DESIGNHÅNDBOK TANGEN - dibk.noDESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 02 I byutviklingsstyret den 01.06.06 ble første runde av utomhusplan for Tangen godkjent. Byutviklingsstyrets vedtak

DESIGNHÅNDBOK

TANGEN

Utbygging av Tangenområdet vil gi Kristiansand sentrum et nytt sentrumsnærtleilighets- og næringsområde. Området ligger omkranset av vann, med Otramot øst og sjøen mot sør og vest. Elva og sjøsiden skal gjøres tilgjengelig forbyens innbyggere. Tangen skal fremstå som en ny og attraktiv del av Kristian-sand sentrum tilrettelagt for alle.

Reguleringsplanen Tangen fastlegger de overordnede grepene for utviklingenav området. Det har vært et overordnet mål at alle offentlige arealer skal væreuniverselt tilrettelagt med helhetlig utforming.

Utomhusplanens konsept ligger til grunn for retningslinjene i designhåndbo-ken. Dokumentet har status som retningsgivende for det videre utformingen avinfrastruktur og offentlige fellesområder på Tangen, hvor helhetlig design ogestetisk kvalitet er vektlagt.

Utarbeidelse av detaljert utomhusplan og designhåndbok har vært et prosjekti samarbeid med Kristiansand kommune, ViaNova Kristiansand as og Corebisas som prosjektleder.

grønn_strek as, juni 2008

Forord01 Orientering om planprosess02 Målsetting for designhåndboka03 Modellområde for universell utforming04 Planens hovedstruktur05 Retningslinjer for utforming06 Gatemøbler og utstyr07 Drift og vedlikehold

Side 02Side 03Side 05Side 08Side 15Side 21Side 26

INNHOLD:

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 02

I byutviklingsstyret den 01.06.06 ble førsterunde av utomhusplan for Tangen godkjent.Byutviklingsstyrets vedtak ble lagt til grunnfor det videre planarbeidet med andre rundeav utomhusplan og designhåndbok (i vedtaketer det nevnt formingsveileder, men pga. størredetaljeringsgrad av utomhusplan, er det i ste-det laget en designhåndbok som vil være ettbedre styringsverktøy for det videre planar-beidet).

Målet for utomhusplanen i fase 1 var å settede overordnede mål og føringer for detalj-planleggingen av Tangenområdet.

ORIENTERING OM PLANPROSESSUtomhusplan for Tangen skal politisk god-kjennes av byutviklingsstyret i Kristiansandkommune i to faser.

Utomhusplanen er utarbeidet i hht regule-ringsplan for Tangen godkjent i bystyret 20.10.2004, samt bestemmelser revidert 31.01. 2005av Tangen utviklingsselskap as i samråd medplan- og bygningsetaten, på grunnlag av by-styrets endelige vedtak og byutviklingsstyretsendelige presiseringer.

01.Planleggingsprosessen startet i november2005. Det ble satt ned en arbeidsgruppe be-stående av aktører fra Kristiansandkommune, konsulenter samt prosjektleder.Arbeidsgruppen gjennomførte 6 møter i perio-den fra januar til mai 2006. Arbeidsgruppenvar meget konstruktiv og ga gode føringer forplanutformingen. Arbeidsformen har værtvellykket.

Utomhusplan og designhåndbok fase 2 er po-litisk forankret i et vedtak gjort avbyutviklingsstyret.

Designhåndboka bygger på konkrete løs-ninger som er valgt i detaljplan forutomhusanlegget. Utomhusplanen har hattsom overordnet målsetting å innarbeideuniversell utforming som en naturlig del avanlegget uten at dette skal skape merkost-nader eller fordyrende spesialløsninger.Videre skal universell utforming være ennaturlig del av designen, og ikke framstå ianlegget som tilrettelagte tiltak.

Bruk av designhåndbokaDesignhåndboka skal være et redskap somsikrer at de enkelte delområdene blir til-passet et helhetlig formuttrykk og samtidigoppfyller kravene om universell utforming.

Det er viktig at designhåndboka følges vedutarbeidelse av bebyggelsesplaner, utom-husplaner og byggeplaner for de enkeltedelområdene. Ved å vise forståelse og ethelhetlig formingsuttrykk basert på de-signhåndbokas intensjoner, vil dette værepositivt i forhold til godkjenning av planenefor de enkelte delområdene.

Målgruppen er i første rekke aktører i byg-gebransjen som skal arbeide medprosjekter på Tangen, i tillegg til offentligeorganer som er knyttet til planarbeid ogsaksbehandling i området.

MÅLSETTING FOR DESIGNHÅNDBOKA

Designhåndboka skal bidra til at bydelensutearealer arealer fremstår med gode es-tetiske løsninger som bygger på enhelhetlig plan for hele området.

