Økseter. Arnulf Bæk var den som ble det faste innslaget på landslaget med 71 landskamper over en 10-årsperiode. Arnulf var aldri den som toppet scoringslista på landslaget men var en lagspiller som hadde sin største styrke i forsvarsspillet. Studier i Oslo førte Arnulf og flere Elverumsgutter inn i

Terningen Arena, Elverum.

reGiON iNNlANDeT


OSI, som var Norges beste lag på den tida, men Arnulf vendte tilbake til moderklubben og hadde mange aktive år for Elverum både som spiller og trener etter at landslagskarrieren var slutt. De tragiske attentatene under OL i München i 1972 ble sluttstrek for Arnulfs landslagskarriere Med i OL-troppen var flere fra Elverum: Jan Økse-ter og Finn Urdal som spillere og Thor Nohr som assisterende lagleder.

Arnulf var blant de i den norske troppen som dro hjem etter palestinske Black Septembers attentat på de 2 israel-ske OL-deltakerne, selv om det gjensto kamper i turneringen. Han fortsatte imidlertid som klubbspiller resten av 70-tallet, også med treneransvar.

Elverum viste sine ambisjoner på begynnelsen av 60-tallet ved å hente den svenske landslagstreneren Sigo Bjers til klubben, første gang sommeren 1961. Han hadde tatt det svenske landslaget til VM-gull i 1958. Han og familien ble invitert på sommerferie i Elverum med gjeddefiske på Lisjøen og håndballin-struksjon der ivrige unggutter tok til seg hans prinsipper. Typisk var det kjappe kontringsspillet og innløpinger fra kant i

etablert angrep, som ble et slags vare-merke for Elverums spill.

Selv om Elverums herrelag har måttet tilbringe mange sesonger på nest øver-ste nivå har det vært god rekruttering, og enkeltspillere som har gjort karriere. Dag Vidar Hanstad er den fra Elverum med flest landskamper (138). Han var et nokså fast innslag gjennom hele 80- tallet sammen med ars Tore Ron-glan som også spilte på Elverum fra G16 og som senior før han forlot klub-ben. Dag Vidar har senere markert seg som journalist og bokforfatter, og han er tilknyttet Norges idrettshøgskole. Hans tilknytning til idrettshøgskolen fikk betydning da klubben trengte ny trener i 1989. Det var han som anbefalte den unge islendingen Thorir Hergeirsson som kom til klubben med tydelige ambisjoner. Laget var falt ned i 3. div. da han tok over, men en ny treningskultur ble skapt sammen med en ung spiller-stall som lot seg inspirere, og etter 2 sesonger var klubben tilbake på øverste nivå etter 15 år uten eliteseriespill. Den største profilen på banen var Stig Rasch som fikk sin A-lagsdebut som 16-åring i 1985. Han fikk sin landslagsdebut

sesongen 1993-94. Etter at Stig for-svant til proffspill i 1996, først til sveit-siske Grashoppers og så til tysk Bun-desliga, ble det igjen vanskelig for Elverum å holde seg på øverste nivå. Det skjedde ikke før Stig var tilbake i moderklubben før sesongen 2004-2005

Elverums finalelag mot Grønland 1962

Foran fra v: Olav Moe, Finn Urdal, Stein Erik Rasch, Thor Nohr og Arnulf Bæk

Bak fra v. Frode Grindahl, Stein Berg, Bjørn Sveen, Willy Løken, Lars Magne Brataas

Fra OL i München, fra v. Jan Økseter, Arnulf Bæk,

Finn Urdal og Thor Nohr

Stig Rasch, Elverum.

reGiON iNNlANDeT


etter en fantastisk proffkarriere. For sin klubb Wuppertal oppnådde han en sesong å bli toppscorer i den tyske liga-en og fikk tilnavnet «der Bomber aus Norwegen»

Godt arbeid også med yngre lag og sterke «håndballgener» kjennetegner klubben. I spillerstallen som rykket opp og spilte eliteserie fra 1993 finner vi Stig Rasch, Hans Jørgen Bæk, Tom Brataas, Lars Dølbakken og Thomas Johansen, og fedrene finner vi på A-laget på 60-tal-let. Men det har også kjennetegnet klub-ben at det har vært vilje til å hente ny kompetanse til klubben for å ta nye løft. Laget har aldri vært bedre enn i jubile-umsåret, med Christian Berge som tre-ner, og med fersk seier i sluttspillet mot Haslum.

Sørskogbygda Den tidlige håndballhistorien viser at idretten var veldig utbredt på bygdene i Hedmark. Sørskogbygda er et grende-samfunn ca 10-15 km øst for Elverum sentrum med sterke idrettstradisjoner men særlig håndballen har satt bygda på kartet. Håndballen går helt tilbake til 1945, og klubben var i NM-finale så tidlig som i 1948. Slått av Grefsen med Laila Schou Nilsen på laget.

I kretssammenheng var de helt domi-nerende, og da Østlandsserien kom i

1962 vant Sørskogbygda dameklassen både i 1963 og 64, og da hovedserien for damer kom fra 1967 seiret de også der. Laget var med og dominerte damehånd-ballen på hele 60-tallet sammen med flere klubber fra bygdemiljøer, som Skogn, Skjeberg og Brandval. Ellers var klubben i NM-finaler 6 år på rad på 60-tallet: NM innendørs 1964: Tap mot Frigg 5-4NM utendørs 1965: Seier mot Skogn 6-1 og kongepokalNM utendørs 1966: Tap mot Skjeberg 13-3NM innendørs 1966: Seier mot Brandval 8-7 etter ekstraomganger i Elverumshallen NM utendørs 1967: Seier mot Vestar 13-10 og kongepokalNM utendørs 1968: Tap mot Skjeberg 11-10 e.e.o.NM utendørs 1969: Tap mot Brandval 8-7

Den dominerende profilen på Sørskog-bygda var Jorunn Tvedt. Hun debuterte på A-laget til Sørskogbygda i allerede i1953, 14 år gammel og i 1959 debuterte hun på landslaget under nordisk mester-skap i Trondheim. Hun var et fast inn-slag på landslaget etter dette og til hun sa takk for seg i 1970 med 56 landskamper. I flg. henne selv var det bare 2 landskam-per i denne perioden som gikk uten henne. Hun var den første damespiller

som nådde 50 A-lagskamper for Norge og gullklokka. I forbindelse med NHFs 60-årsjubileum i 1997 fikk hun også tildelt NHFs håndballstatuett for sin innsats. I 1967 fikk hun også tildelt Fonnåsprisen som beste idrettsutøver i Hedmark

Det var nok ingen fra håndballfor-bundet som visste mye om hva som fore-gikk i Sørskogbygda på 50-tallet, men lagets deltakelse og seire i Ready-turne-ringen i Oslo, hvor de beste lagene del-tok, gjorde nok sitt til at Jorunns landslagskandidatur ble oppdaget. Jorunn spilte med stor selvtillit og var alltid toppscorer for Sørskogbygda. Hun hadde helt spesielle tekniske ferdigheter for sin tid. Kjapp i bevegelsene, kunne finte begge veier, også levere skudd-avslutninger både med høyre og venstre hånd. Hun øvde mye på teknikk og skudd på egen hånd, og trente mye uten-om de 2 treningene i uka som laget hadde felles. Hun var også aktivt med i flere idretter. Gikk langrenn på den tida det ikke var innendørs håndball, og deltok i kastøvelsene i friidrett. Der har hun NM-medaljer i kulestøt. En historie fra hennes første landskamp sier litt om den rollen og tryggheten hun hadde på Håndballbanen: Da laget hadde disku-tert hvordan de skulle spille for å gjøre mål motstanderen Danmark hadde Jorunn flg. melding til en av de mer rutinerte spillerne på laget: «Spell bållen åt me, så ordne je resten». Danmark var en lei motstander for Norge. Jorunn for-teller at de for første gang slo Danmark under nordisk mesterskap på Island i 1964. Der var det slik at norsk seier i siste kamp mot Danmark ville føre til islandsk seier sammenlagt, og det endte med stor fest på sagaøya. Etter hvert overtok de norske jentene Danmarks hegemoni på 60-tallet.

Jorunn forteller at hun også hentet inspirasjon fra Elverumsmiljøet, og at hun fikk lov å delta sammen med gutta på treningene med den svenske landslagstreneren Sigo Bjers da han gjestet Elverum. Det ble også et løft for Sørskogbygda da Ola Haugen, som hadde trent Elverums herrer i mange år tok over som trener for Sørskogbygda-

Steffen Stegavik, Elverum.

reGiON iNNlANDeT


jentene i 1962, og var trener bak alle lagets meritter på 60-tallet, og det var en stabil gjeng av spillere gjennom de beste sesongene. Oddny Bekk var lagets mål-vaktslegende. På laget allerede i finalen mot Grefsen i 1948, og aktiv til hun var nærmere 50 år. Hennes debut på lands-laget kom i 1961 og hun fikk 11 lands-kamper 1961-64. På midten av 60-tallet var det også flere fra Sørskogbygda med på landslaget: Svanhild Sponberg (28), Torild Lundby Sætre (10) og Åse Hoel-stad Aas (2)

Utover på 70-tallet var Sørskogbygdas resultater mer variable, det ble nedrykk til 2. divisjon, men de rykket opp igjen og hadde plass i øverste divisjon da de i 1979 kom til avgjørelsen å måtte trekke laget fra spill i 1. divisjon og starte i laveste divisjon. Da hadde Jorunn lagt opp, og det samme var tilfelle med de andre fra 60-tallet, og det ble stadig mer økonomisk krevende å spille på det nivået. Selv om det var en ettervekst av gode spillere på juniorlandslagsnivå, maktet naturlig nok

ikke et grendemiljø som Sørskogbygda en egenrekruttering som kunne holde laget oppe med 80-tallets nivå, og flere damelag i kommunen konkurrerte med Sørskog-bygda om de beste spillerne.

BrandvalBrandval ligger ca 15-20 km nord for Kongsvinger.

Håndballhistorien for Brandval startet i 1948, men da på herresiden. Dame-siden startet opp på midten av 50-tallet, og gjennombruddet kom da de som ukjent klubb i toppsammenheng nådde finalen i junior-NM med en gjeng spil-lere fra bygda som ble stammen i laget som brakte klubben opp i toppen av norsk damehåndball. Det ble tre junior-finaler på rad og endelig seier i 1963. Fra samme sesong var de også i toppen i seniorklassen, med finale mot Skogn i både innendørs og utendørs, begge med tap.

I 1964 var det anlagt ny asfaltbane på Brandval, sponset av daværende Brand-val kommune. Asfalt med faste oppmer-

kinger var en nyvinning på den tiden, og avløste spill på grus og grasbaner. Skjeberg ble tatt imot til NM-finale. Også den endte med tap.

