Menneske og natur–komplementære verdier

Dag O. Hessen

Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, CEES

Mangfold i Norge – fragmentert natur og fragmentert kunnskap

Habitatødeleggelse og fragmentering

Klimaendringer

Invaderende arter

Forurensning

(Over)høsting

Merk endringstakten: STORE endringer i løpet av 100 år, men vi har fragmentarisk kunnskap på alle nivå.

Hva betyr ødeleggelse av leveomåder?

Dokumentert sammenheng mellom artsantall og areal for mange arter – fra bier til rein

Viktige aspekter er metapopulasjoner og innavlsproblematikk (hva er effektiv minstebestand?)

Langsiktig effekt av “extinction deficit”

Bra med kunnskap på generelt nivå, men mangelfull spesifikk kunnskap

Hvor mange arter?

Norsk forskningsinnsats er svak

Noen utfordringer

Artsbegrepet er problematisk for mange arter Manipulerte økosystem kan miste enkeltarter, men

har ofte størst diversitet Sjeldne arter kan være naturlig sjeldne Norske, sjeldne arter kan være vanlige ellers Minstestørrelse av populasjoner for å a) bevare,

unngå innavl og b) sikre fortsatt evolusjon Hva skal regnes som “fremmede” versus “naturlige”

arter? Hvordan håndheve klimainduserte effekter?

Truet,naturlig sjelden eller randsonepopulasjon?

’For instance, a region may decide that they will not assess species occur or have occurred within the last century in the

region with less than 1 % of the global population.’ (IUCN 2003, p. 10).

Økosystemer er notorisk komplekse…

Vi kan ikke ha noen ambisjoner om en full oversikt over diversitet og samspill.

Dette nødvendiggjør en betydelig grad av føre-var tankegang…

....og er et hovedargument for bevaring av leveområder

Sats på økosystembevaringmer enn rød- eller svartelister

Bevaringsargumenter

• Antroposentriske : Matvaresikkerhet (eks. mais), medisiner (eks. Cyclosporin), bioprospektering - eller opplevelse

• Biosentriske: Vern av mangfold for mangfoldets skyld

• Noen nødvendig motsetning? Nasjonalparker -ivaretar begge behov, reservater mer de biosentriske

• Konvergerende interesse på sikt: intakte økosystemer er på sikt i vår interesse

Det etiske og det estetiske Argumentasjonen må gå ut over

de tradisjonelle, naturfaglige og “objektive” begrunnelser

Opplevelsesverdi er et legitimt og sterkt undervurdert bevaringskriterium (stillhet, opplevelsen av - og vissheten om det urørte)

De indirekte, helsemessige effekter er underkommuniserte

Hensynet til kommende generasjoner (behovet for en utvidet etikk) !!

Økologi og dypøkologi• Dypøkologi: lansert av Arne Næss m. fl. (1972) som et

supplement til (grunn?) økologi

• Forløpere: Thoreau (Walden, Livet i skogene, 1854) og Aldo Leopold (A Sand County Almanac, 1949) og Peter Singer (The expanding Circle,1982).

• Visjoner om en utvidet empati for alle mennesker til alle tider og hele biosfæren.

• Følelsene for natur og artenes moralske status sentral.

• Omfatter natur generelt (“la elva leve…”)

• Premiss i Riokonvensjonen – og Nagoya

For naturen = mot mennesket?

• Fra biosentrisme via biofundamentalisme til menneskefiendtlighet?

• Mennesket er en del av naturen, og heller ikke Zapffe brukte dypøkologi som begrunnelse for at menneskeheten burde forsvinne

• Dypøkologi oppfattes som rent bioentrisk, men er i siste instans antroposentrisk

• …. men kan argumentasjon bygges på “synsing og føleri”?

Følelser– rasjonelle eller irrasjonelle?

• Følelser er ofte underkjent som legitimeargumenter (e.g. for naturbevaring) fordi de betraktes for “irrasjonelle”…

• Følelser er evolusjonære kompass for “riktig” adferd

• Et naturgitt behov for natur er like legitimtsom en kulturgitt behov

Følelser for natur -biofili

• Følelser for landskapstyper, empati eller antipati for ulike arter har langt på vei en evolusjonært logisk bakgrunn.