Designhåndboka vil være et redskap forKristiansand kommune til å vurdere omplaner og byggeprosjekter er i tråd med devalg som er gjort for de offentlige arealene.Tangen er et område med mange aktørerog utbyggere, hvor utbyggingen vil skjeetappevis. Designhåndboka vil være et red-skap for den enkelte utbygger til å sehvordan de kan tilpasse sine anlegg til dethelhetlige formingsuttrykket som er valgtfor de offentlige arealene.

02. Foto fra Tangen

Planoversikt / Tangen


MODELLOMRÅDE FOR UNIVERSELLUTFORMING

FI arbeidet med detaljutformingen har hoved-fokus vært å utforme en ny bydel meduniversell utforming som en førende premiss iformgivingen.

Detaljplanen er blitt utarbeidet i nært samar-beid med Rådet for funksjonshemmedegjennom dialog og jevnlige møter.

Det har vært gjennomført et seminar i regi avRådet for funksjonshemmede, der målet var atprosjekterende og utbygger skulle få en for-ståelse av hvordan det er å værefunksjonshemmet i Kristiansand. Praktisklærdom fra seminaret har blitt anvendt i de-taljprosjekteringen.

Tilgjengelighet handler i stor grad om detaljer.De generelle kvalitetene innenfor planområdetskal utvikles slik at de dekker behovet for allebrukere. Erfaringer fra andre prosjekter viserat resultatet nesten alltid er at universelt ut-formede løsningene gjør områdene bedre foralle. Fremkommelighet for syklister, barnevog-ner og rulleskøytere nyter godt av at dettilrettelegges for rullestoler.

Lettfattelig informasjon i utearealer er viktig forpersoner med redusert syn eller hørsel, sam-tidig som det er nyttig for den som bare har dettravelt. Et viktig prinsipp i prosjekteringsarbei-det har derfor vært at alle skal kunne bruke deoffentlige rommene på Tangen.

03.Designhåndboka støtter seg til det Kristian-sand kommune har valgt somprinsippløsninger for universell utforming oginnspill fra Rådet for funksjonshemmede. En-dringene fra kommunens generelle mal, ergodkjent og gjennomgått med ansvarlige re-presentanter for universell utforming iKristiansand kommune.

Med utgangspunkt i den prosessen og de fa-sene planleggingen har vært gjennom, er detet mål at håndboka skal ha overføringsverdi tilandre tilsvarende byggeprosjekter i Norge, ogpå denne måten bli et eksempel på hvordankunnskap og erfaring kan omsettes til praktiskgjennomført planlegging.


• Utforming og materialbruk for funksjonhemmede som en integrert del av designetog ikke som spesialtilpassede løsninger

• Trygge og logiske forbindelseslinjer• Stigningsforhold som ikke er brattere enn

1:20• Trinnfrie overganger alle steder der det er

mulig• Slette og stødige dekker som skal være lette

å bevege seg på• Terreng med lite fall, både lengde- og tverr

fall• God jevn belysning som ikke blender• God kontrast mellom materialer som angir

ledefelt for svaksynte• Overflatebehandling av asfaltflater for å

oppnå kontraster mellom kantavgrensningerog asfalt

• Taktile (ujevn overflate) materialer som angirledefelt for blinde

• Gangarealer uten løse elementer • Egne soner langs gangarealer for plassering

av skilt, benker, sykkelstativ, trær,søppelstativ, osv.

• Gangfelt med nedsenket kantstein• 2 cm kant ved alle nedsenkninger• Få kryssingspunkt mellom kjørevei og fot-

gjengerlinjer• Planter som ikke er allergifremkallende• Lydforhold; skjerming mot støy• Ekstra store parkeringsplasser reservert og

tilrettelagt for funksjonshemmede• Tilrettelegging for enkelt og godt vedlikehold

Følgende punkter er lagt til grunn for å oppnå gode universelletiltak innenfor planområdet:

Gatestruktur

Aktivitetsområder


Aktivitetsområder/samlingspunkt som er trafikksikreUnderveis i prosjekteringsfasen har det vært etmål å oppnå gode og sikre lekeområder for allealdre. Prosjektet har fokusert på at lekeområ-der ikke nødvendigvis skal være tilrettelagtesteder med div lekeelementer, men heller eta-blere gode steder å være som er trafikksikre.

Utformingen av utomhusplan har også tatt ut-gangspunkt i Tangens spesielle plassering iforhold til sentrum, ny promenade og By-stranda og brukernes behov for attraktivitet ogopplevelse i denne sammenhengen.