I 1965 ble det ettmålstap i en semi-finale utendørs mot Sørskogbygda i en kamp som beskrives som svært drama-tisk, og hvor det avgjørende målet kom på noe som beskrives som en åpenbar dommertabbe hvor en Sørskogbygda-spiller sto en hel meter inne i målfeltet, puttet ballen i mål og fikk godkjent målet til voldsomme protester fra illsinte glåm-døler. Hele bygda møtte opp når det var kamp, og tribunene var traktorhengere som omkranset banen.

Det var alltid litt ekstra temperatur i nabooppgjørene mot Sørskogbygda. Det var jevne dueller, ofte bare ett måls forskjell. Å møte Jorunn Tvedt beskrives som å møte «betong». I 1966 tapte laget igjen med 1 mål etter 4 ekstraomganger i innendørsfinalen mot Sørskogbygda, før seiersrekka begynte på slutten av 60-tallet: 1967: Seier mot Skjeberg i innendørs-finalen etter uavgjort i første kamp og omkamp1969: Seier mot Sørskogbygda med 1 mål i NM-finalen utendørs og kongepokal1969/70: Seier i hovedserien innendørs og kongepokal

Etter det ble det 5 medaljer i hovedserien innendørs, sist i sesongen 1977/78

NM-titlene i 1967 og i 1969/70 ga også e-cupspill. Når en og annen tur over grensa til Sverige var lengste uten-landsreise for en del av jentene, ble det en spesiell opplevelse å besøke politi-staten Romania og møte halvprofesjo-nelle spillere fra Rapid Bucuresti. Økonomien og mangel av hall ble begge kampene spilt i Romania, og hvor et charterfly ble fylt opp av ivrige Brandval-patrioter, men noe avanse-ment i e-cupen ble det ikke. I 1970, da laget møtte tsjekkiske Odeva Hohovec., da med hjemmekamp i Tråstadhallen som var ferdig til bruk i 1968. Stappfull hall hjalp ikke til avansement.

Brandval holdt seg i toppen over en 20-års periode, og stammen i laget største del av perioden var Sigrid Halv-

Brandval som vant NM utendørs i 1969:

Foran fra v: Marit Sætereie Paulsrud, Tone Kluge, Anne Kat. Jahr Børresen, Toril Haug Vikebakk. Bak

fra v: Astrid Børresen Amundsen, Eli Boger Ruud, Lille Børresen Storberg, Kari Aasvestad Isnes,

Grethe Gulbrandsen Fossum, Sigrid Halvorsen. I midten lagleder Inge Storberg

reGiON iNNlANDeT


orsen, Lille Storberg, Kari Isnes, Tone Kluge og Grethe G. Fossum

3 av disse var landslagsspillere: Sigrid Halvorsen, 83 kamper 1964-73, Lille Storberg, 55 kamper 1965-71 og Tone Kluge, 26 kamper 1969-73. På 70 tallet var også Anne Mari Krogsrud, Bente Tomteberget, Kari Fulland og Toril Seigerud innom landslaget.

Brandvaljentene hadde i den tidlige perioden på 60-tallet kyndig hjelp fra Elverumsmiljøet gjennom at Stein Berg hadde en del treninger og hadde lag-ledelse for Brandvaljentene. Han innfør-te nye momenter i spillet som overrasket motstanderne, bl.a. et effektivt linjespill. Ellers trente jentene mye sammen med herrelaget i klubben og hadde godt utbytte av det. Senere ble Inge Storberg lagets trener i mange år under lagets beste periode. På 70-taller dukket Thor Nohr, en annen Elverumsprofil opp som trener for laget.

Brandvals historie slutter som Sørskogbygdas og de andre bygde-klubbenes historie ved overgangen til 80-tallet. Da ble det mer økonomisk krevende å henge med i toppen. Brand-val tapte kampen om sponsormidlene i Kongsvinger mot Kongsvinger fotball som på samme tid spilte i eliteserien. Dette blir nevnt som en viktig årsak til lagets sammenbrudd tross stor hånd-ballinteresse i distriktet.

Mesterskapene Som en følge av utbygging til OL i 1994 har det i Innlandet vært avholdt

tre internasjonale mesterskap. VM for kvinner i 1999 der det ble spilt kamper i Hamar OL-Amfi, Gjøvik Fjellhall og Håkons Hall på Lillehammer. Håkons Hall huset finalen der Norge slo Frankrike i tidenes finale. To av kjemp-ene i norsk kvinnehåndball som er fra Innlandet, Kjersti Grini og Else Marthe Sørlie Lybekk, spilte denne finalen.

Håkons Hall var også arena for EM-finalen for Herrer i 2008 og for Gruppespill og hovedrunde i EURO 2010 for kvinner, der Norge til slutt stod som vinnere.

De tre mest sette håndballkampene (innendørs) gjennom tidene er spilt i Håkons Hall på Lillehammer under nettopp de tre nevnte mesterskapene:VM-Finalen 1999: 11200 tilskuereEURO 2008: 9500 tilskuereEURO 2010: 9200 tilskuere

Da Norge kunne heve trofeet i 2010 var en enda en av Norges fremste profiler i førersetet. Gro Hammerseng har vokst opp i Gjøvik og startet sin fantastiske karriere i Gjøvik & Vardal HK. Hun var kaptein på det norske landslaget i 2010, og hun var også kaptein da Norge tok OL-Gull i 2008. ●

Kjersti er den mestscorende spilleren på kvinne-

landslaget med sine 1083 mål. Else Marthe er

eneste norske spiller med fem Gullmedaljer fra

internasjonale mesterskap, hhv 2xEM, VM og OL. Gro Hammerseng og EHF-president Tor Lian, Euro 2010. Foto: Terje Anthonsen.

reGiON iNNlANDeT


Røttene går tilbake til høsten 1945 da alt frivillig organisasjonsarbeid eksploderte i ren gledesrus. Nymotens håndball stod på programmet, og Hordaland Idrottskrins sine protokoller viser at Olav Romsdal 18. november på kretstinget ble valgt som representant til Håndball-forbundets ting. Kretstinget vedtok også å opprette et særutvalg for håndball.

27. januar 1946 ga Moksnes fra forbun-det og Harald Marthinussen fra Bergen Håndballkrets styret en orientering om organiseringen av særkrets. Møtet vedtok å opprette handballkrins for Hordaland, og Kåre Konglevoll, Fana, Olav Romsdal, Voss og Ole Hermansen, Laksevåg fikk i oppdrag å innkalle til konstituerende ting.

Det første historiske styret ble valgt 24. mars 1946 og fikk denne sammen-setningen:Formann: Kåre Konglevoll, FanaNestformann: Ole Hermansen, LaksevågStyremedlemmer: Ole Smebye, Kråke-nes, Jo Leiro, Dale og Kari Knudsen, Odda. Varamenn: Olav Romsdal og Martha Vinsand, begge Voss. Den geografiske spredningen var det ingen-ting å si på, og interessen var glupsk og stor. Den første årsrapporten forteller at kretsens instruktører hadde avviklet kurs i Alversund, Frekhaug, Blomsterdalen, Øystese, Ulvik og på Austrheim.

Hordaland først uteBergen har alltid hevdet at den første håndballkampen gikk på Stadion 11. juli 1945 mellom to sammensatte lag fra Bjørn West, til inntekt for knuste Telavåg. Det stemmer ikke, for vossingene var først ute. 23. juni inviterte Fotball-klubben Voss og Voss Idrottslag til jon-sokmoro på Idrottsplassen. På program-met stod håndballkamp mellom to damelag, Vangen vest mot Vangen aust. Flinke vossinger har pleiet sin egen historie, og det ble tatt bilder av begge lag. Resultatet ble 2-2.

18 lag ved oppstartVed oppstart var det innmeldt 18 klubber med totalt vel 800 medlemmer. I KM deltok åtte lag, men sesongen etter var tallet steget til 24. Interkretskamper fikk høy prioritet med kamper på Møhlenpris om sommeren og Laksevåg i september.

Det første ordinære tinget 3. november 1946 valgte Ole Smebye til formann, og både Arna og Hovding var kommet med på styreplan. Antallet aktive var steget til pene 1221 fordelt på 31 klubber.

Interessen for håndball hadde for alvor slått rot, og langs hvert eneste dampstopp på togstrekningen mellom Bergen og Voss dukket det opp håndballag, så å si ekspress. Ørnar, Dale, Bulken, Viljar og Bjørgum stilte lag alt første året, Arna var med, og i Hardanger var det damelag både i Øystese og Odda. Året etter kom Gran-vin, Minde og Vik med i krets seriene.

Os kommerI 1951 var medlemstallet var sunket til 910, og håndballen fikk smake den samme nedgangen som rammet idretten etter de første gylne etterkrigsårene.

Vi er kommet til 1953, og den store nyheten var Tennishallen, som var blitt reist med private midler. Tre lag fra Hordaland deltok i ATIs innendørsserie.

Det er verdt å merke seg at Os Turnforening dette året tok sitt første KM da damer junior ble mestre. Osdamene skulle gi mange gleder til håndballen i det vestenfjellske i de neste 50 årene.

Brev i postenLeiv Flesland fra Gneist ble valgt som formann på tinget i desember 1957 med Håvard Liland som nestformann. De to ble et velkjent radarpar i håndballen i vest, og kom til å sette sterke spor etter seg.

Det ble i alt spilt 225 kamper i Horda-landsseriene i 1962. Håvard Liland dukker opp som kretsformann.

- Jeg var ikke til stede på noe årsmøte, og fikk et brev i posten om at jeg var valgt formann i Hordaland Handball-krins. Jeg kunne ikke så godt nekte heller, for det var ingen andre. Det var like før påske, og seriene skulle starte. Ikke fantes det penger, og kretskontoret ble hjemme på kjøkkenbordet, forteller Liland.

I 1968 hadde kretsen 18 lag og 896 medlemmer. Nytt av året var Lakse våg Idrettshall som åpnet 24. mars. Det året ble det spilt fellesserie med Bergen Håndballkrets i alle klasser, men frem-deles bestod Hordaland Handballkrins. Sammenslåingen var et faktum i 1970. ●

Hordaland Handballkrins

Fana på langtur til Os i 1946. Foto: Privat.

reGiON VeST

Vi gratulerer NHFmed 75-årsdagen, og ser fram til fortsatt godt

samarbeid i tida som kommer!

siden 1999

Stolt sponsor av


Formannsvalget som ikke ble godkjentDe første håndballtegn i pressen er fra en oppvisningskamp mellom to lag fra Bjørn West 11. juli 1945 på Stadion, en kamp som gikk til inntekt for gjenopp-byggingen av raserte Telavåg. 5. septem-ber stilte Viggo med to damelag i opp-visningskamp på Follese. 1000 tilskuere møtte fram for å se på det nymotens spillet.

Konstituerende møte ble avviklet 5. desember 1945 med valg til Bergen og Omegn Håndballkrets. Formann ble Kåre Konglevoll, medlem av Idretts-sambandet i Hordaland Idrettssamband.