• Følelser for natur er også kulturelt modifisert.

• Kan vi snakke om at vi har en innebygget evne til å identifisere oss med andre arter (Ed. Wilsons biofili)?

• Selve vissheten om natur og intakte økosystemer er viktig: jfr Wilson: “Jeg har aldri sett en jerv…”

Biofundamentalisme?

– “I verste fall kan 100

hytter og 150 boliger bli

stanset, og det må sies å

være betydelige tall i en

kommune med 6000

mennesker,” Ordfører Jan

Dukene”

Handlingsplanen "bidrar til å

undergrave kommunenes rett

til å regulere sine egne

arealer"

“Det er meningsløst at

grunneiere skal sitte som

gissel for en hel nasjon”

Oskar Grimstad, FRP

“Hubro kan koste staten

100 millioner”

Ingen biologisk eller etisk fasit!

Alle er like, men noen er likere ?Hvor objektive kan vi være?

St ørrelse, symbolverdi,

kunnskap....

Biomasse, diversit et

Encellet

Krepsdyr

Fisk

Hval

Komplementære verdier

• Fagøkologi og dypøkologi er komplementære tilnærminger til vern og forvaltning

• Fokus på våre opplevelsesverdier kan bidra til å avhjelpe det tilsynelatende shizofrene mandat mht vern av både det menneskeskapte og det naturlige mangfold

• Naturens egenverdi og naturens verdi i form av “ecosystem services” er også komplementære

Naturens tjenester

• Biodiversitet

• Karbonlagring

• Pollinering (avling)

• Flomkontroll

• Matproduksjon

• Rekreasjon

• Vannforsyning

Blomster og bier

• Bestøvning

– £430 millioner per år i Storbritannia

– $153 milliarder per år globalt

• (Honningproduksjon)

• Coffea arabica (C=0,39)

Uganda $227.000.000 * 0,39 = $88.500.000

• Coffea canephora (robusta)

Vietnam €450.000.000 * 1 = €450.000.000

Behovet for natur• Harde facts: Mindre smerte, mindre frykt, redusert

blodtrykk ved kontakt med natur og dyr

• Natur – og spesielt dyr– har klar positive effekt for personer med adferdsforstyrrelser (e.g. ADHD)

• Mindre depresjoner hos fanger som har – I det minste visuell – kontakt med natur.

• Mindre sykefravær og mer kreativitet hos bedrifter som satser på grønt nærareal – osv.

(Ulrich 1986: Human responses to vegetation and landscapes; Kaplan & Kaplan 1989: The experience of Nature; A physiological perspective; Kellert & Wilson 1993: The Biophilia hypothesis; Kellert 2005: Kinship to Mastery: Biophilia in human evolution and development)

Mangfoldloven

• … å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden.

• Ikke en museumslov!

• Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning vil konkretisere forvaltning

• Forvaltning av norsk natur skjer i økende grad i en internasjonalt kontekst juridisk (og moralsk?)

• Et ombud for naturen?

Sentrale forvaltningsutfordinger:

Balansen mellom lokal og sentralisert forvaltning. Lokal forvaltning nedprioriterer ofte vern - øyeblikkets

tyranni (dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur) Kartlegging skal foregå lokalt, men nedbygging av lokal

kompetanse Lokal legitimitet er viktig – men naturen taper ofte på

lokal forvaltning Mangfoldlov>Plan&Bygningslov>Skoglov (og

næringslover generelt)? (50 % av rødliste arter i skog, svekket vern av marine områder!)

Hvem eier Jotunheimen?

Take home…

• Rødlister er viktige og nødvendige som indikatorer og vern av spesifikke arter

• … men vern av det usynlige mangfold, økosystemprosesser og opplevelsesverdi kan bare skje gjennom arealvern

• Gradert arealvern er viktig

• Følelser og etikk er relevante kriterier

• Vår avhengighet av natur både fysisk og mentalt er underkommunisert