Det vil bli lagt opp til tre kvartalslekeplasser til-knyttet området rundt Bystranda. Den størstevil være Parken ytterst på Tangen på ca 12 da(mot sjøen).

De to andre kvartalslekeplassene er områdettilknyttet Promenaden (område T12 i regule-ringsplanen) og kvartalslekeplassen som liggerinnenfor reguleringsplan for Aktivitetssenteret.

Lekeplassene tilknyttet Tangen er utformet ut ifra en helhetstanke om variasjon og opplevelseri nærområdet. Overordnet tanke og utforming erutarbeidet i et nært samarbeid med parkvesenet.

I tillegg til kvartalslekeplassene har området isin helhet en utforming som gjør at deler av ga-tetunene er bilfrie og kan benyttes til lek.Promenaden langs elva er også bilfri, men ikkeet så sikkert lekeområde for barn alene. Det erogså planlagt en gangakse gjennom alle kvarta-lene som ender opp i parkområdet. I tillegg tildette kommer alle sandlekeplassene i hvert bo-ligkvartal, som er viktige grønt- og lekeområderi nærområdet.

UTOMHUSPLANENS HOVEDSTRUKTUR

GatestrukturDet skal være lett å orientere seg på Tangen.Det er et mål at veier, promenade, gangsonerog gatetun skal fremstå med et tydelig hierarkimed klart definerte overganger og systemersom forenkler orienteringen på stedet. For ek-sempel har alle gatetunene lik utforming ogmaterialbruk, men forskjellig vegetasjon slik atde framstår litt forskjellig. Da vegetasjonen girliten signaleffekt på vinteren, kan det være ak-tuelt å forsterke det individuelle uttrykket vedhjelp av kunstinstallasjon.

04.

Promenaden Arealet langs Bystranda er regulert til gå-gate/promenade, og vil være det mest sentraleoffentlige arealet innenfor planområdet. I pro-menaden inngår et nytt leke-/aktivitetsområdeut mot Bystranda.

Belegget i promenaden skal være granitthelleri varierende formater og i fargenyanser fra lysgrå til sort. Helleskiftene legges på tvers avhovedretningen i promenaden.

Gjennom promenaden legges en sammen-hengende ledesone med avgreininger til hverav tverrgatene. Bredden på ledesonen vil væregjennomgående 90 cm i promenaden. I ledeso-nen skal det ikke forekomme hindringer.

Promenaden avsluttes konsekvent med en pla-tekantstein mot gress, ramper og trapper motBystranda. Den har fall mot gressarealene,hvor kantstein er uten oppkant slik at vannetrenner ut i gresset. Løsningen gir god tilgjeng-lighet til gressarealet for alle brukere.

Promenadens avslutning inn mot framtidigbygg skal være to striper av smågatestein, somvil ligge som ett ”bånd” rundt hele kvartalet.

Dersom det skal tilrettelegges for uteserveringi promenaden, skal dette gjøres på gatenivå.Det skal ikke bygges opp gulv og/eller andrekonstruksjoner som er løftet over terrenget.Rekkverk/avgrensninger rundt slike arealerskal festes i belegget.


Den avsluttes i en pir, som gis en høyde tilpas-set utformingen av bølgebryteren ytterst påTangen. Utformingen bygger på anbefalingerfra SINTEF.

Den ytterste piren er vridd i forhold til ret-ningen på de resterende pirene på Bystranda.Dette tiltaket er foreslått for å kunne begrensesandflukt fra Bystranda, samt i hht nødvendigesikringstiltak for vær og vind.

Strandsonen vil være lett tilgjengelig fra dennye promenaden. Ned mot sjøen etableres detnye lange trapper, slik at det vil være enkelt åkomme ned til vannet. Trappene vil være finesteder og oppholde seg. Det blir også bygget enny rampe ned i sjøen med universell utforming.

Det monteres to parallelle, sammenhengenderørrekkverk i høyde 70 og 90 cm over rampenstoppdekke og et rør langs rampa, slik at ikkehjulene på rullestolen kommer ut på utsiden avrampekonstruksjonen.

Høydeforskjellen mellom Promenaden og By-stranda er ca 85 cm. For at dette ikke skal blien barriere er det planlagt ramper og trappermed jevne mellomrom. Disse utføres i betong.Rampene vil ha maksimal stigning 1:20. I over-gang mellom granittdekke og betongrampe vildet bli lagt en granittstein på tvers som vars-lingsstripe.

Mellom ramper og trapper er det foreslåttgressflater som heller ned mot strandarealet.Dette er også fine plasser for opphold og so-ling. Det plantes asklønn i gressarealet i høydemed promenaden.