Det støtte på lovverket i Bergen Idrettskrets og sikkert noen mansjetter. I følge lovene trådte særkretsformennene inn som medlemmer av kretsstyret. Konglevoll var ikke medlem av lag til-sluttet Bergen Idrettskrets, og valgbar-heten hans ble trukket i tvil. Følgende enstemmige vedtak ble forfattet:

”Valget av Konglevoll godkjennes ikke.” Nytt ting ble beordret, og NHF bifalt omstøtingen av valget. Kretsen skulle hete Bergen Håndballkrets og følge byens grenser.

Marthinussen første formann På tinget 26. januar 1946 hvor det møtte 28 representanter fra 15 klubber, ble Harald Marthinussen formann med Bjarte Eriksen fra Nordnes som nest-formann. NHFs formann Ole Moksnes var til stede og lovet hjelp av trener fra Sverige til utdannelse av lagledere og instruktører.

6. juni 1946 ble de første kampene mot Hordalands-lag spilt. Marthinussen ble gjenvalgt på tinget 27. november 1946. På tinget i Turnhallen opplyste forman-nen også om dannelse av Bergen Hånd-ballkrets’ dommerlaug. Det ble i alt spilt 219 kamper utendørs. Impulser manglet det heller ikke, og Norrøna stod som

arrangør for en stor turnering på Møhlenpris med besøk av danske Ajax. Resultatmessig ble det en katastrofe, 1-22, sportslig en opplevelse. Bergen ledet, siden fikk de ikke låne ballen.

Pr. 1. januar 1951 hadde kretsen 20 klubber med i alt 821 medlemmer.

Den første landslagsspillerenPå landslaget kom det nyheter fra Bergen. Aslaug Schmidt fra Viking ble den første landslagsspilleren fra kretsen.

Det kom flere landslagsspillere fra Bergen i 1954. Aslaug Schmidt var fast på damelandslaget, og Thorleif Fjelde, 3 landskamper og Roald Carlsen, 1 lands-kamp, begge Viking, debuterte på herre-landslaget. Henry Mjell fra Norrøna var trolig den første som representerte i dommersammenheng. Mjell var mål-dommer i landskampen mot Danmark i juli 1954.

På kretsstinget i desember 1954, det 10. ordinære, dukker det opp to navn,

Bergen Håndballkrets

Foto: Bergens Tidende.

Tennishallen, fra en bykamp

mot Oslo i 1959.

reGiON VeST


som begge er sentrale i Håndballkretsens historie. Betty Johannessen fra Nornen ble valgt til sekretær og Magne Oksholm fra ATI innvalgt som 1.vara. På toppen tronet Harald Marthinussen med Hans Thon som nestkommanderende. Marthinussen fikk seg en ny fjær i hatten da han fikk dømme damefinalen i NM.

Fyr og flamme i TennishallenFor 1960/61 ble Hans Thon valgt til for-mann med Reidar Rasmussen som nest-formann. Ønsket om innendørshall var sterkt: ”Jeg ønsker meg en innendørshall med plass til 5000 tilskuere,” sa den nyvalgte formannen. Fortsatt lå Hauke-landshallen elleve lange år fram i tid. Til gjengjeld var det fyr og flamme i Tennis-hallen. Det var en tid alle som var der, aldri kommer til å glemme. Kantspillerne kunne kjenne pusten fra publikum og omvendt. På galleriet var det plass til 50 tilskuere, men det var bare en brøkdel av alle som trykket seg sammen oppover trappen og bak mål.

Enda trangere om saligheten var det i dusjene. To lag delte én garderobe. I alt var det to garderober med plass til 4- fire personer.

Herrelandslaget kommerPr. 1. januar 1965 var det registrert 1059 medlemmer, og det var på herresiden veksten kom . Over halvparten av med-lemmene var menn. 30. desember 1964 kom herrelandslaget på besøk. Motstan-derne, under lagleder Gerhard Koldals solide vinger, fortjener å nevnes en for en:

Alf Vangsnes, BHK, Atle Bessessen, BHK, Olav Heldal, Sjøkrigsskolen, Mil-ton Tvedt, Sandviken, Jan Otto Kval-heim, Sandviken, Terje Aalen, Norrøna, Frank Skadal, Norrøna. Jarl Berentsen, Norrøna, Helge Oen, Nornen, Harald Johannessen, Viking, Rune Ottesen, Viking. Landslaget vant, men bare 19-16.

Sammenslåing i 1970Bergen Håndballkrets og Hordaland Handballkrins mønstret hverandre 20. juni 1970, og Bjørn Andersen, Salhus og

Johannes Sæhle, BHK ble den første formannsduoen. Navnet Bergen og Hor-daland Håndballkrets ble vedtatt med 32-2 stemmer. I 1975 ble navnet endret til Hordaland Håndballkrets.

Den første perioden etter sammen-slåingen hadde sine problemer, og krets-styret takket Hordaland Idrettskrets og NHFs landsdelsrepresentant Knut Oksholm for ”utmerket hjelp”.

Utendørssesongen var det slutt med i 1971, både krets og forbund mente den gamle perioden på 10 måneder ble for lang. Fra nå av startet sesongen 1. sep-tember og var slutt 15. mars.

Elektrisk stemningI 1975 ynglet det blant de lokale hånd-ballspillerne, og totalt hadde kretsen nå 3762 medlemmer, likelig fordelt kjønns-messig, og med 218 påmeldte lag i kretsseriene. Den store snakksaken var likevel landskampen mot daværende Vest-Tyskland i Haukelandshallen 6. februar 1976. Tilskuertallet var 2200 og


reGiON VeST


stemningen elektrisk. Det var bare seie-ren som uteble.

Os-damene rykker oppPå apriltinget i 1978 overtok Karl-Arne Johannessen som formann og fikk med seg Hermond Lindersen fra Nordnes som nestformann.

Kretsstyret gledet seg over Os-dame-nes opprykk til 1. divisjon og over Nor-nen og Bjørnar som begge klarte å fornye kontrakten i 2. divisjon. Interessen i Haukelandshallen for dobbeltlandskamp herrer mot Nederland var bedrøvelig svak. Til gjengjeld ble andre delen i Askøyhallen en suksess.

Tertnes og Stord kommerI 1982 overtok Nils Askvik fra Nornen som kretsformann og gikk i par med Ingolf Greve Magnussen fra Os. Krets-mestre i 4. divisjon var Tertnes’ damer og Stords herrer som senere ble domine-rende klubber i kretsen. I alt ble det avvi-klet 2700 kamper mellom 292 lag. Det nye kretsstyret fikk en sportslig gave-pakke med seg. Os sine damer var på nytt i 1. divisjon, og Tertnes-damene og Stord-herrene var for alvor begynt å røre på seg.

Norrøna klar for 1. divisjon!Som forretningsfører på heltid ble Knut Oksholm ansatt fra 1. mai 1984. Den store begivenheten i 1985 var B-VM for herrer med fire kamper i ”forrunde Vest”.

Askvik og Greve Magnussen fortsatte som lederpar etter tinget 4. april 1985, og rapporten skildrer et sportslig ”stort år” og 40-årsjubileum for kretsen. Det ble en god mimrestund, og formann Askvik holdt ”en glimrende tale”. Trykket hadde lettet da Landåshallen kom i 1964, og siden var håndball blitt en innendørsi-drett i Bergen. Gullåret hadde vært 1969 med Bergen som Norges håndballby, sa Askvik. BSI ble seriemestre, og Nornen juniormestre, trent av Hans Thon.

331 lag spilte kretsserie i 1986/87, og året etter var det steget til 363 lag med i alt 3500 kamper. Etter 25-18 mot Wing i Trondheim 22. mars 1987, var Norrøna i 1. divisjon for første gang. Optimismen var stor på kretsplan med snarlig tilvekst av haller i Kvam og Lindås, Voss og

Åsane. Nå var også EDB’en begynte å funke. Starten hadde vært tung, men det bedret seg etter hvert, heter det i beret-ningen.

Oksholm gir segBeretningen fra 1992 kunne fortelle om to lag i 1. divisjon menn, Norrøna og Fyllingen. Sistnevnte etter opprykk våren 1991. Åsane var rykket opp i 2. divisjon, og på damesiden var det stor stas med Tertnes, som etter tøffe kvalkamper mot Junkeren og Nidelv ble 1. divisjonslag. Beretningen klaget over tilskuerkapasite-ten i Haukelandshallen.

15. april 1993 sluttet Knut Oksholm og trodde han skulle bli pensjonist. Hege Antun tok over. 528 deltok i kretsserien 1992/93, og nytt var serien for PUH, psykisk utviklingshemmede.

Skoleturneringene fortsatte å trekke lag. I 1991 var det 136 lag med og året etter 138. Sammen med BHK, Os og Tertnes dannet kretsen Bergensalliansen med 10.000 kroner fra hver i startkapital.

Det ble suksess på direkten med 5000 tilskuere i damelandskampen mot Frankrike i Haukelandshallen. Damene møtte også Latvia i deres første lands-kamp som selvstendig stat. Hallkapasite-ten var fortsatt et problem, men styret så gledelige framtidsutsikter i de nye halle-ne på Bømlo og på Husnes.

”Helt enestående”Tinget i 1994 møttes på Voss og Freddy Iversen, Fyllingen og Åsne Lyssand, Os

Utebilder fra Fridalsbanen. Foto: Privat.

Svend Magnus Pettersen, Fyllingen sluttspillet 2010. Foto: Svein André Svendsen.

reGiON VeST


ble valgt til formann og nestformann. Beretningen forteller om en særdeles vellykket gjennomføring av VM-kampe-ne for kvinner i 1993, ”det er ikke å skjule at samarbeidsavtalen vi hadde med Bergen kommune var helt enestående,” heter det i beretningen. Så skjuler vi det heller ikke her.

Samarbeidet i Bergensalliansen fikk skryt, og hallkapasiteten var hodepine. ”Hallbehovet bare i Bergen før årets sesong var 3233 timer. Vi fikk tildelt 2206,” heter det dystert.

I et intervju med BT på 50 årsdagen i mai 1995 var ikke formann Iversen bare fornøyd med tingenes tilstand lokalt. I Bergen fantes det så mye talent at kretsen kunne hatt to dame- og to herrelag i eli-tedivisjonene.

- Heldigvis er vi på toppen blant de yngre håndballspillerne i dette landet, sa formann Iversen og ville ha mer elite-satsing for seniorene, klubbfølelser eller ei.

Tinget 1996Freddy Iversen, Fyllingen og Åsne Lys-sand, Os var blitt lederduo og inviterte til kretsting i Bergen. I ’95 var det blitt avviklet 4504 kamper, året etter var tallet 4465. Som landets første særkrets var det i tingperoden blitt opprettet et ung-domsutvalg – UU- for spillere i alderen 15-25 år.

”Anslagsvis 90 prosent av våre regis-trerte håndballspillere er i denne alders-gruppen, men om vi ser på aldersgrup-peringen blant tillitsvalgte og ledere er de yngre svært dårlig representert,” påpekte styret i beretningen.

En av hovedoppgavene til UU var å arrangere verdens lengste håndballkamp som et ledd i kretsens 50-års jubileums-feiring.

Gunnar Aasbø hadde begynt å dømme før kretsen ble formelt stiftet og kunne dette året feire 50-årsjubileum som dommer.

BekymringsmeldingDa tingsetet for det 45. ordinære ting fortsatte søndag kl 0903 i 1998, var bare 32 representanter til stede i salen. Kun 12 av 57 klubber var representert på tinget. ”Dette er en debatt som vi må ta tak i ved en senere anledning, varslet kretsleder Freddy Iversen.

Lederen var langt mer fornøyd med de sportslige resultatene. Tertnes var eta-blert i norsk topphåndball og i ferd med å gjennomføre sin beste sesong i Elitese-rien. Norrøna og Fyllingen beholdt begge plassene i Eliteserien for menn, og

Sogn og Fjordane HandballkrinsBle stiftet i 1948• Firdahallen på Sandane ble åpnet i 1965 og var første innendørshall i fylket• Kom med i det nasjonale divisjonssystemet på slutten av 70-tallet, hvor lagene

fra nordfjord spilte mot Møre og Romsdal og Trøndelag, lagene fra indre sogn mot østlandet og lagene fra sunnfjord og ytre sogn mot Hordaland

• Utendørshåndballen ble holdt i gang til starten av 80-tallet• Første ansatte (1986) var Dagrunn Holst i 50 % stilling• Milde Rygg Ness var ansatt på deltid i perioden 1989-1992• Arvid Gimmestad (leder 1986-1988, ansatt 1992-1995 og leder 1996-2004)

og Øyvind Indrebø (ansatt 1995-2003) er to eneste innehavere av kretsens gullmerke

• Ble tildelt EM-kvalifiseringskamp for kvinner mellom Norge og Spania i forbindelse med 50-års jubileum i 1998. Med stinn brakk og over 3000 tilskuere i Førdehuset ble markeringen en stor suksess.

Gunnar Pettersen som Tertnes-trener.


Tertnes, sluttspill 2011. Foto: Svein André Svendsen.

reGiON VeST


Gratulerer med 75-årsjubileet!

Hilsen alle oss i Posten og Bring.

Takk for alle flotte håndballopplevelser siden vi første gang ble NHF-sponsor i 1985.

Åsane og Stord kjempet i toppen av 1. divisjon.

Bekymringsmeldingen gikk på rekrut-teringen på ledersiden. ”Spesielt kvinner er det vanskelig å få med, noe som igjen gjør at sentrale komiteer ikke har kvin-nelige medlemmer. Dette har også vist seg igjen på årets arbeid til valgkomiteen med klar hovedvekt på mannlige kandi-dater,” sa kretsformann Freddy Iversen.

TusenårsskiftetTingboken forteller om stor aktivitet i kretsen og mye arbeid i forbindelse med flytting til nye lokaler på Brann Stadion og arbeid med landslagsarrangementer. Inn på kontoret var Torbjørn Iversen kommet i full stilling som utviklings-konsulent. Også Siv Trones var på vei over i full stilling på kontoret mens Hege Antun og dommerkonsulent Erlend Aam hadde fått nye jobber.

På landslaget dominerte Tertnes- jentene. Mette Davidsen, Hege Vikebø, Marianne Rokne, Kari-Anne Henriksen, Kjersti Grini og Mia Hundvin var alle landslag-sess. På herresiden hadde Håvard Tvedten, Stord, Vidar Gjesdal, Fyllingen og Arild Polden fra Norrøna debutert foruten en rekke ungdoms- og juniorspillere.

På lederplan overtok Svein Brunvatne, Os og Kelly Nesheim Iversen, Bønes som leder og nestleder.

I 2002 forteller rapporten om hektisk aktivitet og store utfordringer for et ferskt styre og en ditto administrasjon.

Mye arbeid var lagt ned i landslagsarran-gementer og Veteran-NM i Håndball 2001. Nytt i perioden var også en ny hjemmeside for kretsen. I tingrapporten framhevet styret Steinar Kvinge for kontinuiteten i arbeidet, ”sammen med Vidar Gjesdal har han gjort en fantastisk jobb”. Det var ikke den første og heller ikke den siste fantastiske jobben Kvinge gjorde i håndballens tjeneste.

Siste tingetDe møttes som 28 representanter for Hordaland Håndballkrets, og gikk fra hverandre på Park Hotell på Vosse-vangen som NHF Region Vest-Norge.

Kretsstyret bøyde seg trassig for over-makten og godtok den nye tid lojalt. ”Kretsstyret er lojale til vedtak som gjøres

av norsk håndballs høyeste myndighet, og har hatt gående en prosess med Sogn & Fjordane Handballkrins vedrørende ny region siden..”. Sammenslutningen ble enstemmig vedtatt – hva skulle den ellers blitt?

Fra Norges Håndballforbund ønsket organisasjonssjef Per Eirik Magnussen lykke til med sammenslåingen og utfor-dringene som lå i det. Særlig viktig ville det bli å forbedre tilbudet til klubber og lag både med tanke på seriespill og vide-reutvikling av spillere og trener.

Og så var alt historie, også at det i Hordaland-håndballens historie aldri var blitt valgt en kvinnelig formann. Det var dårlig statistikk for en idrett som til de grader gleder seg over kvinnelige inn-hopp og prestasjoner. ●

Bjørnar, vinnere junior-NM 2005. Foto: NHF

Cecilie Leganger.

Foto: Terje Anthonsen.Mia Hundvin. Foto: Terje Anthonsen.

reGiON VeST

Gratulerer med 75-årsjubileet!

Hilsen alle oss i Posten og Bring.

Takk for alle flotte håndballopplevelser siden vi første gang ble NHF-sponsor i 1985.


- Det var Gunnar Aasbø som lærte meg håndball. Han var en meget god og krevende trener, og det er mye jeg ikke glemmer. En gang han var syk i ryggen, kjørte han bilen opp til Mulebanen. Der kjørte han foran 20 disipler på vei opp Mulesvingen og hadde bare bilhornet å trene oss med. Og trening fikk vi, ler Grete Knudsen.

Hun vokste opp i Persenbakken, opp fra Badstuen retning Fjellveien og hadde ballspill, arbeiderbevegelsen og Frelses-armeen på Ladegården i blodet.

- I Frelsesarmeen var jeg sammen med foreldrene til Dan Børge Akerø. Arbei-derbevegelsen og solidaritet lærte jeg tidlig av min far, som var formann i Renovasjonarbeidernes Forening. Ap ble ryggmarksrefleksen min, og drømmen om utdanning var viktig for foreldre-generasjonen som hadde vokst opp i enkle kår. Selv ble jeg formann i Bergen AUL, og er stolt av at jeg var den ene av to piker som gikk videre fra min klasse til gymnas på Tanks, forteller den tidligere statsråden, som har styrt fire forskjellige departementer.

MulebanenBallteknikken lærte hun av Varegg-legenden William Torgersen. Det var ingen søndag på Mulebanen uten merkeprøver og ”Torgaren” i lys frakk med en sneip rullings i munnviken.

- Jeg begynte i Varegg da jeg var 13 år gammel og ble faktisk den første jenten som tok bronseballen. Det hang høyt med diplom underskrevet av NFFs president Axel W. Floer, forteller hun. Husker vi ikke helt feil, var kravene 15 trik-singer, fem headinger og 60 meteren på 9,5.

Det var fotball og håndball som var i strøket. Teknisk gode Varegg-lag spilte seg helt opp i Hovedserien og slo Brann i flere innbyrdes oppgjør.

- En viktig grunn til at så mange drev med ballspill, var at det var rimelige

idretter i et typisk arbeiderstrøk i om rådet fra Ladegården til Mulebanen, sier Grete Knudsen.

- Hvorfor skiftet du til Sandviken?- Varegg var store deler av mitt liv. Jeg

ville jo helst spille fotball, men ingen drømte om jentefotball på 1950-tallet, og jeg hadde ingen lag å spille på. Så begynte Sandviken for alvor med hånd-ball og gryende arbeid blant jentene, og jeg gikk over for å få spille kamper. Jeg kom med på laget direkte under Gunnar Aasbø.

Resultatene meldte seg raskt. – Ball-teknikken var min styrke, og Gunnar var veldig opptatt av det. Jeg begynte som strek og endte opp som midtback. Vi lærte moderne håndball som han repre-senterte, og som fremdeles er modell i håndballen. Fram på vingene – kontre – spill og løp, kommanderte han. Han hadde pedagogiske evner, og vi fikk uttelling. Han lærte oss ulike trekk, inn-spill og ikke minst å spille andre god. Gunnar Aasbø lærte oss håndball som lagspill, forteller hun.

NorgesmestreSlik satte en optimistisk gjeng Sandviken damer junior seg på nattoget fredag 24. oktober 1958 til Oslo, godt utstyrt med

Toy og siste utgave av Romantikk. Reise-følget var Vikings herrer junior, og sammen skulle 32 ungdommer til Oslo for å delta i det første NM for juniorer.

- Vi heiet på hverandre. Stein og Trond Mohn var begge med, men det hjalp ikke. De nådde bare semien, humrer hun.

- Selv var vi godt trent, hadde spart penger og solgt lodder. Nå var vi på vei. Da vi passerte Voss, var det streng beskjed om å gå til køys. Det hjalp ikke mye, men vi klarte oss godt i første kampen mot Bestum, som vi vant 6-1. Vi spilte 4-4 mot Østre Gausdal og 2-2 mot Hamarkameratene. Vi kom oss videre til semifinalen hvor vi slo Strindheim 4-2. Og så ble det finale mot Bækkelaget. Gunnar var ustoppelig, og journalistene som prøvde å intervjue ham før kampen, trakk seg raskt tilbake, ler hun.

Det var Ellinor Knutsen som ble matchvinner. I dagens kjappe håndball høres det utrolig ut, men finalen ble vunnet med 1-0! Og det er som kjent nok.

- For en stemning det ble i Nord-strandhallen og på Karl Johan! Vi gikk tur under en oppslått herreparaply og med en diger sølvpokal. Men så var vi også de første norgesmestrene i håndball fra Bergen.

På Karl Johan sang de så det ljomet, alle norgesmestrene, Hildur Elgsaas, Inger Marie Hilland, Ellinor Knudsen. May Kjærhaug, Reidun Bakkeli, Marie Mose-voll, Grete Smith Hansen (Knudsen), Karin Laukeland, Nina Unneland og Inger Tjensvoll.

”Sandviken sitt håp, det er oss”Lokalt var det Nornen og Viggo som bød på mest motstand. Lokalderbyene trakk smekkfulle hus i Tennishallen, og ga god kamptrening før det neste store slaget, kvartfinale i NM for damer i Skogn høsten 1961. Grete Knudsen har alltid vært en sangfugl, og gitaren var med for å skjerpe kamplyst og humør.

Spill og løp! Over fjellet for å spille NM

Grethe Knudsen. Foto: NHF

FrA MiNNeBOKeN


- Jeg trakterte gitaren, og vi sang ”Sandviken sitt håp, det er oss”, og ”tante Ambrosia”. Vi sang, og vi sang. Det hjalp ikke, for Skogn-damen ble som ventet for gode for oss. De ledet

8-1 etter 1. omgang og vant til slutt 10-3.