Aktivitetsområdet for lek i promenaden fram-står som ”øyer” i granittdekket. Underlaget ilekeområdene skal være plasstøpt gummibe-legg som tilfredsstiller kravet til fallunderlagfor lekeapparatene. Gummibelegget skal ut-formes i farger som gir kontrast i forhold tilpromenaden.

Overgang mellom lekesone og granitthellerskal være uten oppkant, og kun innrammetmed to striper av svart smågatestein. Lekeele-mentene har en urban utforming og vil fremståsom skulpturer når de ikke er i bruk.

Eksisterende lindetre ved Bystranda skalbevares.

Bystranda Mellom promenaden og sjøen ligger Bystranda.Bystranda er planlagt videreført i samme ut-trykk som eksisterende betongkonstruksjon.

Det skal etableres gangvei langs ytterkantenav ”Tangen park” mot elva og sjøen som en inn-ramming av gressarealet. Gangveien skal liggei samme høyde som tilgrensende arealer, slikat overgangen til gressletta blir uten nivåfor-skjell. Dekket på gangveien skal være asfaltmed lyst tilslag.

Gangveien skal belyses og master for belysningplasseres på innsiden av gangveien. Det plan-tes furutrær i området. Gressarealet skalkunne brukes som ballbane, men ikke oppar-beides på annen måte enn at det kan vurdereså sette opp løse fotballmål.

I overgangen mellom promenaden og parkom-rådet vil det bli anlagt to bocciabaner og satt utbetongbord for bordtennis. Dekket under be-tongbord og rundt bocciabaner skal være asfaltmed lyst tilslag.

Parken på Tangen Ytterst på Tangen skal det anlegges et park-areal på ca. 12 da. Dette arealet er et områdetilrettelagt for fri lek. Det er en svær grasslettehvor det kan være rom for alle mulige ballak-tiviteter, frisbee, dragekjøring osv.

Et slikt areal vil kunne være en berikelse foralle brukere i området. Denne typen arealer eretter hvert vanskelig å framskaffe i sentrums-nære områder. Området vil i perioder væreværutsatt, derfor vil det være viktig å oppar-beide arealer for lek også andre steder inærmiljøet.

Utformingen av parkens arealer mot elva ogsjøen er bestemt ut i fra de føringer som blelagt i en endelig rapport fra SINTEF. Detaljut-formigen av fiskeplasser og mellomplatå påfyllingsfot er utformet i tråd med SINTEF sineanbefalinger. Plasseringen av fiskeplasser blirsom vist i planen.


Biltrafikk er med unntak av HC-parkering be-grenset til den østre halvdel av hvert gatetunog fram til knutepunktet med den internegangaksen gjennom kvartalene.

Kun trafikk av biler som skal parkere på opp-merkede HC-parkeringsplasser haranledning til å krysse gangaksen gjennomgatetunet. Parkeringsplasser for funksjons-hemmede markeres med maling i hjørnet påasfalten.

I møbleringssonen inngår alt av elementersom benker, lysmaster, skilt og trær. Mellombygningene og møbleringssonen blir det enledesone som skal være fri for elementer.Sonen markeres med to - tre striper av svartsmågatestein på hver side og med sandblåstasfalt i midten, som gir en lys farge (er be-skrevet under punktet utegulv).

Gatetun Gatetun er trafikkarealer på de gåendes pre-misser. Arealene er tenkt tilrettelagt for lek,opphold, parkering på oppmerkede plasser ogkjøring. Det skal opparbeides fire gatetun iplanområdet, som ”innstikkere” fra kjøreveienlangs Otra og inn mellom hvert av kvartalene.

Dekket i gatetunene skal være asfalt med stri-per av granitt og smågatestein. Det er etprinsipp i reguleringsformålet gatetun at detikke skal være atskilt fortau og kjøreareal. Pånordsiden av hvert gatetun blir det en sone formøblering og noe parkering. Gatetunet lengstmot nord er det ingen ordinær parkering, kunHC plasser. Tunet er speilvendt i forholde til deandre gatene. Speilvendingen er gjort på grunnav vegglivet til Tangen 52-64 som går ut i gate-tunet.

Gangakse gjennom kvartalene Parallelt med promenaden, gjennom fremti-dige kvartaler i nord-sydlig retning er detregulert inn et offentlig areal som er 3-6 meterbredt. I denne sonen skal det være en gangveisom binder kvartalene sammen. Gangveienskal opparbeides med asfalt med lyst tilslag ien bredde på 3 m.

Ved hvert kryssingspunkt med gatetun skal detopparbeides et møtepunkt som markeres medvariasjoner i belegget og med bruk av vegeta-sjon. Ledesonen i gatetunene, skal gå ubruttegjennom møtepunktene.