Så gikk det ikke annerledes enn at de året etter spilte seg til finale. I mellom-tiden var Grete Knudsen uttatt til landslagssamling og fikk tre lands-kamper. Nå stod Skogn igjen for tur med 4000 tilskuere plassert på traktorene og lastebilene som dannet tribuner. Det er slett ikke så lenge siden.

- Vi hadde fått beskjed om å spille rolig. Vi var tett på dem hele kampen, og lå under med bare ett mål i 2.omgang, 3-4. De ble også den gangen for sterke for oss, men vi hadde knappet inn på for-spranget deres og tapte 3-6. Nærmere kom vi aldri, forteller hun.

Grete Knudsen holdt liv i sin egen karriere fram til midten av 1970-årene. – Jeg gikk lærerskolen i begynnelsen av 1960-årene, og var ikke spesielt aktiv poli-tisk. Men jeg hadde fått interesse for inte-greringspolitikk. For meg var det grunn-leggende at det skulle være plass for alle i skolen, og utviklingen har vel vist at det var et riktig standpunkt. Da jeg ble valgt inn i Bystyret, arbeidet jeg mye sammen med Olaf Iversen som hadde de samme hold-ningene. Han var kranfører og en våken politiker og ble årsaken til at jeg gikk inn i spesialskolen på Hunstad som rektor.

Da var hun kommet tilbake fra Østre Gausdal som rektor. - Jeg var der i fem år og spilte for Fåberg. Jeg var med og spilte dem opp i Eliteserien. Jeg fortsatte med håndball da jeg kom tilbake til Bergen og ble spillende trener i Fyllingen. De var på vei oppover i systemet, og jeg hang meg på, nærmest som en evighetsmaskin, ler hun.

Love Me TenderSiden spilte hun veteran for Sandviken og holdt det gående helt til rundt 1985. I dag er hun medlem av Løv-Ham og hjelpe-trener for sin egen datter, Gitte Knudsen.

- Jeg er den stolte bestemor til fem, og to av jentene, Kristine og Malin, spiller håndball. De blir veldig gode, og jeg har lyst til å være med så lenge det gir meg energi, lover bestemor Grete.

Og hvis det ikke gir nok utløp for all ener-gien som alltid har boblet i henne, får hun ta seg en ny tur til Memphis, Tennessee. Der var hun og mannen, tidligere fotballtrener og Løv-Ham leder Gjert Knudsen og feiret 40 års bryllupsdag vinteren 2010.

- Memphis og Graceland, selvfølgelig. På Beale Street sang og spilte de Elvis hele døgnet. Jeg spilte inn Love Me Tender i Sun Studios med full backing, koring og musikk. Det var forresten ikke så langt fra barndommen i Persen bakken. ●

Sandvikens finalejenter fra 1962. Grete Knudsen nr. 4 foran fra venstre. Foto: Sandvikens jubileumsbok.

FrA MiNNeBOKeN


Det var overskriften i Adresseavisen etter Norges overraskende seier (21-15) mot Sovjet i FM-Cup 15.11.87, der Trine Haltvik scoret hele 11 mål, og de norske Håndballjentene for alvor markerte styrke…

Vi tillater oss noen klipp fra reporta-sjen til Astrid Gynnild i Adresseavisen etter kampen:

- Ekstase! Ikke ørens lyd å få da ett og et halvt minutt gjensto. Sovjet fikk straffe, men Trine Haltvik greide ikke å holde seg lenger: Hun kjørte fingrene gjennom bustehuet sitt og lo så hun holdt på å ramle overende. Norge hadde vunnet!

Kjerstin Andersen reddet henne i fallet og klemte og lo, hun også. En seiersglede uten make, av norske vinner typer i kjempehumør. Villest, blidest og best av dem alle var nettopp Trine Haltvik, fighterjenta fra Byåsen. Selve prototypen på vinnerviljen og superhumøret i det norske laget! Mens de seriøse russiske dame-ne tuslet stille og alvorlig ut i gardero-ben, hoppet de norske jentene rundt banen og showet for publikum. Klemte og lo, viste et følelsesspenn som alle andre idrettsutøvere burde misunne dem…

. . . Tenk å slå Sovjet, de uovervinnelige! Vi blar gjennom de hektiske notatene, teller målene og tror fortsatt ikke vi har sett sant. Sovjet er utklasset. Sovjet – som ikke har tapt noen “tellende” landskamp på åtte år. Som kom til Norge for å få bekreftet sin posisjon som verdens suve-rent ledende håndballnasjon. Og så taper de 15-21 mot lille Norge. Første tap mot et vestlig lag! Norge har lagt hele Øst-Europa for våre føtter: Tre historiske begivenheter under en og samme turne-ring, Jugoslavia, Ungarn - og Igor Turt-sjins gjennomdrillede håndballeksperter. DDR tok vi i fjor, og banket dem like ettertrykkelig i Røros- hallen lørdag. . .

Om Trine skriver Adresseavisen mer, blant annet:

… Når det trengs noen til å ta ansvar, ordner Trine opp. Hun eier ikke nerver,

bare vilje til å vinne. Trine lar seg ikke skremme av russere på nærmere to meter. Hun finter og løper imellom dem, eller skyter “i steget”, en spesialitet hun er alene om. Stegskuddene hennes kommer så fort og uventet at vi knapt rekker blunke før ballen ligger i nettet. - Jeg har skutt slik siden 14-årsalderen, sier Trine. Den gang hun snek seg inn i Huseby-

hallen i spisepausen for å bli flinkere til å skyte fort og hardt. - Men jeg trener lite på disse skuddene, de skal komme over-raskende, derfor kan jeg ikke jobbe for mye med dem…

Kaptein Hanne Hegh måtte se kampen fra benken på grunn av skade. Under overskriften: Hanne rørt til tårer, skriver Adresseavisens utsendte blant annet:

Trine skapte total håndball-ekstase

Trine Haltvik klemmer Igor Turtsjin. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen

Ingrid Steen skriver autografer. Foto: Terje Bringedal, Adresseavisen

FrA MiNNeBOKeN


Merkedag i midt-norsk håndball5. mai 1963 vil for alltid stå som en merkedag i midt-norsk håndballhistorie. Da ble Nidarøhallen offisielt åpnet som hall nr. to i Trøndelag. Steinkjerhallen, uten internasjonale mål, ble tatt i bruk allerede i romjula i 1962.- Nå har idretten fått sin Nidarosdom, dere har fått Norges største og vakreste idrettshall, sa kontorsjef Rolf Hofmo ved Statens Ungdoms- og Idrettskontor i sin åpningstale på merkedagen.Trondheimsordfører Odd Sagør fulgte opp med å hevde at hallåpningen markerte en milepæl i byens utvikling.For fulle tribuner og meget høy stemning ble det holdt en rekke forskjellige idrettslige oppvisninger under åpningen. Håndballen bidro med en forrykende kamp mellom Skogn og Trondheim kretslag. Skogn vant 7-4.

. . . Hanne Hegh ble gråtende dratt med i jubelscenene etter Sovjet-kampen. Lagkapteinen, som ikke fikk spille i det hele tatt, opplevde et av sine største idrettsøyeblikk som tilskuer! - Jeg greier ikke å sette ord på det jeg opplevde i minuttene etter kampen. Følelsesmessig var det et stort øyeblikk. Nå skal jeg trene til krampen tar meg. Jeg vil tilbake. Jeg orker ikke å se jentene fra benken en gang til, sa Hanne Hegh som håper å være spilleklar allerede neste søndag.

- I dag var jentene makeløse. Respekt for motstander ne ser ut til å være et fremmedord. Kjerstin (Andersen) over-rasket meg ikke. Jeg vet at hun er feno-menal. Trine (Haltvik) var frekkheten selv. Det er nesten ikke til å tro at norske jenter kan oppføre seg slik mot russiske verdensmestre, sa en rørt, men jublende glad Hanne Hegh etter den historiske seieren.

Og velkommen tilbake, Hanne. Tenk å banke russerne uten sjefen på banen. Vi gleder oss til neste gang disse lagene møtes. . . ●

Ingrid Steen fyrer løs. Foto: Terje Bringedal,

Adresseavisen

FrA MiNNeBOKeN


De lokale VM-lederne den gangen, Karin Hansen, Truls Knudsen og Lasse Elton, i henholdsvis Akershus, Østfold og Oslo Håndballkrets er ikke i tvil. Kampene i deres distrikt i Letohallen på Eidsvoll, Kongstenhallen i Fredrikstad og Oslo Spektrum, er høydepunktet i dagens Region Østs historie.

Riktignok ble det ”bare” bronse på Norge, men man skal huske på at det tross alt var tidlig i gullalderen for Håndball-jentene våre, og bare ett tap - for Russland i semifinalen – henviste oss til det neder-ste trinnet på pallen.

Enda viktigere enn den norske plasse-ringen var imidlertid det faktum at VM-arrangementet totalt ble sett på som en ”redningsaksjon” for idretts-Norge på den tiden. Grunnen var det verdensomtalte

Sykkel-VM som hadde gått av stabelen i Oslo tidligere samme år, og som fikk et særdeles uheldig etterslep av økonomisk karakter. Vi skal ikke gå inn på ytterligere detaljer rundt dette, men det gir et bilde av situasjonen når norsk håndball måtte stille en garanti på 4 millioner i utgangs-punktet for å kunne beholde Oslo Plaza som sentralt VM-hotell i perioden. Derfor er det dobbelt grunn til å fokusere på – og gi skryt til – den organisasjonen som den gangen halte i land et mesterskap som ble en kjempesuksess i alle ledd.

-Vi var organisert i en tredeling, fortel-ler Karin Hansen, dagens leder i Region Øst. – Det var VM-komiteen, som var en æreskomite, som skulle virke som en døråpner, deretter organisasjonskomiteen som var styrings- og beslutningsleddet, og

så tilslutt VM-administrasjonen – det utførende organet – der de som skulle få det hele til å fungere i praksis, befant seg. Vi fikk tre kamper i Letohallen – arrange-menter som skulle vise seg å fungere glimrende. Sverige og Spania slo Angola henholdsvis 26-19 og 21-15 og Tyskland slo Tsjekkia 22-21. I totalrankingen skulle det vise seg at Tyskland senere ble verdensmestere, Sverige ble nr. 6, Tsjekkia nr. 9, Spania nr. 15 og Angola nr. 16.

-Det de fleste kanskje husker som et dramatisk innslag fra kampene i Leto-hallen, fortsetter Karin Hansen, -er nok hjertestansen til toppdommeren Ole Strand, som segnet om tidlig i kampen mellom Tyskland og Romania. Takket være rask inntreden til 5 leger (!) som var tilstede, fikk de liv i dommeren igjen. Han

VM for kvinner på hjemmebane i 1993

Foto: Scanfoto, Lynau.

FrA MiNNeBOKeN


har nevnt noen ganger senere i livet at VM reddet livet hans den gangen. Det er kort vei fra positive og negative opplevel-ser, men er man i flytsonen går alt bra, avslutter regionsleder Karin Hansen.

Tre av VM-kampene ble spilt i Kong-stenhallen i Fredrikstad, i det som den gangen var Østfold Håndballkrets. VM-sjefen den gangen, Truls Knudsen føyer seg inn i rekken av de som smiler bredt med tanke på det arrangementet som har fått så mye skryt fra alle hold i ettertid.

-Ja, skal ta sjansen på å nevne navn i det mylder av organiserte og frivillige som var med å dra lasset den gangen, kommer jeg ikke utenom Betten Sveberg og Kjell Andersen. Vi skal ellers ikke gå i detaljer rent arbeidsmessig, men det er viktig å anføre at selve gjennomføringen kamp-messig bare var en del av alt det arbeidet som ble nedlagt både før, under og etter at stillheten igjen senket seg over Kongsten-hallen. Vi fikk forøvrig også gleden av å ha besøk av den kommende verdensmester, Tyskland, da de i innledningskampene slo Sverige 17-15. I de to andre kampene vi fikk vant Romania 26-16 over Angola, mens de senere i turneringen tapte 20-17

for Sverige. Romania endte forøvrig i VM tilslutt på den forsmedelige 4.plassen som alle snakker om, avslutter Truls Knudsen.

Da kommer vi til hovedstaden vår, der Håndballjentene, i et fullsatt Oslo Spektrum, slo Ungarn 18-15 i mester-skapets åpningskamp, foran 6500 tilskue-re. Tar man med den andre kampen åpningsdagen, der Polen slo Spania 20-19, og raskt ser på avslutningshelgen, gikk 10 kamper i Oslos storstue. VM-sjefen for stor-arrangementet i Oslo var den gang var leder i Oslo Håndballkrets, Lasse Elton.

-Ja, det er vanskelig å være kort, for man kan fråtse i høydepunktet, forteller han. -At VM i alle fall preget mediabildet den gangen fortelles best med et eget TV-show i TV2 dagen før det hele startet, der Yngvar Numme og Tor Erik Gunstarøm underholdt, med god hjelp av prominente gjester. Videre regnet man seg frem til at ca. 600 pressefolk fra 23 land deltok, finalen ble sendt direkte til 14 land, og inkluderer vi Eurosport kan vi føye til 14 land til. Mesterskapet markerte forøvrig en avskjed med gründeren bak Håndball-jentene, treneren Sven Tore Jacobsen, som

etter 8 års virke overlot plassen til Marit Breivik. Ellers husker de fleste Cecilie Legangers (17 år den gangen) inter-nasjonale gjennombrudd, jenta som etter manges mening er den beste kvinnelige håndballmålvakt verden har sett, avslutter en entusiastisk Lasse Elton.

Det er verdt å nevne tilslutt at både Cecilie Leganger og Heidi Sundal kom på All Star Team, og at Tyskland ble verdensmestere etter en spennende finale med seier 22-21 over Danmark. Norge tapte dessverre 14-19 underveis for Russland, som ble nr. 5, men etter en thriller av en bronsefinale vant Norge 20-19.

VM-maskoten, Kattami, ”mjauet” godlynt under hele mesterskapet, den var å se overalt, både på trykte produkter, på klær og som souvernier i alle fasonger. Intet manglet i håndball-Norge i dette mesterskapet, ikke bare fordi håndballen ble en sponsormagnet i årene som kom, men like mye fordi mesterskapet betydde et formidabelt TV-gjennombrudd i den norske befolkningen. Region Øst kan på denne måten lene seg godt tilbake når noen ber dem fortelle om tidligere høyde-punkter! ●

Foto: Scanfoto, Jan Greve.

FrA MiNNeBOKeN


Og nå skal det altså være fest - Håndballkretsen er 50 år,forferdelig så fort denne tida går.Det var hyggelig at dere husket en gammel håndballentusiast,selv om det er lenge siden jeg tok straffekast!

Jeg synes jeg i alle fall måtte si noen ord,og så er det blitt her ved dette festlige bord.Problemet er alltid – hva skal en finne på å si, Det kreves forberedelser og pensjonister har liten tid.

Men - avslappet i sofakroken en søndag kveld, sportsrevyen som inspirasjon, det ble litt lell.Og i min alder blir det ofte å mimre littderfor lar jeg nå tankene vandre fritt.

Dessverre har jeg registrert de første protokoller er sporløst vekk,så jeg må gripe nokså tilfeldig i minnenes sekkderfor – ta det jeg sier for hva det måtte væretanken er å gi gründerne litt ære.

Jeg var medlem i Porsgrunn Håndballklubb, kretsens første lag.Håndball var i utgangspunktet en jentesport, ikke som i dag,hvor også gutter kan sporten greie.Og denne idretten er blitt allemannseie.

Vi som var med å dra det hele i gangVi tenker på hvorledes det var den gang.Vi måtte ta i mot mange hånens ord,Ofte var nok entusiasmen ikke så veldig stor.

Folk så på oss som noen som lekte med en ballAt det skulle bli en sport- det trodde ingen i alle fall.Om vi trodde på det selv kan jeg ikke minnes,men moro – ja, noe artigere kunne vel ikke finnes.

Problemet med å starte opp, legio tror jeg de var-Hva gjør en når en ingenting vet og ingenting har?Jo, en kontakter personer som en tror har greie på det heleOg som vil sine beskjedne kunnskaper med oss dele.

Vi lærte det skulle være oppstilling som for et fotball-lag,og det var senterhalfen som gikk helt over stag.Det var løpere som alltid skulle skyte,Mens forsvarene angrepene skulle bryte.

Et problem vi hadde – stedets idrettsforening godtok oss ikke,for dem var håndball en uinteressant brikke,Så det var nok slik at håndballen seilte sin egen sjø,hvertfall den tiden det var noen spirende frø.

Rekrutteringen til idretten var nok så som så,Ellers i landet var antall lag nokså få.Hva gjorde vi da? Jo, propaganda-stevner ble arrangert,og drevne lag fra Oslo ble invitert.

Resultatet av slike propaganda-arrangement,ble at flere og flere satte i gang.Det ble i det hele tatt mer fart og stil,det ble lokale kamper og kortere reiser dertil.

Som sagt – forskjellige steder ble det stiftet lag,Det grodde som gresset bak do en sommerdag.Jeg minnes nok en del navn fra de første dagene,i avisen i dag ser jeg ikke nevnt så mange av de lagene.

Men skulle vi ha luft under vingene - for å føle at det var noe fart over tingene.Med NSB vi til Oslo vi dro – med private reisepenger. Med nistepakke og alt vi for dagen trenger.

Region Sør: TilbakeblikkTale ved Telemarks handballkrets 50-årsjubileum i 1995

Tjølling IF på tur (fra boka Vestfoldhåndball i 50 år). Helgerøds damelag på 1950-tallet (fra boka Vestfoldhåndball i 50 år).

FrA MiNNeBOKeN


Her i kretsen var banespørsmålet noe spesieltGodene var nok ikke likelig fordelt.Vi P:H:K: måtte greie oss med humpete sletteEller grus bak tribunen - for sporten var dette nok ikke det rette.

Vi kjempet kamper mot Ørn på ei dauseslette -Borg var heldig – for dem var banene på Borgestad det rette.”Boif ” var privilegert, de fikk bruke Furulund,og håndballmessig var banen et funn.

Ellers minnes jeg at Hei og Skiens Ball,Klosterskogen og Eidanger hadde en spillerstall.Fossum, Gjerpen og Skotfoss stilte lag,Noragutu kom også med en dag.

Etter hvert ble enda flere håndball-lag startet.Vi fikk terminlister og rundt i distriktet fartetDet ble ikke kjempet om de store pokalerei samlet i klingende mynt noen kapitaler. Men så kom krigen – det ble slutt på det hele,som andre vi måtte den skjebnen deleGjennom krigen vi hadde en viss kontakt,det var derfor enkelt å starte opp igjen -grunnlaget var lagt.

Noen mener kretsen startet opp noe før 1945Den gang terminlistene først ble lagt frem,men jeg synes å minnes stiftelsesmøtet ble holdt på Parkrestauranten, det var ingen uenighet eller store saker kretsmøtet gikk rolig for seg den gangen.

At jeg som 22-åring ble Grenlandskretsens første leder,synes jeg ikke er verdt den aller minste heder.Jeg mener absolutt det var utelukkende i navnet,mens det var andre personer som var del i gavnet.

Det har skjedd mye i løpet av disse 50 år.Håndballsporten har fått helt andre kår.I dag er det snakk om ære og masse penger,til haller, utstyr, trenere og alt de trenger.

Så noe har nok også her gått tapt i løpet av tiden,en har vel kanskje glemt den morsomste siden.Vi spilte fordi vi følte det som en glede,og vant vi litt en gang var jubelen til stede.

I dag har spillerne flyttet innenfor hallenes port,mens det i den spede begynnelse var en typisk sommersport.Som sagt, vi fant en løkke, et jorde å spille på,men moro hadde vi – det kan dere nok forstå!

Det er med glede en ofte kan registrere,at kretsens håndball-lag er i teten blant flere.De har hevdet seg både på dame- og herrelagssiden.Kanskje også flere vil gjøre seg bemerket med tiden.

Flere gutter og jenter har trukket i landslagsdrakt,og dermed ære på kretsen og landet vårt brakt.Noen har spilt som proffer i andre land,det forteller at vi i Telemark både vil og kan.

Så la meg avrunde, min tid er sikkert for lengst omme:Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme!Jeg ønsker kretsen fremgang på den sportslige siden,jeg ønsker ellers alle som steller med håndball: - Lykke til med fremtiden!

Tale ved Telemark Håndballkrets` 50 års jubileum, 26. august 1995.Inger-Lise Skoe Frønes

Innsats og tæl, også i utendørshåndballen (fra boka Vestfoldhåndball i 50 år).

FrA MiNNeBOKeN


Gjennom det aller meste av norsk hånd-balls levetid, har Norge hatt dommere i aksjon også internasjonalt.

Bjørn Borgersen, Mercantile var første internasjonale dommer. Han dømte lands-kamp mellom Sverige og Danmark i 1946. Den samme Borgersen var aktiv på mange fronter og i flere idretter, og var blant annet Cupfinaledommer også i fotball (1961).

I mesterskapssammenheng var Gunnar Ausen (Oslo) førstemann. Han fikk til og med dømme VM-finalen i 1952 mellom Sverige og Tyskland, der Sverige for øvrig vant 17-14.

Våre ruvende dommere på 70-tallet, Knut Nilsson og Kai Huseby (bildet) var Norges første OL-dommere. Paret var med i München i 1972.

Øyvind Bolstad var første norske dommer som deltok i to OL. Sammen med John Hugo Larsen dømte Øyvind i Monteral i 1976, og så dømte han sammen med Terje Anthonsen i Los Angeles i 1984. Den gang dømte det norske paret også selve OL-finalen!