Fotgjengeroverganger ved OtraI kryssingspunktene hvor gatetunene møterkjøreveien langs Otra, skal det opparbeidesoverganger for fotgjengere. Ved overgangeneskal kantsteinen ha maksimalt 2 cm vis medskråskjært kant Kryssing av kjøreveien skalmerkes med malte fotgjengerfelt. Høydefor-skjellen fra kjørebane til fortau på elvesidenløses med slake ramper (1:20) ved kryssings-punktene.

I forlengelse av overgangene skal det i elvepro-menaden etableres småplasser ved atgangarealet legges på en utkraging ut overOtra. Utkragingen har dekke av strekkmetall,og rekkverk av stål. Plassene vil være attrak-tive steder å stoppe for folk som ferdes langselvepromenaden.


Kjørearealet avgrenses mot fortauet medkantstein av granitt som har 13 cm vis motkjørebanen.

Langs promenaden blir det kantparkering.Begge fortau og kjørebane blir belyst medPhilips Københavner armatur, som er kom-munens standard. Stolpene blir plassert påfortauet langs Otra. Elvepromenaden belysesi tillegg med pullertarmaturen ”Sterke Louis”fra Louis Poulsen.

Kjørevei langs Otra Tidligere Blokkhusgata, (nå Tangen,) har sta-tus som kjøreadkomst til området, medavkjøringer til parkeringskjellere og gatetun.Veien blir toveiskjørt og får en kjørebredde på6 m med asfaltert dekke.

Det blir fortau på begge sider av veien. På øst-siden, dvs. langs Otra, skal fortauetopparbeides som en elvepromenade, med mi-nimum 2,5 m fri bredde. Elvepromenaden vilbli opparbeidet i asfalt, som sandblåses, medlyst tilslag Langs vestsiden av kjøreveien blirdet fortau med bredde 2,5 m.

Følgende materialvalg er gjort i de enkelte områdene:

• Svart asfalt i kjørearealer

• Asfalt med lyst tilslag på gangarealer langs Otra, parken, ledesoner i gatetun og i gangasken gjennom kvartalene.

• Granittheller på promenaden

• Betong langs Bystranda og på ramper og trapper opp mot promenaden

• Plasstøpt gummidekke under lekeapparater

• Gress på leke/oppholdssoner i parken og langs promenaden/Bystranda

• Sort smågatestein, prikkhogd, i ledesoner og langs alle bygg samt i enkelte møbleringssoner

• Platekantstein i granitt, prikkhogd, mørk grå

RETNINGSLINJER FOR UTFORMINGUtomhusplanen viser i detalj hvilke typer ma-terialvalg som er gjort og i hvilke områder deskal benyttes. Planen har en klar intensjon forhvordan elementer og utforming skal være forå få en helhet i strukturen.

UtegulvMed utegulv menes alle flater på bakken. Utgangspunkt for materialvalget har vært atdekket skal være lett å bevege seg på og ha enjevn overflate. Videre er det prosjektert medlite fall både når det gjelder lengde- og tverr-fall – 2% tverrfall på fortau/gangsoner. Det vilsi ingen kanter over 2 cm eller stigninger brat-tere enn 1:20.

05.Granittdekket på promenaden skal legges i va-rierende formater og i fargenyanser fra lys gråtil sort. Tykkelsen på hellene skal tilfredsstillekravet til tunge kjøretøy. Tykkelsen må ikkevære mindre enn 10 cm. Overflaten skal væreprikkhogget.

Det er utarbeidet tegninger som viser legge-mønster og prinsipp for fargesammensetning.Det er framskaffet fargeprøver av alle steinty-per som skal benyttes og det legges etprøvefelt.

Fokus på kontraster i forhold til ledesonene måivaretas ved legging av heller, og vil ha storfokus ved legging av steinbelegget.


Asfaltdekket på gangarealer i gatetun og på gangvei langs Otraog Tangen park, skal være asfalt med lyst tilslag. Den skal haen annen farge enn kjøreveiene. For å finne riktig type asfaltble det lagt et prøvefelt hvor en kunne måle og vurdere om as-faltens overflate tilfredstilte de krav en ønsket til kontrastmellom ledesteinen og asfaltflaten. Overflaten ble så godkjentav kommunen og rådet for funksjonshemmede.

Asfalten er i utgangspunktet en vanlig asfalt, men deler avsammensetningen i asfalten er byttet ut med Hellevik tilslagsom er en hvit stein. For å få den lyse effekten med en gang vilasfaltoverflaten bli sandblåst med finkornig sand, som gav detbeste resultatet. Sandblåsingen skal gjennomføres etter ca enmåned etter legging.