Øyvind Bolstad og Terje Anthonsen hadde solid status som internasjonale dommere gjennom mange år – og dømte også VM-finale.

Jan Rolf Ludvigsen og Per Erik Sjong var norske OL-dommere i Seoul i 1998. Hortensdommerne dømte også finalen i B-VM for herrer da dette ble arrangert i Norge i 1985.

Svein Olav Øie er den norske domme-ren som har dømt i flest Olympiske turneringer. Sammen med Bjørn Høgsnes deltok han i både 1992 (Barcelona), 1996 (Atlanta) og 2000 (Sydney). Paret ledet finalen i Sydney, og Bjørn Høgsnes ga opp sin internasjonale karriere etter det. Svein Olav fikk også med se OL i 2004 i Aten, sammen med Øyvind Togstad.

Kenneth Abrahamsen og Arne M. Kristiansen er dagens topper på dom-mersiden i Norge. Paret har etter hvert

en lang og innholdsrik karriere, med oppdrag over store deler av verden, og mange gode opplevelser. Kenneth og Arne har så langt tre EM og tre VM-deltakelser, med EM-finalen 2012 som topp. Sommeren 2012 skal paret dømme i OL i London. Sine første kamper som pipeblåsere hadde de allerede i 1975…

I tillegg til våre OL-dommere har Norge opp gjennom årene hatt en rekke dommere som har deltatt, og markert seg positivt både i VM og EM utover de som allerede er nevnt; • Rune Forbord og Ole Jørstad (VM

Kvinner 2001, Italia, 1999, Norge)• Bjørn Erik Børresen og Ole Strand

(VM Menn 1995, Island,)• Svein Ekra og Tore Schjerven• André Hansen og Øistein Pettersen (EM

Kvinner 2004, Ungarn, VM Kvinner 2005, Russland, VM Kvinner 2007 Frankrike)

Norske dommere i tet internasjonalt

Laila Schou Nilsenvar, i tillegg til å være (så langt i alle fall) Norges Håndballforbunds eneste kvinnelige leder (1962), også Forbundsdommer i håndball. Men hennes merittliste omfatter jo så mye annet, ikke minst 103 NM-titler i tennis, alpint, skøyter, håndball og ferdighetskjøring med bil – OL-bronse i alpin kombina-sjon, tre VM-titler. Hun satte også fire verdensrekorder på skøyter i samme mesterskap (i Davos).

At hun også fikk sitt ”eget” kjeks-merke ”Laila” og at hun var reklame-figur for melk, hører også med…

Svein Olav Øie og Bjørn Høgsnes klar for OL-finale i Sydney i 2000.

DOMMere


• Kim Andersen og Per Morten Sødal (EM Kvinner 2008, Makedonia), VM Kvinner 2009, Kina)

• Kjersti Arntsen og Ida Gullaksen (EM Kvinner 2010 Danmark, VM Kvinner 2011, Brasil).

Andre sentrale personerDommere og/eller støttepersoner for dommerne har opp gjennom årene vært mange. I vissheten om at mange flere burde vært nevnt, tar vi sjansen på å nevne noen:

Carl E. Wang - ikke bare som dom-mer, håndballeder (vår første presi-

dent), men også for den store innsatsen har la ned internasjonalt med dommere og regelarbeid.

Roy E. Moen – for mange en sentral skikkelse når det gjelder dommeropplæ-ring, observatøropplæring med mye mer. Men Roy hadde også solid dommererfa-ring og virke i NHFs dommerkomite, med atskillige års jobb med spillereglene i ulike utgaver.

Tore Schjerven – allerede nevnt blant våre internasjonale dommere – Tore har senere også hatt en lang karriere som delegat, kursholder, fadder - uvurderlig når det gjelder alle støttefunksjoner for både dommere og delegater.

Nico Demetriades, Einar Frydenlund Holm, Arne Kristiansen, Carl Otto Ingebretsen, Roar Isaksen,– alle ruvende dommer- og håndballskikkelser… ●

Notert:I 1943 var det tre norske lag i London; Ett fra hver av våpengrenene hæren, marinen og flyvåpenet. Draktene sydde de av undertrøyer…

I 1946 var det mangel på både utstyr og penger. Håndballforbundet hadde tildelt klubber i Romerike Håndballkrets 66 par turnsko. De søkte Idretts-kretsen om et lån for å løse ut skoene som var sendt i oppkrav…

Da Nordstrand 15.9.1946 spilte NM-kvartfinale mot Rollon i Ålesund, var lokalpressen tydelig imponert over Nordstrands herrelag som spilte med drakter som var nummerert…

I 1951 ble det under et kurs i Bosøn, Sverige, diskutert om det skulle tillates spill i målfeltet – endre målfeltet til 8 meter fra målet, men bare 4 meter fra sidene – begrense antall spillere innenfor 9-meteren – raskere reaksjon mot tydelig passivt spill…

I følge spillereglene fra 1954 var det forbudt å spille håndball med lorgnetter…

På 50 tallet var reglene helt klare: dommerne hadde ikke anledning til å motta så mye som fem øre for å dømme kamper, uansett nivå. Diett ble kun utbetalt etter regning.

På 50- og 60-tallet da håndball i hovedsak ble spilt utendørs, var det ikke tribuner, men banene ble omkranset av traktortilhengere og lastebiler…

1968 - 69 ble håndballreglene endret slik at man gikk fra en-dommer system til to- dommersystem.

Sif Kalvø utgjorde – sammen med Elisabeth Reymert, vårt første internasjonale kvinnedommerpar Dømte internasjonalt fra 1997-98 – 2000-01. Sif Kalvø var for øvrig også Norges første kvinnelige utenlands fotballproff, da hun gikk til Lazio i 1972 (!).

Midt på 80-tallet hadde Sagene IF Håndball, som spilte på nivå to, tre forbundsdommere, hvorav to av dem også var internasjonale dommere. Stallen besto av 18 spillere, inkludert dommerne.

OL-dommere i 1972. Kai Huseby og Knut Nilsson.

Finaledommere i OL i 1984. Terje Anthonsen og

Øyvind Bolstad.

DOMMere


Norsk Topphåndball, tidl. Serieforeningen(e) Håndball, består av eliteklubbene våre.

Landslagene våre er til en hver tid avhengig av hva som skjer i eliteklubbe-ne. Det er klubbenes satsing som henter og utvikler spillerne som etter hvert for-svarer våre farger internasjonalt. Selv om klubbene primært satser for egen del, har valg av trenere, spillere og støtteapparat stor betydning for utviklingen av de spil-lerne som blir internasjonale. I løpet av de siste tiår er det kun et par spillere på seniorlandslagene våre som ikke kommer fra en av eliteklubbene. Og resultatene kjenner vi!

Samtlige eliteserielag har felles inter-esser og utfordringer i sitt daglige virke.

Det er behov for en interesseorganisa-sjon hvor det er mulig for spillere, trenere og ledere gjennom klubbene å påvirke utviklingen av norsk elitehåndball, derfor Norsk Topphåndball (NTH), tidligere Serieforeningen(e) Håndball, SFH.

NTH skal være premissgiver for for-nyelse og utvikling av elitehåndball nasjonalt og internasjonalt, i samarbeid med Norges Håndballforbund (NHF).

Vi skal ivareta eliteserielagenes felles interesser gjennom å tilby kompetanse innen økonomistyring, rettighetsjuss, profilering, sponsing, markedsføring og klubbdrift (Klubbhåndbok), og utvikle inntektsbringende aktiviteter som kom-mer klubbene til gode.

Dagen da dame- og herreklubbene på elitenivå gikk sammen i fullt samarbeid, 10.01.1998 ble Serieforeningen Hånd-ball, senere navn Norsk Topphåndball, stiftet. Opprinnelig var det opprettet Serieforening Kvinner (SFK) og Seriefo-rening Menn (SFM) som ofte arbeidet i hver sin retning med noe forskjellige interesser, men på midten av 90-tallet ble det bedre samarbeid og Serieforeningene ansatte felles daglig leder. Likevel hadde de hvert sitt styre og vedtekter frem til januar 1998. Det var avtale med NHF som i sin tid gjorde det mulig å ansette daglig leder, dette for å forenkle og bedre forholdet mellom eliteklubbene og NHF. Etter hvert har NTH fått oppgaver som

Samarbeidspartner for norsk suksess internasjonalt; Norsk Topphåndball

Larviks CL-vinnere 2010-11 med trofeet. Foto: Svein André Svendsen.

NOrSK TOPPHåNDBAll


GTP-forberedelser, terminlisteoppsett, NM-oppsett og være ressurs for E-cup lagene.

Styret velges av årsmøtet, hvor klub-bene har en stemme hver, og består av leder, nestleder og fire medlemmer. NTHs administrasjon består av daglig leder, markedssjef og salgssjef i tillegg til innleide tjenester som webredaktør og annonseselger. Frem til 2009 hadde NTH kun en ansatt.

Norge har de siste 25 årene prestert meget bra internasjonalt, både landslag og klubblag. Håndballjentenes meritter med medaljer i mange mesterskap, Håndballgutta med bra prestasjoner hvor det hittil bare er blitt nesten og klubber som har vunnet E-cuper. Det gjeveste er seier i Champion League med Larvik HK (2011). Klubben har også vunnet Cupwinnercup to ganger og vært i ytter-ligere to E-cup finaler. Bækkelaget vant Cupwinner Cup i både 1997-98 og 1998-99. Av damelagene våre for øvrig har også Gjerpen, Byåsen og Tertnes vært i E-cup finaler. Drammen HK (Menn) var første norske klubb som vant

E-cup ( i 1996) og har senere vært i fina-ler i E-cup og Champions Trophy.

NTH har de senere årene vært i god dialog med NHF om det som berører eliteklubbene og deres utfordringer. Når klubbene er enige, finner vi i fellesskap med NHF løsninger til beste for partene. Vanligvis har vi samme mål, men ikke alltid samme løsninger for å nå målene.

Saker vi har samarbeidet om de senere årene er først og fremst oppfølging av vedtak på Håndballtinget 2009 om ”Styrking av toppklubbene” med sty-ringsgruppe og underutvalg, GTP-arbeid, serie- og NM-oppsett, bruk av landslagsspillere, reklameutvalg, serie- og sluttspillmodeller, felles reklame, og avtaler om TV og media. ●

Haslum HK og Thomas Kristensen i skuddet. Foto: NHF, Svein André Svendsen

Marit M. Frafjord - proff i Viborg, Danmark.