Nye ramper og trapper ved Bystranda utføres i samme mate-riale som eksisterende konstruksjoner, det vil si glatt betong igrå og rød farge.

LedesonerI dette prosjektet er det valgt ledesoner som ori-enteringsprinsipp for blinde og svaksynte. Andresteder i Kristiansand har det vært vanlig å brukeledelinjer. Ledesoner er valgt etter innspill fraRådet for funksjonshemmede, og kom fram somforslag i løpet av prosjekteringsfasen.

Med ledesoner menes at det etableres et gang-areal mellom to avgrensninger i form av enkontraststein. Kontraststeinen i dette prosjekteter hovedsakelig to til tre striper med svart små-gatestein. I sonen mellom kontraststeinene skaldet ikke være hindringer som kan skape proble-mer for synshemmede.

Stripene av smågatestein som avgrenser lede-sonen er lagt med tanke på blinde og svaksynteog må ha god kontrast i forhold til det tilstøtendebelegget. Bredden på ledesonen vil væregjennomgående 90 cm.

I enkelte områder benyttes platekantstein somden ene kanten av ledesonen der dette er hen-siktsmessig. Der det er plassert master ellertrær langs fortauskant, etableres det en egenledesone 75 cm fra hindringen.

Ledesonene er lagt på en logisk måte medlange rettstrekk som gjør at de er lette å opp-fatte for blinde og svaksynte.

Ved kryssing av trafikkarealer, ved nivåen-dringer som f.eks. trapper og ramper, skal detbrukes varselindikator i ledesonen for å varsleom endringen. Endringen markeres med enhelle med markeringsknotter. Hellen vil være envarselindikator på at nå kommer en til et gate-løp, trapp eller rampe.

KantsteinDet er prosjektert så få kanter som mulig i over-gangene mellom de arealene som fotgjengerneskal bruke. Det skal være mulig å gå / rulle rettut uten trinn. Det skal benyttes platekantsteinmed 13 cm vis mot kjørearealer, nedsenket til 2cm med fas ved kryssing.

Overvannshåndtering Det er lagt opp til en delvis åpen overvanns-håndtering med rennestein i gatetunene. For åivareta universell utforming dannes rennestei-nen av en flat granitthelle. Sluk plasseres langsrenne/i linje som angitt på utomhusplan.

Murer Murer/trapper/ramper langs Bystranda utfø-res som plasstøpte betongkonstruksjoner ogmed tilsvarende utforming og materialbruksom i eksisterende anlegg. Det vil bli utar-beidet egne detaljtegninger for hvordan detteskal fundamenters og utformes. Det vil væremeget viktig at fargetilslaget på ny betongharmonerer med eksisterende betongkon-struksjon.

KunstDet er et ønske å benytte kunst på Tangen.Utforming og plassering av kunstneriske ut-smykninger må godkjennes i Kulturstyret ikommunen. Bruk av fargerike utsmykninger,elementer tilhørende vann eller vind vil væremed på å skape karakter i området. Tangensbeliggenhet og nærhet til sjøen og en tøffværsituasjon kan være tema for den kunst-neriske utsmykningen.


Eksempler på kunst I Installasjoner av Pia Myrvold og Randy Nailor I ‘Red lady’ til høyre av Pia Myrvold

I gatetunene er det brukt mer romdannendevegetasjon og arter som kan gi områdene fro-dighet og fargevariasjon.

I tillegg er det foreslått sommerblomster ogløkbeplantning i store partier i det sentrale om-rådet av promenaden.

TrærSom gatetrær er det valgt lind, asklønn, agn-bøk, asal og furu. I tillegg plantes enkeltesolitærtrær av andre sorter. Alle trær er plas-sert slik at de ikke kommer i konflikt medledelinjer. Trærne står i møbleringssoner elleri gressarealer. Alle trær skal være oppstammetmed gjennomgående stamme.

Buskfelt, bunndekkeBuskfelt skal holdes relativt lave av hensyn tiloversikt og orientering.

GressarealerI områdene avsatt som gressarealer skal detetableres bruksplen. For å redusere spredningav gresspollen, er det et mål at gressarealeneholdes så kortklipt som mulig.

VegetasjonFor å forsterke de enkelte områdenes karak-ter er det brukt særpreget vegetasjon.Faktorer som størrelse, form, fargeuttrykk ogblomstringstid har hatt stor betydning for art-svalget. Det er ikke brukt vegetasjon som erallergifremkallende. Vegetasjonen i værut-satte områder er salttolerante.

Som prinsipp er det foreslått å benytte trær ide åpne rommene langs promenaden og By-stranda og ytterst i parken mot sjøen

Det er foreslått et vegetasjonskonsept for Tangen som viser hvordan en skal bruke bunndekkende planter,busker og trær. Vegetasjon er brukt som et viktig element for å gi enkeltområdene karakter.