Foto: NHF, Svein André Svendsen

Elverum sluttspillmester. Foto: Paul Fekjær

NOrSK TOPPHåNDBAll


Flest landskamperHåndballgutta (pr 30.05.2012):

Fornavn Etternavn KamperSteinar Ege 262Jan Thomas Lauritzen 254Roger Kjendalen 242Preben Vildalen 201Johnny Jensen 200Børge Lund 197Håvard Tvedten 193Frode Hagen 188Øystein Havang 187Frank Løke 186Espen Karlsen 165Gunnar Fosseng 164Kristian Walby Kjelling 152Pål Bye 150Ole Gustav Gjekstad 149Vidar Bauer 146Dag Vidar Hanstad 138Ole Erevik 137Bjarte Håkon Myrhol 135Gunnar Atle Pettersen 132

topp 20Flest landskamperHåndballjentene (pr 30.05.2012):

Fornavn Etternavn KamperSusann Goksør Bjerkrheim 296Heidi Sundal 268Tonje Larsen 264Annette Skotvoll 250Karoline Dyhre Breivang 243Karin Ryen 243Trine Haltvik 240Cathrine Roll-Matthiesen 233Tonje Sagstuen 217Else-Marthe Sørlie Lybekk 215Kristine Duvholt Havnås 208Hanne Hegh 202Kjersti Grini 201Linn-Kristin Riegelhuth Koren 199Katrine Lunde Haraldsen 196Kari Mette Johansen 191Sissel Buchholdt 186Hanne Hogness 186Elisabeth Hilmo Meyer 180Heidi Tjugum 175

Her presenter vi listene over topp 20:• Flest landskamper• Største landslagsseire• Toppscorerstatistikk

Susann Goksør Bjerkrheim Steinar Ege

OVerSiKT


Største landslagsseire: HåndballjenteneNr Dato Hjemmelag Bortelag Res Diff1. 07.12.2005 Norge Australia 47 - 10 372. 05.12.2001 Uruguay Norge 11 - 48 373. 04.12.2003 Norge Argentina 45 - 13 324. 04.12.1997 Norge Usbekistan 44 - 13 315. 07.12.2009 Norge Chile 44 - 15 296. 28.09.1991 Norge Estland 38 - 09 297. 14.10.2009 Norge Kina 47 - 19 288. 11.09.1999 Norge Australia 44 - 16 289. 02.12.1999 Norge Australia 38 - 11 2710. 04.12.2011 Kina Norge 16 - 43 2711. 06.12.1995 Elfenbenskysten Norge 7 - 32 2512. 07.12.2006 Norge Slovenia 43 - 20 2313. 16.12.2004 Norge Slovenia 41 - 18 2314. 23.11.1999 Norge Brasil 35 - 12 2315. 18.11.1967 Norge Finland 26 - 3 2316. 03.12.2007 Dominikanske Republikk Norge 19 - 42 2317. 31.10.1996 Kina Norge 8 - 31 2318. 06.09.1980 Finland Norge 10 - 33 2319. 29.09.1991 Norge Estland 33 - 11 2220. 12.11.1988 Norge Danmark 32 - 10 22

HåndballguttaNr Dato Hjemmelag Bortelag Res Diff1. 30.11.1975 Norge Storbritania 55 - 5 502. 22.02.1976 Norge Storbritania 41 - 7 343. 01.03.1958 Luxembourg Norge 8 - 41 334. 10.02.1982 Norge Storbritania 42 - 11 315. 25.11.1972 Italia Norge 3 - 33 306. 30.11.1969 Belgia Norge 6 - 35 297. 20.01.2007 Norge Angola 41 - 13 288. 15.03.1972 Belgia Norge 1 - 29 289. 16.03.1993 USA Norge 15 - 41 2610. 06.01.1967 Norge Canada 31 - 8 2311. 10.01.2009 Norge Kuwait 42 - 20 2212. 23.01.2005 Norge Brasil 34 - 12 2213. 06.04.1995 Norge Luxembourg 29 - 8 2114. 04.03.1995 Norge Aserbajdsjan 32 - 11 2115. 16.11.1969 Norge Belgia 26 - 6 2016. 05.01.1971 Norge USA 29 - 10 1917. 11.01.2003 Norge Luxembourg 36 - 18 1818. 18.01.2009 Brasil Norge 21 - 39 1819. 13.01.2008 Norge Island 36 - 19 1720. 22.12.2004 Norge Færøyene 35 - 18 17

OVerSiKT


Håndballgutta (pr 30.05.2012): Nr Spiller Kamper Mål1. Kjendalen, Roger 242 9302. Tvedten, Håvard 193 7573. Havang, Øystein 187 7174. Løke, Frank 186 6465. Kjelling, Kristian Walby 152 5886. Hagen, Frode 188 5747. Lauritzen, Jan Thomas 254 5578. Gjekstad, Ole Gustav 149 5489. Erland, Rune 129 47410. Strand, Kjetil Øvrelid 102 47311. Pettersen, Gunnar Atle 431 44512. Helland, Tor-Edvin 106 37913. Lund, Børge 197 37814. Myrhol, Bjarte Håkon 135 37615. Muffetangen, Simen 106 37016. Svele, Bent 116 34317. Oustorp, Geir 91 31718. Vildalen, Preben 201 31219. Mamelund, Erlend 97 31120. Jensen, Johnny 200 288

topp 20Håndballjentene (pr 30.05.2012): Nr Spiller Kamper Mål1. Grini, Kjersti 201 10032. Roll-Matthiesen, Cathrine 233 9183. Bjerkrheim, Susann Goksør 296 8444. Haltvik, Trine 240 8325. Koren, Linn-Kristin Riegelhuth 199 7516. Sundal, Heidi 268 7277. Hammerseng, Gro 167 6318. Lybekk, Else-Marthe Sørlie 215 5989. Sagstuen, Tonje 217 59310. Steen, Ingrid 160 58411. Larsen, Tonje 264 56712. Ryen, Karin 243 54413. Johansen, Kari Mette 191 47614. Lunde-Borgersen, Kristine 161 46615. Buchholdt, Sissel 186 41516. Breivang, Karoline Dyhre 243 40117. Hogness, Hanne 186 37818. Havnås, Kristine Duvholt 208 37719. Nøstvold, Tonje 157 37420. Kjelsberg, Kristin Glosimot 112 371

Generalsekretærer NHF:

Toppscorerstatistikk

Per Otto Furuseth 2003 - 2011

Thor Sjøman 1961 - 1984

Roger KjendalenKjersti Grini

Erik Langerud2011 -

Niels Hertzberg 1984 - 2003

John Morstad, Reidar Aker og Kjell Bratterud var NHFs første forretnings-førere. Fra 1961 har NHF hatt General-sekretær:

OVerSiKT


Thorleif Gange

Fra Til Navn Tittel1937 1947 Øyvind Mørch Smith Formann1947 1948 Ole Moksnes Formann1948 1951 Øyvind Mørch Smith Formann1951 1956 Einar Kaspersen Formann1956 1958 Ole Moksnes Formann1958 1962 Øyvind Mørch Smith Formann1962 1966 Laila Schou Nilsen Formann1966 1973 Odd Svartberg Formann

1973 1979 Carl E. Wang President1979 1985 Thorleif Gange President1985 1999 Tor Lian President1999 2004 Karl-Arne Johannessen President2004 2009 Arne Sverre Modahl President2009 Karl-Arne Johannessen President

Historisk oversikt over landslagstrenere gjennom tideneTrenere kvinner seniorFra dato Til dato Hovedtrener Assistent

16.06.1962 05.02.1966 Ørnulf Svartberg26.11.1966 15.12.1973 Tore Rasch Thor Ole Rimejordet06.12.1974 05.12.1977 Frode Kyvåg Karen Fladset19.07.1978 05.12.1981 Otto Th. Pedersen Sigurd Carson09.06.1982 26.06.1983 Karen Fladset16.10.1984 05.12.1993 Sven-Tore Jacobsen Arne Sporild/Roy

Johnsen/Arne Børgesen26.02.1994 September Marit Breivik Lars Tore RonglanOktober Desember Marit Breivik Arne HøgdahlFebruar 2001 Mai 2009 Marit Breivik Thorir Hergeirsson01.07.2009 Thorir Hergeirsson Mia H. Høgdahl

Trenere menn seniorFra dato Til dato Hovedtrener Assistent16.11.1960 11.01.1965 John Tresse Oddvar Lillebuen06.11.1965 01.03.1970 Kjell Kleven Rolf Rustad

1970 Kjell Kleven Thor Ole Rimejordet12.11.1970 24.03.1973 Thor Ole Rimejordet Thor Nohr02.10.1973 27.11.1977 Thor Nohr Rolf Østerbø17.09.1977 02.03.1979 Rolf Østerbø24.07.1979 09.02.1980 Per Otto Furuseth Jostein Wigum

Per Otto Furuseth Jan Egil Uthberg17.11.1982 31.03.1985 Per Otto Furuseth Bertil Andersén24.10.1985 09.06.1987 Bertil Andersén Gunnar Pettersen09.06.1987 01.05.1989 Bertil Andersén Harald Madsen01.08.1989 12.01.1994 Gunnar Pettersen Erik Andersen27.05.1994 27.05.1997 Harald Madsen Karl Erik Bøhn1997 1997 Ivica Rimanic Leif Gautestad09.05.1998 09.06.2001 Christer Magnusson Leif Gautestad25.09.2001 14.06.2008 Gunnar Pettersen Erik Andersen26.10.2008 Robert Hedin Zeljko Tomac

Formenn og Presidenter NHF:

Gunnar Pettersen

Arne Sverre Modahl

Karl-ArneJohannessen

Thorir Hergeirsson og Mia H. Høgdahl

Sven-Tore Jacobsen Marit Breivik

Robert Hedin

OVerSiKT

Gratulerer!Vi gratulerer Norges Håndballforbund med 75 års-jubileet.

Hilsen alle oss i Gjensidige. Hovedsponsor for Håndballjentene gjennom 20 år.

Samtidig vil vi gjerne si TAKK. Takk for et inspirerende samarbeid gjennom snart 20 år. Takk for alle magiske øyeblikk. Takk for at dere viser oss at samhold og fellesskap er nøkkelen til suksess. Vi er stolte av å spille på lag med verdens beste jenter!


SCANDECSYSTEMERSCANDECSYSTEMER

Norges HåNdballforbuNds HovedsamarbeidspartNere:

En stor takk til alle våre samarbeidspartnere!

Norges HåNdballforbuNds øvrige partNere:

Norges HåNdballforbuNds aNleggspool:

– G I R D E G T I D

En stor takk til alle våre samarbeidspartnere!

Beach-håndball er en fartsfylt, morsom og spennende aktivitet. Beach-NM har vært arrangert siden 2001, mens Norge i 2009 arrangerte Beach-EM i Larvik (bildene). Et mesterskap fylt av sol, humør, spennende kamper, gode presta sjoner - og et publi-kum i stort antall. Alle foto: Svein André Svendsen.

Norges HåNdballforbuNd 75 år

75NHF 1937-2012

år

Norges HåndballforbundPost: 0840 Oslo

Besøk: Sognsv. 75 A, Ullevål stadionTlf.: + 47 21 02 99 00Faks: +47 21 02 99 51

Internett: www.handball.no

Grafisk produksjon: Mentor Media AS – www.mentormedia.no

Documents

Norges Håndballforbunds jubileumsmagasin 2012