Eksempler på trær og planter

Valnøtt Ginko Japansk kirsebærAgnbøk Lind Furu Asal Skjærsmin

UtformingDet skal brukes materialer av god kvalitet somsikrer en effektiv ressursbruk med hensyn tilproduksjon, vedlikehold, levetid og avhending.Løsningene skal fungere godt til alle årstider.Hovedmaterialene skal være hardføre og tålemye, som for eksempel granitt og stål. Av hen-syn til graden av vedlikehold ønsker ikkeparkvesenet i Kristiansand kommune å benyttetrematerialer i de offentlige delene av anlegget.

Alt utstyr av stål lakkeres i farge RAL kode 7016(grå). Utstyr kan unntaksvis lakkeres i andre far-ger av estetiske hensyn, men da må dettebegrunnes og tas opp med Kristiansand kom-mune.

Alle fundamenter skal være skjult under bakken.

BenkerI gatetunene skal det brukes benker av type:Benkert Bänke L40 R med armlener, uten rygg-stø. Av hensyn til universell utforming skalbenkene ha en sittehøyde på 45 cm og ha arm-lener. Benkene skal monteres slik at de kanbenyttes fra begge sider. Alle benker skal værei stål med RAL kode 7016.

SykkelstativSykkelstativ av type Benkert Bänke City 300plasseres i midten av møbleringssonene i gate-tunene. Det skal settes svart prikkhuggetsmågatestein under stativene i gatetunene oggranittheller i promenaden. Plasseringen i mø-bleringssonen er gjort av hensyn til universellutforming. Alle sykkelstativ skal være i stål medRAL kode 7016.

GATEMØBLER OG UTSTYR

Overordnede premisserVed en samlet planlegging av infrastruktur, pro-menade og gatetun er det mulig å få en helhetligutforming av gatemøbler og utstyr.

Utomhusplanen viser hvor og hvordan møble-ring og utstyr er tenkt plassert ved ferdigstillelseav utbyggingsområdet. Alt utstyr, inkludert ben-ker, lysstolper, skilt, parkeringsautomater ogsykkelstativ, plasseres i egne møbleringssonereller tillatte soner som er angitt på utomhus-planen. Ved å fullføre et slikt prinsipp vil detgjøre området ryddig og helhetlig for alle brukere.

06.


BetalingsautomaterUtplasseringen av betalingsautomater langsoffentlig vei skal tilpasses designet på øvrigeelementer. Automatene skal ikke plassers iområder som gjør at de er i konflikt med lede-soner. Så langt det er mulig skal automatenesettes opp i møbleringssoner.

InformasjonssøylePlasseringen må være i tilknytning til møble-ringssoner. Infotavler bør ha en universellutforming, slik at nyttig informasjon kan opp-fattes av alle brukere av området.

AvfallskurvAvfallskurver av type ”Topi” plasseres i møble-ringssonen i gatetun og promenade. Av hensyntil universell utforming må kurvene ikke settesinntil kantstein / ledelinjer der de ikke kan plas-seres i møbleringssoner.

Tekniske anleggTekniske anlegg skal plasseres i kummerunder bakken og i midtre del av gatetunene ogpromenaden. Rektangulære kummer plasseresparallelt med retningen på belegg / beleg-ningsstriper. Runde kummer plasseres iasfaltareal. Alle kummer i asfaltarealet plasse-res min. 20 cm fra overgang mellom asfalt ogannet dekke eller kant.

LekeapparaterTangen vil få to områder med lekeapparater, et ytterst på Tangen og et i promenaden ved Bystranda.

I et område omgitt av elv og sjø på alle kanter, sol-rikt og spennende er åpenheten viktig å ivareta. Avden grunn er det valgt et lekeelement med trans-parent karakter. Elementet er et klatretårn av typenGigant Spacenet 3348 fra Corocord. Nettet skalvære rødfarget. I tillegg vil det bli satt ut fire bord-tennisbord eller tilsvarende, og lagt til rette for tobocciabaner.

Lekeområdet ved Bystranda vil få lekeelementersom kan benyttes hele året. Området er solrikt ogsentralt plassert. Dette vil være elementer somikke vil være ruvende i landskapet, men kan væreskulpturelle også når de ikke er i bruk.

Bildene viser aktuelle lekeapparater


SKILT

Offentlige trafikkskiltUtforming, oppsetting og bruk av offentligetrafikkskilt er regulert i Statens vegvesensVegnormal, Håndbok 050 med hjemmel iskiltforskriftene og Vegtrafikkloven § 5. Kris-tiansand kommune har egen veinormal sommhp skilt viser til Statens vegvesens Vegnor-mal.

Det skal utarbeides skiltplan i hht veinorma-len av kompetent fagpersonell. Skiltplan skalgodkjennes av aktuell skiltmyndighet. Skilt-myndighet avhenger av veitype og skilttype.

I Kvadraturen og bynære strøk skal skilt mon-teres på galvanisert, pulverlakkert 60 mmstolpe. Både stolpe og skiltbakside lakkeres ifarge RAL kode 7016. Innrammings¬bøyler kanbenyttes.

Private skiltDersom det benyttes privat skilting, er detetter Vegtrafikkloven §5 forbudt å bruke skiltsom kan forveksles med offentlige trafikkskilt.Private skilt skal ha forklarende tekst i tilleggtil evt symboler. Private skilt må håndhevesetter privatrettslige regler.

For private skilt brukes størrelse svarende tilLS (evt US) og tekststørrelse TH=35 mm for le-seavstand 0-15 m og TH=70 mm forleseavstand 15-30 m. Skiltene monteres påstolpe eller bøyle. Skilt skal utformes i hen-hold til anbefalinger fra Blindeforbundet. Detskal være god optisk kontrast mellom bak-grunn og tekst/symboler. Skiltene plasseres isenterlinje av møbleringssonene som vist påutomhusplan..

Skilthøyden for skilt på stolpe som står inntileller over fortau/gs-vei må være i samsvar medoffentlig skilting. Skilt montert i bøyle eller skiltutenfor gangareal kan være lavere, Blindefor-bundet anbefaler 150 cm. Man skal da kunnegå inntil skiltet.

I tillegg til offentlig veioppmerking (i hht veg-normalen) skal det på gangarealer benyttestaktil (ujevn overflate) merking og anlegges le-delinjer med fysisk kontrast (riller, knotter,belegg) i overganger mellom gangvei og kjøre-gate.

BelysningPlassering av belysning vises på utomhusplanen. Egenbelysningsplan vil bli utarbeidet. Det er valgt armatu-rer som ikke blender. Alle lysarmaturer, stolper ogutliggere lakkeres i RAL kode 7016

Gatelys langs kjørevei og gatetun: armatur av type Københavner fra Philips. Utligger av type halv bue.

Langs elvepromenaden, gangareal mellom kjørevei ogOtra: armatur av type ”Sterke Louis”, Louis Poulsen.

Gangveger og gågate: armatur av type Tollbod, LouisPoulsen, 3,5 m mast der den ikke er montert på vegg.Master plasseres enten i møbleringssonene, i opp-høyde felt, eller på en slik måte at de ikke forstyrrerledelinjene. Ved valg av armaturer og plassering er dettatt hensyn til blending.


DRIFT OG VEDLIKEHOLD

God design og håndverksmessig solide løsningeri plan- og anleggsfasen er en viktig forutsetningfor godt vedlikehold. Et godt gjennomført anlegggjør ikke vedlikeholdsarbeidet overflødig, menreduserer omfang og kostnader.

Universell utforming har vært sentral ved utfor-mingen av de offentlige arealene og må følgesopp i vedlikeholdet. Løst belegg, skilt og annetutstyr som ikke er på plass reduserer framkom-meligheten og orienteringsevnen for bådebevegelseshemmede, blinde og svaksynte.

Alle de offentlige arealene i planområdet skal iutgangspunktet vedlikeholdes av Kristiansandkommune.

07.

KILDER

HUSBANKEN ‘Universell utforming-eksempelsamling’, versjon 2, 07.11.05

STATENS BYGNISKTEKNISKE ETAT – HUSBANKEN ‘Bygg for alle - Temaveiledning Universell utforming av byggverk og uteområder’, 2004

MARIANNE BJERKE, HALLVARD RAMFJORD‘Gode råd er grønne’, 2005

NORGES BLINDEFORBUND, UKJENT UTGIVELSESÅR‘Teksten – slik vil vi ha den’

NORGES BLINDEFORBUND, UKJENT UTGIVELSESÅR‘Tilgjengelighetsguide med sjekkliste’

NORGES HANDIKAPFORBUND 2004‘Tilgjengelige bygg og uteområder’

Vestre Strandgate 42 I 4612 Kristiansand I tlf 38 10 70 40 I fax 38 10 70 41 I [email protected]

DESIGN: INNOVENTI 07

Documents

DESIGNHÅNDBOK TANGEN - dibk.noDESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 02 I byutviklingsstyret den 01.06.06 ble første runde av utomhusplan for Tangen godkjent. Byutviklingsstyrets vedtak